LHLs interessepolitiske program Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte oktober 2011

Transkript

1 LHLs interessepolitiske program Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte oktober 2011

2 Utgiver: LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Første opplag: Foto: Christopher Olssøn, Crestock.com og John Petter Reinertsen Oppsett: GRØSET Trykk: GRØSET

3 Innledning LHL ble stiftet i Politikk har alltid vært et hovedområde i organisasjonens virksomhet. I 1980 fikk LHL sitt første sosialpolitiske program. I 1999 skiftet programmet navn til LHLs samfunnspolitiske program. Fra 2011 har programmet endret navn til LHLs interessepolitiske program. Dette programmet gjelder for perioden LHLs interesseepolitiske program er delt i 13 kapitler. Språket i LHLs interessepolitiske program forsøker å balansere mellom to hensyn: å formidle LHLs budskap i gjenkjennbare ordelag til politiske myndigheter og beslutningstakere, og å gi LHLs organisasjon en verktøykasse av standpunkter til bruk i det interessepolitiske påvirkningsarbeidet. Programmet er delt i to: Del I klargjør LHLs politiske perspektiver, premisser og prioriterte mål og oppgaver. Del II belyser LHLs politiske saksområder og begrunner valg av mål og oppgaver. 3

4 Innhold 1. Fra verdier og muligheter til politikk og samfunn...8 LHLs prioriterte mål og oppgaver Rettigheter, innflytelse og medvirkning...12 LHL og kampen for rettigheter, innflytelse og medvirkning...12 FN-konvensjonen for rettigheter og muligheter...12 Universell utforming...12 Styrket rett til habilitering og rehabilitering...12 Styrket rett til individuell plan...13 Retten til brukermedvirkning på systemnivå...13 Deltakelse i utformingen av politikk Levekår, fordeling og helse...16 Helsemessige konsekvenser av ulikhet i levekår og fordeling...16 Helse og sosioøkonomisk status...16 Utjevne helseforskjeller økonomiske tiltak, oppvekst, utdanning og arbeid...16 Prioriter barn og unge...16 Et inkluderende arbeidsliv...16 Alle må få reelle muligheter til å ta vare på egen helse...17 Et inkluderende samfunn...17 Et ansvar for alle samfunnssektorer...18 Inntekt, egenbetaling, skatt og avgift...20 Et solidarisk inntekts-, skatte- og avgiftssystem...20 Pensjonsreformen...20 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre...20 Lovfestet garanti for parallell utvikling i lovfestede ytelser og lønninger...21 Nedbygging og fjerning av egenandeler Forebyggende og helsefremmende arbeid...24 Forebyggende og helsefremmende arbeid bred strategi, sterkere satsing...24 Personer med økt risiko for hjerte- og lungesykdom...24 Et folk i bevegelse...24 Gode kostvaner fra vugge til grav...25 Politiske virkemidler for å fremme sunt kosthold...25 Sterkere virkemidler for røykfrihet...26 Passiv røyking...26 Røykeslutt...26 Tiltak mot snus...27 Nei til pensjonsfondets investeringer i tobakksindustrien...27 Prioriter miljø og helse reduser luftforurensningen inne og ute Medisinsk behandling...30 Et helsevesen for alle...30 Brukermedvirkning...30 Samhandling

5 Primærhelsetjenesten...31 Spesialisthelsetjenesten...31 Den akuttmedisinske kjeden...32 Legemidler og apotek...32 Styrket opplæring...33 Finansieringssystemer for spesialisthelsetjenesten...33 Likeverdige tilbud uavhengig av bostedsadresse...33 Kvinner og hjerte-lunge-sykdom...33 Transplantasjon og organmangel ressurser, informasjon og opplæring...33 Medisinsk bruk av bioteknologi Rehabilitering og funksjonsfremmende arbeid...36 Styrking av retten til rehabilitering...36 Rehabilitering den neste store helsereformen...36 Nasjonal handlings- og opptrappingsplan...36 Spesialisert rehabilitering...37 Tilbud om rehabilitering til alle hjerte- og lungesyke...37 Arbeidsrettet rehabilitering...37 Bedre betingelser og større krav til kommunenes rehabiliteringsarbeid...37 Utvikling av moderne rehabiliteringssentre...38 Funksjonshemmedes organisasjoners rehabiliteringsarbeid Brukertilpasset tjenestetilbud...42 Selvstendig og sosialt dagligliv...42 Rett til omsorgslønn...42 Transport for alle...43 LHLs krav til pleie- og omsorgstjenestene...43 Fleksible boformer, flere omsorgsboliger og tilstrekkelig med nye sykehjemsplasser...43 Livshjelp og hospice (hjem for døende) Utdanning...46 Lovfestet plikt til individuell tilrettelegging...46 Inneklima og velferdstilbud...46 Lovhjemlet rett til tilrettelagt eksamen ved høyere utdanning...46 Støtte til datautstyr...46 Voksenopplæring Et inkluderende arbeidsliv...48 Et inkluderende arbeidsliv...48 Mer målrettede, individuelle tiltak...48 Arbeidstakers rett til sykelønn...49 Stønad til utdanning gjennom NAV

6 10. Bolig og bomiljø...52 Et sted å bo...52 Tilgjengelighet og universell utforming...52 Ansvar for tilrettelegging av boliger...52 Boliger med livsløpsstandard...53 Behov for alternative boligformer...53 Bedret finansiering og bostøtteordninger Sosialt fellesskap, kultur og fritid. Livskraftig frivillighet...54 Kronisk sykdom, sosialt nettverk og likemannsarbeid...54 Sosialt fellesskap, kultur og fritid fremmer helse...54 Frivillighetens rolle og betingelser Internasjonal solidaritet hjemme og ute LHLs tuberkulosearbeid...58 LHLs nye tuberkulosestrategi...58 LHLs tuberkulosearbeid en kamp for de fattiges rettigheter...58 Retten til tilstrekkelig helsehjelp fortsatt en utfordring...58 Helsekommunikasjon et verktøy for å styrke pasienters stilling...59 Samarbeid og politisk påvirkning Forskning...60 Kronisk sykdom og funksjonshemning som vitenskapelig dimensjon...60 Prioriterte forskningsoppgaver i en bred, tverrfaglig innsats...60 Styrk brukermedvirkningen, nettverkene, sentrene og programmene Stikkord

7 Del I: LHLs politiske perspektiv, premisser og prioritering 7

8 Kapittel 1 Fra verdier og muligheter til politikk og samfunn LHL er en verdibærende medlems- og interessepolitisk organisasjon og verdiforankringen har røtter tilbake til stiftelsen i LHLs verdier er solidaritet, handlekraft og kunnskap og LHLs visjon er et bedre liv. Hva som er eller gir et bedre liv, varierer fra person til person. LHL kjemper for medvirkning, brukerstyring og menneskers muligheter til å velge selv og være aktive aktører, ikke brikker, i eget liv og i samfunnet. Solidaritet er en forutsetning for menneskers trygghet og frihet. Et solidarisk samfunn stiller opp med samfunnsmessige løsninger på menneskers problemer. LHLs samfunnsmessige mål er full likestilling og deltakelse for mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning. LHLs verdier bygger på respekt for menneskerettighetene, ønske om fellesskap mellom mennesker og forsvar for menneskelig mangfold og variasjon. LHLs formål er nedfelt i vedtektene 1: LHL skal som interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende: fritt og uavhengig påvirke samfunnet til full likestilling og deltakelse drive helsefremmende arbeid og informasjon for å skape en sunn livsstil være hjerte- og lungesyke og deres pårørendes samlingspunkt og nettverk utvikle tjenestetilbudet til hjerte- og lungesyke og deres pårørende styrke samholdet blant funksjonshemmede LHLs interessepolitiske program er forankret i LHLs verdier. Programmet skal konkretisere LHLs formål om å være samfunnspåvirker, skal gi innhold til LHLs samfunnspåvirkning og skal dokumentere politikk som et hovedområde i LHLs virksomhet. LHLs verdier og visjon gir føringer både for hva LHLs interessepolitiske program skal inneholde og for hvordan LHL skal arbeide for å virkeliggjøre programmet: Problemene som programmet reiser, skal springe ut av hindringer hjerte- og lungesyke og andre mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning møter i samfunnet. Målene i programmet skal være delmål på veien mot full likestilling og deltakelse og solidaritet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Løsningene som programmet foreslår, skal være samfunnsmessige og forankret i menneskerettigheter, demokrati og rettsstatens prinsipper om rettssikkerhet og maktfordeling. Arbeidsmåten skal være fri og uavhengig og gjøre LHL til en aktiv pådriver i utvikling av et samfunn for alle. LHL mener at de viktigste strategiske virkemidler for å kompensere og redusere følger av kronisk sykdom og funksjonshemning er å lovfeste individets rettigheter i universelle ordninger, å tilrettelegge det sosiale og fysiske miljø og å fordele sosiale og økonomiske goder rettferdig. LHLs verdier gjør at ikke bare hjerte- og lungesykes situasjon, men også situasjonen for alle mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning er en sak for LHL. LHLs verdier stiller krav om at LHLs prioriteringer må fremme utviklingen av et solidarisk samfunn. LHL skal derfor tilstrebe et helhetssyn i politikken, og målene og oppgaven i LHLs interessepolitiske program skal derfor være viktige ikke bare for hjerte- og lungesyke og for mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, men også for samfunnet som helhet. LHLs krav til politikken er at den skal styrke likestillingen i samfunnet og menneskers mulighet for sosial deltakelse og tilhørighet. LHL vil ikke bare søke allianser med og støtte alle som arbeider for disse målene, men også være villig til å veie egne prioriterte mål og oppgaver opp mot andre initiativ for å skape et samfunn for alle. 8

9 LHLs prioriterte mål og oppgaver LHLs interessepolitiske program inneholder mange forslag til utvikling av samfunnet. LHL vil i perioden særlig prioritere arbeidet med følgende saker (nevnt i den rekkefølge de er omtalt i programmet): Inntektsutjevning og rettferdig fordeling for å bedre folkehelsen og redusere helseulikheter i befolkningen. For å redusere de sosiale ulikhetene i helse, krever LHL en helsepolitikk som aktivt demper levekårsforskjellene og en levekårs- og fordelingspolitikk som bevisst fremmer folkehelsen. LHL krever en lovfestet garanti for parallell utvikling mellom lovfestede ytelser, herunder folketrygdpensjoner, og yrkesaktives lønninger. Nedbygging av egenandelene. For å skjerme mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning mot egenbetaling, krever LHL at egenandelstak 1 blir senket og at egenandelene blir bygget ned og til slutt fjernet. Forebygging bred strategi, sterkere satsing. Forebygging av hjerte- og lungesykdom krever satsing på mange områder, ikke minst når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, røykfrihet og luftkvalitet. LHL legger stor vekt på at tiltakene blir forankret i folks nærmiljø, og at det å forebygge kroniske helseproblemer gis særlig prioritet. Bedre helsetjenester for kronisk syke. For at helsetjenestene skal bli bedre tilpasset behovene til mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, krever LHL styring, organisering og finansiering som fremmer samhandling og et helhetlig tjenestetilbud på tvers av nivåer. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil medføre store endringer i organiseringen av helsetjenestene. LHL vil være pådriver for gjennomføringen av samhandlingsreformen for å sikre at hjerte- og lungesyke ikke får et dårligere helsetilbud. LHL vil også være en pådriver overfor kommunene for å få et bedre helhetlig helsetilbud for hjerte- og lungesyke. Habilitering og rehabilitering som rettighet og reform. For å møte det store udekkede behovet for re-/habilitering blant mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning, krever LHL styrking av retten til re-/habilitering og at re-/ habilitering blir den neste store helsereformen. Brukermedvirkning: En godt organisert brukermedvirkning er et avgjørende element for at helsetjenester av god kvalitet blir tilpasset pasientenes behov. LHL vil styrke brukermedvirkningen i helsetjenesten - både på individuelt nivå og systemnivå. LHL vil lovfeste brukerutvalg i kommunehelsetjenesten. Et tobakksfritt samfunn. Tobakk er årsak til mange alvorlige helseskader og for tidlig død. I tillegg er mange ikke røykere plaget av tobakksrøyk. LHL har en visjon om et tobakksfritt samfunn. LHL vil derfor støtte forslag og komme med egne forslag som kan redusere tobakksforbruket Et inkluderende samfunn. For å utvikle et mer inkluderende samfunn, krever LHL en fullverdig antidiskrimineringslovgivning, universell utforming som lovfestet norm på alle samfunnsområder og en langt sterkere innsats for å realisere målet om å øke funksjonshemmedes yrkesaktivitet. Internasjonal solidaritet. For å styrke kampen mot tuberkulose i verden, krever LHL økte bidrag fra norske helse-, utviklings- og bistandsmyndigheter. 9

10 10

11 Del II: LHLs politiske saksområder 11

12 Kapittel 2 Rettigheter, innflytelse og medvirkning LHLs mål: LHLs mål er at mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning skal være sikret rett til selvbestemmelse, integritet og samtykke, rett til innflytelse og medvirkning i alle saker som berører dem, og juridiske rettigheter som reduserer og kompenserer følger av kronisk sykdom og funksjonshemning. LHL arbeider for at Norge så snart som mulig ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. lovfesting av universell utforming som norm på alle samfunnsområder en klargjøring og styrking av de individuelle rettigheter til mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning i lovverket styrking av retten til habilitering og rehabilitering styrking av samhandling og koordinering med og rundt den enkelte bruker, blant annet gjennom økt satsing på individuell plan at retten og muligheten til brukermedvirkning på systemnivå styrkes at funksjonshemmedes organisasjoner skal få en sterkere rolle i utformingen av politikk for funksjonshemmede LHL og kampen for rettigheter, innflytelse og medvirkning LHL og andre funksjonshemmedes organisasjoner har i over 50 år kjempet for kronisk syke og funksjonshemmedes rettigheter, og for retten til medbestemmelse og medinnflytelse. Prinsippet i menneskerettighetene om menneskets iboende verdighet og retten til selvbestemmelse er grunnleggende i våre krav om å få medbestemmelse når vi er berørt. LHL mener brukermedvirkning må ha sin legitimitet i verdier som demokrati og medbestemmelse og i målet om likestilling og deltakelse for funksjonshemmede, og ikke i verdier som har sitt utspring i markedsliberalisme og forbrukertenkning. LHL støtter ikke et syn som reduserer brukermedvirkning til et spørsmål om valgfrihet, som blir å likne med forbrukernes mulighet til å velge mellom ulike varer og tjenester. FN-konvensjonen for rettigheter og muligheter FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter foreligger nå, og Norge har underskrevet konvensjonen. LHL ser konvensjonen som en naturlig og nødvendig videreføring og styrking av arbeidet som startet med FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Det er svært viktig at Norge ratifiserer konvensjonen snarest mulig, dvs. stadfester den som grunnlag for norsk lovgivning. Universell utforming LHL er fornøyd med en styrking av kravet til universell utforming i Plan- og bygningsloven I. LHL mener at dette sikrer et bedre vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og at det vil bidra til bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede, men det er fortsatt mangler på enkelte områder. LHL krever at det innføres tidsfrister for å gjøre eksisterende bygg, anlegg og transportmidler tilgjengelige slik at de oppfyller kravet om universell utforming. LHL vil understreke at det er viktig at tilsynsordningene styrkes og at det føres et strengt tilsyn med at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven etterleves. Styrket rett til habilitering og rehabilitering LHL mener at lovfesting av individuelle rettigheter er en viktig strategi for å skape et inkluderende samfunn der også mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning opplever full deltakelse og likestilling. Ikke minst mener LHL at retten til re-/ habilitering må styrkes. Retten til helhetlig re-/ habilitering er en like grunnleggende menneskelig 12

13 rettighet som f.eks. retten til skolegang og retten til behandling, og må være uavhengig av alder, diagnose og arbeidsevne. I pasientrettighetsloven defineres rehabilitering som helsehjelp. Retten til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten omfatter således også retten til nødvendig rehabilitering. Likevel ser vi at det ofte er tilfeldig om man får et tilbud om rehabilitering eller ikke. LHL krever både en styrket lovfestet rett til rehabilitering og en innskjerping av etterlevelsen av lovebestemmelsene om rehabilitering. Styrket rett til individuell plan Alle mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet har rett til å få utarbeidet en individuell plan. LHL har erfart at det på landsbasis likevel er store forskjeller når det gjelder individuell plan og kvaliteten på planen. Det er derfor behov for tiltak som kan sikre at retten til individuell plan oppfylles på samme måte i hele landet. Individuell plan er en rettighet for brukeren og et verktøy for samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, etater og sektorer. Planen skal styrke tjenestemottakerens selvbestemmelse og innflytelse i kontakten med tjenesteapparatet. Planen skal sikre et helhetlig pasient/- tjenesteforløp. LHL mener at langt flere brukere bør få en individuell plan. Det er lettere å få til koordinerte og gode tjenester tilpasset den enkelte bruker om tiltakene er nedfelt i en individuell plan med klare ansvarspersoner og én ansvarlig koordinator. Individuell plan skal være den overordnede rammeplanen for brukere med tiltak fra ulike sektorer. Det er uheldig om brukere får mange ulike planer. Det er i dag altfor uklart hvem som har ansvaret for å igangsette og koordinere planen der brukeren har bistand fra flere sektorer som er lovpålagt å bruke dette som verktøy. I helsetjenesten er både kommunehelsetjenesten og helseforetakene pålagt å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Det har til nå vært uklart hvilken instans som har hovedansvaret for pasienters individuelle plan. LHL krever et klarere regelverk på dette området. LHL mener derfor det er bra at det i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester lovfestes en plikt for kommunen til å utarbeide individuell plan og at kommunen har ansvaret for å oppnevne koordinator. Når planen er utarbeidet, er det av avgjørende betydning at brukeren blir sikret en rett til innholdet i planen, og at det sørges for en framdrift i prosessen. LHLs erfaring er at en del brukere med vedtatt plan ikke får det tjenestetilbudet planen beskriver. LHL støtter derfor forslaget fra Bernt-utvalget II om at det skal kunne fattes et samlevedtak for tiltakene i individuell plan. På denne måten blir brukeren sikret innholdet i planen. Retten til brukermedvirkning på systemnivå LHL mener brukermedvirkning er en rettighet, en menneskerett og en demokratisk borgerettighet. Brukermedvirkning er en metode for kvalitetssikring og for å påvirke forvaltning og tjenesteytere. Representerende brukermedvirkning er en strategi for å skape et samfunn for alle. LHL mener at funksjonshemmedes organisasjoner må få en reell rolle i offentlige og private styrer, råd og utvalg som behandler saker som berører mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning. Det er viktig med regler som sikrer at brukerstemmen kommer tidlig nok inn i planleggingen. LHL mener at det gjenstår mye før funksjonshemmedes organisasjoner er gitt samme grad av medbestemmelse og innflytelse som arbeidslivets organisasjoner. LHL krever bedre rammevilkår for den representerende brukermedvirkningen, bl.a. gjennom økte ressurser til opplæring av brukerrepresentanter, til erfaringsutveksling mellom dem og til tettere forbindelser til dem de representerer. Brukermedvirkeres oppdragsgivere bør tilby god opplæring på aktuelle saksområder. LHL vil her vise til den brukeropplæringen som tilbys i Helse Sør-Øst gjennom FFO og SAFO og som finansieres av Helse Sør-Øst. LHL mener at de andre helseregionene må inngå et tilsvarende samarbeid med dekning av utgifter til brukermodulkurs. 13

14 LHL mener at i den grad den som etterspør brukerrepresentanter dekker utgifter og gir kompensasjon til de øvrige deltakerne i gruppen, skal brukerrepresentanten motta tilsvarende kompensasjon. Det må legges til rette for at kronisk sykdom og funksjonshemning ikke skal være til hinder for utøvelse av brukermedvirkning. Deltakelse i utformingen av politikk LHL mener at funksjonshemmedes organisasjoner må delta i alle prosesser som har betydning for funksjonshemmede. LHL ser det å styrke organisasjonenes deltakelse lokalt og sentralt i utformingen av politikken som en forpliktelse det norske samfunnet har i henhold til FN konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 etter fire år med forhandlinger. Funksjonshemmedes organisasjoner i Norge har samarbeidet aktivt med myndighetene om konvensjonsarbeidet, og representanter fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon var med i den norske forhandlingsdelegasjonen. Konvensjonen slår fast at de alminnelige menneskerettighetene også gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne, og at statene forplikter seg til å arbeide aktivt for å gjennomføre disse rettighetene. Det gjelder sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet og frihet fra tortur, men også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider, I Besl. O nr. 84 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) og Ot.prp. nr. 45( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). Se plan-og bygningsloven 29-3 II NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene 14

15 15

16 Kapittel 3 Levekår, fordeling og helse Helsemessige konsekvenser av ulikhet i levekår og fordeling LHLs mål: LHLs mål er et samfunn med små sosiale forskjeller og sterke sosiale nettverk som fremmer deltakelse, støtte, medansvar og fellesskap. LHL arbeider for redusering av sosial ulikhet i helse ved inntektsutjevning og rettferdig fordeling, trygge oppvekstvilkår og likeverdig tilgang til utdanning og arbeid at alle skal få reelle muligheter til å ta vare på egen helse at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester å bedre funksjonshemmedes levekår gjennom sosial inkludering at alle samfunnssektorer har ansvar for å utjevne sosiale helseforskjeller Helse og sosioøkonomisk status Generelt sett er folkehelsen god i Norge. Samtidig har forskning lenge vist at det er systematiske forskjeller i befolkningens helsetilstand. LHL er spesielt opptatt av sosiale helseforskjeller fordi våre sykdomsgrupper, hjerte- og lungesykdommer, viser forskjellig forekomst i ulike sosiale lag og i ulike deler av landet. Det er viktig at LHLs interessepolitiske program og målsettinger leses på bakgrunn av denne kunnskapen. Helseforskjellene er knyttet til ulikheter i utdanning, yrke og inntekt, eller kombinasjoner av disse. Personer med lav utdanning og lav inntekt har større risiko for å utvikle dårlig helse enn personer med høy utdanning og høy inntekt. Men det er ikke slik at det finnes en inntekts- eller utdanningsterskel der helsetilstanden plutselig blir dramatisk forbedret. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse er gradvis og kontinuerlig gjennom alle sosiale lag. Risikoen for helseplager øker kontinuerlig med synkende sosioøkonomisk status. Dette er tilfelle selv når det er korrigert for de kjente risikofaktorene. Dette kan tyde på at sosiale forskjeller og sosial lagdeling i seg selv virker sykdomsfremkallende III. Arv har betydning for enkeltmenneskers helse, men har liten betydning for de systematiske variasjonene i helse som følger utdanning, yrke og inntekt. Sosiale helseforskjeller skyldes i hovedsak forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. Stortinget vedtok i mai 2007 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld. nr. 20 ( ). Strategien slår fast at «disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med» og beskriver fire innsatsområder for å utjevne sosiale helseforskjeller: redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller, redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester, målrettet innsats for sosial inkludering, utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy. Stortingsmeldingen ble i 2009 fulgt opp med en rapport fra Helsedirektoratet om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. LHL vil bidra til at disse innsatsområdene blir fulgt opp og støtter alle tiltak som kan utjevne sosiale helseforskjeller. Utjevne helseforskjeller økonomiske tiltak, oppvekst, utdanning og arbeid Det er åpenbart at en presset privatøkonomi reduserer ens muligheter til å velge de sunneste matvarene, til å delta i helsefremmende fritidsaktiviteter og til å ha overskudd til andre sosiale aktiviteter. 16

17 Når store inntektsforskjeller i samfunnet fører til helseforskjeller, mener LHL at samfunnet må bidra til at forskjellene utjevnes. LHL ser en mer rettferdig fordeling som en hovedstrategi for å redusere helseulikhetene i befolkningen. Det betyr utjevning av inntektsforskjeller, bedre oppvekstvilkår, satsing på utdanning og inkluderende arbeidsliv som de viktigste målsettingene. LHLs engasjement for inntektsutjevning og rettferdig fordeling er begrunnet både ut fra hensynet til folkehelsen og solidaritetshensynet, og LHL vil ut fra disse hensynene støtte en politikk som gir små sosiale forskjeller og motarbeide en politikk som skaper og opprettholder sosiale forskjeller. Prioriter barn og unge Ikke minst for dagens barn og unge og for framtidige generasjoner, er det viktig å bryte utviklingen i retning av stadig økende inntektsforskjeller. Mye av grunnlaget for god helse i voksen alder legges i barndommen og ungdomstiden. Flere nordiske studier har vist at også barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt IV. Det må være et mål å sikre at alle barn og unge har best mulig oppvekstvilkår med stabil familieøkonomi, tilgang til skole og utdanning, deltakelse i fritidsaktiviteter og omgivelser som fremmer god psykisk og fysisk helse. Inkluderende arbeidsliv Forskning viser at det å være i arbeid i seg selv er bra for helsen. Derfor er det viktig at alle som i dag står utenfor arbeidslivet, må få mulighet til å få et arbeid. Et mer inkluderende arbeidsliv er helt overordnet for å få til en utjevning av helseforskjeller. Sosial ulikhet i helse er knyttet både til arbeidstilknytning og til yrkesbakgrunn. Deler av arbeidslivet har stressende og belastende arbeidsmiljø. LHL mener både myndighetene og arbeidsgivere må arbeide aktivt for å bedre helsebelastende arbeidsmiljø, både gjennom lovverket og gjennom konkrete tiltak på den enkelte arbeidsplass. Alle må få reelle muligheter til å ta vare på egen helse Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om tiltak på samfunnsnivå, i forhold til grupper og i forhold til enkeltmennesker. Det handler om økonomi, om tilgjengelighet til informasjon, om motivasjon og om overskudd. Det handler om å gjøre det mulig for flere å ta vare på egen helse, om å kunne velge det sunne framfor det mindre sunne, om å få økt kunnskap om hva en helsefremmende livsstil er og motivasjon til å gjøre endringer samtidig som enkeltmenneskets verdivalg må respekteres. Det må satses langt sterkere på forebyggende helsearbeid. Det må jobbes enda mer målrettet og kunnskapsbasert med hjelp til røykeslutt, råd om bedre kosthold og tilrettelegging for fysisk aktivitet. For å endre og motivere til en sunnere levemåte, mener LHL det må bevilges midler for at både det offentlige og frivillige organisasjoner kan gi lett tilgjengelige helsefremmende tilbud i lokalmiljøet. Det er svært viktig at ingen stenges ute fra gode tiltak på grunn av lav betalingsevne. LHL mener det må brukes prisvirkemidler for å fremme god helse; det sunneste må bli det rimeligste. Den nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller dokumenterte at det ikke er lik tilgang til helsetjenester i Norge. Dette gjelder både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For eksempel viser det seg at mennesker med høy utdanning og høy inntekt har lettere tilgang til helsetjenester. For å kunne sette inn de rette tiltakene, må det bygges opp mer kunnskap både om årsaker og omfang. Og i stedet for at helseinformasjon lages av høyt utdannede for de høyt utdannede, mener LHL at informasjon om helse og helseatferd i større grad må skreddersys til grupper med den største helserisiko, dvs. dem som opplever de største statusskapte helseforskjeller V. Et inkluderende samfunn For å motvirke vanskelige levekår for kronisk syke og funksjonshemmede må det satses bredt. Det handler om bedre tilrettelegging for deltakelse i utdanning, arbeidsliv og et sosialt liv, stønader det er mulig å leve av og et lovverk som hindrer diskriminering. Tilgangen på økonomiske ressurser er ekstra viktig for funksjonshemmede som ønsker å leve et sunt liv, fordi tilrettelagte aktiviteter kan være ekstra ressurskrevende. 17

18 LHL vil følge med på hvordan ny lovgivning mot diskriminering, universell utforming som lovfestet norm og innsatsen for å øke funksjonshemmedes yrkesaktivitet blir fulgt opp. Et ansvar for alle samfunnssektorer I den nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller er det lagt til grunn at hensynet til helse og utjevning av sosiale forskjeller i helse i større grad skal ivaretas i alle samfunnssektorer. Det er svært viktig å utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy slik at det kan følges med på at dette ivaretas. LHL vil i denne perioden følge utviklingen på innsatsområdene nøye. Levealder og utdanning I perioden fra 1970-tallet har dødeligheten gått ned for de fleste utdanningsgrupper, men den har gått kraftigst ned i gruppen med lang utdanning. Forskjellene mellom utdanningsgruppene har derfor økt. I 2001 hadde 30-årige menn med ungdomsskole en forventet levealder på 71,8 år og de med universitetsutdanning 76,7 år. Tilsvarende tall for kvinner var 78,0 år og 81,4 år. St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller III Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse, 2005 IV Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse, 2005 V Orth-Gomér K. Lifestyle intervention: principles of behavioural change. Lecture at the European Heart House, Nice France, Febr

19 19

20 Inntekt, egenbetaling, skatt og avgift LHLs mål: LHLs mål er et samfunn med små sosiale forskjeller og sterke sosiale nettverk som fremmer deltakelse, støtte, medansvar og fellesskap. LHL arbeider for at folketrygden opprettholdes og utvikles som den viktigste kilden til livsopphold for mennesker som står utenfor arbeidslivet prioritering av barn og unge ved å øke barnetillegget for trygdemottakere som forsørger barn og ved å øke tilleggspensjonen for unge uføre lovfestet garanti for parallell utvikling i lovfestede ytelser og yrkesaktives lønninger. at egenbetaling på nødvendige helse-, pleie- og omsorgstjenester trappes ned og på sikt fjernes at innslagspunktet i egenandelstak 1 senkes at egenbetaling på kommunale tjenester i hjemmet, visse medisiner på hvit resept og flere tannhelsetjenester blir innlemmet i ordningen med egenandelstak 2 Et solidarisk inntekts-, skatte- og avgiftssystem Fordi LHL har som mål at inntekts-, skatte- og avgiftssystemene skal fremme solidaritet og helse, støtter LHL prinsippet om skatt etter evne. LHL ser det som et grunnleggende krav til et rettferdig skattesystem at inntekter blir omfordelt fra de med høyest til de med lavest inntekt. I tråd med dette er LHL for progressiv beskatning. LHL mener at skatte- og avgiftssystemet må brukes aktivt til å fremme gode helsevaner i befolkningen og bekjempe risikofaktorer for folkesykdommer som hjerte- og lungesykdom. LHL ser egenbetaling som mangel på solidaritet i samfunnets skattesystem. Egenbetaling på nødvendige helse-, pleie- og omsorgstjenester er skatt på sykdom og funksjonshemning. LHL mener særfradrag for alder, uførhet og store sykdomsutgifter må opprettholdes. Pensjonsreformen I 2011 ble det innført et nytt pensjonssystem. LHL var i sin høringsuttalelse kritisk til flere sider ved reformen. LHL mener at folketrygden først og fremst er og skal være en solidaritetsordning. Folketrygden må være slik utformet at den motvirker statusskapte helseforskjeller og helseproblemer i befolkningen. LHL mener det er viktig at offentlige pensjonssystemet er slik at det ikke skapes behov for private og arbeidslivsbaserte ordninger. LHL er sterkt kritisk til fjerning av besteårsregelen og innføring av en ordning med delingstall, fordi disse tiltakene vil gi dårligere pensjoner for kronisk syke, funksjonshemmede og andre som ikke kan jobbe full tid gjennom hele livet. Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre I 2007 kom utredningen om ny uførepensjon VI. LHLs utgangspunkt er at gode velferdsordninger ikke utgjør noen trussel i forhold til folks vilje til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. LHL mener det er helt avgjørende at uførestønaden opprettholdes som reell kilde til livsopphold for mennesker i yrkesaktiv alder som på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemning ikke kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Den konkrete utformingen må sikre en reell styrking av uførestønaden spesielt for unge uføre, og gjennom lovfesting sikre parallell utvikling av uførestønad og yrkesaktives lønninger. LHL mener dagens ordning med forkorting av uføreytelsen i forhold til sivilstand må avvikles. LHL krever at dagens ordning med behovsprøvd forsørgingstillegg for barn videreføres og styrkes. Et godt barnetillegg for trygdemottakere som forsørger barn, er viktig for å sikre alle like muligheter til deltakelse i samfunnet. 20