LHLs interessepolitiske program Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte oktober 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LHLs interessepolitiske program 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011"

Transkript

1 LHLs interessepolitiske program Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte oktober 2011

2 Utgiver: LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Første opplag: Foto: Christopher Olssøn, Crestock.com og John Petter Reinertsen Oppsett: GRØSET Trykk: GRØSET

3 Innledning LHL ble stiftet i Politikk har alltid vært et hovedområde i organisasjonens virksomhet. I 1980 fikk LHL sitt første sosialpolitiske program. I 1999 skiftet programmet navn til LHLs samfunnspolitiske program. Fra 2011 har programmet endret navn til LHLs interessepolitiske program. Dette programmet gjelder for perioden LHLs interesseepolitiske program er delt i 13 kapitler. Språket i LHLs interessepolitiske program forsøker å balansere mellom to hensyn: å formidle LHLs budskap i gjenkjennbare ordelag til politiske myndigheter og beslutningstakere, og å gi LHLs organisasjon en verktøykasse av standpunkter til bruk i det interessepolitiske påvirkningsarbeidet. Programmet er delt i to: Del I klargjør LHLs politiske perspektiver, premisser og prioriterte mål og oppgaver. Del II belyser LHLs politiske saksområder og begrunner valg av mål og oppgaver. 3

4 Innhold 1. Fra verdier og muligheter til politikk og samfunn...8 LHLs prioriterte mål og oppgaver Rettigheter, innflytelse og medvirkning...12 LHL og kampen for rettigheter, innflytelse og medvirkning...12 FN-konvensjonen for rettigheter og muligheter...12 Universell utforming...12 Styrket rett til habilitering og rehabilitering...12 Styrket rett til individuell plan...13 Retten til brukermedvirkning på systemnivå...13 Deltakelse i utformingen av politikk Levekår, fordeling og helse...16 Helsemessige konsekvenser av ulikhet i levekår og fordeling...16 Helse og sosioøkonomisk status...16 Utjevne helseforskjeller økonomiske tiltak, oppvekst, utdanning og arbeid...16 Prioriter barn og unge...16 Et inkluderende arbeidsliv...16 Alle må få reelle muligheter til å ta vare på egen helse...17 Et inkluderende samfunn...17 Et ansvar for alle samfunnssektorer...18 Inntekt, egenbetaling, skatt og avgift...20 Et solidarisk inntekts-, skatte- og avgiftssystem...20 Pensjonsreformen...20 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre...20 Lovfestet garanti for parallell utvikling i lovfestede ytelser og lønninger...21 Nedbygging og fjerning av egenandeler Forebyggende og helsefremmende arbeid...24 Forebyggende og helsefremmende arbeid bred strategi, sterkere satsing...24 Personer med økt risiko for hjerte- og lungesykdom...24 Et folk i bevegelse...24 Gode kostvaner fra vugge til grav...25 Politiske virkemidler for å fremme sunt kosthold...25 Sterkere virkemidler for røykfrihet...26 Passiv røyking...26 Røykeslutt...26 Tiltak mot snus...27 Nei til pensjonsfondets investeringer i tobakksindustrien...27 Prioriter miljø og helse reduser luftforurensningen inne og ute Medisinsk behandling...30 Et helsevesen for alle...30 Brukermedvirkning...30 Samhandling

5 Primærhelsetjenesten...31 Spesialisthelsetjenesten...31 Den akuttmedisinske kjeden...32 Legemidler og apotek...32 Styrket opplæring...33 Finansieringssystemer for spesialisthelsetjenesten...33 Likeverdige tilbud uavhengig av bostedsadresse...33 Kvinner og hjerte-lunge-sykdom...33 Transplantasjon og organmangel ressurser, informasjon og opplæring...33 Medisinsk bruk av bioteknologi Rehabilitering og funksjonsfremmende arbeid...36 Styrking av retten til rehabilitering...36 Rehabilitering den neste store helsereformen...36 Nasjonal handlings- og opptrappingsplan...36 Spesialisert rehabilitering...37 Tilbud om rehabilitering til alle hjerte- og lungesyke...37 Arbeidsrettet rehabilitering...37 Bedre betingelser og større krav til kommunenes rehabiliteringsarbeid...37 Utvikling av moderne rehabiliteringssentre...38 Funksjonshemmedes organisasjoners rehabiliteringsarbeid Brukertilpasset tjenestetilbud...42 Selvstendig og sosialt dagligliv...42 Rett til omsorgslønn...42 Transport for alle...43 LHLs krav til pleie- og omsorgstjenestene...43 Fleksible boformer, flere omsorgsboliger og tilstrekkelig med nye sykehjemsplasser...43 Livshjelp og hospice (hjem for døende) Utdanning...46 Lovfestet plikt til individuell tilrettelegging...46 Inneklima og velferdstilbud...46 Lovhjemlet rett til tilrettelagt eksamen ved høyere utdanning...46 Støtte til datautstyr...46 Voksenopplæring Et inkluderende arbeidsliv...48 Et inkluderende arbeidsliv...48 Mer målrettede, individuelle tiltak...48 Arbeidstakers rett til sykelønn...49 Stønad til utdanning gjennom NAV

6 10. Bolig og bomiljø...52 Et sted å bo...52 Tilgjengelighet og universell utforming...52 Ansvar for tilrettelegging av boliger...52 Boliger med livsløpsstandard...53 Behov for alternative boligformer...53 Bedret finansiering og bostøtteordninger Sosialt fellesskap, kultur og fritid. Livskraftig frivillighet...54 Kronisk sykdom, sosialt nettverk og likemannsarbeid...54 Sosialt fellesskap, kultur og fritid fremmer helse...54 Frivillighetens rolle og betingelser Internasjonal solidaritet hjemme og ute LHLs tuberkulosearbeid...58 LHLs nye tuberkulosestrategi...58 LHLs tuberkulosearbeid en kamp for de fattiges rettigheter...58 Retten til tilstrekkelig helsehjelp fortsatt en utfordring...58 Helsekommunikasjon et verktøy for å styrke pasienters stilling...59 Samarbeid og politisk påvirkning Forskning...60 Kronisk sykdom og funksjonshemning som vitenskapelig dimensjon...60 Prioriterte forskningsoppgaver i en bred, tverrfaglig innsats...60 Styrk brukermedvirkningen, nettverkene, sentrene og programmene Stikkord

7 Del I: LHLs politiske perspektiv, premisser og prioritering 7

8 Kapittel 1 Fra verdier og muligheter til politikk og samfunn LHL er en verdibærende medlems- og interessepolitisk organisasjon og verdiforankringen har røtter tilbake til stiftelsen i LHLs verdier er solidaritet, handlekraft og kunnskap og LHLs visjon er et bedre liv. Hva som er eller gir et bedre liv, varierer fra person til person. LHL kjemper for medvirkning, brukerstyring og menneskers muligheter til å velge selv og være aktive aktører, ikke brikker, i eget liv og i samfunnet. Solidaritet er en forutsetning for menneskers trygghet og frihet. Et solidarisk samfunn stiller opp med samfunnsmessige løsninger på menneskers problemer. LHLs samfunnsmessige mål er full likestilling og deltakelse for mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning. LHLs verdier bygger på respekt for menneskerettighetene, ønske om fellesskap mellom mennesker og forsvar for menneskelig mangfold og variasjon. LHLs formål er nedfelt i vedtektene 1: LHL skal som interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende: fritt og uavhengig påvirke samfunnet til full likestilling og deltakelse drive helsefremmende arbeid og informasjon for å skape en sunn livsstil være hjerte- og lungesyke og deres pårørendes samlingspunkt og nettverk utvikle tjenestetilbudet til hjerte- og lungesyke og deres pårørende styrke samholdet blant funksjonshemmede LHLs interessepolitiske program er forankret i LHLs verdier. Programmet skal konkretisere LHLs formål om å være samfunnspåvirker, skal gi innhold til LHLs samfunnspåvirkning og skal dokumentere politikk som et hovedområde i LHLs virksomhet. LHLs verdier og visjon gir føringer både for hva LHLs interessepolitiske program skal inneholde og for hvordan LHL skal arbeide for å virkeliggjøre programmet: Problemene som programmet reiser, skal springe ut av hindringer hjerte- og lungesyke og andre mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning møter i samfunnet. Målene i programmet skal være delmål på veien mot full likestilling og deltakelse og solidaritet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Løsningene som programmet foreslår, skal være samfunnsmessige og forankret i menneskerettigheter, demokrati og rettsstatens prinsipper om rettssikkerhet og maktfordeling. Arbeidsmåten skal være fri og uavhengig og gjøre LHL til en aktiv pådriver i utvikling av et samfunn for alle. LHL mener at de viktigste strategiske virkemidler for å kompensere og redusere følger av kronisk sykdom og funksjonshemning er å lovfeste individets rettigheter i universelle ordninger, å tilrettelegge det sosiale og fysiske miljø og å fordele sosiale og økonomiske goder rettferdig. LHLs verdier gjør at ikke bare hjerte- og lungesykes situasjon, men også situasjonen for alle mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning er en sak for LHL. LHLs verdier stiller krav om at LHLs prioriteringer må fremme utviklingen av et solidarisk samfunn. LHL skal derfor tilstrebe et helhetssyn i politikken, og målene og oppgaven i LHLs interessepolitiske program skal derfor være viktige ikke bare for hjerte- og lungesyke og for mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, men også for samfunnet som helhet. LHLs krav til politikken er at den skal styrke likestillingen i samfunnet og menneskers mulighet for sosial deltakelse og tilhørighet. LHL vil ikke bare søke allianser med og støtte alle som arbeider for disse målene, men også være villig til å veie egne prioriterte mål og oppgaver opp mot andre initiativ for å skape et samfunn for alle. 8

9 LHLs prioriterte mål og oppgaver LHLs interessepolitiske program inneholder mange forslag til utvikling av samfunnet. LHL vil i perioden særlig prioritere arbeidet med følgende saker (nevnt i den rekkefølge de er omtalt i programmet): Inntektsutjevning og rettferdig fordeling for å bedre folkehelsen og redusere helseulikheter i befolkningen. For å redusere de sosiale ulikhetene i helse, krever LHL en helsepolitikk som aktivt demper levekårsforskjellene og en levekårs- og fordelingspolitikk som bevisst fremmer folkehelsen. LHL krever en lovfestet garanti for parallell utvikling mellom lovfestede ytelser, herunder folketrygdpensjoner, og yrkesaktives lønninger. Nedbygging av egenandelene. For å skjerme mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning mot egenbetaling, krever LHL at egenandelstak 1 blir senket og at egenandelene blir bygget ned og til slutt fjernet. Forebygging bred strategi, sterkere satsing. Forebygging av hjerte- og lungesykdom krever satsing på mange områder, ikke minst når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, røykfrihet og luftkvalitet. LHL legger stor vekt på at tiltakene blir forankret i folks nærmiljø, og at det å forebygge kroniske helseproblemer gis særlig prioritet. Bedre helsetjenester for kronisk syke. For at helsetjenestene skal bli bedre tilpasset behovene til mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, krever LHL styring, organisering og finansiering som fremmer samhandling og et helhetlig tjenestetilbud på tvers av nivåer. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil medføre store endringer i organiseringen av helsetjenestene. LHL vil være pådriver for gjennomføringen av samhandlingsreformen for å sikre at hjerte- og lungesyke ikke får et dårligere helsetilbud. LHL vil også være en pådriver overfor kommunene for å få et bedre helhetlig helsetilbud for hjerte- og lungesyke. Habilitering og rehabilitering som rettighet og reform. For å møte det store udekkede behovet for re-/habilitering blant mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, krever LHL styrking av retten til re-/habilitering og at re-/ habilitering blir den neste store helsereformen. Brukermedvirkning: En godt organisert brukermedvirkning er et avgjørende element for at helsetjenester av god kvalitet blir tilpasset pasientenes behov. LHL vil styrke brukermedvirkningen i helsetjenesten - både på individuelt nivå og systemnivå. LHL vil lovfeste brukerutvalg i kommunehelsetjenesten. Et tobakksfritt samfunn. Tobakk er årsak til mange alvorlige helseskader og for tidlig død. I tillegg er mange ikke røykere plaget av tobakksrøyk. LHL har en visjon om et tobakksfritt samfunn. LHL vil derfor støtte forslag og komme med egne forslag som kan redusere tobakksforbruket Et inkluderende samfunn. For å utvikle et mer inkluderende samfunn, krever LHL en fullverdig antidiskrimineringslovgivning, universell utforming som lovfestet norm på alle samfunnsområder og en langt sterkere innsats for å realisere målet om å øke funksjonshemmedes yrkesaktivitet. Internasjonal solidaritet. For å styrke kampen mot tuberkulose i verden, krever LHL økte bidrag fra norske helse-, utviklings- og bistandsmyndigheter. 9

10 10

11 Del II: LHLs politiske saksområder 11

12 Kapittel 2 Rettigheter, innflytelse og medvirkning LHLs mål: LHLs mål er at mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning skal være sikret rett til selvbestemmelse, integritet og samtykke, rett til innflytelse og medvirkning i alle saker som berører dem, og juridiske rettigheter som reduserer og kompenserer følger av kronisk sykdom og funksjonshemning. LHL arbeider for at Norge så snart som mulig ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. lovfesting av universell utforming som norm på alle samfunnsområder en klargjøring og styrking av de individuelle rettigheter til mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning i lovverket styrking av retten til habilitering og rehabilitering styrking av samhandling og koordinering med og rundt den enkelte bruker, blant annet gjennom økt satsing på individuell plan at retten og muligheten til brukermedvirkning på systemnivå styrkes at funksjonshemmedes organisasjoner skal få en sterkere rolle i utformingen av politikk for funksjonshemmede LHL og kampen for rettigheter, innflytelse og medvirkning LHL og andre funksjonshemmedes organisasjoner har i over 50 år kjempet for kronisk syke og funksjonshemmedes rettigheter, og for retten til medbestemmelse og medinnflytelse. Prinsippet i menneskerettighetene om menneskets iboende verdighet og retten til selvbestemmelse er grunnleggende i våre krav om å få medbestemmelse når vi er berørt. LHL mener brukermedvirkning må ha sin legitimitet i verdier som demokrati og medbestemmelse og i målet om likestilling og deltakelse for funksjonshemmede, og ikke i verdier som har sitt utspring i markedsliberalisme og forbrukertenkning. LHL støtter ikke et syn som reduserer brukermedvirkning til et spørsmål om valgfrihet, som blir å likne med forbrukernes mulighet til å velge mellom ulike varer og tjenester. FN-konvensjonen for rettigheter og muligheter FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter foreligger nå, og Norge har underskrevet konvensjonen. LHL ser konvensjonen som en naturlig og nødvendig videreføring og styrking av arbeidet som startet med FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Det er svært viktig at Norge ratifiserer konvensjonen snarest mulig, dvs. stadfester den som grunnlag for norsk lovgivning. Universell utforming LHL er fornøyd med en styrking av kravet til universell utforming i Plan- og bygningsloven I. LHL mener at dette sikrer et bedre vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og at det vil bidra til bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede, men det er fortsatt mangler på enkelte områder. LHL krever at det innføres tidsfrister for å gjøre eksisterende bygg, anlegg og transportmidler tilgjengelige slik at de oppfyller kravet om universell utforming. LHL vil understreke at det er viktig at tilsynsordningene styrkes og at det føres et strengt tilsyn med at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven etterleves. Styrket rett til habilitering og rehabilitering LHL mener at lovfesting av individuelle rettigheter er en viktig strategi for å skape et inkluderende samfunn der også mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning opplever full deltakelse og likestilling. Ikke minst mener LHL at retten til re-/ habilitering må styrkes. Retten til helhetlig re-/ habilitering er en like grunnleggende menneskelig 12

13 rettighet som f.eks. retten til skolegang og retten til behandling, og må være uavhengig av alder, diagnose og arbeidsevne. I pasientrettighetsloven defineres rehabilitering som helsehjelp. Retten til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten omfatter således også retten til nødvendig rehabilitering. Likevel ser vi at det ofte er tilfeldig om man får et tilbud om rehabilitering eller ikke. LHL krever både en styrket lovfestet rett til rehabilitering og en innskjerping av etterlevelsen av lovebestemmelsene om rehabilitering. Styrket rett til individuell plan Alle mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet har rett til å få utarbeidet en individuell plan. LHL har erfart at det på landsbasis likevel er store forskjeller når det gjelder individuell plan og kvaliteten på planen. Det er derfor behov for tiltak som kan sikre at retten til individuell plan oppfylles på samme måte i hele landet. Individuell plan er en rettighet for brukeren og et verktøy for samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, etater og sektorer. Planen skal styrke tjenestemottakerens selvbestemmelse og innflytelse i kontakten med tjenesteapparatet. Planen skal sikre et helhetlig pasient/- tjenesteforløp. LHL mener at langt flere brukere bør få en individuell plan. Det er lettere å få til koordinerte og gode tjenester tilpasset den enkelte bruker om tiltakene er nedfelt i en individuell plan med klare ansvarspersoner og én ansvarlig koordinator. Individuell plan skal være den overordnede rammeplanen for brukere med tiltak fra ulike sektorer. Det er uheldig om brukere får mange ulike planer. Det er i dag altfor uklart hvem som har ansvaret for å igangsette og koordinere planen der brukeren har bistand fra flere sektorer som er lovpålagt å bruke dette som verktøy. I helsetjenesten er både kommunehelsetjenesten og helseforetakene pålagt å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Det har til nå vært uklart hvilken instans som har hovedansvaret for pasienters individuelle plan. LHL krever et klarere regelverk på dette området. LHL mener derfor det er bra at det i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester lovfestes en plikt for kommunen til å utarbeide individuell plan og at kommunen har ansvaret for å oppnevne koordinator. Når planen er utarbeidet, er det av avgjørende betydning at brukeren blir sikret en rett til innholdet i planen, og at det sørges for en framdrift i prosessen. LHLs erfaring er at en del brukere med vedtatt plan ikke får det tjenestetilbudet planen beskriver. LHL støtter derfor forslaget fra Bernt-utvalget II om at det skal kunne fattes et samlevedtak for tiltakene i individuell plan. På denne måten blir brukeren sikret innholdet i planen. Retten til brukermedvirkning på systemnivå LHL mener brukermedvirkning er en rettighet, en menneskerett og en demokratisk borgerettighet. Brukermedvirkning er en metode for kvalitetssikring og for å påvirke forvaltning og tjenesteytere. Representerende brukermedvirkning er en strategi for å skape et samfunn for alle. LHL mener at funksjonshemmedes organisasjoner må få en reell rolle i offentlige og private styrer, råd og utvalg som behandler saker som berører mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning. Det er viktig med regler som sikrer at brukerstemmen kommer tidlig nok inn i planleggingen. LHL mener at det gjenstår mye før funksjonshemmedes organisasjoner er gitt samme grad av medbestemmelse og innflytelse som arbeidslivets organisasjoner. LHL krever bedre rammevilkår for den representerende brukermedvirkningen, bl.a. gjennom økte ressurser til opplæring av brukerrepresentanter, til erfaringsutveksling mellom dem og til tettere forbindelser til dem de representerer. Brukermedvirkeres oppdragsgivere bør tilby god opplæring på aktuelle saksområder. LHL vil her vise til den brukeropplæringen som tilbys i Helse Sør-Øst gjennom FFO og SAFO og som finansieres av Helse Sør-Øst. LHL mener at de andre helseregionene må inngå et tilsvarende samarbeid med dekning av utgifter til brukermodulkurs. 13

14 LHL mener at i den grad den som etterspør brukerrepresentanter dekker utgifter og gir kompensasjon til de øvrige deltakerne i gruppen, skal brukerrepresentanten motta tilsvarende kompensasjon. Det må legges til rette for at kronisk sykdom og funksjonshemning ikke skal være til hinder for utøvelse av brukermedvirkning. Deltakelse i utformingen av politikk LHL mener at funksjonshemmedes organisasjoner må delta i alle prosesser som har betydning for funksjonshemmede. LHL ser det å styrke organisasjonenes deltakelse lokalt og sentralt i utformingen av politikken som en forpliktelse det norske samfunnet har i henhold til FN konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 etter fire år med forhandlinger. Funksjonshemmedes organisasjoner i Norge har samarbeidet aktivt med myndighetene om konvensjonsarbeidet, og representanter fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon var med i den norske forhandlingsdelegasjonen. Konvensjonen slår fast at de alminnelige menneskerettighetene også gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne, og at statene forplikter seg til å arbeide aktivt for å gjennomføre disse rettighetene. Det gjelder sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet og frihet fra tortur, men også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider, I Besl. O nr. 84 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) og Ot.prp. nr. 45( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). Se plan-og bygningsloven 29-3 II NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene 14

15 15

16 Kapittel 3 Levekår, fordeling og helse Helsemessige konsekvenser av ulikhet i levekår og fordeling LHLs mål: LHLs mål er et samfunn med små sosiale forskjeller og sterke sosiale nettverk som fremmer deltakelse, støtte, medansvar og fellesskap. LHL arbeider for redusering av sosial ulikhet i helse ved inntektsutjevning og rettferdig fordeling, trygge oppvekstvilkår og likeverdig tilgang til utdanning og arbeid at alle skal få reelle muligheter til å ta vare på egen helse at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester å bedre funksjonshemmedes levekår gjennom sosial inkludering at alle samfunnssektorer har ansvar for å utjevne sosiale helseforskjeller Helse og sosioøkonomisk status Generelt sett er folkehelsen god i Norge. Samtidig har forskning lenge vist at det er systematiske forskjeller i befolkningens helsetilstand. LHL er spesielt opptatt av sosiale helseforskjeller fordi våre sykdomsgrupper, hjerte- og lungesykdommer, viser forskjellig forekomst i ulike sosiale lag og i ulike deler av landet. Det er viktig at LHLs interessepolitiske program og målsettinger leses på bakgrunn av denne kunnskapen. Helseforskjellene er knyttet til ulikheter i utdanning, yrke og inntekt, eller kombinasjoner av disse. Personer med lav utdanning og lav inntekt har større risiko for å utvikle dårlig helse enn personer med høy utdanning og høy inntekt. Men det er ikke slik at det finnes en inntekts- eller utdanningsterskel der helsetilstanden plutselig blir dramatisk forbedret. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse er gradvis og kontinuerlig gjennom alle sosiale lag. Risikoen for helseplager øker kontinuerlig med synkende sosioøkonomisk status. Dette er tilfelle selv når det er korrigert for de kjente risikofaktorene. Dette kan tyde på at sosiale forskjeller og sosial lagdeling i seg selv virker sykdomsfremkallende III. Arv har betydning for enkeltmenneskers helse, men har liten betydning for de systematiske variasjonene i helse som følger utdanning, yrke og inntekt. Sosiale helseforskjeller skyldes i hovedsak forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. Stortinget vedtok i mai 2007 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld. nr. 20 ( ). Strategien slår fast at «disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med» og beskriver fire innsatsområder for å utjevne sosiale helseforskjeller: redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller, redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester, målrettet innsats for sosial inkludering, utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy. Stortingsmeldingen ble i 2009 fulgt opp med en rapport fra Helsedirektoratet om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. LHL vil bidra til at disse innsatsområdene blir fulgt opp og støtter alle tiltak som kan utjevne sosiale helseforskjeller. Utjevne helseforskjeller økonomiske tiltak, oppvekst, utdanning og arbeid Det er åpenbart at en presset privatøkonomi reduserer ens muligheter til å velge de sunneste matvarene, til å delta i helsefremmende fritidsaktiviteter og til å ha overskudd til andre sosiale aktiviteter. 16

17 Når store inntektsforskjeller i samfunnet fører til helseforskjeller, mener LHL at samfunnet må bidra til at forskjellene utjevnes. LHL ser en mer rettferdig fordeling som en hovedstrategi for å redusere helseulikhetene i befolkningen. Det betyr utjevning av inntektsforskjeller, bedre oppvekstvilkår, satsing på utdanning og inkluderende arbeidsliv som de viktigste målsettingene. LHLs engasjement for inntektsutjevning og rettferdig fordeling er begrunnet både ut fra hensynet til folkehelsen og solidaritetshensynet, og LHL vil ut fra disse hensynene støtte en politikk som gir små sosiale forskjeller og motarbeide en politikk som skaper og opprettholder sosiale forskjeller. Prioriter barn og unge Ikke minst for dagens barn og unge og for framtidige generasjoner, er det viktig å bryte utviklingen i retning av stadig økende inntektsforskjeller. Mye av grunnlaget for god helse i voksen alder legges i barndommen og ungdomstiden. Flere nordiske studier har vist at også barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt IV. Det må være et mål å sikre at alle barn og unge har best mulig oppvekstvilkår med stabil familieøkonomi, tilgang til skole og utdanning, deltakelse i fritidsaktiviteter og omgivelser som fremmer god psykisk og fysisk helse. Inkluderende arbeidsliv Forskning viser at det å være i arbeid i seg selv er bra for helsen. Derfor er det viktig at alle som i dag står utenfor arbeidslivet, må få mulighet til å få et arbeid. Et mer inkluderende arbeidsliv er helt overordnet for å få til en utjevning av helseforskjeller. Sosial ulikhet i helse er knyttet både til arbeidstilknytning og til yrkesbakgrunn. Deler av arbeidslivet har stressende og belastende arbeidsmiljø. LHL mener både myndighetene og arbeidsgivere må arbeide aktivt for å bedre helsebelastende arbeidsmiljø, både gjennom lovverket og gjennom konkrete tiltak på den enkelte arbeidsplass. Alle må få reelle muligheter til å ta vare på egen helse Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om tiltak på samfunnsnivå, i forhold til grupper og i forhold til enkeltmennesker. Det handler om økonomi, om tilgjengelighet til informasjon, om motivasjon og om overskudd. Det handler om å gjøre det mulig for flere å ta vare på egen helse, om å kunne velge det sunne framfor det mindre sunne, om å få økt kunnskap om hva en helsefremmende livsstil er og motivasjon til å gjøre endringer samtidig som enkeltmenneskets verdivalg må respekteres. Det må satses langt sterkere på forebyggende helsearbeid. Det må jobbes enda mer målrettet og kunnskapsbasert med hjelp til røykeslutt, råd om bedre kosthold og tilrettelegging for fysisk aktivitet. For å endre og motivere til en sunnere levemåte, mener LHL det må bevilges midler for at både det offentlige og frivillige organisasjoner kan gi lett tilgjengelige helsefremmende tilbud i lokalmiljøet. Det er svært viktig at ingen stenges ute fra gode tiltak på grunn av lav betalingsevne. LHL mener det må brukes prisvirkemidler for å fremme god helse; det sunneste må bli det rimeligste. Den nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller dokumenterte at det ikke er lik tilgang til helsetjenester i Norge. Dette gjelder både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For eksempel viser det seg at mennesker med høy utdanning og høy inntekt har lettere tilgang til helsetjenester. For å kunne sette inn de rette tiltakene, må det bygges opp mer kunnskap både om årsaker og omfang. Og i stedet for at helseinformasjon lages av høyt utdannede for de høyt utdannede, mener LHL at informasjon om helse og helseatferd i større grad må skreddersys til grupper med den største helserisiko, dvs. dem som opplever de største statusskapte helseforskjeller V. Et inkluderende samfunn For å motvirke vanskelige levekår for kronisk syke og funksjonshemmede må det satses bredt. Det handler om bedre tilrettelegging for deltakelse i utdanning, arbeidsliv og et sosialt liv, stønader det er mulig å leve av og et lovverk som hindrer diskriminering. Tilgangen på økonomiske ressurser er ekstra viktig for funksjonshemmede som ønsker å leve et sunt liv, fordi tilrettelagte aktiviteter kan være ekstra ressurskrevende. 17

18 LHL vil følge med på hvordan ny lovgivning mot diskriminering, universell utforming som lovfestet norm og innsatsen for å øke funksjonshemmedes yrkesaktivitet blir fulgt opp. Et ansvar for alle samfunnssektorer I den nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller er det lagt til grunn at hensynet til helse og utjevning av sosiale forskjeller i helse i større grad skal ivaretas i alle samfunnssektorer. Det er svært viktig å utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy slik at det kan følges med på at dette ivaretas. LHL vil i denne perioden følge utviklingen på innsatsområdene nøye. Levealder og utdanning I perioden fra 1970-tallet har dødeligheten gått ned for de fleste utdanningsgrupper, men den har gått kraftigst ned i gruppen med lang utdanning. Forskjellene mellom utdanningsgruppene har derfor økt. I 2001 hadde 30-årige menn med ungdomsskole en forventet levealder på 71,8 år og de med universitetsutdanning 76,7 år. Tilsvarende tall for kvinner var 78,0 år og 81,4 år. St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller III Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse, 2005 IV Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse, 2005 V Orth-Gomér K. Lifestyle intervention: principles of behavioural change. Lecture at the European Heart House, Nice France, Febr

19 19

20 Inntekt, egenbetaling, skatt og avgift LHLs mål: LHLs mål er et samfunn med små sosiale forskjeller og sterke sosiale nettverk som fremmer deltakelse, støtte, medansvar og fellesskap. LHL arbeider for at folketrygden opprettholdes og utvikles som den viktigste kilden til livsopphold for mennesker som står utenfor arbeidslivet prioritering av barn og unge ved å øke barnetillegget for trygdemottakere som forsørger barn og ved å øke tilleggspensjonen for unge uføre lovfestet garanti for parallell utvikling i lovfestede ytelser og yrkesaktives lønninger. at egenbetaling på nødvendige helse-, pleie- og omsorgstjenester trappes ned og på sikt fjernes at innslagspunktet i egenandelstak 1 senkes at egenbetaling på kommunale tjenester i hjemmet, visse medisiner på hvit resept og flere tannhelsetjenester blir innlemmet i ordningen med egenandelstak 2 Et solidarisk inntekts-, skatte- og avgiftssystem Fordi LHL har som mål at inntekts-, skatte- og avgiftssystemene skal fremme solidaritet og helse, støtter LHL prinsippet om skatt etter evne. LHL ser det som et grunnleggende krav til et rettferdig skattesystem at inntekter blir omfordelt fra de med høyest til de med lavest inntekt. I tråd med dette er LHL for progressiv beskatning. LHL mener at skatte- og avgiftssystemet må brukes aktivt til å fremme gode helsevaner i befolkningen og bekjempe risikofaktorer for folkesykdommer som hjerte- og lungesykdom. LHL ser egenbetaling som mangel på solidaritet i samfunnets skattesystem. Egenbetaling på nødvendige helse-, pleie- og omsorgstjenester er skatt på sykdom og funksjonshemning. LHL mener særfradrag for alder, uførhet og store sykdomsutgifter må opprettholdes. Pensjonsreformen I 2011 ble det innført et nytt pensjonssystem. LHL var i sin høringsuttalelse kritisk til flere sider ved reformen. LHL mener at folketrygden først og fremst er og skal være en solidaritetsordning. Folketrygden må være slik utformet at den motvirker statusskapte helseforskjeller og helseproblemer i befolkningen. LHL mener det er viktig at offentlige pensjonssystemet er slik at det ikke skapes behov for private og arbeidslivsbaserte ordninger. LHL er sterkt kritisk til fjerning av besteårsregelen og innføring av en ordning med delingstall, fordi disse tiltakene vil gi dårligere pensjoner for kronisk syke, funksjonshemmede og andre som ikke kan jobbe full tid gjennom hele livet. Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre I 2007 kom utredningen om ny uførepensjon VI. LHLs utgangspunkt er at gode velferdsordninger ikke utgjør noen trussel i forhold til folks vilje til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. LHL mener det er helt avgjørende at uførestønaden opprettholdes som reell kilde til livsopphold for mennesker i yrkesaktiv alder som på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemning ikke kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Den konkrete utformingen må sikre en reell styrking av uførestønaden spesielt for unge uføre, og gjennom lovfesting sikre parallell utvikling av uførestønad og yrkesaktives lønninger. LHL mener dagens ordning med forkorting av uføreytelsen i forhold til sivilstand må avvikles. LHL krever at dagens ordning med behovsprøvd forsørgingstillegg for barn videreføres og styrkes. Et godt barnetillegg for trygdemottakere som forsørger barn, er viktig for å sikre alle like muligheter til deltakelse i samfunnet. 20

SAK 10. Forslag til LHLs interessepolitiske program 2015-2017

SAK 10. Forslag til LHLs interessepolitiske program 2015-2017 SAK 10 Forslag til LHLs interessepolitiske program 2015-2017 LHLs 24.ordinære landsmøte, 2014 31.oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen SAK 10 INTERESSEPOLITISK PROGRAM 2015-2017

Detaljer

INTERESSEPOLITISK PROGRAM 2015-2017

INTERESSEPOLITISK PROGRAM 2015-2017 INTERESSEPOLITISK PROGRAM 2015-2017 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Utgitt: 2014 Opplag: 700 Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Papir: Scandia 2000,

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09 Arbeidsprogram 2009-2010 Sak: GF 08/09 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Ledermøtet nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Høringsnotat om forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og tilpasninger i visse andre lover

Høringsnotat om forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og tilpasninger i visse andre lover Arbeids- og sosiaide.ariementet Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Saksnr.: Ark;wkcde: Avd.: C"5 Dok rr 2 1 G=t_: U off.: VårrG/EH/gc Deres2 fj0503121 DI 1. november 2005 Høringsnotat

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Politisk notat nr 01/13

Politisk notat nr 01/13 velferdsvalget 2013 Politisk notat nr 01/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Velferdsvalget 2013 Det du nå holder i hånda er Funksjonshemmedes Felles organisasjons (FFO) velferdsplattform for stortingsvalget

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Statsbudsjettet FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ

Statsbudsjettet FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ 05.11.2013 FORORD Forskjell på det å ha rett og få

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-GC008 Vårt Arkiv: 401 Saksbehandler:

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer