LaGaviota. La revista de Iglesia Noruega en Gran Canaria The magazine of The Norwegian Church

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LaGaviota. La revista de Iglesia Noruega en Gran Canaria The magazine of The Norwegian Church"

Transkript

1 LaGaviota Måken Gratis informasjonsblad for Sjømannskirken på Gran Canaria Nr Årgang 12 La revista de Iglesia Noruega en Gran Canaria The magazine of The Norwegian Church Canarisk motiv malt av Brit Torp, fysioterapeut på Gran Canaria gjennom 30 år - Side 22 Diakon Hans Enger har i vinter vandret pilgrimsleden på GC Bedre helse på GC Manolins kaffe dyrkes i vårt nærmiljø Ordningen med vinterassistenter startet på GC. Rune Birkeland forteller Side 14 Møt Jørgen side 20 Side 28 Side 17

2 Kgl. Norsk Konsulat Gran Canaria NIF R E ÅPNINGSTIDER til 6. april Man., tirs. og fre. : Kl Ons., - tors. - lør. : Kl Søndag er sjømannskirken stengt. Gudstjeneste er i Den katolske kirken hver søndag kl. 18. ÅPNINGSTIDER fra 6. april Man., tirs., tors. og fre.: Ons. og lør. : Stengt. Søndag: Åpen kafé kl Gudstjeneste kl i kapellet på sjømannskirken. Kirkekaffe. Hjertelig velkommen! Lis Ann Sylling ved konsultatet La Gaviota Nr Årgang 12 Postadresse: Calle Luis Morote, 6-4ª, kontor E, E Las Palmas Åpningstider: Mandag - Fredag: Telefon: Mobil: Fax: E-post: Husk å registrere deg. Skjema får du i Sjømannskirken. Innhold i dette nr. Besøksadresse: Calle La Lajilla nr. 18, Puesta del Sol, E Arguineguín Postboksadresse: Sjømannskirken/Iglesia Noruega Apartado de Correos nr. 202 E Arguineguín, GC. Telefon: (+34) IP-tlf. fra Norge: Telefax: (+34) Nødtelefon: Mobilnr.: Øystein Braaten: Peder Nedrelid: Tore Ørjasæter: Maria Misje: Ansvarlig redaktør: Øystein Braaten Redaktør: Ingrid Nedrelid Redaksjonskomité: Tore Ørjasæter, Eivor de Lange, Sverre Larsen, Bjørn WW Jørgensen og Arnt Roseth. Layout: Ingrid Nedrelid Trykk: Impresos Los Canarios/Gráficas Bordón Opplag dette nr.: 3000 Neste nr. kommer ut i juni Staben Sø.skole/KRIK Basarside Ann. konf.time Møteplass Tidebønner Lysestakene Kveldstanker Pilegrim Kirkerådsnytt Vinterassistentene Jørgen Brit Torp/HELFO Epost: Nettsider: sjomannskirken.no/grancanaria Facebook TAKK for gaver til kirken: Bankkonto i Spania: ES (Bankia) Bankkonto i Norge: (Sparebanken Pluss) Annonsepriser 1/1 side: 400 1/2 side: 200 1/4 side: 100 1/8 side: 75 Ønsker du bladet tilsendt? Ønsker du å få bladet tilsendt til norsk adresse, kan du skrive deg på liste i sjømannskirken. Portoprisen er 8 pr. nr. Du kan enten forhåndsbetale på kirken eller betale på konto nr.: (Sparebanken Pluss) Skipsbesøk Diakon-info Påskebetraktning Påskedikt m.m. Annonser Bjørn s side Gudstjenester Påskeprogram God påske og en fin vår ønskes dere alle! La Gaviota nr. 1-15

3 Leder Hvorfor er det lettere å gå til kirke i Arguineguín enn hjemme? Av sjømannsprest og daglig leder Øystein Braaten Som nytilsatt i sjømannskirken her i Arguineguín, så er det et tankekors at så mange oppsøker kirken vår her i Arguineguín, mens mange kirker hjemme i Norge sliter med dårlig oppmøte. Det kan være flere årsaker til dette. Det er klart at sjømannskirken på Gran Canaria er litt spesiell ettersom den er den best besøkte av samtlige og har vært det over flere år. Men fra hva jeg hører fra andre stasjoner, så virker det som det likevel er en trend - at det er lettere å oppsøke en kirke i syden enn hjemme. Dette har nok mange årsaker, men én av grunnene tror jeg skyldes det omdømme som Sjømannskirken har. Mens jeg fremdeles arbeidet som prest i Ålesund, hendte det ikke sjelden at jeg møtte gamle sjøfolk til samtaler for å forberede begravelser og slikt. Særlig i perioden etter at det var klart at jeg hadde fått stillingen i Sjømannskirken, benyttet jeg anledningen til å spørre meg litt for. Da fikk jeg høre flere historier, som for eks. hvordan sjømannspresten hadde stilt opp tidlig og sent for å hjelpe når vedkommende hadde blitt frastjålet pass og penger i Singapore. Mitt inntrykk er at det er mange som er glade i Sjømannskirken og som har positive opplevelser i møte med den. Sjømannskirken har hele tiden hatt et sterkt diakonalt engasjement og vært flink til å møte den enkelte uten å være fordømmende. For mange er dette selve forståelsen av hva kristendom handler om. En annen grunn er kanskje rett og slett det faktum at vi nordmenn er et «sjenert» folk, særlig på det religiøse området. Notto Reidar Thelle har skrevet noe om dette i sin bok: «Ditt ansikt søker jeg», hvor han sammenligner nordmenns religiøse søken med en forelsket ung mann som forsiktig nærmer seg sin utkårede. Ingen må vite at det er noe, men så begynner han forsiktig å oppsøke steder hvor han vet at hun vanker. Etter en lang stund tør han kanskje å ta kontakt, og så forsiktig begynner han å komme med tilnærmelser før han til slutt lar maskene falle, og forteller hva han virkelig føler. Jeg synes dette er et godt bilde, for vi nordmenn er fryktelig redde for hva naboen mener. Men på ferie tillater vi oss litt mer. For i syden er det ingen som legger merke til om vi for eks. går inn i en kirke. Det er varmt og vi blir mer sosiale. Vi tør opp i sinn og sjel og er det mange som går til sjømannskirka, så kan også vi. Vi går kanskje til nattverd for første gang, vi begynner å gjøre tilnærmelser. Og det er her jeg ønsker å gi følgende oppfordring: «Fortsett med det!» Kanskje du da vil oppleve det fantastiske som skjer når dine tilnærmelser besvares - når du lar noen av dine egne masker falle. Når du har mot til å fortelle den Far du har i himmelen at du elsker ham tilbake. Dette kan du selvfølgelig også gjøre hjemme, ja kanskje du nettopp bør gjøre det der. For kanskje trengs ditt engasjement vel så mye i menigheten hjemme som her. Er du misfornøyd med noe, ja så kan jo du være med å utgjøre en forskjell. Etter tjue år som prest i forskjellige menigheter så er det fantastisk å oppleve alle menneskene som kommer til gudstjeneste, til grøt eller til fest på «kjerka». Hvis du som jeg inspireres av dette, så må du gjerne ta med deg noe av inntrykkene tilbake til gamlelandet og så kan du være med og lage «sjømannskirke» i den menigheten der du bor! Øystein Braaten La Gaviota nr

