Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Rapport for prosjektperioden

Transkript

1 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Rapport for prosjektperioden 0 0

2 Data for midtveisevalueringen er innsamlet i perioden februar april 0. Tall for omfang av spesialundervisning er hentet fra SSB, sist oppdatert oktober 0. Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk også til alle som bidrar til prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Det er dere som er Løftet! Aksdal august 0 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

3 Innhold Innledning.side Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet.side Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen...side 8 Metode midtveisevalueringen.side 9 Tabeller over samlet resultat alle kommuner.side 0 Oppsummering...side 6 Tilleggsinformasjon til rapporten..side 8 Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

4 Innledning Barn og unge i barnehage og skole er våre fremtidige butikkansatte, helsesøstre, advokater, lærere, leger, kollegaer, naboer - og de er også foreldrene til neste generasjon. Dette gjenspeiler betydningen av den innsatsen som ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, barneverntjenesten m.fl. har for barn og unge. Det er viktig å ta vare på muligheten til å påvirke fremtiden positivt! Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå. Ansatte innen oppvekstområdet må være i stadig bevegelse med tanke på å utvikle enda bedre ferdigheter, og tilpasse undervisning og oppfølging av barn og unge til et samfunn i rask utvikling. Det grunnleggende ved det å være barn har kanskje ikke forandret seg så mye over tid, men barns utfordringer og kravene til barns ferdigheter er annerledes enn de var for bare få år siden. Når en vet at barn er som aller mest mottakelige for endringsarbeid i -6 års alder, sier det seg selv at en i Haugalandsløftet må ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehagene. Vi har aldri noen gang hatt så mye kunnskap som nå om hva som bidrar positivt til barn og unges utvikling og læring. Det forplikter! Alle som jobber innenfor oppvekstområdet må ta konsekvensen av vår felles kunnskap om hva som virker. Dette er hva Haugalandsløftet har aller mest fokus på, med undertittelen 'på vegne av barn og unge'. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

5 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 0, og prosjektperioden varer frem til august kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 0 stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 0 og 0. Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

6 Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 8 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 6

7 tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. Det vektlegges i alt arbeid at en ønsker at kommunene skal få kompetanse som fører til at en har mer ekspertise til å veilede internt innenfor mange av områdene. De kommunale tjenestene skal bli mer uavhengige av ekstern veiledning og den eksterne veiledningen skal kunne spisses mer. Det betyr at i alle sammenhenger der det er mulig, så ønsker en at noen i en kommunal enhet får veilederkompetanse, eller utvidet opplæring. På denne måten vil organisasjonen får et varig løft som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Det drives systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler, samtidig som det oppfordres til at enhetene iverksetter tiltak for å bli lærende fellesskap. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene er sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer slik at samhandling med. linjen blir enklere. Dette medfører en bedre målretting og utnyttelse av eksisterende ressurs, slik at kompetanse på bl.a. psykisk helse og tidlig innsats på dette området er mer tilgjengelig for kommunene. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 7

8 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (.) (Tall fra SSB) Norge 8,0 8, 8, Rogaland 8, 7,9 7,7 Hordaland 7,7 8, 8, Haugesund 8,6 7,8 6,7 Tysvær 7, 9, 9,6 Etne,,,0 Vindafjord 9, 0,9, Sauda 9,0 7,7 0, Suldal 9, 8,8 9, Karmøy 7, 7, 8, Bokn,,0 9,8 Utsira 0,0 8,7, Sveio 8,6 7, 8, av de 0 samarbeidende kommunene har redusert prosentandel elever som får spesialundervisning. av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Tidsperspektivet må være en nedgang over en lengre periode enn tre år for at en skal kunne konkludere med endringer som har praktisk betydning. Tallene her kan derfor bare indikere en tendens. Utfyllende samletabeller fra SSB ligger her: Prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (.7) (tall rapportert fra kommunene) 0 Haugesund,8 % Tysvær,6 % Etne, % Vindafjord, % Sauda, Suldal, % Karmøy,7 % Sveio, % Tallene for Utsira og Bokn er tatt ut av hensyn til personvernet. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 8

9 Metode midtveisevalueringen Midtveisevalueringen ble gjennomført våren 0. Evalueringen ble opprinnelig forsøkt gjennomført ved å forespørre ulike eksterne forskningsmiljø. Da en ikke lyktes med dette, ble det satt sammen en liten gruppe bestående av medlemmer i interkommunal gruppe som sa seg villig til å ta ansvar for utforming av evalueringen. Tiltakene i Haugalandsløftet skal vise igjen på de arenaene der barn og unge oppholder seg. En valgte derfor å fokusere på de ansattes opplevde effekt av aktivitetene i prosjektet. Data er innhentet ved at hver kommune har bedt sine ansatte om gå sammen i grupper og diskutere de aktuelle spørsmålene, som ble tilsendt via en Quest-back. Det ble levert inn 9 fullstendige gruppe-besvarelser på undersøkelsen. Hver gruppe som svarte måtte komme frem til ett felles svar på hvert spørsmål for hele gruppen. Spørsmålene ble utformet og gruppert ut i fra de fire hovedområdene i Haugalandsløftet: Kompetanseheving, Kvalitetssikring, Fornyelse/forenkling, Tverrfaglig og flerfaglig samhandling. I tillegg ble de eksterne samarbeidspartnerne i Haugalandsløftet (Statped Vest, BUP Helse-Fonna, KoRus Vest Stavanger og Høgskulen Stord/ Haugesund) bedt om å gi sin evaluering av samarbeidet så langt. Hensikten med spørreundersøkelsen var å komme frem til indikatorer på om en har lykkes i Haugalandsløftet med tiltakene som er valgt hittil i prosjektperioden, samt at en gjerne ville få innspill om områder som evt. burde vies mer oppmerksomhet i siste del av prosjektperioden. Undersøkelsen tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav til utvelgelse, og svarene kan ikke gjenspeile fullstendig oversikt over nytteverdien av arbeidet i Haugalandsløftet. Det vurderes likevel slik at svarene fungerer godt som en indikator på hvordan de ansatte vurderer prosjektets nytteverdi. Den er en tilbakemelding fra de som deltar i aktivitetene i Haugalandsløftet, belyst av egen innsats, med hensyn til kvalitetsindikatorer og innholdet i prosjektet. Svarene fra Quest-back en kan ikke brukes til å sammenligne resultater mellom kommuner, men kan være interessant å bruke internt i hver kommune med tanke på svar som indikerer hull i kompetanse, eller som overrasker positivt eller negativt. Resultatene fra hver kommune inngår ikke i rapporten, men de er tilgjengelige for de samarbeidende kommunene som grunnlag for videre analyse av egen status og innsats for de som ønsker det. Det vises til vedlegg for en mer utfyllende oversikt over resultatene. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 9

10 Tabeller over samlet resultat alle kommuner Svarene fordelt på de kommunale tjenestene Barnehage N=78 Skole N=86 PPT N= Spesialpedagogisk team N=7 Helsetjenesten N= Barneverntjenesten N=6 Kompetanseheving Alle kommuner I vår tjeneste synes vi kompetansetilbudet på interkommunale planleggingsdager har gitt godt faglig utbytte. I vår tjeneste synes vi at andre satsinger/kursdager som for eksempel Være sammen, Barn i rusfamilier etc. har gitt godt faglig utbytte. Den allmenne pedagogiske kompetansen er blitt styrket slik at flere barn / elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte Svar på en skala fra - der er styrket kompetanse Samlet alle fagområder (N=9) % % 7 % 8 % 7 % % % % % 7 % % % % 6 % % Ubesvart N= Samlet gir 7 % av de som svarer høyeste skåre eller på spørsmålet om faglig utbytte av interkommunale kursdager. 8 % av de som svarer gir laveste skåre eller. Spørsmålet om andre satsinger/ kursdager har gitt godt faglig utbytte er kanskje det mest åpne i undersøkelsen. Det ble gitt to eksempler på hvilke satsinger og kursdager en ønsket tilbakemelding på. Spørsmålet omhandler egentlig svært mange typer tilbud som er gitt via Haugalandsløftet (se vedlegg med oversikt over aktiviteter i prosjektperioden). Det ble gitt tilbakemelding på at spørsmålstillingen var uklar slik at noen var usikre på hva de skulle evaluere. I lys av dette vurderes det positivt at så mange som 8 % gir høyeste skåre eller på dette spørsmålet. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 0

11 Det er helt sentralt å etterspørre om de ansatte opplever det slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. 67 % vurderer dette med å svare eller, og bare gir laveste skåre på dette spørsmålet. Kvalitetssikring Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste sikrer vi at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis. Svar på en skala fra - der er bedre praksis % % % 6 % % I vår tjeneste legger ledelsen til rette for jevnlig erfaringsdeling mellom ansatte. Svar på en skala fra - der er jevnlig erfaringsdeling % % % % Samlet gir 67 % av de som svarer høyeste skåre eller på spørsmålet om ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis. av de som svarer gir laveste skåre eller. Erfaringsdeling kan ses på som en måte å jobbe inn ny kunnskap, og antallet som skårer høyt på at det drives erfaringsdeling på arbeidsplassen er 6 %. Dette samsvarer godt med foregående spørsmål. Alle kommuner I vår tjeneste følger vi opp kurs og kompetansehevingstiltak internt. Merk av hvordan. I vår tjeneste er personalet engasjert, holder seg oppdatert og følger opp ny kunnskap i praksis. Samlet alle fagområder (N=9) På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter 9 % 9 % % 8 9 % Svar på en skala fra - der er følger opp ny kunnskap. % % % % % Disse oppfølgingsspørsmålene på kvalitetssikring av faglig utvikling på den enkelte arbeidsplass gir et positivt bilde av at det jobbes godt i kommunene med å etablere felles kunnskap i kollegiet. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

12 Fornyelse og forenkling Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste er vi kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet I vår tjeneste vet vi hva vår oppgave i Haugalandsløftet er Er kommunens skjema og rutiner er lett tilgjengelige? Ja Nei Ja Nei Ja Nei 76 % % 6 % 6 % 7 % 9 % Tverrfaglig og flerfaglig samhandling Alle kommuner I vår tjeneste/kommune har kommunen en handlingsplan for barn med spesielle tiltak. I vår tjeneste /kommune har vi fokus på å etablere god tverrfaglig samhandling I vår tjeneste/ kommune er vi opptatt av tidlig intervensjon Samlet alle fagområder (N=9) Ja Nei Ja Nei Ja Nei 8 % 6 % 8 % 8 % 9 % 7 % Svarene gir en god indikasjon på at de ansatte i kommunene har en klar oppfatning av at tverrfaglig samhandling skal være i fokus, og at alle har et ansvar for tidlig intervensjon. Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsatte barn tidlig i forløpet. I vår tjeneste / kommune har vi kompetanse på hva vi gjør når vi avdekker barns utfordringer Ja Nei Ja Nei 9 % 6 % 9 % 8 % De ansatte i kommunene rapporterer gjennomgående høy grad av trygghet på at de oppdager utsatte barn tidlig i forløpet, og at de har handlingskompetanse. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

13 Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste/ kommune verdsettes og respekteres ulike fagpersoners perspektiv. Svar på en skala fra - der er verdsetter og respekterer høyt % % % % 7 % I vår tjeneste/ kommune inkluderes barn og foreldre som likeverdige og viktige parter i samhandlingen. Svar på en skala fra - der er god inkludering % % % % % Samarbeidspartnerne I forbindelse med midtveisevalueringen av Haugalandsløftet, ble det også sendt en forespørsel til kontaktpersonene for hver av samarbeidspartnerne om å evaluere samarbeidet så langt. Besvarelsene fra KoRus Vest Stavanger (Kompetansesenter Rus) og Helse Fonna, BUP er forkortet noe, og legges derfor også ved i sin helhet som tilleggsinformasjon til rapporten. Hvilken nytteverdi har min enhet av samarbeidet med Haugalandsløftet? Statped Vest Statped har fått bedre kjennskap til de ti kommunene på Haugalandet og mer kunnskap om spesialpedagogiske utfordringer i regionen. KoRus Vest Stavanger Gjennom å få være en aktiv og sentral aktør i Haugalandsløftet har vi hatt en unik mulighet for å bidra og påvirke til at Helsedirektoratets nasjonale målsetninger på området tidlig innsats blir gjort kjent og tatt i bruk i kommunene som er med. Vi er svært glade for det helhetssynet som nå råder i Haugalandsløftet. Det er en klar sammenheng mellom Haugalandsløftets mål og nasjonale mål på vårt felt. Barn og unge som sliter med egne problemer eller utfordringer i nære relasjoner vil i større grad også møte problemer i skolehverdagen. Det at flere kommuner går sammen om felles løft gjør at en region blir en interessant samarbeidspartner. Høgskulen Stord/ Haugesund (HSH) Nyttig at prosjektleder sitter i studieprogramråd for videreutdanningene på avdeling for helsefag Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

14 Haugalandsløftet er en god arena for å fange opp kompetansebehov i regionen. Mange interessante kurs/arrangement i regi av Haugalandsløftet som også er nyttige for HSH sine fagansatte BUP, Helse Fonna Haugalandsløftet er for BUP en svært viktig samhandlingsarena. Ved å delta i interkommunal gruppe treffer vi personer med beslutningsmyndighet/ledere fra alle kommuner. I kommunale grupper treffer vi ulike tjenester i kommunene. Vi har derfor gjennom Haugalandsløftet en unik mulighet til å fokusere den betydningen en god psykisk helse har for barns læring og utvikling, og også kunne drøfte hva kommunene skal klare selv og hva som er BUP sitt ansvarsområde (Sosial-og Helsedirektoratet «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» og H-dir «Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge»). I tillegg er det viktig å kunne formidle hva kommunene kan forvente av støtte og kompetanseheving fra BUP. I Haugalandsløftet har BUP også stor glede og nytte av at det er laget en TIgruppe der støttetjenester til skole/barnehage treffes; og de temaene som er fokusert der; skolefravær, vold/overgrep og barn som pårørende. Får min enhet formidlet fokus på sitt oppdrag via Haugalandsløftet? Statped Vest Statped skal bl.a. bidra til kompetanseutvikling og kunnskapsspredning innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. I Haugalandsløftet får vi oppfylt dette ved å holde forelesninger etter ønske og behov i kommunene. Vi mener utbyttet for kommunene blir størst dersom en kan fokusere på et tema og gjennomføre en kursrekke samt knytte det til «case» Forskning viser at enkeltstående forelesninger/kurs gir liten effekt. Et eksempel på vellykket kursrekke i to kommuner: Innføring i kartleggingsverktøyet, Språk -6, Språk 6-6 og 0 spørsmål. Barnehagelærere og lærere tar dette i bruk. Nytt kurs med fokus på tolkning av profiler basert på innsendte case. Verktøyene inngår som forarbeid før tilmelding til PPT. Forebygging og tidlig innsats er grunnleggende prinsipper i opplæringsløpet og i Statpeds arbeid. «Casedrøftinger» i PP-nettverk kan føre til at en kort tid etter at et behov oppstår eller blir avdekket kan gi råd i videre arbeid. Dersom saker skal meldes til Statped kreves det dokumentasjon på kartlegging og gjennomførte tiltak som ikke har gitt ønsket effekt. Statped kommer inn mye senere i prosessen. Deltakelse i kommunale grupper er i tråd med krav om at Statpeds tjenesteyting i økende grad skal dekkes av systembaserte tjenester. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

15 KoRus Vest Stavanger Veldig godt samarbeid og synes vi har fått til et veldig bra helhetssyn der en har hele mennesket i fokus. «Alle som driver undervisning vet at det er umulig å konsentrere seg når elevens hode er fylt av vanskelige tanker KoRus sitt oppdrag og sine kompetansebidrag har blitt formidlet, gjort kjent og benyttet i stor grad via Haugalandsløftet. Det har vært god nytte av det etablerte interkommunale samarbeidet og styringsgruppe med rådmenn for igangsetting og implementering av ulike prosjekter, og for kompetanseheving. Høgskulen Stord/ Haugesund (HSH) Haugalandsløftet er ikke viktig i seg selv for HSH, men vi tror HSH er viktig for Haugalandsløftet. Haugalandsløftet er en god arena for formidling av våre studietilbud og kompetansemuligheter. HSH har tilbudt kompetanseheving og videreutdanninger gjennom prosjektperioden. BUP, Helse Fonna Psykisk helseperspektivet er virkelig blitt løftet opp og frem, og den psykiske helsens betydning for læring og utvikling hos barn og unge har blitt en naturlig og selvfølgelig del av Haugalandsløftet. Er det forventninger til samarbeidet som ikke er blitt innfridd? Statped Vest Møtene i PP-nettverket med m.a. drøfting av case har ikkje fungert optimalt. En rekke møter har blitt avlyst p.g.a. manglende oppmøte fra PPT. Intensjonen med møtene var at en skulle drøfte saker og dele kunnskap og kompetanse, ikke bare mellom det enkelte PP-kontor og Statped men også PP-kontorene imellom. Fra Statped sin side har det vært mange skifte av kontaktpersoner og ansvarlige. Dette har vært uheldig. Det tar lang tid å sette seg inn i prosjektet og endringene har gått ut over kontinuiteten i arbeidet. KoRus Vest Stavanger Skulle en pekt på en noe som har vært en utfordring må det være at kommunene kunne vært noe bedre på å forankre den store MI-satsingen. Ikke alle kommuner har i etterkant lagt til rette for at de som har lært dette verktøyet har fått tatt det i bruk. BUP, Helse Fonna Hadde håpet å bli invitert med i flere av de kommunale gruppene. Hadde trodd at flere kommuner ville benyttet seg av mulighet for kompetansetilbudet fra BUP. De kommunene som har gjort det har ofte brukt oss flere ganger. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

16 Oppsummering Svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Svært mange vurderer utbyttet sitt av kurs- og kompetansehevingstilbudene som er gitt i regi av Haugalandsløftet som godt. Det var vesentlig å få svar på om den nye kunnskapen de ansatte har tilegnet seg gjenspeiles i ny og bedre praksis. Ut i fra svarene kan det se ut til at det er et fokus på systematisk implementering av ny kunnskap. Undersøkelsen gir gjennomgående et positivt inntrykk av at kommunenes enheter sørger for å følge opp de kurs- og kompetansetilbudene de deltar på. Blir flere barn inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole på Haugalandet? Kommunene er opptatt av å jobbe med å inkludere flere barn i det ordinære. Svarene i Quest-back en må sees i sammenheng med tallene for andel barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Statistikken viser at andel barn som får spesialundervisning i skolene har gått ned i 6 av 0 kommuner i løpet av de tre årene prosjektperioden har vart. Det er forventet at effekten blir større etter hvert som igangsatte tiltak blir bedre implementert i organisasjonene. Som kjent krever alt innovasjons- og endringsarbeid at en arbeider over tid, før en kan konstatere varig endring. Reduksjon av spesialundervisning kan som kjent foregå både ved rene administrative grep, og ved reelle endringer av praksis til mer inkluderende undervisning og ivaretakelse av barn og elever. Resultatet kan vurderes i retning av at det er en positiv utvikling i mange kommuner, men det er for tidlig å konkludere med varig endring. Det ser også ut til å være noe variasjon mellom kommunene. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen, men som er kjent ut i fra deltakerlistene for ulike aktiviteter, er at det er varierende i hvilken grad kommunene har brukt en systematisk tilnærming til tilbudene som er gitt via Haugalandsløftet. Noen kommuner har også vært i gang med ulike andre satsinger som har påvirket omfanget av deltakelsen i Haugalandsløftet. (Mange av disse aktivitetene har riktignok i stor grad samme mål som prosjektet Haugalandsløftet, og vil påvirke i samme retning.) I vurderingen av arbeidet som blir gjort, er det vesentlig at kvalitet og tall må sees i sammenheng. Det er slik at dersom prosentandelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke går ned, har en ikke lykkes i prosjektet. Det er også slik at selv om statistikken viser at prosentandelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har gått ned på et tidspunkt, så er ikke dette tilstrekkelig bevis for at en har lykkes. En må hele tiden ha fokus på om innholdet og kvaliteten i det ordinære tilbudet er bedret, og innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet må også vurderes kontinuerlig. Tallene på andel barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp kan ikke sies å være spesielt høyt. Her må fokus kontinuerlig være på innholdet i utviklingsarbeidet. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 6

17 De samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet har en uttalt satsing på tverrprofesjonell samhandling. Samarbeid på tvers av enheter og nivå anses å være en viktig forutsetning for å lykkes med prosjektet. Dette gjøres på ulikt vis. Tverrprofesjonell tilnærming fremheves i kompetansehevingstilbudene som gis ved at aktører fra ulike enheter samles i de ulike underprosjektene som drives i regi av Haugalandsløftet, og ved at de kommunale gruppene er bredt sammensatt. Resultatene i midtveisevalueringen indikerer at Haugalandsløftet bidrar til mer tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen understøtter inntrykket av at tjenestene og kommunene har implementert, eller er i gang med å implementere, god praksis på tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon. Kommunene prioriterer arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er svært gode tall på personalgruppenes opplevde handlingskompetanse knyttet til utsatte barn, og ikke minst deres evne til å oppdage barn i risiko. Sammenlignet med f.eks. Helsedirektoratets følgeforskning på kommunene knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), så har det skjedd en markant forbedring på dette området. I denne undersøkelsen ble det i deltakerkommunene i BTI-prosjektet generelt gitt uttrykk for mye usikkerhet på hva en gjør og hvem en kontakter dersom en er bekymret for et barn (NIBR-rapport 0:). En har i løpet av prosjektperioden sett en stadig voksende delekultur på tvers av kommuner, og at delekulturen stimuleres ytterligere ved samarbeidet i nettverkene/ gruppene som driver Haugalandsløftet. Kommunene har også fått en mer systematisk tilgang på gode kompetansemiljø. Andre fordeler med å gå sammen i en region er at bl.a. Statped, KoRus Stavanger og Helse Fonna, BUP sluser sine ressurser til kommunene via Haugalandsløftet. Dette medfører effektivisering, forenkling og at det støttes mer målrettet opp om kommunenes arbeid. En kan også anta at kommunene ved samarbeidet om Haugalandsløftet har fått tilført mer av både økonomiske og faglige ressurser enn det hver kommune kunne ha oppnådd alene. Ressursene kommunene har i form av kompetanse og økonomi må fortsatt brukes på best mulig måte bl.a. ved samordning og spissing av tiltak, samtidig som en etterspør kvaliteten i innholdet i det som tilbys. Haugalandsløftet bidrar til at kommunene holder fokus på målsetting om å inkludere flere barn i det ordinære, satse på tverrprofesjonell samhandling og se mer helhetlig på kommunens kompetanse og ressursbruk. For å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i barnehage og skole er det nødvendig at ansatte som jobber med barn og unge må utvide sin forståelse av hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet de gir. Hverken barnehage, skole eller PP-tjeneste kan løse dette alene. Det er nødvendig å ha en systemisk forståelse for hvordan en kan jobbe med dette. I siste del av prosjektperioden blir det et særlig fokus på samhandling mellom disse aktørene, med enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Dette arbeidet blir en aldri ferdig med, det må være en pågående prosess også etter at prosjektperioden er over. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 7

18 Tilleggsinformasjon til rapporten. Informasjon til kommunene ved utsendelse av spørreskjema. Spørsmålene i Quest-back en. Resultater samlet for de ulike områdene. Midtveisevaluering av Haugalandsløftet fra BUP, Helse-Fonna. Midtveisevaluering av Haugalandsløftet fra KoRus Vest Stavanger (Kompetansesenter Rus) 6. Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden 0-06 Vedlegg lagt på Haugalandsløftet sin nettside: Utfyllende oversikt fra SSB vedr omfang av spesialundervisning på Haugalandet per kommune og klassetrinn: Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 8

19 . Informasjon til kommunene ved utsendelse av spørreskjema Undersøkelsen er i form av en Quest-back. Undersøkelsen skal besvares av grupper av personalet i den inndelingen som er naturlig på den enkelte enhet (team på trinn i skolen, avdeling i barnehagen osv.) Antall svar fra hver enhet er avhengig av antall ansatte. Alle ansatte på hver enhet må ikke svare, men det er fint om hver enhet har mer enn en gruppe som svarer (- gruppesvar per enhet). Det bør være mulig å gjennomføre undersøkelsen på ca 0- min, men tidsbruk avhenger av hvor lang tid det tar for gruppene å bli enig om hvor på skalaen en vil plassere seg på de ulike utsagnene. Hovedmålsetting i Haugalandsløftet er at flere barn skal være inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole, og at færre barn må ha spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning. For å oppnå dette, har en valgt å sette inn ekstra innsats innenfor fire hovedområder. Svarene skal skåres ut ifra de ansattes oppfatning av hvordan Haugalandsløftet har bidratt til utvikling innenfor områdene Kompetanseheving, Kvalitetssikring, Fornyelse/ forenkling og Tverrfaglig og flerfaglig samhandling. Styringsgruppen er opptatt av om det skjer positiv endring der hvor barna/ elevene er, derfor er det av stor betydning at ansatte som jobber tett på barn og ungdom tar seg bryet med å svare på denne evalueringen. Hensikten er å si noe om erfaringer med Haugalandsløftet så langt, og også evt. gi indikasjon på om det er behov for endring i satsingen i siste del av prosjektperioden som går frem til og med skoleåret 6/7. Det vil være mulig å ta ut oversikter kommunevis i etterkant, slik at undersøkelsen også kan gi de kommunale gruppene en indikasjon på status Haugalandsløftet i kommunen. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 9

20 . Spørsmålene i Quest-back en Kompetanseheving: I vår tjeneste synes vi kompetansetilbudet på interkommunale planleggingsdager har gitt godt faglig utbytte Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte I vår tjeneste synes vi at andre satsinger/kursdager som for eksempel Være sammen, Barn i rusfamilier etc. har gitt faglig utbytte. Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte I vår tjeneste er den allmenne pedagogiske kompetansen blitt styrket slik at flere barn / elever inkluderes i det ordinære tilbudet i skole og barnehage. Svar på en skala fra - der er styrket kompetanse Kvalitetssikring: I vår tjeneste sikrer vi at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis Svar på en skala fra - der er bedre praksis I vår tjeneste legger ledelsen til rette for jevnlig erfaringsdeling mellom ansatte. Svar på en skala fra - der er jevnlig erfaringsdeling I vår tjeneste følger vi opp kurs og kompetansehevingstiltak internt. Merk av hvordan. (På egne planleggingsdager, i ledermøter, i det daglige, på personalmøter, på avdelingsmøter) I vår tjeneste er personalet engasjert, holder seg oppdatert og følger opp ny kunnskap i praksis. Svar på en skala fra - der er følger opp ny kunnskap. Fornyelse og forenkling: I vår tjeneste er vi kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet. I vår tjeneste vet vi hva vår oppgave i Haugalandsløftet er. Er kommunens skjema og rutiner lett tilgjengelig? Tverrfaglig og flerfaglig samhandling: I vår tjeneste/kommune har kommunen en handlingsplan for barn med spesielle tiltak. I vår tjeneste /kommune har vi fokus på å etablere god tverrfaglig samhandling. I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsatte barn tidlig i forløpet. I vår tjeneste / kommune har vi kompetanse på hva vi gjør når vi avdekker barns utfordringer. I vår tjeneste / kommune er vi opptatt av tidlig intervensjon I vår tjeneste/ kommune verdsettes og respekteres ulike fagpersoners perspektiv (samfunnsoppdrag, kompetanse og ståsted) Svar på en skala fra - der er verdsetter og respekterer høyt. I vår tjeneste inkluderes barn og foreldre som likeverdige og viktige parter i samhandlingen. Svar på en skala fra - der er god inkludering. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 0

21 . Resultater samlet for de ulike områdene Kompetanseheving Alle kommuner I vår tjeneste synes vi kompetansetilbudet på interkommunale planleggingsdager har gitt godt faglig utbytte. Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte I vår tjeneste synes vi at andre satsinger/kursdager som for eksempel Være sammen, Barn i rusfamilier etc. har gitt godt faglig utbytte. Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte Den allmenne pedagogiske kompetansen er blitt styrket slik at flere barn / elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Svar på en skala fra - der er styrket kompetanse Alle fagområder (N=9) Barnehage (N=78) Skole (N=86) PPT (N=) Andre tjenester (N= 8) % % 7 % 8 % 7 % 8 % % 7 % 8 % % % 8 % % 9 % 8 % 7 % % % 7 % % % % % 7 % % % 9 % 6 % 8 % 6 % % % % 8 % % % 7 % % 7 % % 9 % % % % 6 % % Ubesvart N= 6 % % 7 % % Ubesvart N=6 % % % 8 % 7 % Ubesvart N= 8 % 7 % 6 % 9 % Ubesvart N= Ubesvart N= Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

22 Kvalitetssikring Alle kommuner I vår tjeneste sikrer vi at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis. Alle fagområder (N=9) Svar på en skala fra - der er bedre praksis Barnehage (N=78) Skole (N=86) PPT (N=) Andre tjenester (N=8) % % % 6 % % % % % 9 % 8 % 6 % % % % 8 % 7 % 6 % % 7 % 6 % % % 8 % I vår tjeneste legger ledelsen til rette for jevnlig erfaringsdeling mellom ansatte. Svar på en skala fra - der er jevnlig erfaringsdeling % % % % % % % % % % 7 % % 8 % 8 % 8 % 7 % % % % 9 % 9 % Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

23 Alle kommuner I vår tjeneste følger vi opp kurs og kompetansehevingstiltak internt. Merk av hvordan. I vår tjeneste er personalet engasjert, holder seg oppdatert og følger opp ny kunnskap i praksis. Alle fagområder (N=9) Barnehage (N=78) Skole (N=86) PPT (N=) Andre tjenester (N=8) På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planleggingsdager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planleggingsdager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planleggingsdager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planleggingsdager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter 9 % 9 % % 8 9 % 69 % 7 % 6 % 9 % 69 % % 6 % % 78 % 7 % 8 % 7 % % 8 % 8 % 9 % 7 % 6 % % 7 % Svar på en skala fra - der er følger opp ny kunnskap. % % % % % % 9 % % % % 7 % 6 % % 8 % 9 % % % 9 % 9 % Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

24 Fornyelse og forenkling Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste er vi kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet I vår tjeneste vet vi hva vår oppgave i Haugalandsløftet er Er kommunens skjema og rutiner er lett tilgjengelige? Ja Nei Ja Nei Ja Nei 76 % % 6 % 6 % 7 % 9 % Barnehage (N=78) 8 % 9 % 7 % % 7 % 6 % Skole (N=86) 67 % % 8 % 67 % % PPT (N=) 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % % Andre tjenester (N=8) 9 % 6 % 7 % % 7 % 8 % Tverrfaglig og flerfaglig samhandling Alle kommuner I vår tjeneste/kommune har kommunen en handlingsplan for barn med spesielle tiltak. I vår tjeneste /kommune har vi fokus på å etablere god tverrfaglig samhandling I vår tjeneste/ kommune er vi opptatt av tidlig intervensjon Samlet alle fagområder (N=9) Barnehage (N=78) Ja Nei Ja Nei Ja Nei 8 % 6 % 8 % 8 % 9 % 7 % 96 % % 96 % % 9 % 6 % Skole (N=86) 8 % 7 % 7 9 % 8 % PPT (N=) 7 % % 8 % 7 % Andre tjenester (N=8) 67 % % 8 % 7 % 0 Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

25 Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsatte barn tidlig i forløpet. I vår tjeneste / kommune har vi kompetanse på hva vi gjør når vi avdekker barns utfordringer Ja Nei Ja Nei 9 % 6 % 9 % 8 % Barnehage (N=78) 97 % % 9 % % Skole (N=86) 9 % 7 % 87 % % PPT (N=) 8 % 7 % 0 Andre tjenester (N=8) 89 % % 0 Alle kommuner Samlet alle fagområder (N=9) I vår tjeneste/ kommune verdsettes og respekteres ulike fagpersoners perspektiv. Svar på en skala fra - der er verdsetter og respekterer høyt Barnehage (N=78) Skole (N=86) PPT (N=) Andre tjenester (N=8) % % % % 7 % % % 9 % % % % 6 % 6 % % % 8 % % 8 % 6 % % 7 % % 9 % I vår tjeneste inkluderes barn og foreldre som likeverdige og viktige parter i samhandlingen. Svar på en skala fra - der er god inkludering % % % % % 9 % % % % % % 6 % % 67 % 8 % 6 % % 9 % 0 Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

26 . Midtveisevaluering av Haugalandsløftet fra BUP, Helse- Fonna Hvilken nytteverdi har BUP av samarbeidet med Haugalandsløftet? Haugalandsløftet er for BUP en svært viktig samhandlingsarena. Ved å delta i interkommunal gruppe treffer vi personer med beslutningsmyndighet/ledere fra alle kommuner. I kommunale grupper treffer vi ulike tjenester i kommunene. Vi har derfor gjennom Haugalandsløftet en unik mulighet til å fokusere den betydningen en god psykisk helse har for barns læring og utvikling, og også kunne drøfte hva kommunene skal klare selv og hva som er BUP sitt ansvarsområde (Sosial-og Helsedirektoratet «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» og H-dir «Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge»). I tillegg er det viktig å kunne formidle hva kommunene kan forvente av støtte og kompetanseheving fra BUP. I Haugalandsløftet har BUP også stor glede og nytte av at det er laget en TIgruppe der støttetjenester til skole/barnehage treffes; og de temaene som er fokusert der; skolefravær, vold/overgrep og barn som pårørende. BUP har flere prosjekter som har fått samarbeidspartnere i kommuner via kontaktnettet i Haugalandsløftet. Dette gjelder «Beveg deg og du beveger noe», og PEACE (angst hos barn). PEACE har også gitt opplæring i tema angst hos små barn; hva er hjelpsom foreldreatferd og hva er hjelpsom læreratferd. I BUP sitt prosjekt «De viktige Små» var en av målsettingene å etablere «Sped- og småbarnsdagane i Helse Fonna». Her fikk vi representant fra Haugalandsløftet med i prosjektgruppen. Får BUP formidlet fokus på sitt oppdrag via Haugalandsløftet? Psykisk helseperspektivet er virkelig blitt løftet opp og frem, og den psykiske helsens betydning for læring og utvikling hos barn og unge har blitt en naturlig og selvfølgelig del av Haugalandsløftet. Leder i løftet har gjort en kjempeinnsats her sammen med Bernt Netland KORUS/HF Er det forventinger til samarbeidet som ikke er blitt innfridd? Hadde håpet å bli invitert med i flere av de kommunale gruppene. (Deltar i Haugesund og Tysvær) Hadde trodd at flere kommuner ville benyttet seg av mulighet for kompetansetilbudet fra BUP. De kommunene som har gjort det har ofte brukt oss flere ganger (Haugesund, Tysvær, Sveio, Vindafjord) Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 6

27 BUPs deltakelse og bidrag i Haugalandsløftet: Deltar i interkommunal gruppe Deltar i kommunal gruppe Haugesund og Tysvær Deltar i TI-gruppe skolefravær Deltar i TI-gruppe vold/overgrep Deltar i TI-gruppe barn som pårørende Deltar i PP-nettverk Deltar i interkommunal gruppe BTI Inviterer samarbeidspartnere fra ulike prosjekter fundert i Haugalandsløftet til halvårlig lunsjundervisning for ansatte i BUP Undervisningsoppdrag fra Haugesund kommune/skole-barnehage skoleåret 0/; barne/ungdomskole til sammen 8 økter a klokketimer Undervisningsoppdrag fra Haugesund kommune/skole-barnehage skoleåret 0/; barne/ungdomskole til sammen 6 økter a klokketimer Undervisning spesialpedagoger Haugesund og Sveio skoleåret 0/, økter a to timer Undervisning alle ansatte som jobber med barn i Sveio kommune om vold/overgrep; timer, 0 Presentasjon «Haugalandsløftet and BUP», Spedureg møte i Hgsd Undervisning Fjellhaug barnehage Tysvær; januar 0 Undervisning på oppvekstkonferanse i Vindafjord kommune november 0, personer deltok med to temaer hver på timer. Undervisning ang. skolefravær på fagdag i Tysværtunet, februar 0. Har avtale om undervisning for 0 pedagoger i Tysvær kommune mai 0, timer. Har avtale om undervisning/workshop for barnehageledere i Haugesund kommune høsten 0, samlinger a timer Haugesund,.0. Gunhild Odland Funksjonsleder KIDSA Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 7

28 . Midtveisevaluering av Haugalandsløftet fra KoRus Vest Stavanger KoRus Vest, Stavanger er ett av sju regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet. KoRus Vest, Stavanger skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet. Vår hovedmålgruppe er ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenester i Rogaland fylke. Senterets primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, formidle og implementere forsknings- og/ eller kunnskapsbaserte strategier. Virksomheten skal skje i tett samarbeid med andre regionale aktører og bidra til å styrke organisering, kompetanse- og kvalitetsutvikling innen rusfeltet. Overordnede mål i 0 er å bidra til å gjennomføre målene i Samhandlingsreformen, oppfølging av Stortingsmeldingen på rusfeltet og Folkehelsemeldingen. I 0 vil KoRus sin innsats være konsentrert om følgende kjerneoppdrag: Rusmiddelforebygging som en del av folkehelsearbeidet Tidlig intervensjon Rusbehandling (på alle nivå) Korus vest, Stavanger har også i oppdrag fra Helsedirektoratet å implementere bruk av veilederen «Fra bekymring til handling» Gjennom å få være en aktiv og sentral aktør i Haugalandsløftet har vi hatt en unik mulighet for å bidra og påvirke til at Helsedirektoratets nasjonale målsetninger på området tidlig innsats blir gjort kjent og tatt i bruk i kommunene som er med. Vi er svært glade for det helhetssynet som nå råder i Haugalandsløftet. Det er en klar sammenheng mellom Haugalandsløftets mål og nasjonale mål på vårt felt. Barn og unge som sliter med egne problemer eller utfordringer i nære relasjoner vil i større grad også møte problemer i skolehverdagen. Det at flere kommuner går sammen om felles løft gjør at en region blir en interessant samarbeidspartner. Haugalandsløftet er fra helsedirektoratets side kjent og sett på som et svært interessant prosjekt. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 8

29 Vi har gjennom Haugalandsløftet fått i gang/deltatt på flere store satsinger som: BTI (bedre tverrfaglig innsats) av 8 nasjonale nøkkelkommuner fra Haugalandsløftet Barn i Rusfamilier kommuner i Haugalandsløftet, som de eneste på Vestlandet Karmøy skolevegringsproblematikkprosjekt sammen med Bergen Bidrag inn med «rus/psykisk» helse perspektiv i skolefraværsprosjekt Barn som pårørende sammen med «Barns beste» og Helse Fonna MI opplæring og satsing der mange hundre har fått opplæring Ulike temadager rus/psykisk helse Undervisningspakker fra BUP i Helse Fonna Tilførsel av stimuleringsmidler Formidling av viktig fagstoff gjennom Haugalandsløftes gode nettsider KoRus sitt oppdrag og sine kompetansebidrag har blitt formidlet, gjort kjent og benyttet i stor grad via Haugalandsløftet. Det har vært god nytte av det etablerte interkommunale samarbeidet og styringsgruppe med rådmenn for igangsetting og implementering av ulike prosjekter, og for kompetanseheving. Så til spørsmålene vi fikk fra prosjektleder for Haugalandsløftet: Hvilken nytteverdi har min enhet av samarbeidet med Haugalandsløftet? På en skala fra -0: 0 Får min enhet formidlet fokus på sitt oppdrag via Haugalandsløftet? På en skala fra -0: 0 Er det forventninger til samarbeidet som ikke er blitt innfridd? Veldig godt samarbeid og synes vi har fått til et veldig bra helhetssyn der en har hele mennesket i fokus. «Alle som driver undervisning vet at det er umulig å konsentrere seg når elevens hode er fylt av vanskelige tanker Skulle en pekt på en noe som har vært en utfordring må det være at kommunene kunne vært noe bedre på å forankre den store MI-satsingen. Ikke alle kommuner har i etterkant lagt til rette for at de som har lært dette verktøyet har fått tatt det i bruk. Korus Vest, Stavanger har så langt i satsingen bidratt med betydelige midler inn i Haugalandsløftet. Det at en region har gått sammen om ulike tiltak på denne måten har gjort til at vi også har fått til et samarbeid med andre kompetansemiljøer som og fylkesmennene i Hordaland og Rogaland. Totalt sett kan vi vel anta at minst kr - millioner kroner er kanalisert gjennom ulike tiltak på området tidlig innsats på rus/psykisk helsefeltet i prosjektperioden. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 9

30 Avslutningsvis vil Korus Vest, Stavanger gi uttrykk for at vi har et sterkt ønske om å få være med å bidra med vårt gjennom hele prosjektperioden. Vi mener og tror at «Haugalandsløft-regionen» ligger i tet i Norge når det gjelder å se sammenhengen mellom tidlig innsats på rus/psykisk helseområdet og oppfølging satsingen på barnehage og skoleområdet Stavanger, 9. mars 0 Ingve Kindervaag Leder Kompetansesenter rus - region vest Stavanger (KoRus) ved Rogaland A-senter Bernt Netland Rådgiver Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 0

31 6. Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden : Interkommunale kursdager for ansatte i skolene på Haugalandet, hvert skoleår. Ny Giv metodikk til lærere på alle trinn. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema. 0-06: Interkommunale kursdager for ansatte i barnehagene på Haugalandet, hvert skoleår. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema. 0-06: Minikurs og veiledning fra Statped og BUP til ansatte i kommunene. 0 0: FoU-prosjekt relasjonsbasert klasseledelse for 9 skoler fra hver sin kommune, i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark 0-0: Nordplus Horizontal project SPEDUREG Aren t we all special. Nordisk/baltisk prosjekt om inkludering i barnehage og skole i samarbeid med HSH og Statped. Fra 0: Flere MI-kurs i prosjektperioden i regi av KoRus Vest Stavanger tilbud om MIopplæring for alle nivå, bl.a. kurslederkurs for å gjøre kommunene i stand til selv å drive opplæring og veiledning på tema. Det drives også et MI-nettverk i regi av KoRus Vest Stavanger. Januar 0: Samling med fylkesmannen i Rogaland på tema Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Hva innebærer retten? Hva er kravene til saksbehandlingen? 0 06: Interkommunalt nettverk knyttet til Tidlig innsats fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid møter per semester i prosjektperioden August 0: Kursdag med Ingrid Fylling for PPT og skoleledere på tema Drivere i spesialundervisning Fra 0: Interkommunalt nettverk for barnehageansvarlige og ressurspersoner innen barnehageutvikling i kommunene. Fire møter i året med fokus på kunnskapsutvikling og erfaringsdeling samt innspill på aktuelle fokusområder i Haugalandsløftet. Fra 0: KLARE- nettverket for PPT kompetanseutveksling og helhetlig tenkning om autismespektervansker. Det har vært arrangert en fagdag årlig for alle ansatte som jobber med denne målgruppen. Foreldrene har også deltatt her. Fra 0: Være sammen for barnehagene: veilederkurs er gjennomført med deltakere fra 9 av kommunene i Haugalandsløftet i perioden 0-0 Fra 0: Kurs i Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten er gjennomført i 0, 0 og planlagt i 0. Dette tilbys kommunene ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Vest Stavanger/Bergen, Haugalandsløftet og Helse Fonna Fra 0: Nettverk for PP-tjenesten med Statped og BUP for drøfting av saker og kompetanseutveksling. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0