STYRETS BERETNING / ÅRSMELDING FOR 2013

Transkript

1 STYRETS BERETNING / ÅRSMELDING FOR 2013 Marikova Vel består av 240 medlemmer som alle eier tomter i Marikova Vels område. Medlemskapet i vellet er en tinglyst forpliktelse fra oppdelingen og salget fra Frogn kommune tidlig i 1960-årene. 150 av eiendommene er også tilknyttet og medlemmer i A/L Marikova Vels Vannverk. Marikova Vels Båtforening er en forening med ansvar for båtplasser, brygger og relaterte aktiviteter. Strandsonen og andre arealer på området som eies av Frogn kommune, disponeres av vellet etter avtale med kommunen. Det arbeides med utarbeidelse av en egen skjøtselsplan for disse områdene, etter pålegg fra kommunen. Det ble i 2013 avholdt 6 ordinære styremøter i tillegg til hyppig kontakt pr. telefon og korrespondanse på e-post. Driften av vellet i 2013 har utviklet seg som forventet med regnskap og økonomi omlag som budsjettert. Vellets administrasjon har vært begrenset til oppnevnt forretnings- og regnskapsfører. Vellets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Marikova Vels nettside inneholder aktuell medlemsinformasjon tilgjengelig for medlemmene. Trådløst nettverk ved sommerbutikken har vært i drift og har blitt benyttet av mange. Vellets veier er i dag i rimelig god forfatning, dog med mindre områder som må repareres. En del av de istandsettelsene som er utført av utbygger etter etableringen av Båtstø Vels Vannverk er ikke bra nok og forutsettes reparert til en akseptabel standard denne sesongen. Det forventes at det i fremtiden vil bli behov for mer vedlikehold, og det må da fortsatt årlig avsettes penger til et slikt formål. Når omfattende vedlikehold skal gjennomføres bør det være avsatt tilstrekkelig med reserver slik at ekstrainnbetalingen fra medlemmene blir overkommelig. De øvrige budsjettposter dekker videreføring av løpende aktivitet. Vellet har en tilfredsstillende økonomi. I 2013 ble det brukt noe mer på veivedlikehold enn forutsatt i budsjettet, men betydelig mindre enn budsjettert på vedlikehold av fellesområder. Avsetning til fremtidig vedlikehold av veier ble økt med kr 150,000 slik at avsetningen per 31/ var på kr 830,000. Egenkapitalen i vellet var kr pr. 31/ GRENDER St. Hans St. Hans ble feiret nærmeste lørdag til selve St. Hans-aften, lørdag 22.juni. Grillene var varme kl. 18 på Bjellegrunna, og store og små strømmet til i godt vær uten regn. Hele våren var kjølig, denne kvelden var intet unntak, men folk holdt varmen med grill, pledd og etter hvert bålet, som stort sett besto av kvist og kvast fra den store dugnaden. Fremmøtet var upåklagelig, men det er plass til enda flere, og medlemmene oppfordres til å støtte opp om Marikovas eneste store felles fest for alle i alle aldre! Noen tok med seg gjestene og feiret noen timer på stranda. Styrets årsmelding 2013 Side 1 / 13

2 Vinlotteriet var en suksess på lik linje med gotteposer til alle barn som deltok med glede på leker og aktiviteter av ymse slag. Styret og grendelederne har ansvaret for alt det praktiske, og dette året fikk vi kjørehjelp helt ned til stranda. Som vanlig hadde vi brannvesenets tillatelse til å tenne vårt store St. Hans-bål som brant i timer i den lyse natten. Grendeledere Det ble avholdt ett grendeledermøte våren 2013 der alle ni grendelederne møtte. For øvrig har styrets grendelederansvarlig kontakt med grendelederne via mail og sms gjennom året. Grendeledernes hovedoppgave er å arbeide for samhold og godt naboskap i sin grend, og dessuten samarbeide med de andre grendene i blant annet vår felles store vårdugnad. En annen viktig oppgave er å holde en positiv og åpen dialog naboer i mellom om forhold som berører lokalmiljøet. I tillegg er det naturlig at grendelederen ønsker nye hytteeiere spesielt velkommen til Marikova. I løpet av 2013 har det vært en del eierskifter, så denne oppgaven har vært viktig for en del grendeledere dette året. Den nye modellen for driften av vannverket har medført større involvering av grendeledere ved for eksempel deltaking i vaktordning for vannverket, lokalisering av vannskader, og noen har i noen grad bidratt ved skadeutbedring. Sommeren 2013 fikk grendelederne en forespørsel fra vannverket om registrering av kraner og stikkledninger for hyttene i sin grend. Noen grendeledere gjorde en stor jobb i ulendt terreng! Flere grendeledere har også innkalt grenda si til større og mindre dugnader for å gjøre miljøet trivelig rundt seg. Grendene har i tillegg til nummer, fått foreslått veinavn i sine beskrivelser slik at vi vet hvor de ulike grendenummer har sine grenser. Eksempel: Grend 1: Revjebakken fra P-plass og Revjestranda. Grendeledere har stått for større utbedringer i 2013: Sønderstøstranda er oppgradert. Det er nye trapper nederst i Fjordroa til strandområdet og på gangstien fra Eikelia til Marikollen. Trestien langs fjellet på Revjestranda er reparert etter storm i Grendelederne har, sammen med styrets representant, ansvar for den felles store dugnaden i mai. Felles dugnad lørdag 25.mai 2013 Dugnaden 2013 ble en stor happening. Veldig mange store og små møtte fram på våre tre hovedstrender med raker, spader og verktøy, - i strålende sol. Strendene ble ryddet og raket for søppel og skrot, veier og stier ble ryddet, felles plener klippet, og motorsagene gikk flittig blant de voksne. St. Hansbålet ble stort i løpet av dagen. Tradisjonen tro avsluttet vi dugnaden med felles mat, kaffe og mineralvann. Vi oppfordrer alle Marikovas medlemmer til å delta i dugnadsarbeid, for det er en fin måte å bli kjent med naboer på! Det er fremdeles mulig å kjøpe seg fri fra dugnaden dersom det passer best for den enkelte. Grendelederne har, sammen med styrets representant, ansvar for den felles store dugnaden i mai. Styrets årsmelding 2013 Side 2 / 13

3 NATUR OG MILJØ Søppel På grunn avmistanke om forurensning av ett av vannverkets borehull, ble avfallspunktet vårt i Sønderstøveien flyttet fra plasseringen ved postkassestativet og bort til butikken. Dette betyr selvfølgelig noe lengre vei for en del beboere, men hensynet til vannkvalitet og krav fra Mattilsynet gjorde denne flyttingen nødvendig. Styret har sporadisk måttet ta opp manglende søppeltømming med Follo Ren. Forholdene er bedre enn i fjor, men det påpekes at også vellets medlemmer må bidra. Derfor: parker ALDRI bilen foran eller tett innpå søppelcontainere. Og: sett ALDRI søppel igjen utenfor containeren. Det blir ikke tatt med, og det forsøpler dermed vårt eget nærmiljø! Forøvrig bes også alle om å ta med seg søppel fra båttur eller strandbesøk tilbake til egen hytte eller direkte til avfallscontainerne. Søppelkassene på strendene er fjernet. Det ble etter hvert en altfor omfattende jobb å frakte opp de tiltagende mengdene avfall, uinnpakkede bleier, punkterte badeleker, mengder av tomflasker etc., etc. som ble hensatt i og omkring søppelkassene. Søppelkassene har blitt tømt på fritiden på dugnad og etter hvert har frivillighets-strikken blitt strukket for langt. Fra nå av må alle ta med sitt eget avfall! Denne praksisen har vært praktisert på Revje-stranda en god stund, med godt resultat. Renseanlegg Alle i vellet som har innlagt vann plikter å ha et godkjent anlegg for rensing av gråvann og sortvann. Har man en privat septiktank for sortvann og renseanlegg for gråvann, skal anlegget meldes til kommunen som årlig vil sørge for tømming av tankene til en gunstig pris. Nå er det firmaet Aqua Power som har avtale med kommunen om tømming. Ved 2. gangs tømming samme år bør man sjekke prisene hos andre. I Rammeplanen for Marikova fra Frogn kommune er det beskrevet hva som er tillatte løsninger dersom man har lagt vann inn i hytta: I Kapittel 5, Bestemmelse for sonene står det: «For fritidsbebyggelse med innlagt vann tillates bare kildeseparerende avløpsløsninger der svartvann ledes til: - vakuumtoalett med tett tank - vannsparende toalett med tett tank - urinseparerende toalett med tett tank - biologiske toaletter» I tillegg er det krav om godkjent anlegg for rensing av gråvannet. Vi henstiller derfor på det sterkeste om at de som ikke har fått etablert godkjente anlegg for sitt gråvann og svartvann, om å intensivere dette arbeidet. Frogn kommune har satt i gang systematiske undersøkelser av avløpsforholdene i hyttefelter i kommunen. Dette er omfattende arbeid for kommunen men de har informert om at Marikova står for tur nå. Alle hytter som ikke har forskriftsmessig avløp, vil få pålegg og tidsfrister. Det oppfordres, igjen, til å få orden på forholdene før man får pålegg fra myndighetene. Hytter i Marikova som ikke er registrert med godkjent avløpsanlegg hos kommunen, fikk før jul et brev med et egenmeldingsskjema for vannog avløpssituasjonen. Dette, sammen med befaringer vil gi kommunen grunnlag for å gi konkrete pålegg til hytteeiere som ikke har forskriftsmessige anlegg. Styrets årsmelding 2013 Side 3 / 13

4 Private brønner Det er meldeplikt for private brønner. Brønnborer melder normalt brønnen til Norges Geologiske Undersøkelse, men det er parselleiers ansvar at det blir gjort:). På NGUs hjemmeside kan man selv se om ens brønn er registrert og plassert riktig på kartet. Avvik skal meldes til NGU. For dere som har private brønner anbefaler vi at det tas regelmessige vannprøver som sendes inn til f.eks. LabNet for å kontrollere kvaliteten på vannet. Som nevnt i avsnittet om Vannverket, er det påvist til dels svært høye verdier av skadelige mikrorganismer i enkelte private brønner hvor vannet har blitt analysert av LabNet. Kvist og trær Det er ingen felles oppsamling av kvist i Vellet s regi. Kvist kan leveres både på Teigen Miljøstasjon og på Frogn kommunes oppsamlingsplass ved avkjøringen til Heer. Som i tidligere år har det vært en del diskusjon mellom naboer om felling av trær som hindrer utsikt. De fleste saker løser seg ved smidighet og gjensidig forståelse mellom partene. Men det har også vært tilfeller som fører til tvist. En juridisk betenkning omkring voldgift fra advokatfirmaet Consilium ligger tilgjengelig på vår nettside ( under fanen Natur og miljø. Etter tidligere avtale med Frogn kommune, vil de bidra til at evt. tvistesaker om utsikt og trefelling fortsatt kan løses ved frivillig voldgift dersom begge parter ønsker dette. Styret vil for øvrig også kunne være behjelpelig med frivillig megling, hvis begge parter anser det ønskelig. For å unngå de uheldige konsekvenser som slike saker ofte fører med seg for miljø og naboforhold, anmoder styret alle hytteeierne om å utvise fleksibilitet - fra begge sider - for å komme fram til enighet i slike saker uten bruk av rettsapparatet. Vi har behov for hjelp til rydding av trær og kvist på ishustomter, langs enkelte veistrekninger og ikke minst langs kyststien. Vellet har anskaffet motorsag og ryddesag. Hvis det er noen med arbeidslyst og vellets eller eget utstyr, så dekker vi 150,- pr. time i dugnadsbidrag for dette arbeidet. Ungdommer med arbeidslyst og håndredskap oppfordres også til å ta kontakt for å bidra til feriekassa ved å rydde busk og kratt langs kyststien. Ta kontakt med styret hvis du kan bidra. Det gikk ganske hardt for seg i stormen tidlig i desember. Mange store trær, særlig grantrær, gikk over ende. Vi har begynt med opprydding med hovedfokus på at stiene våre blir farbare. Om noen ønsker ved, så må man gjerne ta ut disse vindfallene men vær varsom, det kan være risikabelt arbeid selv om trærne ligger nede! Vi ber om at man varsler styret før man går i gang, så det ikke blir noen misforståelser! Styrets årsmelding 2013 Side 4 / 13

5 A/L MARIKOVA VELS VANNVERK Driften Vannverket ble satt i drift 25. april, og ble stengt den 12. oktober Oppstarten i år var preget av mange lekkasjer forårsaket av frosne ledninger. Stikkledningene er hytteeierens ansvar fra tomtegrense hovedledningen. Vi har sendt ut 8 fakturaer for skader som vi har utbedret på stikkledninger, og 2 for saker hvor skader på vår hovedledning var forårsaket av anleggsarbeid. Driften av anlegget har vært preget av stor stabilitet. Totalforbruket denne sesongen har vært noe lavere inn året før, hvilket bl.a. er grunnet færre lekkasjer i ledningsnettet, hvor en del vannledinger er blitt utskiftet. Vaktordningen med vakttelefon har fungert tilfredsstillende og vært medvirkende til at problemer har kunnet blitt ordnet raskere enn før. Vannkvalitet De månedlige prøver på vannkvaliteten ut på ledningsnettet viser at vi leverer vann med god kvalitet. Vi renser vannet mekanisk og bruker UV filter for å drepe eventuelle bakterier. I år har vi ikke målt høye verdier av e-coli-bakterier. Det er målt til dels høye kim-tall i vannet enkelte steder i ledningsnettet, men dette medfører ikke helsefare, og videre utskifting av gamle vannledninger vil redusere dette. Vi tar 8-9 vannprøver på flere steder 5 ganger i året og prøvene blir analysert ved Labnett på Hamar. Vi minner igjen om at de som ikke har vann fra Vannverket bør sende vannprøver analyse flere ganger pr. sesong, og at forurensing bør rapporteres til Vannverket og miljøkontoret i Frogn Kommune. For å få et inntrykk av vannkvaliteten i private brønner og grunnvannet generelt, er det også blitt tatt vannprøver av private brønner. Det viser seg at forurensing i disse på mange områder langt overskrider de maksimumsverdiene som er satt av Mattilsynet, og som vi i Vannverket må overholde. Overskrides disse må vi sende melding om koking av vannet eller stenge for vannet ut på nettet. Om dette skulle skje er det viktig at vi på en effektiv måte kan kommunisere med medlemmene. Vi har e-post adressen til ca. 75% av medlemmene, men ønsker alles. Vi ber derfor alle om å sende en kort e-post melding til styrets sekretær (svein-erik@dippner.net) og Vannverket (marikovavannverket@gmail.com) med sin egen eller e-post adressen til en slekting eller venn som kan varsles. Videre vil være oppdatert om noe skulle skje. I tillegg har vi opprettet en lukket gruppe ( Marikova Vel ) på Facebook som du bør melde deg inn i, og bli registrert. Vi tilbyr å ta prøver av private brønner, utgiften for dette faktureres hytteeier. En komplett analyse koster i størrelsesorden 1000 til 1500 kroner. Vannkapasitet Vannkapasiteten er nå meget god. Nye elektroniske vannmålere er tatt i bruk som gir oss mer nøyaktige tall for forbruket, dette igjen hjelper oss med å dimensjonere anlegget bedre, og ved nattmålinger gi oss innblikk i hvor store lekkasjer vi har. Lekkasjene i nettet er mer enn halvert i de 2 siste årene. Styret har i samarbeid med Langebåt og Båtstø Vel igangsatt samtaler med Frogn kommune for å se på muligheter, for på sikt, få kommunalt vann frem til pumpehusene. Status og informasjon om dette vil bli gitt på årsmøte i mars Styrets årsmelding 2013 Side 5 / 13

6 Ledningsnettet Arbeidet med å dokumentere ledningsnettet og kraner fortsetter, og informasjonen vil på sikt være tilgjengelig på et elektronisk kart. Det er viktig at alle vet hvor den utvendige stoppekrana er, kontakt grendeleder om det er tvil om dette, merk punktet med en pinne med hvit topp, I løpet av 2014 vil vi fotografere alle tilkoplingspunkter og avgreninger, dette vil danne grunnlaget for informasjonen som blir tilgjengelig på vårt digitale kart. Vannverket har et pågående program for utskifting av gamle vannledinger, og ca. 10% av disse skiftes hvert år. Når det gjelder lekkasjer, er disse redusert betraktelig, med det er fortsatt en del usikkerhetsmomenter. Mye av ledningsnettet er år gammelt. Vannverket har som mål å skifte ut 10%, ca meter av hovedledningene hvert år. I år har vi rettet aktiviteten mot å reetablere reserve traseer slik at vi kan kople om i tilfelle brudd på hovedledningsnettet. Stikkledningsnettet som er hytteeiers ansvar er i hovedsak av samme alder. Det anbefales at de gamle ledningene skiftes ut med ny type med blå strek. Disse tåler et langt høyere trykk, reduserer risikoen for frostskader, og høyner vannkvaliteten som blir redusert på grunn av avsettinger i gamle ledninger. Flere andelshavere har både sommervann og egne brønner. Sammenkopling av begge vannkilder må IKKE finne sted. Om det skjer, vil det fra Vannverkets ståsted være det samme som en stor lekkasje, og i tillegg øke faren for spredning av bakterier. Alle oppfordres til i sitt nærområde å se etter lekkasjer, forurensingskilder, og melde disse inn til vakttelefonen: Vårt mål er å kunne reparere skader av betydning innenfor 12 timer. Hytteeierens ansvar starter ved nærmeste koplingssted til stikkledning eller hovedledning. Når vannet er stengt for vinteren, skal alle ha tømt sin del av anlegget og ledningene for vann, stengt hovedkrana inn til hytta, og holde den stengt til etter at vannet er satt på til våren. Vann fra Frogn. Det er pr i dag ikke noen konkrete planer om å få vann fra Frogn, og vårt mål er å opprettholde ledningsnettet og pumpestasjonene som de er i dag. BÅTFORENINGEN Sesongen har gått bra, uten store uhell. Dugnadene i vår og i høst hadde godt oppmøte. Bryggelemmer har blitt sikret med tau etc. og for å forhindret at lemmene forsvinner med sjø og bølger under sesongen. Tilsvarende har lemmene blitt sikret etter at de ble lagt på land for vinteren. Noe arbeid har igjen dreid seg om registrering av medlemmer opp mot hvilken båtplass som benyttes. Båtforeningen ønsker at alle båter/båtplasser blir registrert og at lister med navn, hytteadresse, tlf og e-post blir holdt oppdatert. Registreringen gjelder også for båtplasser med vaier til akterfeste og de som benytter bøyer på svai. Det er ved bøyene ved Bjellegrunna og Båtmanskaret vi har hatt en del problemer. Under sesongen 2013 har det blitt borte 3 eller 4 bøyer. Det er vær og vind som har tatt dem. Folk har da bare tatt en annen bøye, noe som ikke er bra. Det er heller ikke tillatt å Styrets årsmelding 2013 Side 6 / 13

7 legge ut bøyer uten at Båtforeningen har gitt sitt samtykke. Per i dag er det IKKE plass til flere bøyer. Sønderstøa båtplasser Sønderstøa 2013; Brygge dugnader med å legge ut og beise bryggelemmer i mai, samt å ta de opp igjen på høsten gikk etter planen. Ingen store vedlikeholdsarbeid utført i En stor båt ble fortøyd på to båtplasser, men det anbefales ikke at dette forsøket videreføres! Store båter må fortøyes på "svai" Arbeid i 2014; Bryggelemmer ut - inn samt vanlig vedlikehold. Evt også; Lage bedre opplagsplasser for båter på land. Lage bryggefester (bolter i jernbaneskinna) for båtplassene på bryggen lengst syd. Revje båtplasser Statusrapport fra bryggeanlegget på Revje. Sesongen 2013 har forløpt på en grei måte. Vedlikeholdet har i hovedsak dreid seg om reparasjon av lemmer på «nye brygger» og utbedring av festeanordning på den gamle brygga. Brugangen som gir «tørrskodd adgang» over til stupebrettet er blitt reparert i løpet av sensommeren. Det er derfor igjen mulighet for våre medlemmer å benytte stupebrett og friområde her neste sesong. Dugnader er blitt gjennomført som vanlig i mai og september. Spesielt dugnaden i september hadde et godt oppmøte. Dessverre ser det nå ut til at desember-stormen har ødelagt deler av festene til gamle brygga. Reparasjon av denne brygga må prioriteres så snart det er praktisk mulig. Uten denne forbindelsen (gamle brygga) mellom «ny brygge nord-syd vil deler av anlegget ikke kunne benyttes i 2014, samtidig som vi også står i fare for å miste x antall båtplasser. Til slutt et lite hjertesukk. Båtforeningen skal registrere alle brukere av anlegget, også de som benytter (leier) boder i felles båthus på Revje. Informasjon om dette ble i mai hengt opp på alle boddører slik at samtlige brukere har fått informasjon. Derfor er det skuffende å registrere at kun 2 personer har tatt seg bryet med å merke boden med navn. Det er venteliste på boder. De boder som ikke merkes med navn før sesongen 2014 er derfor iht. retningslinjer å definere som ledige. Bjellegrunna båtplasser Det har ikke vært gjennomført store utbedringsoppgaver på bryggeanlegget på Bjellegrunna i løpet av 2013, ut over normalt vedlikehold. Flytebrygga fikk en liten ansiktsløftning, men vil på sikt ha behov for et større vedlikehold av overflaten. For øvrig var brygga i god stand denne sommeren. Det mest omfattende arbeidet i 2013 har omhandlet de andelene som har bøyer for svai i bukta. Det er etter hvert blitt svært trangt, både som følge av fortetting og at det stadig blir større båter på bøyene. Dette gjør at det ved vind er stor fare for at båtene går inn i hverandre. I tillegg har flere bøyer forsvunnet med is og av andre årsaker. Enkelte bøyeeiere har ikke vært klar over at de selv har ansvaret for å kontrollere og vedlikeholde sin bøye. Dette har medført at det har Styrets årsmelding 2013 Side 7 / 13

8 oppstått uenigheter mellom enkelte i forhold til hvem som eier bøya. For å løse opp i dette er det i løpet av sommeren utarbeidet et kart over alle bøyene med eier i bukta. Dette er gjort i samarbeid med Drøbak marineservice. Båtforeningen venter på en tilbakemelding fra Drøbak marineservice på at siste versjon av kartet er korrekt. har klart seg best, men dette har jo også med at denne er den nyeste av bryggene. Gjestebrygga vil bli reparert av Drøbak Marine Service AS i løpet av vinteren. I 2014 vil vi gjøre en del mer vedlikehold på alle 3 båtplassene. Båtforeningen oppfordrer alle medlemmer som har båtplass om å gi beskjed til båtforeningen hvis båtplassen ikke skal benyttes kommende sesong. Vi har mange på venteliste som vil leie en plass for sommeren. Båter/joller som blir liggende på land skal merkes med navn og hytteadresse. Har du spørs-mål vedrørende lagring av båt/jolle, kan disse rettes til båtansvarlig for ditt båtfelt. Det ligger nå noen gamle ubruklige pionerjoller ved Bjellegrunna og disse vil bli fjernet på eierens regning til sommeren. Nå har vi bedt eierne i flere år å fjerne dem, men intet skjer. På vellets hjemmeside finnes medlemsliste og annen relevant informasjon. Medlemmer som ikke tidligere har informert styret om adresse, e- postadresse eller telefonnummer (eller har endret disse), bes informere dette til vellets sekretær e-post: svein-erik@dippner.net / Postadresse: Skogfaret 11E, 2020 Skedsmokorset. Vellets styre og gruppenes sammensetning 2013 Styret: Rolle Navn Valgt Styreleder André Western 2013 Styremedlem Natur/miljø Sigurd Østbye 2012 Styremedlem Grendeutvalg Wenche Wiig 2012 Styremedlem Vannverket Oddbjørn Høvik 2013 Styremedlem Båtforeningen Christian Hiemeyer 2012 Styremedlem Sekretær Svein Erik Dippner 2013 Regnskapsfører: Knut Regbo Båtutvalget: Felt 1 Tommy Davidsen/ Hans Petter Roest 2012 Felt 2: Vegard Alterskjær 2012 Felt 3: Knut Ødegård/ Arne Fredheim 2012 Styrets årsmelding 2013 Side 8 / 13

9 Grendeutvalget: Grend 1: Pål Syversen 2013 Grend 2: Vidar Kvam 2012 Grend 3: Einar Tafjord 2013 Grend 4: Petter Thoresen 2013 Grend 5: Geir Vegar Gramdal 2012 Grend 6: Olav Barlund 2013 Grend 7: Inger Lise Rønningen 2013 Grend 8: Trond Jarnum 2012 Grend 9: Einar Kleppe 2012 Vannverksutvalget: Bjørn Røising 2012 Inger Lise Rønningen 2012 Bjørn Vinge 2012 Valgkomite: Stein Erik Grønland 2013 Eyvind Sverre Mende 2013 Unni Mette Vårdal 2012 Lars Grorud 2012 Revisorer: Arve Myrvang 2012 Ole T. Rolfsjord 2012 Oslo, 23. januar 2014 Styret i Marikova Vel André Western Oddbjørn Høvik Christian Hiemeyer (sign) (sign) (sign) Wenche Wiig Sigurd Østbye Svein Erik Dippner (sign) ( sign) (sign) Styrets årsmelding 2013 Side 9 / 13

10 MARIKOVA VEL - Regnskap 2012/Budsjett 2013/Regnskap pr. DES 2013/ Budsjett 2014 Resultatregnskap Marikova Vel Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett pr. DES Inntekter Velavgift , , Andre velavgifter 800, , Dugnadsbidrag , , Fordelte adm.kostnader , , Andre inntekter 8 150, , Renteinntekter , , Sum inntekter , , Kostnader Strøm veilys 1 862, , Kulturminner 3 100, , Snøbrøyting/strøing , , Vedlikehold veier , , Utbedr/renov. fellesområder , , Regnskapsførsel , , Styrehonorar , , Internettside/internett , , Kontorrekvisita 8 856, , Porto , , Møteutgifter 1 799, , St.Hans/Olsok arrangement 3 894, , Kontingent Velforbundet 1 940, , Forsikring 5 116, , Kostnader , , Avsetning vedlikehold veier , , Sum avsetninger , , Sum kostnader , , Over/underskudd. 814, , Balanse Marikova Vel des.12 des.13 des.13 des.14 Eiendeler Bank , , Utestående 0, Sum eiendeler , , Gjeld og Egenkapital Kortsiktig gjeld/avsetninger 6 000, ,00 0 Vedlikeholdsfond veier , , Mellomværende Vannverket , , Mellomværende Båtforeningen , , Gjeld , , Egenkapital 1/ , , Årets resultat 814, , Egenkapital 31/ , , Sum gjeld og egenkapital , , Styrets årsmelding 2013 Side 10 / 13

11 Marikova Vels Vannverk - Regnskap 2012/Budsjett 2013/Regnskap pr. DES 2013/ Regnskap pr. des. 2013/ Budsjett 2014 Resultatregnskap Vannverket Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett pr. DES Inntekter Vannavgift , , Nye andelsbevis 4 400, Annen inntekt 4 006, ,00 0 Renteinntekter , , Sum inntekter , , Kostnader Strøm , , Deler etc , , Nyanlegg , , Tilsyn, rep. og vedlikehold , , Vannprøver , , Ansvarsgodtgjørelse 4 500, , Andel adm.utgifter 6 000, , Forsikring 2 393, , Kostnader , , Avsetning til vedlikehold , ,00 0 Totale avsetninger , ,00 0 Totale kostnader , , Overskudd/underskudd 2 048, ,15 0 Balanse Vannverket Des 2012 des.13 des.13 des.14 Eiendeler Mellomværende vellet , , Anleggsmidler 0, Sum eiendeler , , Gjeld og egenkapital Påløpte ikke betalte utgifter 0, ,00 0 Avsetning til vedlikehold , , Gjeld , , Egenkapital 1/ , , Årets resultat 2 048, ,15 0 Egenkapital 31/ , , Sum gjeld og egenkapital , , Styrets årsmelding 2013 Side 11 / 13

12 Båtforeningen -Regnskap 2012/Budsjett 2013/Regnskap pr. DES 2013/Budsjett 2014 Resultatregnskap Båtforeningen Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett pr. DES Inntekter Båtplassavgift , , Motorhusavgift 5 000, , Medlemsavgift , , Nye andelsbevis 0, ,00 0 Annen inntekt 0, Renter , , Sum inntekter , , Kostnader Strøm motorhus 1 733, , Utbedr./Rep. Båtplasser , , Drift av båtplasser , , Andel admin.kostnader 6 000, , Forsikring motorhus 1 000, , Kostnader , , Avsetning skadefond , , Avsetning vedlikehold , , Avsetninger , , Sum kostnader , , Overskudd/Underskudd 2 602, , Balanse Båtforeningen Des 2012 des.13 des.13 des.14 Eiendeler BNBank , , Anleggsmidler 0, Mellomregning Vellet , , Sum eiendeler , , Gjeld og egenkapital Avsetning forpliktelser , , Avsetning skadefond , , Avsetning vedlikehold , , Gjeld , , Egenkapital 1/ , , Årets resultat 2 602, , Egenkapital 31/ , , Sum gjeld og egenkapital , , Styrets årsmelding 2013 Side 12 / 13

13 Styrets årsmelding 2013 Side 13 / 13