STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 24. OKTOBER - 6. NOVEMBER. Livets endestasjon. side 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 14 92. ÅRGANG 24. OKTOBER - 6. NOVEMBER. Livets endestasjon. side 33"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 24. OKTOBER - 6. NOVEMBER Livets endestasjon side 33

2 LEDER Framtidsrettet gassvedtak INNHOLD Gasskraft har vært den største miljøpolitiske saken i Norge gjennom de siste 15 årene. Gasskampen har veltet regjeringer og mobilisert til sivil ulydighet. Nå er kampen om Mongstad over. Vinnerne er, ironisk nok, Bellona og Statoil. Det blir et gasskraftverk etter Bellonas metode, der CO2 blir pumpet ned igjen i grunnen der den kan presse ut mer olje. Statoil har uttalt at hele gasskraftprosjektet vil bli skrinlagt dersom det kommer et krav om rensing fra dag én, og dermed har regjeringen blitt presset opp i et hjørne av oljegiganten. Bellona ser på dette som skittent spill fra Statoil, men mener at det er bedre at det kommer et renseanlegg om noen få år enn ikke i det hele tatt. Selv om teknologien allerede eksisterer, måtte til og med SV innse at det ikke er fysisk mulig å få på plass et renseanlegg til gasskraftverket innen Vedtaket innebærer brudd på Soria Moria-erklæringen, og fire år med relativt høye utslipp. Likevel er dette kort tid i historisk sammenheng, og CO2- mengden er liten i global sammenheng. Vi er helt enige med professor Truls Gundersen ved Institutt for energi og prosessteknikk i at det viktigste med vedtaket er at man for første gang får utprøvd teknologien med CO2-innfanging. Det er positivt for forskningen at de nå vil ha et større anlegg å utføre tester på. Det vil opprettes et nasjonalt test-senter på Mongstad som Sintef og NTNU kan dra nytte av. CO2- fjerningen vil starte allerede i 2010, før fullskala-fjerning er på plass i Hvis Norge er de første til å bygge et slikt anlegg i stor skala kan vi bli et utstillingsvindu for verden innenfor denne teknologien. I framtida kan Norge eksportere denne teknologien for bruk i land som er avhenging av mer forurensende kraft enn gass, for eksempel Kina, som i dag har mange forurensende kullkraftverk. Det får så være at SV har måttet endre sitt valgløfte om «rensing fra dag én», til «rensing fra dag 1460» NYHET 7 LESER SEG BLINDE 8 GRUNN GASSKRAFTDEBATT 12 DRAGVOLL SKAL BLI STOR 15 Sits stive priser 16 SEX OG STUDENTLIV 17 SKJERPER SILINGEN 41 REPORTASJE 22 POLEN - ET KLONDIKE FOR NÆRINGSLIVET? 26 PORTRETTET: KRISTIN ASBJØRNSEN 31 PÅ JOBB MED DE DØDE 35 TERROR PÅ FLYPLASSEN KULTUR 40 VIL AVSKAFFE LISENS- ORDNING 41 POETISK DISPUTT 42 VANNHULLENE MOBILISERER 45 FARLIGE TEGNESERIER? 47 TRØNDERSK ANMELDER- SNILlISME 18 KORRUPSJON I KARIBIEN 50 PAPIRAVISA VAR IKKE DØD 20 LIVREDDING I LIBANON 52 ANMELDELSER I prefer to eat my brownie with a fork, in the castle, with a cup of tea

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, tlf.: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark Veivalg for framtidas NTNU KOMMENTAR JONAS PAULSEN Nyhetsjournalist I disse dager avgjøres rollen som NTNU kommer til å ha i framtida. Debatten dreier seg om campusutvikling, og hvor mye NTNU skal vokse. I august ble tre arbeidsgrupper nedsatt for å kartlegge NTNUs behov for utbygging fram mot Resultatet av dette er nettopp blitt framlagt, og konkluderer ikke overraskende med at både Dragvoll og Gløshaugen trenger betydelige utbygginger for å tilfredstille framtidas krav. Mer av alt er mirakelkuren som skal sikre kvalitet også i framtida. Siden NTNU ikke får finansiert byggeprosjektet med statlige midler, er konklusjonen at ekstensivt tomtesalg i dragvollområdet skal frigjøre foran seg. midler til utbygging. Problemet er at kommunen fortsatt ser samlokalisering av de to campusene som den beste løsningen. Frigjorte midler avhenger derfor av kommunens velvilje. Mye tyder på at NTNU-styret må bruke mye tid og krefter på å overbevise kommunen om at samlokalisering er en tapt sak. I beste fall kan man håpe på å møtes på halvveien, og verken kommunen eller NTNU vil få det helt som de vil. Ledelsen har dessuten en meget vanskelig oppgave foran seg. Siden NTNU holder fast ved å forbli et breddeuniversitet, får man et problem når man ønsker å satse på at universitetet skal bli internasjonalt fremragende. Sagt med andre ord, man ønsker å være et universitet som kan tilby alt, i tillegg til å være forbasket gode. Drømmetenkingen forutsetter at har dessuten en ʻʻLedelsen meget vanskelig oppgave Illustrasjon: Niclas Damerell dersom man ønsker å bygge ut på Dragvoll, tvinges man til tilsvarende utbygging på Gløshaugen, og vice versa. Resultatet blir et enormt utbyggingsprosjekt som vil koste uhorvelig med penger. Dersom kommunen og NTNU i det hele tatt kommer fram til en løsning de begge kan godta, vil ressursene nødvendigvis begrense prosjektets omfang. Per i dag framstår NTNU som et universitet som er sånn passe godt på bredde, og middelmådig når det gjelder fagkvalitet. Alle rapporter og internasjonale rangeringer plasserer NTNU langt nede, og universitetet faller stadig nedover. I lys av at man har begrensede ressurser å forholde seg til, tvinger et mye større problem seg fram. Man må ta et valg. Hvis fokuset skal være kvalitet, må man vurdere å legge ned virksomheter som kun er der for å bidra til bredde. Dersom vi ønsker å forbli et breddeuniversitet, må vi ta innover oss at vi aldri kan bli internasjonalt fremragende. Et universitet drevet på statlige midler kan ikke forvente å bli best i alt. Alternativet er å forkaste målene man har satt seg og slå seg til ro med en mellomløsning slik vi har i dag. Styret i NTNU bruker mye tid og penger på å kartlegge og vurdere måter å bli internasjonalt fremragende på, men hva om målet er uoppnåelig? Det skal utvilsomt bli interessant å se utfallet av dette. Prosjektet i seg selv høres jo flott ut, og det fenger unektelig når styret proklamerer et NTNU blant de beste i Europa innen Men en slags trend på NTNU tilsier at alt skal være så fint og pyntet på utsiden. Utallige bannere, flagg og plakater prydet med «det skapende universitet» på godt riksmål, minner oss på noe som ikke stemmer. Kanskje vi vil tro det selv hvis vi sier det nok ganger. Enda bedre, kanskje vi kan lure alle de andre? DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset og Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna-Inga Haugtrø (n), Adrian Choong (r), Cathrine Virik Olsen (k), Gunhild Berg, Per Arne Svarstad og Trygve Steien ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide og Erik Hersleth DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen og Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Elin Grotnes og Kristine Vedal Størkersen OMSLAGSFOTO Erlend Dahlhaug Paxal TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 3

4 SIDEN SIST UiBs millionoverskudd Samtidig som Universitetet i Bergen (UiB) kritiserer kutt i bevilgninger fra staten, har de 256 millioner kroner på bok de ikke klarer å bruke. Økonomidirektør Kjell Bernstrøm ved UiB medgir at de har et forklaringsproblem, skriver studentavisen Studvest i Bergen. Samlet har norske universiteter og høyskoler hele seks milliarder kroner på bok. Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet, mener disse tallene lyver. Han sier til Morgenbladet at størsteparten av disse midlene er bundet opp i ulike prosjekter. For UiB har imidlertid de ubrukte midlene steget fra 225 til 256 millioner fra 2005 til Målet var å redusere reserven til 150 millioner. Strid om forskningsretten Universitetet i Tromsø (UiTø) vil fjerne den tradisjonelle regelen om at vitenskapelig ansatte skal bruke femti prosent av tiden sin på forskning, og femti prosent på undervisning. Det får fagforeningene til å rase, skriver studentavisen Utropia i Tromsø. Rektor Jarle Aarbakke ved UiTø har latt det bli opp til instituttledere å bestemme innholdet i arbeidsavtalene til de individuelt ansatte. Han har videre uttalt at han ikke ønsker noen gratispassasjerer med seg når det skal fastsettes hvor mye tid universitetets ansatte får til forskning. Fagforeningen kaller beskyldningen for uhørt, og mener at rektor antyder at vitenskapelig ansatte snylter på forskningstiden sin. Dette har hendt 12. oktober Campusspørsmålet ved NTNU ble diskutert nok en gang i universitetsstyret. Styret ønsker å starte forhandlinger med kommunen om å omregulere store områder ved Dragvoll til boligareal. Dette skal finansiere omfattende utbygging av Dragvoll-campusen. Kommunen har imidlertid signalisert at den ikke ønsker en omfattende boligbygging på Dragvoll dersom universitetscampusen der skal beholdes (se side 12). 13. oktober dager og omfattet mer enn 100 arrangementer. Programmet inneholdt alt fra kulturelle arrangementer, som konserter, utstillinger og teaterforestillinger, til vitenskapelige seminar og forelesninger. 17. oktober På en ekstraordinær generalforsamling ble det besluttet at Adresseavisen og Trondheim Energiverk blir nye medeiere i Trådløse Trondheim AS. Emisjonen tilførte selskapet fem millioner kroner i frisk kapital. Marianne Fyhn mottok Donald B. Lindsley-prisen for den beste doktorgraden innenfor behavioristisk nevrovitenskap i løpet av forrige kalenderår. 18. oktober dater til et Nato-oppdrag i Afghanistan. Dermed måtte han ta et senere fly. Da dette flyet i tillegg ble forsinket, sprakk programmet hans, og han ble tvunget til å melde avbud. Gahr Støre har lovet at han vil komme til Studentersamfundet ved en senere anledning. Det er foreløpig uklart om han vil komme senere i høst eller neste vår. 19. oktober Et forsøk med planter i vektløs tilstand ble satt i gang. Forsøket skal finne ut hvordan planter kan vokse og produsere næring til bemannede romreiser. Et forskerlag fra NTNU undersøker nå hvordan plantefrø oppfører seg i vektløs tilstand. 20. oktober feil, fordi de anser salget som studentvelferd og ikke forretningsvirksomhet. Ankespørsmålet avgjøres trolig denne uka, men det er ikke ventet at SiT vil anke dommen. Statsminister Jens Stoltenberg la fram forslag til nytt pensjonssystem. Forslaget legger ikke opp til at studenter får pensjonspoeng for studieårene sine. Kritikere frykter at dette vil bidra til å gjøre det uattraktivt og ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge (se motstående side). Kunnskapsminister Øystein Djupedal la et forslag om nye opptakskriterier for høyere utdanning ut til høring. Forslaget går ut på at søkere med fagbrev kan tas opp til ingeniørstudier. Departementet ønsker også at toårig godkjent fagskoleutdanning skal gi generell studiekompetanse. NTNU fikk tillatelse fra Kunnskapsdepartementet om å sette i gang en toårig prøveordning der de krever at søkere til sivilingeniør- og sivilarkitetstudiene har minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole (se side 17). Ådne Cappelen ble utpekt til nytt eksternt styremedlem ved NTNU. Cappelen er for tiden forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og vil bli en av fire eksterne representanter i NTNUs styre. Polen 2006 ble offisielt åpnet i Erkebispegården. Tilstelningen varte i over ti Utenriksminister Jonas Gahr Støre meldte avbud til møtet «Hva nå, Jonas?» i Storsalen på Studentersamfundet. Gahr Støre ble forsinket fordi Stortinget var i harnisk over nyheten om at Norge ikke vil sende spesialsol- Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tapte søksmålet mot staten i Trondheim tingrett. Dermed får de ikke tilbake de 2,7 millionene de betalte i skatt for fire år siden. Skattekravet kom som følge av et tomtesalg på Nedre Singsakerslette. SiT tjente penger på salget, og skatt ble innkrevet. Dette mener SiT er 21. oktober Norsk Studentunion (NSU) feiret 70-årsjubileum. De markerte begivenheten ved å arrangere en utenrikspolitisk dag med temaet «Eliteuniversitetet i Norge?» Programmet spente seg fra politisk polemikk fra blant annet tidligere utdanningsminister Kristin Clemet til underholdning ved Are Kalvø. 4

5 UD FOR Frynsegodestudenter 1 av 20 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) avlegger ikke et eneste studiepoeng. De fleste av disse er «frynsegodestudenter», skriver studentavisa Universitas i Oslo. Disse studentene har betalt semesteravgift og meldt seg opp til eksamen fordi de ønsker å benytte seg av velferdstilbudet og rabattene som vanlige studenter nyter godt av. Leder Lina Johanne Strand i Studentparlamentet (SP) mener at frynsegodestudentene opptrer kynisk og urettferdig. Front mot pensjonsreformen Tolv organisasjoner har startet et opprop mot regjeringens forslag til pensjonsreform. De frykter at forslaget kan gjøre det mindre attraktivt og direkte ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge. UTDANNINGSPOLITIKK TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Forrige fredag la Stoltenberg-regjeringen fram sitt forslag til pensjonsreformen. Dette forslaget har gått bort fra Stortingets vedtak om å innføre pensjonsopptjening for studier. Personer med høyere utdanning vil ofte ha en høyere samlet livsinntekt enn den øvrige befolkningen. Dermed mener regjeringen at en ordning med pensjonspoeng for studier kan føre til større forskjeller i pensjonsnivå mellom grupper med høyere utdanning og grupper uten slik utdanning. Studentorganisasjonene raser mot forslaget. Leder Jens Maseng i Norsk Studentunion (NSU), kaller det for en fallitterklæring. De signalene vi har fått tilsier at det ikke vil lønne seg å ta høyere utdanning. Studenter får ikke opptjent pensjonspoeng i utdanningsperioden, og dermed må høyt utdannede jobbe lengre for å oppnå like mange pensjonspoeng som andre arbeidstakere. I verste fall må de jobbe til de er 70 år, sier Maseng til NRK. I alt tolv organisasjoner har samlet seg om et opprop mot forslaget til pensjonsreform. De frykter at forslaget gjør det ulønnsomt å ta høyere utdanning, og peker på at lønnsnivået for denne gruppen er relativt lavt i Norge i forhold til andre land i Europa. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen avviser at de som tar lang utdanning vil tape på pensjonsreformen. Alle grupper pensjonister vil tjene på reformen. Den modellen som skal ligge til grunn for pensjonsutbetalinger UD RETTER 5. oktober kom Serge Schwalenstöcker, Kristin Skoglund, Sturla Aam, Astrid Helland og Petter Dahle Melhus på andreplass i MIF-konkurransen VISIONS Academic Contest. Torkel Ugland, Håkon Baste, Jonathan Sørbye, Lars Torgersen, Kristian Hjelmeland og Anders Tønnessen, alle fjerdeårsstudenter fra Institutt for marin teknikk, mottok andrepremie i Dr. Lisnyk Student Ship Competition. For to uker siden kom Under Dusken i skade for å blande de to gruppene. Vi beklager feilen. RASER: NSU-leder Jens Maseng kaller det nye pensjonssystemet for en fallitterklæring. i framtiden, vil være slik at akademikere vil komme bedre ut enn det de gjør i dag, sier han til NRK. Disse organisasjonene har underskrevet oppropet: Norsk Studentunion, Elevorganisasjonen, Studentenes Landsforbund, ANSA, UNIO, YS-UNG, Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar, Akademikerne, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Kristelig Folkeparti Ungdom og Unge Høyre.UD 75 år siden Den unge ape. (...)En av dem, en ganske ung chimpanse, uttalte sig meget sterkt og utvetydig engang da meget folk var samlet. Mot gudene - sa han og slo sig for sitt bryst, så det gav gjenlyd i skogen - kjemper selv dumheten forgjeves. Hvad vet dere om Darwin? Har dere, slik som jeg, lest brosjyren om den materialistiske historieopfatning eller om den kapitalistiske dekadenses psykologiske fraksjonsvirkning på visse celler i samfundslegemet? Dere ler tåpelig av mine ord, javel - men hvorfor? Jo, dere skjønner ikke min tale. Dere har ordforråd som en middels stor budeie på Toten. 25 år siden Rett og galt Jeg vil ikke påstå at det kristne syn er uten problemer. Selv om jeg mener det helt og holdent er riktig, må jeg innrømme det er ting jeg ikke helt ut forstår. Det oppveies imidlertid av alt det lar meg forstå på andre livsområder. (...) Selv om menneskene ikke hadde kunnskap om godt og ondt, trenger ikke det å bety manglende «etisk» visshet om rett og galt. Det går an å vite det er galt å gi sensor arsenikk (etter å ha fått 4.5), selv om jeg skulle være uvitende om arsenikkens egenskaper. Jeg vet bare det er galt. Dersom noen jeg har tiltro til har sagt det. 10 År siden Studenter for Jesus Denne Jesusgeriljaen føler ansvar for at du og ditt institutt skal bli bedt for med jevne mellomrom. For å opplyse om hvem som er de heldige, smeller de opp plakater som lyder: «I dag ber vi for...», med en liten tilleggsopplysning: «Vi ber så det braker». 5

6

7 NYHETER Studentar les seg nærsynte Alle timane på lesesalen og datasalen styrkjer kunnskapsbanken, men svekkjer synet. STUDENTHELSE TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI FOTO: THERESE MARIE TANDE Synet er svært påverkeleg. Allereie etter ein time framfor dataskjermen har auget byrja å endre seg, åtvarer åtferdsoptikar Eldar Kjelbotten Evensen. Forsking viser at om ein driv med mykje nærarbeid, og slik låser auget til å sjå på kort avstand over lengre tid, vil auget etterkvart endre struktur. Mellom anna vil auget bli større. Dette kan gjere deg ute av stand til å sjå klart på lengre hald. I utakt med evolusjonen Evolusjonsmessig er vi ikkje skapt for å lese. Vi er eit jegerfolk. Vi er vande med å flytte blikket mellom ulike avstander heile tida. Når vi fokuserer lenge på nært hald, utsett vi auget for stress. Du kan samanlikne lesing med at du løftar noko som er litt for tungt for deg. Det går ei stund, men så vert belastinga for stor, forklarer åtferdsoptikaren. På sikt vert fleksibiliteten til auget ramma. Jo høgare utdanning, jo høgare er førekomsten av nærsyntheit, fortel Evensen. Ved Trondheim øyelegesenter har dei stor pågong frå studentar som ønskjer laserbehandling for nærsyntheit. På Her er faresignala Du vert sliten av å lese, og les saktare enn før. Du flyttar boka nærmare deg. Det vert anstrengande å skifte mellom å sjå på kort og langt hald, til grunn av all lesinga rådar fagpersonalet studentar til å vente med operasjon til dei er ferdige med studiet. Dataskjermen er verst Å sitje framfor dataskjermen er verre enn å lese bøker, ifølgje åtferdsoptikaren. På skjermen er det større avstand mellom bokstavane. Dette fører til såkalla punktlesing. Du fokuserer på eitt og eitt punkt, noko som gir meir stress for auget. På papiret står bokstavane nærmare kvarandre, og blikket får flyte meir. Gløsstudenten mest utsett? Augelege Bettina Kinge har gjennomført ei doktorgrad på synet hos realfagsstudentar. Ho fann at studentane vart i gjennomsnitt 0,5 dioptri (måleining for syn, red.anm.) meir nærsynt i løpet av ein treårsperiode. Evensen tenkjer seg at studieretning er relevant for utvikling av synet. Eg kan tenkje meg at det vert fleire nærsynte blant dei som til dømes studerer matematikk og IT, enn på fag der du ikkje berre sit med nasen i boka, som til dømes psykologi. Betyr dette at stereotypien om datanerden med tjukke brilleglas faktisk kan ha noko føre seg? Ja, absolutt, ingen tvil om det. Synet kan reddas Mange studentar som kjem til oss kjem ofte for seint, fortel Evensen. Han oppfordrar studentar til å oppsøkje ein optikar straks dei er usikre, for synet kan bli berga. Hos dei som akkurat har byrja å bli litt nærsynte, kan vi redde synet med trening og midlertidig bruk av lesebriller.ud dømes frå ned i boka til opp på tavla. Du byrjar å lese med penna, ved å dra denne langs teksten. Du dultar borti dørkarmar og bordhjørner. NÆRSYNT: Etter fem år på lesesalen merkar Cecilie Gjære at ho har blitt mykje meir nærsynt. Får stadig svakare syn Eg har bytta briller tre gongar sidan eg byrja å studere, sukkar Cecilie Gjære (25). Slik er du føre var Hald riktig avstand til teksten du les. Dette er individuelt. Korrekt avstand for den enkelte er kalla Harmons avstand: Avstanda frå midterste knoke på peikefingeren til yttersida av albogen. Skriv ut papira du treng framfor å lese rett frå dataskjermen. Ta pausar når du les. Sett bokmerke på kvar fjerde side, og løft blikket. Når du går tur, sjå på ting i same høgde som augene dine, og bruk vidsynet aktivt. Er du usikker på om synet er i endring, ta straks ein test. Psykologistudenten har vore til synstest, og har nok ein gong for svake briller. Dette vert dyrt for studentlommeboka. Gjære har studert i fem år, og er ikkje i tvil om at all lesinga har skuld i stadig dårlegare syn. Eg hadde minus 1,5 før eg byrja å studere. No har eg minus 2,5, fortel ho. Skoledagane er lange, og ho har høyrt rådet om lesepausar, men synes det er tungvint å gjennomføre dette i praksis. Studenten merkar symptom på at synet er overarbeida. Eg kjennar at eg vert sliten i augene, eg myser meir, og så får eg vondt i hovudet. Ho kjenner til påstanden om at vi ikkje er skapte for lesing. Men kva skal vi gjere då? spør ho oppgitt.ud 7

8 NYHETER 24. oktober - 6. november CO2-debatt uten substans Gasskraftdebatten har rast i media de siste ukene. Fagfolk ved NTNU og SINTEF mener den har vært preget av støy og mangler fakta og sammenheng. FORSKNING TEKST: BIRGITTE RAMM FOTO: AUDUN REINAAS Professor Truls Gundersen ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU kaller gasskraftdebatten en religiøs diskusjon. Det har vært mye hyl og skrik og lite substans. Den politiske debatten har inneholdt lite fakta og har manglet den større sammenhengen. Seniorforsker Nils Røkke ved SINTEF, er enig. Hadde man brukt et støyfilter på debatten hadde bare ti prosent kommet gjennom som fornuftig. Jeg skjønner godt at Ola og Kari Nordmann er forvirret. Gundersen mener fagfolk bør få komme mer til ordet. Media burde vært flinkere til å få fagfolk med inn i debatten. For eksempel burde folk fra NTNU få uttale seg. Da ville man fått et større perspektiv på hva saken egentlig handler om. Nils Røkke synes ansvaret går begge veier. Media har en tabloidisert framstilling av debatten som vi ikke ønsker NTNU-stu Samtidig som regjeringen diskuterer byggingen av gasskraftverk på Mongstad, er NTNU-studenter i gang med å finne andre muligheter for å bedre ressurs- og energiutnyttelsen. Mangler sammenheng: Professor Truls Gundersen ved Institutt for energi og prosessteknikk synes media burde være flinkere til å inkludere fagfolk i gasskraftdebatten. NTNU samarbeider med Statoil i et prosjekt kalt Mongstad pilot. Målet er 8

9 NYHETER å delta i. Vi er mer faktaorienterte. Kanskje burde vi vært mer bevisste på vårt samfunnsansvar for å integrere universitet, høyskoler og forskning i debatten i større grad. Utstillingsvindu for verden Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen at ingen gasskraftverk skulle bygges uten CO2-fjerning fra første dag, og har høstet sterk kritikk for brudd på løftet i den planlagte byggingen på Mongstad. Miljøvernerne har skreket for mye om forsinkelsen. Om et gasskraftverk i Norge har CO2-fjerning i to år eller ikke, spiller liten rolle i global sammenheng, mener Gundersen. Han mener det viktigste med regjeringsvedtaket er at man for første gang får prøvd ut teknologien med CO2- innfanging. Teknologien eksisterer allerede. Når det nå faktisk kommer et anlegg med rensing kan vi vise verden at det er mulig å benytte den i stor skala. Da vil det være mulig å eksportere teknologien, slik at den kan brukes i land som er avhengige av mer forurensende kraft enn gass. Kina har passert USA på lista over verstinger på CO2-utslipp med sine mange kullkraftverk, sier Gundersen. Det er også positivt for forskningen at de nå vil ha et større anlegg å utføre tester på. Det skal opprettes et nasjonalt test-senter på Mongstad som SINTEF og NTNU kan dra nytte av. CO2-fjerningen vil starte allerede i 2010, før fullskalafjerning er på plass i Nils Røkke synes regjeringsvedtaket er fornuftig. denter bidrar å utrede og utvikle nye forretningsmuligheter i tilknytning til raffineriet på Mongstad. Professor Edgar Hertwich er kontaktperson og veileder for prosjektet. Han tror Statoil kommer til å benytte noe av det NTNU-studentene finner ut av. Vår kompetanse gjør at Statoil ønsker et samarbeid. Folk i Statoil er opptatte, men prioriterer å bruke tid på å jobbe sammen med oss, sier Hertwich. Statoil bruker 2,5 millioner kroner Et industrielt utvinningsløp bør foregå på denne måten, med en pilotmodell før teknologien kan benyttes i større skala. Hvis vi i Norge er de første til å bygge et slikt anlegg i stor skala kan vi bli et utstillingsvindu for verden innenfor denne teknologien. Derimot skulle han gjerne sett at vedtaket var kommet før. Det er viktig å være først ute med teknologien. Hvis vi er nummer to hjelper det ikke. Kuttes i forskningen Forskeren skjønner ikke logikken i at det kuttes økonomisk i forskningen på dette området. Nå som regjeringen kommer på banen og ber oss om å handle, er behovet for kompetanse og forskning større enn noen gang. Jeg er veldig skuffet over at regjeringen beskjærer forskningen på CO2-håndtering med hele tolv prosent. SINTEF har holdt på med denne typen teknologi siden nitti-tallet og bruker 45 millioner kroner i året på forskning. Pengene kommer fra Forskningsrådet, industrien og EU. Resultatet er at Norge er blant de ledende i verden på området. SINTEF og NTNU er høyst tilstede i åtte av ti EU-forskningsprosjekt av denne typen. Nils Røkke skulle derfor gjerne sett at denne kompetansen ble bedre utnyttet i politiske diskusjoner og bestemmelser. Jeg håper dette endrer seg i neste fase, og at det blir et sterkt element av benyttelse av vår teknologi. Slik kan kompetansen her bli kapitalisert.ud årlig på prosjektet. På NTNU er tre til fire faglærere involvert, og studentdeltakelsen har vært jevn. I fjor skrev to studenter på biologi, én på kjemi og én på energi og miljø masteroppgave for Mongstad pilot. De jobber alle med energi-integrering og bedre energiutnyttelse, forteller Hertwich. Konkret undersøker NTNUstudentene mulighet for fiskeoppdrett, fiskefôrproduksjon og fiskeforedling, og tørkeprosesser, biobrenselproduksjon og syngas- og hydrogenproduksjon.ud FAKTA GASSKRAFTSAKEN Torsdag 12. oktober kunngjorde regjeringen at den ville tillate Statoil å bygge gasskraftverk på Mongstad i Nordhordland, selv om det ikke blir full CO2-rensing fra 2010, når gasskraftverket starter opp. Forutsetningen for tillatelsen er at det blir CO2-rensing i mindre skala i 2010 og full CO2-rensing fra Sosialistisk Venstreparti (SV) har tidligere stått hardt på at de ikke kan godkjenne gasskraftverk på Mongstad uten full CO2-rensing fra første dag. På landsstyremøtet i SV 24. september gikk partiet bort fra dette. I stedet krever de at renseteknologien bygges parallelt med gasskraftverket. I Soria Moria-erklæringen står det at «økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning». Miljøvernorganisasjoner har tolket regjeringens vedtak om bygging av gasskraftverk som et brudd på Soria Moria-erklæringen. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har uttalt at SV burde forlate regjeringen heller enn å stille seg bak byggingen. CO2-FJERNING PÅ MONGSTAD I 2014 Miljøseier... Regjeringsvedtaket gjør ifølge statsminister Jens Stoltenberg Norge til verdens fremste på CO2-håndtering. Et CO2-renseanlegg kan teknisk per i dag fjerne 99 prosent av CO2-gassen i eksosen. Forskere mener den økonomiske grensen går på cirka nitti prosent. Per i dag eksisterer det ingen kraftverk med fullskala CO2-rensing....eller politisk nederlag? I Soria Moria-erklæringen vedtok regjeringen at ingen gasskraftverk skulle bygges uten CO2-rensing. SV lovet før stortingsvalget CO2- rensing fra første dag. CO2-håndtering senker virkningsgraden til et gasskraftverk med 8-13 prosent. Et gasskraftverk med CO2- håndtering må pumpe opp tjue prosent mer gass for å utvinne like mye elektrisitet som et gasskraftverk uten CO2-håndtering. Norges gasseksport er mer enn 30 ganger så stort som det planlagte Gasskraftverket på Mongstad vil ha delvis rensing allerede fra driftsstart i Ifølge Statoil vil et fullskalarenseanlegg som står klart i 2014 være et sterkere miljøprosjekt enn det som kunne vært på plass i Kostnadene vil da være betydelig redusert og trolig lavere enn å kjøpe CO2-kvoter. verket på Mongstad. Ingenting av gasseksporten renses for CO2-utslipp. Norge produserer under 0,2 prosent av verdens CO2-utslipp. Et gasskraftverk har liten betydning i global sammenheng. Gass er også det reneste av de fossile brennstoffene. Ti prosent av norske utslipp kommer i forbindelse med klær og leker som er produsert ved hjelp av forurensende kullkraft i blant annet Kina, Sør-Afrika og arabiske land. Kilde: NTNU, SINTEF, Aftenposten

10

11 NYHETER Strømmer til studentpolitikken Femti studenter har meldt sitt kandidatur til årets studenttingsvalg. Nå håper studentpolitikerne at interessen vil føre til høyere valgdeltagelse. STUDENTPOLITIKK TEKST: VICTORIA UWONKUNDA FOTO: AUDUN REINAAS I fjor var valgdeltagelsen i studenttingsvalget på historisk lavt nivå. Kun seks prosent av NTNU-studentene benyttet seg av stemmeretten sin. I år råder derimot optimismen. Rekordmange studenter har meldt sitt kandidatur til Studenttinget (STi). Vi går mot et brakvalg takket være alle kandidatene. Nå blir det gøy å stemme, sier leder Christian Melby Bjørn i valgstyret. Framtidige forventninger Med så mange som femti kandidater til de tjuefem stillingene ser det ut til å bli et spennende valg denne høsten. Vi håper kandidatene står på med egen valgkamp og får presentert sine meninger, sier Melby Bjørn. Han håper at den store interessen i forkant av valget også vil gi utslag i høy valgdeltakelse Vi håper at studentene bruker stemmeretten sin. Presentasjoner av alle kandidater ligger på Studenttingets nettsider slik at det er mulig å finne ut hva hver enkelt står for, sier Melby Bjørn. De kommende dagene vil valgstyret legge ut mer informasjon angående valget og prosessen rundt det. Fra mandag legger vi ut en valgavis med presentasjoner av kandidater, i tillegg blir det stands med stemmebåser både på Dragvoll og Gløshaugen, forteller Melby Bjørn Lemenet lever videre Lemenkonseptet som er tatt i bruk for å vekke oppsikt under valgkampanjen kan ha vært til hjelp for å løfte oppslutningen. Og det kan hende maskoten ikke har sett sine siste dager. Rett etter valget blir det en evaluering for å finne ut hva som virket og hva som ikke gjorde det. Kanskje maskoten blir en fast tradisjon, sier Melby Bjørn.UD FAKTA GASSKRAFTSAKEN Studenttinget er det øverste organet i studentdemokratiet ved NTNU, og jobber for å ivareta studentenes interesser overfor NTNUs styre og administrasjon. Alle studenter ved NTNU kan stille til, og stemme ved valg til STi. Kandidatene stiller som representanter for fakultetet de tilhører. Valget foregår fra mandag 23.oktober til 27.oktober. Gå til no/index.php/no/valg for mer informasjon og for å avgi stemme STOR INTERESSE: Aldri før har så mange ønsket å være studenttingsrepresentant. Gjentaksregelen: NTNU kan snu Studiedirektør Hilde Skeie åpner for å revurdere den lite populære gjentaksregelen. GJENTAKSREGEL TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD Studenttinget (STi) har tidligere gått hardt ut mot den såkalte gjentaksre- gelen. Den sier at studenter ved NTNU bare kan framstille seg i ett emne per år i fag som de allerede har bestått. Dette er mye strengere enn ved landets øvrige universitet. Det er flott at studentene engasjerer seg, og jeg forstår at dette er en viktig sak for dem, sier studiedirektøren. Skeie mener at regelen fungerer godt etter forutsetningene, men at den kan virke urettferdig. Det er et problem at det oppstår forskjellsbehandling når NTNU er alene om å ha en slik restriksjon. Å opprettholde en slik regel vil slå uheldig ut når den ikke er felles for hele Norge. Det som er positivt ett sted er negativt et annet, og vi er klare over at dette er et problem for blant annet psykologistudentene våre. Nasjonale likheter er et gode. Skeie foteller at saken var oppe til diskusjon for et par år siden, men at universitetet da ønsket å opprettholde regelen for å se hvordan den fungerte. Nå mener hun imidlertid at tiden kan være inne for å ta den opp til diskusjon. Vi har ikke fått noen konkret henvendelse fra studentorganene. Men vi har jevnlig kontakt med studentene, og følger saken kontinuerlig. Universitetet har ikke noe mulighet til å registere om det er studenter som forlater universitetet for å forbedre karakterer ved andre utdanningsinstitusjoner, eller om det er flere som benytter seg av såkalt strategisk stryk.ud 11

12 NYHETER 24. oktober - 6. november 2006 Vil fordoble Dragvoll - Ordføreren er negativ NTNU forventer en dramatisk studentøkning på Dragvoll og ønsker å forstørre campusen til det dobbelte. CAMPUSUTVIKLING TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MARTE LOHNE NTNU har en visjon om å være «internasjonalt fremragende» i år For å nå dette målet må miljøene på Dragvoll styrkes kraftig - og campusområdet forstørres til det dobbelte, mener NTNUledelsen. «Problemstillinger som tidligere kunne håndteres godt med én type kunnskap, krever i dag samarbeid mellom flere fag [...]. Et konkurransekraftig NTNU trenger derfor også å ha sterke miljøer innen humanioria og samfunnsvitenskap», sier en ny rapport om campusutviklingen. Her står det også å lese at forventet studentmasse ved Dragvoll vil øke med 50 prosent innen Kostbar utbygging Å forstørre Dragvoll til nesten dobbel størrelse, er estimert til å koste 659 millioner kroner. For å få til dette er universitetet avhengig av å selge tomter til bygging av mellom 3700 og 4200 boliger i området. Det er Trondheim kommune som avgjør hvor mange store områder som kan gjøres om til boligfelt. Ordfører Rita Ottervik (Ap) er ikke imponert over NTNUs finansieringsplan: NTNU opererer med et veldig høyt tall, og jeg oppfatter det som urealistisk, sier hun. Ifølge ordføreren er antallet problematisk med hensyn til både bo- og trafikkmiljø i området. Så mange boliger er ikke gunstig for et godt bomiljø. Vi må også se på kostnader til utbygging av andre deler av infrastrukturen i området. I tillegg kommer problemet med økt trafikk. Kommunen skal i dialog med universitetsstyret for å finne en løsning. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU, ønsker ikke å kommentere et eventuelt kompromiss. Han vektlegger at prosjektet fremdeles er på diskusjonsstadiet, men bekrefter at mye er opp til kommunen. Vi skal inn i forhandlinger med dem. Omfanget av utbyggingen er avhengig av realisert verdi på Dragvoll, forklarer han. Scenariet vi jobber med er langsiktig. Grunnlaget for campusplanen må være hvor stor virksomhet vi ønsker å ha på NTNU. Ikke realistisk Ottervik mener framtida til Dragvoll-fagene hadde sett lysere ut med en samlokalisering i Gløshaugen-området. Jeg synes det hadde vært en åpenbar fordel for både kunnskapsutvikling og innovasjon om alt ble samlet ved Gløshaugen. Det ville vært bedre for bymiljøet med et kunnskapssenter, og vi hadde sluppet trafikkproblemet opp til Dragvoll, tror hun. Ordføreren lar seg ikke overbevise av NTNUs ambisjoner om studentøkning til fagmiljøene på Dragvoll. Vi er glade for at universitetet har en offensiv holdning til å rekruttere mange flere studenter både fra andre deler av landet og fra utlandet. Men jeg er ikke så sikker på om det er realistisk å knytte dem til de fagmiljøene som eksisterer på Dragvoll i dag. Rektor Torbjørn Digernes innrømmer at det fortsatt er en liten mulighet for at encampusløsningen blir vurdert på nytt. Samlokalisering kan fortsatt bli vurdert dersom det bevilges finansiering til dette i statsbudsjettet for 2008, sier han.ud 12 FAKTA GASSKRAFTSAKEN Gjennom prosjektet NTNU 2020 har universitetet hatt som mål å finne ut hvilken campusløsning som er gunstig for NTNUs framtid. Det pågikk lenge en debatt om en eventuell samlokalisering av Gløshaugen og Dragvoll i Gløshaugen-området. NTNU-styret vedtok en tocampusløsning 10.mai i år. Campusene skal nå utvikles hver for seg. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan de to campusene Dragvoll og Gløshaugen skal bygges ut. På Dragvoll er det ønskelig med en utbygging som tilsvarer en størrelsesøkning på 83,3 prosent. Det skal da bygges nye universitetsbygg samt et utvidet bibliotek og læringssenter. NTNU er lovpålagt å benytte inntekter fra salg av egne tomter for å bygge. Universitetet er derfor avhengig av å få omgjort store områder på Dragvoll og Tesli til boligtomter som kan selges. De ønsker å selge tomteareal tilsvarende mellom 3700 og 4200 tomter for å finansiere utbygging av Dragvoll. Det er opp til kommunen å avgjøre hvor stort areal som kan omgjøres til boligtomter. Kilde: ntnu.no/ Nye bygg er ikke nok Studentene bekymrer seg mer over manglende fagtilbud enn for få lesesalsplasser. Studentene David Engen og Eirik Arlov mener NTNU må fokusere på mer enn utbygging av campusområdet hvis Dragvoll skal få økt status. Studiekvalitet omfatter mer enn det fysiske miljøet. Det holder ikke å bygge nye lesesalsplasser for at kvaliteten på Dragvoll skal heves, mener Engen. Synkende kvalitet Engen er masterstudent i engelsk litte- ratur, og er kritisk til de stadige kuttene i fagtilbud og undervisningsmidler. Hvis det åpnes for stadig flere studenter uten at denne utviklingen endres, frykter han at mange som begynner på Dragvoll vil bli svært skuffet. Det er mye som må forbedres hvis NTNU har et mål om å gjøre Dragvoll til en attraktiv campus. Fortsetter det sånn som nå, blir det mye hopping mellom fag hos de studentene som ikke vet hva de vil, og som ikke kjenner til at fagtilbudet er dårlig. Mange begynner på årsstudium og bytter mange ganger. Det fører til at studieprogresjonen blir sen og studielånet stort. Arlov samtykker: Det går utover studiekvaliteten at det kuttes i forelesere og lærekrefter. Det er mye gjesteforelesere, midler-

13 NYHETER FramtidAS Dragvoll: Slik planlegger NTNU å bygge ut campusområde og infrastruktur på Dragvoll (Illustrasjonskart: tidig ansatte og ustrukturert opplegg. Kutt i semesteroppgaver for eksempel, går utover den faglige kvaliteten. På kort sikt er det sikkert greit å slippe unna så mange oppgaver, men man lærer samtidig mindre. Når man begynner på universitetet mangler man disiplin til å jobbe selvstendig. Trenger mer statsstøtte De to studentene tror NTNU må rette mer fokus mot hvilken nytte samfunnsfagene har. Universitetet legger for lite vekt på Dragvoll. Det er mitt inntrykk at både studenter og forelesere mener dette. Man har en følelse av at Gløshaugen skaper mer, mens man ikke har så god kjennskap til hva samfunnsfagene kan brukes til ennå. De tekniske fagene er mer konkrete, tror Arlov. NTNU-rektor Torbjørn Digernes er ikke enig i at Dragvoll har et dårlig fagtilbud. Vi mangler til og med studenter for eksempel på HF-fakultetet, poengterer han. Dersom området skal bygges ut for å trekke til seg flere studenter, må vel fagtilbudet også utvikles for å kunne møte en internasjonal standard? Poenget med faglig ekspansjon er at det avhenger av fullfinansierte studieplasser. Dragvoll har hatt en relativt stor vekst de siste årene, mye av den uten økonomisk støtte fra staten. En utvidelse forutsetter basisbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, sier NTNUrektoren. UD Etterlyser fagfokus: Dragvoll-studentene David Engen og Eirik Arlov tror NTNU må heve den faglige kvaliteten for å trekke til seg flere studenter. 13

14

15 NYHETER SiT gir lite mat for pengene Samskipnadens kokker finner slett ikke veien til alle studenters hjerter, verken gjennom magen eller lommeboken. Studentene spiser likevel. STUDENTVELFERD TEKST: CARL ALFRED DAHL FOTO: MARTHE LOHNE Jeg synes vi får veldig lite for pengene, sier industriell design-student Tore Christian Storholmen. Sammen med klassekameratene Ole Petter Næsgaard, Ivan Marius Kristiansen og Kristian Hestmann spiser han rett som det er middag på Cafe-sito på Stripa på Gløshaugen. Folk spiser her nesten uansett hvor mye de må betale. Det finnes ikke noe reellt alternativ i nærheten. Det nærmeste er vel Lyche på Samfundet, og da går det fort mye tid. Men der er maten stort sett både bedre og billigere, sier Hestmann. Savner konkurrent Dagens middag på Cafe-sito på Stripa er fiskewok med ris. Den koster 40 kroner for liten porsjon og 48 kroner for stor. Det virker som om matkvaliteten lider i denne situasjonen, sier Næsgaard, som akkurat har gjort kål på en porsjon soyamarinert laks til 65 kroner. NOTERT Forskning i høyden Rektor Torbjørn Digernes vil gjøre høyblokken i Holtermannsveien 1 til «Innovation Village». Det skriver Universitetsavisa. Initiativet kommer etter et besøk fra OECD i februar, hvor det ble poengtert at universiteter bør bidra til regional næringsutvikling. Rektor vil sette «mer trøkk på» at NTNU skal være en tydelig aktør i utviklingen av regionens næringsliv, og vil derfor jobbe for å etablere en «Science park» i samarbeid med SINTEF og HiST. Det vil nok være behov for en grenseoppgang av ansvarsområder i grenseflaten mot nyskapingsfeltet, uttaler rektor. MISFORNØYDE: De fire klassekameratene på linjen for industriell design er ikke imponert over kafétilbudet til SiT. Det er den såkalte «andre retten», alternativet til «Dagens middag». Det hadde nok skjedd noen endringer her dersom en konkurrent hadde fått starte opp, mener Kristiansen. Subsidierer små spisesteder Ifølge driftssjef Snorre Simonsen i SiT Kafé brukes overskuddet på noen av de Forsvarer matprisene SiT Kafe og SiT Storkiosk vil ikke vedgå at de har høyere priser enn konkurrentene, eller at prisene har steget mer enn hos andre. Jeg mener vi er rimeligere enn de fleste kafeer. Det blir urettferdig å sammenligne prisnivået hos oss med for eksempel Statoil-kantinen på Rotvoll. Den, og de fleste andre kantiner, er subsidiert av arbeidsplassene. Vi får ikke andre subsidier enn gratis husleie, sier driftssjef Snorre Simonsen i SiT Kafé. SiT Kafé har budsjettert med et samlet overskudd på 1,2 millioner kroner i år. største kafeene til å dekke underskudd på kafeer som ikke er lønnsomme. Grunnen er at Velferdstinget har bestemt at prisene skal være like på alle kafeer. Hva synes dere om at denne kafeen subsidierer de mindre, ulønnsomme kafeene? Det stemmer i hvert fall ikke helt med markedsøkonomiske prinsipper. Da hadde man jo solgt unna mindre steder som ikke klarer seg. Samskipnaden slipper å tenke økonomisk, og ordningen blir en slags hvilepute for de ansatte, sier Hestmann. Inntil videre får de nøye seg med det eksisterende tilbudet, og fortsette å subsidiere kantina på blant annet HiST Tunga. Men i eksamensperioden går vi på Sesam for å unne oss noe godt, sier Kristiansen.UD Dette skal brukes til å forbedre serveringstilbudet. Er det overskuddskravet som presser opp prisene i kafeene deres? Det er en del av den store sammenhengen. Det kommer mest av at lønns- og prisnivået ellers har steget, sier Simonsen. SiTs to storkiosker justerer prisene to ganger i året, i henhold til endring i innkjøpspriser, lønnsnivå og moms. Storkiosksjef Bjørn-Henning Hammer mener bestemt at SiT Storkiosk generelt har lavere priser enn sammenlignbare kiosker, som for eksempel 7-Eleven. Men det blir urettferdig å sammenligne våre priser med de på Rema Noen ganger er deres utsalgspriser lavere enn våre innkjøpspriser, sier han. SiT Storkiosk har innkjøpssamarbeid med Mix-kioskene. Er dere fornøyde med dette innkjøpssamarbeidet? Avtalen med Mix-kjeden skal reforhandles til nyttår. De har gitt oss tilbud om bedre betingelser, men da må vi profilere oss som en del av Mix-kjeden, sier Hammer. Han forteller at de har planer om å forbedre utvalget, slik at det blir mer likt 7-Eleven og Deli de Luca-kioskene. Det betyr mer påsmurt mat og mer varmmat.ud 15

16 NYHETER 24. oktober - 6. november 2006 Sex og følelser skaper sjalusi Menn reagerer kraftigere på seksuelt utroskap, mens kvinner vil ha enerett på mannens følelser. Det viser ny sjalusiforskning. FORSKNING TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE Det var den amerikanske forskeren David Buss som først spurte spørsmålet: Hva er verst for hvilket kjønn; emosjonell eller seksuell utroskap? Nå har forskning gitt oppsiktsvekkende resultater, også i Norge. Også blant norske studenter viste det seg at kvinner blir mer sjalu dersom kjæresten har et rent emosjonelt forhold til en annen kvinne enn om de kun har sex. Mannen derimot blir fryktelig satt ut av seksuelt utroskap, forteller førsteamenuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt ved NTNU. I samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) har han gjennomført Buss' undersøkelse på norske studenter, nærmere bestemt unge menn og kvinner fra Bergen. I USA, Japan og Korea var kjønnsforskjeller tydelige. Ottesen Kennair forteller at det senest i sommer ble sådd tvil i enkelte forskningsmiljø om disse forskjellene var tydelige i Norge. Noen mente at utfallene i USA og de asiatiske landene var bestemt av deres kultur. Disse landene kan kanskje sees på som mer konservative og religiøse enn Norge. Da forskningen der viste at menn og kvinner reagerer ulikt på emosjonelt og seksuelt utroskap, kunne det tyde på at forskjellene hadde en kulturrelativistisk sammenheng. Man trodde ikke på at kjønnsforskjellene var universelle, forklarer Ottesen Kennair. Professoren mener nå å ha bevist nettopp det motsatte. Når resultatene vi kom fram til viser akkurat det samme her som i andre land, er det grunn til å tro at kjønnsbetinget sjalusi bestemmes ut fra menneskets natur at menn i Norge blir like lite sjalu over emosjonelt utroskap som menn i et hvilket som helst annet land. Ottesen Kennair mener at unge mennesker i dag har større frihet til å ta egne valg i livet, og følge romantiske, universelle idealer. Dermed har de også frihet til å være utro, sier han.ud Hotellavtale vert forlenga Du slepp framleis å stue mor, far og anna besøk inn på dine ti kvadrat. STUDENTTILBOD TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI I fjor sommar inngjekk Velferdstinget ein avtale med Hotell Scandic Residence om at alle studentar i byen skulle få mulegheit til å leige rom til omtrent halv pris. Denne ordninga har vore ein suksess, og Velferdstinget forlengar no avtalen til ut Det har vore omtrent 140 slike overnattingar ved hotellet i løpet av det fyrste året. Veldig mange studentar bur på små hyblar, og då kan det bli trongt om foreldre og søsken kjem på besøk. Det er stort sett desse som har nytta avtalen, seier leiar for Velferdstinget, Eirik Sandaas. For å få eit slikt rom er det berre å henvise til Velferdstinget sin hotellavtale når ein bestiller rom. Sandaas reknar med at enno fleire nyttar avtalen til neste år, då 2007 bringer med seg både ISFiT og UKA. Ved Scandic Residence kan dei imidlertid ikkje garantere studentar rom til denne gunstige prisen. Viss hotellet har høg pågong, og kan få solgt rommet til full pris, så er det opp til hotellet å seie ja eller nei, fortel resepsjonssjef Bente Røvik ved hotellet. Ho legg til at så lenge det ikkje er store arrangement i byen, held det å bestille ei veke i forvegen.ud 16

17 NYHETER NTNU skjerper mattekravene Fra neste høst krever NTNU at søkerne til sivilingeniørstudiene har minimum karakteren 4 i matematikk fra videregående. OPPTAKSKRAV TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Søkerne til masterstudium i teknologiske fag og arkitektutdanning må ha generell studiekompetanse, pluss fagene 3MX og 2FY. NTNU får fra høsten 2007 adgang fra Kunnskapsdepartementet til å kreve minimum karakteren 4 i 3MX. Det nye karakterkravet er et prøveprosjekt som skal evalueres etter to år. Rektor Torbjørn Digernes er fornøyd. Vi søkte om dette for en tid siden, men fikk avslag fordi det ble for kort informasjonsfrist for søkerne. Nå har vi fått det som vi ville. Studenttinget (STi) er enig med rektor. De mener karakterkrav i spesifikke fag er hensiktsmessig. Verken rektor eller studenttingsleder Harris Utne tror at man går glipp av potensielle ingeniørjuveler ved å begrense opptaket. Digernes håper derimot på stikk motsatt effekt. Vi håper jo at en slik ordning vil heve kvaliteten på utdanningen. Det er jo gjerne slik at de som blir tatt opp med dårligere karakter enn 4 i matematikk sliter, og en stor del av strykprosenten på de teknologiske fagene kommer fra studentene med svak karakterbakgrunn, sier han. Utne påpeker at det på grunn av konkurranse mellom søkerne kan være positivt med den nye regelen. Når studenter med karakteren 3 i matte nå ikke kommer inn, vil andre med bedre mattekarakterer ta deres plasser, og disse har bedre forutsetninger for å lykkes på studiene. Statistikk viser at femti prosent av de med karakteren tre, og åtti prosent av de med karakteren to i matematikk fra videregående, stryker i faget Matematikk 1.UD FORNØYD: NTNU-rektor Torbjørn Digernes NOTERT Bøsseberarar sendt heim Ingen kan lenger klage over mangel på engasjement blant unge i dag. Dette kan tv-aksjonskomiteen i år stadfeste. Studentgruppa til tv-aksjonen, Studentar utan grenser, har opplevd ein respons over all forventing. Hornemannsgården i sentrum var søndag fylt til randen av studentar som ville hjelpe Leger Uten Grenser. Vi dekte til og med nokre ruter dobbelt. Likevel måtte vi sende omtrent tjue bøssebærarar heim att, fortel byaksjonsleiar Camilla Juul. Vi har aldri tidlegare opplevd å måtte finne på ekstra ruter. Studentane vart sende ut på alt frå treningssentra i byen til ut på tur i marka. Eg trur ikkje det finst ein flekk i Trondheim som ikkje er dekt, fortel aksjonsleiaren fornøgd. 17

18 TRANSIT 24. oktober - 6. november 2006 Karibisk korrupsjon Den dominikanske republikk har en historie preget av erobringer, okkupasjon og manglende politisk frihet. Kan unge dominikanere nå se lyst på framtiden i sitt øyrike i Karibien? Internasjonal utdanning TEKST: MARIT KRISTINE VEA I år kan staten feire at det er ti år siden det tretti år lange korrupte diktaturet med Joaquin Balaguer tok slutt. Diktaturet er erstattet av et tilsynelatende framtidsrettet og demokratisk presidentstyre. Brudd med en så innarbeidet autoritær tradisjon som det Den dominikanske republikk kan skilte med, lar seg imidlertid ikke gjøre over natten. Når det har vært valg fordeler seiersherrene de viktige stillingene seg FAKTA DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK Diktatur fram til 1996 med Joaquin Balaguer og hans ikke mindre despotiske forgjenger Rafael Leonidas Trujillo. Landet ble styrt med jernhånd ved hjelp av hemmelig politi som utførte systematiske overgrep mot opposisjonen. Begge betraktet statskassen som sin personlige pengebinge, og tok for seg av formuen til seg og sine støttespillere på bekostning av en befolkning i fattigdom. Et overslag antyder at rundt 15 prosent av statsbudsjettene i perioden gikk med til korrupsjon. Politiske utfordringer i dag er den store andelen fattige, høy offentlig gjeld, problemer i elektrisitetssektoren, lav lønnsvekst i forhold til økende priser, rasisme, korrupsjon, høy arbeidsledighet, høye oljepriser. Utenrikspolitikken er sterkt preget av forholdet til USA, som landets viktigste handelspartener og imellom, uten nødvendigvis å ta hensyn til hvem som har den beste kompetansen. Dette gjelder også i utdanningssektoren, sier førsteamanuensis Christian Krohn- Hansen ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han kan fortelle om et utdanningssystem som er farget av den ideologiske politikken til tidligere diktatorstyrer. Historie, samfunnsfag og litteraturfag preges fremdeles av fordreid ideologisert undervisning, hevder Krohn-Hansen. Undervisningen kommer veldig an på lærerne og hvorvidt de er politiske produkter som kun forteller sin utgave av den nasjonale fortellingen, fortsetter han. Stipendiat Leiv Marsteintredet ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen forteller om lærebøker i samfunnsvitenskap som framstiller en heller selektiv utgave av historien, hvor korrupsjonsskandaler og menneskerettighetsbrudd forbigås i stillhet. Regnemaskin framfor tenkning Spesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens største kreditor.. Eksportør av råvarerer som sukker, tobakk og kaffe. USA Mexico Haiti Cuba Colombia Venezuela Brasil Den Dominikanske Republikk Kilder: CIA World Factbook, UD. Nødhjelp støtter Marsteintredet i at utdanningssystemet trenger et løft. Han mener læringsmetodene mange steder bør fornyes, spesielt innenfor lavere utdanning. Barn lærer ting utenat, men det gis lite rom for rasjonell tenkning. Derfor bruker de regnemaskin for å legge sammen tre og tre, bekrefter Skauen. Marsteintredet mener dette fenomenet har sammenheng med den pasifiserende politikken som føres i Den dominikanske republikk. Tradisjonen har vært en svært hierarkisk relasjon mellom den politiske ledelsen og innbyggerne i landet. Det er ingen rekruttering til politikken fra lavere samfunnslag, og ikke rom til kritiske røster. Dessuten er skolesystemet katolsk, noe som heller ikke dyrker fram den selvstendige og kritiske tanken, sier Marsteintredet. Skauen viser til den høye graden av analfabetisme og forteller at selv elever som er ferdige med fjerde klasse i mange tilfeller verken kan lese eller skrive. Han klandrer de minimale tilskuddene til utdanningssystemet for disse åpenbare svakhetene. Etniske ulikheter og rasisme bidrar også til å gjøre veien mot en akademisk karriere vanskelig for mange, fordi de attraktive jobbene tradisjonelt har tilfalt den spanske, hvite overklassen. Finnes det et politisk ønske om å heve utdanningsnivået? Selv om skolegang er gratis på papiret, fungerer det ikke alltid slik i praksis. Skoleuniformer og bøker er kostbare, og hindrer mange barn i å fullføre skolegangen sin. I Latin-Amerika har det vært et generelt problem at de ledende klassene har hatt interesse av å holde utdanningsnivået nede, fordi de trengte arbeidskraft til råvareindustrien, som for eksempel sukkerplantasjene, sier Skauen. Marsteintredet tror ikke nødvendigvis det er manglende vilje som forhindrer en heving av utdanningsnivået. Han mener de politiske evnene er begrenset på grunn av den dårlige økonomien. Dessuten mener politikerne at det rekrutteres «nok» akademikere til den politiske eliten, fordi overklassebarn blir tilbudt høyere utdanning ved private universitet eller i utlandet. Ikke lønnsomt med utdanning Marsteintredet forteller at det er store forskjeller mellom private og offentlige skoler. I det offentlige er lønningene lave, og kvaliteten deretter. Store offentlige universitet har mange studenter, men lite ressurser. Det er svært vanskelig å brødfø seg som akademiker i Den dominikanske republikk, medgir han. Han forklarer at universitetsutdanning stort sett leder til underbetalt arbeid. Unntakene er provisjonsbaserte yrker og de tradisjonelle profesjonsyrkene. Incentivene er dermed ikke 18

19 TRANSIT NOTERT Akademisk universitetsledelse De beste universitetene blir ledet av akademikere. Det viser en undersøkelse av 55 britiske universitet. Undersøkelsen viser at de ti prosent av universitetene som forbedret seg mest over en niårsperiode, var ledet av rektorer som hadde i gjennomsnitt 4,5 ganger så mange siteringer som universitetene som forbedret seg minst. 23 rektorer ble intervjuet i undersøkelsen. De pekte hovedsaklig på tre grunner til at universitetsledere med akademisk bakgrunn presterte bedre. Den første var at det er viktig for at lederne skulel nyte respekt blant kollegaene sine. Den andre var at lederne måtte være faglig dyktig for å kunne sette en faglig standard for universitetet. Den tredje er at en akademiker forstår universitetskulturen og -miljøet bedre enn en ikke-akademiker. Europeisk EIT vedtatt FORTVILER: Mange i Den dominicanske republikk har mistet troen på framtiden. (Foto: Scanpix) spesielt sterke for ungdom som vurderer en akademisk karriere. Dessuten bidrar migrasjonsprosessene til at landet dreneres for akademiske krefter. På den andre siden bidrar migrantene økonomisk ved å sende penger hjem. Ambisjonsnivået blant ungdommer er preget av tiden med diktatur. Tradisjonen tilsier at det ikke er kompetansen, men relasjonen til politikerne, som har betydning for om man får jobb eller ikke. Dessuten er arbeidsledigheten svært høy, og utdanning kostbart. Det finnes få ordninger for lån eller stipend som lar seg betjene av fattige dominikanere. Den økonomiske situasjonen vil alltid være en hemsko for å ta høyere utdanning, forteller Skauen. Dermed er det stort sett velstående dominikanere som kan investere i høyere utdanning, men selv disse har et svært realistisk forhold til framtida. Skauen har snakket med studenter som håper på en jobb i næringslivet ved å ta en utdanning innenfor business og administrasjon. Men på spørsmål om hva deres drøm er, svarer halvparten at deres høyeste ønske er å forlate Den dominikanske republikk, og få seg jobb i USA. Mange har mistet troen på framtida i et land som bruker så lite penger på utdanning og akademikere. Samtidig håper de at politikerne etter hvert vil investere i utdanning, sier Skauen.UD EU har vedtatt å opprette et Europeisk teknologiinstitutt (EIT) som på sikt skal ta opp kampen med Bostons MIT. Planen er at universitetet skal være i drift i 2008 og ha et budsjett på 2,4 milliarder euro i sine seks første år. Ett av målene med prosjektet er at EU skal nå målet om å bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen Medlemslandene i EU bruker i gjennomsnitt 1,9 prosent av BNP, mens tallet er 2,6 prosent i USA og 3,2 i Japan. Kina øker utgiftene sine på forskning og utvikling med tjue prosent i året. Men prosjektet er kontroversielt. Generaldirektør Richard Lambert i CBI og strategisjef Nick Butler i British Petroleum er bare to av mange kritikere. Det vil være ekstremt dyrt og ta mange år å etablere en slik institusjon. Prosessen med å bestemme hvor instituttet skal ligge og hvordan det skal utvikle seg vil bli et mareritt. År med kreativ energi, politisk godvije og penger vil bli kastet bort på denne måten, sier de. 19

20 BETENKNINGSTID 24. oktober - 6. november 2006 MIN STUDIETID MARTINE AURDAL Redaktør i Ny Tid. Cand. mag. i engelsk, statsvitenskap, kjønn og samfunn og medievitenskap Hvorfor valgte du de studiene? Jeg valgte vel litt underveis. Jeg begynte jo med engelsk på Blindern, og det var mest på grunn av en god faglærer og veileder fra videregående. Jeg visste ikke helt om jeg ville gå i retning litteratur eller samfunnsvitenskap, så jeg fant en slags mellomting i engelsken. Etterpå valgte jeg nye fag etter interesse. Var du en flittig student? Nja, jeg var jo vant til å være skoleflink fra videregående, men når jeg begynte på Blindern var jeg vel ikke akkurat flittig. Det tok litt tid før jeg begynte å engasjere meg og fikk motivasjon til å begynne med mer strukturerte arbeidsmetoder. Har du et beste minne fra tida? Det må vel kanskje være da jeg var i Amsterdam. Jeg vil anbefale alle å bruke den muligheten de har i studietida til å dra utenlands, det tror jeg er viktig. Et annet godt minne er tida i Samfunnsvitern, hvor jeg var redaktør. En fin periode som har gitt meg mye. Hva med et verste minne? Det må være min første muntlige eksamen i engelsk. Sensor kom én og en halv time for sent, uten å si fra. Så jeg satt der og svettet og ble mer og mer nervøs. Ikke særlig vellykket eksamen det. Neste eksamen ble nesten like ille. Jeg fikk helt hjerneteppe. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg mener alle bør prøve å engasjere seg i noe utenom studiene. Nå er det jo blitt vanskeligere med det nye studieopplegget, men jeg mener allikevel man bør finne tid. Det tror jeg man har mye igjen for, både sosialt og i forhold til yrkesliv. Noe mer du vil si til slutt? Kos deg! Velg det du liker, velg det som er morsomt, ikke nødvendigvis det som er «lurt». Det viser seg ofte at det er lurt å velge det man interesserer seg for. Av Trygve Larsen Morset KARI KARAMÉ 68 ÅR Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) For konge, folk og fedreland og FN Fire MTB-er (missiltorpedobåter) fra Norge er på skarpt oppdrag for FN i Libanon. Hva slags realitet venter soldatene, og er de forberedte? NUPI-forsker Kari Karamè var med på å forberede soldatene. MILITÆROPERASJONER TEKST: ANDREAS RUNESSON ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE Nå er soldatene der nede. Er de godt forberedt? Det er det selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om, men mitt inntrykk er at de er det. Mange av soldatene er offiserer med erfaring fra internasjonale oppdrag, noen fra Libanon, til og med. Enten de er offiserer eller ikke, gjennomgår alle kursing og briefing på forhånd. Det handler om landkunnskap, kunsten å kunne oppføre seg riktig og det å skjønne hva et internasjonalt oppdrag innebærer. Det ligger riktignok mye usikkerhet her med tanke på at ingen vet hvordan situasjonen der nede utvikler seg. Nå hadde jeg bare en halv dag med styrken, men mitt inntrykk er likevel at de skal være relativt godt forberedte. Hvilke momenter vektla du spesielt? Siden de ba meg dit, ble tematikken litt på deres initiativ. Jeg tok for meg alt fra geografi og befolkningssammensetning til næringsveier og måten det libanesiske samfunnet fungerer. De var også veldig opptatt av kulturkontakt. Kulturkontakt? De vil jo komme i kontakt med mennesker, og da er det viktig å vite hvordan man skal te seg. De fleste folkeslag har et sett av karakteristika. Libaneserne er for eksempel veldig høflige og formelle av seg. Det krever at man er bevisst på hvordan man møter og kommuniserer med folk. Soldatene var forøvrig veldig opptatte av hvordan kvinnelige offiserer ville bli respektert der nede. Her har vi tidligere erfaringer å trekke på. I NORBATT-styrkens (den første norske Libanon-styrken fra 1978 til 1998, journ.anm.) tid var det helt tydelig at det var uniform og grad som betydde noe ikke kjønn. Du har selv jobbet i Libanon. Hvilke bånd ble knyttet mellom lokalbefolkningen og nordmennene i uniform? I Ebel es-saqi, det området NORBATTbataljonen var spesielt nærværende i, etterlot de norske soldatene seg et meget godt forhold til de lokale. Folk der nede snakker fortsatt om nordmennene. Slektskapsbånd ble knyttet, og forholdet var preget av respekt og vennskap. Da jeg var i landet sist, var det noen libanesiske journalister som intervjuet sivile som husket nordmennenes nærvær. Det de trakk fram var at det var så greit å forholde seg til de norske soldatene. De var så tydelige og klare, og lette å forstå. Et ja var et ja, og et nei var et nei. Det som er annerledes denne gang er at det er Marinen og ikke hærstyrker, og at oppdraget er til sjøs og ikke på land. Like mye kontakt med lokalbefolkningen vil det altså ikke bli. I gamle dager het det at «Jo mindre soldaten vet om krigen han sloss, jo bedre. Han skal utføre ordre. That`s it». Er det nødvendig at de vet hvorfor krigen tok til, hva Hizbollah er og slike ting? Den innstillingen der er utdatert. Jeg tror det er nyttig at de vet litt om hva de går til. Ingen drar noen steder i dag uten at de vet litt om stedet. Man blir uansett fôret med så mye informasjon fra media. En litt mer balansert framstilling utfyller dette på en fin måte. Det er mange relevante aspekt de bør vite litt om. Hva er bakgrunnen for krigen? Hva er Hizbollahs idelogi? Hvor kompleks er Hizbollah med sin militære og politiske grein? Ja, for det er jo ikke simpelthen en militær motstandsbevegelse? Nei. De er både politisk parti og en viktig 20

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program

NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013. Jentedagen. Program NTNU Trondheim, 7. 8. februar 2013 Jentedagen Program Velkommen til Jentedagen ved NTNU 2013! I løpet av disse to dagene møter du studenter, forelesere og andre ansatte. Vi vil gjøre vårt beste for at

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

INFORMASJON om førestellinga:

INFORMASJON om førestellinga: BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Velkommen som student i

Velkommen som student i Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 09:15 09:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer