Statistikk mg, r 20u0 Denne uken og de to ne..e ukene tar vi for oss krigsdødsfallene under den 2. verdenskrig, side 10

Transkript

1 Færre fødsler For første gang siden 1988 var fødselstallet under , viser tall for 1998, side 3 70 trafikkdrept i år I perioden fra januar til april i år mistet 70 personer livet i trafikken, side 6 Statistikk mg, r 20u0 Denne uken og de to ne..e ukene tar vi for oss krigsdødsfallene under den 2. verdenskrig, side 10

2 Ukens statistikk Innhold nr. 21/99 Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Rag nfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Per år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer «populære» analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres og i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge. Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk. I tillegg har vi SSBs webtjeneste på lnternett som oppdateres daglig. Den er gratis og adressen er: Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrä, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: post: salg-abonnement@ssb.no. Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo. Telefon: Telefaks: Ny statistikk: Tekst side: Tabell side: Befolkningsstatistikk. Fødte, ' Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. april 1999 og endringene i 1. kvartal 5 3 Eiendomsomsetning, 1. kvartal Veitrafikkulykker med personskade, apri I Lagerstatistikk. Industri, 1. kvartal Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, Salg av petroleumsprodukter, apri I Husdyrhald, per 31. desember Forebelsetal 9 15 Annet stoff: Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig 10 økonomiske nøkkeltall Elektrisitetsstatistikk, 1997 skulle vært publisert denne uken, men er utsatt til torsdag 10. juni. Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på Statistisk sentralbyrås webtjeneste: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Uke 22 Ny statistikk Frigiving/ Presselnternett: melding.. Ukens statistikk: Statistisk sentralbyrå vil publisere nye tall fra folgende statistikker: Harmoniserte konsumprisindekser EU/EOS, april Hytteformidlere, mars Hotellstatistikk, apri Utenriksregnskap, mars Aksjestatistikk, Befolkningsstatistikk. Utenlandske statsborgere, 1. januar Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 1. kv Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten, 2. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kv Lønnsstatistikk. Ansatte i skoleverket, per 1. oktober Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 6. termin Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. kv Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 1. kv Skogsveier, for motorkjøretøyer, økonomiske analyser nr. 5/99. Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Produksjonsindeks for industrien, april 1999 Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet. Ukens statistikk nr

3 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998: Lavere fødselstall ble det født barn i Norge. I samlet fruktbarhetstall utgjorde dette 1,81 barn per kvinne, noe som er en svak nedgang i fruktbarheten sammenlignet med året før. Det er første gang siden 1988 at fødselstallene synker under Tiårsperioden fra 1988 frem til i dag viser et stabilt tiår, hvor fødselstallene har ligget rundt fødsler per år. De to siste årene har imidlertid antall levendefødte sunket litt år for år, og er nå det laveste som er registrert på ti år. Det er for tidlig å si om nedgangen skyldes synkende årskull av kvinner, som nå begynner å gjøre seg gjeldende. I fjor var det 928 flerfødsler, noe som tilsvarer 16,1 flerfødsler per fødsler, noe som er litt færre enn i Det var 903 tvillingfødsler, 23 trillingfødsler og 2 firlingfødsler. I tillegg har det vært en markert langsiktig reduksjon i antall dødfødsler. I 1998 var det 4,2 dødfødte per fødte. Flere fødes utenfor ekteskap År for år har det blitt født flere barn utenfor ekteskap, og i året som gikk gjaldt dette nesten halvparten av alle fødte. Dette er en utvikling som gradvis har funnet sted de siste 30 årene. Fra 1991 har andelen fødte utenfor ekteskap ligget over 40 prosent, og i 1998 altså nærmere 50 prosent. Ifølge barnestatistikken per 1. januar 1998 bodde vel 36 prosent av alle barna under ett år med samboende biologiske foreldre. Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel økte litt fra i fjor, og var 27,2 år ved første fødsel. Gjennomsnittsalder ved alle fødsler var 29,3 år. Flest barn har de siste 20 årene blitt født av mødre som er i alderen år. Stabil fruktbarhet Fruktbarheten til norske kvinner, målt i samlet fruktbarhetstall (SFT), har vært litt fallende de to siste årene, og var i ,81. Historisk sett sank fruktbarheten i Norge raskt fra slutten av forrige århundre og utgjorde 1,78 i 1935, for så å stige til en topp på 3,0 rundt 1965-tallet. Deretter sank fruktbarheten, særlig raskt i perioden frem til 1977 da den var 1,75. Siden avtok SFT svakt til 1,66 i 1983 for deretter å øke jevnt til 1,93 i Årsgjennomsnittet for perioden var 1,88, mens det de to siste firene har vært en liten reduksjon i samlet fruktbarhetstall. På bakgrunn av årsstatistikken for 1997 ser vi at samlet fruktbarhetstall for norske kvinner ligger på et relativt høyt nivå i europeisk sammenheng. Irland var det landet som lå nærmest Norge i fruktbarhetsnivå med 1,97 barn per kvinne. Island var det eneste landet i Norden som lå høyere enn oss med 2,04 barn per kvinne. Det viser tall fra EUs statistiske kontor, Eurostat. Samlet fruktbarhetstall Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et uttrykk for det gjennomsnittlige antall levendefødte barn som vil bli født av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden. SFT beregnes som summen av alle ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater (årlig antall levendefødte barn per kvinner) år. SFT er et hypotetisk mål som ikke viser hvor mange barn kvinnene faktisk har fått, men hvor mange de vil komme til å få hvis det aldersspesifikke fruktbarhetsmønsteret fortsetter i hele deres fødedyktige periode. Sett i landssammenheng er det markerte regionale forskjeller i samlet fruktbarhetstall. Fruktbarheten er lav på Østlandet, og høyere på Sør- og Vestlandet og i Nord-Norge. I Sogn og Fjordane og Rogaland kommer hver kvinne til å føde i gjennomsnitt 2,1 barn, beregnet ut i fra gjeldende fruktbarhetsforhold. Fruktbarheten er lavest blant kvinnene i Hedmark (1,6), Oslo (1,7) og Østfold (1,7). Sammenligner vi med året før, finner vi at nær sagt alle fylkene hadde en liten nedgang. Unntakene er fylkene Oppland, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Flere kvinner i slutten av 30-årene får barn I 1998 var det bare fruktbarheten hos kvinnene i slutten av 30-årene som økte. For dem fra 40 år og over holdt den seg uendret, mens det for alle andre aldersgrupper var registrert en nedgang. Fruktbarheten blant kvinner i slutten av 30-firene fortsatte dermed å stige, og var nærmest det dobbelte av hva den var i Det ble i 1998 født 43 barn per kvinner i alderen I aldersgruppene under 30 år har det vært en nedgang i fruktbarheten siden begynnelsen av 1990-tallet. Fruktbarheten for kvinner over 30 år var derimot høyere enn for ti år siden. Dette gjaldt for dem opp til og med 44 år. Ny statistikk Befolkningsstatistikk. Fødte, Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf , eller Trude.Jakobsen@ssb.no, tlf Befolkningsstatistikkens svartjeneste er åpen fra kl til 12.00, tlf Vedleggstabeller sidene: 4-5. Ukens statistikk nr. 21/99

4 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal 1998: Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere Andelen innvandrere med arbeidstakerforhold gikk opp 2,8 prosentpoeng fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal 1998, og endte opp på 50,9 prosent. Tilsvarende andel for befolkningen generelt var 60,8 prosent, en oppgang på 1,2 prosentpoeng i forhold til samme kvartal året før. Størst økning i arbeidstakerprosenten hadde innvandrerne fra Ost-Europa og Sør- og Mellom-Amerika. Arbeidstakerprosenten økte om lag like mye for mannlige og kvinnelige innvandrere. Blant innvandrerne var likevel andelen med arbeidstakerforhold 10,2 prosentpoeng lavere for kvinner enn menn i 4. kvartal Til sammenligning hadde kvinner i befolkningen generelt 5,1 prosentpoeng lavere andel arbeidstakere enn menn. Selvstendig næringsdrivende er foreløpig ikke inkludert i statistikken. Størst økning for østeuropeerne Arbeidstakerprosenten har steget for samtlige innvandrergrupper. Størst økning i arbeidstakerprosenten fra 4. kvartal 1997 hadde innvandrerne fra Ost-Europa, med 6,3 prosentpoeng, men andelen i arbeid var i utgangspunktet lav for disse. Både nivå- og endringstallene for østeuropeerne er betydelig påvirket av den forholdsvis store gruppen av flyktninger som kom fra det tidligere Jugoslavia rundt Videre hadde innvandrerne fra Sør- og Mellom- Amerika en 5,2 prosentpoengs oppgang i arbeidstakerprosenten, som da ble på 55,0 prosent. Blant innvandrerne hadde de fra Norden høyest andel i arbeid, etterfulgt av innvandrerne fra Vest-Europa ellers. Lavest arbeidstakerprosent hadde innvandrerne fra Afrika og Nord- Amerika og Oseania, med henholdsvis 41,8 og 44,3 prosent. Tall for registrerte arbeidsledige viser imidlertid at innvandrerne fra Nord- Amerika og Oseania har lav ledighet, i motsetning til innvandrerne fra Afrika. Økningen i arbeidstakerprosenten blant innvandrerne var størst for ungdom (16-24 år), med 5,4 prosentpoeng. Tilsvarende økning for hele befolkningen var 2,3 prosentpoeng. Blant innvandrerungdom økte arbeidstakerprosenten mest for de fra Øst-Europa, Vest-Europa ellers og Asia. Blant innvandrere i alderen 25 til 54 år økte arbeidstakerprosenten med 2,7 prosentpoeng, mens tilsvarende for befolkningen generelt var 1 prosentpoeng. For de eldre arbeidstakerne (55-74 år) var situasjonen om lag uendret. Botiden påvirker Botiden i Norge påvirker nivået på arbeidstakerprosenten for innvandrere, særlig innvandrerne fra ikke-vestlige land. November 1998 var andelen arbeidstakere 42,1 prosent for Om statistikken Innvandrere er i denne statistikken bosatte førstegenerasjonsinnvandrere (personer født i utlandet av utenlandskfødte foreldre) i alderen år. En person regnes som bosatt hvis personen forventer å oppholde seg i Norge i mer enn seks måneder, ifølge Folkeregisteret. Arbeidstakerstatistikken bygger i hovedsak på tall fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlige for. Arbeidstakerprosenten for en gruppe er andelen arbeidstakere i gruppen sett i forhold til det totale antall personer år i gruppen. Arbeidstakerstatistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende, familiearbeidere eller vernepliktige. Arbeidstakere, etter landbakgrunn. 4. kvartal 1997 og Prosent Arbeidstakere i alt Forstegenerasjonsinnvandrere i alt Norden Vest-Europa ellers Ost-Europa Nord-Amerika og Oseania Asia l Afrika Seri-- og Mellom- Amerika ' Tyrkia medregnet Prosent M 1997 Ei 1998 innvandrerne bosatt mindre enn fire år i Norge. Arbeidstakerprosenten økte til 50,9 prosent for de med mellom fire og seks års botid, og til 54,9 prosent for innvandrerne med mer enn seks års botid i landet. Konjunktursituasjonen betyr imidlertid også mye for andelen som er i arbeid. Tallene fra 1997 og 1998 viser at oppgangskonjunkturen har bidratt til å utjevne noe av forskjellen i arbeidstakerprosenten mellom innvandrere med kort og lang botid. Den største oppgangen i arbeidstakerprosenten fra november 1997 til samme måned i fjor hadde innvandrerne bosatt mellom fire og seks år i Norge, med 6,8 prosentpoeng. Innvandrerne med kort botid (mindre enn tre år) hadde en økning i arbeidstakerprosenten på 4,7 prosentpoeng, mens innvandrerne med mer enn seks års botid hadde en oppgang i arbeidstakerprosenten på 1,9 prosentpoeng. Stor oppgang i Vest-Agder Innvandrerne bosatt i Vest-Agder Ukens statistikk nr. 21/99

5 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. april 1999 og endringene i 1. kvartal: Folketallet har økt med Folketallet i Norge økte med til idetre første månedene i Dette er en økning på 500 sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Veksten skyldes stor nettoinnf lytting fra utlandet, viser foreløpige tall. Folketallet økte i alle østlandsfylkene bortsett fra Hedmark og Oppland. Også i Agderfylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag økte folketallet, mens det for Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag var nedgang. Alle fylkene i Nord-Norge økte sitt folketall. Lavere fodselsoverskudd Fødselsoverskuddet var lavt i 1. kvartal, med 1 900, og en må tilbake til samme periode i 1987 for å finne tilsvarende lavt fødselsoverskudd. Reduksjonen skyldes i all hovedsak flere dødsfall. I forhold til 1. kvartal i fjor ble fødselsoverskuddet redusert med 600. I 1. kvartal i Nettoinnflytting. Innenlandsk og fra utlandet, etter fylke. 1. kvartal Prosent Østfold Akershus Oslo 1 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark -0,3-0,2-0, Prosent I I Nettoinnflytting, innenlandsk Nettoinnflytting fra utlandet ' Medregnet utregistrering av 300 personer som har forlatt landet tidligere uten å melde ifra. Den reelle nettoinnflyttingen til Oslo fra utlandet var 0,16 prosent. år ble det født barn, en økning på vel 200 fra samme kvartal i fjor. Det døde personer, 750 flere enn i fjor. I vinterhalvåret 1998/1999 var dødstallet vel 600 flere enn ett år tidligere. fylker, bortsett fra Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, innflyttingsoverskudd. Møre og Romsdal og Troms hadde nærmest flyttebalanse. Overfor utlandet var det innflyttingsoverskudd i alle fylkene. hadde størst oppgang i arbeidstakerprosenten fra november 1997 til november 1998, med 4,5 prosentpoeng. Deretter fulgte innvandrerne bosatt i Oslo og Hedmark med henholdsvis 3,5 og 3,1 prosentpoeng. Likevel er arbeidstakerprosentene for innvandrerne bosatt i Vest-Agder og Hedmark fortsatt blant de laveste 4. kvartal Høyest arbeidstakerprosent hadde innvandrerne bosatt i Finmark, Akershus og Sogn og Fjordane. Ny statistikk Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk, på Internett og i Norges offisielle statistikk (NOS) Arbeidsmarkedsstatistikk. Detaljerte tall gis i Grunntabeller for innvandrere og utenlandske statsborgere. Det publiseres også en ledighets- og tiltaksstatistikk for innvandrere fire ganger i året. Mer informasjon: Jorn.lvar.Hamre@ssb.no, tlf , eller Bjorn.Mathisen@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Det var flere døde enn fødte i fylkene Hedmark, Oppland, Telemark, Buskerud, Østfold og Vestfold. Fødselsoverskuddet var størst i Rogaland, Akershus og Hordaland. Høy nettoinnflytting fra utlandet Som i fjor i samme kvartal var det høy nettoinnflytting fra utlandet. Tallene fra de tre første månedene i år viser en nettoinnflytting til Norge på Dette er vel flere enn i samme periode i fjor personer flyttet til Norge, mens flyttet fra Norge. Asiatiske statsborgere utgjorde 33 prosent av nettoinnflyttingen fra utlandet, mens statsborgere fra de andre nordiske landene sto for 21 prosent. Flyttinger fylkesvise forskjeller Når flyttinger innenlands og til og fra utlandet ses under ett hadde alle Flyttinger mellom fylker utgjorde i 1. kvartal drøyt personer. Disse innenlandske flyttingene bidro til å øke folketallet i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Sør- Trøndelag, Rogaland og Vest-Agder. Oslo og Akershus hadde hver en flyttegevinst fra andre fylker på 500 personer. Nord-Norge hadde et samlet flyttetap til andre fylker på vel 500 personer. I forhold til samme periode de tre foregående årene er dette en nedgang. Flyttetapet har da utgjort mellom 650 og 850 personer. Ny statistikk Befolkningsstatistikk. Folkemengde I. april 1999 og endringene i 1. kvartal. Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk samt i Aktuelle befolkningstall og Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Kare.Reidar.Hoiby@ssb.no, tlf , eller Trude.Jakobsen@ssb.no, tlf Vedleggstabell side: 3. Ukens statistikk nr. 21/99

6 Eiendomsomsetning, 1. kvartal 1999: Færre solgte eiendommer, men Aning i verdi Det ble tinglyst omsetninger av fast eiendom i årets første kvartal. Dette er færre enn i samme kvartal i fjor. Samlet verdi av de omsatte eiendommene var 19,3 milliarder kroner. Dette er 1,2 milliarder mer enn i første kvartal 1998 og den høyeste verdi registrert i første kvartal noen gang. I fjerde kvartal 1998 viste verdien av de omsatte eiendommene nedgang i forhold til tilsvarende periode året før. Dette var først tegn på verdinedgang etter lang tids vekst. I første kvartal i år er det altså igjen vekst i samlet tinglyst beløp. Til tross for en verdiøkning på 6,8 prosent, ble det omsatt 4,3 prosent færre eiendommer i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Antall omsatte eiendommer gikk ned i 15 av landets fylker. Størst nedgang var det i More og Romsdal der det ble omsatt 14 prosent færre eiendommer. Vest- Agder hadde den største økningen. Der ble det omsatt 9 prosent flere eiendommer. Verdiøkningen var størst i Buskerud. Der ble det omsatt tilnærmet like mange eiendommer som i første kvartal i fjor, men samlet verdi av de omsatte eiendommene var 46 prosent høyere. Det var verdiøkning i 13 av landets fylker. Telemark hadde den største nedgangen i verdi. Der var det nedgang i antall omsatte eiendommer med 9 prosent og i samlet verdi med 40 prosent. Om statistikken Statistikken omfatter all tinglyst omsetning av fast eiendom. Omsetningen av boliger tilknyttet borettslag er ikke medregnet. Statistikken er basert på opplysninger gitt av tinglysningskontorene via Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB-registeret). Av de omsatte eiendommene var boligeiendommer. 88 prosent av eiendommene i denne kategorien var bebygd, mens 12 prosent kun var tomter. Gjennomsnittspris per bebygde boligeiendom omsatt i fritt salg var kroner. Dette er 2 prosent mer enn i foregående kvartal og 9 prosent mer enn første kvartal i fjor. Det ble omsatt fritidseiendommer i første kvartal. 74 prosent av disse var bebygd. Det ble i gjennomsnitt betalt kroner per bebygde fritidseiendom omsatt i fritt salg. Dette er 20 prosent mer enn i siste kvartal i fjor og 28 prosent mer enn i første kvartal i fjor. Ny statistikk Eiendomsomsetning, 1. kvartal Statistikken utgis kvartalsvis i Ukens statistikk og Bygginfo og årlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Jordbruksstatistikk. Mer informasjon: Jardbjorg.Andreassen@ssb.no, tlf , eller Astri.Klovstad@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Veitrafikkulykker med personskade, april 1999: 20 omkom i apriltrafikken I april 1999 omkom 20 personer på veiene, mens 604 ble skadd. Det viser en foreløpig oversikt. Av de omkomne var 12 bilførere, tre bilpassasjerer, en motorsyklist, to mopedister, en syklist og en fotgjenger. Halvparten av dødsulykkene var utforkjøringer. 12 personer i aldersgruppen år mistet livet. Av disse var ni bilførere. Av de øvrige omkomne var sju i aldersgruppen år og en var over 65 år. Den første oversikten for april i 1998, viste 17 omkomne og 622 skadde. Gjennomsnittstallene for april i femårsperioden var 18 omkomne og 605 skadde. Hittil i år har 70 personer mistet livet og har kommet til skade, viser foreløpige tall. Tilsvarende tall for perioden fra januar til april i Om statistikken Ulykkestallene for 1998, som er brukt her som sammenligningsgrunnlag, er foreløpige tall publisert i Ukens statistikk nummer 22/98 (Veitrafikkulykker med personskade, april 1998). Tallene for 1998 som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. 1998, viste 83 omkomne og skadde. Ny statistikk Veitrafikkulykker med personskade, april Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og årlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Veitrafikkulykker. Mer informasjon: Aud-Marit.Beck@ssb.no, tlf , eller Asbjorn.Willy.Wethal@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Ukens statistikk nr. 2 1 /9 9

7 Ukens statistikk 27. mai 1999 Vedleggstabeller Emne Tabell Side Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. april 1999 og endringene Folkemengde 1. april 1999 og endringene i 1. kvartal Fylke. Foreløpige tall Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998 Levendefødte og dødfødte Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. Samletfruktbarhetstall. Fylke Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge og alde nt av personer år i alt. 4. kvartal 1988, 1997 og 1998 Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge, av personer år i alt. 4. kvartal 1998 Arbeidstakere i alderen år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal Prosent 8 Arbeidstakere, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt. 4. kvartal 1988, 1997 og Arbeidstakere i alderen år, etter landbakgrunn og bostedsfylke. 4. kvartal Prosent 10 Arbeidstakere, etter landbakgrunn og bostedsfylke.lprosent av personer år i alt. 4. kvartal Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998 Fag- og forskingsbibliotek. Hovudtabell Fag- og forskingsbibliotek. Boker, tidsskrifter, utlån, innlån, utgifter, tilsette og årsverk Husdyrhald, per 31. desember 1998 Driftseiningar i alt med husdyr og driftseiningar med ymse husdyrslag per 31. desember Talet på storfe og sau per 31. desember Fylke 16 Tale på geit, svin og fjørfe per 31. desember Fylke 17 Driftseiningar med ku og driftseiningar med sau og talet på ku og sau, etter buskapsstorleik per 31. desember18 Driftseiningar med svin og talet på svin, etter buskapsstorleik per 31. desember 19 Driftseiningar med fjørfe og talet på dyr, etter buskapsstorleik per 31. desember 20 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave Desimalskilletegn o 'kens statistikk nr. 21/99

8 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Lagerstatistikk. Industri, 1. kv Lagerbeholdning. Original-, sesong- og trendserier for utvalgte næringer. Verdiindekser, 1995= Salg av petroleumsprodukter, april 1999 Salg av petroleumsprodukter, etter produkt. Millioner liter. Foreløpige tall 23 Salg av petroleumsprodukter, etter kjøpegruppe. Millioner liter. Foreløpige tall 23 Salg av petroleumsprodukter, etter fylke. Tolvmånedersperioder. Millioner liter. Foreløpige tall Veitrafikkulykker med personskade, april 1999 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 25 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter fylke 25 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og fylke 26 Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe 26 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter politidistrikt ,Eiendomsomsetning, 1. kv Tinglyst omsetning av fast eiendom. 1. kvartal 28 Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter kvartal 28 Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter type eiendom. 1. kvartal 29 Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type eiendom. 1. kvartal Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum30 Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter boligtype 31 Fritidseiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum 32 Ukens statistikk nr. 21/S

9 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. april 1999 og endringene i 1. kv. Tabell 1. Folkemengde 1. april 1999 og endringene i 1. kvartal Fylke. Foreløpige tall Folke- Endringer i 1. kvartal 1999 mengde Innflyttinger Utflyttinger Folke- Nr. Fylke 1.1. Fødsels- Av dette Av dette Netto- Folke- mengde 1999 Fedte Døde over- fra til inn- til (Endelige skudd I alt ut- I alt ut- flyt-. vekst 1999 tall) landet landet ting Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland n Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Medregnet utregistrering av 300 personer som har forlatt landet før 1999 uten å melde ifra. Ukens statistikk nr. 21/99 3

10 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998 Tabell 1. Levendefødte og dødfødte Årsgjennomsnitt Levendefødte Dødfødtel Av dette utenfor ekteskap Levende-Dødfødte År fødte gutter pr I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Levende- Død- pr. 100 jenter fødte fødte fodte ,2 15, ,6 14, ,4 12, ,3 11, ,3 9, ,9 7, ,7 5, ,2 4, ,1 4, ,1 4, ,6 4, ,0 4, ,1 4, ,9 3, s ,0 4, ,7 3, ,9 4,2 I Tallene fra og med 1984 avviker litt fra dem som seinere blir publisert i NOS Helsestatistikk. Tabell 2. Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall Årsgjennomsnitt År Levendefødte pr kvinner Kvinnens alder Samlet fruktbarhetstall l ,9 178,0 177,3 112,7 58,1 18,7 1,3 2, ,7 175,1 164,6 98,5 48,7 14,1 1,0 2, ,0 151,8 140,6 73,7 31,3 7,6 0,4 2, ,9 115,5 120,7 62,4 22,1 4,4 0,2 1, ,5 99,4 122,6 67,2 22,3 3,9 0,2 1, ,8 93,2 136,9. 85,2 27,3 4,4 0,2 1, ,2 82,6 137,7 100,2 37,2 5,6 0,2 1, ,7 89,7 140,3 98,3 34,3 5,1 0,2 1, ,0 85,7 137,5 98,3 35,2 5,3 0,2 1, ,0 81,8 134,8 99,0 37,1 5,7 0,3 1, ,4 77,9 135,7 101,6 39,1 5,8 0,2 1, ,5 77,5 134,3 103,6 40,2 6,2 0,2 1, ,5 75,3 135,9 106,7 41,4 6,5 0,2 1, ,7 72,6 131,6 106,3 42,8 6,9 0,2 1, ,4 68,7 128,2 105,0 43,3 6,9 0,2 1,814 1 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater Ar. Antall barn hver kvinne kommer til A føde under forutsetning av at fruktbarhetsmonsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Ukens statistikk nr. 21/99 4

11 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998 Tabell 3. Samlet fruktbarhetstall l. Fylke Nr. Fylke Årsgjennomsnitt Endring fra til 1998 Hele landet 2,24 1,77 1,68 1,82 1,88 1,87 1,87 1,89 1,86 1,81-0,04 01 Østfold 2,13 1,68 1,54 1,66 1,72 1,65 1,72 1,75 1,73 1,67-0,06 02 Akershus 2,06 1,61 1,54 1,78 1,82 1,78 1,82 1,81 1,83 1,76-0,07 03 Oslo 1,67 1,43 1,38 1,63 1,71 1,71 1,72 1,71 1,70 1,67-0,03 04 Hedmark 2,08 1,57 1,52 1,65 1,75 1,61 1,73 1,75 1,66 1,63-0,03 05 Oppland 2,19 1,62 1,53 1,65 1,72 1,68 1,69 1,66 1,71 1,71 0,01 06 Buskerud 2,11 1,63 1,59 1,72 1,74 1,75 1,74 1,75 1,77 1,70-0,07 07 Vestfold 2,13 1,67 1,57 1,76 1,78 1,77 1,77 1,78 1,82 1,67-0,15 08 Telemark 2,18 1,73 1,66 1,78 1,77 1,76 1,77 1,80 1,71 1,69-0,01 09 Aust-Agder 2,47 2,00 1,86 1,87 1,89 1,81 1,85 1,93 1,92 1,84-0,08 10 Vest-Agder 2,52 2,10 1,92 1,98 2,02 1,98 2,00 2,07 1,95 1,89-0,06 11 Rogaland 2,54 2,13 1,98 2,07 2,13 2,13 2,09 2,11 2,10 2,06-0,03 12 Hordaland 2,43 1,92 1,83 1,98 2,02 2,03 1,99 2,03 1,95 1,91-0,04 14 Sogn og Fjordane 2,69 2,12 1,97 2,04 2,11 2,20 2,05 2,21 2,07 2,09 0,02 15 Møre og Romsdal 2,48 1,95 1,88 1,.95 1,97 1,93 1,95 2,03 1,94 1,96 0,02 16 Sør-Trøndelag 2,37 1,78 1,67 1,82 1,90 1,92 1,83 1,93 1,86 1,88 0,01 17 Nord-Trøndelag 2,51 1,93 1,83 1,94 2,00 2,03 2,00 2,11 1,98 1,97-0,01 18 Nordland 2,45 1,93 1,80 1,90 1,97 1,98 2,01 1,98 1,99 1,90-0,09 19 Troms 2,54 1,85 1,77 1,87 2,00 2,02 2,02 1,93 1,87 1,87 0,00 20 Finnmark 2,73 1,86 1,80 1,93 2,06 2,02 2,13 2,05 2,11 1,99-0,12 Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater år. Antall barn hver kvinne kommer til å fode under forutsetning av at fruktbarhetsmonstret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Ukens statistikk nr. 21/99 5

12 Arbeidstakerstatistikk for invandrere, 4. kv Tabell 1. Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge og alder. Prosent av personer år i alt. 4. kvartal 1988, 1997 og 1998 Arbeidstakere som er forstegenerasjonsinnvandrere Ar Arbeids- I alt Norden Vest- Ost- Nord- Asia' Afrika Sør- Antall år bosatt takere Europa Europa Amerika Amerika Alder i alt ellers og Mellom- Oseania Amerika 1988 I ALT år år år Bosatt under 4 år år år år Bosatt 4-6 år år år år Bosatt 7 år og over år år år 1997 I ALT år år år Bosatt 0-3 år år år år Bosatt 4-6 år år Ar år Bosatt 7 år og mer år år år 1998 I ALT år år år Bosatt 0-3 år år år år Bosatt 4-6 år år år år Bosatt 7 år og mer år år år 'Tyrkia medregnet. Ukens statistikk nr. 21/99 56,5 47,9 55,6 49,2 50,3 36,7 43,4 43,4 39,0 48,7 35,6 44,8 31,8 35,7 13,4 35,7 33,8 25,8 70,6 53,3 62,7 54,1 56,9 45,7 47,3 46,3 43,1 32,9 35,8 40,7 34,3 34,3 30,4 27,4 38,9 29,0 36,2 49,4 35,8 34,3 26,9 31,6 31,9 30,4 32,2 45,5 29,9 28,5 8,9 30,2 28,0 22,9 38,5 51,8 37,4 36,3 35,8.33,2 33,8 33,3 17,4 32,1 21,3 22,2 16,9 9,4 10,0 15,0 49,9 57,4 44,4 58,8 30,6 49,6 55,0 44,9 40,1 38,5 27,4 42,6 8,0 43,3 54,9 36,1 53,2 61,1 46,2 62,3 36,0 53,7 55,3 48,5 24,5 35,2 30,1 34,1 13,3 16,3 33,3 15,8 55,0 58,2 55,0 56,6 42,0 '54,4 55,2 53,1 44,1 45,8 38,0. 48,8 31,5 45,8 50,2 33,6 62,8 68,1 63,0 67,7 54,7 57,6 57,6 59,3 37,2 41,0 34,9 34,9 31,5 36,9 41,3 35,0 59,6 48,1 59,2 54,9 40,5 :42,2 43,5 39,7 49,8 45,5 33,0 51,0 25,7 26,0 13,3 32,8 28,3 29,7 73,4 54,4 68,4 62,4 48,5 53,1 47,8 43,0 56,3 33,4 32,1 37,0 40,8 21,3 24,5 22,1 25,0 32,8 37,4 58,9 44,0 27,6 32,2 23,9 22,0 29,5 28,7 52,8 23,6 20,5 11,3 19,9 13,7 17,1 42,6 61,7 49,5 35,9 39,7 26,7 26,1 34,8 11,5 44,4 23,4 4,2 7,6 5,4,1,6 8,7 44,1 67,6 56,2 42,6 47,2 37,2 36,5 42,0 31,0 47,9 28,4 30,1 6,1 30,8 29,9 30,9 48,7 70,1 58,9 48,2 52,7 40,7 39,1 45,7 16,4 48,9 34,9 13,8 9,1 6,1 2,1 25,0 53,0 58,4 58,2 51,9 46,2 49,2 47,3 54,3 38,8 45,3 30,4 34,4 25,0 39,4 43,9 33,8 59,9 71,4 67,8 60,1 61,5 53,3 49,4 61,1 35,0 36,6 41,5 33,9 25,8 25,7 28,8 33,8 60,8 50,9 60,4 56,1 46,8 44,3 46,3 41,8 55,0 47,8 38,4 54,6 30,9 33,5 17,5 37,5 30,8 34,3 74,4 1 57,1 69,0 63,3 55,8 55,7 50,5 45,4 62,3 34,3 32,8 38,1 41,7 22,2 24,4 22,4 24,3 34,4 42,1 62,1 47,3 31,1 37,4 27,3 27,3 39,7 34,9 59,0 29,4 25,3 16,0 24,6 17,9 25,8 46,6 63,8 51,7 40,6 44,4 29,8 31,8 45,1 12,9 47,2 20,3 3,6 15,5 4,4 3,9 16,7 50,9 71,1 60,6 51,4 51,1 41,5 40,5 47,0 37,4 44,1 34,2 38,8 13,9 36,8 35,5 27,7 56,4 74,2 63,3 59,4 56,4 44,8 43,1 52,7 18,4 54,0 40,0 14,9 9,8 7,4 23,5 54,9 59,1 59,5 54,1 47,2 52,1 49,2 59,2 44,0 48,4 35,0 41,0 27,2 45,1 46,5 39,1 61,9 72,3 69,8 62,1 63,4 56,1 51,5 66,8 35,6 '37,6 42,7 34,1 25,3 26,0 28,0. 35,2 6

13 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv Tabell 2. Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge, kjønn og alder. Prosent av personer år i alt. 4. kvartal 1998 Arbeidstakere som er førstegenerasjonsinnvandrere Kjønn Arbeids- I alt Norden Vest- Ost- Nord- Asia' Afrika SOr- Antall år bosatt takere Europa Europa Amerika Amerika Alder i alt ellers og Mellom- Oseania Amerika MENN 63,4 56,0 60,5 62,3 51,9 51,0 54,0 47,6 63, år 48,3 41,2 52,4 33,8 36,2 18,6 43,6 34,6 37, år 76,7 62,1 68,2 67,3 62,0 62,9 58,5 51,1 71, år 37,1 36,7 38,0 50,6 28,5 27,4 28,4 29,1 41,1 Bosatt under 4 Ar 48,5 60,7 52,7 3,6,6 47,1 37,5 36,1 53, år 37,9 55,4 31,9 27,2 18,1 36,9 24,3 30, Ar 53,2 62,7 56,6 49,2 55,0 39,2 40,6 62, år 17,9 43,3 23,1 5,3 21,5 7,3 8,0 10,0 Bosatt 4-6 år 58,1 72,6 67,9 57,4 61,6 51,2 49,3 52, år 41,2 31,9 38,3 41,7 12,5 44,4 37,7 31, år 64,6 75,9 70,1 66,7 69,2 55,8 53,8 60, år 25,9 56,2 50,0 20,7 4,3 11,3 50,0 Bosatt 7 Ar og over 58,7 59,9 66,8 54,9 52,0 57,4 51,7 65, år 44,8 50,8 35,5 39,4 24,4 46,5 44,2 40, år 65,3 72,2 74,0 63,6 68,1 62,1 54,3 73, år 39,2 37,2 52,3 38,5 28,8 31,0 30,9 41,9 KVINNER 58,3 45,8 60,3 48,5 42,6 38,7 38,4 32,6 47, år 47,3 36,0 56,0 28,5 31,1 16,7 32,2 26,9 31, år 71,9 51,9 69,7 57,4 50,9 49,2 42,0 35,5 53, år 31,7 29,6 38,3 34,8 15,9 22,2 15,7 17,0 28,3 Bosatt under 4 år 36,5 63,6 38,6 28,0 27,0 20,8 18,8 30, år 33,1 61,0 27,2 24,2 14,3 18,2 13,3 22, Ar 40,1 65,1 42,8 35,8 32,1 23,2 22,2 33, år 8,9 54,2 15,0 2,5 7,8 2,9 1,9 25,0 Bosatt 4-6 år 44,6 69,9 50,2 46,0 41,4 34,7 30,2 43, år 33,8 49,1 31,3 35,8 15,0 30,0 32;3 24, år 49,4 72,7 53,2 53,0 44,7 37,6 30,8 48, år 11,7 50,0 21,9 9,7 16,7 5,0 15,4 Bosatt 7 år og over 50,7 58,6 51,8 53,2 43,7 45,4 43,9 52, år 43,1 45,7 34,4 43,0 29,4 43,6 49,5 37, år 58,0 72,5 64,4 60,8 59,8 48,4 45,3 59, år 32,6 37,8 35,4 28,2 23,0 19,5 22,5 29,0 1Tyrkia medregnet. Ukens statistikk nr. 21/99 7

14 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv Tabell 3. Arbeidstakere i alderen år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal Prosent Arbeidstakere som er forstegenerasjonsinnvandrere Nr. Næring Arbeids- I alt Norden Vest- Ost- Nord- Asia' Afrika Sørtakere Europa Europa Amerika Amerika i alt ellers og Mellom- Oseania Amerika 0-9 I alt, medregnet uoppgitt AV DETTE: JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE UTVINNING AV RÅOLJE OG NATUR- GASS ,12,37 INDUSTRI OG BERGVERKSDRIFT Av dette: Nærings- og nytelsesmiddelindustri Metall- og metallvareindustri Transportmiddelindustri KRAFT- OG VANNFORSYNING _ 45 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET Av dette: 51 Agentur og engroshandel Detaljhandel og reparasjon av varer Hotell- og restaurantvirksomhet TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON FINANSIELL TJENESTEYTING, FORSIKRING FORRETNINGSMESSIG TJENESTE- YTING OG EIENDOMSDRIFT Av dette: Annen forretn. tjenesteyting Rengjøringsvirksomhet ANDRE TJENESTER Av dette: 75 Offentlig adm., forsvar og sosial forsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting og sport UOPPGITT 'Tyrkia medregnet _ Ukens statistikk nr. 21/99 8

15 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv Tabell 4. Arbeidstakere, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer år i alt. 4. kvartal 1988, 1997 og Landbakgrunn I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Arbeidstakere i alt ,5 59,6 60,8 63,4 58,3 Innvandrere som er arbeidstakere i alt ,9 48,1 50,9 56,0 45,8 Europa' i alt ,7 53,0 55,7 58,9 52,6 Av dette Danmark ,5 56,0 56,5 57,0 56,0 Finland ,4 60,0 61,1 58,4 63,0 Island ,3 59,1 62,8 65,0 60,7 Sverige ,6 62,8 63,6 64,4 63,0 Belgia ,4 43,4 47,4 48,3 46,7 Bulgaria ,0 41,4 44,3 45,9 42,2 Frankrike ,8 48,6 49,3 54,7 42,5 Hellas ,7 54,4 54,1 57,8 38,6 Irland ,7 52,0 53,9 56,1 51,7 Italia ,2 49,9 51,4 55,5 41,5 Jugoslavia ,5 44,3 50,1 56,8 40,9 Nederland ,2 59,6 61,5 66,9 55,6 Polen ,9 48,9 52,8 54,9 51,7 Portugal ,0 56,9 56,6 56,4 56,8 Romania ,8 46,6 53,5 59,8 50,1 Spania ,6 53,1 55,2 59,9 47,7 Storbritannia 4907 ' ,0 57,0 57,7 64,3 47,9 Sveits ,8 53,4 54,7 63,5 46,7 Tyskland ,1 53,7 55,2 63,1 48,8 Ungarn ,9 48,8 48,8 51,7 44,6 Østerrike ,1 56,4 56,3 68,0 43,9 Bosnia-Hercegovina ,8 32,8 43,7 49,4 38,2 Europa' ellers ,5 39,6 42,4 44,8 41,0 Afrika i alt ,4 39,7 41,8 47,6 32,6 Al). dette Algerie ,9 43,6 44,0 51,0 24,2 Etiopia ,7 46,5 49,6 51,3 47,1 Egypt ,0 38,8 38,8 44,2 22,7 Gambia ,8 53,3 57,0 59,7 50,5 Ghana ,0 51,8 56,0 61,1 48,7 Kenya ,9 44,6 46,3 49,5 43,5 Marokko ,2 41,5 43,3 50,2 31,0 Nigeria ,4 54,1 56,0 57,9 51,5 Somalia ,7 21,2 24,9 33,5 14,1 Sør-Afrika ,2 42,1 44,4 48,9 40,1 Tunisia ,6 40,0 43,0 47,6 17,4 Afrika ellers ,4 4.3,6 46,8 50,3 42,2 Asia2i alt ,4 43,5 46,3 54,0 38,4 Av dette Bangladesh ,1 46,2 49,8 55,7 40;7 Sri Lanka ,7 61,2 63,3 76,1 46,7 Filippinene ,1 55,3 57,1 68,5 54,1 Hong Kong ,3 51,0 52,7 55,9 48,7 India ,3 56,5 58,2 61,9 54,2 Irak ,6 21,7 22,4 27,6 13,1 Iran ,3 38,1 42,7 46,3 37,0 Israel ,3 42,9 44,9 49,2 37,5 Japan ,6 34,6 34,8 47,2 30,8 Kina ,6 45,1 45,8 49,5 42,5 Libanon ,4 34,6 36,6 41,9 28,6 Pakistan ,5 38,4 40,5 54,8 23,9 Thailand ,1 42,8 47,5 45,4 47,7 Tyrkia ,0 41,5 43,0 51,7 31,7 Vietnam ,9 42,2 48,4 56,1 39,9 Asia2 ellers ,0 34,6 40,1 45,7 35,0 Amerika i alt ,5 46,1 49,7 57,1 43,2 Av dette Canada ,0 43,9 46,0 55,3 38,8 USA ,3 41,5 43,2 48,9 38,4 Argentina ,0 41,9 47,0 50,8 43,9 Brasil ,8 36,4 38,8 39,3 38,6 Chile ,8 55,2 61,5 67,9 53,5 Amerika ellers ,5 43,4 47,9 56,1 41,8 Oseania i alt ,7 46,1 51,3 61,8 41,2 Av dette Australia ,5 47,6 51,5 60,5 42,1 Oseania ellers ,3 43,2 50,8 65,1 39,6 'Unntatt Tyrkia. 'Tyrkia medregnet. Ukens statistikk nr. 21/99

16 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv Tabell 5. Arbeidstakere i alderen år, etter landbakgrunn og bostedsfylke. 4. kvartal Prosent Arbeidstakere som er førstegenerasjonsinnvandrere 'Fylke Arbeidstakere i alt I alt Norden Ve-st- Europa ellers Ost- Nord- Europa Amerika og Oseania Asia' Afrika Sør- Amerika Mellom- Amerika Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 'Tyrkia medregne t. Tabell 6. Arbeidstakere, etter landbakgrunn og bostedsfylke. I prosent av personer år i alt. 4. kvartal 1998 Arbeidstakere som er forstegenerasjonsinnvandrere Fylke Arbeidstakere i alt I alt Norden Vest- Europa ellers Ost- Nord- Europa Amerika og Oseania Asia' Afrika Sør- Amerika Mellom- Amerika Hele landet 60,8 50,9 60,4 56,1 46,8 44,3 46,3 41,8 55,0. Østfold 58,4 46,2 54,0 53,2 41,0 39,9 39,5 41,8 54,6 Akershus 66,9 58,7 65,7 60,7 55,8 52,3 53,0 50,6 61,9 Oslo 62,3 49,4 61,8 51,7 48,3 46,6 46,0 42,5 55,5 Hedmark 56,3 45,9 55,-4 '53,9 37,2 37,4 39,2 28,4 49,1 Oppland 57,3 48,1 56,7 61,2 42,8 42,9 37,4 27,5 57,5 Buskerud 62,9 55,0 61,2 63,1 53,5 50,6 48,9 48,3 60,0 Vestfold 59,1 48,2 54,7 54,7 46,4 42,3 39,6 44,0 53,1 Telemark 58,4 46,7 57,8 55,5 45,0 35,9 40,9 21,1 48,2 Aust-Agder 57,9 47,5 54,4 50,5 47,1 40,7 41,6 35,0 41,4 Vest-Agder 58,6 44,7 53,9 54,5 41,5 31,4, 40,8 32,6 48,8 Rogaland 64,2 53,5 63,4 57,8 51,8 43,5 48,7 45,8 57,3 Hordaland 62,7 51,4 60,8 59,0 41,8 44,3 47,3 46,1 54,7 Sogn og Fjordane 60,8 57,1 66,8 '60,9 48,7 46,4 56,7 25,6 64,9 Møre og Romsdal 59,2 52,2 53,6 53,0 53,1 42,0 53,7 38,4 50,7 Sør-Trøndelag 61,1 46,1 59,3 53,7 42,7 43,2 37,8 39,6 46,8 Nord-Trøndelag 57,0 42,0 52,2 53,8 32,4 38,3 35,2 19,3 24,0 Nordland* 56,4 48,9 59,5 52,8 40,8 36,4 43,9 39,1 46,4 Troms 58,6 50,8 58,8 55,0 38,5. 48,8 48,6 36,6 54,3 Finnmark 56,3 60,6 63,9 56,8 46,4 42,9 70,7 33,7 52,0 'Tyrkia medregnet. Ukens statistikk nr. 21/99 1 0

17 Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998 Tabell 1. Fag- og forskingsbibliotek. Hovudtabell I alt Nasjonal- Universitets- Høgskole- Spesialbibliotek, Spesialbibliobibliotek bibliotek bibliotekl offentlege tek, private Einingar i alt Samlingar Hyllemeter i alt Bøker og periodika, tal på bind i alt f Av dette Brutto tilvekst Manuskript Musikalier Mikroformer AV-dokument Grafisk og kartografisk materiell Elektroniske dokument Løpande periodikatitlar i alt Av dette Tidsskrift Aviser , Andre periodika Utlån Mottekne tingingar Fjernlån, i alt Av dette Innanlandske Nordiske Andre land Effektuerte utlån, lokale lån Effektuerte utlån, fjemlån Av dette Innanlandske Nordiske Andre land Innlån Utsendte tingingar Innlån i alt, fysiske einingar Av dette Innanlandske :987 Nordiske Andre land Personale Tal på tilsette, i alt Av dette Bibliotekfagleg stilling Akademikarstilling Anna stilling Utforte årsverk, i alt 1685,4 341,4 498,8 401,9 370,7 72,6 Av dette Bibliotekfagleg stilling 858,6 131,8 193,7 277,2 209,9 46,0 Akademikarstilling 169,9 40, ,8 11,5 Anna stilling 656, ,1 103, ,1 Økonomi Utgifter i alt (i kr) Inntekter frå tenesteytingar i alt 1Tal medrekna dei vitskapelege høgskolane Ukens statistikk nr. 21/99 11

18 Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998 Tabell 2. Fag- og forskingsbibliotek. Bøker, tidsskrifter, utlån, innlån, utgifter, tilsette og årsverk Brutto tilvekst i året 1998: Av dette Boker og Bøker og Løpande Utlånfjernlån Registrerte Bibliotek- tidsskrifter i tidsskrifter i periodika- effektuerteffektuert i Innlån utgifter til Tilsette Utførte einingar alt alt titlar i alt i ale alt i alt akkvisisjon2 i alt årsverk I alt ,4 Utlån Nasjonalbibliotek i alt ,4 Oslo (Hovudbibl. ved Universitetsbibl. i Oslo) ,4 Mo i Rana ,0 Bibl. ved universitet og vitskapelege høgskolar med fakultets- og instituttbibliotek i alt ,5 Universitetsbiblioteket i Oslo ,4 Universitetsbiblioteket i Bergen ,6 Universitetsbiblioteket i Trondheim ,2 Universitetsbiblioteket i Tromsø ,5 Norges landbrukshøgskoles bibliotek ,6 Norges handelshøyskoles bibliotek ,3 Norges veterinærhøgskoles bibliotek ,5 Noregs Idrettshøgskoles bibliotek ,0 Arkitekthøgskolen i Oslo, biblioteket ,0 Det teologiske menighetsfakultet,. biblioteket ,0 Norges Musikkhøgskole, biblioteket ,4 Norsk lærerakademi, biblioteket ,0 Bl Biblioteket - NMH ,8 Misjonshøgskolen ,8 Norsk Institutt for planteforsking ,8 Handelshøyskolen Bl, hovudbibliotek ,5 Universitetsstudia på Svalbard, biblioteket ,1 Medrekna registrerte fotokopiar som erstattar utlån. 2 Utgifter til innbinding er ikkje med. 3 Hovudbiblioteket, sjå Nasjonalbiblioteket ovantor. Ukens statistikk nr. 21/99 12

19 Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998 Tabell 2 (framh.). Fag- og forskingsbibliotek. Bøker, tidsskrifter, utlån, innlån, utgifter, tilsette og årsverk Brutto tilvekst i Aret 1998: Av dette Bøker og Bøker og Løpande Utlånfjernlån Registrerte Bibliotek- tidsskrifter i tidsskrifter i periodika- effektuerteffektuert i Innlån utgifter til Tilsette Utførte einingar alt alt titlar i alt i alt.' alt i alt akkvisisjon2 i alt årsverk Statlege høgskolar i alt ,2 Utlån Høgskolen i Østfold ,2 Høgskolen i Akershus ,3 Høgskolen i Oslo ,2 Høgskolen i Hedmark ,8 Høgskolen i Lillehammer ,8 Høgskolen i Gjøvik ,5 Høgskolen i Buskerud ,9 Høgskolen i Vestfold ,0 Høgskolen i Telemark ,5 Høgskolen i Agder ,7 Høgskolen i Stavanger ,5 Høgskolen Stord/Haugesund ,6 Høgskolen i Bergen ,5 Høgskulen i Sogn og Fjordane ,3 Høgskulen i Volda ,5 Høgskolen i Molde ,1 Høgskolen i Ålesund ,0 Høgskolen i Sør- Trøndelag ,9 Høgskolen i Nord- Trøndelag ,7 Høgskolen i Bode( ,5 Høgskolen i Nesna ,8 Høgskolen i Harstad ,0 Høgskolen i Narvik ,5 Høgskolen i Troms(?) ,6 Høgskolen i Finnmark ,6 Samisk Høgskole ,9 Luftkrigsskolen ,9 Andre ,4 Spesialbibliotek, offentlege ,7 Nasjonalt læremiddelsenter, biblioteket ,5 Stortingsbiblioteket ,0 Statistisk sentralbyrås bibliotek ,0 Fiskeridirektoratet, biblioteket ,0 Utenriksdepartementets dokumentasjonssenter ,0 Medrekna registrerte fotokopiar som erstattar utlån. 2 Utgifter til innbinding er ikkje med. Ukens statistikk nr. 21/99 13

20 Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998 Tabell 2 (frarnh.). Fag- og forskingsbibliotek. Bøker, tidsskrifter, utlån, innlån, utgifter, tilsette og årsverk Utlån Brutto tilvekst i Aret 1998:. Av dette Bøker og Boker og Løpande Utlånfjernlån Registrerte Bibliotek- tidsskrifter i tidsskrifter i periodika- effektuerteffektuert i Innlån utgifter til Tilsette Utførte einingar alt alt titlar i alt i alt' alt i alt akkvisisjon2 i alt årsverk I000 Telemark Sentralsykehus. Avd. for yrkes- og miljømedisin, biblioteket ,5 Noregs geologiske undersøking, biblioteket ,5 Norsk Rikskringkasting - NRK, biblioteket, ,4 Forsvarets forskningsinstitutt ,5 Riksarkivet, biblioteket ,5 Institutt for energiteknikk, biblioteket ,4 Norsk Teknisk Museum, biblioteket ,0 Glomdalsmuseet, biblioteket ,4 Ullevål sykehus, Medisinsk bibliotek ,5 Nasjonalgalleriets bibliotek ,0 Forsvarsmuseets bibliotek ,5 Vegdirektoratets bibliotek ,8 Det norske meterologiske institutt ,0 Instituttgruppa for samfunnsforskning, (ISAF), biblioteket ,5 Stavanger museum, biblioteket ,8 Patentstyret, informasjonsavd ,0 Norges Banks bibliotek ,3 Norsk Folkemuseums bibliotek ,5 Riksantikvarens biblioteki ,7 Norsk institutt for skogforsking ,0 Andre ,4 Spesialbibliotek, private i alt , ,6 Nobelinstituttets bibl ,5 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ,5 Chr. Michelsens Institutt ,0 Norsk barnebokinstitutt ,9 vannforskning ,8 Andre ,9 Medrekna registrerte fotokopiar som erstattar utlån. 2 Utgifter til innbindina er ikkje med. Ukens statistikk nr. 21/99 14

21 Husdyrhald, per 31. desember Forebeise tal Tabell 1. Driftseiningar i alt med husdyr og driftseiningar med ymse husdyrslag per 31. desember 1998* 1. Fylke Drifts- Med storfe Med Med Med Med Med svin Med Med einingar i alt i alt mjolkeku ammeku vinterföra mjølkegeit i alt2honer3 slaktemed husdyr sau kylling * Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tal frå søknad om produksjonstilskott per 31. desember. 2Gjeld alssvin og/eller slaktesvin innsett i perioden Gjeld honer over 20 veker. 4 Gjeld kyllingar av honer, ender, gjæser og kalkunar sette på til slakt i perioden Ukens statistikk. nr. 21/99 15

22 Husdyrhald, per 31. desember Forebelse tal Tabell 2. Talet på storfe og sau per 31. desember Fylke Storfe i alt Ku Anna storfe Vinterfôra I alt Mjølkeku Ammeku Over 12 md. Under 12 md. sau Okse Kvige Okse Kvige * Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms ' Finnmark l Omfattar dyretalet hos dei som søkte om produksjonstilskott. Ukens statistikk nr. 21/99 16

23 Husdyrhald, per 31. desember Forebelse tal Tabell 3. Talet på geit, svin og fjorfe per 31. desember Fylke Geit i alt Mjellkegeii Svin Fjørfe Påsett av Påsett av Oppal av slakte- Alspurker2Alsråner slaktesvin3 Honer" livkylling5 kylling * Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 'Omfattar dyretalet hos dei som søkte om produksjonstilskott. 2 Medrekna ungpurker og ungråner sette på som alsdyr. 3Gjeld svin over 8 veker sette på til slakt i perioden Gjeld honer over 20 veker. 5 Gjeld kyllingar 1-20 veker alte opp for eggproduksjon i perioden Gjeld kyllingar av honer, ender, gjæser og kalkunar sette på til slakt i perioden Ukens statistikk nr. 21/99 17

24 Husdyrhald, per 31. desember Forebelse tal Tabell 4. Driftseiningar med ku og driftseiningar med sau og talet på ku og sau, etter buskapsstorleik per 31. desemberl Buskaps- Driftseiningar storleik " Talet på dyr * Ku i alt 29 I alt , Mjølkeku I alt Ammeku I alt V Vinterfôra sau I alt i V l Omfattar dyretalet hos dei som søkte om produksjonstilskott. Ukens statistikk nr. 21/99 18

25 Husdyrhald, per 31. desember Forebelse tal Tabell 5. Driftseiningar med svin og talet på svin, etter buskapsstorleik per 31. desemberl Buskaps- Driftseiningar Talet på dyr storleik * * Alspurke2 I alt ' Slaktesvin 3 I alt l Omfattar dyretalet hos dei som søkte om produksjonstilskott. 2 Medrekna ungdyr sette på som alsdyr. 3Gjeld svin over 8 veker sette på til slakt i perioden Ukens statistikk nr. 21/99 19

26 Husdyrhald, per 31. desember Forebelse tal Tabell 6. Driftseiningar med fjørfe og talet på dyr, etter buskapsstorleik per 31. desember l Buskaps- Driftseiningar Talet på dyr storleik * " Høner2 I alt Under Slaktekylling 3 I alt Under l Omfattar dyretalet hos dei som søkte om produksjonstilskott. 2Gjeld honer over 20 veker. 3 Gjeld kyllingar av honer, ender, gjæser og kalkunar sette på til slakt i perioden Ukens statistikk nr. 21/99 20

27 Lagerstatistikk, industri, 1. kv Tabell 1. Lagerbeholdning. Original-, sesongl- og trendserier for utvalgte næringer. Verdiindekser, 1995=100. Næring Type2 2. kv kv kv kv kv kv kv kv.99 Lagerbeholdning, i alt o Pst. 3 -S Pst. 4 T Pst. 5 Ferdigvarer, i alt o Pst.3 S Pst. 4 T Pst. 5 Varer i arbeid, i alt o Pst. 3 S Pst.4 T Pst ,4 115,2 113,5 116,5 102,3 112,5 118,1 111,4 29,6 35,3 35,8 22,1-1,1-2,3 4,0-4,4 106,6 115,1 115,6 115,0 106,1 111,7 119,3 110,9 15,3 7,9 0,4-0,5-7,7 5,3 6,8-7,0 106,9 115,7 117,9 114,0 109,9 113,3 117,0 115,4 61,5 37,1 7,9-12,5-13,6 12,6 13,8-5,4 145,3 143,6 137,0 146,7 159,7 172,0 1 72,1 173,4 21,6 18,7 10,9 13,9, : ,,, , , : ,9 2,2-0,0 0,1 7, : ,, ,9 147,8 158,1 179,0 179,7 19,1 17,6-2,3 5,4 30,9 42,9 14,9 1,7 88,5 105,1 105,2 105,7 82,0 91,4 99,0 89,4 34,8 45,2 51,6 26,6-7,4-13,0-6,0-15,4 94,1 103,2 107,5 102,2 88,3 89,2 100,3 86,8 17,9 9,6 4,2-5,0-13,6 1,1 12,4-13,5 96,2 106,9 110,5 103,8 94,0 91,5 92,4 91,1 77,6 52,5 14,1-22,2-32,8-10,0 4,0-5,5 Tekstil- og bekledningsvareindustri O Pst.3 S Pst.4 T Pst ,8 131,1 125,5 146,5 153,6 149,8 138,1 150,6 0,9-4,2 7,0 13,7 11,4 14,3 10,0 2,8 129,8 131,9 140,0 143,0 145,0 150,2 152,0 148,5 5,4 1,6 6,1 2,1 1,4 3,6 1,3-2,4 129,5 133,4 139,3 143,4 146,1 150,2 151, ,5 12,8 18,6 12,3 8,0 11,6 2,8-1,9 Treforedling o Pst. 3 S Pst. 4 T Pst ,3 125,6 116,5 122,7 129,8 134,9 118,9 123,1 8,6 13,2 6,0-0,5 6,1 7,4 2,1 0,4 120,7 124,5 124,9 120,9 128,1 131,4 126,6 123,7 2,7 3,1 0,3-3,2 6,0 2,6-3,6-2,3 122,7 126,3 126,2 126,1 129,9 132,4 129,2 126,6 6,1 12,0-0,2-0,4 12,6 8,0-9,4-7,7 Kjemiske råvarero Pst.3 S Pst. 4 T Pst. 5 83,5 85,1 88,3 85,9 91,1 95,4 105,7 104;7-5,7-8,8-8,8-0,9 9,1 12,1 19,7 21,9 '84,6 88,8 89,7 87,8 92,6 98,9 105,8 108,8-0,9 5,0 1,1-2,2 5,5 6,8 6,9 2,8 85,8 89,6 90,5 90,3 93,8 100,8 107, ,5 19,2 4,0-0,7 16,3 33, Metallindustri o Pst. 3 S Pst. 4 T Pst. 5 Ikke-jernholdige metaller o Pst.3 T Pst. 5 65,8 67,0 73,3 71,4 71,3 76,9 78,3 78,0-6,8 0,8 9,9 2,9 8,3 14,9 6,7 9,2 67,7 67,9 72,1 70,2 73,4 78,0 76,6 76,9-0,1 0,3 6,1-2,6 4,6 6,2-1,8 0,5 68,5 69,9 71,5 72,3 74,7 78,0 78,4 77,8 1,4 8,1 9,7 4,5 14,2 18,5 2,3-3,1 55,1 56,2 66,8 58,8 57,0 61,7 67,6 68,8-0,9 7,0 18,2 13,3 3,4 9,7 1,1 16,9 58,2 61,1 63,1 63,0 62,6 63,9 67,5 70,3 14,8 21,6 13,7-0,4-2,4 8,5 24,1 17,9 Metallvareindustri o Pst. 3 S Pst. 4 T Pst ,0 94,3 91,2 114,0 129,9 135,6 127, ,8 1,1 5,1 16,9 28,6 43,8 39,3 7,5 95,4 94,8 100,0 115,2-122,8 135,6 138,9 124,6-1,9-0,7 5,5 15,2 6,6 10,4 2,4-10,3 100,5 99,9 107,0 119,0 131,5 142,3 142,7 136,5-5,2-2,3 31,8 52,9 49,0 37,2 0,9-16,2 Maskinindustri o Pst. 3 S Pst. 4 T Pst. 5 97,9 101,8 97,3 106,1 106,3 107,8 108,2 100,8 63,7 67,5 38,8 11,3 8,5 6,0 11,2-5,1 98,0 103,1 100,1 101,8 106,4 109,1 111,1 96,9 7,7 5,2-2,9 1,6 4,5 2,5 1,8-12,8 103,1 105,8 105,3 106,1 110,2 114,6 112,0 107,1 54,4 10,9-2,0 3,4 16,3 17,0-8,8-16,4 Kilde: SSB. il næringer med udefinert sesongmonster, publiseres ikke sesongjusterte tall. 20 er originalserie, S er sesongjustert serie, T er trendserie. 3Prosentvis endring fra samme kvartal året for. 4 Prosentvis endring fra forrige kvartal. 5 Prosentvis endring fra forrige kvartal omregnet til årsvekst. Ukens statistikk nr. 21/99 21

28 Lagerstatistikk, industri, 1. kv Tabell 1 (forts.). Lagerbeholdning. Original-, sesongl- og trendserier for utvalgte næringer. Verdiindekser, 1995=10C Næring Type2 2. kv kv kv kv kv kv kv.98 1 kv.99. Elektroteknisk og optisk industri 0 127,1 125,5 119,4 124,4 123,9 131,0 121,7 129,5 Pst. 3 12,1 13,8 6,0-1,0-2,5 4,4 2,0 4,1 S 123,9 129,7 128,5 115,0 120,8 135,4 131,0 119,7 Pst. 4 6,6 4,7-0,9-10,5 5,1 12,1-3,2-8,7 T 123,4 130,0 126,0 118,3 122,3 132,8 130,7 122,5 Pst. 5 14,5 23,0-11,6-22,4 14,2 38,9-6,2-22,8 Oljeplattformer og moduler 0 100,4 123,4 123,4 106,5 97,1 128,1 125,3 108,5 Pst ,6 100,2 153,4 60,7-3,3 3,8 1,6 1,9 S 102,4 118,6 123,6 * 111,2 98,9 122,0 125,4 114,4 Pst. 4 51,0 15,8 4,2-10,1-11,0 23,4 2,8-8,8 T 99,6 119,9 122,1 110,1 105,8 117,9 123,8 118,6 Pst ,5 109,7. 7,8-33,9-14,9 54,1 21,9-15,9 Transportmiddelindustri 0 Pst.3 S 101,9 17,1 107,4 124,1 30,8 128,9 124,4 34,1 130,0 140,4 37,9 130,8 86,9-14,7 92,8 91,9-25,9 94,7 119,0-4,3 123,3 103,8-26,1 97,3 Pst. 4 14,8 20,0 0,8 0,7-29,0-2,0 30,2-21,1 T 112,8 130,2 139,2 127,9 106,8 98,6 103,9 104,0 Pst. 5 60,7 77,8 30,8-28,7-51,4-27,3 23,1 0,4 Kilde: SSB. il næringer med udefinert sesongmonster, publiseres ikke sesongjusterte tall. 20 er originalserie, S er sesongjustert serie, T er trendserie. 3Prosentvis endring fra samme kvartal året for. 4 Prosentvis endring fra forrige kvartal. 5 Prosentvis endring fra forrige kvartal omregnet til årsvekst. Ukens statistikk nr. 21/99 22

29 Salg av petroleumsprodukter, april 1999 Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter l, etter produkt. Millioner liter. Foreløpige tall April Aret akkumulert Tolvmåndersperioder Endring Endring mai.98 Endring 1999 i 1999 i t.o.m. i prosent prosent apr.99 prosent Totalt salg Bilbensin Autodiesel Av dette avgiftspliktig Jetdrivstoff Marine gassoljer Av dette bunkers ' Fyringsparafin Lette fyringsoljer Tung fyringsolje Av dette bunkers Smøremidler Andre petroleumsprodukter 'Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 'Omfatter LPG, LNG, flybensin, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen). Tabell 2. Salg av petroleumsprodukterl, etter kjøpegruppe. Millioner liter. Foreløpige tall April Aret akkumulert Tolvmåndersperioder Endring Endring mai.98 Endring 1999 i 1999 i t.o.m. i prosent prosent apr.99 prosent Totalt salg Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Ind.,bergv.,kraftf.,olje og gass Bygg og anlegg Boliger,forr.bygg,kontorer mv Transport Av dette bunkers Offentlig virksomhet Annet salg 'Se fotnote 1, tabell 1. Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, leveranser til forsvaret, uspesifisert salg, industriens direkte import mv. Ukens statistikk nr. 21/99 23

30 Salg av petroleumsprodukter, april 1999 Tabell 3. Salg av petroleumsprodukter l, etter fylke. Tolvmånedersperioder. Millioner liter. Foreløpige tall Totalt salg mai.98 Endring t.o.m. apr.99 prosent Bilbensin mai.98 Endring t.o.m. a r.99 rosent Autodiesel mai.98 Endring t.o.m. apr.99 rosent Fyringsparafin mai.98 Endring t.o.m. a r.99 prosent Lett fyringsolje mai.98 Endring t.o.m. apr.99 prosent Totalt salg Osffold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal So r-tro ndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fordelt` 'Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs at salget registreres i det fylket hvor 2Omfatter bl.a. industriens direkte import kunden overtar produktet. Ukens statistikk nr. 21/99 24

31 Veitrafikkulykker med personskade, april 1999 Tabell 1. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned l Ulykker med personskade Personer skadd Personer drept I alt 4 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder 'Tallene for 1999 er foreløpige og rettes opp etter hvert, mest for siste måned. Tallene for 1998 og tidligere år er endelige Tabell 2. PerSoner drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter fylke Ulykker med personskade Personer skadd Personer drept Jan.-april April Jan.-april April Jan.-april April Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 21/99 25

32 Veitrafikkulykker med personskade, april 1999 Tabell 3. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og fylke Personer drept eller skadd i april 1999 Ulykker Drepte Skadde Bil- Bil- Motor- Fot- Akende i alt i alt i alt førere pass. sykkel Moped Sykkel gjengere o.l. Andre Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 4. Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Personer Personer drept i januar-april drept Personer skadd Trafikantgruppe Ar Drepte Januari alt år år år år år April april April I alt Bilførere Bilpassasjerer Motorsyklistar Mopedister , Syklister Fotgjengere Akende o.l Andre Ukens statistikk nr. 21/99 26

33 Veitrafikkulykker med personskade, april 1999 Tabell 5. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter politidistrikt Ulykker med personskade Personer skadd Personer drept Politidistrikt Jan.-april April Jan.-april April Jan.-april April 1998, Hele landet Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre ' Romsdal Nordmøre Uttrondelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Rana Bodo Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vesffinnmark Vardo Vadsø Sør-Varanger Ukens statistikk nr. 21/99 27

34 Eiendomsomsetning, 1. kv Tabell 1. Tinglyst omsetning av fast eiendom. 1. kvartal Fylke Antall omsetninger Tinglyst beløpl * * Mill. kroner Hele landet Østfold Akershus ` Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Omfatter hovedsakelig kjøpesummer, men for vederlagsfri omsetning har en brukt «salgsverdi» oppgitt pa skjøtet. * Foreløpige tall. Tabell 2. Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter kvartal Antall omsetninger Tinglyst beløp' Året 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Året 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Mill. kroner * Omfatter hovedsakelig kjøpesummer, men for vederlagsfri omsetning har en brukt «salgsverdi» oppgitt pa skjøtet. * Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 21/99 28

35 Eiendomsomsetning, 1. kv Tabell 3. Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter type eiendom. 1. kvartal Type eiendom * I alt Boligeiendom Med bygning Uten bygning Fritidseiendom Med bygning Uten bygning Landbruk/fiske Med bygning Uten bygning Forretnings-/kontoreiendom Med bygning Uten bygning Industrieiendom Med bygning Uten bygning Kommunikasjon Annen Uoppgitt * Foreløpige tall. Tabell 4. Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type eiendom. 1. kvartal 1999* Type eiendom Etablering Festeav feste overgang I alt Hjemmelsoverføring Fritt Gave Tvangs- Uskifte- Skifte- Annet og salg salg bevilling oppgjør uoppgitt I alt Boligeiendom Med bygning Uten bygning Fritidseiendom Med bygning Uten bygning Landbruk/fiske Med bygning Uten bygning Forretnings-/kontoreiendom Med bygning Uten bygning Industrieiendom Med bygning Uten bygning Kommunikasjon Annen Uoppgitt " Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 21/99 29

36 Eiendomsomsetning, 1. kv Tabell 5. Boligeiendommer' med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Kvartal og fylke Antall Etter kjøpesum i 1000 kronerkjøpe-gjennombolig- sum snittlig eien- ' i altkjøpesum dommer per boligi alt eiendom Mill. kr I 1000 kr kvartal " , ii kvartal " II kvartal " " ,, kvartal " II kvartal " , gi * 1. kvartal kvartal 1999* Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordan.e More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjelder omsetninger med hjemmelsoverføring av grunn (tomt). Boligeiendom omfatter enebolig, tomannsbolig, rekke- og kjedehus, blokkleilighet og annen, inkl. leiegårder o.l. Sammensetningen av omsatt boligmasse varierer over tid. Tallene behøver derfor ikke a gi et riktig bilde av prisutviklingen av bestemte boligtyper. I enkelte tilfeller kan en omsetning omfatte flere boliger. Boligeiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen. " Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 21/99 30

37 Eiendomsomsetning, 1. kv Tabell 6. Boligeiendommer' med bygning, omsatt i fritt salg, etter boligtype Kvartal og fylke I alt Ene- Tomanns- Rekke-/ Blokk- Annen Uoppgitt bolig bolig kjedehus leilighet (for type bolig) kvartal kvartal kvartal kvartal i kvartal " , 4. " * 1. kvartal kvartal 1999* Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder ,3 2 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjelder omsetninger med hjemmelsoverføring av grunn (tomt). I enkelte tilfeller kan en omsetning omfatte flere boliger. Boligeiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen. " Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 21/99 31

38 Eiendomsomsetning, 1. kv Tabell 7. Fritidseiendommee med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Kvartal Antall Etterkjøpesum i 1000 kronerkjøpe-gjennomsum fritids- snittlig eien- dommer per fritids i altkjøpesum i alt eiendom Mill. kr I 1000 kr kvartal " " kvartal " " , " kvartal " " kvartal " " , kvartal " " II * 1. kvartal Gjelder omsetninger med hjemmelsoverføring av grunn (tomt). Fritidseiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen. '" Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 21/99 32

39 Statistikk-kalender 27. mai 1999 Ny statistikk Frigiving/ Presse- Ukens Intern ett melding statistikk Harmoniserte konsumprisindekser EU/E0S, april Hytteformidlere, mars Vannmagasinenes fyllingsgrad Hotellstatistikk, april Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, mars Vannmagasinenes fyllingsgrad Aksjestatistikk, Befolkningsstatistikk. Utenlandske statsborgere, 1. januar Investeringsstatistikk. lndustri, bergverksdrift og kraftforsyning, 1. kv Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten, 2. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kv Lønnsstatistikk. Ansatte i skoleverket, per 1. oktober Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 6. termin Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. kv Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 1. kv Skogsveier for motorkjøretøyer, Økonomiske analyser nr. 5/99. Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Produksjonsindeks for industrien, april Campingstatistikk, april Detaljomsetningsindeksen, april Hyttegrendstatistikk, april Varekonsumindeksen, april Byggekostnadsindeks, boliger, mai Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Elektrisitetsstatistikk, Fergetransport mellom Norge og utlandet, april Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mai Jegerregister, 1998/ Kommunehelsetjenesten, Foreløpige tall Kommuneregnskapsstatistikk, Fylkeskommuner Konsumprisindeksen, per 15. mai Kontrollerte slakt, 1. kv Livs- og skadeforsikringsselskaper, 1. kv Lønnsstatistikk. Statens embets- og tjenestemenn, per 1. oktober Månedlig elektrisitetsstatistikk, april Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 4. kv Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 6. termin Omsetningsstatistikk. Varehandel, 6. termin Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands, per 15. mai Produsentprisindeksen, per 15. mai Statsregnskapets inntekter og utgifter, 1. kv Volumindeks for engroshandel, 4. kv Ukens statistikk nr. 21/99

40 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Frigiving Eksport av laks. Uketall Kostnadsindeks for lastebiltransport, mai 1999 Utenrikshandelen med varer, mai 1999 Vannmagasinenes fyllingsgrad Salg av petroleumsprodukter, mai 1999 Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober 1998 Personell i barnevernstjenesten, 1998 Skatteregnskapsstatistikk, januar-mai 1999 Skogkultur, 1998 Utdanningsstatistikk. Lærarar, 1. oktober 1998 Uke 24 Eksport av laks. Uketall Detaljomsetningsindeksen, mai Foreløpige tall Vannmagasinenes fyllingsgrad Harmoniserte konsumprisindekser EU/E0S, mai Hotellstatistikk, mai Alkoholstatistikk, 1998 Uke 25 Befolkningsstatistikk. Døde, 1998 Finansinstitusjoner, 1. kv Havnestatistikk, 1. kv Kommunalt avfall, 1998 Lastebilundersøkelsen, 1. kv Nasjonale transporter Pleie- og omsorgstjenester, Foreløpige tall Prisindeks, bruktbolig, 1. kv Prisindeks, nye eneboliger, 1. kv Veitrafikkulykker med personskade, mai Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, april Vannmagasinenes fyllingsgrad Inntektsstatistikk for aksjeselskaper, 1997 Uke 26 Priser på elektrisk kraft, 2. kv Campingstatistikk, mai Hyttegrendstatistikk, mai Produksjonsindeks for industrien, mai Varekonsumindeksen, mai Eksport av laks. Uketall Byggekostnadsindeks, boliger, juni Vannmagasinenes fyllingsgrad Harmonisert konsumprisindeks for Norge, juni Konsumprisindeksen, per 15. juni Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. juni Produsentprisindeksen, per 15. juni Detaijomsetningsindeksen, mai 1999 Uke 27 Fergetransport mellom Norge og utlandet, mai 1999 Lastebilundersøkelsen, 1. kv Internasjonale transporter Månedlig elektrisitetsstatistikk, mai 1999 Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Kostnadsindeks for lastebiltransport, juni Utenrikshandelen med varer, 2. kv Volum- og prisindekser Utenrikshandelen med varer, juni Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, januar/februar Arealbruk i tettsteder Uke 28 Ukens statistikk nr. 21/9

41 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Frigiving Barnevernsinstitusjoner, 1998 Industristatistikk, Strukturtall Salg av petroleumsprodukter, juni Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Harmoniserte konsumprisindekser EU/E05, juni Detaljomsetningsindeksen, juni Foreløpige tall Skatteregnskapsstatistikk, januar-juni 1999 Uke 29 Veitrafikkulykker med personskade, juni Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, mai Hotellstatistikk, juni Vannmagasinenes fyllingsgrad Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Uke 30 Prisindeks for engroshandel, 2. kv Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Konjunkturbarometer, 2. kv Produksjonsindeks for industrien, juni Varekonsumindeksen, juni Byggekostnadsindeks, anlegg, 2. kv Uke 31 Detaljomsetningsindeksen, juni 1999 Byggekostnadsindeks, boliger, juli Campingstatistikk, juni Hyttegrendstatistikk, juni Eksport av laks. Uketall Harmonisert konsumprisindeks for Norge, juli Konsumprisindeksen, per 15. juli Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands, per 15. juli Produsentprisindeksen, per 15. juli Vannmagasinenes fyllingsgrad Ordrestatistikk. Industri, 2. kv Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kv Uke 32 Fjernvarmestatistikk, 1998 Månedlig elektrisitetsstatistikk, juni 1999 Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin 1999 Omsetningsstatistikk. Varehandel, 1. termin 1999 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kv Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli Utenrikshandelen med varer, juli Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Salg av petroleumsprodukter, juli Lagerstatistikk. Industri, 2. kv Arbeidsledighet blant innvandrere, 2. kv Uke 33 Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 1. termin 1999 Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 1999 Statsregnskapets inntekter og utgifter, 2. kv Detaljomsetningsindeksen, juli Foreløpige tall Prisindeks, bruktbolig, 2. kv Foreløpige tall Veitrafikkulykker med personskade, juli Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad

42 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Hotellstatistikk, juli 1999 Barnevern, 1998 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Eiendomsomsetning, 1. halvår 1999 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 2. kv Summarisk statistikk. Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret 1998 Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, juni 1999 Vannmagasinenes fyllingsgrad lnvesteringsstatistikk. Oljevirksomheten, 3. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap, 2. kv økonomiske analyser nr. 6/99. Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Inntektsstatistikk, Innvandrere Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 2. kv Produksjonsindeks for industrien, juli 1999 Eksport av laks. Uketall Byggekostnadsindeks, boliger, august 1999 Vannmagasinenes fyllingsgrad Egenbetaling i barnehager, august Endringstall Konsumprisindeksen, per 15. august 1999 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. august 1999 Produsentprisindeksen, per 15. august 1999 Detaljomsetningsindeksen, juli 1999 Kontrollerte slakt, 1. halvår 1999 Månedlig elektrisitetsstatistikk, juli 1999 Frigiving Uke Uke Uke 36 Campingstatistikk, juli Hyttegrendstatistikk, juli Eksport av laks. Uketall Utenrikshandelen med varer, august Vannmagasinenes fyllingsgrad Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mars/april Salg av petroleumsprodukter, august Befolkningsstatistikk. Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap, 1998 Uke 37 Veitrafikkulykker med personskade, august Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Detaljomsetningsindeksen, august Foreløpige tall Finansinstitusjoner, 2. kv Uke 38 Havnestatistikk, 2. kv Norges Fiskerier, 1. halvår Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, juli Hotellstatistikk, august Vannmagasinenes fyllingsgrad Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, 1998 Uke 39 Kirkeregnskapsstatistikk, Arsregnskap Prisindeks, bruktbolig, 2. kv Prisindeks, nye eneboliger, 2. kv Skattetall for OECD, 1998 Ukens statistikk nr. 21/9'

43 Lagerstatistikk. Industri, 1. kvartal 1999: Stabile lagre, men endret sammensetning Industriens lagerbeholdning var i 1. kvartal 4,4 prosent lavere enn i 1. kvartal i fjor. I samme periode var det sterk nedgang i lagre av varer i arbeid, men kraftig vekst i lagre av ferdigvarer. Utviklingen i de siste kvartalene kan tyde på at begge typer lagre i noen grad har stabilisert seg. Industriens lagre av ferdigvarer økte med vel 18 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, etter markant oppgang også i foregående kvartaler. Den underliggende tendensen for utviklingen i lagre av ferdigvarer var i 1. kvartal mer beskjeden. Helhetsinntrykket er at lagrene av ferdigvarer har stabilisert seg noe gjennom de siste kvartalene på et nytt og klart høyere nivå. Lagre av varer i arbeid falt i samme tidsrom med vel 15 prosent, etter en nedgang også i forrige kvartal. Utviklingen i lagrene av varer i arbeid preges i stor grad av svekket ordretilgang for spesielt verkstedbedriftene i de siste kvartalene kombinert med fortsatt høy produksjonsaktivitet. Lagerbeholdning. Endringstall. 1995= Næring Lager- Lagerbeholdning beholdning (ujustert) (trend)' 4. kv kv kv kv kv kv. 99 Total 4,0-4,4-5,4 Kjemiske råvarer 19,7 21,9 11,0 Metallindustri 6,7 9,2-3,1 Maskinindustri 11,2-5,1-16,4 Oljeplattformer 1,6 1,9-15,9 Transportmiddelindustri -4,3-26,1 0,4 ' Tallene viser den 'årlige endringen i trendserien, regnet på grunnlag av endring fra foregående kvartal Lagerbeholdning totalt og etter varetype. Trend. 1995=100 I E I mi uip nid EM I I IIIPII Pi EIME Oftrim ra mil OMME EN 4. kv. 2. kv. 4. kv. 2. kv. 4. kv. 2. kv. 4. kv. 2 kv. 4. kv Av enkeltnæringene er det i første rekke kjemisk råvareindustri som har hatt en samlet økning i lagerbeholdningen, med snaut 22 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Om statistikken Statistikken bygger på et utvalg på 750 bedrifter innen utvalgte industrinæringer, og svarprosenten er om lag 95. Undersøkelsen kartlegger verdien av lagre av egne produkter, ferdigvarer og varer i arbeid, mens lagre av råvarer og handelsvarer ikke omfattes. For begge kjennetegn er verdien fastsatt på grunnlag av antatt salgspris. Resultater formidles i form av indekser beregnet på grunnlag av estimerte populasjonstall. I publiseringen kan tall fra tidligere kvartaler bli revidert på grunnlag av ny informasjon fra oppgavegiverne. Endelige tall vil normalt foreligge etter ett til to kvartaler. Mer om statistikken finnes på Statistisk sentralbyrås webtjeneste: Ferdigvarer Varer i arbeid Total Næringen har hatt et prisfall de siste kvartalene, noe som kan tyde på at det har funnet sted en reell volumoppbygging. Ny statistikk Lagerstatis tikk. Industri, 1. kvartal Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk. Mer informasjon: Hilde.Hagen@ssb.no, tlf , eller Jacob.A.Osnes@ssb.no, tlf Vedleggstabell side: 21. Feil i vedleggstabell I forbindelse med publisering av Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende 1997 i Ukens statistikk nr. 18/99 ble det trykket feil vedleggstabell. Tabell nummer 1 er feil, men en korrigert tabell er nå lagt ut på vår webtjeneste Vi beklager feilen. Ukens statistikk nr. 21/99

44 Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, 1998: 18,5 millionar bolter og tidsskrifter Fag- og forskingsbiblioteka hadde til saman ein bokbestand på 18,5 millionar bind ved utgangen av 1998, fordelte på 397 registrerte bibliotekeiningar. Fag- og forskingsbibliotek. Talet på boker og tidsskrifter Prosent Bibliotek ved statlege høgskolar 15 pst. Private spesialbibliotek 4 pst. Biblioteka ved universiteta og dei vitskapelege høgskolane hadde nær halvparten av den totale bokbestanden. Dei offentlege spesialbiblioteka hadde 20 prosent og nasjonalbiblioteka og biblioteka ved dei statlege høgskolane hadde om lag 15 prosent kvar. Dei private spesialbiblioteka hadde 4 prosent av den totale bokbestanden. Om lag 3,8 millionar utlån vart utforte ved fag- og forskingsbiblioteka i Av dette var drygt fjernlån. Fjernlån er lån mellom biblioteksystema under ulike administrative einingar. Nasjonalbibliotek 16 pst. Offentlege spesialbibliotek 19 pst. kroner til innkjøp (akkvisisjon) av materiale til samlingane. Biblioteka ved universiteta og dei vitskapelege høgskolane stod for nær halvparten av dette. Det vart i alt kjøpt inn i overkant av nye bøker og tidsskrifter i Utgiftene for 1998 synte at bibliote- Det var i 1998 registrert vel ka i alt brukte drygt 197 millionar tilsette ved fag- og forskingsbibliote- Om statistikken Statistikken for fag- og forskingsbibliotek er utarbeidd av Statistisk sentralbyrå, og vert samla inn i samarbeid med Riksbibliotektenesta. Bibliotek ved universitet og vitskapelege høgskolar 46 pst. ka. Halvparten av desse var i bibliotekfaglege stillingar. Det totale talet på utførte årsverk var på drygt Ny statistikk Kulturstatistikk. Fag- og forskingsbibliotek, Statistikken kjem ut kvart år i Ukens statistikk. Meir informasjon: Vera.Thrane@ssb.no, tlf , eller Thorstein.Ouren@ssb.no, tlf Vedleggstabellar sidene: Salg av petroleumsprodukter, april 1999: Redusert salg av bilbensin I april ble det solgt 172 millioner liter bilbensin, 11,0 prosent mindre enn i april i fjor. For perioden januar til april har salget derimot blitt redusert med 0,4 prosent fra samme periode i fjor. For siste 12 måneder har salget økt 0,5 prosent til millioner liter. Størst økning i Oslo og Vestfold med rundt 4 prosent. Påskens helligdager falt i april i år som i fjor, men pasken i år kan ha innvirket både på mars- og apriltall. Fyringsprodukter Salget av fyringsparafin, lette fyringsoljer og tung fyringsolje viste i april tilbakegang på henholdsvis 22,9, 7,5 og 30,5 prosent fra april i fjor. Fyringsparafin og lette fyringsoljer hadde til gjengjeld et økt salg i perioden hittil i år på henholdsvis 1,4 og 17,6 prosent i forhold til samme periode i I tillegg var temperaturen for april over normalen for hele landet. Autodiesel Samlet autodiesel salg i april var 140 millioner liter, en nedgang på 3,5 prosent fra april i fjor. Det var spesielt salg av avgiftsfri diesel som gikk ned (25,0 prosent). Denne nedgangen skyldes i stor grad at rutebusser måtte bruke bruke avgiftspliktig diesel fra 1. januar Avgiftspliktig diesel hadde økt salg på 10,8 prosent. Totalsalg Det ble solgt totalt 748 millioner liter petroleumsprodukter i april, 5,8 prosent mindre enn april i fjor. For siste 12-månedersperiode har deri- Ukens statistikk nr. 21/99

45 Husdyrhald, per 31. desember Førebelse tal: Færre husdyrbrukarar stabilt husdyrtal Det blir stadig færre husdyrbrukarar i Noreg. Per 31. desember 1998 søkte husdyrbrukarar om produksjonstilskott. Dette er ein nedgang på frå året før, og færre enn for ti år sidan. Det er nedgang i talet på bruk med mjølkeku, sau, geit, svin og høner. Talet på bruk med ammeku og slaktekyllingar aukar, men relativt få bruk driv med desse husdyrproduksjonane bruk hadde ammeku og 600 bruk hadde slaktekyllingar i Det var til samanlikning mjølkeku på bruk, sau på bruk og svin på bruk. Stabile tal for storfe og sau Talet på storfe og sau viser liten endring samanlikna med året før. Det blei søkt om produksjonstilskott for storfe per 31. desember 1998, 0,6 prosent auke frå året før. Av desse var mjølkekyr og ammekyr. Av det totale kutalet utgjorde ammekyrne 8,4 prosent. Eit gjennomsnittleg mjølkeproduksjonsbruk hadde 14 kyr på båsen i 1998, to kyr meir enn for ti år sidan. Talet på vinterfôra sauer auka med 2 prosent frå året før til 1,1 millionar sauer. Det blir stadig færre små buskapar, medan talet på store buskapar aukar. I gjennomsnitt har kvart bruk med sau 50 vinterfôra sauer, 16 fleire enn for ti år sidan. Talet på slaktedyr aukar Talet på slaktesvin til oppfôring i perioden 1. august til 31.desember 1998 var , ein auke på 6,7 prosent i høve til same periode året før. Talet på slaktekyllingar til oppfôring i denne perioden auka med knapt 10 prosent frå året før til 11,0 millionar kyllingar. Ved sida av vanlege slaktekyllingar er også talet på kyllingar av kalkunar, ender og gjæser medrekna. Mest geiter i Troms Talet på mjølkegeiter var per 31. desember 1998, ein nedgang på 18 prosent på ti år. I løpet av desse åra har talet på bruk med mjølkegeit gått ned 30 prosent til 770 bruk i Halvparten av alle mjølkegeitene finst i Troms og Sogn og Fjordane, mjølkegeiter i Troms og mjølkegeiter i Sogn og Fjordane. Rogaland er framleis det fylket som har flest husdyrbrukarar med 5 699, og dette fylket har også flest kyr, sauer, svin og høner. Østfold har flest slaktekyllingar av fylka. Om statistikken Statistikken er basert på oppgåver gitt i samband med søknad om produksjonstilskott i jordbruket per 31. desember Registeret over produksjonstilskott blir administrert av Statens Kornforretning. Ny statistikk Husdyrhald, per 31. desember Førebelse tal. Statistikken kjem ut årleg i Ukens statistikk og Noregs offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Meir informasjon: Ragnhild.Langbakk@ssb.no, tlf , eller Berit.Bjorlo@ssb.no, tlf Vedleggstabellar sidene: mot det samlede salget gått opp med 3,1 prosent til millioner liter. Det er spesielt autodiesel, marine gassoljer og lette fyringsoljer som står for den største økningen i salget i denne perioden (henholdsvis 5,2, 4,6 og 10,8 prosent økning). Når det gjelder marine gassoljer er det spesielt salg til skip i utenriksfart som har økt. Men for de to siste måneder har dette salget gått ned (14,3 prosent nedgang i mars og 3,1 prosent i april). Om statistikken Statistikken omfatter leveringer i Norge og på norsk kontinentalsokkel og forsyning av utenlandske skip og fly, selv om faktura er sendt til en kjøper med adresse i utlandet. Leveranser til norske skip og fly i utlandet er ikke med. En bør ellers merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For å komme frem til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukerne. Produkter solgt som bunkers er leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. Det var 19 utkjøringsdager i april i år som i fjor. På grunn av høyere priser på råolje (Brent Blend opp over 20 prosent fra mars til april), fikk også andre petroleumsprodukter en sterk prisøkning fra mars til april. Prisene på raffinerte produkter blir betraktelig oppjustert av avgifter (avhengig av produkter), slik at endringene på utsalgspris blir vesentlig mindre. Dette gjelder spesielt bilbensin og avgiftspliktig autodiesel. For blant annet lette fyringsoljer og marine gassoljer er avgiftene mindre og endringene på råoljeprisen vil være av større betydning. Ny statistikk Salg av petroleumsprodukter, april Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Live.Tanum@ssb.no, tlf , eller Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Ukens statistikk nr. 21/99

46 Statistikk mot Sr 2000: Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig Etter krigen ble det utarbeidet statistikk over krigsdødsfallene fra 9. april 1940 til 8. mai Den registrerte dødsfall, og omfatter også 689 falne i tysk tjeneste på østfronten. Tallet omfatter bare norske statsborgere som døde i Norge og i utlandet. Utenlandske statsborgere ble ikke registrert, og norske myndigheter har aldri utarbeidet statistikk over utenlandske statsborgere som ble drept i Norge under krigen. Men krigsgravtjenesten i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har identifisert drøyt graver etter utenlandske statsborgere. Av de om lag sovjetiske fangene i Norge ble om lag drept. Av om lag jugoslaviske krigsfanger ble drept, mens det etter krigen ble registrert tyske krigsgraver. Dødsfallene ble ordnet i fem hovedgrupper: I Militære (norske styrker og frontkjempere), II Sjøfolk i handelsflåten, III Deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger, IV Sivilbefolkningen ellers og V Likviderte nazister og angivere. Blant krigsdødsfallene var det menn og 883 kvinner. 266 kvinner falt som deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger, mens det var 532 kvinner som falt blant sivilbefolkningen ellers. De 610 norske jødene som falt ble registrert under politisk fangenskap, og samtlige ble drept i utlandet. Av disse var det 25 gutter og 24 jenter under 15 år og 20 gutter og 14 jenter fra 15 til 19 år. Tapene til de militære norske styrkene under hele krigen var 2 000, 765 i hæren, 923 i marinen og 312 i flyvåpenet. Under kampene i Norge fra april til mai 1940 hadde hæren 566, marinen 283 og flyvåpenet fire døde. Det var sjøfolk i handelsflåten som falt. Av disse seilte 635 i innenriks sjøfart, mens seilte i utenriks sjøfart. Aktive deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger hadde falne, mens sivilbefolkningen ellers hadde falne. De sivile tapene var i alt og var langt høyere enn de rent militære tapene. Det ble også registrert 65 likviderte nazister og angivere, 63 menn og to kvinner. Mens 366 norske borgere ble henrettet av tyskerne var det 130 som døde i politiske fangeleire i Norge. Av disse var det 38 menn og én kvinne som ble pint til døde. Antall falne frontkjempere ble regnet for å være noe for lavt fordi tyske militære myndigheter ikke meldte alle dødsfallene til frontkjemperkontoret i Oslo som rapporterte videre til Statistisk sentralbyrå. Av de 689 norske borgerne som falt på tysk side på østfronten, var 123 eller vel 18 prosent av alle falne frontkjempere under 20 år. Deres unge alder gir grunn til å anta at de fleste av dem var idealister på andres vegne. Om statistikken Krigsdødsfall: Alle dødsfall blant norske statsborgere som direkte skyldes krigsoperasjonene i Norge og i utlandet, tyskernes og nazistenes overgrep mot den norske sivilbefolkningen eller kampen på hjemmefronten. Kilder for opplysningene: Dødsfall i Norge, ordinær dødsmelding fra offentlig lege på dødsstedet, henrettelse med eller uten tysk dom, fra Justisdepartementet (etter krigen fra politiet), militære styrker i utlandet, ajourførte militære ruller for hæren, marinen og flyvåpenet, sjøfolk døde i utlandet, Handelsdepartementet, politiske fanger døde i utlandet, Sosialdepartementets fangekartotek, nordmenn som falt på tysk side på østfronten, Nasjonal Samlings frontkjemperkontor. Kilde Statistisk oversikt over krigsdødsfallene , av byråsjef dr. Julie Backer, Statistiske meddelelser, nr , 1948, Norsk Krigsleksikon , Oslo 1995, Frigjøring av de allierte krigsfanger i Nordland Oslo Mer informasjon: Espen.Sobye@ssb.no, tlf Mf Uketall Eksport av laks.' Vannmagasinenes fyllingsgrad. Prosent Måleenhet Uke 19 Uke 20 Median Nivå Nivå Uke 19 Uke 20 Uke 20 Uke 19 Uke 20 Vannmagasinenes Eksport av fersk laks, ukesnitt Kr/kg 28,19 28,75 fyllingsgrad' 31,8 35,1 47,1 43,1 42,2 Eksport av fersk laks Tonn Område ,5 30,3 38,7 31,6 31,1 Eksport av frossen laks, ukesnitt Kr/kg 30,61 30,30 Område ,4 39,4 58,6 51,6 50,1 Eksport av frossen laks Tonn Område ,9 34,4 43,3 46,1 45,4 ' Kilde: SSBs Utenrikshandelsstatistikk. Uketall frigis hver tirsdag ca. kl Månedstall for at fiskeeksport frigis i perioden i påfølgende måned. Uketallene er også tilgjengelige på Internett, adresse: http// fra hovedpunktet Ny statistikk. Dataleveringer kan bestilles ved henvendelse til Opplysningen, utenrikshandel@ssb.no, tlf 'Kilde: SSBs Energistatistikk, på grunnlag av data fra NVE. Tallene gjelder per mandag. 2 Område 1 omfatter Østlandet og deler av Sørlandet. Område 2 omfatter resten av Sørlandet og mesteparten av Vestlandet. Område 3 omfatter Møre og Romsdal. Trøndelag og Nord-Norge. Uketallene frigis hver onsdag kl. 1445, og er da tilgjengelige på Internett, adresse: fra hovedpunktet Ny statistikk. Tallene kan også bestilles fra Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf , eller Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf Ukens statistikk nr. 21/99

47 Økonomiske nøkkeltall Ujusterte tall Sesongjusterte tall Måleenhet Periode Nivå Pst. endring fra tilsv. periode året for Nivå Pst. endring fra foreg. periode Nasjonalregnskap, foreløpige tall BNP Mil kr 4. kv , ,2 BNP for Fastlands-Norge Mil kr 4 kv , ,2 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Mill kr 4. kv , ,5 Bruttoinvesteringer, fast kapital Mil kr 4. kv , ,8 Bruttoinvesteringer, Fastlands-Norge MIT 1995-kr 4. kv , ,9 Tradisjonell vareeksport MI 1995-kr 4. kv , ,9 Tradisjonell vareimport Mill kr 4. kv , ,7 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 1995=100 Mars ,1-2,4 110,0 1,5 Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) 1995=100 Mars ,2-2,5 92,9-2,3 Produksjon av olje 1000 tonn Mars ,7 Produksjon av gass Mil. Sm3 Mars ,5 Produksjon av elektrisk kraft GWh Mars ,6 Ordretilgang, metall- og metallvareindustn (verdi)1995= kv ,2-22,0 107,5-4,9 Ordretilgang, transportmiddelind. og oljeplattformer (verdi) 1995= kv ,3 8,4 92,8-19,9 Investeringer, industri Mil. kr 1. kv ' -21, ,0 Investeringer, utvinning av råolje og naturgass og rørtransport Mil. kr 1. kv ,4 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Antalk Jan , ,9 Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000 rn2 Jan ,1' 1,8 252,5' 0,2 Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1. kv. 1992= kv ,8 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi)1. kv. 1992= kv ,9 Tjenesteyting Overnattinger ved norske hoteller i alt 1000 Mars , ,1 Utenriksøkonomi, foreløpige tall Vareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr April , ,1 Tradisjonell vareeksport Mil. kr April , ,1 Råolje og naturgass Mi1.1. -kr April , ,7 Vareimport uten skip og oljeplattformer Mil. kr April , ,7 Driftsbalansen' Mill. kr Jan.-feb ,1 Konsum Detaliomsetningsindeksen (volum) 1995=100 Mars ,8* 13,9 114,6* -2,3 Førstegangsregistrering, personbiler' Antall April , ,0 Priser og lønninger Konsumprisindeksen 1979=100 April ,7 2,5 281,8 0,3 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988= kv ,1-15,5 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988= kv ,0 0,8 Prisindeks for detaljhandel 1979=100 April ,8 2,1 267,6 0,5 Prisindeks for engroshandel 1995= kv ,2 2,4 Produsentprisindeks for produkter fra industri 1981=100 April ,8 1,2 173,8 2,8 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands 1981=100 April ,4 1,0 174,3 3,5 Prisindeks for nye eneboliger 1989= kv ,6 9,2 127,7 1,1 Prisindeks for bruktbolig 1991= kv ,4 7,8 Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 4. kv ,52 7,6 Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, midtukepris- 5/tat Uke 20 14,42-1,3 Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv , ,2 Arbeidsledige (AKU) kv , ,7 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 1. kv. 99 3,1 3,36 Registrerte arbeidsledige April 99 57,7 4, ,8 Registrerte arbeidsledige og sysselsatte pa tiltak' 1000 April 99 67,6-10, ,8 Offentlige finanser og finansmarkeder Fordelte skatter i alt' Mrd. kr Jan.-apr ,1 0,1 Apnede konkurser i alt'" Antall Jan ,0-21,1 Eurorenter (tremåneders plasseringer i norske -kroner)7pst, pr. år Uke 20 6,64 Innenlandsk kreditt tilført publikum (K1) " Mrd. kr Mars ,2 6, ,2 0,5 Utlån til publikum fra norske finansinstitusjoner" Mrd. kr Sep ,5.'7 10,4 Utlån til publikum fra banker og statlige låneinstitusjoner' Mrd. -kr Des , ,0 Innskudd fra publikum til banker" Mrd. kr Des ,9v 4,1 Gj.sn. rentesats for utlån til publikum fra norske bankerin Pst. pr. år Des. 98 9,807 Gj.sn. rentesats for innskudd fra publikum fra norske banker" Pst. pr. år Des. 98 6,3012 Arsanslag for Trend, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 'Kilde: Vegdirektoratet. Omfatter også bruktimporterte biler. Kilde: Financial Times. 6 Mars 1999, tremåneders glidende sentrert gjennomsnitt. Kilde. Arbeidsdirektoratet. 'April Kilde: Skattedirektoratet. ' Kilde: Brønnøysundregistrene. " Kilde: Norges Bank. ' 0 Ved utgangen av kvartalet. * Foreløpige tall. Indikatorer med uthevet tekst er endret siden forrige hefte. Ukens statistikk nr. 21/99

48 Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservi 2225 Kongsvinger ISSN Ny statistikk i neste nummer: Aksjestatistikk, 1997 Befolkningsstatistikk. Utenlandske statsborgere, 1. januar 1999 Harmoniserte konsumprisindekser EU/EOS, april 1999 Hotellstatistikk, april 1999 Hytteformidlere, mars 1999 Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten, 2. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kv Lonnsstatistikk. Ansatte i skoleverket, per 1. oktober 1998 Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 6. termin 1998 Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. kv Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 1. kv Skogsveier for motorkjøretøyer, 1998 Utenriksregnskap, mars Statistisk sentralbyrå Statistics Norway