Arbeidsplaner som styringens kunst
|
|
- Mons Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Heidun Oldervik Arbeidsplaner som styringens kunst Bruk av arbeidsplaner i norsk skole fra Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, februar 2014 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt
2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Heidun Oldervik ISBN (trykt utg.) ISBN (elektr. utg.) ISSN Doktoravhandlinger ved NTNU, 2014:77 Trykket av NTNU-trykk
3 English summary The use of pupils work-plans in Norwegian elementary school is a wide-spread contemporary educational practice. It has been perceived as initiated by teachers and schools, and not promoted by official policies. This is the background for my exploration of the use of work-plans as a tool of governance, where Foucault s concept of governmentality, further elaborated by Dean (1999), provides the analytical framework for my study. In this study I have used a range of sources. I have been doing interviews with key-informants involved in policy-making from the 70 s and onwards, and with teachers and principals at schools involved in teaching-innovations and projects. Other sources are government policy documents, instructional material for teachers and samples of teaching material and work-plans from different time-periods. My research also includes a contemporary classroom study in 6th grade, using ethnographical methods. Exploring the historical emergence of pupils work-plans, I find that it took place in the context of progressive schools in the 70 s. Governing discourses suggested participation, freedom and responsibility for schools, teachers and pupils. The teacher at that period of time faced new challenges meeting the individual child s needs in heterogenous classes. The work-plans were to some extent negotiated between teacher and pupil, and its personal and short term planning gave room for flexibility and variation in learning activities. Nevertheless it was meticulous training towards autonomy and responsibility. The use of work-plans was promoted through some of Grunnskolerådets projects and through instructional materials for teachers. It was also recommended as a method in the National curriculum of My findings show that today s use of work-plans has some features in common with the original use in the 1970 s. Both now and then it is a tool for individualisation, responsibility, participation and self-regulation. Contemporary use of work-plans can also be seen as a tool for documentation, for cooperation on many levels and to achieve ends. Further we see in today s use of work-plans an additional dimension as the workplans are involving the parents, thus extending the power-technologies of modern educational institutions. Neoliberal governing with its specific individual freedom seems to correlate well with the practice of work-plans presupposing/training autonomy, III
4 planning-capacity, flexibility and responsibility. Analyzing my material, I find that a variety of different power-technologies are in function in the use of work-plans, highlighting the intensification of governing that is characteristic for neoliberal governmentality. IV
5 Forord Forordet benyttes til å takke alle som har hjulpet meg underveis: Først en stor takk til de jeg fikk lov å intervjue i prosjektets historiske del, og til elevene, lærerne, foreldrene og rektorene som åpnet dørene til klasserommene og som stilte seg tilgjengelig for forskerkandidatens blikk, spørsmål, diktafon og videokamera. Takk til professor Kjetil Steinsholt for at du tok i mot meg da jeg tok spranget, og for god veiledning i forhold til et prosjekt og et prosjektforløp som hadde sine utfordrende sider. Takk til min arbeidsgiver, representert ved administrasjonen ved pedagogisk institutt og instituttleder Hans Petter Ulleberg, for god oppfølging og hjelp. Takk til alle i 1. etasjen for godt sosialt og faglig samrøre, og en takk til gode kolleger og medstipendiater for innspill og interesse. Takk også til SVT-fakultetets flerfaglige forskerskole, som ga meg sjansen til å sette i gang dette prosjektet. Mange av de innledende trådene ble det spunnet videre på. Takk også til familie og venner for forståelse, nysgjerrighet og støtte! Jeg har vært en kjedelig og ensporet person de siste par årene. Skal ta igjen det tapte på det området nå. Yoga skal det bli, Anne Grete og mange tekopper i sola på trammen! Takk til hovedfagsgjengen for latter og adspredelse! Takk Maria, Einar, Agneta og Kjersti for artige stunder og filosofering over mange glass vin. Og takk til Solveig for god hjelp! Det har vært ei super tid på mange måter, men også en god porsjon med snubletråder. Takk Torstein - for at du fortsatt er! Snåsa/Trondheim Januar 2014 Heidun Oldervik V
6 VI
7 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON MED PROBLEMSTILLING, FORSKNINGSSPØRSMÅL OG LESEVEILEDNING... 1 KAPITTEL 1. INNLEDENDE OM ARBEIDSPLANER OG STYRING HVA ER ARBEIDSPLANER? ANDRES FORSKNING OM ARBEIDSPLANER PERSPEKTIVER PÅ STYRING I SKOLEN DEN UMIDDELBARE KOBLINGEN GOVERNMENTALITY STYRING GJENNOM TRIANGELET MAKT, KUNNSKAP OG SUBJEKT? FOUCAULT OG PEDAGOGIKK FOUCAULT INSPIRERER PROSJEKTETS PROBLEMSTILLING KAPITTEL 2 GOVERNMENTALITY FOUCAULT OG GOVERNMENTALITY Om begrepet governmentality Begrepets produktivitet og kompleksitet governmentality studies Governmentality som Foucaults genealogiske undersøkelsen av styringsforhold Governmentality og det pastorale GOVERNMENTALITY OG MAKT Den produktive makten Biomakt og governmentality Governmentality både maktteknologier og selvteknologier GOVERNMENTALITY SOM KUNNSKAP OG VITEN SUBJEKTET I GOVERNMENTALITY GOVERNMENTALITY OG NYLIBERALISME Styringsteknologier i dagens styringsform Et nyliberalt subjekt? Avrunding hva er governmentality? GOVERNMENTALITY SOM ANALYSE Deans governmentality-analyse Å se alle formene for styring og makt? Utdyping og konkretisering Avrunding med klargjøring av analysespørsmål KAPITTEL 3 VITENSKAPSTEORI, ANALYSESTRATEGI OG METODER VITENSKAPSTEORETISK PLASSERING VII
8 3.2. Å FORSKE MED FOUCAULT DISKURS, GENEALOGI OG GOVERNMENTALITY-ANALYSE Diskurs og diskursanalyse Governmentality og genealogi Governmentality-analysene i en kritisk tradisjon Governmentality-analysen begrensninger og kritikk METODER Etnografiske metoder Tilgang til det empiriske terrenget Lese tekstene Dagens arbeidsplantekst en inngang til klasserommene Spørre Å være der OM STUDIENS KVALITET Kunnskapsproduktet Framstilling og framskriving Avrunding KAPITTEL 4 ARBEIDSPLANENS HISTORIE OG STYRINGENS PROBLEMATISERING STYRING OG PEDAGOGIKK Arbeidsplanen og dens styringsmessige kontekst tallet som arnested for nye ideer Styringens virkemiddel rammestyring og desentralisering Grunnskolerådets prosjekter Pedagogikkens storhetstid og 90-tallets flertydighet Læreplanen som politisk innstramming av styring Arbeidsplaner og ansvarlighet Flertydighetens virkning tallet det er fullbrakt? Kunnskapsløftet - frihet og overvåkning reformene uklar implementering, virksomme strategier Med forskerblikk på arbeidsplanen Avrunding: Arbeidsplaner og styringens problematisering STYRINGENS PROBLEMATISERING FRA 70-TALLET: HVA INFORMANTENE FORTELLER Grunnskolerådet - styring gjennom erfaringsspredning og nettverk Styringens verktøy - samarbeid, planlegging og utvikling Individualisert opplæring Kunsten å styre - forsiktig VIII
9 Det fysiske læringsmiljøet og tidsorganisering Ansvar, selvstendighet og medbestemmelse Informantenes begrunnelser Møtet med praksisfeltet tilpasninger og motstand Arbeidsplanenes videre liv - løsrevet teknologi og institusjonalisering En praktisk løsning? ARBEIDSPLANDOKUMENTENE Arbeidsplaner på 70-tallet Arbeidsplaner Hva inviterer planene til å se? ARBEIDSPLANENS HISTORIE OG STYRINGENS PROBLEMATISERING OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER Styringens hvordan Endringer mot vår tid Styringens kunnskapsmessige grunnlag Nye skolefolk Kameleonen KAPITTEL 5 DAGENS ARBEIDSPLANBRUK NES SKOLE Oppstart av uka Om å ha oversikt Å velge Underveis Noen passes ekstra godt på Legitimitet og samarbeid Avslutningen av uka Fellesskap og regler BORG SKOLE Oppstart med klargjøring av mål Individualisering Foreldresamarbeid Bli klar over hvordan du tenker Å styre mot målene Øve på å velge sjøl Med handa på hjertet - er målene er nådd? Læringsmål og ny organisering DAGENS ARBEIDSPLANBRUK OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER IX
10 Eksempler på makt- og disiplineringsteknologier Også pastoral makt Styringsteknologier Selvteknologier, selvstyring og identitetsformasjon De som ikke er der Maktrelasjoner og motstand Tilpasset styring KAPITTEL 6 ARBEIDSPLANER SOM STYRINGENS KUNST AVSLUTTENDE REFLEKSJONER OM BRUKEN AV METODENE OG ANALYSEPERSPEKTIVET ARBEIDSPLANENS STYRING ARBEIDSPLANENS RASJONALITET ARBEIDSPLANENS SUBJEKTER HOVEDKONKLUSJONER I FORHOLD TIL PROBLEMSTILLING ETTERTANKER LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG X
11 Introduksjon med problemstilling, forskningsspørsmål og leseveiledning På prosjektets idéstadium var arbeidstittelen Arbeidsplaner er svaret, hva er spørsmålet? Tittelen henspeiler på min undring over et fenomen i skolen som var prosaisk og mye brukt, men lite omtalt og problematisert, altså elevenes arbeidsplaner og bruken av dem i grunnskolen. Hva er arbeidsplaner godt for? Hvorfor brukes de i dag 1? Når begynte bruken og hvor kom ideen fra? Hvordan brukes arbeidsplaner? Spørsmålene var mange og genererte enda flere. Etter hvert som undersøkelsen om arbeidsplaner ble et doktorgradsprosjekt under paraplyen educational governance, syntes jeg å se mulige speilinger, synliggjøringer og løsninger i arbeidsplanbruken knyttet til endringer, utfordringer og behov ikke bare internt i skolen, vedrørende lærer og den oppvoksende generasjon, men også i et videre samfunnsmessig perspektiv knyttet til styring av og i skolen. Spørsmålet hvordan er arbeidsplaner mulige opptok meg, i den forstand at jeg mente det måtte være en slags årsak eller konstellasjoner av ulike forhold som over tid hadde gitt vekstforhold for dette utbredte verktøyet og at arbeidsplaner var og er en løsning på noen sentrale pedagogiske og styringsmessige utfordringer. Disse tankene og spørsmålene ble formulert slik i en overordnet problemstilling Hvilke samfunnsmessige endringer, hvilke utfordringer eller behov i forhold til styring, pedagogikk, individ og samfunn har elevenes arbeidsplaner vokst fram som ei løsning på? I avhandlingens kapittel 1 forteller jeg mer om innledningen til prosjektet. Her tar jeg for meg andres forskning om arbeidsplaner som setter arbeidsplanbruken inn i en samfunnsmessig og pedagogisk kontekst, setter videre arbeidsplaner i forbindelse med styring som sentralt begrep og redegjør for innledende sonderinger i forhold til analyseperspektiv. 1 I dag og dagens henviser i min undersøkelse til tidspunktet for undersøkelsen, som ble avsluttet i I teksten er ordene til dels merket med kursiv. 1
12 Når jeg videre vendte meg til Foucault var det med et spørsmål om governmentality kunne stå som et analytisk perspektiv for nærmere utforsking av arbeidsplaner. Bakgrunnen var blant annet en forståelse av at governmentality setter søkelys på en indirekte og diskré styring som jeg mente kunne være et sentralt aspekt ved arbeidsplanfenomenet. I kapittel 2 blir governmentality gjenstand for følgende forskningsspørsmål: Hva er governmentality og hvordan kan governmentality være et fruktbart grunnlag i en studie av elevenes arbeidsplaner og styring? Utforskingen av governmentality som et analyseperspektiv på arbeidsplanbruken, har brakt meg inn i sentrale tema i Foucaults forfatterskap; styring, makt, kunnskap og subjektet. Disse vil jeg gjøre rede for i tilknytning til governmentality. Styring som et bærende begrep forstås som forming av liv, altså i den omfattende betydningen som Foucault (1983, 2008) fremmer. Avslutningsvis i kapittel 2 kobles og begrunnes governmentality mot mitt prosjekt og det overveies hva en analyse basert på governmentality kan innebære. Med et perspektiv fra governmentality framstår elevenes arbeidsplaner i hovedproblemstillingen som en reguleringsmekanisme eller som en styringsteknologi mellom individets frihet og samfunnets behov for styring. Det utkrystalliseres følgende fire forskningsspørsmål, jf Deans governmentalityanalyse (1999), som i ulik grad brukes i analysen av hele forskningsmaterialet, både skriftlige og historiske kilder, observasjoner og intervju: Hvordan kan vi gjennom arbeidsplanens historie se hvordan styring blir problematisert? Hvordan styres det og hvordan styres vi gjennom arbeidsplanpraksisen? Hva slags tenkning, kunnskap, ekspertise eller rasjonalitet er involvert i arbeidsplanen som styringspraksis? Hvilken virkning har arbeidsplaner i forhold til elevenes læring og deltakelse, og i forhold til skolens andre aktører, først og fremst lærere og foreldre? Hvilke egenskaper, ferdigheter, status og identitetsformasjoner er det arbeidsplanpraksisen fremmer og forutsetter? Ved hjelp av disse spørsmålene legges et grunnlag for å forsøke svare på problemstillingen. 2
13 Å studere arbeidsplaner som en praksis, som et verktøy, som en reguleringsmekanisme eller som en løsning på utfordringer på flere nivå og over tid, har vært spennende og utfordrende med tanke på hvilke metodiske ressurser som kan eller bør anvendes. I forhold til avhandlingens problemstilling ser jeg arbeidsplaner både som et materielt objekt og som en praksis, der selve dokumentet kan analyseres og at bruken av dem kan analyseres i forhold til hvordan de inngår i sosiale styringsrelasjoner, som styringens mediering og virkning på de som bruker dem. Arbeidsplaner kan videre forstås som en lokal praksis analyserbar i forhold til styring av og i skolen, styringens begrunnelser i videre samfunnsmessig og statlig sammenheng og til pedagogisk teori og praksis. Her inngår også den historiske dimensjonen vi ser i problemstillinga. Dette diskuteres i avhandlingens kapittel 3, som videre omhandler undersøkelsens vitenskapsteoretisk ståsted og de undersøkelsesmetodene jeg har brukt. Disse overveies i forhold til governmentality som det bærende analytiske begrep. Jeg forholder meg til et poststrukturalistisk vitenskapssyn og kunnskapssyn der også Foucaults perspektiver inngår, og jeg knytter min studie til en kritisk forskningstradisjon, som jeg argumenterer for at governmentality-analyser og genealogi som historisk metode, kan være en del av. Jeg har videre tatt i bruk tradisjonelle etnografiske metoder i forhold til undersøkelsen av dagens arbeidsplanbruk. Kapittel 4 dreier seg om problemstillingens historiske dimensjon, der arbeidsplanbruken belyses gjennom skolehistorisk forskning, gjennom programmatiske tekster som læreplaner, gjennom mer praksisnære tekster og gjennom beretninger fra et utvalg informanter. Her redegjøres det også for andres forskning på arbeidsplaner og beslektede praksiser. I denne delen av avhandlingen ser jeg dessuten nærmere på utvalgte arbeidsplaner som tekst, og deres endring over tid. I en oppsummerende refleksjon belyses det i forhold til governmentality-analysens forskningsspørsmål hvordan arbeidsplanens framkomst ble gjort mulig på et spesielt tidspunkt, og endringene over tid ses i forhold til samfunnsmessige, pedagogiske og styringsmessige endringer og utfordringer. I noen grad berøres også hvilke egenskaper, ferdigheter og identitetsformasjoner som forutsettes og blir gjort mulig for lærer, elev og til dels foreldre under disse betingelsene. 3
14 I kapittel 5 presenteres min undersøkelse av bruken av arbeidsplaner i dag gjennom en etnografisk tilnærming med observasjon og intervju knyttet til to utvalgte 6. klasser. Hovedsaken er å undersøke arbeidsplanen som reguleringsmekanisme, i forhold til behov og utfordringer i styringen av og i skolen, og i forhold til frihet og selvforvaltning for individet/skolemenneskene. Her får både skoleledere, foreldre, lærere og elever komme til orde, men hovedblikket rettes mot eleven. Her gis et bilde av relasjonene, strategiene og praksisene omkring arbeidsplaner. Kapittelet avsluttes med en oppsummerende refleksjon i forhold til governmentality-analysens spørsmål, som blant annet innebærer en synliggjøring av arbeidsplanpraksisens forhold til styringsformer, selvteknologier og elevens mulighet for identitetsskapning. Kapittel 6 er en sammenfattende og avsluttende refleksjon over mine funn med utgangspunkt i forskningsspørsmålene og i avhandlingens problemstilling. 4
15 Kapittel 1. INNLEDENDE OM ARBEIDSPLANER OG STYRING Dette er en tekst om elevenes arbeidsplaner og noen av klasserommets praksisformer de siste år, og en tekst om styring av og i skolen i det samme tidsrom. Dette er også en tekst der du får møte skolefolk når de ser tilbake på skolen som var, og der du får møte dagens skolefolk i vanlige hverdager i skolen. Teksten du har her er et produkt av en nysgjerrighet og en undring omkring styring av og i skolen sammenholdt med en arbeidsplanpraksis som forekom meg noe paradoksal i denne sammenheng. Avhandlingens tekst skal nå ved prosjektets slutt stå fram som en sammenhengende tekst der innholdet er forsøkt framstilt logisk og med det overblikket en forventer å ha på slutten av et forskningsprosjekt. I avhandlingens innledning velger jeg å synliggjøre at dette har vært en prosess, også hos meg selv. Dette gjør jeg ved å redegjøre for bakgrunnen for prosjektet og de innledende sonderingene jeg gjorde. I den grad jeg holder meg til en etnografisk tradisjon, er det der vesentlig å redegjøre for inngangen til feltet. Mens tilgangen og inngangen til et konkret empirisk terrenget, forstått som to skolers bruk av arbeidsplaner, redegjøres for i et senere kapittel, vil jeg her i innledningen gå nærmere inn på hvordan jeg nærmet meg det utvidete styringsmessige feltet og skolen som styringsarena. Innledningsvis skal jeg også klargjøre hva arbeidsplaner kan være, redegjøre for ulike 5
16 oppfatninger om styring, si noe innledningsvis om styring i skolen og den mulige forbindelsen mellom styring av skolen og elevenes arbeidsplaner slik dette framsto i starten av prosjektet mitt. Nysgjerrigheten omkring styring og arbeidsplaner var på et vis en fortsettelse av min hovedfagsavhandling om styring av barnehagen. Den har også forbindelser til min fortid som førskolelærer fra midten av 80-tallet da styring og planlegging av barnehagens pedagogiske innhold skjøt fart og mange av oss ble fascinert av mulighetene som åpnet seg for å synliggjøre at barnehagen var en pedagogisk virksomhet og en del av utdanningssystemet gjennom årsplanlegging, månedsplaner og ukeplaner. Videre har studier i ledelse og organisasjonsteori ytterligere skjerpet min interesse for styring. Med til historien hører også den flerfaglige forskerskolen ved det samfunnsvitenskaplige fakultet ved NTNU. Da de utlyste doktorgradsstipender der temaet educational governance inngikk, så jeg en mulighet til å utforske styring av og styringspraksiser i grunnskolen. Underveis har jeg arbeidet noen år i skoleverket, og sett skolens ustyrlighet med tanke på de mange og ulike målene og funksjonene skolen skal fylle og de mange forsøkene på styring som gjøres. Jeg hadde også registrert, og til dels bidratt til, utbredelsen av et fenomen som for meg forekom positivt i forhold til elevmedvirkning og som jeg så på som et gode i organiseringen av lærernes arbeid; altså elevenes uke- eller arbeidsplaner. Som skoleleder var jeg med på et utviklingsprosjekt der en spesiell form for arbeidsplaner ble sett som sentral for å øke foreldres involvering i skolearbeidet. Som lærer laget jeg i likhet med veldig mange andre som har vært lærer i grunnskolen de siste år, mer ordinære arbeidsplaner for elevene. Elevundersøkelsen fra 2009 viser at 60 % av alle elevene som deltok brukte arbeidsplaner. Jeg laget er for øvrig nøkkelord, det var ikke snakk om medvirkning fra elevene når planen ble laget. Jeg tok utgangspunkt i årsplanen, lærebøkene og forrige ukes arbeid for å finne tema, oppgaver og arbeidsmåter. Klassestyrer (kontaktlærer) hadde en mal for planen liggende på sin PC, så gikk de andre faglærerne inn og skrev på sine tema og oppgaver. Lærerne samarbeidet om planen, fordelte oppgaver og laget avtaler. Når vi arbeidet med planen i klasserommet var det en viss medbestemmelse for elevene, til f eks å velge rekkefølge på oppgaver, velge hvilke fag de skulle arbeide med, samt en mulighet til å 6
17 velge arbeidsoppgaver med forskjellig vanskegrad. Det som ikke ble gjort av arbeidsplanen på skolen, ble lekse. Jeg observerte store forskjeller elevene i mellom på hvordan de forholdt seg til arbeidsplanene. Ytterpunktene var at noen hadde en strategi med å gjøre ferdig mest mulig av planen tidlig i uka, mens andre drøyde uka ut. Dette var før læringsplattformer, heimesider for skolene og epost-kontakt med foreldre ble vanlig, så det krevde at eleven organiserte slik at arbeidsplanen og de riktige bøkene ble med til og fra skolen til rett tid, noe elevene taklet forskjellig. Jeg opplevde at å bruke arbeidsplan motiverte elevene i forhold til skolearbeidet og at den ga foreldrene en oversikt over ukas innhold. 1.1 Hva er arbeidsplaner? Fenomenet arbeidsplaner er mangeartet og begrepsbruken er også forskjellig, men flere fellestrekk finnes. På 70-tallet blir betegnelsen arbeidsprogram benyttet. Etter hvert har benevnelsen arbeidsplan eller ukeplan overtatt. På slutten av 70-tallet definerte Grunnskolerådet arbeidsplaner slik: Med arbeidsplaner mener vi en strukturert plan beregnet for elevene for en kortere eller lengre tidsperiode. Ut fra dette vet den enkelte elev hva som skal, bør eller kan gjøres. Det innebærer valgmuligheter innen en gitt ramme. (Moen 2007:17) Kirsti Klette har i kjølvatnet av PISA+-undersøkelsen viet mye oppmerksomhet til arbeidsplaner. I en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift i 2007 forklarer hun arbeidsplaner slik: Veldig enkelt definert er arbeidsplaner et dokument som beskriver forventede aktiviteter (læringsoppgaver og innleveringer) som elevene skal utføre innenfor et gitt tidsrom og eller en periode. En arbeidsplan kan i prinsippet dekke forventede aktiviteter for en skoledag (integrert dag), en uke (ukeplan) eller en lengre læringsperiode (arbeidsplan). Ukeplaner, arbeidsplaner og periodeplaner er alle begreper som brukes mer eller mindre overlappende. (Klette 2007a:347) Klette har valgt å bruke begrepet arbeidsplaner, og flere (f eks Bergem 2008a, Dalland 2007, Steen 2007) ser ut til å bruke benevnelsen arbeidsplaner om det jeg vil 7
18 kalle hele oversiktsdokumentet, som for mange skolers vedkommende er en oversikt over ukas timeplanfestede aktiviteter og fag, inkludert elevenes plan for arbeidet på skolen og lekser. Arbeidsplaner er altså noe mer enn de timeplanene som vi godt voksne kjenner fra vår skolehverdag i tradisjonelle skoler og mer enn en oversikt over heimearbeid. Jeg har lagt meg på samme linje som de ovenfor nevnte, og bruker hovedsakelig begrepet arbeidsplaner, men jeg har underveis i prosjektet delvis brukt kombinasjonen uke-/arbeidsplaner eller også ukeplaner. 1.2 Andres forskning om arbeidsplaner I starten av prosjektet fant jeg en del studier som ga retning til mitt arbeid. Arbeidsplanbruken i norsk skole omtales til dels i skolehistorisk forskning og noen i praksisnære studier. Det pekes på forbindelser mellom arbeidsplanpraksisen og reformpedagogiske ideer tidfestet til tidlig 1900-tall, tilknyttet navn og retninger som Montessori, Daltonplanen (USA), Winnetkaplanen (USA) og Jenaplanen (Tyskland) (Bergem og Dalland 2010, Dalland 2007). Klette sier at arbeidsplaner som læringsverktøy i skolen har røtter i romantikken, pedagogisk progressivisme, og det 20. århundres lærings- og utviklingspsykologi. Videre kan arbeidsplaner som læringsverktøy knyttes an til pedagogiske modeller som Integrert dag og Verkstedpedagogikk, utviklet i britiske klasserom sent 60-tall og tidlig 70-tall.(Klette 2007a:347). I denne forskningen ses videre en kobling mellom arbeidsplanbruken fra 90-tallet og utover med utfordringer knyttet til differensiering og individualisering av opplæringa (Klette 2007a, Imsen 2003) og til ansvarliggjøring av eleven i forhold til eget læringsarbeid (f eks Klette 2007a). Noen ser betenkelige sider ved arbeidsplanbruken tilknyttet læringsutbytte, progresjon i fag, selvregulert læring, lærerrollen, for stor vekt på enkelte arbeidsformer og at grupper av elever ikke har utbytte av eller ikke behersker arbeidsformen (Klette 2008a, Dale 2008). Klette (2008a) formulerer dette slående når hun peker på at mange elever blir forvaltere av sin egen ulykke når 8
19 arbeidsplanbruken er omfattende og læreren abdiserer. Det blir også pekt på behov for forbedringer i arbeidsplanbruken (Bergem 2008a, Langseth (u.d.)). Fellesnevneren for mange av dem som har tatt for seg arbeidsplaner, er at bruken forstås som et spesielt fenomen, spesielt ettersom det vises til at den ikke er kommet som følge av offentlig styring (Bergem 2008b, Klette 2007a). Den grasrotaktige spredningen og hvilke funksjoner arbeidsplanen fyller, var en stor beveggrunn for meg i starten av prosjektet. Delvis underbygd av Klettes artikkel fra 2007, så jeg en spennende innfallsvinkel til arbeidsplanbruken som et svar på eller som motsetning til statlige styringsforsøk. Innledningsvis i prosjektet fant jeg fram til Österlinds antologi fra 2005 over den svenske varianten av arbeidsplanbruk, det de kaller eget arbete. I en av artiklene går det fram at eget arbete på 70-tallet opptrådte i en kontekst av aldersintegrert undervisning. Tankene bak var individualisering, større frihet for barnet og en mulighet for at barnet skulle ta ansvar for sin egen læring (Österlind 2005b). I sin artikkel i antologien ser Carlgren (2005) gjennom eget arbete et eksempel på en kobling mellom skolens arbeidsmåter og samfunnet skolen eksisterer i. Fra at elevidealet har gått fra å være pliktoppfyllende og punktlig, er eleven nå selvgående, fleksibel og lærende, i stand til å sette seg selv i arbeid og å følge opp dette arbeidet. Carlgren viser til at i det postindustrielle kunnskaps- eller informasjonssamfunnet er stabile strukturer brutt opp og organiseringen mer fleksibel. Dette fordrer mennesker som er i stand til å skape sitt liv selv og organisere seg selv. Den ettertraktede mennesketypen er entreprenørene de som kjennetegnes av selvtillit, målbevissthet, og som er handlings- og belønningsorientert. 1.3 Perspektiver på styring i skolen Selve styringsbegrepet er nærmest en selvfølgelighet og en banalitet, både abstrakt og konkret. Bruken av styringsbegrepet er preget av en inneforståtthet, og benyttes på mange nivåer og områder. Ofte er det en del av sammensatte begrep som angir en nærmere dimensjon eller egenskap ved styring, for eksempel målstyring eller styringsdiskurs. Røvik henviser til den etymologiske opprinnelsen av styring som å kunne gi retning til en bil eller skips bevegelser ved hjelp av et ratt eller ror (2007:146). Det 9
20 sentrale her må vel være å kunne gi retning til. Av konkrete definisjoner jeg har funnet på styring, så sier Røvik at styring er en sentralisert, direktivlignende påvirkning utøvd indirekte, bl.a. gjennom formelle strukturer og formaliserte prosedyrer og rutiner. (2007:146). Når det gjelder styring på utdanningsfeltet, så er dette en ytterst komplisert affære som involverer flere nivåer, aktører, styringsdiskurser og ikke minst styringsreformer (Karlsen 2006). Nivåene det her er snakk om er f eks nasjon, fylke, kommune og den enkelte skole. Aktørene er mange, f eks staten som en samlebetegnelse på politikk og forvaltning, eller kommunen som tilsvarende samlebetegnelse på kommunalt nivå. Interesseorganisasjoner som f eks KS og Utdanningsforbundet, er til dels betydningsfulle aktører. Elever og studenter har sine interesseorganisasjoner, det samme har foreldrene gjennom det departementsutnevnte FUG (Foreldreutvalget for grunnskolen). På skolenivå finnes representanter for stort sett de samme aktørene. Det hevdes at den internasjonale påvirkningen gjennom globale (eks. OECD, FN) eller europeiske sammenslutninger (eks EU) er blitt større de siste åra. Også næringsliv og andre samfunnsaktører framstår som aktører med interesse for skolevirksomheten. Karlsen foreslår at en i en tilnærming til styring kan skille mellom aktører og prosesser, altså hvilke aktører deltar i styringen inkludert de som blir styrt, og hvilke prosesser som inngår i styringen, det vil si forstått som strategier, bruk av virkemidler og dynamikk. Han framholder også at styring kan forstås som underliggende diskurser, tenkemåter og rasjonaler. (Karlsen 2006:80) Hvorfor skole og utdanning skal styres har historisk sett hatt flere svar. Legitimitetsgrunnlaget for å styre har for eksempel vært nasjonens eksistens og en positiv samfunnsutvikling, og det å bygge opp den enkelte innbyggers økonomiske evne og muligheter gjennom ønskede kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Utdanning og barndom er livsområder som i dagens samfunn i stor grad er politisert og administrert. Hvordan ressurser brukt på utdanning, samt innbyggerne som ressurs, skal maksimeres, har også hatt forskjelllige angrepsmåter gjennom moderne tid og er med i beregningsgrunnlaget for styringsvedtak, strategier og virkemidler. I vår tid dyrkes sider ved talent og arbeidsevne ved oppmuntring til livslang læring og utvikling. Idealet ser ut til å være å ta ansvar for en selvforbedring som spiller på at vi skal optimalisere oss selv til eget beste; for høyere inntekt, for et rikt og aktivt liv, 10
Innføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerIndividuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring
Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring av kristine austad lunde En vellykket gjennomføring av arbeid med individuelle utviklingsplaner krever at lærerne er bevisste på bruken og hensikten
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerTilpasset opplæring forskning og praksis
Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerElevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn
Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerHva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune
Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerFunksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS
Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
Detaljer«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerSamfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold
Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum
NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerSterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker
Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerNy virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)
Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap Christian W. Beck (UiO) Kunnskapstyper -Primærkunnskap : Vår egen erfaring, kunnskap, som resultat vi hva vi selv har sett, følt, observert, forstått, og gjort
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
Detaljer