LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE VANN, AVLØP OG ENERGI NOTAT, mars 2015

Transkript

1 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE VANN, AVLØP OG ENERGI NOTAT, mars 2015 Bakgrunn Dette notatet omhandler nåværende situasjon for vann, avløp og energi, og konsekvensene for dette av en eventuell utbygging av tidligere Lillebaug gartneri til næringsområde. Planområdet Planområdet omfatter en mindre fjellrygg som har vannskille i øst-vest retning. Den tidligere gartneritomta har avrenning mot Årvollskogen i vest, mens de østligste delene av skogsbeltet har avrenning ned mot E6 i øst. I tillegg har området et høybrekk rett sør for krysset mellom Hanaveien og Hananbakken, og terrenget faller herfra i nord-sør-retning. Hele området ligger innenfor samme hovednedslagsfelt og alt vann vil drenere i mindre bekker og grøfter til Vansjø. Lengst mot øst består planområdet hovedsakelig av fjell, mens det mot vest i hovedsak er oppfylte, godt drenerte masser som består av sprengstein og morenegrus. Grunnforholdene er nærmere beskrevet i vår rapport Miljøteknisk grunnundersøkelse. I dag er begge boligene koblet til kommunalt nett. Det tidligere gartneriet var koblet til kommunalt nett, og hadde i tillegg en privat vannledning som hentet vann i Hananbukta. Vannledningen har en dimensjon på 63 mm og ligger i grøft langs Hananveien. På den tidligere gartneritomta ligger det drenering for overflatevann tilknyttet tre kummer på tomta. Hellingen på dreneringen går syd-vestover mot Årvoll næringsområde og er knyttet til kommunal overvannsledning i grøft langs Årvollskogen. Det ligger to nettstasjoner innenfor planområdet. I tillegg ligger det to nettstasjoner rett utenfor planområdet. Planområdet krysses av høyspennings luftledning. Eksisterende situasjon for energi Næringsdelen av planområdet ligger innenfor utvidet konsesjonsgrense for nytt fjernvarmeanlegg på Årvold, og ligger i kort avstand fra den planlagte nye varmesentralen. Det vil bli tilknytningsplikt for eiendommer innenfor konsesjonsområdet. Det vil også være naturlig at nye bygninger innenfor næringsområdet knyttes til fjernvarmeanlegget når dette står ferdig. Det ble gitt konsesjon til Statkraft Varme AS for sammenslåing av konsesjonsområdene i Moss/Rygge og Mosseporten den og fjernvarmeanlegget på Årvold er nå under utbygging. Kartutsnittet viser avgrensing av konsesjonsområdet som krysser planområdet nord for den tidligere gartneritomta. ( 1

2 Hafslund Nett har etter energiloven områdekonsesjon i Rygge kommune. Det innebærer at de etablerer og drifter strømnettet i kommunen. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. I tillegg har Hafslund Nett anlegg som er etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen. Planområdet krysses av høyspennings luftledning og Hafslund Nett har gitt uttalelse til oppstart av planarbeidet som er ivaretatt i planforslaget. Eksisterende situasjon for vann og avløp Bebyggelsen i Rygge forsynes med vann fra MOVAR som har ledningsnett i veien langs planområdet. (Årvoldskogen/Hananveien/ Hananbakken). Her ligger også avløpsledning og overvannsledning. Det kommunale nettet antas å ha kapasitet for utbyggingsområdet (e-post fra Rygge kommune datert ). Kommunen har foreslått at utbyggingsområdet tilknyttes offentlig nett ved kumsett 587/588 i krysset Hanaveien og Hananbakken som markert på kartutsnitt til venstre. Her ligger det vannledning med en dimensjon på 110 mm, spillvannsledninger med dimensjon på 110 og 160 mm, og en overvannsledning med dimensjon på 160 mm. Hovedårsaken til at dette er foreslått her, er ifølge kommunen overvannstilknytningen mot Vansjø. Kommunen viser til at det vil være aktuelt at utbygningen etablerer fordrøyning av overvannet før tilknytning til offentlig ledning. Krav til løsninger for vann, avløp og energi Kommuneplanen har bestemmelse om at innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal nye bygninger som oppføres, eller eksisterende bygninger hvor det foretas hovedombygging, tilknyttes fjernvarmeanlegget. Nye eneboliger er unntatt krav om tilknytningsplikt. Næringsområdet på Lillebaug omfattes av denne bestemmelsen. Videre er det bestemmelse om at utbygging i fremtidige byggeområder ikke kan finne sted før tekniske anlegg som vei, vann- avløps- og elektrisitetsforsyning i tillegg til andre anlegg og tilbud er etablert. Kommunen vil benytte seg av utbyggingsavtaler med grunneiere og utbyggere for å formalisere forholdene rundt dette. Det er varslet at det vil bli aktuelt med utbyggingsavtale for Lillebaug næringsområde. Gjeldende reguleringsplaner for området omtaler ingen av temaene. Rygge kommune har økt fokus på overvann ved utbygginger og endringer av eksisterende bebyggelse og legger til grunn prinsippet om lokal overvannshåndtering/-disponering (LOH/LOD) for all utbygging i kommunen. Kommunen viser til flere grunner for dette (ikke uttømmende liste): 2

3 Pålagt etter Byggteknisk forskrift TEK10. Pålagt etter Vannressursloven 7. Påkrevd på grunn av begrenset kapasitet i eksisterende ledningsnett, fortetting av urbaniserte områder, mer intensiv nedbør på grunn av klimaendringer osv. Miljømessig bærekraftige løsninger hvor vannets naturlige kretsløp i størst mulig grad opprettholdes og kretsløpets naturlige evne til rensing av vann utnyttes og resipienter dermed får bedre beskyttelse. Estetisk utnyttelse av overvannet i åpne LOD-løsninger eventuelt i blågrønne løsninger sammen med grøntarealer og beplantning. Offentlige og private LOD-anlegg skal driftes og vedlikeholdes i hele levetiden. Hovedprinsippet for overvannshåndteringen skal være som beskrevet i TEK "Avløpsanlegg med ledningsnett": Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. Videre henvises det til veiledningen til TEK10: Når tilrenningen er større en anleggets dimensjonering for sluk og overvannsledninger, eller der ledningssystemet tiltettes eller ødelegges, skal overskytende vannmengde søkes bortledet med minst mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser ved anlegg av flomveier. Vannressursloven 7(vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) sier følgende: Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten (Rygge kommune) kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. Kommunen krever at LOD-anlegg og flomveier må beskrives og dimensjoneres i overvannsutredningen. Det er ikke tilstrekkelig med prinsipielle beskrivelser. Det skal eventuelt synliggjøres i utredningen hvorfor ikke alt overvann kan infiltreres, eller på annen måte bringes tilbake til det naturlige kretsløp, og eventuelle overvannsmengder Q (l/s) som ønskes tilknyttet overvannsledninger skal oppgis. Det skal vises at det er kapasitet i nedstrøms overvannsanlegg for den vannmengden Q (l/s) man ønsker å tilknytte i forhold til dagens og fremtidens belastning medtatt følgene av klimaendringer og den planlagte utviklingen i det området (nedbørfeltet) som har avrenning til den aktuelle overvannsledningen. Hafslund Nett har i uttalelse i forbindelse med varsel om oppstart av regulering påpekt at kraftledninger i utgangspunktet ikke skal inntegnes som et arealformål i en reguleringsplan, men bør innarbeides som hensynssone (faresone). Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 24 meter, 12 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. Dette er ivaretatt i reguleringsforslaget. Hafslund Nett peker videre på at det må settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjoner i området for å sikre strøm til ny bebyggelse. Frittliggende nettstasjon må plasseres minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og det bes om at dette tas hensyn til i planforslaget. Foreløpig beregning av avrenning Vi har foretatt en foreløpig beregning av avrenning fra planområdet. Beregningene er basert på omtrentlige tall, og tar utgangspunkt i avrenningskoeffisienten for denne typen arealer med store impermeable flater, nedslagsfeltets areal, nedbørintensitet og klimafaktor. Beregningene er gjort for gjentaksintervall på 20, 100 og 200 år, og tar utgangspunkt i regn som varer i 30 minutter. Regnintensitet varierer fra område til område, og vi har valgt å benytte IVF-kurve fra et nærliggende område. Grunnlagsdata er hentet fra nettsidene til meteorologisk institutt. Ettersom vi ikke har grunnlagsdata knyttet til det konkrete planområdet på Lillebaug, og vi heller ikke vet hva som skal bygges her, så vil det være store usikkerheter knyttet til resultatene av utregningene. 3

4 Tallene gir imidlertid en pekepinn i forhold til vannmengdene som må håndteres. Resultatene av utregningen vises i tabellen under. Gjentaksintervall Avrenning fra planområdet i liter per sekund 20-årsregn årsregn årsregn 386 Konsekvenser av planforslaget Alternativ 0 Konsekvensene for infrastruktur med en utvikling i henhold til alternativ 0, dvs. ingen videre utbygging, vil bety en videreføring av eksisterende situasjon uten endringer. I forhold til overvannssituasjonen har rivingstomta få impermeable flater, og vannet vil dreneres i grunnen der det er mulig. I forhold til den tidligere gartneridriften så var det på den tidligere gartneritomta 6300 m 2 takflate før rivingen. Mesteparten av denne bebyggelsen bestod av drivhus som nå er fjernet. Det ble også benyttet til dels store mengder med vann i drivhusene, selv om de fleste av husene hadde resirkulering de siste årene gartneriet var i drift. Overvannet ble drenert i grunnen, og det var ingen problemer med håndteringen av dette mens gartneriet var i drift. Det tidligere gartneriet hadde et årlig strømforbruk på 3 mill. kwh fordelt på lys som tok mest, og på el-kjele til oppvarming av husene. I tillegg ble det brukt liter olje til oppvarming av drivhusene. Når strømmen gikk måtte oljekjelen ta over for å holde temperaturen konstant. Plantene i drivhuset hadde en trivselstemperatur på 22 grader, og i kalde perioder gikk det med mye energi for å holde denne temperaturen. Alternativ 1 og 2 I forhold til behovet for kapasitet på strømnett og vann- og avløpsledninger så vil det være avgjørende hva slags næring som blir etablert innenfor området. Ettersom det ikke er kjent, så kan det heller ikke gjøres relevante beregninger av behovene. Dette må sikres i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen ved å sette krav til nye beregninger for kapasitetsbehov knyttet til valgt næringstype i forbindelse med detaljprosjektering. Dette gjelder behovet for både energi, vann og avløp. Utvikling i henhold til alternativ 1 og 2, dvs. etablering av nytt næringsområde og infrastruktur vil uansett næringstype medføre at andelen impermeable flater vil øke, og dermed øke avrenningen. Dette vil imidlertid ikke endre avrenningsmønsteret for området. Økt avrenning kan innebære en stor utfordring knyttet til overvannshåndtering, for at lokale flomsituasjoner skal unngås. Det er, som kommunen har vist til, aktuelt at utbygningen etablerer fordrøyning av overvannet før tilknytning til offentlig ledning, slik at den økte avrenningen ikke skaper problemer for bortledningen av overvann i området. Planforslaget muliggjør store takflater, og disse skal være ensidige pulttak eller flate tak. Der det velges flate tak kan det være aktuelt å etablere grønne tak som virkemiddel for å fordrøye og forsinke avrenningen. Dette kan også være et positivt estetisk element. Overvann fra nye næringsarealer vil normalt ha kvalitet som ikke medfører problemer i forhold til utslipp direkte til resipient. På generell basis kan dette settes som premiss, men ved spesielt forurensende aktiviteter må rensing av overvann vurderes. Bortledning av overvann krever gode systemer for kontroll av avrenning slik at eventuelle utslipp, og forurenset overflatevann ved næringsvirksomheten ikke får negative konsekvenser for vannkvaliteten i Vansjø. 4

5 Sammenligning av alternativene Norsk Gartnerforbund har gjennomført et prosjekt for innsamling av erfaringer og driftsdata fra pilotanlegg med biobrensel og varmepumper i veksthus. Prosjektet fant at et gartneri i Østfold med omtrent samme størrelse som Lillebaug i gjennomsnitt brukte 628 kwh/m 2 veksthus i året. I henhold til byggteknisk forskrift (TEK10) 14-4 skal totalt netto energibehov for lett industri/verksted ikke overstige 175 kwh/m 2 oppvarmet bruksareal pr. år. Der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning er kravet 190 kwh/m 2 oppvarmet bruksareal pr. år. For kontor er kravet 150 kwh/m 2 oppvarmet bruksareal pr. år. I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles i hver sone. Landskapsarkitektene Berg & Dyring har utarbeidet et notat om trafikk, transportmønster og tilgjengelighet (B&D 2015), og beregnet i den forbindelse mulig utnyttelsesgrad for alternativ 1 og 2 innenfor tre ulike scenarier. Det er i planforslaget forutsatt at bebyggelsen skal bli en kombinasjon av lager, lett industri og verksted med tilhørende kontorer. Det er sannsynlig at lagerarealene vil være kalde, og de vil derfor kreve mindre energi enn øvrige arealer. Scenario 2 beskriver alternativ 1 med full utnyttelse ( m 2 BRA). Dersom alle etasjene skulle oppvarmes og vi legger til grunn kravet til industri/verksted, så vil totalt energibehov for full utbygging innenfor næringsområdet bli kwh pr. år. Dersom vi forutsetter at nederste etasje i bygningene blir benyttet til kaldtlager med et energibehov på 50 kwh/m 2 bruksareal pr. år, øverste etasje til kontorer og resten til industri/verksted, så vil regnskapet resultere i et totalt energibehov på ca kwh pr. år. På Lillebaug ble det i tillegg til strøm brukt liter fyringsolje i året. Dette tilsvarer kwh. Det totale forbruket på Lillebaug var altså kwh pr. år. Grunnlaget som er tilgjengelig for sammenligning viser at det totale energibehovet etter utbygging vil være omtrent dobbelt så stort som det tidligere gartneriet på Lillebaug. Planområdet vil få krav om tilknytning til fjernvarmeanlegget for levering av varme. Det vil si at tallene vil fordeles mellom fjernvarme og behov for strøm. Det reelle behovet vil være avhengig av type bebyggelse og type næring som skal etableres. Dette må utredes nærmere i forbindelse med byggesak. Avbøtende tiltak For å sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til utbyggingens behov for strøm, vann og avløp, inkludert bortledning av overvann, er det behov for å ta inn følgende punkter i reguleringsbestemmelsene: I forbindelse med detaljprosjektering skal det gjøres beregninger for kapasitetsbehov for strøm, vann og avløp inkludert bortledning av overvann, knyttet til valgt næringstype i planområdet. Redegjørelse for behovet skal følge byggesøknad innenfor næringsområdet. Prinsippet om lokal overvannshåndtering/-disponering (LOH/LOD) skal legges til grunn for all utbygging innenfor planområdet. LOD-anlegg og flomveier må beskrives og dimensjoneres i forbindelse med søknad om rammetillatelse for nye bygninger innenfor næringsområdet. Det skal gjøres rede for eventuelt behov for infiltrering og magasineringsløsning for hele planområdet før utslipp til kommunal overvannsledning. 5

6 Fallforholdene på ferdig planert terreng må sikre at overvannet blir ledet ut av feltet ved en flomsituasjon. Der hvor det skal etableres aktiviteter som kan skape forurensning må ekstra tiltak settes inn etter forurensningsloven. Det tas inn bestemmelser for å sikre byggegrenser og plassering av nettstasjon i tråd med merknad fra Hafslund Nett. Det kan benyttes grønne tak for å fordrøye og forsinke avrenningen innenfor planområdet. Konklusjon og anbefaling Gjennomføring av planforslaget vil medføre behov for videre utbygging av all nødvendig teknisk infrastruktur. Dette er tett knyttet til størrelse og type bebyggelse og tilhørende virksomhet, og kan derfor ikke utredes detaljert før i byggeprosjekteringsfase. Utbyggingen vil ikke få noen konsekvenser for området dersom de avbøtende tiltakene som er foreslått over følges. Det anbefales at punktene over innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Referanser Kommuneplan for Rygge kommune Reguleringsplaner Uttalelse fra Hafslund Nett datert E-post fra Rygge kommune, kommunalteknikk, datert og Konsekvensutredning og grunnlagsrapporter i forbindelse med regulering av Årvold gård næringsområde, In Situ AS 2009, Norconsult 2008 og EVR 2009 Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven 5-1 Varmesentral Årvoldskogen, Bio Varme AS 2013 NVEs vurdering og vedtak vedr. søknad om sammenslåing av konsesjonsområder i Moss og Rygge kommuner, Østfold fylke, datert Lokal Energiutredning 2013 for Rygge kommune, Rejlers Consulting for Hafslund Nett Meteorologisk institutt sin nettside, mars 2015 Anne-Bergitte Thinn Landskapsarkitekt MNLA 6