F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

Transkript

1 Årgang 11 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Massedød av laks og ørret Store mengder død laks og sjøørret ble funnet i Søgneelva i våres. side 3 Få skadevirkninger Vassdragskalkingen gir få uønskede effekter på biologisk mangfold. side 4 På besøk i Vestfold Kalking og naturlige forbedringer har gitt gode resultater. side 6 Aluminiumets giftvirkning Selv moderat forsuring kan gi betydelige skader på fisk. side 8 Lakselus og forsuring Forsuringen gir laksesmolt store problemer med lakselus. side 9 Lav og alger på trærne Mindre svovel gir god effekt for lav, mens algeveksten fremdeles er for høy pga. nitrogenmengdene side 11 Nytt fra Tefa Ny kalkdoserer i Lygna. Behov for optimalisering i Kvina. Fortsatt stort kalkbehov. side 12 Svovel Nye nytte-kostnadsberegninger viser at det er god lønnsomhet i å redusere SO 2 -utslippene fra skip. side 16 Kalking gir store gevinster og små bivirkninger En rekke positive effekter av vassdragskalkingen er veldokumenterte. En omfattende gjennomgang viser nå at de utilsiktede effektene er små, og oftest forbigående. Når sure vassdrag behandles med kalk, kan man tenke seg at økosystemet påvirkes på en lang rekke ulike felter. En systematiske gjennomgang etter mer enn tyve års kalkingsdrift viser at de util- siktede effektene av kalkingen i det alt vesentligste er små. Negative effekter er ofte reversible, og kan i mange tilfeller unngås med rett dosering og rett kalkingsmåte. Les mer på side fire.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte I vår så vi tydelig hvor sårbart systemet er. Det skal fremdeles lite til før fisken dør i vassdrag som har marginal vannkvalitet, selv om svovelutslippene er redusert betraktelig. I nærliggende kalkede vassdrag gikk det bra, til tross for at de er mer forsuret. Søgneelva, der meldingene om fiskedøden nådde redaksjonens "ører", har stort sett god nok vannkvalitet for både ørret og laks, og elva har ikke blitt kalket. Dette eksemplet er et signal om hva som antagligvis også har skjedd i elver med enda dårligere vannkvalitet, som bl.a. Nidelva, Otra, Storåna, Årdalselva med flere. Men det må være mye levende fisk før en kan finne mye døde fisk. Så det er mange som nå gleder seg over at det endelig er blitt økonomiske midler til å optimalisere og nykalke en del av de elvene som trenger kalk på Sør- og Vestlandet. Da forventes det mye fisk også i disse vassdragene. Nå foreligger også en solid gjennomgang av utilsiktede effekter av vassdragskalkingene. Svært få medisiner er helt uten bivirkninger. Med det som utgangspunkt, er det registrert særdeles få, og for det meste forbigående og små bivirkninger etter over 25 års omfattende vassdragskalkinger. Når man så legger til alle de positive effektene som er veldokumenterte på både flora, fauna, fiske og samfunnsøkonomi, må vassdragskalking sies å være noe av det mest fornuftige staten gir tilskudd til. I Lardal har de nå en blanding av naturlige forbedringer og fortsatt kalking, om enn i reduserte mengder. Her er resultatene blitt veldig gode. Både fisk, fugl og fiskere kan fryde seg over at vannkvaliteten igjen er blitt så god. Les mer inne i bladet. Vi har også med et par artikler om hvordan aluminiumet påvirker fisken, og da særlig laksesmolt. Det er interessant å merke seg at selv en liten reduksjoner i vannkvaliteten kan gi laksen store problemer. I naturen er det som kjent ikke rom for sykemeldinger. Halvsvimete lakseunger blir et lett bytte. Forskningsresultatene bekrefter redusert sjøoverlevelse og at fisken blir mer mottaglige for parasitter. Dette viser hvor viktig det er at vannkvaliteten er god nok, og ikke bare stort sett bra. Som kjent er svovelutslippene fra landbaserte kilder betydelig redusert de siste årene. Men internasjonal skipstrafikk slipper fremdeles ut store mengder, og vil fortsette å gjøre det selv med en grense på 1,5 prosent svovel i drivstoffet. EU-parlamentet har foreslått å sette øvre grense til 0,5 prosent. Men dessverre har verken Europas miljøvernministere eller EU-kommisjonen støttet dette. Hovedbegrunnelsen har vært manglende nytte- kostnadsanalyser. Nå foreligger dette. Se artikkelen på siste side. Det viser svært god lønnsomhet. Det er derfor å håpe at dette kravet igjen får "vind i seilene" på den internasjonale skipstrafikken.

3 ph-status nr Massedød av ung fisk I våres ble det funnet mye død laks og sjøørret i Søgneelva i Vest-Agder. Årsaken skyldes episodisk surhet fra sjøsalt som fraktes med kraftige vinder. Forsurede vassdrag kan rammes hardt. Audun Abrahamsen forteller til ph-status at han ved påsketider fant mye død fisk i elva. Han er ofte ute og går langs Søgneelva (Sogndalselva). I fjor på samme tid fant han også noe død fisk, men ikke så mye som i år. I begynnelsen av mars så han de første fiskene, liggende rundt omkring på bunnen av elva. Dette var yngre fisk, forteller han. Han gikk en ny tur like etter påske, og fant enda noen ti-talls fisk. Også i tiden etter dette fant han døde og døende fisk når han gikk og lette. Abrahamsen legger til at han i vinter også fant mer død utgytt laks enn hva som er vanlig. Naturlig nok ble han urolig for hva som var årsaken. ph-status tok kontakt med Frode Kroglund i håp om å få en forklaring. Kroglund jobber som forsker i Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), og har jobbet mye med forsuringen i nærliggende vassdrag. Har fiskedøden noe med forsuring å gjøre? Ja, det har den, sier Kroglund. I midten av januar var det en kraftig sjøsaltepisode på Sørlandet. En tilsvarende episode i 1993 forårsaket massiv fiskedød i en lang rekke vassdrag i Sør-Norge. Universitetet i Bergen drev med utlegging av rogn i Tovdalselva i etterkant av episoden i år. Når de fikk høre om denne valgte de å foreta et begrenset prøvefiske i en lang rekke vassdrag; fra Storelva i Aust-Agder i øst til Ekso i Hordaland i vest. Analyse av fiskegjeller påviste at fisken hadde vært eksponert for aluminium (Al). Konsentrasjonen i enkelte vassdrag var på nivå hvor dødelighet kan forventes. Det som skjedde var at sjøsalter fra havet ble virvlet opp i lufta i forbindelse med den ene av januarstormene. Disse saltene ble fraktet innover land. I jordsmonn som er belastet av sur nedbør vil saltet mobilisere aluminium. Når dette kommer ut i vassdraget vil det forgifte fisken, forklarer han. Abrahamsen fant død fisk over en lang periode, hvorfor døde ikke all fisk samtidig, var det flere sjøsaltsepisoder? Det har flere årsaker, men det var nok bare én kraftig sjøsaltepisode. Saltet la seg på snøen, og kan ha gitt flere pulser med utlekking av Al etter hvert som snøen smeltet, forklarer forskeren. Men det har også sammenheng med at det var fisk oppstrøms de giftige områdene og i sidebekkene. I tillegg varierer følsomheten hos fisk med alder, størrelse, hvor langt de er kommet i smoltifiseringsprosessen og helsetilstanden generelt, legger han til. Fisken kan svekkes hardt av første eksponering, men overleve. Når det så kommer én dose til kan det bli for mye. Er Søgneelva sur? Elva kalkes ikke, men det har vært snakk om å kalk den. De få vannmålingene vi har tyder ikke på at den er spesielt sur. Sannsynligvis er vannkvaliteten i elva hovedsakelig god, men den er samtidig følsom for episoder. Av og til får disse en dramatisk effekt. Mangel på god overvåking gjør at vi har begrenset mulighet for å vurdere helsetilstand i de fleste vassdrag, legger han til. Det ble funnet mye død fisk i våres. Her viser Audun Abrahamsen frem noe av den fisken han fant på elvebunnen. Foto: Atle Aamodt. Hvor mye betyr det for fiskebestanden at den år om annet "slås ut"? Her er det viktig å ikke bare telle døde fisker, forklarer forskeren. Vi har forskningsresultater som viser ulik toleranse for Al avhengig av livsstadium. Fisk kan ha god toleranse for en gitt Al-konsentrasjon så lenge den lever i elva, men samme mengde kan bli dødelige når fisken smoltifiserer og vandret ut i havet. Den dødligheten kommer i tillegg, og kan være betydelig. Variabel smoltoverlevelse i havet og periodevis dødelighet i elva gjør at fangsten av laks blir ustabil. Men så lenge den slås ut bare av og til trenger ikke selve bestanden å være truet. Hva kan gjøres? Man må regne med hyppigere frekvenser av sjøsaltepisoder som en konsekvens av klimaendringene. På den annen side vil naturen etterhvert tåle slike episoder stadig bedre, ettersom det nå blir mindre sur nedbør. På kort sikt, er det imidlertid bare én ting til gjøre. Kalking av vassdraget vil beskytte fisken mot slike episoder, sier Kroglund avslutningsvis.

4 4 ph-status nr Få skadevirkninger av vassdragskalking Harald Lura AMBIO Miljørådgivning AS Etter 20 års kalking kan ein konkludere med at det oppstår få uønska sideeffektar på biologisk mangfald. Negative effektar av kalking påverkar ein liten del det biologisk mangfaldet, og oppstår bare i delar av enkelte kalkingslokalitetar. Dei fleste effektane er temporære og reversible. Det er rapportert om enkelte tilfeller der kalking har påverka sjeldne arter, men dette kan hindrast gjennom betre planlegging. Forvaltninga har arbeid med å unngå negative sideeffektar av kalking under utforming av overordna kalkingsstrategiar og ved fokus på problemet under planlegging av prosjekta. I handlingsplanen for kalkinga frå 1995 var undersøkingar av negative effektar av kalking eit viktig satsingsområde for FoU-verksemda og resultata er innarbeida i forslaget til nye plan for kalking av vassdrag. Denne artikkelen oppsummerar kunnskapen om observerte og mulege sideeffektar av kalking 1). Når effektar av kalking skal vurderast må ein hugse på at kalkinga har som mål å gjenopprette eller skape miljøforhold som liknar på opphavleg naturtilstand. Tiltaket blir derfor eit inngrep i forhold til tilstanden på kalkingstidspunktet og vil føre til endringar av biologsk mangfald. I mange tilfeller kan artar som toler forsuring godt eller trivst best under slike forhold, bli påverka i forhold til tilstanden umiddelbart før kalking. Slike endringar kan ikkje reknast som negative dersom økosystema etter tiltaket stabiliserar seg nær naturtilstand før forsuring. Ved kalking av innsjøar oppstår variasjonar i ph- og kalsiumkonsentrasjon. ph varierer både rett etter kalking, og gjennom året på grunn av reforsuring. Variasjonane i kalsiumkonsentrasjon er i hovudsak likevel moderate og dei aller fleste kalkingslokalitetane må også etter tiltaket reknast som kalkfattige. Det er rapportert temporære effektar på planktonsamfunn i innsjøar rett etter kalking, men etter ei tid liknar planktonsamfunna i kalka innsjøar det ein finn i upåverka vatn. Overkalking kan definerast ut frå både økologiske og kjemiske kriterium. Økologisk overkalking kan definerast som kalking som endrar vasskjemien utover sannsynlig naturtilstand. I nokre tilfeller må ein kalke meir enn f.eks sannsynlig naturlig ph, for å avgifte aluminium slik at dei mest følsame artane kjem tilbake. Overkalking er likevel generelt uakseptabelt, og skal hindrast gjennom god planlegging og oppfølging av prosjekta. I nokre kalkingsprosjekt kan det oppstå ugunstige blandingssoner når aluminiumsrikt surt vatn blir kalka eller blanda med kalka vatn. Vasskvaliteten som oppstår kan være giftig for følsame arter. Utbreiinga av slike blandingssoner er vanskelig å definere, men det påverka arealet er likevel marginalt i forhold til arealet som oppnår gunstig vasskvalitet. Vassdragskalking gir stor nytte, og små og for det meste mellombels sideeffektar. I nokre fylke blir det brukt skjelsand til kalking av gytebekker for aure. Skjelsand har ei anna kornfordeling enn gytegrusen i bekkane. Det er observert at aure unngår å gyte der det er tilført mykje skjelsand. Fleire arter av botndyr kan også påverkast negativt. Undersøkingar har vist at ønska effekt av skjelsand oppstår ved låg dosering, og det er gitt nye tilrådingar om dosering. Rett dosering vil redusere både negative effektar av skjelsandkalking og kostnadene med kalkinga. Skjelsand som er tilført i overskott vil gradvis løyse seg opp, eller bli spylt ut ved flaum. Negative effektar av tidlegare kalking er derfor reversible. For mykje skjellsand i gytebekkane kan være uheldig, og nye tilrådingar om dosering er nå gitt.

5 ph-status nr Nedanfor kalkingsanlegg i elvar kan det oppstå kalksedimentasjon på botn. Dette er eit lite problem i Norge, men kan verke skjemmande der det oppstår. Sedimentert kalk kan gi lokale negative effektar på biologisk mangfald, men areala med sedimentering er oftast svært små i forhold til arealet som får gunstig vasskjemi i vassdraga. Ved innsjøkalking vil noko av kalken sedimentere. Delar av kalken blir løyst opp i etterkant. Ved optimal spreiing blir sedimentasjonen av kalk minimal. Ved "klumpvis" spreiing kan det oppstå kalklag på botn i deler av innsjøen. Dette kan gi effektar på biologisk mangfald, men også i slike tilfeller blir mindre delar av arealet i lokalitetane påverka. I nokre kalka innsjøar er det observert problemvekst av krypsiv og tusenblad etter kalking. Slike masseoppblomingar vil gi skygge og påverke negativt andre botnlevande planter, men det er ikkje påvist negative effektar på invertebrater. Masseoppblomingane av krypsiv går oftast tilbake etter ei tid, og gir derfor marginale negative effektar på biologisk mangfald. Ved helikopterkalking kan det bli avdrift av tørr kalk til område på land. Det er rapportert at dette har gitt negative effektar på lav og mose. Sjølv om areala som blir påverka er små, bør avdrifta reduserast mest mulig ved å nytte oppslemma kalk eller fokusere på redusert avdrift under spreiinga. Det er observert svært få uventa effektar på invertebrater etter kalking og reetablering av fisk. Reetablering av fisk gir langt større endringar på biologisk mangfald enn sjølve kalkinga. Kalking og/eller utsetting av fisk har ført til at sjeldne arter har forsvunne frå små tjern. Det er også mogeleg at auka kalsiumkonsentrasjonar kan føre til etablering av arter som ikkje vore naturlig i lokaliteten før. Begge effektane kan ein unngå ved nøye planlegging. I kalka elvar er det observert redusert tettleik av aure når laks reetablerar seg eller aukar i tettleik. Dette er oftast ein effekt av dominansforholdet mellom artane, og også noko som er venta. Det er derfor ingen negativ kalkingseffekt. I nokre tilfeller kan også metodiske årsaker eller faktorar utanfor elvane delvis forklare desse observasjonane. Det er også funne stor feilvandring av laks frå nokre kalka elver, men det er ikkje avklart om dette er ein kalkingseffekt. Fiskebestandar i kalka vatn kan bli overtallege, og nokre slike aurebestandar har svært sterkt parasittert fisk. Overtallege fiskebestandar er vanlig naturtilstand i mange lågareliggjande vatn og kan derfor ikkje definerast som ein negativ effekt av kalking. Parasitten som folk flest opplever som verst er rundormen (nematode) Eustrogylides sp. Både parasitten og sluttverten til denne er vanleg i norsk fauna. Parasitten har i enkelte tilfeller ført til at fiskeetande fugl har dødd, men dette er observert i både kalka og ukalka vassdrag. Det er rapportert tilfeller der storlom, som er følsam for menneskelige aktivitetar, har skydd hekkelokalitetar etter kalking. Dette er ein klar negativ effekt av kalking. Både storlom og smålom er begge fiskeetarar som også får nytte av kalking på grunn av auka mattilgang. Storlom og smålom står på den norske "raudlista". Ved eitt tilfelle er det også observert at ein unge av kongeørn, som også er "raudlisteart", hoppa for tidleg ut av reiret på grunn av helikopterkalking. I det aktuelle fylket blir det nå laga ein plan for å hindre kalkingseffektar på lom og rovfugl. Oppbloming av krypsiv og overtallige aurebestandar har fått merksemd i forhold til effektar av kalking. I begge tilfeller er problema knytt til bruken og utnyttinga av lokalitetane. Temporær gjengroing av badeplassar og fisk av dårlig kvalitet kan vere negative for eigarar og brukarar, men kan likevel ikkje definerast som negative for biologisk mangfald. Ved helikopterkalking kan det bli avdrift av tørr kalk til område på land. Dette kan reduseras ved rett måte å kalke på. 1) Byggjer på DN Utredning nr , som blei laga på oppdrag frå Miljøverndepartementet.

6 6 ph-status nr Vestfolds frodige natur er på rett vei Det er mange, både barn og voksne som har fine fiskeopplevelser her nå. Også fiskeørn og storlom fanger sine fisk her i år. På toppen av det hele finnes blåveis i liene rundt vannet. Blåveis er som kjent en kalkkrevende planteart. Hvem skulle trodd at disse vannene var hardt rammet av forsuring for et par tiår siden. Sannheten er at området fra naturens side veksler mellom forsuringsfølsomme og kalkrike områder, og at tyve års kalking har gitt de sure vannene gode livsbetingelser igjen. Vi er i Lardal kommune i Vestfold, på grensen til Telemark. ph-status er på besøk hos Lardal jegerog fiskerlag (LJFL), med Nils Anders Nakjem som guide. Han er leder av fiskeutvalget i foreningen. Han er for ung til selv å ha opplevd perioden før kalking, men kjenner historikken likevel. Det ble færre og færre ørreter. På midten av 80-tallet trodde man at ørreten var helt borte i en del av vannene, deriblant i Sjulstadsætervannet, forteller Nakjem. Men når foreningens menn skulle ha ut settefisken, kom det en stor ørret skytende fram fra torvkanten og slo rett på den nyutsatte småfisken, forteller han. Så helt tomt var vannet ikke. Heller ikke Svartangen, der vi i dag skal tømme ei fiskeruse, var helt tom for fisk. Men ørretbestanden var hardt redusert også der. Kalkingen Det ble båret ut noe stor kalkstein på 70-tallet en gang, sier Nakjem. Men i siste halvdel av 80-tallet ble vannene her kalket ordentlig. Da ble det bygd to kalkbrønner. De ble først fylt med skjellsand. Senere ble dette byttet ut med knust kalkstein. I tillegg ble vannene kalket med kalksteinsmel. Vi disponerer fiske i tyve vann. Fire av dem kalker vi, i tillegg til tre bekker. Totalt kalker vi med omkring 20 tonn i året. I tillegg er det flere som påvirkes av kalking i ovenforliggende vann. Svartangen, som vi står ved bredden av, får vann fra over ti andre vann som kalkes, i tillegg til noen ukalkede vann, forklarer han videre. Han legger til at han tror vannene deres bare har vært moderat forsuret. Vannene til Lardal JFL kalkes med helikopter. Foto: Nils Anders Nakjem. Blant flekker av kalkrike blåveisenger, finnes også sure bergarter. De siste årene har både fiskeørn og storlom kommet tilbake til vann som er kalkpåvirket. Hardt tynningsfiske gir gode resultater Kombinasjonen av vellykket kalking, og at det er blitt mindre surt, har gitt gode resultater, sier Nakjem. Vi har gode gyteforhold i bekkene, og nå er det blitt for mange fisk her. Derfor har vi satt i gang forskjellig tiltak for å få færre, men større fisk. I Djupdalsvann og Sjulstadsætervannet har vi drevet tynningsfiske med småmasket garn siden Her merker vi en forbedring, spesielt i Djupdalsvannet har vi merket store forbedringer på ørreten. I starten ble hver enkelt fisk ganske raskt feitere, men den ble ikke noe særlig lengre. Det er først den senere tid at gjennomsnittslengden hos ørreten har økt merkbart. Mens kvartkilos ørret ble betraktet som stor tidligere, var halvkiloen vanlig størrelse i fjor. Jeg tror bestemt at også kilosørreten finnes der nå, smiler Nakjem. Men det ligger stor innsats bak. Vi har hatt åtti garnnetter per sesong i dette vannet. En natt sto det trettitre garn ute på èn gang. Det er mye når vannet er mindre enn 40 daa. Nå kan det

7 ph-status nr nesten se ut til at vi har tatt opp litt for mye, legger han til. Nakjem mener at fremgangen ikke har vært like stor i Svartangen, der vi nå skal tømme ei kultiveringsruse. Dette vannet er 630 dekar, og vi mener det blir for stort for garn. Derfor kjøpte vi inn ei kultiveringsruse i Første året tok vi opp 270 kg fisk. Gjennomsnittsvekta på ørret og abbor var henholdvis 100 og 36 gram. I fjor tok vi hele 470 kg i rusa. I tillegg har vi tatt noe på garn og elektrofiske i bekkene. Til sammen disse to årene er det tatt opp nærmere ett tonn fisk. Men vi har holdt på med tynningsfiske med garn i Svartangen allerede fra Nils Anders Nakjem trekker opp kultiveringsrusa i Svartangen, og konstaterer at fangsten denne gang var langt under middels. Som følge av tynningfisket, blir ørreten merkbart større, og andelen abbor stadig færre. 1) K-faktor er et mål for fiskens vekt i forhold til lengden. Normal kondisjonsfaktor for ørret er nær 1,0. K-faktor på ca 0,8 indikerer mager fisk, og ca. 1,2 feit fisk. Det er litt interessant, konstaterer Nakjem, at da vi startet tynningsfiske i 1999, hadde ørreten en K- faktor 1) på 0,87, som er nøyaktig det eldre nedtegnelser sier at ørreten hadde nesten 40 år tidligere. Nå er den kommet opp i 1,0 legger han til. I tillegg blir det mer ørret og mindre abbor. I 1999 var det nesten 6 abbor per fanget ørret. Nå er det i underkant av 2. I tillegg til uttynningsfisket, har vi startet en ordning med at hvem som helst kan få låne båt og garn for å fiske. For en femtilapp får de også låne hytta. All fisk som er over 30 cm slipper vi ut igjen fra ruse og garn. Vi håper jo at den store beiter på småfisken, forklarer fiskeren. Vi har også gått over til bare å kalke nedre fjerdedel av gytebekkene. Dette gjøres for å begrense det området som brukes til gyte- og oppvekstareal. Men det kan se ut til at surheten i bekkene ikke er så ille lengre. Nå ser vi stadig fisk også ovenfor de kalkede arealene, legger han til. Driftsplaner Området eies av Fritzøe Skoger og noen mindre grunneiere. Alle som driver kultivering i vannene til Fritzøe Skoger er med på en felles driftsplan, forklarer Nakjem. Det inkluderer felles fiskeregler og fiskekortordning. Hvert år melder vi fra om bl.a. kalkings-, og fangstresultater, videre planer for kalking og fiskekultivering og oppsynsrapporter, sier han. Mye brukt som fiskevann Området er godt organisert. Man kan kjøpe ett fiskekort som gir adgang til over 200 vann, eller et fiskekort for en av de 13 ulike sonene. Fiskekortsonen til LJFL dekker 20 vann. Bare innenfor LJFL sitt område er det personer som fisker, i tillegg til alle barna, forteller han. Nøyaktig statistikk har de ikke, for det er gratis for alle medlemmer å fiske her. For andre koster det ikke mer enn hundre kroner for en hel sesong. Nakjem påpeker at foreningen legger vekt på å holde prisene på et lavt nivå. Både Svartangen og vannene rundt brukes også aktivt av LJFL i deres satsing på barn og unge. Sammen med NJFF-Vestfold skal det også i år arrangeres ungdomscamp i midten av juni. Det forventes et sted mellom 30 og 60 ungdommer, pluss voksne. I tillegg samarbeider LJFL med Lardal barneskole, der de har med seg skoleklasser ut på fisketur. Foreningen arrangerer også åpne familiedager og fiskekonkurranser her. Totalt sett er det stor aktivitet rundt disse vannene, forklarer Nakjem. Foreningen driver et aktivt og målrettet barne- og ungdomsarbeid, med kalkpåvirkede vann som base. Foto: Leif Helge Svae. Fornøyde Alt i alt er vi nå veldig godt fornøyde, sier Nakjem. Vi er i mål på tynningfiske i Djupdalsvann, og på god vei i både Sjulstadsætervann og Svartangen. Vannprøvene fra de kalkede og kalkpåvirkede vannene er også veldig gode. Men det er litt delte meninger om kalkingseffekten nå da. Det er jo blitt så mye fisk at det gir fiskeutvalget ekstra mye å gjøre, smiler han.

8 8 ph-status nr Selv liten reduksjon i vannkvaliteten kan ha stor betydning for laks Frode Kroglund (NIVA), Bengt Finstad (NINA), Sigurd O. Stefansson (UiB), Torstein Kristiansen (NINA), Bjørn O. Rosseland (NIVA), Hans C. Teien (UmB) og Brit Salbu (UmB). Det er aluminiumet som er det største problemet for fisk i sure vassdrag, selv om dette varierer med ph. ph-status har invitert noen forskere til å utdype aluminiumets giftvirkninger noe mer. Aluminium (Al) er den primære årsaken til at fiskebestander i forsura vassdrag skades. ph er i seg selv ikke skadelig for laks før den er vesentlig lavere enn 5,4. Dette phnivået kan imidlertid være akutt giftig i vann som inneholder forhøyde og labile former av Al. Aluminiumets giftvirkning Aluminium utøver sin gifteffekt ved å akkumuleres i og på gjellevev, hvor høye konsentrasjoner resulterer i økt dødelighet ved at fiskens respirasjon og evne til å opprettholde en normal blodsaltkonsentrasjon påvirkes. Langt lavere konsentrasjoner enn det som er dødelig kan likevel påvirke en laksebestand, men da ved å påvirke vekst, immunforsvar og etablering av saltvannstoleranse. Før utvandring fra ferskvann til sjøvann gjennomgår lakseungene en smoltifisering. Denne innebærer at fisken endrer atferd, farge og fasong og at den etablerer evnen til å opprettholde normale blodsaltnivå også i sjøvann. Alt dette er tilpasninger som er nødvendig for å overleve i havet. Evnen til å opprettholde normal blodsaltkonsentrasjon i sjøvann er nært knyttet til et gjelleenzym (Na + K + -ATPase). I løpet av smoltifiseringsperioden øker aktiviteten til dette enzymet med en faktor på 10. Dette enzymet er særs følsomt for Al, hvor selv kortvarig eksponering for lave konsentrasjoner er tilstrekkelig til å hemme aktiviteten. Fisken mangler da evnen til å opprettholde en normal blodsaltkonsentrasjon i sjøvann. Dette vil føre til svekket fluktrespons, endret utvandringsatferd og svekket immunforsvar. Summen av disse skadene kan føre til redusert sjøoverlevelse, som i neste omgang kan føre til redusert fangst av laks i våre vassdrag. Sammenhenger mellom vannkjemi, Al på gjeller og fiskens fysiologiske status i både ferskvann og i påfølgende saltvannstester er vist i en lang rekke forsøk utført i løpet av de siste 25 år. Det har imidlertid manglet forsøk som tillater kopling mellom vannkjemi og fysiologiske effekter til effekter på bestandsnivå. Toleransetester Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF har finansiert forsøk hvor målet har vært å fastsette vannkvalitetskriterier som skiller godt vann fra marginalt vann, hvor det biologiske målet er å opprettholde normal sjøvannsoverlevelse. Blodprøvetaking av smolt. Foto: Frode Kroglund. I perioden 1999 til 2004 ble tretten grupper, hver bestående av Carlinmerka (små plastmerker festet under rygg-

9 ph-status nr finnen til fisken) laksesmolt eksponert til ulike mengder Al i fra tre dager (episodisk belastning) til minst 60 dager (langvarig belastning). Responser er vurdert i forhold til minst to referansegrupper hvert år (ph over 6,5). Redusert sjøoverlevelse Smolt eksponert i 4 uker eller mer ved ph 5,8-6,0 og til Alkonsentrasjoner (labilt Al) omkring deteksjonsgrensen (under 10 µg/l) akkumulerte Al på gjellene og hadde redusert vekst. Fiskens evne til å opprettholde saltbalanse i ferskvann ble opprettholdt, men blodsukkernivået var forhøyd. Eksponeringene påvirket ikke tidspunkt for smoltutvandring. Det viktigste resultatet var at smolt som ved utsetting i elva Imsa hadde mer enn 40 µg Al per gram gjelle (tørrvekt) hadde 20 prosent eller mer reduksjon i sjøoverlevelse. Dette er gjelle-al nivå som fortsatt er vanlig i vassdrag på Sør- Vestlandet og Sørlandet. Selv om belastningen forsøksgruppene ble påført i seg selv ikke er tilstrekkelig til å forårsake en bestandsutryddelse, vil slike reduksjoner i fangst være merk- bare for sportsfiskere. Det vil være vanskelig å sannsynliggjøre at denne fisken var forsuringspåvirket etter analyse av ph og Al alene. Bruk av gjelleakkumulert Al er en nyttig indikator for belastning. Fangstfella plassert i Imsa. Fella fanger all utvandrende smolt og all oppvandrende fisk. Dette gjør lokaliteten egnet til denne type forsøk. Foto: Frode Kroglund. Lakselus eller redusert vannkvalitet en årsak til forhøyet dødelighet hos laks? Bengt Finstad (NINA), Frode Kroglund (NIVA), Rita Strand (NINA), Sigurd O. Stefansson (UiB), Pål A. Bjørn (Fiskeriforskning), Bjørn O. Rosseland (UmB) og Brit Salbu (UmB). Det er påvist en sammenheng mellom forsuring, lakselusmengder og sjøoverlevelse til laks. Høye nivåer av H + -ioner og aluminium er dødelig for laksesmolt, men også lave nivåer kan virke inn på vekst, fysiologisk status og marin overlevelse hos smolt. Videre kan fisk som er utsatt for (ikke-dødelig) stress også være mottagelig for sykdommer og parasittangrep og kan ha nedsatt toleranse til andre stressfaktorer. Laksepopulasjoner på Vestlandet kan bli utsatt for både surt vann/ aluminium og lakseluspåslag. Vi har sett nærmere på sameffekter av forsuring/aluminium og lakselus på postsmoltoverlevelsen Voksen laks med påslag av voksne kjønnsmodne hunnlus. Foto: Bengt Finstad. hos atlantisk laks. Med postsmoltoverlevelse menes overlevelse i tiden like etter at lakseungene har smoltifisert, og vandret ut i havet....fortsetter på neste side.

10 10 ph-status nr Test av vannkvalitet Fem grupper hver på ca ettårig laksesmolt av Imsastammen fra Rogaland ble eksponert for én av fire suboptimale (dårlige) vannkvaliteter. Tre grupper (sur, moderat sur og surstøtepisoder) ble utsatt for moderat surt vann med ulik ph (5,6-5,8), aluminium (15 to 30 µg Ali/l) og eksponeringstid (3-10 dager). En fjerde gruppe som ble holdt på ph over 6,5 og mindre enn 5 µg Ali/l, ble brukt som kontroll (referansegruppe). En femte gruppe ble behandlet ved å øke oksygeninnholdet (145 prosent overmetning på inntaksvannet) på referansevannet. Etter eksponering i ferskvann ble 150 smolt fra hver av de 5 eksponeringsgruppene overført til 5 kar med 33 promille sjøvann og gitt to dagers hvile før de ble infisert med lakselus (-kopepoditter). Fem grupper à 100 smolt (uinfisert) ble holdt på sjøvann som kontroll. Over en periode på 42 dager ble det foretatt jevnlige uttak av fisken med hensyn på dødelighet, lusepåslag og fysiologisk status. Mest lus på stresset fisk Resultatene viste at det var størst lakseluspåslag på smolten som hadde blitt utsatt for superoksygenering og surstøtepisoder fulgt av gruppene sur, moderat sur og referanse. Dødeligheten var lav i de fem uinfiserte kontrollgruppene og klart (signifikant) høyere i de luseinfiserte gruppene, som vist i skissen under. Surt Laksesmolt som er stresset av surt vann før de vandrer ut i sjøen, har forhøyet dødelighet blant annet som følge av angrep av lakselus. Foto: Alv Arne Lyse. Økende dødelighet i luseinfiserte grupper superoksygenert moderat sur surstøt-episoder kontroll (upåvirket) Konsentrasjonen av plasmaklorid i blodet benyttes til å måle fiskens stressnivå. Det var innenfor normalnivået hos de uinfiserte gruppene mens de lakselusinfiserte gruppene (unntatt surtstøtepisode gruppen) hadde forhøyede plasmakloridnivåer som indikerte saltreguleringsproblemer hos fisken. Lakselusinfisert smolt fra forsøket på Ims. På bildet ser vi halvvoksne stadier av lus på smolten. Foto: Bengt Finstad. Konklusjon Resultatene fra denne undersøkelsen viser at år til år variasjoner i forsuring og lakselustrykk kan være en forklaringsgrunn til de variasjonene vi ser med hensyn på postsmoltoverlevelse i våre fjordsystemer og dermed variasjonen i årsklassestyrker i våre norske lakseelver.

11 ph-status nr Fra fiskestopp til hardt fiske Før kalking ble det anbefalt å begrense fisket. Etter kalking blir det anbefalt hardt fiske. I 1995 var Botnavatn i Sogn og Fjordane hardt rammet av forsuringen. Ørretbestanden var tynn og ble betraktet som truet av forsuringen. Det var nødvendig å begrense fisket i vannet. Botnavatn fiskarlag søkte om å få kalke vassdraget, for å berge ørreten. To ovenforliggende vann ble fullkalket i 1998 for å avsyre vannet som drenener til Botnavatn. I fjor kom en rapport fra Norsk institutt for vannforskning, som viser at kalkingen har gjenskapt gode livsbetingelser for ørreten. Gyteforholdene er så gode, at forskerne nå anbefaler tynningsfiske som et forvaltningstiltak for å sikre god vekst og kvalitet på ørreten. Stoffet er hentet fra: basert på Nivarapport 2004, Lpnr Meir lav og algar på bjørkestammar Reduserte utslepp av svovel har hatt positiv verknad på lavfloraen, medan algeveksten på bjørkestammar indikerer at tilførselen av nitrogen framleis er for høg. Lav og algar er gode indikatorar på om luftforureiningar verkar inn på naturen. Tre landsomfattande kartleggingar av lav og algar på bjørkestammar har vore gjennomført med fem års mellomrom; i 1992, 1997 og Kartleggingane synte at endringane i luftkjemien verkar inn på kva som veks på bjørkestammane. Påvekst av algar på bjørkestammar har auka frå 1992 til 1997/ 2002 i Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Auken i denne landsdelen har truleg samanheng med at tilførselen av nitrogen er høgast i desse områda. Svovelreduksjonen merkast Samstundes er det i 2002 meir bladlav på bjørkestammane, nevra har høgare ph og laven har mindre svovel i seg enn i Minka utslepp av sur nedbør, som Gøteborgprotokollen frå 1999 pliktar mange land, synest derfor å ha hatt positiv verknad på lavfloraen. For mykje nitrogen Algeveksten på bjørkestammar indikerer at tilførselen av nitrogen framleis er for høg. Undersøkinga viser, saman med anna overvaking, at arbeidet med å redusere ut- Algeveksten på bjørkestammar indikerer at tilførselen av nitrogen framleis er for høg. Foto: Arkivfoto fra NINA. sleppa av forsurande komponentar må halde fram. Dei våtare og varmare vintrane det siste 10-året, er også truleg årsak til at vi har fått ei større dekning av varmekjære sørlege lavartar på bjørkestammane sidan Stoffet er hentet fra: og bygger på: NINA Oppdragsmelding Terrestrisk naturovervaking. Landsomfattande gjenkartlegging av epifyttvegetasjonen på bjørk i 2002.

12 12 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Ny kalkdoserer i Møska i Lygna NIVA har lagt fram en vurdering som konkluderer med at det må bygges en ny kalkdoserer langs Litleåna og Møska for å få opp laksebestanden i Lygna. Kalkdosereren som ble satt i drift på Gysland for fire-fem år siden, har ikke gitt ønsket effekt i den nederste delen av Lygna. Derfor mener NIVA at det bør settes i gang flere tiltak for å få opp laksebestanden i vassdraget På oppdrag fra miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Vest-Agder har NIVA utarbeidet et notat der disse tiltakene er foreslått. Bakgrunnen er de 20 ekstra millionene som er avsatt til kalking i statsbudsjettet. NIVA har satt opp en prioriteringsliste over aktuelle tiltak for å få en optimal kalking av Lygna, men også Audna og Kvina. Flere tiltak Dette er forslagene fra NIVA på områder som angår Lygna: * Ny doserer for Litleåna for å bedre vannkvaliteten i dette lakseførende sidevassdraget. Dosereren er tenkt plassert ved Gulltjørn, eventuelt enda høyere i vassdraget. * Kalkdoserer for Møska for å bedre vannkvaliteten i dette sidevassdraget, som ifølge NIVA sannsynligvis har et produksjonspotensial for laks. NIVA foreslår å plassere dosereren ved utløpet til Hellevatnet. * Flytte vannkjemistasjonen ved Vegge, og etablere ny overvåkingsstasjon for stikkprøver ved Romområdet. * Ruste opp ph-stasjonen ved Vegge. Surt vann Bakgrunnen for forslagene om å bygge to nye kalkdoserere, er ifølge NIVA at vannet i den nederste delen av Lygna er såpass surt at laksen ikke klarer seg, og dermed heller ikke klarer å ta seg oppover vassdraget. Dette begrenser utviklingen av laksebestanden. Både Møska og Litleåna renner ut i Lygna, og tilfører vassdraget surt vann, i følge NIVA. Det er anslått at kalkingen av Møska årlig vil koste om lag kroner. Kalking av Litleåna er antatt å koste cirka kroner per år. Millioninvesteringer De foreslåtte kalkdosererne er av samme type som på Gysland en liggende silo med kalk. Kalken føres ut i vassdraget med rør. Det er foreløpig uvisst hvor mye disse er beregnet å koste, men grovt anslått er det snakk om cirka èn million kroner per doserer. Da dosereren på Gysland ble tatt i bruk i 2000, forventet man større laksefangster i Lygna. Økningen er De foreslåtte kalkdosererne er av samme type som denne, på Gysland. imidlertid blitt lavere enn man trodde på forhånd. NIVA mener derimot det er for tidlig å trekke konklusjoner allerede nå, men ser helt klart at ph-verdien nederst i Lygna er langt lavere enn ønskelig. Fiskeforvalter Svein Haugland ved Fylkesmannen i Vest-Agder mener det ut fra signalene er realistisk å tro at kalkdoseringsanlegget i Møska kan realiseres allerede i løpet av året. Han antar også en ny doserer i Audnavassdraget kan bli prioritert i år. Flere av de andre prosjektene håper vi kan bli realisert de nærmeste årene, sier Svein Haugland. Fylkesmannen i Vest-Agder er nå i dialog med Direktoratet for Naturforvaltning i den videre prosessen. Roar Flatland, Tefa. Skal det bli bra laksefiske i Lygna, trengs flere kalkdoserere.

13 ph-status nr Stort behov for optimalisering av kalkingen i Litleåna i Kvina Fagråd for Fisk i Kvinesdal kommune venter utålmodig på å få komme i gang med kalking av Litelåna, et sidevassdrag til Kvina. Alt ligger til rette for å starte, det mangler bare penger for å gjennomføre tiltakene Det bør bygges nytt doseringsanlegg i Litelåna for å få bedre kontroll med et stort sidevassdrag som tilfører mye surt vann til lokale sidevassdrag. Dette er en av anbefalingene som gis i en rapport fra NIVA. Nytt doseringsanlegg ligger også inne i den nye nasjonale planen for kalking som et viktig tiltak i planperioden. Kalkingen i Kvina Kvina har i dag tre doseringsanlegg, to i hovedvassdraget og ett i øvre del av Litleåna (Mygland). I hovedvassdraget i Kvina er det nå god dosering etter at Nylandsanlegget ble etablert. Vannkvaliteten ved Kloster har i perioder vært dårlig, med ph-verdier ned mot 5,5, men forholdene er betraktelig bedret fra ph-verdien har samtidig stabilisert seg ved Trælandsfoss. I Litleåna har ph i 2002 og 2003 stort sett vært over 6,0 i nedre del, 7,5 7,0 6,5 men i 2004 var forholdene dårligere, se figuren nedenfor. Ustabil vannkvalitet her skyldes at Myglandsanlegget ligger høyt i vassdraget (kun ca. 50 km 2 Tor Arne Eiken i Kvinesdal kommune og Fagråd, dvs. ca. 22 prosent, oppstrøms). med kalking av for Fisk venter utålmodig med å komme i gang Litleåna. Fagråd for Fisk Skog- og miljøkonsulenten i Kvinesdal kommune, Tor Arne Eiken, forteller om et godt samarbeid i Fagråd for Fisk i kommunen. Kvinesdal kommune, Kvina elve - eierlag, Øvre Kvina eleveierlag, Kvinesdal JFF, jord-og skogbruksinteressene, Sira Kvina kraftselskap og Fylkesmannen i Vest- Agder, Miljøvernavdelingen sitter i fagrådet. Fagråd for Fisk skal følge opp vassdragsplanen og ivareta funksjonen som kalkingsutvalg for Kvina. Organiseringen i vassdraget er god og kan starte opp med kalking bare pengene blir lagt Trælandsfoss Litleåna, utløp på bordet. Kvina elveeierlag har utarbeidet ny driftsplan for Fangstene av laks har ligget på fra kg de siste tre årene, men kan økes i følge undersøkelser. Produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina er vurdert av NINA. Kvina er strekt berørt av reguleringsinngrep og har fått mindre vannføring i nedre deler av vassdraget. Produksjonsgrunnlaget for anadrom fisk er dermed også redusert. NINA konkluderer at "utviklingen i ungfiskebestanden" av laks i Kvina etter kalking tyder på at elvas bæreevne enda ikke er nådd. NINA forventer derfor at ar smolt-produksjonen av laksen skal øke utover dagens nivå. NINA vurderer at det ikke er usannsynlig at produksjonen kan fordobles. ph 6,0 5,5 5,0 4, Lave ph verdier i utløpet av Litelåna i (Fra NIVA-notat, optimalisering av avsyringstiltak i Audna, Lygna og Kvina. Atle Hindar, Øyvind Kaste og Frode Kroglund). NINA har også foretatt en vurdering av potensialet for å bedre produksjonsgrunnlaget gjennom biotopforbedrende tiltak på strekningen. Dette dreier seg om utlegging av elvegrus og fysiske forandringer i elveleiet. Som en følge av dette vil det bli satt i gang et prosjekt med radiomerking av laksen for å undersøke om det er vandringshindre i elva. Roar Flatland, Tefa.

14 14 ph-status nr Fortsatt stort behov for kalk i Sørlandselvene Laksen er tilbake i mange av de kalkede sørlandselvene. Men fortsatt er det et stykke igjen før en kan trappe ned kalkingen. TEFA hadde seminar i vår med tema "Kalkingen på Sørlandet har vært en suksess". Mandalselva er et kroneksempel på at kalking nytter. Et 100 talls-personer møtte fram på seminaret. Bak TEFA står Fylkesmannens Landbruksavdeling og Miljøvernavdeling i begge Agderfylkene samt begge Fylkeskommunene i Agder. Stor optimisme Optimismen var stor, planene var mange og forskningsnyhetene likeså på seminaret. År etter år møter folk opp fra hele Sørlandsdistriktet. Det viser at helsetilstanden til vassdragene er noe som engasjerer veldig mange mennesker. Selvsagt henger det sammen med at interessen for fiske er stor men denne interessen for fisk fører jo til at en får innsikt i hvor sårbar naturen omkring oss er, og hvor store konsekvensene kan bli når forurensing får balansen til å tippe over. Bakteppe er trist, 25 norske laksestammer er gått til grunne, og ytterligere 25 er nesten blitt utryddet på grunn av luftforurensingene. Men nå skjer det forandringer, både i form av mindre forurensing og vellykket fiskekultivering og kalking. Vassdragene som har fått tilbake laksen er igjen blitt livsnerven i bygdesamfunnet, forteller Bjørn Mejdell Larsen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA). Han viser særlig til Vest-Agder der mange elver har fått en stor økning i fangstene etter at kalkingen begynte. Og potensialet er stort i mange av elvene i følge Mejdell Larsen. Særlig er Mandalselva et kroneksempel på at det nytter. Farlig aluminium Professor Bjørn Olav Rosseland ved universitetet for Miljø- og Biovitenskap (tidligere NLH) ga en spennende leksjon om aluminiumskadevirkningen, særlig i kombinasjon med lav surhetsgrad. Forskning på smolt har vist oppsiktsvekkende resultater. Hvis smolten er svekket av aluminium og surt vann når den går ut til havet, øker dødeligheten kraftig. Den blir også mer sårbar for lakselus, fordi det beskyttende slimlaget er svekket. Opptrapping av kalkingsvirksomheten i Nidelva Nær 6000 tonn kalk årlig skal gjøre Nidelva til ei sprudlende lakseelv igjen. Nidelva er prioritert på topp av Stortinget i den nasjonale planen for kalking. I løpet av 2005 skal det bygges en stor kalkdoserer ved Bøylefoss i Froland. Den skal gjøre det mulig å fiske laks helt opp til Eivinstad. Det er også foreslått å bygge en ny kalkingsstasjon like ovenfor Simonstad. Dessuten satses det aktivt på utsetting av fisk i vassdraget. Mer om Nidelva følger som en egen artikkel i et senere nummer av ph-status. Sørlandselvene kan vise til gode fangststatistikker takket været kalking og fiskekultivering. Nå er det Nidelva som det skal satses på. Fra venstre; Fiskeforvalter Dag Matzow i Aust-Agder, professor Bjørn Olav Rosseland ved UMB, fylkesordfører i Aust-Agder Oddvar Skaiaa og forsker Atle Hindar ved NIVA er glade for den positive satsningen som skjer. Foto: Roar Flatland. Satsningen som er gjennomført i Tovdalselva forventes å gi gode resultater. Det er mange positive indikasjoner på dette. Men forskerne tror det vil gå nærmere 20 år før en får full virkning av fiskekultivering av kalking i et vassdrag. Mer om foredragene fra seminaret finner du på Fylkesmannen i Aust- Agder sine hjemmesider (www. norge.no). Gå inn på TEFA under Landbruk. Roar Flatland, Tefa.

15 Sur nedbør Kalking Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Uredninger, rapporter mm. Stabil tilstand for skogen Hovedresultatene fra Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) i 2004 viser at trærnes helsetilstand i norske skoger har forbedret seg over store deler av landet. Unntaket er Østlandet der det ble observert en nedgang i kronetilstand for gran de siste to årene. Dette viser overvåkingen av skogen i Norge som er gjennomført av Skogforsk, NIJOS og NILU. Mer informasjon kan hentes fra Kalking i Sogn og Fjordane På oppdrag for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, foretok NIVA i fjor en gjennomgang av 15 innsjøer. Vannkjemi, bunndyr, plankton og fisk ble undersøkt. Målet var å evaluere effekter av kalking, foreslå endringer i kalkingsstrategien, og evaluere tilstanden i ukalkete innsjøer. I noen lokaliteter ble bekkekalking anbefalt, i et vann ble det anbefalt fullkalking av innsjøen, mens det for andre sjøer ble anbefalt noe nedtrapping av kalkingen. For et annen vann ble mottiltak mot forsuring anbefalt dersom det kombineres med biotopjusterende tiltak med sikte på reproduksjon av aure. Stoffet er hentet fra: Innsjøundersøkelse i Sogn og Fjordane 2003 Vannkvalitet, kalkingseffekter, fisk, bunndyr og dyreplankton. NIVArapport 2004; 107s. Tips ph-status om smått og stort! Otra trenger kalk NIVA har i våres evaluert kontinuerlige ph-målinger i Otra. I nedre deler av elva er den i perioder kritisk for laks. Det er registret forsuringsepisoder med ph ned mot 5,4. Disse forsuringsepisodene kan forsinke reetablering av stedegen laksestamme. Dersom tiltak ikke igangsettes, vil fangst av voksen laks kunne variere betydelig fra år til år, og i stor grad være avhengig av bidrag fra andre vassdrag. Dersom tiltaksgrensen settes til ph 6,0, er det behov for tiltak i ca. 60 prosent av årets dager. Kontrollordning med kalking I årsrapporten for 2004 fremkommer at det i fjor ble brukt tonn kalk (utenom privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Det er en markant nedgang fra året før. Det har vært en del avvik på kjemisk kvalitet vedrørende effektivitet av kalken, mens tungmetallforhold som vedrører miljøkrav har vært som forventet dette året. Rapporten kan lastes ned fra Nytt analyselaboratorium JORDFORSK LAB på Ås vil fra og med i år av overta analysene tilknyttet kontrollordningen på vassdragskalkingene. ph-status på nett: pdf-filer av ph-status fra og med 2002, kan lastes ned fra klikk på fiske, så ph-status. Krypsiv I våres ble det lagt frem en ny rapport om effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsiv-tilgroing. Det ble ikke observert økning i vekst og utbredelse av krypsiv i noen av de kalkede innsjøene i forhold til registreringene i På en del lokaliteter hvor det tidligere hadde vært store massive krypsivbestander med overflatematter, syntes det som om krypsivet lå mer eller mindre inaktivt og dødt på bunnen i store mengder. Dette er en tilstand som ikke er ønskelig da det hindrer annen vegetasjon i å reetablere seg og at innsjøene kan gå tilbake til mer normal status. I de verste tilfellene bør en derfor vurdere å renske opp krypsivet mekanisk der naturlig nedbrytning synes å gå for sakte. Se for øvrig omtale av innholdet i forrige ph-status. Niva-rapport ISBN Konferanser mm. Villakskonferanse 2005 Den 23. og 24. juni avholdes den årlige villakskonferanse i Surnadal. Målgrupper er grunneiere, sportsfiskere, næringsaktører, off. forvaltning og politikere. Foruten en dag med faglige foredrag, vil det være fiskekonkurranser og div. underholdning. Påmeldingsfristen er 10. juni. Se www. norsklaksefestival.no for ytterligere informasjon, eller ring NJFF på tlf , eller Norsk Laksefestival på tlf

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum God lønnsomhet i å redusere svovelutslipp fra skip Nye beregninger viser meget stor lønnsomhet, selv med kraftige kutt i svovelutslippene fra skip i europeisk farvann. Mens utlipp fra landbaserte kilder stadig reduseres, fortsetter utslippene fra skip å øke. Prognoser viser at i år 2020 vil utslippene av svoveldioksyd (SO 2 ) fra skip i Europeiske farvann være større en summen av landbaserte utslippene fra de 25 EU-landene. Det er nå foretatt nytte-kostnadsanalyser for en kraftig reduksjon av svovelutslippene fra skipene. I dag inneholder bunkersolje 2,7 prosent svovel i gjennomsnitt. Beregningene tar utgangspunkt i at dette reduseres til 0,5 prosent. En slik reduksjon vil medføre at SO 2 -utslippene fra skip går ned med hele 76 prosent. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Som grunnlag for kostnadsberegningene, er det hentet inn tall utarbeidet av the International Institute for Applied Systems Analysis og Beceip-Franlab. Tre ulike beregningsmodeller er benyttet. Som grunnlag for gevinst/nytte, er det hentet inn tall utarbeidet for the European Commission av AEA Technology. Nytteverdier er bare målt i forhold til menneskers helse og skade på nyere bygninger og strukturer. Fordi det ikke er foretatt beregninger for skader på økosystemer og kulturminner, vil tallene for gevinst være underestimerte. Foto: Ian Britton, FreeFoto.com. Sammenholdes kostnader og nytte for hele det Europeiske sjøområdet er det tydelig at lønnsomheten langt overgår kostnadene. I år 2020 vil de årlige nytteverdiene være i størrelsesorden 12 milliarder euro, mens kostnadene er beregnet til et sted mellom 1,6 og 5,4 milliarder euro. Alså en samlet gevinst på mellom 6,6 og 10,4 milliarder euro. Stoffet er hentet fra: Cost-benefit analysis of using 0,5 % marine heavy fuel oil in European se areas. The Swedish NGO Secretary on acid rain sider. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...