4 Staben i vårmånedene Vikarprester i vår Øystein Braaten Sjømannsprest og daglig leder Maria Misje Vertskap Nils Christian og Ragnhild Lie kommer som vikarprestepar fra 2. mars til 30. april. Nils Christian Lie vikarierer i kapellanstillingen. Tore Ørjasæter Kateket Peder Nedrelid Diakon Inge Berg og Lene Pettersen Inge vikarierer i kapellanstillingen fra 1. mai til 30. juni. Kommer til sommeren Familien Ørum Monica Kjosavik Adm. medarbeider Torstein Kjosavik Barne- og ungdomsarb. Ingrid Nedrelid Assistent/redaktør Dagfinn Misje Diakonal medarbeider Marit Anne Husby Barne- og ungdomsarb. Sol Torkildsen Kjøkkenmedarbeider Kari Magnussen Regnskapsfører Bjørn WW Jørgensen Organist Her er hele familien: F.v. Filippa, Eivind og mor Ingrid med Pauline. De tiltrer stillingen til sommeren, Eivind Ørum som kapellan og kona Ingrid i halv stilling. Velkommen til oss, hele familien! Kommer til sommeren Eli Cesilie Myrene er gift med Øystein Braaten og skal ha delstilling her. Hun er p.t. lærer på Stranda og skal jobbe ut skoleåret i lærerstillingen før hun kommer til oss til sommeren. 4 La Gaviota nr. 1-15

5 TAKK er Stor takk til hele vårt store vinterensemble som har tjenestegjort på alle mulige forskjellige områder og gjort en formidabel innsats. Det er så trist når dere reiser, men plutselig er dere her igjen, og det godt å tenke på! Til høyre vinterassistentparene som i tur og orden reiser hjem i løpet av mars og april. F.v. Berit og Kjell Erfjord, Karen og Roar Sandvik og Svanhild og Erling Grimsbø Takk til Liv Rønneberg (øverst) og Henny Tysdal som har vært vigselsverter og kirkeverter. Vårt prestekollegium: F.v. Andreas Hamnes, Odd Rønneberg, Bernt Aspang og Sven Tysdal. Sven kommer i mars og har siste etappen av vinterprest-tjenesten, til 20. april. Øystein Braaten, ny daglig leder og sjømannsprest. Eli og Hans Enger Eli har vært vinterassistent og leder av basargruppa, og Hans har vært vinterdiakon og skribent i La Gaviota. Eli og Hans reiser hjem i mars. Du er kommet til en stor kirkefamilie, Øystein! Velkommen! Når din Eli Cesilie kommer, får vi et intervju med dere til sommernummeret. La Gaviota nr

6 Velkommen til søndagsskolen! Foto: Ingrid Siden september har Sjømannskirken hatt søndagsskole. Vi har søndagsskole ved ordinære gudstjenester med unntak av skolens ferier. Det har vært mellom 3 og 22 barn til stede i høst/vinter, med en stabil gjeng på 8-9 stykker. Vi har ingen øvre eller nedre aldersgrense. Her er det plass for alle! Barna er med på starten av gudstjenesten og får med seg noen ord fra presten, bare til dem, på veien ut til søndagsskolen. En typisk søndagsskolesamling begynner med velkomst og stempling i medlemskort. Deretter går vi over til høydepunktet Barnetv. Så langt har vi brukt JarleTV, som er et kristent barnetv- program med både andakter, gode historier og sanger. Men det er ikke bare på JarleTV det synges! Torstein har gjerne med gitaren og vi synger sammen. Vi snakker sammen om det vi har sett og ofte fargelegger vi en tegning knyttet til andakten. Av og til har vi også en lek. Søndagsskolen avsluttes slik at barna kommer inn under nattverden. Vi håper at søndagsskolen kan gjøre at flere barnefamilier kommer på gudstjeneste hos oss. Dette er et tilbud både for fastboende barn og turister som er innom i kirka vår. Maskotten vår er en liten kanarifugl, derfor heter vi Kanarifuglen søndagsskole! Velkommen! Hilsen Torstein og Monica KRIK-lag på volleyballturnering Tradisjonen tro arrangerte Den Norske Skolen på Gran Canaria volleyballturnering torsdagen og fredagen før vinterferien. Foto: Monica årets fair play 6 La Gaviota nr på fjerde plass Elevene fra vg3 står for arrangementet og hele skolen involveres i arrangementet. De elevene som ikke er involvert i spill stiller som heiagjeng. Elevene får utdelt hvilke lag de skal heie på, så alle lag har noen ivrige supportere. 12 lag var påmeldt fra ungdomsskolen, videregående, lokal spansk skole, lærerlag, foreldrelag og selvfølgelig stilte KRIK med eget lag. Sjømannskirken arrangerer hver onsdag KRIKtreninger for ungdommer fra ungdomsskolealder og oppover. Det har vært sterkt volleyball-fokus de siste KRIK-treningene for å lade opp til denne prestisjefulle turneringen. Det var imponerende mye bra spill på alle lag. Det spanske laget Instituto 2 gikk av med seieren, men KRIK briljerte også. Laget kom videre til semifinale, og endte til slutt på en 4. plass. De vant i tillegg tittelen «årets fair play». Vel fortjent etter den gode stemningen innad i laget. Takk til skolen for flott arrangement! Torstein og Monica

7 basarside En stor og utrolig flott basargruppe! Og enda er ikke alle med på bildet! Mandager fylles biblioteket med prat og latter og oppskrifter og strikkepinner og canavanåler og kaffe og vafler, alt i en herlig blanding! Til en slik flokk trenges en del materialer og styret er svært takknemlige for garngavene fra både Sandnes Garn ved Dagny og Sigurd Øvestad og fra Hillesvåg Ullvarefabrikk ved Gunnar og Else Myhr. Og det lages veldig mye fint! Styret i år er f.v. Karen Sandvik, Erna Stensrud, Ingebjørg Indrebø, Gerd Vigrestad, Eli Enger og Aud Leines. Tirsdagskveldene er det quiltegruppa som inntar biblioteket og tryller fram nydelige quilteting. I år er Laila Thaule t.v. leder av quiltegruppa. T.h. er Eli Enger som på andre året leder basargruppa ved siden av å være vinterassistent. Vinterassistent Svanhild Grimsbø t.h. har på fritida si gjort en stor innsats med å sy duker og brikker til leseværelset! Foto: Ingrid vårbasar 10. mars fra kl Det blir salg av mye fint håndarbeid, loddsalg og åresalg, og salg av smørbrød, vafler og kaffe. Trekning av loddbøkene ca. kl. 16. Velkommen! STOR TAKK til alle som har gitt gevinster og gaver til både julebasaren og vårbasaren! Heklet av Erna La Gaviota nr

8 SolidaritetskonsertEN Åge Aleksandersen og Terje Tysdal i aksjon Åges mor og Børge Ytterstad Fra proteseverkstedet For syvende år på rad ble solidaritetskonserten avviklet på sjømannskirken 29. januar med primus motor Børge Ytterstad som arrangør. Børge forteller at etter et arbeidsopphold for noen år siden ved sykehuset i Gaza fikk kirurgen og professoren fra Harstad et stort hjerte for de uskyldige krigsofrene med amputerte ben og armer. Han så det store behovet for proteser. Og han opplevde hvordan de rammede fikk reise seg og med nytt mot gå videre i livet ved hjelp av protesene. Det førte til at ødelagte hus og hjem ble bygget opp igjen, og mange fikk vende tilbake til arbeidslivet. Derfor har Børge ivret for denne musikkdugnaden med musiske venner hvert år i januar. De har alle spilt gratis slik at billettinntektene kunne uavkortet gå til proteseverkstedet og med det vært til hjelp for mange. Summen fra konserten i år ble på 8500! Takk til Børge og hans kone Merete og alle musikantene for sterkt engasjement og flott konsert! En annerledes konfirmanttime Foto: Liv Jøril Nøvik Seilbåten Elida : Sailing for Jesus I flere uker har vi kunnet se ut på en seilbåt der det står Sailing for Jesus. Mandag 23. februar dro konfirmantene ut på besøk til båten Elida. Vi ble hentet i båthavnen av den hyggelige skipperen Stephan, som bokstavelig talt ble født inn i Elida-virksomheten. Hans far startet organisasjonen og han har jobbet her siden Nå bor han på båten 10 måneder i året sammen med kona og to barn (det er egen lærer om bord som underviser barna). Totalt er det 12 personer i besetningen, de er alle frivillige og har personlige sponsorer. Konfirmantene fikk et innblikk i hva båten driver med. Hovedsakelig arrangerer de konfirmantleirer for svenske konfirmanter. De er om bord to uker hver. Elida seiler langs svenskekysten i sommerhalvåret, på senhøsten seiler de rundt fastlands-spania mens de tidlig på vinteren er å se her på Kanariøyene. Lørdag 7. mars kommer det en gjeng fra Elida for å ha terrassekonsert om formiddagen på Sjømannskirken. De skal ha en musikkturné på Kanariøyene med flere konserter. Båten blir her frem til midten av mars, når en klasse fra Risøya folkehøgskole blir med og seiler båten til tilbake til Sverige. Etter en omvisning på båten, satte vi oss i salongen og koste oss med vafler og besetningen lærte konfirmantene noen sanger de gjerne bruker sammen med sine konfirmanter. Det ble en hyggelig og annerledes konfirmantsamling. Takk til besetningen på Elida som tok så godt imot oss. Torstein Kjosavik Barne/Ungdomsarbeider Stephan forteller til konfirmantene Foto: Torstein 8 La Gaviota nr. 1-15

9 Møteplass - Sjømannskirken «Vaffelhjertet» - det er symbolet på kjærlighet, en nestekjærlighet jeg har opplevd her på sjømannskirken. Å komme til en norsk sjømannskirke når man er i utlendighet i kortere eller lengre tid, føles for mange som en god opplevelse. I sjømannskirkene blir vi tatt imot med et smil og en god «drøs»! Symbolet til sjømannskirkene er vaffelhjertet. På alle sjømannskirkene rundt omkring i verden blir det servert vafler. Jeg har besøkt flere sjømannskirker i tre verdensdeler, i Europa, U.S.A. og i Asia. Og vaflene smaker alltid like godt! Et vaffelhjerte er symbolet på kjærlighet - nestekjærlighet - og det er dette hjertet som skal være grunnpilaren i arbeidet som blir drevet i sjømannskirkene: være gode med hverandre, hjelpe de som trenger hjelp og ta imot folk uten å være dømmende. Høsten 2013 kom jeg alene til Gran Canaria. Jeg hadde vært gjennom en tøff periode med alvorlig sykdom, og da jeg ble bedre, ble mannen min syk og kom på sykehjem. For å komme meg reiste jeg alene til Gran Canaria. Her hadde vi to vært flere ganger og stortrivdes.det var en helt ny opplevelse for meg å både reise alene og bo alene. Jeg følte at alle andre var minst to, og jeg misunte dem! Jeg syntes synd på meg selv. Både handikapet med en fot og dårlig balanse, og helt alene i verden! Første dagen besøkte jeg sjømannskirken i Arguineguín. Det var god plass ved bordene ute, og jeg satte meg ned alene med alle mine tanker... Men så etter en stund skjedde det noe. En flott dame med et godt ansikt satte seg ned ved bordet mitt. Vi kom i snakk, og «drøset» gikk lett! Jeg kjente at godheten hennes gjorde noe med meg. Henny Tysdal, vinterassistent, For fullsatt kapell holdt Tone Rasdal foredrag om Refleksjoner over et levd liv en onsdag i februar. ble på en måte min reddende engel! Å reise alene ut i verden etter 50 års samliv med en god ektemann som reisefølge, var ikke helt lett. Men jeg ville våge, og det er jeg glad for i dag! Henny lyttet til meg og mine tanker, og jeg følte at hun brydde seg og forstod meg. Hun fortalte også om sitt liv og om sin helse som ikke er den aller beste. Kanskje gav vi hverandre håp og råd. Så dette ble en «vinn-vinn» -situasjon for begge to. Hennys mann, Sven Tysdal, har ved flere perioder vært vikarierende prest her nede. Han tar alltid imot meg med smil og gode ord. Henny har gjort mye godt for Sjømannskirken i Arguineguín. Tidebønnen (middagsbønnen) hver dag kl. 13 er hennes hjertebarn. Den foregår i kapellet. Dette rommet er et nydelig, stille rom, med en altertavle som lyser mot deg når du kommer inn. Tidebønnen varer i 15 minutter, og består av sang og musikk, veksellesning, ord for dagen, lystenning, og de som ønsker det, kan skrive noen ord på en lapp og legge den i bønnekrukka. Å sitte alene i dette rommet i noen minutter synes jeg gjør godt. Takk til Henny og hennes hjertebarn! Hva skjer ellers i en sjømannskirke, eller «Norsk kirke i utlandet» som den også blir kalt idag? Det er blitt færre nordmenn som nå seiler på alle hav, men ansatte på sjømannskirken reiser jevnlig og besøker norske båter som ankommer. Tilbudene på «kjerka» her nede er mange. Gode vafler, kaffe m.m. kan en alltid få kjøpt. Det benytter mange norske turister seg av. På markedsdagen, tirsdagen, er det temmelig fullt og ofte vanskelig å finne seg plass. For barn og ungdom er det tilbud, det er sangkor, håndarbeidsgrupper m.m. Et stort og rikholdig bibliotek er her også. Det har jeg alltid benyttet meg av på alle mine opphold her på øya. Å komme til en sjømannskirke i et fremmed land og bli møtt med gode ord og et varmt vaffelhjerte gjør noe med oss! Takk til alle ansatte og frivillige som arbeider i en norsk kirke i utlandet! Dere er gull verdt!! Tone Rasdal, Bryne Foto: Ingrid Møteplass på sjømannskirken for Henny Tysdal og Tone Rasdal Foto: Sven Tysdal La Gaviota nr

10 MIDDAGSBØNNEN Av Henny Tysdal Foto: Henny/Ingrid Hver ukedag kl. 13 er det middagsbønn/tidebønn i kirkeommet på sjømannskirka vår. Med musikk, tekstlesing og tidebønn. Den som ønsker det, kan skrive bønnelapp i bønnekrukken og tenne lys i globen. Det var høsten 2013 at dette tilbudet ble startet opp av Karl Hjelmeland og Rønnaug Johansen, og siden har flere og flere funnet veien til kirkerommet for en stille stund. Vi har spurt noen som deltar ofte, om hva dette betyr for dem. Marie og Kjell Pettersen «Det at me kan lukke døra og ha ei stille stund saman med andre betyr mykje. Roleg musikk, lystenning og at me kan skriva bønelappar, gjev ro i sjel og sinn. Me har alle nokre me tenkjer ekstra mykje på. Da er det godt å tenna eit lys. Sjølv om middagsbøna varar berre i 15 minuttar, gir den mykje, også til oss som får vera med i denne tenesta.» TENN EIT LYS Tenn eit lys for tru / Tenn eit lys for håp Tenn eit lys for kjærlighet. La dei saman brenne / For fred. Marie Mary Sørensen «Jeg er veldig glad i middagsbønnen og oppsøker kirkerommet så å si hver dag. Synes det er godt å kunne bruke bønnekrukka og skrive bønnelapper for familien og for andre som trenger forbønn, også å tenne lys i globen. Det er god trøst i dette for meg! Den daglige lesningen fra Eivind Skeies andaktsbok er også berikende og fint. Rommet har en god atmosfære.» Bønnekrukka blir løftet opp og bedt for under samlingen. Etterpå blir bønnelappene i krukka makulert. Aud og Johannes Leines «Vi er veldig glade og takknemlige for middagsbønnen. Å gå inn i et vigslet rom gjør noe med en. Stillheten, roen og at en kan få «legge fra seg» det som tynger, er godt. Vi har fått flere tilbakemeldinger på at gjestene våre setter pris på disse stundene, og at det blir prioritert å delta på middagsbønnene for flere og flere. Her er vi ved en viktig «kjerne» i at vi er en KIRKE!! Antallet som kommer, er øket fra vi startet. Vi er mellom 20 og 30 hver gang nå, men det er plass til flere! Velkommen på middagsbønn for ALLE!!» Solfrid Røksund «Jeg opplever så mye ved å delta på disse bønnestundene. Vi trenger «åndelig mat» også, og det får vi her! Jeg prøver å gå hit så ofte jeg kan. Kjenner at Den Hellige Ånd er tilstede i rommet, føler en egen ro og styrke til å møte dagen når jeg går ut derfra. En sangstrofe lyder: «Jeg vil lytte etter lyde av Hans trinn». Det er nettopp det jeg kjenner her: Jesu trinn! Jeg takker for alle velsignelsene jeg har fått ved å være med på middagsbønnene!» 10 La Gaviota nr. 1-15

11 KVELDSBØNNEN «Alltid på en torsdag» er innarbeidet her på sjømannskirka! Med dette menes at det hver uke skal være et tilbud på kirka torsdager kl. 18: Enten det er «Fest på kjerka», konserter eller kveldsbønn. Vi har snakket med en av dem som var med og startet tilbudet med kveldsbønn på kirka, Aud Leines. Aud forteller: «Det var på den gamle kirka det startet. Husmor Kjellaug Hystad, mannen min Johannes og jeg fant i fellesskap ut at dette var noe som både vi og flere med oss ønsket. Vi utarbeidet sammen med prestene en liturgi og delte etter hvert på oppgavene med å finne tekster og musikk. Helen Follestad var en viktig medspiller på dette. Prestene var liturger, og i en travel hverdag på kirka, kjente de at det var greit å ha et ferdig opplegg å forholde seg til! Da vi kom til nye lokaler og fikk et mer høvelig kirkerom, fant kveldsbønnene sin endelige form. For et par år siden startet vi også med kveldsmat etterpå, buffet til 5 /pers. Det var husmor Maria Misjes idé og det viste seg å være svært vellykket! Vinterassistentene har ansvaret for serveringen av kveldsmaten. T.v. er Svanhild Grimsbø. De fleste som har vært på kveldsbønnen, deltar også her. Praten går livlig ettersom kvelden lir! Ingen tvil om at dette er et populært - og viktig - tilbud som er kommet for å bli! Føde både for legemet og sjelen!!» Henny Tysdal Sjømannskirken får ofte besøk av musikere med forskjelige uttrykk. I dette nr. er det glimt av de som var på besøk i januar og februar. Ivan Brito Medina Dyktig, ung pianist fra Arguineguín som i blant har konsert på sjømannskirken. Utsøkt klassisk musikk, fremragende utført! Asle Stølsdokken og Gisle Pettersen Musikanter fra Turistkyrkan i Puerto Rico! Asle holdt en flott konsert med sanger av Åge Samuelsen. Gisle en konsert med variert reportoar og allsang. Arne Skage Arnes gyldne trompet-toner skaper fest på gudstjenestene sammen med Bjørn WW Jørgensen på tangentene! Etter en fin stund med kveldsbønn i kapellet, er det trivelig og sosialt med kveldsmat sammen. Pepe og Santiago To hyggelige trubadurer fra San Fernando som sang og spilte tradisjonelle kanariske viser for oss på en fest på kjerka! La Gaviota nr

12 historia bak lysestakane Av Bjarte Øvrebø Foto: Ingrid Nedrelid Det skulle helst vere banka messing, sa Jan. Men det vart det ikkje. I staden hamna åtte kilo rein og uslipt messing på alteret i Arguineguín. Bygginga av ny sjømannskyrkje på Gran Canaria har mange og underlege historier i seg. Ei av desse er korleis lysestakane til alteret kom på plass. Eg var i ein periode sterkt engasjert i byggeprosessen, og i løpet av den fasen kom det opp eit spørsmål om korleis ein kunne få tak i lysestakar som passa inn til det grove alterbordet og messingfatet som skulle på plass i døypefonten. Stor i snakketyet som vanleg, og med kunnskap i lomma om ein heimeplass med fleire svært dyktige messingprodusentar, så lova eg på strak arm at dette skulle eg ordne. No problem! Eg har budd i Gloppen i mange år, ein stad der messingproduksjonen har stått sterkt i årrekker bakover i tid, så nokre messingstakar burde liksom ikkje vere noko stort problem. Vel heime att oppdaga eg til mi store overrasking at alle messingstøyperia var historie. Det siste la faktisk ned for fleire år sidan, men maskinene var framleis på plass. Ein telefon til Hans Hestenes gav eit lite håp. Han hadde nokre stakar i hyllene i verkstaden framleis, så det kunne no tenkjast at det var noko som passa. Det hadde han ikkje, men han skulle i gang å støype nokre produkt i løpet av sommaren, så kunne eg skaffe støypemal, så skulle han ordne med stakar. Her var det berre å kaste seg rundt. Nokre kreative rundar i heimen og ein dyktig handverkar med dreiebenk, Einar Nedrebø på Ålhus, trylla fram ein modell til støypeformene på Hestenesøyra. Å lage banka messing, var heilt uaktuelt. Til det var legeringa i Hestenes sin messing for hard. Hestenes er ein mann som set ære i sitt arbeid, og messingen frå hans hand skulle vere skinande blank. Derfor vart det ein del forhandlingar før han aksepterte ei ferdig overflate mest rett frå støypeforma. Då var det berre finansieringa som stod att. To spesiallaga lysestakar av massiv rein messing på til saman åtte kilo, er ikkje heilt gratis å få fram i dagen. I ein eller anna fase i prosessen hadde eg slumpa bort i Arne Henden, ein pensjonert foretningsmann i Gloppen, som godt kunne tenkje seg å vere med å sponse denne gåva. Og det same ville Dag og Irene Moen, som i ein periode budde i Arguineguín og som driv og eig Gloppen Hotell. (Dag døydde brått på ferie i Porto del Cura i 2013). Så ein dag tidleg på hausten 2008 reiste eg til Gran Canaria att. I handbagasjen hadde eg eit reint Gloppen-produkt som skulle få heidersplass på alteret i den nye sjømannskyrkja. Svein Inderhaug Ola Bræin Immi Bruseth Når vi mangler pianist, stiller Svein opp og spiller trygt og Varsomme og vakre toner fra Ola sitt munnspill Immi spiller «svisker» på formiddagskonsert og fester, sikkert til allsangene på fester. er nydelig å høre og oppleve. og det er lov til å nynne med! 12 La Gaviota nr. 1-15

13 Lunsj på kirka Et lite gløtt inn på kjøkkenet der hjemmelaget mat trylles fram i gryter og panner, og det dufter av nybakte rundstykker.. KVELDSTANKER Ferske, friske, sprø, saftige gode råvarer... intet mindre! Foto: Ingrid «Kappes om å hedre hverandre» I den gamle bok står det en oppfordring om å «kappes om å hedre hverandre» (Rom 12, 10; gammel oversettelse). Ble nylig mint om dette av en medvandrer som jeg har hatt kontakt med med jevne mellomrom. Jeg har gitt ærlige tilbakemeldinger på ting han har skrevet, og andre veien. Til slutt kommenterte han: «Nå lever vi visst etter det bibelske prinsipp om å kappes om å hedre hverandre!» Jeg har smilt av dette mange ganger etterpå. Så trivelig, tenker jeg. Ja, det er jo slik det er riktig å gjøre det. Da jeg var ungdom, bestemte jeg meg til å være raus, med ærlig, positiv tilbakemelding. Av og til har jeg følt meg annerledes og (for?) frimodig, men jeg har likevel valgt å følge mitt fortsett, stort sett. Og folk blir jo glade når jeg deler mine spontane tanker om evner og gaver som jeg ser hos dem. Eller rett og slett om klær eller ytre ting, selv om det alltid vil være mindre viktig enn indre kvaliteter, men jeg prøver å være ærlig raus, som sagt. Det skjer noe med oss når vi får eller gir positiv tilbakemelding. Både giver og mottaker blir velsigna. Og mottaker kommer ofte inn i den positive, gode sirkelen hvor det er godt å være, og hvor vi ofte greier å hente fram mer positivt. Og hvor vi lettere tar andre i beste mening og greier å overse halvnegative kommentarer. Vi lever lettere på pluss-sida når vi kan gi hverandre ærlige, oppmuntrende tilbakemeldinger, kort og godt. Åtte bløtkaker i slengen? No problema! Jeg tenkte jeg skulle si noe til ei trivelig, eldre dame i kirka nylig. For hun har så gode øyne. Men før jeg rakk det, var hun borte, og jeg ble litt lei meg over det. Følte at jeg hadde vært for sein med min ærlige oppmuntring. Neste dag kom hun tilfeldigvis innom kirkekontoret, og da fikk jeg anledning. Hun ble så overraska og glad. «En gang tidligere har jeg hørt det,» sa hun. «Ei venninne sa det til meg i ungdommen.» Så har hun altså gått i år uten at noen har sagt det. Og jeg er takknemlig over at jeg fikk en ny sjanse. Helga Hugdal tidligere diakonvikar ved sjømannskirken. Stykket er hentet fra boka hennes «Kveldstanker», utgitt på Snøfugl forlag. Foto:Privat Red. beklager feilskriving av navnet hennes i forrige nr. La Gaviota nr

14 Pilegrim på Gran Canaria PILEGRIMSSANG Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav så søker vi de gamle, glemte stier som hvisker mellom steiner, under kratt og lyng og lav og kanskje kan vi høre hva de sier: Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå, mot mål som vi kan ane, men aldri helt forstå, og stien må vi alle gå alene Men ennå lever drømmen om et fjernt og hellig sted langt bakom svarte berg og svidde sletter, der hjertet kan få visdom og hver sjel kan finne fred og lønn for våre hvileløse netter. Nå dages det i dalen, og det tindrer over tind. Det går en pilegrimsvei gjennom hvert et menneskesinn, og stien må vi alle gå alene Erik Bye 14 La Gaviota nr Av Hans Enger / Foto: Bernt Aspang Mange nordmenn er kjent med at det er en «Camino de Santiago» her på Gran Canaria. Vi ble kjent med skiltene på våre første kjøreturer her på den vakre øya. Altså, en pilegrimsvei til Santiago? Kunne det være mulig? Våre tanker gikk til Santiago de Compostela i Nord-Spania. En kan da ikke gå dit! På Gran Canaria er pilegrimstradisjonen mange hundre år gammel. Ett pilegrimsmål er Basilica de Nuestra Señora del Pino i Teror. Pilegrimer har kommet dit siden 1500 tallet. Vårt mål var Iglesia de Santiago de los Caballeros i Gáldar. Etterhvert har vi funnet ut mer om denne pilegrimsveien. Ifølge heftet «Gran Canaria, a pilgrimage through volcanoes», har byen Galdar blitt forbundet med en tradisjon rundt St. Jakob allerede før Gran Canaria var fullstendig erobret av spanjolene. En kan heller ikke se bort fra at enkelte pilegrimer herfra la ut på havet for å fortsette på fastlandet til Santiago de Compostela. Denne artikkelen gir en innføring i hvordan en kan finne fram. For de som velger å gå der på egenhånd, er det så mye en kan berike vandringen med, f.eks. sette seg bedre inn i geologiske forhold, historie, viktige kristne steder og ikke minst vegetasjonen. Playa del Ingles Ayagaures. Vi valgte å starte ved turistkontoret i Maspalomas (Playa del Ingles), «Oficina de informacion turistica,» ved Yumbo-senteret. Der startet man definitivt ikke i gamle dager for mange hundre år siden. Pilegrimene i gamle dager unnlot ikke å gå gjennom byer. Det er noe fint og befriende ved det å legge byens mas og jag bak seg for så å komme ut i stillheten og freden i naturen. Pilegrimen følger veien mot Fataga gjennom byen. Når en krysser motorveien er en straks der «Ruta Jacobea» tar av ned til venstre. Her skylder vi å gjøre oppmerksom på at fra det veikrysset er det beskrevet to alternativer for å komme seg til San Bartolomé. En gruppe pensjonister har skrevet om det andre alternativet for dag 1 i Canariposten. (Veldig leseverdige artikler). T.h.: Santiagokorset Vi valgte å krysse elveleiet ved et hønsehus og vandre oppover Barranco de los Vicentes. Det er ikke noe spesielt «fint» ved selve veien her, kun en slags type traktorvei som krysser elveleiet utallige ganger. Det er imidlertid vill og vakker natur og spennende vegetasjon. I de bratte fjellsidene er det huler. Det er rovfugler i lufta. Og i elveleiet risler det vann. Etter et par timer innover dalen tar veien brått oppover dalsida til venstre. Ikke opparbeidet som en fin, gammel vei, men gravd som med gravemaskin. Men utsikten både innover dalen og utover mot havet er det ingen ting å si på. Storslagent! En kommer opp på en grusvei, som raskt gir en nydelig utsikt ned i nabodalføret, Barranco de la Data. Målet for oss denne første dagen var den lille vakre landsbyen Ayagaures langt der nede. Egentlig er en bare halvveis til målet for 1. dag. Fra starten i byen brukte vi fem timer, inkludert godt med pauser. Ayagaures Tunte I Ayagaures er det et stort vannmagasin med en rød, nesten vakker demning. Dette er lett tilgjengelig fra Arguineguín som start på 2. dagsetappe. Herfra er det en helt annen kvalitet på stien. Den er opparbeidet og tydelig en gammel vei, ja, en av de gamle kongevegene. Den er dessuten godt merket med skilt til Tunte (San Bartolomé), og med gule merker. Det går an å kjøre bil oppover forbi noen hus i Gambuesa (rett etter Ayagaures). Ved en appelsinlund går veien over i sti. Snart er du i furuskogen som strekker seg oppover gjennom Parque Natural de Pilancones. Stien er hele tida godt merket. Men vær klar over at her er det mye motbakke. Vi trodde mange ganger at nå måtte vi vel være ved veiens høyeste punkt, men igjen og igjen ble vi skuffet. Ved Degollada de la Manzanilla fikk vi plutselig flott utsikt mot Santa Lucia og havet utafor Vecindario. Her slo den kalde vinden mot oss, og vi ble minnet om at det var nødvendig å ha med varme og tørre klær. Herfra var det en times vandring nedover en nydelig oppbygd sti, og

15 forbi en grisefarm og geitefarm før vi kom til Tunte (San Bartolomé). Denne byen er sannelig verd et besøk, og mange kommer naturligvis dit med bil. Det var veldig tilfredsstillende å komme vandrende. Først til utsikten over byen og dalen og fjellene, dernest ned gjennom de bratte gatene til kirka. I denne (bak inngangsdøra) er en liten statue av «Santiago el Chico». Den kom hit i 1849 og brukes i prosesjoner. 12 km på fem timer denne dagen. Tunte Cruz de Tejeda For vårt vedkommende startet altså etappe tre her (etappe to for de spreke). Herfra var det fantastisk fin merking. Fine skilt viser Camino de Santiago. Mål for denne dagsetappen - etter 15 km var Cruz de Tejeda. Den vakkert oppbygde veien gjennom furuskogen tok oss først til Cruz Grande (1235 m.o.h.). Hvis noen vil prøve seg på en del av pilegrimsveien, vil vi anbefale å starte akkurat der. En må være klar over at der er bratt, men en kan jo snu når en ikke vil mer. Utsikten er eventyrlig, både bakover, og etter hvert framover. Veien svinger seg oppover en bratt fjellvegg på en nesten utrolig måte, veldig vakkert bygget. Når vi så kommer opp, snor den seg fint gjennom furuskogen, hvor vi går som på et teppe av furunåler. Etter omtrent tre timers vandring denne dagen kom vi til pilegrimsveiens høyeste punkt, Dgda los Hornos (1719 m.o.h.) Igjen kald vind husk varme klær! Snart får vi øye på Roque Nublo, på sett og vis bakfra. Denne enestående, mektige kjempen på sitt platå! Stien svinger seg videre, delvis parallelt med bilvei. Ved en vaktel-farm forlater vi bilveien og er igjen på caminoen. Utsikten over «Tejeda-dalen» er formidabel! Caminoen passerer også en parkeringsplass langs veien som er et kjent utsiktspunkt for mange med salgsboder langs vegen. Videre gjennom småskog og nye utsikter ned mot Cruz de Tejeda. Seks timers vandring over Gran Canarias «tak» har ført oss hit. Cruz de Tejeda Gáldar Siste etappe gjenstår, bortimot 30 km ned til Gáldar på nordsiden av øya. For å komme ned, må imidlertid vandreren opp. Bratt. På stien mot Artenara og Agaete. På vår vandring - på det som var en vakker dag på sørsida av øya - var det bare fem grader, tåke og sterk vind da vi startet fra Cruz de Tejeda. Husk gode klær! Det er ingen merking på denne delen av pilegrimsvegen som viser at det er en pilegrimsveg så godt som ingen «Camino de Santiago». En må følge riktig sti på kartet nøye. La oss si med en gang at gule piler er til stor hjelp, men til tross for gule piler kan en gå feil. Her er tett furuskog og god furunålsbunn å gå på. I perioder går vi på lava-grus. Vi blir minnet om at vi er på pilegrimsvei mellom vulkaner! Her er tilsynelatende veldig gamle, og lange steinmurer. Etter to timers vandring, siste del bratt nedover mellom to steingjerder, ser vi for første gang «Gáldar» på et skilt. Der står det at det er igjen 15,5km. Vi gjør oss ferdige med furuskogen i dette kraterlandskapet, og kommer ut i mye mer åpent landskap. Graskledde bratte jorder, eller beiter, med skog rundt. Det er så forskjellig fra den turistifiserte delen av Gran Canaria, en helt annen verden. Vi treffer på et par blå skilt med «Ruta Jacobea», og det gjør oss trygge på at vi er på rett vei. Men enda viktigere for oss er de gule pilene. Snart blir det en god del vandring på asfalt-vei, GC 220, gjennom Saucillo og etterhvert Tegueste. I et veikryss tar pilegrimen av til Hoya Pineda. Ved slutten av bebyggelsen her peker gule piler nedover en sti. Nå har vi sett Gáldar en tid, med vulkanen Pico de Gáldar over, og vi ser også tårnene på kirka Santiago de los Caballeros. Omtrent her fikk vi imidlertid en opplevelse lik den de har fått, de som vandrer i en labyrint. En kan være så nær, så nær målet, og likevel ha langt igjen. (Dette er del av en pilegrimstradisjon). Vi valgte en lang sving inn mot byen rundt store jordbruksarealer og motorveien. Andre pilegrimer har krysset fram og tilbake mellom disse svære «teltene» som beskytter avlinger mot sol og sand. Vi observerer at gamle Gáldar er en vakker by, og sannelig noen meter før kirken, der står det igjen et pilegrimsskilt, «Camino de Santiago». Dermed var vi framme etter omtrent sju og en halv time. Langt oppe på frontveggen på kirka står St. Jakob med sin stav og sin hatt og ønsker oss pilegrimer velkommen! Målet er nådd! Tilbake til Erik Bye: Vi har søkt «de gamle, glemte stier». «Vi skaptes til å søke, vi fødtes til å gå», mot mål vi kunne ane, men aldri helt forstå. Vi måtte stien gå alene. Men, du verden så fint det har vært å ha en medvandrer! Og fortsatt lever drømmen om andre fjerne og hellige steder! Og i enda sterkere grad enn tidligere lever takknemligheten til Herren for denne uendelig vakre øya på denne vakre jorda vår! Vinterdiakon Hans Enger, delvis alene, delvis sammen med fru Eli, og delvis sammen med vinterprest Bernt Aspang. La Gaviota nr

16 NYTT FRA KIRKERÅDET ved Rønnaug Johansen kirkerådsleder Vi har snart lagt bak oss to måneder av det nye året. Denne sesongen har vært preget av flere «Velkommen!» og «Takk for denne gangen!» enn vanlig. Den siste vi nå har ønsket velkommen, er vår nye sjømannsprest og daglige leder Øystein Braaten. Han han har vært i tjenesten i en måned og er i ferd med å bli kjent med sine nærmeste medarbeider. Som frivillige vil også vi bli kjent med han gjennom gudstjenester, arrangementer og ikke minst gjennom våre forskjellige oppgaver i kirken. Sjømannskirken oppleves som vår kirke når vi oppholder oss eller bor fast på Gran Canaria. Mens dette nummeret av La Gaviota var i trykken avholdt sjømannskirken på Gran Canaria sitt årsmøte. Kirkerådet skal videre i de to neste årene samarbeide med vår nye leder, og vi ser fram til et godt samarbeid til det beste for kirken og alle som setter pris på den. Når vi ser rundt oss på kirken og omgivelsene, kan vi glede oss over de utbedringene som er gjort det siste året. Enda flere forbedringer vil bli fullført gjennom våren og sommeren. Vi har en fin kirke, og sammen skal vi gi den innhold og ta vare på hverandre. En velsignet påskehøytid ønsker vi dere alle, og en god sommer 2015 Rønnaug Johansen Så fint det blir! Muy bien! Nye gjerdestolper og porter og steinheller er dekorativt murt opp på alle murkantene, det blir vakkert rundt kirkeområdet nå. Arbeidskarer fra entreprenørfirmaet José Pestana Rodriguez har jobbet med dette gjennom vinteren. T.h. Regnskapsfører Kari Magnussen i prat med arbeidskarene. T.V. David er dyktig steinarbeider og her har han skåret ut Gran Canaria av en helle. Den er en gave til kirken! Vi sender kirkebladet La Gaviota til våre amigos i Norge Vi trenger din støtte til Sjømannskirken på Gran Canaria Bli vår faste giver. Informasjonsbrosjyre finner du på kirken - eller send en e-post til så sender vi deg informasjon! Takk til alle amigos! Velkommen til dere som ønsker å bli det! 16 La Gaviota nr. 1-15

17 «Vinterassistenter på sjømannskirka» En ordning som startet på Gran Canaria! Den første sjømannspresten ved stasjonen vår, Rune Birkeland, forteller til vinterassistent Kjell Erfjord Sjømannskirken etablerte seg på Gran Canaria i 1989 med leseværelser både i Puerto Rico og i Arguineguín. Den eneste og første ansatte var sjømannsprest Rune Birkeland. Birkeland er på en kort ferietur på Gran Canaria, og vi rakk å få en liten prat med han om vinterassistentenes «opprinnelse». Da arbeidet ble startet opp, viste det seg å være et stort behov for mer arbeidskraft her på øya, forteller Rune. Hans gode hjelper, Ragnvald Stene Johansen, fikk ideen til å hente ned dyktige pensjonister. Og siden han kjente mange i Østfold, ble de første assistentene fra det fylket. Ledelsen i Bergen hadde ingen modell for ordningen. Dette var jo noe helt nytt, men ga støtte til dekning av kostnadene. Vi visste ikke hva vi skulle kalle ordningen, vi brukte bare begrepet assistent/ettåring til å begynne med, forteller Rune. Men så kom ordet vinterassistent, og en ordning som har spredt seg rundt omkring til stor nytte og velsigning. De første vinterassistentene var Rosa og Halfdan Wergeland. De startet opp sesongen 1989/90 og kom igjen år etter år fram til 1995, med unntak av ett år. Det var vinterassistentene som bemannet leseværelset, som pratet med besøkende, stekte vafler og kokte kaffe, forteller Rune. Vafler og kaffe var gratis, man ga gave til arbeidet, og det bar seg. Hvis det var behov for mer åndelige samtaler med presten, formidlet vinterassistentene dette. Vinterassistentene ordnet også med kirkekaffen etter gudstjenestene. Kirkekaffen var et godt redskap til å komme i kontakt med folk. Mange gode samtaler og videre kontakt vokste fram av disse stundene. Kirkekaffen har derfor alltid vært viktig ved sjømannskirkene. Foto: I.N. Da det ble egen sjømannskirke i Arguineguín i 1990, fikk vi to vinterassistentpar, ett i Arguineguín og ett i Puerto Rico. De første årene bodde det ene vinterassistentparet i leiligheten som sjømannskirken leide i Puerto Rico. De måtte bruke stua om dagen til åpent leseværelse for besøkende. Det ble litt kummerlig, og de fikk senere egen leilighet. De første vinterassistentparene representerte fleire yrkesgrupper som var vant til å jobbe med mennesker og prate med folk og være vertskap. Kvaliteter som vi ønsket at de skulle ha. Det å samtale med gjestene ble prioritert. Til servering fekk de hjelp av frivillige medarbeidere. Rune Birkeland var sjømannsprest på Gran Canaria fram til Senere har han tjenestegjort i Nordsjøen som prest i 14 år. Han var ett år i Thailand og ambulerende sjømannsprest i Øst-Asia i tre år. En lang fartstid i Sjømannskirken! Vi spør «turisten» hvilke erfaringer han sitter igjen med når det gjelder vinterassistentordningen. Sjømannsprest Rune Birkeland (t.h) minnes når vinterassistentordningen var ny for 26 år siden. Intervjuer er vinterassistent Kjell Erfjord. Jeg har veldig positive erfaringer, sier Rune. Vinterassistentene hadde et nært samarbeid med ansatte og frivillige. Leseværelset var vår felles sak. Han presiserer at det var de første vinterassistentene, de gode pionerene, som skapte tjenesten. De gjorde en så god jobb at hovedkontoret tok vare på ordningen og utviklet den videre. Vinterassistentene fikk dekt reise, opphold, forsikring og bilbruk i arbeidet mens de jobbet gratis. Senere kom også ordningen med kostpenger. I dag er det vinterassistenter på mange sjømannskirker rundt om i verden. Assistentene har ulike oppgaver. De varierer fra stasjon til stasjon. Inntrykket er at vinterassistentene gjør en stor innsats også i dag, i kjøkkentjenesten, på leseværelset og i møte med de mange som besøker kjerka. Vinterassistentordningen som startet på Gran Canaria har hatt en flott utbredelse og er blitt et stort aktivum for Sjømannskirken. Kjell Erfjord La Gaviota nr

18 Mange vinterassistenter har vært her siden Denne artikkelen er laget av Marit Vigre i samarbeid med de som er knytta til stasjonen akkurat nå... Åshild og Ole-Johan Bårdsen VINTER- ASSISTENTER LETT PÅ TÅ Lillemor og Lars Hasseleid Aashild og Edward Hulbak Berit og Kjell Erfjord Svanhild og Erling Grimsbø Karen og Roar Sandvik Marit og Kåre Vigre Du har vel sett dem vinterassistentene- på terrassen, bak vaffelfatet, ved kaffikjelen, ved bakebordet, i kassa, på talerstolen, med offerkorgen, ja overalt i kjerka, og med alle mulige slags oppgaver. Ettersom arbeidet på sjømannskjerkene har vokst, har det og blitt behov for mere hjelp. Og her kommer vinter-assistentene inn, godt voksne ektepar med viktig erfaringer fra livets skole. På Gran Canaria er det en god del frivillige utenom. De gjør en fantastisk jobb, ja uten dem hadde ikke kjerka her «gått rundt». Men nå skal vi hilse på en del assistenter som arbeider på varme, gode dager vinterstid i syden. De kommer fra alle kanter av landet og har en del år på baken i jobben. Noen har sluttet av etter 5-20 år, mens andre er aktive fremdeles. Det kan være hektiske dager, så alderen setter i grunnen en naturlig slutt.. Lillemor og Lars Hasseleid fra Kragerø startet våren 1999, Aashild og Edward Hulbak fra Bærum i 2001, Åshild og Ole- Johan Bårdsen fra Sotra kom i gang 2005, Svanhild og Erling Grimsbø kom sist i gang, men til gjengjeld holder de nå på et halvt år i ett! Berit og Kjell Erfjord er her nå for 6. gang. Veteranene i år er Karen og Roar Sandvik fra Oslo, for de hadde erfaring fra arbeidet i organisasjonen fra før. Marit og Kåre Vigre fra Ryfylke startet i 1996 på Lanzarote. Det skulle opprettes leseværelse, og presten der, Alis Imsland, hadde behov for folk i en fei. Hun kjente Marit fra speiderarbeidet, og vi kunne dra på et par dagers varsel. For en sjømann og hans kone, smakte jo dette litt av havsalt. Åshild og Ole-Johan ønsket å reise ut og jobbe for sjømannskirken i yngre år, men det ble først realisert i pensjonisttiden. Det har de ikke angret på. For de andre er det besøk i ulike sjømannskirker og samtaler med venner som har gjort at de har tatt skrittet og meldt seg til tjeneste. I arbeidet møter vi mange ulike mennesker i alle slags situasjoner, i glede og sorg, med smil og med tårer. Dette gir oss utfordringer, men gir oss òg veldig mye igjen. Å møte mennesker som ikke lever A4 liv og som har en historie å fortelle, er noe som har gitt oss gode minner. Assistentene deltar med det en kan, og Ole-Johan har gjennom disse årene fått mange gode tilbakemeldinger og god kontakt ved å sitte med trekkspillet i inngangen. Aashild og Edward minnes en julaftensmiddag med ikke særlig sprøstekt svor, før folk strømmet til gamlekjerka og julebaksten som Lillemor hadde stelt i stand. Nissen firtes ned fra verandaen i 2. etasje til stor glede for alle gjestene. Travelt og kjekt, da som nå. På gamlekjerka var det ingen husmor i starten. Leseværelset ble betjent av to par vinterassistenter som delte dagene seg imellom. Oppgavene var mangfoldige: gjøre rent, sette bord og stoler på plass før åpningen, koke kaffe, lage vaffelrøre og steke vafler, vaske opp og vaske tekstiler og gjøre alle innkjøp. Risgrøten kokte vi i vannbad på gass. Søndag stilte vi med vafler og kaffe utafor den katolske kirken etter gudstjenestene. Joda, det var jobbigt, men moro var det lell. 18 La Gaviota nr. 1-15

19 En vinterassistents tilbakeblikk... MED STIL OG PRO- FIL En ettermiddag fikk Karen Og Roar hjelp til å sette sammen stolene av en fireåring fra et brudefølge. De spurte om han ville begynne å jobbe på kjerka når han ble stor. Det svarte han et klart ja på. Kanskje han ville bli prest også? Da svarte han med store øyne: Ånei, han ville jobbe, han! For Kåre var et av høydepunktene (i dobbel forstand) møtet mellom to 70-åringer. Sammen med ettåringene Tonje og Guttorm Tysdal dro vi til Las Palmas for å lage en reportasje om skoleskipet «Christian Radich». Kjekt møte med skipperen ombord som hadde seilt med vår sjømannssønn, men det vi husker best, var da 70-åringen Kåre entret opp i masten (ikke helt til topps!) på den 70 år gamle skuta! Som gjester i ulike sjømannskirker så vel som ansatte har vi alle lært å sette pris på samtaler med ulike folk, ha gode treff. Det er viktig å bruke mere ørene (som vi jo har dobbelt opp av) mere enn munnen og håpe at vi kan være med og gjøre sjømannskjerka til en oase for alle. At den er et sted der man kan få åndelig og legemlig påfyll, slik vi selv òg har opplevd det. At vi kan gi mennesker mot til: TRO, HÅP OG ENGASJEMENT. Marit Vigre SLIK SOM PETER OG JOHANNES OG MARIA GJORDE FØR DA DE DELTE UT SIN GLEDE, SKAL VI GÅ FRA DØR TIL DØR OG NÅR ORDETS NØKLER ÅPNER EN LUKKET HJERTEGRIND, GÅR VI ETT SKRITT TIL SIDEN SLIK AT JESUS SLIPPER INN! Etter å ha jobbet som assistent i sju år på sjømannskirken i Arguineguín, var det rart denne gangen å bare være vanlig turist og sitte og se på dem som løp hit og dit for å varte opp de besøkende. I sju år satt jeg der, med trekkspillet mitt, ute på terrassen, og spilte gamle gode svisker. At publikum likte dette, fikk jeg mange tilbakemeldinger på både den gang og nå. Jeg hadde ikke mer enn satt mine bein på flyplassen på Gran Canaria før førstemann var på meg og spurte om det ble trekkspill og vafler nå. Både denne karen og mange med han ble skuffet da jeg fortalte at vi bare var turister denne gangen og at derfor stod trekkspillet igjen hjemme. Da vi jobbet på kjerka, arbeidet Åshild for det meste inne med kasse, kaffe, vafler, syltetøy m.m. mens min oppgave var blant annet å ta imot våre gjester som kom innom. Det var utrolig spennende arbeid. Vi kom i kontakt med mange mennesker som hadde forskjellige historier å fortelle, og da er det godt å ha noen som tar seg tid til å lytte. Når man har jobbet et sted som dette i så mange år og blitt kjent med så mange mennesker er det utrolig kjekt å komme tilbake. Det er nesten som å treffe familien sin igjen. Fantastisk var det å jobbe sammen med de ansatte på kjerka, både prest og husmor og alle de andre. En fantastisk gjeng. Litt trist å oppleve at det var noen av dem som ofte besøkte kjerka, som ikke var å se lenger. Noen har fått en diagnose, andre har fått hjemlov eller mannen kan ikke reise for kona er blitt syk eller omvendt. Dette forteller oss som er kommet godt opp i årene, at - som det står i sangen - «Hver dag er en sjelden gave». Det er dagen i dag vi eier, bruk den godt, morgendagen vet vi ingenting om. Vi har hatt mange oppdrag i Norge i hjemmearbeidet. Kjekt å få bidra med det lille en kan. Har vært med på Tall Ships Races, Sjømannskirkens 150års-jubileum i Bergen, besøkt pensjonistlag og andre lag, basar m.m. og fortalt om Sjømannskirken. Har du et trekkspill, får du alltid en jobb. Det tok bare noen timer med fly fra sol og sommer i Arguineguín til et ekte bergensvær med regn, myyye regn. Uansett er det noe som heter «ute bra men hjemme best». Slik også denne gang. Men vi kommer sikkert tilbake til Arguineguín! Ole-Johan Bårdsen La Gaviota nr

20 Jørgen har ME Gran Canaria gjør ham friskere Ingen ser det på ham, at han er syk. Blid, evig optimistisk og aktiv deltakende på KRIK og nattcafé. Jørgen er synlig der han er. Kanskje ikke så rart da, at folk tror han er frisk. Men Jørgen har ME kronisk utmattelsessyndrom. Gran Canaria gjør ham friskere. Jørgen Marentius Nandrup Pettersen er 21 år fra Skiptvet. Sykdommen brakte ham til Gran Canaria skoleåret Her var han frisk nok til å fortsette utdannelsen sin. Den ble satt på vent da han fikk diagnosen i «ME gjør meg fryktelig sliten. Jeg hadde store leddsmerter i hele kroppen. Læring ble et ork og en påkjenning», forteller han. Men han har valgt å fortsette utdannelsen med små skritt. Ett til to fag hvert år til han er ferdig med videregående. Den Norske Skolen på Gran Canaria ble et godt valg. Hjemme i Norge satt han i rullestol når han var utendørs. Lange avstander og klima gjorde det umulig å gå for egen maskin. Skjønt, han var sjelden utendørs: «I mine dårligste perioder sov jeg 22 timer i døgnet. Jeg var pleiepasient og bodde hjemme. Hvilepulsen lå på 130. Kroppen jobbet og jobbet uten å finne frem». Norge er ikke så gode på ME ennå, forteller han, det er vanskelig å finne en lege som har bred kompetanse på sykdommen, og det er vanskelig å få støtte til hjelp. Han fikk diagnosen i desember 2008: «Her er en brosjyre. Gjør så godt du kan». Det er fortsatt lite kunnskap om sykdommen, men spennende forskning pågår. «ME arter seg ulikt fra person til person. Hos meg blir ledd og muskler særlig rammet. Skuldrene faller, fordøyelsen svikter. Men i gode perioder ser jeg helt frisk ut. Og når du ser frisk ut på Jørgen har et stort hjerte. Det vil alle si som har møtt ham. utsiden, er det lett å bli stigmatisert som lat og tiltaksløs fordi du ikke orker.» Det har også Jørgen fått høre, ikke bare fra fremmede og uvitende, men også fra det offentlige Norge. «Det er ikke hyggelig å høre at man er lat og at det er min egen feil at jeg er syk.» I de gode periodene gjelder det å leve så normalt som mulig. Være med venner, på stranda om sommeren, rett og slett være ung voksen. Sommeren er den beste tida i Norge. Det satte ham på tanken å prøve et år her nede. «Hva har jeg gjort?!» var første tanken da han hadde ankommet øya. Gran Canaria innebar nytt land, nytt språk, nye impulser. De første ukene var familien sammen med ham. «Nettverket mitt på Gran Canaria ble starta på sjømannskirken. Der ble jeg godt tatt vare på av Einar og Solveig som var sommervikarer på kjøkkenet. Det var fint å være på kjerka. Det er det fortsatt. Jeg trives her.» Jørgen kjente lite til Sjømannskirken før han kom hit ned, men hadde et godt forhold til kirken 20 La Gaviota nr. 1-15

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter.

Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter. Reisebrev! Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter. Velkommen til oss! Plassen er sjømannskirken i La Siesta like utenfor Torrevieja by i Spania. Søndag 17.Oktober 2004 ble Sjømannskirken

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

LANTERNA. Velkommen til å feire 17. mai med oss på Sjømannskirken! Velkommen til Sjømannskirken! Besøk vår hjemmeside: www.sjomannskirken.

LANTERNA. Velkommen til å feire 17. mai med oss på Sjømannskirken! Velkommen til Sjømannskirken! Besøk vår hjemmeside: www.sjomannskirken. LANTERNA Velkommen til Sjømannskirken! ÅRGANG 63 MAJ - JUNI 2011.٠ORGAN FOR SJØMANNSKIRKEN - NORSK KIRKE I GÖTEBORG Trykkes i 1500 eks. Velkommen til å feire 17. mai med oss på Sjømannskirken! Besøk vår

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Gran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no

Gran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Gran Canaria Innhold: Kjørekart GR1 unta de Maspalomas GR Norskeplassen fra uerto Rico GR3 Norskeplassen fra Motor Grande GR Eivindsplassen GR Roque

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Nyhetsbrev for februar

Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Februar har, til tross for sine mange grå

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer