Troms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya

Transkript

1 Troms Kraft Varme AS Oppdatering av varmeplan for Tromsøya Varmeplan, Tromsøya Tromsø Revisjon 2,

2 VARMEPLAN, TROMSØYA OPPDRAGSGIVER Troms Kraft Varme AS 9291 TROMSØ Tlf Faks DOKUMENT TYPE Rapport, varmeplan TITTEL Varmeplan, Tromsøya PROSJEKTNR / AKT FILPLASSERING e:\8840vatr\avd-vvs\rapp0002.doc SAMMENDRAG Tromsø kommune jobber med planer om å etablere et anlegg i Tromsø for forbrenning av avfall. Troms Kraft Varme AS (TKV) er mulig distributør av termisk energi i form av fjernvarme og har derfor besluttet å oppdatere og utvide varmeplanen for Tromsøya. Varmeplanen skal kartlegge potensialet for et eventuelt utvidet fjernvarmenett på Tromsøya og skal også kunne være grunnlag for søknad om konsesjon til NVE for bygging og drift av fjernvarme. TKV eier og driver i dag et fjernvarmeanlegg i Breivika. De mest aktuelle områdene for utvidelse av fjernvarmenettet er Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum og Sør-Tromsøya. Eksisterende varmesentral i Breivika har en kapasitet på 25 MW. Energileveransen i 2005 var på 42 GWh. 25 GWh varme var fra biobrensel. Totalt effektbehov til oppvarming for de 6 områdene er anslått til 97 MW. Årlig energibehov er anslått til 200 GWh. Potensialet for fjernvarme er anslått til 63 MW/125 GWh. I perioden vil fjernvarmeanlegget kunne dekke et energibehov på 50 GWh. Andel avfallsenergi kan bli 40 GWh. Utvidelsen vil først komme i Breivika og Skattøra. Innen kan deler av Håpet og Stakkevollveien tilknyttes anlegget. Andelen avfallsenergi vil da kunne øke til 65 GWh/år. Fullt utbygd (2020) kan fjernvarmeanlegget utvides til å dekke 125 GWh av energibehovet. Sentrum og deler av Sør-Tromsøya vil da kunne være tilknyttet fjernvarmeanlegget. Andelen avfallsenergi er anslått å kunne bli på GWh/år. Dette ut fra en forbrent avfallsmengde på 40 tonn per år. Med en driftstid på 8000 timer/år, vil installert effekt i forbrenningsanlegget være ca 15 MW. Totalt effektbehov i undersentralene er beregnet til 63 MW. Når det tas hensyn til sammenlagring (samtidighet) i fjernvarmenettet, må varmesentralene samlet ha en ytelse på 41 MW. OPPDRAGSANSVARLIG SAKSBEHANDLER Kurt R. Olaussen Kurt R. Olaussen REVISJONSSTATUS REV DATO BESKRIVELSE UTF KNTR GOD- KJENT Rapport til gjennomsyn hos oppdragsgiveren KRO KRO KRO Endelig rapport KRO BL KRO Korrigert effektvarighetskurve og andel avfallsenergi i 2020 KRO KRO KRO

3 VARMEPLAN, TROMSØYA INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt Bakgrunn Mål med varmeplanen Inndeling av områder og grunnlagsmaterialet Inndeling i områder Innsamling av bygningsdata Fjernvarmepotensiale fordelt på områdene effekt og energibehov Eksisterende varmesentral i Breivika Effekt- og energibehov i eksisterende fjernvarmeanlegg Effekt- og energibehov fordelt på områder Oppvarmingstyper og egnethet for å motta fjernvarme Oppvarmingssystemer Egnethet for å motta fjernvarme Fremtidige utbyggingsområder, prosjekter og fjernvarmepotensiale Utbyggingsområder Planlagte byggeprosjekter Andre områder Fremtidig fjernvarmepotensiale Tilknytning av eksisterende anlegg Tilknytning av fremtidige nybygg Utbygging av fjernvarme i fremtiden Fjernvarmeutbygging Breivika/skattøra, Håpet, Øvrige områder, Fjernvarmeutbygging Fjernvarmeutbygging Effektbehov i varmesentralene Føringsveier for fjernvarme...9

4 VARMEPLAN 1 1. Generelt 1.1 Bakgrunn Tromsø kommune har vedtatt å etablere et energigjenvinningsanlegg for brennbart avfall i Tromsø. Endelig vedtak om bygging og plassering er ikke fattet. Cowi AS utarbeider en konsekvensanalyse for Tromsø kommune for plassering av et slikt anlegg. Alternative plasseringer er Breivika og Ørndalen. Troms Kraft Varme AS (TKV) vil være en mulig kjøper og distributør av termisk energi fra et energigjenvinningsanlegg fordi de per i dag har etablert et fjernvarmeanlegg i Breivika. Ved etablering av et forbrenningsanlegg, ser TKV behov for å forberede en utvidelse av fjernvarmeanlegget med tanke på å forsyne større områder i Tromsø med fjernvarme. I den forbindelse har TKV vedtatt å utvide og oppdatere varmeplanen for Tromsøya. Områdene som er ansett å være mest aktuelle å vurdere i forbindelse med en eventuell utvidelse av fjernvarmeanlegget er Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum, Sør-Tromsøya og Håpet. Det har tidligere blitt utarbeidet to varmeplaner for Tromsøya. Den første ble laget i Denne ble oppdatert i 1998 av Kjelforeningen Norsk Energi, først og fremst for området Breivika. I tillegg ble det laget en varmeplan for området Håpet i november 2004 av Barlindhaug Consult AS (BC). BC ble i mars 2006 engasjert av TKV for å oppdatere og utvide varmeplanen for Tromsøya. 1.2 Mål med varmeplanen Målet med rapporten er å foreta en gjennomgang og vurdering av fjernvarmepotensialet gjengitt i grunnlagsmaterialet fra de tidligere varmeplanene for Tromsøya. Videre skal eksisterende bygninger kartlegges og vurderes finne ut hvor egnet de er med hensyn til egnethet for å kunne tilknyttes et fjernvarmeanlegg. Varmeplanen skal også gi et bilde av potensielle utbyggingsområder for fjernvarme i de nærmeste årene. Til sist skal en vurdering av føringsveier for fjernvarme inngå som en del av arbeidet. Varmeplanen skal være en del av grunnlaget for en eventuell søknad om konsesjon for utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Tromsø. 2. Inndeling av områder og grunnlagsmaterialet 2.1 Inndeling i områder Områdene om inngår i varmeplanen er delt inn i 6 ulike områder, Skattøra, Breivika, Stakkevollveien, Sentrum, Sør-Tromsøya og Håpet. Felles for alle områdene bortsett fra Håpet, er at det i første rekke er bygningsmassen i strandsonen som er mest aktuell å tilknytte et eventuelt fjernvarmeanlegg. De innsamlede bygningsdataene omfatter større bygninger i de ulike områdene. Bolighus utenom større blokker med vannbårne varmeanlegg inngår ikke i varmeplanen.

5 VARMEPLAN 2 Inndelingen av områdene er som følger: Bygningsnummer Område Spesifisering av området Breivika Tegning 8840-V Skattøra Tegning 8840-V Stakkevollveien Tegning 8840-V Sentrum Tegning 8840-V Sør-Tromsøya Tegning 8840-V Håpet Tegning 8840-V.01 omfatter dagens konsesjonsområde, samt bygningene nord for UNN til Tromsø Fengsel. Sør for UNN går grensen for Breivika i en linje fra Borgtun skole til Tromsøhallen. omfatter området fra Tromsø Miljøpark nord for Ørndalsveien og sør til krysset Nordøyaveien/Stakkevollveien, samt Stakkevollan svømmehall. omfatter bygningsmassen i strandsonen fra Tverrforbindelsen (Rv 862) til nordsiden av Hansjordnesbukta. dekker området fra Hansjordnesbukta til Macks Ølbryggeri omfatter bygningsmassen fra Macks Ølbryggeri til Sydspissen. omfatter området fra Mortensnes skole til Langnesbakken. 2.2 Innsamling av bygningsdata Innsamling av data for bygninger som ikke omfattes av de tidligere varmeplanene, er gjort ved at leietakere og bygningseiere ble kontaktet per telefon og e-post. Det viste seg å være til dels vanskelig å tak i informasjon om bygningenes effekt- og energibehov. I de fleste tilfellene eksisterte det ikke slike opplysninger, eller den var mangelfull. Enkelte bygningseiere hadde ingen slike opplysninger, og viste til de ulike leietakerne. For bygningene der det ikke foreligger relevante opplysninger om bygningenes effekt- og energibehov, er det benyttet normtall. I Breivika er TKVs oversikt over bygningenes årlige energibehov brukt. Det finnes ikke underlag som viser effektbehovet for de ulike bygningene. Installert effekt er beregnet med bakgrunn i erfaringstall/sammenhenger mellom årlig energibruk og installert effekt. For Strandkanten-området (Sør-Tromsøya) er det brukt data fra Strandkanten Infrastruktur AS (SIAS). På grunn av manglende tilbakemeldinger fra flere av bygningseierne, er det knyttet en viss usikkerhet til deler av opplysningene gitt i varmeplanen. For øvrig, stilte flere av de som ble kontaktet seg positive til å knytte seg til et fremtidig fjernvarmeanlegg, mens andre har vært tilbakeholde med å gi opplysninger. Noen få har nektet å gi opplysninger om bygningsmassen de besitter.

6 VARMEPLAN 3 3. Fjernvarmepotensiale fordelt på områdene effekt og energibehov 3.1 Eksisterende varmesentral i Breivika TKV har i dag en varmesentral i Breivika som forsyner Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), flere av bygningene til Universitetet i Tromsø (UiTø) og Forskningsparken. I tillegg er Breivika videregående skole tilknyttet fjernvarmeanlegget. Det nye Odontologibygget blir tilknyttet i nær fremtid. Fjernvarmenettet ble utvidet høsten 2005 for å dekke området nordvest for UNN. I tillegg foreligger det planer om utvidelse av fjernvarmenettet sør for UiTø. Denne delen av anlegget skal forsyne området på Grønnåsen. Varmesentralen i Breivika har i dag en maksimal ytelse ut på fjernvarmenettet på ca 14 MW. Sentralen kan levere ut inntil 25 MW fjernvarme. Dette er en begrensning i forhold til installert effekt i sentralen på 30 MW, fordi biobrenselskjelen og oljekjelene er tilknyttet samme skorstein. Av den totale ytelsen utgjør biobrenselsanlegget 4,4 MW. De installerte oljekjelene har en effekt på 14 MW, mens det er installert elektrokjeler med en effekt på til sammen 12 MW. Sentralen produserer ca 42 GWh termisk energi per år (2005). Av dette var ca 25 GWh fra biobrensel. 3.2 Effekt- og energibehov i eksisterende fjernvarmeanlegg Bygningsmassen i Breivika som er tilknyttet fjernvarmeanlegget har et estimert effektbehov (installert effekt) på til sammen 28 MW. Energibehovet er på ca 42 GWh/år. Opplysninger om energibruken er basert på energimålinger i undersentralene. Strandkanten (Sørtromsøya) er et utbyggingsområde der de fleste bygningene er eller er tenkt tilknyttet et fjernvarmeanlegg. Anlegget drives og eies av SIAS der TKV eier 100 % av aksjene. Bygningsmassen på Strandkanten har per i dag et estimert effektbehov på 1 MW og et energibehov på 2 GWh/år. Når området er ferding utbygd er henholdsvis effekt og energivehovet beregnet til 5 MW og 12 GWh/år. 3.3 Effekt- og energibehov fordelt på områder Energibehovet for Breivika og deler av Strandkanten er basert på avleste verdier fra TKV og SIAS. For de øvrige områdene er opplysningene i hovedsak basert på normtall. I tilfellene der bygningseierne har hatt oversikt over energibruk og effektbehov, er opplysningene fra disse brukt i varmeplanen.

7 VARMEPLAN 4 I etterfølgende tabell fremgår det totale beregnede effekt- og energibehovet til oppvarming, ventilasjon og varmt tappevann. Område Effektbehov [MW] Energibehov [GWh/år] Breivika Skattøra Stakkevollveien 1 5 Sentrum Sørtromsøya Håpet Sum Fordelingen av effektbehovet klassifisert etter om de er vurdert som lett eller vanskelige å konvertere til fjernvarme er vist i vedlegg 1 (oppsummering av hovedresultater). Fordelingen av effekt- og energibehovet for de ulike bygningene og områdene er vist i vedlegg 2 (Effekt- og energibehov, Tromsøya). Av det totale energibehovet, dekkes ca 45 GWh/år av fjernvarme per i dag. Av dette er 2 GWh energileveranser fra fjernvarmeanlegget til SIAS på Sør-Tromsøya. Det foreligger planer om å installere varmepumpe i et av kommunens renseanlegg og utnytte spillvarme fra renset avløpsvann som energikilde. Prosjekteringsarbeidet er i gang og anlegget er planlagt i driftsatt i Varmepumpen vil dekke grunnlasten for Strandkanten bydel. Vannbårne anlegg som anses å relativt enkelt kunne tilknyttes et fjernvarmeanlegg har et beregnet årlig energibehov på ca 80 GWh. Områder der det foreligger kjente planer om bebyggelse til boliger, industri, fotballbaner med mer, har et estimert energibehov/potensial på 40 GWh/år. Det samlede potensiale for et fjernvarmeanlegg på Tromsøya er beregnet å være 125 GWh/år, hvorav fjernvarmeanlegget på Strandkanten vil kunne få en årlig energileveranse på 12 GWh. Oversikt over hvordan fremtidig effekt- og energibehov fremkommer er gitt i vedlegg Oppvarmingstyper og egnethet for å motta fjernvarme 4.1 Oppvarmingssystemer Beregnet årlig energibehov til oppvarming for eksisterende bygningsmasse er på ca 200 GWh/år. Av dette er ca 16 % av energien til oppvarming elektrisk med panelovner. 11 % av energiene til oppvarming er via ventilasjon. En del av disse anleggene har elektriske varmebatteri, mens andre anlegg er direktefyrte med oljebrenner. Omtrent 30 % av energien til oppvarming distribueres via vannbårne varmeanlegg. Oppvarmingskildene varierer. Vanligst er kombinasjonen olje- og elkjel. Noen anlegg har varmepumpe som benytter grunnvarme eller henter energien fra sjøen. Noen få anlegg har også gasskjeler.

8 VARMEPLAN 5 23 % av energien som brukes til oppvarming av den registrerte bygningsmassen per dato, kommer fra fjernvarme. Anlegget i Breivika er det klart største fjernvarmeanlegget i Tromsø. 4.2 Egnethet for å motta fjernvarme Ved vurdering av egnetheten for de ulike bygningene til å kunne tilknyttes et eventuelt fjernvarmeanlegg, er bygningsmassen og fremtidig potensiale sortert i 5 grupper. Den etterfølgende tabellen viser en oversikt over type grupper og hvordan de er skravert i kartene. Klassifisering Fargekode Bygningsbeskrivelse Vanskelig Ikke skravert på kartene Bygninger der oppvarmingen utelukkende skjer med elektriske panelovner. Moderat Rød Bygninger der en stor del av oppvarmingen skjer via ventilasjonsanlegget God Blå Bygninger som har vannbårne varmeanlegg der det er installert ulike kjelløsninger og/eller varmepumper. Fjernvarme Grønn Bygninger som er tilknyttet eksisterende fjernvarmenett. Potensiale Gul Mulige fremtidige utbyggingsprosjekter. 5. Fremtidige utbyggingsområder, prosjekter og fjernvarmepotensiale 5.1 Utbyggingsområder Områdene Breivika og Skattøra er de områdene som har det største potensialet for å kunne motta varme fra et fjernvarmeanlegg. I tillegg ligger Håpet/Langnes/Mortensnes relativt gunstig til i forhold til eksisterende fjernvarmeanlegg i Breivika. Skattøra har sannsynligvis det største potensialet for utvikling av prosjekter for offentlig og privat formål. Flere private aktører har konkrete utbyggingsplaner på Skattøra. I tillegg har Skattøra vært nevnt som en mulig lokalisering av et fremtidig badeland i Tromsø. Breivika har et potensiale for utvidelse av offentlige bygninger i området ved UiTø og UNN. Dette er det området hvor det per i dag er enklest å forsyne med energi til oppvarming fra fjernvarme. For området Langnes/Håpet foreligger det reguleringsplaner for utbygging til industriformål i støysonen ved flyplassen. 5.2 Planlagte byggeprosjekter Kartlagte områder hvor det foreligger konkrete byggeplaner har et estimert energibehov til oppvarming på omtrent 40 GWh/år. Installert effekt er anslått til 20 MW. Av dette har Breivika et potensialet på 6 GWh/år (3 MW). Registerte planer/mulige prosjekter på Skattøra har et potensiale på 9 GWh/år (5 MW). For Stakkevollveien er det registert et planlagt byggeprosjekt på inntil m 2. Området har et estimert oppvarmingsbehov på 2,2 GWh/år (installert effekt 0,7 MW).

9 VARMEPLAN 6 Sør-Tromsøya har et registrert et potensiale på 11 GWh/år, mens det på Håpet per dato er registrert planer for nybygg med et årlig energibehov på 4 GWh. Medregnet området i støysonen ved flyplassen, samt bygningene på Tromsø Lufthavn, vil potensialet for området er være noe større. En aktør (Drytech AS) planlegger ny fabrikk på Håpet. De er i tillegg til å kjøpe energi fra et fjernvarmeanlegg, også interessert i kunne levere energi i perioder når de har overskudd på varme fra produksjonen i fabrikken. Verftstomta i ved bruhodet i Sentrum, har vært vurdert utbygd med inntil 700 boenheter. Med et antatt areal på 65 m² per enhet, tilsvarer det et areal på m². Samlet for sentrum er årlig energibehov er anslått til 7 GWh. Effektbehovet er kalkulert til 4,5 MW. Opplysningene om konkrete prosjekter er usikre. Dette fordi opplysningene kun er hentet inn via telefonsamtaler med de som har villet gi opplysninger om eksisterende bygningsmasse og fremtidsplaner. Oversikten inneholder foreløpig ikke opplysninger om kommunale utbyggingsprosjekter. 5.3 Andre områder Litt spredt rundt på Tromsøya, utenfor de spesifiserte områdene, finnes en del større bygninger som kan utgjøre et potensiale for et fremtidig utvidet fjernvameanlegg på Tromsøya. Fjernvarmeleveranse til disse bygningene kommer eventuelt i tillegg til effekt- og energibehovene som er medtatt i varmeplanen for Tromsøya. Aktuelle bygninger kan være: Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Nordlysobservatoriet/ UiTø (inst for fysikk)/kongsberg Satellite Services AS Prestvannet skole Sommerlyst ungdomsskole Alfheim stadion Alfheim svømmehall Prestvannet studentleiligheter (Studentsamskipnaden) Åsgård psykiatriske sykehus Sjølund gartneri Tromsø lufhavn og hangaren til Widerøes Flyveselskap AS 5.4 Fremtidig fjernvarmepotensiale Tilknytning av eksisterende anlegg Dersom det gis konsesjon til bygging og drift av fjernvarmeanlegg på Tromsøya og det samtidig vedtas tiknytningsplikt til anlegget, vil dette ikke ha tilbakevirkende kraft for eksisterende bygningsmasse. Det er lite sannsynlig at alle som har mulighet til å tilknytte seg fjernvarmeanlegget vil gjøre det. Om det er interessant for den enkelte vil sannsynligvis først og fremst avhenge av prisen på fjernvarme i forhold til alternative energikilder. Prisutvikling på alternative energikilder vil sammen med politiske føringer ha stor innflytelse for fremtidig satsting på utbygging av fjernvarme og utbyggeres valg av oppvarmingssystem i fremtidig bebyggelse.

10 VARMEPLAN 7 Anlegg med olje- og/eller el. kjeler vil antakelig være de mest aktuelle anleggene å tilknytte et fjernvarmeanlegg. I bygninger som har varmepumper som dekker grunnlasten, vil tilknytning til et fjernvarmeanlegg kunne være mindre aktuelt. Fjernvarme vil for disse bygningene være mest aktuelt som spisslast. Bortsett fra Strandkanten boligområde, er de fleste bygningene som bruker varmepumpe/grunnvarme på Skattøra. Dersom 55 % av bygningsmassen som er klassifisert som god eller moderat med hensyn til konvertering til fjernvarme tilknyttes et fremtidig fjernvarmeanlegg, vil det tilsvare et årlig energibehov på ca. 46 GWh. Effektbehovet er beregnet til 17 MW Tilknytning av fremtidige nybygg Graden av fremtidig bygningsmasse som eventuelt kan/vil bli tilknyttet et fremtidig fjernvarmenett, vil avhenge av flere faktorer. Dersom et selskap blir gitt konsesjon til å eie og drifte et fjernvarmeanlegg på Tromsøya, vil Tromsø kommune kunne vedta tilknytningsplikt for større nybygg som ligger innenfor konsesjonsområdet. Med tilknytningsplikt vil det meste av fremtidig bygningsmasse som det er innhentet opplysninger om per dato, være i kategorien bygninger som får tilknytningsplikt. Det medfører at kanskje så mye som 90 % av bygningsmassen vil kunne bli tilknyttet fjernvarme. Det største potensialet ligger i Breivika og på Skattøra. Samlet potensiale er beregnet til 14 GWh/år. Installert effekt er beregnet til 5 MW. Det er grunn til å tro at potensialet for Skattøra er større enn det som fremgår av rapporten, siden offentlige (kommunale) utbyggingsplaner ikke er med i underlaget. I Breivika kan det meste av bygningsmassen forventes å bli tilknyttet fjernvarmeanlegget. Dette gjelder spesielt i området ved UNN og UiTø. 6. Utbygging av fjernvarme i fremtiden 6.1 Fjernvarmeutbygging Breivika/skattøra, Det største potensialet for utvidelse av fjernvarmanlegget i tidsrommet er som tidligere nevnt i Breivika. Både UiTø/Statsbygg og UNN har planer om utvidelser i området de nærmeste årene. UNN har konkrete planer om utbygging av ca m 2. UiTø har planer om utvidelse av sin bygningsmasse med inntil m². Sannsynlig utbygging de nærmeste 5-7 årene er anslått å være m². Samlet vil disse bygningene ha et årlig energibehov til oppvarming på ca. 7 GWh. Effektbehovet er anslått til 2 MW. Utover bygningsmassen til UiTø og UNN, er også området ved Grønnåsen/Fløyahallen kunne tilknyttes fjernvarmeanlegget forutsatt at det inngås avtaler med de aktuelle bygningseierne om levering av fjernvarme. Per i dag er det inngått avtale om levering av fjernvarme til Fløyahallen, Breivang videregående skole og Templarheimen barnehage. Utbygging av fjernvarme til Skattøra, vil kunne aktualiseres i nær fremtid dersom det vedtas bygging av et energigjenvinningsanlegg i Ørndalen eller i Breivika. For Skattøra er det i første rekke det fremtidige potensialet som virker mest interessant for fjernvarmetilknytning ut fra opplysningene som foreligger.

11 VARMEPLAN 8 En stor del av eksisterende bebyggelse er for tiden oppvarmet utelukkende med elektrisk kraft. Spesielt for Skattøra er at flere av de som ble kontaktet likevel var positive til fjernvarme og ville vurdere å bygge om varmeanleggene sine slik at deres bygninger kunne bruke andre energikilder enn strøm. Brutto energibehov i Breivika er på bakgrunn av opplysningene som foreligger anslått å være 50 GWh/år innen Av dette vil 40 GWh/år kunne forsynes med avfallsenergi. I tillegg er det anslått at Skattøra vil ha et årlig energi behov på 10 GWh som kan forsynes med avfallsenergi. Det totale potensialet for energileveranse fra avfallsforbrenning er anslått til 50 GWh innen Håpet, I tillegg til Breivika og Skattøra, blir Håpet vurdert som mest realistisk å bygge ut fjernvarme til dersom det ikke vedtas bygging av søppelforbrenningsanlegg i nær fremtid. Håpet har et beregnet energibehov til oppvarming på ca 17 GWh/år klassifisert som moderat eller god. Samlet effektbehov er 5 MW. I tillegg har Tromsø kommune hatt planer om at det skal legges til rette for fjernvarme i forbindelse med utviklingen av Einehagen boligområde. Einehagen boligområde har et estimert energibehov på 4 GWh/år og et effektbehov på 3 MW. Dersom det antas at halvparten av eksisterende bygningsmasse tilknyttes fjernvarmeanlegget, samt at det legges til rette for fjernvarme i Einehagen boligområde, vil det samlede energibehovet være på ca. 12 GWh/år. Effektbehovet blir ca 4,5 MW. Det er ikke ventet at utvidelse av fjernvarmenettet til Breivika vil kunne gjennomføres i denne perioden Øvrige områder, Legging av fjernvarme til Sentrum/Sør-Tromsøya, vil bli et omfattende prosjekt. Det er ikke realistisk å bygge ut et større nett mot Sentrum med potensialet for tilknytning til fjernvarme slik det foreligger per i dag. 6.2 Fjernvarmeutbygging Innen 2015 vil deler av Håpet og Stakkevollveien kunne være tilknyttet fjernvarmeanlegget i tillegg til Håpet og Skattøra. Fremtidig potensiale og bygninger med vannbåren varme, samt bygninger med oppvarming via ventilasjonsanlegget utgjør for Håpet/Stakkevollveien et årlig energibehov på 25 GWh. Langsiktige planer for fortetting på områdene i Breivika som disponeres av UiTø og UNN, utgjør ca 14 GWh. Årlig energileveranse fra avfallsforbrenning er anslått å kunne øke med 15 GWh/år innen 2015, slik at det totale energileveransen fra avfallsforbrenning vil være 65 GWh/år.

12 VARMEPLAN Fjernvarmeutbygging Innen 2020 forventes fortettingen i området ved UiTø og UNN å være nær det som er maksimalt utbyggbart område. I tillegg forventes at området på Skattøra er utviklet og utbygd betraktelig i forhold til i dag. Det anslås videre at en større del av Håpet/Mortensnes er tilknyttet fjernvarmenettet, samt at anlegget kan forsyne Sentrum og etter hvert deler av Sør-Tromsøya. Av en anslått årlig energileveranse på 125 GWh til fjernvarme, antas det at GWh vil kunne dekkes av avfallsenergi innen Dette ut fra at det forbrennes en avfallsmengde på 40 tonn per år. Uutnyttet avfallsenergi vil ligge i området GWh. Effektvarighetskurven for de ulike energikildene er vist i vedlegg Effektbehov i varmesentralene Installert effekt i undersentralene er beregnet å være 63 MW når energileveransen er 125 GWh/år. På grunn av sammenlagring (samtidighet), vil effektbehovet i varmesentralene være mindre enn summen av installert effekt i bygningene. Sammenlagringen i fjernvarmenettet er beregnet til 65 %. Dermed vil varmesentralene i fjernvarmeanlegget måtte ha en samlet ytelse på 41 MW. Med en årlig driftstid på ca timer vil installert effekt i søppelforbrenningsanlegget være på rundt 15 MW. Det øvrige effekt- og energibehovet må dekkes med andre energikilder. 7. Føringsveier for fjernvarme I forbindelse med vurdering av føringsveier for fjernvarme, er det tatt utgangspunkt i at energigjenvinningsanlegget blir plassert i tilknytning til miljøstasjonen på Skattøra. Videre ligger det til grunn at eksisterende ledningsnett og varmesentral i Breivika skal tilknyttes anlegget. Ledningsnettet er forsøkt lagt slik det er mest hensiktsmessig i forhold til eksisterende bygninger som kan tenkes tilknyttet anlegget, samt mulige potensielle utbyggingsområder. Forslag til føringsveier for fjernvarme fremgår av tegningene 8840-V-01, 8840-V-02, 8840-V-03, 8840-V-04 og 8840-V-05. Tegningene er i henholdsvis 1:5000/1:2500 i A3/A1.