Troms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Troms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya"

Transkript

1 Troms Kraft Varme AS Oppdatering av varmeplan for Tromsøya Varmeplan, Tromsøya Tromsø Revisjon 2,

2 VARMEPLAN, TROMSØYA OPPDRAGSGIVER Troms Kraft Varme AS 9291 TROMSØ Tlf Faks DOKUMENT TYPE Rapport, varmeplan TITTEL Varmeplan, Tromsøya PROSJEKTNR / AKT FILPLASSERING e:\8840vatr\avd-vvs\rapp0002.doc SAMMENDRAG Tromsø kommune jobber med planer om å etablere et anlegg i Tromsø for forbrenning av avfall. Troms Kraft Varme AS (TKV) er mulig distributør av termisk energi i form av fjernvarme og har derfor besluttet å oppdatere og utvide varmeplanen for Tromsøya. Varmeplanen skal kartlegge potensialet for et eventuelt utvidet fjernvarmenett på Tromsøya og skal også kunne være grunnlag for søknad om konsesjon til NVE for bygging og drift av fjernvarme. TKV eier og driver i dag et fjernvarmeanlegg i Breivika. De mest aktuelle områdene for utvidelse av fjernvarmenettet er Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum og Sør-Tromsøya. Eksisterende varmesentral i Breivika har en kapasitet på 25 MW. Energileveransen i 2005 var på 42 GWh. 25 GWh varme var fra biobrensel. Totalt effektbehov til oppvarming for de 6 områdene er anslått til 97 MW. Årlig energibehov er anslått til 200 GWh. Potensialet for fjernvarme er anslått til 63 MW/125 GWh. I perioden vil fjernvarmeanlegget kunne dekke et energibehov på 50 GWh. Andel avfallsenergi kan bli 40 GWh. Utvidelsen vil først komme i Breivika og Skattøra. Innen kan deler av Håpet og Stakkevollveien tilknyttes anlegget. Andelen avfallsenergi vil da kunne øke til 65 GWh/år. Fullt utbygd (2020) kan fjernvarmeanlegget utvides til å dekke 125 GWh av energibehovet. Sentrum og deler av Sør-Tromsøya vil da kunne være tilknyttet fjernvarmeanlegget. Andelen avfallsenergi er anslått å kunne bli på GWh/år. Dette ut fra en forbrent avfallsmengde på 40 tonn per år. Med en driftstid på 8000 timer/år, vil installert effekt i forbrenningsanlegget være ca 15 MW. Totalt effektbehov i undersentralene er beregnet til 63 MW. Når det tas hensyn til sammenlagring (samtidighet) i fjernvarmenettet, må varmesentralene samlet ha en ytelse på 41 MW. OPPDRAGSANSVARLIG SAKSBEHANDLER Kurt R. Olaussen Kurt R. Olaussen REVISJONSSTATUS REV DATO BESKRIVELSE UTF KNTR GOD- KJENT Rapport til gjennomsyn hos oppdragsgiveren KRO KRO KRO Endelig rapport KRO BL KRO Korrigert effektvarighetskurve og andel avfallsenergi i 2020 KRO KRO KRO

3 VARMEPLAN, TROMSØYA INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt Bakgrunn Mål med varmeplanen Inndeling av områder og grunnlagsmaterialet Inndeling i områder Innsamling av bygningsdata Fjernvarmepotensiale fordelt på områdene effekt og energibehov Eksisterende varmesentral i Breivika Effekt- og energibehov i eksisterende fjernvarmeanlegg Effekt- og energibehov fordelt på områder Oppvarmingstyper og egnethet for å motta fjernvarme Oppvarmingssystemer Egnethet for å motta fjernvarme Fremtidige utbyggingsområder, prosjekter og fjernvarmepotensiale Utbyggingsområder Planlagte byggeprosjekter Andre områder Fremtidig fjernvarmepotensiale Tilknytning av eksisterende anlegg Tilknytning av fremtidige nybygg Utbygging av fjernvarme i fremtiden Fjernvarmeutbygging Breivika/skattøra, Håpet, Øvrige områder, Fjernvarmeutbygging Fjernvarmeutbygging Effektbehov i varmesentralene Føringsveier for fjernvarme...9

4 VARMEPLAN 1 1. Generelt 1.1 Bakgrunn Tromsø kommune har vedtatt å etablere et energigjenvinningsanlegg for brennbart avfall i Tromsø. Endelig vedtak om bygging og plassering er ikke fattet. Cowi AS utarbeider en konsekvensanalyse for Tromsø kommune for plassering av et slikt anlegg. Alternative plasseringer er Breivika og Ørndalen. Troms Kraft Varme AS (TKV) vil være en mulig kjøper og distributør av termisk energi fra et energigjenvinningsanlegg fordi de per i dag har etablert et fjernvarmeanlegg i Breivika. Ved etablering av et forbrenningsanlegg, ser TKV behov for å forberede en utvidelse av fjernvarmeanlegget med tanke på å forsyne større områder i Tromsø med fjernvarme. I den forbindelse har TKV vedtatt å utvide og oppdatere varmeplanen for Tromsøya. Områdene som er ansett å være mest aktuelle å vurdere i forbindelse med en eventuell utvidelse av fjernvarmeanlegget er Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum, Sør-Tromsøya og Håpet. Det har tidligere blitt utarbeidet to varmeplaner for Tromsøya. Den første ble laget i Denne ble oppdatert i 1998 av Kjelforeningen Norsk Energi, først og fremst for området Breivika. I tillegg ble det laget en varmeplan for området Håpet i november 2004 av Barlindhaug Consult AS (BC). BC ble i mars 2006 engasjert av TKV for å oppdatere og utvide varmeplanen for Tromsøya. 1.2 Mål med varmeplanen Målet med rapporten er å foreta en gjennomgang og vurdering av fjernvarmepotensialet gjengitt i grunnlagsmaterialet fra de tidligere varmeplanene for Tromsøya. Videre skal eksisterende bygninger kartlegges og vurderes finne ut hvor egnet de er med hensyn til egnethet for å kunne tilknyttes et fjernvarmeanlegg. Varmeplanen skal også gi et bilde av potensielle utbyggingsområder for fjernvarme i de nærmeste årene. Til sist skal en vurdering av føringsveier for fjernvarme inngå som en del av arbeidet. Varmeplanen skal være en del av grunnlaget for en eventuell søknad om konsesjon for utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Tromsø. 2. Inndeling av områder og grunnlagsmaterialet 2.1 Inndeling i områder Områdene om inngår i varmeplanen er delt inn i 6 ulike områder, Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum, Sør-Tromsøya og Håpet. Felles for alle områdene bortsett fra Håpet, er at det i første rekke er bygningsmassen i strandsonen som er mest aktuell å tilknytte et eventuelt fjernvarmeanlegg. De innsamlede bygningsdataene omfatter større bygninger i de ulike områdene. Bolighus utenom større blokker med vannbårne varmeanlegg inngår ikke i varmeplanen.

5 VARMEPLAN 2 Inndelingen av områdene er som følger: Bygningsnummer Område Spesifisering av området Breivika Tegning 8840-V Skattøra Tegning 8840-V Stakkevollveien Tegning 8840-V Sentrum Tegning 8840-V Sør-Tromsøya Tegning 8840-V Håpet Tegning 8840-V.01 omfatter dagens konsesjonsområde, samt bygningene nord for UNN til Tromsø Fengsel. Sør for UNN går grensen for Breivika i en linje fra Borgtun skole til Tromsøhallen. omfatter området fra Tromsø Miljøpark nord for Ørndalsveien og sør til krysset Nordøyaveien/Stakkevollveien, samt Stakkevollan svømmehall. omfatter bygningsmassen i strandsonen fra Tverrforbindelsen (Rv 862) til nordsiden av Hansjordnesbukta. dekker området fra Hansjordnesbukta til Macks Ølbryggeri omfatter bygningsmassen fra Macks Ølbryggeri til Sydspissen. omfatter området fra Mortensnes skole til Langnesbakken. 2.2 Innsamling av bygningsdata Innsamling av data for bygninger som ikke omfattes av de tidligere varmeplanene, er gjort ved at leietakere og bygningseiere ble kontaktet per telefon og e-post. Det viste seg å være til dels vanskelig å tak i informasjon om bygningenes effekt- og energibehov. I de fleste tilfellene eksisterte det ikke slike opplysninger, eller den var mangelfull. Enkelte bygningseiere hadde ingen slike opplysninger, og viste til de ulike leietakerne. For bygningene der det ikke foreligger relevante opplysninger om bygningenes effekt- og energibehov, er det benyttet normtall. I Breivika er TKVs oversikt over bygningenes årlige energibehov brukt. Det finnes ikke underlag som viser effektbehovet for de ulike bygningene. Installert effekt er beregnet med bakgrunn i erfaringstall/sammenhenger mellom årlig energibruk og installert effekt. For Strandkanten-området (Sør-Tromsøya) er det brukt data fra Strandkanten Infrastruktur AS (SIAS). På grunn av manglende tilbakemeldinger fra flere av bygningseierne, er det knyttet en viss usikkerhet til deler av opplysningene gitt i varmeplanen. For øvrig, stilte flere av de som ble kontaktet seg positive til å knytte seg til et fremtidig fjernvarmeanlegg, mens andre har vært tilbakeholde med å gi opplysninger. Noen få har nektet å gi opplysninger om bygningsmassen de besitter.

6 VARMEPLAN 3 3. Fjernvarmepotensiale fordelt på områdene effekt og energibehov 3.1 Eksisterende varmesentral i Breivika TKV har i dag en varmesentral i Breivika som forsyner Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), flere av bygningene til Universitetet i Tromsø (UiTø) og Forskningsparken. I tillegg er Breivika videregående skole tilknyttet fjernvarmeanlegget. Det nye Odontologibygget blir tilknyttet i nær fremtid. Fjernvarmenettet ble utvidet høsten 2005 for å dekke området nordvest for UNN. I tillegg foreligger det planer om utvidelse av fjernvarmenettet sør for UiTø. Denne delen av anlegget skal forsyne området på Grønnåsen. Varmesentralen i Breivika har i dag en maksimal ytelse ut på fjernvarmenettet på ca 14 MW. Sentralen kan levere ut inntil 25 MW fjernvarme. Dette er en begrensning i forhold til installert effekt i sentralen på 30 MW, fordi biobrenselskjelen og oljekjelene er tilknyttet samme skorstein. Av den totale ytelsen utgjør biobrenselsanlegget 4,4 MW. De installerte oljekjelene har en effekt på 14 MW, mens det er installert elektrokjeler med en effekt på til sammen 12 MW. Sentralen produserer ca 42 GWh termisk energi per år (2005). Av dette var ca 25 GWh fra biobrensel. 3.2 Effekt- og energibehov i eksisterende fjernvarmeanlegg Bygningsmassen i Breivika som er tilknyttet fjernvarmeanlegget har et estimert effektbehov (installert effekt) på til sammen 28 MW. Energibehovet er på ca 42 GWh/år. Opplysninger om energibruken er basert på energimålinger i undersentralene. Strandkanten (Sørtromsøya) er et utbyggingsområde der de fleste bygningene er eller er tenkt tilknyttet et fjernvarmeanlegg. Anlegget drives og eies av SIAS der TKV eier 100 % av aksjene. Bygningsmassen på Strandkanten har per i dag et estimert effektbehov på 1 MW og et energibehov på 2 GWh/år. Når området er ferding utbygd er henholdsvis effekt og energivehovet beregnet til 5 MW og 12 GWh/år. 3.3 Effekt- og energibehov fordelt på områder Energibehovet for Breivika og deler av Strandkanten er basert på avleste verdier fra TKV og SIAS. For de øvrige områdene er opplysningene i hovedsak basert på normtall. I tilfellene der bygningseierne har hatt oversikt over energibruk og effektbehov, er opplysningene fra disse brukt i varmeplanen.

7 VARMEPLAN 4 I etterfølgende tabell fremgår det totale beregnede effekt- og energibehovet til oppvarming, ventilasjon og varmt tappevann. Område Effektbehov [MW] Energibehov [GWh/år] Breivika Skattøra Stakkevollveien 1 5 Sentrum Sørtromsøya Håpet Sum Fordelingen av effektbehovet klassifisert etter om de er vurdert som lett eller vanskelige å konvertere til fjernvarme er vist i vedlegg 1 (oppsummering av hovedresultater). Fordelingen av effekt- og energibehovet for de ulike bygningene og områdene er vist i vedlegg 2 (Effekt- og energibehov, Tromsøya). Av det totale energibehovet, dekkes ca 45 GWh/år av fjernvarme per i dag. Av dette er 2 GWh energileveranser fra fjernvarmeanlegget til SIAS på Sør-Tromsøya. Det foreligger planer om å installere varmepumpe i et av kommunens renseanlegg og utnytte spillvarme fra renset avløpsvann som energikilde. Prosjekteringsarbeidet er i gang og anlegget er planlagt i driftsatt i Varmepumpen vil dekke grunnlasten for Strandkanten bydel. Vannbårne anlegg som anses å relativt enkelt kunne tilknyttes et fjernvarmeanlegg har et beregnet årlig energibehov på ca 80 GWh. Områder der det foreligger kjente planer om bebyggelse til boliger, industri, fotballbaner med mer, har et estimert energibehov/potensial på 40 GWh/år. Det samlede potensiale for et fjernvarmeanlegg på Tromsøya er beregnet å være 125 GWh/år, hvorav fjernvarmeanlegget på Strandkanten vil kunne få en årlig energileveranse på 12 GWh. Oversikt over hvordan fremtidig effekt- og energibehov fremkommer er gitt i vedlegg Oppvarmingstyper og egnethet for å motta fjernvarme 4.1 Oppvarmingssystemer Beregnet årlig energibehov til oppvarming for eksisterende bygningsmasse er på ca 200 GWh/år. Av dette er ca 16 % av energien til oppvarming elektrisk med panelovner. 11 % av energiene til oppvarming er via ventilasjon. En del av disse anleggene har elektriske varmebatteri, mens andre anlegg er direktefyrte med oljebrenner. Omtrent 30 % av energien til oppvarming distribueres via vannbårne varmeanlegg. Oppvarmingskildene varierer. Vanligst er kombinasjonen olje- og elkjel. Noen anlegg har varmepumpe som benytter grunnvarme eller henter energien fra sjøen. Noen få anlegg har også gasskjeler.

8 VARMEPLAN 5 23 % av energien som brukes til oppvarming av den registrerte bygningsmassen per dato, kommer fra fjernvarme. Anlegget i Breivika er det klart største fjernvarmeanlegget i Tromsø. 4.2 Egnethet for å motta fjernvarme Ved vurdering av egnetheten for de ulike bygningene til å kunne tilknyttes et eventuelt fjernvarmeanlegg, er bygningsmassen og fremtidig potensiale sortert i 5 grupper. Den etterfølgende tabellen viser en oversikt over type grupper og hvordan de er skravert i kartene. Klassifisering Fargekode Bygningsbeskrivelse Vanskelig Ikke skravert på kartene Bygninger der oppvarmingen utelukkende skjer med elektriske panelovner. Moderat Rød Bygninger der en stor del av oppvarmingen skjer via ventilasjonsanlegget God Blå Bygninger som har vannbårne varmeanlegg der det er installert ulike kjelløsninger og/eller varmepumper. Fjernvarme Grønn Bygninger som er tilknyttet eksisterende fjernvarmenett. Potensiale Gul Mulige fremtidige utbyggingsprosjekter. 5. Fremtidige utbyggingsområder, prosjekter og fjernvarmepotensiale 5.1 Utbyggingsområder Områdene Breivika og Skattøra er de områdene som har det største potensialet for å kunne motta varme fra et fjernvarmeanlegg. I tillegg ligger Håpet/Langnes/Mortensnes relativt gunstig til i forhold til eksisterende fjernvarmeanlegg i Breivika. Skattøra har sannsynligvis det største potensialet for utvikling av prosjekter for offentlig og privat formål. Flere private aktører har konkrete utbyggingsplaner på Skattøra. I tillegg har Skattøra vært nevnt som en mulig lokalisering av et fremtidig badeland i Tromsø. Breivika har et potensiale for utvidelse av offentlige bygninger i området ved UiTø og UNN. Dette er det området hvor det per i dag er enklest å forsyne med energi til oppvarming fra fjernvarme. For området Langnes/Håpet foreligger det reguleringsplaner for utbygging til industriformål i støysonen ved flyplassen. 5.2 Planlagte byggeprosjekter Kartlagte områder hvor det foreligger konkrete byggeplaner har et estimert energibehov til oppvarming på omtrent 40 GWh/år. Installert effekt er anslått til 20 MW. Av dette har Breivika et potensialet på 6 GWh/år (3 MW). Registerte planer/mulige prosjekter på Skattøra har et potensiale på 9 GWh/år (5 MW). For Stakkevollveien er det registert et planlagt byggeprosjekt på inntil m 2. Området har et estimert oppvarmingsbehov på 2,2 GWh/år (installert effekt 0,7 MW).

9 VARMEPLAN 6 Sør-Tromsøya har et registrert et potensiale på 11 GWh/år, mens det på Håpet per dato er registrert planer for nybygg med et årlig energibehov på 4 GWh. Medregnet området i støysonen ved flyplassen, samt bygningene på Tromsø Lufthavn, vil potensialet for området er være noe større. En aktør (Drytech AS) planlegger ny fabrikk på Håpet. De er i tillegg til å kjøpe energi fra et fjernvarmeanlegg, også interessert i kunne levere energi i perioder når de har overskudd på varme fra produksjonen i fabrikken. Verftstomta i ved bruhodet i Sentrum, har vært vurdert utbygd med inntil 700 boenheter. Med et antatt areal på 65 m² per enhet, tilsvarer det et areal på m². Samlet for sentrum er årlig energibehov er anslått til 7 GWh. Effektbehovet er kalkulert til 4,5 MW. Opplysningene om konkrete prosjekter er usikre. Dette fordi opplysningene kun er hentet inn via telefonsamtaler med de som har villet gi opplysninger om eksisterende bygningsmasse og fremtidsplaner. Oversikten inneholder foreløpig ikke opplysninger om kommunale utbyggingsprosjekter. 5.3 Andre områder Litt spredt rundt på Tromsøya, utenfor de spesifiserte områdene, finnes en del større bygninger som kan utgjøre et potensiale for et fremtidig utvidet fjernvameanlegg på Tromsøya. Fjernvarmeleveranse til disse bygningene kommer eventuelt i tillegg til effekt- og energibehovene som er medtatt i varmeplanen for Tromsøya. Aktuelle bygninger kan være: Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Nordlysobservatoriet/ UiTø (inst for fysikk)/kongsberg Satellite Services AS Prestvannet skole Sommerlyst ungdomsskole Alfheim stadion Alfheim svømmehall Prestvannet studentleiligheter (Studentsamskipnaden) Åsgård psykiatriske sykehus Sjølund gartneri Tromsø lufhavn og hangaren til Widerøes Flyveselskap AS 5.4 Fremtidig fjernvarmepotensiale Tilknytning av eksisterende anlegg Dersom det gis konsesjon til bygging og drift av fjernvarmeanlegg på Tromsøya og det samtidig vedtas tiknytningsplikt til anlegget, vil dette ikke ha tilbakevirkende kraft for eksisterende bygningsmasse. Det er lite sannsynlig at alle som har mulighet til å tilknytte seg fjernvarmeanlegget vil gjøre det. Om det er interessant for den enkelte vil sannsynligvis først og fremst avhenge av prisen på fjernvarme i forhold til alternative energikilder. Prisutvikling på alternative energikilder vil sammen med politiske føringer ha stor innflytelse for fremtidig satsting på utbygging av fjernvarme og utbyggeres valg av oppvarmingssystem i fremtidig bebyggelse.

10 VARMEPLAN 7 Anlegg med olje- og/eller el. kjeler vil antakelig være de mest aktuelle anleggene å tilknytte et fjernvarmeanlegg. I bygninger som har varmepumper som dekker grunnlasten, vil tilknytning til et fjernvarmeanlegg kunne være mindre aktuelt. Fjernvarme vil for disse bygningene være mest aktuelt som spisslast. Bortsett fra Strandkanten boligområde, er de fleste bygningene som bruker varmepumpe/grunnvarme på Skattøra. Dersom 55 % av bygningsmassen som er klassifisert som god eller moderat med hensyn til konvertering til fjernvarme tilknyttes et fremtidig fjernvarmeanlegg, vil det tilsvare et årlig energibehov på ca. 46 GWh. Effektbehovet er beregnet til 17 MW Tilknytning av fremtidige nybygg Graden av fremtidig bygningsmasse som eventuelt kan/vil bli tilknyttet et fremtidig fjernvarmenett, vil avhenge av flere faktorer. Dersom et selskap blir gitt konsesjon til å eie og drifte et fjernvarmeanlegg på Tromsøya, vil Tromsø kommune kunne vedta tilknytningsplikt for større nybygg som ligger innenfor konsesjonsområdet. Med tilknytningsplikt vil det meste av fremtidig bygningsmasse som det er innhentet opplysninger om per dato, være i kategorien bygninger som får tilknytningsplikt. Det medfører at kanskje så mye som 90 % av bygningsmassen vil kunne bli tilknyttet fjernvarme. Det største potensialet ligger i Breivika og på Skattøra. Samlet potensiale er beregnet til 14 GWh/år. Installert effekt er beregnet til 5 MW. Det er grunn til å tro at potensialet for Skattøra er større enn det som fremgår av rapporten, siden offentlige (kommunale) utbyggingsplaner ikke er med i underlaget. I Breivika kan det meste av bygningsmassen forventes å bli tilknyttet fjernvarmeanlegget. Dette gjelder spesielt i området ved UNN og UiTø. 6. Utbygging av fjernvarme i fremtiden 6.1 Fjernvarmeutbygging Breivika/skattøra, Det største potensialet for utvidelse av fjernvarmanlegget i tidsrommet er som tidligere nevnt i Breivika. Både UiTø/Statsbygg og UNN har planer om utvidelser i området de nærmeste årene. UNN har konkrete planer om utbygging av ca m 2. UiTø har planer om utvidelse av sin bygningsmasse med inntil m². Sannsynlig utbygging de nærmeste 5-7 årene er anslått å være m². Samlet vil disse bygningene ha et årlig energibehov til oppvarming på ca. 7 GWh. Effektbehovet er anslått til 2 MW. Utover bygningsmassen til UiTø og UNN, er også området ved Grønnåsen/Fløyahallen kunne tilknyttes fjernvarmeanlegget forutsatt at det inngås avtaler med de aktuelle bygningseierne om levering av fjernvarme. Per i dag er det inngått avtale om levering av fjernvarme til Fløyahallen, Breivang videregående skole og Templarheimen barnehage. Utbygging av fjernvarme til Skattøra, vil kunne aktualiseres i nær fremtid dersom det vedtas bygging av et energigjenvinningsanlegg i Ørndalen eller i Breivika. For Skattøra er det i første rekke det fremtidige potensialet som virker mest interessant for fjernvarmetilknytning ut fra opplysningene som foreligger.

11 VARMEPLAN 8 En stor del av eksisterende bebyggelse er for tiden oppvarmet utelukkende med elektrisk kraft. Spesielt for Skattøra er at flere av de som ble kontaktet likevel var positive til fjernvarme og ville vurdere å bygge om varmeanleggene sine slik at deres bygninger kunne bruke andre energikilder enn strøm. Brutto energibehov i Breivika er på bakgrunn av opplysningene som foreligger anslått å være 50 GWh/år innen Av dette vil 40 GWh/år kunne forsynes med avfallsenergi. I tillegg er det anslått at Skattøra vil ha et årlig energi behov på 10 GWh som kan forsynes med avfallsenergi. Det totale potensialet for energileveranse fra avfallsforbrenning er anslått til 50 GWh innen Håpet, I tillegg til Breivika og Skattøra, blir Håpet vurdert som mest realistisk å bygge ut fjernvarme til dersom det ikke vedtas bygging av søppelforbrenningsanlegg i nær fremtid. Håpet har et beregnet energibehov til oppvarming på ca 17 GWh/år klassifisert som moderat eller god. Samlet effektbehov er 5 MW. I tillegg har Tromsø kommune hatt planer om at det skal legges til rette for fjernvarme i forbindelse med utviklingen av Einehagen boligområde. Einehagen boligområde har et estimert energibehov på 4 GWh/år og et effektbehov på 3 MW. Dersom det antas at halvparten av eksisterende bygningsmasse tilknyttes fjernvarmeanlegget, samt at det legges til rette for fjernvarme i Einehagen boligområde, vil det samlede energibehovet være på ca. 12 GWh/år. Effektbehovet blir ca 4,5 MW. Det er ikke ventet at utvidelse av fjernvarmenettet til Breivika vil kunne gjennomføres i denne perioden Øvrige områder, Legging av fjernvarme til Sentrum/Sør-Tromsøya, vil bli et omfattende prosjekt. Det er ikke realistisk å bygge ut et større nett mot Sentrum med potensialet for tilknytning til fjernvarme slik det foreligger per i dag. 6.2 Fjernvarmeutbygging Innen 2015 vil deler av Håpet og Stakkevollveien kunne være tilknyttet fjernvarmeanlegget i tillegg til Håpet og Skattøra. Fremtidig potensiale og bygninger med vannbåren varme, samt bygninger med oppvarming via ventilasjonsanlegget utgjør for Håpet/Stakkevollveien et årlig energibehov på 25 GWh. Langsiktige planer for fortetting på områdene i Breivika som disponeres av UiTø og UNN, utgjør ca 14 GWh. Årlig energileveranse fra avfallsforbrenning er anslått å kunne øke med 15 GWh/år innen 2015, slik at det totale energileveransen fra avfallsforbrenning vil være 65 GWh/år.

12 VARMEPLAN Fjernvarmeutbygging Innen 2020 forventes fortettingen i området ved UiTø og UNN å være nær det som er maksimalt utbyggbart område. I tillegg forventes at området på Skattøra er utviklet og utbygd betraktelig i forhold til i dag. Det anslås videre at en større del av Håpet/Mortensnes er tilknyttet fjernvarmenettet, samt at anlegget kan forsyne Sentrum og etter hvert deler av Sør-Tromsøya. Av en anslått årlig energileveranse på 125 GWh til fjernvarme, antas det at GWh vil kunne dekkes av avfallsenergi innen Dette ut fra at det forbrennes en avfallsmengde på 40 tonn per år. Uutnyttet avfallsenergi vil ligge i området GWh. Effektvarighetskurven for de ulike energikildene er vist i vedlegg Effektbehov i varmesentralene Installert effekt i undersentralene er beregnet å være 63 MW når energileveransen er 125 GWh/år. På grunn av sammenlagring (samtidighet), vil effektbehovet i varmesentralene være mindre enn summen av installert effekt i bygningene. Sammenlagringen i fjernvarmenettet er beregnet til 65 %. Dermed vil varmesentralene i fjernvarmeanlegget måtte ha en samlet ytelse på 41 MW. Med en årlig driftstid på ca timer vil installert effekt i søppelforbrenningsanlegget være på rundt 15 MW. Det øvrige effekt- og energibehovet må dekkes med andre energikilder. 7. Føringsveier for fjernvarme I forbindelse med vurdering av føringsveier for fjernvarme, er det tatt utgangspunkt i at energigjenvinningsanlegget blir plassert i tilknytning til miljøstasjonen på Skattøra. Videre ligger det til grunn at eksisterende ledningsnett og varmesentral i Breivika skal tilknyttes anlegget. Ledningsnettet er forsøkt lagt slik det er mest hensiktsmessig i forhold til eksisterende bygninger som kan tenkes tilknyttet anlegget, samt mulige potensielle utbyggingsområder. Forslag til føringsveier for fjernvarme fremgår av tegningene 8840-V-01, 8840-V-02, 8840-V-03, 8840-V-04 og 8840-V-05. Tegningene er i henholdsvis 1:5000/1:2500 i A3/A1.

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år

Detaljer

Hagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Kraftforsyning

Hagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Kraftforsyning Hagb. Kræmer AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge Kraftforsyning Tromsø 17.12.2008 DELTEMA KRAFTFORSYNING Tittel: Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge deltema

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON 1 Konkurransegrunnlag godkjent 28.05.12 JHL/ALA Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. Av Kontr. Av Godkj. av Utarbeidet av: Tittel:

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100025 ENØK fase 3 Nordkisa Energi i form av sirkulerende varmt vann til Nordkisa leir. Side: 2 av 6 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...3

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. januar 2010 Oversikt Hva er fjernvarmekonsesjon? Om tilknytningsplikt til fjernvarme

Detaljer

Varmeplan for IKEA Vestby

Varmeplan for IKEA Vestby Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir

Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON Prosjektnummer: 100373 Kontraktsnummer: C00086 Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100226 Gardermoen fl st og, ENØK tiltak Energi i form av sirkulerende varmt vann til Gardermoen fl st og. Side: 2 av 10 1 Innledning...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672 Saksframlegg TRONDHEIM ENERGIVERK FJERNVARME - HØRING AV SØKNAD Arkivsaksnr.: 05/13672 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet samtykker i ny avgrensing for konsesjonsområdet for TEV Fjernvarme med

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...

Detaljer

Endringer i regulering av. fjernvarme

Endringer i regulering av. fjernvarme Endringer i regulering av fjernvarme Fjernvarmedagene 2016, 12. oktober v/ Heidi Juhler, Norsk fjernvarme etter notat fra Marco Lilli, adv. firma KLuge Hvorfor skal dagens regulering av fjernvarmen endres?

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/107 Planutvalget 14.12.2010 Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel 2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Når konsesjonen blir borte - Ord til de etterlatte. Jørgen Kocbach Bølling NVE

Når konsesjonen blir borte - Ord til de etterlatte. Jørgen Kocbach Bølling NVE Når konsesjonen blir borte - Ord til de etterlatte Jørgen Kocbach Bølling NVE Fjernvarmekonsesjon Fjernvarmekonsesjon ble tildelt 1987 2017(?) Nå er det 95 konsesjoner, 89 er helt eller delvis utbygd I

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON. Prosjektnummer: Kontraktsnummer: C00072

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON. Prosjektnummer: Kontraktsnummer: C00072 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON Prosjektnummer: 100368 Kontraktsnummer: C00072 Energi i form av sirkulerende varmt vann til Bardufoss flystasjon INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

https://idun.ssb.no/idun/servlet/page

https://idun.ssb.no/idun/servlet/page Page 1 of 7 Du er logget inn som 183120557, og rapporterer for bygningsnr. 183120557 Innsending og lagring av skjema... Utskrift Kvitteringsnummer: SCH_RA-0639.261337.WEB 15:39 Opplysninger om energibruk

Detaljer

Oslo lufthavn 2017 (T2-prosjektet)

Oslo lufthavn 2017 (T2-prosjektet) Oslo lufthavn 2017 (T2-prosjektet) Per Bjørnar Børresen T2 - Prosjektet Utbyggingstrinn 1: 28 mill pax og 85 flybevegelser i travel time 12,5 milliarder (Komplett med T2U, T2D, reserver, finans og prisstigning)

Detaljer

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann - Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann Agenda Vardar Varme litt om oss Bruk av fjernvarme til byggvarme Definisjoner

Detaljer

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Lokalt biobrensel som varmekilde. Oppdragsgiver: Oppdragstittel: Lom kommune, v/tormod Pedersen Biovarme Lom kommune Rapportdato: 2012-09-17

Detaljer

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016 Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse

Detaljer

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Miniseminar 10.februar Norsk Energi Damsgårdsveien 131 1 Status for Fjernvarme i Norge 2010 Varmemarkedet 2010

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer