Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Nore Setergrend på Norefjell Krødsherad kommune Grunneiere: Gnr/Bnr 208/1 v/ Linda og Ola Nore, Nedre Nore, 3536 Noresund Gnr/Bnr 207/1 v/ Kristine Nore, 3536 Noresund Tlf. Linda Tlf. Ola E- post Linda: E- post Ola: Prosjektleder: Grinaker Utvikling AS v/arealplanlegger/seniorrådgiver Knut Sterud Grinakerlinna 144, 2760 Brandbu Tlf: E- post: Brandbu 11. august

2 Forord Grinaker Utvikling AS v/arealplanlegger/seniorrådgiver Knut Sterud har startet planarbeide i Nore Setergrend på vegne av grunneiere og tiltakshavere Ola og Linda Nore. Krødsherad kommune er planmyndighet, mens Grinaker Utvikling AS er forslagstiller. Forslag til planprogram er utarbeidet. Planprogrammet og høringsuttalelsene til dette, skal legges til grunn når Krødsherad kommune fastsetter endelig planprogram. Reguleringsplan(er) med tilhørende konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Spørsmål til planprogrammet kan rettes til Grinaker Utvikling AS ved: Knut Sterud Tlf , e-post: post@grinaker.net Brandbu 11. august 2014 GRINAKER UTVIKLING AS Knut Sterud 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 2 1. GENERELT Bakgrunn Forslagsstiller og tiltakshaver Avgrensning av planområdet Formålet med planprogrammet Planstatus og krav om konsekvensutredning Plantype Medvirkning i planprosessen 7 2. FORHOLDET TIL KOMMUNEDELPLAN OG ANDRE PLANER 2.1 Planhistorikk Reguleringsplan fra Kommunedelplan for Norefjell Reguleringsplan for infrastruktur i S Kommunedelplan for løyper og stier på Norefjell Andre planer i nærområdet Masterplan for Norefjell EKSISTERENDE FORHOLD NÅSITUASJON Lokalisering og nåværende arealbruk Adkomst og trafikksituasjon Skiløyper, turstier og friluftsliv Vann-og avløp FRAMTIDIG AREALBRUK Hovetrekkene i arealbruk Delområde F Puttanseter sør Delområde G Puttan vest II Delområde H Nedre Noreseter Adkomst og trafikkløsning Vann og avløp Skiløyper, turstier og friluftsliv OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER PLAN OG UTREDNINGSTEMA Landskap Naturverdier og naturtyper Kulturminner Naturressurser 24 3

4 6.5 Landbruk Skiløyper, turstier og friluftsliv Forurensning Universell utforming Tekniske anlegg, trafikkforhold og trafikksikkerhet Risiko og sårbarhet FRAMDRIFTSPLAN 26 4

5 1. GENERELT 1.1 Bakgrunn Dette planprogrammet er starten på arbeid med privat reguleringsplan(er) for eiendommen 208/1 og en mindre del av eiendommen 207/1. Grinaker Utvikling AS v/ Knut Sterud er engasjert med å avklare mulighetene for framtidig regulering av området, som er inndelt i tre delområder. Regulering av området vil skje med sikte på hyttetomter, leiligheter, service, næring, grønnstruktur, skiløyper, turstier, veianlegg, evt. massetak og infrastruktur for øvrig. Reguleringen vil trolig skje i form av tre detaljreguleringsplaner. Forslag til planprogram sendes til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og naboer for uttalelse. Arbeid med reguleringsplaner for Nore Setergrend kommer inn under bestemmelsene om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det som første fase i planarbeidet skal utarbeides et forslag til planprogram. Krødsherad kommune skal som planmyndighet fastsette det endelige planprogrammet på grunnlag av foreliggende forslag og innkomne uttalelser. Vedtatt planprogram skal ligge til grunn for arbeidet med reguleringsplanene. De aktuelle eiendommene ligger delvis inne i utbyggingsområdet i kommunedelplanen for Norefjell og delvis i tidligere regulerte områder. 1.2 Forslagsstiller og tiltakshaver Grinaker Utvikling AS v/ Knut Sterud, Grinakerlinna 144, 2760 Brandbu er forslagsstiller i reguleringsprosessen på vegne av grunneiere og tiltakshavere Ola og Linda Nore. 1.3 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter området nord for Norehammeren. Området har naturlig avgrensning mot øst/nordøst langs godkjent hovedveg i reguleringsplan for infrastruktur i S2 på Norefjell, vedtatt Langs denne vegtraseen har Norefjell Vann- og avløpsselskap (NVA) bygd nye hovedledninger for vann og avløp. Dette har vært et vesentlig premiss for avgrensning av planområdet. Mot sørvest og vest er planområdet avgrenset av Fosslielva som er en naturlig grense i landskapet, samtidig som det er eiendomsgrense for Ola og Linda Nores eiendom Gnr/ 5

6 Bnr 208/1. Selv om en god del av den bratte lia med eldre granskogbestand ned mot elva ikke er aktuelt som byggeområde, er det naturlig å ta dette med av hensyn til avklaring til bl.a. avklaring av naturverdier og naturtyper i området. Den vestre delen av planområdet, delområdet H Nedre Noresetra ligger på begge sider av Norefjellsvegen og er avgrenset mot nordvest mot Golbergsetra. I sør/sørøst grenser planområdet mot regulert område på Norehammeren. Fig. 1 Oversiktskart over planområdet fordelt på tre delområder 1.4 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å gjøre rede for planarbeidet, planprosessen, framdriftsplan, deltakere, opplegg for medvirkning for berørte parter, antatte problemstillinger og utredningsbehov for det videre arbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen. Planprogrammet skal også avklare grunnlaget for inntil tre detaljreguleringsplaner. 6

7 Målet er å legge til rette for satsing på fritidsbebyggelse, reiseliv, næring med tilhørende infrastruktur. 1.5 Planstatus og krav om konsekvensanalyse Noe av den nordøstre delen av planområdet ligger i Kommunedelplan for Norefjell. Mesteparten av arealet ligger i tidligere reguleringsplan for Norehammeren fra I kommuneplanen for Krødsherad kommune er dette arealet disponert som LNFRområde. Ny plan- og bygningslov av og ny forskrift om konsekvensutredning (KU) av krever at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planarbeidet med vesentlig virkning, skal utarbeides planprogram. Det vil bli vurdert to alternativer for utvikling av planområdet fordelt på tre delområder: - 0-alternativet for utvikling av planområdet - Utbygging 1.6 Plantype Det tas sikte på utarbeiding av en, to eller tre detaljreguleringsplaner for fritidsbebyggelse, grønnstruktur og infrastruktur. Trolig er det aktuelt med tre detaljreguleringsplaner da områdenes beliggenhet, landskap og aktuelle planløsninger har ulik karakter. Det er også naturlig at det legges opp til en etappevis utbygging av området. Dette tilsier at det bør utarbeides detaljreguleringsplan for hvert av delområdene innen planområdet for Nore Setergrend, men omfang av den enkelte detaljreguleringsplan vil bli avklart gjennom behandling av planprogrammet. Dette må samtidig skje på en slik måte at en sikrer seg gode helhetsløsninger på veg, vann- og avløp, skiløyper, turstier, friluftsområder og grønnstruktur for øvrig for hele planområdet. Mindre justeringer av foreliggende grenser for det enkelte delområdet kan påregnes. 1.7 Medvirkning i planprosessen Medvirkning vil skje gjennom informasjon i regional avis og på kommunenes hjemmeside i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram. Planarbeidet vil også være av interesse for nabogrunneiere og hytteeiere i området. 7

8 Det innarbeides muligheter for innspill i planarbeidet. Grunneiere, hytteeiere i nærområdet og andre berørte parter og instanser vil bli tilskrevet direkte. 2. FORHOLDET TIL KOMMUNDELPLAN OG ANDRE PLANER 2.1 Lang plan- og utbyggingshistorikk Det er en lang historie med utbygging og planlegging på Norefjell. De første hyttene ble oppført på Norehammeren på 1950-tallet. En rekke planer er utarbeidet for nærområdet av planområdet. Den første reguleringsplanen i nærområdet var reguleringsplan for Norehammeren fra 1976, som ble vedtatt i 1981 av Miljøverndepartementet. Figur 2 viser oversikten av planer på den søndre delen av Norefjell. 2.2 Reguleringsplan for Norehammeren fra 1981 Reguleringsplan for Norehammeren fra 1981 omfattet hele området fra Nedre Hammerveg og store deler av delområdene F og G, med unntak av eiendommen Gnr/Bnr 207/1 i nordøst. Den søndre delen av dette planområdet er opphevet gjennom 8

9 reguleringsplaner for Norehammeren, sist gjennom detaljreguleringsplan for Norehammeren Område B Brennkollen-Damtjern. I følge Krødsherad kommune gjelder denne planen fortsatt med unntak av de områdene som er erstattet med nye reguleringsplaner. Fig. 3 Reguleringsplan for Norehammeren fra Rødstiplet grense viser de to nye delområdene F og G. 9

10 2.3 Kommunedelplan for Norefjell Planprogrammet tar utgangspunkt i bl.a. kommunedelplanen for Norefjell, vedtatt 24. juni Forutsetningene som ble lagt til grunn i kommunedelplanen har endret seg vesentlig i løpet av 10 år. Kommunedelplanen bør derfor være moden for revisjon, men i følge Krødsherad kommune vil ikke dette skje i nærmeste framtid. Grunneiere Ola og Linda Nore har derfor ikke ønske om å vente på rullering av kommunedelplanen for Norefjell. De er innforstått med at start på planlegging vil utløse krav om konsekvensanalyse for nytt planområde. I kommunedelplanen for Norefjell er hele området S2 (Snekkermyra og Puttansetra) avsatt til områdesenter og turistanlegg. Planarbeidet er derfor ikke i samsvar med kommuneplanen som har forutsatt en felles reguleringsplan for hele S2. Hvorvidt hele eller deler av dette området fortsatt kan være aktuelt for framtidig tyngre turistanlegg etter tung satsning på Bøsetra og annen utbygging i Norefjell Skisenter, må avklares underveis i prosessen. Fig. 4 Utsnitt av kommunedelplanen for Norefjell 10

11 2.4 Reguleringsplan for infrastruktur i S2 Krødsherad kommune utarbeidet reguleringsplan for infrastruktur i S2 på Norefjell i 2006 (Vedtatt ). Bakgrunnen for reguleringen var bla. ønske om ny hovedadkomst for den søndre del Norefjell og samtidig legge til rette for idrettsaktivitet, sentrumsfunksjoner og næringssatsing på bl.a. S2 Snekkermyra. Planen har i stor grad tatt utgangspunkt i hovedtrekkene i Masterplanen fra Grunneier på Gnr/Bnr 207/1 i den sentrale delen av S2 Snekkermyra har så langt avventet med å sette i gang reguleringsarbeid og dette har medført at området ikke har blitt utviklet. Denne reguleringsplan er en viktig forutsetning for vårt valg av avgrensning for nytt planområde og planprogrammet. Godkjent ny hovedveg gjennom S2 representerer etter vårt skjønn en helt naturlig avgrensning av planområdet mot nordvest. Langs denne vegtraseen er det bygd ny hovedledning for vann- og avløp for hele området som er en vesentlig premiss for framtidig satsing i området. Fig. 5 Utsnitt av kommunedelplanen og raster for infrastruktur i S2 11

12 2.5 Forholdet til kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell ble vedtatt Planen viser hovednettet av stier og løyper på Norefjell og representerer en viktig premiss for framtidig bruk av området. Ola og Linda Nore kom med innspill til løypetraseer nord for Norehammeren, spesielt løypetrase T10. De har påpekt at det er aktuelt å legge om løypetrase i den nordre delen av delområdet Puttanseter vest II. Kommunen har vedtatt at skiløype/turveg T10 skal ligge som trase helt fram til bilveg, men at denne kan fjernes eller endres gjennom en framtidig regulering. Denne justeringen vil etter vårt skjønn ikke redusere kvaliteten på løypetraseen T10. Fig. 6 Utsnitt av kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell 12

13 Fig. 7 Utsnitt av kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell, samt reguleringsplan for infrastruktur i S2 og regulert område ved Puttansetra vest. 2.6 Andre eksisterende planer i nærområdet Mot øst og sørøst grenser planområdet inntil regulert område på Norehammeren. Den siste detaljreguleringsplanen for området Norehammeren Delområde B ble vedtatt 13

14 og grenser inntil nytt planområde. I tillegg er det flere andre reguleringsplaner i nærområdet. Flere av disse tilpasses nytt planområde. Dette gjelder spesielt i forhold med veiadkomst, viktige skiløyper, turstier og grønnstruktur. Fig. 6 Oversikt over planområdet med den nordre delen av regulert område på Norehammeren Område B, regulert område ved Puttanseter vest (øst for område G), regulert område for Puttanhaugen (blåfarget) og regulert område for infrastruktur i S2 (grønnfargede traser m.m.) 1.7 Masterplan for Norefjell 13. juni 2000 ble det utarbeidet en masterplan for Norefjell av Mimir AS. Denne planen var tiltenkt en svært viktig rolle som en helhetlig, strategisk utviklingsplan for Norefjell som skisted og reisemål. Planen var tenkt gjennomført innen 15 år (2015). I masterplanen er en del av Delområdet F Puttan sør illustrert som golfareal. Dette er ikke aktuell arealbruk i framtida med den satsningen som er gjennomført for golfanlegg nede ved Krøderen. Resten av arealet i delområdet F Puttan Sør og hele delområdet Puttan Vest er avsatt til utbygging inkl. skiløyper. 14

15 Fig. 7 Utsnitt av masterplankart 15

16 Masterplanen foreslår ingen skitrekk inn i det aktuelle planområdet, men det er utredet mulighet for skitrekk lengre og med en betydelig satsing på Snekkermyraområdet. Masterplanen angir et sentralt område for tyngre reiseliv, nye større parkeringsplasser m.m. ved Snekkermyra S2 hvor omlegging av dagens vei er et av de tyngste tiltakene. Del av dette strategiske valget for bl.a. ny hovedvei er videreført i kommunal infrastrukturplanen for S2 Snekkermyra m.m. Krødsherad kommune har påpekt at det i framtida er ønskelig med nytt trekk ned til Skistua og at det bør være åpning ned mot Snekkermyra. De mener at S2 Snekkermyra fortsatt er et viktig område med sikte på sentrale servicefunksjoner og som et mulig «Velkomstsenter». Norefjell Skisenter har nå fått ny eier som har planlagt opprusting av skisenteret. Vi mener det er viktig å se på muligheten for skliøyper («Ski in, ski out») fra deler av planområdet, spesielt i nordøstre del av delområdet F Puttanseter Sør. 3. EKSISTERENDE FORHOLD NÅSITUASJON 3.1 Lokalisering og nåværende arealbruk Planområdet ligger mellom Norehammeren og Golbergsetra. Hele planområdet er på ca daa. Oppstartet arbeid med konsekvensanalyse for naturverdier, landskap og kulturminner vil i stor grad avklare premisser for framtidig utbygging og arealbruk i området. Planområdet grenser inntil det større planområdet på Norehammeren og regulerte områder ved Puttanseter vest og Puttanhaugen. Den søndre delen av planområdet, delområdet F Puttanseter sør er regulert som LNFområde i den sørvestre delen, mens området mot nordøst for større myr er avsatt til framtidig områdesenter for turistanlegg. I den østre og nordøstre delen av dette delområdet ligger det et titalls eldre hytter. I nærområdet til regulert område på Puttanseter vest ligger også setra, Puttan seter tilhørende Ola og Linda Nore. I den sørvestre delen er det kun en mindre, privat hytte Gnr/Bnr 208/70 på markert høyde sentralt i planområdet. Størstedelen av planområdet (delområdet F Puttanseter sør og G Puttanseter vest II) ligger i godkjent flatereguleringsplan for eiendommen Nore Gnr/Bnr 208/1, stadfestet av Miljøverndepartementet i Tvers gjennom dette området krysser den gamle setervegen som brukes som turveg og som er lagt inn som turveg i sti- og løypeplan. Denne setervegen har ingen landbruksmessig betydning. 16

17 Det midtre planområdet (delområde G Puttan vest) grenser inntil regulert område ved Puttansetra vest. Området er regulert som LNF og har ingen bebyggelse bortsett fra bygg for drikkevannsforsyning ved Seterbekken. Seterveg og utbygd hovedtrasé for vann og avløp krysser gjennom området. Den nordre delen av planområdet (delområdet H Nedre Noresetra) ligger på begge sider av Norefjellsvegen. Her ligger Nedre Noresetra. Området er i dag LNF-område i kommunedelplanen for Norefjell, med unntak av et område i nordvest som er angitt som framtidig parkering P3 og massetak. 3.2 Adkomst og trafikksituasjon Den søndre delen av planområdet grenser inntil regulert område på Norehammeren (Område A og B) med adkomst via privat bomveg (Nedre Hammerveg) og Norefjellsvegen. Området og 10-talls eksisterende hytter her har i dagen ingen adkomst. En del av det søndre planområdet har som forutsetning at ny adkomst vil komme fra godkjent ny hovedvei gjennom området S2 Snekkermyra. Når denne veien kommer, vil den kunne bli ny hovedadkomst til store deler av den søndre delen av Norefjell. Denne veien vil da få mye trafikk. Den midtre delen av planområdet grenser Norefjellsvegen mot nordøst og øst i samme område som utbygde områder ved Puttanseter vest og Puttanhaugen har sin adkomst i dag. Den midtre og øvre delen av planområdet (G og H) har god mulighet for adkomst direkte fra Norefjellsvegen slik den ligger i dag. 3.3 Skiløyper, turstier og friluftsliv Det går i dag hovedskiløype gjennom planområdet mellom Norehammeren og Puttanseter. I tillegg går det flere, mindre, interne skiløyper gjennom området. Skiløyper gjennom området er svært viktig for dagens og framtidige brukere av området. Den gamle setervegen til Noresetrene benyttes i dag til en viss grad som tursti. 3.4 Vann- og avløp Kommunalt selskap, Norefjell Vann- og avløpsselskap (NVA) er ansvarlig for samlet vann- og avløpsløsning på den søndre delen av Norefjell. Det er etablert hovedledning for vann- og avløp tvers gjennom planområdet. I den søndre delen av planområdet er denne bygd langs framtidig hovedveg gjennom S2 Snekkermyra. Regulerte områder på Norehammeren (A+B) har vannforsyning fra brønnhull ved Seterbekken hvor det er eget pumpehus. Denne vannforsyningen er svært usikker. Det er ikke inngått noen avtale med grunneier Ola Nore om sikringssone rundt brønnhullet, 17

18 noe som er et krav fra Mattilsynet. Denne løsningen skal erstattes av ny vannforsyning via Norefjell Vann- og avløpsselskap. Det pågår for tiden arbeid med etablering av nye vann- og avløpsløsninger langs nedre Hammerveg i regulert område for Norehammeren Område A. Alle enhetene i utbygd hytteområde, Puttansetra Vest er knyttet til vann- og avløpsløsning via Norefjell Vannog avløpsselskap. 4. FRAMTIDIG AREALBRUK 4.1 Hovedtrekk i framtidig arealbruk Planområdet Nore Setergrend er delt i tre delområder. Områdene har ulik karakter og vil få forskjellige adkomstløsninger. Hvert av delområdene har områder som egner seg meget godt for bebyggelse og anlegg, samt nødvendig grønn- og infrastruktur. Det er viktig å sikre gjennomgående turstier, skiløyper og grønnstruktur som sikrer dagens og framtidige brukere. 4.2 Delområde F Puttanseter sør Fig. 8 Planområdet G Nore Setergrend Puttan seter sør 18

19 Området er på ca. 713 daa. Den midtre delen består av større myrområder og bør prioriteres som grønnstruktur, friluftsone og skiløype. Områdene på begge sider av myrområdet er svært aktuelle for bebyggelse og anlegg på begge sider av større myr. Det er naturlig at den nordøstre delen av området blir vurdert med sikte på høy utnyttelse i form av leiligheter og fritidsboliger. 4.3 Delområde G Puttanseter vest II Fig. 9 Planområdet G Nore Setergrend Puttanseter vest II Delområdet er på ca. 221 daa og grenser inntil regulerte områder ved Puttanseter vest og Puttanhaugen. Den nedre delen av planområdet er forholdsvis bratt med eldre granskogbestand. Dette området har trolig naturverdier av lokal verdi og bør ikke bebygges. 19

20 Den øvre delen av planområdet grenser inntil Norefjellsvegen og er meget godt egnet som framtidig område for bebyggelse og anlegg. Adkomst vil trolig komme direkte fra Norefjellsvegen og delvis fra privat bomveg til Puttanseter vest uten at framtidig trafikk vil belaste hytteeiere i utbygd område. Utbygging av dette området vil være svært gunstig med tanke på nærhet til vann- og avløpstrasé, skiløypetrase og tursti. Den øvre delen av dette området bør trolig få høy utnyttelse med tomter. Skiløypetrasé gjennom den øvre delen av planområdet må vurderes nøye, men skal sikres gjennomgang i den øvre delen. Den bør trolig legges langs eksisterende vann-og avløpstrase i den øvre delen. 4.4 Delområde H Nedre Noreseter Fig. 8 Planområdet H Nore Setergrend Nedre Noreseter 20

21 Området er på 265 daa. Nedre Nore seter og 3 hytter ligger i området. Norefjellsvegen og hovedtrasé for vann- og avløp krysser gjennom området. I kommunedelplanen for Norefjell ligger det massetak og parkering i området. Deler av området er aktuelt for leiligheter og evt. boenheter for de som arbeider i Norefjellområdet. Aktuell arealbruk må avklares nærmere. 4.5 Adkomstveg og trafikkløsning Planområdet som er delt inn i tre delområder. Hvert delområde bør trolig få egen adkomst. Deler av det søndre planområdet (delområdet F Puttanseter sør) vil få adkomst fra godkjent vegtrasé gjennom eiendommene Gnr/Bnr 207/1 og Gnr/Bnr 208/1 slik den er vedtatt i reguleringsplan for infrastruktur for S2. Bygging av denne traseen østfra vil kreve store investeringer og vil trolig være avhengig av hvordan området for S2 Snekkermyra vil bli disponert for framtida og framtidig finansieringsløsninger. Her kan en tenke seg flere alternative løsninger for adkomst som må vurderes nærmere. For hele delområdet F Puttanseter sør, vil en vurdere flere adkomstmuligheter og evt. krysningspunkter for hovedskiløype. Delområdet G Puttanseter vest II er svært gunstig lokalisert med sikte på adkomst direkte fra Norefjellsvegen i nærheten til dagens adkomst til bl.a utbygd område ved Puttanseter vest. Delområdet H Nedre Noreseter har enkel tilgang til Norefjellsvegen og vil i så fall få egen adkomst. 4.6 Hovedtrekk for vann, avløp og strømforsyning Framtidig løsning av vann- og avløp skal baseres på etablert hovedledninger i regi av Norefjell Vann- og avløpsselskap som går langs planområdet og delvis gjennom planområdet. Det samme gjelder strømforsyning fra etablerte trafostasjoner. 4.7 Skiløyper, turstier og friluftsliv Gode skiløyper og turstier vil bli en svært viktig del av planarbeidet. Hovedtrase for skiløype/tursti slik den ligger i kommunedelplanen for stier og løyper vil bli sikret med noen justeringer i bl.a. den øvre delen av F Puttanseter vest II. I tillegg vil det bli avklart tilførselsløyper fra nye områder for bl.a. bygg og anlegg slik at brukere enkelt kan få tilgang sammenhengende nett av stier og løyper. Det vil også bli vurdert behovet for lokale, mindre skileikområder i tilknytning til nye hyttegrender. I den østre delen av F Puttanseter vest må en også ta høgde for evt. forlengelse av trekk og muligheten for skliløyper. 21

22 5. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Planarbeidet skal forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjeler for planlegging. Det gjelder bl.a. følgende: Stortingsmeldinger: St.meld. nr. 39 ( ) Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 42 ( ) Bbiologisk mangfold St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: Rikspolitiske retningslinje T4/93, Miljøverndepartementet. Samordnet areal- og transportplanlegging Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, retningslinje NVE Rundskriv T-2/08 Miljøverndepartementet. Om barn og planlegging. Rundskriv T/98 Miljøverndepartementet. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og planlegging Veileder for universell utforming Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Regionalpolitiske forutsetninger som vil ligge til grunn for arbeidet: Fylkesplan for Buskerud Regional reiselivsplan Først mot fremtiden Reiselivsstrategi for Midt-Buskerud Rammeplan for Norefjell 2003 Strategi for videre utvikling av Norefjellområdet Kommunale forutsetninger som vil danne ramme for arbeidet: Kommuneplan for Krødsherad kommune Kommunedelplan for Norefjell Kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell Reguleringsplan for infrastruktur i S2 på Norefjell Estetisk veileder for Krødsherad kommune Andre planer som har betydning for arbeidet: Reguleringsplan for Norehammeren Masterplan for Norefjell

23 Reguleringsplaner for Norehammeren - Område B Reguleringsplan for Puttanhaugen Reguleringsplan for Puttanseter Vest PLAN OG UTREDNINGSTEMA 6.1 Landskap Eksisterende situasjon: De tre delområdene har ulik landskapskarakter. Det er gjennomført befaring og registreringer av landskap. Mulige virkninger: En utbygging av fritidsboliger og infrastruktur i planområdet vil gi landskapsmessig endringer. Landskapsanalysen vil legge grunnlag for valg av byggeområder og type bebyggelse. Gjennom denne analysen vil en foreslå tiltak med sikte på minst mulig eksponering og landskapsmessig endringer. Utredningsbehov: Det utarbeides landskapsanalyse som del av konsekvensanalyse for områdene. 6.2 Naturverdier og miljøverdier Eksisterende situasjon: Hoveddelen av planområdet utgjøres av eldre barskog, avskogede områder, flere myrområder og noe fjell i dagen. Deler av Fosslielva går gjennom bekkekløft. En mindre bekk, Seterbekken, krysser gjennom det nordre planområdet. En kan så langt ikke se at myrområdene eller Seterbekken har spesiell verdi for biologisk mangfold i området. Det er ikke gjort registreringer av truede eller sårbare arter innen planområdet (artsdatabankens artskart). Det er heller ikke funn i Direktoratet for naturforvaltnings (DN) naturbase. Mulige virkninger: I følge foreløpige vurderinger fra engasjert biolog har området trolig ikke spesielt høge naturverdier. Det er mulig at den nedre delen av lia ned mot Fosslielva kan ha en viss verdi for naturmangfold, trolig da verdi C lokal verdi. Dette blir nærmere avklart i konsekvensanalyse for naturmangfold som vil foreligge i løpet av høsten Utredningsbehov: Biolog har fått i oppdrag av forslagsstiller/tiltakshaver å gjennomføre kartlegging av potensielt forekommende naturtyper i planområdet. 23

24 6.3 Kulturminner Eksisterende situasjon: Det er ikke registrert noen kulturminner i området tidligere. Gjennom regulering av Norehammeren ble det heller ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Buskerud fylkeskommune forventer at de kan finne kulturminner i tilknytning til jernproduksjon i form av bl.a. kullgroper, samt evt. fangstanlegg og evt. nyere tids kulturminner i tilknytning til seterdrift. Mulige virkninger: Hvis det blir funnet automatisk fredede kulturminner, vil en sikre disse gjennom strenge bestemmelser for hensynssone så langt det er mulig. Utredningsbehov: Det legges opp til arkeologisk registrering av planområdet i løpet av sommeren/høsten 2014 og at dette blir en del av konsekvensanalysen. 6.4 Naturressurser Eksisterende situasjon: Det er ikke registrert georessurser for egnet massetak i området, med unntak av mindre masseforekomst i delområde H Nedre Noreseter. Mulige virkninger: Framtidig mulig massetak vil være positivt i forhold til alternativ, lang transportavstand av masse. Massetak må legges mest mulig skjermet i forhold til bebyggelse og ferdsel. Utredningsbehov: Mulig masseforekomst i delområdet H Nedre Noreseter avklares nærmere. Aktuell flerbruksmulighet for massetak i H Nedre Noreseter i forhold til behov for leiligheter/brakker for ansatte må også avklares. 6.5 Landbruk Eksisterende situasjon: Området har marginal betydning som skogbruksområde. Den gamle setervegen går gjennom området. Denne vegen har i dag ingen landbruksmessig betydning, men rettighetene til denne vegen bør avklares. Det er få beitedyr i området. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredning av landbruket i området. 6.6 Skiløyper, turstier og friluftsliv Eksisterende situasjon: Skiløyper, gode turstier og nødvendig grønnstruktur gjennom planområdet vil være en 24

25 viktig premiss for framtidig regulering og planløsning. Den øvre delen av trasévalget langs gammel seterveg i delområdet G Puttan bør legges om gjennom regulering av dette området. Sti- og løypeplan viser skiløyper og turstier gjennom planområdet. Det er planlagt skibru over Norefjellvegen rett øst for avkjøring til regulert område ved Puttansetra vest. Mulige virkninger: Omlegging av den øvre delen av skiløypa vil sikre en god løypetrasé og vil ikke forringe kvaliteten på løypenettet. Utredningsbehov: Avklaring av skiløyper og turstier vil bli en svært viktig del av planarbeidet. Forslagsstiller vil avklare dette temaet i nært samarbeid med Krødsherad kommune. 6.7 Forurensing Det er ingen kjente forurensningskilder i planområdet i dag. Vannforsyning via Seterbekken for tidligere bebyggelse på Norehammeren anses for svært usikker på grunn av fare for overflateforurensning. Det har ikke vært aktuelt for Norefjell Vann- og avløpsselskap (NVA) å overta dette anlegget, da de ikke anser anlegget eller rørgater for tilfredsstillende. På sikt skal denne vannforsyningen erstattes av ny vannforsyning i regi av NVA. 6.8 Universell utforming Det skal i planarbeidet legges til rette for at bygninger, areal og uteareal tilpasses alle brukergrupper. Temaveilederen «Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven» skal danne grunnlag at temaet «universell utforming» blir ivaretatt i planarbeidet. 6.9 Tekniske anlegg, trafikkforhold og trafikksikkerhet Adkomst til de ulike delområdene og trafikkforholdene knyttet til viktige veianlegg kontra mjuke trafikanter blir svært viktig å avklare. Kryssing av vei med skiløyper må vurderes spesielt. Forholdet til framtidig hovedveg gjennom S2 og nærhet til bebyggelse må avklares i forhold til støy. 25

26 6.10 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om anleggs- og driftsfasen. Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet. Aktuelle risikofaktorer i omgivelsene er først og fremst knyttet til hensyn til natur- og kulturmiljø, erosjon i forbindelse med mye nedbør, anleggsvirksomhet i nærheten av elver og bekker og uønskede hendelser under handtering av olje, drivstoff m.m. i forbindelse med utbyggingsfasen. 7. FRAMDRIFTSPLAN Nedenfor er det satt opp forslag til fremdriftsplan for planarbeidet. 11. august 2014 Planoppstart og forslag til planprogram blir varslet med frist for innspill 22. september 2014 Frist for merknader til oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram 9. oktober 2014 Forslag til planprogram med merknader blir behandlet i Formannskapet i Krødsherad. 16. oktober 2014 Forslag til planprogram blir behandlet i Kommunestyret i Krødsherad 20. oktober 2014 Reguleringsplan(er) med konsekvensanalyse sendes til Krødsherad kommune 13. november 2014 Reguleringsplan med konsekvensanalyse behandles i Formannskapet 1. gangs behandling Ca. 24. november Reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn Minst 6 uker 2014 Ca. 16. januar 2015 Frist for merknader Januar 2015 Februar 2015 Formannskapet behandler planforslag med merknader Sluttbehandling av detaljreguleringsplan(er) med konsekvensanalyse i Kommunestyret for Krødsherad 26