OPTIKEREN. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 3. Vær stolt av jobben! MOTE OG TRENDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPTIKEREN. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 3. Vær stolt av jobben! MOTE OG TRENDER"

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 3 Vær stolt av jobben! Sigrid Midtbø Storkås er ny leder i Norges Optikerforbund Les mer på side FAG OG SYNS OPPLEVELSER Bli med på en sanselig fagkonferanse Les mer på side 6-10 og MOTE OG TRENDER Praktiske tips og spennende design Les mer på side FRA SKOLE TIL BUTIKK For noen går overgangen lett Les mer på side JUNI 2015

2 Opplev friheten med kontaktlinser DAILIES AquaComfort PLUS er en ny serie med endagslinser som frigir fuktighetsgivende stoffer hver gang du blunker. RING DIN LOKALE ALCON SALGSREPRESENTANT FOR Å DELTA I VÅR KAMPANJE FRIGIR FUKTIGHET HVER GANG DU BLUNKER PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE

3 N 3 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Utfordringer i kø på fagkonferansen Reinsdyrhorn blir til briller Refractive Lens Exchange 04 Leder 05 Aktivitetskalender 10 Sterke opplevelser med bind for øynene 11 Kunnskap om egen praksis 12 - Fargede brilleglass og Irlen syndrom - God eksponering i USA 54 - Nyheter fra Pro Cornea Spesiallinser AS - Brilleland 30 år - Optikeren helt hjem 56 - ZEISS redefinerer progressive glass 57 Nyansettelser i Hoya 58 Allround beskyttelse fra Rodenstock 60 Silmo fornyer seg 06 Engasjement på landsmøtet 07 Sykehusoptiker ble norgesmester 08 Optometriens First Lady hedret 14 Stolt og engasjert. Sigrid Midtbø Storkås er NOFs nye leder 18 Unge med synstap vil være aktive! 22 Ny vår for «funkisidretten» 24 Lynkarriere for fersk optiker 27 Kule briller i København 28 Gi kundene en brillegarderobe! 30 En bit av vidda 34 Mannens nye tilbehør 39 Du har krav på bedrifts - helsetjeneste 40 Dysleksi hvordan kan optikeren hjelpe? 41 Tre på gata: Hva synes du om fagkonferansen? 44 Æresforelesning for Tone 46 Oomph, EVD og den magiske skala 50 Refraktiv kirurgi del 2: Normale funn og kliniske tips 57 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Ny leder i Norges Optikerforbund Sigrid Midtbø Storkås (Foto: Kaia Means)

4 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: Tlf: ET VIKTIG FELLESSKAP REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2200 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN MATERIELL- FRIST ANNONSE- FRIST UTG. DATO Deltakerne på årets fagkonferanse til Norges Optikerforbund fikk faglig påfyll, spennende opplevelser og hyggelig sosialt samvær på Gardermoen og i Hurdal. Et optisk kinderegg med andre ord! Stemningen var god, og det virket som deltakerne var godt fornøyd med denne blandingen av fag og fornøyelse. Det ble likevel diskusjon før landsmøtet i NOF, hvorfor er det så få her? Og hvorfor er det i hovedsak de samme som kommer hvert år? Det kunne gjerne vært dobbelt så mange, slik tilfellet var for 20 år siden. I dag dominerer optikerkjedene bransjen, de arrangerer fagdager og sosiale sammenkomster for sine folk. Da kan resultatet bli en nedpriori tering av NOFs fagkonferanse. Det er i så fall en uheldig utvikling. Å være en del av fellesskapet gir noe mer. Det gir tilhørighet til optometrien og alt det innebærer å være optiker. Dette faget, som folk flest vet så lite om, rommer enormt mye. I Norge har faget og den enkelte optiker oppnådd svært mye, og det skyldes ikke minst hardt arbeid fra bransje, skole og Norges Optikerforbund. Det arbeidet startet for hele 70 år siden, og de siste tiårene har man fått til svært mye sammen! I denne utgaven av Optikeren kan du møte NOFs nye leder. 45-åringen synes arbeidshverdagen er mer spennende nå enn som nyutdannet. Og enda mer spennende tror hun det vil bli i årene som kommer. Sigrid Midtbø Storkås har som sine forgjengere stor entusiasme og klare visjoner for optikerfaget. Vi har besøkt en fersk optiker på jobb som allerede er blitt butikksjef, mindre enn et år etter at han fullførte utdannelsen. At han kom til Norge som flyktning fra Afghanistan som tenåring, gjør historien enda mer oppløftende. Vi har møtt brilledesignere fra Sverige og Danmark som gir praktiske tips og forteller om materialvalg. På fagsidene får du vite mer om refraktiv kirurgi, pluss høydepunkter fra fagkonferansen til NOF. I neste nummer er barn og syn hovedtema. OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET Ha en riktig fin sommer! Dag Øyvind Olsen Redaktør

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Essilor med helt nytt solglassprogram! JUNI AOA Optometry s meeting Seattle, Washington, USA AUGUST World Congress of Optometry Medellin, Colombia AUGUST Optikmässan 2015 Kistamässan, Stockholm, Sverige SEPTEMBER China International Optics Fair Beijing, Kina SunMax Essilors nye RX-solglass med styrke som tilbyr store diametre og høye basiskurver. En komplett løsning som passer de fleste innfatninger! SEPTEMBER Silmo Paris, Frankrike OKTOBER American Academy of Optometry New Orleans, USA e-mirror UV Trendy speilglass som matcher alle stilarter og kunder OKTOBER Åpningsuke Krona Kongsberg kunnskaps- og kulturpark, Kongsberg NOVEMBER Kontaktlinsekongress 50-års jubileum Sveriges Kontaktlinseforening Frøsundvik, Sverige For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Xperio gradert Graderte polariserte glass fjerner blendende reflekser og gir bedre farger og kontraster. Beste UV-beskyttelse med Crizal Sun UV (E-SPF 50+), også på glassets bakside. Ta kontakt med oss for mer informasjon: eller

6 REPORTASJE ENGASJEMENT PÅ LANDSMØTET Norges Optikerforbund feiret sitt 70-årsjubileum på Gardermoen i april. Der ble det frisk debatt og stort engasjement. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Avgående styreleder Anne Norvik Jervell sa at Norges Optikerforbund i alle år har vært hardt arbeidende for sine medlemmer på vegne av norske optikere. Forbundet har også vært en pådriver for faglig utvikling, helt tilbake fra starten i 1945, selv om bransjen og faget da så veldig annerledes ut enn i dag. - Det er lett å ta ting for gitt, men det er mye som ikke kommer av seg selv. Vi har opplevd en enorm utvikling i faget disse årene, og hele tiden har Norges Optikerforbund vært et nøytralt og faglig samlingspunkt for norske optikere. Jervell pekte på at det er vanskelig å få med seg alt som skjer dersom man ikke er medlem i NOF. Medlemmene er en seriøs, homogen gruppe fagfolk som påvirker bedriftene til faglig forsvarlig drift. Men hvorfor er det så få her? Hvor er engasjementet? Hvor er kjedene? Og hvorfor er det stort sett de samme som kommer på landsmøte og fag samling hvert år? var det flere som ville vite. På årets samling var det rundt 220 deltakere, på det meste har deltakerantallet vært det dobbelte. Og da var det langt færre optikere i Norge. Svaret fra flere er at kjedene satser stort på sine fagdager, og er blitt mer restriktive med å dekke reise og opphold på NOFs årlige storsamling. Dermed spiller landsmøtet en annen rolle enn tidligere. Styrelederne Johan Baklund i Synsinformasjon og Sigrid Midtbø Storkås i Norges Optikerforbund. - Det må være et dypt ønske i den enkelte å være med på denne samlingen, sa Morten Belgum. Styreleder Johan Baklund i Synsinformasjon, som også er administrerende direktør i Synsam, sa at han sliter med å forstå rollen landsmøtet og fagdagene har i dagens bransjebilde. -Vi bør tenke gjennom konsepter og gjøre det mer tilgjengelig enn i dag, sa Johan Baklund. Fra salen ble oppfordringen om å sende flere sendt tilbake til kjedene. For programmet er bra! Leder Anne Norvik Jervell ble takket av som leder for sin store innsats, Hommerstadpris utdelt, og Sigrid Midtbø Storkås ble valgt som ny leder i Norges Optikerforbund. De nye styrene i organisasjonene ser nå slik ut: NORGES OPTIKERFORBUND: Sigrid Midtbø Storkås (leder) Helle Falkenberg (nestleder) Rakel Aurjord Karima El Barkani Josten Åsmul Johan Baklund Vera M. Melby Holm (vara) SYNSINFORMASJON: Johan Baklund (leder) Katrine Ayling (nestleder) Tommy Jensen Cecilie Ryan Yttreeide Nicolai Krogh Sigrid Midtbø Storkås Trine Johnsen (vara) 6

7 R SYKEHUSOPTIKER BLE NORGESMESTER Drammen sykehus er heldige som har en særdeles kunnskapsrik optiker i staben. Ingeborg Camilla Sylling har allsidig yrkeserfaring, en fersk mastergrad, og er regjerende norgesmester i optometri! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Som vanlig, en jublende mengde optikere i NM, med linjedommer Tone Garaas-Maurdalen. 2. Norgesmester Ingeborg Camilla Sylling, sammen med NM-general Hans Torvald Haugo. 3. c)optikk er sponsor av NM og Olav Vikesdal informerer om kjedens forskningsstipend. Øyeavdeling på sykehus er hennes domene. De siste to årene har hun arbeidet i Drammen, før det på sykehusene i Lillehammer og Elverum, og i privat praksis. Bosted: Kongsberg. - Jobben min gjør at jeg kan holde meg oppdatert på mange områder innen syn fordi jeg arbeider med litt av hvert. Det var kjempegøy å vinne NM! Foran entusiastiske optikere fra hele landet, med show og støy, men også en stressfaktor, holdet det helt til mål for Inca, som hun kalles blant venner. De andre finalistene i NM i optome tri var Sigrid Midtbø Storkås fra Lorgnetten i Porsgrunn og Cecilie Haaland Svendsen, som arbeider hos Krogh Optikk i Sandefjord. Det måtte ekstrarunde til for å kåre vinneren, siden poengsummen var lik etter ti spørsmål. Det er andre gang hun er med i NM-finalen, og på andre forsøk ble det full klaff. Inca har nettopp fullført en mastergrad i pediatrisk optometri og ortoptikk, og hun arbeider også blant annet med barn på sykehuset i Drammen, og ellers med et variert pasientgrunnlag. NM-general Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier Ingeborg Camilla Sylling er en verdig norgesmester. - Optikere som jobber på sykehus har varierte arbeidsoppgaver. De er ressurspersoner som avlaster øyespesialister ved øyeavdelinger blant annet med kontroll av synsfelt, trykk i øyet og fotografering av øyebunnen. De kan tilpasse spesielle kontaktlinser, arbeide med svaksynte og drive undersøkelse av barn og samsyn. NM består av flere innledende runder med til sammen 100 spørsmål. Finalen holdes foran kolleger fra hele landet på Norges Optikerforbunds fagkonferanse. Selv om finalen har et showpreg og finalistene er presset på tid, er det kunnskap om optikerens mangfoldige rolle som må dokumenteres. 7

8 REPORTASJE Avgående styreleder i NOF, Anne Norvik Jervell overrekker Hommerstadprisen til Tone Garaas-Maurdalen. OPTOMETRIENS FIRST LADY HEDRET For sjette gang ble Hommerstadprisen delt ut på landsmøtet til Norges Optikerforbund. For første gang gikk den til en kvinne. Tone Garaas-Maurdalen har satt dype spor i optometrien, i Norge så vel som i verden. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Prisen er den høyeste utmerkelsen noen kan få fra Norges Optikerforbund, og gis for eksepsjonelt og langvarig engasjement for faget og utdanningen av optikere. Leder Anne Norvik Jervell sa i sin tale til landsmøtet at å delta på internasjonale konferanser sammen med Tone er som å være på tur med en rockestjerne. Alle kjenner Tone og alle vil snakke med henne. - Anerkjennelsen hun har oppnådd er resultatet av utrettelig innsats over flere tiår i en tid der det har skjedd utrolig mye i optometrien. Hun har vært en foregangskvinne både her i Norge og internasjonalt. Hun har arbeidet på høyskolen i mange år, for kontaktlinseprodusenten Ciba, hun har vært generalsekretær i Norges Optikerforbund, og hun har hatt en rekke tillitsverv både hjemme og ute. Gjennom internasjonalt arbeid har Tone bidratt sterkt til at utdanningen på Kongsberg er ledende i Europa og akkreditert til Europeisk Diplom. - Tone Garaas-Maurdalen har aldri vært redd for utfordringer. Hun har hatt et stort engasjement for faget hele karrieren. Jobben hennes er viktig for at vi ligger så langt fremme i faget i Norge. - Tone har jobbet for at optometrien skal være en viktig brikke i helsesystemet, og at optometrien kan hjelpe folk til bedre helse og et bedre liv har vært drivkraften hennes, og viktig i kommunikasjon med helsemyndigheter og andre helseprofesjoner. Hun mener at mennesker i hele verden bør ha tilgang på synsundersøkelse og synshjelpemidler. I 2011 ble Tone Garaas-Maurdalen valgt til president i World Council of Optometry, og hennes internasjonale arbeid har ikke gått upåaktet hen. Hun har fått internasjonal heder og er blant annet blitt utnevnt til æresdoktor ved College of Optometrists i London. - Vi har gjennom Tones arbeid i WCO fått en internasjonal global standard på hva optometrien er og en bevisstgjøring av profesjonen som et betydningsfullt helsefag, sa Anne Norvik Jervell i sin tale. Tone blir beskrevet som en varm sjef og en dynamisk leder av tidligere kolleger, og som en brobygger som får folk til å snakke sammen, enten de vil eller ikke. - Hun har alltid stått på for hva hun mener er best for faget og profesjonen, men hele tiden med fokus på pasientene og befolkningen. 8

9 R Forsker du innen optometri? Søk om c)optikks forskningsstipend på kr ,- Hvem kan søke? Alle som driver med forskning innen fagfeltet optometri Optikere i vanlig privat eller offentlig praksis som driver forskning Optikere i forskningsmiljø Optikere som forsker som del av utdanning (bachelor, master, PhD) Det er en forutsetning at kandidater innehar medlemskap i Norges Optikerforbund. Søknadsfrist 15. august 2015 Søknaden vil bli vurdert av c)optikks stipendkomité ved Knut Luraas, Eric Parissi og Øystein Dalen Se for fullstendige kriterier og søknadspapirer. c)optikk gratulerer Ingeborg Camilla Sylling, Øyeavdelingen Drammen Sykehus, som vinner av årets NM i Optometri! 9

10 NYHETER STERKE OPPLEVELSER MED BIND FOR ØYNENE Optikere fra hele landet fikk oppleve hvordan det er å være blind eller svaksynt på Hurdal syn- og mestringssenter, som tilhører Norges Blindeforbund. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - Nei, nå gjør du feil! roper den myndige veilederen der jeg forsøker å guide en optiker med bind for øynene gjennom en lukket dør. Som blind lukkes en verden av sanser, mens en annen åpnes. Som fører er det mange hensyn å ta. Det er en opplevelse å lære om begge deler. Som en viktig del av fagkonferansen til Norges Optikerforbund tilbragte 200 optikere og bransjefolk en hel dag på mestringssenteret. Med stokk, berøring og følbare ledere i gulvet jobber vi oss gjennom korridorer, opp og ned trapper. Med bind for øynene går vi gjennom hinderløyper og blir sendt over Hurdalssjøen i zip-line. Oppgavene stod i kø på besøket hos Blindeforbundets mestringssenter. Å ta seg gjennom en hinderløype med bind for øynene eller være ledsager for en blind person er krevende! Norges Blindeforbund opplyser at åtte av ti som deltar på deres rehabiliterings tilbud er svaksynte, ikke blinde. Sentrene finnes på Hurdal, Askøy og Evenes. Alle sentrene leverer tjenester på vegne av NAV, og de holder rehabiliteringskurs for folk i yrkesaktiv alder, pensjonister og familier med synshemmede barn. Rehabiliteringen er gratis, og også reise kostnadene dekkes. Kriterier er at visus på beste øye er under 0,33, at det er store synsfeltutfall på begge øyne, eller betydelige synsproblemer for henvising fra optiker eller øyelege som kan legges til grunn ved søknad til NAV ,3,4. Over hindre, gjennom dører og korridorer med bind for øynene. Mye å lære på Blindeforbundets mestringssenter. 2. Lydhør forsamling optikere på foredrag. 10

11 N Per Lundmark presenterte de første resultatene av studien på fagkonferansen. KUNNSKAP OM EGEN PRAKSIS Den gjennomsnittlige optiker foretar én henvisning i uka. Fire av ti henvisninger er for katarakt, viser de første resultatene til deltakerne i Forskningsutvalgets studie. Er du optiker i privat praksis, oppfordres du til å delta! TEKST: STEIN BRUUN OG DAG ØYVIND OLSEN FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Å vite mest mulig om hvordan norske optikere arbeider er viktig. Det er nyttig å se hvordan man selv arbeider over tid, og sammenligne resultatene med andre optikere. For Norges Optikerforbund og Synsinformasjon er det av stor betydning å ha slik kunnskap når man skal kommunisere med myndigheter og andre aktører. De første resultatene fra studien ble presentert av Per Lundmark på fagkonferansen. Foreløpige resultater indikerer at en av tre henvisninger resulterer i tilbakevendende epikrise ni av ti epikriser viser diagnosesamsvar med henvisning. I slutten av april hadde 49 optikere registrert seg i forskningsnettverket. Av disse er 25 kvinner og 24 menn. Gjennomsnittsalder er 40 år. Nesten alle har rekvisisjonsrett på diagnostika og er kontaktlinsespesialister. Av de nær registrerte undersøkelsene er 63% synsundersøkelser, mens 26% er kontaktlinseundersøkelser. I en av 25 undersøkelser brukes diagnostiske legemidler. Det primære formålet med studien er å se på samhandlingen mellom optikere og annet helsepersonell i Norge i form av henvisninger og epikriser. Man ønsker også å kartlegge kostnadsbildet i den primære øyehelsetjenesten, graden av pasientoppfølging og bruk av diagnostika. Prosjektet går i perioden , og er et samarbeid mellom NOF/ SI og HBV. Det er åpent for yrkesaktive optikere i Norge som arbeider i privat praksis, og som er registrert i NOFs forskningsnettverk. Forskningsutvalget understreker at prosjektet er i sin begynnelse, og tallene er for små til å trekke endelige konklusjoner. For å få vite mer og registrere deg kan du klikke deg inn på fanen «Forskning» på nettsiden til Norges Optikerforbund. Flere deltakere er svært velkomne, det er enkelt å være med, og nyttig! 11

12 NYHETER FARGEDE BRILLEGLASS OG IRLEN SYNDROM Etter at ti år gamle Harrison Downs fra New Zealand fikk diagnosen Irlen syndrom, har han fått tilpasset rosafargede brilleglass for å filtrere bort tåken som han opplever å se når han leser. Brillene utgjør en stor forskjell i skolearbeidet, sier gutten selv. TEKST: INGER LEWANDOWSKI Det er seks måneder siden Harrison fikk diagnosen Irlen syndrom, som også er kjent som skotopisk sensitivitets-syndrom. Det henger sammen med hvordan en person filtrerer det hvite lysspekteret, noe som påvirker syns-klarhet og -komfort. - Før jeg fikk brillene ble sidene jeg skulle lese tåkete og jeg begynte å se uklart, forteller Harrison til avisen Taranaki Daily News. Han er en av 18 elever som har diagnosen Irlen ved Kaponga Primary School, New Zealand. Skolen har totalt 121 elever. I artikkelen hevdes det at Irlen syndrom rammer rundt 15 prosent av befolkningen totalt og hele 50% av alle personer med lese- eller lærevansker. Irlen rammer også 30% av alle med autisme eller ADHD foruten personer som har en hjerneskade, kronisk hodepine og migrene. Syndromet gjør seg utslag på forskjellige måter. For noen synes det som det kommer en elv mellom ordene. Dette gjør det vanskelig å holde linjene sammen. For andre vil ord kunne hoppe rundt på siden eller danne digre spiraler som endrer seg. For andre igjen kan syndromet påvirke synspersepsjonen og til og med oppfatningen av en persons ansikt. Siden Kaponga School begynte å jobbe med å diagnostisere barn som strever med Irlen for omkring tre år siden, har rektor Shane Downs oppdaget hvor utbredt det er. Men etter at barna har blitt identifisert, har han sett forbedring i skoleprestasjoner, tilfredshet og tillit. Han sier at symptomene noen ganger kan ha likhetstrekk med overanstrengte øyne og dysleksi. I motsetning til disse tilstandene kan Irlen syndrom korrigeres. Etter at barn har fått diagnosen kan de få tilpasset briller med fargefilterglass. Disse glassene er ulike for hvert barn og kan ha en kombinasjon av farger. Når den rette fargen er funnet filtrerer man bort lysfrekvensene som skaper problemene. Ikke alle med Irlen syndrom sliter med skolearbeidet, noen greier seg bra, men utviklingen vil kunne flate ut, hevdes det. Rektor Downs ønsker at alle barn i skolen testes for Irlen, men enn så lenge, anbefaler han foreldre å få testet sine barn hvis de har mistanke om at noe er feil. Mer informasjon finnes på På NOFs landsmøte i Bergen i 2006 var også Irlen syndrom et tema. Referat kan leses i Optikeren nr 5/2006, se Kilde: Taranki Daily News online, New Zealand GOD EKSPONERING I USA Norsk optometri var synlig til stede på forskningskonferansen ARVO i Denver i mai. Det er viktig at norsk forskning får bred eksponering. Derfor støtter Norges Optikerforbund optikere som forsker og presenterer sine funn på internasjonale konferanser. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Norges Optikerforbunds forskningsutvalg presenterte sitt pågående prosjekt om henvisninger og epikriser i optometrisk praksis i Norge, og de første resultatene fra denne treårige studien på postere. Fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold var det to muntlige paper-presentasjoner og fire poster-presentasjoner på det årlige møtet til ARVO (Association for Research in Vision and Ophthalmology) i Denver, USA. Høgskolen var representert ved sin Colour Vision and Retinal Imaging Research Group, og Jon Gjelle fra denne Dette var den norske delegasjonen på ARVO i Denver i mai. gruppen sier konferansen var veldig lærerik. Det var mange som viste interesse for prosjektene de presenterte. - Med deltakere, og nesten halvparten fra land utenfor USA, møtte vi mange som forsket på det samme som oss, og vi fikk utvekslet ideer for videre forskning, sier Jon Gjelle. Fagsjef og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det er svært gledelig at norsk optometri er så synlig på ARVO. - Det er viktig at vår forskning synes i verden, og vi oppfordrer hver enkelt optiker til å drive litt hverdagsforskning på jobb. Bli med i forskningsnettverket vårt, oppfordrer Haugo. 12

13 N ANNONSE; SYNSAM NYTT LIV MED SYNSAM Optiker Ørjan Arnøy var lenge usikker på om han skulle selge virksomheten sin til Synsam. Valget han tok for fire år siden har gitt ham et helt nytt liv. ØRJAN ARNØY Optiker Jeg hadde angret veldig om vi hadde takket nei den gangen, slår Arnøy fast. Han snakker om det vanskelige valget han og broren måtte ta da markedsleder Synsam banket på døren. De ønsket å kjøpe de fem optikerforretningene brødrene hadde drevet i en årrekke. Det var Petter Hagfors i Synsam som først tok kontakt med brødrene Arnøy. De innledende samtalene i desember 2010 endte med at brødrenes fem optikerforretninger i Rogaland ble innlemmet i Synsam-familien påfølgende år. I mellomtiden hadde Ørjan og broren diskutert lenge om de ønsket å gi fra seg kontrollen. Eldstebror Ørjan er klar på hva som ble tungen på vektskåla. Vi holdt familieråd med vår far, som startet den første butikken. Han var tydelig på at vi burde gå inn i Synsam, forteller Ørjan. Han er glad for at de hørte på faren den gangen. En annen som også er storfornøyd med valget som ble tatt, er Ørjans kone. Kona mi sier at vi endelig har fått et liv igjen etter at vi solgte butikkene, forteller Arnøy og viser til både helgefri annenhver uke og fem uker ferie årlig. Ingen av delene var mulig da han selv satt med det overordnede ansvaret. Også for Arnøys rundt 35 ansatte ble det en ny hverdag etter hamskiftet. Å være en del av et større fellesskap innebærer også muligheten for mer kursing og videreutdanning. Det setter de ansatte stor pris på, sier Arnøy. Kundene har også merket forandringene. Arnøy viser til et utvidet sortiment, men tror den tydeligste forskjellen for besøkende er at han nå først og fremst kan være fagperson. Nå er arbeidsdagene mine mye mer av det de bør være. Jeg kan bruke tiden min på å være tilstede for kundene. Det ser jeg at de setter pris på, sier Arnøy. Økonomisk har avgjørelsen lønnet seg for Arnøy på flere måter. Og butikkene opplever økt tilfang av kunder nå som det store markedsføringsapparatet i Synsam også kommer dem til gode. Målet er at kjeden skal telle over 150 butikker i Ørjan Arnøy på Randaberg er tydelig i sitt råd til de som har mulighet til å bli en del av den veksten; Til de som sitter på hver sin tue og lurer på hva de skal gjøre, vil jeg si at det er virkelig godt å bli en del av noe større. Flere optikere kan forvente å høre fra oss fremover. Petter Hagfors i Synsam forteller at flere optikere kan forvente å høre fra ham fremover. Vi har hatt en eventyrlig vekst PETTER HAGFORS de siste årene og vi har Etableringsdirektør planer om å vokse videre, sier Synsams direktør for oppkjøp og etablering. Petter Hagfors, mail: tlf:

14 REPORTASJE STOLT OG ENGASJERT SIGRID MIDTBØ STORKÅS ER NOFs NYE LEDER 14

15 R Energisk og resultatorientert. Inkluderende og opptatt av fellesskapet. Sigrid Midtbø Storkås synes det er mer spennende å være optiker nå enn da hun startet i bransjen. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Hun setter seg i bilen i Porsgrunn og kjører til Skien før morgenrushet. Hun tenker på dagens oppgaver, og gleder seg til å komme på jobb. - Jeg er veldig opptatt av å bygge stolthet rundt det å være optiker. Kjenne litt på at vi hver dag gjør en jobb som betyr noe for andre mennesker! Det kan være små ting, som å håndtere kontaktlinser riktig. Gi hver enkelt noe unikt, vær glad i jobben og vær stolt av den! NOFs nye leder er ikke bare interessert i fag. Hun er også en driftig forretningskvinne. Det vitner aktiviteten i Lorgnetten i Skien om denne formiddagen. Det er en jevn strøm av kunder og telefoner, og Sigrid fremstår som blid og bestemt, driftig og energisk. - Jeg er glad i gode diskusjoner og meningsutvekslinger, og vil at folk skal bidra. Men jeg er opptatt av at det skal føre til noe, til konklusjoner, resultater eller et ferdig produkt. Noen kan nok oppfatte meg som utålmodig, sier hun og ler. Samtidig er hun imponert over hva NOF og optikerne har oppnådd i Norge. - NOF har fått til så mye, og jeg har stor respekt for mine forgjengere. Vi må fortsette i samme spor, og ha fullt trøkk fremover! Sigrid sier at for henne som optiker har det alltid vært en selvfølge å være medlem i organisasjonen. Det sitter i ryggmargen. Slik er det ikke for alle, spesielt ikke nyutdannede optikere. Sigrid lover å jobbe hardt for å vise hele yrkesstanden hvor viktig denne jobben er, og betydningen av å stå sammen som en profesjon. For vi er jo så få. Engasjementet i NOF handler om tilhørighet og ønsket om å være med og bidra for fellesskapet. - Det er viktig at NOF er en sterk organisasjon. Det handler om din jobb som optiker, om vår plass og dynamikken til resten av bransjen. Det er viktig at vi står sammen som bransje, at vi er troverdige og at alle føler at de hører til. STARTET FOR SEG SELV Redd for å gå nye veier har hun ikke vært. Lorgnetten startet hun sammen med to tidligere kolleger, den ene av dem optiker, for 13 år siden. Da jobbet hun i en bedrift som ble solgt. - Vi startet på bar bakke. Det var mye dugnadsånd, og vi ville ha full kontroll over bedriften selv. De første årene var vi ikke med i noen sammenslutning, og det var helt ålreit. Sakte men sikkert klarte vi å bygge opp bedriften. Vi har alltid vært opptatt av faget, å gå på kurs og holde oss oppdaterte. Nå er vi tilsluttet C-optikk. Sigrid er opptatt av at NOF skal være en medlemsstyrt organisasjon, og at det er medlemsmassen som skal instruere NOF og ikke omvendt. - Vi har blitt mye flinkere til å fortelle og synliggjøre det arbeidet som blir gjort i organisasjonen i det siste. Det har vært et løft på kommunikasjonsbiten både ut mot medlemmene og mot vanlige folk i form av pressesaker. Nå må vi bli enda flinkere til å fortelle hvilke fordeler et medlemskap i NOF innebærer. Vi er helt avhengige av å ha en organisasjon som leverer nye ting. Hun mener NOF er heldige som har en flott administrasjon, som gjør en stor og allsidig jobb. Sigrid Midtbø Storkås kom inn som vara medlem i styret i NOF i 2009, og det siste året har hun vært nestleder. Hun sier det har vært lærerikt og motiverende, både faglig og mennes- 15

16 REPORTASJE OM SIGRID ÌÌSigrid Midtbø Storkås ÌÌAlder: 45 ÌÌFamilie: Gift, tre barn på 14, 17 og 19 år. ÌÌBosted: Porsgrunn kelig. Noen ambisjon om å bli leder har hun aldri hatt, men hun synes det er en spennende oppgave å ta fatt på. Hun er innstilt på at de neste årene vil livet i hovedsak dreie seg om jobb og lederverv, i tillegg til familien. Det er mye vi kunne spurt Sigrid om. Hvorfor slutter så mange i bransjen? Hvorfor forhandler ikke NOF lønn på vegne av medlemmene? Hvordan kan det ha seg at kjedene kjemper om optikerne, men at optikerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn mange andre? Er kvinnedominansen i faget i ferd med å skade det? Har kjedene og butikkeierne for stor makt? Men vi lar det ligge. Foreløpig. Men hvorfor er medlemskap i NOF så viktig? - NOF er den ene unike møteplassen vi har som optikere der vi kan møtes på tvers av kjeder og grupperinger. Et sterkt NOF er et samfunnsansvar vi har som optikere. Ut til befolkningen skal vi gi viktig og riktig informasjon om synsfunksjonen, om hvor viktig det er å ta vare på synet. Vi skal videreutvikle det, på linje med arbeid med samarbeidspartnere og andre yrkesgrupper. RUTINER OG TRYGGHET NOFs nye leder er opptatt av at man ikke skal finne seg i hva som helst. - Vi optikere skal bestemme vår fremtid sammen. Derfor er det viktig at vi står sammen. Vi er ansvarlige som helsepersonell, og det er betyr mye å ha en god dialog med butikkeierne. Sammen har vi et felles ansvar for forsvarlig behandling av pasienter. Som optiker og helsepersonell skal du ikke akseptere å gjøre en jobb du mener ikke er forsvarlig. - Alle pasienter skal ha en individuelt tilpasset synsundersøkelse. Butikkene har ulike systemer tilpasset sin arbeidsform og sitt personell. I noen tilfeller vil det være naturlig å bruke assistenter til forundersøkelse. Det viktigste er at det er forsvarlig, at systemene er gode og at pasienten blir ivaretatt. Hun mener både butikkeiere og ansatte optikere i all hovedsak bør ha felles interesser. - Som optiker har man også et ansvar for at bedriften drives med sunn økonomi. Det handler også om jobbtrygghet. De fleste kunder og pasienter er jo også interessert i å ha gode løsninger og få sjekket synet sitt så ofte og så grundig som det er nødvendig. Sigrid sier hun trives bedre i yrket i dag enn da hun startet som optiker. - Nå kan vi bruke fag og kompetanse til beste for pasienten på en bedre måte enn før. Det gjør arbeidsdagen mer spennende og variert. Samtidig er det viktig å komme seg ut, søke etterutdanning, ta kurs, og være stolt av fagkunnskapen og ikke bare det fancy tekniske utstyret. Det er menneskene bak utstyret som teller! - Jeg er imponert over kompetansehevingen i faget, som har skjedd på få år. Vi er godt rustet til å gjøre den jobben samfunnet trenger at vi gjør. Det er imidlertid krevende at mange ikke skjønner hva en optiker er, hva vi kan gjøre og hva vi kan tilby. Det gjør meg utålmodig. 16

17 R Hva får din butikk til å skille seg ut denne sommeren? Johnson & Johnson Vision Care inviterer deg til å delta i vår spennende sommerkampanje. Ring din ACUVUE Account Manager i dag for å få vite mer! VERDENS MEST SOLGTE KONTAKTLINSEMERKE 1 1. JJVC Data on file Internal analysis based on independent third party data, Nov 2013 to Oct ACUVUE og SEE WHAT COULD BE er registrerte varemerker for Johnson & Johnson Services Inc Johnson & Johnson Vision Care er en del av Janssen-Cilag AS. VI735A_NO 17

18 REPORTASJE UNGE MED SYNSTAP VIL VÆRE AKTIVE! 18

19 R Tenk deg at du er tidlig i 20-årene. Du er kanskje allerede i full jobb, eller en aktiv student. Kroppen er på topp. Plutselig forsvinner det meste av synet ditt. Hvordan takler du det? Setter du deg til hjemme og depper? Noen gjør det stikk motsatte. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN OG HÅKON GISHOLT FOTO: RP-FORENINGEN Fjellturer, mosjonsløp, turer over isbreer og gjennom grotter, ja til og med stafettbirken og maraton har de aktive medlemmene i RP-foreningen deltatt på det siste året. De er trolig landets sprekeste pasientorganisasjon, i hvert fall innen syn! En viktig årsak er at RP (Retinitis pigmentosa) oppstår når man er ung. Selv om sykdommen er genetisk betinget, behøver man ikke vite om at man er i faresonen. For optikere er det viktig å vite at dette i hovedsak er en ung pasientgruppe. Fysisk inaktivitet er velkjent hos synshemmede. Det kreves litt ekstra å være fysisk aktiv når synet forsvinner, og man er gjerne avhengig av en ledsager. Barn kan få sykdommen og bli blinde selv uten at foreldre har den. En av dem er politimannen Håkon Gisholt. Vi treffer ham på krimvakta på Politihuset i Oslo. Det er like før jul i Den unge politibetjenten kjører utrykning som ender i en biljakt. De to politifolkene løper ut av bilen. Men gjerningsmannen, hvor er han? - Han var faktisk rett ved siden av meg, men jeg så ham ikke. Det var kollegaen som måtte gi beskjed. Dagen etter bar det til øyelege, og da hadde Håkon Gisholt mindre enn ti grader synsfelt igjen. Han var sosialt blind, og det hadde kommet som et sjokk. - Problemene oppstod tidligere den høsten. Men jeg trodde ikke på synstapet, det var fornektelse. Men når det først skjedde, gikk jeg ikke i kjelleren. Håkon Gisholt fikk innetjeneste i politiet, men fritiden tilbringer han mest ute. Han var aktiv fra før, og synstapet skulle ikke stoppe ham fra å være aktiv. Men for mange andre er det nettopp slik. De setter seg til hjemme. I 2008 valgte RP-foreningen i Norge å gjøre noe med denne inaktiviteten. Det hele startet ved at tre synshemmede med langt fremskreden RP og uten skierfaring utfordret hverandre til å gå det 90 km lange Vasaloppet. En måned etter veddemålet gjennomførte de tre rennet og opplevde en enorm mestringsglede. Denne gleden ville de dele med andre i foreningen, og ideen om Team RP ble etablert. Stadig flere ville prøve å mestre sitt personlige mål, og det ble laget egne Team RP-arrangement der terskelen var langt lavere enn å gå Vasaloppet. PÅDRIVERE RP-foreningen ble etter kort tid en pådriver overfor landets største idrettsarrangement med tanke på å opprette egne klasser for funksjonshemmede. Først ut var Holmenkollstafetten i Da løp Team RP, som historiens første lag, alle de 15 etappene 19

20 REPORTASJE 1 FAKTA: Retinitis pigmentosa (RP) er en sykdom som skyldes genfeil. Fotoreseptorene i netthinnen går smått om senn til grunne. Det medfører tap av synet, vanligvis først i form av nattblindhet, etter hvert økende tap av synsfeltet. Tilstanden er den hyppigste årsaken til blindhet blant unge mennesker. (Kilde: Norsk Helseinformatikk) 1. Klar for den store styrkeprøven Med kjendisledsagere i Holmenkollstafetten. 3. Taulag over isbreen på vei til Galdhøpiggen. med utelukkende blinde og svaksynte utøvere på alle etappene. Med seg fikk de landets fremste idrettskjendiser som ledsagere. Totalt hadde ledsagerne hele 92 OL og VM-medaljer på samvittigheten. Blant andre deltok Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus og Trine Hattestad. Da RP-foreningen skjønte at dette kom til å bli en mediebegivenhet, valgte de å invitere Stiftelsen Aktiv mot kreft til et samarbeid der de løp med kjendisledsagere til inntekt for nettopp dette veldedige formålet. Etter den tid har samarbeidet med Aktiv mot kreft fortsatt, og hvert år i Oslo maraton løper fra Team RP med kjendisledsagere for sammen å profilere Aktiv mot kreft. Her har blant annet kjente politikere og en rekke idretts- og kulturpersonligheter deltatt som ledsagere. I tillegg til å motivere til deltagelse i organisert idrett, er medlemmenes sosiale fjellturer populære. - Vi har blant annet gått sabotasjeruten til Kompani Linge på Rjukan, gått Besseggen, og besteget Gaustadtoppen. 90 stykker, ledsagere inkludert, inntok toppen av Galdhøpiggen. NARKOMANE BISTÅR - I fjor inviterte vi med narkomane under rehabilitering til å delta som turledsagere på svært krevende fjellturer. Flere av elevene fra Tyrilistiftelsen hadde aldri tidligere opplevd å bli vist tillit, bli stolt på eller følt at de betydde noe for andre. Her opplevde de alt det ettersom vi som synshemmede måtte stole fullt ut på dem da vi gikk på isbre med dype is-sprekker, og krøp gjennom åletrange underjordiske grotter, sier Håkon Gisholt. Samarbeidet med Tyrili er nå utvidet. Flere elever har fått jobbtrening hos RP-foreningen som assistenter på ulike samlinger og seminarer, og enkelte har også fungert som personlige assistenter. Idrettslig har RP-foreningens satsing gitt imponerende resultater. Eksempelvis tok foreningen både i 2013 og 2014 fem av seks medaljer under NM i halvmaraton. 20

21 R 2 3 I 2012 syklet RP-foreningen også tidenes første tandem-tog i styrkeprøven Lillehammer Oslo, der alle de ti ekvipasjene kom samlet til mål i det 190 km lange rittet. Året etter stod hele distansen Trondheim Oslo for tur. - Vi har fått Birkebeinerarrangøren til å opprette en egen klasse for funksjonshemmede i stafettbirken. Dette er hele Birkenløypen på 54 km fordelt på fire etapper. Her stilte Team RP med hele seks lag for å skape blest rundt funksjonshemmet-idretten, og alle kom seg over fjellet under krevende forhold. OPTIKERE PÅ BANEN RP-foreningen opplever at det har blitt en helt annen arena etter at Team RP ble opprettet. Nå strømmer flere yngre til, det er et enda mer positivt miljø og høyere trivselsfaktor, og mestringsgleden er stor. - Det er også inspirerende å registrere at andre organisasjoner følger etter, slik at fysisk aktivitet igjen er i skuddet for målgruppen, sier Håkon Gisholt. De siste årene har Team RP opplevd en kraftig oppblomstring. Nå begynner andre organisasjoner å ta etter og stille i konkurranser og sportslige arrangementer i ulike handikapklasser. Når man mister synet inntreffer en ny hverdag. Fokuset blir flyttet til å dreie seg mer og mer om hvordan fungere best mulig i hverdagen som blind eller synshemmet. - Det handler om livskvalitet, fellesskap og å være med på gøyale arrangementer. Når vi har deltatt i Oslo Maraton med kjendisdeltakere, har vi fått mye oppmerksomhet. Vi stiller i egne klasser og bryter stadig nye barrierer. Resultatet er fornøyde folk, og vi har mange eksempler på folk som har vært langt nede og som virkelig har kommet seg ut av sofaen. Enkelte så langt som til New York Marathon! Søndag 6. september arrangerer Team RP «RP-mila», en stor turmarsj Sognsvann Ullevålseter tur/retur (se rpmila. no), til inntekt for øyeforskning. Håkon Gisholt er en særdeles aktiv politimann! - Vi oppfordrer optikere i hovedstadsområdet til å delta og bli bedre kjent med vår pasientgruppe. Før eller siden kommer en optiker i kontakt med noen som har RP, sier Håkon Gisholt. 21

22 REPORTASJE NY VÅR FOR «FUNKISIDRETTEN» Sportsklubben Vidar og Runar Steinstad fra Friidrettsforbundet tok med seg 35 «funkiser» på treningstur sør for Alicante i Spania. Med seg hadde de også ledsager og optiker Per Sigurd Baalsrud. Runar Steinstad har jobbet hardt for å få til denne turen sammen med Vidar SK, vinner av inkluderingsprisen under idrettsgallaen i år. Arrangementet har de fått til med hjelp fra Extrastiftelsen som har finansiert tiltaket. For et år siden begynte Steinstad å tilrettelegge for at funksjonshemmede lettere skal kunne delta i friidrettsaktiviteter. - Sammen har vi mye erfaring som vi ønsker å overføre til hverandre. Det trengs en holdningsendring i forhold til begrepet funksjonshemmet, det er derfor vi sier funkiser, sier Steinstad. Deltakerne er fra 15 til 55 år gamle og har ulik sportslig erfaring. Noen er uerfarne på sportsfronten, mens andre har deltatt i alt fra VM og maraton til Paralympics. MARATONLØPER Eline Øidvin fra Stavanger var med til Mar de Pulpi. Hun ble født blind på det høyre øyet, og har ca 10% tunnelsyn på det venstre. Men det hindrer ikke tobarnsmoren i å være sportslig aktiv. Hun har løpt ti maraton, den siste i Boston i vår. Eline er født med Nervus Opticus. Denne sykdommen er ikke arvelig, men det er en skade på sentralnervesystemet og derunder synsnerven. En annen av deltagerne, Kai Glenn Borgersen, er født med Retinitis pigmentosa (RP) som er en gjenganger hos deltakerne. Det er en arvelig sykdom som har gått i flere ledd i Kais familie. Da han var yngre så han bra, men med denne tilstanden svekkes synet gradvis, og nå har han rundt 6% graders synsfelt. Det var også deltakere med fotproteser og noen som satt i rullestol. IMPONERT OPTIKER Optiker Per Sigurd Baalsrud fra Specsavers på Rykkinn var invitert med som ledsager av Vidar SK. - Jeg blir oppriktig imponert over dem! De beviser at man kan unngå å la seg bli hindret, men heller ta utfordringene. Både Kai og Eline jobber som fysioterapeut og er sportslig aktive med venner og familie. Han har alltid jobbet med syn og vet at det å være synshemmet medfører utfordringer, særlig når det gjelder det å være fysisk aktiv. Baalsrud prøver å observere hindringene de møter på og hva det er viktig å hjelpe til med som ledsager. - Mestringsfølelse er viktig. Som ledsagere skal vi være til støtte når de trenger det. Som optiker jobber jeg daglig med ulike synsutfordringer, og det er lærerikt for meg å se hvordan øyesykdommer påvirker folk i praksis. Denne turen og liknende opplegg inspirerer meg til å arbeide videre med syn og å tilpasse riktige synshjelpemidler etter behov, forteller Baalsrud. (Pressemelding fra Specsavers) Colourbox 22

23 R DERFOR kan kundene oppleve en kontaktlinse som ikke merkes på øyet 1** UNIKT GRADERT VANNINNHOLD ULTRAMYK HYDROFIL OVER- FLATEGEL SILIKON HYDROGEL KJERNE DAILIES TOTAL1 kontaktlinser har en ultramyk overflate som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen. 2-4 De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold >80% 33% >80% ~0.01 MPa Tverrsnitt av kontaktlinse UNIK VANNGRADIENT Med forskjellig vanninnhold i overflate og kjerne 5 Forstørret gradert vanninnhold LANGVARIG SMØREEVNE Hydrofil overflategel består av nærmere 100% vann i det ytterste laget 2 Overflatemodulus LAV OVERFLATEMODULUS Modulus på ~0,01 MPa i det ytterste laget 2,6 La kundene dine oppleve DAILIES TOTAL1 i dag. *Dk/t = -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen Basert på in vitro-måling av ubrukte linser. References: 1. In a clinical study with 80 subjects; Alcon data on file, Angelini TE, Nixon RM, Dunn AC, Uruena JM, Pruitt J, Sawyer WG. Invest Oph & Vis Sci. 2013;54:E-Abstract Angelini T. Hydrogel surface viscoelasticity and mesh-size characterized with microrheology. ARVO, Dunn AC, Urena JM, Huo Y, et al. Lubricity of surface hydrogel layers. Tribology Letters. 2013;49(2): Thekveli S, Qui Y, Kapoor Y, et al. Structure-property relationship of delefilcon A lenses. Cont Lens Anterior Eye. 2012;35(Supp1):e Thekveli S, Bauman E. Comparison of the surface morphology of daily disposable silicone hydrogel contact lenses via atomic force microscopy. Contact Lens and Anterior Eye. 2013;36(S2):e30. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet Novartis AG PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE 23

24 REPORTASJE Midt i arbeidet LYNKARRIERE FOR FERSK OPTIKER 1 For nøyaktig ett år siden fullførte Ferydoun Shams optikerutdannelsen på Kongsberg. Et halvt år senere fikk 28-åringen jobb som butikksjef hos Brilleland på Bekkestua. Han anbefaler alle å jobbe som ekstrahjelp under studiene for å finne ut om yrket er noe for deg. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I 2001 kom unggutten sammen med familien til Norge fra et krigsherjet Afghanistan. Da var Ferydoun 14 år, og familien bosatte seg i Drammen. Nå, 14 år senere, har han gjort lynkarriere i optikerbransjen med ansvaret for Brille lands butikk på det nye kjøpesenteret på Bekkestua i Bærum. - Jeg begynte som ekstrahjelp på Magasinet i Drammen da jeg gikk andreåret på Kongsberg. Det var til stor hjelp. Man lærer masse og opparbeider seg erfaring i å behandle kunder og å være i butikk. Mange studenter gjør en stor tabbe ved ikke å få seg erfaring med å jobbe i butikk. Det trenger ikke være så mye, jeg jobbet bare en dag i uka. Hvorfor er denne erfaringen så viktig? - Det er i butikk du finner ut om dette er en jobb for deg. Du lærer masse om salg og kundebehandling og å bli flink med mennesker. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal «selge» hele tiden, men bli god på kommunikasjon. Det er viktig å la kunden få velge, men å forklare kvalitetsforskjeller grundig. Hvordan endte du opp i dette yrket? - Jeg var med mamma til optiker og syntes det virket som et spennende yrke. Jeg liker å forholde meg til mennesker, og å hjelpe folk til å se bedre. Jeg var ikke så flink i realfag og var ikke klatr over at det var så mye matte og fysikk på optikerstudiet, men det gikk jo greit. Det er mange optikerstudenter fra Midt Østen. Har du noen formening om hvorfor det er slik? - I min familie jobber de fleste i helsevesenet. Du kan bare ta deg en tur på Drammen sykehus og se hvor mange av helsepersonellet som kommer fra land som Iran og Afghanistan. Nå sitter du allerede som butikksjef. Hva skjedde? - Jeg fikk tilbud om denne jobben, og det er spennende å ha ansvar for hele driften. Jeg er den eneste optikeren her, så dette er en ganske liten butikk. Det er mer spennende enn bare å være optiker. Det er mange eldre mennesker her på Bekkestua, og det tar tid å innarbeide seg i et nytt marked. Jeg har blant annet holdt foredrag om syn og nakkeproblematikk på helsesenteret i bygget for å skape litt blest om butikken. Å jobbe i et kjøpesenter med lange åpningstider er skrekken for noen optikere? - Noen trives ikke med det, slutter og begynner med noe annet, men jeg er blitt vant til det. Her er åpningstiden fra 10 til 18. Som nyutdannet, hvordan opplevde du optikerstudiet? - Studiet forandret seg mye da jeg gikk der. Det var en del frem og tilbake i forhold til oppgaver og eksamener, men jeg regner med at det er ryddet opp i nå. Vi var det første kullet som fikk kontaktlinsekompetanse, og der lå det noen utfordringer. Har du allerede tenkt på videreutdanning siden du trives så godt i yrket? 24

25 R Midt i arbeidet Juni 2014: Siste dag som optikerstudent på Kongsberg. 2,3,4. I dag er Ferydoun butikksjef i en ny og moderne utstyrt optikerforretning på Bekkestua. - Jeg vil ha mer praksis og erfaring i det virkelige livet først, men jeg interes serer meg for mye, blant annet myopikontroll. Men jeg kommer til å forbli optiker! Det virker som du trives godt med din arbeidsgiver Brilleland, og du var ambassadør for dem på karrieredagen? - Jeg liker verdiene til Brilleland, at vi skal være folkets optiker. Vi skal tilby de beste og rimeligste løsningene. Vi har også veldig bra utstyr, med nyeste funduskamera. Jeg bruker som regel en halvtime på en ordinær synsundersøkelse, og kunne gjerne tenke meg å ha litt mer ansvar i forhold til oppfølging, og mer kontakt med øyeleger. Hva med den andre delen av bransjen, design og mote? - Jeg har gått på kurs og synes det er litt spennende å finne ut hvilke briller som passer til forskjellige mennesker. Det er flere veier å gå i dette yrket, og det inneholder mye forskjellig. 25

26 REPORTASJE NOK *Manufacturer suggested retail price. Experience life without glare. As the inventor of the polarized lens, our mission is to help you see more without having to pay extra for it. Try on a pair and see for yourself.

27 R Messegeneral Morten Gammelmark (t.v) sammen med de norske utstillerne, Lars og Kirsten Iversen fra Karmoie. Foto: Dag Øyvind Olsen. 2 og 3. Brillemesse i flotte omgivelser. Foto: copenhagen specs KULE BRILLER I KØBENHAVN Et 100 år gammelt lokomotivverksted utgjør en mye kulere ramme rundt en brillemesse enn en gedigen messehall. Kjekt er det også at man kan snakke med de fleste utstillerne og besøkende på norsk. Flere nordmenn bør få øynene opp for copenhagen specs i TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Luftig og stilig, høyt under taket, med god belysning av utstillingene og funky musikk. Det er ingenting å si på rammen rundt de 80 utstillerne på Skandinavias største brillemesse, som debuterte i 2014 og doblet utstillingsarealet i år. Her var det selvsagt dansker i stort flertall. En del svensker også, men få nordmenn og finner. Helgen 7. og 8. mars fikk produsenter av 140 merker vist frem sine kolleksjoner i den danske hovedstaden. Det er arrangør Morten Gammelmark fornøyd med. - De 850 besøkende fikk presentert kolleksjoner fra kreative og inspirerende utstillere. De tar til seg det rå uttrykket i lokomotivverkstedet, sammen med lekre brilledesign er en tur gjennom utstillingene en fornøyelse. En av utstillerne, Kim Ravn, fra Alivestyle sier det er en tendens til at de lokale messene blir foretrukket blant optikerne. Brillemessen i København er en fantastisk mulighet til å oppdatere seg på trendene og kjøpe inn briller til butikkene. Magnus Brisman fra svenske Inspecs Scandinavia mener messen er nytenkende og innovativ med fokus på produktet i en trendy setting. Han beskriver den som global med et lokalt mind-set. copenhagen specs formål er å være innovative og tiltrekke seg både de beste og de mest kreative merkevarene. Eneste norske utstiller var Karmoie, som presenterte sin 2015-kolleksjon. I tillegg til utstillinger, er det interessante foredrag i en egen sal på messen. Neste copenhagen specs arrangeres helgen 5. og 6. mars Merk det av i kalenderen! 27

28 REPORTASJE GI KUNDENE EN BRILLEGARDEROBE! Bli flinkere til å presentere de mulighetene som finnes, oppfordrer Hanne Rosenvold Anderson i Fleye. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Hanne utdyper: - Tør å stille spørsmål til kunden. Skap en dialog! Ikke vær redd for å gi kompli menter, og si noe mer enn at «den brillen synes jeg passet deg»! Butikkmedarbeidere må være representanter for mote også, men gi saklig veiledning på en sober måte, sier Fleyesjefen med et smil. Hun vet at kundene blir veldig glad når de blir sett og tatt seriøst, og minner om at alle elsker å snakke om seg selv. Design og funksjonalitet har alltid vært Fleyes varemerke. Og en del sterke og markerte farger. - Vår design kan gjerne være med å skape oppmerksomhet, men det skal ikke gå ut over identiteten til den som bærer brillen. Fleye lanserte i vår en ny kolleksjon, The Contour Collection, hvor der settes fokus på brillens form. Ultratynne rammer som tegner konturen på brilleglasset, ofte i kontrastfarver, fremhever brillens personlighet og vender fokus direkte tilbake på ansiktet. Flere av modellenes kurver går igjen i grafiske mønstre på stengene. The Contour Collection (Foto: Fleye). En av grunnleggerne i fargerike Fleye, det danske designfirmaet som har internasjonal suksess basert på design, funksjonalitet og service, gir gjerne råd til norske optikere og butikkansatte. Hanne Rosenvold Anderson har selv lang bransjeerfaring. Hun har bodd i Norge, snakker norsk, og reiser ofte rundt og besøker norske optikerforretninger. Vi ber henne beskrive sine møter med den norske optikerstanden. - Dere er ytterst kompetente på øyehelse. Og meget seriøse! Det norske markedet har vært i rivende utvikling, men i butikken skal man tørre litt mer! Og selv om selskapet nå teller mange ansatte på herregården utenfor København, markedet er hele verden, volumene er store og utmerkelsene dryssser, så har man ikke mistet bakkekontakten. Den møter for eksempel Hanne når hun reiser til Nord-Norge. - Da kan jeg komme tilbake til Danmark og si til vår sjefdesigner, nå må vi utvikle noe mer for våre norske damer med høye kinnben. Og da gjør vi det! Fleye har hatt stor suksess med å arrangere egne motedager i butikkene, og de anser den direkte kontakten med butikkene som svært viktig. Der er det lov å snakke om å ha en brillegarderobe. - Brillen som sitter der midt i ansiktet, som det mest synlige vi bærer, hvorfor i all verden skal man bare ha en av dem? Det er viktig å si til en kunde som liker to par briller at det er helt i orden å kjøpe begge! Problemet er at mange ikke har tenkt tanken. 28

29 R Leselinser To synsfeil, en linse. Nå fi nnes det en linse som også gjør at du slipper lesebriller. Biotrue ONEday for Presbyopia. Ny bio-inspirert multifokal linse som gjør at du ser bra på alle avstander. 29

30 REPORTASJE EN BIT AV VIDDA E&E er svenske briller i økologiske materialer, med inspirasjon hentet fra den særegne naturen i Lappland. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 30

31 R ,2. Runer og økologiske materialer er blant E&Es varemerker. Snart kommer briller med reinsdyrhorn på stengene. 3. Emilia Lindmark i E&E. - Det hele startet på en scooterferd i Lappland, forteller Emilia Lindmark, den ene av E ene i selskapet. Partner Erik er den andre. De er tidligere kåret til årets unge entreprenører i Sverige, og har gjort braksusess på hjemmebane. Og deres historie er ganske spesiell: Tenk deg en scooterferd i fjellområdene i svenske Norrland en solfylt vårvinterdag. Hvilke ideer kan du få en slik dag? Kanskje lar du deg inspirere av glitteret i istappene, lyset, landskapet til å tenke brilleinnfatning? Det var i alle fall det siviløkonomene Emilia og Erik gjorde. De har laget seg et varemerke utenom det vanlige, med både økologisk og nordisk særpreg. På fire år har de nådd ut, langt ut over Sveriges grenser. Til mange land i Europa, ja helt til Australia. Men det er i Sverige hovedmarkedet er, og brillene selges nå i 150 store og små optikerforretninger over hele landet. Hva kjennetegner så E&E-brillene? - Vi ville fortelle historien om svensk Lappland, og vi ønsket å skape noe ut av det unike som finnes her. De bor i Umeå, og de finner elementer til modellene på hytta, langt inne på fjellet. Alle farger i innfatningene er inspirert av skog og vekster. Materialene som brukes er i høyeste grad miljøvennlige. Det dreier seg om nedbrytningsbare og gjenvinnbare acetater der ftalatene er tatt ut i produksjonsprosessen. Glassene i solbrillene er økologisk produsert. Nå kommer en ny kolleksjon med vikinger og runeskrift på stengene. Materialene er økologisk acetat, rustfritt stål og horn, klart for lansering neste år. - Vi skal bruke reinsdyrhorn, og det er det ingen andre som har gjort før. Slike briller finnes ikke på markedet ennå, og utvelgelsesprosessen er ikke helt enkel, forteller Emilia til Optikeren. Det er nemlig slik at norske reinsdyr har den beste kvaliteten på hornene. Reinsdyr som beiter ved eller over norskegrensa har bedre føde, og det gir seg utslag i bedre kvalitet på hornene. Samer og natur er et viktig element i kolleksjonen som lanseres neste år, og paret har brukt lang tid på å finne riktig horn til disse innfatningene. Brillene lages i Italia hos en liten produsent som paret har fått et nært og tett forhold til. Det betyr mye for de svenske brillepionerene i Norrland. 31

32 Let s grow STILLINGSANNONSER Målet vårt er å bli totalleverandør For å kunne oppnå det og gi deg b Det er med glede vi kan presen Ta en telefon til dem, så får du se hvo La oss voks Joakim Granberg Area Business Manager, Sverige +46 (0) Marie Sandholtet Area Business Manager, Norge Lovisa P Professional S +46 (0)76 Verdt å vite om Joakim: Ti års erfaring fra optikerbransjen. Hopper i fallskjerm. Verdt å vite om Marie: Utdannet optiker. Dreven i origami. Verdt å vit Utdanne Forskererfaring fra nevrovitenskap ved Har spilt 32

33 S GA _CVN_NO_008_T_ together for alle deler av virksomheten din. est mulig service, ønsker vi å vokse. tere de nye medarbeiderne våre. rdan de kan hjelpe deg og din bedrift. e i fellesskap! ettersson ervices Nordic Richard Hangaas Professional Services Nordic Soon to be appointed Representative DK e om Lovisa: t optiker. instituttet for klinisk Karolinska Institutet. i punkband. Verdt å vite om Richard: Utdannet optiker. Har katt og dverghamster. 33

34 REPORTASJE MANNENS NYE TILBEHØR Vi ser organiske former og fatninger i farger diskret eller med masse sprell og det lekes med det naturlige uttrykket. TEKST: PIA FINNE OVERSETTELSE: INGER LEWANDOWSKI 34

35 R Briller har blitt mannens nye tilbehør, og med de mange trendy mulighetene som er på markedet akkurat nå, vil det ikke overraske noen hvis en mann valgte å kjøpe briller med glass uten styrke. Briller brukes ikke lenger kun for å forbedre synet, men er i større grad tilbehør som får en til å se fantastisk ut, og som ikke minst er mannens mulighet til å vise personlighet og stil. Bellinger blac +40 Sort er rått til menn. Det er maskulint og understreker stilen. Fra Bellinger Blac. Generelt er mennenes briller mer klassiske enn kvinnenes. Men brillene kommer nå i flere farger blå, røde, oransje og grønne nyanser. I tillegg farger som brukes kun på stengene, kanskje til og med på innsiden av stengene, så fargen dukker frem og skaper en wow-effekt når brillene tas av. Likevel er de mest utpregede innfatningsfargene fortsatt de sorte og brune nyansene, eller det er fatninger i stål. Skilpadde-look er også med i trendfronten, og blant det helt nye er naturlige materialer som tre og bøffelhorn. Rått til en tøff type! Nettopp tre, bøffelhorn og beta-titan er nye materialer hos Fleye. Her forteller sjefdesigner Anette Estø at hun tiltrekkes av den klassiske 50- og 60-talls moten, men at hun samtidig også fascineres av moderne trender og innovative løsninger. Formene er avrundede og organiske. Enten helt runde eller mer moderate. De meget skarpt kantede brillene ses ikke mer. Samtidig er det kjennetegnende for trenden at menn skal være menn i denne sesongen. Det slår Jacob Kilsgaard fra Kilsgaard fast: - Vi tror på at kvinner skal være kvinner og at menn skal være menn. Derfor var de brillene vi introduserte i Paris sist høst meget feminine, elegante, Alivestyle. tom davies Tofargede briller er superhot til mennene. Her i brune nyanser. Fra Tom Davies/Alivestyle lette og tynne til kvinnene, mens vårt budskap til mennene var: Menn skal være menn. Så la være å tenke så mye på å pynte dere! naturligvis sagt med et ironisk glimt i øyet. Men faktisk er våre herrebriller i år meget enkle og konserva tive, og i en størrelse som passer en mann som med sitt brillevalg gjerne vil passe inn i alle sammenhenger på en diskret og elegant måte. Også Inface sjefsdesigner Mette Laursen har et budskap om den kommende trenden: - Vi vil se runde former, cosyness og varme. Retronerd er stadig in. Klassisk og tidløst, men med et tydelig preg av livet anno 2015 og av fremtiden som rykker nærmere. Menn og kvinner ligner hverandre, ikke som i ordet unisex, men i måte. Designet er enkelt, med raffinerte diskrete detaljer som gir brillene personlighet og et eget individuelt uttrykk. Materialer som kler hverandre mikses; acetat og metaller gir et eks klusivt og moderne uttrykk. Blått, brunt, sort og et vell av sterke farger. Mennene skal lære å bruke briller. 35

36 REPORTASJE Fleye conrad Kontraster skaper et spennende look. Fleye robin Her er det knallfarger, også til mennene. - Menn har blitt mer modige. Vi har i det siste sett tendensen i solbriller hvor menn tør mer, både med farger og med markerte uttrykk. Hos Fleye ser vi at denne tendensen nå også begynner å smitte av på de brillene som menn velger. Selv de klassiske mennene begynner faktisk å våge å velge briller med farge og personlighet. Tendensen avspeiles jo også i klesmoten, hvor det er kommet mer fart i fargene i mannens garderobe. Så det er helt naturlig at brillemoten følger etter, mener Anette Estø hos Fleye. Men selv om flere menn har fått øynene opp for den rollen briller kan spille i forhold til helhetsuttrykket, er det stadig en stor gruppe menn som ennå ikke har sett lyset. - Å skape en trend er selvfølgelig vår oppgave, men dersom menns oppfatning av hva briller kan gjøre for deres utseende skal kunne endres, er dette også i høy grad en oppgave for optikerne ute i butikkene. Mange menn kommer stadig inn i forretningen uten egentlig å ha lyst til å fornye seg, og ofte forlater de derfor forretningen igjen med praktisk talt de samme brillene på nesen som de hadde på da de kom inn. Vi kan skape nyhetene, men å få mennene til å bruke dem er langt på vei optikernes ansvar, sier Karsten Laugesen fra Alivestyle. Charlotte Dokkedal Leth fra Carlotta Village ser også en annen tidstrend som går på andre parametre enn bare utseende. Oppmerksomheten rundt matsløsing og dårlige arbeidsforhold setter seg mer og mer fast i bakhodet til forbrukeren, og dermed preger det også innkjøp av andre varer enn mat, for eksempel briller. - Vi opplever derfor en stigende interesse for hvor og hvordan våre briller er produsert, sier hun. 36

