«KREVENDE OMSORG» EN RAPPORT OM TILBUDET TIL VOKSNE MED SÆRLIGE OMSORGSBEHOV
|
|
- Bjørg Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «KREVENDE OMSORG» EN RAPPORT OM TILBUDET TIL VOKSNE MED SÆRLIGE OMSORGSBEHOV 1
2 1. Innledning: De utfordrende brukerne Økning i antall personer med rus- og psykiske lidelser... 5 De kommunale omsorgstjenestene innen rus- og psykisk omsorg... 6 Samhandlingsreformen og noen av kommunenes utfordringer... 6 Kvalitet er avgjørende for positive resultater... 7 De tyngste brukergruppene kan være ressurskrevende for små kommuner kommunerepresentanter om rus- og psykisk omsorg... 8 Krevende oppgave... 8 Innkjøp av tjenester avhenger av kommuneøkonomien... 8 En gruppe som står svakt... 9 Samhandlingsreformens konsekvenser Hva gjør vi i Aleris Ungplan & BOI for de mest krevende brukerne? Omsorg tilpasset den enkeltes forutsetninger Kvalitet og kompetanse Fleksibilitet og avlastning Verdighet er et viktig mål aktivitet et godt middel Hva kan Aleris Ungplan & BOI hjelpe kommunene med? Handling nå: Fire tiltak for bedre tjenester innen rus- og psykisk omsorg
3 Med denne rapporten ønsker vi å rette søkelyset mot både hvordan Norge som samfunn, og hvordan vi i Aleris Ungplan & BOI på oppdrag fra landets kommuner ivaretar en liten, men utsatt og krevende gruppe mennesker. Denne gruppen er mennesker som krever spesialiserte og ressurskrevende helse- og omsorgstilbud for å få ivaretatt sine rettigheter og behov, og som i mange tilfeller kan utgjøre en fare for seg selv eller sine omgivelser. I motsetning til mange andre svake grupper, rettes det lite oppmerksomhet rundt utfordringene knyttet til disse menneskene. Det kan være tenåringsgutten med autismeproblematikk som gjør at han er utagerende og skader både seg selv og andre. Det kan være yngre demente som ikke vil få et tilstrekkelig og tilpasset tilbud i ordinære sykehjem i kommunen der de bor, men som heller ikke er i stand til å motta hjemmetjenester. Det kan være personer som verken rusomsorgen eller psykisk omsorg klarer å gi gode nok tilbud til. Det kan også være personer som er under prøveløslatelse fra forvaring, og som i siste del av forvaringsdommen trenger spesialiserte tilbud for gradvis å kunne etablere seg i samfunnet. De aller fleste av disse får et godt tilbud i kommunene. For noen kommuner kan det derimot være både økonomisk ressurskrevende og praktisk utfordrende for tjenesteapparatet å etablere egne tilbud til personer med de aller mest komplekse og sammensatte behovene. Kommuner over hele Norge har så langt gitt Aleris Ungplan & BOI ansvaret for å gi et tilbud til i overkant av 250 av disse menneskene i løpet av 13 år. Noen har flyttet tilbake til kommunen de tilhører og mottar tjenester på et lavere omsorgsnivå, og andre soner dommer eller er under behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har til enhver tid i overkant av 120 brukere boende i våre bofellesskap. Synlige fremskritt hos brukerne og positive tilbakemeldinger fra kommunene og fra pårørende, minner oss hver dag på at det går an å lykkes også med denne gruppen. Kommunenes behov for spesialiserte tjenester til personer med psykiske lidelser, rusproblematikk, psykisk utviklingshemning og demens, vil kunne øke etter hvert som kommunene pålegges mer ansvar. Vi har i denne rapporten derfor spurt 22 kommunerepresentanter om hva som er utfordringene deres med å sørge for et godt tjenestetilbud til denne gruppen. Som en landsdekkende og erfaren aktør på feltet ønsker vi i Aleris Ungplan & BOI også å si noe om vårt syn på utfordringene, fortelle hva vi gjør for å lykkes med omsorgen for denne sårbare og krevende gruppen og å vise behovet for at alle ressurser tas i bruk i arbeidet med å gi flere av menneskene i denne gruppen et verdig og trygt tilbud. Avslutningsvis skisserer vi opp noen konkrete tiltak vi mener må iverksettes for å ruste oss som samfunn for å kunne takle utfordringene innen rus- og psykisk omsorg på en bedre måte enn i dag. Vi vet at mange trenger hjelp, og vi vet mye om hvordan de kan hjelpes. Med vennlig hilsen Erik Sandøy, Aleris Ungplan & BOI 3
4 1. Innledning: De utfordrende brukerne Normalt behandles en rusmisbruker eller en psykisk syk i spesialisthelsetjenesten. Noen soner en dom. Mange blir friske eller rehabiliterte, eller opplever å kunne fungere så godt i etterkant at de kan bo for seg selv og kanskje også komme seg ut i arbeidslivet. Andre vil ikke oppleve dette. Det finnes en gruppe mennesker i Norge som har psykiske eller atferdsog/eller rusproblemer av en slik alvorlighetsgrad at de stiller helt særlige krav til både statlige og kommunale helse- og omsorgstjenester. I overkant av 120 av disse har til enhver tid et tilbud hos Aleris Ungplan & BOI. Disse personene er en uensartet gruppe, med det fellestrekk at de stiller svært store krav til kompetanse og kvalitet i helseog omsorgstilbudet. Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange personer i Norge som er i denne gruppen. Det er derimot grunn til å tro at det er betydelige mørketall, og at det er langt flere som burde hatt et mer spesialisert og tilrettelagt tilbud enn de får i dag. Menneskene med de aller mest alvorlige psykiske eller atferds- og/eller rusproblemene er ofte ikke i stand til å fungere i samfunnet uten omfattende hjelp og oppfølging. Enkelte utgjør en fare for seg selv, andre er en fare for omgivelsene, de mest krevende utgjør en fare for både seg selv og samfunnet. Personene i denne gruppen passer ikke inn i noen av de vanlige omsorgstilbudene. Det finnes ingen fellesskapsløsning for dem. De hører gjerne ikke inn under spesialisthelsetjenesten, de passer ikke inn i et kommunalt omsorgstilbud rettet mot flere, og de kan heller ikke bo og leve uten betydelig oppfølging og kontroll. De krever betydelige ressurser for å få en forsvarlig og god bo- og omsorgssituasjon. De aller fleste av disse personene får et solid og verdig tilbud gjennom det offentlige. Slike individtilpassede tilbud er derimot svært ressurskrevende, og vil i mange tilfeller gå ut over kommunens øvrige tilbud til brukere innen helse- og omsorg generelt, og rus- og psykisk helse spesielt. I de tilfellene hvor oppgaven blir for krevende, er samarbeid med andre aktører én av løsningene som kan bidra til å sikre brukeren et verdig tilbud. De private aktørenes fremste oppgave på dette feltet er å bistå kommunene med ressurser og kompetanse gjennom et offentlig-privat samarbeid. 4
5 2. Økning i antall personer med rus- og psykiske lidelser De seneste ti årene har antallet polikliniske konsultasjoner ved institusjoner innen psykisk helsevern mer enn doblet seg. Samtidig har liggedøgn i institusjoner innen psykisk helsevern gått noe ned 1. Rusbehandlingsinstitusjoner har de senere årene tatt noen av disse pasientene, men totalt er økningen marginal sammenlignet med antall konsultasjoner. Mange pasienter antas derfor å falle under kommunens ansvarsområde Psykisk helsevern for voksne, barn og unge Polikliniske konsultasjoner Liggedager/oppholdsdøgn Institusjoner i psykisk helsevern Rusbehandlingsinstitusjoner 1 Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 5
6 De kommunale omsorgstjenestene innen rus- og psykisk omsorg Økningen i antall personer med rus- og psykiske lidelser parallelt med innføringen av samhandlingsreformen, kan gi grunn til bekymring for om kommunene vil ha tilstrekkelig med ressurser til å gi personer med rusrelaterte lidelser og psykiske helseproblemer et godt tilbud. Helse- og omsorg er en viktig og allerede krevende oppgave som tar mye av kommunenes ressursbruk. Det kommunale psykiske helsearbeidet talte nesten årsverk i Av disse var rundt (78 %) tilknyttet tjenester for voksne, mens rundt (22 %) var tilknyttet tjenester for barn og unge 2. Som en del av sitt helse- og omsorgstilbud har kommunene også et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer. Tjenestene innebærer rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og eventuelt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunene skal bistå med å etablere et behandlingsopplegg for personer dersom det er behov for det og brukeren ønsker det. Dersom behovet for egnet institusjonsplass ikke kan dekkes, skal kommunen om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Såkalte ROP-pasienter (pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse) er en krevende og utsatt gruppe, som vil ha behov for både psykisk og somatisk helsehjelp. Krevende tilfeller, slik som våre brukere, vil ofte motta tjenester fra en bred rekke av det kommunale sosial- og helsetilbudet alt fra legetjenester, sosialtjeneste, NAV og andre. Dette medfører et økt press på de kommunale tjenestene. Små kommuner og kommuner med flere enkeltpersoner som krever spesialtilpassede ressurser av helseapparat og andre myndigheter, kan få det særlig vanskelig med å ivareta disse mest utfordrende brukerne. Kommunesamarbeid er da én mulig løsning. Ofte er det også nødvendig med ekstern rådgiving og bistand. Mange kommuner sier selv i samtalene med Aleris Ungplan & BOI at de ikke er klare til å møte utfordringene. Et forventet økende behov for tjenester innen eldreomsorg og barnevern gjør at det kan bli enda vanskeligere for kommunene å prioritere rus- og psykisk omsorg i årene som kommer. Flere kommuner vil kunne få ressursutfordringer, og flere vil trenge samarbeidspartnere med løsninger for å håndtere de mest krevende brukerne. Samhandlingsreformen og noen av kommunenes utfordringer Hovedmålsettingen med samhandlingsreformen er at langt flere skal få et behandlingstilbud i kommunen. Den skal gi kommunehelsetjenesten flere oppgaver og årsverk, mens antall liggedøgn på sykehus skal ned. Det skal også satses mer på forebyggende helsearbeid og helhetlig behandling, og reformen skal gi kommunene mer penger og ansvar for å sikre at de etablerer forebyggende tiltak og botilbud til brukere som ikke klarer seg selv. 2 Tall fra Helsedirektoratet 6
7 Så langt er det kun somatiske lidelser som omfattes av samhandlingsreformen, men intensjonen er at psykisk sykdom skal gis samme insentivstruktur. I tråd med føringene i samhandlingsreformen gis det nå relativt korte behandlingsopphold ved de psykiatriske sykehusene og distriktpsykiatriske sentrene. Dette har gitt en sterk økning i etterspørselen etter kommunale tjenester til personer med psykiske lidelser og vansker. Dette har skjedd uten at kommunene har fått mer penger til psykisk helsearbeid. Kommunens ansvar vil også være å sørge for et godt tilbud til de mest krevende brukerne som har helt egne behov for både bo- og omsorgstilbud. Det er mange i denne gruppen som ikke kan bo sammen med andre brukere, eller hvor det må brukes mye ressurser på å kontrollere deres kontakt med andre beboere. Mange krever også personer rundt seg med mye erfaring fra arbeid med denne typen komplekse problemer. Det vil være meget krevende for mange kommuner å finne egne ressurser til disse brukerne, både kostnadsmessig og personellmessig. Kvalitet er avgjørende for positive resultater Den mest krevende brukergruppen stiller svært høye krav til kvalitet i tilbudet for at omsorgen eller behandlingen de får skal gi positive resultater. Kompetanse og erfaring blant personalet, kvalitet i botilbud og aktivitetstilbud er forhold som er med å bestemme om omsorgstilbudet er egnet. I motsetning til mange andre felt innen helse- og omsorgstjenester, har myndighetene i liten grad stilt kvalitetskrav til innholdet i tjenestene innen rus- og psykisk omsorg. Aleris Ungplan & BOI mener det er behov for tydeligere kvalitetskrav og godkjenningsordninger innen psykisk helse til kommuner og private tilbydere som har omsorgstilbud til denne gruppen, på lik linje med rutinene innen barnevern og sykehjem. Mens vi venter på tydeligere kvalitetskrav, er det nødvendig med hyppig og systematisk tilsyn slik at avvik avdekkes og grep kan implementeres i en tidlig fase. De tyngste brukergruppene kan være ressurskrevende for små kommuner Det finnes mange eksempler på at små kommuner har høy kompetanse og gode tilbud til de mest krevende brukergruppene. Samtidig kan det være ressurskrevende for små kommuner å etablere spesialiserte tilbud. Små kommuner kan for eksempel få en uforholdsmessig stor utgiftspost på grunn av en enkelt bruker, eller mangler personellkompetansen som omsorgstilbudet krever. Da kan et samarbeid om etablering og drift av spesialiserte tilbud med private tilbydere være hensiktsmessig. Private aktører har større frihet og fleksibilitet enn kommunene som skal ivareta hele spekteret av offentlige oppgaver, og har i langt større grad anledning til å bygge opp tilbud, utvikle personale og tilegne seg kompetanse som har verdi for flere oppdragsgivere. For eksempel kan Aleris Ungplan & BOI etablere spesialiserte enheter til brukere som har en sammenfallende problematikk, men som bor i ulike kommuner. En rekke tilbydere av tjenester innen privat omsorg driver på oppdrag fra, og i samarbeid med, kommunene. Mye av kompetansen rundt tjenestetilbudet for brukerne med det aller tyngste bistandsbehovet er derfor blitt bygget opp nettopp hos private tjenesteytere. 7
8 3. 22 kommunerepresentanter om rus- og psykisk omsorg For å få en bedre forståelse av hvilket tjenestebehov kommunene har innen rus- og psykisk omsorg spesielt for de mer krevende brukerne, har vi snakket med 22 representanter fra kommuner i ulike deler av landet. De spurte er rådmenn, helse- og omsorgsledere og personer med ansvar for rusomsorg i kommuner av ulik størrelse og med ulik administrativ og politisk styring. Vi spurte om hva som er de mest sentrale utfordringene med å sørge for et tjenestetilbud til personer med særlige utfordringer, spesielt knyttet til psykisk helse og rus. Svarene er blitt gitt under forutsetning av at svarene behandles anonymt. Funnene som presenteres under er en sammenfatning av svarene de spurte kommunerepresentantene ga. Vi ønsker å understreke at oppsummeringen er en temperaturmåler, og må ikke forveksles med empirisk materiale. Svarene har imidlertid gitt noen klare tegn på hvor kommunene mener utfordringene ligger i tilbudet til de mest utfordrende brukerne. Krevende oppgave Mange kommuner synes de allerede har krevende oppgaver knyttet til helse og omsorg, og særlig til personer innen rus- og psykisk omsorg. Mange uttrykker at det er vanskelig å skaffe et tilstrekkelig tilbud til de mest krevende. Mange av kommunene som ble kontaktet men som ikke hadde anledning til å svare på intervju, var enten ikke sikre på hvem i kommunen som hadde ansvar for området, eller syntes det var et vanskelig tema å uttale seg om. Innkjøp av tjenester avhenger av kommuneøkonomien Kommunene ønsker i utgangspunktet å holde innkjøpsnivået og dermed kostnadene nede. Noen personer er de likevel nødt til å gå ut av kommunen for å finne tjenester til. Flere sliter med å finne rom i budsjettene, og at det å sette behovene opp mot hverandre internt i kommunen er vanskelig. Det er en tydelig sammenheng mellom kommunens økonomi og oppfatningen av hvorvidt rus- og psykisk omsorg generelt, og de mest krevende enkelttilfellene spesielt, oppfattes som en stor utfordring: Kommuner med god økonomi og organisering rundt helsetilbudet, har også gode tilbud på rus- og psykisk omsorg. Kommunene med trangere økonomi oppgir at de ganske ofte må velge hvem som skal gå uten et tilstrekkelig tilbud, og hvem som skal få et godt tilbud. 8
9 En gruppe som står svakt Feltet rus- og psykisk omsorg er nedprioritert i mange kommuner. De tyngre brukerne har komplekse utfordringer som kan innebære en kombinasjon av rus, psykisk sykdom og kriminalitet som gjør at det ikke er åpenbart hvilken del av kommunens tiltaksapparat som har ansvar for dem. Mange kommuner beskriver personer som ikke hører hjemme noe sted, og som det er vanskelig å finne riktige og gode tilbud til. Mange kommunerepresentanter oppgir at tjenester innen rus- og psykisk omsorg «kommer langt bak i prioriteringskøen», og at de ekstra krevende personene dessverre har en tendens til å komme helt bakerst. Kommuner som oppgir at de har utfordringer med tilbudet til personer innen psykisk helse og rus, er også klare på at de krevende brukerne i kommunen aldri ivaretas godt nok fordi mange har så store problemer. Det kan gå mye ressurser med til løsninger som ikke er optimale. For eksempel kan enkelte brukere forårsake mange av utrykningene i kommunen, noe som kanskje kunne vært forhindret med mer midler til forebygging og behandling. Tilfeller med tvungent psykisk helsevern beskrives som særlig krevende. «Disse menneskene kommer til psykisk omsorg, som sier at de ikke har ansvar for dem fordi det er rus som er problemet og som må behandles først. Så sendes de til rus hvor de får beskjed om at det er de psykiske problemene som må løses først.» Andre kommuner opplever ikke like store problemer med å ivareta denne gruppen, selv om de har erfaring med enkelte brukere som er spesielt vanskelige å hjelpe. Det er dermed variasjoner i tiltaksapparat og behov fra kommune til kommune. I mange tilfeller fokuseres det på å finne umiddelbare løsninger i stedet for langsiktige prosesser og tilbud. Flere kommuner oppgir at det da kan gå mye ressurser til løsninger som ikke er optimale. 9
10 Samhandlingsreformens konsekvenser Mange er bekymret for konsekvensene av samhandlingsreformens inntog på rus- og psykisk omsorg fordi feltet allerede er så nedprioritert i kommunene. Noen er mer optimistiske, og håper å kunne bygge gode tilbud særlig innen forebygging. Samarbeid med nærliggende kommuner om oppbygging eller kjøp av tjenester kan være noe av løsningen for mindre kommuner. Det kan være vanskelig å klare dette for de mest krevende brukerne og ved akutte behov. «Personer med utfordringer innen psykisk helse og rus er en svak gruppe. De har ofte ikke pårørende som kan kjempe for seg i samme grad som innen barnevernet.» Noen kommuner mener styringen av ressursene innen helse- og omsorg generelt vil bli lettere med samhandlingsreformen, fordi man da kan stå friere til å prioritere selv. Andre er usikre om dette vil bli lettere innen akkurat rus- og psykisk omsorg fordi denne gruppen blir lavt prioritert, selv om de er mange. Tilbudet til de mest utfordrende individene innen denne gruppen kan da være svært krevende å få på plass. Det er ofte ikke tid og ressurser til å støtte opp om pårørende til denne gruppen. Det er heller ikke alltid at representantene for denne gruppen har støttende pårørende rundt seg. 10
11 4. Hva gjør vi i Aleris Ungplan & BOI for de mest krevende brukerne? Aleris Ungplan & BOI leverer omsorgstjenester til det offentlige i hele Norge. Vi gir tilbud til brukere med særlige omsorgsbehov, og våre målgrupper er personer med komplekse og sammensatte behov på grunn av følgende problematikk: Alvorlige og langvarige psykiske lidelser Psykisk utviklingshemning Atferdsavvik Demenslidelser Rusmiddelmisbruk Vårt landsdekkende tilbud inkluderer heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov. På oppdrag fra Kriminalomsorgen har vi personer under statlig finansiert prøveløslatelse og personer som har straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven 12. I tillegg utfører vi brukerstyrt personlig assistenttjeneste (BPA), og har en arbeids- og aktivitetsavdeling som sysselsetter beboerne. Våre avlastningstjenester til barn og unge med særlig omsorgsbehov gis med utgangspunkt i vedtak om tildeling av avlastningstjenester, og ønskene og behovene til den enkelte bruker og dennes pårørende. Avlastningen kan gis både på timesbasis og som døgnavlastning i våre bofellesskap. Vi disponerer tilsammen rundt 40 eneboliger og 25 leiligheter med nesten 130 plasser totalt. Disse skreddersys til brukerne våre. Aleris Ungplan & BOI har gitt et tilbud til i overkant av 250 av disse menneskene i løpet av 13 år. Vi har til enhver tid i overkant av 120 brukere boende i våre bofellesskap. Beboerne aktiviseres med målrettede miljøterapeutiske tjenester som er tilpasset hver enkelt. Noen kan for eksempel få arbeidstrening med vedproduksjon, oppussing, bilpleie og verkstedarbeid. Vi vektlegger også fysisk aktivitet og fritidsaktiviteter. Omsorg tilpasset den enkeltes forutsetninger Når et menneske med særlige omsorgsbehov kommer unn under omsorg hos Aleris Ungplan & BOI, er vår oppgave alltid å hjelpe hver enkelt bruker ut fra de ressurser og behov han eller hun har. Vi skal gi personen et tilbud som legger til rette for et best mulig liv, og til å fungere best mulig ut fra sine forutsetninger. Denne type tilpasset omsorg gir positive resultater. Blant annet ser vi at personer som tidligere har hatt mange og hyppige innleggelser i spesialisthelsetjenesten, unngår slike innleggelser etter at de kommer til oss. 11
12 Vi har noen grunnleggende prinsipper som vi styrer etter i alle våre tilbud: 1. Alle kan få et bedre liv. Vi legger opp til et program for hver enkelt bruker med målsetting om at det ligger et bedre liv i andre enden av oppholdet. 2. Individets behov bestemmer behandlingsopplegget. Fleksibilitet er helt nødvendig. Hvert behandlingsløp vi legger opp gjøres i samarbeid med beboeren: Hva kan brukeren få ut av tiden med oss? Hvilke mål ønsker brukeren å nå? Hva skal vente på den andre siden av oppholdet? Å trå inn i et menneskes private liv krever at man opptrer varsomt og med respekt. 3. Aktivitet er nøkkelen til bedring. Alle mennesker trenger stimulering av sansene og intellektet. Vi kompromisser ikke på aktivitetstilbudene våre. Våre brukere skal oppleve det å mestre, det å utfordre seg selv og det å leve. 4. Genuint engasjement utgjør en forskjell. Det er viktig med medarbeidere som har et genuint engasjement for å gi brukerne et så godt tilbud som mulig. 5. Profesjonalitet utgjør en forskjell. Omtanke og ønske om å bistå er ikke tilstrekkelig i arbeidet med syke mennesker. Det krever et profesjonelt apparat der kvalitet og trygghet må være urokkelige grunnprinsipper. Kunnskap og erfaring er nødvendig når mennesker med ulike behov skal hjelpes. 6. Engasjement og positiv tenking gir bedring. Vi fokuserer på det som er friskt og forsøker å utvikle dette. Kvalitet og kompetanse Aleris Ungplan & BOI avdeling rus- og psykisk omsorg har omtrent 350 medarbeidere som utfører 320 årsverk. Høy kompetanse og engasjerte medarbeidere er avgjørende for at vi skal lykkes med oppdraget vårt. 79 prosent av medarbeiderne har relevant fagutdanning innen helse- og sosialfag, og 81 prosent av medarbeiderne har mer enn tre års relevant yrkeserfaring. I gjennomsnitt har medarbeiderne 11 års relevant erfaring. I tillegg til formelle kompetansekrav knytter vi kun til oss mennesker med særlig interesse for arbeidet, og vi sørger for å vedlikeholde engasjementet gjennom kontinuerlig kursing og opplæring. Vi har obligatorisk grunnopplæring og kvartalsvis kompetanseheving for alle medarbeidere. I tillegg har vi videreutdanning for veiledere der de kan utvikle sin kompetanse på høyskolenivå. Vi legger stor vekt på at alle medarbeidere har en samlet faglig plattform og at de har tilstrekkelig kunnskap og trygghet til å utføre oppgavene som skal gjennomføres. 12
13 Arbeidet med brukerne er krevende. Likevel viser undersøkelser at medarbeiderne trives i jobben sin og at det er lav turnover. Undersøkelser hos oppdragsgivere gir positive tilbakemeldinger på våre medarbeidere. Brukerundersøkelser vi har gjennomført forteller at beboerne føler seg trygge. 82 prosent av beboerne oppga for eksempel i siste brukerundersøkelse at de hadde fått nye venner etter at de kom til tiltaket. Aleris Ungplan & BOI stiller svært strenge krav til oss selv, og ønsker å bli målt på kvalitet i arbeidet vårt mer enn det som er tilfelle i dag. Vi gjennomfører derfor jevnlig interne tilsyn og ber om eksterne tilsyn på eget initiativ. Vi er også som den første aktøren på feltet, ISO-sertifisert etter Systemer for kvalitetsstyring ISO 9001:2008. Fleksibilitet og avlastning Vi har som hovedfokus å tilby et solid omsorgsopplegg for de krevende brukerne. Samtidig er det ingen hemmelighet at noen av disse personene krever betydelige ressurser fra sin hjemkommune og av sine omgivelser. Alle kommuner har innbyggere som misbruker rusmidler eller har fysiske og psykiske lidelser, og sosiale problemer som vold eller mishandling. Mange kommuner, alene eller i samarbeid med andre, har ingen problemer med å gi et tilbud til de fleste av disse brukerne. Det er når en kommune opplever disse helt spesielle tilfellene innenfor nevnte utfordringer at problemene oppstår og vi kan bistå. Flere av våre brukere kan ikke lett plasseres i en bolig sammen med andre selv med mye personellressurser rundt seg. Dette kan for eksempel være på grunn av betydelige atferdsproblemer i forbindelse med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser, eller fordi personen er til skade for andre personer i boligen. I denne typen tilfeller kan Aleris Ungplan & BOI bistå kommunen med å skaffe en bolig og omsorgstilbud som passer for den enkelte bruker. Verdighet er et viktig mål aktivitet et godt middel For de fleste mennesker er vanlige mål å kunne tjene til livets opphold, eie en bolig, ta utdannelse, ha venner og familie, reise og ta egne valg. For noen av våre brukere kan det å gå til postkassen etter et halvt års trening by på en følelse av mestring og måloppnåelse. Vi jobber med både høye og lave målsettinger. Alle våre beboere skal få utvikle seg, de skal oppleve respekt for målene sine og glede seg over mestring. Vårt viktigste middel i arbeidet for at beboerne skal føle verdighet er aktivisering. Derfor får våre brukere delta på utendørsaktiviteter, produsere varer, håndtere dyr og delta i et sosialt fellesskap. Aktivitetssentrene våre er spesialdesignet for beboerne våre og de skal oppleve å komme seg ut av boligen. Vår erfaring er at de fleste beboerne blir friskere, mer velfungerende og trenger lavere bemanning når de får bruke kroppen og hodet, og helst i sosiale fellesskap. 13
14 Hva kan Aleris Ungplan & BOI hjelpe kommunene med? Skreddersydde botilbud: Vi spesialtilpasser tilbudet for hver enkelt bruker. Sjansen for at vi har hatt lignende tiltak tidligere er stor, og vi vet hvordan slike utfordringer håndteres. Enkeltstående tilfeller eller rammeavtaler: Hvordan vi løser samarbeidet er opp til hver enkelt oppdragsgiver/kommune. Det kan være faste avtaler eller enkeltstående tiltak; akutte, kortvarige og langvarige. Rådgivningstjenester: Vi fungerer gjerne som konsulent når kommunene ønsker å bygge opp botilbud enten på egenhånd eller i fellesskap med en eller flere omliggende kommuner. Vi tilbyr også en kombinasjon av botiltak og rådgivning dersom kommunen trenger noe mer enn veiledning, men ikke nødvendigvis fulltidsplasser. Vi har opplæring i vårt eget kurs for håndtering av utagerende atferd K.A.R.T. der målsettingen er å sikre trygghet for medarbeiderne og øvrige beboere i situasjoner som kan oppleves som utrygge. En verdig håndtering av hvert enkelt menneske: Vi tar vare på mennesket, helt uavhengig av hva han eller hun har gjort som har ført til at personen trenger heldøgns ivaretakelse. 14
15 Handling nå: Fire tiltak for bedre tjenester innen rus- og psykisk omsorg Aleris Ungplan & BOI har bistått det offentlige med omsorgs- og behandlingstilbud for denne krevende og utsatte gruppen i over ti år. Vi har kanalisert eventuelle overskudd tilbake i driften slik at vi har kunnet heve kompetansen vår, utvikle systemer og tilegne oss kunnskap om personer med sammensatte problemer rundt rus og psykisk helse og om hva som er utfordringene på feltet helt ned på kommunenivå. Aleris Ungplan & BOI tar ikke ut utbytte. Vi tror noen av de store utfordringene innen rus- og psykisk omsorg og som vi har beskrevet i denne rapporten, kan løses gjennom fire hovedtiltak: 1. Forebygging: En av samhandlingsreformens målsettinger at kommunene skal prioritere forebygging. Dette er en oppgave som må løses gjennom et samarbeid mellom skole, helsevesen, barnevern, kriminalomsorg og en rekke andre institusjoner. Det er lettere å benytte kommunens midler til forebygging når man ikke er nødt til å bruke store ressurser på enkelttilfeller. Aleris Ungplan & BOI og andre private kan bistå i å håndtere enkelttilfeller på en mindre ressurskrevende måte. 2. Informasjon til kommunene: Mange tjenestetilbydere har kapasitet til å bistå kommunene med utfordringer på dette feltet. Informasjonsarbeidet om mangfoldet som finnes i omsorgstilbudet til de svakeste pasientgruppene må bedres. Rettighetene til disse brukerne bør sikres bedre i kommunene. 3. Innfør kvalitetskriterier og godkjenningsordninger: Det bør stilles større krav til tjenestenes kvalitet i anbudsprosessene, slik som rutinene er innenfor barnevern og sykehjem. Dette vil virke skjerpende på både offentlige og private tjenestetilbydere. Det er behov for et sett felles kvalitetskriterier på feltet. 4. Samarbeidspartnere, ikke konkurrenter: Dette er et felt hvor offentlig-privat samarbeid er en god løsning, både for de som har ansvar for tjenestene og for brukerne. Det er mye kompetanse der ute, også i det private. Kommunene står foran enorme oppgaver i det samhandlingsreformen får sin insentivstruktur på plass også for rusomsorg og psykisk helsevern, og må bruke den kunnskapen som vi og andre besitter. Jevnlig kunnskapsutveksling mellom oppdragsgivere og tilbydere er helt nødvendig. Samarbeid mellom kommunene og etablerte kompetansemiljøer som det vi har Aleris Ungplan & BOI, er i enkelte tilfeller nøkkelen til en effektivt, verdig og strømlinjeformet behandlingsløp for denne krevende brukergruppen. 15
16
5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerDisposisjon. Rus- og psykiatritjenesten. Oppsøkende team. Psykiatrisk boligtjeneste. Sosialfaglig arbeid og helsefaglige arbeid
Disposisjon Rus- og psykiatritjenesten Sosialfaglig arbeid og helsefaglige arbeid Oppsøkende team Samarbeidsprosjekt mellom UNN og Tromsø kommune Psykiatrisk boligtjeneste Samarbeid mellom UNN og Tromsø
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
Detaljerwww.koa-as.no Psykisk Helse
www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerHelse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen
Helse og omsorg Sosiale tjenester Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen Nasjonale føringer Omsorg 2020 Omsorgssektoren dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerÅrsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerVelkommen til KOA-familien!
www.koa-as.no Velkommen til KOA-familien! Hva er KOA-familien? KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) skreddersyr tilbud for mennesker i alle aldre og skal gi barn, unge og voksne omsorg, opplevelse og
DetaljerÅpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.
Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av
DetaljerPlan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017
Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerÅrsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen
DetaljerBolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter
Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens
DetaljerÅ være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en
Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en ekstra hånd å leie i for de som av ulike årsaker trenger
DetaljerKommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer
Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerVelkommen. til KOA-familien! www.koa-as.no
Velkommen til KOA-familien! www.koa-as.no Hva er KOA-familien? KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) skreddersyr tilbud for mennesker i alle aldre og skal gi barn, unge og voksne omsorg, opplevelse og
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerTilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerSykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune. Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader
Sykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune { Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader Stedligleder ved B-sykehuset B-sykehuset innehar en somatisk korttidsavdeling og en avdeling for personer med
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
DetaljerKonferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms
Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerBolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Ellen Kobro, spesialrådgiver Helse og velferdsetaten, Oslo kommune 25.11.10 Brukere med omfattende tjenestebehov Helsedirektoratets
DetaljerFem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54
DetaljerSamhandling om LAR pasienter i Bergen
Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerFYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerLindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.
Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS
Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment
DetaljerRus og psykisk helse. Eidsvoll kommune
Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerPlan for tjenester til personer med utviklingshemming KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Plan for tjenester til personer med utviklingshemming 10.01.19 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Et helt liv med mening, vekst og utvikling -Hvordan skal byrådet sikre at boligprogrammet blir
DetaljerGården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging
Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides
DetaljerALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER
ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?
DetaljerTEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre
TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerKronikk. Samhandling er også sambehandling
Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerSykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerVi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:
BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerKJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerDEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1
DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1 Innholdsfortegnelse 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 FELLES FOR TJENESTENE... 3 1.2 NÆRMERE OM HELSETJENESTEN... 5 1.3 NÆRMERE OM SOSIALTJENESTEN... 6 1.4 NÆRMERE OM BOKOLLEKTIVTJENESTEN...
DetaljerMiljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune
Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet
DetaljerOslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.
Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal
DetaljerPsykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer
Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
Detaljerb) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.
Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal
DetaljerSaksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:
Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv
DetaljerHelse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet
Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk
DetaljerRus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15
Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og
DetaljerUTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN
UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerOppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14
Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen
Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og
DetaljerInstitusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen
Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015
STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerKommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-
DetaljerReferat Starus workshop
Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerTil Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Oslo, 26.de oktober 2009
Til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Oslo, 26.de oktober 2009 Endringer i kommunehelsetjenesteloven (khl) - et verdig tjenestetilbud, samt Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg; Verdighetsgarantien
DetaljerForskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister
Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerSykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen
Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
DetaljerKunnskap og brobygging på ROP-feltet
Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG
Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,
DetaljerBolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?
Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person
DetaljerFra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):
Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
Detaljer