Ål kommune. Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg. Utgave: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud Dato:
|
|
- Mona Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utgave: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud Dato:
2 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utgave/dato: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud / Arkivreferanse: - Oppdrag: Sundre RA - søknad om utslippstillatelse Oppdragsbeskrivelse: Søknad om utslippstillatelse for Sundre renseanlegg. Oppdragsleder: Kai Preben Fosse Fag: VAR Tema Renseanlegg Leveranse: Søknad Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kai Preben Fosse Kjersti Tau Strand
3 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide søknad om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg (Sundre renseanlegg). sin oppdragsansvarlig har vært Harald Varlid (Rådgiver VA). Ved utarbeidelse av søknaden har en hatt dialog med Fylkesmannen i Buskerud ved Håkon Dalen og Erik Garnås. En har også vært i kontakt med prosjektleder for vannområdene Hallingdal og Valdres, Ellen Margrethe Stabursvik. Kai Preben Fosse har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Kjersti Tau Strand har hatt rollen som kvalitetssikrer. I tillegg har Magnus Skrindo deltatt som oppdragsmedarbeider. Alle beregninger som er presentert i denne søknaden skal oppfattes som overslagsberegninger Kai Preben Fosse Oppdragsleder Kjersti Tau Strand Kvalitetssikrer
4 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Sammendrag Regelverk Gjeldende regelverk for avløpsvann Gjeldende regelverk for slam og restprodukter Gjeldende regelverk for vannforekomster Opplysninger om søkervirksomhet Navn, adresse mv Kommune, kommunenummer, bransjenummer og organisasjonsnummer Eksisterende utslippstillatelse Antall ansatte i tilknytning til virksomheten Framdriftsplan for nyetablering Lokalisering av renseanlegget Geografiske lokaliseringsdata Omkringliggende areal og bebyggelse Terrengbeskrivelse Renseanlegg og transportsystem Renseanlegg prosessbeskrivelse Renseanlegg dimensjonerende kapasitet Renseanlegg innsatsstoffer Renseanlegg energi Renseanlegg utslippsarrangement Driftskontroll, overvåkning og prøvetaking Transportsystem for avløp Utslipp til vann i fritidsboliger Utslipp av fosfor Utslipp av nitrogen...33
5 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utslipp av organisk stoff Utslipp av tarmbakterier Resipientvurdering Om ulike klassifiseringssystem Miljømål Dagens vannkvalitetstilstand i vassdraget som helhet Dagens vannkvalitetstilstand nær utslippspunktet Vannføring i resipient Vannføring, utslippsmengder og konsentrasjonsendringer Konsentrasjonsendringer sett i lys av miljømål Overvåkningsprogram for resipienten Andre forhold vedrørende resipienten Resultater fra karakterisering Samlet resipientvurdering Utslipp til luft Avfall Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp Risikovurdering Diverse Forhåndsuttale fra Fylkesmannen i Buskerud Føringer for innhold i søknad Vedrørende biologisk mangfold og naturvern Utlegging og kunngjøring Oppsummering Litteratur...77
6 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 6 VEDLEGG Nr. Beskrivelse 1 Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg (Norconsult) 2 Kostnader ved bygging av nytt renseanlegg (Cowi) 3 Flytskjema renseanlegg 4 Kartskisse plassering renseanlegg (1:5000 og 1:50000) 5 Kartskisse rensedistrikt 6 Risikovurdering 7 Overvåkning av Hallingdalsvassdraget i 2010 (årsrapport) 8 Utslippskontroll 2010 (rapportering til SSB) 9 Plan for vassmiljø og hovedplan avlaup, Fylkesmannen i Buskerud sitt dokument "Opplysninger til søknad om avløpsanlegg for kommunalt avløpsvann"
7 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 7 1 INNLEDNING Det opprinnelige Sundre renseanlegg ble satt i drift i 1968 som et rent biologisk renseanlegg, og ble i 1980 bygget om til et simultanfellingsanlegg. Renseanlegget ble da dimensjonert for pe og en Q dim på 72,5 m 3 /time. Dette renseanlegget nådde gradvis kapasitetsgrensen, og hadde i tillegg behov for en oppgradering på grunn av anleggets alder. Sett i sammenheng med nye utslippskrav, besluttet man derfor i 2009 bygging av nye Sundre renseanlegg. Det nye renseanlegget vil ha en mer robust renseprosess og økt hydraulisk kapasitet. I den forbindelse skal det søkes om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg. I denne omgang søker kommunen om utslipp fra pe iht. NS 9426 (7 852 pe inkl. eksternslam/septik). Resipient er Hallingdalselva ved Sundre renseanlegg. Utslippet fra Sundre renseanlegg (Ål avløpsanlegg) omfattes av kap. 14 i forurensningsforskriften. Dette innebærer krav til sekundærrensing, i tillegg til fosforfjerning. Dette dokumentet, sammen med vedlegg og formelt søknadsbrev, utgjør søknad om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg. Søknaden er bygget opp iht. føringene gitt i Fylkesmannen i Buskerud sitt dokument Opplysninger til søknad om avløpsanlegg for kommunalt avløpsvann. Søknaden gjelder både oppsamling, transport, behandling (rensing) og utslipp av kommunalt avløpsvann, dvs. for hele Ål avløpsanlegg.
