Lørdag 4. / Søndag 5. oktober Nummer 229. Uke 40. Årgang 46. Løssalg: 35 kroner. Det vokser fram en elite som er veldig rike.

Transkript

1 BOKMAGASINET BOKMAGASINET BILAG TIL KLASSEKAMPEN, LØRDAG 4. / SØNDAG 5. OKTOBER 2014 UKE 40 KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober BOKMAGASINET: Krigsfotografi. ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN MMMALVIN@ME.COM TOMROM ESSAY Krigsfotografiet er meir enn reportasjer frå fronten: Dei stillferdige bileta til Ashley Gilbertson viser ei dump, vedvarande sorg. SIDE 4 6 Mesterlig: Usedvanlig godt om de spedalske i Norge. ANMELDELSE SIDE 3 Jeg er, takk og lov, ikke inne i hodet på imperieromantikerne i Minerva. SIGNERT, SIDE 3 Mímir Kristjánsson Lørdag 4. / Søndag 5. oktober Nummer 229. Uke 40. Årgang 46. Løssalg: 35 kroner A-avis Det var ikke lærervikaren som sikret seg nettbrett først. Det samme gjelder for elbiler. KRONIKK, SIDE 34 OG 35 Reidar Strisland Øker mest Arv stadig viktigere for den norske eliten: Rike, Frp-alarm i UD Utenriksdepartmentet slår alarm fordi Frp-politikeren Karin Woldseth er lobbyist i Europarådet for Scientologikirken. Den tidligere stortingsrepresentanten avviser at hun gjør det for penger. SIDE 6 OG 7 men Nei til Sanners sanering SIDE 12 OG 13 ikke ONSDAG 8.10 KL. 19 UTSOLGT KJELL ASKILDSEN i samtale med ALF VAN DER HAGEN Ole Johan Skjelbred leser LEDIGE BILLETTER TIL STORSKJERMVISNING (50,-) Fullt program på litteraturhuset.no FOTO: JON EEG, SCANPIX Det vokser fram en elite som er veldig rike. MARIANNE NORDLI HANSEN, PROFESSOR like ELITEN: Folk flest tror Norge har små forskjeller. Men på toppen av samfunnet er en økonomisk, kulturell og profesjonell overklasse som styrkes av arv, viser ny bok. DOKUMENT, SIDE 14 TIL 17 Og Homer kom, så ut som Odyssevs «Boka anbefales uten videre.» Fredrik Wandrup, Dagbladet 33 dikt av Lawrence Ferlinghetti Ute nå! kr 329, Til norsk ved Jan Erik Vold

2 2 Lørdag 4. oktober 2014 Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Administrerende direktør: Marga van der Wal Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal Kulturredaktør: Haakon Flemmen Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam Utviklingsredaktør: Katrine Ree Holmøy Utgitt av Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Kjærlighet Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen er aktuell med actionthrilleren «Haram» om tvangsekteskap og æresdrap i Norge. I tilknytning til filmen ble Rolfsen sitert av VG på at arrangert ekteskap er det samme som arrangert voldtekt. I en kronikk i samme avis beklager han denne formuleringen. Han er ikke ute etter å fornærme dem som allerede er gift, eller noens foreldre. Han mener samtidig det er et stort problem at tusenvis av norskfødte ungdommer med pakistanske eller indiske foreldre frykter det arrangerte ekteskapet, samtidig som de ser sine venner og klassekamerater leve ut sine forelskelser i det fri. Samtidig er det en dobbeltmoral her som gjør at gutter kan stikke av og kanskje i all hemmelighet være kjærester og ha seksuelle forhold med norske jenter. Men å forelske seg i en fra egen kultur er nesten umulig, også for dem. For jenter er kontrollen betydelig strengere. Grunnlaget for de arrangerte ekteskapene er at hele klans- og kastesystemet vil rakne og forvitre hvis man tillater fri forplantning. Dermed blokkeres barnas adgang til kjærlighet før de er giftet bort. Foreldre føler seg forpliktet av systemet, og ungdommene velger stort sett å ikke bryte ut, fordi det vil ramme deres nærmeste. I VG-innlegget skriver Rolfsen at han har full forståelse for at de som lever i arrangerte ekteskap eller er barn av arrangerte ekteskap blir sinte når han kaller det voldtekt, fordi det definerer deres egne ekteskap eller opphav som et forhold som inneholder voldtekt. Men Rolfsen understreker at det ikke var slik ment. De fleste av disse ekteskapene fungerer godt og kjærlighet vokser fram. Men for Rolfsen handler det ikke om dem som allerede lever i slike forhold, men om alle dem som står ved inngangen til voksenlivet og blir nektet muligheten til selv å velge kjæreste. Å bryte tradisjonen med kaste- og klansbestemte ekteskap, er en stor og viktig oppgave som berører hele samfunnet. Ja, det er følsomt, og ja, det er vanskelig, og ja, det handler om ære, men på lengre sikt er det ingen vei utenom. Systemet med arrangerte ekteskap må endres. Alle skal ha muligheten til å gifte seg av kjærlighet. BJØRGULV BRAANEN KOMMENTAR Slaget ved Wittstock Kalenderen 4. OKTOBER Da jeg var 19 år fikk jeg min første ordentlige jobb. Jeg skulle være assistent i skolefritidsordningen (SFO). Det vil si; det var det jeg trodde jeg skulle være. Det viste seg ganske fort at jobben ble noe helt annet enn jeg hadde forventet. Det var jeg som hadde ansvaret helt alene, med null opplæring og minimalt med veiledning. Det var for min del en ganske tøff start på yrkeslivet og i ettertid er jeg sjeleglad for at ingen av ungene forsvant eller ble skadet i SFO-tida. Dette er heldigvis ikke det typiske bildet av SFO i dag. Men det er altfor store variasjoner i det tilbudet som gis, både i innhold og pris. Det er synd, for timene på SFO er gylne muligheter til å støtte opp under den læringen som skjer i den ordinære skoledagen. De mulighetene må vi gripe. Skolefritidsordningen skal ikke være en oppbevaringsplass for barna utenfor ordinær skoletid. I stedet vil vi fylle den med innhold og kvalitet for å gi barna en trygg, sunn og meningsfull hverdag. I Arbeiderpartiets lokalpolitiske Slaget ved Wittstock ble utkjempet 4. oktober 1636, mellom den svenska armé og en allianse mellom keiserens tropper og den saksiske armeen. Slaget sto sør for Wittstock, rundt 80 km nordvest for Berlin. Etter protestantenes nederlag i slaget ved Nördlingen i 1634 var situasjonen for den svenska armé i Tyskland utrygg. Georg I av Sachsen brøyt med Sverige og inngikk forbund med den katolske keiseren. Den svenska armé brøt leir fra Parchim (80 km sør for Rostock) for å posisjonere seg mest mulig fordelaktig mot de katolske styrkene. Johan Banér ledet den svenska armé som besto av Slaget soldater, en tredel av dem svensker eller finner og resten tyskere, skotter og engelskmenn. Det blodige slaget varte i fire timer og krevde falne og sårede. Seieren var en militærtaktisk plattform, som vårt landsstyre vedtok i forrige uke, lanserer vi en rekke nye grep for en bedre skolefritidsordning. Vi vil lovfeste retten til SFO-plass for alle første- til fjerdeklassinger, selv om tilbudet fremdeles skal være frivillig. For å sikre at tilbudet skal holde like høy kvalitet uavhengig av hvor man bor, vil vi utarbeide nasjonale krav til kvalitet og hva SFO skal inneholde. Vi mener gratis leksehjelp, fysisk aktivitet og gjeninnføring av kulturskoletimen må inn i ordningen. Dessuten ønsker vi et mer systematisk samarbeid med frivillighet, idrett og kulturskole for å få lagt inn flere aktiviteter i SFO-tida. Dette skal bidra til at flere kan være med på fritidsaktiviteter, og at barnefamiliene kanskje kan få litt mindre stress på ettermiddagstid og litt bedre tid til å spise middag sammen. De ungene som får minst hjelp med lekser hjemme, som ikke har råd til å være med på fritidsaktiviteter og kanskje har foreldre som snakker dårlig norsk, er gjerne de som kunne trenge tilbudet mest. Men fordi SFO mange steder er uforholdsmessig dyrt, er det ofte disse ungene som blir stående utenfor ordningen. Derfor foreslår vi å innføre makspris. Vi ønsker KLASSEKAMPEN SFO-tilbudet er ikke godt nok. Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med. Gylne muligheter Helga Pedersen FOKUS Doonesbury av G.B. Trudeau OG JEG PROTESTERER PÅ DET STERKESTE MOT SENSUREN! VERDENS UNDERUTVIKLEDE LAND LAR SEG IKKE KNEBLE! «Skolefritidsordningen skal ikke være en oppbevaringsplass» MANGE TAKK! SÅ RART.. INGEN RESPONS triumf og regnes som en av de fremste i svensk krigshistorie. Med seieren gjenopprettet svenskene hegemoniet i Nord-Tyskland etter nederlaget ved Nördlingen to år tidligere. I den keiserlig-saksiske styrken klarte man ikke å bli enige om en leder, så de ulike flankene ble ledet av henholdsvis Hatzfeldt, italienske Marazzino og kong Johan Georg I. Slaget var et viktig slag i trettiårskrigen ( ) som stort sett foregikk i Tyskland. HT også å innføre søskenmoderasjon i SFO og mellom barnehage og SFO. Dessuten vil vi innføre gratis kjernetid i SFO der det i dag er gratis kjernetid i barnehagene. Dette mener vi er et svært målrettet tiltak for å utjevne forskjeller, og for språktrening og integrering. På denne måten vil skolefritidsordningen være med på å gi barn et godt grunnlag for å lykkes senere i livet. Vi skal ha høye ambisjoner på vegne av alle barn, og vi skal ha høye ambisjoner på vegne av dem som kommer til landet vårt. Vi skal stille krav, og vi skal stille opp. Alt dette avhenger av at vi har nok flinke, trygge og engasjerte ansatte omsorgsfulle voksen personer som ser barna og forstår deres ulike behov. For å sørge for at de ansatte har kompetanse og faglig trygghet, foreslår vi at den enkelte ansatte skal ha sin egen kompetanseplan og mulighet for faglig påfyll. Slik kan vi sende ungene våre trygt av gårde til en ny, bedre og mer helhetlig skolehverdag. Og slik skal framtidige 19-årige SFO-assistenter slippe å gå med hjertet i halsen, men heller føle stolthet og glede over å gjøre en meningsfull jobb. Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet helga.pedersen@stortinget.no DET MÅ OVERSETTES FØRST JADA! BRAVO! KLAPP! KLAPP! KLAPP! KLAPP! KLAPP! KLAPP! DER, JA! KLAPP!

3 KLASSEKAMPEN MENINGER Lørdag 4. oktober debatt@klassekampen.no KRONIKK &DEBATT Folks behov for å begrense folks behov er ubegrenset HAUK DAGENS SUKK Hvorfor lengter Minerva-kretsen etter en tid der alle gikk i lenker? Imperiet slår tilbake Mímir Kristjánsson SIGNERT Gammel vane er vond å vende på høyresida. Den siste tida har en rekke norske høyreintellektuelle drømt seg tilbake til de konservative «heydays», da imperiene styrte verden og det store flertallet av oss gikk i lenker. Minervaredaktør Nils August Andresen om habsburgerne: «I keiserens tid var det også en tro på fremgang, en økende toleranse, en gradvis demokratisering ( ) Men nasjonalisme og demokratisering førte til en overoppheting». Og stemmerett da, men det kommer vel i andre rekke. Jon Hustad kom nettopp med en ny bok om den unge Churchill. I boka reiser han til Winstons fødehjem, Englands nest største palass etter Buckingham Palace: «Det slo meg at her lå nøkkelen til å forstå den eneste mannen som trosset Hitler i Hans høyadelige arrogante stahet og storhet måtte ha sitt utspring her i dette hjemmet». Ja, hadde vi bare hatt så høyadelige og arrogante ledere i dag, ville vel aldri en fakir-type som Gandhi nådd fram med sitt hat mot imperiet. For ikke å snakke om muslimene, som Churchill fordømte allerede tidlig på 1900-tallet for sine «tilbakeskuende vaner», «sjuskete dyrkingsmetoder» og «manglende eiendomsvern» (det siste er tross alt alltid det viktigste!), ifølge Hustad. Når Når Øystein Holm-Haagensen i Minerva anmelder boka, klarer han knapt skjule sin begeistring. Holm-Haagensen, for øvrig mannen bak motebloggen «Menn i dress», som ønsker å fremme korrekt bruk av dress blant norske menn, skriver blant annet: «Fortellinger fra koloniene, om straffeekspedisjoner i Afghanistan eller opprørske boere i Sør-Afrika bør derimot fascinere selv den minste imperieromantiker». Man kan formelig høre dem hvine av glede i Minervas redaksjon når Churchill straffer afghanerne eller pryler de svarte i Sør-Afrika. Gid vi fortsatt levde i den tida der den hvite mannen kjente sin plass i verden. Samme tidsskrift trykket for ikke mange år siden en artikkel av en utenlandsk historiker om hvor godt franskmennene hadde det under eneveldet, og hvor dårlig de fikk det da de erobret friheten sin. Selv i våre dager lar det seg tydeligvis gjøre å blende av solkongens prakt. Hva er så en imperieromantiker, for å låne Holm-Haagensens ord? Det er et ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM «Har de unge herrer bare sett for mye Downton Abbey?» menneske som drømmer om en tid uten frihet, da de opplyste keisere tok valg for oss alle, da kvinner ikke kunne stemme, og knapt nok menn heller. Det er et menneske som vil dø for eiendomsvernet til dem som eier de fattige, men som blåser i de fattiges rett til å eie sine egne liv. Det er på alle måter et forkastelig og reaksjonært menneske, hendig kamuflert som en over snittet historieinteressert overklassegutt. Det er den typen folk som dagdrømmer om standssamfunnet mens de beklager seg over at det ikke er skikkelige lommetørklær å få kjøpt her til lands lenger. Det mest forstemmende er hvor enkelt de slipper unna med det. Vi lever i et bakvendtland, der de såkalt liberale hyller keiserdømmet, mens tilhengere av økonomisk demokrati stemples som totalitære. En ung høyreintellektuell kan uten omsvøp hylle straffeekspedisjoner i Afghanistan, mens en ung venstreintellektuell knapt kan motsette seg krigen i Vietnam uten å få Civitas hundegutter på nakken. Mens jeg har skrevet denne teksten har jeg spurt meg selv mange ganger om jeg ikke er for streng. Det blir vel for drøyt å insinuere at Nils August Andresen angrer på at allmuen fikk stemmerett, eller at denne Øystein Holm-Haagensen lengter tilbake til de dager da afrikanerne ikke hadde sine egne land, men i stedet var en del av Churchills imperium? Kanskje. Men man begynner jo å lure. Hvor kommer all denne politiske nostalgien fra? Har de unge herrer bare sett for mye «Downton Abbey»? Eller lurer det en farlig tankestrømning under alle disse dagdrømmeriene om høyadelig arroganse, tolerante keisere og menn i dress? Jeg er, takk og lov, ikke inne i hodet på imperieromantikerne i Minerva. Kan hende er de bare over snittet historieinteresserte gutter. Kan hende blir de også voksne en gang, og innser at guttedrømmer om imperiet bleikner mot demokratiets frihet. Men jeg tillater meg ydmykt å minne imperieromantikerne om det ikke bare var keisere og adelige som levde under imperiene. Det store flertallet levde sine liv i dyp fattigdom og undertrykking. Disse livene var det ingenting romantisk over. Mímir Kristjánsson, forfatter og journalist mimir.kristjansson@gmail.com Skribentene Karin Moe, Bent Sofus Tranøy, Brit Bildøen og Mímir Kristjánsson analyserer og kommenterer dagsaktuelle temaer og politiske fenomener lørdager i Klassekampen. PÅ TEPPET Gode navn Nestlederen i Moss Human -Etisk Forbund heter Bjørn Gudevold. Halvtomt For et par dager siden sendte Rovdata en pressemelding til avisredaksjonene: «Sjeldent ulvebesøk i Sogn og Fjordane». Nationen trykker saken med tittelen: «Svensk ulv herja i Naustdal». Verst En innbruddstyv klippet halen av fem hester i Spydeberg, melder Dagbladet. «Vi er i sjokk alle sammen. Dette er dyremishandling på sitt verste, sier Hans Marius Schie, kasserer i Spydeberg Rideklubb». Kinesisk pelsdyrindustri blir som kosing i forhold. Eufemisme Civita-leder Kristin Clemet skryter i bilaget av Erik Solheim: Solheim er trolig den mest interessante utviklingsministeren vi har hatt i Norge. Ingen har satt betydningen av næringsutvikling, åpen markedsøkonomi og investeringer tydeligere på agendaen enn ham, sier Clemet. Vi får tro at «interessante» her har betydningen «høyrevridde». Ryddet nabolaget Harvard-forskere lurer på om Pluto kanskje er en planet likevel, og i den forbindelse gir Dagbladet oss definisjonen på en planet: Herjet på besøk Planet? Går i bane rundt sola Er rund, eller nesten rund på grunn av egen gravitasjon Objektet må ha ryddet nabolaget rundt sin egen bane Her har det nok skjedd en feil. Dette er vel definisjonen på en skipsreder? teppet@klassekampen.no

4 4 Lørdag 4. oktober 2014 (M) PÅ LØRDAG KLASSEKAMPEN Jens Kihl GROVT SAGT luftballongar. Ballistisk Hugsar du Fucking Åmål? Eller meir presist, hugsar du den scena der Agnes arrangerer bursdagsfest, men ingen kjem? (Heldigvis dukkar Elin opp, men det er ei anna soge.) Litt sånn må det kjennast å vere Ingjerd Schou frå Høgre. Ho sit i presidentskapet i Stortinget, og trudde ho hadde fått alle med seg på å bruke kroner på eit nyttårsball på Grand hotell. Diverre vendte parti etter parti tommelen ned. Som vanleg var KrF-leiar Hareide mest gøyal: «Det har gått litt i ball for presidentskapet», sa han til Dagens Næringsliv. Men her gjorde Hareide det for lett for seg sjølv. Hadde eg vore taleskrivar for KrFs husgud, ville eg levert omtrent følgjande: «Nyttårsball, seier du? Her varslar eg full balluba. Schous ballast sprekk som ein ballong i møte med eit balltre, reint ballistisk sett. Heilt ballansert vil eg seie at presidentskapet bør ha ballar til å avslutte balladen no.» Kom igjen, Hareide, du er ordspelkongen på Løvebakken. Vi forventar betre neste gong! Ganske dårlege (men til gjengjeld ubekrefta) rykte seier at nyttårsballet ikkje var den einaste saka som var oppe på møtet i presidentskapet. Klassekampen har kanskje fått tilgang til referatet frå møtet, og kan her referere dei andre vedtaka: Lorgnettbruk: Då presidentskapet meiner at briller og kontaktlinser er for lite standsmessig i Stortinget, tilrår vi ei eiga støtteordning til innkjøp og vedlikehald av lorgnettar for stortingsrepresentantane. Det vil òg bli gjeve tilskot til plastisk operasjon for å få lorgnetten til å sitje skikkeleg i augekroken. Medaljar: Norske stortingsrepresentantar kjenner seg ofte underlegne i møte med utanlandske parlamentarikarar. For å bøte på dette, ønskjer presidentskapet at det blir montert ei balje i stortingsrestauranten der alle kan hente seg medaljar (med og utan eikelauv) og ordensband (i moteriktige fargar) ved ønske og behov. Adel: Presidentskapet tilrår at alle representantar får adelstitlar. Senterpartiet har fyrsterett på nemninga ladejarl. Jens Kihl I SAKSA Med Buzzit vil Nordlys redde norsk journalistikk fra undergangen. Men er nettstedet snarere et tegn på at undergangen allerede er nær? Morgenbladet Vi hadde ingen plan B. OL-direktør Eli Grimsby til Dagbladet For mange med nissementalitet unner ikke halvannen million av Norges befolkning verken oppmerksomheten eller anleggene som kunne gitt tusener av barn og unge i hovedstadens omegn sårt tiltrengte arenaer Asker og Bærum Budstikkes redaktør Kjersti Sortland Peter Handke har aldri benektet at bosnisk-serbiske militære begikk den største krigsforbrytelsen i Europa etter den andre verdenskrigen ved å henrette flere tusen menn og unge gutter i og omkring Srebenica i juli Det han nekter å gjøre er å bruke ordet folkemord om det. Slik jeg forstår ham, betrakter han bruken av G-ordet som et ledd i en propagandakampanje rettet mot serberne, for å stigmatisere dem ved å knytte dem til en forbrytelse som stiller dem utenfor det menneskelige, utenfor menneskeheten. Jo Eggen i Morgenbladet Inkluderer ikke den norske Pen-borgerligheten jurister lenger? Tydeligvis ikke. Jo Eggen Du må aldri tro på disse mennene som erklærer at de må få være i fred fordi de er genier, aldri! De er ikke genier. De er løgnere. En sann kunstner må kunne ta seg av sine egne barn. Peter Handke til DN For noen val sidan, då Kjell Magne Bondevik røykte sigar og Valgerd Svarstad Haugland tok eit glas raudvin, hadde Kristeleg Folkeparti slagordet: Du er nærmere KrF enn du tror. Dei brukte det som sticker bak på bilar, men måtte droppe det då det førte med seg mange påkjørsler bakfrå. Andreas Hompland i Dagbladet Utan å synleggjera kostnadene ved innvandrarar og eldre kan vi heller ikkje hjelpa dei. SSB-forskar Erling Holmøy til Dag og Tid Et menneske er kun viljesvagt, fordi han huser en stærk modvilje som kan knekke hans officielle vilje. Ola Thyssen i Information Jeg har aldri møtt noen som savner en ny nasjonalsang. La gå at det er noen passasjer som er litt abrakadabra men det er helt greit. Ole Paus til Vårt Land Det var ufølsomt av meg å blande inn ordet voldtekt. Dere er mine brødre og søstre som har støttet med i alle år. Jeg har såret dere, og det er jeg oppriktig lei meg for. Men det var ikke for å fornærme dere jeg sa dette. Jeg tenkte ikke på dere. Jeg tenkte på de titusenvis av norske ungdommer som ennå ikke er giftet bort. Jeg vil at disse som har angst for den dagen de skal presses eller manipuleres inn i et sex-forhold med en fremmed slektning skal få en sjanse. En sjanse til å FAKTA PÅ LØRDAG MCT/Bulls KILDE: Reuters ers oppleve kjærlighet. Før Sex. Det synes jeg alle ungdommer bør få oppleve. Ulrik Imtiaz Rolfsen i VG En bekymret og utilfreds Generation Y sørger over at være blevet snydt og overset. Over at løfterne om kometkarriere, heder og lykke ikke ser ud til at blive indfriet. Måske er problemet, at vi ikke har forstået, at livet krever hårdt arbejde og ansvarsfølelse. Lasse Franck til Information GUINEA SIERRA LEONE LIBERIA Han er kommunist fortsatt, men stemmer Arbeiderpartiet. Dagsavisens Bernt Erik Pedersen om forfatter Kjell Askildsen Disse landene har direkteflygninger til land med ebolautbrudd Angola Belgia Benin Kamerun Elfenbenskysten DR Kongo Egypt Etiopia Frankrike Gabon Tyskland Ghana Guinea-Bissau Italia Jordan Kenya Mali Marokko Utbruddsone Nederland Saudi-Arabia Senegal Sør-Afrika Spania Sudan NIGERIA Tanzania Togo Tyrkia FAE Storbritannia USA

5 KLASSEKAMPEN NYHETER Lørdag 4. oktober Nobelkomiteen Nobelkomiteen er oppnevnt av Alfred Nobels testament. I henhold til testamentet velger det norske Stortinget medlemmene av komiteen. Komiteen velger selv leder og nestleder. Tre av nobelkomiteens fem medlemmer er på valg denne høsten. Perioden til leder Thorbjørn Jagland går ut, og Høyre vil sette inn en ny leder i komiteen. Vrakingen av Jagland blir av flere tolket som et knefall for kineserne, som fremdeles gir uttrykk for sterk misnøye med fredspristildelingen i 2009, da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk prisen. Krever at Thorbjørn Jagland kastes ut av Nobelkomiteen: Vil ikke ha politikere PENSJON: Medlemskap i Nobelkomiteen bør ikke være en påskjønnelse for lang og tro tjeneste i norsk politikk, mener Kristian Norheim i Frp. Navn: Kristian Norheim Stilling: Utenrikspolitisk talsmann for Frp Aktuell med: Vil hive Thorbjørn Jagland ut av Nobelkomiteen. MOT VEGGEN Av Magnus Lysberg Hvorfor vil du ikke gjenvelge Thorbjørn Jagland til Nobelkomiteen? Han har to hatter som er viktige. Den ene er leder for Nobelkomiteen, den andre er som generalsekretær i Europarådet. Her ligger det en potensiell rollekonflikt. Som leder for Europarådet er han avhengig av medlemslandenes støtte, og det kan føre til at han kan bli litt forsiktig i visse saker, for eksempel i konflikten mellom Russland og Ukraina. Nobelkomiteen har heller ikke gitt prisen til russiske dissidenter eller organisasjoner. Det er ryddigst å ha færrest mulig hatter når man har denne typen posisjoner. Er ikke Nobelkomiteen allerede preget av dobbeltroller når komiteen fylles opp av eks-politikere? Jo, og ikke bare eks-politikere, men eksstatsråder, tidligere utenriksministre og til og med tidligere statsministre. I Norge vet vi at komiteen er uavhengig, men nå legger vi opp til at det kan misforstås i utlandet. RYDDESJAU: Frps utenrikspolitiske talsmann Kristian Norheim vil kaste ut Thorbjørn Jagland fra Nobelkomiteen. Han vil ikke velge inn nye eks-politikere. FOTO: MONICA FAGERENG LARSEN Å fjerne Jagland vil kunne oppfattes som en innrømmelse overfor Kina. Er ikke det å legge opp til misforståelser? Det er noen som har hevdet det, og det kan godt hende at de har rett, men jeg tror vi kommer til å få en del sympati for at vi ser på hele sammensetningen i komiteen. Det ligger fast at Stortinget utnevner komiteen, men det betyr ikke at det må være ekspolitikere som sitter der. Jeg vil heller tenke litt nytt og avpolitisere komiteen. Hvis vi fjerner Jagland og setter inn en tidligere statsminister eller utenriksminister fra Høyre, så har vi kommet like langt. Da Arbeiderpartiet satt i regjering og tidligere statsminister for Ap Thorbjørn Jagland ledet Nobelkomiteen så skulle det ikke mye til for å mistenke at komiteen ikke var helt uavhengig. For min del er ikke dette noe forsøk på å legge seg flat for Kina eller noen andre, men jeg vil forsøke å heve statusen til komiteen og gjøre det tydeligere at komiteen er uavhengig. Jagland har vel mer enn noe annet demonstrert at komiteen er uavhengig? Jo, for så vidt. Han går i alle fall sine egne veier, det skal han ha. Du kommer altså ikke til å ville putte inn Carl I. Hagen for Frp? Nei, jeg støtter ikke at vi resirkulerer partipolitikere i komiteen. Jeg mener at vi skal tenke nytt, få inn uavhengige folk og kanskje også gå utenfor Norges grenser. Det har vært slik før. Francis Sejersted satt som leder av Nobelkomiteen nesten hele 90-tallet under skiftende regjeringer. Selv om han har Høyre-sympatier, var han jo ikke partipolitiker? Sejersted var høyremann, men han var ikke først og fremst høyremann. Jeg mener en slik uavhengighet vil heve komiteens status. Dette er ikke en personlig vendetta mot Jagland fra min side, selv om jeg fremdeles er sjokkert over tildelingen av fredsprisen til Obama. Tror du likevel du kan ha bidratt til å frede Jagland, fordi det nå vil bli tolket som et politisk signal om han blir kasta? Nei. Jagland har selv prøvd seg med det argumentet der. Han sier også at han er uavhengig, men det er ikke opp til han å vurdere det. Mange støtter min måte å tenke på og ser at det er problematisk med den dobbeltrollen han har. Jeg mener vi skal bruke den muligheten vi har til å foreslå endringer i hvordan komiteen er konstituert, selv om det er komiteen selv som formelt gjør det. Og det er nettopp for å ikke lage partipolitikk av Nobelprisen. Har medlemskap i nobelkomiteen blitt en slags påskjønning for lang og tro tjeneste i norsk politikk? Ja, det kan oppfattes sånn. Vil du velge lederen direkte fra Stortinget, eller vil du at komiteen selv skal velge leder, slik det er i dag? Diskusjonen går på hvordan vi kan benytte flertallet til å gjøre noen endringer som står seg for ettertida. Nå er det Høyre som skal velge folk inn, og jeg håper at de ikke velger inn eksstatsråder, for eksempel. Stortingsrepresentant Linda Helleland har foreslått tidligere utenriksminister for Høyre Jan Petersen. Du er imot? Jeg mener det er uklokt å resirkulere Jan Petersen, men jeg må understreke at det er min mening, ikke Frps offisielle posisjon. Helleland har også foreslått blant annet Hillary Clinton og Carl Bildt. Det vil være en tung atlanterhavs-dreining i komiteen. Er ikke det et problem med å hente inn store navn fra utlandet i komiteen, at vi ender opp med folk som har en tung agenda? Det kan godt være at det riktige kan være å beholde en norsk leder. Jeg har tidligere foreslått William Nygaard som leder. Det er mer den veien jeg mener vi skal tenke rundt det: Folk som ikke oppfattes som om de har politiske bindinger, men som har en høy stjerne og kompetanse. Enkelte har foreslått at vi kan fordele det mer globalt, en fra hver verdensdel. Jeg tror at det var ganske mange som heva øyenbrynene med den ganske dårligere starten Jagland hadde, da han ville ha verdens mektigste mann til Norge. Nå ligger det en ganske liten mulighet for at Nobelkomiteen kan finne på å gi prisen til Edward Snowden. Hva syns du om det? Jeg syns det er fint at det kommer opp spennende navn i debatten, men jeg syns ikke han har gjort seg fortjent til prisen. magnusl@klassekampen.no

6 6 Lørdag 4. oktober 2014 Lars Unar Størdal Vegstein Jens Kihl POLITIKK NYHETER OL: Per Olaf Lundteigen (Sp) mener Norge må vurdere å boikotte vinter-ol, så IOK forstår alvoret. Jeg mener vi må vurdere boikott av vinter-ol framover, for å bli kvitt baroniets tyranni, som Den internasjonale olympiske komité (IOK) dessverre fremstår som. Det hører ikke hjemme i vår tid. Jeg tror Norge må ta det ansvaret for å revolusjonere komiteen, sier Lundteigen til VG. IOK sa torsdag til nyhetsbyrået Reuters at Norges OL-nei understreker behov for endringer. Komiteen er alt i gang med reformprogrammet Agenda 2020, som skal redusere kostnadene ved lekene og selve søknadsprosessen. NTB KLASSEKAMPEN Lundteigen vil vurdere OL-boikott Patetisk Ifølgje sjefen min skal denne spalta gjerne vere ein plass for politisk analyse, i tillegg til sideblikk (og fjas av ymse slag). I dag hadde det såleis vore flott om du kunne få lese ein gjennomgang av korleis Arbeidarpartiet har handtert OL-saka. Diverre DAG- BOKA har det, etter fleire forsøk, vist seg fullstendig umogleg å finne ut av kva Ap eigentleg ville. «Patetisk», erklærte Ap-leiar Jonas Gahr Støre då han skulle gje si vurdering av korleis Høgre har handsama OL-spørsmålet. Alle trudde at han sikta til utfallet av sjølve saka, men nei. Det var visst det faktum at OL-spørsmålet kom opp på eit gruppemøte i Høgre som var patetisk. (Trur vi, då.) Då Rigmor Aasrud, idrettspolitisk talsperson i Ap, blei konfrontert med utsegna under Debatten på NRK, svarte ho at «det får stå for hans rekning». Sjølv har eg aldri vore partileiar, men mitt inntrykk er at det ikkje fungerer heilt sånn. Når Støre seier noko står det ikkje på «hans rekning». Det står på Aps rekning, og den er det nok nokon som må betale. Så skulle Støre orsake seg. «Dersom noen har blitt støtt av at jeg brukte ordet patetisk så beklager jeg det», sa han til VG. Dette er ei orsaking som er heilt på nivå med Valla og Navarsete på sitt beste. Resultatet er full forvirring: Var Ap eigentleg for OL? Var dei imot? Var det dumt av Høgre å ta ein grundig debatt om saka? Eller var dette noko privatpersonen Jonas Gahr Støre meiner, men som partiet hans ikkje stiller seg bak? Som sagt: I denne spalta er det i dag lite analyse og mange spørjeteikn. Særleg frustrerande må det vere for Støre. Dei siste månadene har han fått mykje (og, la oss vere ærlege, litt ufortent) kritikk for å vere for mumlande. Endeleg kjem han med eit verbalt knyttneveslag, men då er plutseleg dét feil òg. Jens Kihl Frps Karin Woldseth utpekes som lobbyist UD slår full a NY HATT: Utenriksdepartementet raser over at Karin S. Woldseth er engasjert som lobbyist i Europarådet. Eks-stortingsrepresentanten vedgår at hun har kontakt med Scientologikirken, men avviser at hun tar betalt fra sekten. EUROPARÅDET Av Lars Unar Størdal Vegstein Det er i et brev sendt UD fra Norges delegasjon i Europarådet at tidligere Frp-stortingsrepresentant Karin S. Woldseth utpekes som lobbyist for Scientologikirken og Aserbajdsjan. Woldseth var fram til i fjor høst leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. UDs utsendte til Strasbourg er i harnisk over Woldseths nye rolle. «Sett fra delegasjonens ståsted er det naturligvis svært uheldig at en tidligere stortingsrepresentant, og sågar leder av Stortingets delegasjon, kan opptre på denne måten», heter det i brevet som Klassekampen har fått innsyn i. Skader Norges posisjon I brevet advares det om at Woldseths virksomhet kan skade norske utenrikspolitiske interesser: «Mange av hennes tidligere kolleger vil kunne ha problemer med å skille hennes nye rolle fra hennes tidligere rolle som norsk folkevalgt. Dette vil kunne bidra til å skape uklarhet om Norges posisjon», skriver delegasjonen. Woldseth representerte Hordaland på Stortinget fra 2001 til Hun har vært en av fem faste medlemmer fra Stortinget til parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg i åtte år, de siste fire som delegasjonsleder. Woldseth avviser at hun har mottatt betaling fra FAKTA Karin S. Woldseth: Født 9. august 1954 i Oslo. Frp-politiker. Representerte Hordaland på Stortinget fra 2001 til 2013, da hun takket nei til gjenvalg. Fra 2005 til 2013 var hun medlem av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, de fire siste årene som delegasjonsleder. Arbeider til daglig som leder for Landslaget for offentlige pensjonister. Scientologikirken eller aserbajdsjanske myndigheter. Europarådets parlamentarikerforsamling består av representanter fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Foruten å velge dommere til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, har forsamlingen som oppgave å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsuvikling i medlemslandene. Woldseth har flere ganger vært til stede under forsamlingens sesjoner etter at hun var ferdig på Stortinget, nå sist i denne uka. Brevet fra Strasbourg-delegasjonen understreker at den tidligere Frp-politikeren ikke har gjort noe ulovlig: «Gitt at Woldseth falt ut av Stortinget høsten 2013 er hun nå som privatperson å regne, men delegasjonen ønsker likevel å gjøre departementet oppmerksomme (sic) på forholdet». Ble ikke betalt Woldseth benekter at hun jobber på vegne av Scientologikirken, men innrømmer at hun har hatt flere møter med sekten om saker som skal opp i forsamlingen. Jeg er sterkt engasjert i kampen mot medisinering av barn med ADHD, og her har jeg og Scientologikirken felles mål. Jeg brenner for at man må slutte å gi amfetamin til barn, og har fulgt denne saken i Europarådet gjennom mange år. Stemmer det at du har operert som lobbyist på vegne av Scientologikirken? Jeg har hatt møter med dem i Norge og i Strasbourg, fordi vi har en felles sak på ett bestemt område. Hvis det er lobbyisme å engasjere seg på den måten, er jeg lobbyist. Har du mottatt noen form for betaling fra Scientologikirken? Nei, aldri. Scientologikirken er en nyreligiøs bevegelse og har blitt sterkt kritisert i mange land for å utnytte sine medlemmer. Jeg vet ikke noe om den kritikken. Jeg har iallfall ikke blitt utnyttet. Jeg har aldri betalt noe til dem, og de har ikke betalt meg noe, sier Woldseth. Hun benekter også at hun arbeider på oppdrag for Aserbajdsjan. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner sitter nærmere hundre politiske fanger sitter fengslet i Aserbajdsjan. Landet er også regnet

7 NYHETER KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober Lippestad på Oslo-lista OSLO: Advokat Geir Lippestad har sagt seg villig til å bli valgt inn i Oslo bystyre, selv om han tidligere i år takket nei til å være partiets ordførerkandidat. Lista er sendt ut til rådgivende uravstemning blant medlemmene i Oslo Ap til nominasjonsprosessen for neste års kommunevalg. 83 år gamle Thorvald Stoltenberg er eldstemann på lista. NTB Lørdag 4. oktober 2014 GRUNNSTEIN: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner legger ned grunnsteinen for et nytt jordobservatorium i Ny-Ålesund i dag. Observatoriet DAGEN skal blant annet ha geodetiske instrumenter som skal gjøre nøyaktige tidsmålinger, I DAG måle endringer i tyngdefeltet og nøyaktig avstand til satellitter i polare baner. I dag har Frans og Frank navnedag, etter Frans av Assisi som grunnla fransiskanerordenen. Her forfatter Frank Rossavik. HT for Scientologikirken og Aserbajdsjan i Europarådet: larm om Frp-er Hun var på oppdrag Høyres Ingjerd Schou etterfulgte i høst Karin Woldseth som leder for Stortingets delegasjon til Europarådet. Schou forteller at hun traff Woldseth i forbindelse med parlamentarikerforsamlingens møte i Strasbourg denne uka. Ettersom hun ikke lenger er medlem av den norske delegasjonen, spurte jeg hvem hun representerte. Hun fortalte at hun var på oppdrag for Scientologikirken og Aserbajdsjan, sier Schou. Hun nevnte også at hun var åpen for flere opp- «Hun fortalte at hun var på oppdrag for Scientologikirken og Aserbajdsjan» INGJERD SCHOU (H) drag i framtida, og nevnte Russland konkret, sier Schou. Etter samtalen varslet Schou om saken overfor Norges faste delegasjon i Europarådet. Hvordan reagerer du? Jeg vil ikke karakterisere denne virksomheten ut over å si at dette helt klart er å engasjere seg på områder som ligger fjernt fra Norges tradisjonelle utenrikspolitiske linje. Jeg ville ikke satt meg i den posisjonen, for å i det sånn. Schou understreker at hun ikke mener det er prinsipielt galt for politikere å påta seg lobbyoppdrag. Vi har samme diskusjon i Norge om First House. Det viktige for meg er ikke å karakterisere disse oppdragene, men jeg er veldig opptatt av åpenhet. Jeg vil at det skal være klart hvem som jobber for hvem, sier Schou. som svært korrupt. Jeg er engasjert i konflikten i Nagorno-Karabakh, et område som Armenia har okkupert i Aserbajdsjan. Det er en glemt konflikt som jeg brenner sterkt for. Utover det har jeg ingenting med Aserbajdsjan å gjøre. Ifølge delegasjonen er du lobbyist for Aserbajdsjan. Har du noen kontakt med representanter for aserbajdsjanske myndigheter? Nei. Det er en utrolig påstand fra UD. Jeg mottar ingen form for betaling, og forsøker heller ikke å påvirke noen i Europarådet på noen måte. PÅ PLASS: Frps Karin S. Woldseth (t.v.) og Høyres Ingjerd Schou utenfor parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg i juni i forbindelse med kampanjen for å få Thorbjørn Jagland gjenvalgt som Europarådet-president. Hvorfor var du da i Strasbourg denne uka? De siste åtte årene har jeg levd og åndet for Strasbourg. Det er der jeg har mine hjertesaker og mitt sosiale liv. Noen drar til Syden, jeg drar til Strasbourg, sier hun Ifølge Høyres Ingjerd Schou (se egen sidesak, journ.anm.) fortalte du henne tidligere i uka at du har oppdrag for Aserbajdsjan og Scientologikirken? Da har hun misforstått. Hvis hun synes det jeg fortalte er problematisk, burde hun sagt det til meg. Det gjorde hun ikke. Hun hevder at du har uttalt at du er åpen for å ta andre oppdrag, for eksempel fra Russland? Det var åpenbart ment som en spøk. Woldseth var tidligere i år engasjert av Utenriksdepartementet for å fremme Thorbjørn Jaglands kandidatur som president i Europarådet. Jagland ble gjenvalgt i juni. Jeg synes det er ganske utrolig at de synes det er greit at jeg lobber for Jagland, men at dette plutselig er et problem nå. Jeg må ha lov til å engasjere meg, sier Woldseth. larsv@klassekampen.no HVOR ER BEHANDLINGSKØENE? Paneldebatt på Litteraturhuset, Oslo, Amalie Skram-salen, Torsdag den 9. oktober, kl SPØRSMÅL TIL DISKUSJON: Hvordan er behandlingstilbudet for narkotika- og alkohol avhengige? Hvor er behandlingskøene? Hvorfor er det køer, og hvordan kan vi bli kvitt dem? I PANELET: Kari Kjønnås Kjos, leder av Stortingets helseog omsorgskomite Asle Enger - overlege ved Trasoppklinikken Unni Aker, spesialrådgiver ved Helse Sør-Øst Sylvia Koffeld Hamidane - sosiolog og forsker, Phoenix House Haga ARRANGØR: Forbundet Mot Rusgift

8 arn er i tråd me 8 Lørdag 4. oktober 2014 Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal (nyhetssjefer) Åse Brandvold Emilie Ekeberg Frida Holsten Gullestad Pål Hellesnes Anne Kari Hinna Alf Skjeseth Line Madsen Simenstad Simen Tallaksen NYHETER NYHETER Solhjell vil ha Nato-omkamp POLITIKK: SVs nestleder Bård Vegar Solhjell er så uenig i et Natovedtak fra SVs landsstyre at han går ut offentlig og sier at han ikke kan stille seg bak vedtaket. I en kronikk i Dagsavisen skriver Solhjell at han ønsker at partiet klargjør sitt syn på Nato og Russland. Bakgrunnen er at landsstyret i september vedtok en resolusjon om krisen i Ukraina der det sto at «Nato er en del av problemet, ikke en del av løsningen». Det er uheldig at vi har vedtatt en uttalelse hvor det er helt fraværende at Russland bærer hovedansvaret for invasjonen av Ukraina og hvor folk oppfatter at vi mener det er Nato, sier Solhjell til Dagsavisen. NTB KLASSEKAMPEN Frp mener avtalen med KrF og Venstre ikke står i veien for Flere tvangsret RETUR: KrF og Venstre har omtalt sine avtaler med regjeringen som «en seier for asylbarna». Nå slår Frp fast at utkasting av flere asylbarn er i tråd med avtalen. ASYLBARN Av Åse Brandvold og Simen Tallaksen Flere tvangsreturer av barn er selvfølgelig i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og KrF. Når vi satser på flere returer, vil også barn bli sendt ut, sier Frps Mazyar Keshvari. I går skrev Klassekampen at den blåblå regjeringen har tvangsreturnert 484 asylbarn etter sine første 11 måneder ved makta. Det er 162 flere barn enn under rødgrønt styre, og det har skjedd på tross av at Venstre og KrF hevdet at deres samarbeidsavtale med regjeringen skulle sørge for at flere asylbarn fikk bli i Norge. Nå slår Frp fast at avtalen ikke er et hinder for at antallet tvangsreturer av asylbarn øker. Det er helt i tråd med avtalen at man skal returnere dem som ikke har behov for beskyttelse og befinner seg her ulovlig. Det gjelder også barn, sier Keshvari. «Seier for asylbarna» Asylbarna var en sentral del av forhandlingene som endte med at Venstre og KrF stilte seg bak den blåblå mindretallsregjeringen som støttepartier. Avtalen om utlendingsfeltet ligger med som et eget vedlegg i samarbeidsavtalen. Her slås det fast at det skal sikres en «engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier med returavtale». Avtalen går også inn for en «varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon». Da samarbeidsavtalen ble undertegnet for ett år siden, omtalte Venstre-leder Trine Skei Grande den som «en seier for asylbarna». KrF-leder Knut Arild Hareide mente på sin side at KrF hadde gjort mer for asylbarna på 14 dager, enn hva SV hadde gjort på 8 år. De store ordene ble fulgt opp da sentrumspartiene tidlig i vår forhandlet med regjeringen om hvordan samarbeidsavtalen skulle følges opp på utlendingsfeltet. I de siste åtte årene er det særlig to ting som har vært viktig for Venstre i utlendingspolitikken: At flere asylbarn får bli, og at det blir mer skjønn i saker om familiegjenforening. Nå har vi fått gjennomslag for begge deler, sa Trine Skei Grande etter forhandlingene. For asylbarna er løsningene blitt mye bedre, helt sikkert, sa KrF-talsmann Geir Bekkevold til Vårt Land om den samme avtalen. Nå ønsker imidlertid verken Venstre-leder Trine Skei Grande eller KrF-leder Knut Arild Hareide å la seg intervjue av Klassekampen om STRENG: Returer har vært en prioritert sak for Frp. De som har behov for beskyttelse skal vi ta i mot, og vi skal respektere regelverket og returneres, sier Frps Mazyar Keshvari. økningen i antallet asylbarn som har blitt sendt ut. Ber Anundsen om avklaring Klassekampen har snakket med KrF og Venstres talspersoner på utlendingsfeltet Geir Sigbjørn Toskedal og Iselin Nybø. De understreker at barna som er blitt kastet ut det siste året, er blitt behandlet etter et regelverk som står igjen fra de rødgrønne. I går sendte Nybø (V) et skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp) hvor hun ber om en forsikring om at barn som kan komme under det nye regelverket ikke er blitt prioritert tvangssendt ut av Norge. Jeg forutsetter at det ikke er en slik politisk føring. Hvis det skulle være det, må vi ha en dialog i stortingsgruppa om hva vi skal gjøre med det. Nybø skriver også at hun forventer at forslaget til varig løsning for asylbarna, som snart legges fram fra regjerin-

9 NYHETER KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober Eldre ble ikke spurt POLITIKK: SV ber Jan Tore Sanner (H) svare på hva regjeringen mener om at eldre ikke fikk lov til å delta i en spørreundersøkelse i Andebu kommune i Vestfold. Alle over 80 år i Andebu var utelukket fra en undersøkelse om kommunesammenslåing. I nabokommunen Stokke fikk bare de under 74 år lov til å svare på spørsmål om sammenslåing. NTB Ny norsk varmerekord KLIMA: De siste tolv månedene er den varmeste tolvmånedersperioden som noen gang er registrert i Norge sør for Bodø. Det VERDT viser en oversikt fra meteorolog Roar Inge Hansen i StormGeo. Tallene er basert på Å VITE observasjoner og offentlig statistikk fra blant annet Meteorologisk institutt, skriver VG. De siste tolv månedene har middeltemperaturen ligget på hele 9,9 grader. På 1800-tallet var normalen rundt 7 grader, og siden 80-tallet har den vært over 8 grader. NTB at flere asylbarn tvangsreturneres: urer av d avtalen FAKTA Avtalen om asylbarn: Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre omfatter en engangsløsning og en varig ordning for asylbarn. UDI har anslått engangsløsningen til å omfatte 170 barn, men sakene deres er ikke stilt i bero. Det betyr at barn som kunne vært omfattet av denne allerede er sendt ut av landet. SV: KrF og V freder Frps returpolitikk KrF og Venstre sitter musestille og ser på at Frp får kaste ut asylbarna før de får mulighet til å søke på nytt, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til Klassekampen. Hun mener re KL. 13 GRATIS HISTORISK SØNDAG GEIR IMSET OM CHRISTOFFER HANNEVIG FOLKEOPPLYSNING et samarbeid med DnB Karin Andersen gjeringens støttepartier KrF og Venstre har fredet Frps returpolitikk. Vi visste jo at det som skjer nå, kom til å skje. Justisminister Anundsen har satt full fart på å få ut alle store barnefamilier som har vært her lenge. Frp bruker politiressurser på disse istedenfor på farlige kriminelle, sier Andersen til Klassekampen. SV fremmet allerede i vår forslag om å stille sakene om lengeværende asylbarn i bero inntil nytt regelverk var på plass. Da stemte KrF og Venstre imot. Det forklarer Venstres Iselin Nybø slik: Det var et forslag som ikke ville fått flertall i Stortinget. Vi har i stedet konsentrert oss om å få en varig endring for asylbarna sammen med regjeringen. Det fikk ikke SV til i sin regjeringstid, sier Nybø ase.brandvold@klassekampen.no SØNDAG 5.10 KL. 15 GRATIS Ziba Mir- Hosseini om internasjonale menneskerettigheter og muslimsk juridisk tradisjon UNIVERSALISME 2014 litteraturhuset.no/ universalisme Klassekampen i går. Fullt program på litteraturhuset.no Fullt program på litteraturhuset.no behandle sakene deres på en grundig måte, så må de som blir avvist også FOTO: TOM HENNING BRATLIE gen, skal være i tråd med intensjonen i asylavtalen. Geir Toskedal sier at KrF og Venstre nå skal møtes for å diskutere saken. Kan dere leve med å være støtteparti til en regjering som sender ut flere asylbarn enn den regjeringen dere bidro til å kaste? Dette vurderer vi kontinuerlig, men det er ledelsen som må ta stilling til vår støtte til regjeringen. Nå vurderer vi om vi skal be om at saker stilles i bero fram til vi får avklart om dagens praksis er i tråd med FNs barnekonvensjon. aseb@klassekampen.no siment@klassekampen.no inviterer til debattmøte i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo Tirsdag 7. oktober 2014, kl FREMTIDENS KUNNSKAPSMILJØ Norge er ikke i front i internasjonale rangeringer av elever, universiteter eller innovasjonsevne. Hva skal vi gjøre for å bli bedre? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU Marte Gerhardsen, leder for tankesmien Agenda Forhåndspåmelding: tlf eller Fremtidens kunnskapsmiljø er det første møtet i serien Fremtidens Norge. De to neste holdes på tirsdagene 14. og 21. oktober. Fullt program finnes på arrangørenes nettsider.

10 10 Lørdag 4. oktober 2014 NYHETER KLASSEKAMPEN HÅPER: Maj Hines Grape i NHO har klare forventninger til regjeringen i det kommende statsbudsjettet. NHO forventer at regjeringen åpner staten for private: Klar for nytt marked STORT: Om regjeringen følger opp lovnadene om nøytral moms i staten, kan det åpne et stort marked. Det vil åpne for omfattende konkurranseutsetting, sier NHO. STATS- BUDSJETTET FAKTA Nøytral moms: Store deler av offentlig sektor er i dag utenfor merverdiavgiftsloven. Kommunene har siden 2004 betalt moms, men kan søke om momsrefusjon fra staten. Høyre og Frp skriver i regjeringsplattformen at de vil «innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». Saken kan komme som del av det kommende statsbudsjettet. Av Pål Hellesnes (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto) I Sundvoldenerklæringen slår regjeringen fast at de vil «innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». I dag betaler verken statsforvaltningen eller statlige foretak (som helseforetakene) moms for tjenester som reinhold eller vedlikehold av bygg. I neste uke skal Høyre og Frp legge fram sitt første fullt ut egenproduserte statsbudsjett. Da har NHO klare forventninger om at de innfrir løftet om nøytral moms, slik at også staten må betale moms. Dette er noe regjeringen har sagt i Sundvoldenerklæringen at de skal gjøre. Det ble også utredet av Bondevikregjeringen i Det bør være lett for dem å innføre, sier Maj Hines Grape, advokat i NHO, til Klassekampen. Ifølge NHO er dagens ordning konkurransevridende. Det regimet vi har i dag, uten nøytralitet favoriserer egenproduksjon i staten. Du får en konkurranseulempe ved å velge å outsource tjenester til næringsdrivende i stedet for å benytte egne ansatte, sier Grape. Stort marked Hva blir følgene dersom regjeringen følger opp lovnaden om å innføre nøytral merverdiavgift? Det åpner et helt nytt marked som man i praksis bare har begrenset tilgang til i dag. For NHOs medlemmer, særlig i servicebransjen vakthold, vaskeri, kantine, reinhold og liknende vil det åpne store markeder. Helseforetakene er blant annet potensielt store innkjøpere av tjenester. Det finnes beregninger på at det ikke-medisinske markedet i helseforetakene utgjør cirka 10 prosent av helseforetakenes budsjetter. Så det vil åpne for at mange tjenester kan overtas av private? Det vil kunne åpne for ganske omfattende konkurranseutsetting. Man må anta at markedsmekanismene vil bidra til at der det er det mest kostnadseffektive, og gir best løsninger for brukere og pasienter, er det en vinn-vinn-situasjon å slippe private selskaper til. Der det offentlige er best egnet til å utføre oppgaver med egne ansatte, vil man velge å ikke outsource. Så vi tror dette vil regulere seg selv. LO advarer mot at regjeringen banker gjennom en ordning med nøytral merverdiavgift i staten i behandlingen av høstens statsbudsjett. Konkurranseutsetting på disse områdene vil være en konkurranse hvor man bruker lønn og pensjon som konkurransefaktor. Det handler ikke om effektivitet, men omfordeling fra lavtlønte i offentlig sektor til store internasjonale konserner, sier spesialrådgiver Knut Thonstad i LOs samfunnspolitiske avdeling. En av tjenestene som vil stå lagligst til for konkurranseutsetting om det blir nøytral moms, er reinhold. Det kan få Forventer handling Grape mener dagens system har negative effekter. Man ekskluderes fra et helt marked, siden merverdiavgiften er en konkurranseulempe. Staten får insentiv til egenproduksjon av tjenester. Samfunnsøkonomisk er det uheldig. Nøytralitet kan bidra til at staten heller kan fokusere på kjerneoppgavene, mens man kan få inn eksterne leverandører på andre felt. paalh@klassekampen.no Frykter lønnsdump Knut Thonstad helsemessige følger, advarer Thonstad. Erfaringene fra konkurranseutsetting av reinhold i Storbritannia er at det blir vanskeligere å styre, og at kvaliteten blir dårligere. Man vet jo at reinhold er veldig viktig for å holde sykehusinfeksjoner nede, sier han. LO mener det er rart å insistere på nøytral moms så lenge det er omfattende bransjer i privat sektor som er fritatt for moms. Så lenge det er slike avgrensinger, vil det nødvendigvis være vridninger mellom sektorer. Reformen de ønsker skaper dermed bare nye skjevheter, sier Thonstad.

11

12 12 Lørdag 4. oktober 2014 NYHETER KLASSEKAMPEN Vågan kommunestyre har sagt nei til regje Norges første ne KUTTER MER: Statoil. Nye kutt i Statoil STATOIL Arve Sigve Nylund Statoil skal planlegge å kutte ytterligere 500 arbeidsplasser på norsk sokkel. I tillegg skal det også kuttes blant ansatte på land. Fra før av er det kjent at mellom og ansatte må slutte i Statoil i et forsøk på å minske utgifter og effektivisere virksomheten. I et møte denne uken i Statoils bedriftsutvalg ble det lagt fram et nytt anslag for ytterligere nedbemanning. Det omfatter rundt 500 ansatte på norsk sokkel og et ennå ukjent antall ansatte i landorganisasjonen, skriver Dagens Næringsliv. Fagforeningene var ikke forberedt på de nye planene som Statoils konserndirektør Arve Sigve Nylund la fram. Til uken skal han komme tilbake med mer konkrete og nøyaktige tall. Det kom litt bardus på, og jeg vil vente til jeg vet litt mer før jeg kommenterer noe, men det foregår en formidabel endringsprosess i selskapet, og det er vel ingen som er sikret noen plass, sier Frithjof W.B. Tønnessen, leder i Tekna. Ole-Gunnar Rasmussen, nestleder i YS i Statoil, er sammen med Tønnessen ikke kjent med de nye tallene. Vi er skeptiske til de kostnadskuttene Statoil driver med allerede, blant annet med tanke på vedlikehold, og skal det kuttes ytterligere 500 stillinger offshore, ja, det er vel åpenbart at vi ikke synes noe om det, sier Rasmussen. Pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Ørjan Heradstveit, ønsker ikke å kommentere noen detaljer rundt de nye kuttanslagene. NTB STOPP: Som en av de første kommunene i Norge sier Vågan nei til sammenslåing. Det kan starte en større protest mot regjeringens kommunereform. KOMMUNE- REFORMEN Av Frida Holsten Gullestad Vi føler oss som den uskikkelige gutten i klassen som ikke lar seg tøyle, sier Steinar Molvik, tidligere ordfører i Vågan og kommunestyrerepresentant for Ap. Mandag denne uka satt opposisjonen i kommunen foten ned i et dramatisk kommunestyremøte. Opposisjonen i Ap, SV og Sp ville ikke utrede sammenslåing, og fikk uventet støtte fra Rødt, som siden forrige valg har vært i allianse med Høyre, Frp og Venstre. Forslaget ble fremmet av Ap og slår i klare ordelag fast at Vågan kommunestyre er sterkt kritisk til regjeringens premisser for å slå sammen kommuner. Lokalsamfunnsforeningen mener dette bare er begynnelsen på en ny trend. På Facebook skriver de at «Vågan ble første kommune som fattet vedtak om å si nei til å utrede sammenslåing med de andre kommunene i regionen! Gratulerer!» Styreleder Ole Gustav Narud tar forbehold om at det kan være kommuner de ikke vet om. I sommer fattet Aremark kommune i Østfold, med sine 1420 innbyggere, vedtak om å helst fortsette som egen kommune. MOT STRØMMEN: Kommunestyret i Vågan synes kommunen er stor nok som den er. Bildet viser kommunens Vi er store nok Vi stiller spørsmål ved hele reformen, og aksepterer ikke grunnlaget for den, sier Steinar Molvik. Både han og gruppeleder Hugo Bjørnstad (Ap) mener Vågan er stor nok. Med sine 9200 innbyggere er kommunene under anbefalingen som kom fra regjeringens ekspertutvalg, på innbyggere. Men de er i godt selskap, i underkant av femti norske kommuner har mellom 7000 og innbyggere. Vi er i stand til å skaffe gode tjenester og samtidig ha et godt og nært lokaldemokrati. Jeg har ingen tro på at større enheter vil skape bedre tjenester for befolkningen, sier Bjørnstad, som tror regjeringens retorikk rundt reform, demokrati og såkalte «robuste» kommuner skjuler en annen agenda: Jeg tror dette egentlig handler om å skape større og mer interessante markeder for private selskaper som kan overta driften av de kommunale tjenestene, sier han. Flere bør ta til motmæle Flertallet i kommunen var ikke villige til å se på en sammenslåing med de andre tre kommunene i Lofoten, som alle står på Robek-listen over gjeldstyngede kommuner. Nabo Moskenes er også blant kommunene med aller høyest gjeld per innbygger i hele Norge. Vågan er imidlertid ikke på Robek-listen. Man får ikke én rik av å slå sammen fire fattige, sier Bjørnstad, som etter vedtaket har fått flere tilbakemeldinger som tyder på flere kommuner vil sette ned foten og si nei til sammenslåing. Jeg er overrasket over at det ikke er flere kommuner som har tatt til motmæle, sier Bjørnstad. Press fra fylkesmannen Fylkesmannen, som har fått som oppgave fra regjeringen å lede kommunene i sammenslåingen, har uttrykt at de er forundret. De mener bestillingen fra Kommunaldepartementet er tydelig: Alle kommuner skal gjennomføre lokale prosesser knyttet til reformen. Assisterende fylkesmann i Nordland Ola Bjerkaas har uttalt at Vågan nå må følges opp. Alle kommuner skal utrede, sa Bjerkaas til Lofotposten. Det er uklart om Fylkesmannen kan pålegge kommunene å utrede sammenslåing. Til Klassekampen sier fylkesmann i Nordland Hill-Marta Solberg at hun ikke har noe ris bak speilet: Vi vil være i dialog med kommunens ledelse om det er noe vi skal bistå med, men skal ikke overprøve kommu- «Jeg tror dette egentlig handler om å skape større og mer interessante markeder for private selskaper som kan overta driften av de kommunale tjenestene» HUGO BJØRNSTAD (AP)A

13 NYHETER KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober ringens reform, nå ventes flere: i-kommune administrasjonssenter Svolvær. FAKTA Kommunereformen: Regjeringen har satt i gang en storstilt kommunereform hvor målet er færre og større kommuner. Kommunene har fått frist til våren 2016 med å fatte vedtak om sammenslåing. Det er fylkesmennene som har fått i oppgave lede prosessen, hvor kommunene skal utrede mulige partnere. De første sammenslåingene kan skje 1. januar 2018, mens hele reformen skal være på plass innen 1. januar nale vedtak, sier Solberg. Hun tror Vågans beslutning vil få betydning for prosessen i Lofoten, men neppe i fylket for øvrig. Hun har så langt ikke hørt om andre kommuner i Nordland som har avvist å utrede sammenslåing. FOTO: NORSK DESIGN- OG ARKITEKTURSENTER Vestvågøy Flakstad Moskenes Sortland Hadsel Spår flere nei Lokalsamfunnsforeningen synes den umiddelbare reaksjonen fra assisterende fylkesmann i Nordland er oppsiktsvekkende. De antyder muligheten av at staten på en eller annen måte skal gripe inn mot et slikt vedtak. Det vil jeg påstå at staten ikke har lovhjemmel for, sier Narud. Han omtaler vedtaket i Vågan som «modig». Vågan og Aremark er nok GAN Svolvær VÅGAN Kvæfjord Lødingen ikke så alene som vi tror. Vågan har det første vedtaket som er omtalt i avisenes nettredaksjoner, men det er helt sikkert flere vi ikke vet om. Og jeg er ganske sikker på at det blir flere etter hvert, sier Narud. fridag@klassekampen.no I RETTEN: Ubaydullah Hussain er frifunnet. FOTO: NTB SCANPIX Straffes ikke for ord FRIKJENT: Islamisten Ubaydullah Hussain (29) sier han vil fortsette å legge ut ytringer på Facebook etter at han fredag ble frifunnet for oppfordring til terror. JUSS Av Anne Marjatta Gøystdal Hussain smilte fornøyd da dommen ble lest opp i Oslo tingrett. Påtalemyndigheten mener fire ytringer han la ut på Facebook i fjor innebar en indirekte oppfordring til terrorhandlinger. Han har hele tiden hevdet at uttalelsene var omfattet av ytringsfriheten og han fikk full støtte fra Oslo tingrett. Jeg er ikke overrasket, jeg har holdt meg innenfor ytringsfriheten, sa 29-åringen etter at retten var hevet. Kan ikke straffes Hussain har hele tiden erkjent og stått ved at han hyllet terrorangrepene, blant annet på Statoil-anlegget i In Amenas. Retten slår fast at han snakker om handlinger som allerede har skjedd. Man kan ikke uten videre anta at bifall av terror er en oppfordring om terror også i fremtiden, ifølge dommen. Ingen bør kunne risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen, skriver tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen i dommen. Kan bli anket Hussain sto tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 147c, som handler om oppfordring til terror, og det var FAKTA Ubaydullah Hussain: I september gikk rettssaken mot Ubaydullah Hussain (29) for Oslo tingrett. Hussain oppgir å være talsmann for den islamistiske gruppen Profetens Ummah. Han sto tiltalt for offentlig å ha oppfordret til drap, med den hensikt å skape alvorlig frykt i befolkningen. I går ble han frifunnet. Det er andre gang på under ett år at Hussain står tiltalt. I februar ble han dømt i Oslo tingrett til 120 dagers fengsel, halvparten betinget. NTB lagt ned påstand om ti måneders fengsel. Straffebestemmelsen er knapt brukt i norsk rettsvesen tidligere, og saken regnes som viktig om skillet mellom ytringsfrihet og trusler. Aktor, statsadvokat Carl Fredrik Fari, har tidligere sagt at han ikke ser bort fra at saken vil gå videre, muligens helt til Høyesterett. Statsadvokat Geir Evanger, som var stedfortreder for Fari på grunn av høstferien, sier de tar rettens beslutning til etterretning. Vi kan bare konstatere at retten mener at Hussain ikke gikk så langt i sine ytringer at det er å regne som indirekte oppfordring til terror. Vi er uenige i det, sier Evanger til NTB. Ble ikke martyr Dommen understreker hvor sterkt ytringsfriheten står i Norge, mener islam-forsker Lars Gule, som har fulgt rettssaken. En positiv side ved dommen er også at Hussain ikke ble gjort til martyr i sitt eget miljø. Det ville kunne tiltrekke seg andre ekstremister, sier Gule. Konsekvensene av dommen kan slå i begge retninger tror han. På den ene siden kan vi oppleve flere av disse avskyelige ytringene fra det islamistiske miljøet. Men samtidig blir det vanskeligere å hevde seg forfulgt for sine meninger, sier han. NTB 12 sider musikk HVER MANDAG 12 sider musikk

14 14 Lørdag 4. oktober 2014 DOKUMENT KLASSEKAMPEN DE FREMSTE: Forskerne har satt søkelys på e arvel til likhe NY BOK: På toppen av det norske samfunnet har fars posisjon mer å si enn karakterene du får på skolen. Møt den norske eliten. Av Jens Kihl og Emilie Ekeberg (tekst) og Anniken C. Mohr (foto) DOKUMENT Om vi er en elite? Nei, i Rotary møter du et tverrsnitt av befolkningen, sier Marianne Smith Magelie. Til daglig er hun kommunikasjonssjef i Føyen advokatfirma, men nå befinner hun seg under prismelysekronene på Grand Hotell på vei til årsmøte i Oslo Rotaryklubb. Som tidligere guvernør i mitt distrikt har jeg reist mye rundt i forskjellige Rotary-klubber, og der møter du helt vanlige mennesker, som meg, sier hun. Men finnes det en elite i Norge? Er det noen elite i Norge, da? Bortsett fra OL-pampene! Nei, jeg oppfatter ikke at vi har en elite her til lands, sier Smith Magelie. Hun forteller også at Rotary har forandret seg mye på noen tiår. Før samlet en gjerne lederne. Det var vel sånn at ledere ønsket å treffe andre ledere på tvers av bransjer og profesjoner, og det hadde nok noe godt for seg. Men der vi tidligere hadde ledere og direktører, har vi i dag flere konsulenter og rådgivere. Nå er vi mer opptatt av at Rotary skal være et yrkesnettverk, stille opp for gode formål i samfunnet og tilby varme hender, og da er det en kombinasjon av ledere og konsulenter vi trenger, forteller rotarianeren. Den norske likhetsmyten På de sosiologiske instituttene i både Oslo og Bergen har professorene dykket ned i den norske eliten for å finne svar på følgende spørsmål: Hvem er de egentlig? Denne uka kom boka deres. Boka viser at det på toppen av det norske likhetssamfunnet er en økonomisk elite som er svært rike og som lever ganske atskilt fra resten av oss. Mer allment preges eliten av familiedynastier der det du arver i form av både penger og kulturell og sosial status har svært mye å si for hvilke posisjoner du oppnår. Funnene til forskerne, som er presentert under tittelen «Elite og klasse i FAKTA Ny bok om norske eliter: Onsdag denne uka kom boka «Elite og klasse i et egalitært samfunn» ut på Universitetsforlaget. Boka er redigert av sosiologiprofessorene Olav Korsnes fra Universitetet i Bergen, Johs. Hjellbrekke fra Universitetet i Bergen og Marianne Nordli Hansen fra Universitetet i Oslo. Andre bidragsytere er sosiologene Patrick Lie Andersen, Magne Flemmen, Vegard Jarness, Jørn Ljunggren, Marte Mangset og Thea B. Strømme. I boka setter forskerne søkelys på både den kulturelle, profesjonelle og økonomiske overklassen i Norge og undersøker blant annet i hvilken grad elitestatus går i arv i Norge i dag. et egalitært samfunn», står i sterk kontrast til en seiglivet myte i det norske folk. Vi tror nemlig i langt høyere grad enn i for eksempel Sverige at vi lever i et samfunn der «de fleste befinner seg midt på». Og mens over halvparten av franskmennene mener de lever i et samfunn bestående av «en liten elite på toppen, flere midt på og flest på bunnen» er det bare en av ti nordmenn som ser på samfunnet slik, viser en spørreundersøkelse som gjengis i boka. Denne likhetsmyten grunner blant annet i at Norge ikke har hatt noen landadel og har hatt et svakt industriborgerskap, samtidig som vi relativt sett har en sterk fagbevegelse og folkelige bevegelser som holder forskjellene små, mener forskerne. Og det er riktig at mobiliteten er langt større og de økonomiske ulikhetene langt lavere i de breie lag av den norske befolkningen enn i for eksempel Frankrike og Storbritannia. Men vi har altså også en elite på toppen, som ligner på elitene i disse landene. Norge skiller seg ikke i nevneverdig grad fra andre vesteuropeiske kapitalistiske land når det gjelder mobilitet opp til eliten. Om noen skulle gå rundt og tro at det ikke finnes mobilitetsbarrierer og at hvem som helst har tilgang til eliten i Norge i dag, så viser i hvert fall vår bok at det ikke er slik, sier professor Olav Korsnes, som er en av tre redaktører for boken. ROTARIANER: Ola Kleiven, president i Oslo Rotaryklubb, åpner formelt klubbens årsmøte i kjelle Starter ofte på bar bakke Rett bak Stortinget holder Louis Vuitton, en av Oslos mest fasjonable veskeforretninger, til. Camilla Erdal og Line Bredesen kommer ut av den luksuriøse butikken, der en egen vakt holder opp døren for dem. I hendene har de hver sin nye eksklusive veske, men bedyrer at dette ikke er noe de gjør hver dag. Vi hadde begge fri i dag, og ville gjerne unne oss noe ekstra, forteller Erdal. Også måtte vi feire litt. Line har akkurat kjøpt nytt hus, og i tillegg venter hun barn, forteller hun og smiler til venninnen. Hvem er eliten i Norge? Jeg tenker ikke på noen spesielle som elite i Norge. Noen er mer suksessfulle enn andre, men sånn må det være, sier Erdal. Men noen får oftere viljen sin enn andre? Petter Stordalen er veldig synlig, og i tillegg har han god råd. Men jeg synes det er greit som det er. De som er øverst i samfunnet har ofte startet på bar bakke. Og noen må starte bedrifter og starte arbeidsplasser i samfunnet. Mange av dem som er høyt oppe bidrar mye. 25-åringene forteller at de selv ikke

15 DOKUMENT KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober liten i Norge. Der blir arv stadig viktigere. tssamfunnet ren på Grand hotell i Oslo. står på toppen av noen samfunnsstige. Erdal er sykepleier, og også Bredesen jobber i helsevesenet. Vi jobber for landet vårt, smiler de. Men har dere god nok lønn? Nei, vi tjener altfor dårlig, og vi er noen av dem som jobber hardest, utbryter Erdal, mens Bredesen nikker ivrig. Kvinnene mener likevel at det er greit at forskjellene er som de er i Norge. Ja, vi har alle sjanser. Det hjelper ikke å være sjalu. Jeg kan starte med noe helt annet hvis jeg vil. Ny norsk modell En annen av bokas redaktører, sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen, punkterer ideen om at de fleste på toppen har startet på bar bakke. Hun mener vi står overfor en ny norsk modell: Mye mobilitet og lav ulikhet forhindrer ikke at det vokser fram en elite som er veldig rike basert på familieoverføringer, sier hun. Hun har sett på den økonomiske eliten i Norge begrenset til dem som i dag er mellom 49 og 59 år gamle og koplet dem opp mot innvekst- og formuesregister og register over utdanning og familiebakgrunn. Da fant hun ut følgende: I den mest formuende promillen i næringslivet 424 personer i alt kommer to tredeler av inntektene fra kapitalinntekter, mens bare en tredel av inntektene er lønnsinntekter. Med andre ord lever de i større grad av resultatet av investert kapital, enn av arbeid. En firedel av de rikeste i næringslivseliten har utdanning innen økonomi og administrasjon. Samtidig har omtrent en like stor andel som i befolkningen for øvrig avsluttet sin skolegang etter videregående skole. En firedel av den rikeste prosenten jobber innen handel og eiendom, samtidig som rundt en tredel er selvstendig næringsdrivende uten arbeidsinntekt. Det er lurt å la seg føde i hovedstaden. Halvparten av dem som befinner seg i den rikeste prosenten kommer fra enten Oslo eller Bærum kommune. Det er stort sett de samme personene som befinner seg i formuestoppen over tid. Godt over nitti prosent av den mest formuende promillen i 2003 befant seg blant den rikeste prosenten i I den rikeste promillen har fire av ti personer foreldre som tilhører den rikeste prosenten, mens bare en av ti har foreldre som tilhører de 50 prosentene av befolkningen som har lavest formue. Nesten halvparten av dem har en forelder som selv har vært bedriftsleder. Det er ikke den voldsomme betydningen av entreprenørskap som slår en når man studerer disse tallene, konstaterer Nordli Hansen tørt. Herreklubb i endring Tilbake på Grand forteller Magelie at det er 25 år siden kvinnene fikk bli med i Rotary. Kvinneandelen er i dag 30 prosent. Noen menn sluttet da kvinnene kom inn i vår organisasjon, og noen veldig få slutter nok når de møter folk her som de ikke tenker på som typiske rotarianere, sier Magelie. Hva slags type mennesker da? Hvis jeg hadde vært sjef, og hadde møtt noen med lavere rang i en Rotary-sammenheng, ville det for noen veldig få føles uvant. Men det er så få med disse holdningene at det egentlig ikke er noen sak, forklarer eks-guvernøren. Selv jobbet hun 25 år i reiselivsbransjen før hun ble kommunikasjonssjef i det anerkjente advokatfirmaet Føyen. Og det var for 13 år siden, mens hun hadde en lederstilling i Bennett reisebyrå, at en kollega spurte om hun kunne tenke seg å bli med i Rotary. Da hadde jeg knapt hørt om organisasjonen, smiler hun og forklarer hvor mye Rotary betyr for henne i dag. Rotary gjør så mye viktig! For meg er det særlig kampen mot polio, arbeidet med Dignity Day, jobben med å la våre eldre medlemmer nyttegjøre seg for de yngre og verdien av yrkesnettverket som er mest inspirerende, forteller Magelie. Rotary ble startet i USA i I dag har Rotary 1,3 millioner medlemmer i 210 land. I Norge finnes det om lag rotarianere fordelt på 300 klubber. I 2009 ble Magelie president i Oslo Rotary, og i 2013 og 2014 var hun guvernør for Distrikt 2310, som omfatter, Oslo, Asker, Bærum og Buskerud, med en medlemsmasse på Mange tenker nok at det er samfunnets støtter som møtes i Rotary. Forts. neste side

16 16 Lørdag 4. oktober 2014 DOKUMENT KLASSEKAMPEN IVRIG: Marianne Smith Magelie er tidligere guvernør for Rotary-medlemmene i Oslo, Bærum, Asker og Buskerud. Hun mener organisasjonen er langt fra noen elite: I Rotary møter du helt vanlige mennesker, som meg, forteller hun. FEMTEGENERASJONS: Jon Gudbrand Fliflet har både LOV Å LYKKES: Camilla Erdal og Line Bredesen har unt seg nye Louis Vuitton-vesker. Selv mener de at det er nødvendig med en viss økonomisk ulikhet i samfunnet, men at deres egne jobber i helsevesenet er altfor dårlig betalt. Forts. fra forrige side Mange oppfatter nok Rotary som en lukket herreklubb, og sånn har det vært i tidligere tider. Men i Europa ramler hierarkiene sammen. Små og mellomstore bedrifter er like viktige som de tradisjonelle store. Ja, jeg var selv en leder i en slik bedrift da jeg ble rekruttert inn i Rotary. Det viktige for oss er at medlemmene er ledende i sitt fag. Få Pippi-fester blant arvingene Økonomisk ulikhet har blitt en snakkis etter at den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty med sin bok «Kapitalen i det 21. århundre» viste at de superrike drar ifra med stadig større kraft og at arvede penger blir stadig viktigere enn lønnsinntekter. Også eurokrisa og den høye arbeidsledigheten i Europa har bidratt til at flere har begynt å interessere seg for ulikhetene. Dette opprører mange, og det vil trolig oppleves som mer opprørende om det dreier seg om arvet rikdom, sier Nordli Hansen. Hun peker også på at en elite hvor medlemmene stadig skiftes ut vil ha mindre makt enn en elite hvor medlemskap er mer stabilt. Noe av grunnen til at mange er blinde for at også den norske eliten i stor grad baserer seg på nedarvede privilegier, kan være at dette er folk som gjerne unngår offentlighetens søkelys, mener Nordli Hansen. For eksempel kler arvingene seg i mindre grad ut i togaer og pippi-kostyme for rullende kameraer. Vi liker best de som har jobbet seg opp selv. Det gir langt høyere status hos folk flest. Det gjør også næringslivspressen og de rike selv. Entreprenørene blir i mye større grad kjendiser, mens arvingene er langt mer diskrete. De har ikke like offentlige og spektakulære sammenkomster som Stordalen, sier professoren. Samtidig har sosiologenes forskning på klassesamfunnet ofte vært basert på spørreundersøkelser i et tilfeldig utvalg av befolkningen, og da forsvinner den øverste eliten ut av syne. Samtidig som forskjellene har økt, har ikke eliter vært et stort tema, heller ikke i norsk samfunnsforskning, sier Nordli Hansen. Forskerne bak den nye boka har imidlertid tatt i bruk nye metoder de førnevnte registerdata når de har studert eliten. Og det at man kan ha en tilgang til omfattende anonymiserte datasett om en hel befolkning er ganske så unikt for Skandinavia - og noe kollegaene i andre land ofte misunner de norske sosiologene, forteller de. Som far, så sønn På et kontor på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo sitter Jon Gudbrand Fliflet. Han er inne i sitt siste år som jusstudent og jobber i tillegg som vitenskapelig assistent ved fakultetet. Og han er ikke den første i familien som studerer lovens bokstav. Når graden hans blir godkjent på nyåret, er han femte generasjons jurist. Ja, det er nok en genetisk svakhet, ler Fliflet. Etternavnet hans er ikke ukjent i juristkretser. Faren hans er Arne Fliflet, som var sivilombudsmann i 24 år. Også moren er jurist. Ingrid Fossum er i dag ansatt hos Kommuneadvokaten i Bærum. Jeg har vokst opp med jussen og har alltid hatt en kjennskap til faget. Jeg bestemte meg endelig på videregående, men det var ikke noe vanskelig valg. Fliflet forteller at det var fagets betydning for samfunnet som pirret nysgjerrigheten. Jussen har viktige konsekvenser for folks liv og er et samfunnsrettet fag. Et av interesseområdene mine er forvaltningsrett, som er et spennende fag. Akkurat den interessen har jeg kanskje fått hjemmefra. Mutter n og fatter n diskuterte ofte politiske problemstillinger og samfunnsspørsmål ved middagsbordet hjemme, forteller jusstudenten. Fliflet har latt engasjementet utfolde seg på flere områder. Jeg har tidligere vært aktiv i Unge Høyre, og i dag betaler jeg fremdeles kontingent i moderpartiet. Jeg deler Høyres samfunnssyn når det gjelder individets rettigheter i møte med sam-

17 DOKUMENT KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober far, farfar, oldefar og tippoldefar med juristutdannelse. Han mener jurister flest er vanlig, norsk middelklasse. funnet og vil nok plassere meg i den liberale fløyen i partiet. I politikken diskuterer vi ofte om vi bør regulere ulike forhold som har konsekvenser for individene. Da mener jeg vi også må se på hvilke konsekvenser det vil ha å la dette forholdet forbli uregulert, forklarer Fliflet. Han er også medlem av styret for Naturvernforbundet Oslo Vest og mener jussens rolle i miljø- og klimaspørsmål er betydelig. Dette gjelder alt fra snøscootersaken til spørsmålet om hva Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, skal bety i praksis. Profesjonseliten Det er ikke bare den økonomiske eliten som studeres i boka. Sosiologene har i tillegg studert den kulturelle eliten, der også professorene selv befinner seg, den politiske og administrative eliten, og profesjonsoverklassen som inkluderer leger og jurister. Dataene har gitt oss mulighet til å se på utviklingen over tid. Det som er interessant er å spørre seg om tendensene til at man arver posisjoner og utdanningsnivå har forandret seg fra dem som er født på 1950-tallet til de som er født på 1980-tallet? Det vi finner er at det er forbausende stabilt, økonomisk, kulturell og sosial arv er ELITEFORSKER: Professor i sosiologi, Marianne Nordli Hansen, viser at arv heller enn hardt arbeid definerer den økonomiske eliten. FOTO: SIV DOLMEN «Du kan gjerne tro at man kommer langt med to tomme hender, hardt arbeid og masse svette i Norge» JOHS. HJELLBREKKE, REDAKTØR OG SOSIOLOGIPROFESSOR like viktig nå som da, og på noen områder kanskje viktigere, sier Olav Korsnes. Analysen viser at det i toppen av utdannings- og profesjonseliten er klare dynastitendenser det sosiologene kaller for en «posisjonsodel». De klareste dynastitendensene finnes blant jurister, medisinere og ingeniører, skriver forskerne. Forskning gjort på starten av 1960-tallet viste at foreldrenes posisjoner reproduseres, altså at barn av jurister blir jurister og barn av leger blir leger selv. Det samme mønsteret gjelder i dag, det avtegner seg et klart hierarki, sier Johs. Hjellbrekke, den tredje av bokas redaktører. Du kan gjerne tro at man kommer langt med to tomme hender, hardt arbeid og masse svette i Norge, men sannsynligheten for at du kommer høyt opp i inntektshierarkiet er langt høyere om du har høy klassebakgrunn, sier han. Det kommer også fram i boka at jurister som har foreldre som også er jurister har høyere lønn enn de som ikke har det også når de ellers har oppnådd samme karakterer i studiene sine. Også i den politiske eliten er nedarvede posisjoner viktig og viktigere jo mer politisk makt du har, finner sosiologi Patrick Lie Andersen når han tar i bruk registerdataene. Han konkluderer med at de med privilegert klassebakgrunn er klart overrepresentert øverst i politikken, samtidig som lokalpolitikerne i mye større grad likner på folk flest når man ser på klassebakgrunn og utdanningsnivå. Den nye eliteforskningen setter spørsmål ved en viktig grunnforutsetning i det norske demokratiet, påpeker Marianne Nordli Hansen Arv er blitt viktigere, og de rikeste kommer oftest fra næringslivsfamilier. Det er vanskelig å jobbe seg opp i den økonomiske eliten, og det reiser spørsmål om ideen om meritokrati, sier hun. Juristene er i middelklassen Heller ikke Fliflet er ukjent med at mange i jusmiljøet har juristforeldre: Folk blir kjent med jussen hjemme. Jurister er glade i å prate om det de driver med. Så framstår vel jussen som et trygt og godt valg, og det er lav arbeidsledighet blant jurister, sier Fliflet, som mener selvrekrutteringen var større før. Jeg tror ikke det er et problem for rettssikkerheten i Norge. Men mer generelt kan en kanskje spørre seg om jurister alltid har god nok forståelse for ikke-juristers problemer. Jurister er en ensartet gruppe, der alle har lang utdanning og mange er ressurssterke. Hvor plasserer du juristene i et klasseskjema? Vi er vanlig, norsk middelklasse, der de fleste jobber i offentlig sektor og har en normal inntekt. De rike advokatene får mye oppmerksomhet, men det finnes tusenvis av jurister som ikke jobber i de store firmaene. Så er det mange som har lange dager og stort ansvar, og da er det vel ok at det blir kompensert, sier Fliflet. Han avviser at de tilhører eliten. Det kommer an på hva en mener med elite. En jurist kan kanskje bli en del av den økonomiske eliten, men er ikke en del av den kulturelle eliten. Generelt er ikke juristene den samme makteliten som de var før. I regjeringen er imidlertid fire av atten statsråder jurister, men bare to har praktisert faget, forteller han. Har dere et elitestempel? Ja, vi har kanskje det. Det er høye søkertall til studiet, for eksempel, men dette er faktisk ganske nytt. For noen år siden var det åpent inntak på jussen, men nå må du ha oppunder seks i snittkarakter for å komme inn. Men hvorfor tjener andregenerasjons jurister bedre enn dem uten juristforeldre, tror du? Jurister er ingen økonomisk elite, selv om jusstudiet gjør at noen har anledning til å bli en del av den. De færreste går rett fra studiet og ut i et av de store advokatkontorene. Det er imidlertid noen generasjonsforskjeller her. I dag er det mange flere jurister i det private, og der kan du tjene bedre enn i offentlig sektor hvis du blir der lenge. Tenker du på deg selv som en del av eliten? Jeg er student. En tredel av alle unge er under høyere utdanning, så jeg tror ikke det gir mening å bruke det uttrykket om meg. Selv om en del nikker gjenkjennende når de hører navnet mitt, må jeg bevise at jeg faktisk duger til noe. Jeg har hatt fire internships i ulike advokatbyrå, men det er fordi resultatene mine tilsier det. jensk@klassekampen.no emiliee@klassekampen.no

18 18 Lørdag 4. oktober 2014 Yohan Shanmugaratnam (redaktør) Peter M. Johansen Eirik Grasaas-Stavenes Sissel Henriksen Amal Wahab UTENRIKS UTENRIKS KLASSEKAMPEN Protester splitter Hongkong-befolk De tause å DAGENS TALL: 83 mill. Personopplysningene til 83 millioner personer og småbedrifter er blitt stjålet i et datainnbrudd i den amerikanske storbanken JPMorgan Chase. Navn, adresser, telefonnumre og epostadresser er kommet på avveier, opplyser banken. NTB Avfeier rykter om Kims helse Det er ikke riktig at Nord-Koreas diktator Kim Jong-un er syk, ifølge landets FN-ambassadør i Genève. Dette er bare rykter, oppdiktede rykter, sier ambassadør So Se-pyong i et intervju med nyhetsbyrået Reuters. Han avviser at Kim har operert anklene, slik enkelte medier har hevdet. NTB DAGENS NAVN: Robert Serra Ny kommisjon skal skape fred FOTO: AFP/NTB SCANPIX 19 sørsudanske organisasjoner ber om at det opprettes både en sannhetskommisjon, en forsoningskommisjon og en egen domstol for brudd på folkeretten i det krigsherjede landet, ledet av Salva Kiir. Dette trengs for å gjenopprette tilliten og få i stand en forsoningsprosess mellom partene i den snart ti måneder lange konflikten. NTB Venezuelanske myndigheter har innledet etterforskning etter at politikeren Robert Serra ble funnet drept i sitt hjem onsdag. Serra tilhørte det regjerende sosialistpartiet PSUV og sto president Nicolás Maduro nær. Motivet er foreløpig uklart men lederen for den regionale organisasjonen Unasur, kolombianske Ernesto Samper, knytter drapet til nylig avdekkete terrorplaner. Yohan Shanmugaratnam FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX SPLID: Demokratidemonstrasjonene i Hongkong skaper motreaksjoner i befolkningen. KINA Av Peter M. Johansen Occupy Central-bevegelsen som samler mange studenter og demokratiforkjempere, står nå overfor taktiske utfordringer: Hvor langt kan den gå i sine krav og aksjoner overfor myndighetene i Hongkong? I går kom en ny utfordring: Hvordan skal den forholde seg til motdemonstrasjoner fra hongkongkinesere og migranter fra andre deler av Kina som har kommet til den spesielle administrative regionen på jakt etter arbeid, og som nå er lei av at protestene fører til at viktige deler av den travle byen stanser opp? Stillingskrigen mellom politi og demokratidemonstranter fikk i går en ny front da motdemonstranter troppet opp i det travle forretnings- og boligområdet Mong Kok i Kowloon på fastlandet og i Causeway Bay-området, øst for Times Square i Central på Hongkong-øya, hvor husleien i forretningsstrøket i 2012 passerte New Yorks Fifth Avenue som verdens dyreste. De ba demonstrantene om å gå hjem, eller «gi oss tilbake Mong Kok, vi hongkongkinesere må få spise», som en motdemonstrant ropte, ifølge Reuters. Politiet måtte gå imellom for å hindre at folk gikk fysisk løs på demonstrantenes telt og barrikader. Carrie Lam Samtaler eller ikke Hongkong-myndighetene har hele tida ventet på det de betegner som «den tause majoriteten» og håper at det vil skape forvirring i rekkene. De avventer nå neste trekk etter at byens administrative leder, Leung Chun-ying (CY Leung) tilbød seg å snakke med Occupy Central-ledelsen, samtidig med at han nekter å etterkomme kravet om å gå av. Kravet ble satt fram som en reaksjon på at politiet ble satt inn med tåregass og pepperspray forrige lørdag, dagen etter at demonstrantene FAKTA Hongkong: Innbyggere: 7,235 mill. (93,6 prosent kinesere, 6,4 prosent andre) på 1104 km², som gir 6544 mennesker per m² (Norge: 13). Om lag 20 prosent lever under fattigdomsgrensa. Inntektsforskjellene er blant de høyeste i verden. Reallønna har falt etter finanskrisa i Minstelønna (innført i 2010): 28 HK-dollar (cirka 23 kroner) i timen, mindre enn halvparten av minstelønna i USA. Boligprisene har gått rett i været og er blant verdens høyeste, de er høyere i Causeway Bay enn på 5th Avenue, New York. hadde inntatt flere offentlige kontorer. Occupy-ledelsen avslo umiddelbart å møte Leung for å diskutere de politiske reformene, slik han inviterte til, men takket ja til å møte administrasjonssjef Carrie Lam. Etter sammenstøtene i går, truet protestlederne med å avlyse samtalene. De anklager myndighetene for å organisere motdemonstrasjonene. «Om ikke myndighetene setter en umiddelbar stopper for de organiserte angrepene mot tilhengerne av Occupybevegelsen, vil studentene avstå fra dialog om politiske reformer,» heter det uttalelsen. Hva slags protester? Occupy-bevegelsens taktiske vurderinger griper inn i hvordan bevegelsen ser på seg selv utover å kreve mer vidtrekkende politiske reformer for valget på byadministrasjon i I dette valget blir det nå for første gang åpnet for at vanlige folk kan stemme, ikke bare den sittende komiteen med 1200 medlemmer. Det er første gang, både under 17 år med kinesisk styre og under tida som britisk kronkoloni. Det var først på tampen av kolonitida, godt etter at overføringsavtalen var undertegnet i 1984, at den siste britiske generalguvernøren, Chris Patten, tidligere partileder for De konservative, begynte å snakke om demokrati. Kravet er at valget skal gjelde andre enn forhåndsgodkjente kandidater, et krav lederen i Folkets dagblad, partiorganet til Kinas kommunistiske parti (KKP), anser som «verken lovlig eller rimelig». Sosioøkonomisk misnøye Under demokratikravet ulmer det av sosioøkonomisk PÅ VAKT: Demokratiaktivister vokter et telt misnøye, klassemotsetninger og kulturkrasj mellom hongkongkinesere og innflyttere fra landsbygda i Kina. For mange kinesere framstår hongkongkinesere, gjerne unge, som bortskjemte og vestlige, uten patriotiske følelser. Å bruke engelske fornavn er for mange noe en bare finner på luksushoteller og -restauranter og i andre turistsammenhenger i Kina. Innvandrerne blir betraktet som bondske, trangsynte og autoritetstro. Innflyttingen har gjort Hongkong enda trangere, nå med hele 7,2 millioner innbyggere på 1100 kvadratkilometer, og sendt boligprisene opp gjennom taket på høyhu-

19 UTENRIKS KLASSEKAMPEN Lørdag 4. oktober ningen Sosial misnøye og kulturkrasj ulmer pner ny front PÅ VAKT: Opprørere ved en veisperring. Kamper fortsetter UKRAINA Kampene fortsetter i Donetsk i Øst-Ukraina, der både regjeringsstyrkene og separatistene nekter for å ha stått bak angrepet som kostet en sveitsisk Røde Kors-arbeider livet torsdag. Laurent DuPasquier ble drept i et granatangrep mot kontoret til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i Donetsk torsdag. Byen kontrolleres av prorussiske separatister, mens ukrainske regjeringsstyrker har forskanset seg på flyplassen. Til tross for at partene inngikk våpenhvile 5. september, fortsetter kampene om byen. Separatistene og regjeringsstyrkene anklager hverandre. Den ukrainske hæren skyter for andre dag på rad raketter mot Donetsk, sier visestatsminister Andrei Purgin i den selvproklamerte Folkerepublikken Donetsk. Ukrainske myndigheter benekter at landets regjeringsstyrke sto bak torsdagens angrep mot ICRC-kontoret, og anklager separatistene for selv å beskyte sentrum av Donetsk for deretter å legge skylden på regjeringsstyrkene. NTB som motdemonstranter truer med å rive ned i handlestrøket Mong Kok i Hongkong i går. sene. Det er snart ikke mer luft å ta av, langt mindre landareal. Det verserer mange historier om Hongkongs raske økonomiske tilpasninger, som tilbudet fra tekstilindustrien om ekstra brennbare bh-er dagen etter at de første bildene fra bh-brenning i Vesten nådde den britiske kronkolonien. Da Hongkong-børsen, den tredje største i Asia etter Tokyo og Shanghai, stengte i går, viste Hang Seng-indeksen et oppsving på 0,6 prosent for dagen etter å ha vist røde tall i morgentimene. Børsen har vært stengt to dager i forbindelse med Kinas nasjonaldag 1. oktober. peter.m.johansen@klassekampen.no I ly av demonstrasjonene i Hongkong kommer Kinas kommunistiske parti (KKP) til å utsette de varslede finansreformene på sitt årlige sentrale toppmøte seinere i måneden. I november i fjor gikk møtet i badebyen Beidaihe i Hebei-provinsen inn for vidtrekkende finansreformer. Det ble seinest bekreftet av sentralbanksjef Zhou Xiaochuan under Den nasjonale folkekongressen i mars. Han bebudet liberalisering av lånerenten innen to år. Nå står imidlertid stabilisering av veksten øverst på dagsordenen ved siden av situasjonen i Hongkong. Årsaken er at den forventede vekstraten på 7,5 prosent står i fare. Investeringsnivået er på sitt svakeste på fem år. Derfor vil ikke myndighetene slippe fri lånerenten som vil føre til høyere kostnader på lån for lokale myndigheter og bedrifter. Regjeringen til statsminister Li Keqiang har de siste månedene forsøkt å disiplinere markedet for statlige låntakere. I mai ble det satt i verk et prøveprosjekt med å la lokalregjeringen selge obligasjoner i stedet for å ta opp lån i finansmarkedet for å dempe de stigende lånekostnadene. Lånebyrden har blitt tung å FOTO: BOBBY YIP, REUTERS/SCANPI Dystrere økonomi i sikte i Kina bære for en rekke byer og provinser. Utsiktene for at lånerentene vil synke har vært drivkraften bak oppsvinget i aksjemarkedet. På Shanghai-børsen, den største i Kina og nummer fem i verden, har SCI-indeksen (Composite Index) steget med 16 prosent siden mai. Lånerentene vil definitivt synke fordi den økonomiske veksten synker. Den reelle økonomien kan ikke bære en så høy lånerente, sier sjeføkonom Li Xunlei i Haitong Securities til Financial Times. Kinas gjeld er nå 251 prosent av BNP, opp fra 147 prosent for finanskrisa i ÅRSMØTE I FORENINGEN KLASSEKAMPENS VENNER Tirsdag 21. oktober kl Sted: Klassekampen, Grønland 4, Oslo SAKSLISTE: 1. Konstituering 2. Beretning 3. Regnskap 4. Plan for neste periode 5. Innkomne forslag Forslagsfrist 14. oktober 6. Valg Stemmerett på års møtet har alle faste givere til Klassekampens Venner. Vel møtt! Styret

20 20 Lørdag 4. oktober 2014 UTENRIKS KLASSEKAMPEN i Historisk museum i oktober Alle arrangementer etter kl har gratis adgang for alle Jean-Paul Sartre Kandidatene i Brasil er slående like i sin politikk. Hvilket valg har Brasil? Tirsdag 30. september til fredag 3. oktober kl FORTELLERSTUNDER I HØSTFERIEN Myter og eventyr om frihet Torsdag 2. oktober kl FRIHETENS ARENA The other word for nothing left to lose Om frihet, røykelov og røykeburet Stairway to Heaven Filosof Robert Pfaller, Wien, besøker Historisk museum Lørdag 4. oktober kl LECTURE FOR THE NORWEGIAN EGYPTOLOGICAL SOCIETY (Open for all) Beneath the sands of Egypt: An archaeologist explores The Valley of the Kings With egyptologist Donald P. Ryan NOTE: This lecture will be in English Søndag 5. oktober Kl BARNESØNDAG Redd gullet! Hør om den dramatiske redningsaksjonen i 1940 og bli med på skattejakt i museet. Onsdag 8. oktober kl FRIHETENS ARENA Et marked for Gud? Om religionsfrihetens kår i Norge. Ved religionshistoriker Torkel Brekke, biskop Helga Haugland Byfuglien og fribyforfatter Basim Mardan Torsdag 9. kl HENRIK BULL INVITERER Alkohol i den globale tidsalder Kan vi takle konsekvensene? Ved psykolog og rusforsker Fanny Duckert Lørdag 11. kl SEMINAR Kongo og friheten I samarbeid med Action Paix et Pain, Kongolesisk forening i Arendal og Kvinnevisjon. PS: Diskusjon på fransk Søndag 12. kl Kongo og friheten Utfordringer og muligheter for å leve et liv i frihet. Foredrag, bilder og diskusjon. For store og små. Onsdag 15. kl FRIHETENS ARENA Ytringsfrihet demokratiets harde kjerne? Om ytringsfrihet og ytringsansvar Ved historiker og forfatter Mona Ringvej, sosialantropolog Thorgeir S. Kolshus og fribyforfatter Dessale Berekhet Abraham Søndag 19. kl Somalisk kulturdag for alle Et glimt av somalisk kultur og frihet Forfatter Saynab Mikalsen, fribyforfatter og karikaturtegner Abdullah Abdullahi presenterer sitt arbeid. I samarbeid med velferdsforeningen Baatalale og Deichmanske bibliotek. Onsdag 22. kl FRIHETENS ARENA Frihetens gave og pris Ved idèhistoriker Trond Berg Eriksen, religionshistoriker Jens Braavig og fribyforfatter Kolsar Fattahi Søndag 26. kl OMVISNING Antroblikk Museologistudentene ved universitetet viser sin egen høstutstilling Onsdag 29. kl FRIHETENS ARENA Hvem er villest i landet her? Artssjåvinisme og dyrs rettigheter Ved kriminolog Ragnhild Aslaug Sollund og hundeeier og medarbeider i NOAH for dyrs rettigheter Shabana Rehman For mer informasjon: i Stairway to heaven kan du fremdeles nyte en sigarett innendørs. Historisk museum, Frederiksgt. 2 (ved Tullinløkka) Åpent tirsdag til søndag Einar Braathen KOMMENTAR Brasil skal velge president, nasjonalforsamling, guvernører og delstatsforsamlinger for fire nye år. Det er elleve presidentkandidater. Tre har vinnersjanser: sittende president Dilma Rousseff, Marina Silva (grønn sentrumskandidat) og Aécio Neves (høyre). Første valgomgang avvikles på søndag. Får ingen av kandidatene mer enn 50 prosent av stemmene, går de to mest populære videre til andre valgomgang 26. oktober. Men hva står egentlig på spill? Valgkampen har vært veldig «amerikansk». Fokus er på personer og ikke på helhetlige politiske alternativer. Av de tre nevnte kandidatene har bare Marina Silva presentert et program. Hun ledet på meningsmålingene i august, men er nå forbigått av Dilma Rousseff som har gjennomført en veritabel svertekampanje mot Marina. Loven pålegger alle tv-kanaler å sende en halv time med propaganda fra kandidatene et par ganger om dagen. Hver kandidat tildeles sendetid etter antall partier som støtter kandidaten og disse partienes oppslutning ved siste valg. Det betyr at Dilma får tolv minutter (av 30), Aécio cirka fem minutter, og Marina bare halvannet minutt. De siste målingene gir Dilma rundt 40 prosent av stemmene. Spenningen er knyttet til om det blir Marina eller Aécio som blir nummer to, og om det blir en andre valgomgang. Marina og Aécio har nærmet seg politisk, og til sammen har de ca. 55 prosent av stemmene. Sett fra venstre slår det én for det første hvor liten forskjell det er på hovedkandidatene. Dilma presenterer en uhyre bred koalisjon som spenner fra det sosialdemokratiske PT (Arbeidernes Parti) til PMDB (næringslivets parti) via en rekke små sentrumspartier. Fokus er på stabilitet, økonomisk vekst og sosial trygghet. Trumfkortet blant velgerne er en rekordlav arbeidsløshet (bare ca. 6 prosent) og historisk bedring av de aller fattigste sin økonomi gjennom barnetrygd (Bolsa Familia), minstepensjon og andre kontantoverføringer. Marina utgjør en forskjell i mer vekt på skog- og GLEMTE KRAV: En demonstrant i Rio de Janeiro protesterer mot fotball-vm i Brasil. FOTO: YASUYOSHI CHIBA, AFP/SCANPIX miljøvern, men har i økonomisk politikk nærmet seg den næringsvennlige og nyliberale kursen de andre står for. Grunnleggende strukturelle problemer er ikke et tema, som den strukturelle sosiale urettferdigheten i Brasil i form av ekstrem ulikhet i jordfordeling og formue. 40 prosent av statsbudsjettet brukes til å betale ned innenlandsk statsgjeld til skyhøye renter, noe som betyr systematisk omfordeling til de som har penger å låne ut. Privat formue og næringsinntekter skattlegges nesten ikke i det hele tatt. For det andre er det påfallende hvordan «stemmen fra gata», a voz da rua, fra juniprotestene i fjor har forstummet. Ti millioner mennesker demonstrerte i nærmere 500 byer mot pengesløseriet knyttet til fotball-vm (og OL 2016 i Rio). De krevde storsatsing på offentlig helse-, skole- og transportsystem, og sist men ikke minst tiltak mot «Urbane protester i form av husokkupasjoner og sammenstøt er daglige foreteelser» korrupsjonen blant politikerne. Siden det er fritt fram for privat finansiering av politikernes valgkampanjer, og siden brasilianske valgkamper er blant de dyreste i verden, står politikerne i alt for stor gjeld eller foretrekker et til dels «promiskuøst» forhold til de pengesterke. President Dilma lovet politiske reformer etter 2013-protestene, blant annet økt offentlig finansiering og strengere regulering av kandidatenes valgkamper. Hennes flertallskoalisjon har ikke fulgt opp reformløftene. I dagens system er derfor opposisjonskandidater fra venstre som spurv i tranedans. PSOL og PSTU, to utbryterpartier fra det regjeringsbærende partiet PT, har dyktige kandidater med «gatekontakt» og nettverk i de sosiale bevegelsene. De har imidlertid ikke de finansielle ressursene som trengs for å kunne slå igjennom i valgkampen og i et mediebilde dominert av private og til dels konservative storkonsern som Globo-gruppen. Hadde de hatt sterkere støtte i fagbevegelsen, kunne venstrepartiene hatt et bedre ressursmessig utgangspunkt, men de lider av svak og til dels moralistisk analyse av det som i Brasils sammenheng er et nytt fenomen et moderne sosialdemokratisk parti med mye makt (PT). Presset nedenfra i form av organisert enhet mellom de sosialistiske venstrepartiene, grasrota i PT og de sosiale bevegelsene er enda for svakt. Likevel kjennetegnes Brasil de siste par årene av flere streiker og et større antall streikende enn noen gang tidligere i historien. Urbane protester i form av husokkupasjoner og sammenstøt med et svært voldelig militærpoliti er daglige foreteelser. Den oppvoksende generasjonen i arbeiderklassen har bedre utdanning og bedre tilgang til alternativ samfunnsinformasjon enn sine foreldre. Brasil er et land i spennende og rask omforming. Einar Braathen einar.braathen@nibr.no Einar Braathen er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr).