FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG Utgave 3 Desember 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG Utgave 3 Desember 2013"

Transkript

1 FINANSNYTT 1 FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG Utgave 3 Desember 2013 Hvordan kan Basel 4 komme til å se ut? WHAT S HOT? Rammebetingelser er mer enn reguleringer Internrevisjonens rolle i en stadig mer kompleks verden Høringsutkast E/D/2013/7: Forsikringskontrakter

2 2 FINANSNYTT Orker vi snart mer nå? For forsikringsbransjen kan ventetiden snart være over. Etter at man har trådt vannet lenge i påvente av reell fremdrift i Solvency II-regelverket, kan en endelig avklaring synes å nærme seg. Det er god grunn til å anta at Omibus 2 kan bli vedtatt tidlig neste år, med deretter påfølgende avklaringer av nivå 2- og nivå 3-reguleringene gjennom 2014 og Da vil det i så fall være klart for Solvency II-implementering pr I mellomtiden har vi fått EIOPAs anbefalinger (krav!) til forberedelsesarbeidet i forsikringsselskapene gjennom 2014 og Når IFRS 4 om forsikringsforpliktelser blir avklart synes pr. dato dog å være et større usikkerhetsmoment. Verdipapirforetakene, finansielle markeder og ulike kapitalforvaltere venter i mellomtiden på norsk ikrafttreden av AIFMD og EMIR, samt EU-avklaringer rundt regelverk som MiFID2/MIFIR, PRIPS og (et ukjent antall?) kommende UCITS-oppdateringer. For disse bransjene er også kommende regelverk for sentrale verdipapirregistre (CSDR) og oppdatert verdipapirregelverk i EU, av potensiell stor interesse. Mange av aktørene i denne bransjen må også forholde seg til CRD IV, som fra og med neste år også kommer til Norge. Bankene og kredittforetakene må nå ta CRD IV inn over seg for fullt. Forventet praktisk ikrafttreden i Norge vil være fra Som ledd i dette har vi fått norske forskrifter og forskriftsutkast om hhv. motsyklisk kapitalbuffer og systemviktige institusjoner. De kommende minimumskravene og bufferkravene til bankenes kapitalisering kom på plass allerede i sommer. Senere har vi fått forskriftsutkast om minimum tapsforutsetninger for IRB-bankenes risikomodellering av boliglån. Gjennomgående synes norske myndigheter og ønske å legge seg på den strenge siden. Vi venter nå også i spenning på den fullstendige norske versjonen av CRD IV/CRR og hvilke nasjonale valg som der blir gjort med hensyn til blant annet overgangsordninger, med videre. EMIR, som omtalt ovenfor, vil ramme banker, kredittforetak og forsikringsselskaper også. Hele finansbransjen må forholde seg til forventede oppdateringer av anti hvitvask-direktivet. EU sitt foreslåtte regime for å løse bankkriser inneholder mange viktige elementer for norske banker også. Bail In-regimet og forslaget om oppbygging av et bankløsningsfond, sammen med kravet om å utarbeide og vedlikeholde recovery-planer, vil uten tvil kunne påvirke bankenes kostnadsnivå. Og som om ikke dette er nok, så strømmer det på med nye detaljforslag fra BIS og EBA om både detaljbestemmelser rundt praktiseringen av Basel III/CRD IV og nye forslag til kapitalkrav for både markedsrisiko og motpartsrisiko. Kommende endringer i IFRS-reglene for regnskapsmessig håndtering av finansielle instrumenter og utlånstap skal også håndteres. I tillegg er ikke konsekvensene for Norge av EUs harmonisering av innskuddsgarantiordninger avklart enda. Vi i KPMG forsøker å følge denne utviklingen tett. I skrivende stund (uke 49) er vi kommet opp i 25 utgaver av vårt regulatoriske nyhetsbrev Innblikk. Og enkelte av utgavene omtaler både to og flere regulatoriske initiativ. Spørsmålet blir: Orker vi og finansbransjen snart mer? Vel, ingen av oss (dvs. verken dere i finansbransjen eller vi i KPMG) har noe valg. Imidlertid gjelder det ikke å miste overblikket over hovedtrendene midt i alle detaljene. Samtidig ser vi at de økonomiske rammebetingelsene gradvis endrer seg. Det rapporteres om økt usikkerhet om retningen på arbeidsmarkedet, økning i inkasso- og konkurstallene og økt usikkerhet i boligpriser og boligmarkedet. Da gjelder det å holde seg våken! Heldigvis har vi nok et kvartal med gode resultatrapporter fra de norske finansinstitusjonene bak oss. Utgangspunktet er godt og norske institusjoner synes å være langt fremme i skoene hva gjelder å forholde seg til endringene i rammebetingelser. Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services

3 INNHOLD: Hvordan kan Basel 4 komme til å se ut? What s hot? Rammebetingelser mer enn reguleringer Risikoutvalget i norske institusjoner Internrevisjonens rolle i en stadig mer kompleks verden - noen refleksjoner Er det korrekt at CRD IV tilfører kapital i bankene? Hvordan rapportere og kommunisere kapitaldekning under CRD IV Bail In - den neste regulatoriske revolusjonen? Utkast til forskrift om bufferkrav for norske banker Solvency II forberedelser Revidering av kapitalkravsreglene for motpartsrisiko og markedsrisiko Dette har vi ventet på så lenge! Høringsutkast ED/2013/7: Forsikringskontrakter Solvency II forum: viktig forum for faglig påfyll!

4 4 FINANSNYTT Hvordan kan Basel 4 komme til å se ut? Vi er ikke ferdig med verken å detaljutforme eller implementere Basel III (CRD IV i Europa) enda. Likevel kan det være relevant så smått å begynne og snakke om et Basel 4. Vi spør oss ikke om Basel 4 vil komme, men i stedet om hvordan Basel 4 kan komme til å se ut. Vi våger oss utpå med noen spådommer om hva et slikt Basel 4 kan komme til å innebære, og hvorfor. Bakgrunn Samtidig som forslagene til regulatoriske tekniske detaljspesifikasjoner (RTS er Regulatory Technical Standards) strømmer på fra den europeiske banktilsynsorganisasjonen EBA og norske myndigheter arbeider med norske forskrifter og forskriftsforslag relatert til Basel III/ CRD IV, så ser vi allerede også konturene av fremtidige oppdateringer av kapitalkravsregimet. Basel-komitèen (BCBS) har nylig publisert både forslag til en ny modell for beregning av kapitalkravet for motpartsrisiko og et høringsutkast for fundamental revidering av kapitalkravene for markedsrisiko. Begge er nærmere omtalt i en annen artikkel i denne utgaven av Finansnytt. Også kapitalkravene for engasjementer med sentrale clearingmotparter, som i lys av EMIR vil bli stadig mer sentralt fremover, er foreslått endret. Vi blir heller ikke overrasket om man gjennomfører en fundamental revidering av rammeverket for operasjonell risiko etter hvert også. Midt oppe i dette så stiller også internasjonale regulatoriske organer seg selv spørsmålet om ikke nok er nok. I hvert fall så lyder tittelen på et diskusjonsnotat fra Basel-komitèen fra juli i år: The regulatory framework: balancing risk sensitivity, simplicity and comparability. Dokumentet erkjenner at ønsket om et risikosensitivt regelverk er drivende for kompleksitet i regelverket, noe som kan ha uønskede konsekvenser. Dokumentet diskuterer deretter en rekke ideer som kan bidra til å fremme enkelthet og sammenlignbarhet. Ikke alle idèene vil nødvendigvis gjøre hverdagen enklere for bankene. På den annen side kan tanker om å begrense nasjonal valgfrihet, angripe kompleksitet på en mer grunnleggende måte og

5 FINANSNYTT 5 innføre enkelthet som en egen målsetting for kommende regelverkskrav bidra i den retningen. Hva kan et eventuelt Basel 4 i hovedtrekk kunne innebære? Det er et tydelig trekk for tiden at regulerende myndigheter spørsmålssetter hvor forsvarlige de interne modellene er for soliditetsregulerende formål. I CRD IV er Basel I-gulvet videreført til , og innen den tid skal EBA legge frem en vurdering om gulvet da kan anbefales avviklet eller ikke. Norske myndigheter har lagt frem forslag om å heve minimum tapsforutsetning for norske boliglån fra 10% til 20%. Aller lengst går tanker lansert i forbindelse med den fundamentale revideringen av kapitalkravsregelverket for markedsrisiko. I den forbindelse vurderer komitèen om det skal foreslås at standardmodellens kapitalkrav skal forbli et gulv for kapitalkravet for banker som anvender interne modeller på markedsrisiko-området. Dette er dog ikke besluttet foreslått enda. Det som imidlertid er foreslått er at både banker som benytter standardmodellen og de som benytter interne modeller månedlig, skal rapportere sitt kapitalkrav for markedsrisiko beregnet etter standardmodellen til tilsynsmyndighetene. Med Basel III/CRD IV kommer det sannsynligvis etter hvert et krav om uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) på minst 3%. Dette er ment som en absolutt mekanisme for å sikre minimumssoliditeten i banker som gjennom risikostyring og avanserte modeller driver med et meget lavt risikovektet beregningsgrunnlag. Samtidig hevdes det fra enkelte hold at kravet på 3% er for lavt. Det er også signaler om at markedsaktørene i stigende grad vil fokusere på leverage ratio i stedet for kapitaldekningen. CRD IV/Basel III innebærer noen økte krav til omfanget på pilar 3-rapporteringen. Den ble også i en viss grad utvidet allerede gjennom Basel 2.5 / CRD II & CRD III. Det tidligere nevnte forslaget til fundamental revidering av markedsrisiko-regelverket går enda lengre i å kreve offentliggjøring (pilar 3-rapportering) av detaljerte spesifikasjoner relatert til markedsrisiko og kapitalkravene på det området. Summerer vi opp disse trendene så kan vi se for oss et Basel 4 langs følgende hovedlinjer: Økt skepsis til interne modeller Økt fokus på leverage ratio Økte krav til offentliggjøring av informasjon

6 6 FINANSNYTT WHAT s HOT? Rammebetingelser er mer enn reguleringer Når man snakker om at finansbransjen er utsatt for omfattende endringer i sine rammebetingelser tenker man kanskje primært på endringene i de regulatoriske rammebetingelsene. Men rammebetingelser er så mye mer. Og kanskje er disse andre rammebetingelsene også minst like viktig for strategisk og forretningsmessig planlegging og tilpasning over tid. En enkel modell Alle aspekter av finansbransjen er uten tvil for tiden utsatt for omfattende regulatoriske endringer. Forsikringsbransjen har både Solvency II og endringer i norske virksomhetsbestemmelser å forholde seg til. For verdipapirmarkedene og verdipapirforetakene er endringer i MiFID, UCITS, EMIR og mange andre ting aktuelle temaer. Nye krav til kapital, likviditet, rapportering, styring og kontroll treffer bankene med full tyngde gjennom blant annet CRD IV. Den strategiske og forretningsmessige betydning av disse endringene skal på ingen måte undervurderes. Samtidig er det også minst tre andre viktige forhold som man i sin langsiktige tenkning må hensynta, og ikke minst sammenhengen mellom disse ulike trendelementene. Vår enkle modell for sentrale rammebetingelser for finansbransjen ser derfor slik ut: Makroøkonomi Teknologi Demografi Reguleringer Reguleringer Kunder BANKEN Teknologi Økonomiske rammebetingelser What s hot? Det kommer kanskje an på øynene som ser, men en enkel dog uvitenskapelig og delvis udokumentert fremstilling pr. dato kan se slik ut på en skala fra 1 (iskald) via 3 (normal) til 5 (brennhett): Makroøkonomi 4 Teknologi 5 Demografi 3 Reguleringer 5 Reguleringsaspektet er behørig omtalt i en rekke andre artikler i denne (og tidligere!) utgaver av Finansnytt. Vi lar derfor denne delen av tematikken ligge her, men det er vel ingen tvil om at temaet er hot! Demografi Mange vil kanskje debattere scoringen på demografi som normal, men det er etter vår oppfatning en naturgitt årsak til dette. På totalt nivå vil demografisk utvikling i befolkningen alltid kunne sees på som normalt. Lokalt og regionalt kan det dog være nokså forskjellig. Vi har en klar urbaniseringstrend i Norge. Men den har vart lenge, og den fortsetter. For finansinstitusjoner i fraflyttingsområdene betyr det dog at hensiktsmessig utnyttelse av teknologi både er en mulighet og en viktig forutsetning for å opprettholde og øke forretningsgrunnlaget. Finansinstitusjoner som ikke ønsker å være veldig smale nisjeaktører vil alltid måtte forholde seg til et bredt spekter av kunder. Det innebærer samtidig trolig også behov for en reell flerkanal-strategi. Ulike kunder, kanskje i stor grad styrt av generasjonstilhørighet, vil preferere ulike betjeningskanaler. I tillegg vil nok også mange kunder preferere bruk av ulike kanaler i forskjellige situasjoner. Vi ønsker

7 FINANSNYTT 7 Bedre kunnskap om kundene Relevante forslag på riktig tidspunkt Optimal distribusjonsmodell for hvert kundesegment Optimal service for hvert kundesegment å benytte internett for informasjonssøk og enkle pris- og produktsammenligninger. Nettbanken er også sentral for enkel transaksjonsgjennomføring og oppdatering på kundeforholdet, men på det området er det nok mange som i stigende grad allerede har konvertert til mobilbanken. For de mer komplekse problemstillingene vil kundene nok fortsatt foretrekke filialen eller call-senteret. Og er vi misfornøyde, så går kanskje henvendelsen enten til call-senteret på sen ettermiddag eller kveldstid, eller havner alternativt direkte på sosiale media. For å følge kundene må man være alle steder. Det krever løpende investeringer i nye kanaler samtidig som kostnadene ved eksisterende kanaler fortsatt vil være der. Suksess fremover krever uansett en kundefokusert forretningsmodell. Teknologi Alle snakker om den teknologiske revolusjonen og hvordan alt bare går fortere og fortere. Brett King dokumenterer dette i sin bok Bank 3.0 med følgende statistikk for hvor lang tid det tok fra oppfinnelsen fant sted til at fenomenet var allment utbredt og brukt: Fly: 68 år Kundefokusert forretningsmodell Forstår vi kundenes behov og utvikler vi tilpassede løsninger? Bruker vi prediktive analyser og tilbøyelighetsmodeller for å utpeke mål og kryss-selge? Er våre forslag basert på kundenes behov og belønner kundene oss gjennom økt lojalitet, referanser og ved å bli værende som kunder? Overholder vi kravene i forbrukerbeskyttelsesregelverket? Forstår vi hvordan kundene ønsker å kjøpe og henger vår distribusjonsstrategi sammen med dette? Har vi optimalisert våre kostnader ved å skaffe nye kunder basert på verdiene som våre forslag skaper? Forstår vi hvordan våre kunder ønsker å bli betjent og gjennom hvilke kanaler? Promoterer vi en positiv kundeopplevelse ved etthvert kontaktpunkt? Styring og mennesker MULIGGJØRE Regulering og kapitalstyring Telefon: 50 år Radio: 38 år TV: 22 år PC: 14 år Internett: 7 år ipod: 3 år Facebook: 2 år Vi er alle godt kjent med hvordan teknologien så langt har forandret og påvirket finansbransjen. Alle deler av bransjen har opplevd dette. Fra meglerbransjen med aksjeroboter og nettbasert aksjehandel, via bankene med nettbank og mobilbank, til forsikringsbransjen med både tegning av forsikringer og skadeoppgjør via internett. Og i mange underutviklede markeder ser man teknologisk kanskje enda mer spennende tjenester enn det vi kjenner til så langt fra våre hjemmelige markeder. Det man må spørre seg om pr. i dag er selvsagt hva denne stigende innovasjonstakten og kraftig reduserte penetrasjonstiden har å si for egen virksomhets innovasjonskraft, kompetansebehov og endrings-/omstillingsevne. Makroøkonomi For den som driver med kapitalforvaltning, investeringer eller kredittgivning vil makroøkonomi alltid måtte være høyt oppe på radaren. Mens store deler av den vestlige verden i lengre tid har hatt betydelige økonomiske utfordringer, så har norsk økonomi fremstått som relativt beskyttet fra de store utfordringene. Fortsatt har vi et godt statsfinansielt utgangspunkt, arbeidsledigheten er lav og rentenivået er lavt. Imidlertid ser vi for tiden en økende menge informasjon som peker i retning av noe mer usikkerhet. Retningen på boligmarkedet er ikke opplagt like positiv fremover. Antall konkurs- og inkassosaker øker. Det er uenighet og usikkerhet rundt retningen på arbeidsmarkedet fremover. Det er fortsatt ingen dramatikk i verken trender eller tingenes tilstand, men det krever oppmerksomhet fremover. Noe slakkere økonomiske signaler i kombinasjon med regulatoriske endringer gjør at kostnadsutfordringer ikke nødvendigvis kan løses med vekst i det korte perspektivet. Hva betyr dette for bransjen? Det er åpenbart flere ting enn bare regulatoriske endringer som er hot for finansbransjen i tiden som kommer. For langsiktige strategiske formål må enhver leder og ethvert styremedlem fokusere på hva som er mest kritisk for egen virksomhet fremover. Er det: reguleringer? kapital? funding? kompetansetilgang? vekstmuligheter? teknologisk utviklingskapasitet? endringskapasitet og endringskompetanse? Det er i hvert fall ikke åpenbart at svaret er reguleringer.

8 8 FINANSNYTT Risikoutvalget i norske finansinstitusjoner Finansieringsvirksomhetsloven har fått en ny, men lite påaktet bestemmelse. Med endringene i Finansieringsvirksomhetsloven i sommer ble det innført krav om et nytt utvalg i norske finansinstitusjoner. Pr. dags dato kan dog bestemmelsen synes å gi opphav til like mange spørsmål som den gir anvisninger på bedret risikostyring. Kravet om risikoutvalg Kravet om å opprette risikostyringsutvalg finner vi i Finansieringsvirksomhetsloven 2-9b, 5. ledd. Bestemmelsen lyder slik (vår uthevning): Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg. Det er litt underlig at kravet om dette organet er gjemt bort i en bestemmelse som i utgangspunktet regulerer kravet til interne kapitalbehovsvurderinger, og ikke i stedet er hjemlet i bestemmelser som hører sammen med de paragrafer som for øvrig regulerer kravene til finansinstitusjonenes lovpålagte organer. Dette kan dog kanskje forsvares med sammenhengen mellom utvalgets oppgaver og kravene til de interne risikoog kapitalbehovsvurderingene. Forskjeller i regelverkskravene? Det er flere interessante forskjeller mellom det relativt kortfattede kravet om risikoutvalg i Finansieringsvirksomhetsloven og den mer utfyllende bestemmelsen i CRD IV. For det første stiller CRD IV krav om risikoutvalg i institusjoner som er vesentlige og åpner i siste ledd opp for at nasjonale myndigheter kan tillate at ikke vesentlige institusjoner kombinerer risikoutvalget og revisjonsutvalget. I den norske lovteksten heter det kun at departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha et risikoutvalg. Videre beskriver ikke den norske lovteksten risikoutvalgets oppgaver og ansvarsforhold. CRD IV-teksten inneholder derimot en omfattende beskrivelse av utvalgets oppgaver. På samme måte som den norske paragrafen så defineres utvalgets ansvar som rådgivende/forberedende. CRD IV presiserer at ansvarsområdet er institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi, samt oppfølging av implementeringen av denne strategien. Ytterligere presiserer CRD IV at utvalget skal overvåke i hvilken grad institusjonens prising av sine produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger på forbedringer. Hvis den norske bestemmelsens inkludering i paragrafen om ICAAP er ment å være illustrerende for det norske risikoutvalgets arbeidsoppgaver, så er de i så fall av noe snevrere art. Hastverk er lastverk? Finansieringsvirksomhetslovens krav til risikoutvalg åpner opp for en del uklarheter i forhold til revisjonsutvalget. For det første synes definisjonen av

9 FINANSNYTT 9 revisjonsutvalgets arbeidsoppgaver, og da særlig første del av bokstav b), å være til dels overlappende med risikoutvalgets oppgaver. Det heter at: Revisjonsutvalget skal: a. forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, b. overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c. ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, d. vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten. Det er vår erfaring at norske revisjonsutvalg i betydelig grad behandler og følger opp bankenes risikostyring og risikoeksponering. Dersom det skal etableres separate revisjons- og risikostyringsutvalg vil det være nødvendig å avklare arbeidsdelingen mellom de to utvalgene. Videre er det slik at loven gir klart unntak fra plikten til å etablere egne revisjonsutvalg for datterselskaper av finansinstitusjoner når det er etablert revisjonsutvalg på konsern-/ morbanknivå. Lovbestemmelsene om risikoutvalg har ingen tilsvarende unntaksbestemmelse om datterselskaper. Strengt tatt vil man da måtte ende opp med risikoutvalg i hvert selskap, men ett felles revisjonsutvalg. Etter vår vurdering er det, for å gjøre bestemmelsen om risikoutvalg levende og klar, nødvendig med en hurtig forskriftsmessig avklaring av risikoutvalgets posisjon i forhold til revisjonsutvalget. Kravet om et slikt risikoutvalg i norske finansinstitusjoner har sitt opphav i det kommende europeiske kapitalkravsregimet CRD IV. I CRD IV artikkel 76 nr. 3 heter det at: Member States shall ensure that institutions that are significant in terms of their size, internal organisation and the nature, scope and complexity of their activities establish a risk committee composed of members of the management body who do not perform any executive function in the institution concerned. Members of the risk committee shall have appropriate knowledge, skills and expertise to fully understand and monitor the risk strategy and the risk appetite of the institution. The risk committee shall advise the management body on the institution s overall current and future risk appetite and strategy and assist the management body in overseeing the implementation of that strategy by senior management. The management body shall retain overall responsibility for risks. The risk committee shall review whether prices of liabilities and assets offered to clients take fully into account the institution s business model and risk strategy. Where prices do not properly reflect risks in accordance with the business model and risk strategy, the risk committee shall present a remedy plan to the management body. Competent authorities may allow an institution which is not considered significant as referred to in the first subparagraph to combine the risk committee with the audit committee as referred to in Article 41 of Directive 2006/43/EC. Members of the combined committee shall have the knowledge, skills and expertise required for the risk committee and for the audit committee.

10 10 FINANSNYTT Internrevisjonens rolle i en stadig mer kompleks verden noen refleksjoner De siste årene har vi sett en finansbransje som omfattes av en stadig økende mengde av komplekse regulatoriske krav samtidig som det er økt fokus på inntjening og egenkapitalavkastning. Økt endringstakt og stadig press på kostnadseffektivitet påvirker risikobildet internrevisjonen skal dekke, samtidig som det stiller økte krav til kompetanse og arbeidsmetoder for internrevisjonen. Internrevisjonens overordnede rolle Styre og ledelse er opptatt av å få sikkerhet for at virksomheten er gjenstand for en betryggende styring og kontroll. Videre er styre og ledelse opptatt av at det er iverksatt hensiktsmessige og effektive prosesser som bidrar til virksomhetens måloppnåelse. Internrevisors viktigste rolle er å bidra aktivt til å gi styret og ledelsen denne tryggheten, og det er også viktig at internrevisor fortsetter å holde fast ved denne viktige rollen. De regulatoriske rammebetingelsene for finansinstitusjoner har en høy endringstakt og blir stadig mer krevende å forholde seg til, både kompetansemessig og systemmessig. Utfordringene fører til at finansinstitusjonene har høy fokus på lønnsomhet og kapitaldekning og forhold som påvirker dette. Kompleksiteten i regelverk og i operasjonelle prosesser, i tillegg til en tøff konkurranse i markedet, påvirker i betydelig grad finansinstitusjonenes muligheter til å kunne oppnå gode resultater. Gode og effektive prosesser inklusiv gode kontrollstrukturer, blir derfor fortsatt svært viktig for virksomhetene i tiden fremover. Internrevisjonens rolle er å vurdere finansinstitusjonenes organisering, prosesser og rutiner i forhold til de konkrete målsettinger styret har fastsatt for virksomheten. Dette innebærer at internrevisjonen ikke bare har en rolle i forhold til risikostyring, internkontroll og compliance med regelverkskrav. Internrevisjonen har også en viktig rolle i å bidra til at virksomheten har effektive og hensiktsmessige prosesser som sikrer størst mulig grad av måloppnåelse i form av effektivitet i prosesser. I en slik utfordrende hverdag er det viktig at styre og ledelse kan ha stort fokus på strategi, taktikk og de viktigste operasjonelle områdene. Det samlede kontrollmiljøet i banken må bidra til å skape trygghet for at sentrale områder fungerer tilfredsstillende. Internrevisjonens rolle i forhold til første- og andrelinjeforsvaret Det er viktig at virksomhetens samlede kontrollstruktur er så kostnadseffektiv som mulig og internrevisjonens rolle må derfor tilpasses det etablerte førsteog andrelinjeforsvar. I praksis innebærer dette at internrevisjonen må ta utgangspunkt i og søke å bygge på de kontroller virksomhetens andrelinjeforsvar utfører (compliance, risikostyring, med videre), og de sentrale ledelseskontrollene som ligger i førstelinjen. I den grad disse kontrollene gir en tilfredsstillende dekning av den aktuelle risikoen, vil internrevisjonen kunne konsentrere sitt arbeid om vurdering og testing av hvor robuste disse kontrollene er. I motsatt fall vil internrevisjonen måtte foreta en mer detaljert gjennomgang av førstelinjeforsvarets egne kontroller. Vår erfaring er at mange finansinstitusjoner ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset de ulike forsvarslinjene optimalt for å sikre en kostnadseffektiv kontrollstruktur. Kompetanse Finansinstitusjoner er i stadig større grad kompetansedrevet og behovet for spisskompetanse har økt den senere tiden. Denne utviklingen får også konsekvenser for kompetansebehovet i internrevisjonen i institusjonene. Vi har de senere årene sett at mindre internrevisjonsenheter finner det krevende å opprettholde tilstrekkelig bredde og spisskompetanse på enkelte områder, og har valgt ulike former for outsourcing eller co-sourcingsmodeller for å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse. Ved siden av å dekke et kompetansebehov vil outsourcings- og co-sorcingsmodeller kunne gi større fleksibilitet og scaleringsmuligheter i forhold til ressursbehov. Det er spesielt viktig at internrevisjonen klarer å følge med i den utviklingen som skjer på regelverksiden samt i kompleksiteten i IT-miljøer og klarer å fylle internrevisjonensrollen på en god måte også innenfor disse krevende områdene. Fokus på effektive prosesser De fleste finansinstitusjoner har de siste årene hatt stor fokus på kostnader og kostnadseffektivitet. Det er viktig at internrevisjonen finner sin rolle oppi

11 FINANSNYTT 11 Kontroll fokusert Kontroll overvekt Kontroll Prestasjon Prestasjon og kontroll optimalisert KONTROLL Prestasjon overvekt Prestasjon fokusert PRESTASJONER dette. Det kan lett oppstå konflikter mellom kontroll og effektivitet, og det er viktig at internrevisjonen bidrar til at organisasjonen finner den riktige balansen mellom kontroll og prestasjon. Internrevisjonen kan gjennom sin erfaring med forbedring og effektivisering av både kjerne- og støtteprosesser fortsette å være en viktig bidragsyter til at organisasjonen klarer å nå sine effektiviseringsmål, uten at dette går på bekostning av en kvalitativt god og effektiv internkontroll. Mange organisasjoner har gjennomført lean prosjekter som en del av arbeidet med prosessforbedring og effektivisering. Lean handler om å avdekke ujevnheter, overbelastning og sløsing i arbeidsprosesser for å optimalisere kundeverdi og prosessflyt. Dette henger tett sammen med det fokuset internrevisjonen bør ha på effektivitet i virksomhetens prosesser. Dataanalyse i internrevisjonen De senere årene har vi sett at bruk av dataanalyse i stadig større omfang benyttes som en integrert del i ulik faser av internrevisjonen. Dataanalyseverktøy gjør det mulig å ta ut og teste hele populasjoner, slik at vurderinger kan foretas og konklusjoner trekkes med langt større sikkerhet enn ved manuelle tilnærminger. Dataanalyser kan benyttes for alle områder som kan analyseres ved hjelp av strukturerte data. Noen eksempler kan være: På en kostnadseffektiv måte kunne dekke revisjon av hele populasjoner Identifisere store og/eller uvanlige transaksjoner Analysere store datamengder raskt og effektivt Sammenlikne data fra ulike kilder Identifisere trender, avvik og transaksjoner med visse kjennetegn Effektiv bruk av dataanalyse krever en annen kompetanse og andre verktøy enn det internrevisor tradisjonelt har benyttet, og det er viktig at dette hensyntas i vurdering av kompetansebehov og organisering av internrevisjonsfunksjoner fremover. Oppsummering Det er spennende tider for internrevisor, blant annet som følge av strammere regulering av finansinstitusjoner og økt endringstakt. Et mer komplekst risikobilde gjør det mer krevende å være internrevisor, men det gir også muligheter for internrevisjonen til å ta en viktig rolle også i tiden som kommer. Kompetanse er viktig, og vil fortsette å være viktig for at internrevisjonen skal være en relevant og viktig bidragsyter til at finansinstitusjoner har god styring og kontroll i en balansert kombinasjon med en kostnadseffektiv drift.

12 12 FINANSNYTT Er det korrekt at tilfører kapital i bankene? I høringsnotatet om systemviktige institusjoner skriver Finanstilsynet blant annet at Norske banker drar fordeler av at endrede regler for beregning av ren kjernekapital i CRD IV fører til at ren kjernekapitaldekning isolert sett øker som følge av de nye kravene, da gjeldende norske fradragsregler er strengere enn det som følger av CRD IV. Stemmer det? Og stemmer det alltid? Vi har sett litt nærmere på problemstillingen. Kort om forskjellene mellom dagens regelverk og CRD IV: Fradrag for eier-andeler i andre finansinstitusjoner Når det gjelder fradrag i ansvarlig kapital for eierandeler i andre finansinstitusjoner så er dagens regelverk slik: Eierandeler utover 2% av ansvarlig kapital hos den eide finansinstitusjonen skal gå til fradrag i bankens egen ansvarlige kapital Sum av øvrige eierandeler i ansvarlig kapital utstedt av andre finansinstitusjoner skal gå til fradrag i bankens egen ansvarlige kapital for den del av summen som overstiger 10% av egen ansvarlig kapital I tillegg kan banken bli pålagt fradrag for såkalt kapitaldekningsreserve i konsolidert kapitaldekning. Fradrag for kapitaldekningsreserve innebærer at hele det bokførte beløpet av investeringen skal gå til fradrag i bankens egen ansvarlige kapital Alle de tre fradragene nevnt ovenfor skal fordeles med 50% av fradraget i kjernekapitalen og 50% i tilleggskapitalen Under CRD IV vil det i forhold til det ovenstående bli følgende viktige endringer: Fradrag for kapitaldekningsreserve bortfaller Fradragene for eierandeler i andre finansinstitusjoner vil i stedet bestå av følgende: a. Ved vesentlige eierandeler i andre finansinstitusjoner, dvs der man har en eierandel på mer enn 10%, skal eierandeler i rene kjernekapitalinstrumenter utover 10% av egen ren kjernekapital (eventuelt utover 15% av egen ren kjernekapital for sum av utsatt skattefordel og eierandeler) trekkes fra i egen ren kjernekapital, samtidig som eventuelle eierandeler i fondsobligasjoner og ansvarlige lån utstedt av de samme institusjonene går til fradrag i hhv øvrig kjernekapital og tilleggskapital b. Øvrige eierandeler i andre finansinstitusjoner utover 10% av egen ren kjernekapital skal trekkes fra i samme kapitalkvalitetsklasse som det instrumentet man eier representerer for utstederinstitusjonen De beløp som ikke trekkes fra ihht beregningen i a) ovenfor skal i stedet inngå i beregningsgrunnlaget med 250% risikovekt Vi kan merke oss følgende endringer: Visse lettelser i fradragene ved at kapitaldekningsfradraget bortfaller og at grensen for fratrekk for enkeltvise eierandeler øker fra eierandel på 2% til eierandel på 10%. Sistnevnte er dog bare en reell lettelse dersom banken ikke allerede har sum øvrige eierandeler utover 10% av egen kapital da eventuelle eierandeler mellom 2% og 10% i slike tilfeller bare vil flyttes fra den ene fradragskategorien til den andre. Samtidig flyttes fordelingen av fradragene fra 50/50-fordeling mellom kjernekapital og tilleggskapital til å speile kvaliteten på de instrumenter man eier. Dersom man primært eier rene kjernekapitalinstrumenter vil dette redusere den rene kjernekapitalen uten å påvirke samlet kapital. Grensen for beløp som ikke skal trekkes fra reduseres fra 10% av samlet ansvarlig kapital til 10% av ren kjernekapital Hvordan slår dette ut? Vi har foretatt noen eksempel-beregninger. Disse er illustrert i tabellene på neste side.

13 FINANSNYTT 13 Eksempel 1: Vi starter med et enkelt eksempel der bankene kun eier rene kjernekapitalinstrumenter i andre banker. Eksempel 2: La oss også se på en situasjon der bankene dels også er i besittelse av fondsobligasjoner og ansvarlige lån utstedt av andre banker. Bank A B C D Ren kjernekapital før fradrag Fondsobligasjoner Ansvarlig lån Sum ansv. kapital før fradrag Sum poster med eierandel under 2% Eierandel 2-10% Kapitaldekningsreserve (eier > 10%) Sum % av ansvarlig kapital tilsvarer Dagens kapital: Ren kjerne før fradrag Fradrag ren kjerne Ren kjerne Øvrig kjerne Sum kjerne Tilleggskapital Fradrag i tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Nytt regime: Ren kjernekapital før fradrag Fradrag i ren kjernekapital Ren kjernekapital Øvrig kjernekapital Sum kjernekapital Tilleggskapital Fradrag i tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Endringer: Ren kjernekapital Samlet kjernekapital Samlet kapital Bank A B C D Ren kjernekapital før fradrag Fondsobligasjoner Ansvarlig lån Sum ansv. kapital før fradrag Sum poster med eierandel under 2% Småposter fondsobligasjoner Småposter ansvarlige lån Eierandel 2-10% Kapitaldekningsreserve (eier > 10%) Vesentlig eierandel: fondsobligasjoner Vesentlig eierandel: ansvarlige lån Sum % av ansvarlig kapital tilsvarer Dagens kapital: Ren kjerne før fradrag Fradrag ren kjerne Ren kjerne Øvrig kjerne Sum kjerne Tilleggskapital Fradrag i tilleggsskap Sum ansvarlig kapital Nytt regime: Ren kjernekapital før fradrag Fradrag i ren kjernekapital Ren kjernekapital Øvrig kjernekapital Fradrag øvrig kjernekapital Sum kjernekapital Tilleggskapital Fradrag i tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Endringer: Ren kjernekapital Samlet kjernekapital Samlet ansvarlig kapital Eksempelet viser at for banker med kun ren kjernekapital så stemmer konklusjonen om at bankens samlede ansvarlige kapital øker ved overgangen fra Basel II til CRD IV. For banker som også benytter fondsobligasjoner og ansvarlige lån som en del av sin kapitalstruktur, så kan konklusjonen stemme for samlet ansvarlig kapital, men ikke nødvendigvis for verken ren eller samlet kjernekapital som er det mest kritiske kapitalelementet. I dette eksempelet stemmer konklusjonen i samtlige tilfeller når det gjelder sum ansvarlig kapital, men den stemmer ikke nødvendigvis for verken ren kjernekapital eller samlet kjernekapital. Generelt kan skjæringspunktet beskrives slik: Bortfallet av kapitaldekningsreserve-fradraget og økningen av eierandelsgrensen fra 2% til 10% utgjør lettelser i forhold til dagens fradragsregler, men dersom denne effekten mer enn spises opp av at grunnlaget for å beregne den andelen av investeringene som ikke skal fradras endres fra samlet ansvarlig kapital til ren kjernekapital så vil faktisk kapital bli lavere.

14 Kort om forskjellene mellom dagens regelverk og CRD IV: øvrige viktige forskjeller I tillegg til endringene når det gjelder fradrag for eierandeler i andre finansinstitusjoner bør det nevnes enkelte andre viktige forskjeller med effekter for ansvarlig kapital: Dagens fradrag / tillegg for visse urealiserte gevinster og tap kan forsvinne når man går over til CRD IV CRD IV vil medføre et nytt fradrag for gevinster fra egen kredittverdighet ved derivatposisjoner (det såkalte DVA-fradraget) CRD IV vil medføre et nytt fradrag for såkalt prudent valuation. I den enkle metoden utgjør dette 25% av netto urealiserte gevinster på alle finansielle instrumenter og derivater balanseført til virkelig verdi pluss 0,1% av absoluttverdien av de samme instrumentene I IRB-banker vil det eventuelle beløp som forventet tap overstiger bokførte tapsavsetninger med bli fradratt i ren kjernekapital i sin helhet. I dag kommer dette beløpet til fradrag med halvparten i kjernekapitalen og den andre halvparten i tilleggskapitalen. Den førstnevnte endringen ovenfor er i utgangspunktet nøytral da den under dagens regelverk innebærer eliminering av både tap og gevinster. De tre neste postene vil redusere ren kjernekapital sammenlignet med dagens regelverk. Men unntak av sistnevnte post vil de også redusere samlet ansvarlig kapital. Oppsummert Effektene på bankenes kapital av overgangen fra Basel II til CRD IV av fradraget for eierposter i andre finansinstitusjoner avhenger av forutsetningene som legges til grunn. Kapitalen kan øke, men den kan også bli redusert. Øvrige sentrale endringer vil i hovedtrekk også bidra til redusert kjernekapital. Til sammen gir dette en uforutsigbar nettoeffekt ved overgangen før man har gjort konkrete beregninger for egen bank.

15 FINANSNYTT 15 Alt om årsoppgjøret samlet på én side «Verdt å vite» er KPMGs oppslagsverk for årsoppgjøret og regnskapsåret. Det inneholder de viktigste og mest aktuelle emnene innen skatt, avgift, regnskap, revisjon og andre formelle forhold. Alt samlet på én webside. «Verdt å vite» vil alltid være tilgjengelig og oppdatert, og du får den kunnskapen du trenger når du trenger den. Se mer på verdtavite.kpmg.no

16 16 FINANSNYTT HVORDAN RAPPORTERE OG KOMMUNISERE KAPITALDEKNING UNDER CRD IV? I dagens regelverk (Basel II) er kapitaldekningen enkel å beregne. Den skal tilsvare tilgjengelig ansvarlig kapital dividert med beregningsgrunnlaget. Det er dog ett kompliserende moment for IRB-banker da man i Norge beregninger kapitaldekningsprosenten på basis av et beregningsgrunnlag som inkluderer eventuelle effekter av Basel I-gulvet, noe man stort sett ikke gjør i andre land. Dette er dog nærmest for småting å anse sammenlignet med hvordan det blir under CRD IV (og da ikke på grunn av særnorske forhold primært). Hva er problemet? Under CRD IV innføres en lang rekke bufferkrav i tillegg til minimumskravet på 8,0%. Da det er en rekke særregler relatert til disse bufferkravene blir regnestykkene, og ikke minst presentasjonsformen, langt mer kompleks i fremtiden: det kombinerte bufferkravet består av fire separate buffere: kapitalbevaringsbufferen, den motsykliske kapitalbufferen, systemrisikobufferen og bufferkrav for systemviktige institusjoner for konsern som inkluderer forsikringsvirksomhet skal det ikke beregnes kombinert bufferkrav av den delen av beregningsgrunnlaget som kan henføres til forsikringsselskap

17 Hvordan slår dette ut et eksempel Vi tar utgangspunkt i følgende tre bankkonsern: Bank A B C Beregningsgrunnlag Effekt av Basel I-gulv herav forsikring herav Utland for banker som er underlagt bufferkrav som systemviktig institusjon skal systemrisikobufferen kun beregnes av beregningsgrunnlag som kan tilskrives engasjementer i Norge den motsykliske kapitalbuffer-satsen vil kunne variere mellom ulike land. For banker med kredittengasjementer i ulike land skal det beregnes en vektet motsyklisk kapitalbuffer basert på de enkelte lands motsykliske kapitalbuffer-sats og andelen kredittengasjement i de tilsvarende landene Dette innebærer at en kapitaldekningssats i fremtiden ikke er en kapitaldekningsats. Hvilke av de tre bankene ville du sagt at var mest solid? Bank C fremstår på den tradisjonelle kapitaldekningsstørrelsen som den mest solide, og særlig hvis man ser bort fra effektene av at Basel I-gulvet binder for denne banken. Bank B har faktisk en lavere kapitaldekning (15,0%) enn det uvektede kapitalkravet (18,0%) for banken, men har selvsagt en positiv margin på 1,01%-poeng mot vektet regulatorisk krav for banken. Det er den laveste marginen for alle de tre bankene, og på dette parameteret er Bank A best. På den annen side har bank B den største beløpsmessige marginen mot regulatorisk krav til kapital, noe den da også i utgangspunktet bør ha da den er den største banken. Det kan likevel tenkes at bank B sin virksomhet er reelt sett mindre risikoeksponert enn både bank A og bank C, og at den dermed kunne drevet med en lavere beløpsmessig margin likevel. Hva blir konklusjonen? Vel, konklusjonene er neppe entydige. Men vi kan i det minste oppsummere det til at: CRD IV gjør det vanskeligere for investorer, analytikere og andre interessentgrupper å sammenligne bankenes soliditet Bankene selv må tenke godt gjennom hvordan de i fremtiden ønsker å kommunisere sin reelle soliditet til markedet - herav Utland Ansvarlig kapital Minimumskrav 8,0 % 8,0 % 8,0 % Bevaringsbuffer 2,5 % 2,5 % 2,5 % Motsyklisk buffer 2,5 % 2,5 % 2,5 % Systemrisikobuffer 3,0 % 3,0 % 3,0 % Systemviktig 2,0 % 2,0 % Sum 16,0 % 18,0 % 18,0 % Bank B og C er identifisert som systemviktige. Bank B har et datterselskap som driver forsikring. Både bank B og C er IRB-banker, men Basel I-gulvet binder bare i bank C. I tillegg har både bank B og C engasjementer i to andre land. I disse landene er en motsyklisk bufferkrav-sats på hhv 1,5% og 0%. Dette medfører at vektet motsyklisk bufferkrav-sats er på 2,08% for bank B og 2,03% for bank C (det er i dette eksemplet foretatt en forenkling ved at vi har sett bort fra at deler av beregningsgrunnlaget også omfatter markedsrisiko og operasjonell risiko som ikke skal hensyntas i beregningen av vektet motsyklisk bufferkrav-sats). Disse tre bankene vil få følgende kapitalkrav: Bank A B C Minimumskrav Bevaringsbuffer Motsyklisk buffer Systemrisikobuffer Systemviktig Sum kapitalkrav Fordi bankene er av ulik størrelse og driver ulik virksomhet kan disse beløpsmessige kapitalkravene ikke sammenlignes direkte. Vi kan se litt på hvordan den formelle kapitalkravssatsen er i forhold til den virksomhetsvektede kapitalkravssatsen: Bank A B C Samlet kapitalkrav 16,00% 18,00% 18,00% Vektet kapitalkrav 16,00% 13,99% 16,78% I en slik verden kan det tenkes flere ulike parametre for å kommunisere og sammenligne kapitaldekning mellom banker: Bank A B C Kapitaldekning 17,5% 15% 18% Kapitaldekning (beregnings- 17,5% 15% 20% grunnlag ekskl IRB gulv) Margin mot vektet kapitalkrav 1,5% 1,0% 1,2% Margin mot beløpsmessig kapitalkrav

18

19 FINANSNYTT 19 Bankenes egne recovery-planer skal være et omfattende planverk over alle de relevante tiltakene en bank skal kunne iverksette for å gjenopprette sin soliditet, likviditet og tillit når den er utsatt for en livstruende krise. Planene skal definere hvilke triggere som utløser bruken av planen, herunder på hvilke trigger-nivåer planen skal iverksettes. Planen skal også omfatte et sett med definerte krise-scenarioer som skal anvendes for å teste planens realisme. Og er ikke tiltakene i planen realistiske så må banken initiere de endringer og forbedringer som må på plass for å sikre en realistisk redningsplan. Planen må også gi anvisninger på intern og ekstern kommunikasjon i krisesituasjoner, samt operasjonelle beredskapstiltak for å sikre mest mulig uforstyrret drift under en slik krise. Øvrige elementer utover Bail In Det vil bli stilt krav om at bankene, i tillegg til sin ansvarlige kapital, har en minsteandel av seniorgjeld som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital. Før dette er gjennomført vil det ikke bli tillatt for det nevnte bankløsningsfondet å bidra til redning av banken. Det er foreslått at nedskrivningen må tilsvare minst 8% av samlet gjeld og ansvarlig kapital før bankløsningsfondet skal tillates å komme på banen. Hva er de potensielle konsekvensene av Bail In? Den potensielt mest innlysende konsekvensen av et Bail In-regelverk er at investorer i senior bankgjeld kan stå overfor en kredittrisiko som er mer reell enn det de tidligere har lagt til grunn. Alt annet like vil medføre økte kredittspreader (fundingkostnader) for bankene. Utover dette er den foreslåtte prioritetsrekkefølgen, dersom en nedskrivning skal finne sted, av stor betydning. Innskuddskunder innenfor innskuddsgarantiordninger er ikke berørt av dette. For andre større innskuddskunder er det imidlertid av interesse hvor stor buffer av annen uprioritert gjeld som ligger foran dem i nedskrivningsrekkefølgen. For eksempel vil store innskuddskunder i en bank som i utstrakt grad har anvendt finansiering via boligkredittforetak, og som dermed kanskje ikke har noe gjenværende senior obligasjonsgjeld på egen balanse, nestemann ut etter at den ansvarlige kapitalen er nedskrevet. Disse vil således være Eksempel på to bankbalanser der store innskuddskunder og investorer i senior obligasjonsgjeld i svært ulik grad vil være utsatt for Bail In -risiko 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% mindre beskyttet (les mer risikoutsatt) enn store innskuddskunder i banker med en betydelig andel senior obligasjonsgjeld. Dette vil kunne påvirke både rentenivået på større innskudd og ikke minst tilgang på store enkeltinnskudd i seg selv. Det foreslåtte Bail In-regelverket bringer således en ny dimensjon inn også i vurderingene av forsvarlig og hensiktsmessig overføringsgrad av boliglån til boligkredittforetak. En annen sak er at, i tillegg til størrelsen på bankens ansvarlige kapital, vil også selve tykkelsen på hvert av lagene senior obligasjonsgjeld og store innskudd kunne ha stor betydning for i hvilken grad disse kreditorene blir utsatt for Bail In -risiko og hvor stor relativ andel av den enkeltes fordring som vil kunne bli nedskrevet. Bail In-mekanismen bringer således nye og kompliserende momenter inn i bankenes kapitalstyring, finansieringsstrategi og avveininger mellom risiko og lønnsomhet. 1 2 Garanterte innskudd Store innskuddskunder Senior obligasjonslån Ansvarlig lån Fondsobligasjoner Egenkapital Hva er Bail In? Bail In er en regelverksfestet adgang til myndighetsbestemt nedskrivning eller egenkapitalkonvertering av gjeldsposter som senior obligasjonsgjeld, kundeinnskudd, med videre som et ledd i en avvikling eller rekapitalisering av en bank. Visse gjeldsposter skal dog være unntatt fra slik nedskrivning. Følgende typer gjeldsposter er foreslått omfattet av unntaket: innskudd dekket av innskuddsgaranti-ordning sikret gjeld som for eksempel obligasjoner med fortrinnsrett gjeld til ansatte (lønn, etc.) leverandørgjeld relatert til varer og tjenester som brukes i daglig drift gjeldsposter fra betalingsformidling med forfall innen en uke, og interbank-gjeld med forfall innen en uke Nedskrivningene skal skje slik at de rammer de ulike balansepostene i følgende rekkefølge: 1. Egenkapitalen 2. Fondsobligasjonene (hybridkapital) og ansvarlige lån (tilleggskapital) 3. Gjeld til styret og ledelsen 4. Andre subordinerte krav 5. Usikrede, ikke prioriterte krav 6. Innskudd og sikringsfondskrav

20 20 FINANSNYTT Utkast til forskrift om bufferkrav for norske banker Mandag 11. november presenterte Finansdepartementet en høring om både forskriften for systemviktige banker (se Innblikk nr. 22 for mer om denne) og en forskrift om de samlede bufferkravene. Forskriftsforslaget avklarer dessuten at verdipapirforetakene ikke skal være underlagt bufferkravene, samt at tverrsektorielle konsern ikke skal regne bufferkrav for den delen av beregningsgrunnlaget som er relatert til forsikringsvirksomheten. Bakgrunn for forskriften Det nye kapitalkravsregimet vil i praksis bli innført i Norge fra hva gjelder nye bestemmelser om beregningsgrunnlaget og definisjoner av ansvarlig kapital. Innfasingen av selve kapitalkravene har imidlertid allerede startet. Basel III, og CRD IV / CRR, innebærer krav til definerte kapitalbuffere utover de regulatoriske minimumskravene. Gjennom sommerens endringer i Finansieringsvirksomhetsloven ble det kjent hvilke typer buffere norske myndigheter har besluttet å innføre i Norge, nivået på disse og tempoplanen for innfasingen. Viktige brikker gjenstod, blant annet beregningstekniske bestemmelser, hvilke banker som vil bli omfattet av reglene for systemviktige banker og i hvilket omfang en eventuell motsyklisk kapitalbuffer nå vil bli innført. Forskriftene som nå er ute på høring vil besvare de to første spørsmålene, mens vi må vente til desember mht. eventuell motsyklisk kapitalbuffer. Enda et par viktige spørsmål vil gjenstå, nemlig nye norske definisjoner av ansvarlig kapital og eventuelle overgangsbestemmelser relatert til forskjeller mellom dagens definisjoner og nye definisjoner. Hovedtrekk i de foreslåtte bestemmelsene Hovedtrekkene i forskriftsutkastets bestemmelser kan oppsummeres slik: Det såkalte kombinerte bufferkravet skal bestå av kapitalbevaringsbufferen, motsyklisk kapitalbuffer, systemrisikobuffer og bufferkrav for systemviktige banker Bufferkravet skal gjelde både på selskaps-, delkonsern- og konsernnivå For tverrsektorielle konsern skal det ikke beregnes bufferkrav av beregningsgrunnlag fra forsikringsvirksomhet Bufferkravene gjelder heller ikke for verken verdipapirforetak eller holdingselskaper i forsikringskonsern Det kombinerte bufferkravet skal beregnes ved å multiplisere bufferkravsatsene med beregningsgrunnlaget for minstekravet til kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko i henhold til Kapitalkravsforskriftens 2-1 første ledd For banker underlagt krav til buffer for systemviktige institusjoner skal den norske systemrisikobufferen kun gjelde for beregningsgrunnlag som kan henføres til virksomhet i Norge Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal være et vektet gjennomsnitt av

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder Lyberg & Partnere Formuesforvaltning AS 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller

Detaljer

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Cenzia Forvaltning Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Pr. 31. desember 2014 Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9a 9b 10 11

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL I ARCTIC ASSET MANAGEMENT AS OG ARCTIC FUND MANAGEMENT AS Kapitalkravsforskriften 45 5 angir krav om offentliggjøring av opplysningero r om ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 2 Entydig identifikasjonskode (f. eks CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner)

Detaljer

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2 herav: instrumenttype 3 2 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte

Detaljer

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK)

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) 1 INNLEDNING Alpha Corporate Holding AS med datterselskapet Alpha Corporate Finance AS

Detaljer

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 5-2014 Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Uvektet kapitalandel 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014 2014 OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL 2014 0 Bakgrunn... 2 Kapital- og soliditetsdekning... 3 Viktigste avtalevilkår for kapitalinstrumenter.... 5 Beregning av ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital,

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012 Nr. 9 1 Aktuell kommentar Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål Av Bjørne Dyre Syversten, Norges Bank Finansiell stabilitet* *Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær Vedlegg 1: Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Aksjekapital Fondobligasjon

Detaljer

Risikostyring og Pilar 2

Risikostyring og Pilar 2 Risikostyring og Pilar 2 Risk Forum Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Situasjonen i bankene Internasjonale reguleringer Regulering av kapital Pilar 2 - nytt

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Sak til forstanderskapet i Sandnes Sparebank 11. april 2013

Sak til forstanderskapet i Sandnes Sparebank 11. april 2013 Sak 1: Valg Forstanderskapet Leder på valg: Periode Valgkomiteens innstilling Kleiberg, Erling 2013 Gjerde, Ørjan (ny) Nestleder på valg Periode Valgkomiteens innstilling Gjerde, Ørjan 2013 Larsen, Kari

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat

Detaljer

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 2014 Gardermoen, 09.09.2014 Stein Sjølie Om valgkomiteer i forretningsbankloven fbl. Fbl. 9.4

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT

SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT KVARTALSRAPPORT Q1 2015 Resultatregnskap Noter - 31/03-15 - 31/03-14 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 448 518 477 933 1 914 945 Rentekostnader og lignende kostnader

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 SENTRALBANKSJEFEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 Høring - beregningsgrunnlag for kapitalkrav Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

BAKGRUNN. Finanskrisen. Realøkonomiske tap. Budsjettunderskudd. Offentlig gjeld. BNP, sysselsetting

BAKGRUNN. Finanskrisen. Realøkonomiske tap. Budsjettunderskudd. Offentlig gjeld. BNP, sysselsetting Ny regulering for bank og forsikring - CRD 4 - Solvens 2 Presentasjon av Erik Lind Iversen For Finansnettverket i NIRF 1. November 2011 BAKGRUNN Finanskrisen Realøkonomiske tap BNP, sysselsetting Budsjettunderskudd

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

PILAR 3 DOKUMENT FOR

PILAR 3 DOKUMENT FOR PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino.

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino. FinansNorge Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 27.05.2013 Vår ref.: 13-473 Deres ref.: 12/5110 mw/egr Høring - Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finans Norge viser til Finansdepartementets

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B RUNDSKRIV: 11/2014 DATO: 27.10.2014 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern Finansieringsforetak

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring

Detaljer

Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3)

Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3) Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3) Virksomhet: ya Holding ASA (org. Nr. 987 778 490) ya Bank AS (org. Nr. 989 932 667) ya MetaTech AS (org. Nr. 857 807 812) Adresse: Fridtjof Nansensvei

Detaljer

Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS

Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS Innhold Kvartalsregnskap 3/2012 3 Resultatregnskap 4 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 6 Kontantstrømoppstilling 7 Noter til regnskapet 8 Note 1 Generell informasjon

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Delårsrapport pr. 31. mars 2010

Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport for Berg Sparebank Regnskapsprinsipper Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 3. Kapitalkrav...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

TERM SHEET. 31. mai 2011 FRN Sparebanken Sogn og Fjordane fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder

TERM SHEET. 31. mai 2011 FRN Sparebanken Sogn og Fjordane fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder TERM SHEET 31. mai 2011 FRN Sparebanken Sogn og Fjordane fondsobligasjon ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Utsteder ISIN: Utsteder: Type lån: NO0010612153 Sparebanken Sogn

Detaljer

Økte krav til bankene etter finanskrisen

Økte krav til bankene etter finanskrisen Økte krav til bankene etter finanskrisen Bergen Center for Competition Law and Economics Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Internasjonal finanskrise Reguleringer

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer