Skader på plastisolert enleder flerledet ledning (type PN) i røranlegg.

Transkript

1 Skader på plastisolert enleder flerledet ledning (type PN) i røranlegg. Meddelelse nr. 7/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det er i de senere år kommet innberetning om jord- og kort slutninger i røranlegg, hvor det er trukket plastisolert enleder flertrådet ledning type PN. Ledning type PN er en internasjonalt normert ledningstype som prduseres og prøves etter de samme forskrifter i en rekke europeiske land. Her i landet foregår prøving og godkjenning av ledningene ved Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO) i henhold til forskrifter godkjent av Norges vassdrags- og elek trisitetsvesen. Dessuten er det kjent at de norske ledningsfabri kantene selv foretar kontroll av all ledning som går ut fra fabrikkene. Til tross for de strenge krav som således stilles til lednin genes konstruksjon og produksjon, er det oppstått feil på en rekke anlegg etter at disse har vært i drift kortere eller lengre tid. De defekte ledninger som er undersøkt, er som regel så sterkt skadet at det er vanskelig å påvise den opprinnelige feilårsak. Prøver tatt ved siden av feilstedet, viser imidlertid at ledningen her er helt normal og tilfredsstiller NEMKO's krav. Etter de meldinger som er mottatt, har feil bare forekommet i betongbygg, og feilårsaken synes etter det foreliggende, hoved sakelig å være at ledninger med skadet isolasjon har kommet i varig forbindelse med forekomst av en blanding av sement og vann i rørene. I motsetning til andre ledninger og kabler som ved sin kon struksjon har mekanisk beskyttelse, må det iakttas at ledning type PN er übeskyttet og således lett sårbar inntil den er kom met på plass i rørene. Ledningene må derfor behandles med var somhet på lager, under transport, på arbeidsplassen, samt ved inntrekking i rør og bokser.

2 Elektrisitetsdirektoratet finner i denne forbindelse å måtte presisere følgende bestemmelser i 455 i Forskrifter for elek triske anlegg : 1. Det må ikke finnes skarpe kanter eller grader i rørsystemet. 2. Rørene skal festes betryggende og legges slik at samling av fuktighet i rørene forebygges. Rør i yttervegg og rør i tak over øverste etasje skal varmeisoleres mot yttervegg eller mot loft. U-bøyer eller «vannlås» skal unngås dersom røret kan bli utsatt for varierende temperatur. 3. Inntrekking av ledninger i skjult røranlegg i støpte eller murte bygningsdeler må ikke foretas før anlegget er til strekkelig tørt. Videre er det grunn til å peke på det som er anført i siste avsnitt i kommentaren til ovennevnte paragraf: «Før inntrekking av lednniger bør rørene tørkes ved gjen nomtrekking av en tvistdott e. 1.» Ved behandlingen av saken, er det konferert med de øvrige nordiske lands forskriftsmyndigheter og prøveanstalter, som har opplyst at det i disse land praktisk talt ikke har forekom met feil av liknende art ved bruk av ovennevnte ledningstype i røranlegg. Det forhold at de forespurte land hovedsakelig bruker plast rør ved skjulte anlegg, ansees å være av betydning i denne for bindelse. Det henstilles derfor til alle interesserte parter å gå inn for en mer utstrakt bruk av plastrør ved skjulte anlegg. Oslo, den 25. august Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee

3 Feil på hengeisolatorer Meddelelse nr. 1/68 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det har i den senere tid kommet innberetning fra Elektrisi tetstilsynet om feil på hengeisolatorer i fjordspenn på Vest landet. Feilen består i at selve bolten i isolatorklokken er dratt ut fra sin normale stilling. Det er innberettet tilfeller hvor bolten har vært dratt ut fra ca. 5 mm opp til ca. 35 mm. Det har også vært registrert tilfeller hvor bolten har vært slitt helt ut. Feilene er blitt oppdaget under toppbefaring av fjordspenn master. Regelmessig befaring av mastene med kikkert fra bak ken har ikke avdekket feilene. Etter de meldinger Elektrisitetsdirektoratet har mottatt synes det ikke at mekanisk overbelastning er årsaken til feilene. Snø- eller islast har ikke vært observert på de spenn det gjelder. Derimot kan det ikke sees bort fra at langvarige vibrasjonspå kjenninger har vært en medvirkende faktor. Dette forhold blir nå nærmere undersøkt ved EFI. Elektrisitetsdirektoratet anser saken for å være av stor drifts- og sikkerhetsmessig betydning og finner derfor å måtte kreve at kraftlagene så snart som mulig legger opp et program for toppbefaring av sine lange fjordspenn, lange spenn over dype dalsenkninger o. 1., ved at linjen koples ut og isolatorer, ledningsfester m. v. nøye ettersees. Det gjøres uttrykkelig oppmerksom på at bestemmelsene i 714 i Forskrifter for elektriske anlegg for isolatorer med tilbe hør må følges ved utskifting av isolatorer. Oslo, den 1. mars 1968 Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee

4 Elektriske installasjoner i prefabrikerte hus Meddelelse nr. 2/68 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Innen bygningsbransjen har flere firmaer i den senere tid utviklet bolighustyper som i større eller mindre grad bygges ferdig på fabrikk. Den elektriske installasjon i en del typer av slike prefabri kerte hus blir også helt eller delvis utført på fabrikken. Det vil sikkert i årene som kommer bli reist mange slike ferdighus, og utførelsen og kontrollen av den elektriske instal lasjon bør legges opp så rasjonelt og økonomisk som mulig ute nat dette går ut over en sikkerhetsmessig forsvarlig løsning. Elektrisitetsdirektoratet har derfor funnet det riktig å sette opp foreløpige retningslinjer for typegodkjenning av slike in stallasjoner som angitt nedenfor. I. Elektriske installasjoner utført fullt ferdig på fabrikk. 1. Installasjonen må på forhånd typegodkjennes av Elek trisitetsdirektoratet. Søknad om slik godkjenning må sammen med de nødvendige planer, beskrivelser, tegnin ger m. v. sendes direkte til Elektrisitetsdirektoratet, Kon sesjons- og tilsynsavdelingen. 2. Installasjonen som det søkes typegodkjenning for, må være fullt komplett slik at elverket som skal ha strømforsyningen på stedet hvor huset settes opp, uten videre kan føre fram og kople til stikkledning eller -kabel. 3. Utførelsen av installasjonen skal forestås av elektroin stallatør som er fast ansatt ved vedkommende bedrift, eller bedriften må ha skriftlig avtale om fast engasje ment med elektroinstalltør som har forretningssted i nærheten av ferdighusfabrikken. 4. Typegodkjenning kan bare påregnes gitt med forbehold om at bedriften etablerer en ordning med regelmessig produksjonskontroll. Bedriften må dessuten sørge for at det blir opprettet en avtale om stikkprøvekontroll med Det stedlige tilsyn som fabrikken hører under. Ordnin gen må på forhånd godkjennes av Elektrisitetstilsynet, som også vil foreta stikkprøvekontroll. 5. Bedriftens elektroinstalltør må i god tid ta kontakt med elverket på hvert enkelt sted hvor slike hus føres opp, og samtidig sende inn fo båndsmelding. Forhåndsmeld ingen skal vedlegges kop: av Ele^trisitetsdirektoratefs typegodkjenning.

5 m Installasjonen må dessuten ferdigmeldes på vanlig måte, og må ikke tas i bruk før elverket har gitt tillatelse til det. 6. Den ferdige installasjon skal på vanlig måte, så langt dette er praktisk gjennomførlig, kontrolleres av Det stedlige tilsyn i det forsyningsområde hvor huset settes opp. II Elektriske installasjoner delvis utført på fabrikk og fullført etter fastsatt plan ved reising av huset. 1. Installasjonen må på forhånd typegodkjennes av Elek trisitetsdirektoratet. Søknad om slik godkjenning må sammen med de nødvendige planer, beskrivelser, teg ninger, m. v. sendes direkte til Elektrisitetsdirektoratet, Konsesjons- og tilsynsavdelingen. 2. Den del av installasjonen som utføres på fabrikk, skal forestås av elektroinstallatør som er fast ansatt ved ved kommende bedrift, eller bedriften må ha skriftlig avtale om fast engasjement med elektroinstallatør som har for retningssted i nærheten av ferdighusfabrikken. 3. Ferdighusfabrikken må om nødvendig påta seg å sørge for at instalalsjonen blir fullført etter fastsatt plan innen rimelig tid av elektroinstallatør. 4. Typegodkjenning kan bare påregnes gitt med forbehold om at bedriften etablerer en ordning med regelmessig produksjonskontroll. Bedriften må dessuten sørge for at det blir opprettet en avtale om stikkprøvekontroll med Det stedlige tilsyn som fabrikken hører under. Ordningen må på forhånd godkjennes av Elektrisitetstilsynet, som også vil foreta stikkprøvekontroll. 5. Installasjonen må på hvert enkelt sted hvor slike hus føres opp, meldes på vanlig måte til det stedlige elverk av den elektroinstallatør som forestår fullføringen av in stallasjonen etter den fastsatte plan. Meldingen må ved legges kopi av Elektrisitetsdirektoratefs typegodkjen ning. 6. Den ferdige installasjon skal på vanlig måte, så langt dette er praktisk gjennomførlig, kontrolleres av Det sted lige tilsyn i det forsyningsområde hvor huset settes opp. Oslo, den 24. mai 1968 Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee

6 Provisoriske lavspenningsanlegg på byggeplasser o. I. Meddelelse nr. 1/69 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet På bakgrunn av uhell med person- og brannskader som følge av ikke forskriftsmessige lavspenningsanlegg spesielt på bygge plasser, finner Elektrisitetsdirektoratet med dette å måtte inn skjerpe bestemmelsene i Forskrifter for elektriske anlegg, 415 om utførelse av provisoriske lavspenningsanlegg. Bestemmelsene har følgende ordlyd : Som provisoriske regnes i alminnelighet bare anlegg som ikke skal nyttes lengre tid enn ca. 4 uker og dessuten anlegg ved byggearebider så lenge disse pågår. Provisoriske anlegg skal i alminnelighet utføres og vedlikeholdes i samsvar med forskriftene. Mindre avvikel ser i utførelsen kan dog tillates, men forskriftenes be stemmelser om ildsikkerhet, jording og beskyttelse mot tilfeldig berøring skal oppfylles. Håndlamper skal i enhver henseende være forskrifts messig utført. Provisoriske anlegg skal, som nevnt ovenfor, i alminnelighet utføres og vedlikeholdes i samsvar med forskriftene. Kravene til ildsikkerhet, jording og beskyttelse mot tilfeldig berøring skal oppfylles fullt ut. Apparater og materiell som nyttes, skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll i den utstrek ning kontrollplikt er fastsatt. Spesielt på byggeplasser er det av hensyn til sikkerheten meget påkrevd at provisoriske elektriske anlegg er i betryg gende (forskriftsmessig) stand til enhver tid. Egnet materiell både for større og mindre anlegg finnes idag på markedet. Det bør i størst mulig utstrekning brukes apparater, armaturer, håndverktøy m. v. i ekstraisolert (dobbeltisolert) utførelse.

7 En god tilleggsbeskyttelse kan i dag oppnås ved bruk av jordfeilbrytere med lav utløsestrøm (ca. 30 rna). Slike brytere er beregnet for utkopling av anlegg ved jordslutning, men kan også til en viss grad beskytte arbeiderne på byggeplassen ved andre feil som kan føre til at det oppstår farlige berørings spenninger, f. eks. brudd i jordledning for flyttbare arbeids maskiner. Elektrisitetsdirektoratet vil derfor henstille om at jordfeil brytere tas i bruk i størst mulig utstrekning for slike anlegg. Når det gjelder utførelse, bruk og vedlikehold av provisor iske lavspenningsanlegg, vil en feste oppmerksomheten ved be stemmelsene i forskriftenes 21, hvor det bl. a. er fastsatt føl gende : 1. Utførelse, forandring og reparasjon av meldingspliktige sterkstrømsanlegg må bare utføres av fagfolk. 2. Eier og bruker av elektriske anlegg har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av anlegget, slik at det til enhver tid er i forskriftsmessig stand. 3. Ved bruk av anlegg og apparater m. v. skal det vises aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. Elektrisitetsdirektoratet vil i denne forbindelse påpeke at alle provisoriske kabler må gjøres spenningsløse når de ikke er i bruk, og at alle skap for sikringer, stikkontakter m. v. som er tilgjengelige for uvedkommende må låses omhyggelig når ar beidsplassen forlates, slik at uvedkommende ikke kan sete an legget under spenning. Bestemmelsene i Forskrifter for elektriske anlegg av 5. de sember 1963 er utferdiget med hjemmel i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg. Oslo, 7. januar 1969 Rolf Moe A. Schønsee

8 Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg Spenningsprøving" Meddelelse nr. 2/69 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet 1. Spenningsprøving spenningskontroll 1.0 Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg inneholder som kjent følgende bestemmelse: «Spenningsprøving : Når utkopling er foretatt, skal det på betryggende måte prøves om anleggsdelene er spenningsløse før jording blir foretatt.» 1.1 Det meddeles at ovennenvte bestemmelse om spennings prøving skal oppfattes som et krav om at det, når utkop ling er foretatt, skal kontrolleres at anleggsdelene er spenningsløse (spenningskontroll) før jording blir fore tatt. 2. Betryggende spenningskontroll. 2.0 At spenningskontrolen skal utføres på betryggende måte, forståes i denne forbindelse at kontrollen skal utføres etter metoder hvor følgende to krav i størst mulig ut strekning samtidig blir oppfylt : Selve utførelsen av spenningskontrollen skal ikke inne bære noe faremoment for utøveren Spenningskontrollen skal gi en sikker informasjon om hvorvidt de aktuelle anleggsdeler er spenningsløse slik at jording kan foretas uten fare. Kommentar: Som eksempel på en metode som ansees å ville tilfreds stille ovennevnte 2 krav samtidig, kan nevnes riktig bruk av spenningsindikator i tilfredsstillende utførelse og som egner seg for de stedlige forhold.

9 3. Driftslederens ansvar. 3.0 Driftslederen må finne frem til de metoder for spennings kontroll som avhengig av forholdene, må ansees å være mest betryggende (jfr. punkt 2.0). 3.1 Driftslederen har ansvaret for at det blir gitt skriftlig instruks med alle nødvendige informasjoner om hvilke metoder for spenningskontroll som skal brukes. 3.2 Driftslederen har ansvaret for at ovennevnte instruks blir innarbeidet blant de aktuelle sakkyndige og at det foretas nødvendig opplæring, f. eks. i bruken av spen ningsindikator. Oslo, 15. april 1969 Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee

10

11 A Midlertidige bestemmelser for utførelse av varmekabel anlegg utendørs på steder med alminnelig ferdsel Meddelelse nr. 3/69 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet 1.0 Generelle bestemmelser. 1.1 Varmekabelanlegg utendørs på steder med alminnelig ferdsel skal forhåndsmeldes til det stedlige elektrisitets verk, og må ikke påbegynnes før elektrisitetsverket gir tillatelse til det. Elektrisitetsverket forelegger meldingen for de offentlige etater så som vann- og kloakkvesen, telefonanlegg, gass verk, veivesen m. v. som kan bli berørt av varmekabel anlegget. De enkelte etaters interesser koordineres av elektrisitetsverket før tillatelse gis. Varmekabelanlegg av omhandlede type skal forøvrig ferdigmeldes på vanlig måte og må ikke tas i bruk før elektrisitetsverket gir tillatelse til det. 1.2 Varmekabelanlegget skal behørig merkes med varige og lett synlige skilt (f. eks. på husvegg) som tydelig angir anleggets utstrekning. 1.3 Varmekabelanlegget skal jordes på vanlig måte, og dess uten utrustes med isolasjonsovervåkningsorgan som skal kople ut varmekabelanlegget eller del av dette dersom strømmen til jord for vedkommende anlegg/anleggsdel overstiger 30 ma. Varmekabelgrupper skal i alminnelig het ikke sikres med større enn 63 A sikringer. 1.4 Grunnen som varmekabler skal legges på, må bestå av et tilstrekkelig tykt lag med valset kult og/eller pukk slik at setninger unngås. Kommentar: Ovennevnte bestemmelser gir ikke uten videre eier av varmekabelanlegg rett til erstatning for skade som opp står ved f. eks. gravearbeide som utføres av offentlig etat som har rett til å arbeide i offentlig grunn. 2.0 Spesielle bestemmelser. 2.1 Varmekabelanlegg i fortau, plasser, trapper o. 1. : private nedkjørsler, åpne Kabeltype. Det skal benyttes varmekabel NEMKO av følgende utførelse : av type godkjent av

12 Plastbeskyttet, med blykappe, innlagt jordleder og isolert med silikongummi. Plastbeskyttet, med metallkappe og mineralisolasjon. Annen utførelse med minst like gode elektrotekniske og mekaniske egenskaper Forlegning. Varmekabler kan legges på et på forhånd valset og av rettet underlag av sand, stenmel e. 1. og gis en overdek ning av minst 5 cm asfalt (AB 5 eller bedre). Varmekabler lagt i mørtel, asfalt, sand, stenmel e. 1. kan dekkes med sten- eller betongheller. Helletykkelsen skal dimensjoneres ut ifra de påkjenninger som hellene kan bli utsatt for i hvert enkelt tilfelle, men den skal aldri være mindre enn 5 cm. Kjøresterke heller skal ha en minste tykkelse på 8 cm. Det forutsettes at eventuelle fuger mellom hellene fylles med asfalt, mørtel e. 1. Varmekabler kan dessuten støpes ned i armert betong under forutsetning av at overdekningen er tilstrekkelig til at sprekkdannelser unngås. Overdekningen skal dog ikke være mindre enn 5 cm. Koplingsbokser skal fortrinnsvis plasseres over marken og være lett tilgjengelige. Utførelse og plassering må være slik at de er best mulig beskyttet mot fuktighet og mekanisk påvirkning. Koplingsbokser som legges ned i marken, må være best mulig beskyttet mot korrosjon og må samtidig fylles med en egnet fyllmasse for å hindre vanninntrengning Driftsspenning. Varmekabelanlegg med høyere driftsspenning enn 230 V skal godkjennes av NVE i hvert enkelt tilfelle. Søknad om godkjenning sendes til Elektrisitetsdirektoratet gjen nom Det stedlige tilsyn og Elektrisitetstilsynet på vanlig måte. 2.2 Varmekabelanlegg i gater, veier, flyplasser, idretts plasser og på andre tungt trafikerte og sterkt beferdede steder : Varmekabelanlegg av denne type må ikke iverksettes uten spesiell tillatelse av NVE i hvert enkelt tilfelle. Søk nad om tillatelse med beskrivelse av anlegget skal sendes inn til Elektrisitetsdirektoratet gjennom Det stedlige til syn og Elektrisitetstilsynet på vanlig måte. Oslo, 28. november 1969 Rolf Moe A. Schønsee

13 Lov av 19. juni 1969 om bygging og drift av elektriske anlegg. Meddelelse nr. 1/70 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Hovedstyret Lov om bygging og drift av elektriske anlegg ble vedtatt 19. juni 1969, og trådte i kraft straks. Samtidig ble lov om foran staltninger mot fare og ulempe ved elektriske anlegg m. v. av 16. mai 1896 opphevet, men gitte tillatelser i medhold av denne lov blir fortsatt stående ved makt. Søknader om tillatelse i henhold til den opphevede lov, innkom met før 19. juni 1969, men ikke avgjort før nevnte tidspunkt, skal behandles etter bestemmelsene i den nye loven. Søknader som er fremmet etter nevnte datum, men under hen visning til loven av 1896, blir behandlet etter bestemmelsene i den nye loven uten at søkeren behøver sende inn ny søknad. Til orientering om hvilke hensyn som skal varetas ved behand lingen av søknader etter bestemmelse i den nye loven, henvises til lovens 3, post 2 og post 5, og til Industridepartementets be merkninger Ot. prp. nr. 69 ( ), side 14, 1. spalte, 3. av snitt hvorfra siteres: «Foruten den meget vidtrekkende kontroll man har i vassdrags reguleringsloven (ifølge 8 skal det således tas hensyn til de rent samfunnsøkonomiske virkninger av prosjektet), har man i dag også en helt generell kontrollhjemmel i lov om høyspen ningsanlegg av 16. mai 1896, som bl. a. gjelder for alle kraft anlegg, også de kommunale. Sistnevnte lov er for øvrig foreslått revidert slik at dens karakter av generell reguleringslov for bygging og drift av elektriske høyspenningsanlegg av enhver art, skal komme bedre frem i lovteksten enn tilfelle er i dag. Herom vises til departementets spesielle bemerkninger til denne lov.»»

14 Dessuten vises til side 94, 2. spalte, siste avsnitt og følgende, hvorfra siteres: «Den gamle lovs karakter av sikkerhetslov er for lengst bort falt, idet man i dag har loven av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg. Departementet vil foreslå at man nå reviderer loven med hen blikk på å gi myndighetene bedre mulighet for å ordne den fremtidige kraftutbygging og elektrisitetsforsyning på en rasjo nell og rimelig måte. Dessuten bør det stå uttrykkelig i loven at den gir hjemmel til å foreta en prioritetsvurdering av de for skjellige anlegg. Denne prioritetsvurdering foretas som kjent i dag først og fremst gjennom reguleringen av lånemarkedet, en ordning som ikke helt ut er tilfredsstillende. Departementets forslag til endringer er så vidt omfattende at man vil foreslå en i formen helt ny lov. For øvrig vises til kommentarene til de enkelte paragrafer.» Videre vises til Innst. O. XI, , side 27, 2. spalte, 4. av snitt som siteres: «Komiteen er enig i forslaget med den tilføyelse som nevnes nedenfor. Det vil bl. a. være en riktigere løsning av spørsmålet om prioritering av utbygginger at loven gir direkte adgang til slik prioritering. En prioritering gjennom finansieringen vil kun ne bli noe tilfeldig.» Det gjøres spesielt oppmerksom på at den nye lovens bestem melser omfatter iverksettelse av anleggene i sin helhet, ikke bare anleggenes elektriske deler. Dette innebærer at heller ikke de bygningsmessige arbeider på anlegget kan påbegynnes før konsesjon er meddelt. Da behandlingen av enkelte saker kan bli meget tidkrevende understrekes derfor at søknad må inn sendes så tidlig at den kan ferdigbehandles og tillatelse bli med delt innen det tidspunkt anlegget er planlagt påbegynt. Søknad med bilag skal innsendes i tilstrekkelig antall eksem plarer (min. 5 eksemplarer) gjennom Elektrisitetstilsynet i ved kommende distrikt. I forbindelse med bygging av større anlegg, spesielt kraftverk samt overførings- og transformatoranlegg for 110 kv og høyere spenninger, vil en vurdering av anleggenes innpassing i elektri sitetsforsyningssystemet medføre teknisk/økonomiske utrednin ger, som kan være tidskrevende. For at konsesjonssøknaden skal kunne behandles raskt er det derfor ønskelig at det for slike an legg allerede på planleggingsstadiet blir sendt inn forhåndsmel ding for at anleggets hoveddata kan bli vurdert. Det er også ønskelig at forhåndsmelding blir sendt inn når påtenkte an-

15 legg antas å kunne medføre konkurranseforhold til andre elek trisitetsverker. 6. De nåværende generelle konsesjonsvilkår er under revisjon for å bli i samsvar med intensjonene i lov om bygging og drift av elektriske anlegg. Vilkårene vil gjelde for alle konsesjoner i tillegg til de eventuelle særvilkår som kan bli fastsatt for en kelte konsesjoner. 7. For områdekonsesjoner er under utarbeidelse nye retningslinjer og spesielle generelle konsesjonsvilkår. Videre vil meldeskje maene for anlegg som bygges i medhold av områdekonsesjon bli revidert. 8. Nærværende meddelelse sammen med et avtrykk av loven vil bli utsendt til alle elektrisitetsverker og industribedrifter o. 1. som har konsesjoner på elektriske anlegg. Meddelelsen vil dessuten sammen med loven ble utgitt som bla der for innsetting i forskriftsbøkene og bli inntatt i fagpressen. For øvrig overveies spørsmålet om senere eventuelt å supplere denne meddelelse med en mere utførlig utredning om behand lingen av søknader i henhold til den nye loven av 19. juni Oslo, den 8. juni Rolf Moe Vidkunn Hveding Lov av 19. juni 1969 om bygging og drift av elektriske anlegg. Anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft med høy spenning kan ikke bygges eller drives av andre enn staten uten tillatelse av Kongen. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av eldre anlegg. For tillatelsen kan oppstilles vilkår overensstemmende med grunnreglene i 3. Hvor høy spenningen skal være for at loven skal komme til an vendelse, fastsettes til enhver tid av Kongen. 1.

16 54 2. Søknad om tillatelse etter denne lov skal være ledsaget av be skrivelser, som kan forlanges supplert med tegninger, karter og liknende. Før en søknad avgjøres, skal det som regel innhentes uttalelse fra vedkommende fylkesmann og kommunestyre. 3. Ved meddelelse av tillatelse og fastsettelse av vilkår skal føl gende grunnregler iakttas: 1. Tillatelsen gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller fylkeskommune. 2. Det skal tas hensyn til distriktets behov for elektrisk kraft og til om anlegget vil føre til en rasjonell elektrisitetsforsyning, og om nødvendig fastsettes vilkår herom. 3. Det kan fastsettes bestemmelser om byggingen av anlegget, herunder om tidspunktet for det, og om anleggets utførelse, vedlikehold og drift. 4. Det kan fastsettes en årlig avgift til staten av inntil 3 kroner pr. kw og en årlig avgift til kommuner eller fylkeskommuner, som Kongen bestemmer, av inntil 4 kroner pr. kw av anleggets yteevne, henholdsvis overføringsevne. Hviler det avgift på kraften i henhold til konsesjon på leie av kraft, skal denne avgift komme til fradrag. Hviler det ifølge ervervs- eller reguleringskonsesjon avgift på det vannfall som utbygges eller hvorfra kraften overføres, skal det tas hensyn til denne ved fastsettelse av avgift etter nærværende lov. Betales avgiften ikke til forfallstid, svares deretter 6 pst. årlig rente. Avgiften inndrives ved utpanting. Nærmere bestemmelser om betaling av avgiften fastsettes av vedkommende departement. 5. For øvrig kan det oppstilles slike vilkår som finnes påkrevet av almene hensyn eller til varetagelse av private interesser som blir skadelidende. 4. Denne lov gjelder også for Svalbard, dog med unntak av bestem melsene i 3, post 4.

17 Bestemmelser om bruk av autotransformator i forbindelse med apparater som tilknyttes lavspenningsnett # Meddelelse nr. 2/70. fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Forskrifter for elektriske anlegg tar sikte på å verne liv og eiendom mot ulykker og skader forårsaket av elektrisitet. I andre land gjelder tilsvarende, men tildels betydelig avvikende bestemmelser basert på de nettsystemer og fordelingsspenninger som anvendes der. Det kan derfor undertiden oppstå en del sikkerhetsmessige problemer ved import av elektriske apparater og utstyr fra andre land. Forskrifter for elektriske anlegg skiller mellom lavspennings- og mellomspenningsanlegg hva sikkerhetsbestemmelser angår. Med lav spenningsanlegg forstås bl.a. vekselstrømsanlegg med spenning opptil 250 V. Mellomspenningsanlegg defineres som vekselstrømsanlegg med spenning over 250 V opptil 600 V. I Norge er 220 V den vanlig anvendte fordelingsspenning ved leve ring til alminnelig forbruk. I andre land anvendes mest 380 V som til svarende fordelingsspenning. 220 V blir da tatt ut ved belastning av en av fasene og den jordede nulleder. Apparater med 220 V merkespenning kan følgelig inneholde autotransformator med høyere sekundærspenning enn 220 V uten at dette vil by på sikkerhetsmessige problemer i det land hvor apparatet produseres. Blir derimot et slikt apparat tilknyttet vårt 220 V nett med ikke direkte jordet nullpunkt, kan jordslutning på trans formator og/eller apparatdeler medføre at høyere spenning enn 220 V oppstår mellom fase og jord på lavspenningssiden. Blir det i tillegg jord feil på lavspenningssiden, kan det oppstå feilstrømmer som er av en slik størrelsesorden at sikringene ikke løser ut. Tilsvarende forhold vil oppstå om et apparat utført for høyere merkespenning enn 220 V tilknyttes lavsspenningsnettet via særskilt autotransformator. Bruk av autotransformatorer kan således medføre økt brann- og berøringsfare i lavspenningsnettet.

18 Elektrisitetsdirektoratet finner det derfor nødvendig å meddele følgende : Apparater med høyere merkespenning enn 250 V tillates bare til knyttet lavspenningsnettet via transformator med atskilte viklinger. Apparater med merkespenning opptil 250 V med innebygget trans formator for transformering til høyere spenning skal i alminnelighet ha transformator med atskilte viklinger. Innebygget autotransformator kan dog tillates dersom apparatet er av kl. 11, dvs. utført med ekstra isolasjon, eller apparatet er av kl. 0 eller I mens transformator og til knyttede apparatdeler er utført med ekstra isolasjon svarende til kl. 11. Alf Johansen Oslo, den 1. juli 1970 Rolf Moe

19 57 Midlertidige bestemmelser for utførelse av anlegg med selvbærende høyspenningskabler for spenning opptil 24 kv Meddelelse nr. 3/70 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det er i de senere år blitt utviklet og tatt i bruk selvbærende høyspenningskabler for spenning opptil 24 kv som et alternativ til vanlige luftledninger. Tillatelser til å utføre anlegg med selv bærende høyspenningskabel har hittil vært gitt etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Anlegg med selvbærende høyspenningskabler har de siste år fått stor utbredelse i våre naboland Sverige og Finland, og driftser faringene er gode. Interessen for slike anlegg har stadig økt også her i landet. Elektrisitetsdirektoratet har fått en rekke henven delser om å fastsette retningslinjer eller bestemmelser for utførel sen. Elektrisitetsdirektoratet har derfor i samarbeid med Den perma nente forskriftskomite's høyspenningsutvalg utarbeidet følgende midlertidige bestemmelser for utførelse av anlegg med selvbærende høyspenningskabler for spenning opptil 24 kv: 1. Kabeltyper og spenning. Selvbærende høyspenningskabel kan brukes for spenning opptil 24 kv. I særlige tilfeller kan, etter skriftlig tillatelse fra NVE, selvbærende kabel brukes for høyere spenning. Søknad innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet. Selvbærende kabel skal være av normert type eller av type godkjent av NVE. Selvbærende kabel skal ha ledere av kobber eller aluminium og bæreline av varmforsinket stål. Selvbærende kabel med spenning over 1 kv skal være i utførelse med kobberskjerm.

20 58 2. Meister og opphengsarmatur. Selvbærende høyspenningskabels master med tilbehør og opphengsarmatur skal dimensjoneres etter bestemmelsene i forskriftenes 706 i den utstrekning de kan komme til anvendelse. Det skal regnes med antatt vindtrykk minst 62,5 kp/m2. Ved beregningen av vindtrykket skal regnes med største høyde i kabel- og bærelinetverrsnittet. Ved tremaster skal opphengsbefestigelsen til masteben alltid utføres med klave sikret mot glidning eller med gjennom gående bolt. Ved master i vinkelpunkter for vinkler større enn 15 skal kabelen ha endestrekkoppheng på masteben mot begge side spenn. Det samme gjelder ved overhengende kabel på mast for slike kryss som er omhandlet under punkt 8-11, og dessuten ved føring over offentlig vei. Kabelens befestigelse og dens føring på mast, stasjonsvegg m. v. skal ikke gi anledning til forringelse av lederisolasjon, kabelkappe eller bæreline, heller ikke unødig forringelse av bærelinekappen. 3. Skjøting og endeavslutning. Selvbærende høyspenningskabels skjøting og endeavslutning skal utføres med utstyr godkjent for formålet. I skjøt skal lederne være avlastet for eventuelt strekk. 4. Spennkngde og påkjenning. Selvbærende høyspenningskabels spennlengde skal i alminnelighet ikke være større enn 50 m. I særlige tilfeller kan, etter skriftlig tillatelse fra NVE, brukes større spennlengder. Søknad innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet. Oppstrek king og påkjenning skal være i samsvar med bestemmelsene i forskriftenes 707 i den utstrekning de kan komme til an vendelse. Bare bærelinens bruddbelastning skal regnes som bruddbelastning. Ved beregningen av vertikalvirkende ekstralast skal regnes med diameteren i den største sirku lære del av kabel- og bærelinetverrsnittet. Hvor det må regnes med at farlige egensvingninger kan oppstå, må treffes tiltak som vil avdempe disse best mulig. 5. Avstand fra marken. Selvbærende høyspenningskabel skal ved temperatur -}- 40 C ha minst 4 m loddrett avstand fra marken. I kabelens sideretning horisontalt skal det være en avstand av minst 2 m til terreng. Avstanden til terreng mellom vertikalplanet

21 59 og horisontalplanet som kabelen ligger i, skal være minst som vist på hosstående figur 1. Hvor det erfaringsmessig forekommer store snømengder eller stor islast, skal det sørges for at kabelen ikke kan komme snøen eller i tilfelle markens overflate nærmere enn 3 m. 6. Jording. Fig. i Selvbærende høyspenningskabels bæreline og kobberskjerm skal jordes ved begge kabelender. Dessuten skal jordes armatur og beslag m. v., dog unntatt enkle festebeslag. Bæreline og kobberskjerm tillates bare brukt som eneste ledningsforbindelse for jording av andre anleggsdeler når skjermens tverrsnitt er minst 25 mm2. Avgrening av jord ledning fra kabelens kobberskjerm eller bæreline tillates ikke på kabelen andre steder enn ved kabelender, skjøte muffer 0.1. Barduner kreves ikke jordet eller isolert dersom det ikke er blanke høyspenningsførende deler i masten. 7. Mekanisk beskyttelse. Selvbærende høyspenningskabel skal ved nedføring på mast være tilfredsstillende beskyttet mot påkjenning fra stolpe-

22 sko e. 1. Tilsvarende skal i nødvendig utstrekning være an ordnet beskyttelse ved nedføring på vegg, stativ e. 1. Kryssing og nærføring av høyspenningsledninger. Ved kryssing mellom selvbærende høyspenningskabel og høyspenningsledninger skal høyspenningsledningene alltid ligge øverst. Kryssing skal utføres etter bestemmelsene i forskriftenes 715. Kryss på felles mast er tillatt når ledningene ikke har høyere spenning enn 170 kv. Tilhører kabel og ledninger ikke samme anlegg, skal tilfredsstillende skriftlig avtale om bruken av fellesmast framlegges for Elektrisitetstilsynet. Hvor høyspenningsledninger kommer selvbærende høyspen ningskabel så nær at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for at ledninger og kabel kan komme i farlig nærhet av hverandre, skal det treffes samme sikkerhets foranstaltninger som ved krysninger (se 715). Kryssing av annen selvbærende høyspenningskabel, selvbæ rende lavspenningskabel eller lavspenningsledninger. Ved kryssing mellom selvbærende høyspenningskabel og annen selvbærende høyspenningskabel, selvbærende lav spenningskabel eller lavspenningsledninger skal avstanden mellom kablene eller kabel og ledninger være slik avpasset at den i ugunstigste tilfelle blir minst 1 m. Kabel med høyere spenning kan ligge over eller under kabel eller ledningssett med lavere spenning. Høyspenningskabler, lavspenningskabler og lavspennings ledninger skal holdes gruppert hver for seg. Forankringsmaster kreves ikke. Om opphengsarmatur, se punkt 2. Kryss på felles mast er tillatt. Tilhører kabler eller ledninger i kryss på felles mast ikke samme anlegg, skal opprettes til fredstillende skriftlig avtale om bruken av fellesmast. Av talen skal på anmodning framlegges for Elektrisitetstilsynet. Kryssing av selvbærende svakstrømskabel eller svakstrømsled~ ninger. Ved kryssing mellom selvbærende høyspenningskabel og selvbærende svakstrømskabel eller svakstrømsledninger skal avstanden mellom kablene eller høyspenningskabel og led ninger være slik avpasset at den i ugunstigste tilfelle blir minst 1 m. Selvbærende høyspenningskabel skal i kryss alltid ligge øverst.

23 12. Kryssing av jernbane og taubane. Selvbærende høyspenningskabel skal ved kryssing med jern bane og taubane forlegges i jorden. 61 Høyspenningskabler, lavspenningskabler og lavspennings ledninger samt svakstrømskabler og svakstrømsledninger skal holdes gruppert hver for seg. Forankringsmaster kreves ikke. Om^opphengsarmatur, se punkt 2. Kryss på felles mast er ikke tillatt. 11. Kryssing av offentlig vei. Hvor selvbærende høyspenningskabel krysser over offentlig vei, skal kabelen i ugunstigste tilfelle ha en loddrett avstand fra veibanen av minst 6 m. Det samme gjelder ved føring over offentlig vei i veiens lengderetning. Om opphengs armatur, se punkt Kryssing og nærføring av bygning m. v. Selvbærende høyspenningskabel skal ha minst 2 m horison tal avstand fra bygnings nærmeste del. Samme bestemmelse gjelder også avstand til andre gjenstander, f. eks. skorsteiner, tårn, flaggstenger o. 1. Selvbærende høyspenningskabel kan krysse over mindre viktig bygning (se 726). Vertikalavstanden fra kabel til bygningens nærmeste del skal i ugunstigste tilfelle være være minst 2,5 m. Det samme gjelder ved kryssing av stil laser o Fellesføring. Selvbærende høyspenningskabel kan føres på master felles med andre selvbærende kabler eller andre ledninger når kabler og ledninger tilhører samme anlegg, mastene er dimensjo nert for de tilleggspåkjenninger som fellesføringen medfører, og følgende vilkår blir oppfylt : a. Master felles med høyspenningsledninger : Ledningene skal alltid ligge øverst. Vertikalavstanden mellom høyspenningsførende ledning og kabel på mast skal være minst 2 m og dessuten slik avpasset at av standen mellom slik ledning og kabel ute i spennet i ugunstigste tilfelle ikke blir mindre enn 0,5 m. Dersom høyspenningslinjen har underhengende gjennomgående jordledning, skal avstanden mellom denne og kabelen være slik avpasset at ledning og kabel i ugunstigste til felle ikke kommer i berøring med hverandre.

24 b. Master felles med andre selvbærende høyspenningskab ler, selvbærende lavspenningskabler eller lavspennings ledninger: Avstanden mellom kabler skal være slik avpasset at de i ugunstigste tilfelle ikke kan komme i berøring med hverandre. Vertikalavstanden mellom kabel og ledning på mast skal være minst 1 m og dessuten slik avpasset at ledning og kabel ute i spennet i ugunstigste tilfelle ikke kan komme i berøring med hverandre. Kabel med høyere spenning kan ligge over eller under kabel eller ledningssett med lavere spenning. Høyspen ningskabler og lavspenningskabler eller lavspenningsled ninger skal holdes gruppert hver for seg. Hvor det må regnes med at sjenerende overspenning kan oppstå i lavspenningskabel eller lavspenningsledninger som følge av fellesføring, må betryggende overspennings vern anordnes. c. Master felles med svakstrømsledninger eller selvbærende svakstrømskabel : Svakstrømsledninger eller selvbærende svakstrømskabel som utelukkende anvendes for høyspenningsanleggets drift, tillates ført på felles masterekke med selvbærende høyspenningskabler, når høyspenningskablene anbringes øverst og fellesføringen for øvrig utføres etter bestem melsene i forskriftenes 712. Om føring av svakstrømsledninger eller svakstrømskab ler på master felles med selvbærende kabel i 1 kv an legg, se punkt 17. Andre svakstrømsledninger eller svakstrømskabler kan i særlige tilfelle, etter skriftlig tillatelse fra Elektrisitets tilsynet, føres på felles masterekke med selvbærende høyspenningskabler på kortere strekninger. Advarsélsskilter. For selvbærende høyspenningskabel skal det anbringes godkjente advarsélsskilter på mastene oppe ved kabelens fester. Advarsélsskilter skal likeledes anbringes ved innføring i bygning og føring ned på vegg, stativ e. 1. Andre forskriftsforhold. For selvbærende høyspenningskabel gjelder for øvrig be stemmelsene ellers i Forskrifter for elektriske anlegg i den utstrekning de kan komme til anvendelse.

25 Kommentar: 63 A. Ved «samme anlegg», punkt 8-9 og 14, forstås anlegg som hører til samme konsesjonsinnehaver. B. Om «ugunstigste tilfelle», punkt 9-11 og 18-14, se kommen tarene til forskriftenes 715 og 718. C. Kravet om tilfredsstillende beskyttelse mot påkjenning fra stolpesko, punkt 7, innebærer mer vidtrekkende beskyttelse enn det som er vanlig vedføring av armert kabel ned i jorden. Kravet om tilfredsstillende beskyttelse gjelder hele den fø ringslengde hvor det f. eks. kan være påkrevd å entre med stolpesko. D. Dersom selvbærende kabel forlegges i jorden, f. eks. i kryss eller ved innføring i stasjon e. 1., kommer bestemmelsene i forskriftenes 678 og 679 til anvendelse. E. For selvbærende kabels tillatte belastning og termiske på kjenninger ved kortslutning gjelder bestemmelsene i for skriftenes 649, 677. F. I fellesføring utføres oppstrekking av kablene fortrinnsvis på slik måte at de får like stor pilhøyde ved en midlere temperatur, f. eks. -f- 15 C. G. For anlegg i fjell, i grubesjakter og under liknende spesielle forhold kan brukes kabel opphengt på separat bæreline istedenfor kabel av selvbærende type. Selvbærende kabel i 1 kv anlegg kan føres på master felles med selvbærende svakstrømskabel eller svakstrømsledninger etter følgende tilleggsbestemmelser: Kabler og ledninger må tilhøre samme anlegg, eller svak strømskabel og svakstrømsledninger må tilhøre Televerket. I sistnevnte tilfelle skal opprettes tilfredsstillende skriftlig avtale om bruken av fellesmaster. Avtalen skal på anmod ning fremlegges for Elektrisitetstilsynet. 1 kv kabelen skal ligge øverst. Avstanden mellom denne og svakstrømskabel eller svakstrømsledning skal være slik av passet at den i ugunstigste tilfelle blir minst 1 m, jfr. dog punkt 17.5 om føring på mast. Transformatormast skal ikke inngå i fellesføring, heller ikke andre master med blanke spenningsførende 1 kv deler. Dersom masterekken også fører selvbærende lavspennings kabel eller lavspenningsledninger i henhold til punkt 14 b, skal forholdet mellom disse og Televerkets svakstrømskabel eller svakstrømsledninger oppfylle slike særskilte bestem melser som er godkjent av NVE i henhold til forskriftenes 323 a. Svakstrømskabler eller svakstrømsledninger og lavspen-

26 64 ningskabler eller lavspenningsledninger skal holdes gruppert hver for seg på masterekken Mastene skal være av tre eller likeverdig isolerende mate riale. På hver mast skal plasseres en holdbar, 50 mm bred, gul varselring minst 0,7 m under 1 kv kabelens spennfeste. Plasseringen av varselringen skal utføres av den instans som har ansvaret for 1 kv kabelen, før anbringelsen av svak strømskabel eller svakstrømsledning blir påbegynt Svakstrømskabels bæreline skal holdes isolert fra jord. Bærelinen skal dessuten deles opp for å begrense lengden av spenningsførende line i tilfelle feil. Slik oppdeling skal alltid foretas på første og siste stolpe i fellesføring, og dessuten på siste stolpe før fellesføring og første stolpe etter fellesføring og første stolpe etter avgrening fra fellesføring. Oppdelingen og tilhørende isolering kan utføres ved å kappe bærelinen og feste endene til hver sin armatur som monteres adskilt fra hverandre med minst 25 cm isolasjonsavstand målt langs stolpeoverflaten Ved føring av 1 kv kabel ned på masteben som svakstrøms kabel eller svakstrømsledninger har fester på, skal 1 kv kabelen være betryggende beskyttet mot beskadigelse, fra f. eks. stolpesko, i hele den føringslengde på masten som ligger lavere enn svakstrømskabelens eller svakstrømsled ningenes fester Dersom det må regnes med at sjenerende overspenning kan oppstå i svakstrømskabel eller svakstrømsledninger som følge av fellesføring, må betryggende overspenningsvern an ordnes, jfr. forskriftenes 337. Når det er høstet mer erfaring med slike anlegg, vil Elektrisitets direktoratet, etter behandling i Den permanente forskriftskomite legge fram forslag om å ta inn i Forskrifter for elektriske anlegg bestemmelser for anlegg med selvbærende høyspenningskabler. Oslo, 15. oktober 1970 Rolf Moe A. Johansen

27 m Forbud mot bruk av kabeltype PBj, PR og PRLj med tverrsnitt over 1.5 mm 2i mellomspenningsanlegg med direkte jordet nullpunkt Meddelelse nr. 1/71 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Elektrisitetsdirektoratet er kjent med at kabler av omhand lede typer er nyttet i mellomspenningsanlegg med direkte jordet nullpunkt. Den innlagte jordleder i kabler av type PBj, PRj og PRLj med ledertverrsnitt 2,5, 4 og 6 mm2 oppfyller imidlertid ikke kravene i forskriftenes 584 om minste tillatte tverrsnitt for jordledere i mellomspenningsanlegg med direkte jordet null punkt. Undersøkelser og prøver som er foretatt i den senere tid, har vist at det er nødvendig å opprettholde forskriftenes krav på dette punkt. Under henvisning til ovenstående vil Elektrisitetsdirektoratet meddele: Kabler av type PBj, PRj og PRLj tillates i mellomspenningsanlegg med direkte jordet nullpunkt bare brukt med tverrsnitt 1,5 mm2. Kabler av nevnte typer med større tverrsnitt enn 1,5 mm2 tillates således ikke brukt i slike anlegg. Oslo, 5. mars 1971 m A. Johansen Rolf Moe

28

29 67 Faren ved uisolerte ledninger til husvegg Meddelelse nr. 2/71 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Høyesterett har i dom 12. desember 1970 tilkjent en 49 år gammel skogsarbeider en erstatning på kr , for skade påført ved at han i 1965 under maling av sitt hus kom i berøring med en eller flere av tre uisolerte (blanke) ledninger til huset, festet til isolatorer ved siden av vindu. Han fikk støt, falt ned av stigen og ble påført en betydelig skade. Høyesterett kom enstemmig til at ansvar ikke kunne bygges på reglene i Forskrifter for elektriske anlegg av 1939, jfr. 401 og 506, som gjaldt da anlegget ble bygd. Førstevoterende med tilslutning av en av de øvrige dommere fant imidlertid at erstatningsplikt i den sak som forelå kunne bygges på alminnelige rettsprinsipper om ansvar uten skyld. Førstevoterende kunne ikke se det annerledes enn at føring av blanke ledninger til husvegg var en innføringsmåte som lider av en teknisk og sikkerhetsmessig ufullkommenhet. Når innførings måten fører til alvorlig personskade fant han at elverket ikke kan unngå erstatningsplikt, og det selv om noen stor skade hyppighet ikke kan påvises. Ved avgjørelsen la han også noen vekt på at det gjaldt et ansvar som elverket lett kunne forsikre seg mot. Han fant en viss støtte for sitt syn i dommer i Retts tidende 1948 side lill og 1969 side Han fant det ikke nødvendig å ta standpunkt til om elverkets langvarige praksis kunne anses som subjektivt uforsvarlig. Når det gjaldt skadelidtes eget forhold ble det av elverket, dels bebreidet ham at han malte med bar overkropp uten hansker på hendene, dels at han under selve arbeidet må ha vært ufor siktig når han kom i berøring med ledningene. Førstevoterende var enig i at skadelidte hadde begått feil og derfor selv måtte bære halvparten av skaden, jfr. straffelovens ikrafttredelseslov 25. En av de øvrige dommere var som nevnt i det vesentlige og i resultatet enig med førstevoterende.

30 68 En tredje dommer kom også til samme resultat, men bygget ansvaret for elverket på vår retts alminnelige aktsomhetsregler, som etter hans mening innebærer en plikt for elverket som installatør og kontrollør til å treffe adekvate tiltak til å elimi nere faren ved blanke ledninger. Han så det slik at denne plikt aksentuertes ved de da gjeldende forskrifters 401, som under «alminnelige bestemmelser» fastslår: «Spenningsførende deler som ikke er tilstrekkelig isolert, skal være beskyttet mot tilfel dig berøring...» Han fant at elverket måtte svare erstatning fordi dets bruk av uisolerte ledninger inn til husvegg ikke var forsvarlig. Med hensyn til vurderingen av skadelidtes eget forhold, var han enig med førstevoterende og tiltrådte i det vesentlige hans begrunnelse. Høyesteretts mindretall, to dommere, fant at ansvar for el verket ikke kunne bygges på uaktsomt forhold hos elverkets folk, og at elverket heller ikke kunne overføres ansvar på objek tivt grunnlag. Mindretallet stemte for at elverket skulle fri finnes. På bakgrunn av omtalte Høyesterettsdom har NVE vurdert hvorvidt det med hjemmel i forskriftenes 41, tredje ledd, skal påbys elektrisitetsverkene å foreta isolering av allerede be stående blanke ledninger til husvegg for å få disse anlegg brakt i samsvar med kravet i 511, tredje ledd, siste punktum i for skriftene av 1963, som lyder: «Hvor blanke ledninger føres langs bygninger eller inn til bygninger, skal korteste horisontale avstand fra uisolert ledning til nærmeste bygningsdel være minst 1,5 m». NVE har imidlertid på grunnlag av den statistisk sett übe tydelige ulykkesfrekvens som foreligger med hensyn til skader av denne art og i betraktning av de store utgifter det ville med føre for en rekke elverk, for tiden ikke funnet et slikt påbud påkrevet. NVE vil dog henstille til elektrisitetsverkene at det gis under retning til vedkommende abonnenter om faren ved uisolerte ledninger til husvegg. Oslo, 10. mars 1971 Rolf Moe Alf Johansen

31 m Elektriske installasjoner i tilfluktsrom Forskrifter for elektriske anlegg 499. Meddelelse nr. 3/71 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Ved revisjon av Forskrifter for elektriske anlegg i 1939 ble det i en ny 499 inntatt særskilte bestemmelser for elektriske installasjoner i tilfluktsrom. Disse bestemmelser er for en stor del basert på tidligere tekniske direktiver fastsatt av Sivil forsvarets Sentralledelse (nå Direktoratet for sivilt beredskap) samt på erfaringer og resultater av prøver og undersøkelser her i landet og i andre land. I tiden etter at forskriftenes 499 ble gjort gjeldende har Elektrisitetsdirektoratet fått en rekke forespørsler om fortolk ninger, og søknader om tillatelse til avvikelser, bl. a. fra bestem melsene i om egen inntakskabel for tilfluktsrom i bygninger med inntak fra kabelnett. Søknadene har i første rekke vært begrunnet med at det fører til uforholdsmessig store omkostninger å oppfylle bestemmel sene, særlig for mindre tilfluktsrom. Elektrisitetsdirektoratet har derfor tatt kontakt med Direk toratet for sivilt beredskap og Elektrisitetstilsynet med sikte på å komme frem til enklere løsninger. På grunnlag av det som har kommet frem i saken finner Elek trisitetsdirektoratet inntil videre å kunne tillate følgende av vikelser fra bestemmelsene i forskriftenes 499 : 1. Tilfluktsrom i bygninger med inntak fra kabelnett, kan istedenfor egen inntakskabel ha egen tilførselskabel fra bygningens hovedinntak. Både inntakskabel og tilførselskabel skal da ha jordet kopperskjerm. Tilførselskabelen skal avgrenes umiddelbart foran inntaks-

32 2 sikringene, og skal ikke ha skjøter eller avgreninger. Dersom tilførselskabelen har mindre tverrsnitt enn 1/3 av inntaks kabelen, skal tilførselskabelen ha forankoplede sikringer med merkestrøm 3 til 5 ganger den som er fastsatt for tverrsnittet etter forskriftenes 448. Tilførselskabelens tverr snitt skal minst svare til kabelens største belastning fastsatt etter 448, begrenset av nærmeste etterfølgende sikringer eller sum av sikringer i tilfluktsrommet. Inntakssikringene og eventuelle sikringer for tilførsels kabelen skal anbringes i solid skap i tett utførelse. Skapet skal anbringes på grunnmur eller annen solid, armert betong vegg i kjeller, slik at det er best mulig beskyttet mot skader ved sammenrasing av bygningen. Skapet skal monteres som angitt i 499.3, eller festes til veggen med ekspansjonsbolter e. 1. som skal tåle minst 1000 kp uttrekkskraft. Kablene skal ha ekspansjonssløyfer som bestemt i c. I bygningen skal både inntakskabel og tilførselskabel til tilfluktsrommet forlegges i rommelige rør av galvanisert stål eller solid plast innstøpt i kjellergolv, eller festes inn vendig på yttervegg i kjeller, med solide halvrør, kanalstål e. 1. som vern mot skader ved sammenrasing av bygningen. Det presiseres i denne forbindelse at det gjennom tilflukts rommets begrensningsflater skal nyttes gass- og trykksikre gjennomføringer i henhold til c. 2. Med kabelnett ( a) forstås lavspenningsforsyning som i sin helhet er lagt som jordkabel fra fordelingstrans formator (kiosk eller mast) til den aktuelle installasjon. 3. Som nødstrømsaggregat ( a og 499.9) forstås strøm kilde med en slik ytelse at den, bare begrenset av brensel tilførsel, kontinuerlig kan avgi tilstrekkelig effekt til drift av den belysning og det ventilasjonsutstyr m.v. som er installert i tilfluktsrommet og beregnet på bruk ved bered skap. 4. Dersom fordelingstransformatoren er plassert i samme byg ning som tilfluktsrommet kan tilførselskabelen til tilflukts rommet avgrenes foran hovedsikringene på bygningens hovedtavle. Avgrening, kabelforlegning og beskyttelse skal være som bestemt ovenfor i punkt 1 for avgrening foran hovedinntak fra kabelnett. 5. Ved sprengning av kjernefysiske bomber utsendes en elektro magnetisk puls (EMP), som kan indusere farlige over spenmnger i elektrisk ledende gjenstander. Bruk av kabler