Innkalling til Kommunalt råd for funksjonshemma

Transkript

1 Innkalling til Kommunalt råd for funksjonshemma Møtedato: Møtestad: Alderssenteret Havglytt Møtetid: 13:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Merknad: Innkallinga til dette møtet i rådet er laga i møte- og utvalsprogramvare som Flora kommune har teke i bruk, og har difor ein utsjånad som er litt annleis enn tidlegare. Flora kommune Stein Gunnar Kvalsund leiar Arne Schei sekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 001/15 Godkjenning av møtebok 002/15 Refererte skriv og meldingar Informasjonsskriv - Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Referat - møte i Kommunalt råd for funksjonshemma /15 høyring

3 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 001/15 Kommunalt råd for PS funksjonshemma Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /266 Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

4 Saksopplysningar:

5 ORGANISASJON OG PERSONAL Fleire mottakarar Vår ref. Dykkar ref. Dato: 11/ /K1-033, K3-&70//ARSC Florø: REFERAT - MØTE I KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA Stad: Alderssenteret Havglytt Tid: Onsdag , kl Frammøte: Anette Hollevik, nesteleiar. Malene Dybaa, Sissel Stavøstrand, Unni Reksten, Magne Sandvik. Frå adm.: adm. kons. Arne Schei Forfall: Stein Kvalsund, Karianne Torvanger. Godkjenning av innkalling og sakliste Ingen merknader Godkjenning av referat frå Ingen merknader Sak 01/14 Demonstrasjon av app utvikla av Pixelwerk Nicolas Ianonne frå Pixelwerk og Heidi Sårheim frå Norges Blindeforbund er invitert for å fortelje om og demonstrere ein applikasjon som dei har utvikla. "Synssimulator", som appen heiter er realisert gjennom blindeforbundet sitt forskingsråd. Den er meint å skulle vere ei hjelp for dei med normalt syn til å forstå korleis folk med augesjukdomar oppfattar verda rundt seg. Sak 02/14 Plangruppe for utbygging av institusjonskapasitet val av rep. Sak 03/14 Møteplan Rådet for funksjonshemma vel Magne Sandvik som representant i plangruppa, med Sissel Stavøstrand som vara. Det vert bestemt følgjande datoar for møte i : 26. februar, 21. mai, 24. september og 26. november. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

6 Sak 04/14 Sak 05/14 Kinnvegen oppfølging (utgår) Oppfølging tekniske hjelpemiddel Det er no lagt inn ny informasjon på Flora kommune sine heimesider som skal sikre at det vert lettare å få kontakt for dei som ønskjer hjelpemiddel. Saka løyste seg veldig greitt, seier Magne som har vore innkalla til møter og har godkjent det. Magne viser på ipad korleis det fungerer. Sak 06/14 Eventuelt Ref: Arne Schei Det vert tatt kontakt for å skjerpe inn røyking ved inngangspartiet i SMS, og andre kommunale bygg, der ein oppmodar om å sette opp skilting med røyking forbode. Kan rådet sine medlemar kunne få kjøpe ipad gjennom kommunen si innkjøpsordning? Unni Reksten går inn som fast representant i HSU. Sissel vert vara i utvalet. Det er også diskusjon om rådet skal dra på synfaring i Kinnvegen i eit seinare møte. Anna mogleg oppfølging: Eikefjord skule og barnehage, Docen og SMS. Vår ref.:11/ /k1-033, K3-&70//ARSC Side 2 av 2

7 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 002/15 Kommunalt råd for PS funksjonshemma Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /266 Refererte skriv og meldingar Underliggande saker: Saksnummer Tittel Informasjonsskriv - Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Referat - møte i Kommunalt råd for funksjonshemma Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

8 Saksopplysningar:

9 Fra: Anders Eriksen Sendt: 26. januar :47 Til: Anders Eriksen Emne: Informasjonsskriv - Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Følgebrev til informasjonsskriv.doc; Ansvar og oppgaver for RPNF.docx Til landets kommuner og fylkeskommuner Vedlagt oversendes informasjonsskriv fra Bufdir om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Med vennlig hilsen Anders Eriksen seniorrådgiver Bufdir - Deltasenteret Stensberggt. 27 Postboks 8113 Dep, 0032 Oslo Telefon: e-post: anders.eriksen@bufdir.no

10 Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 2013/ Arkivkode: 720 Dato: Oppnevning av nye råd for personer med nedsatt funksjonsevne høsten 2015 Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for å følge opp lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne, og gi informasjon og veiledning om rådenes arbeid. Vedlagte informasjonsskriv er rettet mot ordfører/fylkesordfører, rådmann/fylkesrådmann og saksbehandlere. Vi ber om at følgebrevet og informasjonsskrivet også videresendes til rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunen/fylkeskommunen. Høsten 2015 er det valg. Alle kommuner og fylkeskommuner skal da oppnevne nye råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig at rådene kommer raskt på plass, at de får god opplæring og at de får nødvendige rammer for sitt virke. Bufdir ønsker med vedlagte informasjonsskriv å orientere om den lovpålagte prosessen kommunene og fylkeskommunene må gjennom for å etablere rådene. Organisasjonene har forslagsrett ved oppnevning av nye rådsmedlemmer. Kommuneadministrasjonen og ansatte i fylkeskommunene anbefales ikke å være representert i rådene. Kommuner/fylkeskommuner bør passe på god aldersfordeling. Rådet bør få eget budsjett. Kommunestyret/fylkestinget vedtar mandat for rådet. Rådet trenger tilstrekkelige sekretærressurser fra kommunen/fylkeskommunen. Kommunen/fylkeskommunen må sørge for at rådet får nødvendig opplæring, gjerne gjennom deltakelse i folkevalgtopplæringen. Vi viser forøvrig til rundskriv om representasjonsordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne Organisasjonsnr: Saksbehandler: Anders Eriksen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

11 og vår temaside «Råd for personer med nedsatt funksjonsevne». Med hilsen Mari Trommald (e.f) direktør Anna Bjørshol avdelingsdirektør Vedlegg: Kommunenes/fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Kopi: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet FFO SAFO KS Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 2

12 Kommunens og fylkeskommunens ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Innledende kommentarer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne og gi informasjon og veiledning om rådenes arbeid. Som en oppfølging av loven har BLD utarbeidet Rundskriv Q -21/2012. Bufdir har utarbeidet dette informasjonsskrivet til kommuner, fylkeskommuner og rådene. Informasjonsskrivet gir anbefalinger på enkelte områder som er vesentlig for rådenes arbeid. Lovpålagt ordning Det er lovfestet at alle kommuner skal ha et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller annen likeverdig representasjonsordning, se 2 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Organisasjonene har forslagsrett ved oppnevning av nye rådsmedlemmer Ved oppnevning av nye råd høsten 2015 skal kommunene og fylkeskommunene innhente forslag på kandidater fra funksjonshemmedes organisasjoner. Funksjonshemmedes organisasjoner har en lovfestet rett til å medvirke på dette stadiet i arbeidet med oppnevning av nytt råd, se lovens 6 siste setning. Det er derfor viktig å starte arbeidet i god tid (våren 2015) slik at nye råd kan oppnevnes kort tid etter valget i Det bør oppnevnes representanter fra ulike organisasjoner i rådet. Kommuner og fylkeskommuner bør derfor sørge for å be om kandidater med ulike organisasjonstilknytning ved innhenting av navn på kandidater.

13 Aldersfordeling I gjennomsnitt er 1 % av medlemmene i kommunale råd under 25 år. Nærmere halvparten av medlemmene er over 60 år (NIBR ). Dette kan være uheldig når rådene også skal behandle spørsmål knyttet til barn og ungdom. Det viktig at rådene gjenspeiler befolkningens alderssammensetning. Det gjør rådene mer representative, og det har betydning for hvilke saker rådene arbeider med. Bufdir oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å oppnevne flere unge medlemmer til rådene høsten Ved innhenting av forslag på nye rådsmedlemmer fra funksjonshemmedes organisasjoner bør organisasjonene også oppfordres til å sende inn navn på kandidater som er under 30år. Unngå kommuneadministrasjonen og ansatte i fylkeskommunene i rådene Ansatte i kommuneadministrasjonen/fylkeskommunen bør ikke sitte som rådsmedlemmer. Rådsmedlemmer ansatt i administrasjonen, og som arbeider med saker som er sentrale for rådet, vil kunne bli inhabile. Drøfting av saker og samarbeid for øvrig bør heller skje når administrasjonen forbereder saker som vil bli tatt opp til behandling i kommunestyret/fylkestinget. (Se avsnitt 3.1 Formelle krav i rundskriv Q 21-12, hvor blant annet nødvendigheten av å ta hensyn til kommuneloven 40 nr. 3 bokstav b er omtalt). Sekretærfunksjonen Kommuner og fylkeskommuner er pliktet til å stille tilstrekkelig sekretærressurs til rådighet for rådene. Omtrent halvparten av kommunale råd har en sekretærfunksjon som utgjør under 10 % av et årsverk (NIBR 2013). Bufdir mener at en stillingsressurs på under 10 % er knapt. Sekretærressursen må være i samsvar med de oppgaver rådet skal utføre. Det er også viktig at sekretæren har god faglig kompetanse til å bistå rådet på ulike saksområder. Rundskriv Q- 21/2012 anbefaler at sekretærfunksjonen knyttes til rådmannskontoret. Plassering ved rådmannskontoret vil være en sentral plassering som kan øke rådenes mulighet til å være bredt orientert og ta opp saker fra alle saksområder. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre/fylkesting oppretter sekretariat. Mandat/retningslinjer for kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne Den enkelte kommune/fylkeskommune skal utarbeide mandat/retningslinjer for rådet. Loven fastslår at kommunestyret vedtar mandat for kommunale råd og fylkestinget for fylkeskommunale råd. Mandatet bør klargjøre: Overordnet målsetting for rådets arbeid. Hvilke instanser rådet skal rådgi, dvs. i første rekke kommune/fylkeskommune. Saksområdet for rådet og hvilke typer saker kommunen/fylkeskommunen skal legge fram for rådet. 1 NIBR-notat : 101: Råd, regler og representasjon- Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2

14 Ansvarlig for sekretariatsfunksjonen og hvilke oppgaver som skal utføres av sekretariatet. Kommunestyre og fylkesting bør vurdere å ta inn rutiner og anbefalinger for samhandling mellom rådet og kommunen/fylkeskommunen i mandatet. Budsjett Alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta eget budsjett for rådet. Med et eget årsbudsjett vil rådene i større grad kunne planlegge sin virksomhet og aktiviteter det enkelte år. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre/fylkesting vedtar rådets budsjett (se 7 Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. hvor slike administrative forhold er omtalt). Det bør avsettes tilstrekkelig med midler slik at rådet kan utføre de oppgaver som er forutsatt i loven. Rådenes budsjett bør bl.a. inneholde poster for møtegodtgjøring, dekning av tapt arbeidsfortjeneste for rådsmedlemmer, arrangement/deltakelse på seminarer og post for opplæring av rådets medlemmer. Størrelsen på møtegodtgjørelse står kommunen/fylkeskommunen fritt til å fastsette. Opplæring/kompetanse Kommuner og fylkeskommuner bør sørge for å inkludere rådene i folkevalgtopplæringen. Folkevalgtopplæringen gir bl.a. innblikk i det politiske oppdraget, sammensetning av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter. Rådsmedlemmene trenger også denne kunnskapen for å gi råd til kommuner og fylkeskommuner i saker som er viktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Folkevalgtopplæringen foregår gjerne like etter kommune- /fylkestingsvalg, og det er derfor viktig at rådene oppnevnes raskt etter valget slik at de kan delta i opplæringen. I tillegg trenger rådene kunnskap på ulike fagområder. F.eks. har Direktoratet for byggkvalitet utviklet et opplæringsverktøy for medvirkning i universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde som kan egne seg for selvstudium når det gjelder rådenes arbeid på dette saksfeltet. Hvilke saker kan rådene arbeide med? Rådene bør i størst mulig grad ivareta hele bredden i sine rådgivingsoppgaver. Det betyr å uttale seg i saker innen blant annet: universell utforming, spesielt plansaker tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne inkludert tjenester for mennesker med utviklingshemming arbeid mot diskriminering Kommunen/fylkeskommunen må derfor sørge for at rådene får alle saker som kan ha betydning for personer med nedsatt funksjonsevne på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen. 3

15 Kan rådene ta opp saker på eget initiativ? Kommuner og fylkeskommuner bør oppfordre rådene til å ta egne initiativ. Det følger av Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne at rådet kan ta opp saker av eget initiativ. Kontakt med rådene på nett Kommuner/fylkeskommuner bør legge ut informasjon om rådene på kommunens/fylkeskommunens nettside. Mange kommuner/fylkeskommuner har et temaområde som heter «Politikk» med et undertema om utvalg og nemnder og som rådene legges inn under. Dette er en gunstig måte å gjøre det på. Når en klikker på «Utvalg og nemnder» bør en komme videre til et eget område for kommunens/fylkeskommunens råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Aktuell informasjon på nett kan være: rådets medlemmer, opplysning om hvem som er leder og nestleder og kontaktinformasjon rådets mandat, eventuell virksomhetsplan og årsmelding kort informasjon om de viktigste saker rådet arbeider med Det bør også etableres en personuavhengig e-postadresse for rådssekretærfunksjonen. Det vil da bli unødvendig å oppdatere adressen ved skifte av sekretær, noe som vil gjøre det lettere å få kontakt med sekretæren. Et eksempel på personuavhengig adresse er Kommunen/fylkeskommunen bør også legge ut sakspapirene til rådets møter på samme måte som for møter i andre råd og utvalg. Vi minner om at sakspapirer og annen informasjon må publiseres i formater som er tilgjengelig for alle, fortrinnsvis HTML. 4

16 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 024/14 Helse- og sosialutvalet PS /14 Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Stavø 14/2307 Framlegg til vedtak: vert godkjent slik det ligg føre. Framlegg frå repr. Jacob Nødseth og Hilmar Eliasson: meiner terskelen for å få omsorgstenester i kommunen er for høg og ber rådmannen kome tilbake til bystyret med ei sak som viser korleis ein har praktisert eksisterande regelverk, før ein tek stilling til korleis nytt regelverk skal utformast for å effektivt gje innbyggjarane dei tenestene dei har krav på i rett tid, i rett form og i rett omfang. Saka vert lagt fram for bystyret med høyringsuttale frå eldrerådet og kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Nytt framlegg til vedtak frå rådmannen: Saka vert sendt til eldrerådet og rådet for funksjonshemma til uttale før handsaming i bystyret. Helse- og sosialutvalet - 024/14 HSUT - handsaming: Samrøystes vedteke

17 HSUT - vedtak: vert godkjent slik det ligg føre. Bystyret - 139/14 BYST - handsaming: en sitt nye framlegg vart samrøystes vedteke. BYST - vedtak: Saka vert sendt til eldrerådet og rådet for funksjonshemma til uttale før handsaming i bystyret.

18 Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Første utgåve av "Prinsipp og kriterium for tildeling av teneste" blei vedteken i i sak 132/08. Nytt lovverk, endringar i rapportering via IPLOS til SSB og merknader frå fylkesmannen gjer ei revidering av prinsipp og kriterium for tildeling av omsorgstenester nødvendig. Revidert utgåve av "" vert lagt fram for godkjenning. Innleiing: "" er eit verkty for tenestane, sakshandsamarar og tildelingsnemnd i handsaming og vurdering av meldt behov og søknader, til å ta avgjerd om eventuell tenesteyting. Tildeling av tenester er fordeling av knappe ressursar og må gjerast utifrå fleire ulike vurderingskriterier. Ein skal ta omsyn til retten til nødvendig helsehjelp, kostnads- nytteforhold, solidaritet, likeverd, ressursar og organisering. Dokumentet vil avgjere omfang og kostnad knytt til tenesteyting. Vurdering: Mykje av dokumentet er likt første utgåve frå Endringane er i tråd med nytt lovverk, IPLOS rapportering, nye kommunale oppgåver og strukturendring i organisasjonen. Økonomiske konsekvensar: "Prinsipp og kriterier" styrer nivået på tenestetildelinga og dermed også kostnader knytt til tenestetildeling. Utgiftsskjerming i høve matombringing og alarmtelefon vil påverke inntektene Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Helse-og omsorgstenestelova (2011). Lov om kommunale helse-og omsorgstenester m.m. Prop. 91 L ( ) - regjeringen.no Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse-og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen ; Rett behandling på rett sted til rett tid. ( St.meld. nr. 47, ) Lov om pasient-og brukarrettigheter. LOV-1999 Vedlegg:

19 til HSU akt.

20 Dette dokumentet er eit verktøy for tenestene, sakshandsamarar og tildelingsnemnd i handsaming og vurdering av meldt behov og søknader, til å ta avgjerd om eventuell tenesteyting. Første gang vedteke av i 2008: sak 132/08 Flora kommune: Prinsipp og kriterium for tildeling av tenester Revidert utgåve - vedteke av Flora Bystyre i : Sak xx/xx

21 1 av 52 Innhald 1. INNLEIANDE DEL OMSORGSTRAPPA / LEON PRINSIPPET TILDELING AV TENESTER NOKRE VIKTIGE ENDRINGAR TENESTENE OG AVDELINGAR INNAN HELSE OG OMSORGSTENESTA HANDSAMING AV KLAGER HEIMETENESTE HELSETENESTE I HEIMEN HEIMETENESTE PRAKTISK BISTAND: A) TIL DAGLEGE GJEREMÅL, B) TIL DAGLEGE GJEREMÅL - OPPLÆRING, C) TIL EIGENOMSORG OG D) TIL EIGENOMSORG - OPPLÆRING BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE (BPA) DAG-AKTIVITETSTILBOD RE-/ HABILITERING UTANFOR INSTITUSJON/ BUSTAD STØTTEKONTAKT /TRENINGSKONTAKT OMSORGSLØN MATOMBRINGING VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI TRYGGLEIKSALARM VARSLINGSTEKNOLOGI GPS OG ANNA LOKALISERINGSTEKNOLOGI BUSTADTENESTE OMSORGSBUSTAD BYGD MED TILSKOT ANNA KOMMUNAL BUSTAD SOM IKKJE ER OMSORGSBUSTAD ANNA BUSTAD - KORTTIDSLEIGE INSTITUSJONSTENESTE DAG ELLER NATTOPPHALD I INSTITUSJON TIDSAVGRENSA OPPHALD: UTREDNING, BEHANDLING, RE-/ HABILITERING, - ANNA OG AKUTT-/STRAKSHJELP AVLASTNING I ELLER UTANFOR INSTITUSJON/ BUSTAD LANGTIDSOPPHALD I INSTITUSJON

22 2 av 52 6 KLAGEORDNING ETTER PASIENT OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN KLAGE ETTER PASIENT OG BRUKARRETTIGHETSLOVEN KLAGEORDNING INTERNT I N

23 3 av INNLEIANDE DEL HISTORIKK Første utgåve av "" blei vedteke i 09.september 2008 sak 132/08. Nytt lovverk, endringar i rapportering via IPLOS til SSB og merknader frå fylkesmannen gjer ei revidering av prinsipp og kriterium for tildeling av omsorgstenester nødvendig. FØREMÅL Dette dokumentet er eit verktøy for tenestene, sakshandsamarar og tildelingsnemnd i handsaming og vurdering av meldt behov og søknader, til å ta avgjerd om eventuell tenesteyting. PRIORITERING Tildeling av tenester er fordeling av knappe ressursar og må gjerast ut ifrå fleire element som: Rett til nødvendig helsehjelp Rimeleg nytte/ kostnads forhold Solidaritet og likeverd Ressursar og organisering KONSEKVENSAR Dette dokumentet vil ha avgjerdande innverknad på omfang og kostnad knytt til tenestetildeling. 1.1 OMSORGSTRAPPA / LEON PRINSIPPET I følgje samhandlings reforma skal vi vende tenester til større grad av førebygging og hjelp til sjølvhjelp. Det gjeld tenester som tilrettelegging av eigen heim, hjelpemiddel, dagtilbod, praktisk bistand, heimesjukepleie avlastning og omsorgsbustader. Framskriving av behov i figur under. (Kjelde: Helse, sosial og omsorgsplan ) Nivå 7 Nivå 6 OMSORGSTRAPPA Nivå 5 Heildøgns Nivå 4 Korttids- bemanna Nivå 3 Heimetenester institusjon bustad opphald i omsorgs- Nivå 2 Omsorgsløn Nivå 1 Tryggleiksalarm Informasjon Støttekontakt Omsorgs- Avlastnings- om tenester bustader opphald i institusjon Hjelp til tilretteleggi ng i eigen heim Matombringing Opplæring i bruk av hjelpemiddel Dagtilbud / transport Avlastning utanfor institusjon Langtidsplass i institusjon Formidling av hjelpemiddel Nivå 1: Informasjon og rettleiing er viktig for at den einskilde skal kjenne rettane sine og for å orientere seg i kva tilbod helse og omsorgstenesta kan gi. Informasjon om tenestetilbodet Flora kommune kan gi er lett tilgjengeleg på internettstsider, på tenestetorget, på institusjonane og omsorgsbustadane. I tillegg har tilsette 3

24 4 av 52 ei informasjonsplikt ovanfor brukerane. Rettleiing, lærings og mestringstilbod, tilrettelegging med hjelpemidlar og utstyr kan vere det som skal til for å gje auka grad av mestring og dermed førebygge behov for andre tenester. Nivå 2: Tryggleiksalarm og anna varslingsteknologi kan vere eit godt tiltak for å trygge dei som er engsteleg for å bu aleine heime, har ustabil sjukdom eller er ustø og har lett for å ramle. Matombringing er eit førebyggande tiltak for å sikre god ernæringsstatus. Opplæring i bruk av hjelpemidlar vil kunne gje auka eigenmestring og unngå eit hjelpebehov. Nivå 3: Omsorgsløn, støttekontakt og dagtilbud er tenester som bidreg til at fleire klarer å bu heime lengre. Nivå 4: Når ein har nådd dette nivået er bistandsbehovet blitt så stort at ein må inn med heimetenester i form av heimesjukepleie, praktisk bistand til daglege gjeremål og personleg hygiene, herunder opplæring. Fleire bør skifte til meir egna bustad. Avlastningstiltak utanfor institusjon er eit tiltak som ofte blir nytta for brukara i bu og miljø. Nivå 5: På dette nivået klarer ein ikkje lenger å yte nok bistand i eigen heim. Korttidsopphald kan ha ulike føremål som eit ledd i rehabilitering, behandling eller for å vurdere rett omsorgsnivå framover. Avlastningsopphald er eit tiltak for å gje høve til ferie og fritid for personar som har omfattande omsorgsoppgåver i heimen. Nivå 6: Omsorgsbustader som er bemanna heile døgnet, er eit ledd i omsorgstrappa som vi så langt berre har etablert for brukerar i bu- og miljø. Det vil etter kvart også bli etablert for eldre. Nivå 7: Langtidsplass i institusjon er meint for svært pleietrengande og for demente som ikkje lenger fungerer i eigen heim. Det er ein føresetnad at andre tenester er prøvd eller vurdert først. 1.2 TILDELING AV TENESTER SØKNAD OM TENESTER Ein søknad kan vere både munnleg og skriftleg. Mange blir meldt til kommunen etter ein sjukehusinnlegging, andre via fastlege, nettverk eller andre. SAKSHANDSAMING Sakshandsamingsreglane om enkeltvedtak i forvaltningslova (fvl. Kap. IV og V), gjeld tildeling og avslutning av tenester som fell under helse- og omsorgstenesteloven 3-2 første ledd nr.6 bokstavane a til d, 3-6 og 3-8. Dette gjeld følgjande tenester: 1) Helsetenester i heimen 2) Personleg assistanse, praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. 3) Plass i institusjon 4) Avlastningstiltak 5) Omsorgsløn 6) Brukarstyrt personleg assistanse 7) Varsling og lokaliseringsteknologi 8) Personleg koordinator 9) Individuell plan 4

25 5 av 52 Det er krav om vedtak dersom tenesta er forventa å vare lengre enn to veker. Det er for fleire kommunale tenester ikkje krav til enkeltvedtak. Det er likevel å forvente at det finnes ein skriftleg grunngjeving i journal for ein eventuell avgjerd om tenesteyting eller ikkje. Ei slik avgjerd kan også klagast på og må derfor grunngjevast ved eventuell oversending til fylkesmannen: Eksempel på desse tenestene er: Lærings og mestringstilbod Habilitering eller rehabilitering Oppfølging frå fastlegen eller helsestasjonen Korte opphald i institusjon under 14 dg. (Merk. Alle har krav på betalingsvedtak). Kommunal skjønnsutøving 1. Når ein person har rettskrav på nødvendige kommunale tenester, betyr det ikkje at ein har rettskrav på ein bestemt type teneste. Til dømes har ein ikkje krav på ein institusjonsplass dersom kommunen kan gje forsvarleg hjelp i heimen. 2. Kommunen skal ta omsyn til søkjar sine ønskjer og synspunkt. 3. Kva tenester som kommunen pliktar å gje kjem fram i 3-2, og det vil vere naturleg at teneste tilbodet gis med utgangspunkt i denne lista punkt 1-7 over. 4. Kommunen kan og ta omsyn til og vektlegge økonomiske og administrative forhold og ta omsyn til eigen ressurs- og personalsituasjon. 1.3 NOKRE VIKTIGE ENDRINGAR Framskriving i omsorgsplan tok utgangspunkt i status for aktive tenester i Fleire faktorar kan endre utvikling av behov som endring av samansetninga i befolkning, lovendringar og utvikling av teknologi m.m. Kommunane skal løyse fleire oppgåver sjølv, som samhandlingsreforma frå 2012 og akutt/strakshjelp i Mykje er likt frå første utgåve av prinsipp og kriterium for tildeling av tenester. Dokumentet er endra i tråd med endringane i lovverket, IPLOS rapportering, nye kommunale oppgåver og strukturendringane i organisasjonen. LOVVENDRINGAR 1) Harmonisert klage veg gjennom pasient og brukarrettigheitslova. 2) Lovverket opnar for bruk av mellom anna lokaliseringsteknologi som GPS. 3) Truleg kjem ein lovvfesta rett til å få brukarstyrt personleg assistanse (BPA). NYE TENESTE TYPAR 1) Varsling og lokaliseringsteknologi 2) Institusjon akutt/ strakshjelp (frå ) 3) Husvære- korttidleige hyblar 4) Lærings og mestringstilbod ENDRING I ORGANISASJONEN 1) Koordinerande eining er oppretta 2) Psykiatritenesta er endra til Tiltakstenesta 3) Helse og omsorgstenesta vart omorganisert i ) Flora kommune har fått: a. Kreftkoordinator b. Musikkterapeut 5

26 6 av 52 c. Kommunepsykolog 5) Spesialiserte team er oppretta og støttande tiltak er/ blir oppretta: a. Demensteam b. Rehabiliteringsteeam c. Pårørandeskule d. Palliativt team e. Møteplass for foreldre til barn med særskilte behov (er under planlegging). 1.4 TENESTENE OG AVDELINGAR INNAN HELSE OG OMSORGSTENESTA KOORDINERANDE EINING: Koordinerande eining er tverrfagleg samansett av lege, sjukepleiar, sosionom og fysioterapeut. Desse arbeider i ulike einingar som kvalitet og utviklingsstaben, Nav Florø, Barn og Unge, Omsorgstenesta og teneste Helse. Søknad om koordinator og I-plan skal sendast til Koordinerande Eining, som fattar enkeltvedtak. Enkeltvedtaket vert fatta etter ei tverrfagleg vurdering av behovet for I-plan, men ein føresetnad er at ein treng langvarig og koordinert bistand frå fleire ulike tenester. Koordinerande Eining har mynde til å bestemme kva for teneste/avdeling som skal oppnemne koordinator, og kva tenester/avdelingar som må gjere vurdering av brukar i høve individuelle og tilpassa tverrfaglege tenester innanfor dei økonomiske rammene som fastset. Målgruppe: Personar som har behov for langvarige og koordinerte tenester kan søke om Individuell Plan og koordinator. HELSE: Helse består av Fysio- ergoterapitenesta, legetenesta, legevakt og aktiv på dagtid. Målgruppe: Personer som har behov for ulike helsetenester som lege, fysio- og ergoterapi og organisert trening og fysisk aktivitet. BARN OG UNGE: Barn og unge består av Pedagogisk psykologisk teneste (PPT), helsestasjonen og barnevern. For tenester etter helse og omsorgstenesteloven har barn og unge tenestene: Støttekontakt Besøksheim/ avlastning I tillegg blir det fatta vedtak etter barnevernslova. Målgruppe: Barn og ungdom 0-18 år som har behov for støttekontakt eller avlastning grunna psykisk sjukdom, sosiale problem eller nedsett funksjon. TILTAKSTENESTA: Flora kommune gjekk frå 26 til 27 tenesteeiningar i Tiltakstenesta vart etablert 1. april, og er ei tenesta samansett av den kommunale psykiatritenesta, det interne tiltaksteamet til tenesta for barn og unge og NAV sitt lavterskeltilbod til rusmisbrukarar. Formålet med etablering av tiltakstenesta var å samle miljøterapeutisk kompetanse i et eit felles tiltaksteam, for å kunne gje psykososial spisskompetanse raskt til dei som treng det mest. Tiltakstenesta er og eit viktig tiltak for kommunen si førebuing til samhandlingsreformen sin psykiatridel. Målgruppe: Personar eller familiar med psykiske vanskar, psykososiale problem eller rusproblematikk. 6

27 7 av 52 OMSORGSTENESTA: Omsorgstenesta gjev tenester både i institusjon og til heimebuande. Det kan søkjast om helsehjelp både i og utanfor institusjon, avlastning, praktisk bistand, støttekontakt, matombringing, omsorgsløn, dagtilbod med meir. Omsorgstenesta består av 10 avdelingar i Florø og Eikefjord: Institusjon: 1. Flora omsorgssenter 1A og 1B - demensavdeling 2. Flora omsorgssenter 2A og 2B demens og langtidspleie 3. Furuhaugane omsorgssenter korttidsavdelinga 4. Furuhaugane omsorgssenter langtidsavdelinga Heimeteneste: 5. Havreneset heimeteneste 6. Krokane heimeteneste 7. Eikefjord heimeteneste Bu- og miljøtenesta: 8. Bu- og miljøteneste 1 9. Bu- og miljøteneste Bu- og miljøteneste 3 Målgruppe: Personer som har behov for ulike heimetenester, avlastning og institusjonsopphald over kortare og lengre tid. 7

28 8 av HANDSAMING AV KLAGER Lovendring i 2012 I samband med at lov om kommunale helse- og omsorgstenester (helse- og omsorgstenesteloven (khol) vart sett i verk 1 januar 2012 og same dato blei kommunehelsetenestelova frå 1982 og sosialtenestelova frå 1991 oppheva. Pasient og brukarrettigheter knytt til helse og omsorgstenester er etter lovendring av pasientrettighetslova, blitt samla i pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl). Det juridiske skilje mellom helsetenester og omsorgstenester er oppheva og vi har eit felles regelverk og felles klage- og tilsynsinstans. Klageveg Klagen sendes førsteinstansen i kommunen den som har fatta vedtaket. Pasrl 7-2 og prinsippet i forvaltningslova 32 første ledd bokstav a. Underinstansen (kommunen) si oppgåve Skal foreta dei undersøkingane som klagen gjev grunn til. Underinstansen kan endre eller oppheve vedtaket dersom ein finn grunn til det. Dersom det ikkje gis medhald i klagen, skal saka snarast sendast over til Fylkesmannen med alle dokumenter i saka, samt underinstansen si eiga vurdering av klaga. NB. Sjølv om klagar gis delvis medhald i klagen, skal den likevel sendast til Fylkesmannen for endeleg avgjerd. Fylkesmannen si oppgåve Fylkesmannen kan prøve både rettsforståing og skjønnsutøving i den kommunale sakshandsaminga. Sakshandsamingstida vil variere og fylkesmannen avgjer saka si hastegrad ut i frå 1) kor alvorleg saka er, 2) kor viktig saka er for klagar, 3) kor stor mogeligheit det er for medhald. Utsett iverksetjing av klagen Både helse og omsorgstenesta og fylkesmannen kan ta ei avgjerd om utsett iverksetjing før klagen er avgjort. Fylkesmannen kan ta avgjerd om utsett iverksetjing sjølv om helse- og omsorgstenesta har bestemt det motsette eller ikkje vurdert spørsmålet. Dette må alltid vurderast dersom det er svært viktig for klagar, der det er stor fare for at klagar ikkje får nødvendig helse og omsorgstenester som vedkommande er avhengig av å få. Vilkår for å handsame ein klage som skal til Fylkesmannen 1) Klagen må gjelde yting/ teneste etter pasient- og brukerrettighetsloven. o Generell misnøye med omsorgstenesta blir avvist av fylkesmannen. o Alvorlege hendingar vil bli handsama som pliktbrot av fylkesmannen - tilsynsak. 2) Klagen må gjelde uoppfylte rettar o Klageavgjerda må bety noko praktisk eller prinsipiell for klagar o Det er berre vedtak omsorgsløn som kan «oppfyllast» i ettertid ved etterbetaling frå søknadstidspunktet. 3) Klagar må ha klagerett Pasient/ brukaren har klagerett Klager på vegne av andre utan fullmakt og der ein har etterspurt fullmakt blir avvist. Advokat treng ikkje fullmakt. Ved manglande samtykkekompetanse: o Helsepersonell kan klage på vegne av pasienten utan skriftleg samtykke. o Næraste pårørande eller hjelpeverje kan klage ved antatt (presumert) fullmakt frå pasient/ brukar. o Pasient/ brukar har klagerett sjølv utan samtykke. 8

29 9 av 52 o Pårørande kan ikkje overprøve pasienten/ brukaren men kan eventuelt be om at sak om tilsyn blir oppretta. o Klage frå andre slektningar enn næraste pårørande blir avvist. Omsorgsytar har sjølvstendig klagerett i sak om omsorgsløn og avlastning. 4) Klagen må fylle form- og innhaldsmessige krav til ei klage. 5) Klagen må vere fremma innan klagefristen. Fristen for å klage er 4 veke etter at vedkommande fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremje ein klage jf. Pasrl Det er derimot noko lengre frist dersom det er innhaldet i tenestetilbodet det blir klaga på. Frist her vil vere frå tenestemottakar har eller burde ha oppdaga problemstillinga som gjev grunn for klagen. Klagefristen bør ikkje tolkast strengt og skal vurderast både av verksemda, og fylkesmannen. Dette kan vere personer i ein vanskeleg sårbar situasjon eller det er ei kort overskriding av fristen. Absolutt frist for å ta klagen til realitetsbehandling er eit år etter at klager fekk eller burde ha fått tilstrekkeleg kunnskap til å fremje ein klage. Manglar ved klagen Ein klage med feil og manglar skal rettes dersom det er mulig jf. Punkt 1-5 over «Vilkår for å fremme ein klage». For ei retting blir det satt ein kort frist jf. Pasrl. 7-3 siste setning. Ein klage som ikkje blir retta blir avvist. Avvisning av klage er eit enkeltvedtak Ei avgjerd om å avvise ein klage skal skje i form av eit enkeltvedtak. Ingen ny prøving av tidlegare klage til fylkesmannen Ei avgjerd hos fylkesmannen er endeleg og kan ikkje påklagast, jf. Forvaltningslova 28 tredje ledd. Dekning av sakskostnader etter forvaltningslova 36 Etter at fylkesmannen har gjort om eit vedtak etter pasr 7-6, tas det stilling til om vilkåra for å få dekning av eventuelle sakskostnader er oppfylt. Når eit vedtak har blitt endra til gunst for ein part, skal han tilkjennast dekning av vesentlige kostnader som har vore naudsynt for å få vedtaket endra. Det organ som treffer avgjerda om å tilkjenne erstatning, er ansvarleg for å dekke kostnaden. Fylkesmannen kan likevel pålegge kommunen å betale saksomkostningar for klagar dersom kommunen har gjort sakshandsamingsfeil eller hatt feil rettsforståing. 9

30 10 av 52 2 Heimeteneste 2.1 Helseteneste i heimen Teneste: Nødvendig helsehjelp i heimen Lovtilvising: Vedtak blir fatta etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, punkt 6a. Klageveg: Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. IPLOS- rapportering Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, og vedtak: eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Kostnad: Tenesta er gratis. Merknad: Tenesta blir ofte starta opp akutt før søknad, sakshandsaming og tenestetildeling er på plass. Saka blir då handsama i etterkant, dersom tiltaket ser ut til å vare ut over 14 dagar. Med helsetenester i heimen meinast ulike helsetenester som ytes til heimebuande. Tidlegare omtalt som heimesjukepleie og psykiatrisk sjukepleie. LOVKRAV Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby helsetenester i heimen etter helse- og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6a. "Retten til helsehjelp gjelder bare dersom pasienten har forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt" (jf. Samlerundskriv fra Helse og sosialdepartementet ) FØREMÅL Gje hjelp til akutt eller kronisk sjuke som treng nødvendig helsehjelp i heimen. Ordninga er behovsprøvd og kan tildelast personar med særskilte behov utan omsyn til alder og økonomi. TENESTE/ AVDELINGAR Søknad om teneste til: 1) Omsorgstenesta Eikefjord heimeteneste Havreneset heimeteneste Krokane heimeteneste 2) Tiltakstenesta FØRESETNAD OG FORVENTNING TIL BRUKAR Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt eller munnleg førespurnad. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må opphalde seg i kommunen. Kommunen kan stille vilkår ved tildeling av tenester. Det er krav om at dei tilsette har eit forsvarleg arbeidsmiljø i samsvar med arbeidsmiljølova sine reglar. Som eksempel på vilkår som kan fastsettast i vedtak er til dømes tilrettelegging, montering/plassering av hjelpemidlar, opprydding og nedvask av bustad før start av tenester. Den tilsette sin tryggleik skal ivaretakast. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA: Brukar har behov for naudsynt helsehjelp for å kunne bu heime. Sviktande helse og eigenomsorg som krev meir omfattande observasjonar, hjelp/og tilrettelegging for å ivareta grunnleggande behov. Innhente informasjon frå lege. Behandling av sår vert vurdert gjeve der helsetilstanden forhindrar at dette kan skje hos fastlegen. 10

31 11 av 52 Brukar treng hjelp til administrering av medisinar. Blodprøver av og injeksjonar til brukarar som ikkje tek imot andre tenester frå heimetenesta blir berre vurdert gjeve i dei tilfelle helsetilstanden er til hinder for at dette kan finne stad hos fastlegen. Spesiell oppfølging av smertebehandling. Behov for observasjon og oppfølging etter utskriving frå sjukehus. Behov for støttesamtalar som følgje av psykiske traume og/eller lidingar. Så langt som det er praktisk mogleg legge til rette for førebyggande, helsefremjande og rehabiliterande tiltak. Så langt som det er praktisk mogleg vil de bli lagt til rette for terminalpleie for personar som ynskjer å dø heime. OMFANG / INNHALD AV TENESTE Det er av lovgjevar ikkje innført noko rettsleg grense for omfang og type tenester som kan ytes i heimen eller utanfor institusjon. Dette vil bli basert på ei vurdering av kva som er forsvarleg og/eller hensiktsmessig både fagleg og økonomisk. jf. Hol Fleire som får helsehjelp i heimen har ofte også andre heimetenester som praktisk bistand til personleg hygiene og daglege gjeremål. Det blir gjort ei individuell vurdering av kvar einskild søkjar/ tenestemottakar. Omfang og innhald av tenestetilbodet blir vurdert ut i frå situasjon og bistandsbehov. Ved endring i situasjon eller bistandsbehov vert tenestetilbodet revurdert og tilpassa endringa. Kommunen vel tenester ut i frå dei tenestetilbod og ressursar kommunen har. Så lenge desse er forsvarleg. Kva teneneste/avdeling som skal yte tenester til brukaren vil bli styrt av brukaren sine behov og kompetansen i dei ulike tenestene/ avdelingane. Døme under på helsehjelp gitt av omsorgstenesta og tiltakstenesta. Helsehjelp frå omsorgstenesta: Hjelp til medisinering - tillaging og utlevering av dosett, gje medisinar med meir. Helsefaglege prosedyrar injeksjonar, blodprøver og liknande. Behandling av sår dersom det ikkje kan utførast hos fastlegen. Observasjonar. Kontakt mot fastlege. Helsehjelp frå tiltakstenesta: Hjelp til medisinering - tillaging og utlevering av dosett, gje medisinar med meir. Helsefaglege prosedyrar injeksjonar, blodprøver og liknande. LAR legemiddel assistert rehabilitering, administrering og utdeling av medisin i samarbeid med Helse Førde og NAV. Støttesamtale samt oppsøkjande verksemd i brukar sin heim. Gruppesamtaler. Observasjon. Kontakt mot fastlege. KOSTNAD Det vert ikkje kravd eigendel for denne type teneste. Den enkelte betaler for eigne medisinar på lik linje med andre heimebuande. 11

32 12 av 52 a) til daglege gjeremål, b) til daglege gjeremål - opplæring, 2.2 Heimeteneste praktisk bistand: c) til eigenomsorg og d) til eigenomsorg - opplæring Teneste: Bistand til dagleglivets praktiske gjeremål eigenomsorg og opplæring. Lovtilvising: Vedtak fattast etter helse og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6b. Klageveg: Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. IPLOS- rapportering Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, og vedtak: eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen.. Kostnad: Brukar betalar eigendel for tenesta punkt a) og b). Punkt c) og d) er gratis. Årleg revidering av satsane. Jfr. statlege satsar og Bystyrevedtak. Presisering av regelverk for betaling av eigenandel. Rundskriv: I-6/2006 og forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjeneste, kap. 2. Merknad: Lovverket er likt både for brukarane i bu og miljø og i heimetenesta. Tradisjonelt har det i Flora kommune vert tildelt «heimehjelp» og «bu- og miljø teneste» i praksis er det det same. Når det gjeld praktisk bistand-opplæring vil det bli tildelt der ein ser at det er eit læringspotensiale, som oftast gjeld dette for brukara av bu og miljøtenesta og opptrening. LOVKRAV Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6b. TENESTE/ AVDELINGAR Søknad henvending om teneste til: Omsorgstenesta Tiltakstenesta FØREMÅL Tenesta kan omfatte bistand, tilrettelegging og rettleiing til dagleglivets praktiske gjeremål, eigenomsorg og personleg stell. Tildeling blir vurdert ut ifrå den enkelte sine ressursar og funksjonssvikt og skal bidra til at den enkelte kan bu i eigen heim lengst mogeleg. For praktisk bistand-opplæring er føremålet å bidra til å gjere den einskilde mest mogeleg sjølvhjulpen i dagleglivet. Vedtak om opplæring bør tidsavgrensast ut i frå ei individuell vurdering og evaluerast. FØRESETNAD OG FORVENTNING TIL BRUKAR Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt eller munnleg førespurnad. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må bu utanfor institusjon. Søkjar forventast å delta med dei oppgåver som han/ho sjølv kan utføre. Kommunen kan stille vilkår ved tildeling av tenester. Som eksempel på vilkår som kan fastsettast i vedtak er til dømes tilrettelegging, montering/plassering av hjelpemidlar, naudsynt utstyr til reingjering, opprydding og nedvask av bustad før start av tenester. Det er krav om at dei tilsette har eit forsvarleg arbeidsmiljø i samsvar med arbeidsmiljølova sine reglar. Den tilsette sin tryggleik skal ivaretakast. For praktisk bistand daglege gjeremål og opplæring: Naudsynt utstyr er tilgjengeleg som vaskemidlar, klutar, støvsugar m.m. Det må gjerast ei avklaring om kva nødvendige bruksrom som skal reingjerast. Bruksrom her definert som: 12

33 13 av 52 o o o o o Kjøkken Stove Soverom i dagleg bruk Bad/toalett Gang/entre KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Førebygge behov for andre tenester. Vurdere dokumentasjon frå lege og eventuelt fysio-/ ergoterapaut Søkjar må ha eit særleg hjelpebehov som følgje av sjukdom, funksjonshemming, alder eller anna. Har sviktande eigenomsorg: o Har problem med å ivareta personleg hygiene, ernæring m.v. Det må vurderast om behovet er helsehjelp eller praktisk bistand. o Problem med å ivareta daglege reingjeringsoppgåver i heimen. Som eit avlastande tiltak for pårørande med særleg tyngjande omsorgsoppgåver. Butilhøve og husstand: Tilbodet skal vurderast individuelt i høve til eigenmeistring (spesifisere tyngre og lettare oppgåver). Heilskapleg vurdering av familiens situasjon, når søkjar bur saman med funksjonsfriske. Butilhøve fysiske hindringar og funksjonalitet. Det må vurderast alternative løysingar som meir lettvint vaskeutstyr og tørkestativ inne der det er tørkeloft eller når det å vri filler er problemet. OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Vedtaket til brukar beskriv innhaldet i og omfanget av tenesta. Individuelt tilpassa ut frå brukar si funksjonsevne. Tiltaket vert revurdert for at tidsbruk skal stå i samsvar med arbeidsoppgåvene. Tildelt tid i vedtaket vert ytt slik ein finn det mest høveleg. Oppgåver kan bli utført over fleire dagar i løpet av ei veke. Heimetenesta kan gje bistand til bestilling av varer. ADL/ bu-trening. For praktisk bistand daglege gjeremål og opplæring: Praktisk bistand inkluderer ikkje nedvask og storopprydding, hagearbeid og snømåking. Ved start av teneste blir det gjort ei vurdering om det er naudsynt med nedvask og opprydding. Kostnaden må brukaren sjølv dekke. Praktisk bistand til daglege gjeremål blir ikkje gjeve på heilagdagar og fell dermed vekk. Praktisk bistand vert ikkje gjeve når brukar er borte frå heimen. Arbeidsoppgåver knytt til dyrehald gjev ikkje rett til praktisk bistand, dette arbeidet skal ordnast privat. For praktisk bistand eigenomsorg og opplæring: Dette gjeld hjelp til å stå opp, legge seg, personleg hygiene, toalettbesøk, kle av og på seg, hjelp til å ete, nødvendig tilsyn og tilsvarande grunnleggande behov. KOSTNAD For praktisk bistand daglege gjeremål og opplæring: Brukar betaler eigendel for tenester under punkt a) og b). Satsane blir justert årleg i tråd med «Forskrift om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester» og Bystyrevedtak. For praktisk bistand eigenomsorg og opplæring: For praktisk bistand til personleg hygiene og eigenomsorg vert det ikkje kravd eigendel. * Merknad: På grunn av fakturerbar og ikkje fakturerbar teneste, har vi splitta tenesta praktisk bistand for å skilje ut det som kjem under eigenomsorg. 13

34 14 av 52 Heimeteneste 2.3 Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Teneste: Alternativ organisering av tenesta praktisk bistand i dagleglivets praktiske gjeremål, eigenomsorg og personleg stell. Lovtilvising: Vedtak fattast etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Klageveg: Klage etter Pasient og brukerrettighetsloven 7-2. IPLOS- rapportering Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, og vedtak: Kostnad: Merknad: eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Den del av tenesta som er praktisk bistand-daglege gjeremål er betalingspliktig. Presisering av regelverk for betaling av eigenandel. Rundskriv: I-6/2006 og forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjeneste, kap. 2. BPA er ikkje ein eigen tenestetype, men ei alternativ organisering av ulike tenester. LOVKRAV Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen ha tilbod om praktisk bistand og opplæring, organisert som brukarstyrt personleg assistanse (BPA). Kommunen har plikt til å ha ordninga med BPA men brukar har ikkje ein lovfesta rett til BPA. *Merknad:Regjeringa har i pressemelding pr fremma forslag om følgjande lovendring i pasient og brukerrettighetsloven: 2-1 d Rett til brukerstyrt personlig assistanse Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester. Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år. Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. FØREMÅL BPA er ei alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funksjonshemma som har behov for bistand i dagleglivet, både i og utanfor heimen. De fleste ønsker utdanning og arbeid, og har forventninger om å leve et selvstendig liv. For mange kan en brukerstyrt assistent bidra til nettopp dette. Brukaren har rolle som arbeidsleiar og tek på seg ansvar for organisering og innhald i høve eigne behov og bestemmer inn forbi tildelt timetal kva oppgåver assistentane skal utføre og når dette skal skje. I særskilte høve kan føresette eller verje være arbeidsleiar. INNHALD BPA er meint å omfatte både praktisk bistand og opplæring etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Det vil innebære både hushaldsoppgåver og direkte bistand med personleg hygiene og eigenomsorg. Tenester som krev medisinsk fagleg kompetanse skal ikkje inngå i BPA tiltak. Dersom bruker har behov for spesialiserte helse tenester i heime, eller tenester til utviklingshemma, må det vurderast om BPA er føremålsteneleg. MÅLGRUPPE 14

35 15 av 52 BPA er ei ordning for personar med omfattande fysiske funksjonshemmingar som kunne ivareta brukarstyringa sjølv. I 2005 vart målgruppa utvida til også å gjelde personer med psykisk utviklingshemming og mindreårige barn med nedsett funksjonsevne som ikkje kunne ivareta brukarstyringa sjølv, men ivareta den ved hjelp av t.d. foreldre eller verje. FØRESETNAD Underskriven søknad frå søkjar eller andre med skriftleg fullmakt eller munnleg førespurnad. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Kommunen sitt totale tilbod leggast til grunn før avgjerd blir fatta. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Det sentrale kriteriet er at det i vurderinga leggast stor vekt på brukaren sine behov og ønskjer. Det skal vurderast om tildeling av BPA er mest hensiktsmessig. Det skal vere eit lang varig og stort behov ut over to år. Det skal vurderast om desse tenestene kan bidra til å legge til rette for deltaking i arbeidslivet/ utdanning. Her under vurdere om brukar er i yrkesaktiv alder. Tenesta kan bidra til ivaretaking av foreldreoppgåver i familiar med barn med nedsett funksjonsevne. Bistandsbehovet er så omfattande eller av ein slik art at det meir føremålstenleg kan ivaretakast gjennom BPA enn meir tradisjonelle omsorgstenester. Omfang av BPA skal vurderast på lik linje med ordinære omsorgstenester, som til dømes praktisk bistand. Tal timar tildelast ut frå dette. Rundskriv: I 20/ 2000 og I-15 /2005. Brukar eller andre er i stand til å ta på seg arbeidsleiarrolla- tenesta skal vere reelt brukarstyrt. Brukar har eigeninnsikt og ressursar til eit aktivt liv i og utanfor bustaden. Ressurssenteret for omsorgstenester har kartlagt at tenesta er mest egna for: Brukarar med omfattande samansette behov Brukarar som er i stand til å ta arbeidsleiarrolla Brukarar som har eigeninnsikt og som har ressursar til eit aktivt liv i og utanfor bustaden TENESTEYTARAR I Rundskriv I-20/2000 blir det tilrådd at nære pårørande ikkje blir tilsett som personlege assistentar, men ser likevel at det i einskilde tilfelle kan vere tenleg. Ved kommunal drifting vert tenesteytarane tilsett på oppdragskontrakt av kommunen. DRIFTING AV TILTAKET Flora kommune har i Bystyresak 093/13 bestemt at BPA tiltaka skulle lysast ut som tenestekonsesjon. Den nye ordninga starta opp frå OMFANG Det skal vere eit stort og langvarig behov for personleg assistanse. KOSTNAD Det vert kravd eigendel for tildelte timar i tiltaket som er praktisk bistand- daglege gjeremål. Det vert ikkje kravd eigendel for tenester i BPA tiltaket som er bistand til personleg stell og eigenomsorg, samt støttekontakt. ARBEIDSGJEVAR Kommunen står fritt med tanke på organiseringa av kven som har arbeidsgjevaransvaret om kommunen, brukaren sjølv eller t.d. ULOBA eller andre er arbeidsgjevar. Brukar har rett til medverking til val av modell, men har ikkje klagerett på dette punktet. ARBEIDSLEIAR 15

36 16 av 52 I Norge har arbeidsleiinga vert sett på som det sentrale ved BPA. Arbeidsleiar, normalt brukaren sjølv, set opp arbeidsplanar og arbeidstider for assistentane. I særlige høve verje eller andre med fullmakt vere arbeidsleiar. OPPLÆRINGSTILSKOT Kommunar kan søkje opplæringsmidlar hos Helsedirektoratet for å få dekka utgifter til opplæring og vegleiing. Målgruppe: Mottakarar av BPA Arbeidsleiarar Assistentar Sakshandsamarar TILSYN MED TILTAKET Både kommunen og fylkesmannen har tilsynsplikt med BPA tiltaka. Det er tilsynsmessige utfordringar mellom brukaren sin styringsrett, kommunen sitt ansvar for ei forsvarleg teneste samt innsyn og kontroll med korleis offentlege ressursar blir brukt. Statens helsetilsyn har peika på ulike svikt-/ problemområde: 1. Svikt kan skje når brukaren sjølv ikkje er i stand til å medverke og bestemme. 2. Variasjon av tildelingspraksis i kommunane og brukaren sine behov vil kunne gje variasjon av tilgjengelegheit for å få ordninga med BPA. 3. Det klages som oftast på omfang av timar. Det er krevjande å sikre at tenesta er forsvarleg når private aktørar yter tenester på vegne av kommunen. Det er enkeltpersonar med varierande kompetanse, og som manglar eit fagmiljø rundt seg som kan bidra til å sikre kvaliteten. Kommunen må ha system for å sikre forsvarleg tenesteyting. SYSTEM FOR KOMMUNALT TILSYN MED BPA ORDNINGA 1. I vedtaka om BPA vil det bli orientert om at kommunen skal føre tilsyn med tiltaket. 2. Det vil verte årlege møter med arbeidsleiar for tiltaket, tenestemottakar og representant frå kommunen. a. Gjennomgang og evaluering av korleis tiltaket fungerer. b. Ny funksjonskartlegging IPLOS av tenestemottakar. c. På førehand vil det verte henta inn lege opplysningar og anna relevant informasjon. d. Gjennomgang av kompetansen/ erfaring til dei som arbeider i tiltaket. e. Gjennomgang av tiltaka sine arbeid- og tiltaksplanar. f. Gjennomgang av fakta som vedtaket bygger på, samt gjere ei vurdering av om tiltaket må revurderast. g. Turnusplan. Arbeidsleiar skal informere kommunen fortløpande om endring av tilsette og rapportere om behov for endra kompetanse som helsehjelp som vil medføre endra vedtak. Tenester som krev medisinsk-fagleg kompetanse blir ikkje tildelt som BPA. Dette må det sendast særskilt søknad om til omsorgstenesta. Arbeidsleiar må sende gjeldande arbeid- og tiltaksplanar til kommunen. 16

37 17 av 52 Heimeteneste 2.4 Dag-aktivitetstilbod Teneste: Opphald på dagtid ved dag-aktivitetstilbod Lovtilvising: Vedtak fattes etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, punkt 5 og 3-2, punkt 6 bokstav d. Kan og vere lavterskeltilbod utan vedtak. Klageveg: Klage etter Pasient og brukerrettighetsloven 7-2 IPLOS- rapportering Alternativ a, b og c skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, og vedtak: dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Alternativ d skal ikkje registrerast i IPLOS registeret. IPLOS- vegleiar side 41. Kostnad: Tenesta er gratis, men det blir teke betaling for maten og det er eigendel på transport. Prisar regulerast årleg etter satsar bestemt av bystyre. Merknad: RESSURS: Det vert jobba med å få etablert faste dag-aktivitetstilbod lokalisert ved omsorgsbustadane, då med tanke på å tilby dag-aktivitets tilbod for demente også på ettermiddagen. Helse, sosial og omsorgsplanen (HSO-plan) legg opp til ein gradvis auke av dagtilboda, både i form av omfang og innhald. Omsorgstenesta: Dagsenter/ dagtilbod i Eikefjord, ved Omsorgssenteret og Miljøhuset. Tiltakstenesta: Loftet i Strandgata og dagtilbod lokalisert på SMS. (Tilbodet Loftet er planlagt flytta til SMS). FØREMÅL: Dagtilboda skal utviklast til ein viktig arena i høve trening og rehabilitering, mestring og deltaking, kunst og kultur. Tenesta sitt hovudmål er å bidra til at brukar kan bu lengst mogleg i eigen heim. Det kan vere hjelp til eigenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagleglivet sine gjeremål og liknande. Dagtilbod i små grupper til heimebuande demente for å trygge kvardagen til denne gruppa, samt avlaste eventuelle pårørande. Dagtilbod gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremjande tiltak som kostveiledning. FØRESETNAD: Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt eller munnleg førespurnad. Underskriven søknad frå søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA: a) Tenesta er hjelp til eigenomsorg, sosial støtte, aktivisering Førebyggje behov for omfattande heimeteneste eller institusjonsplass. Førebyggje einsemd Vedlikehalde fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheitar Avlasting for pårørande b) Tenesta er nødvendig helsehjelp herunder re-/ habilitering som for eksempel: Vere eit ledd i eit rehabiliteringsopplegg Førebyggje innlegging i psykiatrisk institusjon og bidra til mestring av eige liv. c) Lavterskeltilbod der personar gjerast merksam på tilbodet og kan komme og gå utan avtale. 17

38 18 av 52 TRANSPORT: Det er transportordning knytt til tenestene dagtilbod for eldre på Omsorgssenteret og i Eikefjord. Tid til transport skal ikkje inngå i registrering av timar pr. veke. (Denne transportordninga/ avtalen bør også ved ny avtale, omfatte trensport til Miljøhuset og avlastningsheimen Maurtua) OMFANG/ INNHALD AV TENESTE: Tilbodet er basert på brukar si funksjonsevne og behov. Det skal utarbeidast dags og aktivitetsplan, og gje eit kulturtilbod til eldre. Midlar blir søkt gjennom den «kulturelle spaserstokk». (HSO-plan). Dagsenter/ dagtilboda blir gjeve på virkedagar, men ikkje heilagdagar. Ny organisering av tiltakstenesta kan føre til endring i opningstider på dagtilboda. Tiltakstenesta (SMS): Gjev tilbod på tysdag føremiddag og torsdag ettermiddag. Tenesta er i utvikling og tilbodet kan endre seg både i høve opningstider, brukargrupper og innhald. Tiltakstenesta Loftet: Gjev tilbod tre føremiddagar i veka og er eit lågterskeltilbod. Tenesta er i utvikling og tilbodet kan endre seg både i høve opningstider, brukargrupper og innhald. Miljøhuset Dagtilbod for funksjonshemma. Opent 5 virkedagar. Miljøhuset er stengt 3 veker om sommaren Dagtilbod på Omsorgssenteret Dagtilbod for eldre. Opent 5 virkedagar. Gradvis auke opp til 30 plassar pr. dag (HSO-plan). Dagtilbud i Eikefjord Dagtilbod for eldre. Opent tre virkedagar: måndag, onsdag og fredag. Dagtilbod for demente 2 dager veka. 18

39 19 av 52 Heimeteneste 2.5 Re-/ habilitering utanfor institusjon/ bustad Teneste definisjon: Med re-/habilitering meiner ein tidsavgrensa, planlagde, prosessar med klare mål og verkemidlar der fleire aktørar samarbeidar. Lovtilvising: Vedtak/avgjerd fattast etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, punkt 5. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Klageveg: Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. IPLOS- rapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak/ avgjerd, timar pr. veke, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. IPLOS-rettleiar side 44. Den beste rehabiliteringa er i prinsippet den brukaren sjølv står for. LOVKRAV Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering etter 3-2 punkt 5. "Retten til helsehjelp gjelder bare dersom pasienten har forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt" (jf. Samlerundskriv fra Helse og sosialdepartementet ) DEFINISJON "Habilitering og rehabilitering er ein tidsavgrensa, planlagt prosess med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse for å oppnå best mogeleg funksjons og mestringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet". (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3) RESSURS Koordinerande eining, Rehabiliteringsteam,Omsorgstenesta, Fysio/og ergoterapitenesta, Fysioterapigruppa, Tiltakstenesta, Nav, Frivillige lag/organisasjonar, Alderssenteret, Frivilligheitsentralen og andre naturlege samarbeidspartar som eks. Tenesta for barn og unge, NAV-Hjelpemiddelsentralen og Tenestetorget v/lån/ tilskot. FØREMÅL Rehabilitering er ei tidsavgrensa teneste som ytast for å kunne gje assistanse/ bistand til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjon og mestringsevne, likeverd og deltaking sosialt og i samfunnet. Habilitering er å forstå på same måte, men er hovudsak tiltak som retter seg mot barn eller vaksne med medfødt eller tidleg ervervet helse- og/eller funksjonsproblem. o o o Ytast til alle som har behov for habilitering og rehabilitering grunna medfødt eller erverva funksjonshemming eller kronisk sjukdom. Brukar som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sjukdom. Brukar har vanskar med å oppretthalde og meistre kvardagsaktivitetar i eigen heim og i andre omgjevnader som er viktige for dei. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. 19

40 20 av 52 KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Søkjar må vere motivert for re-/habilitering. (sjølv ynskje denne tenesta.) Det skal føreligge ei klar målsetting med tiltaket. Det må føreligge ei oppdatert vurdering frå lege, når det er nødvendig. Det må føreligge eit potensiale for re-/eller habilitering. Der er eit rehabiliteringsbehov som ikkje krev opphald i rehabiliteringssenter eller institusjon. OMFANG / INNHALD AV TENESTE: Tverrfagleg tilnærming med fokus på fysisk, psykisk og sosial mestring og funksjonsauke innan dei arenaer som brukar oppheld seg mest. Dette inkluderer òg tilrettelegging av omgjevnadar. Tverrfagleg evaluering etter ca. 14 dagar for vidare avklaring av tenestetilbodet. 20

41 21 av 52 Heimeteneste 2.6 Støttekontakt /Treningskontakt Teneste: Støttekontakt/ treningskontakt for personer og familiar som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller psykososiale problem. Lovtilvising: Vedtak fattast etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, punkt 6b. Klageveg: Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. IPLOS- rapportering og vedtak: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Kostnad: Det vert ikkje kravd eigendel for tenesta. Merknad: Støttekontakt kan også organiserast som bistand til organisert deltaking i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagte tilbod i samarbeid med ein frivillig organisasjon. (Prop.91L ) LOVKRAV Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby støttekontakt etter helse- og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6b. FØREMÅL Hjelpe den einskilde til ei meiningsfull fritid og samvær med andre. Ved å gje eit tilbod til enkeltpersonar som har trong for bistand til å bryte sosial isolasjon, bevare og trene på sosiale ferdigheitar og oppretthalde interesser. Tenesta skal medverke til å auke brukaren si oppleving av livskvalitet gjennom tilgang til samvær med andre og fysisk trening. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må bu utanfor institusjon. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Behov for bistand for å bryte isolasjon, på grunnlag av funksjonshemming, alder, eller psykososiale problem. Nødvendig for ivaretaking av interesser og sosiale ferdigheiter for å auke fysisk og psykisk livskvalitet. Behov for sosial trening. Vurdering av eigenmeistring i høve å fungere sosialt. Vurdering av om tiltaket er mest høveleg å organisere i ei gruppe. Kartlegging og vurdering av: o Fysisk, psykisk og sosialt funksjonsnivå o Familien sine samansette problem o Nettverk o Aktivitetstilbud o Rusmiddelmisbruk o Den hjelpetrengande sine ønskjer o Helsesvikt som uløyser særlige bistandsbehov o Andre forhold 21

42 22 av 52 OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Tildeling av timar etter skjønn ut i frå behov. Døme på kva tenesta kan omfatte/ innehalde: Deltaking i sosial aktivitet Støtte til fysisk aktivitet/ trening Deltaking i grupper eller individuelt tilrettelagte tilbod i samarbeid med ein frivillig organisasjon 22

43 23 av 52 Heimeteneste 2.7 Omsorgsløn Teneste: Økonomisk godtgjering for omsorgsytar som har særleg tyngjande omsorgsarbeid. Lovtilvising: Vedtak fattast etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Klageveg: Klage etter «pasient- og brukerrettighetsloven» 7-2. IPLOS- rapportering og vedtak: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Kostnad: Omsorgsytar får ei godtgjering. Merknad: Omsorgsløn er nærare omtalt i Helse- og omsorgsdepartementet sitt brev av og rundskriv I-42/98. LOVKRAV Kommunen har ei plikt til å ha ei ordning med omsorgsløn til personar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid. Jamf. «helse- og omsorgstjenesteloven» 3-6. Den enkelte har derimot ingen ubetinga rett til omsorgsløn. FØREMÅL Støtte opp under og ta vare på den familiebaserte omsorga og gjer det mogeleg for private omsorgsytarar som har særleg tyngande omsorgsarbeid å halde fram med det. Ordninga med Omsorgsløn er ei godtgjering, og ikkje løn time for time, til den som yt omsorga. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Søknaden og klage kan komme frå både den som treng omsorg og den som yter omsorga. Gyldig samtykke av søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må bu utanfor institusjon. Oppdragskontrakt mellom Flora kommune og omsorgsytar må vere underskriven av begge partar, før utbetaling av omsorgsløn skjer. Ein føresetnad for å tilby omsorgsløn er at dette tiltaket er det beste alternativet for den som treng omsorga. Omsorgsarbeidet må vere nødvendig, i den forstand at brukar må ha eit hjelpebehov som elles må ivaretakast av kommunen. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA 1. Omsorgsplikt: Foreldre har ei naturleg og lovpålagt omsorgsplikt for sine barn. Ein har ikkje omsorgsplikt for andre, verken ektefelle eller anna familie. 2. Kommunen har etter Ot.prp. nr.8 ( ) punkt 4.1 rett til å avgjøre kva tenester som er mest formålstenlege, men skal likevel legge stor vekt på kva brukaren meiner. 3. Ingen har rettskrav på omsorgsløn men rett på ei vurdering ut i frå skjønn. 4. Kommunen må vurdere om omsorgsytar er i stand til å yte forsvarleg omsorg og opplysningar om omsorgsytar skal vere ein del av saksutgreiinga. 5. Omsorgsmottakar må høyrast, det er viktig at omsorgsytar sine ynskje skal ikkje går føre omsorgsmottakar sine ynskje. 6. Kommunen krev at den som søkjer omsorgsløn har søkt og fått avklart søknad om hjelpestønad eller anna trygdeyting før søknad om omsorgsløn blir vurdert. 7. Omsorgsarbeidet må vurderast som særleg tyngande og klart overstige vanleg omsorg, vurderingstema: a. Omfang b. Fysisk og psykisk belastning c. Nattarbeid/ - avbroten søvn 23

44 24 av 52 d. Varighet e. Om arbeidet skjer regelmessig f. Sosial isolasjon g. Mangel på ferie/ fritid h. Inntektstap 8. Kartlegge tal timar for omsorgsarbeidet som overstig vanleg omsorg bruke døgnklokke 9. Ved vurdering for barn må ein ta med at foreldre har normalomsorg for barn. 10. For ektefeller/sambuarar må omsorgsløn vurderast med omsyn til gjensidig fordeling av arbeidsoppgåver i heimen. 11. Omsorgssituasjonen er forventa å vare over tid og skal gjelde nødvendige omsorgsoppgåver. 12. Behovet må vurderast i forhold til det totale tenestetilbod for den omsorgstrengande. 13. Det skal takast omsyn til om tildeling av omsorgsløn er til det beste og nødvendig for den som treng hjelp og at omsorgsytar klarer å ha desse oppgåvene over tid. 14. Kommunen må og sjå på kva som er alternativet til omsorgsløn. 15. Andre relevante forhold som skal vurderast: a. Omsorgsytar si helse og alder b. All anna tenesteyting som har avlastande effekt kan trekkjast i frå (som til dømes avlasting, støttekontakt, barnehage, skulefritidsordning, praktisk bistand, heimehjelp, heimesjukepleie, korttidsopphald, dagsentertilbod) 16. Om omsorgsytar har avkorta arbeidstid på grunn av omsorgsarbeid 17. Kva som er fagleg og økonomisk forsvarleg ut ifrå kommunen sine ressursar. Særskilt om barn Foreldre har omsorgsplikt for barn og ein må vurdere kva omsorg som klart overstige omsorg for barn i tilsvarande alderstrinn. Små barn har omfattande omsorgsbehov enten dei er funksjonsfriske eller ei. I nokre høve blir omsorgsbyrden for stor og kommunen pliktar å stille med eit alternativt heildøgns omsorgstilbod som avlastning. RETNINGSLINJER/ VILKÅR FOR OPPDRAGSTAKAR 1. Omsorgsløn blir ytt tilbake i tid frå søknadstidspunktet. 2. Omsorgslønsordninga gjev ikkje rettar i høve fast tilsetting i Flora kommune. 3. Oppdragstakar har ikkje rett til sjukepengar dei første 16 dagane, og har heller ikkje rett til feriepengar, kveld-, natt-, lør-/søndags- el. Helgetillegg 4. Flora Kommune betaler arbeidsgjevaravgift og trekkjer skatt. 5. Omsorgsløn vert ytt for faktisk utført oppdrag. Dersom omsorgsmottakaren vert teken inn i kommunen sine institusjonstilbod eller vert innlagt i private-, fylkeskommunale- eller statlege institusjonar, vil det ved opphald utover ei veke verte føreteke trekk i omsorgslønsdelen. Oppdragstakar pliktar å gje melding om slike mellombels opphald til oppdragsgjevar. 6. Flora kommune brukar anbefalt statleg timesats OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Utmåling av omsorgsløn: Kommunen kan ta omsyn til hjelpestønad ved utmåling av omsorgsløn, men bør ikkje avkorte omsorgsløna med mindre den og hjelpestønaden til saman overstiger det som er rimeleg å betale for omsorgsarbeidet. 24

45 25 av 52 Heimeteneste 2.8 Matombringing Teneste: Lovtilvising: Klageveg: IPLOS- rapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Levering av ferdig tilbredd mat til heimebuande. Både ikkje lovpålagt teneste og kan gis som ei "sørvis-teneste" eller kan innvilgast etter Pasient og brukerrettighetslova (pbrl) 2-1a annet ledd. Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. Klagefrist 4 veke. Der omsorgstenesta ikkje er involvert og personar som ynskjer det får levert middag av andre, skal dette ikkje registrerast i IPLOS. Kostnaden er todelt grunna reglane om utgiftsskjerming. Kriteriesettet gjeld berre dersom ved utarbeiding av vedtak for teneste som er "nødvendig" og ikkje gitt som sørvis teneste. LOVKRAV dersom tenesta er vurdert som nødvendig Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby helsetenester i heimen etter helse- og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6a. FØREMÅL Sikre tilfredsstillande ernæring til eldre og funksjonshemma som ikkje klarer, eller må ha omfattande assistanse til å tilbrede maten på grunn av sjukdom, alder eller andre årsaker. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Søknaden og klage kan komme frå både den som treng omsorg og den som yter omsorga. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Tenesta må vere "nødvendig" for at matombringing blir tildelt som teneste etter hol 3-2. o Sikre tilfredstillande ernæring o Klarer ikkje koke maten sjølv eller må ha betydleg hjelp til å koke maten sjølv Dersom ei kan koke maten sjølv må ein nytte andre ordningar som å bestille frå butikk eller frå KFkjøkkenet. OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Porsjonar med ferdig laga måltid. Ein kan bestille ulike storleikar på porsjonane. Ein kan og bestille spesialkost og mosa kost. Florø by har ein ekstra service ved at KF-kjøkkenet bringer maten varm til døra. 25

46 26 av 52 KOSTNAD Satsane blir årleg regulet av KF- kjøkkenservice og fastsett av bystyre. (Under prisar) Normalpris Liten porsjon middag kr. 70,- Vanleg porsjon middag kr. 86,- Stor porsjon middag kr.100,- Suppe / dessert kr. 20,- Alle prisar inkl. mva Råvarepris ved utgiftsskjerming Liten porsjon middag kr. 40,- Vanleg porsjon middag kr. 50,- Stor porsjon middag kr. 80,- Suppe / dessert kr. 11,- Utgiftsskjerming: Dersom tenesta blir vurdert som nødvendig og blir tildelt etter Pasient og brukerrettighetslova (pbrl) 2-1a annet ledd, skal ein følgje reglane i forskrifta om utgiftsskjerming. Vederlag bereknast på grunnlag av husstandens samla skattbare nettoinntekt før særfrådrag. Siste tilgjengelige likning pr.1 januar det aktuelle året leggast til grunn. Hjelpestønad leggast til inntekta. Dersom husstandens samla inntekter er under 2 G, skal samla vederlag for tenester ikkje overstige eit tak på utgifter som følgjer statleg maksimalsats fastsett i forskrift jf. "Forskrift om eigenandel for kommunale helseog omsorgstjenester"

47 27 av 52 3 Varsling- og lokaliseringsteknologi 3.1 Tryggleiksalarm Teneste: Lovtilvising: Klageveg: IPLOS- rapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Tryggleikshjelpemiddel for varsling Både ikkje lovpålagt teneste og kan gis som ei "sørvis-teneste" eller kan innvilgast etter Pasient og brukerrettighetslova (pbrl) 2-1a annet ledd. Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. Klagefrist 4 veke. Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato vedtak, timar pr. veke, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Eigenandel etter fastsett pris pr. mnd. Ved tap av alarmknapp må brukar erstatte denne. Brukar må betale kostnad med forbruksvarer som batteri og slitasje på reimer. Det vert ei endring når det analoge linjenettet vert lagt ned. LOVTILVISING dersom tenesta er vurdert som nødvendig Etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1, skal kommunen syte for at personar som oppheld seg i kommunen, har tilbod om naudsynt helse- og omsorgstenester. For å fylle dette kravet skal kommunen tilby helsetenester i heimen etter helse- og omsorgstenesteloven 3-2, nummer 6a. FØREMÅL Teknologi som tryggleiksalarm kan fungere som støtte for både brukarar, pårørande og tilsette i helse- og omsorgstenesta. Ved og gje auka tryggleik til personar med sjukdom og lyte som under visse omstende kan ha trong for å tilkalle hjelp. Det kan vere akutt forverring av sjukdom fall eller liknande. Tryggleiksalarm må ikkje forvekslast med "trekkesnor" eller liknande og skal berre nyttast der ein treng tilkalle hjelp akutt. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Søknaden og klage kan komme frå både den som treng omsorg og den som yter omsorga. Gyldig samtykke frå søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må ha fasttelefon eller få fasttelefon installert. Skal nyttast i nødstilfelle Søkar må vere i stand ti å forstå korleis alarmen skal nyttast. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Etiske og juridiske betraktningar- tryggleiksalarm er eit lite inngripande tiltak ettersom brukaren sjølv kan utløyse varslinga. Førebygge behov for andre tenester Ha sjukdom, lyte eller anna som hindrar bruk av telefon/ mobiltelefon. Søkjar må vere i stand til å nytte alarmen etter føremålet og vere motivert for tilbodet. OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Tryggleiksalarm gjer det mogeleg å komme i kontakt med hjelpeapparatet via alarm-sentralen i Florø, ved hjelp av ein utløysarknapp. I høve der brukar bur på øyane eller i fjordane blir det gjort avtalar med pårørande eller andre om å rykke ut ved utløysing av alarm. Dette for å sikre rask respons og avklare om hjelpeapparatet må rykke ut, til tider blir alarmknappen utløyst ved ein feil. 27

48 28 av 52 KOSTNAD Eigendel etter fastsett pris pr. månad. Satsane blir årleg regulret og fastsett av bystyre. Ved tap av alarmknapp må denne erstattast av brukar. Brukar må dekke kostnad med forbruksvarer som batteri og slitasje på reimer. Utgiftsskjerming: Dersom tenesta blir vurdert som nødvendig og blir tildelt etter Pasient og brukerrettighetslova (pbrl) 2-1a annet ledd, skal ein følgje reglane i forskrifta om utgiftsskjerming. Leige av tryggleiksalarm kr. 288,- pr. mnd (). Når det i husstanden er to brukerar, bli det ein ekstra kostnad for to alarmknappar. Dersom leverandøren endrar leigeprisen vert leigeprisen til kommunen endra tilsvarande. Tildelast tryggleiksalarm som erstatning for tilsyn av heimetenesta etter "Helse og omsorgstenestelova", skal utgifta til tryggleiksalarm reknast med ved utgiftsskjerming for husstandar med låg inntekt. 28

49 29 av 52 Varsling- og lokaliseringsteknologi 3.2 Varslingsteknologi Teneste: Lovtilvising: Klageveg: IPLOS- rapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Tekniske hjelpemidlar for varsling Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. Klagefrist 4 veke. Ingen rapportering til IPLOS Ikkje fastsett. For husvære i Eikefjord med smarthus-teknologi er dette i dag dekka som ein del av husleia. Ein del av den teknologien som finnes er ikkje inngripande ovanfor den enkelte, slik at det ikkje er krav om lovheimel. LOVKRAV Helse og omsorgstenesta kan fatte vedtak om bruk av tekniske innretningar for varsling og lokalisering, som ledd i ytinga av helse og omsorgstenester til pasient og brukar over 18 år som ikkje har samtykkekompetanse. Bruk av teknisk utstyr for varsling blir regulert i 4-6a i pasient og brukerrettighetsloven. FØREMÅL Teknologi kan nyttast i dei fleste heimar for å auke sjølvstende, tryggleik og fysisk aktivitet og til å klare seg på eigenhand i dagleglivet. FØRESETNAD Nokre teknologiske løysingar vil vere ein del av bygningskonseptet og ein legg til grunn eit samtykke når ein vel å takke ja til eit slikt husvære. Andre tiltak må være nødvendig for å hindre eller avgrense risiko for skade på pasienten eller brukaren og skal være i pasientens eller brukarens interesse. Det skal mellom anna leggas vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket framkjem som det minst inngripande alternativet, og om det er sannsynlig at pasienten eller brukaren ville ha gitt løyve til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentas informasjon frå pasienten eller brukaren sine næraste pårørande om kva pasienten eller brukaren ville ha ønsket. Tiltak etter denne lovheimel kan ikkje nyttast dersom pasienten eller brukaren set seg imot tiltaket. Tiltaket kan likevel gjennomførast med tvang etter 4A-4 dersom vilkåra for å nytte tvang etter 4A-3 er oppfylt. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Etiske og juridiske betraktningar: o Tekniske anordningar for automatisk varsling er ofte eit lite inngripande tiltak som brannalarm, innbrotsalarm og komfyrvaktar. For husvære med smarthus-funksjon vil dette kunne vere ein del av konseptet når ein leiger ein slik bustad. Lik eins vil trekkesnor vere ein anordning som brukaren utløyser sjølv og dermed vil ein legge til grunn eit samtykke til anordninga. o Andre tekniske løysingar som automatisk varslar omsorgstenesta eller andre, er i større grad inngripande og ein må ha samtykke til grunn for slike anordningar. Dette kan vere anordningar som døralarmar, fallalarmar og rørslealarmar. 29

50 30 av 52 Auka tryggleik og høve til å bu i eigen heim lenger. Auka tryggleik for ektefelle/pårørande. Ha sjukdom, lyte eller anna som kan gjere det naudsynt med varslingsteknologi. For dør-alarmar er t.d. vandring om natta med fare for at brukaren kan gå seg vekk ein vektig grunn for å sette i verk slike tiltak. INNHALD AV TENESTE Teknologien kan ha ulike formål for å tygge og støtte brukaren i det daglege. Varslingsteknologi : o Vandre-/sengealarm o Døralarm o Komfyrvakter o Brann alarm o Trekkesnor o Fallalarm o Rørslealarm STATUS Varslingsteknologi som nemnt ovanfor i kulepunkt 1-5, finst eller er tilrettelagt for i Eikefjord i 20 omsorgsbustadar, også omtalt som smarthusteknologi. KOSTNAD Ikkje fastsett eller vurdert. BRUKARGRUPPA For brukarar utan samtykke kompetanse er det krav om vedtak. For andre med samtykkekompetanse og der teknologien finst i bustad, som i Eikefjord, må brukar samtykke til å nytte teknologien. 30

51 31 av 52 Varsling- og lokaliseringsteknologi 3.3 GPS og anna lokaliseringsteknologi Teneste: Lovtilvising: Klageveg: IPLOS- rapportering og vedtak: Kostnad: Tekniske innretningar som kan berekne og opplyse om geografisk posisjon og lokalisering av pasient eller brukar. Klage etter pasient og brukerrettighetsloven 7-2. Klagefrist 4 veke. Rapportering til IPLOS er avgrensa til GPS (global posisitioning system). Ikkje fastsett kostnad. Merknad: Tenesta er ikkje tatt i bruk pr. juni. LOVKRAV Helse og omsorgstenesta kan fatte vedtak om bruk av tekniske innretningar for varsling og lokalisering, som ledd i ytinga av helse og omsorgstenester til pasient og brukar over 18 år som ikkje har samtykkekompetanse. Bruk av teknisk utstyr for varsling blir regulert i 4-6a i pasient og brukerrettighetsloven. FØREMÅL Bidra til auka tryggleik og rørslefridom for pasient/ brukar. Som døme kan slik teknologi brukast for å varsle om at pasientar med demens forsvinn frå institusjonsområdet eller heim. Teknologien brukast til å lokalisere dei og lede dei heim att. Teknologi som GPS gjer det mulig å sjå både kvar ein person oppheld seg eller har opphalde seg. FØRESETNAD Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller avgrense risiko for skade på pasienten eller brukaren og skal være i pasientens eller brukarens interesse. Det skal mellom anna leggas vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket framkjem som det minst inngripande alternativet, og om det er sannsynlig at pasienten eller brukaren ville ha gitt løyve til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentas informasjon frå pasienten eller brukaren sine næraste pårørande om kva pasienten eller brukaren ville ha ønsket. Tiltak etter denne lovheimel kan ikkje nyttast dersom pasienten eller brukaren set seg imot tiltaket. Tiltaket kan likevel gjennomførast med tvang etter 4A-4 dersom vilkåra for å nytte tvang etter 4A-3 er oppfylt. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Tiltaket kan vere med på å gjere brukar meir sjølvstendig og få ei aktiv fritid og auka kontakt med andre. Auka tryggleik og høve til å bu i eigen heim lenger. Auka tryggleik for ektefelle/pårørande. Tiltaket kan gje rørslefridom utan at brukaren utset seg for risiko ut over det normale. Vurderinga knyt seg til dømes om brukaren klarer utfordringar i omgjevnader, trafikk og terreng. Evne til å kle på seg og mønster for vandring kan gje utfordringar. Det må vurderast om auka rørslefridom kan medføre stor ulempe og/eller fare for brukaren sjølv og andre personar. Som døme kan dette vere utagering og svært uhøveleg åtferd. Dette kriteriet er også meint å verne pasient/brukar sin eigen integritet og sjølvrespekt. Høve til rask respons og klar plassering av ansvar for å følgje opp og reagere i rett tid. Tiltaket skal vurderast kontinuerlig og straks avsluttast så snart det ikkje er forsvarleg. 31

52 32 av 52 OMFANG/ INNHALD AV TENESTE Det er medio blitt starta opp prosjekt for å auke kunnskap om ulik varsling- og lokaliseringsteknologi, mykje omtalt som velferdsteknologi. Desse tenestene er i stadig utvikling. Det finnes i dag GPS- løysingar som kan bærast på kroppen, leggast i ein lomme, eller i veska, festast på rollator eller rullestol eller liknande. Dette må kombinerast med eit støttesystem som tek imot og føl opp varsling og sporing. Lokaliseringsteknologi: o GPS - (Global positioning system ) o GSM - (Global system for mobile communication) GPS er satellittbasert system for å finne posisjon og fungerer normalt sett ikkje innandørs. GSM nyttar mobilnettet for å finne posisjon og vil vere avhengig av mobildekning og sterkt nok signal. STATUS OG FRAMSKRIDING AV BEHOV Lokaliseringsteknologi er pr. juni 14 ikkje tatt i bruk i Flora kommune. KOSTNAD Ikkje fastsett eller vurdert. Brukargruppa For brukarar utan samtykke kompetanse er det krav om vedtak. Det blir antatt frå lovgjevar si side at det vil vere eit mindre tal brukarar som kan nyttiggjere seg slik teknologi. Eit slikt tiltak må vere i tillegg til andre tiltak som ein ekstra tryggleik. Brukarane må mellom anna kunne orientere seg i trafikkbildet eller andre utfordringar i omgjevnadane. Lagring av data Det er ikkje sett ei øvre eller nedre grense for lagring av data frå lokaliseringsteknologi. Ved eventuell leiteaksjonar og eventuell svikt i teknologi, kan mønster for vandring vere nyttig å ha opplysningar om. 32

53 33 av 52 4 Bustadteneste 4.1 Omsorgsbustad bygd med tilskot Teneste: Lovtilvising: Bustad med tilskot frå Husbanken. Bygd etter oppstartingstilskot eller investeringstilskot (nytt av 2008) frå husbanken. a) Omsorgsbustad utan tilknytt fast personell b) Omsorgsbustad med fast tilknytt personell heile døgnet c) Omsorgsbustad med fast tilknytt personell deler av døgnet Rundskriv I-29-97: Omsorgsbustad. Om framhald av investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar ->her Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 Klageveg: Klage etter «pasient- og brukerrettighetsloven» 7-2. IPLOSrapportering og vedtak: IPLOS- rettleiar side 45. Kostnad: Merknad: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato teneste start, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Bebuar inngår husleigekontrakt eller kjøpskontrakt ( andel. Docen), og betalar husleige. Omsorgsbustad er skilt ut som eigen kategori fordi helsemyndigheitene ønskjer særskilt å følgje med på denne typen bustader. LOVKRAV Etter «Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-7, Boliger til vanskeligstilte», skal kommunen medverke til å skaffe bustader til personer som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden, herunder bustader med særleg tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dei som treng det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Prop. 91L ( ) Omsorgstenesta sitt ansvar for medverking til å skaffe bustad innebere å gjere andre kommunale myndigheter kjent med behova, bistå med råd og vegleiing, tilrettelegging og finansiering der dette ikkje kan dekkast på anna måte. I einskilde høve vil det vere naudsynt at tenesta engasjerer seg direkte i å skaffe vanskeligstilte bustader. FØREMÅL Gje eldre, funksjonshemma og vanskelegstilte ein god bustad som mellom anna er tilrettelagt for omfattande pleie og omsorg utanfor institusjon. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke av søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må sjølv ha ynskje om å flytte i Omsorgsbustad. Ved tildeling av andels bustad i Docen, må ein ha økonomisk mogeligheit til å dekke innskot og rette seg etter burettslaget sine vedtekter. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Ein må vurdere om søkjar framleis kan bu i eigen bustad ved å legge til rette med evt. hjelpemidlar eller ande egna tiltak. Der det er høveleg skal andre tenester skal vere prøvd ut som for eksempel praktisk bistand, heimesjukepleie, dagsentertilbod m.m. Søkjar må vere ute av stand til å ivareta eigne interesser på bustad marknaden. Søkjar må ha behov for bustad som er tilpassa orienterings- og rørslehemma. Søkjar med moderat funksjonssvikt kan tildelast omsorgsbustad når dette kan førebygge ytterlegare funksjonssvikt. 33

54 34 av 52 Omsorgsbustad kan tildelast dersom ein tilrettelagt bustad og heildøgns tilsyn og pleie vil betre vedkommandes eigenmestring og førebygge for behov for eit høgare omsorgsnivå. Blant søkjarar som fyller kriteria vil tildeler kunne legge vekt på omsynet til rasjonell tenesteyting og samansetninga av bebuarar i bustadane. OMFANG AV OG INNHALD I TENESTA Omsorgsbustad er juridisk å betrakte som bebuarens private heim. Det er ein bustad som er tilpassa orienterings- og rørslehemma. Heimetenester blir tildelt etter behov på individuell basis som for andre heimebuande. Søkjar får tilsendt eit enkeltvedtak etter tildeling av bustad og må skrive under ordinær husleigekontrakt eller kjøpskontrakt med tidlegare andelseigar ved overtaking av andel i Docen. Skal registrerast med dato brukar tek over nøkkelklar bustad. RESSURS 77 Omsorgsbustader i kommunen Eikefjord: 20 o Dei 20 omsorgsbustadane i Eikefjord har smarthus-funksjon og ligg i gangavstand frå personalbasen til heimetenesta. Smarthus funksjonen omfattar, dør alarmar inner og ytterdør, trekkesnor, komfyrvakter og sengevakter. Ved utløyst alarm går det ein SMS til heimetenesta sin vakttelefon. Florø: 57 o Av dei 21 bustadane på Docen er 10 kommunalt eigd og 11 eigd av bebuarane. o Bustadane i Kleiva disponerast av Tiltakstenesta. Adresse Tal husvære 2 soverom Personaldel Egna for rullestol Eikefjord - Hus A X - Hus B X Florø - Docen 21 (x) X - Havrenesveien 14 X - Kleiva 8 X - Michael Sarsgt 3 X X - Skridsholgt 7/ X X KOSTNAD Leietakar skriv kontrakt med Bygg- og eigedom og betaler fastsett husleige som årleg blir justert i tråd med husleigelova. 34

55 35 av 52 Bustadteneste 4.2 Anna kommunal bustad som ikkje er omsorgsbustad Teneste: Bustad som kommunen disponerer for omsorgsføremål, som ikkje er institusjon eller omsorgsbustad Lovtilvising: Helse og omsorgstjenesteloven 3-7 Klageveg: Klage etter «pasient- og brukerrettighetsloven» 7-2. IPLOSrapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato teneste start, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Bebuar inngår husleigekontrakt og betalar husleige LOVKRAV Etter «Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-7, Boliger til vanskeligstilte», skal kommunen medverke til å skaffe bustader til personer som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden, herunder bustader med særleg tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dei som treng det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Prop. 91L ( ) Omsorgstenesta sitt ansvar for medverking til å skaffe bustad innebere å gjere andre kommunale myndigheter kjent med behova, bistå med råd og vegleiing, tilrettelegging og finansiering der dette ikkje kan dekkast på anna måte. I einskilde høve vil det vere naudsynt at tenesta engasjerer seg direkte i å skaffe vanskeligstilte bustader. FØREMÅL Gje eldre eller andre som ikkje kan i vare ta dette sjølv, ein god bustad som er høveleg ut i frå den enkelte sitt funksjonsnivå. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke av søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar må sjølv ynskje å flytte i kommunal bustad. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Ein må vurdere om søkjar framleis kan bu i eigen bustad ved å legge til rette med evt. hjelpemidlar eller ande egna tiltak. Der det er høveleg skal andre tenester skal vere prøvd ut som for eksempel praktisk bistand, heimesjukepleie, dagsentertilbod m.m. Søkjar må vere ute av stand til å ivareta eigne interesser på bustad marknaden. Søkjar må ha behov for bustad som er tilpassa orienterings- og rørslehemma. Søkjar med moderat funksjonssvikt kan tildelast bustad når dette kan førebygge ytterlegare funksjonssvikt. Bustad kan tildelast dersom ein tilrettelagt bustad og heildøgns tilsyn og pleie vil betre vedkommandes eigenmestring og førebygge for behov for eit høgare omsorgsnivå. OMFANG / INNHALD AV TENESTE Kommunal bustad er juridisk å betrakte som bebuarens private heim Tildeling av bustad vil ikkje gje automatisk tilgang på omsorgstenester. Heimetenester blir eventuelt tildelt etter behov på individuell basis som for andre heimebuande 35

56 36 av 52 Søkjar får tilsendt eit enkeltvedtak etter tildeling av bustad og må skrive under ordinær husleigekontrakt. Skal registrerast med dato brukar tek over nøkkelklar bustad. RESSURS Bustader som omsorgstenesta disponerer. Eikefjord 8 husvære Adresse Tal husvære 2 soverom Personaldel Egna for rullestol Tunet - leilegheit 6 - X Tunet - småhus X Florø - 63 husvære Adresse Tal husvære 2 soverom Personaldel Egna for rullestol Hans Blom gt X Hans Blom gt Bekkefaret Sørheimsveien Firdaveien Furutun 4 - X X Kinnveien Von 5 - X - Skridsholgt X X Skridsholgt (-1) Jacob Sandevg. 7 - X X Tal i parentes viser tal husvære som skal nyttast av andre tenester. KOSTNAD Leietakar skriv kontrakt med Bygg- og eigedom og betaler fastsett husleige som årleg blir justert i tråd med husleigelova. 36

57 37 av 52 Bustadteneste 4.3 Anna bustad - korttidsleige Teneste: Bustad som kommunen disponerer for omsorgsføremål, som ikkje er institusjon eller omsorgsbustad Lovtilvising: Helse og omsorgstjenesteloven 3-7 Klageveg: Klage etter «pasient- og brukerrettighetsloven» 7-2. IPLOSrapportering og vedtak: Kostnad: Merknad: Skal registrerast med dato søknad mottatt, dato teneste start, dato teneste slutt, eventuelt avslag og eventuelt dato klage mottatt og dato klagesvar frå kommunen. Bebuar får vedtak om korttidsleige og betalar husleige. LOVKRAV Etter «Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-7, Boliger til vanskeligstilte», skal kommunen medverke til å skaffe bustader til personer som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden, herunder bustader med særleg tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dei som treng det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Prop. 91L ( ) Omsorgstenesta sitt ansvar for medverking til å skaffe bustad innebere å gjere andre kommunale myndigheter kjent med behova, bistå med råd og vegleiing, tilrettelegging og finansiering der dette ikkje kan dekkast på anna måte. I einskilde høve vil det vere naudsynt at tenesta engasjerer seg direkte i å skaffe vanskeligstilte bustader. FØREMÅL Gje eldre eller andre som ikkje kan i vare ta dette sjølv, ein midlertidig bustad fram til ein finn ei løysing med permanent husvære. RESSURS Allhuset i Eikefjord To møblerte hyblar med felles bad, stove og kjøkkenkrok. Bad inneheld institusjonsbadekar og dusj. Bad - kan og nyttast av brukara på dagtilbod som treng bistand eller heimebuande manglar tilrettelagt bad heime. Hus A i Eikefjord To møblerte hyblar med kjøkkenkrok, eige bad og toalett. Huset har stort fellesareal med stove og kjøkken. Furuhaugane omsorgssenter Ein møblert hybel i sokkeletasjen med eige toalett/dusj. Der er areal for å lage til 4 hyblar til desse må bruke fellestoalett og manglar dusj. FØRESETNAD Underskriven søknad av søkjar eller andre med skriftleg fullmakt. Gyldig samtykke av søkjar eller annen person med delegert samtykkemynde på vegne av søkjar. Søkjar treng eit midlertidig husvære. KRITERIUM / VURDERINGSTEMA Søkjar eksisterande husvære er ueigna, treng tilrettelegging eller sjukdom kan gjere til at søkjar treng å bu nærare hjelpeapparatet. Kan vere eit alternativ for utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som ikkje kan rett heim. Ein må vurdere om søkjar framleis kan bu i eigen bustad, prøve å legge tilrette med eventuelle hjelpemidlar eller andre egna tiltak. 37

58 38 av 52 OMFANG / INNHALD AV TENESTE Husvære er møblert. Heimetenester blir eventuelt tildelt etter behov på individuell basis som for andre heimebuande og betaler eigendel for eventuell praktisk bistand daglege gjæremål og andre utgifter til mat og medisinar må lik linje med andre heimebuande. Søkjar får tilsendt eit enkeltvedtak etter tildeling av midlertidig husvære og betaler døgnpris for husvære. KOSTNAD Døgnpris: korttidsleige av møblert hybel inkludert strøm kr.142,- (i ). Årleg justering av pris vert fastsett av bystyre. 38