8 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 8 2 SAMMENDRAG Nye Sundre renseanlegg i er under oppføring, og vil erstatte eksist. Sundre renseanlegg bygget i Anlegget er planlagt å bli satt i prøvedrift i september 2012 og ordinær drift fra november Nye Sundre renseanlegg bygges som et biologisk-kjemisk renseanlegg for å innfri kravene til sekundærrensing som stilles i forurensningsforskriftens kap. 14. I denne forbindelse skal det søkes om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg. I dag er det omtrent per tilknyttet eksist. Sundre renseanlegg (ca pe inkl. eksternslam/septik). Det foreligger planer om å gradvis utvide rensedistriktet. Av den grunn er det tatt høyde for tre ulike alternativer for antall tilknyttede pe (personekvivalenter) i 2030: Alternativ 1: pe iht. NS 9426 (7 852 pe inkl. eksternslam/septik) Alternativ 2: pe iht. NS 9426 ( pe inkl. eksternslam/septik) Alternativ 3: pe iht. NS 9426 ( pe inkl. eksternslam/septik) For alle de tre alternativene legges det opp til en generell økning i områdene Kleivi og Sundre. For alternativ 2 legges det i tillegg opp til at Primhovda tilknyttes Sundre rensedistrikt, mens i alternativ 3 er både Primhovda og Votndalen tilknyttet. Både på Primhovda og i Votndalen legges det opp til en storstilt utbygging av fritidsboliger. På denne bakgrunn er nye Sundre renseanlegg dimensjonert og bygget for å kunne håndtere en belastning fra pe, hvorav en betydelig andel er besøkende i fritidsboliger. Hallingdalselva i Hallingdalsvassdraget er resipient for utslippet fra Sundre renseanlegg. Denne delen av Hallingdalsvassdraget er regulert, og er kandidat som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Miljøtilstanden i vassdraget overvåkes i dag gjennom et eget overvåkningsprogram i regi av Regionrådet for Hallingdal. Overvåkningsprogrammet viser at miljøtilstanden i dag kan klassifiseres som "Meget god" eller "God" for de fleste parametre det analyseres for. Samtidig forekommer enkelte utfordringer bl.a. når relatert til begroingsalger. Like nedstrøms utslippene fra renseanleggene er det i tillegg forhøyde konsentrasjoner av flere forurensningskomponenter, deriblant tarmbakterier. Vannforskriften stiller krav om minst god økologisk og god kjemisk tilstand for vannforekomster generelt. For en SMVF er målsetningen å oppnå minst godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand. Dagens miljøtilstand, kombinert med enkle beregninger, viser at det primært er næringsstoffene fosfor og nitrogen som vil få en vesentlig konsentrasjonsøkning nedstrøms utslippspunktet ved en økning fra pe til pe. For fosfor vil resipientens tilstand fortsatt kunne klassifiseres som "Meget god" eller "God" ved 90 % renseeffekt, men for nitrogen vil tilstanden periodevis kunne reduseres til "Moderat". Dette vil skje i perioder med regulert minstevannføring på 2,5 m 3 /s i Hallingdalselva. Forurensningsforskriften stiller imidlertid ikke krav om nitrogenfjerning, bl.a. fordi det er fosfor og ikke nitrogen som regnes som begrensende vekstfaktor i ferskvann. På sikt kan maksimal tilknytning til renseanlegget komme til å øke videre fra pe til ca pe (ca pe inkl. eksternslam/septik). Konsentrasjonen av forurensningskomponenter ved utslippspunktet vil da øke ytterligere. For
9 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 9 restkonsentrasjonen av forurensningskomponenter i resipienten, gjelder generelt at vannføringen i Hallingdalselva er av vel så stor betydning som optimalisering av rensegraden ved renseanlegget. Dette er av særlig betydning for restkonsentrasjonen av nitrogen. søker om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg, med en antatt maksimalbelastning på ca pe (ca pe inkl. eksternslam/septik) for neste tiårsperiode. En legger til grunn at rensekravene i forurensningsforskriftens kap. 14 blir gjort gjeldende i revidert utslippstillatelse.
10 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 10 3 REGELVERK 3.1 Gjeldende regelverk for avløpsvann Bestemmelser om utslipp av avløpsvann finnes i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forurensningsforskriftens kap. 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik pe til ferskvann, større enn eller lik pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Siden utslippet fra Sundre renseanlegg skjer til ferskvann og er større enn pe, omfattes Sundre renseanlegg av forskriftens kap. 14. Videre er nedbørsfeltet og tilhørende resipient i forskriftens vedlegg 1 til kap. 11 klassifisert som nedbørfelt til følsomme områder. Dette medfører at utslippet iht. forskriften skal gjennomgå fosforfjerning og sekundærrensing: Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget. Sekundærrensing: En renseprosess der både: 1. BOF 5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O 2 /l ved utslipp og 2. KOF CR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O 2 /l ved utslipp. For utslipp som omfattes av forurensningsforskriftens kap. 14 er fylkesmannen forurensningsmyndighet. Utslippstillatelse kan gis på grunnlag av søknad iht. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 3.2 Gjeldende regelverk for slam og restprodukter Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) forbyr i utgangspunktet deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Avløpsslam skal derfor håndteres i tråd med Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav (gjødselvareforskriften). I gjødselvareforskriften er det i 10 satt krav om at gjødselvareprodukter basert på gitte råvarer, som bl.a. omfatter avløpsslam, skal overholde visse betingelser, bl.a. hva angår innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a. og krav til hygienisering og stabilisering. Gjødselvareforskriften gjelder for ferdige produkter som skal brukes til forskjellige formål, som for eksempel gjødsel- eller jordforbedringsmidler i landbruket eller på grøntarealer. Det stilles krav til maksimalt innhold av tungmetaller for å kunne brukes i jordbruket og på grøntarealer, mens kravene til organiske miljøgifter er at produsenten skal treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk. Kravet til hygienisering innebærer at produktene ikke skal inneholde salmonella-bakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn pr. gram tørrstoff. Kravet til stabilisering er at produkter må være
11 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 11 stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring eller bruk.. For øvrig tillater avfallsforskriften bl.a. deponering av følgende fraksjoner: Ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg Avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer 3.3 Gjeldende regelverk for vannforekomster Generelt EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene. For overflatevann heter det i forskriftens 4 at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på å oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For å nå de oppsatte miljømål, skal det utarbeides forvaltningsplan og tiltaksprogram. Koordinering av arbeidet med å implementere forskriften er lagt til vannregioner. Hallingdalsvassdraget er en del av vannregion Vest-Viken, vannområde Hallingdal. Vannregionmyndighet for Vest-Viken er Buskerud fylkeskommune. I forbindelse med innføringen av EU sitt vanndirektiv er det i regi av Regionrådet for Hallingdal ansatt en felles prosjektleder for vannområdene Hallingdal og Valdres Spesielt om SMVF Enkelte vassdrag kan ha status som "sterkt modifisert vannforekomst" (SMVF). I vannforskriftens 3-g er en SMVF definert som følger: "Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5." Vannforekomster som berører bl.a. elektrisitetsproduksjon kan ifølge forskriftens 5 bli å betrakte som en SMVF. Utpeking av en SMVF med tilhørende begrunnelse skal gjøres i vannregionens forvaltningsplan med revurdering hvert sjette år. For en SMVF gjelder i følge forskriftens 5 egne bestemmelser for miljømål. Vannressurser som er klassifisert som SMVF skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på å oppnå minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Økologisk potensial uttrykker mulig økologisk tilstand i en SMVF etter at alle avbøtende tiltak som ikke har uforholdsmessige negative konsekvenser for bruken er gjennomført (Finstad m. fl. 2007).
12 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Hallingdalsvassdraget som mulig SMVF På grunn av den omfattende reguleringen i Hallingdalsvassdraget, kan vassdraget komme til å få status som en SMVF. Fylkesmannen i Buskerud har i løpet av første halvdel av 2012 fullført karakteriseringen av vassdraget, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. I forbindelse med karakteriseringen er Hallingdalselva mellom Ål og Gol oppført som kandidat til SMVF, med vassdragsreguleringen som oppgitt årsak. Endelig avgjørelse vil bli tatt av Vannregionutvalget.
13 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 13 4 OPPLYSNINGER OM SØKERVIRKSOMHET 4.1 Navn, adresse mv. Navn ansvarlig enhet: Kontaktperson: Adresse: Fakturaadresse: Harald Varlid (rådgiver VA), Servicekontoret, Torget 1, 3570 Ål, v/felleskontoret for fakturabehandling, Postboks 163, 3541 Nesbyen Telefon: (sentralbord) Telefaks: / (kontaktperson) E-post: postmottak@aal.kommune.no (sentralbord) Harald.Varlid@aal.kommune.no (kontaktperson) 4.2 Kommune, kommunenummer, bransjenummer og organisasjonsnummer Kommune: Kommunenummer: 0619 Bransjenummer (NACE): Oppsamling og behandling av avløpsvann Organisasjonsnummer: Eksisterende utslippstillatelse Eksist. utslippstillatelse for Sundre rensedistrikt er fra Utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen i Buskerud inneholder følgende krav til utslippet til resipienten Hallingdalselva (samt eventuelle utslipp til lokale resipienter): Fram til skulle det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,22 tonn fosfor per år. Mellom og skulle det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,20 tonn fosfor per år. Etter skal det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,16 tonn fosfor per år. Utslipp fra behandling av fremmedslam er inkludert i disse tallene.
14 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 14 For øvrig ble det i utslippstillatelsen stilt krav om utslippskontroll og resipientkontroll, med tilhørende rapportering og kvalitetssikring samt rutiner for internkontroll. Utslippstillatelsen fra 2002 gjelder også overvann. Det kan ikke settes konkrete krav til rensing, men fylkesmannen ønsket å sette fokus på overvann som en reell forurensningskilde. 4.4 Antall ansatte i tilknytning til virksomheten Drifts- og vedlikeholdsavdelingen i driver vann- og avløpsanleggene i kommunen. Organiseringen av avdelingen er vist i organisasjonskartet i Figur 1. Avdelingsleder drift og vedlikehold Rådgiver VA Prosjektstilling (50 %) Driftsleder Driftsoperatør 1 Driftsoperatør 2 Driftsoperatør 3 Driftsoperatør 4 Figur 1: Organisasjonskart for Drifts- og vedlikeholdsavdelingen i. Driftslederen fungerer som arbeidsformann, slik at det totalt er fem personer som utgjør driftspersonalet som har ansvar for daglig drift av vann- og avløpsanleggene. Fram til 2006 var det kun en person knyttet til drift av anleggene, dvs. det har vært en betydelig økning de siste årene. På noe sikt kan det være aktuelt å øke bemanningen i avdelingen med ytterligere én driftsoperatør. Når det gjelder prosjektstillingen, har denne bl.a. ansvar for å forbedre kommunens ledningskartverk. Siden avløpsanlegget eies og driftes av en offentlig virksomhet, er ansvar for drift/vedlikehold ved konkurs ikke relevant for dette anlegget.
15 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Framdriftsplan for nyetablering For nye Sundre renseanlegg gjelder følgende milepæler: Vedtak: Prosjektering (detaljprosjektering): mai 2009 april 2010 Byggeperiode: september 2010 august 2012 Prøvedrift: september 2012 oktober 2012 Ordinær drift: november 2012
16 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 16 5 LOKALISERING AV RENSEANLEGGET 5.1 Geografiske lokaliseringsdata Navn på anlegg: Sundre renseanlegg Gårds- bruks- og festenummer: Gnr. 109, bnr. 2, fnr. 2 Bygningsnummer: UTM-koordinater renseanlegg: X: ,19; Y: ,69; UTM-sone: UTM 32 UTM-koordinater utslippspunkt: X: ,75; Y: ,20; UTM-sone: UTM Omkringliggende areal og bebyggelse Renseanlegget er lokalisert til tomt (festetomt) regulert til kommunalteknisk formål gjennom reguleringsplan nr for Gudmundsrud/Oppsjøtippen næringsområde (sist endret 17. mars 2011). Kart over området er vedlagt (1:5000 og 1:50000). Tomta er plassert i ytterkanten av reguleringsplanen, og grenser til LNF-område i syd, jf. kommunedelplan for Sundreområdet. Avstand til nærmeste bygg (næring) er ca. 162 meter. Avstand til nærmeste bolighus er ca. 271 meter. Ved lokalisering av anlegget er det tatt hensyn til det ytre miljø, bl.a. i form av at det nye renseanlegget blir liggende betydelig lengre fra nærmeste bolighus enn eksisterende Sundre renseanlegg (avstand ca. 50 meter). 5.3 Terrengbeskrivelse Renseanlegget er plassert på tomt utsprengt i fjell. Tomta er omgitt av skog i bakkant av renseanlegget. Fra renseanlegget heller terrenget nedover mot Hallingdalselva, fra ca. kote 430 ved utløpet ved renseanlegget til ca. kote 419 ved utslippspunktet. Mellom renseanlegget og elva krysser utslippsledningen både en kommunal vei og jernbanen (Bergensbanen).
17 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 17 6 RENSEANLEGG OG TRANSPORTSYSTEM 6.1 Renseanlegg prosessbeskrivelse Avløpsvann Renseanlegget bygges som et biologisk-kjemisk anlegg. Prosessen er skjematisk presentert i vedlagte flytskjema. Det presiseres at det benyttes en tradisjonell og velutprøvd prosessløsning som vil gi grunnlag for å oppnå de aktuelle utslippskrav og høy driftsstabilitet. I det etterfølgende gis en overordnet beskrivelse av de ulike trinnene i renseanlegget: Ekstern innløpspumpestasjon: Avløpsvannet kommer i dag inn med selvfall til eksisterende Sundre renseanlegg. På grunn av det nye anleggets høydemessige plassering, er det nødvendig å pumpe avløpsvannet inn i anlegget. Avløpsvannet pumpes ca. 570 meter til renseanlegget. Pumpestasjonen plasseres på nordsiden av eksisterende renseanlegg. Det installeres 4 stk. tørroppstilte frekvensregulerte pumper, som samlet har en kapasitet tilsvarende renseanleggets Q maks. I tilknytning til sumpen etableres et driftsoverløp, som kun unntaksvis skal tre i kraft. Driftsoverløpet er utstyrt med mengdemåling i form av et V-overløp, og benytter utslippsledningen fra eksisterende renseanlegg som utslippsledning. Forbehandlingstrinn: Forbehandlingstrinnet har som formål å fjerne partikler som kan føre til driftsmessige problemer i senere behandlingstrinn. Ved Sundre renseanlegg består forbehandlingstrinnet av 2 separate linjer, som hver består av maskinrenset rist (3 mm spalteåpning) og etterfølgende sand- og fettfang. For hver linje installeres også tilhørende ristgodsvasker og sandvasker. Linjene har felles konteinere for slam, beholder for ristgods og beholder for sand. Biologisk trinn: Det biologiske trinnet bygges som et MBBR-anlegg (Moving Bed Biofilm Reactor). Ved Sundre renseanlegg består det biologiske trinnet av 2 separate linjer, der hver linje består av 2 bioreaktorer i serie. Driften av det biologiske trinnet fullautomatiseres med bl.a. oksygenmålere i bioreaktorene. Kjemisk trinn: Det kjemiske trinnet består av doseringspunkt og etterfølgende flokkuleringsbasseng. Ved Sundre renseanlegg består det kjemiske trinnet av 2 separate linjer, der hver linje har eget doseringspunkt og 2 flokkuleringsbasseng i serie. Flokkuleringsbassengene er utstyrt med frekvensregulerte grindomrørere, som hastighetsreguleres med vannføringen for optimal flokkulering. Det benyttes flytende fellingskjemikalie som doseres ved bruk av frekvensregulerte doseringspumper. Totalt for anlegget installeres det 3 stk. doseringspumper, dvs. en for hver linje og en i reserve. Samtlige doseringspumper kan imidlertid benyttes på en og samme linje. I kjelleren monteres en kjemikalietank med kapasitet på ca. 30 m 3 for det flytende fellingskjemikaliet. Separasjonstrinn: Ved Sundre renseanlegg består separasjonstrinnet av tradisjonelle sedimenteringsbassenger. Som for de øvrige enhetsprosessene, består separasjonstrinnet av to separate linjer der hver linje består av et sedimenteringsbasseng. I tilknytning til separasjonstrinnet legges det opp til polymerdosering ved behov.
18 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 18 Utslipp og omløp: Fra separasjonstrinnet ledes vannet videre til en utløpskasse med V-overløp, for måling av vannmengde gjennom hver linje. Herfra ledes vannet videre med gravitasjon til utslipp i elva. For øvrig etableres det omløp forbi alle enhetsprosesser i anlegget, slik at vann kan ledes utenom en eller flere av enhetsprosesser i tilfelle redusert hydraulisk kapasitet, behov for vedlikehold o.l Slam og restprodukter I renseanlegget installeres også utstyr for håndtering av slam og restprodukter, som genereres fra renseprosessene for avløpsvann. Når det gjelder prosessene for håndtering av internslam og eksternslam, presiseres det at valgt løsning har høy grad av fleksibilitet, noe som anses som viktig som følge av store eksternslammengder og stor variasjon i slammengder. De ulike prosessene er kort listet opp i de etterfølgende punkter: Ristgods: Ristgodset som tas ut i de maskinrensede ristene ledes til en ristgodsvasker. Vasket og avvannet ristgods ledes til en egen beholder for ristgods. Sand: Sanden som tas ut i sandfangene ledes til en sandvasker. Vasket og avvannet sand ledes videre til en egen beholder for sand. Internslam og returstrømmer: Slammet som tas ut fra sedimentasjonsbassengene ledes først til et blandebasseng for slam, og antas å ha et TS-innhold på 0,5 1,0 %. Derfra ledes slammet videre til en fortykker, som har til hensikt å øke TS-innholdet til 3 5 %. Fra fortykkeren ledes dekanteringsvann til et bufferbasseng for slamvannsretur tilbake til innløpet, mens fortykket slam ledes til et bufferbasseng for fortykket slam. Fortykket slam ledes videre fra bufferbassenget for fortykket slam til 2 stk. sentrifuger, som øker slammets TS-innhold til anslagsvis %. I tillegg til overflytting av dagens sentrifuge fra 2005, vil det bli installert en helt ny sentrifuge ved anlegget. Sentrifugekapasiteten blir dermed meget god. Avvannet slam ledes til slutt til 2 stk. slamcontainere for bortkjøring for videre slambehandling, mens rejektvann ledes tilbake til bufferbassenget for slamvann, og videre tilbake til innløpet. Dette bufferbassenget for slamvann vil kunne begrense de negative virkningene forårsaket av tilbakeføring av returstrømmer med høyt innhold av organisk materiale til renseanleggets innløp. Eksternslam: Det legges opp til at Sundre renseanlegg skal motta eksternt slam fra septiktanker og andre renseanlegg i. Derfor anlegges et eget mottak for eksternslam. Selve mottaket får en kapasitet på ca. 100 m 3 /h, for å kunne håndtere tømming av en bil på ca. 15 minutter. Anlegget utstyres med rist og sandfang, der vasket og avvannet ristgods og sand ledes videre til renseanleggets beholdere for hhv. ristgods og sand. Eksternslammet som passerer gjennom rista og sandfanget ledes videre til et mottaksbasseng for eksternslam, som gradvis overfører eksternslammet til blandebassenget for slam. Herfra følger eksternslammet samme behandling som renseanleggets internslam.
19 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Renseanlegg dimensjonerende kapasitet I dette kapittelet gis en oversikt over renseanleggets dimensjonerende kapasitet. De oppgitte verdier baserer seg på beregninger gjort i forprosjektet. For grundigere redegjørelse om dimensjonerende kapasitet og belastninger henvises derfor til forprosjektet Hydraulisk belastning Dagens rensedistrikt (avløpssone 1) omfatter Kleivi og Sundreområdet, fra Granhagen i vest til Gullhagen i øst. I forbindelse med planlegging av nye Sundre renseanlegg, måtte det tas stilling til framtidig hydraulisk belastning fra rensedistriktet. I tillegg til en generell økning i områdene Kleivi og Sundre, ser en for seg at følgende tilkoblinger kan bli aktuelle: I Kleiviområdet (Sangefjell) er det et potensiale for at flere hytteområder kan kobles til det offentlige avløpsnettet via pumpestasjonen på Kleivi. I tillegg blir industriområdet utvidet. Det skal vurderes om Primhovda også skal inngå i Sundre rensedistrikt, eller eventuelt bli en egen sone. På Primhovda legges det opp til storstilt utbygging av fritidsboliger. Det skal vurderes om Actif RA (Votndalen) skal bygges ut, eller om avløpet skal overføres til Sundre rensedistrikt. I dette området skal det også skje en stor utbygging av fritidsboliger. På denne bakgrunn ble det i forprosjektet for nye Sundre renseanlegg operert med tre ulike alternativer for belastning i I alternativ 1 legges det opp til en generell økning i områdene Kleivi og Sundre. I alternativ 2 legges det i tillegg opp til at Primhovda tilknyttes Sundre rensedistrikt, mens i alternativ 3 er både Primhovda og Votndalen tilknyttet. Den geografiske utbredelsen og plasseringen av de ulike områdene er skissert i eget vedlegg. Antallet tilknyttede pe for alternativene 1 3 er angitt i Tabell 1, mens tilhørende beregnet hydraulisk belastning er angitt i Tabell 2. Tabell 1: Antall tilknyttede pe til Sundre renseanlegg for alternativene 1-3 (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering).
20 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 20 Tabell 2: Hydraulisk belastning til Sundre renseanlegg for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 ( pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering). På bakgrunn av forprosjektet besluttet å dimensjonere nye Sundre renseanlegg for alternativ 3, dvs. for maksimalt tilknyttede pe. Dette innebærer følgende dimensjonerende verdier, basert på utregningsmetodikken i TA-525: Dimensjonerende vannføring: Maksimal vannføring gjennom hele anlegget: Maksimal vannføring gjennom forbehandling: Q dim = 153 m 3 /time Q maksdim = 230 m 3 /time Q maks = 375 m 3 /time Pumpekapasiteten i den eksterne innløpspumpestasjonen tilsvarer Q maks. Hver linje i renseanlegget har en kapasitet som tilsvarer 50 % av Q maksdim Fosforbelastning Beregnet tilførsel av fosfor til renseanlegget er vist i Tabell 3. Tabell 3: Tilførselen av fosfor (totalfosfor) for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 ( pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering). Ved dagens situasjon (3 410 pe tilknyttet) er maksimale ukentlige tilførsel av fosfor på ca. 45,5 kg P/uke til renseanlegget, forutsatt en maksimal døgntilførsel på 6,5 kg P/d. Ved en tilknytning på pe, vil maksimale ukentlige tilførsel være ca. 75,6 kg P/uke, forutsatt en maksimal døgntilførsel på 10,8 kg P/døgn. Tallene i tabellen bygger på en spesifikk forurensningsproduksjon på 1,9 g P/person*døgn. I Norge har denne verdien ofte blitt satt noe lavere, f.eks. til 1,6 g P/person*døgn. Reell fosforbelastning kan derfor være noe mindre enn det som er oppgitt i tabellen Nitrogenbelastning Nitrogen er ikke en dimensjonerende parameter for renseanlegget, og er derfor ikke lagt til grunn ved dimensjonering.
21 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Organisk belastning (pe-belastning) Den organiske belastningen til renseanlegget vil avhenge av følgende forhold: Innhold av organisk stoff i avløpsvannet som tilføres renseanlegget Innholdet av organisk stoff i eksternslammet som leveres til renseanlegget, som kan deles opp i følgende fraksjoner: o Septikslam o Primærslam fra eksterne renseanlegg o Kjemisk slam fra eksterne renseanlegg Tabell 4 viser beregnet tilførsel av organisk stoff, for dagens situasjon og alternativene 1 3. Forventet tilførsel av organisk stoff er uttrykt som pe og beregnet iht. NS 9426 og forurensningsforskriftens 11-3 m, hvor en personekvivalent (pe) er definert som den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60 g oksygen per døgn. Tabell 4: Tilførselen av organisk stoff (kg BOF 5/d) og pe-belastning for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 ( pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering). Som det framkommer av Tabell 4, tilsvarer dagens tilførsel av organisk stoff ca pe. Ved pe tilknyttet, vil tilførselen av organisk stoff totalt kunne tilsvare ca pe inkl. eksternslam/septik.
22 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Slam Beregnet slamproduksjon og slammengder ved renseanlegget er vist i Tabell 5. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Gjennomsnittlig spesifikk slamproduksjon på 100 g TS/pe d Mengder for eksternslam er hentet fra Norconsult sitt forprosjekt Septikslammengden levert til renseanlegget er 2000 m 3 /år 3 % TS i fortykket internslam og fortykket eksternslam (primærslam) 3,5 % TS i fortykket eksternslam (kjemisk slam) 2 % TS i septikslam 23 % TS i avvannet slam Tabell 5: Slamproduksjon og slammengder for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 ( pe). Internslam pe pe pe pe Tørrstoffmengde tonn TS/år Volum fortykket slam m 3 /år Volum avvannet slam m 3 /år Eksternslam (primærslam) Tørrstoffmengde tonn TS/år Volum fortykket slam m 3 /år Volum avvannet slam m 3 /år Eksternslam (kjemisk slam) Tørrstoffmengde tonn TS/år Volum fortykket slam m 3 /år Volum avvannet slam m 3 /år Septikslam Tørrstoffmengde tonn TS/år Volum fortykket slam m 3 /år Volum avvannet slam m 3 /år Sum alt slam Tørrstoffmengde tonn TS/år Volum fortykket slam m 3 /år Volum avvannet slam m 3 /år Internslam er det slammet som produseres internt ved Sundre renseanlegg, mens eksternslam tilkjøres fra andre renseanlegg (Torpo, Gunnarhaugen, Vats, Skarslia, Rødungen, Actif og evt. Primhovda). Septikslam leveres i tankbil til renseanleggets eksternslammottak. For dagens situasjon (3 410 pe) er kun internslammengde oppgitt. Det kan presiseres at leveranse av septikslam normalt foregår i perioden juni september, dvs. mengden septikslam er ikke jevnt fordelt over året. Kommunen har gode lagringsmuligheter for eksternslam.
23 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Renseanlegg innsatsstoffer Følgende innsatsstoffer (kjemikalier) planlegges å bli benyttet i prosessene i renseanlegget: Fellingskjemikalie: PAX21 P Skumdempende middel: Polymer for flokkulering: Polymer for slambehandling: Ikke aktuelt ved oppstart. Ikke aktuelt ved oppstart. Tilpasses aktuelt slam ved prøvedrift. Innsatsstoffene er kjemikalier som er i alminnelig bruk ved norske renseanlegg. Fellingskjemikalier lages i stor grad av avfallsprodukter fra andre industriprosesser, som i seg selv vurderes til å ha en positiv effekt på miljøet. Dersom det i markedet skulle bli tilgjengelig innsatsstoffer som vurderes til å ha en enda bedre miljøprofil, vil bytte av innsatsstoff bli vurdert, jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a. 6.4 Renseanlegg energi Forbruk av energi Renseanlegget vil ha et energiforbruk som omtrent tilsvarer lignende nye renseanlegg av samme størrelse. Punktene under oppsummerer forbruk av energi i renseanlegget: Blåsemaskiner for lufting av det biologiske trinnet i renseanlegget. Luftingen utgjør mesteparten av energibehovet i anlegget. Pumper i innløpspumpestasjon. Øvrig maskinutstyr, som slampumper, motorstyrte ventiler etc. Bygningsmessige installasjoner, som belysning, ventilasjon etc Generering av energi Bygget skal varmes opp av vannbåren varme, der varmekilden er en varmepumpe som utnytter energien i behandlet avløpsvann. Varmepumpa skal kunne dekke ca. 75 % av det årlige energibehovet til oppvarming, og ca. 50 % av det maksimale energibehovet til oppvarming. For å kunne dekke det resterende energibehovet til oppvarming installeres en elektrokjel som spisslast. Bakgrunnen for installering av vannbåren varme og varmepumpe, er at alle nye kommunale bygg i skal ha oppvarming basert på vannbåren varme Strømbrudd I området har man en svært stabil strømforsyning, og strømbrudd forekommer derfor meget sjelden. Renseanlegget og den eksterne innløpspumpestasjonen er derfor ikke utstyrt med egne reservekraftaggregater. I stedet er det elektriske anlegget i renseanlegget og innløpspumpestasjonen klargjort med de nødvendige kontakter o.l. slik at mobile reservekraftaggregater enkelt kan kobles til. Hallingdal Kraftnett AS eier to mobile reservekraftaggregater som kommunen har gjort avtale om å få disponere ved behov.
24 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Renseanlegg utslippsarrangement Fra renseanlegget ledes avløpet videre til utslipp i Hallingdalselva via en utslippsledning med diameter Ø250 mm. Elvebredden består delvis av fjell og blokker. Utslippsledningen legges derfor i borehull, som bores under jernbanen og fram til utslippspunktet. Oppstrøms utslippspunktet går elva gjennom en mindre foss, mens elva nedstrøms utslippspunktet kan karakteriseres som et roligere elvestryk. Utslippsledningen vil bli liggende ca. 0,5 meter under laveste vannstand og ca. 1 meter under normalvannstand. Utslippsledningen utstyres foreløpig ikke med diffusor. Dersom det skulle oppstå en situasjon der utslippsledningen har utilstrekkelig kapasitet, er det laget et nødoverløp via stikkrenne under jernbanen. Koordinatene for prosjektert utslippspunkt er markert i Figur 2, mens omtrentlig trasé for borehull og tilhørende utslippspunkt framkommer i Figur 3. Figur 2: Koordinat for prosjektert utslippspunkt i Hallingdalselva (Kilde:
25 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 25 Figur 3: Omtrentlig trasé for borehull og utslippspunkt.
