MØTEINNKALLING- DEL 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING- DEL 1 Møtetid: kl. 16:30 Presentasjon fra kl Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på Rådhuset, servicetorget. Dokumentene publiseres på Kl Presentasjon: Orientering om kreftkoordinatorens funksjon. Kl Møtestart behandlingen av sakene starter. Muntlig orientering: Orientering om muligheter for endringer i skolestrukturen og prosess ved enhetsleder Kjell Gunnar Moen, Seiersten ungdomsskole. Ca. kl Spørsmål og innspill fra innbyggerne Inntil ½ time er avsatt til spørsmål og innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. Ca. kl Temadiskusjoner: TEMADISKUSJON RULLERING AV TILTAKSPLAN IDRETT,FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ TEMADISKUSJON TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Publikum har anledning til å delta i temadiskusjonene. 13/00326

2 Saksliste Orienteringer 30/14 Status utskrvningsklare pasienter - august /14 Behov for alternativ lokalisering av 14 sykehjemsplasser i byggeperioden for det nye helsebygget. 32/14 Kunst i kommunal eie Spørsmål og innspill fra innbyggerne Temadiskusjon 3/14 TEMADISKUSJON RULLERING AV TILTAKSPLAN IDRETT,FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ /14 TEMADISKUSJON TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Saker til behandling 49/14 Støtte Oscarsborg /14 Søknad om tildeling fra arv og gaver til Pleie og omsorg, høst /14 Høring om regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv /14 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og /14 Tilstandsrapport for grunnskolene i Frogn /14 Tertialrapport nr Forespørsler fra medlemmene Frogn, Kjell Engebretsen Utvalgsleder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no v/ Guro Merlid Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 34

3 Orienteringer 30/14 Status utskrvningsklare pasienter - august / /14 Behov for alternativ lokalisering av 14 sykehjemsplasser i byggeperioden for det nye helsebygget. 14/ /14 Kunst i kommunal eie 14/ Spørsmål og innspill fra innbyggerne Temadiskusjon 3/14 TEMADISKUSJON RULLERING AV TILTAKSPLAN IDRETT,FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ / Side 3 av 34

4 4/14 TEMADISKUSJON TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK / Side 4 av 34

5 Saker til behandling HOOK-49/14 - Oscarsborg Støtte Oscarsborg Saksbehandler: Pål Mørk Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 49/ Formannskap 3 Kommunestyre Rådmannens innstilling Frogn kommune avslår søknaden fra produksjonsselskapet NordicStories om 1,5 millioner kroner i støtte til prosjektet 9. april Vedlegg: Fylkestingets vedtak og saksutredning.pdf Side 5 av 34

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag Selskapet Nordic Stories har søkt Frogn kommune om et bidrag på 1,5 mill. kroner i form av tilskudd, til et arrangement på Oscarsborg festning 9. april Saken har vært behandlet i Akershus fylkeskommunes Hovedutvalg for, frivillighet og folkehelse 3. juni, og i Fylkestinget 16. juni Fylkestinget vedtok å gi tilsagn om 1,5 mill. i støtte til prosjektet, under forutsetning av at Frogn kommune gir det samme, og at taket over Borggården realiseres. Rådmannen anbefaler i denne saken å avslå søknaden om økonomisk støtte. Bakgrunn for saken: Formannskapet vedtok i møte 13. februar 2014: Frogn kommune gir tilsagn på kroner til et forprosjekt for et arrangement på Oscarsborg festning 9. april Beløpet tas fra Disposisjonsfondet. Det vil bli gjort en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. Produksjonsselskapet NordicStories har avsluttet sitt forprosjekt, og går nå videre som initiativtaker til et arrangement på Oscarsborg 9. april 2015 i anledning 75 årsmarkeringen av 9. april 1940, og senkningen av «Blücher» i Drøbaksundet. Den 9. april 1940 ble Blücher senket i Drøbaksundet, etter å ha blitt beskutt av kanoner fra Oscarsborg festning. I forbindelse med 75-års markering for denne historisk viktige begivenheten, 9. april 2015, arbeides det med planer for et stort arrangement og en stor TV-produksjon fra Oscarsborg festning. Det er produksjonsselskapet NordicStories som er initiativtaker til prosjektet. Selskapet har presentert ideskissen for politisk og administrativ ledelse i Frogn kommune og Akershus fylkeskommune. Frogn kommune har igjen vært i dialog med Akershus fylkeskommune om et eventuelt samarbeid for å realisere prosjektet. NordicStories har gjort en avtale med TV2 om å kringkaste produksjonen, og har konkrete planer for innholdet i et konsertprogram på Oscarsborg festning den 9. april 2015 (se vedlegg). De har fått positive signaler fra flere kjente artister og fra Ungdomssymfonikerne om at de vil delta i konserten. NordicStories ønsker derfor en bekreftelse fra Frogn kommune og fra Akershus fylkeskommune på finansielle bidrag og på viljen til å stå som vertskap for arrangementet. Alternativer: Alternativ 1: Som rådmannens innstilling Alternativ 2: Frogn kommune gir tilsagn om.. kroner i støtte til prosjektet 9. april Beløpet tas fra Disposisjonsfondet. Alternativ 3: Frogn kommune avslår å gi tilsagn om økonomisk støtte til forprosjektet, men vil bidra som vertskap for arrangementet, innenfor rammen for enhet for Kultur og fritid. Side 6 av 34

7 Vertskapsrollen innebærer å legge til rette for arrangementets infrastruktur på landsiden som informasjon, skilting og parkeringsfasiliteter. Vurdering: Etter rådmannens vurdering er dette et spennende initiativ for å markere en viktig historisk begivenhet som har funnet sted i Frogn kommune. Den kunstneriske kvaliteten synes å være godt ivaretatt gjennom de avtaler som er gjort. Konserten skal kringkastes på TV2. Dette vil profilere så vel Oscarsborg festning som et elt fyrtårn, som Frogn kommune og Drøbak tettsted generelt. Hvor stor verdi dette har for kommunen er imidlertid usikkert. Det estimerte behovet for tilskudd fra Frogn kommune er av arrangøren satt til 1,5 mill. kroner, som fremgår av prosjektbeskrivelsen (se vedlegg). Dette vurderes av rådmannen som et urealistisk beløp for en kommune av Frogns størrelse. Rådmannen er av den oppfatning at Frogn kommunes samlede økonomi ikke gir grunnlag for en lik fordeling av utgifter mellom kommunen og fylkeskommunen. Oscarsborg festning er utpekt av fylkeskommunen som et elt fyrtårn i Akershus fylke, noe som også bør gjenspeiles i fordelingen av kostnadene for dette prosjektet. Tatt i betraktning den økonomiske situasjonen for kommunen anbefaler rådmannen at det ikke avsettes penger til dette prosjektet. Økonomiske konsekvenser: Går fram av saksutredning. Medbestemmelse: Saken har ikke vært gjenstand for medbestemmelse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Frogn kommune ikke gir tilsagn om støtte til arrangement på Oscarsborg festning 9. april Rådmannen anbefaler også at det ikke gis støtte til å bygge et midlertidig tak over Borggården, noe som er en forutsetning fra NordicStories for å gjennomføre sitt prosjekt. Frogns rolle i dette prosjektet kan imidlertid være å legge til rette for de infrastrukturelle utfordringene på landsiden. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 7 av 34

8 Vedlegg til sak Side 8 av 34

9 HOOK-50/14 Arv og gaver Søknad om tildeling fra arv og gaver til Pleie og omsorg, høst 2014 Saksbehandler: Ane Nordskar Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 23/ / Rådmannens innstilling: Det tildeles kr fra arv og gavekonto ; i Frogn kommune, som skal brukes til trivselsfremmende tiltak som kommer pasienter og besøkende på Grande og Ullerud sykehjem til gode. Vedlegg: Side 9 av 34

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Arvestyret ble nedlagt etter vedtak i kommunestyret Det ble samtidig vedtatt at utdeling av midler foretas av Hovedutvalget for oppvekst. Omsorg og i henhold til vedtatt reglement. Enhet for Pleie og omsorg i institusjon har søkt om midler til trivselsfremmende tiltak til pasienter, totalt kr Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Bakgrunn for saken: Arvestyret ble lagt ned etter vedtak i kommunestyret den 23. april Det ble samtidig vedtatt at utdeling av midler foretas av Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og i henhold til vedtatt reglement. Reglementet er som følger: 1) i Frogn kommune forvalter arv og gaver til pleie- og omsorgstjenesten i Frogn kommune, inklusive avkastninger. 2) Arv og gaver som er øremerket spesielle formål forvaltes av rådmannen. 3) Det kan søkes om trivselsfremmende tiltak som kommer brukerne av pleie-og omsorgstjenestene i Frogn kommune til gode. 4) Det kan søkes om midler til trivselsfremmende tiltak rettet mot personalet innen pleie-og omsorgstjenesten i Frogn kommune. 5) Det kan ikke søkes om midler til investeringer, vedlikehold eller drift av kommunal eiendom, til klare kommunale oppgaver eller til forhold knyttet til lovpålagte kommunale tjenester. 6) Brukere, pårørende, rådmannen eller utvalget selv kan søke om midler i henhold til punkt 3 og 4. 7) Fordeling av midler skjer 2 ganger pr. år: senest 1. mai og senest 1. november, med 3 ukers søknadsfrist. Søknader rettes til Frogn kommune, enhet for pleie og omsorg i institusjon. 8) Rådmannen innstiller om tildeling av midler. Frogn kommune har følgende konto: ; Grande arv fra pasienter Saldo på konto er pr : Kr Pleie og omsorg i institusjon søker om midler, gitt i arv og gaver til pleie- og Side 10 av 34

11 omsorgstjenesten i Frogn kommune. 1) Trivselsfremmende tiltak som kommer pasienter og besøkende på Grande og Ullerud sykehjem til gode, kr Spesifikasjon av søknaden: - Konsert m/bente Brønmo 2 og 3 okt på begge sykehjem, kr ,- - Julekonsert m/jenny Jenssen på begge sykehjem 11 des. kr ,- - Leie inn gammeldansgruppe, ca. kr ,- - 2 turer m/taxi pr. sykehjem, for å se på julegater og andre juleforberedelser, kr ,- - Innkjøp av gevinster til vår årlige julemesse, der inntekten går uavkortet tilbake til beboerne, kr Samlet sum kr ,- Konklusjon: Rådmannens vurdering er at alle tiltak som er nevnt i søknadene faller inn under reglement for tildeling av midler. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 11 av 34

12 HOOK-51/14 Regional plan Høring om regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 25/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 11/ Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 111/ / Rådmannens innstilling: 1. Frogn kommune slutter seg til Follorådets høringsuttalelse til forslag til Planprogram for regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. 2. I tillegg anmoder Frogn om samarbeid om følgende utredninger foreslått i planprogrammet; a. spørreundersøkelse om fysisk aktivitet b. kartlegging og verdisetting av områder egnet for friluftsliv, ref. planprogrammet Del 4, side 16 og Del 3, kap 3.2.2, side 12. Utredningen vil legges til grunn for Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i Frogn kommune. Vedlegg: Følgebrev - høring forslag til planprogram for regional plan for fysisk aktivite _1_1.pdf, Høring - Forslag til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett _1_1.pdf, Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø _5_1.pdf Side 12 av 34

13 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Forslag til Planprogram for regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er på høring med høringsfrist 15.oktober. Forslag til uttalelse behandles i Follorådet 10. oktober Rådmannen anbefaler at Frogn slutter seg til felles uttalelse fra Follorådet, med et tillegg for Frogn. Tillegget omfatter samordning av utredninger, i tråd med varslet arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i Frogn kommune. Bakgrunn for saken: Frogn kommune mottok høringsbrev og forslag til Planprogram for regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet den 14. august 2014 (vedlegg 1 og 2). Høringsfristen er 15.oktober, men Frogn har fått utsettelse for behandling av saken i oppsatte utvalgsmøter i oktober. Behovet for Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er forankret i Regional planstrategi for Akershus , vedtatt av Akershus fylkesting. Ny regional plan vil erstatte gjeldende Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planforslaget er utarbeidet med bred dialog med aktuelle interesseorganisasjoner og forvaltningsmyndigheter regionalt og lokalt. Utkast til problemstillinger for planarbeidet er presentert for Faggruppe for miljøvernsamarbeid i Follo og rådmannskollegiet, som da gav muntlige innspill til planprogrammet. Det ble blant annet gitt innspill om at idrett og miljø må ses i sammenheng, f.eks. ved at anlegg lokaliseres til kollektivknutepunkt slik at biltrafikken ikke øker, og at det i planen burde vurderes regionale anlegg fremfor kommunale. Forslaget til planprogram Jfr. høringsbrevet angir forslaget til Planprogram for regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (heretter kalt planprogrammet): formål og rammer for planarbeidet (del 1 og 2) forslag til avgrensing av tema og innhold for planarbeidet (del 3) en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige kartleggings- og utredingstema (del 2, 3 og 4) organisering, opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet (del 5) framdriften i den regionale planprosessen (del 5) Del 6 angir forslag til hovedstruktur og gjennomføring av den regionale planen. Fylkeskommunen ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, og ber særlig om tilbakemeldinger på om det er de viktigste regionale utfordringene som er prioritert. For å sikre dette ønskes spesifikk tilbakemeldinger om: Side 13 av 34

14 planen vil gjøre en forskjell og gi effekt, og ikke blir løst av andre pågående planer og prosesser prioriteringene og avgrensningene er de mest relevante for din kommune /organisasjon det er andre utfordringer og problemstillinger som er viktige / viktigere og bør tas med, og som vil gi en merverdi utover kommunenes egne planer det er relevant å dele den regionale planen i fire deler, en for hver delregion i fylket det er lagt godt nok til rette for gode prosesser, og at medvirkning og tilgang på informasjon er tydelig beskrevet eventuelt andre metoder for involvering og utredning kan benyttes høringspartenes interesser er tilstrekkelig representert /ivaretatt i arbeidet Behandling av planforslaget i Follo og Frogn Rådmennene i Follo har bedt om at det legges fram sak med forslag til felles uttalelse fra Follo. Saken behandles i Follorådet 10. oktober, dvs. før saken her kommer til behandling i Frogn kommune. Protokoll fra Follorådets møte oversendes før saken behandles i Frogn. Planprogrammet legges også fram for behandling i Frogn, for mulig koordinering av arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i Frogn, jfr. bestilling av slik melding (Kommunestyresak 69/13) og notat om innhold og framdrift i slik melding framlagt for utvalgene våren 2014 (vedlegg 3). Alternativer: Alternativ A som innstillingen Alternativ B som innstillingen, med de justeringer/tillegg Utvalget finner riktig Alternativ C - Frogn avgir ikke høringsuttalelse til Planprogram for regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Miljømessige konsekvenser: Ingen direkte konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Innstillingens punkt 1 har ingen økonomiske konsekvenser for Frogn kommune. Innstillingens punkt 2 vil medføre at arbeidstid for administrasjonen bindes opp. Samarbeid gir også mulighet for at Frogn nyter godt av andres arbeidstid og kompetanse, og vil gi økt presisjon og faglig innhold til Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø som kommunestyret har bestilt (sak 69/13). Endelig opplegg for ressursbruk og finansiering av utredninger som følge av regional plan er ikke fastsatt gjennom forslag til planprogram (Del 4, side 15). Side 14 av 34

15 Planprogrammer antyder partnerskapsfinansiering for konkrete utredningsoppgaver både gjennom egeninnsats og medfinansiering. Eventuelle kostnader for Frogn kommune vurderes i forbindelse med Handlingsprogrammet for Vurdering: I saksforelegget til Follorådet foreslås følgende høringsuttalelse: 1. Follorådet er positiv til at det utarbeides Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. 2. Follorådet foreslår at fysisk aktivitet i hverdagen og nærfriluftsliv løftes ytterligere i planen, siden det er her de største samfunnsøkonomiske gevinstene ved økt fysisk aktivitet ligger, og slik sett støtter målsettingen om at planen kan bidra til å oppnå et trendskifte med hensyn til fysisk aktivitet i Akershus-kommunene. 3. Planen bør utformes slik at den legger et godt grunnlag for planlegging av regionale idretts- og friluftslivsanlegg fremfor kommunale. Relevant kunnskapsgrunnlag bør presenteres regionvis, eventuelt også kommunevis der dette er hensiktsmessig. Planprogrammet bør åpne for utredningsarbeid også i planutarbeidingsfasen, og ikke kun fram til planprogrammet fastsettes. 4. Follorådet støtter fokuset på økt kunnskap om aktivitetsvaner hos eldre og innbyggere med en annen ell bakgrunn som grunnlag for planlegging for økt fysisk aktivitet, samt vurdering av nye trender, teknologiske muligheter og tilpasninger til endret klima. Relativt store sosiale ulikheter bør tas hensyn til ved tilrettelegging, slik at tilbudene blir lettere tilgjengelige for alle. 5. Follorådet imøteser samordning av tilskuddsordninger som fremmer fysisk aktivitet (felles søknadssenter). 6. Det tas ikke stilling til eventuell bruk av regionale planbestemmelser i planen. Forslag til uttalelse er nærmere omtalt og begrunnet i saksframlegget; «Det er positivt at det utarbeides en Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og berømmer fylkeskommunens målsetting om å få til et trendskifte med hensyn til fysisk aktivitet. Dette gir både mulighet for bedre helse og god livskvalitet for innbyggerne og er et viktig og nødvendig grep med hensyn til å redusere de store samfunnsmessige utgiftene til reparasjon av livsstilssykdommer. I stedet bør det legges større vekt på bred forebygging i et folkehelseperspektiv. Utvikling av friluftsområder i by og tettstedsområder («kortreist/ urbant friluftsliv») er nevnt som et mulig tema for samarbeid og utvikling i planprogrammet. Follorådet Side 15 av 34

16 mener fokus på hverdagsfriluftslivet og fysisk aktivitet i hverdagen bør løftes ytterligere i planarbeidet, dette særlig med referanse til at de aller største samfunnsøkonomiske gevinstene ligger i at alle er litt fysisk aktive, framfor at de som allerede er aktive blir mer aktive. Det bør særlig tas hensyn til at det er relativt store sosiale ulikheter med hensyn til aktivitetsnivå og i helse, og at dette i større grad må tas hensyn til ved tilrettelegging av tilbud som bør bli lettere tilgjengelige for alle. Planen bør gi råd og kriterier for utvikling og tilrettelegging av fellesområder og ferdselsårer innen tettstedene og tilgang til nærturområder innen eller i randsonen av tettstedene. En slik regional plan vil gi en viktig oversikt over anlegg og områder for fysisk aktivitet og gi grunnlag for å vurdere behov for og god lokalisering av regionale anlegg. Tilsvarende vil kriterier for rett anleggsdekningsnivå og lokaliseringskriterier være nyttige føringer for kommunenes lokale arbeid med videreutvikling av lokale tilbud for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Follorådet ser positivt på at arbeid med regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet går parallelt med og blir premissgiver inn i andre pågående regionale planprosesser. Kunnskapsgrunnlag (temahefte) vil være et nyttig grunnlag også for kommunenes arbeid med kommuneplaner og ulike tiltaksplaner. Her kan det være nyttig at informasjon presenteres regionvis/ kommunevis, særlig der regionene har ulike utfordringer på grunn av ulik geografi, befolkningssammensetning eller utviklingspress. Fokus på eldre og innbyggere med en annen ell bakgrunn er viktig. Det samme gjelder tilpasninger til endret klima. Her har kommunene behov for ny kunnskap. Det er også positivt at planen vil gjennomføre framtidsanalyser, og bidra med kunnskap om hvilke teknologiske muligheter, trender og behov framtida kan bringe. Follorådet stiller imidlertid spørsmål til at utredningsarbeidet er begrenset til første fase av planarbeidet, før planprogrammet fastsettes endelig. Det bør åpnes for og avsettes midler til eventuelle utredningsbehov som kommer som følge av drøftinger underveis i planarbeidet. Under tema for samarbeid og utvikling i del 3 angis en rekke tema som bør kunne omfatte nærmere kartlegginger/ utredninger. Mulighet for utredningsarbeid underveis i planprosessen vil også bidra til opplevelse av reell medvirkning både til utarbeiding av kunnskapsgrunnlaget og endelig plan. Follorådet oppfordrer til at det skjer en samordning av tilskuddsordninger (f.eks aksjon skolevei, spillemidler, regionale friluftsmidler, tilskudd til statlig sikra friluftsområder). Man bør kunne søke på offentlige tilskudd i et felles søknadssenter. Tilskudd til statlig sikra friområder bør være tilgjengelig for alle offentlig sikra friluftsområder (sikra gjennom eierskap og/ eller planstatus). Områdenes egnethet bør være av større betydning enn hvem som eier. I del 6 åpnes det for bruk av regional planbestemmelser. Planprogrammet angir videre at dette vil drøftes nærmere og evtuelt avklares gjennom innstillingen til selve Side 16 av 34

17 planforslaget. Follorådet tar derfor ikke stilling til bruk av regionale planbestemmelser nå.» * Under behandling av Kommunestyremeldingen om vedtok kommunestyret i Frogn at «Rådmannen må utarbeide en egen melding om idrett, friluftsliv og nærmiljø» (Kst-sak 69/13). Notat med forslag til avgrensing og innhold ble lagt fram for utvalgene våren 2014 (vedlegg 3). Rådmannen la her fram forslag til framdrift for arbeid med kommunestyremelding koordinert med planprosess for regional plan. Rådmannen mente det ville være hensiktsmessig å koordinere arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i Frogn med fylkeskommunens planarbeid, både av hensyn til andre prioriterte planoppgaver i Frogn våren 2014 og mulighet for synergi ved samtidig kunnskapsinnhenting og planbehandling med fylket. Dette også med referanse til fylkeskommunens varslet om ønsket samarbeid om kunnskapsinnhenting og valg av metoder. Framdrift for regional plan ble noe forskjøvet, og rådmannen har derfor avventet oppstart av arbeid med kommunestyremeldingen i Frogn. Forslag til planprogram for regional plan beskriver hvordan kommunene skal involveres i planarbeidet, både gjennom mulighet for administrativ deltagelse (kap 5.2), evt. presentasjon for politiske utvalg (kap 5.1) og behandling av endelig forslag til plan (høring). Forslaget til planprogram skisserer også noen mulige konkrete områder for samarbeid med enkeltkommuner, bruk av enkeltkommuner som case, blant annet når det gjelder spørreundersøkelse om fysisk aktivitet og kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Rådmannen anbefaler at Frogn kommune melder sin interesse til slikt samarbeid, og koordinerer dette med videre arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i Frogn. Medbestemmelse: Forslaget til planprogram er sendt kommuner og organisasjoner. Høring av endelig forslag til plan vil også kunngjøres bredt. Konklusjon: Rådmannen forslår at Frogn slutter seg til felles høringsuttalelse fra Follo, med et tillegg for Frogn om samarbeid om utredninger, koordinert med vårt arbeid med kommunestyremelding for samme tema. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Side 17 av 34

18 Øvrige dokumenter på saken: - Vedlegg til sak Side 18 av 34

19 HOOK-52/14 Bosetting av flyktninger Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Saksbehandler: Egil Lothe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 52/ Formannskap 3 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Frogn kommune øker antallet på flyktninger som skal bosettes i toårsperioden med 5 personer. Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Side 19 av 34

20 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune er forespurt om å øke bosettingen av flyktninger fra 20 i 2014 og 30 i perioden med ytterligere 5 flyktninger i perioden slik at bosettingen i treårsperioden blir på 55. Dette inkluderer enslige mindreårige flyktninger. Familiegjenforente med flyktninger kommer i tillegg til dette antallet. Bosetting i dette omfanget innebærer at kommunen i denne perioden må fremskaffe ca. 20 boenheter og styrke tjenesteytingen for brukere med særlige behov. Bakgrunn for saken: Frogn kommune har i brev fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) av fått følgende anmodning: IMDi Øst takker for at Frogn kommune har fattet vedtak om bosetting av flyktninger i tråd med IMDis anmodning for perioden I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger i toårsperioden Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, vil vi be Frogn kommune om å øke vedtaket for toårsperioden med 5 plasser. For perioden har Frogn kommune fattet følgende vedtak i sak 132/13): Frogn kommune legger til grunn en bosetting av 20 flyktninger inklusive opptil 4 enslige barn og unge i 2014, samt 30 flyktninger i perioden Det bør presiseres at gjeldende vedtak om bosetting av 50 flyktninger i denne perioden ikke inkluderer familiegjenforente med flyktninger. Når det gjelder oppfølgingen av kommunestyrets vedtak fra 4. november 2013 ble det i 2013 bosatt 5 ekstra personer som ble registrert på 2014 kvoten. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2014 er planlagt til 6 personer, 5 av dem er allerede bosatt mens den siste ventes bosatt i nær fremtid. Dessuten er 6 personer bosatte i De resterende 3 personene på kvoten på 20 flykninger er det nå tilgjengelige boliger til, slik at måltallet er nådd i oktober I 2013 ble det bosatt 5 familiegjenforente med allerede bosatte flykninger, mens det så langt ikke er registrert familiegjenforeninger fra utlandet (kun familie økning med personer fra andre kommuner). Frogn kommune vedtok i 2009 å bli friby for forfulgte avistegnere (sak 132/13). I desember 2010 kom den første fribytegneren til kommunen mens den andre ankom ultimo august De er blitt fulgt opp av NAV med introduksjonsprogram mm. Side 20 av 34

21 Familiegjenforente med flyktninger er ikke inkludert i bosettingstallet. På bakgrunn av større muligheter for familiegjenforening etter bestemmelsene som trådte i kraft i 2011, kan en forvente et større antall familiegjenforente over tid. Dette påvirker behovet for boliger samtidig som familiegjenforente fra utlandet ofte har et større behov for oppfølging, enn flertallet av bosatte fra statlige asylmottak i Norge. Alternativer: Alternativ 1 Som innstillingen Alternativ 2 Frogn kommune legger til grunn gjeldende vedtak om bosetting flyktninger og avslår IMDis anmodning om å øke bosettingen med 5 personer i perioden Miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Inntekter Bosetting av flyktninger, inklusive enslige mindreårige, utløser flere støtteordninger som fremgår av rundskriv fra IMDi og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder integreringstilskuddet for bosatte flyktninger er ordningen den følgende: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2014: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats Barnehagetilskudd Eldretilskudd År-1 (2014) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2013) kr År-3 (2012) kr År-4 (2011) kr År-5 (2010) kr * Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Side 21 av 34

22 Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1 kr (engangstilskudd) Tilskudd 2 Inntil kr i inntil 5 år Satsene justeres hvert år på bakgrunn av tilråding fra det såkalte beregningsutvalget som er sammensatt av representanter for staten samt KS og utvalgte kommuner. Premisset for utvalgets tilrådinger er at kommunenes inntekter og utgifter til integreringsarbeidet skal balansere. Videre gis det et Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap som nå administreres av IMDi. Rundskriv fra IMDi (04/2014) fastsetter retningslinjer for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Denne ordningen omfatter innvandrere etter nærmere angitte kriterier og favner langt videre enn gruppen flyktninger. Utgifter Når det gjelder utgifter til arbeidet med bosetting av flyktninger er situasjonen redegjort for i sak 132/13 der regnskapstallene for 2013 viste at de samlede utgiftene i kommunen til flyktningarbeidet balanserte tilnærmet med inntektene. I Kommuneproposisjon 2015, pkt Bosetting av flyktninger, varsles det reduksjoner i økonomien knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette kan gi endrede forutsetninger for arbeidet med denne gruppen. Rådmannen vil ved evt. endringer fremme eget notat om dette. Utgiftene til flyktningarbeidet som administreres av NAV Frogn, utgjorde i 2013 kr ,-. I tillegg regnes utgifter til sosialhjelp til flyktninger (som også dekker innkjøp til inventar og lignende ved bosetting av nye flyktninger) som en egen utgiftspost. I 2013 beløp dette seg til kr ,-. Boliger Et sentralt tema knytte til bosetting av flykninger, er kommunens tilgang på boliger. Det er behov for omkring 20 kommunale boenheter knyttet til en bosetting på 55 personer i perioden Frogn kommune jobber etter de planer som kommunestyret har vedtatt, gjennom kommunestyremeldingen om boligutvikling med påfølgende vedtatte økonomiske handlingsprogrammer. I henhold til kommunens boligutviklingsprogram er det kun et fåtall boliger som er klar til bruk til 2016, da det i dag pågår reguleringsprosesser for de fleste av prosjektene. Ambisjoner som fremkommer over mht. bosetting av Side 22 av 34

23 flyktninger strekker seg utover det kommunestyremeldingen om boligutvikling legger opp til. Dette med mindre man klarer å frigi et betydelig antall boliger av de ca. 200 boligene kommunen i dag disponerer til nye leietakere. Det har i de senere årene vist seg å være vanskelig da man langt fra klarer å få til en utflytting fra kommunale boliger, i samme tempo som innflytting av flyktninger til kommunale boliger. Å bosette det antallet flyktninger som er angitt over ansees av den grunn som lite realistisk. Vurdering: Utfordringene knyttet til bosetting av flyktninger over 3 år gjelder spesielt to forhold: a) Boliger. Kommunen kan ikke bosette flyktninger uten at det finnes boliger som de kan leie. Flyktningtjenesten anslår behovet knyttet til bosetting av 55 personer til 20 kommunale utleieboliger. IMDi skriver i sitt brev til kommunen (vedlagt saken) at «en betydelig del av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet samtidig som en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge». Siden familiegjenforeninger kommer i tillegg til den ordinære bosettingen innebærer dette en ekstra utfordring som en må ta høyde for. På den annen side uttalte Eiendomsforvaltning / boligkontor i sak 132/13 at enheten ikke så seg i stand til å oppfylle behovet for 15 boliger til 45 flyktninger. Denne situasjonen har ikke endret seg, eiendomsforvaltningen beskriver store utfordringer knyttet til å fremskaffe boliger og at slik situasjonen er i dag er det lite realistisk at de vil kunne oppfylle boligbehovet. b) Personellressurser til flyktningarbeidet. Erfaringene med bosetting av flyktninger (24 bosatte i 2013) viser at utfordringene ikke bare handler om praktisk tilrettelegging og utdanning / kvalifisering. I en del tilfeller bærer flyktninger med seg store traumer og skader slik at behovet for tett oppfølging blir ekstra stort. Medbestemmelse: Saken er forelagt tillitsvalgt for FO ved NAV Frogn, som uttaler at en økt bemanning bestående av en 50 % miljøarbeiderstilling er påkrevet for å følge opp flyktningene på en forsvarlig måte. Rådmannen vil vurdere bemanningsbehovet ifm. HP Konklusjon: Frogn kommune øker antallet flyktninger som skal bosettes i toårsperioden med 5 personer. Rådmannen i Frogn Side 23 av 34

24 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 24 av 34

25 HOOK-53/14 Tilstandsrapport grunnskolene Tilstandsrapport for grunnskolene i Frogn Saksbehandler: Kari Veidahl Aagaard Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 6/ / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolene i Frogn kommune tas til orientering. Vedlegg: TILSTANDSRAPPORT pdf Tilstandsrapport for grunnskolen i Frogn Side 25 av 34

26 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Elevene i Frogn oppnår gode resultater etter 10 år i grunnskolen, de trives i hovedsak svært godt og de opplever lite mobbing. Skolene har langsiktige satsinger og kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Vi ser spesielt en utfordring i at antall elever med enkeltvedtak for spesialundervisning øker, og det betyr at vi må se på mer målrettede tiltak for bedre tilpasset undervisning i klasserommene, og/eller en omorganisering av støttetiltak. Bakgrunn for saken: ppl ringslo en 1-10 p legger rogn kommune som skoleeier utar ei e en rlig rapport om tilstan en i skolen. likten til utar ei e rlige rapporter om tilstanden i grunnskoleopplæringen følger av opplæringslovens Tilstandsrapporten er sentral i det nasjonale kvalitetssystemet og skal gi innblikk i hvordan skolen drives og hvordan elevene lærer og trives. Kommuneplanen ( ) har følgende mål Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår. - Frogn-skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt - Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder - Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med Alle elever som starter i ereg en e skole orutsettes ull øre. nntaket er naturlig frafall som utflytting, sykdom med mer - Nulltoleranse for mobbing Tilstandsrapporten er basert på tall og informasjon hentet fra Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet og Kostratall. Rapporten har vært behandlet i kommunestyret hvert år siden første gang , og i hver behandling har kommunestyret vist aktivt skoleeierskap og kommet med forslag til forbedringer. Rapporten omhandler nå kapitler om skolefritidsordningen (SFO), pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen (VO). Siste endringen ble vedtatt desember 2013: Vedtak KS 142/ : for Ny mal ble tatt opp til temadiskusjon i OOK Det ble vedtatt å synliggjøre hver enkelt skole i egne kapitler. Side 26 av 34

27 I årets tilstandsrapport blir sentrale skolefakta og læringsutbytte oppsummert, og skolenes utviklingsområder blir beskrevet. Rapporten er todelt: Del A oppsummerer og beskriver status og fremtidsperspektiver for Frogn-skolen på kommunenivå. Del B presenterer den enkelte skoles profil, læringsutbytte og konkrete, lokale tiltak og arbeidsmåter for å nå kommunale mål. Vurderinger: Elevene i Frogn oppnår gode resultater etter 10 år i grunnskolen, de trives i hovedsak svært godt og de opplever lite mobbing. Skolene har langsiktige satsinger og kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Planene revideres på bakgrunn av nasjonale føringer og forskning, samtidig som god praksis videreføres og deles i personalene. Vi ser en utfordring på de laveste trinnene, og setter inn målrettede tiltak som vil bli beskrevet i planene. Dette gjelder spesielt i språk, lese- og skriveopplæringsplanen. Vi ser også en utfordring i at antall elever med enkeltvedtak for spesialundervisning øker, og det betyr at vi må se på mer målrettede tiltak for bedre tilpasset undervisning i klasserommene, og/eller en omorganisering av støttetiltak. Hvordan NY GIV-tiltakene for økt gjennomføring av videregående skole slår ut er for tidlig å si noe om ennå, da ikke alle elevene som deltok i satsingen, har fullført videregående. Prosjektet Digital skole vil bli en omfattende, utfordrende og utviklende satsing. Ikke bare med hensyn til digitale programvarer og utstyr, men også for bruken av dette blant skoleledelse, lærere og elever, samt opplæring, motivering og forankring av overgang fra f. eks bøker til e-bøker. I tillegg vil den tekniske delen, som infrastruktur og kapasitet, av prosjektet utfordre både skolene og IKT-enheten. Tilstandsrapporten referer til følgende hovedområder på kommunenivå: - Kap 1: Rapporten som kvalitetsutviklingsverktøy, systemkrav og varsomhet ved lesing av resultater - Kap 2: Utviklingsplaner pågående og kommende. - Kap 3: Grunnskolefakta og resultater o Elevtallsutvikling, lærerårsverk, lærertetthet og organisering o Særskilt språkopplæring, fysisk aktivitet, leksehjelp og spesialundervisning o Læringsutbytte 2.-5.trinn: Kartlegging og nasjonale prøver o Læringsutbytte trinn: Grunnskolepoeng, eksamen, standpunkt og nasjonale prøver o Overgang fra grunnskole til videregående/gjennomføring - Kap 4: Læringsmiljø o Elevundersøkelsen 7.trinn o Elevundersøkelsen 10.trinn o Foreldreundersøkelsen - Kap 5: PPT, SFO og voksenopplæringen - Kap 6: Veien i ere, konklusjon og remti ens skole Side 27 av 34

28 Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling. 2. Tilstandsrapporten for grunnskolene i Frogn kommune tas til orientering med følgende merknader: a). ). c). Medbestemmelse: Tilstandsrapport for Frogn-skolen har vært drøftet med Utdanningsforbundet som tar rapporten til orientering med følgende kommentarer: Vi ser på dette som et godt og nyansert dokument som sier mye om hele læringssituasjonen til elevene i Frogn skolen. Informasjonen i rapporten peker på utfordringer for Frogn-skolen framover og vi vil kommentere noen av disse. Forslagene og tiltakene i rapporten er gode grep som vil være til beste for utviklingen av Frogn skolen: Høy andel av elever som mottar spesialundervisning. Vi mener en omfordeling av ressurser, økt lærertetthet og styrking av klasserommet vil gi mulighet til tilpasse undervisningen for flere elever gjennom ordinær undervisning. De elevene som mottar spesialundervisning skal ha undervisning og tiltak gjennomført av lærer / spesialpedagog. Elevassistenter er en viktig ressurs der eleven trenger praktisk hjelp i skolehverdagen. Praktisk tilrettelegging av teorifagene. Alle elever trenger en praktisk tilnærming i opplæringen. Vi ser at elever som har vært igjennom NY GIV metodikk profiterer på dette. Utfordring i Frogn skolen er å finne organisasjonsform som gjør dette mulig for alle elevene. Barneskolene mangler naturfagrom til gjennomføre forsøk i henhold til kunnskapsløftet. Frognskolen har hatt mange lærere på videreutdanning noe som har vært høyt prioritert hos politikerne. Flere kommuner har begynt å benytte seg av plassene slik at Frogn ikke får med seg så mange som tidligere. Etterutdanning og kompetanseheving. Erfaringer med bruk av matematikk koordinator og leseveiledere i skolen har vært gode og gjort og styrket ferdighetene hos elevene. Viktig å kunne bruke midler på kompetanseheving av lærergrupper utover de store fellesområdene som vurdering for læring og klasseledelse. Utvikling av faglige nettverk der lærere kan få innspill rundt sine fag og erfaringer ser vi på som viktig. Etterutdanningsmidler bør brukes i kursrekker rundt enkelte fag som styrker lærerne i klasserommet. Viktig å ha fokus på elever som sliter sosialt i skolen, og har fokus på mobbing. Lærertettheten i Frogn er lav i forhold til andre kommuner vi sammenlikner oss med. Dette skaper utfordringer for læreren når det gjelder å nå over alle elevene i løpet av skoledagen. Side 28 av 34

29 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at tilstandsrapporten for grunnskolen tas til orientering. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Vedlegg til sak Side 29 av 34

30 HOOK-54/14 - Tertialrapport Tertialrapport nr Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 26/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 10/ Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 7/ Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 103/ / Administrasjonsutvalget 7 Formannskap 8 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Vedlegg: Tertialrapport nr docx Side 30 av 34

31 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Netto driftsresultat for 2014 anslås til 5,2 millioner kroner. Dette er 5,2 millioner kroner lavere enn prognosen fra 1. Tertialrapport 2014 og 8,2 millioner kroner lavere enn vedtatt i Handlingsprogrammet Endringen fra rapporteringen for 1. tertial skyldes i hovedsak nye ressurskrevende brukere, tapt refusjon for utgifter til enslige mindreårige flyktninger og høyere utgifter enn planlagt ved åpning av nyetablert avdeling på Grande. Inntektene for selvkost blir også lavere enn varslet i 1. tertial. Kommunen har et nærvær per 2. tertial på 93,29 %, som er 1,71 prosentpoeng under målet. Bakgrunn for saken: Tertialrapportering er fast rapportering til kommunestyret. Det vises til separat trykt rapport. Målene i kommuneplanen er i handlingsprogrammet operasjonalisert i styringsindikatorer, med måleindikatorer og målemetode. Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Enkelte av måleindikatorene og-/eller målemetodene har vist seg vanskelige å måle, og i enkelte tilfeller gir de ikke den beste statusen for målet de er satt til å måle. Rådmannen vil i prosessen med handlingsprogrammet for perioden vurdere alle indikatorene på nytt, og gjøre nødvendige endringer. Alternativer: I vedlagt 2. tertialrapport 2014, avsnitt 4.4 og 4.8 foreslår rådmannen budsjettjusteringer for Kommunestyret kan velge å vedta tabellen slik den står eller vedta alternativer ved ta ut eller legge til budsjettjusteringer. Alternativ 1 rådmannens innstilling 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Alternativ 2 1. Tertialrapport nr tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik at enhetene får lavere budsjetter. Utvalgte enheter eller alle. Side 31 av 34

32 Side 32 av 34

33 Miljømessige konsekvenser: Se vedlagte tertialrapport nr Økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat anses som hoved indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto finansutgifter er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til fremtidig bruk og til eventuell egenfinansiering av investeringer, og bør ligge på minimum 3 prosent av driftsinntektene for å sikre økonomisk handlefrihet til fremtidig bruk. Frogn kommune leverte i 2013 et netto driftsresultat på ca. 4,9 prosent. Korrigert for nettoavsetninger av bundne midler leverte kommunen et netto driftsresultat på ca. 22,3 millioner kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Noe av årsaken til det gode resultat i 2013 skyldes høye engangsinntekter fra frie inntekter og tilbakeført overskudd fra et interkommunalt selskap. Prognosen for 2. tertial 2014 viser et netto driftsresultat på 0,5 prosent og er en kraftig endring fra I forhold til budsjettert netto driftsresultat 2014, viser prognosen en nedgang på 8,2 millioner kroner. Vurdering: Rådmannen understreker viktigheten av at enhetene opparbeider seg buffere for uforutsette hendelser. Dette innebærer fortsatt fokus på gode tjenester på riktig nivå, samt gode insentiver til effektiv drift som blant annet overføring av mer- /mindreforbruk til påfølgende år. Medbestemmelse: Konklusjon: Budsjettet foreslås justert i tråd med vedlagt tertialrapport. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 33 av 34

34 Side 34 av 34