Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 Niosha Hekmat Magnus Undeli Bekkelund Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Foretar ledelsen og revisor, i børsnoterte selskaper med lav eller negativ egenkapital samt konkursselskaper, en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift? - Veileder: Erlend Kvaal Innleveringsdato: Studiested: Handelshøyskolen BI Oslo Eksamenskode og navn: GRA Masteroppgave i regnskap og revisjon Studieprogram: Master i regnskap og revisjon Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet ved Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket.

2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning av vår mastergrad i revisjon og regnskap ved Handelshøyskolen BI Oslo. Studiet har gitt oss rikelig med faglig påfyll og økt innsikt innenfor revisors fagfelter som vi vil dra nytte av i vårt videre virke som revisorer. Bakgrunnen for valg av tema har utspring i finanskrisen som brøt ut høsten I kjølevannet av krisen har det vært økt fokus på ledelsen og revisors vurdering og informasjon vedrørende fortsatt drift. Dette underbygges av flere internasjonale rapporter som har påpekt betydningen av tidsriktig og tydelig finansiell informasjon i regnskapsrapporteringen. Av erfaring fra praksis har vi opplevd at det er stort fokus knyttet til temaet. Dette ga oss inspirasjon til å se nærmere på vurderingene som gjøres av ledelsen og revisor vedrørende fortsatt drift for selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess. Hovedformålet med oppgaven er å undersøke om det gis tilstrekkelig informasjonen i årsberetningen og årsregnskapet, samt revisjonsberetningen i henhold til relevante bestemmelser. Arbeidet med masteroppgaven har vært omfattende, krevende og ikke minst veldig lærerikt. Med økt innsikt i temaet har interessen og forståelsen gradvis økt gjennom prosessen. Da vi har arbeidet med en stor mengde data og informasjon har prosessen både krevd rikelig med tålmodighet og god struktur. Vi ønsker å takke vår veileder Erlend Kvaal for innspill og gode diskusjoner underveis med masteroppgaven. Til slutt vil vi takke vår arbeidsgiver Ernst & Young for å ha gitt oss muligheten til å gjennomføre studiet samt våre kollegaer for gode faglige diskusjoner. Oslo, 7. august 2013 Niosha Hekmat Magnus Undeli Bekkelund Side i

3 Sammendrag Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om ledelsen og revisor i børsnoterte selskap med lav eller negativ egenkapital, samt konkursselskaper, foretar en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift er et grunnleggende prinsipp ved utarbeidelse av årsregnskapet. Det stilles krav og plikter overfor ledelsen og revisor for å sikre at det blir gjort en tilfredsstillende vurdering, og at det i tilstrekkelig grad blir informert om de usikkerheter og forutsetninger som legges til grunn for anvendelse av prinsippet. Formålet er å gi brukerne av årsregnskapet relevant og pålitelig informasjon om selskapets finansielle stilling. Ledelsen skal løpende holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter, og påse at selskapets årsregnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Ved avleggelse av årsregnskapet er de ansvarlig for å foreta en vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, samt gi inngående opplysninger knyttet til vurderingen. Denne informasjonsplikten må sees i sammenheng med kravet om forsvarlig egenkapital, og styrets handleplikt dersom egenkapitalen er tapt. Da er de også pålagt å informere om tiltak for å sikre fortsatt drift. Revisors konklusjon og rapportering vedrørende fortsatt drift er regulert av ISA 570. På grunnlag av innhentede revisjonsbevis gjennom revisjonen skal revisor gjennom revisjonsberetningen gi regnskapsbrukerne betryggende sikkerhet for at den avgitte informasjonen, i dette tilfellet informasjon og konklusjon vedrørende fortsatt drift, ikke inneholder vesentlig feil. For å vurdere om ledelsen og revisor foretar en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift har vi valgt å ta for oss årsregnskapene til selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess med lav eller negativ egenkapital i perioden , og årsregnskapene til selskaper som har gått konkurs i samme periode. Vi har tatt stilling til ledelsens og revisors vurderinger, ved å analysere årsregnskapene, samt revisjonsberetningenes informasjon vedrørende fortsatt drift, og vurdert dette opp mot graden av usikkerhet som foreligger ved hjelp av utslag på antall indikatorer. Side ii

4 Undersøkelsen viste at både ledelsen og revisor i en stor andel av års- og revisjonsberetningene ikke foretar en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Dette resulterer i at regnskapsbrukerne går glipp av verdifull og beslutningsrelevant informasjon ved at selskapet ikke gir et rettvisende bilde, samt oversikt over de usikkerheter som truer selskapets evne til fortsatt drift. Konsekvensene av dette kan være at brukerne mister tilliten til å anvende årsregnskapet som informasjonskilde ved beslutningstaking. Side iii

5 Forkortelser Vi har i oppgaven benyttet oss av følgende forkortelser: Asal. BC CF CFA DnR EK EU FASB FD IAASB IAS IFRS Iht. ISA Jf. LRR MEUR MNOK MRDNOK MUSD NOU NRS NUES OB Ot.Prp. Rskl. U.S. GAAP Vphl. Allmennaksjeloven Basis for Conclusions Conceptual framework (IASBs konseptuelle rammeverk) Chartered Financial Analyst Den norske Revisorforening Egenkapital Den europeiske union Financial Accounting Standards Board Fortsatt drift International Audit and Assurance Standards Board International Accounting Standards International Financial Reporting Standards I henhold til International Standard on Auditing Jamfør Lov om revisjon og revisorer Millioner euro Millioner norske kroner Milliarder norske kroner Millioner amerikanske dollar Norsk Offentlig Utredning Norsk RegnskapsStiftelse Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse Oslo Børs Odelstingsproposisjon Regnskapsloven United States Generally Accepted Accounting Principles Verdipapirhandelloven Side iv

6 Innholdsfortegnelse FORORD... I SAMMENDRAG... II FORKORTELSER... IV INNHOLDSFORTEGNELSE... V FIGURLISTE... IX 1. INNLEDNING OPPBYGNING OG BAKGRUNN FOR VALG AV OPPGAVE PROBLEMSTILLING OG OPERASJONALISERING AV BEGREPER AVGRENSNING FORSKNINGSPROSESSEN OG METODE FORSKNINGSPROSESSEN Valg av forskningstema Problemstilling Presentasjon av problemstillingen Forskningsdesign Data, utvalg, resultat- og analyse gjennomføring av undersøkelsen Datainnhenting Utvalg Resultat og analyse TEORI ÅRSREGNSKAPET OG ÅRSBERETNINGEN ETTER IFRS OG NGAAP Generelt Formål og innhold Rettvisende bilde vs. dekkende fremstilling og rettvisende oversikt FORUTSETNINGEN OM FORTSATT DRIFT Generelt Sannsynlighetsbegrepet IFRS vs. NGAAP Vesentlig usikkerhet Ledelsens plikter og ansvar relatert til forutsetingen om fortsatt drift Ledelsens vurdering av fortsatt drift Forsvarlig egenkapital Handleplikt Oppbudsplikt Informasjonsplikt Redegjørelse for foretaksstyring - eierstyring og selskapsledelse Revisors rammeverk og forhold til fortsatt drift Rammeverk Fortsatt drift Side v

7 God revisjonsskikk og beste skjønn Revisors ansvar og plikter vedrørende fortsatt drift Oppsummering av revisor og ledelsens plikter DRIVKREFTER OG VIRKNINGER BAK ØNSKET OM STØRRE FOKUS RUNDT FORTSATT DRIFT Kort om finanskrisen og dens betydning for selskapers fortsatt drift Forslag om ny fortsatt drift standard fra FASB Sharman-rapporten: fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt drift rapportering FINANSIELLE INDIKATORER Generelt Modeller og indikatorer på konkurs Argenti Selskapskollaps, årsaker og symptomer Altmans Z-score modell for konkursprediksjon Indikatoranalyse finansielle indikatorer knyttet til fortsatt drift Rentabilitetsanalyse Finansierings- og soliditetsanalyse Likviditetsanalyse RESULTAT OVERSIKT OVER ANTALL ÅRSREGNSKAP SOM ER AVLAGT UNDER FORUTSETNINGEN OM FORTSATT DRIFT, JF. IAS 1 PKT. 25, RSKL. 3-3A (7) OG NRS 16 PKT Selskaper med lav eller negativ egenkapital Konkursselskaper RESULTATET AV GJENNOMGANGEN AV INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING REVISORS KONKLUSJONER VEDRØRENDE SELSKAPENES EVNE TIL FORTSATT DRIFT Selskaper med lav eller negativ egenkapital Konkursselskaper FINANSIELLE INDIKATORER Selskaper med lav eller negativ egenkapital Konkursselskaper ANALYSE KORT OM ANALYSEPROSESSEN OG DE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN ER LEDELSENS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED IAS 1 PKT. 25, RSKL. 3-3A (7) OG NRS 16 PKT. 2.8? Selskaper med negativ egenkapital Selskaper med lav egenkapital Konkursselskaper ER REVISORS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I REVISJONSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED LRR 5-6 OG ISA 570? Selskaper med negativ egenkapital Selskaper med lav egenkapital Side vi

8 5.3.3 Konkursselskaper KONKLUSJON ER LEDELSENS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED IAS 1 PKT. 25, RSKL. 3-3A (7) OG NRS 16 PKT. 2.8? ER REVISORS VURDERING AV SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT, UTTRYKT I REVISJONSBERETNINGEN, I SAMSVAR MED LRR 5-6 OG ISA 570? FORSLAG TIL FORBEDRINGER KNYTTET LEDELSENS OG REVISORS VURDERING AV FORTSATT DRIFT 109 LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 ORBIS VEDLEGG 2 UTVALG SPESIFISERT VEDLEGG 3 LEDELSEN OG REVISORS KONKLUSJONER VEDLEGG 4.1 SELSKAPER MED NEGATIV EGENKAPITAL GJENNOMGANG INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING VEDLEGG 4.2 SELSKAPER MED LAV EGENKAPITAL GJENNOMGANG INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING VEDLEGG 4.3 KONKURSSELSKAPER GJENNOMGANG INFORMASJON I ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING VEDLEGG 5 FORMLER TIL INDIKATORENE OG KATEGORISERING PROFF FORVALT VEDLEGG 6.1 UTSLAG PÅ INDIKATORER VEDLEGG 6.2 INDIKATORER RENTABILITET VEDLEGG 6.3 INDIKATORER LIKVIDITET VEDLEGG 6.4 INDIKATORER FINANSIERING OG SOLIDITET VEDLEGG 6.5 ALTMANS Z-SCORE VEDLEGG 7 OVERSIKT OVER LEDELSENS KONKLUSJON OG AVGITTE INFORMASJON OM FORTSATT DRIFT SETT OPP MOT INDIKATORUTSLAG VEDLEGG 8.1 ANALYSE TIL 5.2.1: SELSKAP MED NEGATIV EGENKAPITAL VEDLEGG 8.2 ANALYSE TIL 5.2.2: SELSKAP MED LAV EGENKAPITAL VEDLEGG 8.3 ANALYSE TIL 5.2.3: KONKURSSELSKAPER VEDLEGG 9.1 ANALYSE TIL 5.3.1: SELSKAPER MED NEGATIV EGENKAPITAL VEDLEGG 9.2 ANALYSE TIL 5.3.2: SELSKAPER MED LAV EGENKAPITAL VEDLEGG 9.3 ANALYSE TIL 5.3.3: KONKURSSELSKAPER VEDLEGG 10 SKISSE TIL MASTEROPPGAVEN Side vii

9 Side viii

10 Figurliste Figur 1: Revisjonsberetninger med modifisert fortsatt drift-konklusjon Figur 2: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen... 3 Figur 3 Forskningsprosessen... 5 Figur 4: Steg i valg av problemstilling... 6 Figur 5: Mixed methods-prosessen... 7 Figur 6: Fortsatt drift forutsetningens påvirkning på revisjonsberetningen Figur 7: Fortsatt drift - prosessen Figur 8: Utvikling Oslo Børs hovedindeks Figur 9: CFA Institute spørreundersøkelse om fortsatt drift Figur 10: Argenti`s modell over utviklingen mot konkurs Figur 11: Altman`s Z-score modell for børsnoterte foretak Figur 12: Z-score ulike soner Figur 13: Status fortsatt drift, selskaper med lav og negativ egenkapital Figur 14: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav og negativ egenkapital Figur 15: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav egenkapital Figur 16: Årlig status fortsatt drift selskaper med negativ egenkapital Figur 17: Status fortsatt drift konkursselskaper Figur 18: Årlig status fortsatt drift konkursselskaper Figur 19: Fargekoder gjennomgang informasjon årsregnskap og årsberetning Figur 20: Oversikt kategorisering av gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Figur 21: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav og negativ egenkapital Figur 22: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med negativ egenkapital Figur 23: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav egenkapital Figur 24: Oversikt revisjonsberetninger konkursselskaper Side ix

11 Figur 25: Utslag finansielle indikatorer årsregnskap, selskaper med lav eller negativ egenkapital Figur 26: Årlig utslag på finansielle indikatorer for årsregnskap til selskaper med lav eller negativ egenkapital Figur 27: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap til selskaper med lav eller negativ egenkapital Figur 28: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for selskaper med lav eller negativ egenkapital Figur 29: Antall årsregnskap med utslag, for selskaper med lav eller negativ egenkapital i perioden Figur 30: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap for konkursselskaper Figur 31: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for konkursselskaper Figur 32: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med negativ egenkapital Figur 33: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med negativ egenkapital Figur 34: Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen selskap med negativ egenkapital Figur 35: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med lav egenkapital Figur 36: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med lav egenkapital Figur 37: Bekrefter usikker fortsatt drift sett opp mot indikatoranalysen Figur 38: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med negativ egenkapital Figur 39: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med lav egenkapital Figur 40: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, konkursselskaper Figur 41: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt driftvurderinger foretatt av ledelsen, alle selskapsgrupper Side x

12 Figur 42: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt driftvurderinger foretatt av revisor, alle selskapsgrupper Side xi

13 1. Innledning 1.1 Oppbygning og bakgrunn for valg av oppgave Med bakgrunn i den globale økonomiske krisen som brøt ut høsten 2008, har finanskrisens virkninger vært en viktig drivkraft bak ønsket om økt fokus på ledelsen og revisors ansvar knyttet til vurderingen av fortsatt drift. Dette underbygges av flere internasjonale rapporter som har påpekt, som et resultat av krisen, betydningen av tidsriktig og tydelig finansiell informasjon i regnskapsrapporteringen, samt større fokus rundt ledelsens vurdering av fortsatt drift (IAASB 2012). Det er redegjort for disse rapportene under teorigjennomgangen. I kjølvannet av krisen, har store politiske debatter blitt igangsatt om de lærdommer som kan dras, og handlinger som kan gjøres, med hensyn til utfordringer knyttet til fortsatt drift og likviditetsrisiko (IAASB 2012). Det er derfor et større fokus rundt selskapene når det kommer til avleggelse av årsregnskapet under forutsetningen om fortsatt drift, inkludert hvordan revisor kan spille en større rolle i denne forbindelse (IAASB 2012). Figur 1 nedenfor viser utviklingen i prosent vedrørende antall revisjonsberetninger med modifisert fortsatt drift-konklusjon for selskaper i USA i perioden Som figuren viser har det vært en økende utvikling i antall selskaper, med topp i kriseåret 2008 med finanskrisen som bakenforliggende årsak hvor revisor mener det foreligger utfordringer knyttet til selskapenes evne til videre drift: Figur 1: Revisjonsberetninger med modifisert fortsatt drift-konklusjon (Labbe 2011) Side 1

14 Formålet med oppgaven er å undersøke ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift, som er en grunnleggende forutsetning ved avleggelse av årsregnskapet. Dette innebærer å gjennomgå årsregnskap, årsberetninger og revisjonsberetninger, med videre ønske om å belyse områder hvor det foreligger svakheter ved vurderingen. Av erfaring fra praksis har vi opplevd at det er stort fokus knyttet til fortsatt drift, og de utfordringer det medfører. Med bakgrunn i dette, og den nylige globale krisen, er vi interesserte i å undersøke temaet nærmere, da med fokus på ledelsen og revisors kvalitet på de opplysningene som gis i ovennevnte dokumenter. Innledningsvis har vi sett nærmere på hvilken metodisk tilnærming som best egner seg å anvende. Etter valg av metode har vi i teoridelen sett nærmere på eksisterende litteratur på området. I selve resultat- og analysedelen har vi gjennomgått datamaterialet med det formål å kunne besvare undersøkelsens problemstilling. Avslutningsvis ønsker vi å komme med våre synspunkter på eventuelle årsaker, og forbedringer som kan gjøres for å øke kvaliteten av informasjonen om forutsetningen om fortsatt drift i årsrapporten og revisjonsberetningen. 1.2 Problemstilling og operasjonalisering av begreper Oppgaven tar sikte på å undersøke ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift, og deres overholdelse av de krav og plikter som pålegges av bestemmelser på området. Ut fra forholdene som nevnt i innledningsavsnittet, har vi kommet frem til følgende problemstilling: Foretar ledelsen og revisor, i børsnoterte selskaper med lav eller negativ egenkapital samt konkursselskaper, en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift? Som problemstillingen viser er det en del begreper som kan tolkes ulikt og følgelig er det behov for å forklare innholdet i disse. Ved hjelp av operasjonaliseringsprosessen har vi følgende begrepsdefinisjoner: Side 2

15 Figur 2: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen 1.3 Avgrensning Selskapsform, periode og utvalg Undersøkelsen tar kun for seg allmennaksjeselskaper da deres årsrapporter er offentlig tilgjengelige, i motsetning til aksjeselskaper. Undersøkelsen diskuterer i all hovedsak utfordringene, kravene og pliktene knyttet til fortsatt drift. Behandlingen av årsrapportene innebærer at det foretas en del avgrensninger. Vi vil kun gjennomgå tallmaterialet i årsregnskapene, samt informasjonen i årsberetningene, med hensyn på forutsetningen om fortsatt drift, og dermed ikke foreta beregninger og analyser utover informasjonen gitt i disse to dokumentene. I de tilfellene et selskap har gått konkurs vil kvartalsregnskap per årsslutt gjennomgås, evt. siste avlagte kvartalsregnskap. Standpunkt til, og analyser av, revisjonsberetningene vil kun være basert på observasjoner trukket med Side 3

16 utgangspunkt i valgte finansielle indikatorer (se nedenfor), og det presiseres at ingen revisjonsbevis er innhentet for vurdering av de konklusjonene revisor har trukket. Grunnet tidsbegrensning har vi valgt å avgrense utvalget til kun å gjelde selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess. Vi har kommet frem til at en periode på fem år ( ) er å anse som et godt utgangspunkt for datainnhenting med tanke på å kunne besvare på problemstillingen. Valget er gjort med bakgrunn i ønsket om å undersøke utviklingen over tid, samt hensynta tiden både før og etter finanskrisen for å unngå skjevhet i utvalget. Rammeverk for finansiell rapportering Selskaper i Norge kan avlegge sine årsregnskap etter flere forskjellige rammeverk, da i all hovedsak NGAAP og internasjonale regnskapsstandarder fastsatt av EU (IFRS). IFRS vil være utgangspunktet for denne undersøkelsen da allmennaksjeselskaper notert på børs i Norge er pliktig til å utarbeide årsregnskapet etter IFRS. Imidlertid er det kommet flere fritak fra plikten til å anvende IFRS som regnskapsspråk. Fritakene gjelder for US GAAP og japansk GAAP. Det er også gjort midlertidige fritak for andre anerkjente regnskapsspråk deriblant canadisk GAAP, indisk GAAP, kinesisk GAAP og sør-koreansk GAAP (Andresen og Lund 2010). I det tilfelle et selskap som gjennomgås i resultat og analysedelen ikke har avlagt årsregnskapet etter IFRS vil dette kort nevnes. Ovennevnte rammeverk, i all hovedsak IFRS, vil ikke bli kommentert i detalj, men trekkes inn der det er relevant. Bruk av finansielle indikatorer Med utgangspunkt i dataene som innhentes vil vi beregne ulike finansielle indikatorer til bruk i oppgavens resultat- og analysedel. Med tanke på tiden vi har til disposisjon, vil vi ved analyse av tallmaterialet velge ut de mest relevante og hensiktsmessige indikatorene som kan være med på å forklare sammenhenger vedrørende forutsetningen om fortsatt drift. Imidlertid vil vi i kun benytte oss av ukorrigerte regnskapstall. Bakgrunnen for dette valget er at vi mener at alle forhold som påvirker årsregnskapet bør hensyntas i en indikatoranalyse. Ved reformulering vil man justere for eventuelle forhold som anses å ha preg av å være engangseffekter på årsregnskapet. Det er viktig å være klar over at disse Side 4

17 engangseffektene kan være med på å true selskapers evne til fortsatt drift, avhengig av deres natur, og bør derfor inkluderes i indikatoranalysen. 2. Forskningsprosessen og metode 2.1 Forskningsprosessen For å illustrere utgangspunktet for undersøkelsens metodiske tilnærming, henvises det til en figur i Ghauri og Grønhaug (2010), som på en kort og konsis måte oppsummerer forskningsprosessen: Figur 3 Forskningsprosessen (Ghauri og Grønhaug 2010) Valg av forskningstema Her velges på generell basis det temaet man har som mål å undersøke. Det er innenfor dette temaet en detaljert problemstilling utformes. I undersøkelsen har vi valgt å se nærmere på temaet fortsatt drift, som er en av to mulige alternativer ved avleggelse av årsregnskapet Problemstilling Etter å ha valgt tema for undersøkelsen, spesifiseres problemstillingen med utgangspunkt i det generelle temaet. Dette kan illustreres av en figur gjengitt av Bryman og Bell (2011), modifisert opp mot formålet med denne undersøkelsen: Side 5

18 ) Figur 4: Steg i valg av problemstilling Presentasjon av problemstillingen I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet vedrørende problemer knyttet til fortsatt drift blant selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Det er kommet flere forslag fra ulike komiteer med ønske om større fokus knyttet fortsatt drift fra ledelsens og revisors side, og det er dette som er tema for undersøkelsen. Undersøkelsen har som formål, med utgangspunkt i problemstillingen, å kaste lys over de vurderinger som er gjort av ledelsen og revisor vedrørende fortsatt drift opp mot de bestemmelsene som regulerer området Forskningsdesign Forskningsdesign kan anses som et rammeverk ved innsamling og analyse av data. Dette rammeverket danner grunnlag for planlegging og strukturering av forskningsprosessen for å kunne besvare på problemstillingen (Bryman og Bell 2011; Cooper og Schindler 2011). Da problemstillingen berører et tema innen fagområdet økonomi, vil forskningen bære preg av å være økonomisk forskning Side 6

19 (eng.: Business research). Professorene Coldwell og Herbst (2004) har i sin bok gjengitt en definisjon av begrepet business research: Business research is the planning, collection and analysis of data relevant to business decision-making, and the communication of the results of this analysis to management (Coldwell og Herbst 2004). Saunders, Lewis og Thornhill (2012) skiller mellom tre typer forskningsdesign: (1) eksplorerende, (2) deskriptiv og (3) kausalt (explanotary). Da denne undersøkelsen baserer seg på analyse av kvantitative data i utvalgte årsregnskap (tallmaterialet), samt kvalitativ analyse av informasjonen i tilhørende års- og revisjonsberetninger, har vi valgt å anvende et forskningsdesign som kombinerer disse to analysemetodene, mixed methods research. En slik kombinasjonsmetode velges da vi skal utarbeide en indikatoranalyse (kvantitativ analyse), hvor antall utslag på indikatorene skal sees opp mot informasjonen og de vurderinger gitt av både ledelsen og revisor i henholdsvis års- og revisjonsberetningen (kvalitativ analyse). Målet er å se om den informasjonen som er gitt vedrørende usikkerhet, eventuelt tiltak for å forbedre egenkapitalen, samsvarer med graden av usikkerhet indikert av antall indikatorutslag, om ledelsens vurdering i tilfredsstillende grad underbygger de forutsetningene som er lagt til grunn for fortsatt drift samt realismen i disse. En definisjon og figur som illustrerer metoden er gitt av Fischler (2012): A mixed methods research design is a procedure for collecting, analyzing, and mixing both quantitative and qualitative research and methods in a single study to understand a research problem (Fischler 2012). (Bryman og Bell 2011) Figur 5: Mixed methods-prosessen (Fischler 2012) Side 7

20 2.1.5 Data, utvalg, resultat- og analyse gjennomføring av undersøkelsen Datainnhenting Dataene, som danner grunnlag for resultat- og analysedelen, har vi innhentet fra Handelshøyskolen BIs database Orbis, se vedlegg 1. Orbis er en database som inneholder finansiell informasjon og detaljerte regnskapsdata for mange millioner selskaper verden over. De innhentede dataene vil således være både kvantitative data i form av publiserte regnskapstall (årsregnskaper), og kvalitative i form av opplysninger gitt av ledelsen og revisor som utfyllende informasjon til årsregnskapet (års- og revisjonsberetninger). Dette betyr at dataene er det vi i metodespråket kaller for sekundærdata, som Ghauri og Grønhaug (2010) definerer å være informasjon innhentet av andre med et formål som kan være annerledes enn vår egen. Ifølge Ghauri og Grønhaug (2010) kan bruk av sekundærdata true reliabiliteten og validiteten knyttet informasjonen, hvor Hellevik (2002) forklarer begrepet reliabilitet som et mål på hvor pålitelig og nøyaktig informasjonen er, og validitet som hvor relevant informasjonen er. Vi vil i vår teoridel ta i bruk sekundærdata ved å gjennomgå eksisterende litteratur på området Utvalg Utvalgets populasjon er definert som selskaper registrert på Oslo Børs og Oslo Axess med lav eller negativ egenkapital i perioden og selskaper som har gått konkurs i samme periode. Som ovennevnte vedlegg viser består populasjonen av 215 selskaper. Bakgrunnen for valg av den definerte perioden er for å se på utviklingen både før og etter finanskrisen. Dette vil kunne gi oss en indikasjon på om vurderingene foretatt av ledelsen og revisor følger både selskapets og markedets økonomiske utvikling, og ikke kun er et resultat påvirket av finanskrisen. Utvalget er foretatt skjønnsmessig ved at vi konkret på forhånd har lagt til grunn kriterier for hvilke enheter som kan inngå i utvalget, og dermed foretatt en avgrensning av utvalget. Utvelgelsesmetoden gjør oss i stand til å få et utvalg som på en best mulig måte kan være med på å besvare problemstillingen, ved at kun selskaper som tilfredsstiller kriteriene i problemstillingen skjønnsmessig blir valgt ut. Hovedutvalget vil således bestå av selskaper som fortsatt er i drift til og med regnskapsåret 2011, dog med lav eller negativ egenkapital samt selskaper som har Side 8

21 gått konkurs. For å skille selskaper som har fortsatt er i drift med selskaper som har gått konkurs i perioden, har vi valgt å dele hovedutvalget i to strata. Første stratum er for selskaper med enten negativ eller lav egenkapital og annet stratum for selskaper som har gått konkurs i perioden. Kriteriene som ligger til grunn for valg av selskaper til strataene er følgende: selskapet må enten være, eller ha vært listet på enten Oslo Børs eller Oslo Axess i minst ett av årene i perioden , selskapets egenkapital må enten være negativ eller lav i minst ett av årene i perioden selskapet må ha gått konkurs i løpet av perioden Det er viktig å presisere at alle tre kriteriene ikke må være oppfylt samtidig for at et selskap skal kunne inngå i utvalgsstrataene, da de to siste punktene definerer hvilket stratum selskapet vil inngå i. De to siste punktene er også gjensidig utelukkende, da et selskap som oppfyller kriteriet om lav eller negativ egenkapital ikke kan inngå i stratumet for konkursselskaper, og vice versa. Dersom ett selskap eksempelvis er listet på børsen først i 2010, men hatt negativ eller lav egenkapital før selskapet ble listet, vil de ikke være inkludert i utvalget hensyntatt at selskapet ikke viser til negativ eller lav egenkapital i perioden de er listet. Dersom selskapet viser til negativ eller lav egenkapital i perioden de er listet, i dette eksempelet 2010 og 2011, vil selskapet inngå i utvalget for de to sistnevnte årene. Et annet viktig poeng som er viktig å fremheve er at dersom ett selskap viser utslag kun ett av årene, eksempelvis 2007, vil årsregnskapene for perioden også inngå i utvalget og være gjenstand for gjennomgåelse og vurdering. Følgelig må førstnevnte kriteriet i kriterielisten ovenfor være oppfylt for alle årene i den definerte perioden. Ved valg av selskaper til første stratum har vi filtrert populasjonen ved å rangere egenkapitalen, hvor vi deretter har valgt de selskapene som har utslag på egenkapitalkriteriet. Filtreringen resulterte i 18 selskaper som viste utslag på egenkapitalkriteriet, fordelt mellom 8 selskaper med negativ egenkapital, og 10 selskaper med lav egenkapital. Ved valg av enheter til stratumet som omhandler konkurs har vi vært i kontakt med kommunikasjonssjef Guro Steine ved Oslo Børs den 4. april Med bistand fra vedkommende fikk vi bekreftet at 8 selskaper har gått konkurs i perioden Oppsummert består utvalget, Side 9

22 representert ved to strata, av 26 selskaper, se vedlegg 2. I sistnevnte vedlegg fremkommer det en oversikt over hvilket år hvert enkelt selskap viser utslag på ovennevnte kriterier. Utvalget er dominert av shipping- og offshorebransjen, ved at hele 17 av 26 selskaper i utvalget (en andel på 65 %) opererer innenfor en av disse bransjene. Vi har i utvalget, som nevnt ovenfor, også valgt å inkludere selskaper som har gått konkurs i perioden , da vi mener at konkursselskapene i årene før de ble slått konkurs, er gjenstand for fortsatt drift-vurdering. Bakgrunnen for at vi kun har valgt å se på børsnoterte selskaper er fordi disse er underlagt IFRS, i tillegg til at årsrapportene er offentlige og således lett tilgjengelige. Finansinstitusjoner er bevisst ekskludert fra populasjonen, da disse er regulert av Finanstilsynet, og har egne rapporterings- og handlingskrav som er ment å fungere på en slik måte at de unngår å havne i en situasjon med lav eller negativ egenkapital Resultat og analyse Vi gjengir først en kort oppsummering av fasene i vår fremgangsmåte, ved bruk av mixed methods research: input av regnskapsdata, samt ledelsen og revisors konklusjon om fortsatt drift i excel Dette gir oss en oversikt over antall årsregnskap hvor forutsetningen om fortsatt drift er bekreftet eller ikke, samt antall utstedte revisjonsberetninger med tilhørende konklusjon (fase 1). kvalitativ analyse ved gjennomgang av informasjon i årsregnskap og årsberetning gjennomgå de utvalgte selskapers årsregnskap og årsberetninger for informasjon gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift, og kategorisere disse i henhold til operasjonaliserte fargekoder (fase 2). kvantitativ analyse ved beregning av finansielle indikatorer (fase 3). gjennomføring av indikatoranalysen ta stilling til ledelsens vurdering av fortsatt drift (informasjonsplikt og eventuell handleplikt), operasjonalisert via fargekoder, ved å se tildelte fargekoder opp imot graden av usikkerhet som fremkommer av antall indikatorutslag. Her vil også revisors konklusjoner analyseres (fase 4). Side 10

23 Analyse av dataene vil ta utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsens empiriske data for å analysere i hvilken grad ledelsen og revisor har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i henhold til relevante bestemmelser. Som forberedelse til analysen vil vi først foreta input av regnskapsdata som danner grunnlag for den kvantitative indikatoranalysen. Dette vil gjøres ved at all relevant regnskapsdata fra utvalgte selskapers årsregnskap, i tillegg til ledelsen og revisors konklusjon vedrørende fortsatt drift, for hvert år overføres til excel. Se vedlegg 3 for ledelsen og revisors konklusjoner. Dette er fase 1 i prosessen frem til resultat- og analysedelen. Deretter vil årsberetninger, årsregnskaper og eventuelle tilknyttede dokumenter gjennomgås for all informasjon vedrørende fortsatt drift gitt av ledelsen. Dette er fase 2. I denne fasen gjennomgås informasjonen i hver enkelt årsberetning og årsregnskap gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift, hvor vi på forhånd kategoriserer informasjonen i henhold til fargekoder. De ulike fargekodene angir nivåer på hvor tilfredsstillende informasjonen anses å gjenspeile usikkerheten ledelsen informerer om, se vedlegg Det er viktig å påpeke at tildelingen av fargekoder i denne fasen av undersøkelsen er en prosess før indikatoranalysen er hensyntatt (indikatoranalysen er å anse som fase 4). Tildelingen av fargekodene i fase 2 vil være gjenstand for vurdering når den tildelte fargekoden (med andre ord informasjonen i årsregnskapet vedrørende fortsatt drift) skal sees opp imot antall indikatorutslag som angir graden av usikkerhet. Utslag på indikatorene vil således være med på å avgjøre om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon som gjenspeiler usikkerheten, jf. NRS 16 pkt 2.8, jf. rskl. 3-3a (7) annet og tredje punkt. For revisors del vil antall utslag på indikatorene være en indikasjon på om revisors konklusjon er i samsvar med utslagene. Med dette menes eksempelvis at revisjonsberetningen, knyttet til et årsregnskap med høyt antall utslag på kritiske indikatorer (som igjen indikerer høy grad av usikkerhet), bør inneholde en presisering. Hvilken type revisjonsberetning revisor avgir, er dog ikke avhengig av antall utslag på indikatorer, men avhengig av i hvilken grad ledelsen har gitt tilstrekkelig opplysninger i årsregnskapet om den vesentlige usikkerheten. Denne usikkerheten har vi, som tidligere nevnt, valgt å måle som antall utslag på indikatorene. Det henvises her til undersøkelsens analysedel. I fase 3 vil vi beregne de finansielle indikatorene. Vi har totalt benyttet oss av åtte indikatorer, og disse er fordelt mellom: Side 11

24 Rentabilitet o Totalkapitalrentabilitet (TKR) o Resultatgrad (RG) Likviditet o Likviditetsgrad 1 (LG1) o Arbeidskapital (AK) o Cash flow fra drift (CFD) Finansiering/Soliditet o Egenkapitalandel/handleplikt (HP) o Gjeldsgrad (GG) Konkurs o Altmans Z-score (AZ) Vi har tatt i bruk Proff Forvalt sine kategoriseringer over hva som er å anse som tilfredsstillende nivå på de ulike indikatorene. Det henvises her til vedlegg 5 som viser kategoriseringen, men disse listes kort her: ikke tilfredsstillende svak tilfredsstillende god meget god Vi har definert at et årsregnskap vil ha utslag på en indikator dersom indikatoren kommer i gruppen ikke tilfredsstillende eller svak. Med utgangspunkt i disse kategoriseringene vil vi ha definerte nivåer for når et årsregnskap vil ha utslag på indikatorene. Antallet indikatorutslag vil gi oss en indikasjon på graden av usikkerhet, og hvorvidt det foreligger grunnlag for utvilsom, usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. For å ta stilling til dette har vi fastsatt tre intervaller på indikatorutslag. Disse tre er: indikatorutslag indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift indikatorutslag indikerer usikker fortsatt drift indikatorutslag indikerer vesentlig usikker fortsatt drift Fordelingen er basert på en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Som intervallene viser er antallet indikatorutslag utslagsgivende når vi skal avgjøre Side 12

25 graden av usikkerhet. Dog har vi i vurderingen hensyntatt hvilke indikatorer som viser utslag, da eksempelvis utslag på likviditetsindikatorene vektlegges høyere enn utslag på rentabilitetsindikatorene. Eksempelvis kan et årsregnskap som har 2 indikatorutslag bli vurdert i kategorien 3-5 dersom utslagene gjelder likviditetsindikatorene. I motsatt tilfelle kan et årsregnskap som viser 3 utslag bli vurdert i kategorien 0-2, alt avhengig av hvilke indikatorer utslagene relaterer seg til og nivået på disse (se avsnitt 5.1). I fase 4, analyseprosessen, vil vi ta stilling til om ledelsens vurdering, enten i form av informasjon gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift (informasjonsplikten) og eventuell tiltak nevnt som følge av handleplikten, (begge operasjonalisert ved hjelp av fargekodene), gjenspeiler graden av usikkerheten som defineres ved antall indikatorutslag. Resultatet av fase 4 vil være med på å kaste lys over hvorvidt ledelsens vurdering er i henhold til rskl. 3-3a (7), IAS 1 pkt. 25 og NRS 16 pkt Revisors vurdering og konklusjon vedrørende selskapenes evne til fortsatt drift vil også være gjenstand for vurdering i fase 4. Formålet her er å gi en oversikt over antallet revisjonsberetninger hvor revisor, hensyntatt antall indikatorutslag, har gitt uttrykk for en feil mening om den respektives evne til fortsatt drift. For å kunne ta stilling til dette ser vi på konklusjonene gitt i hver revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift opp mot antall indikatorutslag det tilknyttede årsregnskapet viser. Her vil antall utslag på indikatorer angi graden av usikkerhet, som igjen kan vurderes mot revisors konklusjon og hvorvidt denne er i samsvar med nivået på utslagene, og således konkludert i henhold til LRR 5-6 og ISA 570 (IAASB utgitte standard for revisjon av regnskaper i henhold til forutsetningen om fortsatt drift). Resultatdelen i undersøkelsen vil være en oppsummering av undersøkelsens 3 første faser. I denne delen fremlegges all resultat av input av regnskapsdataene, gjennomgangen av informasjonen i årsregnskap, års- og revisjonsberetningene, samt årsregnskapenes utslag på indikatorene. Vi har valgt å skille presentasjonen av resultatet med utgangspunkt i strataene, henholdsvis mellom selskaper med lav eller negativ egenkapital, og konkursselskapene. Grunnen til dette er fordi utvalgsperioden for konkursselskapene er ulik utvalgsperioden for selskapene med Side 13

26 lav eller negativ egenkapital, samt at utvalgskriteriet er forskjellig. Ved presentasjon av analysen har vi imidlertid valgt å presentere alle selskapsgruppene hver for seg, da vi er interesserte i å analysere forhold innenfor hver selskapsgruppe. Analysedelen vil inneholde drøfting, både for og imot for alle selskapsgruppene, som bidrar til å forklare hvordan vi kommer frem til våre konklusjoner, og bakgrunnen for disse. Det vil kort redegjøres for årsaken til usikkerhet, eventuelt konkurs i de tilfellene dette anses som relevant. Informasjonen gitt av ledelsen vil for alle utvalgte årsregnskap presenteres og vurderes der dette er relevant. For konkursselskapene vil også informasjon gitt rett før konkursen inntraff presenteres og vurderes. Side 14

27 3. Teori 3.1 Årsregnskapet og årsberetningen etter IFRS og NGAAP Generelt Regnskapsloven pålegger alle regnskapspliktige årlig å utarbeide årsregnskap og årsberetning, jf. rskl. 3-1, jf. rskl For børsnoterte foretak som utarbeider konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder fastsatt av EU (IFRS) reguleres dette av rskl. 3-1 tredje ledd, jf. rskl Alle børsnoterte selskap registrert på Oslo Børs og Oslo Axess ble, etter IFRS-forordningens inntreden i 2005, pliktig til å utarbeide årsregnskap avlagt etter IFRS. IFRS-forordningen ble vedtatt som en forordning i 2002 (nr. 1606/2002), og gjennomføringen i Norge krevde en lovteknisk endring av regnskapsloven gjennom EØS-avtalen (Myrbakken og Haakanes 2011). Den lovtekniske endringen er gjenpeilet i rskl. 3-1 tredje ledd, jf. rskl. 3-9 om anvendelse av IFRS for konsern Formål og innhold Årsregnskapets formål er å gi selskapets interessenter relevant og pålitelig informasjon om selskapets økonomiske resultat, finansielle stilling og utvikling (Huneide et al. 2012). For årsregnskap avlagt etter IFRS, er formålet nedfelt i IAS 1 pkt. 9 annet punktum og innholdet regulert i IAS 1 pkt. 10. Innholdskravene i formålsdefinisjonen er i hovedsak de samme som etter regnskapsloven med unntak av krav om en egen egenkapitaloppstilling etter IFRS (Kvifte og Tofteland 2008). Siktemålet med årsberetningen er å gi tilleggsopplysninger og forklaringer til årsregnskapet på et overordnet nivå, som utgangspunkt for å bedømme foretakets resultat og verdi (Schwencke og Handeland 1999). Krav til å utarbeide årsberetning er regulert i rskl. 3-3a. Regelverket knyttet IFRS har ikke et slikt krav. IAS 1 pkt. 13 har likevel en kort oversikt over hvilke opplysninger som kan inkluderes i en eventuell årsberetning. Imidlertid finner vi en bestemmelse i både regnskapsloven og verdipapirhandelloven som angir krav om utarbeidelse av årsberetning for de børsnoterte IFRS-selskapene. Rskl. 3-3a er ikke listet opp blant de paragrafene i rskl. 3-1 tredje ledd som er unntatt for selskaper som følger IFRS. Tilsvarende finner vi en regel i vphl. 5-5 som også vedrører børsnoterte foretak i Norge. Bestemmelsen pålegger de børsnoterte foretakene å utarbeide en årsrapport som skal inneholde: (1) revidert årsregnskap, (2) årsberetning og (3) erklæring om at årsregnskapet og årsberetningen gir en Side 15

28 rettvisende oversikt, samt et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling (Huneide et al. 2012). Samtidig er det i tredje ledd i sistnevnte paragraf nevnt at dersom konsernregnskap skal utarbeides, skal det reviderte årsregnskapet bestå av konsernregnskap utarbeidet i samsvar med IFRS-forordningen. Dette betyr at det er en sammenheng mellom vphl. 5-5 og rskl. 3-9, som igjen harmoniserer med de internasjonale regnskapsreglene Rettvisende bilde vs. dekkende fremstilling og rettvisende oversikt Begrepene rettvisende bilde og rettvisende oversikt er to uttrykk som ble implementert ved lovendringen nevnt i avsnitt 3.1.1, henholdsvis i rskl. 3-2a og 3-3a. Med implementeringen av begrepet rettvisende bilde ble det lovfestet et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat (Kvifte og Tofteland 2008). Dette er blitt oversatt etter det internasjonale uttrykket true and fair view gjennom lovendringen i Ifølge forarbeidene la departementet til grunn at et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre regnskapspliktiges ansvar for korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet (Ot.prp. nr. 89 ( ) avsnitt 5.6). I IAS 1 pkt. 15 heter det at finansregnskapet (årsregnskapet) skal gi en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen, resultatet og kontantstrømmene til en enhet. Kravet om rettvisende bilde i regnskapsloven faller derfor ikke helt sammen med det tilsvarende kravet i IAS 1. Selv om det er lagt til grunn at kravene ikke er motstridende er det likevel problematisk at kravene er uklare begreper som åpner for en rekke ulike tolkninger (Kvifte og Tofteland 2008). Foretak som følger IFRS gjennom rskl. 3-9, er unntatt kravet om rettvisende bilde i rskl. 3-1 tredje ledd. Disse er pliktig til å følge IAS 1 pkt. 15 om kravet om dekkende fremstilling. Kravet om rettvisende oversikt er knyttet til årsberetningen og dens formål. Børsnoterte foretak i Norge er pliktig til å oppfylle kravet om rettvisende oversikt gjennom utarbeidelse av årsberetningen, jf. vphl. 5-5, jf. rskl. 3-3a. Kravet om rettvisende oversikt i årsberetningen er et mer fremtidsrettet bilde av den regnskapspliktiges finansielle stilling. Dette gjengis i forarbeidene hvor det presiseres at årsberetningen bør være et dokument der styret presenterer sentrale forretningsmessige forhold og utviklingstrekk ved virksomheten og sine overordnede planer for hvordan virksomheten skal drives videre (Ot.prp. nr. 89 Side 16

29 ( ) avsnitt 8.5.1). Ordlyden i forarbeidene kan tolkes dit hen, at uttrykket rettvisende bilde viser et øyeblikksbilde av virksomhetens finansielle stilling, mens rettvisende oversikt reflekterer årsberetningens formål som et supplerende informasjonsverktøy angående virksomhetens generelle stilling og fremtidsutsikter (Drivdal 2012). Anvendelse av IFRS-standarder, om nødvendig med tilleggsopplysninger, forventes å føre til et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling, jf. IAS 1 pkt.15 siste punktum. Ifølge IAS 1 pkt. 15 annet punktum forutsettes det at et årsregnskap vil være dekkende fremstilt dersom det er gitt en tro gjengivelse av virkningene av transaksjoner, andre hendelser og forhold i samsvar med definisjonene og innregningskriteriene for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader som fastsatt i IASB Konseptuelle rammeverk. Ytterligere krav er gitt i IAS 1 pkt. 17 a-c. Kravet om dekkende fremstilling er overordnet veiledningshierarkiet i IAS 8, som skal anvendes når en problemstilling ikke er regulert i en egen standard eller fortolkning (Kvifte og Tofteland 2008). Prosessen er slik at man først går gjennom hierarkiet i IAS 8 pkt , før en til slutt vurderer om den valgte løsningen gir en dekkende fremstilling. Derimot hevder Kvifte og Tofteland (2008) at forutsetningen om at kravet til dekkende fremstilling alltid skal være avgjørende for om den valgte løsningen tilfredsstiller kravet i IAS 1 pkt. 15, neppe kan forstås bokstavelig. Dette på grunn av at denne fremgangsmåten ofte ville ha medført at enhver regnskapsstandard som ikke representerer en lojal anvendelse av disse kriteriene skulle overstyres. Trekker man inn IAS 1 pkt. 19 underbygges dette av IASB, ved at det der står skrevet at det bare er i svært sjeldne tilfeller at det er aktuelt å overstyre standarder og fortolkninger. 3.2 Forutsetningen om fortsatt drift Generelt Forutsetningen om fortsatt drift er et grunnleggende prinsipp ved utarbeidelse av årsregnskapet. Prinsippet går ut på at et selskap vil fortsette virksomheten i overskuelig fremtid. Legges forutsetningen til grunn innbærer dette at selskapet ikke avvikles enten ved å bli slått konkurs eller ledelsen begjærer oppbud. Side 17

30 Regnskapsprinsippet reguleres av IAS 1, ISA 570, rskl. 3-3a, 4-5 og NRS 16 pkt Det fremkommer av bestemmelsen i IAS 1 pkt. 25 at fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle foretaket eller ikke har noe realistisk alternativ til avvikling. Av dette stilles det krav og plikter overfor revisor og ledelsen for å sikre at det blir gjort en tilfredsstillende vurdering og at det i tilstrekkelig grad blir informert om vesentlig usikkerheter og forutsetninger lagt til grunn for anvendelse av prinsippet. Følgelig betyr dette at revisor og ledelsen, i sin vurdering, må ta standpunkt til ulike nivåer av sannsynligheter da det alltid vil være usikkerhet knyttet til et foretaks fremtidsutsikter. Av ordlyden følger det at fortsatt drift skal legges til grunn så sant det ikke er nærmere 100 prosent sannsynlig at det motsatte er bevist (Lien 2012). Dette til forskjell fra NGAAP som ut fra ordlyden i rskl. 4-5 har et strengere sannsynlighetsbegrep. Vi vil i de påfølgende avsnittene gjennomgå tolkningsspørsmål av sannsynlighetsbegrepet mellom IFRS og NGAAP, redegjøre for begrepet vesentlig usikkerhet, samt revisor og ledelsens ansvar og plikter vedrørende forutsetningen om fortsatt drift Sannsynlighetsbegrepet IFRS vs. NGAAP Den norske regnskapslovgivningen (NGAAP) inneholder i likhet med IFRS en bestemmelse om at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt drift. Regnskapslovens 4-5 krever at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Begrepsmessig er dette en annen ordlyd enn hva som fremgår av IAS 1 pkt. 25. Ordlyden i NGAAP legger til grunn en sannsynlighetsovervekt for å avlegge årsregnskapet under fortsatt drift med 50 prosent mot nærmere 100 prosent etter IFRS (Lien 2012). Ser vi hen til forarbeidene ser vi av Innst. O. nr. 89 ( ) avsnitt at departementet mente at kravet om 50 prosent var for strengt. Johnsen og Kvaal (1999) hevder at sannsynlighetsovervekten bør ligge et sted mellom prosent og opptil 90 prosent, men at et nedre krav på prosent ville være strengt. Begrepsbruken i standardene er kommentert i NRS 16 avsnitt 2.8. Der fremkommer det at samme sannsynlighet skal gjelde i NGAAP som etter IFRS. Bakgrunnen for dette er at det foreligger et generelt krav om å Side 18

31 harmonisere de norske regnskapsreglene med standarder internasjonalt. Johnsen og Kvaal (1999) har også kommentert dette forholdet Vesentlig usikkerhet Usikkerhet forbindes med situasjoner som i vesentlig grad avviker fra forventninger og de oppsatte planer og prosedyrer. Det er et problem forbundet med å fastslå usikkerhet fordi det foreligger forskjellige målestokk for de ulike situasjoner avviket oppstår i. Dette gjør det vanskelig å operere entydig med begrepet usikkerhet. Både IAS 1 pkt. 25 og ISA 570 opererer med begrepet vesentlig usikkerhet (eng: material uncertainty). I revisjonsstandarden om fortsatt drift brukes begrepet i forbindelse med usikkerheten som er knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift, og som det skal opplyses om i årsregnskapet, jf. ISA 570 pkt. A19. Ifølge Nolan (2009) gir ingen eksisterende regnskapsstandarder en definisjon av begrepet vesentlig usikkerhet. Ifølge BC ISA 570 pkt. 12 var det et ønske fra respondentene av høringsutkastet til fortsatt drift-standarden om å definere begrepet vesentlig usikkerhet, men dette ble ikke tatt til etterretning av IAASB. Derimot er det i BC ISA 570 pkt. 13, jf. ISA 570 pkt. 17, gitt en beskrivelse av når vesentlig usikkerhet foreligger. I sistnevnte bestemmelse er det beskrevet at vesentlig usikkerhet anses å foreligge når betydningen av dens mulige virkning, og sannsynligheten for at den skal forekomme er slik at det etter revisors oppfatning er behov for utfyllende opplysninger om usikkerhetens type og mulige konsekvens for årsregnskapet. Hvilke plikter ledelsen har i forhold til handle- og informasjonsplikten, vil være avhengig av graden av usikkerhet. Rødssæteren og Gøbel (2009) opererer med tre ulike grader av usikkerhet: (1) ingen usikkerhet - utvilsom fortsatt drift jf. rskl. 3-3a (7) første punkt, (2) usikkerhet om fortsatt drift og (3) vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, jf. annet punkt i sistnevnte paragraf. Ingen usikkerhet indikerer utvilsom fortsatt drift, hvor det eneste som kreves av ledelsen er at de bekrefter positivt på forutsetningen om fortsatt drift i årsberetningen, jf. NRS 16. Situasjonen usikkerhet om fortsatt drift kan sees i sammenheng med diskusjonen om generell forretningsmessig usikkerhet i NRS 16. pkt. 2.8, da det alltid vil være usikkerhet knyttet til et foretaks fremtidsutsikter. Dog må det skilles mellom generell forretningsmessig usikkerhet, og usikkerhet om fortsatt Side 19

32 drift, da sistnevnte kan sette selskapets videre drift i fare og utløser en plikt til å redegjøre for denne usikkerheten. Med andre ord anses sistnevnte usikkerhet å være mer reell og betydningsfull når det kommer til selskapets evne til fortsatt drift. Dersom selskapet går fra en situasjon med utvilsom fortsatt drift, til usikkerhet om fortsatt drift, skal styret, ifølge Rødssæteren og Gøbel (2009), bekrefte fortsatt drift, samtidig som NRS 16 krever opplysninger om usikkerheten i årsberetningen. Står ledelsen overfor en situasjon med usikkerhet, er grensedragningen mellom når denne usikkerheten går over til å bli vesentlig av stor betydning for de pliktene som oppstår for ledelsen, jf. figur i Rødssæteren og Gøbel (2009) (for figur se avsnitt 3.2.6). Da vesentlig usikkerhet kan sees i sammenheng med de konkrete forholdene som er listet opp i ISA 570 pkt. A2, jf. ISA 570 pkt. 17, kan man anta at graden av disse forholdenes mulige virkning, og sannsynligheten for at de skal forekomme, kan være avgjørende for når selskapet befinner seg i en situasjon med kun usikkerhet eller en situasjon med vesentlig usikkerhet Ledelsens plikter og ansvar relatert til forutsetingen om fortsatt drift Ifølge allmennaksjeloven består ledelsen i et allmennaksjeselskap av styret, daglig leder og bedriftsforsamlingen. Valg av bedriftsforsamling forutsetter et allmennaksjeselskap med mer enn 200 ansatte, jf. asal Videre gir verdipapirhandelloven de børsnoterte selskapene ytterligere plikter (Aarbakke et al. 2012). Vi vil i hovedsak kun omtale kapittel 5 i sistnevnte lov som regulerer selskapets informasjonsplikt til markedet. Det følger av asal tredje ledd at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at selskapets årsregnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Daglig leder har videre ansvar for at årsregnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte, jf. asal fjerde ledd. Daglig leder plikter videre å informere styret månedlig om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, jf. asal første ledd. Bedriftsforsamlingen plikter å føre tilsyn med styret og daglig leders forvaltning av selskapet, jf. asal andre ledd. Side 20

33 I det følgende vil vi gjennomgå ledelsens plikter og ansvar i forbindelse med oppfølging av forutsetningen om fortsatt drift, da med tanke på vurderinger som må gjøres og informasjonskrav Ledelsens vurdering av fortsatt drift Ledelsen skal etter IAS 1 pkt. 25, jf. NRS 16 pkt. 2.8, foreta en vurdering av selskapets evne til fortsatt drift ved utarbeidelse av årsregnskapet. Dette er en skjønnsmessig vurdering, jf. ISA 570 pkt 5. I vurderingen skal ledelsen ta hensyn til all tilgjengelig informasjon om fremtiden med minimum tidshorisont på 12 måneder fra slutten av rapporteringsperioden jf. IAS 1 pkt 26. Forhold som kan være med på å bidra til vesentlig usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift må identifiseres av ledelsen, og inngå i totalvurderingen. Eksempler på slike forhold er listet opp i ISA 570 pkt. A2, og er delt inn i følgende tre kategorier: (1) finansielle forhold, (2) driftsrelaterte forhold og (3) andre forhold. Tilsvarende forhold fremkommer også av FASBs høringsutkast av 9. oktober 2008 til fortsatt drift standard i U.S. GAAP (FASB 2008). Forskjellen er at sistnevnte institutts liste over forhold er mer detaljerte. Da listen over forhold fra IAASB og FASB består av et stort antall eksempler, henvises det her til en liste presentert i Huneide et al. (2013). Der angis det blant annet følgende eksempler på forhold som utgjør en trussel for selskapets evne til fortsatt drift: negativ egenkapital eller arbeidskapital betydelige driftsunderskudd og likviditetsproblemer ikke tilstrekkelig finansieringsgrunnlag til produktutvikling tap av vesentlige markeder En utfordring for ledelsen vil således innebære hvor omfattende en slik vurdering skal være. Omfanget av vurderingen skal avspeile den usikkerheten som foreligger, jf. NRS 16 pkt. 2.8, og vil være avhengig av flere faktorer som må hensyntas. Tre faktorer er gjengitt i ISA 570 pkt. 5, som vi har valgt å operasjonalisere som følgende: (1) tidsperspektivet, (2) enhetens størrelse og kompleksitet og (3) informasjonstilgjengelighet. Tidsperspektivet Ledelsen må i sin vurdering, av selskapets evne til fortsatt drift, ta stilling til all tilgjengelig informasjon som kan ha en påvirkning på forutsetningene. Det følger av IAS 1 pkt. 26 at en tidshorisont på minst tolv måneder fra slutten av Side 21

34 rapporteringsperioden skal benyttes. Det er ingen øvre grense, men både Pettersen (2009) og Lien (2012) hevder i sine artikler at tidshorisonten minimum må være den økonomiske levetiden lagt til grunn for avskrivningene av anleggsmidlene, jf. periodiseringsprinsippet, i IAS 1 pkt. 27. Kvaliteten på informasjonen som er tilgjengelig vil være avgjørende når revisor skal ta stilling til de vurderinger som er gjort og i hvilken grad de oppfyller kravene ledelsen er pålagt å ivareta ved fortsatt drift-vurderingen. ISA 570 pkt. 5 første punkt fremhever at graden av usikkerhet knyttet til utfallet av en hendelse, eller et forhold, øker jo lenger fram i tid den inntreffer. Dette kan tolkes som at tidsperspektivet vil ha betydning for ledelsens vurdering i form av at kvaliteten på informasjonen svekkes jo lenger fram i tid hendelsen eller forholdet inntreffer. Det er derfor viktig at ledelsen foretar en avveining om hvor viktig informasjonen er med tanke på å ta hensyn til den i sin vurdering, men samtidig være oppmerksom på å overholde sin informasjonsplikt. Enhetens størrelse og kompleksitet Enhetens størrelse og kompleksitet vil være med på å bestemme hvor omfattende ledelsens vurdering skal være, jf. ISA 570 pkt. 5 annet punkt. Jo større selskap, jo mer komplekse vil omgivelsene og faktorene være, noe som igjen kan indikere at ledelsen må gjennomføre en mer omfattende vurdering. Av dette kan man nevne viktigheten av å inneha den nødvendige kompetansen for å kunne utarbeide en god vurdering, som på best mulig måte uttrykker ledelsens valg av forutsetninger. Informasjonstilgjengelighet Vurderinger gjort av ledelsen, i form av analyser og prognoser, er basert på informasjon som er tilgjengelig på tidspunktet for når disse gjennomføres. Dette betyr at omfanget av ledelsens vurdering, vil både være avhengig og begrenset til den mengden informasjon som er tilgjengelig på vurderingstidspunktet. Begrensningen kan medføre at det faktiske utfallet ikke samsvarer med den vurderingen som var rimelig på det tidspunktet den ble foretatt, jf. ISA 570 pkt. 5 tredje punkt Forsvarlig egenkapital I asal er det hjemlet to sentrale egenkapitalkrav. Allmennaksjeloven 3-4 krever at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital ut ifra Side 22

35 risikoen og omfanget ved virksomheten. Forholdet mellom risiko og egenkapital må sees i forhold til aktivitetene nevnt i , da i hovedsak drift og finansiering (Hansen og Kristiansen 2012). Ledelsen må blant annet vurdere selskapets driftsrisiko med tanke på hvor konjunktursensitiv bransje de opererer i, samt andelen faste kostnader og resultatgrad (Hansen og Kristiansen 2012). Videre følger det av asal. 3-5 at det inntrer en handleplikt for styret dersom kravet ikke er tilfredstilt og hvis selskapets egenkapital er lavere enn halvparten av aksjekapitalen. Styret er i disse tilfellene pålagt å komme med konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Det følger av forarbeidene til allmennaksjeloven, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ) avsnitt 3.4.2, at den reelle egenkapitalen skal legges til grunn og ikke den bokførte egenkapitalen. De børsnoterte foretakene avlegger årsregnskapet i henhold til IFRS og bokført egenkapital i disse selskapene vil som regel være nærmere den reelle egenkapitalen enn hva tilfellet er i foretak som avlegger årsregnskap etter NGAAP. Dette skyldes i hovedsak sterkere fokus rundt bruk av måleattributtet virkelig verdi under IFRS. Kravet om forsvarlig egenkapital i asal. 3-4 er i hovedsak å ivareta selskapets kreditorer, men også viktig for aksjonærer, ansatte og andre (Hansen og Kristiansen 2012). Vurderingen avhenger i stor grad av den totale kapitalen som er investert, og størrelsen på foretaket avgjør følgelig egenkapitalkravet (Hansen og Kristiansen 2012). Forfallstidspunkt og tidsaspektet vedrørende forpliktelsene som skal oppfylles, må videre tillegges størst vekt i ledelsens vurdering (Bråthen 2001a, 2009). Tidsaspektet som bør legges til grunn er ifølge Bråthen (2001a, 2009) på minimum ett år, som også er minstekravet til vurderingen av fortsatt drift i henhold til IAS 1 pkt Handleplikt Dersom selskapet har tapt en større andel av aksjekapitalen, egenkapitalen er lavere enn halvparten av aksjekapitalen, eller hvis ledelsen har vurdert det dit hen at selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital, følger det av asal. 3-5 at styret må innkalle til generalforsamling og redegjøre for tiltak for å bedre selskapets økonomiske stilling. Det er rimelig å hevde at tiltakene bør være av realistisk karakter, og mer i retning av å være konkrete istedenfor generelle. Mulige konkrete og realistiske tiltak kan eksempelvis være reforhandling av låne- og kredittavtaler, leverandøravtaler eller omorganisering (Bråthen 2001b, 2009). Fristen for innkalling til generalforsamling er ulik i hvert av tilfellene. Ved Side 23

36 uforsvarlig egenkapital følger det ingen eksakt frist til å innkalle til generalforsamling da styret skal få tid til å klargjøre og utarbeide en redegjørelse. Innkallingen skal ifølge Bråthen (2001b, 2009) skje innen rimelig tid. Derimot følger det av asal. 3-5 første ledd siste punktum at det skal innkalles til generalforsamling innen seks måneder dersom egenkapitalen har blitt lavere enn halvparten av aksjekapitalen. Formålet med å knytte handleplikten til aksjekapitalen er å pålegge ledelsen en plikt til å redegjøre for situasjonen til generalforsamlingen, uavhengig av skjønn, som er tilfelle ved vurderingen av forsvarlig egenkapital (Bråthen 2001b, 2009). Dersom styret ikke finner konkrete og realistiske tiltak, eller at tiltakene ikke fører frem, følger det av asal. 3-5 annet ledd at styret skal foreslå selskapet oppløst, jf. oppbudsplikten. I dette tilfelle må selskapet avlegge et regnskap etter forutsetningen om avvikling Oppbudsplikt Kravet i asal. 3-5 er sammenfallende med konkursloven (kkl.) 60 om at dersom et selskap er insolvent skal det åpnes konkurs. Av kkl. 61 følger det at et selskap er insolvent i det de er illikvide og insuffisente. Illikvidet foreligger når selskapet har vedvarende problemer med å betale kreditorene etter hvert som forpliktelsene forfaller (Børresen 2007). Innsuffisiens foreligger når den reelle egenkapitalen går over fra å være positiv til negativ, og driften drives for kreditors regning (Konkursrådet 2010). Dersom et slikt tilfelle oppstår, må styret i form av sitt ansvar for forvaltningen av selskapet, jf. asal. 6-12, begjære oppbud, som følger av oppbudsplikten hjemlet i asal Oppbudsplikten inntrer innen rimelig tid etter at insolvensen har inntrådt. Tidsrammen for styrets handlingsrom før oppbud begjæres avhenger av realismen av tiltakene som er igangsatt for å redde selskapets drift (Grimsbu 2010). Oppbud må i alle tilfeller begjæres når det ikke lenger er begrunnet håp om fortsatt drift (Grimsbu 2010; Konkursrådet 2010). I de tilfellene det foreligger brudd på oppbudsplikten reguleres dette av bestemmelsen i allmennaksjelovens kapittel 17 og 19. Det finnes flere dommer på området, som tar for seg de tilfellene styret har blitt saksøkt for brudd på handleog oppbudsplikten. Av masteroppgave publisert på Konkursrådet (2010) sine hjemmesider nevnes: (1) LB 2008 s Stenbergdommen, (2) RG 2007 s Bømmeløydommen og (3) LF Devolddommen. I Stenbergdommen ble det begjært oppbud 9,5 måneder etter insolvensen oppstod. Styrets leder ble Side 24

37 frikjent da oppbudet ble vurdert å være innen rimelig tid grunnet at styrets leder hadde opptrådt aktivt for å bedre situasjonen i perioden. I Bømmeløydommen ble det begjært oppbud seks måneder etter insolvensen oppstod. I dette tilfellet ble styret dømt da de ikke hadde begjært oppbud da det ikke var begrunnet håp om fortsatt drift. I Devolddommen ble oppbud begjært etter tre måneder fra insolvensen oppstod. Styrelederen ble i dette tilfellet frikjent da vedkommende i perioden før oppbud jobbet med realistiske tiltak for å bedre situasjonen. Ovennevnte dommer viser at tidspunkt for begjæring av oppbud er situasjonsbetinget og at det er rom for tolkning for når oppbudsplikten inntreffer Informasjonsplikt Styret og daglig leder er pliktig til å gi inngående opplysninger i årsregnskap og årsberetning jf. rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Ifølge IAS 1 pkt. 25 og IAS 10 pkt. 16 skal ledelsen opplyse om vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, dersom de kjenner til forhold av en slik art. Ifølge Kjelløkken (2010) bør opplysningene minimum omfatte: de konkrete forholdene som forårsaker usikkerheten; kvantitativ informasjon om virkningen i regnskapet i form av o tap som kan oppstå; o effekter i balansen; og ledelsens planer for å håndtere risikoen Informasjonsplikten må sees i sammenheng med ovennevnte omtale om styrets handleplikt. Informasjon om tiltak for å sikre fortsatt drift er også pålagt i dette tilfellet jf. rskl. 3-3a (7) tredje punkt. Videre er børsnoterte foretak underlagt løpende informasjonsplikt til markedet gjennom vphl Bestemmelsene regulerer blant annet at årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter endt regnskapsår Redegjørelse for foretaksstyring - eierstyring og selskapsledelse Fra og med regnskapsåret 2011 ble børsnoterte selskaper pliktig til å gi en redegjørelse om foretaksstyring i årsberetningen eller et dokument det er henvist til i årsberetningen, jf regnskapsloven 3-3b (Sellæg 2012). Børsnoterte selskaper i Norge ble som følge av dette omfattet av NUES anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Det følger av innledningen i anbefalingen at hensikten med Side 25

38 redegjørelsen er at selskapene skal opplyse og klargjøre selskapets rollefordeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse. Det skal redegjøres for hvordan de har innrettet selskapet for å sikre tilfredsstillende foretaksstyring. Femten forhold er nevnt i anbefalingen, hvor tre av punktene regulerer forhold vedrørende fortsatt drift; (1) selskapskapital og ubytte, (2) styrets arbeid og (3) risikostyring og internkontroll. Da denne lovreguleringen nylig ble innført, og ikke var gjeldende i størstedelen av perioden problemstillingen relater seg til, gis det her ingen nærmere redegjørelse for de plikter og krav som bestemmelsen pålegger selskapene Revisors rammeverk og forhold til fortsatt drift Rammeverk Alle allmennaksjeselskaper er pliktig til å ha en revisor, jf. asal 7-1. Av børsreglene, Oslo Børs Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper juli 2012 avsnitt 4.2 pkt. 5, fremkommer det at årsregnskapet skal revideres av en statsautorisert revisor. Dette fremkommer også av NOU 1996: 3 avsnitt hvor departementsutvalget, ved utkast til lov om allmennaksjeselskaper, la frem et krav om at revisor i allmennaksjeselskap skulle være statsautorisert. Revisors overordnede ansvar, ved revisjon av årsregnskapet, er regulert i revisorloven. Revisor skal gjennom sitt arbeid sørge for å gi en mening om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, jf. LRR 5-1. Videre står det i samme paragraf at revisor skal vurdere om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Hovedbestemmelsen om revisors plikter finner vi i LRR 5-2, hvor det er skrevet at revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, i tillegg at denne skal være i samsvar med god revisjonsskikk. DnR utarbeider normer og anbefalinger til god revisjonsskikk gjennom å utgi revisjonsstandardene, og det kan således sies at revisjonsstandardene er med på å veilede revisoren i sitt arbeid, og gi begrepet god revisjonsskikk et innhold Fortsatt drift Revisors skal innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for at ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved utarbeidelse av årsregnskapet er riktig (Rødssæteren og Gøbel 2009). Bakgrunnen for dette er at Side 26

39 revisor skal uttrykke en mening om hvorvidt det er knyttet vesentlig usikkerhet til selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 6. For å kunne gjøre seg opp en mening, må revisor utføre sitt arbeid i henhold til denne standarden, samtidig overholde sin plikt om å utføre revisjonen etter beste skjønn og i samsvar med kravet om god revisjonsskikk. Vi vil nedenfor redegjøre for begrepet god revisjonsskikk og beste skjønn, i tillegg gå nærmere inn i de målsetninger, krav og plikter som pålegges revisor av ISA God revisjonsskikk og beste skjønn Begrepet god revisjonsskikk ble innført som en del av revisorloven av 1964 (NOU 2008: 12 avsnitt 3.1). Begrepet er, i motsetning til en detaljregel, en rettslig standard. Rettslige standarder viser ikke til absolutte kriterier, men lovens innhold defineres til å være det samfunnet som helhet, eller enkelte grupper i samfunnet, til enhver tid mener bør gjelde (Gulden 2012). Det nevnes i denne forbindelse at revisor er å anse som allmennhetens tillitsperson, jf. LRR 1-2, og dette kan tolkes som at revisor, gjennom utøvelse av revisjonen, skal ivareta allmennhetens interesse ved å revidere i henhold til denne rettslige standarden. Hvordan innholdet av den rettslige standarden fastlegges er hyppig nevnt i flere lærebøker innenfor revisjonsfaget. Ifølge Gulden (2012) er den viktigste indikasjonen på hva den rettslige standarden inneholder, den oppfatningen dyktige og ansvarsbevisste revisorer har som gruppe. Der hevder han at det er denne oppfatningen som utgjør standardens innhold, men at det i siste instans er Høyesterett som fastsetter innholdet i god revisjonsskikk ved domsavsigelser. Forholdet mellom god revisjonsskikk og revisors beste skjønn, er nevnt i et vedlegg til DnRs sirkulære I vedleggets punkt 9 er det henvist til Ot.prp. nr. 75 ( ) avsnitt om at revisjonsstandardene ikke til enhver tid nødvendigvis vil utgjøre det viktigste holdepunktet i god revisjonsskikk. Videre står det at departementet på dette grunnlag introduserte den generelle bestemmelsen om at revisjonen skal utføres etter beste skjønn. Det er viktig å bemerke at revisjon etter beste skjønn ikke kan overstyres av den rettslige standarden god revisjonsskikk, og at dette kan tolkes som at beste skjønn som begrep omfattes fullt ut av den rettslige standarden. Bestemmelsen er derfor overflødig og har neppe noen selvstendig betydning (Gulden 2012). Side 27

40 Revisors ansvar og plikter vedrørende fortsatt drift Revisors målsetning og krav til risikovurderingshandlinger Revisors rolle er å kvalitetssikre informasjonen utarbeidet og presentert av ledelsen i selskapet vedrørende fortsatt drift. Revisor må til enhver tid inneha en profesjonell skepsis ved revisjon av selskapets finansielle informasjon, jf. ISA 200 pkt. 15. Revisor må foreta en kritisk vurdering av den informasjonen vedkommende blir forelagt, og om nødvendig innhente ytterligere informasjon fra andre kilder som enten underbygger ledelsens vurderinger, eller som kan medføre at revisor trekker andre konklusjoner enn ledelsen (Rødssæteren og Gøbel 2009). Revisors målsetning vedrørende selskapets evaluering av evnen til fortsatt drift er regulert av ISA 570 pkt. 9. Revisors målsetning er: innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende riktigheten av ledelsens bruk av forutsetningen om fortsatt drift ved utarbeidelsen og presentasjon av regnskapet konkludere på hvorvidt det foreligger en vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift, på grunnlag av innhentede revisjonsbevis fastslå konsekvensene for revisjonsberetningen Det følger derfor av ISA 570 pkt. 10 at revisor skal utføre risikovurderingshandlinger for å identifisere forhold, eller hendelser av betydning som truer selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 315 pkt. 4 (d) og 5. Vi har valgt og ikke gi en detaljert oversikt over type risikovurderingshandlinger, her henvises det til ISA 315. For forhold eller hendeler av betydning henvises det til avsnitt Evaluering av ledelsens vurdering Dersom selskapet har havnet i en situasjon med anstrengt økonomi, og situasjonen medfører en trussel mot fortsatt drift, skal revisor vurdere om ledelsen har overholdt sin informasjonsplikt nedfelt i rskl. 3-3a. Dersom ledelsen ikke overholder informasjonsplikten, er det tvilsomt om årsregnskapet gir en dekkende fremstilling av virksomhetens finansielle stilling, jf. IAS 1 pkt. 15. Det er derfor viktig at revisor, for å vurdere om informasjonen gitt av ledelsen er tilstrekkelig eller ikke, er oppmerksom på vesentlige hendelser eller forhold som kan skape tvil Side 28

41 av betydning om enhetens evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 11. Her vil diskusjoner med ledelsen være en effektiv revisjonshandling, jf. ISA 570 pkt. A3. Kommunikasjon med ledelsen kan gi revisor ett inntrykk av hvordan ledelsen både vurderer og planlegger å håndtere situasjonen som har medført vesentlig usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Revisor vil gjennom kontinuerlige diskusjoner være i bedre stand til å foreta en kritisk vurdering av de forutsetningene lagt til grunn av ledelsen for videre drift. Videre må revisor påse at ledelsen i tilstrekkelig grad har informert om all annet relevant informasjon som vedkommende har blitt kjent med underveis i revisjonen, jf. ISA 570 pkt. 14. Ytterligere revisjonshandlinger når hendelser eller forhold er identifisert Ifølge aksjeloven 6-12 er det styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det er derfor viktig at revisor inkluderer styret så tidlig som mulig dersom det er avdekket forhold som skaper vesentlig usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 23. Dersom slike forhold er identifisert, må revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å kunne uttrykke en mening om selskapets evne til videre drift i revisjonsberetningen. ISA 570 pkt. 16 krever at revisor da må gjøre følgende (en mer detaljert oversikt over hvilke handlinger revisor kan gjøre er gitt under punkt A15): anmode ledelsen om å gjennomføre en vurdering av enhetens evne til fortsatt drift, dersom ledelsen ennå ikke har gjort dette; gjennomgå ledelsens planer for fremtidige handlinger i forbindelse med vurderingen av evnen til fortsatt drift; vurdere om ytterligere informasjon er blitt tilgjengelig etter datoen for ledelsens vurdering; og be om skriftlige uttalelser fra enten ledelsen eller styret om deres planer for fremtidige tiltak, og hvorvidt disse planene er gjennomførbare. Disse ytterligere handlingene er ment å kunne veilede revisor i å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessig revisjonsbevis, som vil være avgjørende for den mening revisor uttrykker i revisjonsberetningen vedrørende selskapets evne til fortsatt drift. Side 29

42 Revisors konklusjoner og rapportering På grunnlag av de innhentede revisjonsbevisene gjennom hele revisjonen, skal revisor konkludere og rapportere sine funn. Resultatet av handlingene og vurderingene gjort av revisor vil munne ut i forskjellige typer revisjonsberetninger. Figur 6: Fortsatt drift forutsetningens påvirkning på revisjonsberetningen (Angermo og Bringsjord 2012) Revisjonsberetningene, skiller seg i all hovedsak ut med utgangspunkt i hvilken konklusjon revisor har kommet frem til. Revisors konklusjoner og rapportering via revisjonsberetningen er regulert i LRR 5-6, med ytterligere veiledning gitt i revisjonsstandardene ISA 700, 705 og 706. En oppsummering av de ulike revisjonsberetningene er gjengitt i Valderhaug (2012): Ren beretning (normalberetning) o Revisor har ingen merknader til hvordan årsregnskapet er avlagt Beretning med presisering o Revisor har ingen merknader til årsregnskapet, men finner grunn til å presisere viktig opplysning gitt i en note eller i styrets årsberetning. Beretning med forbehold o Revisor har enten ikke nok opplysninger om en eller flere vesentlige poster i årsregnskapet til å kunne si noe om den/de er korrekt eller ikke, eller så mener revisor at en eller flere av vesentlige poster inneholder vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjonen anses likevel ikke så gjennomgripende at ikke resten av årsregnskapet kan godkjennes. Side 30

43 Beretning hvor revisor ikke kan uttale seg o Revisor har ikke nok informasjon om vesentlige deler av årsregnskapet til å kunne uttale seg om kvaliteten av det. En form for forbehold som sier at usikkerheten og risikoen rundt selskapet er svært stor. Beretning med negativ konklusjon o Revisor har innhentet informasjon som tilsier at feilinformasjonen i årsregnskapet, enten enkeltposter eller gjennomgripende, er av en så alvorlig art at årsregnskapet ikke kan godkjennes. Revisors konklusjoner og rapportering vedrørende fortsatt drift er regulert av ISA 570 pkt Revisor vil her ta stilling til de forutsetningene som ledelsen legger til grunn for fortsatt drift, realismen i disse og se dette opp mot resultatet av revisjonshandlingene. Revisjonsstandarden beskriver, i punkt 18-22, ulike scenarioer for når en konklusjon i beretningen vil avvike fra normalberetningen som et resultat av vesentlig usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Nedenfor redegjøres det for de ulike scenarioene, og deres konsekvenser for revisjonsberetningen. Forutsetningen om fortsatt drift er riktig, men det foreligger vesentlig usikkerhet I et slikt tilfelle vil revisor konkludere med at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, men at situasjonen for øvrig tilsier at det foreligger vesentlig usikkerhet. Dette betyr at revisor har et forhold til graden av usikkerhet, og hvordan denne påvirker videre drift. Revisjonsmessig vesentlighetsbegrep kan her tolkes likt det regnskapsmessige (Kjelløkken 2010). Som nevnt i avsnittet om vesentlig usikkerhet, betraktes usikkerheten som vesentlig når betydningen av dens mulige virkning, og sannsynligheten for at den skal forekomme, er slik at det etter revisors oppfatning er behov for utfyllende opplysninger, jf. ISA 570 pkt. 17. Opplysningene bør omtale usikkerhetens type og mulige konsekvenser for årsregnskapet. Med andre ord vil vesentlighetsnivået angi en grense for når usikkerheten skal omtales i revisjonsberetningen, og når omtalen (presiseringen) skal utelates (Kjelløkken 2010). Når forutsetning om fortsatt drift er riktig, men det foreligger vesentlig usikkerhet, skal revisor, jf. ISA 570 pkt. 18, fastslå om årsregnskapet: Side 31

44 på en tilfredsstillende måte beskriver viktige hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift, og ledelsens planer for å håndtere disse hendelsene eller forholdene gir klart uttrykk for at det foreligger vesentlig usikkerhet, og at enheten derfor muligens ikke kan realisere sine eiendeler og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære virksomheten. Hvilken type revisjonsberetning revisor avgir, er avhengig av i hvilken grad ledelsen har gitt tilstrekkelig opplysninger i årsregnskapet om den vesentlige usikkerheten. Dette skal gjøre leseren av årsregnskapet uttrykkelig oppmerksom på situasjonen, og muligheten for at selskapet kan være ute av stand til å fortsette å realisere sine eiendeler, og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære virksomheten, jf. ISA 570. pkt. A20. En utfordring kan være graden av enighet mellom revisor og ledelsen vedrørende betydningen av usikkerheten, og omfanget av informasjon som må gis for at tilstrekkelighetskravet skal anses oppfylt. I følge Kjelløkken (2010) kan ledelsen være lite villig til å bekrefte at evnen til fortsatt drift er i fare, som følge av konkrete usikkerhetsfaktorer, da dette kan være med på å sette selskapet i et dårlig lys. Derimot er utfordringen for revisor å overholde sin rolle som samfunnets tillitsmann ved å ivareta interessene til regnskapsbrukerne, samtidig å være sparringspartner for ledelsen. Det avgjørende er at revisor innehar en profesjonell skepsis og håndterer situasjonen i samsvar med objektivitets- og uavhengighetsreglene i LRR 4-1. Som følge av diskusjonen ovenfor står vi ovenfor følgende konsekvenser for revisjonsberetningen; (1) ledelsen har gitt tilstrekkelig opplysninger om usikkerheten og dermed overholdt sin informasjonsplikt, og (2) ledelsen har ikke gitt tilstrekkelig opplysninger om usikkerheten og dermed ikke overholdt sin informasjonsplikt. Revisors konklusjon i revisjonsberetningen ved de to utfallene er regulert i ISA 570 pkt. 19 og 20, med utfyllende veiledning og forklaringer i pkt. A21-A24. I det første tilfellet skal revisor avgi en beretning med presisering, jf. pkt. A21. Revisor vil her avgi en positiv konklusjon på informasjonen, både i årsregnskapet og årsberetningen, som vedkommende mener gir en dekkende fremstilling av selskapets økonomiske stilling, men finner det nødvendig å opplyse om den vesentlige usikkerheten i form av en presisering i konklusjonsavsnittet i revisjonsberetningen. I det andre tilfellet skal revisor enten Side 32

45 avgi en beretning med forbehold, eller negativ konklusjon, jf. pkt. A23 og A24. Grunnen til dette er at revisor i begge tilfellene mener at informasjonen vedrørende den vesentlige usikkerheten knyttet til fortsatt drift enten (1) ikke er tilstrekkelig (grunnlag for avgivelse av en beretning med forbehold), eller (2) er mangelfull og regnskapet således er misvisende (grunnlag for avgivelse av en beretning med negativ konklusjon). I begge tilfellene vil regnskapet ikke oppfylle kravet om dekkende fremstilling i IAS 1. En tredje konsekvens kan også nevnes, nemlig i det tilfelle styrets handleplikt er utløst, jf. asal. 3-4 og 3-5. En mulig konsekvens av styrets handleplikt er at det kan medføre ansvar for medlem av styret, og revisor plikter å påpeke forholdet skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse i form av nummerert brev, jf. LRR 5-2 (4) nr. 4, jf. LRR 5-4. Det følger av LRR 5-6 (7) at dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, skal det gjøres merknad om dette i revisjonsberetningen. Med merknad menes her enten presisering eller forbehold, alt avhengig av forholdets alvorlighetsgrad. Enheten har ikke evne til fortsatt drift Forholdet er regulert av ISA 570 pkt. 21, jf. pkt. A25. Standarden sier at siden revisor, i et slikt tilfelle, er av den oppfatning at forutsetningen om fortsatt drift er uriktig, og regnskapet er utarbeidet på grunnlag av videre drift, skal revisor avgi en beretning med negativ konklusjon. Selv om det er uenighet mellom revisor og ledelsen, er standarden klar på at revisor ikke skal konkludere positivt i revisjonsberetningen. Situasjonen er annerledes dersom ledelsen informerer at selskapet ikke har evne til fortsatt drift, og avlegger årsregnskapet under forutsetning av at selskapet skal avvikles. Dersom denne forutsetningen legges til grunn skal eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi i henhold til relevante IFRS/IASer. Når dette er gjort av ledelsen, kan revisor i samsvar med ISA 570 pkt. A26 (hensyntatt revisjonsbevis forøvrig) avgi en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt hvor det opplyses at avviklingsgrunnlaget er valgt ved utarbeidelse av årsregnskapet og hva årsakene til dette valget er. Side 33

46 Ledelsen er ikke villig til å gjennomføre eller utvide sin vurdering I de tilfellene hvor revisor anmoder ledelsen om å gjennomføre en vurdering, eller utvide sin vurdering, og ledelsen ikke er villig til å gjøre dette, fremkommer det av ISA 570 pkt. A27 at revisor enten skal avgi en beretning med forbehold, eller en beretning som konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet. Sistnevnte konklusjon er avhengig av at revisor ikke har greid å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis vedrørende de forutsetningene som ledelsen har lagt til grunn for fortsatt drift Oppsummering av revisor og ledelsens plikter Fortsatt drift vurderingen må sees i sammenheng med kravet om forsvarlig egenkapital og handleplikt i henhold til allmennaksjeloven. Graden av usikkerhet vil ha betydning for ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, informasjonsplikten samt de konkrete tiltak som kreves iverksatt når vesentlig usikkerhet foreligger. Samtidig er den økonomiske situasjonen til selskapet, og omfanget av informasjonen som gis avgjørende for revisors konklusjoner og rapportering (Rødssæteren og Gøbel 2009). For å oppsummere denne prosessen, har vi valgt å gjengi en figur fra artikkelen til Rødssæteren og Gøbel (2009): Figur 7: Fortsatt drift - prosessen (Rødssæteren og Gøbel 2009) Side 34

47 3.3 Drivkrefter og virkninger bak ønsket om større fokus rundt fortsatt drift Kort om finanskrisen og dens betydning for selskapers fortsatt drift The financial market crisis that erupted in August 2007 has developed into the largest financial shock since the Great Depression, inflicting heavy damage on markets and institutions at the core of the financial system. (International Monetary Fund 2008, s. 4) Den internasjonale finanskrisen viste svikt i både privat kredittpraksis og offentlig regulering og tilsyn, som et resultat av undervurdering av likviditetsrisiko i institusjoner og markeder. Finanskrisen hadde sitt utspring i den amerikanske subprime-krisen, hvor begrepet subprime ble betegnelsen på boliglån gitt til personer med svak evne til å nedbetale lånene (Wikipedia 2013). For å finansiere disse lånene, ble disse fordringene solgt videre av bankene i form av obligasjonespakker til investorer i hele verden (Wikipedia 2013). Subprime lånene ble rapportert som problematiske sent i 2006, men det var først i august 2007 at disse ble kjent som ikke lønnsomme lånepakker (Tong og Wei 2008). Grunnen til at disse subprime-lånene ble sett på som ikke lønnsomme lånepakker, var fordi amerikanske låntakere hadde likviditetsproblemer i form av at de ikke var i stand til å betale renter og avdrag på sine huslån. I mange amerikanske stater kan personlige låntakere med pantelån levere pantet til banken, og dermed være kvitt betalingsforpliktelsen (Wikipedia 2013). Som en følge av dette, valgte låntakerne å gi sine eiendommer til bankene, for å slippe unna lånet, noe som hadde en negativ effekt på det amerikanske boligmarkedet. Dette førte til en kredittkrise ved at investorene som hadde utstedt obligasjonslån til bankene, satt med verdiløse obligasjoner og ble skeptiske til å låne ut penger til finansmarkedet. Kredittkrisen ble ytterligere forverret da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008, samtidig som flere AAA rangerte selskaper fikk likviditetsproblemer, deriblant Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs, Fannie Mae og Freddy Mac,(Wikipedia 2013). Følgene av finanskrisen ble langt mindre for Norge enn de fleste andre industriland (Gustavsson 2011). Allikevel opplevde industri og bedrifter i Norge svekket etterspørsel, noe som ble gjenspeilet gjennom fall i Oslo Børs Side 35

48 hovedindeks fra toppnotering på 523,6 i mai 2008, til under 200 i november 2008 (Dahle og Oma 2009). I 2009 ble det registrert totalt sju konkurser blant selskaper på Oslo Børs og Oslo Axess, som må ansees å være et ekstraordinært tilfelle, siden vi må helt tilbake til 2002 for å finne sist registrerte konkurs på Oslo Børs (Oslo Børs 2009). For å fremheve forholdet mellom finanskrisen og dens betydning for selskapers evne til fortsatt drift, vises det her til en spørreundersøkelse utført av CFA (2012), hvor 61 % mente Figur 8: Utvikling Oslo Børs hovedindeks 2008 (Oslo Børs) at den nylige globale finanskrisen har fremhevet problemer knyttet til selskapers rapportering om fortsatt drift, jf. figur nedenfor. Figur 9: CFA Institute spørreundersøkelse om fortsatt drift (CFA 2012) Side 36

49 3.3.2 Forslag om ny fortsatt drift standard fra FASB Organisasjonen FASB, som er ansvarlig for utviklingen av regnskapsstandarder i USA, ga i oktober 2008 ut et høringsutkast vedrørende forslag til fortsatt driftstandard (FASB 2008). Ønske om mer veiledning rundt fortsatt drift i U.S. GAAP ble ytret allerede før utbruddet av finanskrisen i 2008, hvor det ble påpekt et behov om når og hvordan ledelsen skal foreta sin vurdering av selskapets evne til fortsatt drift (Pounder 2012). Bakgrunnen for dette er at det har vært lite litteratur på området i tillegg til at det aldri har vært formelt innlemmet i regelverket (Hahn 2011). I lys av den globale krisen, samt fokus på forbedring og harmonisering av regnskapsstandarder, gikk FASB for fullt inn for implementering av fortsatt driftstandarden i slutten av FASB foreslo dette i sitt høringsutkast: spesifikke krav til ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift; enten videre evne til fortsatt drift eller avvikling krav om å inkludere i sin vurdering all tilgjengelig informasjon om fremtiden, som minst er, men ikke begrenset, til tolv måneder fra balansedagens slutt (harmonisering med IAS 1) Per juni 2013 er et nytt høringsutkast sendt ut, basert på svarene mottatt ved utsendelse av første høringsutkast og etterfølgende diskusjoner, med svarfrist 24. september 2013 (FASB 2013) Sharman-rapporten: fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko Sharman-panelet utga i november 2011 en foreløpig rapport rundt temaene fortsatt drift og likviditetsrisiko. Panelet ble opprettet av FRC for å identifisere forhold av betydning, for både selskapene og revisorene, knyttet problemstillinger vedrørende selskapers evne til fortsatt drift og håndtering av likviditetsrisikoer (FRC 2012). Begrepet likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for at et selskap ikke kan innfri sine forpliktelser ved forfall eller ikke evner til å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader. Sharman-panelets ønske om større fokus rundt fortsatt drift og likviditetsrisiko begrunnes i rapporten med at det må dras lærdom fra de konsekvensene finanskrisen førte med seg, samtidig som man maner til mer effektiv riskobeslutningstaking. Formålet er å beskytte investorer og andre interessenter, og sørge for at informasjonsbehovet for Side 37

50 disse ivaretas (FRC 2012). Kort oppsummert foreslår Sharman-panelet dette i sin rapport (FRC 2012): forsterke fortsatt drift-tankegangen hos ledelsen i selskapene at ledelsens fortsatt drift-vurdering bør inkludere en forsvarlig vurdering av selskapets soliditet og likviditet hensyntatt fremtidige prospekter sørge for klarhet og harmonisering av de ulike definisjonene av begrepet fortsatt drift, i samarbeid med internasjonale organer at ledelsen jobber for å integrere prosessen knyttet til fortsatt drift i dets planleggings- og risikoverktøy at ledelsen gir et mer fullstendig bilde av de generelle risikoer selskapet står overfor, i søk om å oppnå overordnede mål, istedenfor risikoer som kun truer selskapets evne til fortsatt drift (stewardship-formålet). øke revisors rolle ved å foreslå et eget avsnitt i revisjonsberetningen som tar for seg revisors synspunkter vedrørende selskapets vurdering av fortsatt drift Per juni 2013 arbeider panelet fortsatt med å implementere forslagene, etter å ha mottatt svar på utsendelse av den foreløpige rapporten (FRC 2013) IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt drift rapportering I lys av forslagene som er gitt av Sharman-panelet, har også revisors rolle blitt fremhevet av IAASB ved at instituttet har kommet med forslag til forbedring av rapportering vedrørende revisors egne vurderinger om selskapets evne til fortsatt drift. Forslagene gitt av IAASB er oppsummert i en såkalt Invitation to Comment (ITC) Improving the Auditor s report, utgitt juni Generelt foreslås en utvidet revisjonsberetning. Forslaget har sitt utspring i dialog med ulike globale interessenter, samt tilbakemeldinger IAASB har fått på sin konsultasjonsrapport av mai 2011, Enhancing the Value of Auditor Reporting: Exploring Options for Change (IAASB 2012). Tilbakemeldingene belyste et behov for at dagens revisjonsberetning bør gi en mer utdypende informasjon vedrørende signifikante forhold i årsregnskapet, i tillegg til selve utførelsen av revisjonen (IAASB 2012). IAASB foreslår å tilføye følgende informasjon i revisjonsberetningen knyttet revisors rapportering om fortsatt drift: Side 38

51 mer fokus rundt revisors rapportering av hensiktsmessigheten (direkte oversettelse av begrepet appropriateness) av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen en uttalelse om hvorvidt, basert på det utførte revisjonsarbeidet, det er blitt identifisert vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold, som kan skape tvil av betydning om enhetens evne til fortsatt drift Per juli 2013 er et nytt høringsutkast sendt ut, basert på svarene mottatt ved utsendelse av første høringsutkast og etterfølgende diskusjoner, med svarfrist 22. november 2013 (IAASB 2013). 3.4 Finansielle indikatorer Generelt Det følger av Banken og Busch (1999) at det er gjort mye kvalitativ og kvantitativ forskning på området for å identifisere forhold, årsaker og finansielle indikatorer som har innvirkning på fortsatt drift og konkurs. Tradisjonell indikatoranalyse er en velkjent metode for å få oversikt over forhold i årsregnskapet som kan gi beslutningsrelevant informasjon til brukerne. Ved hjelp av indikatorer, beregnet basert på historiske regnskapsdata, kan en analyse gi svar på om det finnes sammenhenger og likhetstrekk som underbygger ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift Modeller og indikatorer på konkurs Argenti Selskapskollaps, årsaker og symptomer Den amerikanske forskeren John Argenti, er anerkjent for sine kvalitative studier vedrørende predikering av årsaker til svikt i selskapers drift. I studiet Corporate Collapse the causes and symptoms, publisert i 1976, foretok han intervjuer av ledelsen i foretak i mange land hvor han i hovedsak la vekt på ikke økonomiske forhold. Av undersøkelsen kom han frem til at faktorer som dårlig ledelse, dårlig kvalitet på økonomistyringssystemene og feilbeslutninger har stor betydning for foretakets overlevelsesevne (Banken og Busch 1999; Argenti 1976). Videre omtaler Argenti (1976) negative trender i utvikling av finansielle indikatorer relatert til lønnsomhet, likviditet og finansiering som de viktigste symptomene på Side 39

52 konkurs. Figuren nedenfor viser Argenti`s modell hvor han, i kronologisk rekkefølge inndeler prosessen som leder frem til konkurs i tre faser: Figur 10: Argenti`s modell over utviklingen mot konkurs (Argenti 1976) Altmans Z-score modell for konkursprediksjon De kvantitative undersøkelsene, er basert på nøkkeltall/indikatorer fra historiske regnskapstall, og en av de mest kjente studiene er gjort av amerikaneren Edward I. Altman (Banken og Busch 1999). Altman, professor ved Stern School of Business New York University, publiserte i 1968 en konkursprediksjonsmodell, hvor de fem finansielle indikatorene som var mest signifikante ble hensyntatt, og hvor resultatet av modellen ga en score som indikerte om et foretak ville gå konkurs eller ikke (Altman 1968; Altman og Hotchkiss 2006). Altman utviklet to modeller, en for ikke børsnoterte og en for børsnoterte selskaper. I det følgende vil vi kun beskrive modellen som bygger på børsnoterte selskaper. Z score = 1,2x 1 +1,4 x 1 +3,3x 3 +0,6x 4 +1,0x 5 x 1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler x 2 = Tilbakeholdt overskudd/totale eiendeler x 3 = Resultat før renter og skatt/totale eiendeler x 4 = Markedsverdi av egenkapitalen/bokført verdi av total gjeld x 5 = Salgsinntekter/Totalkapital Figur 11: Altman`s Z-score modell for børsnoterte foretak (Banken og Busch 1999) Side 40

53 Resultatene fra modellen kan tolkes ved at et foretak som får Z-faktor < 1,81 vil ha stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en tre til fem års periode, mens ved en Z-faktor mellom 1,81 og 2,99 er foretakene i faresonen og selskaper med Z-faktor høyere enn 2,99 har liten risiko for konkurs (Altman 1968; Banken og Busch 1999). Figur 12: Z-score ulike soner (CRS Turnaround Management 2011) Ved bruk av modellen er det videre viktig å være kjent med at modellen er utviklet på bakgrunn av tallmateriale fra amerikanske børsnoterte industriforetak i 1946 til Resultatene fra slike undersøkelser kan derfor ikke ukritisk overføres til bedrifter i andre bransjer (Altman og Hotchkiss 2006; Banken og Busch 1999) Indikatoranalyse finansielle indikatorer knyttet til fortsatt drift Regnskapsanalyse er en systematisk bearbeidelse av regnskapsdata. Formålet med analysen er å fremheve kausale virkninger om de økonomiske forholdene som fremgår av årsregnskapet. På denne måten kan en opparbeide seg innsikt i historiske forhold vedrørende selskapets økonomi og anvende denne kunnskapen til å si noe om fremtiden. Regnskapsanalysen kan deles inn i tre deler: (1) lønnsomhetsanalyser (rentabilitetsanalyser), (2) finansierings- og soliditetsanalyser og (3) likviditetsanalyser (Hoff 2010). Det vil redegjøres nærmere for analysedelene i de påfølgende avsnittene Rentabilitetsanalyse Et annet ord for lønnsomhet er rentabilitet. Hensikten ved analyse av rentabiliteten er å måle avkastningen på den investerte kapitalen. Ifølge Alexander, Jorissen og Britton (2011) er to av de vanligste rentabilitetsindikatorene totalkapitalrentabilitet (eng: Return on assets (ROA)) og egenkapitalrentabilitet (eng: Return on equity (ROE)). Det er vanskelig å gi et konkret anslag på hva som Side 41

54 er gode rentabilitetstall, da det avhenger av bransje og risiko. Hoff (2010) påpeker at totalkapitalrentabiliteten minimum bør være lik gjennomsnittlige lånerente foretaket har på lån og at egenkapitalrentabiliteten før skatt bør ligge mellom % prosent over risikofri rente. I indikatoranalysen har vi valgt å benytte totalkapitalrentabiliteten, samt resultatgrad som viser lønnsomheten i forhold til totale inntekter Finansierings- og soliditetsanalyse Finansierings- og soliditetsanalyser gir en oversikt over selskapets finansieringsstruktur samt selskapets evne til å tåle tap (Hoff 2010). Sentrale indikatorer er egenkapitalandel og gjeldsgrad. Egenkapitalandelen viser hvor mye selskapet kan tære på egenkapitalen i økonomiske nedgangstider, og forsvarlig andel avhenger av virksomhetens risiko og bransje. Hoff (2010) mener at andelen bør være større enn 30 %. Gjeldsgrad er knyttet til selskapets finansieringsstruktur og er et uttrykk for forholdet mellom egenkapital og gjeld. Nøkkeltallet sier noe om terskelsnivået et selskap har til å stå i mot tap før det går utover til forpliktelsene til långiverne. Nivået på gjeldsgraden varierer etter bransje, men høy og stigende trend viser tegn til svekket soliditet. Tilsvarende vil en negativ gjeldsgrad indikere at selskapet har negativ egenkapital, da ingen selskaper kan ha negativ gjeld. Da vi har tatt utgangspunkt i egenkapitalandelen ved fastsettelse av utvalget, har vi ikke inkludert egenkapitalandelen som en relevant indikator i indikatoranalysen, da dette ville medført at samtlige selskaper ville hatt utslag på denne indikatoren. I stedet har vi benyttet krav om handleplikt etter asal. 3-4 og 3-5, som beskrevet i avsnitt og som en indikator på svak finansiering/soliditet Likviditetsanalyse Formålet med en likviditetsanalyse er å undersøke om selskapet har tilstrekkelig likviditet til å betjene sine løpende betalingsforpliktelser. Det nevnes av Rødssæteren og Gøbel (2009) at dette er den største trusselen mot fortsatt drift og konkurs. Arbeidskapitalen er i dette tilfellet et viktig mål, da den forteller oss hvor mye kortsiktig likviditet selskapet har tilgjengelig for å betale kortsiktig gjeld (Alexander, Jorissen og Britton 2011). Arbeidskapital bør således ikke være negativ. Tilsvarende er likviditetsgrad 1 et mål på forholdet mellom selskapets omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Videre er det viktig å ha et forhold til selskapets Side 42

55 kontantstrøm og selvfinansieringsevne. Selvfinansieringsevnen uttrykker selskapets kontantstrøm fra drift, likviditet som de kan bruke til å betale avdrag på lån samt foreta investeringer og er derfor en god indikator på selskapenes overlevelsesevne (Hoff 2010). En viktig sammenheng en også må være klar over er forholdet mellom likviditet og lønnsomhet. God lønnsomhet behøver ikke resultere i god likviditet, da selskapet kan ha dårlig rutiner vedrørende inndrivelse av kundefordringer, årsregnskapet kan bestå av en stor andel periodiseringer eller i verste fall være manipulert. Side 43

56 4. Resultat Vi vil i dette avsnittet presentere funnene av vår gjennomgang av års- og kvartalsregnskapene, samt års- og revisjonsberetningene. Resultatgjennomgangen, som nevnt i metodedelen er en oppsummering av de tre første fasene. I fortsettelsen vil bruk av ordet årsregnskap også inkludere kvartalsregnskapene, som er knyttet til selskapene som har gått konkurs, i de tilfellene det er relevant. Ordet årsregnskap vil også omhandle årsberetning. 4.1 Oversikt over antall årsregnskap som er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift, jf. IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Vedleggshenvisning: Vedlegg 3 I de påfølgende avsnittene gis det en oversikt over antall årsregnskap som er gjennomgått og antall årsregnskap som er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift, jf. IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Vi vil også se nærmere på de vurderingene og forutsetningene årsregnskapene er avlagt etter, og presentere resultatene både på overordnet nivå og fordelt mellom de tre selskapsgruppene lav egenkapital, negativ egenkapital og konkurs Selskaper med lav eller negativ egenkapital Antall avlagte årsregnskap (N = 89) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Ikke bekreftet FD Antall Figur 13: Status fortsatt drift, selskaper med lav og negativ egenkapital Alt i alt er årsregnskap for 18 selskaper gjennomgått i perioden i selskapsgruppen lav og negativ egenkapital, hvorav 8 med negativ egenkapital og 10 med lav egenkapital. Selskapene står for i alt 89 årsregnskap i perioden. Det er Side 44

57 viktig å bemerke seg at figuren ikke inkluderer 8 selskaper som har gått konkurs da disse presenteres separat i eget avsnitt. Inkluderes disse er totalt antall gjennomgåtte årsregnskap 110. Blant de 89 er 74 årsregnskap avlagt etter IFRS (15 selskaper), 10 avlagt etter U.S. GAAP (2 selskaper) og 5 etter Canadian GAAP (1 selskap). Gjennomgangen viste at 13 av 18 opererer innenfor offshore- og shipping bransjen. Dette er bransjer hvor behovet for kapital er stort, og hvor driften er svært fluktuerende. Fordelingen av status vedrørende fortsatt drift tar utgangspunkt i rskl. 3-3a (7) første, annet og tredje punkt, hvor første punkt omhandler de som har konkludert utvilsom fortsatt drift, og annet og tredje punkt omhandler de som har bekreftet usikkerhet knyttet til fortsatt drift, da i form av enten usikkerhet eller vesentlig usikkerhet. Tredje punkt omhandler de selskapene som befinner seg i en situasjon med handleplikt, jf. asal 3-4 og 3-5. Kategorien ikke bekreftet FD i figur 13 viser de selskapene hvor ledelsen, i hverken årsregnskapet eller årsberetningen, har bekreftet, eller gitt opplysninger, at fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelse av årsregnskapet. Hele 48 av 89 årsregnskap er avlagt under forutsetningen om utvilsom fortsatt drift i perioden Dette utgjør 54 % av alle avlagte årsregnskap i perioden blant selskaper med lav og negativ egenkapital. Ser vi på de selskapene som har avlagt årsregnskapet etter forutsetningen om fortsatt drift, men bekreftet at usikkerhet foreligger, jf. rskl. 3-3a (7) annet punkt, eventuelt at styrets handleplikt er utløst jf. tredje punkt, gjelder dette et antall på 36 av 89 årsregnskap. Vår gjennomgang viser at ledelsen i disse selskapene har ulik bekreftelse på graden av usikkerhet, ved at 23 av 36 årsregnskap presiserer at det foreligger usikkerhet. Derimot har ledelsen i 13 av 36 årsregnskap presisert at det foreligger vesentlig usikkerhet. Dette viser at flere årsregnskap har blitt avlagt under forutsetning om usikker fortsatt drift. Årsaken til todelingen mellom usikkerhet og vesentlig usikkerhet har sammenheng med at usikkerhet kan forekomme i ulik grad, og det er rimelig å anta at mengden informasjon som gis er avhengig av dette. Gjennomgangen viste også at ledelsen i 5 av årsregnskapene hverken hadde bekreftet utvilsom, usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Det presiseres at dette skal nevnes særskilt i årsberetningen, jf. rskl. 3-3a (7) første og annet Side 45

58 punkt, og ledelsen i disse selskapene har således ikke overholdt sin plikt nedfelt i regnskapsloven ved avleggelse av årsregnskapene. Figur 14 nedenfor viser i all hovedsak det samme som figur 13. Da figur 13 viser situasjonen på et overordnet nivå for hele perioden , viser figur 14 en oversikt år for år som gir oss et bilde av utviklingen i ledelsens fortsatt drift vurdering. Antall årsregnskap (N = 89) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Ikke bekreftet FD Figur 14: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav og negativ egenkapital Vi kan lese av figuren ovenfor at 17 årsregnskap er blitt vurdert i 2007, og 18 årsregnskap årlig for perioden Årsaken til at det i år 2007 er et mindre årsregnskap er at ett selskap, blant selskapene med negativ egenkapital, ikke ble børsnotert før i Vurderer vi trenden i ledelsens fortsatt drift-vurdering, ser vi at det har vært en reduksjon i antall årsregnskap hvor ledelsen har vurdert fortsatt drift til å være utvilsom, ned fra henholdsvis 12 i 2007 til 8 i Resterende periode viser stabil utvikling på henholdsvis 8 og 10 årsregnskap hvor ledelsen har konkludert med utvilsom fortsatt drift. Samtidig viser utviklingen i antall årsregnskap, hvor ledelsen har vurdert fortsatt drift til å være enten usikker eller vesentlig usikker, i all hovedsak en økende trend gjennom hele perioden. Den mest markante endringen finner vi i årsskiftet hvor vi gikk fra en situasjon med 2 årsregnskap avlagt under usikkerhet (1 usikker og 1 vesentlig usikker; utgjør 12 % av totalt avlagte årsregnskap i 2007) til 9 årsregnskap i 2008 (7 usikre og 2 vesentlig usikre; utgjør 50 % av totalt avlagte årsregnskap i 2008). Tatt i betraktning at det er avlagt et årsregnskap mindre i 2007, er økningen i antall Side 46

59 årsregnskap avlagt under usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift på ca. 40 %. Det er rimelig å hevde, som nevnt i teoridelen i denne undersøkelsen, at økningen har sammenheng med utbruddet av finanskrisen høsten Dette gjenspeiles også i en stor andel av årsregnskapene, som presiserer at usikkerheten har sin årsak i den anstrengte finansielle situasjonen forårsaket av den globale krisen. Ved å splitte selskapene, og se på forholdet mellom negativ egenkapital og lav egenkapital, vil vi kunne se om det foreligger sammenhenger som er med på å beskrive hvilke av de to selskapsgruppene som avlegger flest årsregnskap under utvilsom fortsatt drift, eventuelt årsregnskap avlagt under usikkerhet eller vesentlig usikkerhet. Denne splitten er vist i figur 15 (lav egenkapital) og 16 (negativ egenkapital). Antall årsregnskap (N = 50) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Ikke bekreftet FD Figur 15: Årlig status fortsatt drift selskaper med lav egenkapital Sammenligner vi figur 15 og 16, ser vi at høyest andel årsregnskap avlagt under utvilsom fortsatt drift er å finne blant selskap med lav egenkapital. Figur 15 viser at 34 årsregnskap i perioden er blitt avlagt under forutsetning om utvilsom fortsatt drift blant selskaper med lav egenkapital. Til sammenligning viser figur 16 at 14 årsregnskap, blant selskaper med negativ egenkapital, er blitt avlagt under forutsetning om utvilsom fortsatt drift. Usikkerhetsandelen er høyere blant selskaper med negativ egenkapital, hvor 25 av 39 årsregnskap er avlagt under enten usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift, sammenlignet mot 11 av totalt 50 årsregnskap blant selskaper med lav egenkapital. Vi anser dette som en logisk sammenheng, da det er rimelig å forvente at selskaper med negativ Side 47

60 egenkapital i mindre grad avlegger årsregnskapet under forutsetning om utvilsom fortsatt drift. Antall årsregnskap (N = 39) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Figur 16: Årlig status fortsatt drift selskaper med negativ egenkapital Konkursselskaper I alt er 8 konkursselskaper undersøkt, hvor 7 gjelder for perioden , og ett i perioden Antallet på 7 gikk konkurs i 2009, og det ene i Disse er valgt å gjennomgås separat, og årsaken til dette er begrunnet i metodedelen under avsnittet om utvalg og analyse. Blant disse åtte selskapene, er det også her dominans av selskaper innenfor offshore- og shippingbransjen, da 50 % av de undersøkte selskapene er selskaper innenfor disse to bransjene. Konkursselskapene står for 21 av totalt 110 gjennomgåtte årsregnskap, hvor disse 21 fordeler seg mellom 14 årsregnskap, og 7 kvartalsregnskap, se tekst figur 17. Det henvises her også til vedlegg for en komplett oversikt over hvilke selskaper som enten har avlagt årsregnskap eller kvartalsregnskap i perioden. Antall avlagte årsregnskap/ kvartalsregnskap (N = årsregnskap og 7 kvartalsregnskap) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Figur 17: Status fortsatt drift konkursselskaper Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Ikke bekreftet FD Antall Side 48

61 For perioden sett under ett ser vi av figur 17 at ledelsen i 6 av 21 årsregnskap har vurdert fortsatt drift til å være utvilsom. Ser vi på figur 18 ser vi at mesteparten av vurderingene er gjort i 2007, hvor ledelsen dette året i 5 av 8 årsregnskap vurderte dets evne til videre drift til å være utvilsom. Dette endret seg i 2008, året før syv av selskapene gikk konkurs, ved at kun ett av selskapene vurderte fortsatt drift til å være utvilsom, mens sju års- og kvartalsregnskap ble avlagt med usikkerhet etter rskl. 3-3a (7) annet og tredje punkt. Disse sju er fordelt mellom 1 avlagt med usikkerhet, 4 avlagt med vesentlig usikkerhet og 2 ikke bekreftet (regnskap foreligger i form av kvartalsregnskap hvor fortsatt drift ikke er blitt bekreftet). 6 Antall årsregnskap/ kvartalsregnskap (N = årsregnskap og 7 kvartalsregnskap) Utvilsom FD, jf. rskl. 3-3a (7) 1. pkt Usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt 4 3 Vesentlig usikker FD, jf. rskl. 3-3a (7) 2. pkt eller 3. pkt Ikke bekreftet FD Figur 18: Årlig status fortsatt drift konkursselskaper I de tilfellene hvor fortsatt drift ikke er bekreftet (gjelder ett årsregnskap i 2007, to 4. kvartalsregnskap 2008 og ett 2. kvartalsregnskap 2011), skyldes dette at ledelsen enten ikke har kommentert fortsatt drift i årsregnskapet eller ikke har avlagt noen årsregnskap, da selskapet har gått konkurs kort tid etter årsskiftet. Vår gjennomgang har da tatt utgangspunkt i sist tilgjengelige kvartalsrapport. Det er viktig å merke seg at det i IAS 34 pkt. 16 annet ledd a) står skrevet at ledelsen skal inkludere informasjon om at de samme regnskapsprinsippene er fulgt i delårsregnskapet som i siste årsregnskap, eller, dersom disse prinsippene er endret, en beskrivelse av arten og virkningene av endringene. Med dette forstås at det også i delårsregnskapet/kvartalsregnskapet skal informeres om utarbeidelsen er gjort i samsvar med prinsippet om fortsatt drift. Dette omhandler, som nevnt ovenfor, de to tilfellene av kvartalsregnskap i 2008 samt det ene i Det er uvisst om det ene årsregnskapet og kvartalsregnskapene er utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift, da dette ikke er nevnt. Som tidligere nevnt skal Side 49

62 forutsetningen om fortsatt drift bekreftes særskilt i årsberetningen, jf. rskl. 3-3a (7) første punkt, og ledelsen i disse selskapene har således ikke overholdt sin plikt nedfelt i regnskapsloven ved avleggelse av årsregnskapene/kvartalsregnskapene. Det forutsettes derfor at disse ikke er blitt avlagt i samsvar med rskl. 3-3a (7). Analyse av kvaliteten av ledelsens vurdering vedrørende fortsatt drift, og om det er gitt tilstrekkelig informasjon som gjenspeiler usikkerheten i samsvar med NRS 16 pkt. 2.8, vil som tidligere nevnt ta utgangspunkt i opplysningene ledelsen har gitt i årsberetningen, sett opp mot indikatoranalysen. Da årsberetning kun er påkrevd ved avleggelse av et årsregnskap, vil ikke dette være tilfellet ved avleggelse av kvartalsregnskap, og således vil eventuell informasjon gitt i kvartalsregnskapet være grunnlag for bedømming av informasjonskvaliteten opp mot kravet i rskl. 3-3a (7) annet og tredje punkt, jf. NRS 16 pkt Resultatet av gjennomgangen av informasjon i årsregnskap og årsberetning Vedleggshenvisning: Vedlegg Dette avsnittet omhandler fase to, hvor vi har gjennomgått samtlige års- og revisjonsberetninger med fokus på kvalitative data i form av informasjon/konklusjon, gitt av ledelsen vedrørende fortsatt drift. Vi har sammenfattet informasjonen gitt av ledelsen i hvert enkelt årsregnskap, i form av konklusjon på fortsatt drift, informasjon gitt om usikkerhet og tiltak og kategorisert disse etter diverse fargekoder. Forklaring på fargekodende er vist i figur 19. Disse fargekodene er med på å skille selskapene fra hverandre med utgangspunkt i omfanget, om denne anses å være på et tilfredsstillende nivå eller ikke hensyntatt ledelsens informasjon om graden av usikkerhet som omfatter selskapet. Vi påpeker at denne gjennomgangen, samt kategorisering av informasjonen i årsregnskap og årsberetninger i diverse fargekoder er en nødvendig prosess for gjennomføring av analysedelen, og kun viser vår kategorisering av ledelsens vurdering (informasjon og konklusjon gitt vedrørende fortsatt drift) før eventuelle utslag på indikatorer er hensyntatt. Dette betyr at det presenterte resultatet i vedlegg ikke er resultatet av fase 4, men analyse av i hvilken grad ledelsen har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Dette er, som nevnt i metodedelen, en vurdering som skal sees Side 50

63 opp mot beregnede finansielle indikatorer, hvor antall utslag benyttes som mål på graden av usikkerhet. Figur 19: Fargekoder gjennomgang informasjon årsregnskap og årsberetning Vi har valgt å presentere resultatet av fase 2 i figur 20, som viser fordelingen av kategoriseringen på overordnet nivå. Denne viser at vi har vurdert ledelsens vurdering i 110 årsregnskap basert på graden av usikkerhet ledelsen har informert om. For en mer detaljert gjennomgang henvises det til vedlegg Figur 20: Oversikt kategorisering av gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 51

64 4.3 Revisors konklusjoner vedrørende selskapenes evne til fortsatt drift Vedleggshenvisning: Vedlegg 3 Vi har gjennomgått samtlige selskapers revisjonsberetninger, der det foreligger, og dannet oss en oversikt over konklusjonene som er tatt vedrørende selskapenes evne til fortsatt drift. Vi har valgt å fordele resultatet, og presentasjonen av dette, på tilsvarende måte som under avsnitt Selskaper med lav eller negativ egenkapital Av figur 21 ser vi at antall utstedte revisjonsberetninger i denne gruppen er lik antall gjennomgåtte årsregnskap, 89. Resultatene på overordnet nivå viser at antallet rene revisjonsberetninger er 56, mot 33 beretninger med presisering. Andelen rene er høyest i 2007, da hele 16 av 17 revisjonsberetninger som ble utstedt ikke hadde noen form for presisering eller modifikasjon knyttet til konklusjonen om fortsatt drift. Dette henger sammen med figur 14, hvor 2007 var det året flest årsregnskap ble avlagt med utvilsom fortsatt drift. Andelen rene revisjonsberetninger viser en nedadgående trend i perioden , dog holder den seg stabil på et antall mellom 9-11 i perioden Figur 21: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav og negativ egenkapital Andelen revisjonsberetninger med presiseringer økte betraktelig i årsskiftet , fra 1 i 2007 til 8 i 2008, noe som tilsvarer en økning fra 6 % i 2007 til 44 % i Dette henger også sammen med, som i avsnittet over, at antallet Side 52

65 årsregnskap, hvor fortsatt drift enten var usikker eller vesentlig usikker, økte fra 2 i 2007, til 9 i 2008, jf. figur 14 ovenfor. De påfølgende årene holder antallet presiseringer seg stabilt, med topp i 2011 hvor antallet rene beretninger og beretninger med presisering var likt, henholdsvis 9 hver. Figur 22: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med negativ egenkapital Dersom vi ser på selskapsgruppene atskilt, ser vi av figur 22 at 6 av de 16 rene revisjonsberetningene ble utstedt blant selskapene med negativ egenkapital. Som nevnt i forrige avsnitt økte andelen beretninger med presiseringer betraktelig i årsskiftet , og ved hjelp av figur 22 ser vi at denne økningen på 7 er fordelt mellom en økning fra 1 til 5 for selskaper med negativ egenkapital, og fra 0 til 3 for selskaper med lav egenkapital, jf. figur 23. Økningen har vært størst for selskaper med negativ egenkapital. Utviklingen viser også en større andel presiseringer blant selskaper med negativ egenkapital sammenlignet med den andre selskapsgruppen. Figur 23: Oversikt revisjonsberetninger selskaper med lav egenkapital Side 53

66 4.3.2 Konkursselskaper Blant konkursselskapene er det totalt utstedt 14 revisjonsberetninger av 21 gjennomgåtte års- og kvartalsregnskap, jf. figur 24. Høyest andel rene revisjonsberetninger ble gitt i Dette kan som tidligere nevnt ha sammenheng med gode økonomiske tider dette året. Som vedlegg 3 viser har revisor for regnskapsåret 2008 avgitt revisjonsberetning knyttet 4 årsregnskap (omhandler 4 av 8 konkursselskaper), fordelt mellom 3 med presisering om vesentlig usikkerhet (omhandler selskapene som gikk konkurs i 2009) og 1 ren som følge av utvilsom videre drift (omhandler selskapet som gikk konkurs i 2011). De resterende årsregnskapene hvor revisjonsberetning ikke foreligger skyldes dette at disse 4 selskapene for regnskapsåret 2008 ikke har avlagt noen årsregnskap da de gikk konkurs våren Imidlertid har samtliges utarbeidet 4. kvartalsregnskap for Ved utarbeidelse og presentasjon av kvartalsrapporter foreligger det ikke et krav om å ha revisjonsberetning, og vi har følgelig ikke hatt mulighet til å gjennomgå disse. Figur 24: Oversikt revisjonsberetninger konkursselskaper Finansielle indikatorer Vedleggshenvisning: Vedlegg Vi har beregnet finansielle indikatorer for samtlige årsregnskap. Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å se informasjonen vedrørende fortsatt drift i ledelsens årsberetning og revisors beretning opp mot utslag på indikatorene, da med tanke på om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon, jf. rskl. 3-3a (7) og om revisors konklusjoner er i henhold til LRR. 5-6 og ISA 570. Side 54

67 For å avgjøre om det er gitt tilstrekkelig informasjon, har vi kategorisert årsregnskapene etter antall utslag de har på indikatorene, derav 0-2 utslag, 3-5 utslag og 6-8 utslag. Proff Forvalt sin kategorisering over hva som er tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende nivå for indikatorene er benyttet. Se henholdsvis vedlegg 5, for formler bak beregning av indikatorene og Proff Forvalt sin kategorisering, og vedlegg for beregnede indikatorer I avsnitt og vil vi kommentere resultatene av utslagene på indikatorene isolert henholdsvis for selskapene med lav eller negativ egenkapital og konkursselskapene. En samlet analyse av utslagene opp imot ledelsens informasjon i årsregnskapene og revisors beretning er gjort i undersøkelsens analysedel Selskaper med lav eller negativ egenkapital Figur 25: Utslag finansielle indikatorer årsregnskap, selskaper med lav eller negativ egenkapital Av de totalt 89 årsregnskapene, omtalt i 4.1.1, er utslagene jevnt fordelt mellom intervallene i femårs-perioden. Figur 25 viser at 30 av årsregnskapene har 0-2 utslag, 32 årsregnskap har 3-5 utslag og 27 årsregnskap har 6-8 utslag. Ved å fordele utslagene over perioden ser vi at antall årsregnskap med 6-8 utslag har hatt en gradvis økning fra 4 til 8. Ser vi på årsregnskapene med 0-2 og 3-5 utslag er det verdt å merke seg at de har motsatt utvikling i Antall selskaper med 0-2 utlag i 2007 har blitt redusert fra 8 til 5 i Det er her også rimelig å hevde at dette har en sammenheng med finanskrisen. Side 55

68 Figur 26: Årlig utslag på finansielle indikatorer for årsregnskap til selskaper med lav eller negativ egenkapital Splitter vi oversikten mellom selskap med lav egenkapital og negativ egenkapital, ser vi av figur 27 at fordelingen viser at 24 av de 30 årsregnskapene som har 0-2 utslag gjelder selskaper med lav egenkapital. Vi får en lignende fordeling for årsregnskap som har 6-8 utslag, hvor 21 av 27 årsregnskapene gjelder selskaper med negativ egenkapital. Dersom vi ser på tendensen over perioden er det færre utslag på selskapene med lav egenkapital enn negativ egenkapital, samtidig som antall utslag øker betraktelig i perioden for selskapene med negativ egenkapital. Fra og med 2008 beveger selskapene seg i en retning hvor de finansielle omgivelsene gradvis blir dårligere og antall utslag på indikatorene øker. Selskap med lav egenkapital Selskap med negativ egenkapital År År Sum Utslag Antall årsregnskap Utslag Antall årsregnskap Sum Sum Sum Figur 27: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap til selskaper med lav eller negativ egenkapital Videre har vi sett dette opp mot hvilke indikatorer som, for selskaper med lav eller negativ egenkapital hyppigst gir utslag for årsregnskapene i perioden , se figur 28. Side 56

69 Figur 28: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for selskaper med lav eller negativ egenkapital Av figuren ser vi at Altmans Z-score er den indikatoren som hyppigst gir utslag. Hele 66 av 89 årsregnskap er i faresonen for å gå konkurs. I likhet med Z-scoren er tallene for totalkapitalrentabilitet og resultatgrad svake for selskapene. Over halvparten av årsregnskapene har utslag også på disse to indikatorene, henholdsvis 58 av 89, og 50 av 89. Indikatorene som har færrest utslag er handleplikt, gjeldsgrad og cash flow fra drift. De gir utslag henholdsvis i 25, 28 og 32 av årsregnskapene. Ser vi igjen på forholdet mellom selskaper med lav og negativ egenkapital, ser vi av figur 29 at totalkapitalrentabiliteten er hyppigst utslagsgivende for selskaper med negativ egenkapital. Indikatoren gir utslag i hele 31 av de 39 årsregnskapene det gjelder. Tilsvarende ser vi at Altmans Z-score er hyppigst utslagsgivende for selskapene med lav egenkapital hvor 38 av 50 årsregnskap har utslag på indikatoren. Dette er ikke som forventet da vi vil anta at selskaper med negativ egenkapital har større sannsynlighet for konkurs enn selskaper med lav egenkapital. Dog er selskapene med lav egenkapital også i faresonen for å gå konkurs og derfor rimelig at andelen som har utslag på Z-scoren er høy. De utslagsgivende indikatorene for selskapene med negativ egenkapital skiller lite i hyppighet. Totalkapitalrentabiliteten er som nevnt mest utslagsgivende, og gjeldsgraden minst utslagsgivende (17 av 39 årsregnskap). For selskapene med Side 57

70 lav egenkapital er det derimot større forskjeller, og ikke overraskende er det færrest utslag på handleplikten, hvor kun 1 av 50 årsregnskap har utslag. Figur 29: Antall årsregnskap med utslag, for selskaper med lav eller negativ egenkapital i perioden Konkursselskaper Totalt 21 års- og kvartalsregnskap, omtalt i 4.1.2, er gjennomgått for konkursselskapene, og fordeler seg på åtte selskaper. Vi ser av figur 30 at totalt 10 av 21 års- og kvartalsregnskap har 3-5 utslag i perioden og 7 av 21 har 6-8 utslag. Kun 4 av 21 har 0-2 utslag. At 17 av 21 gjennomgåtte års- og kvartalsregnskap viser utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer er som forventet da dette er selskaper som har hatt store finansielle problemer. Figur 30: Årlig utslag på finansielle indikatorer, årsregnskap for konkursselskaper Dersom vi ser på årsfordelingen ser vi at tendensen i antall utslag forverres fra 2007 til I skiftet 2007 til 2008 øker andelen med 6-8 utslag fra 1 til 5 årsregnskap. Det er også her rimelig å hevde at dette har en sammenheng med finanskrisen, og det er en naturlig utvikling da selskapene gikk konkurs i løpet av Side 58

71 2009. I 2009, 2010 og 2011 har vi kun sett på ett selskap. Det gikk konkurs i 2011, og lå i perioden på henholdsvis 3-5 og 0-2 utslag (Faktor Eiendom ASA). Ser vi gjennomgangen opp mot hvilke indikatorer som i perioden hyppigst gir utslag, samlet for års- og kvartalsregnskapene, kan vi se at dette gjelder totalkapitalrentabiliteten og resultatgraden, jf. figur 31. Antall årsregnskap/ kvartalsrapporter (N = 21) TKR RG LG1 AK CFD GG HP AZ Antall Figur 31: Oversikt hyppigheten av finansielle indikatorer for konkursselskaper Det er også hyppig utslag på Altmans Z-score. Hele 14 av 21 års- og kvartalsregnskapene har utslag på konkursindikatoren. Dette virker rimelig da de fleste selskapene gikk konkurs kort tid etter at års- og kvartalsregnskapene ble avlagt. I likhet med selskapene med lav og negativ egenkapital har konkursselskapene også stort utslag på totalkapitalrentabiliteten, hvor hele 19 av 21 års- og kvartalsregnskap har utslag. Side 59

72 5. Analyse 5.1 Kort om analyseprosessen og de forutsetninger lagt til grunn Resultatene fra undersøkelsens empiriske data vil nå brukes for å analysere i hvilken grad ledelsen og revisor har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i henhold til relevante bestemmelser og lovkrav. Årsregnskapet skal, som nevnt i teoridelen, troverdig representere, og årsberetningen gi en rettvisende oversikt, over selskapets reelle evne til fortsatt drift. Dette forutsetter at selskapet blant annet overholder kravene knyttet til informasjon- og handleplikt. Revisor skal gjennom revisjonsberetningen gi regnskapsbrukerne betryggende sikkerhet for at den avgitte informasjonen, i dette tilfellet informasjon og konklusjon vedrørende fortsatt drift, ikke inneholder vesentlig feil. Gjenstand for analyse vil derfor være ledelsen og revisors vurdering av evnen til fortsatt drift gjennom analyse av informasjonen, samt konklusjon i års- og revisjonsberetningene gitt vedrørende fortsatt drift. Dette er, som tidligere nevnt, en analyse som skal sees opp mot beregnede finansielle indikatorer, hvor antall utslag anvendes som en måleindikator på graden av usikkerhet. Nivåene på antall utslag, som presentert i resultatdelen, fordeler seg mellom (1) 0-2 utslag som indikerer at det eksisterer grunnlag for utvilsom fortsatt drift, (2) 3-5 utslag som indikerer at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift og (3) 6-8 utslag som en indikasjon på at det foreligger vesentlig usikkerhet. I de tilfellene et selskap har utslag på 3 indikatorer, og ledelsen har forutsatt utvilsom fortsatt drift, har vi gjort en særskilt vurdering om det er grunnlag bak ledelsens forutsetning. Denne vurderingen er gjort med utgangspunkt i de indikatorene utslagene relaterer seg til, hvor likviditet og finansierings- og soliditetsindikatorer vektlegges mer enn rentabilitetsindikatorene. Bakgrunnen for en slik vektlegging begrunnes med at et selskap kan vise til gode resultater uavhengig av likviditet og finansiering grunnet tidsavgrensningsposter, og at Rødssæteren og Gøbel (2009) hevder at likviditet og finansiering erfaringsmessig er det som har skapt mest problemer for fortsatt drift. Utslag på indikatorer vil som et resultat av diskusjonen ovenfor, være med på å avgjøre om ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjon som gjenspeiler usikkerheten som foreligger, jf. NRS 16 pkt 2.8, jf. rskl. 3-3a (7) annet og tredje Side 60

73 punkt. Her vil gjennomgangen av fase to, presentert i avsnitt 4.2, være gjenstand for ny vurdering, om fargekoden som allerede er blitt tildelt hvert respektive årsregnskap og årsberetning, på bakgrunn av informasjonen gitt av ledelsen, bør endres eller ikke etter å ha hensyntatt utslag på indikatorene. En endring av fargekode vil da innebære at informasjonen ikke er å anse som tilstrekkelig og således ikke gjenspeiler usikkerheten. En slik endring vil ikke kunne forekomme i de tilfellene årsregnskapet og årsberetningen har blitt tildelt en fargekode som indikerer at informasjonen er tilfredsstillende, da endring av fargekode kun vil gjelde der informasjonen anses som mangelfull i forhold til graden av usikkerhet. For revisors del vil antall utslag på indikatorer være en indikasjon på om revisors konklusjon er i samsvar med nivået på utslagene, og således konkludert i henhold til LRR. 5-6 og ISA 570. Et viktig moment som bør nevnes er at antall utslag kun vil ha en avgjørende effekt på revisors vurdering i de tilfellene hvor antallet utslag er på et nivå som indikerer enten usikkerhet eller vesentlig usikkerhet, men ledelsen har vurdert at det ikke foreligger usikkerhet men utvilsom fortsatt drift. Analysen av årsregnskapene og revisjonsberetningene er gjort på overordnet nivå (hele perioden sett under ett). For å kunne gi en mer detaljert presentasjon av gjennomgangen, har vi analysert selskapsgruppene hver for seg. Dette er gjort med tanke på å kunne forklare eventuelle utvikling og sammenhenger innenfor og mellom selskapsgruppene. 5.2 Er ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i årsregnskap og årsberetningen, i samsvar med IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8? Vedleggshenvisning: Vedlegg 7 Alle børsnoterte selskapers årsregnskap og årsberetninger skal avlegges under forutsetningen om fortsatt drift. Ved forutsetning om utvilsom fortsatt drift, bekrefter ledelsen positivt på at forutsetningen er til stede, og avlegger årsregnskapet og årsberetningen etter rskl. 3-3a (7) første punkt. Ved forutsetning om usikker fortsatt drift, enten i form av usikkerhet eller vesentlig usikkerhet, skal årsregnskapet og årsberetningen avlegges etter rskl. 3-3a (7) annet punkt, eller tredje punkt dersom selskapet befinner seg i en situasjon med Side 61

74 handleplikt, jf. asal. 3-4 og 3-5. Det skal i slike tilfeller gis tilstrekkelig informasjon vedrørende usikkerheten. Hovedfokuset i de neste avsnittene tar for seg disse ulike forutsetningene årsregnskapet og årsberetningen kan avlegges under, hvor vi har som mål å se på ledelsens vurdering, og vurdere om denne er tilfredsstillende og gir grunnlag for å avlegge årsregnskapene under ovennevnte forutsetninger Selskaper med negativ egenkapital Vedleggshenvisning: Vedlegg 8.1 (grunnlag for figur 32 34) Figur 32: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med negativ egenkapital Av figur 32 ser vi at totalt 39 årsregnskap er gjennomgått i denne gruppen, hvor 14 av 39 årsregnskap er avlagt under utvilsom fortsatt drift etter rskl. 3-3a (7) første punkt. Årsregnskap avlagt under usikker og vesentlig usikker fortsatt drift, etter rskl. 3-3a (7) annet punkt og tredje punkt, er lagt til grunn i henholdsvis 14 og 11 årsregnskap. Side 62

75 Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift Figur 33: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med negativ egenkapital Har grunnlag for utvilsom fortsatt drift iht. 1. punkt Figur 33 viser situasjonen etter vår gjennomgåelse av årsregnskap og årsberetninger, hvor vi har knyttet dette opp mot indikatoranalysen for selskapene som har avlagt årsregnskapene etter forutsetning om utvilsom fortsatt drift. Vår gjennomgang viste at 6 av 39 årsregnskap i perioden har hatt grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Alle har ved gjennomgangen av informasjon i årsberetningen, ved fase 2, blitt tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Etter å ha gjennomført selve analysen ved å se antall utslag på indikatorene, fikk vi bekreftet at allerede tildelte fargekode er konsistent med graden av usikkerhet ifølge indikatoranalysen, ved at ingen har flere utslag enn 0-2. Analysen viser med andre ord at grunnlaget for utvilsom fortsatt drift samsvarer med graden av usikkerhet, og ledelsens vurdering anses i dette tilfellet å ha vært tilfredsstillende, og årsregnskap og årsberetningene korrekt avlagt i henhold til de respektive lov- og paragrafbestemmelsene. Bekreftet iht. 1. punkt, men ikke grunnlag Vedlegg 8.1 viser at av de 14 årsregnskapene, hvor selskapenes ledelse har bekreftet fortsatt drift til å være utvilsom, burde ledelsen i 8 årsregnskap ha Side 63

76 informert om enten usikkerhet, eller vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift. Dette begrunnes med at årsregnskapene viser utslag på både 3-5 og 6-8 indikatorer. Disse 8 fordeler seg mellom 3 årsregnskap med 3-5 indikatorutslag (usikkerhet), og 5 årsregnskap med 6-8 indikatorutslag (vesentlig usikkerhet). Et antall utslag på 3-5 indikatorer indikerer at evnen til fortsatt drift beveger seg fra å være utvilsom til usikker. Dette gjelder for 3 av 14 årsregnskap hvor ledelsen har bekreftet fortsatt drift i henhold til rskl. 3-3a (7) første punkt, men hvor indikatoranalysen viser at det ikke er grunnlag bak vurdering av utvilsom fortsatt drift. Dette gjelder årsregnskap for Reservoir Exploration Technology ASA for 2008, Norse Energy Corp. ASA for 2009 og Blom ASA for Ledelsen har i disse 3 årsregnskapene vurdert fortsatt drift-situasjonen dit hen at det kun eksisterer generell forretningsmessig usikkerhet, og således ikke presisert at det er knyttet usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift etter annet punkt. I realiteten, hensyntatt utslag på antall indikatorer, burde årsregnskapene og ha presisert at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift, og således blitt tildelt fargekoden rosa. Fargekoden rosa skal, som tidligere nevnt, tildeles i de tilfellene det foreligger usikkerhet som følge av 3-5 indikatorutslag, og det er rimelig å kreve av ledelsen at de redegjør for usikkerheten. Da disse 3 årsregnskapene er avlagt under utvilsom fortsatt drift, er informasjonsplikten ikke gjenstand for vurdering, men det er viktig å få frem at antallet utslag indikerer usikkerhet, og således foreligger det informasjonsplikt for ledelsen. Dette betyr at ledelsen, i sistnevnte 3 årsregnskap ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Ser vi nærmere på informasjonen i årsregnskapene, jf. vedlegg 4.1, kan vi trekke frem Reservoir Exploration Technology ASA sin årsrapport for 2008 med tanke på indikatorutslag, og Blom ASA sin årsrapport for 2010 som et eksempel på informasjon (bekreftelse) gitt vedrørende forutsetningen om fortsatt drift. Førstnevnte selskap har utslag på 5 indikatorer, hvor vi kan trekke frem den negative arbeidskapitalen som det mest betydningsfulle utslaget. Årsregnskapet viser en negativ arbeidskapital på MUSD 120, som sett opp mot likviditeten i selskapet, da særlig selskapets bankbeholdning som kun utgjør MUSD 2,7, må anses å være på et nivå som truer selskapets evne til videre drift. Selskapet har Side 64

77 dog en kassekredittgrense på MUSD 110, men denne kan kun trekkes ytterligere dersom en covenant (lånebetingelse) på 35 % egenkapitalandel er oppfylt. Da selskapet pr bekrefter at de er i brudd med lånebetingelsen, er det rimelig å hevde at tilgangen på kassekreditten er begrenset, noe som forverrer likviditetssituasjonen ytterligere. Selskapet har iverksatt tiltak i 2009 for å forbedre likviditets- og soliditetssituasjonen, men pr anses likviditetssituasjonen som usikker, noe som vi mener burde ha vært presisert ved ledelsens bekreftelse av fortsatt drift. For et eksempel hvor ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift kan vi henvise til Blom ASA sin årsrapport for I årsrapporten side 29 er det i styrets beretning (årsberetningen) informert følgende om fortsatt drift: I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Dette er lagt til grunn ved fastsettelsen av regnskapet, resultatprognoser for 2011 samt konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet har en økonomisk og finansiell stilling til å ivareta videre drift. Teksten ovenfor kan tolkes dit hen at det ikke foreligger noe usikkerhet knyttet selskapets evne til fortsatt drift. Her mener vi at det burde blitt føyd til et ekstra avsnitt som presiserer at selv om forutsetningen om fortsatt drift bekreftes i henhold til. rskl. 3-3 (her skulle ledelsen egentlig ha skrevet rskl. 3-3a, da bestemmelsen endret paragrafnummer fra 3-3 til 3-3a 10. juni Dette er tilfellet i flere årsregnskap, dog ikke kritisk for vårt analyseformål), er det knyttet usikkerhet til denne forutsetningen. Bakgrunnen for dette er at vår gjennomgang viser at årsregnskapet for 2010 har utslag på 5 indikatorer, deriblant negativ arbeidskapital. Et slikt avsnitt er tilføyd i de årsregnskapene hvor fortsatt drift er bekreftet med usikkerhet, se avsnitt ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift nedenfor. Vi har allikevel valgt å vise bekreftelsen av forutsetningen om fortsatt drift i årsregnskap for Transeuro Energy Corp. for 2008, som vi mener er et godt eksempel på hvordan en slik bekreftelse burde lyde: While these consolidated financial statements have been prepared in accordance with Canadian Generally Accepted Accounting Principles ( GAAP ) and on the basis of accounting principles applicable to a going Side 65

78 concern, which assumes that Transeuro Energy Corp. (the Company ) will be able to continue in operation for the foreseeable future and will be able to realize its assets and discharge its liabilities in the normal course of business, there are conditions and events that cast significant doubt on the validity of this assumption. Videre viste indikatoranalysen at 5 av 14 årsregnskap, hvor ledelsen har bekreftet fortsatt drift til å være utvilsom, har utslag på 6-8 indikatorer, jf. vedlegg 8.1. Årsregnskapene er fordelt mellom Blom ASA for 2011, Reservoir Exploration Technology ASA for 2008, 2009 og 2011 og Interoil Exploration & Production ASA for 2007 (se avsnitt 5.3 vedrørende informasjon om hvilke indikatorer dette gjelder, og nærmere diskusjon vedrørende regnskapstall). Dette indikerer at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift. Ledelsen har i alle fem årsregnskapene utelatt å nevne at selv om årsregnskapet er avlagt i henhold til forutsetningen om fortsatt drift, er det knyttet vesentlig usikkerhet til forutsetningen. Dette anses som viktig informasjon for regnskapsbrukerne, i likhet til informasjon om at det foreligger usikkerhet knyttet fortsatt drift. Analysen viste også at 4 av ovennevnte 5 årsregnskaper viser til en egenkapitalandel som er på et nivå at kravet om handleplikt er blitt utløst. Ledelsen har i 3 av de 4 tilfellene overholdt sin handleplikt ifølge rskl. 3-3 a (7) tredje punkt, ved å ha nevnt konkrete og realistiske tiltak, kvantifisert virkningene av tiltakene og ellers informert tilstrekkelig om situasjonen. Imidlertid er det viktig å stadfeste at selv om handleplikten er overholdt, er ledelsens vurdering av fortsatt drift som utvilsom, i samtlige 5 årsregnskap, ikke i samsvar med rskl. 3-3a (7) annet punkt og således ikke tilfredsstillende. Side 66

79 Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift Figur 34: Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen selskap med negativ egenkapital Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt Figur 34 viser at 14 av 39 årsregnskap er avlagt under usikker fortsatt drift, noe som tilsier at antall indikatorutslag er på 3-5. Spørsmålet her vil være om indikatoranalysen knyttet disse 14 årsregnskapene viser antall indikatorutslag som bekrefter graden av usikkerhet, eller om noen av årsregnskapene har 6-8 utslag og ledelsen således skulle bekreftet vesentlig usikkerhet. Et viktig moment må nevnes knyttet skille mellom usikker og vesentlig usikker; Å avlegge årsregnskapet etter rskl. 3-3a (7) annet punkt indikerer, som tidligere nevnt, at ledelsen vurderer fortsatt drift til å være usikker eller vesentlig usikker. I det tilfellet et selskap har bekreftet og informert om usikkerhet, men antallet utslag indikerer at de burde presisert at det foreligger vesentlig usikkerhet, vil ikke dette automatisk bety at ledelsen vurdering ikke er å anse som tilfredsstillende. Bakgrunnen for dette er at i de tilfellene usikkerhet bekreftes ligger det innenfor ledelsens hensikt å avlegge årsregnskapet i henhold til rskl. 3-3a (7) annet punkt, uavhengig om det er usikker fortsatt drift, eller vesentlig usikker fortsatt drift. Det som avgjør om ledelsen har foretatt en tilfredsstillende vurdering eller ikke er om ledelsen har overholdt sin informasjonsplikt, eventuelt handleplikt i form av informasjonstilstrekkelighet, samt nevnt tiltak etc.(i handleplikt-situasjon er Side 67

80 ledelsens intensjon å avlegge årsregnskapet i henhold til tredje punkt) på en slik måte som gjenspeiler graden av usikkerhet. Man kan diskutere om utelatelse av å informere om at fortsatt drift er vesentlig usikker, direkte kvalifiserer for at ledelsens vurdering ikke er tilfredsstillende. Imidlertid mener at vi at dette ikke bør være en avgjørende faktor for om dette er tilfellet eller ikke. Da det står eksplisitt i rskl. 3-3a (7) annet og tredje punkt at det skal redegjøres for usikkerheten, samt nevne tiltak, vil avgjørende faktor for om ledelsens vurdering er tilfredsstillende eller ikke i henhold til sistnevnte paragrafer være graden av informasjon som er gitt og om konkrete tiltak er nevnt eller ikke, ikke om begrepet vesentlig er anvendt Dette standpunktet vil gjelde for videre analyse. Antall årsregnskap avlagt under usikker fortsatt drift summeres som nevnt til 14 av 39, dersom vi ser på totalt antall årsregnskap for selskaper med negativ egenkapital. Vi har fordelt disse 14 på henholdsvis 7 årsregnskap hvor vi mener at bekreftelse av usikkerhet er riktig (da disse har 3-5 utslag på indikatorer), og 7 hvor vi mener at ledelsen burde bekreftet vesentlig usikkerhet (da disse har 6-8 utslag på indikatorer). Gjennomgangen av informasjonen i årsregnskapene i fase 2, resulterte i at alle disse ble tildelt enten rosa, lilla eller svart fargekode hva angår graden av informasjon for å redegjøre for usikkerheten, evt. tiltak dersom handleplikt foreligger (se vedlegg 7). De to neste avsnittene vil redegjøre for de 7 årsregnskapene som har hatt grunnlag for å avlegge årsregnskapet under usikker fortsatt drift. Disse gjelder Jason Shipping ASA for 2008 og 2010, Norse Energy Corp. ASA for 2008 og 2010 og Interoil Exploration & Production ASA for 2008, 2010 og For å se om tildelt fargekode er riktig, ved å ta standpunkt til om ledelsen i hvert av årsregnskapene har informert tilstrekkelig, og således overholdt sin informasjonsplikt og foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, har vi gjennomgått samtlige 7 årsregnskap, og vurdert hvert enkelt årsregnskaps indikatorutslag mot fargekodene. Årsregnskapene fordeler seg mellom 4 med kun informasjonsplikt, og 3 med handleplikt. Selskaper med kun informasjonsplikt Vår analyse viste at ledelsen, i alle 4 årsregnskapene med kun informasjonsplikt, har redegjort for usikkerheten, og informert om tiltak i et slikt omfang som gjenspeiler usikkerheten. Disse 4 gjelder årsregnskapene for Jason Shipping ASA for 2008 og 2010, og Norse Energy Corp. ASA for 2008 og Vi har valgt å Side 68

81 trekke frem årsregnskapet for sistnevnte selskap for 2010 som et eksempel hvor ledelsen, etter vår mening, har gjort en god vurdering, samt fremstillelse av de usikkerhetsmomentene som truer selskapets evne til fortsatt drift. Følgende momenter og tiltak er nevnt: Dedikert et eget avsnitt i årsrapporten hvor de redegjør for flere ulike risikoforhold som truer evnen til fortsatt drift, blant annet (her i stikkordsform); o Likviditetsrisiko o Fluktuasjoner i gassprisen o Endring i utviklingskostnader og reserver knyttet drillemuligheter o Konkurranseforhold o Endring i statlig regulering o Finansiering og tilgang på likvidiet Presisert at de er klar over kravet om forsvarlig egenkapital i henhold til allmennaksjeloven, at kravet skal opprettholdes gjennom oppfyllelse av covenants tilknyttet selskapets egenkapital Informert om at de ikke er i brudd med noen covenants, men opplyst om usikkerhet vedrørende oppfyllelse av covenants pr , men at brudd unngås ved at egenkapitalen vil være tilfredsstillende gjennom tilførsel av ny aksjekapital på MUSD 168 Redegjort for følgende tiltak for å sikre fortsatt drift: o Ekstern aksjekapitalforhøyelse tilsvarende MNOK 168 o Forslag om intern aksjekapitalforhøyelse tilsvarende MNOK 30 o Restrukturering av lånebetingelser, hvor to obligasjonslån på MUSD 45 hver, henholdsvis får utvidet tilbakebetalingsfrist på ett og to år (begge har forfall i 2010) o Avdrag som har forfall juli 2011 er redusert fra MUSD 75, til MUSD 3,7 o Signert avtale om salg av ikke-opersjonaliserbare eiendeler tilsvarende MUSD 20,7 den 17. februar 2011, noe som netto tilfører selskapet ny likviditet tilsvarende MUSD 16,5 etter betalt låneavdrag tilsvarende MUSD 4,2 Side 69

82 Som vi kan se av ovennevnte momenter, viser opplistingen at ledelsen har foretatt en god vurdering, gjennom en tilstrekkelig redegjørelse av usikkerheten, samt informert og kvantifisert virkningene av konkrete og realistiske tiltak. I tillegg har ledelsen datofestet tiltakene, eventuelt endringer i datoer/frister som følge av iverksettelsen av tiltakene. Disse tre forholdene er verdifull informasjon for regnskapsbrukerne, og siden alle er oppfyllt fra ledelsens side, er det rimelig å hevde at ledelsen har overholdt sin informasjonsplikt i tråd med NRS 16 pkt. 2.8 og jf. rskl. 3-3a (7) annet punkt. Selskaper med handleplikt informert etter rskl. 3-3a (7) tredje punkt? Som nevnt ovenfor er styrets handleplikt utløst i årsregnskapene, og samtlige er knyttet til selskapet Interoil Exploration & Production ASA for henholdsvis 2008, 2010 og Vår analysegjennomgang viser (se vedlegg 8.1) at ledelsen kun i 2011 har overholdt sin handleplikt, noe som betyr at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift for 2008 og 2010 regnskapene ved å ikke nevne konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av disse. Som vedlegg 4.1 viser har ledelsen for 2008 redegjort for usikkerheten som foreligger ved å nevne diverse forhold som usikkerheten knytter seg til. Dette er dog ikke tilstrekkelig, da selskapet også plikter å informere om konkrete tiltak, og kvantifisering av disse. Vi kan i samme vedlegg som ovennevnte se at de tiltakene som er nevnt, ikke kan anses som konkrete tiltak, men tiltak i svært generell form. Gjennomgangen av 2010 årsregnskapet viste i all hovedsak at samme informasjon er videreført fra 2008 til Slike opplysninger om tiltak kan vanskelig bedømmes i favør av at ledelsen har overholdt sin handleplikt. Resultatet av dette er at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i årsregnskapene for 2008 og 2010 i henhold til de respektive lov- og paragrafbestemmelsene. Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt, men burde informert om vesentlig usikkerhet Et antall på 7 av 14 årsregnskap avlagt under usikkerhet viser ifølge vedlegg 8.1, indikatoranalysen, et utslag på 6-8 indikatorer, og således burde ledelsen i årsregnskapene presisert at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet evnen til fortsatt drift, i motsetning til kun usikkerhet. Dog vil informasjonsplikten være til stede, uavhengig av om antallet indikatorer er 3-5 eller 6-8, og følgelig vil Side 70

83 omfanget av informasjon, og hvor godt denne gjenspeiler den vesentlige usikkerheten, være avgjørende ved standpunkt til om vurderingen gjort av ledelsen er tilfredsstillende og således om avleggelsen av årsregnskapet er i samsvar med rskl. 3-3a (7) annet punkt. Ovennevnte 7 årsregnskap knytter seg til Nio Inc. for 2007, Nattopharma ASA for i perioden , Jason Shipping ASA for 2009 og Reservoir Exploration Technology ASA for Fordeling mellom informasjonsplikt og handleplikt er henholdsvis 1 med informasjonsplikt, og 6 med både informasjonsplikt og handleplikt. Informasjonsplikten gjelder årsregnskapet for Jason Shipping ASA, og vår analyse viser at årsregnskapet har 6 indikatorutslag, hvor vi har vurdert informasjonen som er gitt i den retning av at den riktig gjenspeiler graden av usikkerhet som antallet indikatorutslagene tilsier, selv om ledelsen ikke har anvendt begrepet vesentlig ved bekreftelse av usikkerheten. Det kan samtidig nevnes at to tiltak, aksjekapitalforhøyelser i to av selskapets datterselskaper, er nevnt for å sikre selskapets videre drift. Blant de 6 årsregnskapene med handleplikt viser analysen at ledelsen i 4 av årsregnskapene har overholdt sin plikt. Dette gjelder årsregnskapet for Nio Inc. 2007, Nattopharma ASA for årene 2008, 2010 og Både Nio Inc sitt årsregnskap for 2007 og Nattopharma ASA sine årsregnskap alle år, utenom 2009, viser til konkrete tiltak, samtidig som ledelsen har valgt å presisere at de er klar over at styrets handleplikt er utløst. En slik handleplikt-presisering er også gjort av ledelsen i Norse Energy Corp. ASA for 2010 og Reservoir Exploration Technology ASA for Bakgrunnen for at vi mener at årsregnskapene til Nio Inc 2007 og Nattopharma ASA for årene 2008, 2010 og 2011 tilfredsstiller både informasjon- og handleplikten, begrunnes med at ledelsen i disse årene har besluttet og iverksatt konkrete tiltak, kvantifisert og informert i moderat grad om usikkerheten som foreligger. Det henvises her til vedlegg 4.1 for nærmere opplysninger vedrørende tiltakene og redegjørelse av usikkerheten. Årsregnskap hvor handleplikten ikke er overholdt av ledelsen gjelder 2 årsregnskap, henholdsvis Nattopharma ASA for 2009 og Reservoir Exploration Technology ASA for Ledelsen i de to sistnevnte årsregnskapene har ikke informert om konkrete tiltak for å sikre videre drift og forbedre egenkapitalsituasjonen per Som vedlegg 4.1 viser er informasjonen enten Side 71

84 repetering av fjorårets årsregnskap, eller tiltak nevnt i generell form uten kvantifisering. Vi mener derfor at ledelsen i de to ovennevnte selskapene ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift for årsregnskapene 2009 og 2010 i samsvar med det som kreves av rskl. 3-3a (7), som følge av at styret ikke har oppfylt sin handleplikt. Ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift Blant de 39 årsregnskapene som inngår i denne selskapsgruppen, har ledelsen i 11 årsregnskap bekreftet at fortsatt drift er forbundet med vesentlig usikkerhet, jf. vedlegg 8.1. Årsregnskapene gjelder for selskapene Nio Inc. for årene 2008, 2009 og 2010, Transeuro Energy Corp. for hele perioden , Interoil Exploration & Production ASA for 2009, Jason Shipping ASA for 2011 og Norse Energy Corp. ASA for Da ledelsen har bekreftet at vesentlig usikkerhet foreligger, er antall utslag på indikatorene ikke relevant å ta stilling til. Med dette menes at i det tilfellet ledelsen i årsregnskapet for et gitt år, bekrefter at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet evnen til videre drift, er det irrelevant om årsregnskapet viser 3-5 eller 6-8 indikatorutslag. Bakgrunnen for dette er at en slik bekreftelse implisitt forplikter ledelsen til å informere på det nivået som om årsregnskapet viste 6-8 indikatorutslag, og således bør informasjonen minimum være i omfanget som kvalifiserer til fargekoden rosa, informert i moderat grad, eventuelt fargekoden grønn dersom styrets handleplikt er utløst. Alle årsregnskapene viser at styrets handleplikt er utløst, og i 7 av 11 årsregnskap har ledelsen overholdt sin informasjons- og handleplikt, da disse har redegjort for usikkerheten, samt nevnt konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av disse, se vedlegg 4.1. Disse gjelder Transeuro Energy Corp. for alle årene utenom 2007, Nio Inc. for 2010 samt Jason Shipping ASA og Norse Energy Corp. ASA, begge sistnevnte for år Følgelig kan ikke ledelsens vurdering av fortsatt drift, i årsregnskapene hvor informasjons- og handleplikten ikke er overholdt, anses å være tilfredsstillende. Dette gjelder som nevnt ovenfor 4 årsregnskap, som fordeles mellom Transeuro Energy Corp. 2007, Nio Inc for årene 2008 og 2009 og Interoil Exploration & Production ASA for Ledelsen har i alle årsregnskapene ikke informert om konkrete tiltak og kvantifisering av disse, men kun tiltak i svært generell form. Side 72

85 Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger foretatt av ledelsen vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 16. Dette utgjør en prosentandel på 41 % sett opp mot antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 59 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende Selskaper med lav egenkapital Vedleggshenvisning: Vedlegg 8.2 (grunnlag for figur 35 37) Figur 35: Oversikt over gjennomgåtte årsregnskap for selskaper med lav egenkapital Av figur 35 ser vi at totalt 50 årsregnskap er gjennomgått i denne gruppen, hvor 34 årsregnskap er avlagt under utvilsom fortsatt drift etter rskl. 3-3a (7) første punkt. Årsregnskap avlagt under usikker og vesentlig usikker fortsatt drift, etter rskl. 3-3a (7) annet punkt og tredje punkt, er lagt til grunn i henholdsvis 9 og 2 av årsregnskapene. I 5 av årsregnskapene har ledelsen hverken bekreftet eller avkreftet fortsatt drift etter rskl. 3-3a (7). Side 73

86 Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift Figur 36: Ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift - sett opp mot indikatoranalysen, selskap med lav egenkapital Har grunnlag for utvilsom fortsatt drift iht. 1. punkt Figur 36 viser at gjennomgangen resulterte i at 23 av 50 årsregnskap har hatt grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Alle har ved gjennomgangen i fase 2 blitt tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Indikatoranalysen bekreftet delvis dette, da 20 av 23 årsregnskap ikke viser til mer enn 0-2 utslag på indikatorene. Derimot har det seg slik at 3 av 23 årsregnskap viser 3 utslag, se vedlegg 6.1 og 7. Dette gjelder årsregnskapene til Kongsberg Automotive Holding ASA for 2009 og 2010, og Frontline Ltd i For disse årsregnskapene, har vi som nevnt i avsnitt 5.1, foretatt en særskilt vurdering med utgangspunkt i hvilke indikatorer utslagene er relatert til. Selskapene har i de respektive årene utslag på totalkapitalrentabilitet, resultatgrad og Altmans Z- score, se vedlegg 6.2 og 6.5. På bakgrunn av at de ikke har utslag på likviditet og finansierings- og soliditetsindikatorene, har vi sett nærmere på selskapenes frie bankbeholdning og egenkapitalandel for å vurdere om selskapene faktisk har grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Gjennomgangen av Kongsberg Automotive Holding ASA viste at de hadde solid bankbeholdning og egenkapital, henholdsvis MEUR 108 og MEUR 107, og en egenkapitalandel på 23 % og 22 % i 2009 og For Frontlines Ltd sitt tilfelle var bankbeholdningen på MUSD 161 og egenkapitalandelen på 12 %. På bakgrunn av dette anses ledelsens vurdering i de sistnevnte 3 årsregnskapene å ha vært tilfredsstillende, og således anses Side 74

87 vurderingene foretatt av ledelsen i samtlige 23 årsregnskap å være tilfredsstillende henhold til de respektive lov- og paragrafbestemmelsene. Bekreftet iht. 1. punkt, men ikke grunnlag Videre ser vi av analysen at 11 av 50 årsregnskap, som er avlagt under utvilsom drift, ikke har grunnlag for dette. Alle har ved gjennomgangen av fase 2 blitt tildelt fargen brun som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Indikatoranalysen bekreftet derimot ikke dette, da disse 11 årsregnskapene hadde mer enn 0-2 utslag, henholdsvis 10 årsregnskap med 3-5 utslag og 1 årsregnskap med 6-8 utslag, jf. vedlegg 8.2. Antall utslag indikerer at det foreligger henholdsvis usikkerhet og vesentlig usikkerhet knyttet fortsatt drift. Dette gjelder årsregnskapene til American Shipping Company ASA for perioden , Cecon ASA for 2008, Deep Sea Supply Plc. for 2007, Electromagnetic Geoservices ASA for , Petrolia Drilling ASA for 2010 og Telio Holding ASA for Basert på utslagene burde ledelsen avlagt årsregnskapene i henhold til rskl. 3-3a (7) annet punkt og informert om usikkerheten. Da fortsatt drift er bekreftet til å være utvilsom, har ledelsen vurdert situasjonen dit hen at det kun eksisterer generell forretningsmessig usikkerhet, og således ikke presisert usikkerhet eller vesentlig usikkerhet vedrørende selskapets evne til fortsatt drift. I realiteten, hensyntatt utslag på antall indikatorer og hvilke indikatorer de er relatert til, burde ledelsen ha informert om usikkerheten, og således hatt fargekoden rosa. Fargekoden rosa skal, som tidligere nevnt, tildeles i de tilfellene hvor det foreligger usikkerhet som følge av 3-5 og 6-8 indikatorutslag, og det er rimelig å kreve av ledelsen redegjør for graden av usikkerhet. Ingen av selskapene hadde handleplikt og informasjon etter asal 3-4 og 3-5 er ikke påkrevd. Ved å se nærmere på informasjonen i årsregnskapene til selskapene med 3-5 og 6-8 indikatorutslag, hvor vi mener informasjonen vedrørende forutsetningen om fortsatt drift er mangelfull, kan vi, ved hjelp av både vedlegg 4.2 og , trekke frem American Shipping Company ASA sin årsrapport for 2008 (3-5 utslag), og Electromagnetic Geoservices ASA for 2009 (6-8 utslag). I 2008 hadde American Shipping Company ASA 4 utslag, deriblant på samtlige likviditetsindikatorer. Det mest markante utslaget knytter seg til selskapets Side 75

88 arbeidskapital. Arbeidskapitalen var negativ på MUSD 519, som sett opp imot selskapets bankbeholdning på MUSD 72 må anses å kunne skape usikkerhet for selskapets evne til fortsatt drift. Selskapets egenkapitalandel var på 14,15 % ved utgangen av 2008, nesten en halvering siden Ledelsen informerte om følgende vedrørende forutsetningen om fortsatt drift i årsrapportens side 6 i 2008: I lys av AMSCs økonomiske stilling og fremtidsutsikter bekrefter styret at årsregnskapet for 2008 er utarbeidet på grunnlag om forutsetningen om fortsatt drift. Teksten ovenfor kan tolkes dit hen at det ikke foreligger noe usikkerhet knyttet selskapets evne til fortsatt drift. Sett i lys av indikatorutslagene og finanskrisen som inntraff høsten 2008 mener vi at det burde vært føyd til et ekstra avsnitt hvor ledelsen informerte om usikkerhet relatert til fortsatt drift. Bakgrunnen for dette er at vår gjennomgang viser at årsregnskapet for 2008 hadde utslag på 4 indikatorer, deriblant negativ arbeidskapital. Tilsvarende eksempel ser vi i Electromagnetic Geoservices ASA sin årsrapport for Selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, og etter vår kategorisering burde ledelsen informert om vesentlige usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Ledelsen har på side 20 i årsrapporten informert om utvilsom fortsatt drift: In accordance with Norwegian Accounting Act 3-3a EMGS confirms that the financial statements have been prepared on a going concern basis. The Board confirms that the basis, which takes account of income forecasts for the year 2010 and the Group`s long term strategic forecasts, is valid. Sett i lys av at selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, deriblant på samtlige likviditetsindikatorer, negativ arbeidskapital på MUSD 14 og redusert egenkapitalandelen fra 65,2 % ved utgangen av 2008, til 24 % i 2009, burde ledelsen tilføyd et ekstra avsnitt hvor de informerte vesentlig usikkerhet. Basert på ovennevnte diskusjon mener vi at ledelsen i nevnte 11 årsregnskap ikke har foretatt en tilfresstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Side 76

89 Ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift Figur 37: Bekrefter usikker fortsatt drift sett opp mot indikatoranalysen Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt Antall årsregnskap avlagt under usikker fortsatt drift blant selskaper med lav egenkapital, er totalt 9 av 50. Vi har fordelt disse 9 på henholdsvis 5 årsregnskap hvor vi mener at bekreftelse av usikkerhet er riktig (da disse har 3-5 utslag på indikatorer), og 4 hvor vi mener at ledelsen burde bekreftet vesentlig usikkerhet (da disse har 6-8 utslag på indikatorer). Gjennomgangen av informasjonen i årsregnskapene i fase 2, resulterte i at alle disse ble tildelt enten rosa eller lilla fargekode hva angår graden av informasjon for å redegjøre for usikkerheten, (se vedlegg 7). Dette gjaldt Eitzen Chemical ASA sine årsregnskap for og Kongsberg Automotive Holding ASA i Videre har vi vurdert informasjonens tilstrekkelighet opp i mot graden av usikkerhet som 3-5 indikatorutslag tilsier. Etter å ha gjennomgått informasjonen i årsregnskapene, mener vi at informasjonen i de fire årsregnskapene til Eitzen Chemical ASA er tilfredsstillende da ledelsen har redegjort for usikkerheten iht NRS 16 pkt. 2.8, samt informert og kvantifisert virkningen av realistiske tiltak, jf. rskl. 3-3a (7) annet punkt. Eksempelvis er det i årsregnskapet for 2009 informert om at de har bedret likviditetssituasjonen ved å inngå nye avtaler med lånegiverne. Imidlertid mener vi at ledelsen i Kongsberg Automotive Holding ASA for 2008 ikke har informert tilstrekkelig om Side 77

90 usikkerheten. Videre drift var forbundet med usikkerhet da det var usikkert om selskapet vil komme i brudd med covenants knyttet til banklån. Vi mener at selskapet ikke har informert tilstrekkelig knyttet til dette, hverken i styrets beretning eller i note. Vi hadde forventet at selskapet burde informert om hvilke regnskapstall som covenanten var knyttet til, samt hvor nærme de var et eventuelt brudd. Det er rimelig å hevde at en slik opplysning er å anse som beslutningsrelevant informasjon for en regnskapsbruker. Resultatet av dette er at ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift i årsregnskapet for 2008 i henhold til de respektive lov- og paragrafbestemmelsene. Bekreftet usikkerhet iht. 2. punkt, men burde informert om vesentlig usikkerhet Vi ser av figur 37, samt vedlegg 8.2, at 4 av 50 årsregnskap er avlagt under usikker fortsatt drift, men burde informert om vesentlig usikkerhet. Fordeling mellom informasjonsplikt og handleplikt er henholdsvis 3 med informasjonsplikt, og 1 med både informasjonsplikt og handleplikt. Selskaper med kun informasjonsplikt Informasjonsplikten gjelder årsregnskapene for Petrolia Drilling ASA for 2008 og 2011 og Cecon ASA sitt for Vår analyse av Petrolia Drilling ASA sine årsregnskap viser at årsregnskapene har mellom 6-8 indikatorutslag, noe som tilsier at ledelsen burde ha informert om vesentlig usikkerhet, da det er rimelig å kreve at ledelsen redegjør for graden av usikkerhet i samsvar med nivået på antall utslag. Som tidligere nevnt er ikke ledelsens vurdering i et slikt tilfelle avhengig av begrepsbruken usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift, men av omfanget av informasjonen gitt. Vi har derfor vurdert informasjonen, gitt av ledelsen i Petrolia Drilling ASA for regnskapsårene 2008 og 2011, i den retning av at den riktig gjenspeiler graden av usikkerhet som antallet indikatorutslagene tilsier, selv om ledelsen ikke har anvendt begrepet vesentlig ved bekreftelse av usikkerheten. Bakgrunnen for dette er at ledelsen har informert om realistiske tiltak, deriblant salg av to rigger og aksjekapitalutvidelse tilsvarende MNOK 4,7 i I Cecon ASA sitt årsregnskap for 2011 mener vi derimot at ledelsen ikke har informert tilstrekkelig om usikkerheten som foreligger, hensyntatt graden av Side 78

91 usikkerhet som 6-8 indikatorutslag tilsier. Cecon ASA hadde 6 utslag, deriblant på samtlige likviditetsindikatorer. Det mest markante utslaget knytter seg til selskapets arbeidskapital. Den var negativ på MNOK 1 435, som sett opp imot selskapets bankbeholdning på MNOK 22 må anses å kunne skape usikkerhet for selskapets evne til fortsatt drift. Selskapets egenkapitalandel var på 9 % ved utgangen av 2011, motfor 59 % i Ledelsen har informert om bakgrunnen for usikkerheten vedrørende forutsetningen om fortsatt drift på side 4 i årsberetningen for 2011, men da selskapet ikke har informert om konkrete tiltak mener vi dette ikke er tilstrekkelig. Vi mener at ledelsen burde informert om konkrete og realistiske tiltak med kvantifisering av konsekvensene på selskapets finansielle situasjon. Basert på ovennevnte diskusjon mener vi at ledelsen i Cecon ASA ikke har foretatt en tilfresstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift iht. IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Selskaper med handleplikt informert etter rskl. 3-3a (7) tredje punkt? Styrets handleplikt er utløst i årsregnskapet for Electromagnetic Geoservices ASA for 2010, og informasjon om tiltak kreves etter asal. 3-4 og 3-5. Det skal nevnes at dette er det eneste årsregnskapet av totalt 50 blant selskapene i denne gruppen med utslag på handleplikt. Ledelsen har informert, og gjennomført følgende konkrete tiltak: Konvertering av gjeld til egenkapital tilsvarende MNOK 150, 1.kv Gode utsikter for 2011 da fulle ordrebøker er bekreftet frem til august 2011 Da ledelsen har informert om konkrete tiltak i form av gjennomført konvertering av gjeld til egenkapital i 2011 og kvantifisert tiltaket, mener vi at tilstrekkelige opplysninger er gitt i årsregnskapet. Ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift Kun 2 av 50 årsregnskap er avlagt under vesentlig usikker fortsatt drift. Dette gjelder Cecon ASA sine årsregnskap for henholdsvis 2009 og Da ledelsen har bekreftet at vesentlig usikkerhet foreligger, er antall utslag på indikatorene ikke relevant å ta stilling til. Med dette menes at i det tilfellet ledelsen i årsregnskapet for et gitt år, bekrefter at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet Side 79

92 evnen til videre drift, er det irrelevant om årsregnskapet viser 3-5 eller 6-8 indikatorutslag. Bakgrunnen for dette er at en slik bekreftelse implisitt forplikter ledelsen til å informere på det nivået som om årsregnskapet viste 6-8 indikatorutslag, og således bør informasjonen være i omfanget som minimum kvalifiserer til fargekoden rosa, informert i moderat grad. Som vedlegg 4.2 viser, har ledelsen i Cecon ASA for henholdsvis 2009 og 2010 informert om følgende tiltak (tall i parentes indikerer hvilket år tiltakene er nevnt): Utvidet lånefasiliteter på MUSD 10 (2009) Utsette betaling av gjeld som forfaller 1. kvartal 2010 (2009) Konvertert to lån til egenkapital i mars 2011, henholdsvis på MUSD 100 og MUSD 10 (2010) Som ovennevnte opplisting viser, er det rimelig å hevde at konkrete tiltak er nevnt, samtidig som disse er blitt iverksatt for å løse situasjonen. I tillegg har ledelsen gitt informasjon vedrørende kvantifisering. Vi mener derfor at ledelsen i Cecon ASA for 2009 og 2010 har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift for årsregnskapene i samsvar med det som kreves av rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Ledelsen har ikke bekreftet fortsatt drift I 5 årsregnskap er fortsatt drift ikke bekreftet. Dette gjelder årsregnskapene til Prosafe SE for , Kongsberg Automotive Holding ASA for 2007 og Cecon ASA for Vår vurdering av dette er at ledelsen i samtlige selskaper ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, da fortsatt drift ikke er bekreftet. Årsregnskapene må derfor vurderes å ikke være avlagt i samsvar med rskl. 3-3a (7), da dette er krevd i første punkt. Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger foretatt av ledelsen vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 18. Dette utgjør en prosentandel på Side 80

93 36 % sett opp mot antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 64 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende Konkursselskaper Vedleggshenvisning: Vedlegg 4.3, vedlegg og vedlegg 8.3 Totalt 8 selskaper gikk konkurs på Oslo Børs og Oslo Axess i perioden 2007 til Hele sju av selskapene gikk konkurs i løpet av Analysen har vi valgt å angripe litt annerledes enn for selskapene med lav og negativ egenkapital. Vi har sett på ledelsens informasjon vedrørende fortsatt drift for hvert enkelt selskap i perioden 2007 og frem til konkurs, hvor vi har sett på avlagte årsrapporter per årsslutt. Videre har vi for konkursselskapene også lagt vekt på hva det er informert om i siste avlagte års-/halvårs- eller kvartalsrapport før konkursen inntraff, dette med tanke på informasjon gitt vedrørende usikkerhet, samt fokus rundt vurderingshorisonten på 12 måneder som minimum skal legges til grunn ved tanke på vurderingen av fortsatt drift. Nedenfor vil vi også kort redegjøre for bakgrunnen for konkursen for hvert enkelt selskap. Ability Drilling ASA - Oljeboring Selskapet begjærte oppbud 26.mai 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 5. juni Styrets vurdering var at selskapets eiendeler ved et salg ikke ville kunne dekke selskapets gjeld. Bakgrunnen for konkursen var at leverandøren TTS Sense hadde misligholdt sin avtale vedrørende levering av rigger, og riggene ville ikke være salgbare. Videre lyktes ikke Ability Drilling ASA i å innhente ny kapital. Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008 er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet er vurdert opp mot indikatorer, som igjen danner grunnlag for omfanget informasjon som bør gis. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde dette året utslag på 3 indikatorer, rentabilitetsindikatorene og cash flow. Dette skulle tilsi at årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt drift. Vurdert oppimot selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 55 % og likviditetsgrad 17,64, mener vi til tross for 3 utslag, at det var grunnlag for ledelsens konklusjon Side 81

94 vedrørende selskapets evne til utvilsom fortsatt drift, og således at ledelsen vurdering av fortsatt drift er tilfredsstillende. I løpet av 2008 ble selskapets likviditet kraftig forverret. Ledelsen avla årsregnskapet under vesentlig usikkerhet for fortsatt drift, dette til tross for 4 utslag på indikatorene som vi har lagt til grunn som en indikasjon på usikker fortsatt drift. Utslagene er fordelt på rentabilitetsindikatorene, cash flow og Altman Z-score. Samtlige indikatorer viste en kraftig forverring i løpet av året. Eksempelvis likviditetsgrad fra 17,64 til 1,13 og egenkapitalandelen fra 55 % til 37 %. Vi mener at ledelsen har gitt tilstrekkelig informasjonen og foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift ved at de har informert om følgende vedrørende den vesentlige usikkerheten, samt informert om følgende konkrete tiltak for å bedre likviditeten: usikkerhet knyttet likviditet: o cash flow fra drift er negativ med MNOK 60, og netto negativ endring i likviditetsbeholdning på MNOK 450 o forsinkelser ved levering av rigger av TTS Sense pågående tvist mot leverandøren TTS Sense redusere driften til et minimum og månedelige kostnader med MNOK 3 selge eiendeler som er forventet å innbringe MNOK 150 inngå avtale om joint venture for å få utnyttet selskapets anleggsmidler Da årsregnskapet ble avgitt 11. mai 2009, er det allikevel oppsiktsvekkende at styret 26. mai 2009 begjærte oppbud med bakgrunn i at de hadde vurdert at selskapets eiendeler ikke ville dekke selskapets gjeld ved et eventuelt salg. Dette med tanke på at selskapet bare to uker før oppbud ble begjært mente at ovennevnte tiltak ville være tilstrekkelig for å fortsette driften. Petromena ASA drift og eierskap av dypvanns borerigger Selskapet ble begjært konkurs 21.desember 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4. januar Oslo byfogdembete slo selskapet konkurs etter at Norsk Tillitsmann ASA krevde at selskapet skulle slås konkurs (konkursbegjæring) høsten Selskapet hadde da MRDNOK 5,5 i gjeld og Norsk Tillitsmann ASA mente selskapet drev på kreditorenes regning. Side 82

95 Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008, samt kvartalsregnskap for tredje kvartal 2009 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under usikker fortsatt drift. Selskapet hadde utslag på 3 indikatorer, rentabilitetsindikatorene og Altmans Z-score. Vurdert oppimot selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 28 % og likviditetsgrad 10, kunne det vært argumentert for avleggelese av årsregnskapet under utvilsom fortsatt drift. Derimot har ledelsen avlagt årsregnskapet under usikkerhet og informert om at selskapet er avhengig av likviditet for å fullføre påbegynte anleggskontrakter. Vår vurdering av informasjonen gitt for å gjenspeile usikkerheten er at dette er tilfredsstillende, men selskapet har ikke informert om tiltak for hvordan de har tenkt å løse denne situasjonen. På side 6 i årsrapporten for 2007 skriver de kun følgende om dette: In order to finance the construction program of the Group it is necessary to provide new external financing/capital supply. Dette mener vi er for generell informasjon. I dette tilfellet mener vi at ledelsen i tillegg burde informert om hvilke planer de har for denne prosessen, da det må anses som relevant informasjon for en regnskapsbruker. Med bakgrunn i dette mener vi at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift med bakgrunn i at tiltak ikke er nevnt. I 2008 ble selskapets finansielle situasjon kraftig forverret, og ledelsen avla årsregnskapet under vesentlig usikkerhet for fortsatt drift. Selskapet hadde utslag på hele 7 indikatorer. Indikatorene hadde en negativ trend siden Deriblant ble selskapets arbeidskapital endret fra positiv på MNOK i 2007, til negativ på MUSD 352 (MNOK 2 468) i 2008, og i tilegg har selskapet havnet i en situasjon med handleplikt etter asal Ledelsen har opplyst om dette i årsrapporten, samt informert om konkrete tiltak og kvantifisert virkningen av disse, deriblant salg av to rigger (Petrorig I og Petrorig II) som vil gi MUSD 875. Ledelsen presiserer også at salg ikke er bekreftet, men at salg av riggene er det eneste realistiske alternativet for å sikre kreditorene og fortsatt drift. I tillegg informerer ledelsen om at de har inngått en kontrakt med Pemex vedrørende en Side 83

96 fem årig borekontrakt knyttet Petrorig III med en fremtidig verdi på MUSD 942. Basert på ovennevnte mener vi ledelsen har informert tilstrekkelig om usikkerheten, og således foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Da selskapet gikk konkurs 21. desember 2009, har vi også gjennomgått kvartalsrapporten for tredje kvartal, som ble offentliggjort 25. november 2009, bare en måned før konkursen. Ledelsen opplyser at det foreligger vesentlig usikkerhet, på grunn av ytterligere finansielle problemer. Per tredje kvartal har selskapet utslag på samtlige 8 indikatorer. I løpet av året har selskapet fått Chapter 11 beskyttelse for tre av riggene i skifteretten i New York, som er utskilt og registrert som egne datterselskaper. I tillegg har Norsk Tillitsmann ASA begjært selskapet konkurs til Oslo Byfogdembete grunnet betydelig gjeld som de ikke klarer å betjene. Det eneste ledelsen opplyser om er at de jobber med å restrukturere selskapet, og at et forslag er gitt vesentlige kontraktsparter og kreditorer. Basert på informasjonen som er gitt mener vi selskapet ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om den anstrengte situasjonen. Ledelsen burde informere mer om den pågående restruktureringsprosessen, da denne kun er beskrevet i generell form. Vi mener at en eventuell kvantifisering av effektene ved restruktureringsprosessen, og opplysninger om hvor langt de er kommet i prosessen ville ha vært nyttig informasjon for en bruker av regnskapet. I tillegg er styrets handleplikt utløst. PetroProd. Ltd. - riggselskap Selskapet ble slått konkurs 8.april 2009 av Norsk Tillitsmann, bostyret ble oppnevnt dagen etter og ble strøket fra Oslo Axess 27. april Bakgrunnen for konkursen var at selskapet hadde misligholdt to obligasjonslån. Selskapets årsregnskap for 2007 og kvartalsrapport for fjerde kvartal 2008 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde utslag på 4 indikatorer, rentabilitetsindikatorene, cash flow og Altmans Z-score. Dette skulle tilsi at årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt drift. Vurdert oppimot selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 19 % og Side 84

97 likviditetsgrad 17,78, kunne det vært argumentert for å avlegge årsregnskapet under utvilsom fortsatt drift, men basert på fire utslag og betydelig underskudd, negativ resultatgrad på 792 %, mener vi ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift, og således burde avlagt årsregnskapet under usikker fortsatt drift og gitt tilsvarende mer informasjon. I løpet av 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt. Siden selskapet ble slått konkurs i starten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn, offentliggjort 18. februar 2009, bare en og en halv måned før konkursen. Regnskapstallene for 2008 viser at selskapet har hele 7 utslag på indikatorene. Deriblant har også her soliditeten og likviditeten blitt kraftig forverret. Selskapet befinner seg i en situasjon med negativ egenkapital, og styrets handleplikt er dermed utløst. Ledelsen har hverken informert om dette eller bekreftet noen opplysninger vedrørende fortsatt drift. Det informeres om en anstrengt likviditetssituasjon generelt i markedet og at selskapet trenger egenkapital og lånefinansiering i nær fremtid, for å imøtekomme låneavtaler knyttet til obligasjonslån. Da selskapet kun informerer om dette i generell form og ikke informerer om tiltak for å løse forholdet, mener vi informasjonen som er gitt ikke er tilstrekkelig. Ledelsen har således ikke gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Det bør også i dette tilfellet informeres om fortsatt drift i eget avsnitt. Dette med tanke på at selskapet kort tid senere ble begjært konkurs av Norsk Tillitsmann ASA, og dette er vesentlig informasjon for regnskapsbrukerne. Exense ASA IT - programvareselskap Selskapet meldte oppbud 3.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 21. april Bakgrunnen for konkursen var at selskapet hadde misligholdt et lån ovenfor DnB NOR. Selskapets årsregnskap for 2007 og kvartalsrapport for fjerde kvartal 2008 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde utslag på 5 indikatorer, rentabilitets- og likviditetsindikatorene samt Altmans Z- Side 85

98 score. Dette skulle tilsi at årsregnskapet skulle vært avlagt under usikker fortsatt drift. I årsrapporten ser ledelsen lyst på driftsåret 2008, og kommenterer ingenting vedrørende en eventuell usikkerhet som indikeres som et resultat av 5 indikatorutslag. På side 8 og 9 i årsrapporten informer de henholdsvis om følgende: Styret bekrefter at regnskapet avlegges under forutsetningen om fortsatt drift. Det er styrets oppfatning at denne forutsetningen er til stede. Styret forventer god etterspørsel etter selskapets tjenester i Lanseringen av nye versjoner av selskapets programvare vil bidra til bedre resultater enn i På denne bakgrunn er det styrets oppfatning at driftsinntektene vil øke og marginene forbedres i Vurdert oppimot utslag på indikatorene, og særlig selskapets likviditet, (likviditetsgrad på kun 0,54) tilsier det at ledelsen burde avlagt årsregnskapet under forutsetningen om usikker fortsatt drift og informert i større grad om usikkerheten selskapet er utsatt for, samt den forventede effekten av nylanseringene. Dette ville vært nyttig informasjon for regnskapsbrukerne, og vi mener således at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. I løpet av 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt. Siden selskapet begjærte oppbud i starten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn, offentliggjort 25. februar 2009, bare en måned før konkursen. Regnskapstallene for 2008 viser også 5 utslag på indikatorene. Deriblant har også her soliditeten hatt en negativ utvikling siden 2007 grunnet at selskapet ikke har klart å forbedre de svake resultatene. Egenkapitalandelen er redusert fra 20,46 i 2007, til 11,87 i 2008, samt at gjeldsgraden har økt fra 3,89 til 7,43. I kvartalsrapporten informerer ledelsen om vesentlig usikkerhet for fortsatt drift og handlingsplanen som ble vedtatt etter tredje kvartal 2008 og at selskapet har vesentlige likviditetsproblemer, på bakgrunn i selskapets svake resultater. Styret jobber med: omstrukturering av selskapet egen-/fremmedkapitalfinansiering med hovedkreditor DnBNOR Side 86

99 løpende driftsoppgaver Informasjonen fra ledelsen er gjort i en generell form og vi mener at en kvantifisering og opplysning om hvor langt de er kommet i prosessen mangler. Slik opplysning bør foreligge/gis når selskapet informerer om vesentlig usikkerhet. I tillegg bør det gis mer informasjon rundt selskapets lån og pantstillelser i DnBNOR, som var bakgrunnen for at selskapet ble erklært insolvent og måtte begjære oppbud en måned senere. Det skal allikevel bemerkes at ledelsen 10. mars 2009, kom med en ytterligere uttalelse til kvartalsrapporten, hvor de informerte om at et eventuelt salg av selskapets datterselskaper ikke ville gi full dekning for selskapets kreditorer og at fremtiden til selskapet var svært usikker. Dog mener vi, hensyntatt sistnevnte opplysning gitt 10. mars 2009, at ledelsen ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Scan Geophysical ASA Seismikk Selskapet begjærte oppbud 29. juni 2009 og ble strøket fra Oslo Børs 9. juli Bakgrunnen for konkursen var at selskapet ikke lyktes med en finansiell restrukturering i forbindelse med tilbakebetaling av et kortsiktig sertifikatlån på MNOK 60. Selskapets årsregnskap for 2007 og 2008, samt for første kvartal 2009 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet viste positive resultater og få utslag på indikatorene (kun utslag på totalkapitalrentabilitet). Vurdert oppimot selskapets soliditet og likviditet, egenkapitalandel på 57,73 % og de gode fremtidsutsiktene det refereres til i årsrapporten mener vi at ledelses vurdering er tilfredsstillende. Dette begrunnes i at de i tillegg til å informere om at selskapet legger fortsatt drift til grunn for årsregnskapet også informerer om bakgrunnen for dette og selskapets fremtidsutsikter. Side 87

100 I årsrapporten for 2008 som ble offentliggjort 30.april 2009, ser vi at selskapets finansielle situasjon ble kraftig forverret i Ved årsskiftet tok selskapet blant annet store tap i forbindelse med nedskrivninger av anleggsmidlene. Fra å være et robust selskap i 2007, har de ved utgangen av 2008 hele 7 utslag på indikatorene. Blant annet ble selskapets likviditet anstrengt, og egenkapitalen svekket betraktelig og havnet i en situasjon med handleplikt etter asal Ledelsen har informert om dette i årsrapporten, og avlagt årsregnskapet under forutsetning om usikker fortsatt drift. I årsrapporten informeres det om en rekke tiltak for å bedre situasjonen, blant annet: nedbetale kortsiktig sertifikatlån på MNOK 60 ved salg av seismikkutstyr tilsvarende MUSD 22 planlagt fristillelse fra en stor byggekontrakt med ABG Shipyard tett dialog med selskapet største kunde for å få innbetalt utesteånde kundefordringer Det informeres om at de to sistenevnte forholdene er avgjørende å få på plass for å sikre selskapets evne til fortsatt drift, og at forholdene ikke er avklart ved tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet. Som vedlegg 6.4 viser, er selskapet i en situasjon med handleplikt, og av ovennevnte punkter mener vi tiltakene er av en slik karakter som ikke kan anses som tiltak iverksatt i henhold til rskl. 3-3a (7) tredje punkt. Selv om et tiltak er blitt kvantifisert, mener vi at resterende tiltak er gitt i generell form, og ikke tilfredsstiller kravet om at styret må iverksette tiltak for å forbedre egenkapitalsituasjonen. På bakgrunn av ovennevnte informasjon, mener vi at selskapet ikke har gitt tilstrekkelig informasjon, ei heller overholdt sin handleplikt, og således at ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift. Da selskapet begjærte oppbud 29. juni 2009, har vi også gjennomgått kvartalsrapporten for første kvartal, som offentliggjort 15. mai 2009, bare en og en halv måned før konkursen. Ledelsen opplyser om at det forelå vesentlig usikkerhet for fortsatt drift, med bakgrunn i forholdene informert om i årsrapporten for Selskapet har fått økte likviditetsproblemer grunnet at deres største kunde ikke har foretatt innbetalinger og de ennå ikke har kommet til enighet med fristillelse fra byggekontrakten med ABG Shipyard. Forventet avgjørelse dateres til 15. juni Sannsynligheten for å få avtalen på plass er Side 88

101 ikke nevnt. Det informeres om at dette er avgjørende for at kortsiktig lån på MNOK 60 som forfaller kan tilbakebetales. Selv om selskapet kort tid etter avleggelse måtte begjære oppbud, ei heller befinner seg i en situasjon med handleplikt, mener vi selskapet i kvartalsrapporten har gitt tilstrekkelig informasjon om den anstrengte situasjonen på en måte som gjenspeiler usikkerheten som foreligger, og således foretatt en tilfredsstillende fortsatt drift vurdering. Tandberg Data ASA - IT Selskapet begjærte oppbud 24.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4. mai Tandberg Data ASA tapte all egenkapital og mislyktes i å fullføre en planlagt emisjon mars Selskapets årsregnskap for 2007 og kvartalsrapport for fjerde kvartal 2008 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde utslag på 5 indikatorer, rentabilitetsindikatorene, cash flow fra drift, gjeldsgrad og Altmans Z-score. Årsrapporten reflekterer dette og ledelsen har informert om at de har negativ egenkapital og usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Ledelsen informerer videre om gjennomførte tiltak; kostnadsreduksjoner med årlig effekt på MUSD 16 redusert antall ansatte tilsvarende 80 årsverk aksjeemisjon med tilførsel av ny egenkapital på MNOK 136. restrukturering av ekstern rentebærende gjeld, hvor MNOK 75,7 av totalt obligasjonslån på MNOK 151,4 konverteres til egenkapital, samt reduksjon av rentesats Informasjon om at egenkapitalen etter gjennomførte tiltak er forbedret med MNOK 212 Med bakgrunn i ovennevnte mener vi at ledelsen har gitt en redegjørelse på en måte som gjenspeiler usikkerheten som foreligger, og således gjort en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift ved å ha gitt brukerne nyttig Side 89

102 informasjon vedrørende usikkerheten, samt nevnt tiltak og kvantifisering, selv om selskapet ikke befinner seg i en situasjon med handleplikt. Høsten 2008 ble selskapets finansielle situasjon anstrengt grunnet den globale finanskrisen. Siden selskapet begjærte oppbud i slutten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn, offentliggjort 12. februar 2009, ca. to måneder før konkursen. Regnskapstallene for 2008 viser 4 utslag på indikatorene, deriblant cash flow fra drift og Altmans Z-score. Dette skulle tilsi at det kun forelå usikkerhet for fortsatt drift, men ledelsens informerer allikevel om at det er vesentlig usikkerhet forbundet med evnen til fortsatt drift. Bakgrunnen for dette er at selskapet ikke har hatt midler til å tilbakebetale obligasjonslån på MUSD 8,45 til deres største lånegiver Cyrus Capital som forfalt 31. desember Det informeres om at Cyrus Capital har gitt selskapet forlenget frist til å tilbakebetale lånet til 31. mars Ledelsen informerer videre om at en planlagt emisjon i mars 2009 skal sikre nedbetaling av gjelden og fortsatt drift. Da ledelsens handleplikt ikke er utløst, hviler det krav over ledelsen å redegjøre for usikkerheten i henhold til rskl. 3-3a (7) annet punkt, jf. NRS 16. Pkt Vi mener at ledelsen har informert tilstrekkelig, ved at de har bekreftet vesentlig usikkerhet, selv om antall indikatorutslag tilsier kun usikkerhet. I tillegg informeres det om vesentlig usikkerhet knyttet tilbakebetaling av lån, samt usikkerheten bak en vellykket emisjon. Med bakgrunn i dette mener vi at ledelsen har gjort en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Tandberg Storage ASA IT - datalagring Selskapet begjærte oppbud 26.april 2009 og ble strøket fra Oslo Axess 4. mai Da Tandberg Storages ASAs hovedaktivitet var spesifikke utviklingsprosjekter for morselskapet Tandberg Data ASA, som begjærte oppbud 24. april 2009, var det ikke videre grunnlag for fortsatt drift da morselskapet sto bak all inntekt som ble generert i selskapet. Selskapets årsregnskap for 2007 og kvartalsrapport for fjerde kvartal 2008 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. Side 90

103 I 2007 ble årsregnskapet avlagt uten at fortsatt drift forutsetningen ble bekreftet. Dette til tross for at selskapet hadde utslag på 6 indikatorer, deriblant på samtlige likviditetsindikatorer og Altmans Z-score. Årsrapporten reflekterer ikke dette og ledelsen har derfor ikke gitt tilfredsstilende informasjon om usikkerheten og vurdering vedrørende fortsatt drift Høsten 2008 ble selskapets finansielle situasjon ytterligere anstrengt grunnet den globale finanskrisen, og hadde utslag på samtlige indikatorer ved årsslutt. Siden selskapet begjærte oppbud i slutten av april 2009, avla ikke selskapet årsregnskap for Av den grunn har vi lagt kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2008 til grunn, offentliggjort 12. februar 2009, ca. to måneder før konkursen. Vesentlig hendelse for selskapet fjerde kvartal 2008 var at Tandberg Data ASA investerte i selskapet og fikk en eierandel på 85 % etter transaksjonen. Tatt i betraktning selskapets finansielle situasjon bekrefter selskapet hverken fortsatt drift eller informerer om hvordan de skal snu den negative utviklingen. I tillegg befinner selskapet seg i en situasjon med handleplikt etter asal Ved informasjon om selskapets fremtidsutsikter dekker de seg under oppkjøpet til Tandberg Data ASA og forventer høyere marginer knyttet synergier av samarbeidet. Vi mener dette ikke er tilfredsstillende og at de burde ha informert brukerne om de finansielle problemene i morselskapet Tandberg Data ASA, som er Tandberg Storage ASAs største kunde. Bare to måneder senere måtte selskapet begjære oppbud da morselskapet gikk konkurs, og dermed ikke lenger hadde grunnlag for videre drift. Som et resultat av ovennevnte kan ledelsens vurdering vedrørende selskapets evne til videre drift følgelig ikke anses å være tilfredsstillende. Faktor Eiendom ASA - Eiendom Selskapet begjærte oppbud 27. september 2011 og ble strøket fra Oslo Axess 21. oktober Faktor Eiendom ASA hadde store likviditetsproblemer, og lyktes ikke å restrukturere gjeld med deres hovedbankforbindelse. De lyktes heller ikke å kombinere en restrukturering av gjelden i kombinasjon med ny egenkapital. Selskapets årsregnskap for 2007, 2008, 2009, 2010 og kvartalsrapport for andre kvartal 2011 (siste avlagte kvartalsrapport før konkursen) er gjennomgått, og Side 91

104 ledelsens informasjon vedrørende usikkerhet og omfanget av denne er vurdert opp i mot indikatorer. I 2007 ble årsregnskapet avlagt under utvilsom fortsatt drift. Selskapet hadde kun utslag på 1 indikator, cash flow fra drift. Vurdert opp i mot selskapets andre indikatorer, og informasjon fra ledelsen i årsrapporten, mener vi at vurdering foretatt av ledelsen er tilfredsstillene. I 2008 ble selskapets finansielle stilling, i likhet med selskapene som gikk konkurs i 2009, kraftig forverret. Ledelsen avla også dette året årsregnskapet under utvilsom fortsatt drift til tross for 6 utslag på indikatorene; rentabilitetsindikatorene, likviditetsindikatorene og Altman Z-score. Samtlige indikatorer ble kraftig forverret i løpet av året. Til tross for at selskapet våren 2009 inngikk avtale med DnB NOR og gründerne bak selskapet om refinansiering av konsernet (se side 19 i årsrapporten), mener vi årsregnskapet burde vært avlagt under usikker fortsatt drift, og at ledelsen burde informert om usikkerheten. Dette begrunner vi i selskapets svake likviditet, negativ arbeidskapital på MNOK 815 og en bankbeholdning på MNOK 72. Vi mener også at ledelsen burde gitt ytterligere informasjon om usikkerheten, da med tanke på de finansielle urolighetene høsten Som et resultat av ovennevnte mener vi derfor at ledelsen ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. Selskapets finansielle stilling var fortsatt svak i 2009, men noe bedret grunnet med tanke på refinansieringen som ble gjort. Dette året hadde selskapet kun utslag på 3 indikatorer, men som de foregående årene var selskapets cash flow fra drift negativ. Til tross for tidligere år avla selskapet i 2009 årsregnskapet under vesentlig usikker fortsatt drift. Dette begrunnes med høy likviditetsrisiko, da cash flow fra drift fortsatt er negativ, og selskapet er avhengig av at denne blir positiv for egenfinansiering av investeringer i fremtiden. Som et ledd i å bedre likviditeten informerer ledelsen om en fremforhandlet finansieringsløsning, som skal vurderes på selskapets generalforsamling i mai I tillegg har selskapet sikret seg en kontrakt med Studentskipnaden i Bergen om bygging av 730 hybelenheter, med en kontraktsverdi lik MNOK 305. Med tanke på få indikatorutslag, bekreftelse av vesentlig usikkerhet, redegjørelse av usikkerheten Side 92

105 knyttet selskapets cash flow samt iverksetting av tiltak, mener vi selskapets vurdering og grad av informasjon vedrørende fortsatt drift er tilfredsstillende var et nytt utfordrende år for selskapet. Selskapets finansielle stilling var fortsatt svak, utslag på 2 indikatorer, men deriblant meget svak lønnsomhet og likviditet. Årsregnskapet er avlagt under usikker fortsatt drift, grunnet at selskapet har tro på igangsatt restrukturering som vil bedre situasjonen. Selv med tanke på dårlig lønnsomhet og anstrengt likviditet, mener vi selskapets vurdering og grad av informasjon vedrørende fortsatt drift er tilfredsstillende. Dette med bakgrunn i få indikatorutslag, og at ledelsen har bekreftet usikkerhet. Da selskapet begjærte oppbud 27. september 2011, har vi også gjennomgått kvartalsrapporten for andre kvartal, som ble offentliggjort 23. august 2011, ca en måned før konkursen. Ledelsen opplyser ikke eksplisitt om selskapets evne til fortsatt drift, men informerer, som tidligere år, at de er inne i en oppryddings- og restruktureringsfase. Mer detaljer vedrørende dette gis ikke, og den gitte informasjonen anses av oss å være repetisjon fra tidligere år. Videre informeres det om at selskapet anser at likviditetssituasjonen kan bli utfordrende andre halvår av 2011, og at de i denne sammenhengen er i dialog med sin hovedbankforbindelse. Videre utrykker selskapet bekymring over at gjelden er høy i forhold til at eiendelene er lite likvide og genererer begrenset med inntekter. Det er rimelig å hevde at de sistnevnte momentene er å anse som generelle momenter. Ytterligere inngående informasjon vedrørende begge forholdene gis ikke. Det må forventes at selskapet eksplisitt bekrefter fortsatt drift, samt gir informasjon om sitt syn på evnen til videre drift og i større grad redegjør for usikkerheten som foreligger. Dette mener vi ikke er gjort tilfredsstillende da informasjonen er gitt i generell form. Kun en måned senere måtte selskapet begjære oppbud da de ikke fikk i orden en restruktureringsavtale med selskapets hovedbankforbindelse. Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger vi anser ikke å være tilfredsstillende vedrørende selskapets evne til fortsatt drift summerer seg opp til å bli 11. Dette utgjør en prosentandel på 52 % sett opp mot antallet årsregnskap innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 48 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende. Side 93

106 5.3 Er revisors vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i revisjonsberetningen, i samsvar med LRR 5-6 og ISA 570? Revisor skal, på grunnlag av de innhentede revisjonsbevisene, gi uttrykk for en mening om hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Analysen har derfor som formål å gi en oversikt over antallet revisjonsberetninger hvor revisor, hensyntatt antall indikatorutslag, har gitt uttrykk for enten en feil eller korrekt mening om den respektives evne til fortsatt drift. For å kunne ta stilling til dette ser vi på konklusjonene gitt i hver revisjonsberetning vedrørende fortsatt drift opp mot antall indikatorutslag det tilknyttede årsregnskapet viser. I likhet med avsnittet om analyse av årsregnskapet og årsberetningen, velger vi her å splitte analysen opp i de ulike selskapsgruppene Selskaper med negativ egenkapital Vedleggshenvisning: 9.1 Figur 38: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med negativ egenkapital Side 94

107 Som figur 38 viser, er i alt 39 revisjonsberetninger gjennomgått blant selskapene med negativ egenkapital, hvor revisor i et antall på 16 har konkludert at det hverken foreligger usikkerhet eller vesentlig usikkerhet knyttet selskapenes evne til fortsatt drift, og at ledelsens opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift er i samsvar med lov og forskrifter, jf. LRR 5-6 (4) nr. 4. I 23 av revisjonsberetningene har revisor konkludert i henhold til ISA 570 pkt. 19, ved at en presisering er gitt vedrørende ledelsens vurdering av fortsatt drift. De neste avsnittene vil redegjøre nærmere for disse konklusjonene, og hvorvidt revisors uttrykte mening i revisjonsberetningene er i henhold til kravene som pålegges revisor i LRR 5-6 og ISA 570. Rene revisjonsberetninger Ren beretning ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift I 12 av 16 tilfeller av rene revisjonsberetninger, har ledelsen uttrykt samme mening som revisor, at det ikke foreligger usikker eller vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Ser man på årsregnskapene til disse 12 revisjonsberetningene opp mot antall indikatorutslag viser indikatoranalysen i vedlegg 9.1 at 6 av årsregnskapene har utslag på 0-2 indikatorer. Dette betyr at graden av usikkerhet anses å være på et lavt nivå, og at både ledelsen og revisor således har grunnlag bak deres vurdering av utvilsom fortsatt drift. Imidlertid knyttes de resterende 6 rene revisjonsberetningene, hvor ledelsen har bekreftet utvilsom fortsatt drift, til årsregnskap med henholdsvis 3-5 og 6-8 indikatorutslag. Disse er 50 % likt fordelt mellom de to sistnevnte indikatorintervallene. 3-5 utslag på finansielle indikatorer Revisjonsberetningene tilhørende årsregnskap med utslag på 3-5 indikatorer gjelder Reservoir Exploration Technology ASA for 2008, Norse Energy Corp. ASA for 2009 og Blom ASA for Reservoir Exploration Technology ASA har utslag på 5 indikatorer i 2008, deriblant likviditetsindikatorene arbeidskapital og likviditetsgrad 1. Som nevnt under avsnittet viser årsregnskapet en negativ arbeidskapital på MUSD 120, som sett opp mot likviditeten i selskapet, da særlig selskapets bankbeholdning som kun utgjør MUSD 2,7, må anses å være på et nivå som truer selskapets evne til videre drift. Selskapet har dog en Side 95

108 kassekredittgrense på MUSD 110, men denne kan kun trekkes ytterligere dersom en covenant (lånebetingelse) på 35 % egenkapitalandel er oppfylt. Da selskapet pr bekrefter at de er i brudd med lånebetingelsen, er det rimelig å hevde at tilgangen på kassekreditten er begrenset, noe som forverrer likviditetssituasjonen ytterligere. Selskapet har iverksatt tiltak i 2009 for å forbedre likviditets- og soliditetssituasjonen, men pr anses likviditetssituasjonen som usikker. I tillegg informerer ledelsen om covenantsbrudd relatert til egenkapitalandelen pr Tatt i betraktning ovennevnte forhold, mener vi at revisor burde ha tilføyd et presiseringsavsnitt i revisjonsberetningen som kommenterte forholdene, og således at revisors ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift i henhold til LRR. 5-6 og ISA 570. Årsregnskapet til Norse Energy Corp. ASA for 2009 viser utslag på 4 indikatorer, henholdsvis rentabilitets- og likviditetsindikatorene. Likviditetsgrad 1 er beregnet til å være 0,34, og årsregnskapet viser en negativ arbeidskapital på MUSD 147,3. Tilgang på frie likvider i form av bankbeholdning utgjør MUSD 37,3 i tillegg til en kassekredittilgang på MUSD 21,8 (denne var pr trukket tilsvarende MUSD 19,2). Tallene viser at selskapets likviditetssituasjon er anstrengt, i tillegg til at selskapet er i brudd med tre covenants gjeldende i USA. Som følge av covenantsbrudd, er en andel av rentebærende gjeld omklassifisert fra langsiktig til kortsiktig, og sum rentebærende gjeld som forfaller innen ett år er ifølge note 17 til årsregnskapet summert til å være MUSD 158,2. Selskapet har dog iverksatt tiltak for å forbedre selskapets finansielle posisjon ved å gjennomføre en emisjon 11. januar 2010 tilsvarende MNOK 300, men selv etter denne emisjonen befinner selskapet seg i en situasjon med negativ arbeidskapital, og følgelig anstrengt likviditet. Det samme gjelder for Blom ASA da årsregnskapet for 2010 viser utslag på 5 indikatorer, med arbeidskapital som den mest betydningsfulle indikatoren. Den negative arbeidskapitalen er på MNOK 180,2, bankbeholdning utgjør MNOK 95,8, og ubenyttede trekkfasiliteter er på MNOK 11. Selskapet informerer om brudd på tre covenants, i tillegg til at det kan nevnes at cash flow fra drift er negativ med MNOK 69. Til slutt kan det også nevnes at et obligasjonslån pålydende MNOK 299 har forfall innen ett år, da dette er blitt omklassifisert fra langsiktig til kortsiktig som følge av brudd på covenants. Side 96

109 Vi mener, hensyntatt ovennevnte forhold, samt den generelle turbulente globale situasjonen som eksisterte i 2009 og til dels i 2010, at revisorene i begge årene burde ha tilføyd et presiseringsavsnitt som kommenterte forholdene. Dette er i samsvar med diskusjonen i avsnitt under ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift, hvor vi konkluderte med at ledelsen burde ha avlagt årsregnskapet under forutsetning om usikkerhet. 6-8 utslag på finansielle indikatorer Årsregnskap med 6-8 utslag gjelder Reservoir Exploration Technology ASA for 2007, Interoil Exploration & Production ASA for 2007 og Blom ASA for Alle har 6 utslag, hvor de to sistnevnte har utslag på alle indikatorene utenom likviditet, mens førstnevnte har utslag på alle utenom finansiering- og soliditetsindikatorene. For 2007 har Reservoir Exploration Technology ASA negativ arbeidskapital på MUSD 11,9, negativ cash flow fra drift tilsvarende MUSD 8,4 i tillegg til at de informerer at de pr er i brudd med covenant relatert til egenkapitalandel, og således er MUSD 72,3 (tilsvarende MNOK 400) reklassifisert til kortsiktig gjeld. Dog har selskapet fått godkjent utsettelse av bruddet, en såkalt waiver fra obligasjonseierne, noe som innebærer at ledelsen har fått ni måneder på å rette forholdet. Det er rimelig å hevde at disse forholdene forårsaker usikkerhet knyttet selskapets mulighet til å innfri fremtidige forpliktelser og sikre videre drift, og således noe revisor burde presisere i revisjonsberetningen. Et viktig forhold bør trekkes frem vedrørende årsregnskapene til Interoil Exploration & Production ASA for 2007 og Blom ASA 2011, nemlig at de viser at styrets handleplikt er utløst. Dersom ikke ledelsen/styret handler umiddelbart når handleplikten inntrer, skal revisor skrive nummerert brev, jf. LRR 5-2 (4) nr. 4. Revisor skal enten gi en presisering eller forbehold i revisjonsberetningen dersom styret ikke har oppfylt sin handleplikt, da dette kan medføre ansvar for styret, jf. LRR 5-6 (7), jf avsnitt i undersøkelsens teoridel. Med bakgrunn i ovennevnte mener vi at revisor, for årsregnskapene 2007 og 2011 for alle tre ovennevnte selskaper, skulle avgitt revisjonsberetninger med minimum en presisering, og således har revisor ikke oppfylt de krav og plikter som pålegges dem i deres vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift. Side 97

110 Ren beretning ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift Kun ett tilfelle er avdekket i analysegjennomgangen hvor revisor har avgitt ren revisjonsberetning hvor ledelsen selv har bekreftet at det foreligger usikkerhet vedrørende evnen til fortsatt drift. Ledelsens bekreftelse av usikkerhet er i samsvar med de 8 indikatorutslagene analysen viser (selv om ledelsen eksplisitt ikke bekrefter usikkerheten som vesentlig), og gjelder Nattopharma ASA for Årsregnskapet viser utslag på følgende indikatorer: rentabilitet o negativ totalkapitalrentabilitet på -111 % o negativ resultatgrad på -48,63 % likviditet o likviditetsgrad 1 på 0,15 o negativ arbeidskapital tilsvarende MNOK 17,6 o negativ cash flow fra drift på MNOK 10 finansiering og soliditet o negativ gjeldsgrad på -1,36 o handleplikt Altmans Z-score o z-score på 1,34 Styrets handleplikt er også utløst, og ledelsen informerer i årsregnskapet at nødvendige tiltak er iverksatt (etter balansedagen) for å rette opp i forholdet, deriblant fortrinnsrettet emisjon, 50 % konvertering av obligasjonslån på MNOK 17, utvidet frist på låneforfall og innvilgelse av to ekstralån. Tatt i betraktning utslag på samtlige indikatorer, at styret har iverksatt ovennevnte forhold, og siden ledelsen selv bekrefter usikkerheten, mener vi at disse forholdene samlet er såpass avgjørende for selskapets evne til fortsatt drift, at revisor burde kommentert forholdene i form av en presisering i revisjonsberetningen. Ren beretning ledelsen bekrefter vesentlig usikker fortsatt drift Ledelsen i Transeuro Energy Corp. har for årsregnskapet 2007 (s7 indikatorutslag), 2008 (8 indikatorutslag) og 2009 (4 indikatorutslag) bekreftet at det foreligger vesentlig usikkerhet vedrørende evnen til fortsatt drift. Bakgrunnen Side 98

111 for en slik vurdering er ifølge ledelsen blant annet (for en mer utfyllende liste over risikoforhold, se vedlegg 4.1): Negativ arbeidskapital (2007 og 2008) For lite arbeidskapital i forhold til forpliktelser (2009) Akkumulert negativ annen egenkapital (2007 og 2008) Mulig tvist som kan resultere i en forpliktelse tilsv. MUSD 13,5 (2008) Brudd med covenant og risiko for å miste lisenser (2007 og 2008) Negativ cash flow fra drift (alle 3 årene) Tilførsel av ny kapital i, enten ny egenkapital eller lån (alle 3 årene) Styrets handleplikt er også utløst for alle tre årene. Vi mener at ovennevnte forhold, i tillegg til styrets handleplikt og øvrige momenter nevnt i vedlegg 4.1, er med på å true selskapets evne til fortsatt drift i vesentlig stor grad, og således noe revisor burde informere brukerne av regnskapet i form av et presiseringsavsnitt i hvert av de tre revisjonsberetningene. Revisjonsberetninger med presisering Vår gjennomgang viste at i alt 23 av 39 revisjonsberetninger er avgitt med presisering. Analysen viste at 2 av tilfellene gjaldt der ledelsen har bekreftet fortsatt drift til å være utvilsom, men hvor antall indikatorutslag er på 6-8. Da 6-8 utslag indikerer vesentlig usikkerhet kan det konkluderes med at revisors vurdering er i samsvar med graden av usikkerhet som analysen indikerer, og således foretatt en tilfredsstillende vurdering. De resterende 21 revisjonsberetningene er knyttet til årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer, og hvor ledelsen enten har bekreftet usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Revisors vurdering og konklusjon av selskapenes evne til fortsatt drift samsvarer med både ledelsens vurdering, samt graden av usikkerhet som fremkommer av indikatoranalysen. Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig å hevde at samtlige 23 presiseringer i de respektive revisjonsberetningene, som er gitt etter en vurdering revisor har gjort av selskapenes evne til fortsatt drift, er å anse som tilfredsstillende og i samsvar med LRR. 5-6 og ISA 570. Side 99

112 Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger foretatt av revisor vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 10. Dette utgjør en prosentandel på 26 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 74 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende Selskaper med lav egenkapital Vedleggshenvisning: 9.2 Som figur 39 viser, er i alt 50 revisjonsberetninger gjennomgått blant selskapene med lav egenkapital, hvor revisor i et antall på 40 har konkludert at det hverken foreligger usikkerhet eller vesentlig usikkerhet knyttet selskapenes evne til fortsatt drift, og at ledelsens opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift er i samsvar med lov og forskrifter, jf. LRR 5-6 (4) nr. 4. I 10 av revisjonsberetningene har revisor konkludert i henhold til ISA 570 pkt. 19, ved at en presisering er gitt vedrørende ledelsens vurdering av fortsatt drift. De neste avsnittene vil redegjøre nærmere for disse konklusjonene, og hvorvidt revisors uttrykte mening i revisjonsberetningene er i henhold til kravene som pålegges revisor i LRR 5-6 og ISA 570. Figur 39: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, selskaper med lav egenkapital Side 100

113 Rene revisjonsberetninger Ren beretning ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift I 34 av 40 tilfeller av rene revisjonsberetninger, har ledelsen uttrykt samme mening som revisor, at det ikke foreligger usikker, eller vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Ser man på årsregnskapene til disse 34 revisjonsberetningene opp mot antall indikatorutslag viser indikatoranalysen ved vedlegg 9.2 at 23 av årsregnskapene har utslag på 0-2 indikatorer. Det nevnes at tre årsregnskap hadde mer enn 0-2 utslag blant disse 23, men disse har ved en særskilt vurdering av oss blitt kategorisert blant 0-2 utslag da vi mener at disse har grunnlag for utvilsom fortsatt drift (se avsnitt 5.2.2). Et utslag på 0-2 indikatorer betyr at graden av usikkerhet anses å være på et lavt nivå, og at både ledelsen og revisor således har grunnlag bak deres vurdering av utvilsom fortsatt drift. Imidlertid knyttes de resterende 11 rene revisjonsberetningene, hvor ledelsen har bekreftet utvilsom fortsatt drift, til årsregnskap med henholdsvis 3-5 og 6-8 indikatorutslag, hvor disse 11 fordeles mellom 10 med 3-5 utslag og 1 med 6-8 utslag. 3-5 indikatorutslag Revisjonsberetningene tilhørende årsregnskap med utslag på 3-5 indikatorer gjelder selskaper for følgende år (tall i parentes viser antall indikatorutslag): Electromagnetic Geoservices ASA 2007 (3) og 2008 (3) Deep Sea Supply Plc 2007 (3) American Shipping Comp. ASA 2008 (4), 2009 (5), 2010 (5) og 2011 (4) Cecon ASA 2008 (4) Petrolia Drilling ASA 2010 (5) Telio Holding ASA 2011 (3) Alle selskapene har utslag på likviditetsindikatorene, hvor American Shipping Company ASA og Cecon ASA kan trekkes frem som de selskapene med høyest negativ arbeidskapital, henholdsvis MUSD 519 for førstnevnte (bankbeholdning utgjør MUSD 72) og MNOK 785 for sistnevnte (bankbeholdning utgjør MNOK 1,4). Det henvises til avsnitt for diskusjon om situasjonen til American Shipping Company ASA for Electromagnetic Geoservices ASA, har Side 101

114 negativ cash flow fra drift på henholdsvis MUSD 20,6 i 2007 og MUSD 17,4 i Antall utslag på indikatorer tilsier at usikkerhet foreligger, samtidig som ledelsen for samtlige årsregnskap ikke har redegjort for denne usikkerheten. Hensyntatt sistnevnte burde revisor, i sin vurdering av selskapenes overholdelse av informasjonsplikt, ha hensyntatt dette forholdet i sin vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift. Vi mener derfor at samtlige 10 revisjonsberetninger burde inneholdt minimum et presiseringsavsnitt som kommenterte usikkerhetsforholdene, og at revisor således ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift i henhold til LRR. 5-6 og ISA indikatorutslag En revisjonsberetning er knyttet et årsregnskap som viser utslag på 6 indikatorer. Dette gjelder Electromagnetic Geoservices ASA for Forholdene er diskutert i avsnitt 5.2.2, og repeteres derfor ikke her. Da analysen viser en situasjon hvor ledelsen ikke har redegjort for usikkerhet selv om antall utslag er på 6 indikatorer og fortsatt drift derfor er beheftet med vesentlig usikkerhet, mener vi at revisor burde ha kommentert forholdene ved å tilføye et presiseringsavsnitt i revisjonsberetningen. Da dette ikke er gjort, mener vi at revisor for året 2009 ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift. Ren beretning ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift Dette tilfellet knytter seg, som tilfellet i forrige avsnitt, til selskapet Electromagnetic Geoservices ASA for Årsregnskapet viser utslag på samtlige indikatorer, noe som i stor grad indikerer at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet selskapets evne til fortsatt drift. Ledelsen har selv bekreftet at det foreligger usikkerhet, noe som skyldes at selskapet har: negativ arbeidskapital tilsvarende MUSD 20 negativ cash flow fra drift på MUSD 20,4 gjeldsgrad på 51,64 handleplikt negativ totalkapitalrentabilitet og resultatgrad hhv. -44,3 % og 33 % Side 102

115 Revisor har dog utstedt en ren revisjonsberetning, selv om ovennevnte forhold truer selskapet. Det er rimelig å hevde at revisjonsberetningen burde ha inneholdt en presisering vedrørende den vesentlige usikkerheten knyttet selskapets mulighet for fortsatt drift, og at revisor ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av de hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Ren beretning ledelsen har ikke bekreftet fortsatt drift I alt 5 årsregnskap er i analysegjennomgangen vurdert å ikke være avlagt i samsvar med rskl. 3-3a (7). Bakgrunnen til dette er, som tidligere nevnt, at ingen bekreftelse er gitt i årsberetningen om at årsregnskapet er avlagt med utgangspunkt i forutsetningen om fortsatt drift, som krevd i rskl. 3-3a (7) første punkt. Vår vurdering av dette er at ledelsen i samtlige 5 årsregnskap derfor ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av fortsatt drift, da ingen informasjon er gitt vedrørende dette. Da dette er tilfellet, mener vi at revisor, som følge av rene revisjonsberetninger for alle 5 årsregnskapene, ikke har foretatt sin vurdering i henhold til det som kreves av LRR 5-6 og ISA 570. Da ledelsen ikke har informert tilstrekkelig, burde revisor som minimum ha tilføyd et presiseringsavsnitt i samtlige 5 årsregnskap, da revisor gjennom revisjonsberetningen skal uttale seg om forutsetningen om fortsatt drift er i samsvar med lov og forskrifter. I realiteten skal revisor avgi revisjonsberetning med forbehold, eventuelt negativ konklusjon, i de tilfellene ledelsen ikke har informert tilstrekkelig om forutsetningen om fortsatt drift, jf. ISA 570 pkt. 20. Vi mener derfor at revisor i samtlige 5 revisjonsberetninger ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering i samsar med ovennevnte paragraf og lovbestemmelser. Revisjonsberetninger med presisering Vår gjennomgang viste at i alt 10 av 50 revisjonsberetninger er avgitt med presisering. Analysen viste at ovennevnte 10 revisjonsberetninger er knyttet til årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer, og hvor ledelsen enten har bekreftet usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Revisors vurdering og konklusjon av selskapenes evne til fortsatt drift samsvarer med både ledelsens vurdering, samt graden av usikkerhet som fremkommer av indikatoranalysen. Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig å hevde at samtlige 10 presiseringer i de Side 103

116 respektive revisjonsberetningene, som er gitt etter en vurdering revisor har gjort av selskapenes evne til fortsatt drift, er å anse som tilfredsstillende og i samsvar med LRR. 5-6 og ISA 570. Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger foretatt av revisor vedrørende selskapets evne til fortsatt drift som vi mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 17. Dette utgjør en prosentandel på 34 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 66 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende Konkursselskaper Vedleggshenvisning: 9.3 Figur 40: Oversikt konklusjon i revisjonsberetningene sett opp mot ledelsens bekreftelse av fortsatt drift, konkursselskaper Som nevnt i avsnitt er det utstedt 14 revisjonsberetninger knyttet 21 års- og kvartalsregnskap. Fordelingen er 8 rene, og 6 med presisering. Side 104

117 Ren beretning ledelsen bekrefter utvilsom fortsatt drift Et antall på 6 revisjonsberetninger faller innenfor denne kategorien. Årsregnskapene knyttet 2 av 6 rene revisjonsberetninger viser utslag på 0-2 indikatorer, noe som indikerer grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Dette gjelder for selskapene Scan Geophysical ASA og Faktor Eiendom ASA for året Ability Drilling ASA viser utslag på 3 indikatorer, henholdsvis rentabilitetsindikatorene og cash flow fra drift. Hensyntatt informasjonen gitt av selskapet, og hvilke indikatorer som viser utslag, har vi vurdert disse blant 0-2 gruppen, og således at grunnlaget for utvilsom fortsatt drift foreligger, se også avsnitt I disse tre tilfellene har både ledelsen og revisor vurdert det samme, og vår analysegjennomgang viser at det foreligger grunnlag bak en slik vurdering av utvilsom fortsatt drift. Dette betyr at vi er enige i at ovennevnte tre revisjonsberetninger er rene, og således at revisor har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapenes evne til fortsatt drift. 3-5 indikatorutslag Blant de selskapene som viser utslag på 3-5 indikatorer, finner vi årsregnskapene for PetroProd. LTD (4 indikatorutslag) og Exense ASA (5 indikatorutslag), begge for året Førstnevnte har utslag på rentabilitetsindikatorene, cash flow fra drift og Altmans Z-score, mens annennevnte har utslag på rentabilitetsindikatorene, likviditetsindikatorene samt Altmans Z-score. Da nivået for de fleste indikatorutslagene er høye (det presiseres at bankbeholdning i Exense ASA utgjør MNOK 2,2, negativ arbeidskapital er MNOK 15,3), foreligger det forhold som er med på å true selskapenes evne til fortsatt drift. Revisor burde gjort regnskapsbrukerne oppmerksom på disse usikkerhetsforholdene, og tilføyd et presiseringsavsnitt i begge selskapenes revisjonsberetning. Således mener vi derfor at revisor ikke har gjort en tilfredsstillende vurdering i begge tilfellene. 6-8 indikatorutslag Faktor Eiendom viser utslag på 6 indikatorer for årsregnskap Selskapet nevner en del tiltak på å forbedre egenkapitalen, deriblant tilførsel av ny egenkapital gjennom ny avtale med eksisterende kreditorer, samt økt opplåning av selskapets eiendommer, hvor begge tiltakene skal føre til ny egenkapital tilsvarende MNOK 225. Begge tiltakene forventes sluttført medio Da Side 105

118 tiltakene ikke er sluttført enda, og det er rimelig å hevde at det foreligger usikkerhet knyttet utfallet, i tillegg til graden av usikkerhet som indikeres av 6 indikatorutslag, mener vi at revisor burde ha påpekt forholdene i form av et presiseringsavsnitt i revisjonsberetningen. Vi mener at revisor i dette tilfellet ikke har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift. Ren beretning ledelsen bekrefter usikker fortsatt drift Faktor Eiendom viser utslag på 2 indikatorer for årsregnskap 2010, nemlig rentabilitetsindikatorene. Antall indikatorutslag tilsier at det foreligger grunnlag for utvilsom fortsatt drift. Vi mener at revisor i dette tilfellet, med utgangspunkt i graden av usikkerhet som indikeres av indikatoranalysen, har foretatt en tilfredsstillende vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, og at en ren revisjonsberetning således er gitt på riktig grunnlag. Revisjonsberetninger med presisering Som vedlegg 9.3 viser, har vi kommet frem til at 6 av 14 revisjonsberetninger er avgitt med presisering. Analysen viste at ovennevnte 6 revisjonsberetninger er knyttet til årsregnskap som har utslag på enten 3-5 eller 6-8 indikatorer, og hvor ledelsen enten har bekreftet usikker eller vesentlig usikker fortsatt drift. Revisors vurdering og konklusjon av selskapenes evne til fortsatt drift samsvarer med både ledelsens vurdering, samt graden av usikkerhet som fremkommer av indikatoranalysen. Med bakgrunn i sistnevnte er det rimelig å hevde at samtlige 6 presiseringer i de respektive revisjonsberetningene, som er gitt etter en vurdering revisor har gjort av selskapenes evne til fortsatt drift, er å anse som tilfredsstillende og i samsvar med LRR. 5-6 og ISA 570. Oppsummering En oppsummering av diskusjonen i avsnittene ovenfor viser at antallet vurderinger foretatt av revisor vedrørende konkursselskapenes evne til fortsatt drift som vi mener ikke er tilfredsstillende, summerer seg opp til å bli 3. Dette utgjør en prosentandel på 21 % sett opp mot antallet revisjonsberetninger innenfor denne selskapsgruppen. Den resterende andelen på 79 % er således analysert og vurdert å være tilfredsstillende. Side 106

119 6. Konklusjon Oppgavens problemstilling har vært å vurdere om ledelsen og revisor i børsnoterte selskaper med lav eller negativ egenkapital, samt konkursselskaper, har foretatt en tilfredsstillende vurdering av forutsetningen om fortsatt drift for perioden For å kunne besvare på problemstillingen, har vi analysert informasjonen gitt i årsregnskapene og revisjonsberetningene. Nedenfor gis en oversikt over våre funn summert for alle selskapsgruppene, fordelt på henholdsvis ledelsens og revisors vurdering. 6.1 Er ledelsens vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i årsregnskap og årsberetningen, i samsvar med IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt. 2.8? Antall årsregnskap (N = 110) Alle selskapsgrupper Tilfredstillende Ikke tilfredsstllende Figur 41: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-vurderinger foretatt av ledelsen, alle selskapsgrupper Som figur 41 viser resulterte analysegjennomgangen i at ledelsens fortsatt driftvurdering ikke er å anse som tilfredsstillende i totalt 45 av 110 årsregnskap. Dette tilsvarer 41 % av alle gjennomgåtte årsregnskap. Konklusjonen vil således her være at fortsatt drift-vurderinger i 45 årsregnskap ikke er å anse å være i samsvar med IAS 1 pkt. 25, rskl. 3-3a (7) og NRS 16 pkt Det er rimelig å hevde at prosentandelen på 41 % er å anse som oppsiktsvekkende høy, og noe som ikke forventes av ledelsen i børsnoterte selskaper. En av årsakene bak den høye prosentandelen kan skyldes de utfordringene ledelsen i selskaper med finansielle problemer står overfor når det kommer til å foreta en objektiv vurdering av selskapets evne til fortsatt drift. Det er rimelig å hevde at de fleste vurderingene er optimistisk subjektivt forankret, noe som innebærer at ledelsen er optimister med tanke på selskapets økonomiske fremtid selv om det i realiteten foreligger usikkerhet. Dette kan igjen føre til at ledelsen ikke erkjenner og således ikke Side 107

120 redegjør for denne usikkerheten og eventuelle tiltak. Bakgrunnen for dette kan tenkes å være at selskapet vil unngå negativ omtale, og således opprettholde forretningsmuligheter overfor kunder, leverandører, kreditorer og fremtidige investorer. 6.2 Er revisors vurdering av selskapets evne til fortsatt drift, uttrykt i revisjonsberetningen, i samsvar med LRR 5-6 og ISA 570? Antall revisjonsberetninger (N = 103) Alle selskapsgrupper Tilfredstillende Ikke tilfredsstllende Figur 42: Oversikt antall tilfredsstillende og ikke-tilfredsstillende fortsatt drift-vurderinger foretatt av revisor, alle selskapsgrupper Som figur 42 viser resulterte analysegjennomgangen i at revisors fortsatt driftvurdering ikke er å anse som tilfredsstillende i totalt 30 av 103 årsregnskap. Dette tilsvarer 29 % av alle gjennomgåtte revisjonsberetninger. Konklusjonen vil således her være at fortsatt drift-vurderinger i totalt 30 revisjonsberetninger ikke er å anse å være i samsvar med LRR 5-6 og ISA 570. En av årsakene bak den relativt høye prosentandelen kan være grensedragningen mellom det å til enhver tid være samfunnets tillitsmann versus det å være ledelsens sparringspartner. En slik grensedragning innebærer at revisor innehar både objektive og subjektive mål, hvor de objektive formålene er å ivareta regnskapsbrukernes interesser, mens de subjektive reflekterer revisors egeninteresse. Det er rimelig å hevde at et klientforhold med et selskap registrert på Oslo Børs, betyr mye for et revisjonsselskap i form av anerkjennelse av faglig kompetanse, høye honorarer og status. Konsekvensen av en mulig uoverensstemmelse med ledelsens vurdering vedrørende fortsatt drift, kan være at klientforholdet blir anstrengt, som i verste fall kan resultere at klientforholdet opphører. Et resultat av sistnevnte kan være at revisor er mer tilbøyelig til å gå god for fortsatt drift-vurderingen som er foretatt av ledelsen, og således utstede ren revisjonsberetning, selv om det i realiteten Side 108

121 skulle blitt utstedt en revisjonsberetning med enten presisering, forbehold eller negativ konklusjon vedrørende selskapets evne til fortsatt drift. 6.3 Forslag til forbedringer knyttet ledelsens og revisors vurdering av fortsatt drift Som nevnt i teoridelen, avsnitt og 3.3.4, har det blitt foreslått mulige forbedringstiltak knyttet ledelsen og revisors vurdering av fortsatt drift, jf. Sharman-rapporten og IAASBs rapport om forbedring av revisors fortsatt driftrapportering. Etter å ha gjennomgått samtlige årsregnskap og revisjonsberetninger, stiller vi oss positive til de foreslåtte tiltakene til forbedringer. Vår oppfatning etter analyse av informasjonen gitt vedrørende fortsatt drift, er at det gjennomgående er gitt for lite opplysninger, eventuelt opplysninger i svært generell form, vedrørende usikkerheten som truer selskapets evne til fortsatt drift. Da dette er tilfellet i de fleste årsregnskapene hvor ledelsens vurdering er funnet å ikke være tilfredsstillende, følger det således at det også er gitt lite informasjon vedrørende eventuelle konkrete tiltak for å forbedre selskapets finansielle situasjon. Videre mener vi at ledelsen må få et sterkere, og mer bevisst forhold til de plikter og krav som pålegges dem i forbindelse med deres vurdering av fortsatt drift, da særlig med tanke på en tilstrekkelig redegjørelse av de usikkerhetsmomenter som truer evnen til fortsatt drift, jf. rskl. 3-3a (7) annet punkt, samt opplysning om eventuelle konkrete tiltak i samsvar med tredje punkt i sistnevnte paragraf. Vedrørende forslagene knyttet til forbedring av revisors rapportering, mener vi også, i likhet med ovennevnte komiteer, at revisors vurdering av fortsatt drift bør vies mer oppmerksomhet i revisjonsberetningen. Hovedproblemet etter vår oppfatning, knyttet til de revisjonsberetningene som ikke anses som tilfredsstillende, er at det ikke nevnes noe vedrørende grunnlaget for hvorfor det avgis en beretning med positiv konklusjon knyttet selskapets evne til fortsatt drift. En slik begrunnelse mener vi, i likhet med Sharman- og IAASBs rapport, bør fremkomme uavhengig av om revisor anser ledelsens vurdering som Side 109

122 tilfredsstillende eller ikke. Dette vil være med på å sikre regnskapsbrukeren et godt grunnlag for beslutningstaking, gjennom relevant og pålitelig informasjon vedrørende selskapets evne til fortsatt drift. Side 110

123 Litteraturliste Aarbakke, Magnus, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre Aksjeloven og allmennaksjeloven: lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) : kommentarutgave. Oslo: Universitetsforl. Alexander, David, Ann Jorissen og Anne Britton International financial reporting and analysis. Andover: South-Western Cengage Learning. Altman, Edward I "Financial Ratios, Discriminant Analysis and the Prediction of Corporate Bankruptcy." The Journal of Finance, XXIII (4): Altman, Edward I. og Edith Hotchkiss Corporate financial distress and bankruptcy: predict and avoid bankruptcy, analyze and invest in distressed debt. Hoboken, N.J.: Wiley. Andresen, Svein A. og Bjørn Lund "Utenlandske selskaper notert på Oslo Børs." Revisjon og regnskap, nr.4: Argenti, John "Corporate planning and Corporate Collapse " Long Range Planning, 9 (6): Banken, Kjell og Tor Busch Analyse av finansregnskapet. [Oslo]: Tano Aschehoug. Bryman, Alan og Emma Bell Business research methods. Oxford: Oxford University Press. Bråthen, Tore. 2001a. "Forsvarlig egenkapital." Magma, nr b. "Styrets handleplikt ved tap av egenkapital." Magma, nr Styremedlem og aksjonær. Bergen: Fagbokforl. Børresen, Pål Konkurs: enkeltforfølgning, gjeldsforhandlinger og konkurs. Oslo: Cappelen akademisk forl. CFA "CFA Institute Survey on Going Concern ". CFA Institute Hentet Coldwell, David og F. J. Herbst Business Research. 2 vols. Juta and Company Ltd, 2004: Juta and Company Ltd, Cooper, Donald R. og Pamela S. Schindler Business research methods. New York: McGraw-Hill. CRS Turnaround Management "Z-Score distress prediction model" Hentet Dahle, Eirik Vegem og Thomas Oma "Finanskrisen: konsekvenser for norsk næringslivs finansieringsmuligheter og bedrifters respons" [Masteroppgave, Norges Handelshøyskole] Hentet Drivdal, Merethe Regnskapsrapportering når konkurs truer: praktisering av forutsetning om fortsatt drift. Tromsø: Universitetet i Tromsø. FASB "Exposure Draft, Going Concern" Hentet Side 111

124 "Project update, Going Concern" Hentet Fischler, Abraham S "Mixed Methods". NOVA Southeastern University Hentet Doc/mixed_methods.pdf. FRC "Sharman panel publishes final report and recommendations". Financial Reporting Council Hentet Press/Press/2012/June/Sharman-panel-publishes-final-report-andrecommend.aspx "FRC to adopt lessons from consultation on going concern guidance" Hentet Events/FRC-Press/Press/2013/June/FRC-to-adopt-lessons-fromconsultation-on-going-co.aspx. Ghauri, Pervez N. og Kjell Grønhaug Research methods in business studies. Harlow: Financial Times Prentice Hall. Grimsbu, Joar "Styreansvar i økonomiske stressituasjoner". Arntzen de Besche v/ Joar Grimsbu Hentet u.pdf. Gulden, Bror Petter Den eksterne revisor. Oslo: Gyldendal akademisk. Gustavsson, Marius "Hvorfor ble krisen så mild i Norge?". Minervanett Hentet Hahn, William "Going-Concern Assumption: Its Journey into GAAP." The CPA Jornal, Februar: Hansen, Odd-Birger og Tine Kristiansen "Forsvarlig egenkapital og risiko." Revisjon og regnskap, 5: Hellevik, Ottar Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforl. Hoff, Kjell Gunnar Bedriftens økonomi. Oslo: Universitetsforl. Huneide, Jens Erik, Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Dag Olav Haugen Årsregnskapet i teori og praksis Oslo: Gyldendal akademisk. Huneide, Jens Erik, Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Hans Olav Haugen Årsregnskapet i teori og praksis Oslo: Gyldendal akademisk. IAASB Improving the auditor's report. New York: IAASB "Proposed new and revised international standards on auditing" Hentet International Monetary Fund "World Economic Outlook, Housing and the Business Cycle." World economic and financial surveys: 282. Johnsen, Atle og Erlend Kvaal Regnskapsloven: kommentarer til lov av 17. juli 1998 nr 56 om årsregnskap m.v. Oslo: Cappelen akademisk forl. Kjelløkken, Roger "Bruk av presiseringer i revisjonsberetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: Side 112

125 Konkursrådet "Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapets konkursbo for brudd på oppbudsplikten og handleplikten." [Masteroppgave, Universitet i Oslo.] Hentet erstatningsansvar-overfor-selskapets-konkursbo-for-brudd-p%c3%a5- oppbudsplikten-og-handleplikten-798/#_toc Kvifte, Steinar Sars og André Tofteland Finansregnskap: god regnskapsskikk og IFRS. Bergen: Fagbokforl. Labbe, Gabe "2011 Going Concerns: A twelve-year review". Audit Analytics Hentet going-concerns-a-twelve-year-review/. Lien, Lars Erik "Fortsatt drift-forutsetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes IFRS på norsk: forskrift om internasjonale regnskapsstandarder. Oslo: Den norske revisorforening. Nolan, Ronan "Going concern - Why Auditors Must Be Specific." Accountancy Ireland, 41 (1): Oslo Børs. "Utvikling Oslo Børs hovedindeks 2008 " Hentet ticker= OSEBX&newt menuctx= "Blant tidenes beste år på Oslo Børs" Hentet Pettersen, Lars I "Fortsatt drift-forutsetningen." Revisjon og regnskap, nr. 1: Pounder, Bruce ""Going concern" gone: here's an update on the status of the FASB's efforts to incorporate "going concern" guidance into U.S. GAAP.". The Free Library Hentet an+update+on+the+status+of+the+fasb's...-a Rødssæteren, Kåre og Anders Gøbel "Revisjon av forutsetningen om fortsatt drift." Praktisk økonomi & finans, nr. 4: Saunders, Mark N. K., Philip Lewis og Adrian Thornhill Research methods for business students. Harlow: Pearson. Schwencke, Hans R. og Øyvind Handeland Regnskapsloven med kommentarer. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Tong, Hui og Shang-Jin Wei "Real Effects of the Subprime Mortgage Crisis: Is it a Demand or a Finance Shock?" International Monetary Fund: 37. Valderhaug, Roar "Dropper å si ifra om revisorrefs." Kapital, nr. 17: Wikipedia "Finanskrisen ". Wikipedia Hentet Side 113

126 Vedlegg Vedlegg 1 Orbis Side 114

127 Vedlegg 2 Utvalg spesifisert Side 115

128 Vedlegg 3 Ledelsen og revisors konklusjoner Side 116

129 Vedlegg 4.1 Selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 117

130 Vedlegg 4.1 Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 118

131 Vedlegg 4.1 Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 119

132 Vedlegg 4.1 Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 120

133 Vedlegg 4.1 Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 121

134 Vedlegg 4.1 Fortsettelse selskaper med negativ egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 122

135 Vedlegg 4.2 Selskaper med lav egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 123

136 Vedlegg 4.2 Fortsettelse selskaper med lav egenkapital gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 124

137 Vedlegg 4.3 Konkursselskaper gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 125

138 Vedlegg 4.3 Fortsettelse konkursselskaper gjennomgang informasjon i årsregnskap og årsberetning Side 126

139 Vedlegg 5 Formler til indikatorene og kategorisering Proff Forvalt Rentabilitet ( ø ) Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god < 1% 1-5,99% 6-9,99% 10-15% > 15% * Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god < 0% 0-2% 3-4% 5-7% > 7% * Finansiering og soliditet Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god < 3 % 3-9 % % % > 40 % * Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god > < 1 * Handleplikt Handleplikt foreligger foreligger ikke 0,5 < > 0,5 Likviditet ø Side 127

140 Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god < 0,5 0,5-0,99 1-1,49 1,5-2 > 2 * ø Negativ Positiv < 0 > 0 Negativ Positiv < 0 > 0 Konkursindikator Altmans Z-score Z score = 1,2x 1 +1,4 x 1 +3,3x 3 +0,6x 4 +1,0x 5 x 1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler x 2 = Tilbakeholdt overskudd/totale eiendeler x 3 = Resultat før renter og skatt/totale eiendeler x 4 = Markedsverdi av egenkapitalen/bokført verdi av total gjeld** x 5 = Salgsinntekter/Totalkapital < 1,81 = Stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en periode på 3-5 år 1,81 2,99 = Foretaket er i faresonen for å gå konkurs > 2,99 = Liten risiko for konkurs * (hentet ) ** Ved beregning av markedsverdier, er børskurser innehentet via Side 128

141 Vedlegg 6.1 Utslag på indikatorer Utslag Selskapsgrupper Årstall Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av årene JASON SHIPPING ASA NORSE ENERGY CORP. ASA BLOM ASA INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA NIO, INC RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA TRANSEURO ENERGY CORPORATION NATTOPHARMA ASA n/a Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av årene AMERICAN SHIPPING COMPANY ASA EITZEN CHEMICAL ASA ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA CECON ASA PETROLIA DRILLING ASA PROSAFE SE KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA TELIO HOLDING ASA FRONTLINE LIMITED DEEP SEA SUPPLY PLC Konkursselskaper ABILITY DRILLING ASA 3 4 PETROMENA ASA PETROPROD LTD 4 7 EXENSE ASA 5 5 SCAN GEOPHYSICAL ASA TANDBERG STORAGE ASA 6 8 TANDBERG DATA ASA 5 4 FAKTOR EIENDOM ASA Side 129

142 Vedlegg 6.2 Indikatorer rentabilitet Rentabilitet Selskapsgrupper Totalkapitalrentabilitet Resultatgrad Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av årene JASON SHIPPING ASA 6,54 % -16,47 % -2,76 % -8,31 % -2,74 % 11,73 % -18,84 % -3,39 % 0,45 % -81,86 % NORSE ENERGY CORP. ASA -3,76 % 4,16 % 0,44 % -13,79 % -46,79 % -13,19 % -0,42 % -17,84 % -37,86 % -284,37 % BLOM ASA 31,38 % 5,98 % -3,95 % -44,44 % -36,49 % 42,54 % 8,47 % -7,31 % -69,16 % -49,09 % INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA -10,28 % 19,22 % -13,21 % -15,12 % 25,62 % -25,00 % 37,12 % -25,51 % 18,00 % 37,10 % NIO, INC. -63,01 % -119,28 % -158,35 % -151,30 % 6,22 % -119,94 % -336,62 % -35,23 % -218,57 % 14,47 % RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA -4,84 % -6,78 % -65,95 % -29,23 % -38,53 % 0,33 % -41,46 % -51,83 % -36,59 % -41,13 % TRANSEURO ENERGY CORPORATION -165,81 % -61,04 % 51,44 % 10,04 % 3,24 % -2677,32 % -638,75 % -598,07 % -547,42 % 52,72 % NATTOPHARMA ASA n/a -91,38 % -104,27 % -111,64 % -196,74 % n/a -116,19 % -62,39 % -48,63 % -140,44 % Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av årene AMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 1,78 % 25,61 % -0,20 % 4,77 % 14,97 % 31,82 % 31,20 % 31,74 % 46,56 % 47,77 % EITZEN CHEMICAL ASA 3,72 % 24,36 % -10,35 % -5,30 % -8,78 % 15,87 % -85,65 % -22,48 % -29,47 % -53,74 % ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA -12,71 % 52,95 % -74,88 % -44,25 % 23,33 % -18,22 % -51,89 % -107,57 % -32,98 % 14,58 % CECON ASA 4,99 % 3,19 % -20,90 % -8,32 % 8,13 % 7,34 % 8,31 % -104,00 % -2035,82 % -1170,33 % PETROLIA DRILLING ASA 1,98 % -8,87 % 0,91 % -24,16 % -13,40 % 29,65 % -322,87 % -34,36 % -107,11 % -19,64 % PROSAFE SE 8,32 % 10,79 % 13,91 % 18,70 % 15,10 % 42,16 % 47,28 % 54,94 % 49,98 % 42,77 % KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 3,51 % 0,01 % 2,18 % 2,44 % 5,08 % 6,64 % -0,12 % -7,43 % 1,18 % 3,85 % TELIO HOLDING ASA 7,16 % 31,05 % 30,09 % 40,05 % 18,16 % 3,93 % 17,71 % 21,86 % 23,28 % 8,60 % FRONTLINE LIMITED 18,24 % 22,67 % 6,89 % 8,36 % -13,73 % 39,94 % 40,42 % 21,19 % 26,43 % -49,33 % DEEP SEA SUPPLY PLC 13,12 % 12,44 % 9,79 % 3,85 % 4,43 % 60,29 % 48,67 % 47,05 % 20,89 % 27,25 % Konkursselskaper ABILITY DRILLING ASA -1,75 % -46,69 % -381,72 % -566,34 % PETROMENA ASA -1,68 % -8,15 % -0,85 % -285,67 % -567,22 % -7,13 % PETROPROD LTD -3,55 % -63,00 % -791,68 % -3566,59 % EXENSE ASA -30,30 % -1,88 % -39,03 % -3,43 % SCAN GEOPHYSICAL ASA 2,61 % -54,95 % 8,93 % 3,02 % -80,11 % 30,40 % TANDBERG STORAGE ASA -8,94 % -95,45 % -7,92 % -75,04 % TANDBERG DATA ASA -38,70 % -35,30 % -17,60 % -12,37 % FAKTOR EIENDOM ASA 10,38 % -12,98 % -0,37 % -18,05 % -2,37 % 18,57 % -55,82 % -0,30 % -65,59 % -11,09 % Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god < 1% 1-5,99% 6-9,99% 10-15% > 15% < 0% 0-2% 3-4% 5-7% > 7% Side 130

143 Vedlegg 6.3 Indikatorer likviditet Likviditet Selskapsgrupper Likviditetsgrad 1 Arbeidskapital Cash flow fra drift Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av årene JASON SHIPPING ASA 1,24 0,39 0,50 1,28 0, NORSE ENERGY CORP. ASA 1,05 0,54 0,34 0,89 0, BLOM ASA 2,24 1,80 2,16 0,72 1, INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA 1,44 0,42 0,21 1,00 0, NIO, INC. 0,93 0,34 1,38 0,59 0, RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 0,88 0,33 0,30 0,87 0, TRANSEURO ENERGY CORPORATION 0,47 0,10 1,91 0,39 0, NATTOPHARMA ASA n/a 0,54 0,60 0,15 0,41 n/a n/a Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av årene AMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 2,96 0,15 0,49 0,28 0, EITZEN CHEMICAL ASA 1,16 0,19 2,31 1,50 1, ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 1,69 1,82 0,80 0,77 3, CECON ASA 11,83 0,07 1,06 0,06 0, PETROLIA DRILLING ASA 2,93 0,39 1,23 0,85 0, PROSAFE SE 0,95 2,08 1,84 1,87 2, KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 1,25 1,45 2,06 1,70 1, TELIO HOLDING ASA 1,36 1,51 1,59 1,27 0, FRONTLINE LIMITED 1,80 1,16 1,29 1,17 2, DEEP SEA SUPPLY PLC 0,81 1,18 1,21 1,46 1, Konkursselskaper ABILITY DRILLING ASA 17,64 1, PETROMENA ASA 10,08 0,26 0, PETROPROD LTD 17,78 0, EXENSE ASA 0,54 0, n/a SCAN GEOPHYSICAL ASA 1,70 0,68 0, TANDBERG STORAGE ASA 0,71 0, TANDBERG DATA ASA 1,01 1, FAKTOR EIENDOM ASA 1,21 0,28 1,78 3,22 3, Ikke tilfred sst. < 0,5 Svak Tilfre dsst. God Meget god Negativ Positiv Negativ Positiv 0,5-0,99 1-1,49 1,5-2 > 2 < 0 > 0 < 0 > 0 Side 131

144 Vedlegg 6.4 Indikatorer finansiering og soliditet Finansiering og soliditet Selskapsgrupper Gjeldsgrad Handleplikt Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av årene JASON SHIPPING ASA 2,04 5,40 15,35 11,05-2,26 25,65 12,20 1,54 1,29-485,83 NORSE ENERGY CORP. ASA 4,22 4,88 2,95 5,48-3,74 1,92 1,55 2,43 0,82-0,60 BLOM ASA 0,81 0,78 1,03 6,49-4,02 197,58 212,75 167,27 25,86-7,63 INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA -23,23 51,30-5,49-4,77-5,09-0,21 0,12-1,08-0,53-0,43 NIO, INC. 1,05-3,53 1,38-2,51 0,69 0,32-0,15 0,14-0,25 0,83 RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 2,20 4,17-6,44 0,76 3,47 185,83 71,73-4,95 0,45 0,08 TRANSEURO ENERGY CORPORATION 2,22-4,11 0,36 0,49 0,38 0,15-0,11 0,22 0,14 0,19 NATTOPHARMA ASA n/a -3,81-5,18-1,36-1,99 n/a -2,74-1,21-5,58-2,44 Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av årene AMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 2,68 6,07 10,00 16,31 19,44 3,67 2,38 1,85 1,37 1,20 EITZEN CHEMICAL ASA 1,63 3,81 3,48 5,36 10,04 24,74 11,61 2,49 1,60 0,70 ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 0,61 0,53 3,17 51,64 0,97 36,19 23,06 5,07 0,42 12,40 CECON ASA 0,70 0,90 4,23 20,99 10,10 215,49 260,68 89,71 20,17 25,44 PETROLIA DRILLING ASA 2,14 16,51 1,05 1,75 1,37 5,92 0,63 1,91 1,02 68,60 PROSAFE SE 1,53 9,54 4,14 2,09 1,98 16,25 1,95 4,13 6,42 7,23 KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 11,18 7,26 3,27 3,61 3,29 23,09 27,48 7,30 6,69 7,07 TELIO HOLDING ASA 3,54 1,15 1,05 1,34 8,56 3,00 60,60 65,02 37,00 11,29 FRONTLINE LIMITED 7,44 4,73 3,95 4,00 7,62 2,38 3,61 3,86 3,90 1,10 DEEP SEA SUPPLY PLC 3,35 6,40 3,84 3,69 3,29 60,37 43,18 63,10 63,69 64,06 Konkursselskaper ABILITY DRILLING ASA 0,03 1,67 1,13 0,55 PETROMENA ASA 2,58 14,32-7,72 4,12 0,14-0,12 PETROPROD LTD 4,36-2,88 127,02-214,40 EXENSE ASA 3,89 7,43 4,58 3,09 SCAN GEOPHYSICAL ASA 0,73 169,21 19,18 7,01 0,07 0,65 TANDBERG STORAGE ASA 1,48-4,08 1,32-0,36 TANDBERG DATA ASA -28,78 6,76-0,21 0,66 FAKTOR EIENDOM ASA 0,65 2,72 2,98 1,61 1,61 715,40 441,40 165,02 46,83 41,80 Ikke tilfredsst. Svak Tilfredsst. God Meget god Negativ Positiv > < 1 < 0,5 > 0,5 Side 132

145 Vedlegg 6.5 Altmans Z-score Konkursindikator Selskapsgrupper Altmans Z-score Selskaper hvor det eksisterer negativ EK minst ett av årene JASON SHIPPING ASA 3,05 0,18 1,21 2,26-2,74 NORSE ENERGY CORP. ASA 4,09 2,94 3,49 5,13-5,23 BLOM ASA 128,74 24,15 21,89 1,62 1,82 INTEROIL EXPLORATION & PRODUCTION ASA 0,07 0,64-1,45 0,11 0,20 NIO, INC. 98,68-18,79-32,19-39,94 3,25 RESERVOIR EXPLORATION TECHNOLOGY ASA 1,13-0,47-2,39-2,12-7,44 TRANSEURO ENERGY CORPORATION -8,44-7,33-0,11 1,01-3,48 NATTOPHARMA ASA n/a 34,19 64,08 1,34-7,20 Selskaper med EK lavere enn 15 % av TA minst ett av årene AMERICAN SHIPPING COMPANY ASA 1,13-0,84-0,09-0,11 0,01 EITZEN CHEMICAL ASA 38,13 8,66 13,03 12,22 0,80 ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA 6,14-1,55-2,49-0,77 3,59 CECON ASA 1,59-0,08-0,52-1,82-1,11 PETROLIA DRILLING ASA 21,09 2,37 19,66-0,43 1,43 PROSAFE SE 1,59 1,57 1,92 2,65 2,31 KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA 0,97 1,40 1,05 1,46 1,57 TELIO HOLDING ASA 2,61 4,76 7,00 8,65 3,85 FRONTLINE LIMITED 1,60 1,67 1,05 1,03-0,35 DEEP SEA SUPPLY PLC 1,47 0,90 0,99 0,88 0,84 Konkursselskaper ABILITY DRILLING ASA 26,18-2,44 PETROMENA ASA 0,54-2,71-2,79 PETROPROD LTD 0,78-4,89 EXENSE ASA -0,36 0,66 SCAN GEOPHYSICAL ASA 14,50-1,16 0,43 TANDBERG STORAGE ASA 0,97-4,94 TANDBERG DATA ASA 4,28 1,61 FAKTOR EIENDOM ASA 43,26 1,31 5,26 10,38 11,48 Z < 1,81 vil ha stor sannsynlighet for å gå konkurs innen en tre til fem års periode Z-faktor mellom 1,81 og 2,99 er foretakene i faresonen Z-faktor høyere enn 2,99 har liten risiko for konkurs Side 133

146 Vedlegg 7 Oversikt over ledelsens konklusjon og avgitte informasjon om fortsatt drift sett opp mot indikatorutslag Se side 117 for definisjon av hver fargekode Side 134

147 Vedlegg 7 Fortsettelse oversikt over ledelsens konklusjon og avgitte informasjon om fortsatt drift sett opp mot indikatorutslag Side 135

148 Vedlegg 8.1 Analyse til 5.2.1: Selskap med negativ egenkapital Side 136

149 Vedlegg 8.2 Analyse til 5.2.2: Selskap med lav egenkapital Side 137

150 Vedlegg 8.3 Analyse til 5.2.3: Konkursselskaper Side 138

151 Vedlegg 9.1 Analyse til 5.3.1: Selskaper med negativ egenkapital Side 139

152 Vedlegg 9.2 Analyse til 5.3.2: Selskaper med lav egenkapital Side 140

153 Vedlegg 9.3 Analyse til 5.3.3: Konkursselskaper Side 141

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

Regnskapsrapportering når konkurs truer

Regnskapsrapportering når konkurs truer HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Regnskapsrapportering når konkurs truer Praktisering av forutsetning om fortsatt drift Merethe Drivdal Masteroppgave i økonomi og administrasjon - studieretning regnskap (30 stp)

Detaljer

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Jan Thore Guren André Moe Bakke Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift? - GRA

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

Årsrapport 2014 KPMG AS Telephone +47 04063 P.O. Box 7000 Majorstuen Fax +47 22 60 96 01 Sørkedalsveien 6 Internet www.kpmg.no N-0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet

Detaljer

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Besl. O. nr. 19 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19 Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) År 2004 den 26. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015 NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 16/01595-2 Steinkjer, den 29.04.2016 Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern

Detaljer

Er revisor skeptisk nok?

Er revisor skeptisk nok? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2015 Er revisor skeptisk nok? En casestudie av Lundekonkursen Madelen Andresen & Petter Alexander Waldenstrøm Veileder: Ellen Kulset Masterutredning i Regnskap og Revisjon

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper International Auditing and Assurance Standards Board ISA 700 Internasjonal revisjonsstandard ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper 2009 2 ISA 700 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009 Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009 2015/EØS/36/30 av 27. november 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Pareto Securities AS REVISORS

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com Årsrapport 2014 www.hitecvision.com Deloitte. DeloitteAS Strandsvingen 14 A Postboks 287 Forus NO-4066 Stavanger Norway Tlf.: +4751 81 5600 Faks: +47 51 81 5601 www.deloitte.no Til generalforsamlingen

Detaljer

Sensorveiledning praktisk prøve 2010

Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Det forventes at kandidatene i første rekke demonstrerer kunnskap om regelverket og trekker riktige konklusjoner basert på dette kun gjennom korte poengterte drøftelser.

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Bortfall av revisjonsplikt for små foretak En undersøkelse av hva som kjennetegner aksjeselskap innen bygge- og transportbransjen i Midt-Norge som fravelger revisor Removal of audit

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Fra Finanstilsynets strategi delmål 6 Tilstrekkelig og pålitelig finansiell rapportering

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 22. desember 2008. ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS 1 Innledning

Detaljer

STATKRAFTS PENSJONSKASSE

STATKRAFTS PENSJONSKASSE STATKRAFTS PENSJONSKASSE ÅRSRAPPORT 2014 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS REVISORS

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 636/2009 of 22 July 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009 Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.10.2014 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009 2014/EØS/56/51 av 23. januar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Nedskrivning av anleggsmidler i nordnorske eiendomsselskaper

Nedskrivning av anleggsmidler i nordnorske eiendomsselskaper Nedskrivning av anleggsmidler i nordnorske eiendomsselskaper av Marianne Larsen Masteroppgave i økonomi og administrasjon Studieretning økonomisk analyse (30 studiepoeng) Handelshøgskolen i Tromsø Universitetet

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

VEILEDNING TIL KRT 1003

VEILEDNING TIL KRT 1003 VEILEDNING TIL KRT 1003 OM SKJEMA Skjemaet skal besvares av foretak ved Oslo Børs / Oslo Axess som utsteder aksjer, obligasjoner og/eller egenkapitalbevis og som har Norge som hjemstat. Alle utstederforetak

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler

Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler KREDIT ILSYNET The Financial Supervisory Authority of Norway Forslag til høringsnotat om styrking av regnskapstilsynets virkemidler Dato: 21.01.2009 Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no

Detaljer

Praktisering av krav til rettvisende oversikt i årsberetning

Praktisering av krav til rettvisende oversikt i årsberetning HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Praktisering av krav til rettvisende oversikt i årsberetning - en analyse av regnskapspraksis i fiskeindustrien Larissa Vajenina Masteroppgave i økonomi og administrasjon - studieretning

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål 2009

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1261/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1256.em OJ L 360/12, p. 145-152 COMMISSION REGULATION (EU) No 1256/2012 of 13 December 2012 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel?

Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel? Handelshøgskolen Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel? -en undersøkelse av regnskapspraksis før konkurs. Tove Christin Amundsen og Øyvind Andreassen Masteroppgave

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper IFAC Board ISRE 2400 September 2013 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2400 (revidert) Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper Dette dokumentet er utarbeidet og godkjent

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 705 Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning 2009 2 ISA 705 International

Detaljer

Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vi vil sette søkelys på hva som er god foretaksrapportering Hovedvekt på markedets forventninger - behovet for god foretaksrapportering Myndighetsfastsatte krav Rammeverk og

Detaljer

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse International Auditing and Assurance Standards Board ISA 510 Internasjonal revisjonsstandard ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse 2009 2 ISA 510 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25

NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25 NOR/309R1293.00T OJ L 347/09, p. 23-25 Commission Regulation (EU) No 1293/2009 of 23 December 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 Commission Regulation (EC) No 2106/2005 of 21 December 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 COMMISSION REGULATION (EC) No 610/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER)

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1 WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1. GENERELT... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 NOTERING AV WARRANTER OG ETN-ER... 3 1.3 KRAV TIL UTSTEDER... 3 1.4 VIRKEOMRÅDE... 3 2. OPPTAKSVILKÅR...

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Hva bør innholdet i rettvisende oversikt i årsberetningen være for selskaper i oppdrettsnæringen?

Hva bør innholdet i rettvisende oversikt i årsberetningen være for selskaper i oppdrettsnæringen? Handelshøgskolen Hva bør innholdet i rettvisende oversikt i årsberetningen være for selskaper i oppdrettsnæringen? En studie av innholdet i Rskl 3-3a (2)-(4) Tonje Larsen Masteroppgave i økonomi og administrasjon

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 Marianne Lie Registrert revisor med gjennomført høyere revisorstudium fra NHH Erfaring fra revisjon i store og mellomstore selskap samt stiftelser

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer