SOSI 1201 TROMSØ KOMMUNE. i tromsø kommune

Transkript

1 SOSI 1201 TROMSØ KOMMUNE VEILDER FOR UTARBEIDELSE AV AREALPLANER i tromsø kommune

2

3 Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at kommunen forestår reguleringsarbeidet. I dag utgjør imidlertid de private planforslagene hoveddelen av reguleringssakene. Det er derfor viktig å organisere samarbeidet mellom planmyndighet og private forslagsstillere på en hensiktsmessig og effektiv måte slik at planforslagene er korrekt utformet med et innhold som tilfredsstiller både forslagsstillers og samfunnets behov. Målet med denne veilederen er at man skal få en forutsigbar og effektiv prosess, samt at saksgangen skal være lik for alle og saksbehandlingstiden kortest mulig. Forslagsstiller og planmyndighet blir innledningsvis enige om hvordan prosessen skal forløpe slik at man ikke risikerer uoverensstemmelser mot slutten av prosessen. De overordnede føringene skal komme tidlig inn og gi grunnlaget for mer detaljerte vurderinger under veis. Byutviklingssjefen

4

5 INNHOLD: side 6-10 side side side side DEL I - SAKSGANG DEL II - UTREDNING DEL III - BESTEMMELSER VEDLEGG I - FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE VEDLEGG II - RETNINGSLINJER FOR UTOMHUSPLANER

6 DEL I - SAKSGANG DEL 1 - SAKSGANG 1.1 Informasjonsmøte Den første kontakten mellom forslagsstiller og planmyndighet er gjerne et informasjonsmøte der man tar stilling til hvilken plantype som er aktuell og om planmyndigheten kan anbefale at området tas opp til regulering. Forslagsstiller sender en skriftlig henvendelse til plankontoret der man ber om slikt møte og fremlegger hvilket området det dreier seg om og formålet med planen eller planendringen. Resultatet av informasjonsmøtet danner grunnlaget for det som skal fastlegges og avklares i det påfølgende oppstartsmøtet. Det kan derfor være hensiktsmessig å berøre tema som skal avklares i dette. 1.2 Oppstartsmøte Oppstartsmøtet markerer starten på planprosessen og saksbehandlingen hos planmyndigheten. Agenda for oppstartsmøtet er avklaring av de overordna premisser for planlegging, medvirkning og prosess. I tillegg er det vanlig at det blir informert vedr. utbyggingsavtaler for planer der dette er aktuelt. Møtet skal avklare forhold til overordna planer og retningslinjer, planområdets utstrekning og detaljeringsgrad. Før møtet må forslagsstiller sette seg inn i kommunes maler for arealplanlegging som er tilgjengelig på kommunens nettsted, kommuneplanens arealdel og andre relevante føringer for planarbeidet. Møtet skal være retningsgivende for både prosess og utredning og fordrer tilstrekkelig forarbeid fra begge parter. Etter avholdt oppstartsmøte varsler forslagsstiller om planoppstart og planmyndigheten oppretter sak for planbehandlingen. Følgende tema skal avklares og referatføres på oppstartsmøtet (merket med * avklares på forhånd av planmyndigheten, mens resterende punkter skal avklares av forslagsstiller i forkant av møtet og oversendes planmyndigheten min. ti dager i forkant):

7 DEL I - SAKSGANG INTRODUKSJON Forslagsstiller Oppdragsgiver Berørte eiendommer Planens hovedformål Planavgrensing ( * ) Plannummer og navn * KOMMUNEPLANENS AREALDEL Arealbrukskategori Tekniske anlegg Kommunikasjon Næring Velferd og helse Oppvekstvilkår Skole og barnhage Lekeplasser Naturvern og rekreasjon Risiko og sårbarhet Universell utforming ANDRE PLANER OG VEDTAK Gjeldene reguleringsplaner * Kommunedelplaner * Områdeplaner * Eventuelt andre vedtak * Iverksatte planprosesser * STATLIGE OG FYLKESKOMMUNALE FØRINGER Forskrift for konsekvensutredning Samordnet areal og transport (RPR) Styrking av barn og unges oppvekstvilkår (RPR) Konsesjonsvilkår Fylkesdelplan for handel Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Forurensningsforskrift Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Veileder for fremstilling av planer Veileder for grad av utnytting Handlingsprogram for universell utforming Bygg for alle Listen er ikke uttømmende

8 DEL I - SAKSGANG TEKNISK INFRASTRUKTUR Tekniske anlegg for veg, vann og avløp, renovasjon, kraftforskyning og tele Offentlige eller private anlegg UTBYGGINGSAVTALE Behov for utbyggingsavtale ( * ) Særskilte kommunale krav til innholdet i utbyggingsavtalen * PLANBESKRIVELSE Kort plan-/ prosjektbeskrivelse med antatte konsekvenser for nærområde og bydel Fokus på byrom, oppvekstvilkår, universell utforming og miljø Omfang på 1-2 sider MEDVIRKNING OG SAMRÅD Strategi for medvirkning og samråd Parter som skal forhåndsvarsles Bydelsråd og utviklingslag Planmyndigheten har ansvaret for samordning mot andre kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter. Planmyndigheten skal derfor i all hovedsak innkalle til møter og samordne kontakten med disse For større reguleringsplaner med mange berørte parter skal det avholdes informasjonsmøte i høringsperioden Dersom planmyndigheten finner særskilte behov for ytterligere medvirkning fra de som bor eller driver næringsvirksomhet i området skal det legges til rette for dette Reguleringsplaner skal som hovedregel underlegges mer omfattende medvirkning enn bebyggelsesplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer 1.3 Oppstartsannonse og varsling Forslagsstiller forestår varsling og annonsering i etterkant av oppstartsmøtet Oppstartsannonse skal publiseres i avisene Tromsø og Nordlys Naboer, offentlige etater, bydelsråd og utviklingslag og øvrige parter varsles direkte Kopi av oppstartsannonse sendes planmyndigheten Kopi av forhåndsmerknader sendes planmyndigheten (spesifiseres i annonsen)

9 DEL I - SAKSGANG 1.4 Forhåndsmerknader Det skal settes rimelig frist for å komme med forhåndsmerknad og normalt settes denne til 30 dager Forhåndsmerknader sendes forslagsstiller med kopi til Byutvikling Forhåndsmerknadene er innspill til planarbeidet og skal som hovedregel ikke besvares eller behandles på annen måte enn at de evt. innarbeides i planforslaget Det skal redegjøres for hvordan forhåndsmerknadene er behandlet 1.5 Utarbeiding av planforslaget I de fleste plansaker er forslagsstiller avhengig av avklaringer med plan myndigheten på ulike tema underveis i prosessen. Det er som regel påkrevet med flere avklaringsmøter i forkant av førstegangsbehandlingen Hensikten med møtene er å gi forslagsstiller innspill og føringer på deltema som utredes slik at det skapes større forutsigbarhet i påfølgende behandling I mange saker vil det være påkrevet å møte sektormyndigheter og andre berørte parter under utarbeidelsen av planforslaget. Dette samordnes av planmyndigheten 1.6 Førstegangsbehandling Førstegangsbehandlingen av planforslaget starter når planmyndigheten har mottatt komplett materiale til behandling og avsluttes når saken er lagt til offentlig ettersyn (høring) Forslagsstiller og planmyndigheten kommer til enighet om materialets omfang og innhold i forkant av oversendelsen av materialet jf. del III i denne veilederen Planmyndigheten forestår behandlingen og forbereder saken til offentlig ettersyn Førstegangsbehandlingen skal ikke overskride 12 uker fra mottatt komplett materiale 1.7 Merknadsbehandling Planforslaget legges på høring i minimum 30 dager Planmyndigheten forestår varslingen og tilskriver myndigheter og berørte parter Merknadene rettes til planmyndigheten Evt. endringer i planforslaget som følge av merknadene innarbeides Merknadsbehandlingen av planforslaget skal være avsluttet senest 24 uker etter at planforslaget ble besluttet lagt ut til offentlig ettersyn

10 DEL I - SAKSGANG Reguleringsvedtak Etter merknadsbehandlingen skal forslaget fremmes til politisk behandling Kommunestyret må treffe vedtak senest 12 uker etter at reguleringsplanforslaget er ferdigbehandlet i det faste utvalget for plansaker (planutvalget) Bebyggelsesplaner er en enklere plantype med kortere behandlingstid som sluttbehandles av planutvalget For mindre vesentlige reguleringsendringer er det normalt byutviklingssjefen som fatter vedtak Det er ikke noen lovfestet behandlingsfrist for bebyggelsesplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer 1.9 Sluttbehandling Planmyndigheten kunngjør planen straks den er vedtatt Forslagsstiller, berørte rettighetshavere og merknadsstillere varsles om utfallet av vedtaket Klagefristen er 3 uker fra kunngjøring

11 DEL II - UTREDNING 11 DEL 2 - UTREDNING 2.1 Behandlingsgrunnlag Utredningen utgjør hoveddelen av behandlingsgrunnlaget for et privat forslag om regulering. Hensiktet med utredningen er å belyse planforslagets kvaliteter, konsekvenser og forholdet til overordna rammer og premisser. For at planmyndigheten skal kunne sikre at de samfunnsmessige forholdene er tilstrekkelig besørget må forslagstiller dokumentere at de valgte løsninger ivaretar dette på en best mulig måte. Det vil variere hvilket utredningsbehov som er nødvendig i forskjellige saker og hvilke tema det er behov for å belyse, men strukturen og hovedtematikken i utredningen bør være lik i alle planprosesser. Det finnes mange tilnærmingsmåter for utredningsarbeid, men for at planmyndigheten skal sikre et minste felles multiplum og lik behandling legges denne veilederen til grunn for framstillingen. Det er verdt å merke seg at hele utredningsprogrammet som oftest ikke er gjengitt i forslagstillers planbeskrivelse (vedlegg I i denne veilederen). Planbeskrivelsen er et abstrakt som legges ved saken til høring og politisk behandling, mens utredningen skal være diskusjonsgrunnlag for dialogen mellom forslagstiller og planmyndighet i prosessen mot et ferdig planforslag. Forslagstiller bør beramme møter med planmyndigheten under veis for å sikre at foreslåtte løsninger på de ulike tema er iht. planmyndighetens spesifikasjoner. 2.2 Medvirkning Utredningen vil også danne grunnlaget for medvirkningen som finner sted i prosessen. Erfaringsmessig har det stor betydning for raske planprosesser at det vurderes behov for og settes av nødvendig tid til informasjon og medvirkning. Det er imidlertid viktig å tilpasse omfanget av informasjon til formål og faser i planarbeidet. Hensikten er å få frem informasjon som har betydning for planarbeidet og at berørte interesser kan vurdere om eller hvorledes de blir berørt. Forøvrig er opplegg for medvirkning og samråd er skissert i første del av denne veilederen.

12 DEL II - UTREDNING Program Utredningsprogrammet er delt i to hoveddeler; analyse og konklusjon. I analysedelen redegjøres det for overordna rammer og premisser, registrering og sondering av området, prosjektbeskrivelse og redegjøring for konsekvenser. Konklusjonen skal viser valgte løsninger i et illustrasjonsprosjekt og et planutkast. For alle prosjekter som får betydelige konsekvenser for omgivelsene pga. sin kompleksitet, omfang, funksjon eller form kan det være aktuelt at forslagstiller utarbeider alternative løsninger (alternativvurdering) for å sikre en grundig drøfting av plangrepet. 2.4 Del 1 - Analyse Analysedelen kan utgjøre både skriftlig og illustrativt materiale. Det må være av en slik kvalitet at alle parter kan forstå og sette seg inn i det. Det kan være hensiktsmessig å konsolidere analysen med planmyndigheten før man går videre til konklusjonen. Analysen består av fire deler; overordna føringer, beskrivelse av området og av prosjekt, samt redegjøring for konsekvenser av planen. Det vil variere fra sak til sak hvilke tema som skal utredes, og i spesielle saker vil det være behov for å analysere tema som ikke er berørt her. rammer og premisser - Kommuneplanens arealdel - Andre planer og vedtak - Lover og forskrifter - Statlige og fylkeskommunale føringer REGISTRERING OG SONDERING (bydel, influensområde, planområde) - Beliggenhet - Eksisterende bebyggelse - Eiendomsforhold - Byrom - Topografi og landskap - Natur- og ressursgrunnlag - Grøntstruktur - Strandsoner, vann og vassdrag - Klima - Trafikkforhold og gatebruk - Stier og snarveier - Offentlig kommunikasjon - Teknisk infrastruktur - Vann og avløp - Renovasjon

13 DEL II - UTREDNING 13 - Lekeplasser - Skolekapasitet - Skoleveg - Barnehager - Privat og offentlig tjenestetilbud - Kulturminner - Støy - Grunnforhold - Risiko og sårbarhet (jf. eget skjema) - Annet PROSJEKTBESKRIVELSE - Program og virksomhet - Universell utforming - Arealoppgave - Byggehøyder - Grad av utnytting - Morfologi - Byrom/ uterom - Siktlinjer - Energi (fjernvarme, fornybar energi med mer) - Parkering - Trafikk - Veiføringer med skjæringer og fyllinger - Klima - Snøhåndtering - Skyggediagram - Lekeplasser og friområder - Støy - Renovasjon - Vann og avløp - Tiltak for trygg skoleveg - Annet REDEGJØRING OG VURDERING AV KONSEKVENSER - Jf. de foregående tema - Begrunne valgte løsninger - Vise avbøtende tiltak - Evt. alternativvurdering 2.5 Del 2 - Konklusjon På bakgrunn analysen utarbeider forslagsstiller et illustrasjonsprosjekt og et planutkast. Illustrasjonsprosjektet må ha en detaljeringsgrad som samsvarer med ønsket detaljeringsnivå i planforslaget og oppsummere føringene fra analysen.

14 DEL II - UTREDNING 14 Diagrammer, prinsippkart og tegninger med beskrivelse av relevante tema fra analysen. Fotomontasjer, perspektiver og snitt som viser prosjektet og forhold til omgivelsene. Behovet for fysisk modell må vurderes i hver sak. Det må også synliggjøres eventuelle konsekvenser for kommunale investeringer. Planutkastet er en skisse på hvordan planforslaget (kartet) kan utformes, og er hensiktsmessig for å vurdere omfang og detaljeringsgrad for både analysen og illustrasjonsprosjektet. Skissen trenger ikke tilfredsstille SOSI-kravene som for et endelig planforslag.

15 DEL III - BESTEMMELSER 15 DEL 3 - BESTEMMELSER 3.1 Innledning Dette kapittelet berører i korthet noen relevante tema vedr. utformingen av planbestemmelser og viser hvordan bestemmelsene i hovedtrekk skal utformes for planer i Tromsø kommune. For mer utfyllende informasjon vedr. temaet henviser vi deg til miljøverndept. veiledere til plan- og bygningsloven. Regulerings- og bebyggelsesplankart med tilhørende bestemmelser gir sammen med øvrig planverk, lover og forskifter rettsgrunnlag for behandling av byggesøknader. I plan og bygningsloven er det 26 som omhandler bestemmelsene til en plan: Ved reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken eller forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen. Det kan også påbys særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring eller vannstand. Det kan i bestemmelse til reguleringsplan eller bebyggelsesplan stilles krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven 2 bokstav h, jf. 5 annet ledd. Bestemmelser etter første ledd bør angi minste lekeareal pr. boenhet og nærmere regler for innhold og utforming av slike arealer. Plan- og bygningsloven krever mao ikke at det skal utformes skriftlige bestemmelser til en plan, men i de aller fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig å nedfelle utfyllende bestemmelser til den informasjonen som finnes på plankartet. Bestemmelser brukes for å gi forsvarlig, entydig og presis styring med utforming og bruk av arealer og bygninger, og til å nyansere formål på plankartet. Bestemmelser og plankart er som sagt begge juridiske dokument med bindende virkning for iverksetting og gjennomføring av planen. Pbl 26 gjelder også for bestemmelsene til en bebyggelsesplan.

16 DEL III - BESTEMMELSER Huskeliste Bestemmelsene må være slik utformet og ha et innhold som lar seg bruke i byggesaksbehandlingen Bestemmelsene er et juridisk dokument og skal føres i en juridisk ordlyd Bestemmelsene skal alltid være entydige. De skal ikke åpne for flere mulige utfall Unngå formuleringer som; fortrinnsvis, bør, etter behov, mest mulig, om mulig, i utgangspunktet, helst Bestemmelser eller føringer som ellers følger av plan- og bygningsloven, andre lover, forskrifter eller vedtekter bør ikke inngå i bestemmelsene Bestemmelsene bør ikke inneholde bestemmelser som fremgår av plankartet. Det vil si grad av utnytting, byggehøyder, arealer et cetera Det kan ikke gis bestemmelser om prosessen i byggesaksbehandlingen Det kan ikke gis bestemmelser som berører driftsmessige, privatretslige eller økonomiske forhold Bestemmelsene bør utformes uten formuleringer av intensjonell, informerende, motiverende eller begrunnende karakter -eller formuleringer som legger opp til høy grad av skjønnsmessige vurderinger i byggesaksbehandlingen. Eksempelvis bestemmelser om farge- og form- utrykk eller arkitektoniske uttrykk og stilarter Det er verdt å merke seg at fellesområder per definisjon er private områder og kan således ikke åpnes for allmenn ferdsel gjennom bestemmelsene 3.3 Utforming og struktur Det varierer fra kommune til kommune hvordan bestemmelsene er utformet og strukturert. For at bestemmelsene skal være lette å sette seg inn i og forstå er det derimot viktig at de har en fast oppbygning slik at saksbehandlere og andre vet hvordan bestemmelsene er satt sammen og med enkelhet kan finne fram, og sette seg inn i dokumentet. I Tromsø kommune har bestemmelsene fem kapittel: Kap I viser til hjemmelen i plan- og bygningslovens 26, kap II viser planens ulike formål iht 25, kap III viser de enkelte områdenes bruk og utforming, kap IV er planens fellesbestemmelser mens kap V er rekkefølgebestemmelsene. 3.4 Eksempel med veiledning Vi har laget et eksempel på hvordan bestemmelsene skal utformes og struktureres. Først følger veiledningen og dernest eksempelet. Vi understreker at man skal følge skrift og avsnittsformateringen, tabulatorer, paginering og undertekst. Så langt det er mulig skal man også bruke eksempelets formuleringer. En digital versjon av eksempelet til utfylling fås ved henvendelse til kommunen. Eksempelet starter på side 18 og tar utgangspunkt i en reguleringsplan med plankrav (bebyggelsesplan). Kap. I formuleres likelydene i alle planer. Kap. II lister formålene i planen iht. respektiv nummerering i pbl ledd, der byggeområder er nummer èn, landsbruksområder to, osv. Nummeret skal henvise til det

17 DEL III - BESTEMMELSER 17 respektive nummer i Formålene skal listes ihht rekkefølgen de er listet i veilederen til plan- og bygningsloven. Dvs. at f.eks. forretning kommer foran kontor som kommer foran industri osv. Nummereringen av det enkelte formål er derimot fortløpende suksessiv og henviser ikke til plassering i lovteksten. Benevningen (navnet) på et formål skal samsvare med SOSI, og skal som hovedregel følge eksemplene i veilederen fra miljøverndepartementet. Kombinerte formål følger av ledd. Det har likevel vært vanlig å plassere kombinasjonsformål under opplistingen etter 1. ledd. Dette forutsetter at formålene som kombineres er fra samme kategori (bolig, forretning, kontor osv er eksempelvis fra samme kategori). Hvis så ikke er tilfelle bør kombinerte formål settes som et eget pkt. 9 (pkt. 8 Fornyelsesområder er siste punkt i 1. ledd). Motstridene formål kan ikke kombineres, og i utgangspunktet er det heller ikke hensiktsmessig å blande formål fra forskjellige kategorier da eksempelvis ekspropriasjonsgrunnlaget kan være forskjellig for de ulike kategoriene. Man bør nøye vurdere bruken av kombinerte formål, og som hovedregel kun bruke kombinasjonene som er vist i veilederen fra miljøverndepartementet. Hvis det er flere atskilte områder under samme formål skal dette fremgå i opplistingen i kap. II. I eksempelet er det tre områder for bolig og forkortelsen B1-3 følger navnet på formålet. Forkortelsen skal bruke første bokstav i navnet på formålet med påfølgende nummer som i eksempelet. Men der det ikke er flere områder med samme formål skal det ikke benyttes forkortelse verken på plankartet eller i bestemmelsene da dette er overflødig og kan leses fra planens tegnforklaring. Kap. III beskriver hvilken bruk og utforming de ulike områder skal ha. Oppsettet følger slavisk strukturen fra kap. II, men har i tillegg underpunkter for de ulike formålene a), b), c) osv. Pkt. a) skal alltid beskrive hva området er avsatt til og skal følge den fastsatte formuleringen som i eksempelet. Bestemmelsene skal være utfyllende i forhold til opplysningene som kan leses av plankartet, og det kan ikke lages bestemmelser til formål som ikke fremgår av dette. Kap. IV beskriver fellesbestemmelsene til planen. Det vil si bestemmelser som ikke direkte knytter seg opp mot det enkelte formål. Det vil si at man ikke lenger lister fellesbestemmelser under kap. III slik det har vært vanlig tidligere. For å gjøre fellesbestemmelsene lettere å lese er de strukturert i hovedkategorier så som plankrav, dokumentasjonskrav osv. Kap. V er planens rekkefølgebestemmelser og vilkår. Bestemmelsene listes med bokstav som i eksempelet.

18 DEL III - BESTEMMELSER 18 Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. XXXX REGULERINGSPLAN FOR XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Dato:......dd.mm.åå Dato for siste revisjon:......* Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:......* I I medhold av plan- og bygningslovens 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. II I medhold av plan- og bygningslovens 25 er området regulert til følgende formål: 1. BYGGEOMRÅDER 1.1 Bolig (B1-3) 1.2 Forretning/Kontor 1.3 Offentlig barnehage 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 3.1 Gate med fortau 3.2 Gang-/sykkelveg 3.3 Kjøreveg 4. FRIOMRÅDER 4.1. Anlegg for lek og rekreasjon (F1-6) 6. SPESIALOMRÅDER 6.1. Kommunalteknisk virksomhet 6.2 Friluftsområde Reguleringsbestemmelser for plan nr. XXXX - side 1 av 4

19 DEL III - BESTEMMELSER 19 III I medhold av plan- og bygningslovens 26 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: 1. BYGGEOMRÅDER 1.1. Bolig (B1-3) a) Områdene er avsatt boligbebyggelse med tilhørende anlegg. b) Det kan i område B1 oppføres inntil 20 boenheter. c) Det skal i område B1 avsettes areal til privat uteoppholdsplass på minimum d) 5 kvm. for hver boenhet. e) Det kan i område B2 oppføres inntil 50 boenheter. f) Det skal i område B2 avsettes areal for kjøreatkomst til område B1. g) Det skal i område B2 avsettes areal til snødeponi. h) Det kan i område B3 oppføres inntil 100 boenheter. i) Det skal i område B3 avsettes areal til 25 parkeringsplasser Forretning/Kontor a) Området er avsatt til forretnings- og kontorbygg. b) Første etasje skal nyttes til forretning. c) Det skal avsettes areal til 5 parkeringsplasser. d) Det skal opparbeides parkeringsanlegg under bygningen for 20 parkeringsplasser Offentlig barnehage Området er avsatt til offentlig barnehage med tilhørende anlegg. 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 3.1. Gate med fortau a) Området er avsatt til gate med fortau. b) Det kan oppføres støyskjerming for tilstøtende boliger Gang-/sykkelveg Området er avsatt til gang-/sykkelveg Kjøreveg a) Området er avsatt til kjøreveg og rundkjøring. b) Det kan oppføres støyskjerming for tilstøtende boliger. 4. FRIOMRÅDER 4.1. Friområde (F1-6) a) Område F1 er avsatt til friområde. b) Område F2 er avsatt til strøkslekeplass. c) Område F3 er avsatt til anlegg for lek og rekreasjon. d) Område F4 er avsatt til strøkslekeplass, anlegg for lek og rekreasjon. e) Område F4 skal trafikksikres med gjerder i 3 meters høyde. f) Område F4 skal sikres for trygg ferdsel, lek og rekreasjon. Reguleringsbestemmelser for plan nr. XXXX - side 2 av 4

20 DEL III - BESTEMMELSER 20 g) Område F5 er avsatt til strøkslekeplass. h) Område F6 er avsatt til anlegg for lek og rekreasjon. 6. SPESIALOMRÅDER 6.1. Kommunalteknisk virksomhet a) Området er avsatt til anlegg for søppelsug. b) Området kan nyttes til anlegg for søppelsug for samtlige byggeområder Friluftsområde a) Området er avsatt til friluftsområde. b) Området kan nyttes til anlegg for sikring mot snøras. I medhold av plan- og bygningslovens 26 gis følgende fellesbestemmelser: IV a) Plankrav: Det skal utarbeides i alt 3 bebyggelsesplaner innenfor planområdet ihht inndeling (A, B og C) vist på plankartet. b) Dokumentasjonskrav: i. Støyutredning for offentlig trafikkareal skal gjøres i utarbeidelse av første bebyggelsesplan. ii. Dokumentasjon på tilstrekkelig skolekapasitet i området skal vedlegges søknad om rammetillatelse. iii. Sikringsplan for rasområdet skal vedlegges søknad om rammetillatelse. iv. Sikringsplan for steinbruddet skal vedlegges søknad om rammetillatelse. v. Plan for avfallshåndtering skal vedlegges søknad om rammetillatelse. vi. Uteromsplan i målestokk 1:200 skal vedlegge søknad om rammetillatelse. vii. Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres at rimelige skjønnhetshensyn er tatt. Dokumentasjonen skal vise forholdet til både det bebygde og ubebygde landskap og naboskap, og begrunne de valgte løsninger. c) Utnyttingsgrad: Bruksareal helt eller delvis under terreng beregnes på følgende måte: 0 % der avstanden mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen er mindre enn 0,5 meter, 50 % der avstanden er mellom 0,5 og 1.5 meter og 100 % der avstanden er over 1.5 meter. d) Byggegrenser: Byggegrenser sammenfaller med formålsgrenser. e) Kulturminner: Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturvernmyndighetene jfr. lov om kulturminner. Reguleringsbestemmelser for plan nr. XXXX - side 3 av 4

21 DEL III - BESTEMMELSER 21 f) Tilgjengelighet: Alle offentlige trafikkområder, friareal og byggeområder skal utformes ihht. bestemmelser om universell utforming. g) Avfallshåndtering: Plan for håndtering av søppel skal innarbeides i bebyggelsesplanene. h) Støy: Støy i friområder og lekeområder skal ikke overskride L den = 55dBA. Støy i bygge- og anleggsperioden skal være innenfor rammene gitt i kommuneplanens arealdel. I medhold av plan- og bygningslovens 26 gis følgende bestemmelser om vilkår og rekkefølge: V a) Ingen boliger kan tas i bruk før trygg skoleveg er dokumentert og etablert. b) Ingen boliger kan tas i bruk før alle offentlige trafikkområder er opparbeidet innenfor de respektive bebyggelsesplanområder. c) Ingen boliger kan tas i bruk før det foreligger støyskjerming ihht støyrapport for boliger langs offentlige trafikkområder. d) Ingen boliger kan tas i bruk før støykravene til friområdene er infridd. e) Ingen boliger kan tas i bruk før lekeplasser og friområder er opparbeidet innenfor de respektive bebyggelsesplanområder. f) Ingen boliger kan tas i bruk før anlegg for søppelhåndtering er etablert. g) Ingen boliger kan tas i bruk før rasområdet er sikret ihht sikringsplan. h) Det skal opparbeides fortau i 3 meters bredde langs Eksempelvegen før boliger i område B3 kan tas i bruk. i) Rammetillatelse kan først gis når dokumentasjon på tilstrekkelig skolekapasitet foreligger. Reguleringsbestemmelser for plan nr. XXXX - side 4 av 4

22 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 22 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLAN- BESKRIVELSE 1.1 Saksfremstilling Hensikten med malen for forslagsstillers planbeskrivelse er å samordne saksfremstillingen i både høringsdokument og politisk behandling. Forslagsstillers beskrivelse er en del av begge disse dokumentene og bør derfor være av en viss standard og struktur slik at alle saker er tilstrekkelig og likeverdig opplyst. 1.2 Innhold Forslagsstiller får dokumentmalen elektronisk. Der det er hensiktsmessig fyller forslagstiller rett i dokumentmalen, mens det i noen saker vil være mer hensiktsmessig å bruke den som en mal for oppsett av et eget dokument. Opplysningene i planbeskrivelsen skal basere seg på det arbeidet som er gjort iht. denne malens kapittel 2 vedr. utredning. Temaene som berøres skal derfor samsvare i utredningen og beskrivelsen. 1.3 Mottakere Mottakere av dette dokumentet vil i all hovedsak være høringsparter og politikere. Det er hensiktsmessig å gjøre presentasjonen så kort og konsis som mulig slik at det er lett å sette seg inn i saken. Beskrivelsen er som sagt et abstrakt av de utredningene som er gjort tidligere i prosessen.

23 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 23 Forslagstillers/oppdragsgivers navn/logo FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Brukerveiledning Dette dokumentet redegjør for hva en planbeskrivelse skal inneholde ved innsending av et privat regulerings/ bebyggelses -planforslag i Tromsø kommune. I spesielle saker vil det være nødvendig å omtale flere forhold enn dem som er medtatt i denne malen. - Malen skal fungere som sjekkliste for forslagsstiller/konsulent ved at den bidrar til at alle nødvendige tema blir berørt. - Malen skal fungere som kvalitetssikring for saksbehandler/kommunen som raskere kan vurdere om all relevant informasjon er tatt med. - Malen skal tydeliggjøre skillet mellom fakta-/saksopplysninger og forslagsstillers egne vurderinger/konklusjoner. - Malen har derfor en fast oppbygging med innholdsfortegnelse og 11 kapitler som hvert har et tydelig hovedfokus. Legg spesielt merke til kap. 6, 8 og 9 hvor det tydelig skilles mellom dagens situasjon, planlagt framtidig situasjon og konsekvensene av planforslaget. Vær nøye med å opprettholde dette skillet når du skriver! - Kapitler og underpunkter skal ikke slettes - oppbygging/layout skal heller ikke endres. - Bruk skrifttype Times New Roman, str Under de fleste punktene er det lagt inn grå tekstbokser (som den du nå leser) med nærmere opplysninger om hva som konkret skal beskrives (disse boksene med tekst skal slettes før innlevering - merk og slett). - Alle punktene skal omtales enkeltvis. Noen tema er gjentatt men under ulike kapitler med ulik vinkling. Er det noen tema som synes irrelevante for planforslaget, skal dette kort angis/begrunnes under de respektive punkt. Skriv kortfattet og presist. - Det er anledning til å tilføre nye punkter og legge inn bilder, kartutsnitt, terrengsnitt, etc. i planbeskrivelsen. Illustrasjonene skal være i jpg-format. Ettersom forslagstillers beskrivelse ikke vil bli trykket opp i farger er det viktig at illustrasjoner etc. må kunne leses i svart/hvitt. - Hvis det henvises til bilag (rapporter, illustrasjoner, tegninger etc.) ber vi om at det kun vises til rapportnavn og dato (eks støyrapport for datert ).Byutvikling vil påføre de nødvendige bilagsnumre når saken fremmes for behandling. - Forslagstillers planbeskrivelse vil i sin helhet bli vedlagt byutviklings saksframlegg sammen med bestemmelser, plankart, etc. - Plannavnet i bunnteksten skal være lik det offisielle plannavnet som er avtalt og godkjent av kommunen. ) Sett inn prosjektillustrasjon (valgfri) Tromsø kommune Adresse, gnr. bnr. m.fl PLANNAVN Plannr Side 1 av 11 Mal versjon 1.00, datert

24 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 3 2. NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 4 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9 10 UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR...11 Side 2 av 11 Mal versjon 1.00, datert

25 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE SAMMENDRAG Her gis et kort sammendrag av planbeskrivelsen. Det bør i hovedsak legges vekt på beskrivelse av selve planforslaget. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Skriv her (kortfattet) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (T-BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Hva er bakgrunnen for at planarbeidet startes opp? Intensjonen med planforslaget Her skal kortfattet redegjøres for målsettingen med planforslaget, og/eller den bærende idé, og hvilke kvaliteter man ønsker å tilføre omgivelsene ved å gjennomføre planen. 4. PLANPROSESSEN Her skal kort redegjøres for planprosessen så langt: - Evt prinsippsak PBL 30 (dato, vedtak) - Kunngjøring/ annonse (Eks: Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer/ grunneiere og offentlige og private instanser (dato) og annonsert i Nordlys/Tromsø (evt. andre).(dato)) - Evt. folkemøte (dato) - Opplys om evt. KU-prosess: Avklaring omkring om tiltaket er Konsekvensutredningspliktig eller ikke (brev fra kommunen datert,. kunngjøring planprogram (dato), planutvalgets vedtak (dato og vedtak)) Side 3 av 11 Mal versjon 1.00, datert

26 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Redegjør for gjeldende planstatus i området og aktuelle retningslinjer Fylkes(del)plan Kommuneplan/ kommunedelplan Reguleringsplan(er) Bebyggelsesplaner Her må det også settes inn en kartskisse som viser hvilke eksisterende planer som blir berørt Eventuelle temaplaner Rikspolitiske retningslinjer 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Her skal det kun redegjøres for eksisterende situasjon uten å relatere det til det nye planforslaget. Det kan være hensiktsmessig å sette inn illustrasjoner som viser dagens situasjon. Beliggenhet Stedsnavn, skolekrets, plassering/avstand til viktige områder/funksjoner i nærheten. Avgrensning Beskriv planområdets avgrensing og bakgrunnen for denne. Tilstøtende arealers bruk/status Beskriv hvilken bruk som dominerer tilstøtende områder og hva den konkrete bruken er på naboeiendommer, evt. hva de er regulert til. Eksisterende bebyggelse Beskriv bebyggelsens karakter/særtrekk i og rundt planområdet: bygningstype (f.eks. enebolig, rekkehus, blokk) etasjehøyder, struktur/ proporsjoner, tett/ spredt, alderssammensetning og bruksformål. Topografi/landskapstrekk -Beskriv og verdsett området sin synlighet (fjernvirkning/ nærvirkning) fra omgivelsene. Vektlegg viktige silhuetter, koller, skrenter etc. -Gjør rede for grunnforhold (type grunn). Klima Redegjør kort for vind-, sol-, skygge-, snø- og temperaturforhold innenfor planområdet. Inversjonsområder/ kuldedrag, elvedrag etc. Side 4 av 11 Mal versjon 1.00, datert

27 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 27 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold -Beskriv og verdsett vegetasjonen i området (dyrka mark, beitemark, furuskog, lyng, kratt, randsone mot bekker etc). Beskriv og verdsett dyrelivet, ev. rødlistearter som er registrert og andre spesielle naturverdier i området. -Oppgi om området har tilknytning til randsone mot sjø, ferskvann/ vassdrag. Grønne interesser -Beskriv og verdsett spor av barn og unges bruk/områdets funksjon som lekeareal (hundremeterskog), turstier, utsiktspunkt m.m. Opplys om skoler / barnehager bruker området. -Beskriv avstand og tilkomst til nærmeste lekeplass ved inngang, ballplass, lekeplass og idrettsanlegg. Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminer -Beskriv og verdsett spor etter tidligere menneskelig aktivitet i området; enkeltbygg, tundannelser, tufter etc Beskriv også relativt unge kulturminner som tekniske innretninger i forbindelse med industrivirksomhet. Der det er utarbeidet en egen kulturminneregistrering oppgis de viktigste momentene fra denne. Oppgi om det er potensiale for arkeologiske funn. -Beskriv kulturlandskapets rolle i det overordnede bebygde landskap. Veg og trafikkforhold -Beskriv eksisterende vegstandard (dimensjonering/stigningsforhold, avkjørselsforhold, hastighet), samt trafikkbelastning/kapasitet og trafikksikkerhet på kjøreveg, g/s-veg og skoleveg innenfor planområdet og på tilførselsveger. -Beskriv evt. snarvege/uønskede snarveger gjennom og/eller ut av området. -Beskriv parkeringsforholdene i planområdet. Støy Redegjør for om området er utsatt for støy (kort redegjørelse, uten å relatere til den valgte planløsning). Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Buss og båt. Beskriv hyppighet, kapasitet og avstand til holdeplass. Vann og avløp Beskriv kapasitet på vann- og avløpsnettet og muligheter for tilknytning. Avfall Beskriv eksisterende avfallshåndtering i planområdet. Energi Beskriv dagens valgmuligheter for ulike energiløsninger som allerede er tilrettelagt i området, for eksempel elkraft, nær- eller fjernvame, fornybar energi. Privat og offentlig servicetilbud Beskriv avstand til og kapasitet i barnehage og skoler. Redegjør for avstand til helsetilbud, dagligvarehandel etc Side 5 av 11 Mal versjon 1.00, datert

28 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 28 Risiko og sårbarhet, redegjøres med bakgrunn fra skjema Redegjør for: - grunnforholdene og risiko for skred. Bruk opplysninger fra grunnundersøkelse eller skredrapport - om området kan være flomutsatt - kvikkleire - tidevann - om området er utsatt for luft- eller grunn forurensing (kort redegjørelse). Dersom det er utarbeidet egne rapporter om dette, trekk ut de viktigste opplysningene fra rapportene. - om området er radonutsatt - om det går kraftledninger gjennom eller nær området og evt. spenning på disse - om området ligger nær områder benyttet til lagring av farlige stoff/ farlig avfall - eksplosjonsfare - skipstrafikk/kaianlegg, flyplass - befolkningens helse (kun konsekvensutredninger) Telefoni og fiberoptikk Beskriv telefoni- og fiberoptikkløsninger som allerede er tilrettelagt i planområdet Privatrettslige bindinger Beskriv ev. bruksretter /klausuler som hviler på eiendommene med mer. 7. UTREDNINGER I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Dersom tiltaket ikke krever konsekvensutredning skriv: Ikke aktuelt. Dersom forslaget er konsekvensutredningspliktig bygges konsekvensutredningen opp på følgende måte: - Oppsummering av utredningsprogrammet - Utredning i henhold til utredningsprogrammet, inkludert redegjørelse for metoder og datagrunnlag - Konklusjon 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Her skal selve planforslaget beskrives. (Dersom det foreligger en konsekvensutredning, og denne tar for seg det aktuelle temaet kan det, under det aktuelle punktet, henvises til kapittel 7). Beskriv alternativsutredningene og hvorfor alternativet er valgt. Innledning Her redegjøres og argumenteres for det valgte planfaglige grepet (overordnet, ikke i detalj). Det opplyses om det er vurdert alternativer/utført en analyse, og gis en begrunnelse for det valget en har landet på. Reguleringsformål Lag en arealoppgave (tabell) der det oppgis størrelse (daa) for de ulike reguleringsformålene og underdeling etter evt. felt. Beregn også maksimalt tillatt bruksareal (T-BRA) med den planlagte tomteutnyttelsen. Side 6 av 11 Mal versjon 1.00, datert

29 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 29 Byggeformål Oppgi - Type bebyggelse: Frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, blokkbebyggelse etc. - Grad av utnytting: TU/BYA/T-BRA (jfr. gjeldende forskrift med tilhørende veileder) - Byggehøyder: Både bygningenes høyde i meter og kotenivå gesims/mønehøyde skal oppgis. Det oppgis også antatt antall etasjer denne byggehøyden gir rom for. - Oppgi hvilken bygningsmasse som forutsettes å bli stående og hvilken som skal rives innenfor planområdet Det redegjøres for hvorfor man har valgt denne utbyggingsformen. Begrunnelsen skal særlig forankres i forholdet til landskap/ terreng, bygde omgivelser og estetikk. - Byggegrenser: Begrunn valg av byggegrensene i planen. Topografi/landskapstrekk -Hvor kan man bygge og hvordan? -Er det nødvendig å skifte/flytte masser? Begrunn evt. hvorfor. Klima Oppgi om det er vist/satt krav til evt. tiltak for å skjerme seg mot kuldedrag eller vind Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Gjør rede for eventuelle begrensninger av arealbruk på grunn av vern, biologisk mangfold og ferdsel i utmark. Grønne interesser/grov uteromsplan Beskriv: - Offentlig uteoppholdsarealer (friområder og trafikkområder (gatetun/ torg) og spesialområde friluftsområde: Beskriv evt. avsatte arealer, forklar hvorfor man har valgt å sette av disse arealene og opplys om hvilken funksjon de er ment å inneha. - Felles uteoppholdsarealer (felles for to eller flere eiendommer): Oppgi/illustrer hvilke arealer som er medregnet som arealer for felles bruk for lek og opphold, jfr. kommunens forskrift til 69 nr.3 (evt. bestemmelser i gjeldende kommuneplaner/reguleringsplaner). Kun arealer som oppfyller kvalitetskravene i bestemmelsen kan regnes med (jfr. bl.a. sol, helning, trafikkfare, støy, forurensning). Dokumenter med uteromsplan og snitt, slik at kvalitetskravene oppfylles for disse arealene. Oppgi kotehøyde på lekeareal i forhold til den omkringliggende bebyggelse. Forklar kort hvorfor dette/disse arealene er valgt ut som felles utearealer. I større områder bør en legge vekt på å forklare strukturen (nærlekeplass, kvartalslekeplass og strøkslekeplass). - Private arealer (areal som bare er ment å være til bruk for hver enkelt boenhet, så som altan/terrasse og privat hage): Oppgi planens krav til dette og vurder kvaliteten. - Opplys om i hvilken grad uteoppholdsarealene oppfyller kravet om universell utforming Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminner Hvordan forholder planforslaget seg til eventuelle spor etter tidligere menneskers aktivitet i området? Reflekterer navnet på reguleringsplanen identiteten til området? Side 7 av 11 Mal versjon 1.00, datert

30 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 30 Veg og trafikkforhold - Oppgi type trafikkareal i planforslaget; offentlig veg, felles veg, spesialområde- privat veg. - Beskriv planlagt vegstandard relatert til vegnormal 017 veg og gateutforming; stigningsforhold, tverrprofil, frisikt, skjæringer/ fyllinger m.m. Begrunn valg av løsning (og beskriv evt. alternative vegløsninger som har vært vurdert). - Hvordan er planområdet tilrettelagt for myke trafikkanter (herunder bevegelseshemmede) i forhold til fortau, g/s- sti, kryssingspunkt, etc? - Beskriv utforming/krav til gatetun/torg, beplantning av annet vegareal, skjæringer/ fyllinger etc. - Snøopplag, areal avsatt til snølager skal beskrives. - Beskriv valgt parkeringsløsning (inklusiv sykkelparkering); samlet parkering, parkering på hver tomt, parkering i form av parkeringskjeller etc. Forklar hvorfor denne løsning er valgt. - Oppgi totalt antall p-plasser. Oppgi hva kravet er iht. kommunens parkeringsnorm/ vedtekter, evt. bestemmelser i overordnet plan. Ved avvik fra kravet opplys om hvor stort avviket er og gi en begrunnelse for avviket. - Redegjør for evt. bestemmelser om universell utforming. Støy Beskriv nødvendige støytiltak for å begrense henholdsvis utvendig og innvendig støy; høyde, plassering og evt. krav til utforming av støyvoll, støyskjerm, samt andre støytiltak (eks. fasade, balkong, ventilasjon etc.) Oppgi evt. konklusjon fra støyrapport. Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Er den offentlige kommunikasjonen/kollektivdekningen innenfor planområdet tilfredsstillende? Vann og avløp Er vann og avløpsnettet i planområdet tilfredsstillende i forhold til planforslaget? Avfall - Opplys om det er satt av areal til håndtering av avfall i planen eller om dette er sikret gjennom bestemmelsene (for eksempel gjennom bestemmelse om søppelsug). Forklar valgt løsning. - Opplyse om forhold for søppelbil (bredde på veg og snumuligheter for lastebil). Skal drøftes med renovasjon - Er det planlagt miljøstasjon innenfor planområdet? Energi Det skal dokumenteres utbyggingens energiregnskap og gjøres rede for alternative energianlegg.. Redegjør for om det er krav om tilknytning til fjernvarme evt. krav om bruk av andre alternative energikilder Risiko og sårbarhet - Oppgi konklusjon i evt. skredrapport og beskriv valgt løsning for evt. rassikring. Beskriv/illustrer evt. terrenginngrep. - Oppgi konklusjon evt. rapport om flomfare og beskriv valgt løsning for evt. flomsikring. Beskriv/illustrer evt. terrenginngrep. - Oppgi om det er vist/satt krav til evt. tiltak for å skjerme seg mot luftforurensning, grunnforurensning, radonstråling, strålefare etc. Side 8 av 11 Mal versjon 1.00, datert

31 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Beskriv konsekvensene av planforslaget. Det er særlig viktig å oppsummere antatte konflikter og å vurdere/ beskrive avbøtende tiltak mht. dette. (Dersom det foreligger en konsekvensutredning, og denne tar for seg det aktuelle temaet kan det, under det aktuelle punktet, henvises til kapittel 7). Overordnede planer og vedtak Beskriv hvordan omsøkte planforslag forholder seg til overordnet plan evt. på hvilke områder tidligere forutsetninger brytes. Eksisterende reguleringsplaner Beskriv planforslagets konsekvenser for underliggende og tilstøtende reguleringsplaner Eksisterende bebyggelse -Beskriv hvilke konsekvenser planforslaget får for bygde omgivelser (samsvar, kontrast etc.) -Beskriv/illustrer konsekvenser for nabobebyggelsen og evt. tilgrensende offentlige/private utearealer med tanke på utsikt og innsyn. Topografi/landskapstrekk Beskriv hvilke konsekvenser planforslaget får for opplevelsen av landskapet (eks. silhuettvirkning, eksponering, skjæringer/ fyllinger med mer). Klima -Beskriv/illustrer konsekvenser for nabobebyggelsen og evt. tilgrensende offentlige/private utearealer med tanke på solforhold/lys (sol-/skyggediagram). -Redegjør for om forslaget vil føre til endring av lokalklimatiske forhold. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Opplys om - tiltaket påvirker areal for friluftsaktiviteter, 100m-skog, grøntdrag, buffersoner, vegetasjonsbelter langs vassdrag, vilttrekk (eks hjortetrekk), etc. - tiltaket forbedrer/forverrer den allmenne tilgjengeligheten til strandsonen Grønne interesser Opplys om - tiltaket legger beslag på, eller påvirker, arealer som er avsatt til eller i bruk av barn- og unge (jfr. RPR for barn og unges interesser i planleggingen), og evt. avbøtende tiltak (eks erstatningsarealer). Kulturhistorisk stedsanalyse/kulturminer Beskriv hvilke konsekvenser planforslaget har for kulturminnene som det er redegjort for under beskrivelse av planområdet, eks riving/bevaring/forringelse. Veg og trafikkforhold Beskriv hvilken trafikal forbedring/forverring planforslaget vil kunne føre til i planområdet og nærområdet: - standard/kapasitet/sikkerhet på veisystemet - forhold for myke trafikkanter og bevegelseshemmede - parkeringsdekning Beskriv evt. behov for tiltak i tilstøtende offentlig veganlegg som følge av planforslaget. - Gjør rede for om evt. behov for omlegging/nyanlegg kan løses innenfor planområdet. Side 9 av 11 Mal versjon 1.00, datert

32 VEDELGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 32 Støy -Beskriv/illustrer konsekvenser for nabobebyggelsen og evt. tilgrensende offentlige/private utearealer med tanke på støy. -Redegjør for om forslaget vil gi endret forurensningssituasjon med tanke på støy. Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Beskriv hvilke konsekvenser planforslaget har på kollektivtransporten i området, herunder om nye behov utløses eller om eksisterende tilbud reduseres som resultat av planforslaget. Vann og avløp - Beskriv evt. behov for tiltak i tilstøtende offentlig ledningsnett som følge av planforslaget. - Gjør rede for om evt. behov for omlegging/nyanlegg kan løses innenfor planområdet. Energi - Beskriv evt. behov for tiltak i tilstøtende offentlig ledningsnett som følge av planforslaget. - Gjør rede for om evt. behov for omlegging/nyanlegg kan løses innenfor planområdet. Privat og offentlige servicetilbud -Oppgi om det er tilstrekkelig skolekapasitet til å ta i mot utbyggingen, og om det er behov for tiltak på skoleveg (jfr. beskrivelsen av planområdet). -Oppgi om det er tilstrekkelig barnehagekapasitet og evt. om det er vurdert å legge inn en barnehage i planområdet -Beskriv hvilke konsekvenser planforslaget har på andre servicetilbudet i området, herunder om nye behov utløses eller om eksisterende tilbud reduseres som resultat av planforslaget. Andre servicetilbud kan være: dagligvarebutikker, idrettsanlegg etc. Risiko og sårbarhet -Beskriv nødvendig masseutskifting/uttak/tilførsel og evt. påvirkning dette kan ha på ras/flomfare. Redegjør for om området kan medføre endringer i avrenningssituasjonen som kan skape flomfare i dette eller nærliggende områder -Redegjør for om forslaget vil gi endret forurensningssituasjon (luft eller grunnforurensing) -Redegjør for evt. behov for tiltak i forhold til kraftledninger gjennom eller nær området -Redegjør for evt. behov for tiltak i forhold til lagring eller transport av farlig stoff/ gods Dersom det er utarbeidet egne rapporter om disse temaene, trekk ut de viktigste opplysningene fra rapportene. Telefoni og fiberoptikk Beskriv behov for tiltak med tanke på telefoni- og fiberoptikkløsninger som følge av planforslaget. Gjør rede for om evt. nyanlegg kan løses innefor planområdet. Konsekvenser for næringsinteresser -Hvis landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) blir omdisponert til annet formål skal næringsinteressene knyttet til landbruk beskrives -Hvis områder som har vært i bruk eller er avsatt til næring omdisponeres til annet formål må konsekvensene for næringsinteressene beskrives (oppstykking av større sammenhengende næringsområder, beslag av områder med god sjøtilknytning (kai) og/eller god tilknytning til hovedveisystemet, nærhet til lærings-/forskningsinstitusjoner etc.) Side 10 av 11 Mal versjon 1.00, datert

33 VEDLEGG 1 - FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE 33 Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Redegjør for om planforslaget kan utløse offentlig innløsningsplikt og/eller om det kan utløse/medføre ekspropriasjonstiltak for å gjennomføres. Utbyggings-/opparbeidingsavtale Redegjør for de krav som er stilt i forhold til utbyggings-/opparbeidelsesavtalen, og hvordan dette er sikret i rekkefølgebestemmelsene. 10.UTTALELSER OG MERKNADER Sammendrag av uttalelser og merknader med forslagstillers kommentar. Slik skal oppsummeringen se ut: Ola Normann, brev datert Kortfattet sammendrag (hovedpunkt.) Forslagstillers kommentar Evt. annen medvirkning Redegjør for evt. medvirkningsprosesser utover utsendelse av oppstartsmelding, f. eks informasjonsmøter, informasjonsfoldere, arbeidsmøter/ idédugnad etc. 11.FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Forslagstiller står her fritt til å kommentere og argumentere for sitt planforslag. Bør begrenses. til maks 1 side. Side 11 av 11 Mal versjon 1.00, datert