Klynge eller praksisfellesskap? En studie av samhandling mellom reiselivsbedrifter i Finnmark

Transkript

1 Rapport 2008:11 Klynge eller praksisfellesskap? En studie av samhandling mellom reiselivsbedrifter i Finnmark Eva J.B. Jørgensen Birgit Abelsen Knut Korsnes

2

3 Tittel : Klynge eller praksisfellesskap? En studie av samhandling mellom reiselivsbedrifter i Finnmark Forfatter : Eva J. B. Jørgensen, Birgit Abelsen og Knut A. Korsnes Norut Alta rapport : 2008:11 ISBN : ISBN Oppdragsgiver : Prosjektleder : ReiselivsArena Finnmark Eva J.B. Jørgensen Oppsummering : Emneord : I rapporten settes søkelyset på samhandlingen mellom en gruppe av reiselivsbedrifter i Finnmark. Det vurderes i hvilken grad gruppen utgjør en næringsklynge, og hvilke klyngeegenskaper denne gruppen eventuelt har. Basert på en analyse av primærdata fra bedriftene og sekundærdata fra ProffForvalt er konklusjonen at det er vanskelig å omtale bedriftsgruppen som en næringsklynge i tradisjonell betydning av begrepet. Basert på analysene foreslås det til slutt mulige tiltak for utvikling av klyngeliknende egenskaper i mer avgrensede geografiske områder. Reiseliv, bedrifter, samhandling, samarbeid, næringsklynge, innovasjon, utvikling Dato : 15. oktober 2008 Antall sider : 40 Pris : kr 75.- Utgiver : Norut Alta as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta as Norut Alta as 2008

4

5 Forord Denne undersøkelsen er initiert og finansiert av ReiselivsArena Finnmark. Arbeidet er gjennomført av et team forskere fra Høgskolen i Finnmark og Norut Alta-Áltá. Eva J.B. Jørgensen har vært prosjektleder. Vi takker Jan Dølør fra Arena-prosjektet som ga oss oppdraget og satte oss i gang, og som har hjulpet oss med tiltrettelegging i smått og stort underveis. Videre vil vi takke de ansatte i Finnmark Reiseliv, særlig Nina Smedseng, for hjelp i forbindelse datainnsamlingen og oppfølgingen av denne. Vi er også svært takknemlig ovenfor Erik Jakobsen fra Menon Business Economics som har laget og dokumentert det analyseverktøyet som vi har brukt, og som også har bistått oss underveis i arbeidet. Vi har hatt 3 lyd/bildemøter med Erik i Oslo og vi her i Alta noe som har fungert godt. Møtene har vært gode arenaer for faglige drøftinger og gitt oss inspirasjon og motivasjon til det videre arbeidet. Vi takker også de reiselivsbedriftene som har svart på det noe lange og kronglete spørreskjemaet vårt. At dere har vært villig til å dele kunnskap med oss på denne måten har forhåpentligvis direkte betydning for den videre utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark. Vi må likevel understreke at alle svakheter, feil og mangler som måtte finnes ved denne rapporten er vårt eget ansvar. Alta Eva J.B. Jørgensen, Birgit Abelsen og Knut Korsnes

6

7 Innhold 1 INNLEDNING METODE OG DATAMATERIALE OM NÆRINGSKLYNGER HVA ER EN NÆRINGSKLYNGE OG HVILKE FORDELER HAR EN KLYNGE? HVA KJENNETEGNER STERKE KLYNGER? EGENSKAPER VED BEDRIFTENE OG KLYNGEEGENSKAPER VURDERING AV EGENSKAPER VED BEDRIFTENE BEDRIFTENES LOKALISERING BEDRIFTENES PRODUKTER BEDRIFTENES KUNDER OG MARKEDER BEDRIFTENES STØRRELSE BEDRIFTENES ØKONOMISKE SITUASJON BEDRIFTENES ENTREPRENØRIELLE ORIENTERING OPPSUMMERING AV EGENSKAPER VED BEDRIFTENE VURDERING AV KLYNGEEGENSKAPER VERTIKAL STRUKTUR HORISONTAL STRUKTUR EKSTERNE KOBLINGER NORSKE OG INTERNASJONALE PARTNERE GEOGRAFISK NÆRHET KULTURELL NÆRHET RESSURSFELLESSKAP FORHOLD TIL FOU-AKTØRER ANDRE AKTØRER, PROSJEKTER OG FORHOLD SOM BIDRAR TIL UTVIKLING OPPSUMMERING AV KLYNGEEGENSKAPER MULIGE TILTAK FOR UTVIKLING AV KLYNGELIKNENDE EGENSKAPER IKKE ÉN KLYNGE, MEN TO ELLER TRE PRAKSISFELLESSKAP ETABLERING AV FAGGRUPPER PÅ TVERS BEVISST BRUK AV KREVENDE KUNDER SAMARBEID MED LEVERANDØRER AV INTERNASJONAL KLASSE SAMARBEID OM UTVIKLING AV FELLES SYSTEM FOR PRODUKTTESTING FELLES TILTAK I FORHOLD TIL REKRUTTERING OG SESONGSVINGNINGER ETABLERE ET FELLES INVESTERINGSSELSKAP BEDRE SYSTEMER FOR OVERVÅKNING OG RAPPORTERING SKAPE EN FORPLIKTENDE KULTUR I FORHOLD TIL LÆRING OG UTVIKLING ORGANISERING OG FINANSIERING AV TILTAK REFERANSER VEDLEGG SPØRRESKJEMAET... 34

8

9 1 Innledning Denne studien setter søkelys på samhandling mellom helårige reiselivsbedrifter i Finnmark. ReiselivsArena Finnmark har laget et strategidokument hvor utvikling av en klyngestrategi fremheves som et viktig grep for å få til utvikling. Dette er begrunnet med at reiselivet i Finnmark best kan utvikles dersom man får til en god samhandling mellom reiselivet (næringen), det offentlige og kompetansemiljøene i regionen (ReiselivsArena Finnmark, 2008). På oppdrag fra ReiselivsArena Finnmark har vi gjort en vurdering av i hvilken grad en gruppe helårige reiselivsbedrifter i Finnmark utgjør en næringsklynge, og hvilke klyngeegenskaper denne gruppen av bedrifter eventuelt har. Med bakgrunn i disse vurderingene foreslår vi til slutt tiltak for videreutvikling av klyngeliknende egenskaper. Bedriftene vi studerer er avgrenset reiselivsbedrifter som produserer, markedsfører og selger opplevelser som sine kjerneprodukter. Det er her først og fremst snakk om aktivitetsopplevelser, men i gruppen finnes det aktører som også produserer mat- og overnattingsopplevelser. Fordi det i prinsippet er kunden som skaper (sin egen) opplevelse, har vi tidligere valgt å kalle de som produsere aktivitetsopplevelser for aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter (Abelsen, Jørgensen, & Korsnes, 2007). Vi presiserer derfor at selv om vi i det videre omtaler bedrifter som opplevelsesprodusenter, er det egentlig opplevelsesmulighetsprodusenter av aktiviteter, mat og overnatting vi mener. Reiselivsnæringen trekkes ofte fram som en redning for distriktene og fremstilles i mange sammenhenger som selve motoren for regional utvikling. I så godt som samtlige kommuner i Nord-Norge ses reiseliv på som en vekstnæring (Olsen, Moilanen, & Aanesen, 2007). Selv om mange av bedriftene er livskraftige med høy kompetanse og stort potensiale, er det et stort antall reiselivsbedrifter, både i Finnmark og andre steder, som driver en marginal virksomhet der både verdiskaping og sysselsettingseffekter er begrenset. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) var 1433 personer sysselsatt i reiselivsnæringen i Finnmark i Disse utgjorde 3,9 prosent av alle sysselsatte i fylket. Etter Oslo (4,7 prosent) og Oppland (4,2 prosent), er Finnmark det fylket som har størst andel av sine sysselsatte i reiselivsnæringen. Antallet sysselsatte i reiselivsnæringen synker imidlertid. På landsbasis gikk antallet sysselsatte i næringen ned med 1 prosent i perioden , mens nedgangen i Finnmark i samme periode var 7 prosent. Selv - 1 -

10 om reiselivsnæringen i dag i liten grad viser klare tegn på faktisk å være en vekstnæring, er det liten tvil om at natur- og kulturressursgrunnlaget i Finnmark har potensiale i seg for en mangedobling av reiselivsrelatert omsetning. Det å realisere potensialet krever imidlertid målrettet og langsiktig arbeid med klare ambisjoner om vekst og utvikling. I en slik sammenheng vil egendynamikken som kjennetegner næringsklynger være en viktig drivkraft. I en klyngeundersøkelse er det naturlig at fokuset først og fremst rettes mot de aktiviteter og mekanismer som fremmer samhandling og konkurranse mellom bedriftene, og i mindre grad mot karakterisktiska ved bedriftene som sådan. Fordi noen vesentlige karakteristika ved bedriftene antakelig har innflytelse på evnen og muligheten til samhandling og intern konkurranse har vi likevel valgt å ta med et kapitel om dette. Rapporten er strukturert på følgene måte: I kapittel 2 gjør vi rede for metode og datamateriale. Her diskuterer vi særlig problemstillinger i forbindelse med at få bedrifter svarte på spørreskjemaet, men argumenterer likevel for at datamateriale er rimelig representativt for den bedriftsgruppen vi undersøker og tilstrekkelig for å gjøre de planlagte vurderingene. Vi framhever likevel at spørsmål i tilknytning til representativitet og generalisering kan diskuteres, og er forsiktige med å trekke bastante konklusjoner. I kapittel 3 gjør vi kort rede for hva vi mener med næringsklynger og klyngeutvikling. Her tar vi med hvilke egenskaper ved bedriftene og hvilke klyngeegenskaper som det er interessant å se nærmere på. Kapittel 4 vurderer vi egenskaper ved bedriftene som vi mener kan ha betydning for deres evne til å delta i og utvikle en eventuell klynge. Kapittel 5 tar for seg en analyse i forhold til de utvalgte klyngeegenskaper og forsøker å gi et bilde av styrker og svakheter den utvalgte bedriftsgruppen har i forhold til disse. Vi oppsummerer med at vi vanskelig kan kalle bedriftsgruppen for en næringsklynge i den tradisjonell betydningen av begrepet. I kapittel 6 oppsummerer vi analysen og foreslår mulige tiltak for å utvikle klyngeliknende egenskaper

11 2 Metode og datamateriale Undersøkelsen har sitt utgangspunkt i bedrifter tilknyttet Finnmark Reiselivs vinterprogram. Vinterprogrammet har eksistert siden 2002 og samler bedriftene rundt målsettingen om å øke turisttrafikken og da spesielt individuell trafikk til Finnmark i vintersesongen. I vintersesongen 2008/09 er et 50 talls bedrifter og organisasjoner deltagere i vinterprogrammet. De aller fleste av disse var med i den bedriftsgruppen denne undersøkelsen ble rettet mot. De som ble ekskludert, var noen større konsern med hovedsete utenfor Finnmark, noen rene transportbedrifter, noen utsalgssteder for håndverksprodukter og en hotellforening. Ytterligere tre bedrifter som ikke er deltagere i vinterprogrammet, ble inkludert. De ble tatt med på grunn av sin status som helårige aktivitetsbedrifter. Gruppen som vi ønsket å innhente informasjon om til denne undersøkelsen besto av 48 bedrifter. Vi utviklet et spørreskjema for innhenting av primærdata og har brukt Proff Forvalt for å hente sekundære bedriftsdata for årene Slike data eksisterer bare for bedrifter som er registrert som selvstendige AS. Her gjaldt det 25 av de 48 bedriftene. I tillegg til økonomiske størrelser som inntekter og avkastning er det også tatt med personopplysninger om styre og ledelse samt hvem bedriftene kjøper regnskaps- og revisjonstjenester fra. De 48 bedriftene i gruppen fikk i juli 2008, tilsendt et spørreskjema i posten (se vedlegg). Oversendelsesbrevet som var vedlagt spørreskjemaet, informerte om hensikten med undersøkelsen og var stilet til daglig leder. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål som søkte å kartlegge kjennetegn ved bedriftene knyttet til antall ansatte, type ansatte, bedriftens produkt og marked. Videre søkte skjemaet å kartlegge kunde/leverandør relasjoner, konkurransen mellom bedriftene i gruppen og den kulturelle nærheten dem i mellom. Bedriftene som inngår i gruppen, var listet opp og lagt ved som vedlegg til spørreskjemaet. Skjemaet inneholdt også spørsmål som søkte å kartlegge bedriftenes forhold til samarbeidspartnere utenfor gruppen. Det ble her gjort et skille mellom norske samarbeidspartnere, internasjonale samarbeidspartnere, FoU-partnere og eventuelt andre aktører. Til sist ble bedriftene bedt om å peke på eventuelt andre forhold som bidrar til utvikling internt i deres bedrift. Det ble understreket som vanlig er i denne typen undersøkelser, at alle opplysninger ville bli behandlet fortrolig

12 Datainnsamlingen ble avsluttet i begynnelsen av september. Da var det kommet inn svar fra 19 av de 48 bedriftene. Dette gir en svarprosent på 40%, som i og for seg er bra i slike studier. Vi hadde imidlertid håpet på å få en svarprosent på opp mot 60% (i alle fall over 25 svar) og det ble derfor tidlig lagt ned en betydelig innsats for å få inn flere svar. Det ble gjennomført én purrerunde pr. e-post i midten av august hvor alle som da ikke hadde svart, ble oppfordret til å svare. Spørreskjema og oversendelsesbrev var lagt som vedlegg til e-posten. Det ble også satt fokus på og oppfordret til deltagelse i undersøkelsen på vinterprogrammets egen kick-off samling i Kautokeino i slutten av august. I tillegg ble bedrifter som ikke hadde svart ringt opp og oppfordret til å svare. Det at så få bedrifter har bidratt med informasjon til undersøkelsen er helt klart en svakhet som gjør det vanskelig å konkludere bastant i forhold til undersøkelsens problemstillinger. Vi har ikke lagt ned ressurser for å søke å kartlegge nærmere hvorfor bedriftene ikke har deltatt. Det kan tenkes at skjemaet oppfattes å være for omfattende og at bedriftene ikke har funnet tid til å prioritere utfyllingen. Noen få av de som har svart, har latt være å svare på spørsmålene som omhandler samarbeidsrelasjoner utenfor bedriftene i utvalget. Årsaken de har oppgitt for å ikke svare, er at de syns spørsmålene ble for nærgående. Én av bedriftslederne som fylte ut spørreskjemaet, understreket overfor oss at dette var informasjon som vi måtte behandle konfidensielt. Dette styrker antagelsen om at noen av spørsmålene omhandler informasjon som bedriftene oppfatter som svært sensitiv. En annen mulig grunn til den lave deltagelsen er at bedriftene verken ser viktigheten eller nytten i å delta. Det er ingen klar systematikk når det gjelder hvilke bedrifter som har, og hvilke som ikke har deltatt. Den geografiske spredningen er omtrent den samme blant deltagere og ikke-deltagere. Det var også både små og store bedrifter blant deltagerne og de som ikke deltok. Selv om de vurderingene vi gjør bygger på data fra få bedrifter, mener vi likevel at de er representative og at data fra ytterligere 6-7 bedrifter ikke i vesentlig grad vil forandre de vurderingene vi har gjort. I forhold til våre oppsummeringer og konklusjoner har vi imidlertid vært forsiktige og tatt forbehold vedrørende representativiteten. Datamaterialet er analysert ved bruk av mål for sentraltendens som gjennomsnitt, median, mode (verdien som opptrer oftest) og variasjonsspenn (laveste og høyeste verdi), samt at det er gjennomført kvalitative analyser av kommentarene

13 3 Om næringsklynger 3.1 Hva er en næringsklynge og hvilke fordeler har en klynge? Interessen for næringsklynger er i dag stor, særlig fra politisk hold. Sterke næringsklynger ansees for å være viktige motorer i lokal og regional utvikling og bedriftene som er med i klyngen oppnår noen fordeler som andre bedrifter ikke har. Bygd på Michael Porter (1990, 1998), definerer Jakobsen (2008:8) en næringsklynge som en geografisk samling av bedrifter som er koblet sammen gjennom komplementaritet eller likhet i behov og som gjennom dette realiserer eksterne stordriftsfordeler. Overført til vår gruppe av opplevelsesbedrifter i Finnmark betyr dette at for å utgjøre en næringsklynge må bedriftene være koblet sammen gjennom å være komplementære (utfylle hverandre) eller å ha like behov (som konkurrenter gjerne har), og som gjennom dette realiserer fordeler som ikke ville ha oppstått på andre måter. Slike fordeler dreier seg i hovedsak om: Mulighet for kunnskapstilegnelse og kunnskapsdeling Reduserte transaksjonskostnader Skalafordeler (stordriftsfordeler) Innovasjonspress Et relativt tett samarbeid mellom bedriftene vil skape relasjoner hvor det er mulig å tilegne seg ny kunnskap og erfaring, som igjen er en forutsetning for utvikling av nye produkter eller andre innovasjoner. Transaksjonskostnader er kostnader som kommer i tillegg til de forhandlede prisene. Dette kan for eksempel dreie seg om at en bedrift gjør spesifikke investeringer i forhold til en bestemt kunde og som har liten verdi ut over denne kunderelasjonen, det kan dreie seg om kostnader i forbindelse forhandlinger av kontrakter, samt kontroll-, overvåknings- og mistilpasningskostnader i forbindelse med disse kontraktene. Når relasjonen mellom partene er tett og tilliten høy, er det vanlig å anta at transaksjonskostnadene reduseres. Samarbeid med utgangspunkt i likhet i behovet for ressurser skaper gjerne skalafordeler. Dette er fordeler som oppstår fordi man sammen etterspør en større mengde enn det man gjør alene, og dermed - 5 -

14 kan presse enhetskostnadene ned. Likhet i behov for arbeidskraft kan også skape skalafordeler som nødvendigvis ikke reduserer enhetskostnadene, men som letter arbeidet med f.eks rekruttering og kompetanseutvikling på andre måter. I en klynge er det ikke bare samarbeid mellom bedriftene, men også konkurranse. Intern konkurranse skaper innovasjonspress blant bedriftene. Også krevende kunder og andre lokomotiv i klyngen, kan bidra til innovasjonspress. 3.2 Hva kjennetegner sterke klynger? Reve og Jakobsen (2001) foreslo 12 kjennetegn ved sterke klynger. Senere har Jakobsen (2008) utviklet disse til 14 kjennetegn ved sterke klynger. Disse er inndelt i tre hovedgrupper; aktører, strukturer og prosesser som følger: Aktører God tilgang på vare- og tjenesteleverandører av høy kvalitet på alle relevante områder Kompetente rådgivningsselskaper som har hele klyngen som kunder Forskningsmiljøer med kritisk masse og internasjonale kontakter Entreprenørmentalitet og markedsorientering Strukturer Geografisk nærhet mellom bedriftene Mange og varierte kommunikasjonsarenaer Godt utbygd infrastruktur både myk og hard Spesialiserte og avanserte arbeidsmarkeder Spesialiserte og avanserte kapitalmarkeder (investorer og lånegivere) Prosesser Effektiv konkurranse i alle markeder Nærhet til avanserte og krevende kunder Samarbeid mellom bedriftene Mobilitet av ansatte mellom bedriftene Koblinger til internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer Disse kjennetegnene beskriver samlet sett egendynamikken ved sterke klynger og vil bli brukt i analysen av klyngeegenskapene blant reiselivsbedriftene og i drøftingen av tiltak i kapittel

15 3.3 Egenskaper ved bedriftene og klyngeegenskaper Med dette som et slags teoretisk bakteppe og i henhold til rammeverket som Jakobsen (2008) forslår, forsøker vi i det videre å gjøre en vurdering av følgende punkter: Egenskaper ved bedriftene (som drøftes i kapittel 4): Lokalisering Produktene Kunder og markeder Størrelse Økonomisk situasjon Entreprenøriell orientering Klyngeegenskaper (som drøftes i kapittel 5): vertikale struktur i bedriftsgruppen som sier noe om i hvilken grad bedriftene samarbeider i kunde/leverandørrelasjoner horisontal struktur i bedriftsgruppen som sier noe om i hvilken grad bedriftene opererer i de samme markedene (er konkurrenter eller komplementære) geografisk nærhet som sier noe om i hvilken grad bedriftene er samlokaliserte kulturell nærhet som sier noe om i hvilken grad bedriftene føler klyngeidentitet eksterne koblinger nasjonalt og internasjonalt som sier noe om i hvilken grad bedriftene har eksterne samarbeidspartnere ressursfellesskap som sier noe om i hvilken grad bedriftene deler på spesifikke og generelle ressurser forhold til FoU-aktører som sier noe om i hvilken grad FoU-aktører er viktige for utviklingen i bedriftene andre utviklings- og innovasjonsimpulser som fanger opp andre aktører eller prosjekter som bidrar til utvikling i bedriftene ut over de som er nevnt foran - 7 -

16 4 Vurdering av egenskaper ved bedriftene 4.1 Bedriftenes lokalisering Av de 48 bedriftene i gruppen er 25 lokalisert i Vest-Finnmark (17 i Alta-området), 12 i Øst-Finnmark (9 i Kirkenes-området) og 11 i Midt-Finnmark (5 i Karasjok-området). Kartet nedenfor illustrerer dette: Figur 1: Kart som viser hvor bedriftene i gruppen er lokalisert Nordkapphallen Nordkapp Reiseliv AS Rica Hotel Honningsvåg Destinasjon 71' Nord AS Nordic Safari Wildlife Adventure Imagine Nordkyn AS Hotel Nordkyn AS Sørøya havfiskesenter Rica Hotel Hammerfest Thon Hotel Hammerfest Hammerfest Turist AS Alta Scooter & MC-Finnmarksreiser Alta Ski- og alpinsenter Nordlys Hotell Alta AS Stabbursnes Naturhus og Museum Quality Hotel Vica AS Park Hotell Alta AS Holmen Hundesenter Alta Friluftspark Via Travel Alta Boazo Sami Siida Lakselv hotell Arctic Active Rica Hotel Alta Alta adventure Ongajoksetra 71' Nord Safari Alta Museum Bedrifter i gruppen 1 Neiden Fjellstue AS GLØD Gargia Fjellstue Northern Lights Kennel Engholms Husky & Vandrerhjem Adventure Teigmo Husky Sapmi KS / Sapmi Park Rica Hotel Karasjok Jergul Astu 5 Arctic Adventure Resort as Barents Safari BIRK Kirkenes Turistinformasjon Pasvikturist as Radius Kirkenes Rica Arctic Hotel Rica Hotel Kirkenes Sollia Gjestegård 10 Thon Hotel Kautokeino Juhls' Silvergallery Sami Adventure Km - 8 -

17 4.2 Bedriftenes produkter Bedriftene i gruppen kan i hovedsak deles inn i 1) bedrifter som tilbyr turisten noe å gjøre (24 bedrifter), 2) bedrifter som tilbyr turisten et sted å sove/spise (12 bedrifter/hotell) og 3) bedrifter som gir et helhetlig tilbud - både noe å gjøre samt et sted å sove/spise (12 bedrifter). Blant bedriftene som tilbyr turistene noe å gjøre, er de to mest besøkte turistattraksjonene i Finnmark Nordkapphallen og Alta museum (på Unescos verdensarvliste). Vi ba bedriftene om å anslå hvor stor andel av omsetningen i 2007 som var fordelt på ulike produkttyper. Tabellen under viser produkttypene med tilhørende andeler og tyder på stor variasjon bedriftene i mellom. Tabell 1: Kjennetegn ved produktspekteret til de bedriftene som svarte på spørreskjemaet Type produkt Gjennomsnitt Median Variasjonsspenn Natur/kulturbaserte aktiviteter 40% 40% [0% - 100%] Bespisning 14% 10% [0% - 40%] Overnatting 23% 8% [0% - 86%] Transport 7% 0% [0% - 30%] Annet 16% 2% [0% - 80%] 4.3 Bedriftenes kunder og markeder Bedriftene ble bedt om å oppgi hvilke typer betalende kunder de har fordelt på andel lokale, nasjonale og internasjonale kunder. Samtlige bedrifter som deltok i undersøkelsen, oppga å ha både lokale, nasjonale og internasjonale kunder. Det internasjonale innslaget i kundemassen var relativt stort, samtidig var det stor variasjon bedriftene i mellom. Noen bedrifter hadde nesten bare et lokalt marked, mens andre nesten bare hadde et utenlandsk. Tabell 2: Kundesammensetning i bedriftene som svarte på spørreskjemaet Type kunder Gjennomsnitt Median Variasjonsspenn Lokale (fra Finnmark) 31% 25% [2% - 96%] Nasjonale (Norge utenom Finnmark) 22% 20% [2% - 50%] Utenlandske 47% 40% [1% - 93%] 4.4 Bedriftenes størrelse I en klyngesammenheng har størrelse både med antall bedrifter og bedriftenes størrelse å gjøre (Jakobsen, 2008). Størrelsen på bedriftene i gruppen kan ha betydning både for evnen til å ta i mot kunnskap og for - 9 -

18 evnen til å dele kunnskap med andre bedrifter i gruppen. I små bedrifter med få ansatte er det naturlig at fokuset først og fremst er rettet mot gjester og opplevelsesproduksjon, og at kapasiteten til å jobbe i nettverk og partnerskap med andre bedrifter/organisasjoner er begrenset. I undersøkelsen ble bedriftene bedt om å oppgi data om antall ansatte og antall årsverk i høy- og lavsesong. I de 18 bedriftene som vi har størrelsesdata fra jobber det i alt 162 personer i høysesongen og 84 personer i lavsesongen. I gjennomsnitt blir dette omtrent 9 ansatte pr. bedrift i høysesongen og 5 ansatte pr. bedrift i lavsesongen. Noen få bedrifter har mange ansatte og drar dermed opp gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt de to hotellbedriftene. I høysesongen er det like mange bedrifter som har 5 ansatte eller mindre, som det er bedrifter som har 5 ansatte eller mer. I lavsesongen deles materialet i to ved 3 ansatte. Variasjonen i utvalget er fra 0 ansatte i lavsesongen til 44 ansatte i høysesongen. Antall årsverk er imidlertid betydelig lavere noe som betyr at det er mange som jobber deltid. I høysesongen utfører hver ansatt i gjennomsnitt 0,74 årsverk. Tilsvarende tall for lavsesongen er 0,94 årsverk. Stor variasjon i antall ansatte i høy og lavsesong er ikke nødvendigvis negativt. Det viktigste for bedriftene er trolig at de har stabilitet i den forstand at det er de som jobber der i lavsesongen også er der i høysesongen. I lavsesongen klarer bedriftene i snitt nesten et årsverk pr ansatt, men ser man indikatoren på basis av totalsummer for samtlige bedrifter er antall årsverk pr ansatt nede i 0,71. Tallene indikerer at kapasiteten i disse bedriftene til å jobbe i nettverk og partnerskap med andre bedrifter/organisasjoner er begrenset. Tabell 3: Antall årsverk pr. ansatt Indikator Sesong Totalt 1 Gjennom-snitt 2 Variasjonsspenn Antall årsverk pr ansatt Høysesong 0,80 0,74 [0,25 2,00] Lavsesong 0,71 0,94 [0,56 1,25] 1 Indikatoren er beregnet på basis av totalsummer i samtlige bedriftene. 2 Gjennomsnitt av indikatoren i hver bedrift. 3 Laveste og høyeste indikatorverdi blant bedriftene. 4.5 Bedriftenes økonomiske situasjon En klynges prestasjoner vil kunne avhenge av deltakerbedriftenes prestasjoner. Prestasjonene over tid vises i form av størrelse, vekst og lønnsomhet som gir bedriftene mulighet for utvikle seg videre og være innovative. Vi har sett på økonomien i 2005 og 2007 for i alt 23 av bedriftene, alle aksjeselskaper. I enkelte sammenhenger er også Rica-hotellene som gruppe tatt med, og da blir antallet

19 Vi har valgt å se på to nøkkeltall, omsetning og totalkapitalens rentabilitet. Disse gir samlet et godt uttrykk for størrelse og lønnsomhet samt vekst når vi ser utviklingen i perioden. Rentabiliteten er et uttrykk for den avkastning man har fått av den totale kapitalen lagt inn i bedriften og bør ha størrelse av normal bankrente + et risikotillegg, i dag 8-10 %. Tabell 4: Omsetning og totalkapitalens rentabilitet (inkl. 6 Rica-hoteller) Nøkkeltall Gjennomsnitt Median Variasjonsspenn Omsetning i mill 13,3 16,0 3,0 4,2 [0,3-40] [0-50] Tot.kap.rent i % 4 % 5 % 4 % 9 % [-37% - 34%] [-50% - 64%] Som gruppe betraktet ser dette bra ut, med økning i både omsetning og avkastning fra 2005 til Kun 5 av bedriftene har hatt nedgang i omsetningen. Når median i 2007 er på 9 % kan dette også tyde på at reiselivsbedrifter i gruppen har bra lønnsomhet, men med betydelige variasjoner er det grunn til å se nærmere på om bildet er så entydig. Det er bl.a. 7 bedrifter i gruppen med negativ totalrentabilitet i Det kan tyde på at mange sliter med lønnsomheten selv om aktiviteten øker. Kan vi si noe mer om hvilke typer bedrifter som sliter og hvilke som går godt? For å få fram forskjeller i utvalget har vi valgt å bryte analysen ned på 1) bedrifter som tilbyr aktiviteter (10/24 bedrifter), 2) bedrifter som tilbyr et sted å sove/spise (10/12 bedrifter/hotell) og 3) bedrifter som gir et helhetlig tilbud - både noe å gjøre samt et sted å sove/spise (9/12 bedrifter). Vi kan i utgangspunktet gå ut fra at gruppen med 48 bedrifter i seg selv ikke er representativt for reiselivsnæringa i Finnmark da vi kun har med bedrifter som er med på vinterprosjektet og dermed de som har helårlig satsing eller størst potensiale for dette. Dessuten har vi bare regnskapstall for aksjeselskaper som betyr at de aller minste bedriftene er utelatt. Vi ser også at andelen aktivitetsbedrifter er mye lavere (10 av 24) enn for de som har overnatting i tilbudet (summert 19 av 24). Under rene overnatting har vi også tatt med de 6 Rica-hotellene selv om vi kun har tall for hotellene samlet. Derfor er det ikke mulig å vise median og variasjonstall for denne gruppa. Tabell 5: Omsetning i mill.kr årene 2005 og 2007 (inkl. 6 Rica-hoteller) Bedriftsgruppe Gjennomsnitt Median Variasjonsspenn Aktiviteter (10) 3,3 2,6 2,0 1,4 [0,3 9,9] [0 10,4] Overnatting, hoteller (10) 26,3 29,2???? [3,8??] [4,5 -??] Overnatting og aktiviteter (9) 2,5 4,3 1,6 4,1 [0,3-7,5] [1,7 9,7]

20 Tabell 6: Totalkapitalrentabilitet i % årene 2005 og 2007 (inkl. 6 Rica-hoteller) Bedriftsgruppe Gjennomsnitt Median Variasjonsspenn Aktiviteter (10) 10 % - 10 % 9 % -6 % [1% - 34%] [-50% - 15%] Overnatting, hoteller (10) 4 % 19 % 2 % 20 % [2% - 19%] [10% 23%] Overnatting og aktiviteter (9) - 4 % 12 % 3 % 9 % [-37% - 15%] [-13% - 64%] For å jevne ut for ekstremverdier er det best å se på median (midterste verdi). Fra tabell 5 ser vi at overnattingsbedriftene som i utgangspunktet var de suverent største også har økt omsetningen med over 10 % i perioden. Enda større økning i inntekter har gruppen Overnatting og aktiviteter der også 7 av 9 bedrifter har også økt avkastning. De bedriftene som sliter er de som ikke tilbyr overnatting. I 2005 hadde de en svært tilfredsstillende avkastning, men utviklingen fram til 2007 har vært katastrofalt dårlig, samtidig som inntektene er blitt redusert noe. Her må det skytes inn at vi kun har tall for 8 bedrifter i 2007 og av disse er det spesielt 3 bedrifter som bidrar ekstremt negativt. Et større utvalg vil være nødvendig for si at tallene er representative. Sammenligner en disse tallene med andre undersøkelse gjort på basis av regnskapstall fra 2005 for ulike typer reiselivsbedrifter i Finnmark (Arild, Johnsen, Kristiansen, & Pedersen, 2007; Arntzen, Johansen, & Gamst, 2007), viste de dårligere resultater enn de vi får fram her, spesielt innen overnatting. Dette skyldes sannsynligvis at disse studiene hadde et annet utvalg (flere små bedrifter, inkludert sesongbedrifter). Ser vi på deres tall for større bedrifter med helårig drift er resultatene mer sammenfallende. For å se om det finnes ulikheter i geografi har vi har delt inn i Alta (7), Kirkenes (4), kyst (7) og innland (5). Denne analysen blir imidlertid noe usikker spesielt for Kirkenes da vi kun har tall fra 3 bedrifter i Vi har her utelatt Rica-hotellene da vi ikke har tall fra det enkelte hotell. Analysen viser at Alta har de klart største bedriftene målt i omsetning, mens Kirkenes har opplevd størst vekst. Lønnsomheten viser store variasjoner over tid. Alta-bedriftene er mest stabile med tilfredsstillende lønnsomhet. Kirkenesbedriftene har noe dårligere lønnsomhet, mens innlandsbedriftene i utvalget her opplevd en ekstrem forbedring i lønnsomheten på tross av svak nedgang i omsetningen. Oppsummert kan vi se at bedriftene i dette utvalget, med unntak av hotellene, er gjennomgående små målt i omsetningstall. Bedrifter med både overnatting og aktiviteter har hatt en positiv utvikling de siste 2 åra, mens gruppen bedrifter med bare aktiviteter sliter økonomisk. Bedriftene i Alta er mest stabile, men Kirkenes-bedriftene vokser mest uten at lønnsomheten er like god. Bedriftene i indre Finnmark har ikke økt omsetning, men har opplevd en svært gunstig økning i lønnsomheten