Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser

Transkript

1 Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser Gunnar Sivertsen Page 1

2 Publiseringspoeng i U&H-sektoren Har økt med 14 % (2005), 6 % (2006) og 11 % (2007) Nivå 1 poeng Nivå 2 poeng Nivå 2 (%) 25 % % % % % %

3 Premisser for utvikling av forskningsindikatoren ( ) Vitenskapelige publikasjoner er en indikator for forskningsaktivitet Forskning omfatter flere aktiviteter enn å publisere Kun vitenskapelige publikasjoner registreres, disse er representative for forskningsaktiviteter Indikatoren skal være treffsikker, ikke dekke andre oppgaver ved U&H Forskere utfører andre aktiviteter enn å forske Forskere skriver også andre typer publikasjoner Andre oppgaver ved U&H er forutsatt finansiert og stimulert på andre måter Page 3

4 Tverrfaglig enighet om felles definisjon av vitenskapelig publikasjon i Vekt på forskning (2004) Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

5 Samfunnets tillit til forskningen og det gamle prinsippet om fagfellevurdering (Ludvig Holberg, 1750) Forskere skal communicere hinanden deres Tanker, saaledes, at enhver lader sine Inventioner og Skrifter see og corrigere af det heele Societet. De skal derfor lade deres Skrifter examinere ved publisering, skriver Ludvig Holberg i Epistel 365 (1750) om Aarsagerne til videnskabelige Fremskridt.

6 Vitenskapelig publiseringskanal. Kan være periodika, serier og nettsteder (ISSN) eller utgivere av ISBN-titler Manuscripts Editorial organization Publications Authors Peer review Readers

7 Står vitenskapelig publisering ( som ingen leser ) i motsetning til formidling? "FoU-personalet ser snarere profesjonsutøvere som sin primære målgruppe når forskningen skal formidles. "Undervisningen er den viktigste formidlingsformen". "Mye av formidlingen skjer muntlig, og når den formidles gjennom skriftlige kanaler har den gjerne form av manualer og veilednings- og undervisningsmateriell. "Flere av informantene opplever at de står i et krysspress mellom det lystbetonte hensynet til praksis og den akademiske plikten om å publisere". Nytteverdien av andre formidlingsformer større". "Publiseringsplikten" er "beklagelig. Flere av informantene følte presset om å publisere internasjonalt som en motsetning til brukerorienteringen i praksisrettet FoU-arbeid". "I intervjuene sporer vi en bekymring for at forskning går på bekostning av undervisning."

8 Punkt 4 i definisjonen ivaretas av registrene over vitenskapelige ISSN-titler og ISBN-utgivere Africa Today African Affairs African American Review African Archaeological Review African Arts African Development Review African Economic History African Entomology African Identities African Journal of Biotechnology African Journal of Crop Science African Journal of Ecology African Journal of Environmental Assessment and Management African Journal of Food, Agriculture, Nutrition African Journal of Neurological Sciences African Literature Today CABI Publishing Cambridge University Press Cappelen Akademisk Forlag Carfax Publishing Carl Heymanns Verlag Carlsson bokförlag Catholic University of America Press Central European University Press Channel View Publications Chinese University Press Christian Ejlers s Forlag

9 Men alle publikasjoner i kanalen er ikke vitenskapelige 1) Artikkel i ISSN-tittel 2) Artikkel i ISBN-tittel 3) ISBN-tittel Kanal Form For eksempel vitenskapelig artikkel i Nature eller vitenskapelig ISBN-tittel på Oxford University Press.

10 Eksempel: Bokanmeldelse teller ikke som vitenskapelig artikkel

11 Hvorfor teller ikke for eksempel en bokanmeldelse i et vitenskapelig tidsskrift? Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt Dvs. ny for vitenskapen som sådan, ikke bare for dette tidsskriftets lesere 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning Dvs. med de elementene og den oppbygningen som normalt kreves (i dette faget) for at andre forskere kan gjennomgå kritisk de forutsetningene som den nye innsikten bygger på og legge denne innsikten til grunn for ny forskning eller annen anvendelse Hjelpespørsmål: Hvordan fornyes vitenskapen i dette faget? Hvordan utformes forskningspublikasjoner i dette faget? Helt konkret: Hva slags innhold og oppbygning forventes i dette fagets doktoravhandlinger? Helt konkret: Hva forventes av forskerutdanningen?

12 Hvor er hovedproblemene med avgrensningen mot andre publikasjoner (i samme kanaler)? Minst problemer med vitenskapelige tidsskrifter: Publikasjonsform i ISI og Norart Den redaksjonelle og typografiske inndelingen av tidsskriftene viser vanligvis hvilke artikler som er vitenskapelige Størst problemer med bokpublisering, men la oss skarpstille fokus. Publikasjoner på: ikke-nordiske forlag er nesten alltid vitenskapelige danske og svenske forlag er som oftest vitenskapelige norske forlag er ofte ikke-vitenskapelige, særlig i noen få kultur- og samfunnsfag med mange studenter og mye offentlig oppmerksomhet

13 Disse fjorten forlagene står for 58 prosent av all bokpublisering i kultur- og samfunnsfagene ( ) Universitetsforlaget 405,8 Fagbokforlaget 356,3 Gyldendal Akademisk 280,7 Tapir Akademisk Forlag 247,4 Cappelen Akademisk Forlag 153,1 Unipub forlag 152,1 Høyskoleforlaget 137,2 Novus Forlag 123,0 Pax Forlag 106,5 Det Norske Samlaget 93,6 Abstrakt forlag 77,8 Aschehoug & Co 74,0 Oplandske Bokforlag 53,0 Spartacus 44,2

14 Gråsoner for bøker og bokartikler (lærebøker, debattbøker, bøker for allmennmarkedet) I vitenskapelige bøker presenterer forfatterne egne forskningsresultater som ny og original viten som forskersamfunnet kan gå god for I lærebøker formidler forskeren primært andres forskningsresultater (men blant dem kanskje også egne) ut fra de krav som stilles til studiekompetanse på vedkommende nivå I debattbøker formidler forfatterne egne synspunkter for egen regning, og de bygger ikke nødvendigvis på forskerens egen fagkompetanse

15 Blandingsformer finnes, men de skapes likevel ut fra ulike kvalitetsmål. (Hvor yter og tjener forlagene mest?) Originalitet og forskningskvalitet Pedagogisk målrettethet og kvalitet Aktualitet, allmenn interesse, formidlingsevne

16 Løsninger? På tvers av institusjoner og fag: Felles forståelse av definisjon og avgrensning Felles retningslinjer og rutiner Felles transparent dokumentasjonssystem med avanserte søke- og statistikkmuligheter slik at alle ser hverandre og kan oppdage feil og inkonsistens Kritiske studier av registreringspraksis Positiv innstilling, ikke mistenksomhet og regelrytteri! Internt ved institusjonen: Åpen diskusjon om press oven- eller nedenfra i retning av å registrere for mye Rutiner for å behandle tvilstilfeller hos en tredje instans God ledelse som også anerkjenner annen aktivitet som er viktig for institusjonen Positiv innstilling, ikke mistenksomhet og regelrytteri!