EIGERSUND KOMMUNE. Kultur- og oppvekstutvalget MØTEINNKALLING. Saksllste: Utvalg: Kultur- og oppvekstutvalget. Møtested: Formannskapssalen

Transkript

1 Utvalg: Kultur- og oppvekstutvalget Dato: Tidspunkt: I 19:3 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget EIGERSUND KOMMUNE Målfrid Espeland 4-a Utvalgsleder L& Espeia Utvalgsekretær Thor Kristian K!epp Egersund, 9. februar 211 1/1 i Eigersund kommunes tiltaksplan mot mobbing 2/1 1 4/1 i Utleiepriser for kommunale bygg og anlegg 5/1 i Retningslinjer for kommunale tilskudd 6/1 i 21 i - 7/1 1 Detaljbudsjett_21 1-8/1 i Referatsa+er til kultur- og oppvekstutvalgets møte /1 1 Spørsmål/orienteringer i kultur- og oppvekstutvalgets møte budsjett Skole_og_oppvekst 3/i i kulturavdelingen Godkjenning av protokoll fra kultur- og oppvekstutvalgets møte kirkelige tellesråd Ny tjenesteytingsavtale mellom Eigersund kommune og Eigersund Avgjøres av kommunestyret: Avgjøres av utvalget: Sak nr. Sakstittel L Saksllste: 4

2 eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til av saken(e). motesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge varsel. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av Møtet er åpent fqr publikum g holdes i:formannskapssalen der det er installert teleslynge. en sak må beregne å være tilstede fr møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten - Ingen - Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale: kommunens sentralbord Eventuelle for-tall meldes til tif I , Målfrid Espeland eller til I

3 Felles brukerutvalg i Kommunestyret i Kultur- og oppvekstutvalget Saksnummer Utvalglkomite Møtedato 11/3828 Journalpostløpenr.: 7/3513 Stilling: Telefon: E-post; Arkivsaksnr.: Saksbehandler: jon.geir.bauge@eigersund.kommune.no_ Leder PPT Enhet; Eventuell tidligere politisk behandling: 3. Eigersund kommune slutter seg til samarbeidet, Manifest mot mobbing. mobbing. 2. Eigersund kommune vil spesielt ha fokus på mobbing via ny teknologi, digital oppfordrer skolene til fortsatt å arbeide systematisk og målrettet mot mobbing i skolen etter de retningslinjer planen gir. 1. Eigersund kommune gir sin tilslutning til foreslåtte tiltaksplan mot mobbing, og Kultur- og oppvekstutvalget innstiller til kommunestyret: Rådmannens forslag til vedtak : endelig avgjort av Kommunestyret i Eigersund. Saken behandles først i Kultur og oppvekstutvalget, deretter i i Felles brukerutvalg for å bli Saksgang: egne trivselsundersokelser som danner grunnlag for det forebyggende arbeid mot mobbing. systematisk med trivselsfremmede tiltak etter egen plan vedtatt på skolen. Skolene har også Alle skoler i Eigersund kommune har en egen tiltaksplan mot mobbing og arbeider kommunen. seg til dette, og dermed forplikte seg til at arbeid mot mobbing blir et prioritert område i 27. januar 211 ble manifest mot mobbing fornyet, og alle kommuner ble invitert til å slutte og foreldreutvalget for grunnskolen. Manifestet mot mobbing er og viet oppmerksomhet på Manifest mot mobbing, et initiativ som ble støttet av statsministeren, lærerorganisasjonene Kampen mot mobbing er fortsatt et satsingsområde i skolen, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Sist mobbing ble satt på dagsorden var i forbindelse med lanseringen av kommunalt nivå og er undertegnet av representanter for den enkelte skole i Eigersund kommune. Manifest mot mobbing ble videreført av regjeringen Stoltenberg høsten 26. Sammendrag: Eigersund kommunes tiltakspian mot mobbing Dato: Arkiv: ;FA-B32 Avdeling: Levekårsavdelingen Pedagogisk-psykologisk tjeneste Jon Geir Bauge Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak 3

4 Eigersund kommunes tiltaksplan mot mobbing har vært til politisk behandling flere ganger, første gang Nåværende plan ble vedtatt i sak 23/8 den Andre opplysninger I fakta i saken: Alle skoler i Eigersund kommune har nå egne tiltaksplaner mot mobbing, slik sett har den kommunens overordnede plan virket etter sin hensikt. Skolenes planer fokuserer hovedsakelig på tre områder: trivselstiltak (forebygging), avdekking og oppfølging av mobbeofre og mobber. Skolene fokuserer og på det ansvar de voksne i skolen har for å bekjempe mobbing. Mange skoler har nå tatt mobbing med ny teknologi med i sine planer Saken ble sendt ut til skolene tidlig i desember med tanke på innspill fra skolene, SU og andre av skolens organer, herunder URT. Frist for å komme med forslag til forbedringer, endringer og evt. andre prioritering er ble satt til 1. februar 211. Det er ikke fra noe hold kommet inn forslag om endringer i gjeldende plan, bortsett fra ett ønske om sterkere fokus på mobbing via internett og mobiltelefon og til å ha med ett punkt om 9a i opplæringsloven. Dette er imøtekommet. Fra leder av KFU i Eigersund kommune og FAU leder ved Grøne Bråden skole, Anders Gjerdseth, er det kommet en detaljert kommentar til planen. Denne omhandler både konkretiseringsgrad, forebyggingsaspektet og foresattes rolle i arbeidet. Uttalelsen lagges ved i sin helhet. Saksbehandlers vurderinger: Eigersund kommunes tiltaksplan mot mobbing har vært et tjenlig redskap i skolenes arbeid med egne planer og tiltak mot mobbing. Manifest mot mobbing har på nytt fokusert på dette problemet. I Kvalitetsutvalgets innstilling og den påfølgende stortingsmelding er kampen mot mobbing fortsatt et satsingsområde både nasjonalt og lokalt. Viktigheten av dette arbeidet gjenspeiles i at Opplæringsloven har fått ett eget kapittel om elevenes arbeidsmiljø 9a). Denne gir elevene en individuell rett til et trygt og godt arbeidsmiljø hvor fravær av mobbing er en sentral faktor. ( Eigersund kommunes tiltakspian mot mobbing inneholder alle de viktige elementer i kampen mot mobbing, og ansvarliggjør alle voksne i skolemiljøet for at mobbing ikke skal finne sted. Skoler som har lykkes i arbeidet med mobbing kjennetegnes på den ene side av varme og engasjement fra de voksnes side, og av faste grenser mot uakseptabel atferd på den andre. Forholdet mellom voksne og barn preges av en autorativ modell, der lærerne framstår som autoriteter og tydelige ledere for barna som tar ansvar for elevenes totalsituasjon, både innlæring og sosiale relasjoner. Planen er en rammeplan, og angir ett minimum av de tiltak og rutiner som skal være på plass i skolen. Den enkelte skole skal med utgangspunkt i dette således utarbeide egne planer for både forebygging og håndtering av mobbing på skolen. Det er disse planene som lokalt skal tydeliggjøre og konkretisere den enkelte skoles arbeid mot mobbing. Disse lokale planene vil også inneholde det ansvar og de roller, skolens personale, foresatte og de formelle organer har i dette arbeidet. Eigersund kommunes tiltaksplan mot mobbing forelås etter dette å se slik ut: 2

5 MÅLSETTINGER: Skolene i Eigersund skal være frie for all mobbing. VISJON: NÅR MOBBING HAR SKJEDD: og mobbing. 6. Kontaktlærer skal i foreldre/elev konferanser ta opp spørsmål om trivsel, trygghet klassemøter. plan for klassen iiljøutvikling på alle klassetrinn. Saken tas jevnlig opp på 5. Tema mobbing / Hvordan skal vi være mot hverandre inngår som fast emne på bevisst og melder fra når og om mobbing finner sted. En må alltid ha i bakhodet at det sannsynligvis er noen som blir mobbet. 4. I kampen mot mobbing er det viktig at alle voksne i skolesamfunnet er sitt ansvar aksepteres ikke. 3. Skolens personale viser en klar holdning. Tendenser til mobbing/plaging Ansvar: Rektor, kontaktlærerne klassemiljeutvikling. Den enkelte skole utarbeider en systematisk tiltakspian for positiv ART o.a. med vekt på utvikling av barns og unges sosiale kompetanse. Aktivt verdivalg, årsplaner for klassemiljøarbeid. Systematiske elevsamtaler, systematisk bruk av loggbok, trivselsundersøkelse en Eksempler på dette er: gang pr. år, elev foreldrekonferanser, klassemøter. Programmer som: Jo mer vi er sammen, Steg for steg, Det er mitt valg, Lev vel, 2. Skolen arbeider med positiv klassemiljoutvikiing. Ansvar: SU, FAU, elevrådet, lærerne, rektor Den enkelte skole utarbeider årshjul for trivselsfremmende tiltak. forebyggende arbeid mot mobbing. et aktivt elevråds- og samarbeidsutvalg. Det må legges vekt på et tett samarbeid 1. Skolen skal arbeide for et positivt skolemiljø preget av trygghet og trivsel gjennom FOREBYGGENDE ARBEID: med FAUISU, URT og ulike virksomheter (Jag og foreninger) i nærmiljøet om Dokumentasjon, og best mulig samarbeid med foresatte. 2. Skolen skal ha rutiner som avdekke om mobbing foregår. 3. Skolen skal følge opp både mobber og mobbeoffer. Skolens rutiner skal sikre god 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. MOBBING EIGERSUND KOMMUNES TILTAKSPLAN MOT 3 5

6 legges fram for FAU!SU. dette er aktuelt. personale og foresatte. Opplæringslovens 9a (elevenes arbeidsmiljølov). Disse skal være kjent for både 9. Skolene skal ha klare prosedyrer og rutiner for å håndtere saker som faller inn under og internett etc. Temaet tas årlig opp på foreldremøter, klassemøte og ellers hvor 8. Skolene må være spesielt oppmerksom på mobbing via ny teknologi, mobiltelefon Uttalelse - tiltaksplan mot mobbing Dok.nr Tittel på vedlegg Dokumenter - vedlagt saken: A ikke ha en plan. Alternative løsninger: Sum år Investeringsmessige forhold Inneværende Neste år År3 Sum år Driftsmessige forhold Inneværende Neste år År 3 Ingen økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt her. Universell utforming: skal presenteres på kommunens/skolenes hjemmesider. 1. Alle planer som handler om skolens arbeidsmiljo skal være lett tilgjengelig for alle, og FAU/SU og elevrådet årlig. Resultatene fra skolens årlige trivselsundersøkelse 7. Skolen skal ha en plan for håndtering av mobbesaker. Denne skal behandles i

7 Astrid Kongshavn; John Arild Heigheim; John Skaara; mobbing Car Inge Vasshus; Høring - Eigersund kommunes thtaksplan mot Randi L. Birkeland; Bente Halvorsen; 5 I KFU v/arne Havsø Uttalelse - tiltakspian mot mobbing 5 7 Parter i saken: medlemmer Gjerdseth 12 U Jon Geir Bauge 17 X Jon Geir Bauge Tiltakspian mot mobbing - 16 X Jon Geir Bauge Rullering av mobbeplan - 19 I skole v! Anders Uttalelse - thtaksplan FAU Grøne Bråden Lagård ungdomsskole Grøne Bråden skole 8 X Jon Geir Bauge Høring oppvekstplan og tiltaksplan mot mobbing 9 X Jon Geir Bauge Høringsuttalelse 7 X Jon Geir Bauge Ang. høringsuttalelse Rundevoll skole, samarbeidsutvalget, referat fra mot mobbing Samarbeidsutvalgets Referat fra samarbeidsmøte Eigerøy skole Oddvar Sten Stapnes; Oddvar Stangeland møte Nr Dok.dato AvsenderlMottaker Tittel Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter

8 Horingsuttalelse til rullering av Tiltakspian mot Mobbing i skolene i Eigersund kommune På vegne av KFU i Eigersund kommune, og i kraft av rollen som FAU- leder ved Grøne Bråden Skole, vil jeg komme med en kort uttalelse i forhold til rullering av nevnte tiltakspian mot mobbing. For det første ønsker vi å rette en sterk kritikk til tidsrammen en har gitt til rådighet. Vi mottok dette dokumentet for mindre enn to uker siden, og det er strengt tatt umulig å fà en høringsuttalelse som favner om alle FAU- styrene på den enkelte skole på så kort varsel- og det er liten tid til å komme med bredt forankrede og konstruktive innspill. Når det er sagt så oppleves ikke tiltakspianen spesielt god eller tydelig. Vi ser at den er rettet mest mot tiltakssiden etter mobbing er oppdaget eller forekommer, hvilket ikke rettferdiggjør bruken av begrep som forebyggende arbeid som fremkommer i planen. Forebygging handler om holdningsarbeid på et tidligere tidspunkt- et holdningsarbeid som er fraværende i planen. Og når det først skrives noe om forebyggende tiltak, er det tydelig opp til hver enkelt skole hvilke tiltak dette innebærer. Planen fremstår som veldig generell. Kanskje er det med vitende vilje, kanskje er det også riktig. Vi vil likevel hevde at en bredere debatt om hvorvidt dette er riktig hadde gjort godt for planarbeidet. Slik planen nå fremstår, er den veldig generell, og åpner for at hver enkelt skole i stor grad kan styre sine tiltak slik en fmner det formålstjenelig. Svakheten med dette er selvsagt at det kan bli veldig store forskjeller i arbeidet mot mobbing fra skole til skole. Det blir på denne måten også vanskeligere å sette inn sanksjoner mot skoler som ikke følger opp tiltakspianen i tilstrekkelig grad. Hvordan henger også planen sammen med kommunens visjon for arbeidet med barn og unge i det daglige- og i hvilken grad eller på hvilken måte har hver enkelt med seg denne vissheten om målstyring i det daglige arbeidet? Vi savner en tydeligere profil på hvilken rolle FAU, SU og KFU skal ha i dette arbeidet. Lokale lag og foreninger er inkludert, men på hvilken måte skal disse spille en rolle? Det er ingen tvil om at de vil kunne spille en nøkkeirolle, men også her er det lite føringer på hva kommunen ønsker og tenker er viktig. Til sist, men ikke minst så savner vi en tydeliggjøring av foreldrenes rolle i arbeidet mot mobbing. Det er sikker kunnskap at foreldrenes rolle er essensiell, og selve grunnfjellet i arbeidet mot mobbing. Holdningene, erfaringene og seivbildet hvert enkelt barn har med seg i møtet med andre, formes i hjemmet og hos foreldrene. Det spiller liten rolle hva lærere, skole eller kommunen gjør i forhold til mobbing, om ikke foreldrenes rolle følges opp i tilstrekkelig grad. Det er derfor veldig synd dette ikke er synliggjort i planen, og at det fremmes noen mål eller tiltak for hvordan man vil fremme foreldrerollen i arbeidet mot mobbing. Kort oppsummert ønsker KFU å jobbe videre med tiltakspianen mot mobbing, og komme med innspill til tiltak for arbeidet videre. Vi har derimot ikke hatt tid nok til å debattere dette internt i tilstrekkelig grad- verken på den enkelte skole, eller samlet sett- innenfor fristene vi

9 FAU- leder, Grøne Bråden Skole. politisk vilje til å jobbe med dette temaet i fortsettelsen, da det er et stort problem, og som skaper en utrygg sko ledag for veldig mange. Anders Gjerdseth På vegne av KFU fikk. Derfor bærer også dette innspillet preg av nettopp dette. En håper likevel at det er

10

11 Saksgang: I Saksnummer Saksframlegg politisk sak Dato: Avdeling: Sentraladministrasjonen Arkiv: :FE-33, FA-C84 Enhet: Sentralstaben Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Jan Petter Leidland 7/332 Stilling: Førstekonsulent Joumalpostløpenr.: Telefon: /2414 E-ost: jan.etter.leidlandeiqersund.kommune.no Eigersund kommune Eigersund kirkelige fellesråd Kommunestyret ( Kultur- og oppyekstutvalaet Utvalglkomite Møtedato Underveis i dette arbeidet har partene forsøkt å utforme avtalen slik at flest mulig av de aktuelle tjenestene kan utføres med på en fleksibel måte. Og der en kan benytte de avtaletekst. økonomiseksjon og personalseksjonen har deltatt i dette arbeidet underveis. Forslaget til ny avtale er behandlet av Eigersund kirkelige fellesråd den 2. januar d.å. del elementer i avtalen som det er behov for å justere i forhold til dagens praksis. I tillegg har tilgjengelige ressursene på best mulig vis. Ny tjenesteytingsavtale mellom Eigersund kommune og det blitt foretatt en grundigere gjennomgang av det tjenestespekteret som avtalen dekker. Eigersund kirkelige fellesråd ba i fjor om at tjenesteytingsavtalen mellom Eigersund Sammendrag: kommune og fellesrådet ble fornyet. Avtalen er snart 1 år gammel og etter hvert er det en Kirkekontoret og administrasjonen har hatt et nært samarbeidet under arbeidet med ny som avgjør saken. fellesråd godkjennes. Rådmannen innstiller til Kultur- og oppvekstutvalget. Utvalget innstiller til Kommunestyret Andre opplysninger I fakta i saken: Rådmannens forslag til vedtak : første tjenesteytingsavtalen mellom Eigersund Kirkelige Fellesråd og Eigersund kommune ikke tidligere politisk behandlet. 1. Forslaget til ny tjenesteytingsavtale mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige Foreliggende forslag tilavtale mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige fellesråd er Eventuell tidligere politisk behandling: at kommunene fikk et betydelig ansvar for kirkens driftsutgifter. Deler av dette ansvaret Ny Kirkelov trådte i kraft den Som en konsekvens av den nye loven ble den underskrevet den 26. november Denne avtalen ble utarbeidet etter et omfattende utredningsarbeid mellom kirke og kommune. Av bestemmelsene i den nye loven fremgikk det ivaretas gjennom at kommunen yter kirken ulike tjenester. 11

12 Etter litt tid ble det klart at enkelte elementer i denne første tjenesteytingsavtalen ikke helt reflekterte hvordan enkelte av avtalens punkter fungerte i praksis. På denne bakgrunnen ba fellesrådet om at en ny avtale ble utarbeidet. Den gjeldende avtalen mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige fellesråd er fra Ifjor ba Eigersund kirkelige fellesråd om at tjenesteytingsavtalen ble revidert. Blant annet fordi en del av bestemmelsene nå var lite aktuelle mens enkelt andre bestemmelser ikke var i samsvar med nåværende praksis. Gjennom høsten 21 har kirkekontoret og administrasjonen hatt et nært samarbeid i denne revideringsprosessen. Avtaleforslaget er underveis grundig gjennomgått med både personseksjonen og økonomiseksjonen. I tillegg er avtaleteksten fornyet rent språklig på noen punkter. Underveis i dette arbeidet har partene forsøkt å utforme avtalen slik at flest mulig av de aktuelle tjenestene kan utføres med på en fleksibel måte. Og der en kan benytte de tilgjengelige ressursene på best mulig vis. Eigersund kirkelige fellesråd behandlet forslaget til ny tjenesteytingsavtale i sitt møte den 2. januar 211. Fellesrådet fattet følgende vedtak: Forslaget til ny tjenesteytingsavtale mellom Eigersund kirkelige fellesråd og Eigersund kommune godkjennes. Vedtaket var enstemmig. Kort om Eigersund kirkelige fellesråd Eigersund kirkelige fellesråd består av 8 medlemmer. Hver av menighetene er representert med to medlemmer i fellesrådet. I tillegg sitter sogneprosten i fellesrådet sammen med en representant fra Eigersund kommunestyre. Om kirkelige fellesråd generelt I forbindelse med forslag til ny avtale mellom Eigersund kirkelige fellesråd og Eigersund kommune kan det være nyttig å ta med noen punkter om hva som er de sentrale oppgavene for fellesrådene. Medlemmene er valgt gjennom menighetsrådene. I tillegg velges det en representant fra kommunestyret til fellesrådet. Vedkommende må være medlem av Den Norske Kirke. Representanten blir valgt for samme perioden som kommunestyret, dvs, at representanten vil kunne bli skifta ut midt i fellesrådsperioden. De viktigste oppgavene til fellesrådene fremgår i Kirkelovens 14. Her det fastslått at menighetene gjennom fellesrådet skal samarbeide om visse oppgaver innenfor kommunen. Dette gjelder: Administrative og økonomiske oppgaver, for eksempel koordineringen av budsjettarbeidet på vegne av menighetsrådene. Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, I dette ligger det blant annet å koordinere planene menighetsrådene har for sin virksomhet, og å vurdere dette i forhold til tilgjengelige ressurser. Arbeidsgiveransvar (tilsettinger, ledelse, arbeidsmiljø, stillingsomtaler og lignende) Fremme samarbeidet mellom menighetene og ivareta ansvaret menighetene har overfor kommunen. Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt på enn best mulig måte. Fellesrådet har på mange områder fått fullmakt til å fatte 2 12

13 selvstendige vedtak på vegner av menighetene. Det vil utfordre menighetene til samarbeid og kompromissløsinger. Fellesrådet vil videre være viktig som talerør for den felles strategien i menighetene og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. Videre heter det i Kirkeloven at Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne soknene, utarbeide mål og planer for en kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknets interesser i forhold til kommunen. Ifølge Kirkelovens 14 skal fellesrådene ha ansvar for: Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder. Fremskaffing og drift av menighets- og prestekontor. Fremskaffing av lokale, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, også tilrettelegging for funksjonshemma Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å o o o o o opprette/nedlegge stillinger ansette/si opp arbeidstakere ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) ledelse og arbeidsmiljø utøve styringsrett over felles ressurser. Forvaltninga av den felles økonomien o o o o o o midler fra kommunen midler/tilskudd fra staten tilskudd fra bispedømerådet midler som menighetene overlater til fellesrådet inntekter og formue knytta til fond gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger og så videre. Om kommunenes økonomiske ansvar 15 i Kirkeloven omhandler kommunenes økonomiske ansvar. Av lovteksten fremgår det at kommunene er pålagt å utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirkegårder, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, 3

14 f) utgifter tn kontorhold for prester. Saksbehandlers vurderinger: Nedenfor følger noen kommentarer i forhold til en del av de endringene som er gjort i forhold til ny avtale. Disse merknadene er i stor grad bygd på de kommentarene som fulgte saken under behandlingen i Eigersund kirkelige fellesråd 2. januar d.å. Kommentarene er nummerert direkte opp mot enkeltpunktene i foreliggende forslag til ny avtale. Kontaktmøter mellom kirke og kommune: I forslaget til ny avtale er ordningen med faste kontaktmøter mellom kommune og fellesrådet skilt ut i et eget avsnitt i innledningen av avtalen. Så langt har det vært litt varierende hvem som møtte fra kommunens side i disse årlige treffpunktene. Og også i hvilken grad den politiske ledelsen er representert i møtene. Avtaleområdet er såpass særpreget at en har funnet det hensiktsmessig å formalisere møtestrukturen på en slik måte at både den administrative og den politiske siden ivaretas spesielt. I tillegg kommer så den løpende driftsmessige kontakten der kirkevergen forholder seg til rådmannen og hans stab/driftledere. Avtalens tjenesteytingsdel: Pkt. 1: Regnskap Da den forrige avtalen ble signert, ble regnskapet ført av et eksternt regnskapsbyrå. Nå er det Eigersund kommune som fører regnskapet og utbetaler lønn på vegne av fellesrådet. Utgiftene med dette dekkes innenfor avtalen. Hva revisjon angår er ikke denne tjenesten inkludert i foreliggende avtale. Eigersund kirkelig fellesråd bestemmer selv hvem som skal revidere samt dekker utgiftene forbundet med denne tjenesten. Pkt. 2: Råd og veiledning hos personalseksjonen Det vil alltid være mange ulike utfordringer innen personalhåndtering. Kirkekontoret er en liten organisasjon og det er enighet om at en får anledning til å søke råd og veiledning hos kommunens personalseksjon. Juridisk bistand er holdt utenfor foreliggende avtaleforslag da denne tjenesten vil bli ivaretatt gjennom kirkens arbeidsgiverorganisasjon. Tilleggsmerknad: Fellesrådet har en egen avtale med Jærens bedriftshelsetjeneste. HMS og AKAN er derfor ikke innbefattet i forslaget til ny avtale. Pkt. 3: Kursvirksomhet Avtalepartene er enige om å etablere en gjensidig rett til å delta på partenes respektive kurs. Kostnadene dekkes av den respektive arbeidsgiver. Det etableres også en ordning med utveksling av informasjon angående relevante kurs. Tilleggsmerknad: Når det gjelder interne stillingsutlysninger har en funnet det mest hensiktsmessig å utelate disse fra avtale forslaget til ny avtale. Det er tatt utgangspunkt i at kommune og kirke er to uavhengige virksomheter. Pkt. 5: Administrasjonllokaler I likhet med forrige tjenesteavtale stiller Eigersund kommune lokaler for kirkekontoret til disposisjon. Driftsutgiftene med renhold og strøm dekkes av kommunen. Dersom kommunen ikke kan benytte egne lokaler til formålet vil kommunen dekke leieutgiftene til alternative lokaler. Tidligere bestemmelser om møterom og hustrykkeri er nå tatt ut. Pkt. 6: Driftsutgifter Tidligere punkt om felles innkjøpsavtale innen strøm; EDB-utstyr, kontorrekvisita og forsikringsordninger utgår i den nye avalen da kirken er med i egne innkjøpsordninger som gir rabatterte priser på de aktuelle områdene. 14

15 Pkt. 7: Anleggsarbeid Avtaleteksten er noe forsterket her i og med at kirken nå kan benytte seg av Eigersund kommunes fagkunnskap innenfor dette området. Det vil bare ved sjeldne anledninger være behov for denne type kunnskap men kirken opplever at det vil være en viktig hjelp når det måtte oppstå. Utgangspunktet er forpliktelsene etter Kirkelovens 15. Pkt. 8: Tilsyn av fellesrådet bygg Utgangspunktet for justeringen i foreslått avtale er gjennomgående det samme som for punktet ovenfor. Når det gjelder bygninger forventes det at kirken vil benytte denne ressursen oftere. Pkt. 9: Utemiljø Her gjelder samme prinsipp som for de to foregående punktene. Pkt. 1: Driftstilskudd og prioritering Eigersund kirkelige fellesråd prioriterer innenfor den tildelte rammen. Eventuelle større vedlikeholdsoppdrag og nyanlegg vil alltid måtte løses i forbindelse med årsbudsjett og økonomiplan. Pkt. 11: Kirkegårdsdrift og vedlikehold av uteareal rundt kirkene. Ny avtaletekst inneholder en presisering i forhold til dagens praksis. Vedlikehold av utearealet rundt Eigerøy arbeidskirke har ikke vært en del av gjeldende tjenesteytingsavtale på linje med de andre kirkene i kommunen. Dette virker unaturlig og i forslaget til ny tjenesteytingsavtale er vedlikehold av utearealet ved Eigerøy arbeidskirke inkludert i avtalen. Vedlikeholdsoppgavene av utearealet rundt Eigerøy arbeidskirke er imidlertid beskjedne. Gjennom en lengre periode har Eigersund kommune ivaretatt driften av Helleland kirkegård. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i gjeldende avtale. Dette forholdet er justert i tråd med etablert praksis i forslage til ny avtale. Pkt. 12: økonomi Dette punktet er identisk med avtaleteksten i gjeldende avtale. Avtalemessige forhold I foreliggende forslag til ny avtale er det et punkt som kan sies opp separat. Det gjelder punktet om kirkegårdsdrift og vedlikehold av eiendommene. Den nye avtalen mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige fellesråd må godkjennes av kommunestyret og fellesrådet. Når slik godkjenning foreligger skal den signeres av partene. Universell utforming: Tjenesteytingsavtalen som sådan inneholder ikke spesifikke bestemmelser om universell utforming. Men innen det omfattende arbeidet med dette tiltaksområdet som Eigersund kommune nå står foran, vil kirken bli inkludert som en naturlig del av helheten. Enkelte av kirkene knytter det seg for eksempel betydelige utfordringer til. Det før også tilføyes at tilgjengeligheten til kirkekontorene på Damsgård er betydelig forbedret de siste årene. økonomiske konsekvenser: I tabellen nedenfor er beløpet for inneværende års driftstilskudd videreført uendret for år 2 og 3. Gjennomføringen av avtalen vil imidlertid innebære en mindre oppjustering av driftstilskuddet. Utgangspunktet for dette er noe økning i oppgavespekteret for miljø- og driftsavdelingen. 5

16 ... År3 Driftsmessige forhold.. lnneværende Neste ar år % År. 3.. Sum :71.89.Ö Investeringèmeésige. Inneværende ar $Neste år....,f. Sum Alternative løsninger: Godkjenne avtalen med en eller flere endringer. Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Forslag til ny avtale om organisering og tjenesteyting mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige Tidligere avtale om organisering og tjenesteyting mellom Egersund kommune og Eigersund kirkelige fellesråd Journalposter i arkivsaken Ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato AvsenderlMottaker 9 X I I I I I I I Eigersund kirkelige fellesråd Eigersund kirkelig fellesråd Egersund menighetsråd Eigersund kirkelig fellesråd Eigersund kirkelig felles råd Eigersund kirkelige fellesråd Eigersund kirkelige fel lesråd Eigersund kirkelige 8 I fellesråd 1 I Eigersund kirkelig fellesråd Tittel Tidligere avtale om organisering og tjenesteyting mellom Egersund kommune og Eigersund kirkelige fellesråd Eigersund kirkelige fellesråd - møteprotokoll Møteprotokoll for Eigersund kirkelig fellesråd Egersund menighetsråd - Årsmelding 27 Innkalling til møte i Eigersund kirkelige fellesråd Møteprotokoll for Eigersund kirkelig fellesråd Møteprotokoll for møte i Eigersund kirkelige fellesråd Innkalling til møte i Eigersund kirkelig fellesråd ønske om revidering av tjenesteytingsavtalen samt evaluering av kontorlokaler - Eigersund kirkelige fellesråd Forslag til ny avtale om organisering og tjenesteyting mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkelige Parter i saken: Eigersund kirkelige fellesråd v/kirkevergen, Damsgårdsgaten 4A, 437 Egersund. 6 16

17 Å opprettholde og videreutvikle et godt samarbeid mellom kommune og kirke MåIseuing: fellesråd, av 31. desember 21. Avtalen erstatter Avtale om organisering og tjenesteyting mellom Eigersund Kommune og Eigersund kirkelig Avtalen er bygget på Kirkeloven og Gravferdsloven av 7. juni 1996 Bakgrunn ogforutsetningerfor avtalen. etter den standard som gjelderfor kommunale bygg og anlegg. økonomiplan. Kommunen skal sørgefor at løpende vedlikehold avfellesrådets bygg og anlegg skjer prioriteres arbeidet avfellesrådet. Større reparasjoner og nyanlegg vurderes i kommunal 1. Dersom de bevilgede midler ikke er tilstrekkelige til at nødvendig vedlikehold kan gjennomføres, ikke har kompetanse eller kapasitet til å u(føre. 9. Fellesrådet har rett til åfå hjelp fra miljøavdelingen, selcsjon utemiljø, til arbeid som kirkelig ansatte sine bygninger. 8. Fellesrådet har rett til åfå råd og hjelpfra miljøavdelingen, seksjon bygg, iforbindelse med tilsyn av Kirkelovens 15. disposisjon. Dette arbeidet inngår som en del av kommunensforpliktelser overfor kirken etter 7. Ved bygge- og anleggsarbeid tilknyttet kirke og kirkegård, stiller kommunen sin kompetanse til forbindelse med budsjett og/eller økonomirapporter på lik linje med andre kommunaleforhold hensiktsmessige løsninger herunder økt drftstilskudd. Dette er forhold som da vil bli vurdert i uforutsette eller varige utgftsendringer vil kirken og kommunen ha et ansvarfor åfinne 6. Utgjfler til strøm, forsikringsordninger og pensjon, dekkes av kommunens hovedtilskudd Ved større kommunen utgjflene til lokaler i bygg eiet av andre. disse. Dersom tilfredsstillende lokaler ikke kan stilles til rådighet i kommunale bygg, dekker Eigersund 5. Kirken disponererfor sin administrasjon lokaler i kommunale bygg. Kommunen stårfor renholdet i (juridisk bistand ipersonalsaker dekkes av Kfrkens arbeidsgiver og interesseorganisajon.) 4. Eigersund kirkeligfellesråd kan gjennom Eigersund kommune søkejuridisk bistand etter behov. kirken, ved kirkevergen, om kommunale kurs. Kirkevergen informerer kommunen om kirkelige kurs og kommunens personalseksjon informerer 3. Kirkelig og kommunalt ansatte har en gjensidig rett til deltakelse på kommunale og kirkelige kurs. 2. Fellesrådet har anledning til å søke råd og veiledningfrapersonalsektjonen. samme nivå som for kommunens egne enheter. i. Eigersund kommune uçfører regnskapsføringen og avlønningforfellesrådet. IKT støtte skal være på Avtalens tjenestytingdel: * Kirkevergen har minst en gang i året møte med rådmannen. * Kirkevergen har anledning til å ta kontakt med enhetsiederne i kommunen omfellesrådets anliggender. * Det gjennomføres minst en gang i året møte mellomfellesrådet og kommunens politiske ledelse. Faste kontakipunkter mellom kirke og kommune: Avtalen er inngått mellom Eigersund kommune og Eigersund kirkeligefellesråd. bevilgning, samt kjøp av tjenesterfor områder nevnt i denne avtalen. Med hjemmel i lov om den norske kirke 15, 4. ledd er det inngått en avtale om tjenesteyting i stedetfor særlig Avtale om tjenesteyting: (fetet ut) EIGERSUND KOMMUNE OG EIGERSUND KIRKELIG FELLESRÅD. A JTALE OM ORGANISERING OG TJENESTEYTING MELLOM

18 Eigerøy kirke og gravplassen i Gamle Prestegårdsvei. Brøyting ved disse eiendommene inngår i denne reelle utgy?er. og kirkeligfellesråd ifellesskap. Verdien av /enesteytingsavtalen settes tilnærmet lik kommunens 12. Kostnadene ved den kommunale enesteytingen bæres av kommunen ogfastsettes årlig av kommunen bestemmelser, ogfor administrasjon ogfakturering av gravstell avtalen. Fellesrådet har ansvaretfor administrering av kirkegårdene etter gravferdslovens For Eigersund kirkeligfellesråd For Eigersund kommune Egersund / 2... Egersund / 2... Avtalelovens bestemmelser gjøres for øvrig gjeldende. og virkning som ovennevnte. virkningfra og medpåfølgende budsjettår. Punkt 11 i avtalen kan sies opp separat med sammenfrist 13. Avtalen trer i kraft.../..../21.., og kan av beggeparter sies opp innen 1.7. hvert enkelt år, med kirkegård i Årstaddalen, Helleland kirkegård/uteareal, utearealet ved Bakkebø kirke, utearealet ved 11. Miljøavdelingen i Eigersund kommune har drfls-, regnskaps- og budsjettansvarfor Egersund

19 C2/ 3-2- A7 IÆ:.OM ORGA1VISERIWG OG TJENFSTZYTÅNG$ELWM ÉIJ:.ÙND KOMMI JNE:OGEJGERS(JND.KIRI LIGE IELLESRÆD., RakgrUnn ogforiusé.tningerfor avtàlén. Avtalen bygger på byene at 7 juni 1996 Kirkeloven og Gravferdsloven, og utredning av 1996 omforholdet mellom Eigersund Kommune og Den norske kirke i EIgersund Avtalen erstatter Avtale om organisering og Jenesteytzng mellom Eigersund Kommune og kirkeligfellesrådieigersundprestegjeld yi6, november! 99& Måisethng: Det er viktig atfellesrådets administrasjon bygges opp til en enkel, men effektiv organisasjon der det er kort vei mellom bruker og adirnmstrator Det er et mai å opprettholde og videreutvikle et godt samarbeid mellom kommuneog kirke. Avtale m/enesteyting: Med hjemmel i lov om den norske kirke 15, 4 ledd er det inngått avtale om tjenesteytlng i stedetfor særlig bevilgning samt kjøp av jenesrerfor områder névnt i denne avtalen Avtalen er inngått mellom Etgersund kommune og Eigersund kirkeligefellesrå4 i Det gjennomføres minimum arlige møter mellom leder avfellesrådet. kirkevergen og kormunens ledelse. Kirkevergen har god løpende kontaltmedrådmannens stab. 2 Kommunen utreder kostnadene til regnskapsføring, revisjon og av(ønmng 3 Fe!lesrådet har anledning til å søke råd og veiledn;ngftapersonaltjenesten ogjuridisk bistand etter behov 4. Kirkelig ansatte- både i bovbestemteogikke lovbestemte stillinger inngår i kommunens HMS-arbeid og knyttes til kommunens AKAN-utvalg 5 Kirkelig og kommunalt ansatte har en gjensidig rett ni å søke på internt utlyste stillinger i Eigersund Kommune eller i Eigersund kirkelige fellesråcl Denne rett gjelder også i forhold til deltakelse på kommunale og kirkelige kurs 6 Kirken disponererfor sin administrasjon lokaler i kommunale bygg, felles telefonjenester, EDB- løsninger, renhol4 rnøterom og hustiykkerz Dersom tilfredistillende lokaler ikke kan stilles til rådighet i kommunale bygg, utreder kommünen utgifter til lokaler i bygg eief av andie. 7. Kommunen gir bådefellesrådog menighe:sråd anledning tilå nyttiggjøre seg kommunale innkjøpsavtaler påfølgende områder Strøm, EDI) utstyr, kantorrelcvrszta og forsikringsordninger. 8. Ved bygge og anleggarbeid tilknyttetkfrke og kirk.eg4r4 tilbyr kommunen å stiifr sin kompetanse til disposisjon Dette arbeidet inngår som en del av kommunensforpliktelser overfor kirken etter Kirkelövens Fellegrådet kanj rm og hjelp fra mdjøavdelzngen, seksjon bygg til tilsyn med bygg som hører inn underfeiiesrådets ansvar. EIGERSUND K]RKÈUG FELLESRÅb

20 1. Fellesrådet kan søke hjelpfra mil]øavdelingen, seks]on utemiljø, til arbeid som kirkelig ansatte ikke har kompetanse eller kapasitet til å utføre. il Dersom de bevilgede midler ikke er tilstrekkelige til at nødvendig vedlikehold kan gjennomføres, prioriteres arbeidet avfellesrådet. Større reparasjoner og nyanlegg må medtas i kommunal økonomiplan Kommunen skal ellers sørgefor at vedlikehold mv. av kirkens bygg og anlegg skjer etter den standard som gjçlderfor kommunale bygg og anlegg. 12. Miljoavdelingen i Eigersund Kommune har drfts-, regnskaps- og budsjettansvar for Egersund kirkegård i Årstaddalen Fellesrådet har ansvaretfor administrering av kirkegården etter gravferdslovens bestemmelser, ogfor administrasjon ogfakturering av gravstell (gravlegatene). Fellesrådet har drifisansvaretfor Helleland kirkegård som budsfetteres og regnskapsføres over Helleland kirkes budsjett. 13. Kostnadene ved den kommunale fenesteytingen bære av kommunen ogfastsettes årlig av kommunen og kirkeligfellesråd ifellesskap. Verdien av /enesteytingsavtalen settes tilnærmet lik kommunens reelle utgfter. 14. Avtalen trer i kraft , og kan av begge parter sies opp innen 1.7. hvert enkelt år, med virkningfra og medpåfølgende budsfettår. Punkt 12 i avtalen kan sies opp separat med sammenfrist og virkning som ovennevnte. Avtalelovens bestemmelser gjøresfor øvrig gjeldene. DT-. Egersu a /.J. :.:.. 2 1Z For Ei.W7d rnrnune Egersund..EL,i 2. 2./ For Eigersund kirkelige fellesråd 2