REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ KYLLES - PLAN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE, Byplansjefen Mappenr.: Utvalg for byutvikling sak 3/10 vedlegg 5 5 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ KYLLES - PLAN REGULERINGSBESTEMMELSER 1 BYGGEOMRÅDE INDUSTRI Innenfor arealet med reguleringsformål industri og lager skal det tillates industrivirksomhet som naturlig tilknytning eller kan kombineres med massetakvirksomhet. Dette gjelder framtidige betongblandeverk og asfaltverk. Innenfor dette området inngår eksisterende administrasjonsbygg, lager og servicebygg. Etter behov skal det være mulig å utvide denne bygningsmassen, men bygningene skal plasseres mest mulig konsentrert og skjermet. Alle nybygg og konstruksjoner er søknadspliktige i forhold til PBL bestemmelser. 2 LANDBRUKSOMRÅDE I landbruksområder er inngrep eller bygninger som ikke har tilknyting til jordbruk ikke tillatt. Bygninger skal byggemeldes, plasseres og utføres i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder. Innenfor området kan det tillates kortvarige mellomlagringer av masse i forbindelse med tilbakeføring av planområdet. 3 SPESIALOMRÅDE PRIVAT VEI Avkjørsel fra fylkesvei 316 må være utbygd i samsvar med reguleringsplan og godkjent av Statens vegvesen ved Stavanger Trafikkstasjon. 4 SPESIALOMRÅDE MASSEUTTAK 4.1 Generelt Innenfor området med reguleringsformål masseuttak skal det foregå uttak, knusing, sikling og transport av stein. Massetaket skal drives på en bergmessig forsvarlig måte. Dette innebærer tradisjonell palldrift, med svakt hellende bruddsåler og bruddfronter som avsluttes med terrasser. Uttaket av steinen skal skje gjennom fire hovedetapper. Med forbehold om endringer i uttaksrater, vil etappene bli avsluttet etter ca. 4,5 (etappe l), 13,5, 30 og 40 år. side 1 av 6

2 Etappe l: Steinuttaket skjer i stor grad innenfor dagens bruddområde, men bruddet utvides noe inn i utvidelsesområdet. Deler av støyvollen langs fylkesveien etableres, og det beplantes på gjenstående vegg mot sørøst. I løpet av etappen flyttes grovknuser inn i utvidelsesområdet. Etappe 2: Driften av bruddet fortsetter mot nord og nordøst inn i utvidelsesområdet. Støyvollen blir ferdigstilt. Etappe 3: Finknuseren og sikteren flyttes nord og ned i bruddet på et tidlig stadium av etappen. Fjelltoppen øst i eksisterende driftsområde er tatt ned, men veggen mot naboene i øst står igjen. Veggen mot nordøst er ikke rørt. Dagens bruddområde blir tatt helt ned til kote + 36, og gjenfylles så til kote 66 for klargjøring for videre bruk. Etappe 4: Utvidelsesområdet blir tatt ned til kote Veggene mot nordøst tas ned til kote 83,5, og settes igjen som en permanent skjerm mot bebyggelsen her. Området gjenfylles i høyde med dagens bruddområde, og gjøres klar for videre bruk. Bruddkantene skal avsluttast med palletrinn. Massetaket skal tas ned til kote 36, men skal så oppfylles med masse til kote 66. Bruddet skal til en hver tid ikke ha brattere veggvinkel enn 51 grader. Fallhøyder skal normalt ikke være høyere enn 15 meter og avsatser ikke mindre enn 7 meter brede. Bruddet skal ferdigstilles fra en kant. Revegetering skal skje fortløpende etter hvert som bruddkantene ferdigstilles. Skjerming av bruddet mot omgivelsene skal være best mulig. Det skal være mulighet til å bygge interne veier innenfor massetaket. Dersom anlegget blir nedlagt eller en virksomhet stanser, skal eieren eller bruker varsle kommunen, og gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensninger. Dersom virksomheten ønskes oppstart på nytt skal det gis melding til kommunen i god tid før start er planlagt. 4.2 Massedeponi Innenfor det regulerte området kan det også foretas deponering av løsmasser. Deponering skal skje etappevis, slik at maksimalt 20 da er åpent til enhver tid. Fylling kan skje opp til angitte kotehøyder i illustrasjonsplan. Deponiet skal være for rene, naturlige masser som jord, stein, sand, grus og leire fra byggeaktivitet som utsprenging av veier og tomter, utgraving, terrengforming m.m.. Ingen andre enn tiltakshaver kan deponere masser i planområdet. De aktive deponiområdene skal være utilgjengelige for uvedkommende. side 2 av 6

3 Kjøring til og fra deponiområdet kan kun skje via godkjent kryss med fylkesveien på Velde pukks masseuttaksområde. All masse til deponiet skal kjøres gjennom pukkverket for veiing og visuell kontroll. Området skal til enhver tid være forsvarlig sikret med gjerde e.l. 4.3 Driftsplan Driften skal følge en driftsplan godkjent av Bergvesenet. Driftsplanen skal til en hver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Bergvesenet skal, med bakgrunn i driftsplanen, føre tilsyn med fyllingen. 4.4 Driftstid Sprenging og boring kan foregå dagene mandag til fredag i tidsrommet Sprenging til andre tider kan foretas i spesielle tilfeller når sikkerhetshensyn gjør dette nødvendig. Øvrig produksjon (unntatt knusing), intern transport og uttransport med lastebil m.v. kan foregå dagene mandag fredag i tidsrommet På lørdager tillates kun intern transport og transport ut med pukk og singel i tidsrommet Drift tillates ikke på søn- og helligdager. Reparasjoner og snøbrøyting m.v. kan likevel utføres utenfor ovennevnte arbeidstid, dersom det er til vesentlig ulempe å vente til normal arbeidstid. Ved veibrudd eller lignende helt ekstraordinære forhold med akutt behov for steinmaterialer, tillates opplasting og uttransport av produkter utenfor ovennevnte arbeidstid. 4.5 Støy Ved utarbeidelse av driftsplan skal det legges spesiell vekt på å forebygge og skjerme omgivelsene mot støy. Det skal legges opp til å beholde naturlige skjermvegger i bruddet lengst mulig grad. Der det ikke finnes naturlige skjermvegger, skal det etableres kunstige støyskjermer mot utsatt bebyggelse. Grovknuser og finknuser skal så tidlig som mulig plasseres lavt i bruddet og med skjermet plassering i forhold til bebyggelse. Sprenging skal skje i henhold til gjeldene lover, regler og bedriftens sprengningshåndbok. Rystelser ved sprengning skal ikke overskride anbefalte grenseverdier. Virksomhetens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overskride følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig/fritidsbolig, eller annen bolig/fritidsbolig som er mer støyutsatt: side 3 av 6

4 Område Dag kl Kveld kl , søn-/helligdager kl Natt kl , søn-/helligdager kl Boligområder Dersom støyen omfatter tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdien for ekvivalentnivået reduseres med 5 db. Høyeste lydnivå skal ikke overskride grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 db. Sprenging er unntatt fra disse begrensningene. Dersom støynivået overskrider grensen, må tiltak som støydemping eller begrensing av arbeidstiden gjennomføres. Bedriften skal gjennom et fast, årlig måleprogram dokumentere at disse kravene overholdes, kfr Støv For å redusere støvutslipp fra knusing, sikting, transportbånd og lasteanlegg, skal det benyttes automatisk vannpåsprøyting. Nedfallsstøv fra virksomheten skal ikke på noe tidspunkt overstige 5 g/m² pr. 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Døgngrenseverdien for svevestøv fra grustaket målt ved nærmeste/mest utsatte bolig er 50 μg/m³ steinstøv med partikkeldiameter < 10 μm (PM 10 ), og må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. Årsgrenseverdien for steinstøv med partikkeldiameter < 10 μm (PM 10 ) er 40 μg/m³. Bedriften skal gjennom et fast, årlig måleprogram dokumentere at disse kravene overholdes, kfr Tiltak mot vannforurensning og endring av grunnvannsstand Det skal anlegges sedimenteringsbasseng(er) for å hindre at løsmasser føres videre ut i Ims-Lutsi-vassdraget. Alt sigevann og overflatevann som fører med seg støv og løsmasser fra deponi og masseuttak skal fanges opp og føres via bassengene. Dreneringssystem og sedimenteringsanlegg må planlegges og utføres av kvalifisert firma, og planene skal godkjennes av kommunalteknisk sjef før anleggene bygges. Det tillates ikke økt forurensningstilførsel til vassdraget. Dersom planlagt rensetiltak ikke er tilfredstillende kan det påregnes ytterlige krav til rensing. side 4 av 6

5 For å kunne dokumentere evt. effekter på grunnvannstanden skal det foretas en systematisk kartlegging av samtlige brønner rundt planområdet. Type brønn og dybden til grunnvannspeilet (hvis mulig) registreres. I tillegg vil det bli vurdert å etablere brønner/ borehull for overvåkning av grunnvannstanden i fjell. Brønnene i fjell skal da bli etablert med bunnivå som fremtidig masseuttak (kote 36). Brønnene skal etableres i god tid før det planlagte nye masseuttaket påbegynnes, slik at målingene av grunnvannstanden også omfatter årstidsvariasjonene. Sanitæravløpsvann skal behandles i samsvar med de krav som kommunen eller fylkesmannen setter. Kommunen har rett til å kreve inn avgifter og stille krav til beskyttelse av ledningsnett, renseanlegg m.m. 4.8 Miljøoppfølgingsprogram Bedriften skal la utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som gjelder utslipp til luft og vann, støy og rystelser. Målingene skal gjennomføres av uavhengig, faglig institusjon etter standard metoder. Programmet skal bygge på reguleringsbestemmelsene og krav i sluttdokument etter KU-behandling. Helsesjefen skal godkjenne måleprogram, utførende institusjon og eventuell bedriftsintern oppfølging og dokumentasjon. Ved endringer i driftssituasjonen skal det vurderes om det er behov for nye måleprogram. Årsrapport skal sendes helsesjefen innen 1. mars hvert år. 4.9 Avslutning Deponiet skal gå tilbake til landbruk etter hvert som etapper avsluttes. Avslutning skal skje til kotehøyder for ferdig terreng slik det fremgår av illustrasjonsplan, og deretter tilsåes. Minste helning på ferdig planert areal skal være 1: 100. Deponiet skal avsluttes mot ytterkantene med jevn overgang til eksisterende terreng. Ferdig terreng skal aldri være brattere enn 1: 3. Avslutning skal skje i henhold til en avslutningsplan, som skal vise arealbruk ved avslutning og landskapselementer som steingarder og vegetasjon. Planen skal godkjennes av byplansjefen. Spesialområde masseuttak går over til landbruksområde etter endt oppfylling. 5 SPESIALOMRÅDE FRISIKTSONE I frisiktsoner skal terrenghøyden være lavere eller jevnt med tilstøtende veiers nivå. Frisikten må ikke hindres over 0,5m over veiens nivå. 6 SPESIALOMRÅDE PARKBELTE I INDUSTRISTRØK side 5 av 6

6 Langs fylkesveien og ellers som angitt i planen, skal det anlegges et parkbelte som skjerm mot innsyn. Parkbeltet skal ha bredde som vist på planen, og beplantes tett med naturlig trevegetasjon for å gi en tettest mulig skjerm. 7 REKKEFØLGE Før drift igangsettes må det foreligge driftsplaner godkjent av Bergvesenet. Videre må det foreligge plan for sedimenteringsbasseng og grunnvannsbrønner godkjent av kommunalteknisk sjef, samt miljøoppfølgingsprogram godkjent av helsesjefen. Støy- og støvreduserende tiltak må være på plass før driftsstart. Byplansjefen i Sandnes, side 6 av 6