37 R Alivestyle. Avaldi Organiske former er trenden, og de helt runde brillene er trendsettende. Fra Alivestyle. 2. Stålstengene trender flott frem. Fra Inface. 3. Alivestyle. Lautner Bourbon stout tortoise Fatning i skilpadde-look og clip on-solbriller er god inspirasjon fra 50-årene. Fra Alivestyle. SE INN I FREMTIDEN ÌÌFargefiksjon ÌÌSvarte materialer ÌÌEn ny dyrbarhet ÌÌArkitektonisk ÌÌEn moderne mann ÌÌHype Hip-Hop Når det gjelder herretrenden, mener Karsten Laugesen at tiden med de tynne sorte og brune acetatfatningene fortsetter, og at den pene looken fra acetatbrillene etter hvert vil bli forandret til en klassisk moderne look i metall. Charlotte Dokkedal Leth har også en mening om trenden i den kommende sesongen: - Kvinnene har brukt de store brillene lenge. De yngre mennene har vi også hatt med lenge, men nå ser vi at også de litt mer modne herrene tar dem på. Samtidig ser vi at forskjellige fortolkninger av panto og den runde fasongen også er populære hos herrene. Acetat fortsetter sin seiersgang, især når vi kommer sør for Danmark. I Skandinavia opplever vi fortsatt en stigende etterspørsel etter våre titanbriller, men om det er en generell tendens for metall, eller om det er et ønske om å skille seg ut fra mengden og ha et cool design i en god kvalitet, er vanskelig å si, sier hun. 37

38 Solitaire 2 FAGARTIKLER Modell: R2364 Perfekt all-round beskyttelse for et utmerket syn. Med de nye høyteknologiske overflatebehandlingene fra Rodenstock. Med den nyeste generasjonen av Solitaire familien setter vi den høyeste mulige standard: perfekt all-round beskyttelse 365 dager i året. NYTT: Dobbelt så motstandsdyktig mot riper som konvensjonelt antirefleks-behandlede brilleglass Optimal UV-beskyttelse mot sollys innfallende forfra og fra siden Solitaire Protect Balance 2 reduserer kunstig blått lys fra skjermer, smarttelefoner og nettbrett for naturlig velvære 38

39 F DU HAR KRAV PÅ BEDRIFTSHELSETJENESTE ARTIKLER FRA NOFS FAGKONFERANSE TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Arbeidsstilling, synsergonomi og generelt gode arbeidsforhold er viktig for optikere også, ikke bare for optikerens pasienter. Høsten 2014 ble det gjennomført tilsyn hos et utvalg optikere i Oslo for å kontrollere hvordan de spesielt arbeider med ergonomiske arbeidsmiljøforhold og hvordan de har organisert det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i egen virksomhet. DETTE VAR HVA DE FANT: Optikerbedriftene Arbeidstilsynet kontrollerte hadde liten fokus på ergonomi. Eksempler på utfordringer i forhold til ergonomi var arbeidsstilling ved spaltelampe, fororopter og dataskjerm, hvordan belysning og synsergonomi var og tilrettelegging av arbeidslokalet. I forhold til utfordringer ved organiseringen av arbeidet, ble det sett på antall synsundersøkelser, samt faktorer som liten styring av arbeidsdagen, dårlig kommunikasjon og manglende medvirkning. Fra 2010 kom det krav om at helsepersonell skal ha avtale med en godkjent Bedriftshelsetjeneste (BHT). De optiske virksomhetene Arbeidstilsynet var på tilsyn hos, hadde ikke inngått avtale om BHT. Arbeidstilsynet har plikt til å likebehandle alle virksomheter og valgte derfor å kontrollere om alle optikere i Oslo har BHT. De fant ut at optikerne de kontaktet ikke var kjent med kravet. Optikerbedriftene som ikke hadde avtale, fikk derfor pålegg om å inngå avtale med en godkjent BHT. De svarene Arbeidstilsynet har mottatt i etterkant, viser at de små og mellomstore optikerbedriftene ikke har hatt det fokuset på HMS og ergonomi som arbeidsmiljøloven krever. Arbeidstilsynet har fått inntrykk av at kravet om å inngå BHT-avtale har medført større bevissthet, blant annet leders plikt til HMS-opplæring, plikt til kartlegging av arbeidsmiljøet i virksomheten, vurdering av risiko for helseskader knyttet til arbeidet, og plan for forbedringer. Verneombud og verneombudsopplæring er også kommet mer i fokus. Grethe Barkve Fredriksen, seniorinspektør i Arbeidstilsynet, region Oslo, fortalte på fagkonferansen hvordan Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at virksomhetene i Norge følger kravene i arbeidsmiljøloven (Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) og tilhørende forskrifter. Hva er viktig å tenke på med hensyn til bedriftshelsetjeneste for optikere? Avtalen som inngås må dekke optikernes reelle behov, ikke en standard «smørbrødliste». Barkve Fredriksen anbefaler å bli kjent med myndighetenes krav til bruk av BHT, se forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning Det finnes også god informasjon om dette på arbeidstilsynets nettsider, html?tid= Det er viktig at BHT blir kjent med arbeidsforholdene til optikerne, slik at BHT kan gi den rette bistanden. Optikerne/ ledelsen, og verneombud/en representant for de ansatte, bør som minimum ha et oppstartsmøte med BHT, slik at BHT kan se lokalene og andre arbeidsmiljøforhold. Hva er Arbeidstilsynets konklusjon etter undersøkelsen av optikeres arbeidssituasjon i Norge? Arbeidstilsynet har per i dag ikke grunnlag for å generalisere hvordan arbeidsforholdene til optikere i Norge er. Erfaring og forskning, spesielt fra Australia, viser imidlertid at optikere utsettes for store ergonomiske belastninger under synsundersøkelsen, spesielt ved arbeid med spaltelampe, foropter og ved dataskjerm. God synsergonomi på egen arbeidsplass er også en utfordring. Barkve Fredriksen minner om at det kan være nyttig å få noen utenfra til å se på arbeidsmiljøet for å fange opp eventuelle problemer. Arbeidstilsynet er en samarbeidspartner som kan hjelpe til med å se ting på nye måter. Hun anbefaler alle å lese arbeidsmiljøguiden på Arbeidstilsynets nettsider, slik at man kan bruke dette til diskusjon på arbeidsplassen. Les mer på regelhjelp.no og arbeidstilsynet.no 39

40 FAGARTIKLER DYSLEKSI HVORDAN KAN OPTIKEREN HJELPE? TEKST: MARIA JAHR FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Da lærer og tidligere rektor Åsne Midtbø Aas oppdaget at et av barna hennes har dysleksi, stiftet hun en lokal forening og karrieren fikk et nytt fokus. I dag er hun ansvarlig for kompetanseheving i Dysleksi Norge. Og det trengs tenk at man kan bli lærer uten å ha lest et ord om dysleksi! Dysleksi er en språkbasert arvelig lærevanske, som påvirker flere områder enn kun lesing og skriving. Dysleksi betyr å ha vansker med ord, synonymt med spesifikke lese- og skrivevansker. Symptomer på dysleksi vil ofte endre seg med alder og utviklingsnivå, men dysleksi kan ikke helbredes. Det er viktig at dyslektikere får tilrettelagt undervisning og at omverdenen viser forståelse. Under NOFs fagkonferanse ga Åsne en etterlengtet innføring i dysleksi et felt som norske optikere viser stor interesse for, og ønsker økt kompetanse om. Ideen til et nytt nettkurs i dysleksi for optikere kom da Åsnes søster, den nye lederen i NOF Sigrid Midtbø Storkås, ordnet et møte mellom Åsne og NOFs fagsjef Hans Torvald Haugo. Dette kurset går nå for andre gang, med ytterligere cirka 100 optikere som deltakere. HVA ER DYSLEKSI? Det er mye som kan være vanskelig å skille fra dysleksi konsentrasjonsproblemer, spesifikke språkvansker, feil metodebruk, synsvansker, fysiske og nevrologiske skader, dårlig hørsel, problemer i oppveksten og generelle lærevansker. Men uansett dysleksi eller ikke, så skal elever som trenger hjelp få det. Retten til hjelp henger ikke på diagnosen, forteller Åsne, men kommer av behovet. Cirka 20% av befolkningen mangler grunnleggende leseferdigheter, hvilket gjør at de sliter og er overrepresenterte når det gjelder arbeidsledighet og det å være i forskjellige tiltak fra NAV. Dette er et samfunnsproblem. Kjerneproblemer for en dyslektiker er: å oppfatte og skille de minste enheter i språket; språklydene eller fonemene. å forstå rim, eller lytte ut første og siste lyd i ord. å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder, for eksempel å vite hva bokstaven F heter, og hvordan den låter. det å «klappe bokstaver» (klappe for hver stavelse) skjønner ikke en dyslektiker. teknisk dårlig lesing, hvilket gir dårlig forståelse dyslektikeren bruker så lang tid at han/hun ikke husker og derfor ikke får med seg innhold. leseutviklingen vil være forsinket. det er også problemer med å skrive, både å stave og å formulere seg riktig. Samtidig kan en dyslektiker være veldig god muntlig. Det er da stor kontrast til de dårlige skriveferdighetene. Dyslektikere har gjerne andre vansker i tillegg såkalte følgevansker, som problemer med retnings- og ordenssans, å lære klokka, og med tids begrepet. Cirka halvparten av dyslektikerne har problemer med tall. Grovmotoriske 40

41 vansker (klossete) og finmotoriske vansker (som uleselig håndskrift) er også vanlig blant dyslektikere. VIKTIG MED TIDLIGE TILTAK Ifølge Statped er 3-5% av Norges befolkning dyslektikere, men Åsne tror dette tallet er for lavt. Det er like mange gutter som jenter som har dysleksi, men jenter oppdages senere. Det er en stor utfordring å oppdage dysleksi, og å oppdage det i tide for å kunne sette inn tidlige tiltak. Tidlige tiltak er viktige og kostnadseffektive, for effekten avtar jo senere til takene settes inn. I klasse er effekten 80%, i 3. klasse har det droppet til 50%, og kommer tiltakene først i klasse er effekten kun 10-15%. Husk også at jo tidligere tiltakene kommer, desto mindre dårlig selvtillit har eleven rukket å få. Man trenger å øke kompetansen innen dysleksi, se over lærerutdanningen, lage lokale planer og tenke over hva tidlig innsats er i praksis. I dag er det alt for mye synsing, og det trengs nasjonale retningslinjer om for eksempel i hvilken alder dysleksi skal oppdages. Åsne tar opp Sandefjord VGS der man «plutselig» hadde 40 nye dyslektikere! Spesielt ettersom dysleksi er arvelig, bør det ikke oppdages såpass sent. Forskning har vist at allerede i 5-års alderen ser du forskjell på aktiviteten i hjernen mellom dyslektikere og ikke dyslektikere. Denne forskjellen er størst opp til 10-års alder, deretter begynner det å jevne seg ut. Som optikere er det viktig å ta en klar rolle i arbeidet med dysleksi. Man skal ikke sette diagnose, men gjennom økt kunnskap kan optikeren lettere oppdage dysleksi. På denne måten er optikeren med å muliggjøre tidlige tiltak, slik at flest mulig kan fungere best mulig i skolen og senere som voksne i arbeidslivet. Optikere kan være til god hjelp gjennom å informere barn og foreldre, og gjennom å samarbeide med skole og helsetjeneste. Også innen dysleksi skal optikeren være en del av løsningen! Tre på gata HVA SYNES DU OM FAGKONFERANSEN? ANNE EKSTRAND HOS ØYELEGE EKSTRAND AS I SARPSBORG Jeg var her fra fredag og fikk med meg Den store historien om optikerne på fredagsmorgenen. Det synes jeg var en fin start. Det var også spennende å høre på Janne Dugstad fortelle om helseinnovasjon. Selv om det ikke er spesielt rettet inn mot hverdagen min nå, så blir det så man får noen tanker om framtida. Jeg var også på landsmøtet, og det synes jeg at man skal få med seg. Jeg gledet meg veldig til å dra til Hurdalsenteret. Jeg har mange pasienter som drar dit, så det var greit å vite litt mer om det. Jeg traff også to pasienter som går hos meg der ute. Det var veldig artig og jeg er svært imponert over senteret. Jeg er stolt over at det er slike fine ting i Norge. Det som var mest artig der borte var å se hvordan de lærte opp brukerne på IKT-rommet. Man kunne se hvilke hjelpemidler man kan bruke, og det er en blind person som har opplæring på andre svaksynte og blinde. Det var fint å få høre om at blinde og svaksynte barn kan komme dit og ha sommerferie på et slikt bra sted. Det har jo også vært morsomme fester under landsmøtet, ut i den sene timen Det ble mye dansing! STEINAR KRISTENSEN Jeg likte godt at det var viet en dag til Hurdal synog mestringssenter. Foredragene til Ian Bailey var veldig interessante. Det var også en fra Blindeforbundet som fortalte sin historie, og det ga et godt innblikk i hvordan en svaksynt føler det. Det var greit at konferansen lå på Gardermoen, det er veldig praktisk med ti minutter til flyplassen. HEIDI REFSETH, INTEROPTIK ANDRESEN UR & OPTIKK AS Det har vært ei lærerik helg. Det var veldig bra å være på Hurdal, og egentlig skulle vi vært der for lenge siden. Det var viktig å se hvordan de jobber. I dag (søndag) var jeg på Lene Lurås foredrag om revidering av de kliniske retningslinjene. Det er bra at de blir revidert. Jeg tror kanskje mange glemmer at det finnes kliniske retningslinjer, så det er greit å vite om dem. Det som er så bra med landsmøte er jo å møte folk og få med seg det sosiale. Det er et høydepunkt i løpet av året. 41

42 FAGARTIKLER GA _CVN_NO_008_T_ Let s grow together CooperVision har som målsetting å være den ledende aktøren på kontaktlinsemarkedet. Det mener vi vi kan oppnå ved å ha det største sortimentet, med en linse for enhver synsfeil. Men også ved å hjelpe bedriften din, slik at dere kan betjene kundene deres på best mulig måte. Vi lanserer derfor et knippe merverditjenester satt sammen spesielt med tanke på åutvikle bedriften din videre. Bruker du dem rett, kan de hjelpe både deg og CooperVision til videre vekst. Siden porteføljen er full av fordeler for deg, har vi kalt den CooperVision advantage. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om de nye tjenestene våre. Anne Gill Merete Iversen Richard Hangaas Marie Sandholtet

43 F Vi lytter til øynene dine Alliance Optikk er en kjede med 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden. Alliance har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i Alliance Optikk en av Norges ledende optikerkjeder Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: Egne nettsider Nettbutikk linser Nettkonsepter Kampanjer Annonsebank Butikkonsepter Egenkolleksjon innfatninger Bedriftsavtaler Forsikringer (brille og butikk) Butikkinnredning Faktura og Kortbetalinger Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg Jan P. Dokken Alliance Optikk AS Storgt KONGSBERG. 43

44 FAGARTIKLER ÆRESFORELESNING FOR TONE TEKST: STEIN BRUUN FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Fattigdom, blindhet og manglende synskorrigering går dessverre hånd i hånd. Professor Kovin Naidoo var invitert til fagkonferansen for å holde foredrag til ære for Hommerstadprisvinner Tone Garaas-Maurdalen. Tone har oppnådd det høyeste optikervervet man kan få i verden, i egenskap av å være president i World Council of Optometry WCO. Denne stillingen har medført mange reiser, og kontakter er etablert både med institusjoner og enkeltpersoner. Hun takket for å ha fått anledning til å være med i miljøene som arbeider innen internasjonal optometri. Professor Kovin Naidoo er en velkjent person i arbeid og forskning med synshemmede. Han er til knyttet synsmiljøet som Global Programs Director of Public Health Division ved North South Collaboration in Opto metry, og har arbeidet nær professor Brian Holden med India som en av arenaene for blant annet myopikontroll. Kovin Naidoo brenner for å redusere blindhet blant verdens fattige. Tre milliarder mennesker i verden lever på mindre enn to amerikanske dollar om dagen, og blant disse menneskene kan mye gjøres. Får de tilgang på gratis eller rimelige synshjelpemidler vil det gavne dem selv og samfunnet de bor i. Naidoo gjorde det klart at myopi nå øker i mange deler av verden, nær - mest med epidemisk hastighet. Han understreket at fattigdom disponerer for synstruende tilstander av mange slag. Det er beregnet at 260 millioner mennesker kan forbedre sitt syn vesent lig med optisk korreksjon alene. I Kina som har en høy frekvens av Professor Kovin Naidoo på talerstolen myopi ca 70% kunne man nå se resultater av myopibehandling. Andre aktuelle tilstander er medfødt eller tidligutviklet katarakt. Skader er også en velkjent årsak til nedsatt syn. Barn bør få tidlig tilførsel av vitamin A for å forebygge visse typer øyesykdommer, mener Naidoo. Årsaken til at man har et håp om å bremse myopiutvikling er at nyere teori har sett på lokalisasjonen av den retinale bildedannelsen. Nye typer kontaktlinser vil kunne sende «strølys» mot mer perifere deler av bakre segment enn det man hittil har observert. Dette fenomenet kan tenkes å påvirke lengden av bulbus i den såkalte emmetropiseringsprossesen. 44

45 NÅ KAN DU gi kontaktlinsekunder dine komfort som varer 1 F TILFØRE OG FORME ET HYDROFILT MILJØ på linseoverflaten 1,2 DETTE ER HydraGlyde Moisture Matrix DANNE EN UNIK BARRIERE som reduserer lipidbelegg og fjerner proteinavleiringer 3 BEVARE FUKTIGHETEN i opptil 16 timer 4 Fortell dine kontaktlinsekunder hvorfor OPTI-FREE PureMoist MPDS vil gi dem komfort fra morgen til kveld. 1,3,5 Grunnen heter HydraGlyde Moisture Matrix. LES MER PÅ OPTI-FREE.COM REFERANSER: 1. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today s contact lenses. Optician 4/1/2011, Vol 241 Issue 6296, Senchyna M, et al. Characterization of a Multi-Purpose Lens Solution Designed for Silicone Hydrogel Materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 3. Campbell R, Kame G, et al. Clinical benefits of a new multi-purpose disinfecting solution in silicone hydrogel and soft contact lens users. Eye & Contact Lens 2012:38(2); Davis J, Ketelson H.A, Shows A, Meadows D.L. A lens care solution designed for wetting silicone hydrogel materials. Poster presented at: ARVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. 5. Kern JR, et al. Clinical Experience with New Contact Lens Disinfecting Solution in Europe and Australia. Presented at American Academy of Optometry. October Boston, MA Novartis AG 1/

46 FAGARTIKLER OOMPH, EVD OG DEN MAGISKE SKALA TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Professor Ian Bailey ved School of Optometry, University of California, Berkeley, USA, regnes som en av verdens fremste forskere og klinikere innen optometrisk synsrehabilitering. I sine forelesninger legger han stor vekt på å forenkle og «ufarliggjøre» temaer innen optikken som lett kan betraktes som vriene og vanskelige. For svaksynte personer med nedsatt visus er det å oppnå et stort nok netthinnebilde ofte et være eller ikke være for å kunne utføre en rekke dagligdagse oppgaver, som for eksempel lesing. I stedet for å henge seg opp i ulike optiske terminologier som brytning, dioptrier, forstørrelser etc. når man skal finne en egnet løsning, introduserte Bailey begrepet oomph. Hvor mye oomph må til for at en pasient skal klare å utføre en ønsket oppgave? Kanskje kan ordet «kraft» være dekkende på norsk? EVD Klarer en person å lese en bestemt tekststørrelse på en bestemt avstand er Baileys mantra at vi alltid kan forutsi om vedkommende vil klare å lese en annen (og ønsket) tekststørrelse som oftest vil den være mindre. Når en kjent tekststørrelse leses på en gitt avstand vil den aktuelle vinkelen mellom objektets høyde og avstanden til øyet gi nok oppløsning på netthinnebildet til at teksten ses. Ønsker vedkommende å lese en mindre eller større tekst kan man justere avstanden til øyet slik at vinkelen forblir den samme. På denne måten kan vi forutse om vedkommende vil klare å lese en annen tekststørrelse. Forholdene vil være lineære, så leser man 16 punkts tekst på 20 cm vil man normalt klare 8 punkt på 10 cm eller 32 punkt på 40 cm. I tillegg til at aktuell leseavstand er kjent må vi som optikere selvsagt sørge for at netthinnebildet alltid er i fokus. Bailey understreket at dette er en avgjørende faktor som man ikke må hoppe bukk over. Det betyr at riktig brillestyrke og aktuelt nærtillegg må være kjent og må benyttes. Equivalent Viewing Distance (EVD) er, ifølge Bailey the distance at which the object subtends an angle equal to the angle that the image subtends at the eye. For en sterk nærbrille vil EVD være avstanden mellom brilleplan og objekt i fokus. For håndholdte luper vil EVD vanligvis være lik fokalavstanden til linsa. Brukes den håndholdte lupa på denne måten, vil strålene fra objektet være parallelle etter passering av linsa og en eventuell avstandsbrille bør benyttes. For en stativlupe vil forholdene være annerledes. Bailey sa at det å kjenne til EVD er svært nyttig for å kunne forutse nødvendig størrelse på netthinnebildet som vil gi pasienten nok oppløsning til å klare en ønsket oppgave. EP Når det gjelder forstørrelsen til en optisk tykk linse mente Bailey at angivelsene fra produsentene kunne være misvisende og lite egnet til å forutse nøyaktig forbedring i nødvendig oppløsning for pasienten. Også bruksmåten av en lupe vil i stor grad påvirke forstørrelsen. Bailey demonstrerte noen enkle teknikker slik at vi selv kunne måle linsens ekvivalente styrke (EP). Oppsettet bestod av to små lyskilder (for eksempel to led-lykter) plassert med en meters mellomrom. På en bestemt avstand, for eksempel fem meter, ser man på de to lyspunktene gjennom den aktuelle lupen. Ved å holde en klar linjal påført en matt-tape noen centimeter over lupeglasset vil man få en skarp avbildning av de to lyspunktene. Med skalaen på linjalen kan man så måle utstrekningen på bildet som dannes gjennom linsa. Nå har man i følge Bailey nok kjente størrelser som avstanden til objektet (5m), utstrekningen på objektet (1m) samt utstrekningen på bildet (målt til 5mm) til å regne ut den ekvivalente styrken til linsa. Siden avstanden fra den tykke linsas andre nodalpunkt til bildet tilnærmet er lik ekvivalent fokalavstand blir denne i vårt tilfelle: målt bilde (5mm) x forholdet mellom avstand linse til objekt (5m) og objek- 46

47 F tets utstrekning (1m) = 5mm x 5/1 = 25 mm. Ekvivalent styrke = 1/0,025 = 40 dioptrier. EVD tilsvarer fokalavstanden og er 25mm. Hva så med oomph når bildet ikke lenger befinner seg på uendelig avstand (parallelle stråler mot øyet)? Dette er stort sett tilfelle når stativluper benyttes. I disse plasseres linsa i en kortere avstand enn fokalavstanden. Dette gjøres for å redusere optiske aberrasjoner. Linsa sender ut divergente stråler mot øyet, noe som krever bruk av nærbrille eller akkommodasjon for å få et netthinnebilde i fokus. Videre vil bildet av objektet befinne seg i en gitt avstand bak linsa. Her anbefalte Bailey å benytte en monokulær kikkert med kort fokus 47

48 FAGARTIKLER for å finne avstanden fra linse til bilde. Kikkerten plasseres direkte på lupeglasset og man fokuserer den til man får et skarpt bilde av objektet, for eksempel en tekst. Uten å endre fokus på kikkert en kan man nå måle avstanden fra kikkert til tekst i fokus uten å gå via stativlupen. Denne verdien tilsvarer bildeavstanden (avstanden fra linsa til avbildningen av objektet), eksempelvis 25 cm. Dersom avstanden mellom øye og lupe er 15 cm vil avstanden fra øye til bilde være 40 cm, og for å få et netthinnebilde i fokus må en eldre person benytte et nærtillegg på 2,5 dioptrier. Velger man en kortere eller lengre avstand mellom øye og lupe vil dette påvirke EVD (forstørrelse/oppløsning), synsfelt og ikke minst behovet for et annet nærtillegg i brillen. Bailey har utarbeidet tabeller for en rekke av de mest brukte stativluper som viser blant annet målt linsestyrke i dioptrier, EVD og øye til bildeavstand for ulike avstander mellom øye og linse (bruksmåte). Ved å benytte slike tabeller kan man raskt finne egnede luper og riktig nærtillegg og/eller akkommodasjon dersom man kjenner pasientens EVD og ønsket måloppnåelse, for eksempel minste avistekst. DEN MAGISKE SKALA Ian Bailey har vært en av foregangspersonene for å utvikle bedre visustavler basert på blant annet likt antall bokstaver på hver linje, logaritmisk progresjon av størrelsen mellom linjene og avstand mellom bokstaver og linjer som er proporsjonal med størrelsen på bokstavene (mer om dette kommer i et senere nummer av Optikeren). Det kan være uforutsigbart å benytte seg av en kjent visusstørrelse fra en visustavle for avstand med enkeltbokstaver for å forutse mulig leseoppnåelse. Lesing er i følge Bailey en mye mer kompleks prosess. Ut fra dette og flere andre forhold har han utviklet egne lesetavler som bygger på noen av de samme kriteriene som ved utvikling av avstandstavlene, blant annet logaritmisk progresjon av tekststørrelsen. På FAKTA Når en synshemmet person leser en tekst under bestemte forhold merker man at lesehastigheten går ned og at usikkerheten og feilmarginen øker når personen nærmer seg den såkalte terskelverdien på tekststørrelsen. For å ta hensyn til dette uten å måtte gå veien om målinger og utregninger anbefalte Bailey at man tok utgangspunkt i den tekststørrelsen som pasienten fortsatt leste lett og ledig uten at lesehastigheten hadde gått ned. Når man så kjenner pasientens ønskemål, kan man med utgangspunkt i den magiske skala komme et langt skritt videre for å presentere mulige løsninger for den synshemmede. en Bailey-Lovie lesetavle benyttes den såkalte M-skalaen (M-units) der 1,0M tekst tilsvarer vanlig liten avistekst. Skalaen på denne lesetavlen går fra 0,25M til 5,0M og størrelsen på bokstavene på en linje øker med en faktor på 1,25 på linja over. På denne måten får vi en skala som følger: 0,25M, 0,32M, 0,4M, 0,5M, 0,63M, 0,8M, 1,0M, 1,25M, 1,6M, 2,0M, 2,5M, 3,2M, 4,0M og 5,0M. I følge Bailey vil denne skalaen raskt fortelle om mulige løsninger på ulike problemstillinger. Dette kan belyses ved følgende eksempler: 1. En pasient leser 3,2M tekst på 25 cm, hvilken størrelse kan leses på 10 cm? Fra 25 cm (2,5M) til 10 cm (1,0M) er det fire steg og vedkommende kan lese 1,25M tekst (fire steg ned fra 3,2M tekst gir 1,25M tekst). 2. En pasient leser 1,6M tekst på 40 cm, hvilken avstand må benyttes for å lese 1,0M tekst? Fra 1,6M til 1,0M er det to steg og personen må ha en leseavstand på 25 cm (to steg ned fra 4,0M gir 2,5M som tilsvarer 25 cm på den magiske skala). 3. En pasient leser 3,2M tekst med addisjon 5,0 D, hvilken tekststørrelse kan leses med en addisjon på 16D? Fra 0,5M til 1,6M (tilsvarer henholdsvis 5D og 16D på den magiske skala) er det fem steg og personen kan lese 1,0M tekst med 16D (fra 3,2M og fem steg ned gir 1,0M). 4. Hvor mange linjer forbedring vil man oppnå hvis addisjonen økes fra 4D til 10D? Fra 0,4M til 1,0M er det fire steg, og personen vil oppnå fire linjer forbedring. 5. En pasient har en addisjon på 2,5D, hvilke styrke trengs for å oppnå en linje forbedring? Fra 2,5M til 3,2M er det en linje forbedring, og i følge den magiske skala må addisjonen økes fra 2,5D til 3,25D. Tallverdiene på skalaen på lesetavla til Bailey-Lovie kan benyttes i forhold til aktuelle verdier som avstand, addisjon og tekststørrelse i en rekke kombinasjoner som et bidrag til å løse en pasients leseproblemer. Bailey påsto til og med at han hadde benyttet denne skalaen når han skulle finne ut hva et norsk kronebeløp tilsvarte i amerikanske dollar! Ikke rart at han brukte betegnelsen «the magical scale» om denne logaritmiske tallrekka trykket på lesetesten. 48

49 F Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs. Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen. Trondheim v/tone Myhren Steinkjer v/tor Berre Lade v/kjærsti Wiig Stuvland Ulset v/beate Stokke Bodø v/lidvard J. Veland Jessheim v/yabin Feng Majorstua v/kaia Arnesen Orkanger v/morten Sveen Stovner v/ Nina Grong Haugesund v/holger Holgersen

50 FAGARTIKLER REFRAKTIV KIRURGI DEL 2: NORMALE FUNN OG KLINISKE TIPS TEKST OG FOTO: SVEIN TINDLUND, OPTOMETRIST MSC, MEMIRA Mange tusen nordmenn har fra oppstarten i 1990 valgt laserbehandling som løsning på sitt synsproblem. Fra ca 2007 har svært mange også valgt linseskifte eller Refractive Lens Exchange (RLE) for også å redusere bruk av lesebriller. Dette stiller krav til norske optikere: vi må klinisk kunne gjenkjenne de ulike metodene når pasientene oppsøker oss senere i livet. Lappen for øvrig skal være klar og uten folder. Ved knivbasert LASIK er det vanlig å se mikroskopiske reflektive metallpartikler under lappen. Disse har ingen effekt på synet og gir ikke symptomer. Heller ikke disse er et tegn på grad av vellykket behandling. Med moderne Femto LASIK, hvor det kun benyttes lasere, er dette funnet ikke lenger aktuelt. LASERBEHANDLING De to klart vanligste metodene som er utført i Norge er LASIK og LASEK, eller varianter av disse. Metodene ble detaljert redegjort for i en artikkel i Optikeren i februar. Denne artikkelen vil ta for seg normale funn etter refraktiv kirurgi. Merk at begrepet normalt inkluderer variasjoner av individuelle helingsprosesser. LASIK OG FS LASIK Metoden innebærer at man lager et hengslet lokk/lapp i hornhinnens ytre del. Denne løftes til side før en Eximerlaser endrer stromas form og synsfeilen fjernes. Lappens diameter varierer med preoperative K-mål. Vanligvis er det mulig å se kanten av lappen som en tynn, svak hvit eller lys linje i fremre del av stroma. Bilde 1. Hengselen av lappen er så godt som alltid oppad. Denne ses som et fravær av linjen som definerer lappen. Bindevevets helingsprosess er individuell. Hos enkelte vil kanten av lappen ses i spaltelampe som en markert grå linje med opp til 0,2 mm tykkelse. Hos andre er kanten ikke synlig. Det er verdt å merke seg at ulikheter her ikke er et tegn på mer eller mindre vellykket operasjon. Synet blir ikke påvirket når kanten ligger utenfor corneas optiske sone på ca 6,5mm. Tenk på alle corneale arr du har sett hos pasienter etter tidligere skader: selv sentralt plasserte arr påvirker synet i svært liten grad. Ved liten cornea-diameter kommer lappkanten ut mot limbus og kan bli umulig å observere. Prøv da å se om det normale limbale karnettet stoppes inn mot barrieren som lappen utgjør. Også dette er et normalt funn. I dagene etter LASIK-behandling hvor enkelte minimale limbale kar deles, vil det være synlig små mengder røde blodlegemer under lappen. Disse forsvinner i løpet av noen uker og gir ikke symptomer. Ved limbal plassering kan kanten av lappen ses som en mer gjennomsiktig linje i det naturlig uklare vevet limbusvevet. Enkelte mikroskopiske debris under lappen er vanlig. Dette er partikler og mucus fra tårefilmen under operasjonen. Du skiller dette fra epiteldefekter ved å bruke flourescein. Etter noen uker eller måneder fjernes de av corneas immunforsvar. I prosessen kan partiklene ses omgitt av mikroskopiske infiltrater hvis du bruker høyeste forstørrelse. Prosessen er symptomfri. LASEK Dette er den vanligste av overflatebehandlingene. Corneas epitel skyves til side før en Eximerlaser endrer stromas form og synsfeilen fjernes. De neste 3-5 dager reepiteliseres cornea under bandasjelinsen. Epitelet vokser vanligvis fra limbus og inn fra tre fronter som møtes på midten. Når dette er gjort kan et stjerneformet mønster observeres sentralt. Fremre del av cornea er samtidig vanligvis noe uklar. Helingsprosessen fortsetter de neste uker og måneder, og fremre del av stroma blir transparent. Dette skjer 50

51 F Normal lapp kant 1 uke etter FS LASIK. ved at aktiverte immunforsvarsceller forlater stroma eller deaktiveres, og det kollagene bindevevet gjenopptar sin opprinnelige struktur. Prosessen kan vare i over seks måneder men mer vanlig er 4-12 uker. Symptomer som blendingsplager, reflekser rundt lys i mørket og tørrhet, spesielt på morgenen, er vanlig i den tiden. Hos enkelte kommer immunprosessen ut av kontroll og cornea forblir delvis uklar. Dette kalles haze og graderes fra minimalt til alvorlig der cornea ses tydelig grå i behandlingsområdet og synet påvirkes. Dette er årsaken til at de fleste kirurger på 2000-tallet tok i bruk et legemiddel som heter Mitomycin C. Væsken legges på cornea i ca 30 sekunder etter laserbehandlingen og er effektivt mot haze. Haze kan etterbehandles ved å benytte samme medikament. Hos pasienter som ble laserbehandlet før Mitomycin C ble standard, vil du kunne observere ulike grader av corneal haze. Ved symptomer på redusert visus bør du henvise tilbake til klinikkene for ny vurdering. Ubehandlet reduseres haze gradvis fra naturens side. Cornea er et fantastisk regenererbart vev! KONTAKTLINSER ETTER LASERBEHANDLING Pasienter som etter noen år endrer refraksjon og får behov for briller eller linser forekommer. Hvis preoperativ refraksjon var høy myopi eller laserbehandlingen skjedde på tidlig 90-tall hvor optisk sone-diameter var liten, kan tilpassing av kontaktlinser være krevende. Dette fordi sentrale cornea kan være avflatet med en noe brå overgang til ubehandlet vev i periferien. Ved moderne laserbehandling er dette et mindre problem. RLE/LINSESKIFTE Metoden kalles på norsk linseskifte og har hatt stor fremgang de siste 51

52 FAGARTIKLER Diffraktiv intraokulær linse. Merk ringene som skaper lesefokuset. Til venstre ses normale folder i bakre kapsel på dag 1 etter implantasjon. Samme øye som i bilde 2, men i rød refleks. Merk at foldene i bakre kapsel ikke er synlige. Det lyse området til høyre i bildet er reflekser fra spaltelampen. årene i Norge. Operasjonsmetoden er identisk med kataraktoperasjon. Offentlige klinikker som behandler katarakt implanterer stort sett enstyrke intraokulære linser (IOL) som gir klart syn på lang avstand. De fleste pasienter trenger lesebriller i ettertid. Ved RLE utført av private leverandører benyttes så godt som alltid multifokale IOL. Forventet effekt av behandlingen er høy grad av brillefrihet både for avstand og nært. Private tilbydere benytter også toriske IOL langt oftere enn det offentlige. Dette for å gi pasienten best mulig ukorrigert visus etter behandling. Likevel gis det ingen garantier for brillefrihet. Målet er å sterkt redusere behovet for briller og linser. NORMALE SYNSOPPLEVELSER ETTER RLE Før jeg omtaler hvordan du kan gjenkjenne linsene i spaltelampen, skal vi se litt på hvordan pasienter som velger RLE med mulitfokal optikk opplever synet: FORVENTET EFFEKT ÌÌGraden av brillefrihet er høy, og de fleste benytter ikke briller. ÌÌNoen trenger lese- og databrille ved svært liten skrift eller ved langvarig synskrevende arbeid. ÌÌTap av beste korrigerte visus er sjelden. ÌÌDe fleste leser skrift på nært med punktstørrelse 8 eller mindre i normalt lys. ÌÌBeste leseavstand er fra 35 til 45 cm avhengig av type RLE. ÌÌTilvenningstid fra to uker til seks måneder. FORVENTEDE BIEFFEKTER ÌÌFortsatt eller økt behov for leselys. ÌÌLyspunkter i mørke omgis av ringformede eller buede reflekser. ÌÌBlendingsplager og behov for solbriller i startfase. ÌÌEnkelte opplever svake skygger i sidesynet tidlig i tilvenningen. ÌÌNoen opplever irriterte og tørre øyne etter behandling. Seleksjon av godt motiverte kunder og realistisk informasjon om forventet visus-resultat er avgjørende for suksess med RLE. Metodisk god klinisk jobbing og opparbeidelse av erfaring med pasientkommunikasjon, er essensielt for å oppnå høy kundetilfredshet. OPTIKKEN I MULTIFOKALE RLE De mest benyttede linser i Norge har diffraktiv optikk. Teknologien utnytter prinsippet om at lys kan brytes via refraksjon og diffraksjon: ÌÌAvstandsfokuset dannes ved at lyset brytes ved normal refraksjon til ett fokus. Mesteparten av lys energien styres til dette fokuset som gir godt syn på avstand. Dette ut fra sikkerhetsaspektet ved bilkjøring og godt syn i mørket. 52

53 F PCO på baksiden av intraokulær linse i direkte belysning. Den grå sirkulære skyggen langs pupillkanten er åpningen i fremre linsekapsel som lages før implantasjon. Samme IOL som bilde 3, men i rød refleks. Linsen har refraktiv optikk både for avstand og nært, og har dermed ikke de karakteristiske ringene som er kjennetegnet på diffraktive IOL. ÌÌNærfokuset skapes av lysets diffraktive egenskaper der lys bøyes ved passering av skarpe kanter. Linsens forflate har et konsentrisk mønster av ringer. Høyden på disse er ca 1-10 mikrometer. Avstanden mellom ringene, hvor skarpe kantene er og høyden på hver ring, definerer fokuset som gir lesesyn. Det går noe mindre lys til nærfokuset derav behovet for godt lys ved lesing. Ringene er lett synlig i spaltelampe. Bilde 2. Det finnes også andre måter å lage multifokale RLE på, med soner med ulik styrke som ved progressive linser og brilleglass. De er vanskelig å gjenkjenne, ja nær umulig å se i spaltelampe uten å dilatere. Selv da kan de forveksles med torisk RLE hvor merkene som viser akseorientering er synlig. Autorefraktor fungerer ikke godt på slik optikk. Linsene har i liten grad blitt benyttet i Norge. REFRAKSJONERING OG ETTERBEHANDLINGER Vær oppmerksom på at du ved multifokale RLE må finne både avstands- og nærfokuset! Start refraksjoneringen med høy pluss og reduser styrken gradvis. Det første fokuset du finner er for avstand og bør ligge rundt plan. Det neste er for nært og ligger vanligvis på -1 til -1,75. Merk at synskvaliteten er best for avstandsfokuset. Med diffraktive linser viser autorefraktor avstandsrefraksjonen. Hos enkelte kan selv små restrefraksjoner redusere kundetilfredsheten. Pasienten tilbys da behandling med Eximerlaser på cornea med metodene LASIK, FS LASIK eller LASEK etter seks måneder. Dette er vanligvis inkludert i prisen. Klare IOL er nødvendig for suksess med RLE. Merk at behandling av PCO (posterior capsule opacification), også kalt etterstær, kan bli nødvendig etter noen måneder. PCO oppstår ved at bakre del av den kunstige linsen dekkes av nydannede epitelceller. Bilde 3. Behandling skjer ved å lyse på linsen med en YAG laser som er montert på spaltelampe. AVSLUTNING Kunder som har multifokale RLE bør fortsette å gå til optiker i årene etter behandling. Selv om de fleste ikke har behov for briller, er det viktig at også denne gruppen får god oppfølging av øyehelse gjennom livet fra egen optiker. Nøkkelen til suksess er fornøyde kunder. I det ligger blant annet å forstå hvordan pasienten opplever eget syn. For å komme dit er kunnskap om refraktiv kirurgi nødvendig. Faglig samarbeid mellom refraktiv kirurgiklinikker og optisk bransje er derfor til pasientens beste. Med stadig bredere kompetanse får vi bedre grunnlag for å drive profesjonell rådgivning om løsninger på synsproblemer. Neste artikkel i serien vil ta for seg resultater etter refraktiv kirurgi og hvordan du som optiker best kan informere dine kunder om temaet. 53

54 NYHETER Bransjenytt NYHETER FRA PRO CORNEA SPESIALLINSER AS MACUSHIELD Pro Cornea Spesiallinser distribuerer MacuShield fra Alliance Pharmaceuticals Ltd. MacuShield er det eneste makulære kosttilskuddet som inneholder alle de tre næringsstoffene Meso-Zeaxanthin (10 mg), Zeaxanthin (2 mg) og Lutein (110 mg). Disse næringsstoffene finnes i det makulære pigmentet i øyet, og det er kun gjennom kosten man får det i seg. MacuShield kosttilskudd styrker det makulære pigmentet. Det er essensielt at alle tre næringsstoffene tas i kombinasjon. Det makulære pigmentet har to nøkkel funksjoner; det filtrerer bort skadelig blått lys og er en antioksidant. Dette har følgende fordeler: reduserer blending forbedrer kontrastsynet forbedrer mørkesynet beskytter mot skade som kan bidra til utvikling av AMD forhindrer oksidativ skade bremser aldringsprosessen i macula MacuShield anbefales for personer som plages av blending, dårlig mørkesyn og kontrastsyn, samt er i risiko sonen for å utvikle AMD. Undersøkelser ved bruk av MacuShield viser en rask berikelse av det makulære pigmentet. 79% rapporterer en forbedring av sitt syn etter tre måneder. MacuShield GOLD er laget etter anbefalinger fra AREDS2-studiet, der personer med AMD anbefales en kombinasjon av de makulære karotenoidene samt vitamin C, vitamin E, sink og kobber. Undersøkelser ved bruk av MacuShield GOLD viser i tillegg en 26% reduksjon i risiko for progresjon fra tidlig stadie til sen stadie av AMD. Karin Lund er fagsjef i Brilleland. Her sammen med generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Han fortalte optikerne i kjeden om Norsk pasientskadeerstatning og klagesaker mot optikere. Årets optiker i Brilleland Mina Biglary sammen med kjededirektør Kjetil Nygaard Engen og fagansvarlig Paal Nævdal. BRILLELAND 30 ÅR Folkets optikerkjede er landets nest eldste. I år er de 30 år. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN På midten av 1980-tallet revolusjonerte Brilleland det norske brillemarkedet med lave priser og frekke kampanjer, til stor forargelse i bransjen. 30-årsjubileet har blitt markert med jubileumsfest og bursdagsselskaper i kjedens forretninger over hele landet. Brilleland satser også stort faglig, og her ser du glimt fra deres fagdag på Gardermoen i vår. Fra Norges Optikerforbund fortalte generalsekretær Hans Torvald Haugo om utfordringer knyttet til netthinneløsninger, og Per Lundmark presenterte forskningsnettverket som alle optikere i praksis kan bli en del av. Professor Jeff Walline fra Ohio State University underviser i pediatri og kontaktlinser, og han hadde interessante foredrag om myopikontroll av barn. Optikeren kommer tilbake med en større reportasje om Brilleland senere i år. 54

55 N OPTIKEREN HELT HJEM For de aller fleste leveres Optikeren nå med avisbudet, og ikke med posten. Det gir oss raskere og rimeligere distribusjon. Norges Optikerforbund har inngått ny avtale om distribusjon av fagtidsskriftet Optikeren med leverandøren helthjem Mediapost. Fra og med denne utgaven distribueres Optikeren med avisbudet for de som også abonnerer på avis. Det betyr at du får bladet levert før klokken 07 om morgenen, og at det ikke er navneetikett på Optikeren lenger. Vår nye distributør dekker 89 prosent av landets husstander. Budene distribuerer over 120 andre aviser og blader, og selskapet eies av de største mediehusene i Norge. De som ikke er dekket, vil få tidsskriftet levert som før med Bring (Posten). De som ikke dekkes er henholdsvis postbokser, Finnmark fylke, og enkelte andre områder med små og spredte adresser. For de med registrerte postboksadresser, er det mulig å endre adressen i medlemsregisteret til en gateadresse. De vil da få magasinet levert om morgenen, såfremt det er innen helthjem Mediapost sitt distribusjonsområde. Ta eventuelt kontakt med oss for adresseendring. Dette er helt frivillig. Fordelen med å endre adresse fra postboks til gateadresse vil være at bladet kommer på døren kortere tid etter utgivelse enn før samtidig som Norges Optikerforbund sparer penger på den nye distribusjonsformen. Jo flere som velger bort postboksen, jo større besparelse. Først og fremst håper vi at du blir fornøyd med den nye måten å få Optikeren på. Ta kontakt med administrator Stina Olsen dersom du har spørsmål om adresse og levering av bladet: epost: Mob: HØST-TEMA Barn og syn er minitema for neste utgave av Optikeren. Dette bladet har materiellfrist 21. juli, og utgivelse i begynnelsen av september. Kontaktlinser er i fokus i oktoberutgaven. Har du tips, innspill, meninger eller bransjenyheter til oss ta kontakt med oss! Colourbox 55

56 NYHETER Bransjenytt ZEISS REDEFINERER PROGRESSIVE GLASS Zeiss har nå gjort grunnleggende endringer og utvidelser i sitt utvalg av progressive glass. Målsettingen er at optikere og brukere skal få bedre orientering og en forenklet struktur for å forbedre konsultasjonsprosessen og forenkle valg fra det store utvalget av progressive glass og teknologier som finnes på markedet. Utformingen av brilleglass må ta hensyn til de nye stressfaktorene som den økte digitaliseringen av hverdagen representerer for øynene våre, og gi komfortable løsninger som kan redusere disse økte anstrengelsene. Motetrendene endrer seg hurtig, og samtidig blir de stadig viktigere. Moderne presisjonsglass må kunne tilpasses perfekt til alle innfatninger, alle størrelser og alle former. Det som ikke må endres er imidlertid måten øynene har lært å bruke synsfeltene i progressive glass. Brukerne ønsker ikke å tilpasse seg til ny synsatferd når de skifter innfatning. Teknologien må tilpasse seg til brukeren og hans eller hennes anatomi, ikke omvendt de unike trekkene i alle ansikter må tas hensyn til. Også trenden mot økt individualisering av produktene og deres tilpasning til den enkeltes livsstil vil også være med på å forme fremtiden for brilleglass. INDIVIDUELL TILPASNING Hvert eneste progressive brilleglass fra Zeiss vil fortsatt inneholde maksimal presisjon for klar og dynamisk tynn optikk. Det nye produktutvalget av progressive glass omfatter innovative teknologier som gir betydelige forbedringer innen optisk design for behagelig syn. Digital Inside -teknologien tar ved utformingen av glassene hensyn til de ulike leseavstandene som er nødvendige for digitale enheter og trykksaker. Kombinasjonen av Precision-teknologien og Digital Inside -teknologien gir bedre syn i vår digitale verden. Den nye Adaptation Control teknologien sikrer at øynene opplever nøyaktig de samme synsfeltene og geometrien i de nye glassene eller reservebrillene som de er vant til fra brillene som brukeren har nå. Dette betyr at tilpasningsproblemer hører fortiden til. Resultat: De nye progressive glassene brukes på vanlig måte, og dette gir umiddelbar komfort for brukeren. FaceFit+ -teknologien garanterer individuell tilpasning av de progressive glassene til fysiologien i brukerens ansikt. Synet, og særlig det tredimensjonale synet, forbedres gjennom de optimale interaksjonen mellom anatomiske parametre med det optiske systemet med øye, glass og innfatning. FaceFit+ tilpasser synsfeltene til fysiologisk viktige parametre: Plasseringen av øynene, avstanden mellom pupillene, tilpasning av glassene i forhold til ansiktet og tilpasningen av innfatningen i forhold til nesen og ørene. IndividualFit -teknologien som brukes i Individual 2 fra Zeiss tilpasser de progressive glassene optimalt til det som brukeren gjør oftest eller liker best i hverdagen. Det er tre grunnleggende alternativer for dette: Alternativ 1 er optimalisering av nærfeltet og aktiviteter som lesing, alternativ 2 er balansert syn for ulike aktiviteter som krever godt syn på nært hold, mellomavstand eller syn på lang avstand, og alternativ 3 er for dynamisk syn på mellomavstand som er nødvendig på møter eller til kontorarbeid. OPTISK DESIGN MED LYSBUNTER FOR NATURLIG SYN I fremtiden vil førsteklasses progressive glass fra Zeiss Individual 2 også leveres med Luminance Design teknologi. Tidligere ble beregningen av glasset, også progressive glass, basert på én enkelt, ideell lysstråle som gikk gjennom sentrum av brille glasset, linsen i øyet og øyets rotasjons senter før den endelig nådde frem til sentrum av netthinnen. Det bør være unødvendig å si at denne matematiske modellen ikke er et perfekt speilbilde av virkeligheten. Øyet beveger seg, og lyset påvirker det som lysbunter. For å kunne gi et enda mer naturlig syn bruker Luminance Design en hel lysbunt for beregning og utforming. Dette gjør utformingen mer kompleks, men brukerens syn blir betydelig forbedret og mer naturlig. Kombinasjonen av IndividualFit -teknologien og Luminance Design -teknologien gir et system som tar hensyn til alle behov hos brukeren: livsstil, synsprofil og de stadig skiftende krav til synet i løpet av en dag. Endrede lysforhold blir også kalkulert inn i beregningen av glasset. 56

57 N NYANSETTELSER I HOYA Glassprodusenten Hoya har ansatt Peter Blaabjerg som produktsjef og Manne Contado som produktspesialist. Danskene får ansvar for hele Skandinavia. Begge har utdannelse som optikere fra KEA i København. Peter har arbeidet i Hoya siden 1999 og har svært mye kunnskap om produktene. Manne har arbeidet som optiker i butikk, og har derfor stor innsikt i hvordan optikeres arbeidssituasjon er, melder Hoya. Peter Blaabjerg som produktsjef, Hoya. Manne Contado, produktspesialist, Hoya. ggende annonse orginal_layout Side 1 Filtrerer bort skadelig blått lys og UV-stråler. Reduserer nedbrytningen av synscellene.* Slipper gjennom det gode blå lyset som regulerer søvn, humør og mental yteevne. EXCLUSIVE TECHNOLOGY PROTECTING FROM HARMFUL LIGHT: BLUE-VIOLET & UV Antirefleks i toppklasse, markedets beste vannavvisende egenskaper og samme motstandsdyktighet mot riper som Crizal Forte UV. *) Crizal Prevencia blokkerer opptil 20 % av det skadelige blå-fiolette lyset og reduserer degenerering av netthinneceller med opptil 25%. FRISKE ØYNE HELE LIVET E Y E 57 E -S UN F P - S P R O TE C TI ON FA C TOR

58 NYHETER Bransjenytt ALLROUND BESKYTTELSE FRA RODENSTOCK Rodenstock har i over 20 år hatt suksess med Solitaire teknologien, og fører den nå videre med en ny generasjon Solitaire 2 høyteknologiske overflatebehandlinger. De raffinerte overflatebehandlingene er ytterligere perfeksjonert og gir en utmerket allround beskyttelse for brukeren 365 dager i året. Takket være plasma-assistert høyteknologisk coatingteknologi, er ripemotstanden dobbelt så høy som ved konvensjonelle antireflekssystemer. UV-beskyttelsen har også blitt optimalisert. I tillegg, med nye Solitaire Protect Balance 2, blir det kunstige lyset fra dataskjermer, smarttelefoner og nettbrett også redusert, for en naturlig følelse av velvære skriver Rodenstock i en pressemelding. BELASTER ØYNENE Smuss, støv, vann, sol, refleksjoner det er mange forstyrrende faktorer som påvirker brillebrukerens synskomfort negativt, og som kan være en belastning for øynene. I to tiår har Rodenstock med Solitaire familien tilbydd en omfattende portefølje av høyteknologiske overflatebehandlinger, som møter selskapets eget slagord, og gjør det mulig for kundene å ha det beste synet. ULIKE FORDELER Den nyeste generasjonen av innovative premium overflatebehandlinger Solitaire Protect Balance 2, Solitaire Protect Plus 2, Solitaire Protect 2 og Solitaire Eco 2 har en unik kombinasjon av egenskaper for optimal beskyttelse av brilleglassene og øynene. En super antirefleks-behandling støv-, smuss-, og vannavstøtende egenskaper, klimastabilitet, antistatiske egenskaper og antidugg-effekt med Rodenstock FogFree er blant funksjonene som en Rodenstock-forbruker kan forvente. I tillegg har brilleglass med Solitaire 2 en spesiell beskyttelse mot riper og er dobbelt så robuste som glass med konvensjonell antirefleksbehandling. Gjennom optimalisert UV-beskyttelse mot lys som faller inn både forfra og fra siden, blir belastningen på øynene også redusert. I tillegg til disse beskyttende egenskapene, reduserer Solitaire Protect Balance 2 kunstig blått lys. REDUKSJON AV KUNSTIG BLÅTT LYS Ny i porteføljen: Solitaire Protect Balance 2 er en utvikling som følger våre vaner i en verden som blir mer og mer digital. Produktet gir glasset en innovativ antirefleksbehandling som også reduserer kunstig blått lys. Dette lyset kan føre til overanstrengelse av øynene og søvnmangel. Konsekvensen er at din naturlige følelse av velvære blir forstyrret. Solitaire Protect Balance 2 gir et betydningsfullt bidrag til avslappet, sunt arbeid ved PCen, laptopen eller nettbrettet. Overflatebehandlingen øker på denne måten den generelle følelsen av velvære og sikrer en balansert biorytme gjennom avslappet søvn. Alt dette i tillegg til de beskyttende egenskapene av høy kvalitet som en overflatebehandling fra Rodenstock tilbyr. Kilde: Pressemelding

59 VELKOMMEN TIL ÅRETS STORE FAGLIGE BEGIVENHET Specsavers har et sterkt ønske om å bidra til faglig utvikling og oppdatering av optikere i Norge og i Norden. Specsavers Clinical Conference er åpen for alle optikere. Delta på konferansen og lær fra de beste! Hvorfor du må delta på Specsavers Clinical Conference?» Konferansen er gratis hvis du melder deg på før 1. august» Opptjen viktige etterutdanningspoeng» Oppdatere og utvikle din faglige kompetanse» Arena for å bygge faglig nettverk og relasjoner» Møte leverandører» Lære fra vedens fremste foredragsholdere og forskere» Også inkludert lunsj og goodie bag Temaer for dagen: diabetes, diabetes retinopati, netthinneavløsning, bakre corpus avløsning og kontaktlinser oktober , registrering fra kl The Qube, Clarion Hotel og Kongress senter Oslo Airport Påmelding: send fullt navn, NOF medlemsnummer og telefonnummer til Ledende foredragsholdere er allerede bekreftet: Professor Nathan Efron prisbelønnet australsk optiker og forsker, forfatter av en rekke fagbøker og anerkjente forskningsartikler innenfor fagområdet. Dr. Manoj Kulshrestha anerkjent britisk øyelege med spesialisering innenfor retina og katarakt kirurgi. Konferansen er GRATIS hvis du melder deg på før 1. august. Normalpris: 1500 kr

60 NYHETER Bransjenytt SILMO FORNYER SEG Fokus for årets internasjonale optikkmesse i Paris er fornyelse. Silmo går av stabelen september, og presenterer seg med en mer salgsorientert profil enn tidligere. Besøkende kommer til messen for å få nye opplevelser som kan bidra til å utvikle deres forretningsvirksomhet. De venter å få glimt inn i fremtiden og oppdage ny teknologi, innovasjoner, original design og kommende moter. Samtidig vil de ha informasjon om produkter og de siste trendene. Med utgangspunkt i disse forventningene, har Silmo lagt opp programmet rundt fire hovedemner: Silmo Fashion viser de siste kolleksjonene fra produsenter av briller, rammer i raffinerte og fantasifulle former, luksus og sporty utvalg, og fora for nye trender. Silmo Health omfatter linser, løsninger for svaksynte og kontaktlinser. Silmo Innovations retter søkelyset mot de siste teknologiske innovasjoner og produsenter av optisk utstyr, og nettverk av spesialiserte optikere. Silmo Training omfatter Silmo Academy med symposier og tekniske workshops. NYTT UTTRYKK Silmo 2015 er formet som en avansert optisk butikk. Med hjelp av et profesjonelt kommunikasjonsbyrå (Carlin Communication Agency) er messen bygget opp rundt salgsorienterte visuelle koder. Etter som shoppingbagen er det ikoniske image for et hvert sofistikert utsalgssted, har Silmo valgt å bruke dette som sin egen merkevare. Kilde: Pressemelding ÅPNING 25. SEPTEMBER 2015 Conception : CARLIN NY GIV FOR DIN FORRETNING SEPT 2015 MESSEOMRÅDET PARIS NORD VILLEPINTE SILMOPARIS.COM 60

61 DESIGNED FOR THEIR POINT OF VIEW Our pediatric frames comply with all the design guidelines of: Italian Society of Pediatric Ophthalmology LIGHT RESISTANT SAFE COMFORTABLE ERGONOMIC BIO-BASED

62 STILLINGSANNONSER Tørre øyne bør behandles individuellt Velg eller kombiner fra vår produktserie tearsagain tearsagain Sensitive tearsagain øyedråper BlephaCura behandling Liposomal spray Liposomal spray med hyaluron av øyelokkskanten. Cirka 8 % har kun behov for tåreerstatning og cirka 26 % har behov for en kombinasjon med både lipidbehandling og tåreerstatning*. Enkelte behøver også å vaske å rengjøre de meibomske kjertlene på øyelokkskanten. tearsagain R ABIGO Medical AS Specsavers søker optiker Specsavers Norway er en del av den internasjonale optikkjeden Specsavers Optical Group som ble etablert på Guernsey i I løpet av disse årene har Specsavers vokst til å bli verdens største privateide optikerkjede med butikker i Europa, Australia og New Zealand. Specsavers etablerte seg i Norge i 2005 og er nå markedsleder med 75 butikker fordelt over hele Norge. Specsavers Trondheim søker 2 dyktige optikere i 100% stilling Vi er en butikk som ligger på gateplan midt i Trondheim sentrum, med gode åpningstider. Hos oss står faget i sentrum og har en meget godt utstyrt klinikk. Vi er per i dag 7 optikere og arbeidet består hovedsakelig av å utføre grundige synsundersøkelser etter kundens ønske og behov! Ønskede kvalifikasjoner: Faglig dyktig og med sterk vilje til utvikling Serviceinnstilt og en god kundebehandler Ansvarsbevisst og selvstendig Fleksibel og arbeidsglad, med god evne til å jobbe i team Søknadsfrist: Snarest Oppstart: Snarest Lønn: Etter avtale Spørsmål om stillingen rettes til: Tone Myhren, tlf eller på e-post: Søknad sendes på e-post til: Vi tilbyr: Spennende, hektisk og utviklende jobb i en av landets største optikerbedrifter Faglig og personlig utvikling Hyggelig arbeidsmiljø og mange dyktige medarbeidere Anledning til å jobbe med alle deler av faget, stor og variert kundemasse OPTIKER SÖKES Vi söker legitimerade optiker (helst med kontaktlinsbehörighet) till våra nya butiker i Oslo med omnejd. Just nu har vi öppnat i Strömmen, men fler butiker är att vänta... För ansökningar och mer information, kontakta Tom Hansson på eller på telelefon (+47)

63 S Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk fl est, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Se brilleland.easycruit.com/ intranet/brilleland Ved spørsmål, kontakt Karianne Huseby Nossen på tlf Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: OPTIKER TIL: Oslo, Sandvika, Bodø, Levanger, Narvik, Madla, Stavanger, Åsane, Tromsø (vikariat) og Sandnes (vikariat). Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER. Akkurat nå søker vi optiker til Asker, Oslo (Majorstuen), Tromsø og Kristiansund. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf , eller Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. 63

64 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/ OSLO

Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo!

Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo! OSLO, 26. september 2013 Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo! Verdens største gateløpsserie med levende musikk langs løypa, Rock n Roll Marathon, kommer til Oslo 31. mai 2014. Det er første gang

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Kropp og sinn 19. september 2014

Kropp og sinn 19. september 2014 Kropp og sinn 19. september 2014 Dette er Danske Bank Oslo Maraton Første gang arrangert i 1981 Fra løpsfest til folkefest Over 25 000 deltakere (2014) Kulturelle innslag rundt hele løypa Maraton, halv-maraton,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Lokaler. Bilde fra 2008

Lokaler. Bilde fra 2008 For 30 år siden startet vi opp som forhandler for Polaris Industries. Vi følger naturlignok et behov for å markere jubileet med å feire begivenheten ved å takke alle våre kunder som har fulgt oss lojalt

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Velkommen som vår gjest. Til sans og samling

Velkommen som vår gjest. Til sans og samling Velkommen som vår gjest Til sans og samling 1 Duften av skog og ren natur, akkompagnert av fuglekvitter og vindens susing i trærne. Følelsen av myk mose under føttene, silkeføre under skiene og vann som

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av

Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av n rer unike vi møteplassen! jon NÅ PRESENTERER VI MØTEPLASSEN! n Nå presenterer den unike vi møteplassen! Vi

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte Innledning 3 Din rolle som veileder 3 KISS 4 Laget 4 Tidsbruk i Jr.FLL 4 Oppdraget 4 Planlegg arbeidsperioden 4 Lag navn 4

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Arbeidet med Jr.FLL kan organiseres på mange ulike måter. Det som er viktig er at du finner en måte å jobbe på som passer for deg og laget.

Arbeidet med Jr.FLL kan organiseres på mange ulike måter. Det som er viktig er at du finner en måte å jobbe på som passer for deg og laget. Jr.FLL er et prosjekt for barn mellom 6-9 år og skal stimulere til undring, bruk av fantasi og kristisk tenkning. Dette får barna gjort gjennom å forske på en reell problemstilling som hvert år blir presentert

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS QUALITY IN WOOD SINCE 1857 TRADISJON INNOVASJON DESIGN 1 2 3 Tre er det mest miljøvennlige, vakre og mest fleksible gulvmaterialet som finnes. Det er derfor vi kun arbeider

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte Innledning 3 Din rolle som veileder 3 KISS 4 Laget 4 Tidsbruk i Jr.FLL 4 Oppdraget 4 Planlegg arbeidsperioden 4 Lag navn 4

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Innkalling til årsmøte for Young Retailers 2013

Innkalling til årsmøte for Young Retailers 2013 Innkalling til årsmøte for Young Retailers 2013 Alle medlemmer av Young Retailers inviteres herved til årsmøte tirsdag 23.april 2013 kl. 16.00 17.00, i OHF sine lokaler på Karl Johans gate 37 A. Dagsorden:

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

PLASSEN PLASSEN SPONSORINFORMASJON PLASSEN RACING TEAM 2011 KONTAKTER. www.plassenmc.no. Fører Ole Bjørn Plassen +47 466 394 33 olebjorn65@hotmail.

PLASSEN PLASSEN SPONSORINFORMASJON PLASSEN RACING TEAM 2011 KONTAKTER. www.plassenmc.no. Fører Ole Bjørn Plassen +47 466 394 33 olebjorn65@hotmail. RACING TEAM 2011 KONTAKTER Sponsor ansvarlig/team sjef Beate Cathrin Haugen +47 481 052 62 beate@plassenmc.no Fører/team eier Tor Erik Plassen +47 990 438 45 torerik@plassenmc.no Fører Ole Bjørn Plassen

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Bli kjent med Høyenhall bo- og rehabiliteringssted > «Her føler jeg meg alltid velkommen»

Bli kjent med Høyenhall bo- og rehabiliteringssted > «Her føler jeg meg alltid velkommen» Bli kjent med Høyenhall bo- og rehabiliteringssted > «Her føler jeg meg alltid velkommen» BrukERNE SIER: Dette stedet passer utmerket for alle med fysisk handikap O M G I V E L S E R Høyenhall ligger i

Detaljer

Hundekjøring - friluftsliv og livsstil

Hundekjøring - friluftsliv og livsstil Hundekjøring - friluftsliv og livsstil På kryss og tvers av hundekjøring som friluftsliv og livsstilsprosjekt - sett gjennom hundekjørere som deltar i Finnmarksløpet og Femundløpet. Sammendrag Undersøkelsen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Vinneroppskriften. 3. Send inn påmeldingsskjema på faks 800 35 990 senest en uke før ønsket varelevering av TINE-produkter.

Vinneroppskriften. 3. Send inn påmeldingsskjema på faks 800 35 990 senest en uke før ønsket varelevering av TINE-produkter. Vinneroppskriften 1. Den viktigste ingrediensen i konkurranser er ofte motivasjon. Fortell elevene dine at alle har muligheten til å delta i TineKOKKurransen. Her har de muligheten til å være kreative,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer