Anbefaling om innendørs trådløse nett i skolen

Transkript

1 Anbefaling om innendørs trådløse nett i skolen

2 Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010 og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Senteret skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor grunnopplæringen, barnehageområdet og lærer- og førskolelærerutdanningen, og er en sammenslåing av flere tidligere nasjon ale initiativ; ITU, Uninett ABC og Utdanning.no. Dette dokumentet er en del av senterets dokumentbibliotek og er derfor løftet frem under senterets samlede profil med ny forside. Rettigheter. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen

3 ANBEFALING OM INNENDØRS TRÅDLØSE NETT I SKOLEN

4

5 INNHOLD OM UNINETT ABC UNINETT ABCs anbefalinger Annen veiledning fra UNINETT ABC SLIK BRUKER DERE DETTE HEFTET Hva heftet gir svar på Hvem er heftet skrevet for? Lett å finne fram Slik er heftet bygd opp HVORFOR DERE BØR LESE DENNE ANBEFALINGEN Bedre planlegging Bedre beslutningsgrunnlag Bedre økonomi HVORFOR FOKUS PÅ TRÅDLØSE NETTVERK? Skolen i endring Bredbånd: Nye muligheter og krav FORDELER OG UTFORDRINGER Fordeler ved trådløse nett Utfordringer ved trådløse nett

6 OM TRÅDLØSE NETT Hva er et trådløst nettverk? Frekvenser Interferens Effekt Frie frekvenser IEEE-standardene Kompatibilitet Alternative teknologier og standarder Effektiv ytelse Interferens på de frie frekvensene Fremtidig utvikling Klassifisering av trådløst utstyr Basestasjon (Access Point - AP) Klient (Station Adapter STA) Bro (Wireless Bridge WB) Repeater Trådløs hjemmeruter OPPSUMMERING: TEKNOLOGIBAKGRUNN Generelle anbefalinger for trådløst nett Dette bør dere unngå Planlegging Kartlegg behovene Innledende site survey Eksempel på trådløst skolenettverk Nettverkets infrastruktur Sikkerhetskrav Oppsummering: Planlegging 4

7 Gjennomføring 39 Konfigurasjon av ruter/svitsj Kabling av infrastruktur Innkjøp av utstyr Hensyn ved valg av basestasjon Slik monterer dere basestasjonene Velg riktig tjenesteleverandør ETABLÉR EN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETSPOLITIKK 45 ENKEL BRUk - stor risiko Trådløst betyr mindre kontroll sikkerhet for trådløse nettverk Aksesskontroll Dataintegritet og konfidensialitet Tjenestetilgjengelighet og klientvaksinering Anbefalte sikkerhetsløsninger anbefalte tiltak for god administrasjon Slik kan dere optimalisere det trådløse nettet tips til alternative løsninger i skolen Alle lærerne har bærbar Klassesett med bærbare Alle lærere og alle elever har bærbare Kostnader

8 66 HVIS DU VIL VITE MER OM IKT I SKOLEBYGNINGER 67 forkortelser 6

9 7

10 Om UNINETT ABC UNINETT ABC veileder den norske utdanningssektoren om IKT og teknologivalg på vegne av Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD). Vi fokuserer på infrastruktur og tilhørende tjenester, og bistår ved teknologiske og organisatoriske IKT-beslutninger. UNINETT ABCs veiledningstjeneste er et gratis og leverandørnøytralt tilbud til alle offentlige og private aktører som jobber med IKT i utdanningen. UNINETT ABC er en ikke-kommersiell, nasjonal satsning med hovedkontor i Trondheim og et nettverk av veiledere som er knyttet til universitets- og høgskolesektoren. 1.1 UNINETT ABCs anbefalinger Dette dokumentet inngår i UNINETT ABCs serie med anbefalinger for norsk utdanningssektor. Anbefalingene tar for seg ulike tekniske tema og problemstillinger knyttet til IKT i utdanningen, og skal bidra til at aktørene i sektoren får kompetanse til å gjøre gode teknologivalg. Målet er å gi bedre lærings- og arbeidsmiljø for elever og ansatte ved skolen. UNINETT ABCs anbefalinger er dynamiske dokumenter som vil være under løpende utvikling. Anbefalingene blir grundig kvalitetssikret både av oss og av eksterne fagpersoner, slik at leseren kan være trygg på at de faglige vurderingene er av høy kvalitet. Vi har som uttalt målsetning å samle erfaringer fra blant annet pilotprosjekter, og å bruke disse når vi gir råd til norske utdanningsinstitusjoner. Siste versjon av anbefalinger publisert av UNINETT ABC er tilgjengelig på våre hjemmesider Annen eile ning veiledning fra UNINETT ABC Faktaark UNINETT ABC har samlet elementer fra anbefalingene i faktaark. Disse dokumentene gir en kort oversikt over relevante tema og fagområder. Faktaarkene skal underbygge anbefalingene, og samtidig gi leseren en rask oversikt over et tema. Du finner faktaarkene på våre hjemmesider. Veiledningstjenesten Veiledningstjenesten skal bidra til at beslutningstakere og andre aktører i utdanningssektoren gjør mer kvalifiserte teknologivalg, ikke minst ved å øke sektorens kompetanse innen valg av IKT-løsninger. Veiledningstjenesten er bemannet med rådgivere fra universitets- og høgskolesektoren med høy teknisk kompetanse og lokalkunnskap. Du kan kontakte rådgiverne på telefon eller via e-post veiledning@uninettabc.no. Nettsider Du finner mer informasjon om veiledningstjenesten og veiledningsmateriell fra UNINETT ABC på våre hjemmesider 8

11 Slik bruker dere heftet 2.1 Hva heftet gir svar på Denne anbefalingen beskriver (både prinsipielt og i noen grad teknisk) hva dere bør ta hensyn til når dere skal etablere eller forbedre interne innendørs trådløse nettverk ved skolen eller institusjonen. Den gir veiledning, råd og svar med utgangspunkt i undervisningsinstitusjonenes spesielle behov og forutsetninger. Anbefalingen: 1. Forenkler prosessen ved å ta i bruk eller oppgradere en trådløs infrastruktur 2. Gir oversikt over ulike aspekter dere må vurdere under arbeidet; som planlegging, gjennomføring, administrasjon og sikkerhet.. Kan fungere som en kvalitetssikring og kravspesifikasjon dersom dere ønsker å leie andre til å utføre arbeidet med etablering og drifting 4. Gir nyttige lenker til mer informasjon og skjema til hjelp i planleggingsarbeidet Dokumentet omtaler ikke utendørs punkt-til-punkt/punkt-til-multipunkt radionett. Vil du vite mer om dette, kan du lese anbefalingen Utendørs radionett som er tilgjengelig via våre nettsider. 2.2 Hvem er heftet skrevet for? Heftet er først og fremst skrevet for deg som er ansvarlig for den interne infrastrukturen i skolebygninger, enten du sitter i en byggekomité eller brukerutvalg, er planlegger i kommunen, eller fungerer som ekstern rådgiver for kommunen i forbindelse med etablering av telefoni- og datanett i kommunens skolebygninger. Også skoleledere på kommune- og skolenivå kan ha utbytte av dokumentet, spesielt de fem første kapitlene. Anbefalingen forutsetter at du har grunnleggende forståelse for PC og nettverk. For siste del av dokumentet, bør du helst også ha erfaring fra nettverksadministrasjon. 2.3 Lett finne fram For at du enkelt skal finne fram i teksten, har vi laget symboler i margen: Når vi gir en konkret anbefaling som er verdt å følge, finner du dette symbolet og tekst markert med grønn bakgrunn. Vi gir også små advarsler ved å kommentere forhold dere bør unngå eller være spesielt oppmerksomme på. Det har vi markert med dette symbolet og tekst på grå bakgrunn. Når vi påpeker forhold dere bør undersøke, vurdere eller ta hensyn til i forbindelse med trådløse nett, er det markert med dette symbolet. Når vi henviser til kilder der du finner mer informasjon, er det markert med dette symbolet. 9

12 I tillegg vil du finne igjen følgende symboler i figurene: Klient: PC som man ønsker å kople til det trådløse nettet. Aksess punkt (AP): Trådløs basestasjon Svitsj: Nettverksenhet som kopler sammen annet nettverkutstyr i et spredenett Ruter: Nettverksenhet som sender nettverkstrafikk til riktig nettverk Innloggingstjener/Autentiseringstjener: Dette kan være en LDAP-brukerdatabase, passordfiler eller lignende. RADIUS tjener: Tjener som selv kan autentisere brukere eller videreformidle autentiseringsforespørsler, til for eksempel en Autentiseringstjener. Forkortelser Bakerst i heftet finner du en alfabetisk oversikt over forkortelser som er benyttet i anbefalingen. 10

13 2.4 Slik er heftet bygd opp Anbefalingen starter med å gi oversikt over grunnleggende teknologi og vurderinger dere bør gjøre i den forbindelse, og ender opp med administrasjon av trådløse nett. Ved hjelp av innholdsfortegnelsen kan du velge de mest relevante delene av heftet, og hoppe over stoff som er kjent eller irrelevant. Heftet følger denne hovedstrukturen: Kapittel 1-7 Teknologibakgrunn En gjennomgang av radio, standarder og ytelser. Kapittel 8-11 Planlegging og gjennomføring Hensyn, vurderinger og implementering. Kapittel Sikkerhet Hvordan planlegge og bygge en trådløs infrastruktur? Kapittel Administrasjon Om å vedlikeholde et trådløst nett. 11

14 Hvorfor dere bør lese denne anbefalingen 3.1 Bedre planlegging I dag skjer det store endringer i pedagogiske metoder, læringsomgivelser, organisering av skolehverdagen og IKT-bruken blant elever og skoleansatte. Det synliggjør behovet for langsiktig og grundig planlegging av dataløsninger for skolen. God planlegging sparer dere for både tid og penger. Selv om denne anbefalingen ikke er ment som en fasit, kan den være en god veiledning med hensyn til hvordan trådløse nettverk kan planlegges, bygges og administreres. Den vil også kunne fungere som en referanse. 3.2 Bedre beslutningsgrunnlag Dette heftet gir deg konkrete anbefalinger som gjør det enklere å ta overveide beslutninger når dere skal etablere interne trådløse nettverk i skolen. Det vil være nyttig i forbindelse med planlegging av nybygg, rehabilitering av eksisterende bygg, eller spesielt opprustningsarbeid knyttet til innføring eller oppgradering av IKT i skolen. Anbefalingene er basert på UNINETTs årelange erfaring med å etablere interne trådløse nettverk i universitets- og høgskolebygg. 3.3 Bedre økonomi Grundig og langsiktig planlegging gir ikke minst bedre økonomi. Etablerer dere et fleksibelt og utvidbart nettverk, gir det bedre løsninger og lavere kostnader når behovet endrer seg. For det gjør det. 12

15 Hvorfor fokus på trådløse nettverk? 4.1 Skolen i endring IKT-bruken i norske skoler er i rask utvikling. Myndighetene har satt seg høye mål for bruk av IKT som pedagogisk verktøy i skolen, og PC-tettheten i skolene øker raskt. Bredbåndstilgang mot Internett og andre digitale informasjonstjenester vil forsterke denne utviklingen i årene som kommer. Det er vanskelig å forestille seg hvordan PC-bruken, læringsomgivelsene og organiseringen av skolehverdagen vil fortone seg om ti år. Utviklingen går i retning av temabasert samarbeidslæring med vekt på informasjonssøk og -sammenstilling, gruppearbeid, veiledning, individuell tilpasning og fleksitidsordninger. Oppfatningene om hvordan vi best organiserer elevene for å oppnå optimal læring, forandrer seg stadig, og skolehverdagen gjennomgår en kontinuerlig modernisering og utvikling. Endringene i IKT-bruken og i organiseringen av skolen som læringsinstitusjon synliggjør behovet for langsiktig og grundig planlegging av dataløsninger for norske skoler. 4.2 Bredbånd: Nye muligheter og krav Bredbåndsnett til norske skoler åpner muligheter for blant annet Rask tilgang mot Internett, og dermed til kommunikasjonstjenester og kunnskapsdatabaser som finnes på nettet Mulighet for å sentralisere driften av datatjenester, for eksempel hos en kommersiell tjenesteleverandør eller ved eget driftssenter i kommunen Utveksling av undervisningstjenester over nettet Når mange brukere skal være på nettet samtidig, kreves det at nettverket har tilstrekkelig kapasitet. Dette er en opplagt fordel ved bredbåndstilknytning. Samtidig setter den omfattende bruken store krav til driftsikkerhet og oppetid. Forutsetningen for å få gevinst av bredbåndstilknytning er at de interne nettverkene i skolebygningene som tilknyttes bredbåndsnettet, er planlagt og tilrettelagt for rask, sikker og funksjonell kommunikasjon, tilpasset de behovene dere har. 13

16 Fordeler og utfordringer 5.1 Fordeler ved trådløse nett Trådløse nettverk er populært, og som et supplement til et kablet nettverk blir trådløst ansett som svært nyttig. For skoler og akademiske institusjoner kan et trådløst nettverk åpne for nye muligheter til Selv å velge sin arbeidsplass etter det som er mest hensiktsmessig i øyeblikket, fremfor å være bundet av et bestemt kontor eller datasal. Mobilitet som kan utnyttes til å effektivisere arbeidet og frigjøre rom- og dataressurser. Gode løsninger dersom geografi, bygningsmasse og tilgjengelighet gjør at det er umulig eller uforholdsmessig dyrt å bruke kabel. Lokasjonsuavhengig En blir uavhengig av datasaler eller kontorer for å ha nettverkstilknytning. Dermed kan studenter samles i adhoc arbeidsgrupper i kantina, bibliotek, fellesareal eller i auditorium og arbeide i eget tempo til egen tid uten å være avhengig av reservasjon av en datasal. Konstruksjonsuavhengig Dersom en på grunn av bygningens konstruksjon eller verneverdighet ikke har anledning til å trekke kabler for et trådbundet nettverk, gir et trådløst nett nye muligheter. Oppdatert For noen skoler er et tilgjengelig trådløst nettverk et signal om at en er moderne og følger med på teknologien og studentenes ønsker. Fremtidsrettet Ennå blir trådløse nettverk primært brukt til datakommunikasjon mellom en bærbar PC og nettverket. Teknologien har imidlertid potensial til å tilby fremtidige tjenester som billig eller gratis telefoni gjennom IP-telefoni, lokasjonsbestemte tjenester som betalingsformidling i kantine/kiosk, og informasjonsdistribusjon (pushteknologi). Vi anbefaler at trådløst nettverk primært blir benyttet som supplement til, og ikke som erstatning for et kablet nettverk 14

17 5.2 Utfordringer ved trådløse nett En trådløs infrastruktur er i de aller fleste tilfeller et supplement til et kablet nettverk, og bør ikke ses på som et fullstendig alternativ til kabel. Ønsker dere likevel å basere infrastrukturen på et trådløst nettverk fremfor et kablet, bør dere ta hensyn til at: Trådløse komponenter gjør infrastrukturen mer komplisert med hensyn til feilkilder Trådløst gir langt mindre kapasitet enn kablet nettverk Trådløst er en radiomessig begrenset ressurs, og at det dermed kan bli problemer med støy Trådløst er et kringkastet medium som må sikres tilstrekkelig mot avlytting og misbruk, i langt større grad enn et kablet nettverk Trådløst ikke skalerer økt belastning (større brukermasse/endret trafikkprofil) så godt som kablet nettverk Dere bør i størst mulig grad unngå å basere det interne nettverket på trådløst. 15

18 Om trådløse nett 6.1 Hva er et trådløst nettverk? Begrepet trådløst nettverk benyttes om all form for datakommunikasjon som foregår uten kabel, men ved hjelp av radiobølger eller lys. Til dette finnes det forskjellig utstyr som opererer på en mengde ulike frekvenser, og som også kommuniserer på forskjellige måter til ulike formål. Ulike typer trådløsteknologi og -utstyr er ikke nødvendigvis kompatible med hverandre. For bedre å forstå trådløse nettverk, er det nyttig å være kjent med en del grunnleggende begreper omkring radio og frekvenser. 6.2 Frekvenser Radioteknologi forutsetter utstråling av energi i form av elektromagnetiske bølger, såkalt elektromagnetisk stråling. Strålingen forekommer på et avgrenset sted eller spenn i det elektromagnetiske spektrum. Det aktuelle stedet angis som en frekvens, som tilsvarer det antall svingninger den elektromagnetiske bølgen gjennomgår i løpet av ett sekund. Frekvensen oppgis i måleenheten Hertz (Hz). Frekvensene i det elektromagnetiske spektrumet spenner fra 0 til uendelig. Avstanden mellom to frekvenser kalles et frekvensområde eller en båndbredde. Senterfrekvens frekvens = antall svingninger per sekund Utstrålt energi kan aldri begrenses stramt til en gitt frekvens. Så smal kan aldri utstrålingen bli. Når vi oppgir utstråling til en frekvens, betyr det at den er på sitt sterkeste på den aktuelle frekvensen. På hver side av denne senterfrekvensen vil det imidlertid finnes avtakende stråling langs det elektromagnetiske spekteret, helt til strålingen flater helt ut. Grafen viser sammenhengen mellom frekvens og signalstyrke. Den viser også hvordan et signal brer seg utover til hver side av en senterfrekvens. Senterfrekvens Amplitude (signalstyrke) Sidelobe Frekvens 16

19 Kanaler Vi deler gjerne opp et større frekvensområde i mindre kanaler. Det er senterfrekvensen, det vil si området der signalet skal være sterkest, som betegner kanalen. Senterfrekvensen befinner seg midt i kanalens totale frekvensområde. En kanal gis gjerne en stor nok båndbredde til at en transmisjon (sending) kan foregå uforstyrret av en annen transmisjon på en kanal over eller under, men det trenger ikke være slik. 6.3 Interferens Dersom flere radiosendere opererer på de samme frekvensene samtidig, blir det vanskelig for mottakeren(e) å skille ut de riktige signalene. Den kraftigste senderen vil dessuten overdøve signalene fra de andre. Situasjonen kan sammenliknes med en samtale. Så lenge bare én prater, er det enkelt å høre budskapet. Begynner flere å prate samtidig, blir det straks vanskeligere å oppfatte et spesifikt budskap. Og når skrythalsen i hjørnet hever stemmen for å legge ut om den nye bilen, er de andres stemmer plutselig knapt hørbare. Slik uønsket forstyrrelse kalles for støy eller interferens. Konsesjonsbelagte og konsesjonsfrie frekvenser Når en får en konsesjon på et frekvensområde, har en rett til å operere alene på disse frekvensene. I teorien skal en da kunne unngå interferens. På konsesjonsfrie frekvenser er det ingen kontroll med sendere. Såfremt alle holder seg innenfor de begrensninger loven setter, har man ingen rett på å klage på konkurrerende installasjoner. Begrensningene i loven skal blant annet hindre at den enkelte installasjon legger beslag på mer enn et relativt begrenset geografisk område. Det er det Norske Post- og Teletilsynet (NTP) som forvalter bruken av radio i Norge. Tilsynet regulerer, overvåker og håndhever bruken av radiofrekvensene i tråd med de bestemmelsene som er satt i lover, forskrifter og konsesjonsvilkår. På det Norske Post- og Teletilsynets hjemmesider, kan du lese mer om hva de gjør og hvordan radiofrekvensforvaltningen fungerer. 6.4 Effekt Effekten forteller om styrken på signalet, og dermed om rekkevidden. Jo større effekt, desto større rekkevidde. Post- og Teletilsynet har satt begrensinger med hensyn til hvor stor effekt som er lovlig. 17

20 EIRP-verdi Lovverket begrenser den tillatte effekten til en maksimal EIRP-verdi. EIRP står for Emitted Isotropic Radiated Power, som vil si den utstrålte effekten fra antennen: radiosenderens positive effekt - tap ved plugger, overganger og kabler + egeneffekten fra selve antennen = EIRP-verdien Det kreves spesiell kompetanse for foreta en korrekt EIRP-kalkulasjon. Det er en av grunnene til at Post- og Teletilsynet krever at bare godkjente montører kan sette opp slikt utstyr utendørs. I ferdige pakkeløsninger med radio, kabler og antenner, skal forholdet mellom antenne, kabler og sendereffekt være riktig justert fra leverandøren. Slike pakker kan en derfor montere selv. Måling av signalstyrke Styrken på signalet (effekten) tilsvarer signalets amplitude. Den kan oppgis enten lineært (i Watt - W) eller logaritmisk (i Decibel db). Decibel beskriver forholdet mellom to mengder, på samme måte som ved angivelser i prosent. Derfor er det vanlig å legge til en ekstrabenevnelse som angir hvilke typer mengder decibel er brukt til å gjengi. Slik står dbm for decibel med referanse til en milliwatt (1 mw = 0 dbm) og er brukt i forbindelse med radioeffekt. dbi angir decibel med referanse til den utstrålte effekten fra en isotropisk 1 antenne. Benevnelsen blir altså benyttet om effekten en gitt antenne vil gi. 1 En isotropisk antenne er en perfekt antenne som har lik utstråling (og mottak) i alle retninger. Den eksisterer ikke i irkeligheten, En isotropisk antenne er en perfekt antenne som har lik utstråling (og mottak) i alle retninger. Den eksisterer ikke i virkeligheten, men blir brukt som en referanse. 18

21 mw mw = 36 dbm mw = 23 dbm 1000 mw = 30 dbm mw = 20 dbm dbm Grafen visualiserer forskjellen mellom logaritmisk og lineær måling av signalstyrke. 19

22 6.5 Frie frekvenser Bruken av radiofrekvenser er som nevnt regulert. Det innebærer at en oftest trenger konsesjon for å benytte et bestemt frekvensområde. Det finnes imidlertid såkalte frie frekvenser som en ikke trenger konsesjon for å benytte, forutsatt at en holder seg innenfor NPTs begrensninger. Dette dokumentet omhandler trådløse nettverk som benytter seg av disse frie radiofrekvensene, GHz og GHz. Begrensninger for bruk av frie frekvenser er bestemt i Forskrift om tillatt bruk av frekvenser, og finnes på 20

23 Figuren viser hvilke effekter en får bruke ved de ulike tilgjengelige frekvensene. Ikke alle frekvenser er tilgjengelig for bruk utendørs. 21

24 Optimalisering av sendeeffekt Innenfor 5GHz-områdene stilles det ulike krav til utstrålt effekt, avhengig av hvilken funksjonalitet utstyret støtter. Aktuelt utstyr er: Dynamic Frequency Select (DFS), som selv forsøker å unngå å forårsake støy. Den kartlegger om frekvensene i den aktuelle kanalen allerede er i bruk, før den selv tar kanalen i bruk. Transmit Power Control (TPC), som justerer effekten slik at den ikke overstiger det nivået som behøves for å oppnå tilfredsstillende kommunikasjon. Det vil si at den ikke sender ut kraftigere signal enn nødvendig. 6.6 IEEE-standardene Innenfor 2.4GHz og 5GHz finnes det flere alternative produkter og standarder å velge mellom. Likevel er det IEEE standardene som har fått den klart største utbredelsen i trådløs sammenheng. Det finnes imidlertid flere: IEEE fikk sin endelige godkjenning 26. juni Den beskriver trådløse nettverk som bruker radio ved 2.4GHz med metodene Frequency Hopping Spread Spectrum (FHSS) eller Direct Sequence Spread Spectrum (DSSS). Begge gir hastigheter på 1 eller 2 Mbit/s. Standarden beskriver også et nettverk som benytter det infrarøde spektrum. Produkter med FHSS og DSSS er fremdeles på markedet. IEEE b ble ferdig 16. september Det var en utvidelse av DSSS-delen av , og gav en forbedret hastighet på 5.5 og 11 Mbit/s, og samtidig bakoverkompabilitet med 1 og 2 Mbit/s DSSS Dette er i dag den mest utbredte standarden på markedet. IEEE a beskriver bruken av frekvensene i 5GHz ved bruk av metoden Orthogonal Frequency Division Multiplexing (OFDM). Dette gir hastigheter på opp til 54 Mbit/s. I dag finnes det aprodukter på markedet, men standarden har ennå ikke klart å få helt innpass utenom i Enterprise-type utstyr men det er på vei over i privat-markedet også. Det er verdt å merke seg at a mangler DFS og TPC, og dermed bare er tillatt med begrenset effekt innendørs. Utvidelser med IEEE h (se under) retter på disse manglene. IEEE g ble godkjent 12. juni Den beskriver en utvidelse av b, og tar i bruk OFDMteknikken fra a. Dermed gir den en hastighetsforbedring på opp til 54 Mbit/s. Samtidig er det krav til bakoverkompabilitet 2 til b g-produktene nådde markedet svært raskt, og er prismessig temmelig lik b-produktene. IEEE h ble opprinnelig utviklet for Europa. Målet var å løse problemer med interferens (særlig i forbindelse med satellitter og radar), knyttet til 5GHz frekvensbandet. Standarden definerer bruk av DFS og TPC. IEEE TGn. Dette er en standard under utvikling for å oppnå hastigheter på minst 100 Mbit/s. Den vil være aktuell kun for 5GHz-frekvensene. 2 Bakoverkompatibilitet betyr at utstyr med ny standard også må virke med utstyr med en tidligere standard. 22

25 6.7 Kompatibilitet Wi-Fi Alliance ( er en interesseorganisasjon for produkter, og skal sikre god kompatibilitet mellom ulike produkter. Selv om et produkt oppgir at den følger en gitt standard, er det nemlig ikke sikkert at det virker godt sammen med produktene fra en annen leverandør selv om de følger samme standard. Wi-Fi Alliance har en serie med strenge kompatibilitetstester som produktene må gå gjennom før de kan skilte med et Wi-Fi godkjenningsmerke. Godkjenningen skal gjøre kunden trygg på at produktet fungerer mot andre Wi-Fi-merkede produkter. Vær oppmerksom på at disse Wi-Fi-testene ikke dekker all funksjonalitet, men primært operasjonen mellom en basestasjon og en klient. Det gjør at funksjoner som load sharing (automatisk fordeling av klienter mellom basestasjonene) og roaming (automatisk forflytning av klient mellom basestasjoner) ikke nødvendigvis fungerer selv om produktet er Wi-Fi-sertifisert. Wi-Fi-merkingen gir heller ikke noen garanti for produktets kvalitet i form av levetid eller oppetid. 6.8 Alternative teknologier og standarder Markedet tilbyr et bredt utvalg trådløsteknologi, og det kommer stadig mer. Her er et lite utvalg: Bluetooth: Kortholds kommunikasjonsstandard mellom små, bærbare enheter. Den kan også brukes som nettverkskort. Bluetooth v1.1 og v1.2 oppnår hastigheter på kbit/s, mens Bluetooth v2.0 oppnår 2.1 Mbit/s. IEEE : Standard for trådløst bredbånd utendørs (MAN), hovedsaklig på lisensierte frekvenser. Interesseorganisasjonen WiMax er etablert for å promotere standardene. Du finner mer informasjon om på UNINETT ABCs faktaark om WiMax som er gjort tilgjengelig gjennom nettsidene til UNINETT ABC ( IEEE : En foreslått IEEE-spesifikasjon for å øke IP-basert overføringskapasitet for mobile brukere i såkalte trådløse bynett (WMAN Wireless Metropolitan Area Networks). Standarden legger opp til å støtte utstyr og personer som beveger seg med en fart på over 200 km/t. Ultra Wide Band (UWB): Et ennå ikke ferdigutviklet trådløst alternativ til USB2.0/Firewire (IEEE 1394). Kan potensielt nå ytelser på 1Gbit/s over korte avstander. I tillegg finnes det flere produktproprietære utvidelser av IEEE , som skal gi økt ytelse eller flere muligheter. 23

26 6.9 Effektiv ytelse Linjehastighetene som blir oppgitt på nettverksutstyr, tilsvarer hastigheten brukt på det fysiske mediet, og ikke den hastigheten som brukeren opplever, såkalt effektiv ytelse. For 10/100/1000 Mbit/s Ethernet er denne forskjellen relativt liten. På trådløse nettverk kan den imidlertid være ganske stor. Ved trådløse nettverk må nemlig en stor andel av kapasiteten brukes til å kapsle inn datapakkene for at de skal komme riktig frem til mottaker. Det må blant annet forhandles tidsluker for forsendelsen, og foran hver pakke må det sendes en bitstrøm i lav hastighet som varsler at det kommer en datapakke (preamble). Jo høyere hastighet man operer på, jo mer markant blir effekten av denne initielle bitstrømmen. I praksis betyr dette at du ved 11Mbit/s maksimalt vil oppleve en ytelse rundt 5.6 Mbit/s, og ved 54 Mbit/s et sted mellom 18 og 22 Mbit/s, litt avhengig av standarden som benyttes (802.11a eller g) Interferens på de frie frekvensene På de frie frekvensene, spesielt på 2.4GHz, finnes det i dag en mengde produkter som har full rett til å benytte seg av frekvensene. De vil imidlertid kunne skape til dels alvorlig interferens for trådløse nettverk. Eksempler på slike produkter er enkelte trådløse telefoner, mikrobølgeovner, trådløs overføring av lyd- og bilde, noen typer trådløse alarmer og trådløse nettverk som benytter seg av andre radioteknikker (f.eks. Bluetooth, enkelte , IEEE som bruker FHSS, DSSS og OFDM). Også i radiomiljø der en bare benytter IEEE b/g, er det viktig å passe på hvilke frekvenser man bruker. Båndbredde og kanaler for b/g Det totale tilgjengelige frekvensområdet strekker seg fra 2.4GHz til GHz. Dette utgjør en total båndbredde på 83.5MHz. Denne bredden er igjen oppdelt i kanaler, der hver kanal har en egen båndbredde og en senterfrekvens (se kapittel 6.2). For b/g finnes det 14 kanaler, men kun de 13 første av disse er tilgjengelig for bruk i Norge. Den 14. kanalen er for Japan. I USA er bare de 11 første kanalene tillatt brukt, men til gjengjeld har de anledning til å sende med litt kraftigere effekt. På neste side finner du kanalplanen for b/g med senterfrekvenser: 24

27 Kanal MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz MHz Tre samtidige kanaler Som du ser, er det 5MHz mellom hver senterfrekvens. Bruk av én kanal vil imidlertid legge beslag på en båndbredde på ca 30MHz (avhengig av kvaliteten på utstyret). For at ikke signalet, inkludert sidelobene, skal gå utover den tilgjengelige båndbredden (som starter på 2.400GHz),. For å minimere interferens mellom kanalene, anbefaler b/g en tilgjengelig båndbredde på 30MHz. Det betyr at en ikke kan bruke alle de kanalene som frekvensplanen oppgir, samtidig. 25

28 Dersom to basestasjoner settes på henholdsvis kanal 1 og kanal 3, vil radiobildet kunne visualiseres slik: Amplitude (signalstyrke) Kanal Frekvens [GHz] ,412 2,417 2,422 2,427 2, ,437 2,442 Vi ser at spesielt at hovedlobene er i berøring med hverandre. Det vil gi en interferens som vil merkes på nettverksytelsen. Vi anbefaler at dere velger mellom kanalene 1, 6 og 11. Dette er optimal kanalinndeling for USA eller World Mode men det er mange kort på det norske- og europeiske markedet som bare har 11 kanaler. Vær oppmerksom på at kort fra USA eller i World Mode ikke kan benytte kanalene 12 og

29 Amplitude (signalstyrke) Kanal Frekvens [GHz] ,412 2,417 2,422 2,427 2, , ,452 2,447 2,442 2,457 Svært skjeldent vil en basestasjon kunne foreta optimalt frekvensvalg automatisk og gjør den det så er det tilfeldigheter. Derfor bør dere alltid sørge for å gjøre god radioplanlegging med effektstyring, manuelt kanalvalg, fysisk plassering og gjenbruk av kanalene 1, 6 og 11 fremfor å la basestasjonene gjør automatiske valg. Båndbredde og kanaler for a For IEEE a på 5GHz-frekvensene er situasjonen enklere. Hver kanal er bred nok til ikke å forstyrre nabokanalen. Her kan dere derfor bruke alle de tilgjengelige kanalene samtidig Fremtidig utvikling Kompatibilitet I dag har IEEE b-kompatible produkter fått så stor utbredelse og lav pris at andre produkter og standarder har vansker med å få innpass i markedet. Organisasjoner med eksisterende b installasjoner vil nødig pålegge brukerne sine å kjøpe nytt utstyr ved å bytte ut infrastrukturen, og den enkelte bruker vil gjerne ha muligheten til å knytte seg til ett eller flere allerede tilgjengelige trådløse nettverk. Den fremtidige utviklingen innen trådløse nettverk vil derfor sannsynligvis være en naturlig videreutvikling av dagens mest populære teknologi muligens med en parallell utvikling og bruk av en alternativ teknologi der det er hensiktsmessig. 27

30 Allerede nå ser vi utviklingstrenden for bedre ytelse og bakoverkompatibilitet i serien , b, g, og dessuten utstyr som kan håndtere både b/g og a. Frekvensvalg Samtidig som teknologien blir bedre og produktene billigere, blir også 2,4 GHz-området stadig fullere av konkurrerende installasjoner. I flere byer, tettsteder, og kanskje også I kontorlokaler, har mange forlengst oppdaget at de radiomessige begrensningene ved støy og interferens kan gjøre de trådløse nettverkene så godt som ubrukelige. En mulig løsning kan være å bytte frekvens til 5GHz-området, som foreløpig har litt mer å gå på. Forbedringer i standardene, blant andre DFS og TPC (IEEE h), vil forhåpentlig også gjøre situasjonen mer levelig. Såkalte Dual-band -kort som kan brukes mot både 2.4GHz og 5GHz er allerede vanlige på markedet, og det er slett ikke usannsynlig at vi en gang får kort som også takler blant annet og I radiosammenheng er ikke lufta alle. Radiofrekvenser er en begrenset ressurs, og så lenge vi bruker ulisensierte frekvenser hvor alle har adgang, vil vi måtte finne oss i at høye datarater ikke er forenelig med mange brukere. Da oppnår vi enten høy ytelse for noen få brukere, eller lav ytelse for mange. Bruk produkter med nyeste standard Sats på produkter som støtter de nyeste standardene, dersom dere skal bygge en trådløs infrastruktur med en viss levetid. Selv om et produkt har ekspansjonsspor for fremtidige utvidelser så kan det være risikablet å satse på. Når tiden en gang er moden for å ta i bruk ekspansjonssporet, er det nemlig tvilsomt om prosessorene og systemene i boksen er i stand til å håndtere den datamengden utvidelsen krever. Det er heller ikke sikkert at utvidelsen lønner seg økonomisk, sammenliknet med å kjøpe et nytt produkt som allerede har den ønskede forbedringen. Det finnes flere eksempler på feilslåtte produkter, der utviklingen rett og slett gått for raskt til at de noen gang kunne bli tilfredsstillende løsninger. Det er på markedet to alternative måter å tenke trådløs infrastruktur på. Den første klassiske måten er selvstendige basestasjoner som fungerer som en bru mellom det trådløse mediet og kabelen den er tilkoblet. Dette omtales også som tunge basestasjoner. De har relativt mye egen-intelligens og kan konfigureres en og en men også gjerne via et sentralt administrasjonsverktøy. Argumentasjonene for denne løsningen er bl.a. pris, redundans (ingen single-point-of-failure) og fleksibilitet. Ulempene kan være mangel på sentral administrasjon, og sikkerhet i endepunktet. 28

31 Klassifisering av trådløst utstyr Den andre måten bruker lette basestasjoner som er avhengig av en eller flere sentrale trådløse kontrollere. Alle basestasjonene er avhengig av kontrolleren for konfigurasjon og annen styring. En gjenganger er også at all trafikk mellom klienten og nettverket tunelleres mellom basestasjonen og kontrolleren slik at det er kontrolleren som står som nettverkets knutepunkt. Argumentasjonene for denne løsningen er kontroll med klienter og trafikk, sentral administrasjon og enkel utplassering. Ulempene er kostnad ved anskaffelse, tunellering, single-point-of-failure. Eksempler på produkter er Cisco Airespace, Meru, Aruba og Trapeze. Det finnes flere typer trådløst utstyr. De mest vanlige er Aksess Punkt (AP), Klient (STA), Bro (WB), Trådløs ruter. Dette dokumentet er skrevet for trådløst utstyr av typen AP. 7.1 Basestasjon (Access Point - AP) AP er en sentral enhet som oftest er tilkoblet nettverket med kabel, og som klienter knytter seg til. 7.2 Klient (Station Adapter STA) En klient er brukerutstyr ( nettverkskort ) som knytter seg opp mot en basestasjon for å få nettverksforbindelse. Det finnes ulike former for grensesnitt, for eksempel PCI, PCMCIA, CardBus, USB og Mini-PCI. 7.3 Bro (Wireless Bridge WB) En bru er en klient som har en Ethernet-kontakt som PC-er og annet utstyr kan koble seg til. Hensikten er at brukeren skal måtte ha trådløskort for å kunne få Ethernet-tilgang. 7.4 Repeater Dette er ofte en kombinert basestasjon og klient som fungerer som et relepunkt. Dette kan brukes til å utvide rekkevidden av et trådløst nettverk. Basestasjoner med to radioer er godt egnet til dette. Da bruker en én radio (802.11b/g) til klienter og én radio (802.11a) til dataoverføring mellom basestasjoner. 7.5 Trådløs hjemmeruter Dette er en enhet som kombinerer funksjonaliteten i en basestasjon og en ruter. 29

32 Oppsummering: Teknologibakgrunn 8.1. Generelle anbefalinger for trådløst nett Sikre at dere har et godt kablet nett. Det er nødvendig for å få fullt utbytte av det trådløse nettet. Velg utstyr som støtter IEEE g (du kan lese mer om dette i neste kapittel). Når dere velger kanaler, må dere gi plass mellom kanalene for å unngå forstyrrelser (interferens). 8.2 Dette bør dere unngå Unngå å kjøpe utstyr som er beregnet på hjemme/liten bedrift markedet (SOHO). Disse er ikke beregnet for større installasjoner Unngå å kjøpe billig utstyr som ikke støtter de nyeste standardene Vær varsom med produkter som satser på proprietære standarder 30

33 Planlegging 9.1 Kartlegg behovene Sørg for grundig planlegging når dere skal bygge et trådløst nettverk. Det vil spare mye tid, og optimalisere resultatet. Kapasitet Når dere skal planlegge et trådløst nettverk, må dere ta to hovedhensyn: Radiofrekvenser er en begrenset ressurs En basestasjon må alltid dele sin maksimale kapasitet på antallet samtidige brukere. Hvordan den enkelte brukeren benytter basestasjonen, vil derfor påvirke de øvrige brukere. Begrensede frekvenser Det første hovedhensynet betyr at dere må legge nøyaktige planer for: Hvor basestasjonene skal stå Hvilke frekvenser (kanaler) de skal bruke Hvilken sendereffekt de skal ha Og kanskje hvilke antenner de skal bruke (og hvor de er rettet). Dette må planlegges ved å gjøre en såkalt site survey en radioplanlegging av dekningsareal ved bruk av en basestasjon og en laptop med noe programvare (se kapittel 9.2: Innledende Site Survey). Brukere og ytelse Det andre hovedhensynet er en mer teoretisk vurdering som går ut på å estimere konsentrasjonen av brukere i de ulike områdene, for så å vurdere om en vil tilby optimal hastighet. Dette må inngå i radioplanleggingen. Dersom én bruker har dårligere signal og dermed lavere hastighet, vil dette også påvirke de øvrige brukere. De må nemlig vente på tur mens den tregere klienten får overført sine data, før de selv kan sende noe. På denne måten kan en bruker med svært lav hastighet legge vel så mye beslag på basestasjonen som en bruker som overfører masse data ved høy hastighet. Hvordan en brukers hastighet kan påvirke en annens er spesielt tydelig i et nettverk hvor det både er b og g klienter. I slike tilfeller må g benytte seg av en tidkrevende beskyttelsesmekanisme for å hindre b fra å forårsake støy mens g sender. I mange tilfeller vil en IEEE b basestasjon gi en tilfredsstillende ytelse, men det er helt avhengig av bruken. Som tommelfingerregel kan vi si at en basestasjon med 5-6 samtidige brukere, gir en opplevelse av god hastighet samtidige brukere er derimot å presse grensen til hva som er tilrådelig. 31

34 Men dette er som sagt avhengig av hvordan nettverket blir brukt. Lett bruk som e-post, instant messenger (IM) og web er såpass lite krevende og tilfeldig belastende at mange kan bruke samme basestasjon uten å merke vesentlig ytelsestap. Tung bruk som video-streaming, filnedlasting og fildeling vil raskt sluke hele kapasiteten. Dersom dere vet at krevende tjenester vil utgjøre mye av bruken, bør dere vektlegge raskere standarder eller alternativer til trådløst. Spredt versus konsentrert brukermasse En spredt brukermasse vil si at få brukere belaster hver enkelt basestasjon. Da kan det være hensiktsmessig å satse på få basestasjoner med maksimal effekt for å sikre god rekkevidde. Slik vil et fornuftig valg av kanaler gi sammenhengende dekning over hele arealet. (Se kapittel 6.10: Interferens på de frie frekvensene) En konsentrert brukermasse betyr mange brukere på ett sted. Dersom en ønsker å tilby brukerne optimal ytelse, vil det være hensiktsmessig å sørge for at brukerne i størst mulig grad får samme tilkoblingshastighet. Mange brukere medfører gjerne at en ønsker å sette opp mer enn en basestasjon. 9.2 Innledende site survey Tidlig i planleggingsfasen bør dere skaffe dere et overblikk over den radiomessige dekningen. En slik site survey går ut på å kartlegge hvilke arealer de ulike basestasjoner vil dekke. For IEEE b/g-nettverk er en site survey relativt omfattende, da disse nettverkene har overlappende kanaler. IEEE a har ikke denne interferensproblematikken (se kapittel 6 Om trådløse nett). 32

35 Hensikten med site survey En innledende site survey skal gi svar på: Den optimale plasseringen av basestasjonene for å gi best ytelse og/eller kapasitet. Hvor mange basestasjoner som trengs for å gi ønsket ytelse og/eller kapasitet Hvilket kanalvalg de forskjellige basestasjonene bør ha for å begrense interferens Hvilken sendereffekt radioene bør ha for å begrense interferens En kan fort oppdage at radiosignalene i et gitt miljø bærer kortere eller lengre enn det man kanskje trodde. I planleggingsfasen vil en enkel site survey sjelden gi fasitsvar, men den kan gi en god pekepinn på ressursbehovet. Med erfaring vil den gi en større nøyaktighet. Slik utfører dere en site survey Til en innledende site survey trenger dere: Gode plantegninger av det arealet som skal dekkes Minst én basestasjon av den typen og med de antenner som skal brukes til installasjonen En klient med passende programvare for å se signalstyrken til en eller flere basestasjoner Kartlegg området 1. Velg basestasjon. For b/g er det aller best å bruke tre basestasjoner med kanalene 1, 6 og 11. Basestasjonene trenger ikke å ha nettverkstilknytning i denne fasen. Det er viktig at basestasjonen har en lett gjenkjennelig SSID (og kjent MAC), og dessuten at den ikke har skjult SSID (må stå med aktiv SSID). 2. Sett opp basestasjonen(e) der dere tror den vil fungere best, og bruk klienten til å kartlegge hvor den gir dekning med ønsket minimums hastighet. Oftest er det både radiomessige og sikkerhetsmessige fordeler ved å plassere basestasjonene høyt. Avmerk posisjonen på plantegningen. Flytt basestasjonen (eller sett opp en til) på et annet antatt egnet sted, mål og merk av igjen. Glem ikke å tenke i tre dimensjoner, slik at dere også måler i etasjene over og under basestasjonen. 33

36 2. etasje 1. etasje 3. Fortsett til hele området er kartlagt. Deretter bruker dere plantegningen med avmerkninger til å legge en plan for endelige utplasseringer med kanalvalg og effektvalg. Det kan godt tenkes at dere må justere planen når nettet blir bygget i praksis. Programvare I utgangspunktet kan man bruke en hvilken som helst programvare som er i stand til å oppgi signalstyrken (helst i db) til basestasjonen den ser. Som programvare kan vi anbefale gratisprogrammet NetStumbler ( som finnes til både Windows og Pocket PC. Et alternativ er Kismet ( for Linux. Utstyr som forenkler jobben For å forenkle jobben med site surveys finnes det flere kommersielle produkter. AirMagnet ( Softwarepakken Surveyor analyserer signalstyrker og gir en grafisk fremstilling på en plantegning. Det gjør det enklere å se hvordan signalet brer seg, og hvordan dere dermed kan optimalisere plasseringer og kanalvalg. Se hjemmesidene deres for nærmere beskrivelse, skjermbilder og demo for nedlasting. Ekahau ( Ekahaus Site Survey er en konkurrent til Surveyor. Også denne er i stand til å kartlegge radiobildet slik at dere bedre kan bygge eller optimalisere den trådløse infrastrukturen. Mer informasjon og demo kan lastes ned fra hjemmesidene deres. Wireless Valley ( Denne leverandøren tilbyr produktet LANPlanner for kartlegging og optimalisering. Mer informasjon og demo kan hentes på deres hjemmesider. Cisco ( Cisco kjøpte opp Airespace. Man kan kjøpe en programpakke for både planlegging og kontroll av sitt 34

37 Airespace nettverk. Det produktet heter Cisco Wireless Control System (WCS). I dette verktøyet kan man tegne opp trådløse barrierer med en gitt dempning og så vil programmet kunne beregne hvilken dekning en basestasjon med en gitt effekt vil kunne gi. 9.3 Eksempel på trådløst skolenettverk På figuren under ser du et eksempel på et trådløst nettverk på en stor skole. De grønne punktene markerer plasseringen av aksesspunkt. De andre fargene viser de ulike frekvensene (kanalene) som er i bruk. Illustrasjonen viser tydelig hvor stor betydning vegger og andre fysiske hindringer har for utbredelsen av signalet. Ved denne installasjonen er det tillegg gjort justeringer av sendeeffekten for å oppnå ønsket dekning. 9.4 Nettverkets infrastruktur Illustrasjonen på neste side viser et forenklet eksempel på et typisk oppsett hos en institusjon med flere nettverk. 35

38 Kommunikasjonsprosess Forbindelsen til Internet går via en ruter, som er ruter for ett eller flere definerte bakenforliggende nettverk. All trafikk til og fra disse bakenforliggende nettverkene pakkes inn i en VLAN-trunk med IEEE 802.1Q, og kommuniseres med organisasjonens svitsj. Svitsjen pakker ut trunken og fordeler de enkelte nettverkene til de ønskede portene. Illustrasjonen viser en situasjon med tre VLAN for tre forskjellige nettverk. Filterregler i ruteren bestemmer hvordan trafikken får flyte både mellom de interne nettene og Internet. Eget trådløst nett Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å sette trådløse basestasjoner på samme nettverk som andre bruksnett, selv om dette kan virke praktisk. Illustrasjonen definerer derfor et eget nettverk for trådløsnett. Vi anbefaler at dere etablerer et eget nettverk for trådløsnett. Multicast En av årsakene til å definere et eget trådløst nettverk, er at det gjerne er multicast til stede i trådbundne nettverk. Multicast brukes for distribusjon av både lyd, bilde og programvare, og i sammenheng med IPv6. Når basestasjonen sender ut multicast, må alle andre klienter vente til prosessen er ferdig, før de kan fortsette sin kommunikasjon. Siden multicast kan komme til å sende ut en konstant strøm av trafikk, vil alle klienter kunne oppleve tildels kraftig reduksjon av tilgjengelig transmisjonstid og dermed et signifikant tap av ytelse. Dersom dere ønsker å ha IPv6 på det trådløse nettverket, bør multicast gjøres tilgjengelig for dette, men annen multicast bør dere vurdere nøye. 36

39 Sikkerhet og administrasjon Også av sikkerhetsmessige og administrative årsaker er det smart å etablere et eget trådløst nett. Dette gjelder for øvrig ikke særskilt for trådløse nettverk, men er generell god praksis ved oppbygging av infrastruktur. Det kan for eksempel være lurt å skille ulike grupper av klienter fra hverandre for enklere administrasjon, samt i tilfelle kompromitterte maskiner, angrep fra trojanske hester, maskinsporing og lignende. Trådløse nettverk er potensielt usikre nettverk. Derfor er det av sikkerhetsmessige grunner alltid klokt å skille det trådløse nettverket fra andre nettverk. Les mer om sikkerhetsutfordringer og sikringsmetoder i kapitlene VLAN Illustrasjonen under viser et mer avansert oppsett, der en utnytter VLAN-funksjonen som enkelte basestasjoner har. Ved å gi basestasjonen en VLAN-trunk fra en av svitsjens porter, kan en tilby flere separate og ulike nettverk fra samme basestasjon. Som i forrige eksempel kan filterregler i ruteren styre aksessen videre til Internett, eller til de øvrige interne ressursene. 9.5 Sikkerhetskrav Sikkerheten i trådløse nettverk varierer stort. Noen nettverk er helt åpne og frie andre har gjensidig autentisering og beste form for kryptering. Det er viktig at dere har oversikt over de ulike sikringsmetodene, slik at dere velger riktig nivå. For dårlig oversikt og oppdatering kan medføre at en bruker utilstrekkelige sikringsmetoder som gir en falsk følelse av sikkerhet. 37

40 Det er viktig at dere har en etablert sikkerhetspolicy. Den bør være oppdatert slik at den tar hensyn til det gjeldende trusselbildet, og bør inkludere en vurdering av konsekvenser. Husk også at et sikkert trådløsnett i seg selv ikke gir en tilstrekkelig sikkerhet, men at det bare er en del av den totale sikringsinnsatsen. Les kapitlene for en mer gjennomgående sikkerhetsdiskusjon. 9.6 Oppsummering: Planlegging Så langt i planleggingsprosessen skal dere ha kartlagt: Kapasitetsbehov og dekning for basestasjonene Nettverksinfrastruktur Teknologivalg for basestasjonene Organisasjonens krav til sikkerhet på nettverket (sikkerhetspolicy). På basis av denne kunnskapen skal dere være i stand til å utforme: Krav til basestasjonene Utstyrsliste til basestasjonene (tilbehør) Krav til eventuell utvidelse av eksisterende eller ny svitsj Plan for IP-subnetting og tildeling av VLAN 38

41 Gjennomføring Etter å ha fulgt anbefalingene fra de forrige kapitlene, skal dere nå ha en klar formening om behov, hva dere skal bruke nettet til, og det sikkerhetsnivået dere behøver. Dette kapittelet viser hvordan dere kan bygge opp selve trådløsnettet. Ved oppsett av et mindre nett (3-5 basestasjoner) kan dere sannsynligvis gjøre mye selv. Her er den største utfordringen konfigurering av sikkerhet og nett, ikke radioplanleggingen Konfigurasjon av ruter/svitsj Noen organisasjoner har full kontroll på konfigurasjon av ruter og svitsj selv. Hvis ikke, må dere ta kontakt med tjenesteleverandøren Kabling av infrastruktur Enkelte organisasjoner håndterer også kabling selv. Dersom dere ikke gjør det, må dere engasjere en leverandør for dette. Kabeltype Til basestasjoner bruker en vanligvis kategori 5-kabler eller bedre. Dersom dere skal bruke PoE (Power over Ethernet), må dere sjekke at alle kobberpar er i orden. En kan ikke benytte kabelsplittere der man deler de fire parene i en kategori 5 kabel slik at hver enhet får to par hver. Kabelen må være intakt. Sikring Dere bør, så langt det er mulig, legge kablene i sikrede kanaler og på utilgjengelige steder. Da forhindrer dere hærverk, piratbasestasjoner eller at noen sniffer på forbindelsen. Dersom dere velger andre løsninger enn PoE må dere sørge for å plassere strømuttak i nærheten av basestasjonene Innkjøp av utstyr Planprosessen bør gi et godt grunnlag for hvilket utstyr dere skal kjøpe inn. Før dere kjøper inn utstyr: Sjekk hvilke anbudsregler som gjelder, og om dere kan benytte dere av eksisterende innkjøpsavtaler Hensyn ved valg av basestasjon Valg av basestasjon bør bygge på en rekke vurderinger og kriterier. Listen under er ikke absolutt. Prioriteringene dere gjør, er avhengig av hvilke krav dere har til infrastrukturen. For eksempel er det ikke nødvendig med støtte for VLAN dersom dere ikke bruker VLAN. Noen av kriteriene avhenger dessuten av at dere har bakenforliggende systemer som støtter funksjonen. 39