26 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Driftskontroll, overvåkning og prøvetaking Driftskontrollanlegg Kommunen har gjennom flere år lagt ned en betydelig innsats for å få et robust driftskontrollanlegg for vann- og avløpsanleggene. Dette gjelder også renseanlegget, som vil få driftskontrollanlegg av samme type som kommunens øvrige anlegg. Renseanlegget utstyres med en hoved-pls, samt PLS-er i tilknytning til hver enkelt linje og prosess. På den måten vil anlegget fortsette å fungere selv om anleggets hoved-pls skulle falle ut, f.eks. som følge av overspenning ved tordenvær. Hver enkelt komponent kan da styres lokalt inntil anleggets hoved-pls er operativ igjen. Renseanlegget blir fullautomatisert og vil bli knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg for styring og overvåkning via radio. I driftsrommet plasseres det en operatørstasjon med PC-skjerm, hvor operatøren får tilgang til alle anleggets prosesser. Hver driftsoperatør er også utstyrt med egen bærbar PC, som muliggjør tilkobling til kommunens driftskontrollanlegg fra alle steder med internettilgang. I tilknytning til driftskontrollanlegget vil det bli installert måleutstyr for online-måling av bl.a. vannmengder, ph, turbiditet og oksygeninnhold. Driftskontrollanlegget vil automatisk generere alarmer. Alle A-alarmer, som genereres ved kritiske hendelser, medfører at mannskaper rykker ut til anlegget Overvåkning Renseanlegget vil til daglig (mandag fredag) være fast oppmøtested for kommunens driftspersonale for vann og avløp som i 2011 utgjør 5 personer. Gjennomsnittlig kan en forutsette at ca. 2 årsverk vil gå med til daglig drift av anlegget. Det vil bli utarbeidet faste rutiner som utføres daglig for å sikre at anlegget driftes som ønskelig. Dette innebærer bl.a. daglige målinger av fosfor og siktedyp. Alle måleresultater samt informasjon om utført vedlikehold og rapportering om uforutsette hendelser registreres i anleggets driftsjournal Akkreditert prøvetaking Ved prosjektering og bygging av renseanlegget er det klargjort for prøvetaking iht. prinsippet om akkreditert prøvetaking, jf. forurensningsforskriftens Dette innebærer bl.a. at vannføringsmålinger skal gi den nødvendige nøyaktighet, og at prøvetakingspunkt er plassert korrekt i forhold til returstrømmer. Selve prøvetakingen vil skje vha. et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. For å oppnå et akkreditert prøvetakingssystem, har kommunen innledet et samarbeid med Rambøll AS i Drammen (tidligere BUVA). Prøvetaking vil for øvrig bli utført etter de rutiner og med den hyppighet som er definert i forurensningsforskriftens kap. 14.
27 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Transportsystem for avløp Ledningsnett Ledningsnettet for avløp som inngår i rensedistriktet til Sundre renseanlegg har i dag en total lengde på ca. 45 km. Dette er hovedsakelig separatsystem, men ca. 3 km er fellessystem med eldre betongledninger av dårlig kvalitet. Det gamle fellessystemet har medført en del fremmedvann ved kraftig nedbør og under snøsmelting. Også i separatsystemet opplever en innlekking av fremmedvann, bl.a. forårsaket av utette ledninger, feilkoblinger og feil på spillvannsledningene. Det planlegges separering av det gjenstående fellessystemet de nærmeste årene. Samtidig planlegges det sanering av de dårligste delene av eksist. separatsystem. Det kan i den forbindelse opplyses at det årlig benyttes ca. 4 millioner kroner på sanering av ledningsnettet for avløp, og at dette er en prioritert oppgave. Ledningsnettet for avløp har en innlekkingsgrad på ca %. Videre er det en del feilkoblinger, som medfører at takvann, vann fra snøsmelting o.l. føres inn på ledningsnettet for avløp. I forbindelse med separering/sanering og oppgradering av ledningskartverket, forventer man å oppdage og rette opp en del feilkoblinger de nærmeste årene. Figur 4 viser årlige vannmengder til Sundre renseanlegg og vannmengde i overløp ved renseanlegget. En kan observere at vannmengde til renseanlegget har blitt redusert betydelig de siste årene. Dette skyldes bl.a. økt sanering og redusert antall feilkoblinger de siste årene. Tiltakene er nærmere beskrevet i sin Hovedplan avløp og plan for vannmiljø. Vannmengder Ål RA m3/år Figur 4: Vannmengder til Sundre renseanlegg (blå) og vannmengder i overløp ved renseanlegget (rød).
28 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 28 Månedlig fordeling av tilført vannmengde til Sundre renseanlegg i er vist i Figur 5. De økte vannmengdene om våren skyldes hovedsakelig snøsmelting Vannmengde (m3) Snitt 0 Figur 5: Månedlig fordeling av innkommende vannmengde til Sundre renseanlegg i perioden Avløpspumpestasjoner Det finnes i dag 18 avløpspumpestasjoner som inngår i rensedistriktet til Sundre renseanlegg. Alle pumpestasjoner er utstyrt med dobbelt sett av pumper, og er tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg for vann og avløp via radio. Ved bortfall av kommunikasjon driftes avløpspumpestasjonene gjennom lokal styring. Om lag halvparten av totalt tilrenning til innløpspumpestasjonen ved Sundre renseanlegg vil bli transportert dit ved hjelp av gravitasjon. Resten må pumpes en eller flere ganger Driftsoverløp og nødoverløp Driftsoverløp forstås som overløp som trer i kraft ved overbelastning grunnet store nedbørsmengder, mens nødoverløp trer i kraft ved tilstopninger, pumpestopp o.l. I direkte tilknytning til Sundre renseanlegg vil det være ett nødoverløp i den eksterne innløpspumpestasjonen. Dette nødoverløpet vil bli utstyrt med instrumenter for måling av faktisk overløpsmengde. Nødoverløpet vil kun være i drift i helt spesielle situasjoner, for eksempel ved alvorlige feil på innløpspumpestasjon eller renseanlegg. Videre er det etablert et nødoverløp i tilknytning til utslippsledningen, som beskrevet i kap I tillegg finnes det nødoverløp i tilknytning til de 18 avløpspumpestasjonene. Ved disse nødoverløpene er det tidsregistrering av overløpsdrift, for beregning av estimert overløpsmengde. På grunn av stabil strømforsyning og dobbelt sett av pumper i alle stasjoner, er det svært sjelden at vann går i nødoverløp. Ordinære driftsoverløp finnes ikke i tilknytning til Ål avløpsanlegg.
29 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 29 7 UTSLIPP TIL VANN I dette kapittelet følger en oversikt over dagens og framtidige utslipp fra Sundre renseanlegg til vann (Hallingdalselva i Hallingdalsvassdraget). Siden renseanlegget ikke er satt i drift, er forurensningstilførsler og spesifikk forurensningsproduksjon i stor grad basert på verdiene oppgitt i kap Fra år til år vil det kunne forekomme variasjon i den månedlige utslippsmengden. Dette skyldes bl.a. variasjon i tidspunktet for vinter- og påskeferie. Vurdering av virkningen av utslippene er gjort i kap i fritidsboliger Framtidige utvidelser av rensedistriktet vil i stor grad skje ved tilknytning av fritidsboliger. Ved beregning av månedlige tilførsler og utslipp av forurensningskomponenter, må det da gjøres et anslag på månedlig belegg i fritidsboligene. For alternativene med pe, pe og pe er det forutsatt at alt utover pe er besøkende i fritidsboliger. For de fastboende (5 000 pe) har en forutsatt 95 % belegg alle måneder, mens månedlig belegg i fritidsboligene er antatt å være som følger: Januar: 30 % Februar: 40 % Mars: 50 % April: 50 % Mai: 30 % Juni: 30 % Juli: 50 % August: 50 % September: 30 % Oktober: 30 % November: 30 % Desember: 30 %
30 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utslipp av fosfor Dagens og framtidig tilførsel til renseanlegget I Tabell 6 følger en oversikt over dagens og framtidige beregnede tilførsler av fosfor (totalfosfor) til Sundre renseanlegg. Det er tatt utgangspunkt i en spesifikk forurensningsproduksjon på 1,9 g P/person*døgn, jf. Tabell 3. Tabell 6: Dagens og framtidige beregnede tilførsler av fosfor (totalfosfor) til Sundre renseanlegg. boliger Forventet renseeffekt pe pe pe pe fritidsboliger P- fritids- P- fritids- P- fritids- tilførsel boliger boliger tilførsel boliger boliger tilførsel boliger boliger (kg) (kg) (kg) I Norsk Vann-rapport 168/2009 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg er forventet renseeffekt og restkonsentrasjon for et biologisk-kjemisk renseanlegg med fosforfjerning (mellomfelling) oppgitt å være som følger: Forventet renseeffekt for fosfor: % P- tilførsel (kg) Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum (tonn/år) Gj.snitt (kg/døgn) Maks. (kg/døgn) Forventet restkonsentrasjon for fosfor: 0,3 0,6 mg P/l Dagens og framtidig utslipp til resipient I Tabell 7 er det angitt beregnet utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 90 % renseeffekt for fosfor. Tabell 8 og Tabell 9 viser beregnet utslipp av fosfor, forutsatt hhv. 93 % og 95 % renseeffekt for fosfor.
31 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 31 Tabell 7: Dagens og framtidige beregnede utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 90 % renseeffekt. boliger pe pe pe pe fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger Tabell 8: Dagens og framtidige beregnede utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 93 % renseeffekt. P- utslipp (kg) Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum (tonn/år) Gj.snitt (kg/døgn) Maks. (kg/døgn) boliger pe pe pe pe fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum (tonn/år) Gj.snitt (kg/døgn) Maks. (kg/døgn)
32 Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg 32 Tabell 9: Dagens og framtidige beregnede utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 95 % renseeffekt. boliger pe pe pe pe fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) boliger fritidsboliger P- utslipp (kg) Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum (tonn/år) Gj.snitt (kg/døgn) Maks. (kg/døgn)
Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.
Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen
DetaljerHjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg
Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerFellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?
Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende? Magnhild Føllesdal, Driftsassistansen for vann og avløp
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerSlamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.
Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravene til K1, K2 og renseeffekt for totalfosfor er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 97 % for totalfosfor, 87 % for BOF 5, 86
Detaljer1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:
Informasjon om ansvarlig enhet Organisasjonsnr: 874777072 Organisasjonsnavn: BJUGN KOMMUNE DRIFT OG ANLEGG Postadresse: Alf Nebbs gate 2 Postnr og -sted: 7160 Bjugn Informasjon om anlegget Anleggsnummer:
DetaljerPrøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg
Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften
DetaljerRensekrav og anbefalte renseløsninger
Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING
GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,
DetaljerGjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:
Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave: A Dato: 2011-01-25 Årsrapport Gjerdrum RA 2010 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Interkommunalt innkjøpssamarb. Øvre Romerike Rapportnavn: Årsrapport Gjerdrum RA
DetaljerDato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:
Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Vaset avløpsanlegg Dato inspeksjon: 9.3.2015 Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: 05.08.2015 Til stede ved kontrollen Fra kommunen: Avdelingsleder Ingeniør Driftsoperatør Fra
DetaljerSelbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerSirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse
2016 Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse Oddvar Kjellesvik 009.004 22.11.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1.0 ORIENTERING 2 2.0 SØKNADENS OMFANG 3 3.0 EKSISTERENDE
DetaljerUTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029
UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND
FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse etter forurensningsloven IVAR renseanlegg Grødaland Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jf 16. Tillatelsen
DetaljerÅrsrapport Fetsund Sammendrag:
Sammendrag: Anlegget har vært ute av normal drift i januar og februar.det har vært gitt tillatelse til direkteutslipp i anleggsperioden, så vurderingen av driften opp mot stilte krav er gjort på grunnlag
DetaljerNy Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI
Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune 2665 Lesja Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2007 2007/2690 461.0 MD Utslippstillatelse for Lesja tettbebyggelse Med hjemmel i 18 i lov om vern mot forurensninger
DetaljerDriftsassistansen i Østfold:
Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no
DetaljerVeiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg
Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerUtslippstillatelse for kommunalt avløpsvann Vefsn kommune
Tillatelsens vilkår Gitt med medhold i forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 14-4, jf lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11, 16 og 18. Vefsn kommune plikter
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerMyndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann
Myndighet 1. Departement via Forurensningsforskriften 14-11 2. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) 3. Fylkesmann 4. Krav om akkreditert prøvetakingen inntrer dersom bebyggelsen målt i pe er større
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND
FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse etter forurensningsloven IVAR renseanlegg Vik Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jf 16. Tillatelsen er gitt
DetaljerRapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport
Rapport: Slam og slippskontroll 2015 - Årsrapport DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 12.01.2016 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS RAPPORT Navn: Slam og Utslipp Årsrapport
DetaljerMiljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann
Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen 24.10.2013 Arne Haarr, Norsk Vann 1 2 Har DU kontroll på miljøgiftene? Kommunane sitt ansvar for miljøgifter 3! Forurensningsforskriften
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Elvika avløpsanlegg endelig
Vår dato: 16.04.2015 Vår referanse: 2015/1454 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Torger Ask Saksbehandler: Håkon Dalen Modum kommune Postboks 38 3371 Vikersund Innvalgstelefon: 32266826 Brevet er sendt per
DetaljerAvløpshåndtering Drammen kommune
Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND
FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til Haugesund kommune etter forurensningsloven - Årabrot avløpsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981(forurensningsloven)
DetaljerINSPEKSJON VED Os renseanlegg
FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Os renseanlegg RAPPORT NR. 2001/8 Bedriftens adresse: Os kommune Arkivkode: 01/14547-461.21 Utslippstillatelse av: 11.04.1996 Forrige kontroll:
DetaljerSELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM
SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM INNHOLD 1. SØKNADENS OMFANG 1.1. Bakgrunn 1.2. Søker 1.3. Søknadens omfang 2. EKSISTERENDE UTSLIPP 3. PLANLAGTE RENSETILTAK 3.1. Rensekrav
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Hokksund avløpsanlegg
Vår dato: 24.06.2014 Vår referanse: 2014/3912 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Håkon Dalen Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266826 Rapport etter
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerDriftsassistansen i Østfold:
Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport 24 Utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerHva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase
Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? 1 Krav til anleggseier reguleres gjennom: Forurensningsloven med tilhørende forskrift Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann, datert den 8. april 2010
DetaljerSELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FOSSAN
SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FOSSAN INNHOLD 1. SØKNADENS OMFANG 1.1. Bakgrunn 1.2. Søker 1.3. Søknadens omfang 2. EKSISTERENDE UTSLIPP 3. PLANLAGTE RENSETILTAK 3.1. Rensekrav
DetaljerPÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS
PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, KAP. 15 A PÅSLIPP I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet
DetaljerForurensningsforskriften sentral kap. 13
Forurensningsforskriften sentral kap. 13 Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Haglebu avløpsanlegg
Vår dato: 26.10.2011 Vår referanse: 2011/7047 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Knut Bjertnes Saksbehandler: Håkon Dalen Haglebu vann- og avløpsselskap AS Innvalgstelefon: 32266826 3359 EGGEDAL Rapport
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerÅrsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for Tønsberg, Re og Færder kommune 2018 Driftsassistansen i Vestfold COWI AS OPPDRAGSNR VERSJON UTGIVELSESDATO
DetaljerTAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012
Årsrapport for driftsassistansen i Vestfold 2012 TAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012 Driftsassistansen i Vestfold Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S Kontrollprøver
DetaljerSlamproduksjonen i 2011 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19 %, tilsvarende en slamproduksjon på 314 tonn tørrstoff.
Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2011 viser at kravene til K1, K2 og renseeffekt for totalfosfor er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 97 % for totalfosfor, 88 % for BOF 5, 88
DetaljerTønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014
Årsrapport for driftsassistansen i Vestfold 2014 Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014 Driftsassistansen i Vestfold Aquateam COWI AS Kontrollprøver Oppsummering
DetaljerSolumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter
Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet
DetaljerAvløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing
Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerÅrsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 Driftsassistansen
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt
DetaljerAvløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften
Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,
DetaljerForskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6
DetaljerVed saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger
DetaljerSjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg <50 pe
Sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg
DetaljerÅl kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22
Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til
DetaljerVedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold
/d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift
DetaljerForurensningsforskriften sentral
Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerTønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013
Årsrapport for driftsassistansen i Vestfold 2013 Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013 Driftsassistansen i Vestfold Aquateam COWI AS Kontrollprøver Oppsummering
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerÅrsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold
: Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Postboks 1430 1602 Fredrikstad Tlf. 97 16 46 11 E-mail: jan.arnesen@dao.no INNHOLDSFORTEGNELSE Side Innholdsfortegnelse 1 Ekstrakt
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND
FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til Eigersund kommune etter forurensningsloven Hestnes avløpsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jf
DetaljerDriftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:
Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008
DetaljerAVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING
NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.
DetaljerSentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»
Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 26.Mai 2016
DetaljerTre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerRevisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen
Norsk Vann fagtreff 24 25 oktober 2017 Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Siv.ing. Ragnar Storhaug COWI 1 Agenda Organisering av arbeidet Bakgrunn
DetaljerLokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.
Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune. Fastsatt av Marker kommunestyre 12.06.2018, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),
Detaljer26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta
26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 1 Opplysningar om kommunen og ansvarleg for rapporteringa Kommunenr 0619 Kommunens Ål navn Navn skjemaansvarlig Harald Varlid Tlf nr 32085062
DetaljerRapport fra tilsyn ved Andslimoen avløpsrenseanlegg, Målselv kommune, den
Vår dato 22.05.2015 Rapport fra tilsyn ved Andslimoen avløpsrenseanlegg, Målselv kommune, den 04.03.2015 Ansvarlige virksomhet Navn: Målselv kommune Organisasjonsnr: 972418005 Adresse: Kommunehuset, 9321
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerVAO-anlegg i laveste sone
Vedlegg til VA-norm VAO-anlegg i laveste sone Som følge av stigende havnivå/stormflonivå alene eller sammen med utfylling i strandsonen, må det defineres nødvendig kotehøyde for å kunne føre overvannsledninger
DetaljerBessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse
Til: Fra: Vågå kommune Eldri Bjørnstad Kolden Dato 2018-09-11 Bessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse INNLEDNING I henhold til Forurensningsforskriftens
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS:
Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:
DetaljerPlanlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling
DetaljerVA-plan for Grevsjølia hyttefelt.
VA-plan for Grevsjølia hyttefelt. Denne avløpsplanen er et tillegg til reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt med bestemmelser. Avløpsvann skal håndteres ved separering der svartvann går til tette tanker
DetaljerTone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26
VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Sentralbord:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600. 7734 Steinkjer Sentralbord: 74 16 80 00 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2010.047.I.FMNT Kontrolldato: 28.10.2010 Informasjon om virksomheten Navn: Løsberga
DetaljerStore prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø
Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll
DetaljerInternt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune
Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20
DetaljerMANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014
MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014 Driftsleder Hans Jørgen Stusvik Telefon Grønvika: 38 26 58 20 Mobil: 41 50 84 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BEMANNING 3 2.0 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Sentralbord:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600. 7734 Steinkjer Sentralbord: 74 16 80 00 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2010.052.I.FMNT Kontrolldato: 09.11.2010 Informasjon om virksomheten Navn: Meråker
DetaljerRensekrav i. Trondheimsfjorden
Rensekrav i Nye SARA renseanlegg, Stjørdal Trondheimsfjorden -med utgangspunkt i Stjørdal Leif Inge Paulsen Stjørdal 25.10.2017 Avløpsforvaltning - roller Forurensningsloven fundamentet plikt til å unngå
DetaljerNORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012
Årsrapport for driftsassistansen i Follo 2012 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Driftsassistansen i Follo Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S Kontrollprøver Oppsummering
DetaljerMiljøvernavdelingen. Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Andebu kommune Kommune/kommunenr.: 0719
Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vestfold Saksbehandler, innvalgstelefon Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Andebu kommune Kommune/kommunenr.: 0719 Tilstede
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS:
Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 25 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerVA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune
VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune Rev. 3 Dato : 27.11.2018 Oppdragsgiver: Pollen Båtlag Oppdragsnummer: 17-128 Prosjektansvarlig hos O.giver: Prosjektansv. hos Ipec
Detaljer