Nr Utgis av Foreningen for hjertesyke barn. Med knapp på magen side 8-11 Ernæring side 4-7 og Avansert hjemmesykehus for barn side 28-32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 2011 Utgis av Foreningen for hjertesyke barn. Med knapp på magen side 8-11 Ernæring side 4-7 og 12-17 Avansert hjemmesykehus for barn side 28-32"

Transkript

1 Nr Utgis av Foreningen for hjertesyke barn Med knapp på magen side 8-11 Ernæring side 4-7 og Avansert hjemmesykehus for barn side 28-32

2 LeDer Anne Giertsen Leder, FFHB Godt nytt år til alle sammen! Julen er vel overstått og et nytt år er godt i gang. Med nye muligheter, nye utfordringer og nye gleder. Månedene glir over i hverandre, og blir til år som fyker av gårde. Nettopp at årene går, viser intervjuet med Lasse Liten som allerede har blitt hele 23 år. Lasse Liten ble kjendis allerede som nyfødt, en historie som alle som var gamle nok til å lese aviser på slutten av 80-tallet, fikk med seg. At jeg selv 10 år etter skulle få et barn med samme diagnose som Lasse Liten, var helt utenkelig den gangen. Det har vært hyggelig å følge Lasse via media de siste årene. Historien hans er en skikkelig solskinnshistorie og et lysende eksempel på at det kan gå bra med barn med selv de mest komplekse diagnosene. Selv om langt fra alle kan trene så mye som han gjør og slippe helt unna daglige medisiner, er det oppløftende å lese noen positive historier. Les hele intervjuet med den voksne Lasse på side i bladet. Mange hjertebarn får en tøff start på livet. Så tøff at selv det å spise og å få i barnet nok og riktig næring er en altoverskyggende utfordring hver dag flere ganger om dagen. De siste årene er det blitt satt mer fokus på ernæringsproblemer for hjertebarn. Riktig kosthold kan være avgjørende for utviklingen og ha stor betydning for barnets helse. Heldigvis finnes det dyktige ernæringsfysiologer som kan gi støtte og god faglig veiledning. Mer om ernæring finner du også i denne utgaven av Hjertebarnet. På fylkeslederkonferansen i fjor høst, stod det mange interessante temaer på programmet. Men det som kanskje festet seg best, og som utpekte seg med særdeles gode tilbakemeldinger fra deltagerne, var foredraget om søsken. Pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Ahus, Eline Grelland Røkholt, fengslet oss alle med sine personlige erfaringer og sine faglige observasjoner. Hun hadde en måte å fange oss i salen på, som gjorde at vi så både oss selv, i foreldrerollen, og våre barn, både friske og syke, på en helt ny måte. At det kan være en utfordring å være frisk storebror eller lillesøster i en hjertebarnsfamilie, har vi forsåvidt hørt før, men det var måten Eline fikk formidlet budskapet på, som gjorde at vi alle ble så berørt. I dette Hjertebarnet kan du lese om Eline Grelland Røkholt og bli kjent med hennes engasjement for barn. Vi håper dere vil finne mye nyttig lesestoff også i denne utgaven av Hjertebarnet. Som dere kanskje la merke til i forrige utgave, er de siste sidene i hvert blad dedikert til Foreningen voksne med medfødt hjertefeil. Her er det variert stoff som er beregnet på voksne hjertebarn, men som sikkert flere opplever som nyttig å lese. Med ønsker om en riktig god vinter, Anne Giertsen Leder, FFHB F o r e n i n g e n f o r h j e rt e s y k e b a R n Postadresse: Postboks 222 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgate 11 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Generalsekretær: Helene Thon, Fagsjef: Marte A. Jystad, Fagkonsulent: Vibeke Stavø Johnstone, Organisasjonskonsulenter: Bjørg Strand Hauen, Leif Tore Lorentzen, Markedsrådgiver: Steinar Johansen, Informasjonsrådgiver: Hanni W. Petersen, Hjertetelefonen: , Tirsdag kl H j e rt e b a r n e t Nr Ansvarlig redaktør: Helene Thon, Magasinredaktør: Hanni Winsvold Petersen, Forsidefoto: Hanni Winsvold Petersen. På bildet: Liva Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag:

3 3 I n n h o l d 8 30 Leder... 2 Vi har ansvaret for barnas matvaner Med knapp på magen Må ha både næring og energi Emma Huseiernes Landsforbund Oppskrifter og gode råd Avtroppende kardiologer Automatisk frikortordning i Barna må delta i samtalene Kronikk Samlivskurs Hjemme best Følte vi var veldig trygge hjemme Hjerteadvokaten Å konkurrere med en engel Lasse Liten er blitt Lasse Livlig Rettighetsskolen Ildsjelen Ikke bare prat Ungdomssidene Norge Rundt Kryssord Hvem er hvem Foreningen voksne med medfødt hjertefeil FFHB-butikken H jert e b arnet

4 4 ernæring - generelle råd Vi har ansvaret fo Det er uten tvil foreldrene som må ta ansvaret for å lære barna gode matvaner. Dette kan være krevende, men er viktig for helsa resten av livet, minner ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini om. Tekst og foto: Torill Funderud Skolebrød eller eple? Vann eller brus? Når fornuften seirer, er det eplet som bør gå ned på høykant og skylles ned med vann. Slik går det ikke alltid. Hvorfor er det så vanskelig å være fornuftig? Det er et spørsmål som det ikke er lett å svare på. Vi tiltrekkes naturlig av det søte, og lystene våre styres blant annet av nerveimpulser og hormoner og vaner betyr også en del. I dagens samfunn eksponeres vi for fristelser hele tiden, og det er lett å gå i fella og kjøpe noe usunt. Noe å kose seg med. Vi skal jo kose oss også men ikke for enhver pris og ikke hele tiden. Dessuten går det fint an å kose seg med noe sunt eller å kose seg uten å spise noe samtidig, mener Ida Synnøve Grini. Erfaring Hun jobber som ernæringsrådgiver og kjenner de tørre fakta om mat, sunnhet og helse. Men hun er også mor til fire barn og kjenner foreldres utfordringer på kroppen. I årenes løp er hun blitt en kløpper på matpakker. Vi som er foreldre har mange oppgaver. En av dem er å lære barna våre gode matvaner. Og noe av det viktigste er delikate, varierte og sunne matpakker til barnehage og skole. Barna trenger sunt påfyll for å fungere godt hele dagen. Jeg vil råde foreldre til å bruke tid og kreativitet når de skal lage matpakker. Planlegg matpakkene og forsøk å variere innholdet, legg ved oppskåret frukt og grønt og gjør det til en positiv opplevelse å åpne matboksen. Dropp sjokoladepålegg og velg magre, gode alternativer på grovt og ferskt brød. Kanskje kan en kyllingsalat friste en dag av og til? Eller overrask nå og da med en oppvarmet middagsrest på mattermos. Slik kan barna få et positivt og sunt forhold til mat. Sunne ungdommer For ti år siden ble Ungkost 2000 gjennomført. Der svarte bare 5 % av de spurte ungdommene at de mente kostholdet deres var usunt. Stort sett har barn og unge i Norge et bra kosthold i forhold til de generelle anbefalingene, men Grini sier at det er flere utfordringer. Mange har nå et for høyt inntak av mat og drikke som inneholder for mye sukker. Brus, saft, godteri, kjeks og kaker sørger for det. Ungdom spiser dessuten generelt GODE VANER: Foreldre må gå foran som gode eksempler slik at det blir en vane å spise frukt og grønt. By det fram hver dag, legg litt oppskåret frukt og grønt i matpakken til skolen eller barnehagen, og ta litt frukt etter middag. Hjertebarnet

5 5 ernæring - generelle råd r barnas matvaner for lite grønnsaker, frukt og bær og for lite av de grove kornproduktene og brødene. Dessuten spiser de for lite fisk og sjømat, som er viktig for å få i seg nok D-vitamin og omega 3, oppsummerer hun. Å få ned sukkerinntaket er den største utfordringen. Hver familie må ta ansvaret selv, sier hun. Foto: Nina Kraft Hun mener vi må være ekstra obs på det tilsatte sukkeret i mat og drikke. Sukker stjeler plass for annen mat og gir bare tomme kalorier som ikke inneholder nyttige næringsstoffer for kroppen. Blodsukkeret skyter i været og detter brått ned igjen det skaper en ond sirkel fordi vi blir fort sultne igjen og blodsukkerfallet gir oss gjerne dårlig humør. Det er heller ikke bra for tannhelsa. Dette blir ofte et problem i ungdomstida når ungdomsskoleelever får gå ut i matfriminuttet. Mange fristes til å kjøpe en brus og ikke bare ett, men to skolebrød fordi det ofte er tilbudspakker. Ikke bra! Husk matpakke i sekken. Det er rett og slett det gode gamle rådet om en solid frokost som metter godt og sunn mat resten av dagen som gjelder, påpeker Grini. Ikke dietter for barn For mye sukker er ikke bra. Men nå er også karbohydrater generelt blitt den store syndebukken i kostholdet. Men det må ikke bli slik at alle unngår karbohydrater. Vi trenger karbohydrater som vi blant annet finner i korn, pasta, ris og poteter fordi det gir oss energi. Karbohydrater omfatter også fiber som er viktig for fordøyelsen vår og kan minske risikoen for overvekt og andre livsstilsykdommer. Vi trenger alle de ulike stoffene som maten inneholder, ikke minst barn og unge som er aktive og som vokser og utvikler seg. Men vi må avpasse inntaket H jert e b arnet

6 6 ernæring - generelle råd etter energibehovet. Den som er aktiv, trenger mer energi enn den som er passiv, minner hun om. Grini sammenligner det å spise med å sette penger inn på en konto som skal dekke faste utgifter. På samme måte trenger kroppen energi til dagens oppgaver, de faste utgiftene. Spiser man for mye eller får i seg for mye energi over lang tid, får man renter og legger på seg. Friske barn og unge uten allergier eller medisinske fedmeproblemer synes jeg ikke skal ha et forhold til noen form for dietter, uansett hvem som er avsenderen, sier Grini kontant. Spis variert og vær aktiv ut fra egne forutsetninger! Ikke gjør det vanskelig Men hvordan vet vi at vi får i oss vitaminer og alt annet vi trenger? Spiser du variert og følger anbefalingene fra myndighetene, er du sikret å få i deg de vitaminene og mineralene som er nødvendige. Barn og ungdom spiser generelt for lite fisk og sjømat. Det samme gjør foreldrene deres. Jeg mener at foresatte har et stort ansvar for hva barna deres putter i seg, og de må gå foran som gode eksempler, sier Grini. Så spis fisk flere ganger i uka! Det er sunn mat som er lett å variere og rask å lage. En god idé er å planlegge på søndagen hva en skal ha til middag resten av uken. Da går det også raskere å gjøre unna innkjøpene hvis du ikke er av den typen som handler inn for hele uken på én gang. Hun innrømmer at det ikke går an å ha full kontroll over hva barna spiser til enhver tid, men mener voksne må legge til rette så godt de kan for at barn får i seg det de trenger. Foreldre må ha gode matvarer i hus og gjøre disse mer fristende enn usunn mat. Ikke gjør det vanskelig. En riktig kombinasjon er egentlig ganske enkelt å få til SUNNE HUS: Ha sunne matvarer i kjøleskapet, som ser mer fristende ut enn pizza og kjeks, oppfordrer Ida Synnøve Grini som er ernæringsrådgiver i NOFIMA. hvis du er villig til å spe på med grønnsaker til hvert måltid du inntar. Samtidig bør du spise lite bearbeidete kjøttprodukter som kjøttboller og pølser som inneholder mye salt og fett, men spis desto mer fisk, grønnsaker, bønner og linser. Hvis du dessuten innfører lørdagsgodteri og kutter ut hverdagsgodteri, ja, da er du i havn, mener Grini. Ikke gi opp! Ifølge professor i ernæring, Lene Frost Andersen, kan et lavt inntak av grønnsaker tidlig i livet, få betydning når man blir eldre. De som spiser lite grønnsaker, vil være mer disponert for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer senere i livet. I en skotsk studie fant de 11-åringer som hadde blodårer som en 50-åring i forhold til åreforkalkning. Dette er skremmende! Noen barn sier de ikke liker smaken av grønnsaker, men det viser seg at barn ofte må smake noe nytt både 10 og 15 ganger før de venner seg til det og begynner å like det. Så ikke gi opp. Det går også an å gjemme løk og andre grønnsaker ved å blande det inn i maten, sier hun lurt. SAMMEN: Mange tar seg tid til å bake pepperkaker med barna før jul. Det er både hyggelig og gir barna et forhold til det de spiser. Ta dere gjerne tid til å ta barna med på den vanlige matlagingen ellers i året også, oppfordrer Ida Synnøve Grini. (Illustrasjonsfoto) Kresne? Et viktig moment er å sørge for et fargerikt fellesskap av matvarer på tallerkenen og ikke drukne maten i sauser og dressinger. Grini mener også vi bør gjøre selve måltidet til en hyggelig samling for familien. Selv om vi ikke får til alle måltider sammen, bør minst ett måltid være felles i løpet av dagen. Det gir ro, og matbordet er et fint sted å få snakket sammen. Gå foran som et godt eksempel og gjør grønnsaker til en naturlig del av kostholdet i familien. Sterke farger er fristende, delikat og løfter måltidet. La barna prøve ut nye smaker og gi dem tid til å venne seg til det. Sørg gjerne for å ha ferdig oppskårede grønnsaksblandinger i kjøleskapet eventuelt med en dipp så blir det en god vane å ta seg litt sunn snacks, mener Grini. Å dille for mye med kresne barn, er hun ikke tilhenger av. Det kan tvert imot gjøre barn mer kresne og sære i matveien. Jeg ser at noen gir råd om å bake rundstykker som ser ut som skilpadder eller andre dyr for å få barn til å spise grove brødsorter. Det er fint å ta barna med på bakingen, og la dem gjerne lage morsomme former, men jeg vil ikke anbefale å gjøre så mye ut av det i hverdagen. Mat er mat. Det kan bare føre til større forventninger om morsom mat i alle varianter og gjøre barn mer kresne, tror Grini. Men et godt råd er å involvere barna i matlagingen. Om vi ikke har tid til det gjennom arbeidsuka, er helgene en fin tid til å bruke sammen også på matlaging. Da får barna et forhold til hva maten inneholder og setter kanskje mer pris på den! Hjertebarnet

7 7 ernæring - generelle råd Grinis kostholdsråd 1) Regelmessige og små måltider Jeg anbefaler at man har et fast måltidsmønster som består av 5 6 måltider i løpet av dagen. Disse måltidene bør ha en fordeling hvor frokost, lunsj og middag utgjør mest. Disse kalles hovedmåltider, mens de andre er mellommåltider og kan bestå av frukt og grønt eller en yoghurt med lite sukker. 2) Energibalanse Når kroppen er i energibalanse betyr det at energiinntaket tilsvarer kroppens energiforbruk. Enkelt forklart vil det si at spiser du mer enn kroppen forbrenner, vil du øke i vekt. Spiser du mindre enn kroppen forbrenner, vil du gå ned i vekt. Finn balansen! 3) Spis bevisst Tallerkenmodellen er et godt redskap å bruke når en skal tenke på mat. Del tallerkenen inn i fem like store soner: Kjøtt/fisk/ fjærkre/egg/ost skal fylle 1/5 av tallerkenen. Brød/poteter/ris/ pasta bør fylle det dobbelte, altså 2/5-deler. Grønnsaker og frukt fyller resten av tallerkene, det vil si 2/5-deler. Det gjelder å være bevisst når en velger mat og hvor mye en skal spise. Det er viktig å tenke på hva som er godt for egen kropp. Det er ikke noe smart triks å forsøke å lure seg selv, da det kun er en selv det går utover. være vanskelig å drikke over en liter om dagen. Sett gjerne en mugge med vann i kjøleskapet. Da er det lettere å forsyne seg. Legg oppi noen skiver med sitron, appelsin, agurk eller eple for å få litt variasjon og smak 6) Bruk mindre salt De største saltkildene våre er bearbeidet kjøtt som kjøttdeig, pølser og kjøttpålegg, samt fisk som er bearbeidet. I tillegg er brød, ost og hel- og halvfabrikata store saltkilder. Næringsmiddelindustrien står altså for den største andelen av salt som vi får i oss. Men vi hjelper også godt til selv ved å tilsette salt under matlaging og ved å salte maten som blir satt på bordet. Vær varsom med salt! OBS: Reagerer man på produkter, enten i form av allergi eller i kombinasjon med andre medikamenter, må en selv ta ansvar for dette og ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Kilde: Ida Synnøve Grini, NOFIMA 4) Spis fargerikt Frukt, grønnsaker og nøtter bør inngå i hvert måltid. Klarer du å spise en frukt eller grønnsak til hvert måltid, er det fullt mulig å oppnå fem om dagen. 4 5 nøtter pluss en frukt kan gjerne utgjøre et mellommåltid. Fordi grønnsaker innholder mindre sukker enn frukt, anbefales det at en legger vekt på å spise flere grønnsaker enn frukt. Et glass juice regnes for eksempel som en av fem om dagen. Frosne grønnsaker duger like godt som ferske grønnsaker. Det er viktig at all rå frukt og grønnsaker vaskes. 5) Drikk nok vann For en normalvektig person vil væskebehovet være på mellom 1 ½ til 2 liter pr. dag. Mange synes det er mye og mener det kan NOFIMA Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for næringsmiddelindustrien. Nofima Mat arbeider med foredling av mat fra sjø og land i forhold til mat og helse, råvarekvalitet og prosessering, mattrygghet, industriell gastronomi, produktutvikling, forbrukerforskning, sensorikk og innovasjon H jert e b arnet

8 8 Med knapp på magen For de fleste er det å spise den naturligste ting av verden. Ikke for alle hjertebarn. Liva Ellevsøy har PEG-sonde på magen og trenger mye hjelp for å få i seg den næringen hun skal. Dette til tross, den hjertesyke jenta i havgapet strutter av energi og livsglede. Tekst og foto: Hanni W. Petersen Hjertebarnet

9 9 ernæring På Rosvolløya på Smøla, ytterst i fjorden mot Atlanterhavet, bor halvannet år gamle Liva Ellevsøy. Sammen med lillesøster, to storesøstre, mor, far, hest og hunden Stalin. Øykommunen Smøla ligger i Møre og Romsdal, på grensa til Sør-Trøndelag. Nær seks tusen holmer og skjær og drøye to tusen innbyggere, forbundet med noen bruer og mye fjærestein. Landskapet er flatt, prærieaktig og inntagende. Fra verandaen ser familien Ellevsøy ut mot hav og de eventyrlige Tustnafjellene. Desembersolas lave stråler danser over stuegulvet og er rene spotlyset på Liva som svinser rundt i pur glede over besøk fra Hjertebarnet. Turen ut hit var lang og kronglete, men mottakelsen alene gjorde den vel verdt innsatsen. Hurtig ankomst Liva hadde det travelt da hun kom til verden natt til 5. april Mor rakk ikke lenger enn til den lokale helsestasjonen før hun nedkom med veslejenta. Fødselen forløp ellers normalt, og Ranveig og Ståle Ellevsøy var lykkelig uvitende da de kort etter ble fraktet med helikopter til sykehuset i Kristiansund. Her ble Liva rutinemessig undersøkt. Mor forteller at det bare noen dager tidligere var blitt innført som fast prosedyre på sykehuset i Kristiansund å screene alle nyfødte med pulsoksymeter for å sjekke oksygenmetningen i blodet. Heldig for Liva, sier mor, det gjorde nemlig at det raskt ble avdekket at Livas metning var altfor lav. Hun virket også kald, og barnelegen skjønte fort at noe var galt med hjertet hennes. Liva, mor og far ble sendt med luftambulanse til Rikshospitalet samme dag. Etter mer omfattende undersøkelser viste det seg at Liva var født med trang lungepulsåre (Pulmonalatresi) og hull i hjertekammerets skillevegg (VSD). To dager gammel ble hun shunt-operert på Rikshospitalet i Oslo. Dette er en hjelpeoperasjon som skal øke blodstrømmen til lungene ved at det legges inn en ekstra forbindelse/kunstig blodåre (shunt) til lungepulsåra. Etter et par uker ble hun overført til St. Olavs Hospital i Trondheim. TAKKNEMLIG: Ranveig og Ståle sender en stor takk til Sigurd Birkeland, Gibbsie, Gloria, Oliver og alle ved Barnethorax på Rikshospitalet, og Siri Ann Nyrnes, Finn Høivik og Grete Brenne Torsethaugen på St. Olav. Med deres erfaring og årvåkenhet, følte de at både Liva og de som foreldre fikk topp behandling og omsorg. (Foto privat) Hjem etter første operasjon Livas oskygenmetning svingte veldig i denne perioden, og hun måtte ha jevnlig tilførsel av oksygen. Familien fikk grundig (og forståelig) informasjon av blant annet kardiolog Finn Høivik om hvorfor og hvordan stabiliseringen skulle håndteres. De reiste tilbake til Smøla med et pulsoksymeter og ekstra tilførsel av oksygen til hjemmebruk i bagasjen. Nå skulle de selv følge med på metningen. Oksygenmasken fikk de heldigvis ikke så ofte bruk for. Liva fikk morsmelk og morsmelkerstatning på flaske i denne perioden. Hun spiste selv, og hun vokste og la på seg. Selv om hun var plaget med oppkast fra første stund, forteller Ranveig. Etter som ukene gikk ble imidlertid metningen mer og mer ujevn, til foreldrenes store uro, og i juni måtte Liva legges inn igjen. Shunten hadde fått en knekk, og ny operasjon stod for tur. Nå skulle den trange delen av lungepulsåra byttes ut med en ny åre (homograft) og VSD-en skulle tettes. De første timene etter operasjonen virket alt såre vel. Vi var så nære ved å miste henne. Ett døgn senere, uten noe spesielt forvarsel, fikk Liva hjertestans. Legene forsøkte med alle tenkelige midler å få hjertet hennes i gang igjen, uten å lykkes. En hjerte/ lunge-maskin ble koblet på og tok over Livas sirkulasjonsfunksjon. Hun lå på denne i seks døgn, sterkt neddopet på smertestillende og beroligende. Kirurgene besluttet å gjennomføre en ny operasjon på henne når hjertet hadde fått hvilt seg og virket sterkt nok til å ta over selv. Denne gangen skulle det settes inn en ny klaff H jert e b arnet

10 10 ernæring Mamma Ranveig med yngstejenta Vera på fanget. (Foto Hanni W. Petersen) Liva er ei optimistisk og viljesterk jente med masse godt humør. (Foto privat) Liva er flink til å smake på nye ting. (Foto privat) Hun lå med åpen brystkasse et helt døgn etter at hjertet hennes hadde begynt å slå, bare sånn i tilfelle noe skulle gå galt igjen, forteller Ranveig med bevring i stemmen. Hun medgir at dette var en tøff uke. Foreldrene var ganske sikre på at de måtte reise hjem uten jenta si. Men nå hadde hun klart det! Selv om utfordringene fremdeles stod i kø, var de lykkelige og letta. Nå måtte den kompliserte prosessen med å trappe ned på beroligende og smertestillende begynne. Liva svarte med kraftige abstinensreaksjoner. Hun var så stiv og rar i blikket og utilpass i kroppen, noe skjedde med henne i denne perioden, forteller mor. Liva nektet å ta til seg næring nå, hun vred seg bare bort og brakk seg om noe kom i munnen hennes. Nesesonde ble brukt for å få i henne næring. Hjem etter andre operasjon Etter fem ukers sykehusopphold, først på Rikshospitalet, så på St. Olav, reiste familien på ny hjem til Smøla, denne gangen med neseonde på jenta og mange gode råd fra de ansatte på sykehuset. Liva fortsatte å kaste opp hjemme også, natt og dag. Når hun hadde fått mat gjennom sonden, måtte hun holdes fullstendig i ro i minst en halv til en time, hvis ikke kom all næringen opp igjen. Likevel gikk det ofte galt. Når hun kastet opp, sondet foreldrene dette tilbake. Det høres jo litt ekkelt ut, men denne maten er faktisk delvis fordøyd, så det var bedre for henne å få den på nytt enn å få helt ufordøyd mat, forklarer Ranveig. Det virker som Liva er så innmari ømfintlig i munnen, fortsetter hun. Og ingen vet med sikkerhet hvorfor. Spiserøret er undersøkt, også andre tester og blodprøver er gjort, og alt er i orden. Hun har gått på syrenøytraliserende medisiner, og de har prøvd morsmelkerstatning som tykner i magen. Andreas Slørdahl fra spiseteamet på St. Olav tror kanskje at Livas brekninger og oppkast kan komme av at hun svelger litt feil. Mange års søvn å ta igjen I nesten ett år måtte Liva få mat annenhver, tredjehver time, hele døgnet. Likevel la hun lite på seg. Ranveig og Ståle var slitne, men prøvde å holde motet oppe og også være flinke til å ta vare på hverandre i denne tiden. Resultatet ser du her, sier Ranveig smilende, og gir Vera på syv måneder et stort kyss. Ranveig tror det er godt for Liva å ha en søster som er så tett i alder, i tillegg til de to storesøstrene Ada på 7 år og Malin på 11 år som er flinke til å hjelpe til med småsøstrene. Det er viktig med søsken, noen å bryne seg på og å måle seg med, sier Ranveig. Liva går i barnehage, det gjør visst også underverker. Fellesmåltider, med mange andre barn som spiser sammen, er viktig læring og stimulering. Til å begynne med gråt Liva når det var måltider i barnehagen. Nå er hun ivrig etter å komme først til bords, og kan også spise litt brød. Tygge får hun ikke til ennå, men hun sutter på det hun har i munnen, og øver seg. De er kjempeflinke til å følge henne opp i barnehagen, bedyrer mor. Fra nesesonde til PEG Nesesonde er ingen varig løsning. Den kan forstyrre munnmotorisk utvikling og gi barnet ubehag knyttet til ansikt, munn, svelg og måltider. Da Liva var fem måneder gammel var det nødvendig å avslutte mating gjennom nesa. De prøvde noen dager uten sonde mens hun lå på St. Olav, men dette fungerte overhode ikke. Hun ble henvist til Rikshospitalet for å få satt inn en såkalt PEG-sonde (Perkutan Endoskopisk Gastrostomi) på magen. Denne prosedyren utføres også på St. Olav, men siden Liva hadde hatt et så alvorlig forløp, ble Rikshospitalet valgt i tilfelle noe skulle skje underveis. Inngrepet innebærer at det blir laget en kanal direkte inn til magesekken (gastrostomi) og deretter ført en sonde gjennom denne kanalen. Til å begynne med hadde hun en slange i åpningen, nå er den erstattet med en knapp. Skal skynde oss langsomt Den første tiden fikk Liva samtlige måltider gjennom PEG-sonden. Nå er det bare kveldsmaten som inntas denne veien. De andre måltidene spiser hun som alle andre, innimellom også sammen med de andre. Familien er tilknytta spiseteamet på St. Olav, hvor de får mye god hjelp av blant annet Andreas Slørdahl og Lise Grande. Liva har sakte, men sikkert begynt å spise mer på egenhånd. Det går Hjertebarnet

11 11 livskvalitet ernæring har vi rød løper på St. Olav, sier mor, og føyer til at de er jo så vant til å bo her, litt langt unna alt annet. I disse dager etableres det også et eget team for Liva, bestående av helsesøster, fastlegen og en fra barnehagen, en gruppe som kjenner Liva godt og som skal tilrettelegge hennes individuelle oppfølgingsplan. Spiseteamet på St. Olav og kontaktsykepleier Grete involveres ved behov. Påvirker hele familien Det påvirker hele familien når ett av barna trenger så mye ekstra fokus og innsats med maten. Livas måltider må være til noenlunde faste tider, og det er ikke alltid enkelt å få samkjørt med resten av familien. Det er jo heller ikke så stas for de andre når hun stadig kaster opp under måltidet, medgir Ranveig. Nå i den siste tiden har imidlertid Liva begynt å sitte sammen med familien når de spiser. Det er veldig hyggelig. Hun leker litt med maten og smaker på noe, nå brekker hun seg heller ikke så mye. Mange fine skøytemuligheter på Smøla. Storesøstrene Ada og Malin med familiens firbente (foto privat). mest i grøt, yoghurt og most, hjemmelaget middag, mat som er lett å svelge. Liva plages fremdeles med oppkast, det kan komme etter to skjeer eller etter den siste. Vi har lært oss tegnene, og stopper opp med å gi henne mat når vi ser at hun blir litt uvel. Da sonder vi resten, forteller mor. De jobber med munnstimulering, og sørger for at Liva får trent seg på ulike smaker og konsistenser. Hun må avledes når hun skal spise, det bor fremdeles en liten motstand i henne. Men det løsner mer og mer, forteller mor, og hun har hatt enorm framgang de siste månedene. Blant annet slipper hun å sitte i ro så lenge etter hvert måltid. Det er viktig at vi ikke presser henne for mye, da kan hun få mataversjon. Hun vil finne ut at dette med tyggingen selv etter hvert, hun må bare øve seg, sier Ranveig optimistisk. Hun forteller at Liva kan holde på lenge med en liten makaroni- eller risbit i munnen. Egeninteressen for mat vokser fram, og hun vil smake på det meste. Rød løper på St. Olav Liva må regne med flere operative inngrep, deler må skiftes ut og nye områder i hjertet må repareres. Kanskje allerede om et par år, kanskje om fem. Familien har innstilt seg på dette. Det går så bra med Liva nå. Hun er ei kvikk og skøyeraktig jente med sterk vilje, og de føler seg paradoksalt nok ganske trygge. Vi er bare en telefon fra St. Olav, sier mor, vel vitende om at bil- eller båtturen til sykehuset tar minst 3 4 timer. De er jevnlig på tråden med kontaktsykepleier Grete Brenna Torsethaugen, og har mye kontakt med kardiologene Siri Ann Nyrnes og Finn Høivik. Vi føler at vi alltid kan komme dit om vi trenger det. Blir det noe akutt med Liva En framtid uten knapp Knappen på magen til Liva skal bort en gang i framtiden, men bare hun selv kan bestemme når. Først må hun lære å spise og drikke ordentlig og få i seg tilstrekkelig på egenhånd. Hun har vist god fremgang siden spisetreninga begynte for alvor. Liva er en del syk og har hatt noen penicillinkurer. Som regel følges de av mer oppkast. Når hun er snørrete og slimete i halsen, skal det mindre til før hun brekker seg. Da er knappen god å ha, den har gjort at hun sånn delvis klarer å holde vekta også når hun er dårlig. Det er ikke så lett å være tålmodig hele tiden, innrømmer Ranveig. Men nå går det så mye bedre, Liva er uvanlig sprek, og det er viktig ikke å bekymre seg hele tiden, minner Ranveig seg selv om. Og vi kan ikke behandle henne som om hun var av glass heller, hun må få prøve seg, avslutter mor rolig. Ranveig og Ståle vil gjerne komme i kontakt med andre foreldre i samme situasjon og høre deres erfaringer med ernæringsog spiseproblemer. De tar gjerne imot gode råd H jert e b arnet

12 12 ernæring Må ha både næring og energi Hjertebarn har ofte dårlig matlyst. De blir lett slitne, de puster fort og noen er plaget av kvalme. For foreldre kan det å få nok mat i barnet være en utfordring. Tekst og foto: Hanni W Petersen Det er vanskelig å si hva selve kvalmen kommer av. Den kan være forårsaket av hjertefeilen, av at andre organer er forstørret og presser på, eller også av væskeopphopning i magen (ascites), sier klinisk ernæringsfysiolog Marit Garathun Næss. Hjertebarn har ofte større behov for energi enn friske barn. Hjertet deres må pumpe ekstra for å få nok oksygen rundt i kroppen, dette er energikrevende. I tillegg skal de vokse, noe som også krever mye energi. Problemene starter som regel tidlig, mens barna er små. For mange hjelper det å bli operert, matlysten tar seg ofte opp etter det, er Marits erfaring, selv om også dette vil være avhengig av hjertefeilens grad. Hun jobber som klinisk ernæringsfysiolog på Rikshospitalet i Oslo og gir gode råd og veiledning slik at barn som er innlagt får i seg den næringen de trenger. Hennes jobb er å kartlegge kosten deres, gå igjennom alt de spiser og å tilrettelegge ernæringen ut fra barnets behov. Det er viktig at maten barnet får i seg er både næringsrik og energitett, derfor er det som oftest best med vanlig mat. Hjertebarn trenger blant annet ekstra energi, proteiner, vitaminer og mineraler. Noen ganger må vi berike det lille de spiser, ved for eksempel å ha litt olje eller smør i grøten, bruke helmelk eller fløte som basis osv., forteller Marit. Hjertebarn kan også slite med nedsatt opptak av næringsstoffer i kroppen (malabsorpsjon), muligens pga. nedsatt blodtilførsel til tarm. Barn som ikke får i seg nok næring, må ha sondemat. De bør imidlertid ikke ha nesesonde i mer enn tre måneder. Har barnet fremdeles problemer med å få i seg næringen, bør en PEG Klinisk ernæringsfysiolog Marit Garathun Næss forteller at de ofte prøver med næringsdrikker når barn sliter med å få i seg nok mat. Disse er veldig rike på energi og proteiner og inneholder vitaminer, mineraler og noen ganger også litt fiber. Yoghurt er også en slager, som gir en del energi, proteiner og diverse vitaminer og mineraler. (Perkutan Endoskopisk Gastrostomi) på magen bli vurdert. Barn som over lang tid får sondemat, kan få spisevegring. Det kan også gå ut over munnmotorikken. Derfor er det viktig å holde i gang spisetreningen og la barna kjenne på ulike smaker og konsistenser, understreker ernæringsfysiologen. Noen hjertebarn kaver i forbindelse med ammingen. Å amme er slitsomt. Ofte får ikke barnet i seg nok fordi det krever mye energi å suge, samt at morsmelken alene ofte ikke er nok til å dekke behovet. Da kan det være nødvendig å gi beriket morsmelkserstatning i tillegg til morsmelk, eller aller helst, at mor pumper og at morsmelken berikes, sier Marit. Hjertebarn trenger mange måltider i løpet av en dag, og helst til faste tider. Ernæringsfysiologens råd for dem som sliter med å få i barnet nok næring, er å berike maten med olje, smør, helmelk osv. Hun understreker også at barnet ikke må drikke seg mett før måltidet. Dagens fem er viktig, men her har hun en presisering: Frukt og grønt er veldig viktig, men ikke hovedfokus akkurat nå, nå er det energitett og næringsrik mat som er det viktigste. Hjertebarnet

13 13 oppskrifter og gode råd Smoothies er snadder! Tekst: Torill Funderud En smoothie er en forfriskende, tyktflytende og mettende fruktdrikk. Den lages av most frukt eller bær, isbiter og litt yoghurt eller juice. Fordi det innholder fruktkjøtt og fiber, er det sunt og godt! Alle kan finne minst én smoothie de liker her er det bare å blande det du liker og røre sammen din egen favoritt! Men hvis du vil utvikle din egen smoothie, husk å ikke bruke for mange ingredienser da kan smakene slå hverandre i hjel og du får en ubestemmelig smak. Ingen grenser Den som trenger ekstra fett, kan blande inn kremfløte eller en avocado. Ellers er eplejuice, drikkeyoghurt og Biola fint å blande med frukten du velger deg. Myke bær og frukter som for eksempel jordbær, kiwi, banan, godt modne pærer og melon er lettest å blande inn. Men appelsin og eple kan gi litt mer å tygge på. Her er det din egen smak som bestemmer innholdet. Frukt.no lister opp disse fruktene, grønnsakene og krydderne som egner seg godt i smoothie: rips, solbær, bjørnebær, stikkelsbær, moreller, bringebær, blåbær, jordbær, sitron, lime, eple, pære, plomme, kiwi, appelsin, ananas, melon, mango, selleri, frisk mynte, persille, basilikum, sitronmelisse, kanel, vaniljestang, ingefær, gulrot, agurk, nøtter, svisker, for å nevne noen. Tips Det letteste er å bruke en blender, smoothiemaskin eller matmølle (foodprocessor) som moser fruktkjøttet til puré. Vask, rens og eventuelt skrell og del opp frukt og/ eller bær. Tilsett eventuelt yoghurt, juice, krydder, gryn eller frø. Jo mer juice du tilsetter, desto tynnere blir smoothien, mens en banan eller to gjør den mer kremet i konsistensen. Det er lurt å bruke frukt som er ordentlig moden og myk, den smaker best og er lettest å mose. Det er også en fin måte å bruke frukt med brune flekker som er på vei til å bli sortert vekk fra fruktfatet. Det går også an å rense denne frukten og ha den i fryseren til neste gang du får lyst på smoothie. Husk at noen dråper sitron kan forhindre at en smoothie med banan eller eple blir brunfarget. Og ikke mos kiwi for lenge hvis frøene knuses, smaker de som pepper. Ha alle ingrediensene i beholderen og kjør til en flytende masse. Smoothie bør drikkes med det samme. Vi har en standard smooothie-oppskrift her. Du finner mange på nettet på f.eks. frukt.no. Banansmoothies med frukt og bær Lag smoothie med yoghurt og banan som basis og varier med ulike frukter og bær etter smak, behag og sesong. Her har vi valgt jordbær som mange har i fryseren og som alltid er å finne i frysedisken på butikken. 2 dl yoghurt naturell 2 dl frosne jordbær ½ banan ev. 1 dl eple- eller appelsinjuice om ønskelig Kjør alt i en hurtigmikser til en jevn masse. Ha i litt juice hvis du synes drikken blir for fyldig. Server umiddelbart. Dette er én porsjon og tilsvarer 1 ½ rasjon av fem om dagen H jert e b arnet

14 14 Emma Tekst og foto: Ulrika Hallin Jeg tror ikke jeg hadde tenkt så mye på amming eller tenkt over ansvaret som følger med et nyfødt barn før jeg fikk Emma. Hun var vårt første barn, sped og med vakre, blå og uttrykksfulle øyne. Nå og da ble vi stoppet på gaten av fremmede som bare ville si at de aldri før hadde sett så vakre øyne. Emma var altfor urolig til å sove når vi var ute. Helt fra hun var liten pleide hun å sitte i vogna og gruble over det hun så. Denne lille personen virket så smart og tilstedeværende. Men jeg visste hva de vakre øynene hennes betydde. De var et resultat av manglende amming og næring. Hun vokste ikke, dermed var hodet hennes smalere enn hos andre barn på hennes alder. Men øynene forble like store, og dette ga den forbausende effekten. Emmas personlighet forsterket riktignok dette inntrykket. Hun var så tynn at da hennes nyfødte søskenbarn arvet klærne hennes da Emma var halvannet år lo moren og sa at klærne ikke passet, de var for små. Jeg gråt ofte mens jeg prøvde å amme Emma. Det endte alltid med at Emma sovnet, gjennombløt av svette, melk og medisiner, mens brystene mine verket. Av og til kastet hun også opp. Alle andre virket som lykkelige, nybakte mødre. Overalt så jeg lubne spedbarn som ble ammet i sine mødres armer. For å vokse skulle Emma også få næringssupplement og mat som for eksempel moste bananer. Men hun tok bare én skje, og det tok et kvarter å spise denne ene skjeen. Aprikosmos var det eneste hun faktisk spiste, men da gjerne bare halve glasset. Når jeg spiste lunsj med en venninne og ungen hennes, kunne jeg ikke skjønne hvordan ettåringen hennes kunne spise et stort glass med for eksempel pasta og kjøtt og et lite glass aprikos, bare til lunsj. Det var mer enn Emma spiste på en uke eller to. Men likevel var hun energisk og virket glad. Når jeg tenker tilbake, virker det så merkelig. Jeg husker jeg forsvarte henne når vi besøkte andre og de kommenterte at hun ikke spiste. Jeg følte det som om de beskyldte meg og mannen min for å være dårlige foreldre. I ettertid ser jeg jo at de sannsynligvis bare var bekymret. Da hun var halvannet år gammel, oppdaget hun ved en tilfeldighet oliven og salami. Vi var på ferie i Hellas, og hadde kjøpt mat vi skulle spise på hotellrommets balkong. Hun begynte å spise, og tok et par salamiskiver og tre oliven. Det var hennes eget initiativ, og hun var så fornøyd. Fra den dagen av spiste hun. Det var små porsjoner, men hun spiste i det minste. Aprikos, salami og oliven, i begynnelsen, og så begynte hun å spise pizza. Det tok flere år før hun begynte å like noe som helst annet. Det var som om hun syntes all annen mat var ekkel. Nå er hun 14 år, og akkurat som alle andre. Hun er den samme flotte personen hun var som lita, men nå elsker hun mat, og hun sier av og til at hun vil bli kokk. Hun er 170 cm nå, høyere enn meg, jeg tror hun blir enda høyere. Og øynene hennes er fortsatt like vakre. Hjertebarnet

15 15 Samarbeid Et vinn-vinn-samarbeid For hvert nytt medlem som Huseiernes Landsforbund får gjennom FFHB, går 200 kroner til vårt arbeid. - En vinn-vinn-situasjon, sier generalsekretær Helene Thon om det nylig etablerte samarbeidet mellom Foreningen for hjertesyke og Huseiernes Landsforbund. Tekst og foto: Hanni W. Petersen Huseiernes Landsforbund (HL) tok i fjor høst kontakt med FFHB med tanke på et mulig samarbeid. FFHB er valgt ut fordi vi jobber med barn og samfunnsviktige spørsmål. Vi har vært i dialog og er glade for nå å kunne presentere denne flotte muligheten til å jobbe sammen for hjertebarnas beste, understreker Helene Thon. I brosjyren som er festet til denne siden kan du lese om fordelene ved å bli med i Huseiernes Landsforbund. Meld deg inn, eller få noen du kjenner til å gjøre det, så bidrar du samtidig til at 200 kroner går til FFHBs viktige arbeid. Et hvert medlem som meldes inn i HL på denne måten vil bidra til vårt arbeid, sier Helene Thon. HL tar samfunnsansvar og støtter både Flyktningehjelpen, Care Norge og Natur og Ungdom. I det siste har de også inngått samarbeid med et lite utvalg mindre idrettslag, som erfaringsmessig har lite penger i klubbkassa. Men det er jo ikke bare idrettslag som kan trenge støtte, sier administrerende direktør, Peter Batta som ønsker det særskilte samarbeidet med FFHB velkommen. Huseiernes Landsforbund (HL) er en landsdekkende interesseorganisasjon for boligeiere med medlemmer. De jobber for trygghet og sikre rammebetingelser for huseiere i Norge ved blant annet å tilby juridisk rådgivning, å være vaktbikkje politisk for huseiere og ved å tilby gode medlemsfordeler. Som en ekstra bonus (i samarbeidet) ønsker HL å bidra med en pusteromspremiering. En eller flere hjertebarnsfamilier vil få muligheten til å vinne et pusterom. Følg med på FFHBs nettsider og på Facebook fra 10. januar for detaljer om hvordan du kan vinne. Et nytt og spennende samarbeid: Administrerende direktør i HL, Peter Batta og generalsekretær i FFHB, Helene Thon. Meld deg inn via kupongen i brosjyren, eller på H jert e b arnet

16 16 oppskrifter og gode råd Ikke for mye salt! Foto: godfisk.no God, gammeldags fiskegrateng Unngå eller bruk sparsomt med salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som krydder og urter i stedet for salt, men vær obs på at enkelte krydderblandinger innholder mye salt. Unngå vanlig suppepulver, sausepulver og buljong. Bruk i stedet saltfattige produkter eller kok kraften selv. Unngå å salte maten ekstra, smak først til med salt etterpå. De fleste venner seg til en viss saltsmak. Derfor kan det være lurt gradvis å venne seg til mindre salt. Kilde: Statens Råd for Ernæring Å få barn til å like fisk kan for noen være utfordrende. Ikke alle smårollinger liker smaken eller konsistensen på denne viktige matvaren. Da kan fiskegrateng være et godt alternativ. Den finnes i ulike ferdiglagede varianter, men kan også lages selv. Nedenfor er en standard basisoppskrift på tradisjonell, norsk fiskegrateng. Den kan tilpasses familiens ønsker med tanke på ingredienser, og særlig kan mengden fisk varieres litt avhengig av hvor populært dette innslaget er. Ofte fungerer det best med forholdsvis mer makaroni enn fisk når barna er små. Ca 1 kg fisk, trekkes i 2-3 liter vann i minutter NB! 0,75 dl salt pr. liter vann Fisken avkjøles Foto: Torill Funderud Lag hvit saus: 2-3 spiseskjeer smør 2-3 spiseskjeer mel 1 liter melk 2-3 eggeplommer røres inn i sausen Krydre etter smak med salt, pepper og eventuelt karry Finhakk en stor løk Kok ca 4 dl makaroni 2-3 eggehviter stivpiskes og blandes sammen med de øvrige ingrediensene Ha alt i en ildfast form og legg på strøkavring Stekes på 200 grader i 40 minutter Serveres med poteter og kokte grønnsaker. Gjerne også med en frisk agurksalat eller gulrotsalat (oppskåret/raspet grønnsak blandet med vann, litt eddikk samt ørlite salt og sukker). Fruktpinnsvin - Del opp frukten! Det er rådet ernæringsterapeuter gir til foreldre som vil at barna skal spise mer frukt. En lekkert fat med fargerik frukt er innbydende og det er lettere å ta noen biter av forskjellig frukt enn å gå løs på et helt eple Har du tid til å gjøre deg litt flid, kan et fruktpinnsvin bli et blikkfang på bordet. Stadig flere barnehager bruker dette som erstatning for kaker når de skal feire bursdager. Har du ikke en pinnsvinkropp for hånden, er frukt-grillspyd på et fat like populært. Hul ut en halv melon, prøv å få noen fine biter til spydene. Ellers tager man hva man haver. Træ det på spydene og vips står pinnsvinet og venter på sultne unger, klar til å miste piggene. Hjertebarnet

17 17 oppskrifter og gode råd Bak knekkebrød selv! Å bake knekkebrød uten gjær er enkelt og noe som barn fint kan være med på eller gjøre alene. Dette er en lur måte å få i seg korn og grove melsorter på. Knekkebrødene er både gode, mettende og bra for fordøyelsen. Her har du en oppskrift som du kan ta utgangspunkt i men det er lett å variere og erstatte en ingrediens med en annen. Deigen blir som en løs grøt som bare skal klappes utover steikebrettet her kreves ingen kjevling. 4 dl grov sammalt hvete 4 dl store havregryn 2 dl solsikkekjerner 1 dl sesamfrø 1 dl linfrø 1 ts salt 7 dl vann Rør alt sammen med sleiv i en bolle. Du trenger ingen maskinkraft til dette. Klapp deigen utover to smurte steikebrett. Mengden passer til to brett, så klapp deigen godt utover slik at det blir et passe tynt lag. Bruk en slikkepott for å lage et rutemønster. Når brødet er stekt, kan du knekke det opp i passe biter etter sporene du har laget. Stek begge brettene samtidig på 160 grader varmluft i 1 time og 5 minutter. Bytt plass på brettene halvveis i steikinga. Så er det bare å knekke og spise! Knekkebrødene holder seg lenge, og det kan være lurt å ha dem i en kakeboks. Næringsstoffer - hva er det? Karbohydrater en av tre hovedgrupper næringsstoffer i mat som gir energi til forbrenning. Karbohydrater er viktig for alle kroppens celler. Finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning. Karbohydrater forsyner kroppen med glukose, som er den sukkerarten cellene kan nyttiggjøre seg til energiformål. Det er ikke nødvendig å tilføre ekstra karbohydrater i form av for eksempel tilsatt sukker. Proteiner kalles kroppens byggesteiner. Maten vi spiser blir omgjort til energi ved hjelp av proteiner. Kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter inneholder mye proteiner. Ett glass melk (2 dl) eller to skiver ost (20 g) bidrar med 6 7 g protein. En skive brød (40 g) bidrar med 3 4 g protein. En porsjon torsk (200 g) bidrar med 36 g protein. King Size Mye brus og snacks selges i større flasker og pakninger enn tidligere. Slik kan vi lure oss selv til å spise mer sukker Det er lett å velge store pakker fordi de relativt sett er billigere og selvfølgelig ofte mer fristende. En liten Japp på 30 gram gir 135 kcal, mens en Japp king size som veier 85 gram, gir deg 382 kcal. Husk at et stort burgermåltid, Big mac-meny og en vanlig sjokolade til dessert tilsvarer omtrent 1650 kcal. Dette tilsvarer over halvparten av det daglige energibehovet ditt. Fett er det næringsstoffet som har det høyeste energiinnholdet, 38 kj eller 9 kcal pr. gram. Proteiner og karbohydrater har et energiinnhold pr. gram på henholdsvis 17 kj eller 4 kcal. Fettet i fisk, sjødyr og planter inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er viktig for mennesker ernæringsmessig. Det er det mettede fettet som kroppen ikke bør få for mye av, derfor anbefales det at en bruker magre kjøtt- og meieriprodukter fremfor de fete variantene H jert e b arnet

18 18 avtroppende kardiologer Det er komplisert logistikk Hvis noe galt skjer, kan man møte holdninger som at her må det være gjort en feil, finn den skyldige! Man kan faktisk si det slik at helsevesenets flinkhet er blitt et problem. Det er fortsatt ikke alt som kan fikses, understreker den pensjonerte overlegen ved Barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet, Petter Hagemo. Tekst: Anne Kathrine Sebjørnsen Hva er din bakgrunn innenfor arbeid med hjertesyke barn? Som ledd i spesialiseringen i barnesykdommer var jeg på Rikshospitalet i ett år fra 1979 til Der brukte jeg så mye tid som jeg bare kunne på Barnehjerteseksjonen. I 1984 dukket det opp en til da ukjent konto med penger øremerket Nordland sentralsykehus, som skrev seg tilbake til tiden da svenskene ville hjelpe Norge etter 2. verdenskrig. I diskusjonen om hva dette skulle brukes til, talte jeg iherdig for anskaffelse av ekkokardiografisk utstyr, noe som da var nokså eksotisk. Jeg sto hardt på at dette måtte inkludere prober egnet til barn med hjertefeil. Takket være innsats fra FFHBs lokalavdeling i Nordland, fikk jeg et stipend for å reise og lære. Jeg var 3 måneder i Bremen og Göttingen, og fikk etter det bedre sving på sakene. Jeg var ansatt på Nordland Sentralsykehus, Barneavdelingen, i perioden fra 1976 til Siden september 1986 har jeg vært ansatt ved Barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet. Petter Hagemo underviser for hjertesykepleiere fra hele landet på konferanse (foto: Hanni W. Petersen). Er det områder innenfor fagfeltet som opptar deg spesielt? Det er en ganske komplisert logistikk omkring barn med hjertefeil. De skal undersøkes og behandles ved barnehjerteseksjonen, thoraxkirurgisk avdeling, lokal barneavdeling, av egen fastlege og kanskje også ved andre spesialavdelinger. Det innebærer at det foreligger en reell risiko for at barna faller mellom alle stoler, for alle berørte instanser regner med at initiativet ligger hos en annen instans, og alle venter på alle. Mange foreldre tar det som et tegn på at alt er greit når de ikke blir innkalt. Barnehjerteseksjonen skjønte alvorligheten i dette, og takket være en rundhåndet gave fra FFHB i 1988, kunne vi la et firma utvikle datasystemet Berte. Kompetente folk fra FFHB stilte opp gratis på gamle Rikshospitalet på sin fritid. Jeg har hele tiden vært hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, vedlikehold av databasen og kvaliteten på informasjonsinnholdet. Databasen inneholder oppdatert informasjon om samtlige pasienter barnehjerteseksjonen har vært i kontakt med siden 1990, enten vi har hatt dem til undersøkelse eller fått rapport fra andre instanser. Registeret inneholder nå over pasienter. Informasjonen er fortløpende oppdatert fordi legene selv Hjertebarnet

19 19 avtroppende kardiologer omkring barn med hjertefeil legger inn informasjon direkte ved hver kontakt. Dette gir rask oversikt, og muliggjør effektiv informasjonsutveksling. Berte har en alarmfunksjon som utløses når vi ikke har fått en pasient til planlagt undersøkelse eller fått rapport fra planlagt undersøkelse eller behandling på et annet sted til forventet tid. Ikke så få pasienter er blitt hanket inn i kontrollsystemet igjen på denne måten. Hva anser du som de viktigste endringene/nyvinningene som har skjedd i fagfeltet i løpet av de årene du har vært aktiv? Barnekardiologi var i gamle dager et fag for få superspesialister, vanlige leger og barneleger regnet dette som altfor vanskelig. Med utviklingen av ekkokardiografien har dette endret seg radikalt. Nå har ethvert sykehus ekkokardiografimaskiner, og mange barneleger har begynt å lære seg teknikken og forståelsen av problemkomplekset. Det har skjedd en formidabel kompetansehevning i dette feltet, slik at Barnehjerteseksjonen nå har gode samarbeidspartnere rundt om i hele landet. På behandlingssiden er det utviklingen av kateterbaserte teknikker som har forandret seg mest, med mulighetene for å behandle hjertefeil gjennom en plastikkslange ført inn gjennom en blodåre uten kirurgiske inngrep. Innenfor dette feltet vil det skje mye også fremover! Første hjertetransplantasjon på et barn skjedde omkring 1990, og selv om dette gjøres forholdsvis sjelden på barn, er det nå en reell behandlingsmulighet når alle andre utveier er stengt. Men vi har også lært at transplantasjon, selv om det løser mange problemer, også skaper en del nye. Hagemo understreker også betydningen av et godt samarbeid med brukerorganisasjonene. Barnehjerteseksjonen har alltid hatt et tett og godt samarbeid med FFHB, noe vi er meget takknemlige for. God kontakt mellom brukerne og fagmiljøet er uhyre viktig. Takk til FFHB, og vi fortsetter i samme spor! Det er imidlertid blitt slik at hvem som helst kan danne grupper i elektroniske medier for å fremme sine særinteresser. I denne sammenheng er det helt nødvendig at FFHB beholder sin nøkterne og realistiske linje og ikke lar seg rive med i ukritisk bruk av slike muligheter. Moderne medisin er i stor grad for kompleks til å styres av pressgrupper. Har du noen gode råd til Foreningen for hjertesyke barn eller våre medlemmer vedrørende hva vi bør fokusere på fremover? Da jeg begynte med barnekardiologi, var det begrensede tekniske undersøkelsesmuligheter og behandlingsalternativer sammenlignet med dagens. Dette innebar at behandlingen av hjertebarn var mye mer risikabel da enn nå. At noe gikk galt en gang i mellom, var noe både fagmiljøet og pårørende opplevde som trist, men uunngåelig. Med årene er vi blitt mye flinkere med diagnostikk og behandling, og resultatene er langt bedre. Det vi driver med er likevel uhyre komplekst, og risikoen for at noe skal gå galt, eller ikke bli vellykket, er fremdeles helt reell. Imidlertid gjør de gode resultatene at mange glemmer dette. Hvis noe galt skjer, kan man møte holdninger som at her må det være gjort en feil finn den skyldige! Man kan faktisk si det slik at helsevesenets flinkhet er blitt et problem. Det er fortsatt ikke alt som kan fikses. Petter Hagemo (foto: Anette Bjerke) H jert e b arnet

20 20 avtroppende kardiologer Ikke overbeskytt Leidulf Segadal pensjonerer seg etter mange år som barnehjertekirurg og i de seneste årene arbeid med voksne hjertepasienter ved Haukeland Universitessykehus. Han er opptatt av at barna må ha kontinuitet i oppfølgingen i årene etter kirurgi, ellers er han redd mange går for lenge før de får nødvendig behandling. Tekst: Anne Kathrine Sebjørnsen Hva er din bakgrunn innenfor arbeid med hjertesyke barn? Fra begynnelsen av 80-tallet fikk jeg ansvar for barnehjertekirurgi ved Haukeland Universitetssykehus, hvor jeg har vært overlege og professor. I 2003 stoppet vi virksomheten. Etter dette har jeg arbeidet med hjertekirurgi hos voksne, hvorav mange med medødt hjertefeil. Det har vært mange fine opplevelser, for eksempel med Downs syndrom-pasientenes smittende gode humør. Jeg fikk nok en spesiell posisjon hos foreldre og barn siden jeg ledet kirurgivirksomheten, og fornavnet mitt ble knyttet til lekebamser og ryggsekker med telemetriutstyr. En rørende opplevelse var en tale holdt på min avslutningsdag av en Fallotpasient som ble operert for 15 år siden. Er det områder innenfor fagfeltet som opptar deg spesielt? Dette er et givende, men også svært krevende felt. Både teknisk og intellektuelt sett er det et av de mest krevende feltene innen kirurgien. Det er også et betydelig emosjonelt preget fag, både med hensyn til barna og den øvrige familien. De siste årene har jeg jobbet med operasjoner hos voksne med medfødte hjertefeil, enten førstegangsoperasjoner eller reoperasjoner, de fleste ved defekter i tidligere reparerte pulmonalklaffer. Dette området (GUCH) vil øke i betydning i årene fremover, ettersom snart 90 % av de opererte barna overlever 30 år. Nye korrigerende inngrep må forventes, og mer effektiv medikamentell behandling kan utføres, som sviktbehandling, behandling av høyt lungearterietrykk og behandling av rytmeforstyrrelser. Det kommer blant annet stadig mer avanserte implantater for korreksjon av rytmeforstyrrelser. Hva anser du som de viktigste endringene/nyvinningene som har skjedd i fagfeltet i løpet av de årene du har vært aktiv? En viktig endring er at vi behandler stadig yngre og mindre barn. Da jeg begynte, utgjorde spedbarn bare 10 % av pasientene, mens da jeg sluttet i barnekardiologien var så mange som 60 % spedbarn og nyfødte. Stadige forbedringer av teknikk og økende erfaring førte til stadig bedre resultater. Kanskje er switch-operasjon for TGA og Extracardial TCPC de mest revolusjonerende enkeltgjennombruddene. Har du noen gode råd til Foreningen for hjertesyke barn eller våre medlemmer vedrørende hva vi bør fokusere på fremover? Dere bør arbeide for regelmessig oppfølging! Mange av disse barna trenger gjentatte behandlinger. Dessverre har jeg sett, særlig blant tenåringer, at pasienter har gått for lenge før ekspertisen Stor stas for en 16 år gammel gutt som ikke har møtt helten sin siden den gang han fikset hjertet hans, 11 måneder gammel. Tommy holdt en flott tale og leste opp en hilsen fra FFHB da Segadals 70-årsdag ble markert.leidulf fortalte at han opererte Tommy på sin egen bursdag, for 15 år siden, og at det var den fineste bursdagsgaven han noen gang hadde fått. (Foto Therese Johannesen.) på ny er koblet inn. Barna har kanskje ingen andre referanser enn seg selv, og gruer gjerne for eventuelle nye inngrep. Det kan føre til at de venter for lenge med å ta kontakt med helsevesenet hvis de ikke blir fanget opp. Et viktig forhold er å forsøke å skape optimale holdninger hos foreldrene, særlig på to punkter: Forvent ikke det perfekte resultat av behandling for medfødt hjertefeil. Med en del unntak må man regne med at det vil være noen rest-effekter som kan skape større eller mindre begrensinger for barna. Ikke overbeskytt barna. Med meget få unntak, som for eksempel aortastenose før operativ behandling, bør barn med hjertefeil få utfolde seg fritt, og så langt som mulig behandles likt med søsken og andre jevnaldrende. Hjertebarnet

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på:

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på: Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM DEILIGE DRIKKER Friske tørsteslukkere du kan lage selv LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

VI HAR LAGET BOK SAMMEN!

VI HAR LAGET BOK SAMMEN! VI HAR LAGET BOK SAMMEN! LAD BATTERIENE MED DENNE KOMPLETTE STARTPAKKEN. KAPITTEL 1 FROKOST DU KAN NYTE FROKOSTEN, ELLER BARE TA DEN SOM EN TIDLIG PLIKT. DET ENESTE DU IKKE BØR GJØRE, ER Å STARTE DAGEN

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Kykkeliky! Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Astma- og Allergiforbundet har laget forslag til gul påskefrokost uten egg. Her finner du mange gode tips og råd til hvordan du kan skape

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer