Oss foreldre imellom Nr Årgang 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oss foreldre imellom Nr. 4-2011 Årgang 24"

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 24 Kognitiv terapi i møte med sørgende LUB har overtatt Englesiden Forsknings- og prosjektpresentasjon

2 Leder Sterkere, saktere, enklere, varmere Den siste tiden har jeg lest en del om og av Dag Hammarskiöld ( ), FNs andre generalsekretær. Hammarskiöld sa en gang, mot slutten av sitt liv: Fikk jeg fortsette å leve, ville jeg leve sterkere, saktere, enklere og varmere! Det synes jeg er noe å strekke seg etter, også for oss som har mistet barn og som forsøker å leve livet så godt vi kan med slike opplevelser med oss. Sterkere: For det første handler det om nærvær og tilstedeværelse i eget liv, om å leve med åpne sanser for alt det livet møter oss med. Karsten Isachsen stiller i en av sine bøker spørsmålet: «Hva kommer det av at vi så ofte lever som om det å leve ingenting er?» Saktere: For det andre utfordrer det oss til å leve med en hvilepuls der ikke alt styres av klokka og kalenderen. Kanskje er vår største feil at vi lever for fort, at det er for mye vi skal rekke? Det er et, nesten litt banalt, ordtak som lyder slik: Lev hver dag som om det var den siste! Det høres kanskje litt vemodig ut, men jeg tror det i bunn og grunn handler om fokus på det som er nå. Jeg har stor sans for disse setningene, skrevet av Kolbein Falkeid: Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggene i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslista. Enklere: For det tredje handler det om evnen til å prioritere det som er vesentlig. En klok, eldre mann fortalte meg for noen år siden - etter at vi hadde snakket sammen om at det samfunnet vi fødes inn i, er et samfunn fylt av anstrengt stress, som på mange måter tar fra oss den nødvendige tiden til stillhet og pusterom - at det han som 75-åring angret på i livet sitt og som han ville ha gjort annerledes hvis han fikk leve en gang til, var at han ville ha tatt mer tid til humor og dovenskap, mer tid til å la humla suse og koble helt ut sammen med dem jeg er glad i,» som han formulerte det. Jeg tror han er inne på noe vesentlig. Varmere: For det fjerde handler det om hvordan vi lever i forhold til våre med menne sker. Det samfunnet vi lever i står overfor mange store utfordringer. Det spørsmålet som alle som er opptatte av samfunnets utvikling burde stille seg, er dette: «Vi har det så godt. Hvorfor er vi allikevel ikke lykkelige?» Vi lever i verdens rikeste land, med en levestandard som flertallet av verdens befolkning bare kan drømme om, men hvorfor er det så mye ensomhet, så mange psykiske problemer, så mange som tviler på eget selvbilde og selvtillit? Hvorfor er det så mange som sliter med i det hele tatt å samle mot til å leve? Jeg tenker at vår tid på avgjørende måter utfordrer oss til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre og tar vare på hverandre. For våre liv bærer muligheter i seg til både å være konstruktive og destruktive. Ved vår måte å møte medmennesker på, kan vi både utvide og innskrenke eget og andres livsrom. Å leve sterkere, saktere, enklere og varmere. Kanskje kan det være noe å reflektere over i jula? Og kanskje kan det være et fokus for det nye året? Knut Refsdal Styreleder Oss foreldre imellom Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo Telefon Mobil / Faks Kontortid Mandag-fredag kl Forskningskonto Driftskonto Generalsekretær Trond Mathiesen Redaktør Line Shrader Ansvarlig redaktør Trine Giving Kalstad Opplag 2200, 4 g per år ISSN Design 07Moss LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten barnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. Medlemsbladet bringer stoff knyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Frist for stoff til nr : 3. februar MILJØMERKET Trykksak Oss foreldre imellom 4-11

3 I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: INNHOLD Artikler og intervjuer Mange bekker små gjør en stor å! 4 LUB første organisasjon som utvikler en fagprosedyre 5 LUB har overtatt Englesiden 6-7 Kognitiv terapi i møte med sørgende: Når vonde tanker tar overhånd 8-10 Sorg bør gi rett til sykmelding! 14 Når vonde tanker tar overhånd - Jeg klarte ikke å snakke, og langt mindre sette ord på hva som gjorde dette så vanskelig. Tankene mine hadde hengt seg opp og overtatt kontrollen over livet mitt, forteller Linn Kruke Svensli. Kognitiv terapi var til stor hjelp for Linn. Psykolog Torkil Berge bekrefter at dette kan være effektiv terapi når sorgen blir vanskelig å håndtere. Side Forsknings- og prosjektpresentasjon Extra-tildelingen 2011: To millioner til LUB fra ExtraStiftelsen 28 Kunstverk til lindring av sorg 29 LUB-dag i Hovsveien barnehage 30 Faste spalter/sider Forskningssnytt: Å miste barn øker risikoen for tidligere død Norge rundt: Informasjon fra LUB 34 Landsstyret og Fagrådet 35 LUB har overtatt Englesiden Anita Owren gir ansvaret for Englesiden videre til LUB nesten åtte år etter oppstart. Nettforumet og minnesmerket over lille Odin er i dag Norges største og trolig viktigste møtested på nett for foreldre som har mistet barn. Side 6-7. Oss foreldre imellom Nr Årgang 24 Om forsiden: Foto: Colorbox Å miste barn øker risikoen for tidligere død En ny britisk studie viser at foreldre som mister barn i dødfødsel og spedbarnsdød har økt risiko for tidligere død. Dette viser hvilken ekstrem belastning det er å miste et barn. Det understreker hvor viktig det er at etterlatte får og tar i mot den hjelp og støtte de har behov for. Side Forsknings- og prosjektpresentasjon Kognitiv terapi i møte med sørgende LUB har overtatt Englesiden Forsknings- og prosjektpresentasjon Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? LUB både gir og mottar støtte til prosjekter innen forskning omkring barnedød og til ulike sorgstøtteprosjekter. Fra ExtraStiftelsen mottok vi nærmere tre millioner kroner i 2011, mens vi delte ut en million kroner fra LUBs forskningsfond. Les om LUBs 14 ulike prosjekter innen forskning og sorgstøtte i Side Tegn støttemedlemskap på og få bladet tilsendt fire ganger i året for kr

4 Å SKAPE MINNER Mange bekker små gjør en stor å Du tenker kanskje ikke over det, men LUB er faktisk til stede i menneskers liv hver eneste dag, året rundt. I snitt fødes det hver dag over 160 barn i Norge. Med informasjonskampanjen "denne siden opp" når vi hver dag ut med livreddende informasjon til lykkelige nybakte foreldre. Er ikke det flott? På den annen side opplever 450 foreldrepar hvert år å miste sitt kjære barn i dødfødsel, i forbindelse med fødsel eller i sped- og småbarnsalder. For dem er LUB til stede med tilbud om sorgstøtte og informasjonsmateriell. LUBs tilstedeværelse er mulig takket være gaver fra våre støttespillere. Når vi legger sammen alle disse bidragene så blir det en anselig sum penger som sikrer fortsatt aktivitet. Hver eneste gave får derfor betydning i menneskers liv hver eneste dag, året rundt. Det kjente ordtaket mange bekker små gjør en stor å passer så godt! Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss med å nå våre mål! Hva med å bli LUB-giver? Da gir du faste, månedlige bidrag som virkelig får betydning i menneskers liv! Du kommer enkelt i gang som LUB-giver på eller ved å ringe oss på Meld deg nå og du starter det nye året som en av våre aller viktigste støttespillere! Få fradrag på skatten! Husk at du som LUB-giver også kan få skattefradrag på 28 % for ditt årlige bidrag til LUB. Gir du 195 kr i måneden så vil du faktisk spare 655 kr i skatt i løpet av et år! Reglene er ellers slik at man må gi minimum 500 kr til LUB i løpet av året for å få fradrag. Det maksimale beløp du kan få skattefradrag for er kr. Dersom du gir til flere organisasjoner så regnes disse sammen. I tillegg trenger vi ditt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer) for innrapportering av gaven til Skatteetaten. Ring oss eller send oss e-post med disse opplysningene. Trond Mathiesen Generalsekretær La babyen sove på ryggen La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving La babyen Unngå sove røyking på ryggen i svangerskapet og i barnets nærmiljø La barnet Unngå sove for i varmt egen seng og tett på sovemiljø foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving La ikke babyen få hodet tildekket når den sover Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Unngå Vent for med varmt å gi og smokk tett sovemiljø til amming er vel etablert La ikke Amming babyen er få bra hodet for barnets tildekket helse når den sover La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Vent med å gi smokk til amming er vel etablert Amming er bra for barnets helse 4 Oss foreldre imellom 4-11

5 LUB første organisasjon som utvikler en fagprosedyre Forebygging av og oppfølging ved dødfødsler er viktig for LUB. Jordmor og LUB-medlem Janne Teigen har samlet inn prosedyrer og sjekklister fra alle sykehus i Norge med over 100 fødsler. Arbeidet viser at det er til dels store variasjoner blant sykehusenes rutiner for prøvetaking, tiltak og oppfølging av familier ved en dødfødsel. Tekst: Trine Giving Karstad Dette kan forklare variasjonene som LUBs medlemmer beskriver i møte med helsevesenet ved dødfødsler. Nå ønsker LUB å gjøre noe med dette. I oktober meldte LUB inn sitt arbeid med nye prosedyrer til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Dette nettverket ble etablert i 2009 på bakgrunn av behov for forbedrede prosedyrer og deling av faglige prosedyrer i helsetjenesten i Norge. - Planen var å utarbeide en veileder, men Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten anbefalte oss å gjøre det om til en prosedyre, sier Teigen og fortsetter: - Dette er positivt. Som prosedyre sikres det at rutinene tas i bruk fordi en fagprosedyre skal følges, mens en veileder er, slik ordet tilsier, bare veiledende, forklarer Teigen. Det finnes ti tusenvis av prosedyrer i Norge. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer ble etablert i 2009 på bakgrunn av et ønske om koordinering, kvalitetssikring og deling av flerfaglige prosedyrer i Norge. Leder av Nettverket, Karin Borgen, ønsker nye prosedyrer ved dødfødsel velkommen i prosedyrebanken på Hun forteller at det pr i dag er utarbeidet 21 prosedyrer og 60 prosedyrer er under arbeid. - LUB er første organisasjon som har meldt inn et arbeid med en fagprosedyre, og det er flott!, sier Borgen. Prosedyren antas å være ferdig i juni I forkant av dette skal den ut på høring på ni ulike sykehus. - Vi har møtt mye interesse og engasjement for dette arbeidet. Jordmødre og leger ved ni norske sykehus utgjør i dag høringsgruppa. Dette er en stor gruppe og vi antar at det er positivt når prosedyrene skal implementeres, avslutter Teigen. Janne Teigen, prosjektleder for utvikling av nasjonale prosedyrer ved dødfødsler i Norge. Tittel: Prosedyre for prøvetakning/undersøkelser av mor, barn og placenta ved intrauterin fosterdød/dødfødsel etter 22. svangerskaps uke, samt psykososial oppfølging av mor og familie. Mål: Å klargjøre for helsepersonell hvilke rutiner for undersøkelser, prøvetaking og psykososial oppfølging som skal ivaretas når en kvinne får påvist intrauterin fosterdød/dødfødsel og hvordan mor, partner og andre pårørende skal involveres og ivaretas. Målgruppe: Gravide kvinner med påvist intrauterin fosterdød/dødfødsel etter svangerskapsuke 22, deres partner og eventuelle søsken. LUBs julegavetips: Kjøp etiske treleker og fuglekasser støtt LUB! LUB fortsetter samarbeidet med butikken Østenfor, som har en etisk og miljøvennlig forankring. Ti prosent av salgssummen for fargerike dukkesenger, verktøykasser for barn og fuglekasser går til LUB. For dem som ikke har mulighet til å handle direkte i butikken (i Carlbergveien 5, 1526 Moss), kan produktene bestilles per telefon eller e-post Alle produktene finnes i ulike sterke og friske farger som rosa, grønt, blått, lilla og gult. Se også Dukkeseng kr. 198,- Verktøykasse kr. 169,- Fuglekasse, kr. 249,- 5

6 LUB har overtatt Englesiden Anita Owren gir ansvaret for Englesiden videre til LUB nesten åtte år etter oppstart. Nettforumet og minnesmerket over lille Odin er i dag Norges største og trolig viktigste møtested på nett for foreldre som har mistet barn. Tekst: Line Schrader Det er helt fantastisk hvilken omsorg brukerne på Englesiden viser hverandre, sier grunnlegger Anita Owren. Foto: Privat Vi moderatorer følger med og vil passe på at forumet er et godt sted å være for alle, sier moderator Jane Sjøbrend. Etter at Anita Owren mistet sin lille Odin under fødselen i 2003, tilbrakte hun mye tid på nettet. Hun var på intens jakt etter lignende historier samtidig som hun sterkt ønsket å dele sin egen historie med andre som hadde mistet barn. Hun fant historiene, men disse lå åpent og tilgjenglig for alle. Anita savnet et lukket forum der bare likesinnede hadde adgang. Der ikke personlige tapshistorier ble satt på utstilling fordi de hadde nyhetsinteresse, men der tanker, følelser og erfaringer kunne deles i respekt og anerkjennelse mellom foreldre som vet hva det vil si å miste barn. Derfor opprettet hun Englesiden, et lukket nettforum for foreldre som har mistet barn. Traff et behov Englesiden traff tydelig et behov. Fra første dag fikk vi mange medlemmer, bare via jungeltelegrafen. Siden har det gått av seg selv, forteller Anita. Forumet har de siste årene hatt mellom 450 og 500 brukere. Og dette er kun brukere som deltar aktivt. Man kan ikke bare melde seg inn og observere andre. Hvis nye deltakere ikke skriver innlegg, slettes de etter tre måneder. Medlemmer som ikke har mer enn 10 meldinger i løpet av ett år etter innmelding, slettes også. Det er viktig at brukerne vet at ikke noen er der bare for å lese andres historier uten å dele noe selv. Man må gi og ta i et sånt forum. Det skaper trygghet, sier Anita. Hjulpet i egen sorgprosess Etter nesten åtte år alene med ansvaret ønsket Anita Owren å overlate Englesiden til LUB, og 1. november 2011 overtok foreningen som eier og administrator. Englesiden har hjulpet veldig i min egen sorgprosess. Det har vært godt å jobbe med forumet og å se at andre får hjelp, men nå følte jeg tiden var inne for å la Englesiden gå videre. Jeg har kjent på ansvaret lenge. Det er godt å gi det videre nå, sier Anita, som ikke legger skjul på at det har vært krevende å forholde seg til så mange skjebner og å stå alene med ansvaret for forumet. LUB er en stor og veldrevet organisasjon med ressurser til å drive forumet videre. Jeg er trygg på at forumet blir videreført, sier hun. Anita har fått mange gode ord fra takknemlige brukere av forumet etter at hun takket for seg. Det er tydelig at Englesiden betyr mye for mange etterlatte foreldre. Jeg er heldig som har fått lov til å bli kjent med så mange flotte mennesker. De har gitt meg mye tilbake. Jeg har fått mange gode venner på Englesiden, sier Anita. Et godt sted å være Jane Sjøbrend, styremedlem i LUB og ny moderator på Englesiden, har selv deltatt siden Jeg kom inn på Englesiden fire år etter at vi mistet Mathias. For første gang delte jeg Mathias med andre i samme situasjon. Det var godt å kunne lese om andre, og å få bekreftet at andre hadde samme følelser som meg, sier Jane. Jeg hadde ikke samme behovet som nyrammede har, men jeg følte at Englesiden ga meg noe. Jeg tror at uansett hvor man er etter å ha mistet barn, så er det positivt å dele gode og negative ting. Med den bagasjen vi har er det mye som blir forsterket, som bekymringer for søsken og det å gå gravid igjen. Det er godt å få tilbakemelding og støtte fra andre som virkelig forstår, forteller Jane, som opplever Englesiden som veldig støttende. Her er det godt å dele både sorger og gleder. Anita synes også det er godt å se hvordan brukerne ivaretar og støtter hverandre: Det er helt fantastisk hvilken omsorg brukerne viser hverandre. Når det kommer en ny inn, er det alltid støttende ord å få. Det er en veldig god stemning der inne, man trår litt varsomt og er ydmyke overfor hverandre. Man vet at det er mye sårhet, forteller Anita. Det er også håp på Englesiden. Man ser på folk som har vært her en stund at det går bedre. Mange kommer inn helt i begynnelsen, like etter at de har mistet barn. Bare det å kunne lese om hva som er vanlig, er godt da. Men det kan selvsagt også virke 6 Oss foreldre imellom 4-11

7 overveldende på noen. Da er det viktig å velge hva man tar innover seg av historier, sier Jane. Positivt for LUB Et samlet landsstyre i LUB er positive til at foreningen overtar Englesiden. LUB erfarer at det er behov for et nettbasert sorgstøttetilbud. Mange som deltar i LUBs oppfølgingstilbud er også til stede på Englesiden, og vi hører at mange bruker siden aktivt i sin sorgprosess. LUB har tidligere forsøkt å etablere et eget nettforum for medlemmer, men dette ble ikke brukt. En viktig årsak var trolig at alle var på Englesiden allerede. Englesiden er en suksess, det er Norges største møtested på nett for foreldre som har mistet barn. Jeg tror det er positivt for LUB at vi nå har overtatt som eiere av Englesiden. Vi kan nå enda bredere ut med informasjon om sorgarbeidet vårt. Englesiden og LUB kan supplere hverandre. Det kan være fint at Englesiden opplyser om LUB, og at LUB opplyser om Englesiden, mener Jane. Fortsetter som før Skiftet av eierskap vil ikke endre Englesiden. LUB har overtatt den administrative biten, med fagsjef Trine Giving Kalstad og fagkonsulent Line Schrader som administratorer, men selve forumet vil fungere som før uavhengig av foreningen. Tre moderatorer, som selv er etterlatte foreldre og brukere av forumet, vil sørge for at forumet holdes fritt for uønsket aktivitet og at brudd på reglene blir rapportert til administratorene. Vi moderatorer følger med og vil passe på at forumet er et godt sted å være for alle, sier Jane, og understreker at vi har med oss to erfarne moderatorer, Torunn Soknes og Åshild H. Langaas, som er uavhengige av LUB. Administratorene vil ikke selv delta i forumet. Englesiden skal fortsatt være et usensurert forum for foreldre der man møter likesinnede som har forutsetninger for å forstå og der man kan få nettbasert likemannsstøtte. Jeg er glad for at LUB ville overta og at forumet vil fortsette å eksistere som det er. At det vil fortsette som et minnesmerke for Odin, føles godt, avslutter Anita. Tusen takk til Anita for den fantastiske jobben hun har gjort med å drifte Englesiden i nesten åtte år! Fakta om Englesiden: Nettadresse: Lukket nettforum for alle som har mistet et barn fra 15. svangerskapsuke. Ingen øvre aldersgrense for barnet som døde. Startet i begynnelsen av 2004 av Anita Owren. LUB overtok driften fra 1. november LUB-medlemskap ikke nødvendig for å delta. Tre foreldre som selv har mistet barn er moderatorer: Torun Soknes, Åshild H. Langaas og Jane Sjøbrend. Line Schrader og Trine Giving Kalstad i LUBs sekretariat er administratorer. Vi har ingen barn å miste Libero støtter Landsforeningen uventet barnedød sitt formidlingsarbeid omkring risiskofaktorene ved krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med påskriften "Denne siden opp når jeg sover" til alle nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Libero har vært med siden informasjonskampanjen startet i Libero tar ansvar 7

8 Kognitiv terapi i møte med sørgende Når vonde tanker tar overhånd - Når terapeuten spurte hva ville du sagt til bestevenninnen din om hun hadde gjort eller sagt det samme, forsto jeg at jeg var urimelig med meg selv. Hvorfor skulle jeg være et supermenneske, spør Linn Kruke Svensli. Kognitiv terapi var til stor hjelp for Linn. Psykolog Torkil Berge bekrefter at dette kan være effektiv terapi når sorgen blir vanskelig å håndtere. Tekst og foto: Trine G. Kalstad og Line Schrader Linn med Even August. Foto: Privat Jeg ble bare mer og mer apatisk og likegyldig. Klarte ikke mer. Til slutt dro jeg ned til legevakta og ba om hjelp, forteller Åse Linn Kruke Svensli. Hun mistet sin første sønn etter fire måneders sykdom i januar Åtte måneder senere døde hennes mor av kreft etter bare kort tids sykdomsperiode. Da var hun også blitt gravid igjen. Sorgen over at Even August døde fikk nok ikke den plassen den krevde. Selv ga jeg den ikke plass, men den fikk heller ikke plass hos mine sosiale omgivelser. Det ble til slutt for tungt å bære, fortsetter Linn. Even August var svært syk. Allerede under svangerskapet oppdaget de, etter å ha tatt fostervannsprøve, at gutten hadde hjerteproblemer. Vannet gikk i uke 18 og Linn måtte ligge hele svanger skapet. Even ble født i uke 35 med hjertet på feil side, kun en lunge og flere små misdannelser, alle på høyre side av kroppen. Even og Linn måtte tilbringe de første tre månedene av livet hans på sykehuset. Dette ble etter hvert en helt isolert tilværelse for Linn. Til slutt orket jeg ikke besøk. De ti minuttene besøkende fikk lov til å være til stede i avdelingen ble bare til irritasjon for meg. Det jeg trengte var å bli tatt med ut på tur og få andre impulser. Etter noen få uker hjemme, måtte de returnere til sykehuset 3. juledag fordi han hadde vanskeligheter med å puste. Nå ble han sendt fra Ullevål til Rikshospitalet på en hjertekateterisering. Under denne undersøkelsen hadde han allerede blitt smittet av stafylokokker, og dette var mer enn kroppen tålte. Etter to uker på respirator 8 Oss foreldre imellom 4-11

9 på Rikshospitalet ble det bestemt at han skulle av respiratoren. Han hadde bekjempet infeksjonen og det var nå han hadde et smutthull til å kunne komme av respiratoren. Even pustet selv i to timer før kroppen og hjertet til slutt sa stopp. Infeksjonen hadde vært for hard for den lille kroppen. - Dette var et nytt mareritt for meg. Jeg hadde ventet på at det skulle skje allerede da han ble smittet av stafylokokker, men nå var det virkelig og ikke et senario jeg hadde sett for meg i hodet mitt om og om igjen, forteller Linn. Sorgen ble privat Linn var åtte måneder på vei da hun skulle ta et nytt farvel, denne gang med moren sin. Dette var en tung dag. Linn tenkte mye på at moren aldri ville få oppleve sitt nye barnebarn. - Alle kondolerte søsteren min og pappa, mens meg klappet de på magen og kommenterte graviditeten. Jeg ble helt satt ut, aldri var det mindre viktig for meg å være gravid. Jeg savnet bare mamma, forteller Linn. For henne var dette enda et eksempel på hvordan sosiale omgivelser utnytter muligheten til å unngå å snakke om døden, det vonde og det triste. Jeg opplevde stort press på at alt var bra igjen nå som jeg både jobbet og var gravid. Men for meg var virkeligheten helt annerledes. Svangerskapet var svært preget av angst og bekymring, og når Iver ble født, frisk og fin, var det egentlig all grunn til jubel og glede. Men jeg fant ingen glede og slet med fødselsdepresjoner. Stadig mer opplevde hun at hun var på kollisjonskurs med alle andres forventninger. Men det var vanskelig å snakke med andre om dette, og hun ville ikke klage. Hun opplevde taushet omkring det som hadde skjedd, sorgen over Even ble mer og mer en privat sak. Barnedød er fortsatt tabubelagt. Tenk om de rippet opp i noe og jeg begynte å gråte! Jeg tror mange frykter nettopp dette, sier Linn som til slutt valgte å søke hjelp. Brøt tausheten På legevakta ble Linn henvist til Lillestrøm DPS, Åråsen. Målet var i første omgang å bryte tausheten omkring sorgen som hadde ført Linn inn i en apatisk og vond tilværelse. Jeg klarte ikke å snakke, og langt mindre sette ord på hva som gjorde dette så vanskelig. Tankene mine hadde hengt seg opp og overtatt kontrollen over livet mitt, forteller Linn. Møtet med terapeutene på Åråsen ble imidlertid vendepunktet. Ved bruk av kognitive metoder fikk Linn hjelp til å bryte egne tankemønstre og definere noen kjerneområder som var ødeleggende for hennes liv. Det var til tider svært krevende å møte terapeuten, jeg ble utfordret og ansvarliggjort. Terapeuten hjalp meg til å se problemene ved å ta et skritt til siden og se på alternative måter å forholde seg til konkrete tanker og hendelser på. Dette ga meg et nytt perspektiv, både på mitt forhold til andre mennesker og til meg selv, utdyper Linn. Kognitiv terapi effektiv forebygging Sorg er en uunngåelig følelse etter å ha mistet barn. Sorg er den andre siden av kjærligheten, det er naturlig og viktig. Kognitiv terapi brukes ikke for å redusere sorg, men for å forhindre at det går over i depresjon og komplisert sorg, forteller psykolog Torkil Berge. Han har arbeidet med kognitiv terapi i mange år og forteller om gode erfaringer. Kognitiv terapi, som kjennetegnes av at man trener seg opp til å bli oppmerksom på egne tenkemåter og refleksjon over hvordan dette virker inn på eget liv, er en form for veiledet selvhjelp. Det er fokus på betydningen av den indre samtalen og hvordan man kan gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst. Det er viktig å kunne snakke til seg selv på en måte som åpner opp for både egne ressurser og støtte fra omgivelsene. Min erfaring er at dette er en nyttig tilnærming for å forebygge eller lindre psykiske vansker som angst, depresjon og søvnproblemer. Det er også mye dokumentasjon og forskning på at kognitiv terapi er til hjelp for mange, både som behandling og som veiledet selvhjelp, sier Berge. Å behandle seg selv bedre Linn stiller store krav til seg selv. Som tidligere ballettdanser har hun en stor porsjon perfeksjonisme i seg. Dette kan slå uheldig ut når livet er vanskelig og mestringsfølelsen stadig synker. I hennes øyne var alle andre perfekte, men hun fant mange feil hos seg selv. Som for eksempel en sterk følelse av skyld for Evens død. Når terapeuten spurte hva ville du sagt til bestevenninnen din om hun hadde gjort eller sagt det samme, forsto jeg at jeg var urimelig med meg selv. Hvorfor skulle jeg være et supermenneske, bedre enn alle andre? Jeg lærte å behandle meg selv bedre, sier Linn som opplevde at hun etter hvert lot rasjonelle tanker få mer plass. Ved å snu på situasjonen ble hendelsen satt i perspektiv og det var lettere å være mer rasjonell. Etter hvert klarte jeg på egen hånd å anvende dette på meg selv, og rasjonelle tanker fikk overtaket. Tankenes kraft Tankene våre har stor kraft. Urimelig negative tanker er destruktive og kan føre til grubling, som kjennetegnes ved at de samme negative tankene kverner rundt og rundt. Når man har det vondt, kan man begynne å snakke til seg selv så vondt blir verre. Vi har også en tendens til å tro på tanker som kommer igjen og igjen, sier Berge. Ved bruk av kognitiv metode kan man bryte ut av slike onde sirkler gjennom å etablere en god indre samtale preget av konstruktiv refleksjon og evne til å se og - Jeg fikk hjemmelekser, ble pushet og måtte ta aktivt del i behandlingen. Dette ansvarliggjør deg på en annen måte enn hva kanskje tradisjonelle terapeutiske metoder gjør, sier Linn om sin erfaring med kognitiv terapi. - I kognitiv terapi er målet at man skal hjelpe seg selv til å bli sin egen terapeut, sier psykolog Torkil Berge. 9

10 Kognitiv terapi i møte med sørgende prøve ut nye muligheter. Vi må ikke ta negative tanker og følelser for gitt, la dem bli en sannhet. Man skal stille krav til kvaliteten i den indre samtalen. Derfor er det viktig å være bevisst på hva man sier til seg selv. Ved å trene på å bli oppmerksom på hva som skjer, lære seg til å tenke alternativer og spørre hva vil jeg gjøre nå?, kan man bli mer realitetsnær og fornuftig og selv ta kontroll, forklarer Berge og fortsetter: Mange sier det virker kjent når man beskriver kognitiv terapi. Det er gjerne råd man gir andre, men som er vanskelige å gi seg selv. I kognitiv terapi er målet at man skal hjelpe seg selv og bli sin egen terapeut. For mange er dette common sense, men i kognitiv terapi gjøres det systematisk, og det kreves mye øving å få dette godt til, sier Berge. Aksept innover, fokus utover Et viktig utgangspunkt i kognitiv terapi er at man aksepterer tilstedeværelsen av det som er vondt og vanskelig, og anerkjenner sorg og smerte. Depresjon derimot, kjennetegnes av følelser av skam, selvforakt og skyldfølelse, der man mister seg selv som støttespiller, nettopp når man trenger seg selv mest. En alvorlig deprimert person opplever seg selv som følelsesmessig tom, at ingenting lenger betyr noe og at det ikke finnes håp. Grubletankene rettes mot nederlag og ting man ikke klarer. Da er det viktig også å kunne rette blikket utover, delta i hverdagens aktiviteter, og ikke isolere seg mer enn nødvendig. Når man ikke klarer å ta del i livet utenom, kan den kognitive tilnærmingen være til god hjelp, sier Berge. Mitt ansvar å ta livet tilbake I en tung sorgprosess kan det være avgjørende at man får hjelp til å endre egne tankemønstre, enten ved å snakke med andre i eget sosialt nettverk eller med fagpersoner. Ikke alle trenger hjelp fra en terapeut til dette. Vel så viktig kan det være å involvere en eller flere i eget nettverk som kan hjelpe deg til å stille de viktige spørsmålene og snu situasjonen. Alle har godt av å lære mer om kognitive metoder. Vi må tørre å utfordre hverandre, mener Linn som tror at noe av hemmeligheten ved kognitive metoder er at terapeuten øver mildt press og forventer noe av pasienten. Jeg fikk hjemmelekser, ble pushet og måtte aktivt ta del i behandlingen. Dette ansvarliggjør deg på en annen måte enn hva kanskje tradisjonelle terapeutiske metoder gjør, sier Linn. Kognitiv terapi er ingen mirakelkur, men har vist seg å være til hjelp for mange som strever i sin sorgprosess. En forutsetning er imidlertid vilje til å gjøre noe med egen situasjon Jeg innså at jeg trengte hjelp og var beredt til å jobbe med meg selv. Det er mitt ansvar å skulle ta tilbake livet. Dette er et helt nødvendig utgangspunkt for å ha nytte av kognitive metoder, avslutter Linn. På kan man se filmen Tankens kraft en presentasjon av kognitiv terapi i praksis ved depresjon. Torkil Berge demonstrerer her hvordan kognitiv metode kan brukes, og tre personer forteller om sitt arbeid med depresjonen. Fakta om kognitiv terapi Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd forbundet med problemene. Les mer på Målet er at man skal hjelpe seg selv etter å ha fått innføring i prinsipper for selvhjelp. Det kreves motivasjon til endring og mye øving for å få utbytte av kognitiv metode. Viktige prinsipper i kognitiv tenkning hvordan kan du hjelpe deg selv? Legg merke til hva du sier til deg selv når du har det vanskelig Bli oppmerksom på negative og selvdestruktive tanker som kommer igjen og igjen Still spørsmål ved tankene: i hvilke situasjoner oppstår de? Hva går de ut på? Hvilke følelser er knyttet til dem? Finnes det alternative tanker i disse situasjonene? Hva ville vært en mer vennlig og konstruktiv måte å tenke på? Sjekk tankene opp mot faktiske data: Hva er fakta? Vurder om du benytter dobbel standard, en for deg selv og en for andre? Ville du tenkt slik om en annen? Hva ville du sagt til en venn i samme situasjon? Mobiliser den indre støttespiller, med hjelpetanker som formidler egenomsorg og hjelp til å komme videre. Snakk med andre både i virkeligheten med folk du stoler på og med gode indre samtalepartnere. Da tar du lettere andres perspektiv og åpner opp for flere muligheter. Skriv gjerne ned de negative tankene, det gir større avstand til dem, gjør dem mer konkrete og lettere å vurdere nøytralt. Les mer på 10 Oss foreldre imellom 4-11

11 Forskningsnytt Å miste barn øker risikoen for tidligere død En ny britisk studie viser at foreldre som mister barn i dødfødsel og spedbarnsdød har økt risiko for tidligere død. Dette viser hvilken ekstrem belastning det er å miste et barn. Det understreker hvor viktig det er at etterlatte får og tar i mot den hjelp og støtte de har behov for. Tekst: Line Schrader Studien, som er publisert i tidsskriftet BMJ Supportive & Palliative Care, er basert på tall fra Skottland, England og Wales i perioden 1971 til Foreldre som hadde mistet et barn i dødfødsel eller i løpet av barnets første leveår, ble sammenlignet med foreldre som ikke hadde mistet barn under ett år. Det viste seg at etterlatte foreldre hadde to til fire ganger større sannsynlighet for selv å dø eller miste sin ektefelle de 10 første årene etter å ha mistet barn. Vi ser at det er alvorlige helsemessige konsekvenser av sorg. Det må antas at det ligger et klart forebyggingspotensial i god oppfølging som varer over tid. Vi vet at å miste et barn regnes som kanskje den sterkeste påkjenningen et menneske kan oppleve på tvers av kulturer, kommenterer psykolog og leder av Senter for Krisepsykologi Atle Dyregrov. Slike tap igangsetter både negative kroppslige og psykologiske reaksjoner. Svekket immunapparat, hormonelle endringer, negativ helseatferd (alkohol, tobakk, lite fysisk aktivitet), kompliserte sorgreaksjoner, depressive reaksjoner med mer er blant sannsynlige årsaksfaktorer som kan virke isolert og i sammenheng. Gjelder også tap av eldre barn Forfatterne av den britiske studien påpeker at en begrensning ved studien er at den kun har sett på foreldre som har mistet barn under ett år. Data for foreldre som har mistet eldre barn var ikke tilgjengelig. En dansk studie publisert i tidsskriftet The Lancet i 2003 viser imidlertid økt dødelighet blant foreldre som mistet barn opp til 18 år. Den danske studien viser at dette har gyldighet i vårt område også, selv om det kan være at godt arbeid med hensyn til oppfølging av de tidlige spedbarnsdødsfallene i norske sykehus kan ha hatt en positiv innvirkning, sier Dyregrov. Verre for mødre enn fedre? Den britiske studien viste at mødre hadde forhøyet dødsrisiko i opptil 35 år etter barnets død, men den økte risikoen ble gradvis redusert over tid. Tallene fra England og Wales inkluderer kun mødrene, mens tallene fra Skottland inkluderer begge foreldre, men her hadde de kun tall fra en 15-årsperiode; 1991 til Den økte dødsrisikoen over lengre tid er derfor ikke undersøkt for fedrene. De skotske dataene indikerte imidlertid at det ikke var noen forskjell i dødelighet mellom etterlatte mødre og fedre. Dette står i motsetning til den danske studien. Her hadde fedre økt dødsrisiko kun de første tre årene etter barnets dødsfall. Mødrene hadde derimot økt dødsrisiko i inntil 18 år etter barnets dødsfall, som var tidsrommet som ble undersøkt. Hva tror du om dette, Dyregrov? Her tror jeg vi skal være forsiktig med å spekulere før vi får bedre data. Om jeg likevel skal spekulere vil jeg tro at den danske studien vil ha større gyldighet, fordi så mange studier viser at de psykologiske konsekvensene er størst for kvinner, sier Dyregrov. Mulige dødsårsaker Den britiske studien har ikke kartlagt dødsårsakene, men forfatterne spekulerer i aktuelle dødsårsaker. Stresset etterlatte foreldre opplever, kan ha sterk innvirkning på både fysisk og psykisk helse. For eksempel kan immunsystemet bli svekket slik at de er mer sårbare for sykdom. Det er også mulig at etterlatte foreldre har større sannsynlighet for å misbruke alkohol. Etterlatte foreldre kan i tillegg ha større sannsynlighet for å begå selvmord. De nevner også at det kan være mulig dødfødsler og spedbarnsdød skjer oftere blant dem som har dårlig helse fra før. Her er det imidlertid nødvendig med mer forskning. Hva tror du er de viktigste årsakene til at etterlatte foreldre har økt risiko for å dø tidlig, Atle Dyregrov? Jeg er usikker. De fleste av disse dødsfallene Vi vet at å miste et barn regnes som kanskje den sterkeste påkjenningen et menneske kan opp leve på tvers av kulturer, sier Atle Dyregrov. 11

12 Forskningsnytt innebærer et traume i tillegg til et tap. Stresspåvirkningen og den kroppslige beredskapen som utløses kan spille en viktig rolle, eller det kan være forhold som nevnt over. Her er det viktig å studere nærmere hva dødsårsakene er. De store registerdataene vil tillate det. Samtidig er det viktig å huske på at selv om det er en forhøyet risiko for tidlig død, er det jo svært sjelden at foreldre dør i ung alder! sier Atle Dyregrov. I den danske studien ble dødsårsaker kartlagt, og de delte blant annet inn foreldrenes dødsfall etter unaturlige årsaker, som selvmord og ulykker, og naturlige årsaker, som sykdom. Her viste det seg at fedrene kun hadde økt risiko for å dø av unaturlige årsaker. Mødrene hadde bare økt risiko for å dø av unaturlige årsaker de første 9 årene, men deretter hadde de også økt risiko for å dø av naturlige årsaker. Forfatterne forklarer dette med at de mest intense reaksjonene kommer tidlig etter barnets dødsfall, og dermed viser en kortvarig økning i dødsfall av unaturlige årsaker. Viktig med god oppfølging Denne typen studier er dyster lesning, men samtidig er det viktig å dokumenterer hvor alvorlig tap av et barn er og hvilke konsekvenser det kan ha for foreldres helse. Å miste et barn er en ekstrem belastning. Selv om sorg er naturlig, er det ikke naturlig å miste barn. Det er traumatisk for foreldrene. Det er derfor avgjørende at etterlatte foreldre får og tar i mot god oppfølging og støtte over tid. Noe av det viktigste LUB gjør er å yte likemannsstøtte og påvirke det offentlige hjelpeapparatet til å gi best mulig hjelp. (Les mer om behov for og tilbud om støtte i artikkelen Hjelp etter 22. juli og andre tragiske dødsfall i Oss foreldre imellom 3.11). Fakta Den britiske studien: Harper M, O Connor RE, O Carroll RC. Increased mortality in parents bereaved in the first year of their child s life, BMJ Supportive & Palliative Care (2011). Basert på tall fra Skottland, England og Wales Et tilfeldig utvalg av foreldre som ikke hadde mistet barn under ett år (kontroller) ble sammenlignet med foreldre som hadde mistet barn i dødfødsel eller i løpet av første leveår. Tall fra Skottland: 743 etterlatte foreldre (mistet barn mellom ) og kontroller. Etterlatte foreldre hadde dobbelt så høy risiko for å dø de første 15 årene som kontrollene. Tall fra England og Wales: : 481 etterlatte mødre / kontroller : 745 etterlatte mødre / kontroller : 1120 etterlatt mødre / kontroller. Den danske studien: Li J, Precht DH, Mortensen PB, et al. Mortality in parents after death of a child in Denmark: A nationwide follow-up study. The Lancet 2003; 361:1747. Basert på tall fra nasjonale registre fra 1980 til foreldre som hadde mistet barn (opp til 18 år) og kontrollpersoner, foreldre med levende barn. Undersøkte dødelighet blant foreldrene i inntil 18 år etter tapet. Landsforeningen uventet barnedød takker KIWI for støtte til Informasjonskampanjen Denne siden opp. Kjøp LUBs kalender for 2012 og støtt LUB! Bestill kalenderen for 330 kr + porto på eller ring tlf Oss foreldre imellom 4-11

13 Traumatiske tap Et psykisk traume eller en potensielt traumatisk hendelse kjennetegnes ved at den er overveldende, uventet, innebærer ofte trussel mot eget eller nærståendes liv og helse og medfører liten eller ingen grad av kontroll over det som skjer. Når man snakker om traumatiske tap tenker man vanligvis på brå, uventede og/eller voldsomme dødsfall som f.eks. ved ulykker, selvmord, mord eller katastrofer. Traumatiske tap kan utløse både traume- og sorgreaksjoner. Reaksjoner som sjokk, benektning, vantro, og følelse av uvirkelighet er vanlige, og er særlig knyttet til at dødsfallet har skjedd brått og uventet. Dette er reaksjoner som beskytter mot å ta innover seg følgene av det som har skjedd. Således vil sorgen og lengselen etter den som er død kunne bli sterkere etter hvert som sjokket gradvis avtar. Traume eller stressreaksjoner kan være knyttet til måten dødsfallet har skjedd på, f.eks. i form av gjenopplevelser eller fantasier om hva som har skjedd med avdøde, skyld etc. Det er viktig å understreke at dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse, og for de fleste vil intensiteten i reaksjonene avta i løpet av noen dager eller uker. For noen vedvarer imidlertid traume/stressreaksjonene. Sterke sanseinntrykk, f.eks. ved vitneopplevelser, kan føre til det som på fagspråket kalles posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) som består av: 1) invaderende minner i form av flashbacks eller mareritt, 2) unngåelse av ting som minner en om hendelsen og følelsesmessig nummenhet, 3) fysiologisk aktivering, f. eks. søvnløshet, konsentrasjonsvansker, skvettenhet etc. Ulike ting som minner en om det man har vært utsatt for (eks. steder, lyder, lukter, personer etc.) kan aktivere disse sterke reaksjonene. Men selv uten å ha vært vitne til hendelsen kan påtrengende tanker/bilder om måten dødsfallet har skjedd på eller av avdøde komplisere sorgen, f.eks. ved at det blir vanskeligere å hente frem positive minner. Det finnes flere ulike måter å behandle senreaksjoner etter traumer på, men felles for de fleste synes å være at behandlingen er traumefokusert, det vil si at den innebærer en eksponering for det traumatiske minnesmaterialetd som man kanskje bruker mye energi på å unngå i hverdagen. Ved traumatiske tap vil det ofte være nødvendig å behandle traumesymptomene først for å forløse den normale sorgen. Utlysning av forskningsmidler 2011 Landsforeningen uventet barnedød stiller gjennom sitt forskningsfond midler til rådighet for forskning på uforklarlige dødsfall i svangerskapet og i sped- og småbarnsalder. Prosjekter knyttet til forskning på krybbedød og uforklarlig fosterdød, sorg og sorgbearbeidelse vil bli prioritert. (Ved siste utlysning ble det totalt bevilget kr ,- fordelt på 10 innvilgede prosjekter). Søknaden må beskrive prosjektets formål og plan for gjennomføring. Se for søknadsskjema og ytterligere opplysninger eller kontakt vårt hovedkontor på telefon /05. Søknadsfrist 15. januar 2012 Søknad i 6 eksemplarer sendes til: Landsforeningen uventet barnedød, Ole Fladagersgt. 1, 0353 Oslo Pål Kristensen Psykolog Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Mange som har mistet barn har traumereaksjoner og mange kan stå i fare for å utvikle komplisert sorg og postraumatisk stressforstyrrelse. I neste nummer av Oss foreldre imellom vil vi beskrive ulike metoder for selvhjelp ved sorg og traumer. 13

14 Sorg bør gi rett til sykmelding! Sorg er ingen sykdom og gir ikke grunn til sykmelding. Legene omgår reglene ved å sykmelde på feil grunnlag. Dette mener LUB er uholdbart og vi arbeider nå for å endre systemet. LUB erfarer at foreldre som har mistet barn har sterkt nedsatt arbeidsevne i perioder, og de fleste er sykmeldte den første tiden. Mange opplever at det å få en psykiatrisk diagnose som depresjon, er en ekstra belastning. Slike diagnoser kan hefte ved dem i lengre tid, og foreldre forteller at depresjonsdiagnoser har gitt begrensninger i helseforsikringen, sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad. LUB mener sterk sorg bør gi rett til sykmelding/permisjon ved behov. Samtidig er det viktig å tilrettelegge for at sørgende kan vende tilbake til jobb så raskt som mulig. Vi ønsker å påvirke myndighetene til å endre regelverket for sykmelding og fravær ved sorg. Vi er nå i gang med dette arbeidet i samarbeid med våre søsterorganisasjoner Foreningen Vi som har et barn for lite og LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Vi er også i dialog med Legeforeningen om arbeidet for å endre dagens system. Legeforeningen har ved sin nye president Hege Gjessing uttalt at dagens ordning ikke er holdbar. Systemet slik det er i dag må videreutvikles. Vi trenger «sorg» som en diagnose på skjemaet for sykmelding. Det er ikke bare sykdom som er årsak til at folk må være borte fra jobb, sier Gjessing til Vårt Land 15. september. Vi håper og tror det vil være mulig å få til en endring slik at etterlatte slipper å bli påtvunget feil diagnoser. Kanskje en utvidet form for sykmelding der sorg godtas eller en egen sorgmelding kan bli framtidens løsning? Når sorgen rammer en av dine ansatte Et fagseminar om oppfølging av ansatte i sorg og krise Hovedforeleser: Psykolog Atle Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi i Bergen Sted: Moss, Kirkeparken videregående skole, Påmeldingsfrist: 20. desember 2011 Målgrupper: Arbeidsgivere, ledere på ulike nivå og andre som har personalansvar i små, mellomstore og store bedrifter. Målet med kurset: Å gi ledere og medarbeidere økt kunnskap om og konkrete verktøy for hvordan møte sorg og krise på arbeidsplassen. Kom på seminar og lær mer om: Hva gjør sorg og krise med mennesker og deres arbeidsevne, og hvordan kommer dette til uttrykk? Hva kjennetegner god oppfølging og ivaretakelse av ansatte i sorg? Hva er viktige lederoppgaver når sorgen rammer ansatte? Få økt innsikt i hvilken betydning din rolle som leder og kollega har i møte med medarbeidere i sorg Arrangør: LUB i samarbeid med Masvo Påmelding og mer informasjon: Nytt seminar om ansatte i sorg 12. januar 2012! Hovedforeleser Atle Dyregrov Psykolog og leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen Leif Martin Salvesen Mistet Mathilde-Elise, 8 dager gammel, i mars 2010 Annelise Olsen M.Science Pharmacey, Supply Chain Director, Nycomed Informasjonsheftet "Når sorgen rammer en av dine ansatte" omtaler sorg og sorgreaksjoner generelt og gir råd om hvordan arbeidsledere og kolleger best kan møte en medarbeider i sorg. Heftet deles ut på fagseminaret. Heftet kan også bestilles (gratis, kun porto belastes) eller lastes ned på Se også LUBs øvrige informasjonshefter på 14 Oss foreldre imellom 4-11

15 Forsknings- og prosjektpresentasjon Prosjektåret 2011 Totalt i 2011 er det gitt støtte på kr ,- til prosjekter, i gjennomsnitt gir dette kr ,- til hvert prosjekt. Landsforeningen uventet barnedød (LUB) legger nå bak seg et spennende og hektisk prosjektår! Takket være tildelingen på kr ,- fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for 2011, har det blitt gjennomført en rekke prosjekter rundt om i landet og utlandet, fra de store forskningsprosjektene som gjennomføres på sykehus og universiteter, til de noe mindre prosjektene som ikke er mindre viktige. LUB har fra sitt forskningsfond delt ut kr ,- til forskning. Totalt er det 15 prosjekter der 7 av disse er flerårige prosjekter. Flest forskningsprosjekter Av de eksterne prosjektene som har pågått i år, har den største andelen vært forskningsprosjekter. Disse prosjektene omhandler blant annet genetisk risikokunnskap, morkakesvikt og veksthemming, diagnostiske kriterier, virusinfeksjon, genetikk, krybbedød og sorgarbeid i skolen. Forskningsprosjekt i USA Samarbeid USA og Norge Et samarbeid mellom Rettsmedisinske institutt i Oslo og Children s Hospital Boston, Harvard i USA har fått støtte fra ExtraStiftelsen. Cand. Med Ingvar John Rognum arbeider her med sin doktorgrad Hypoksi, hjernestammen og krybbedød. Avhandlingen er planlagt ferdig til våren 2013 med disputas høsten Sorgarbeid Sorgarbeid er et viktig tema for LUB og i 2011 har vi gitt støtte til KIFO-stiftelsen, Død og rituell sorgarbeid i skolen ved Phd Ida Marie Høeg. Dette er et 3 årig forskningsprosjekt som gjennom empiriske undersøkelse skal se på hvordan riter og sorgarbeid foregår på norske skoler ved elevers dødsfall. Dette er spesielt viktig siden skolene har blitt mer og mer flerkulturelle og det er lite kunnskap om hvordan skolene arbeider med dette temaet. Eline Grelland Røkholt har i samarbeid med LUB laget et hefte med en samling av fortellinger om tapshistorier, som kan være et verktøy til å formidle og bearbeide sorg hos barn i prosjektet Søskenfortellinger. Vi er stolte over å kunne bidra til disse prosjektene både kvalitetssikring av sorgarbeid, forskning og forebygging av dødfødsler er sentrale satsningsområder for vår forening. Ønsker du mer informasjon om prosjektene, ta direkte kontakt med de enkelte prosjektlederne eller prosjektkoordinator i LUB, David Spjøtvold på tlf Hovedkontoret ser frem mot et nytt prosjektår i 2012! David Spjøtvold Prosjektkoordinator Forsknings- og prosjektpresentasjon 15

16 Prosjektleder Torleiv Ole Rognum Professor.dr.med Telefon E-post Institusjon Folkehelseinstituttet, Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin Midler tildelt fra AQP4 ekspresjon ved hjerneødem Faglig ansvarlig Torleiv Ole Rognum Tildelt beløp Prosjektets varighet SIDS Møte Soria Moria Faglig ansvarlig Torleiv Ole Rognum Tildelt beløp Prosjektets varighet AQP4 ekspresjon ved hjerneødem Er opphovning av hjernen (hjerneødem) en medvirkende årsak til krybbedød? Flere studier viser at krybbedød er assosiert med opphovning av hjernen, spesielt hos de aller minste barna. Disse studiene har imidlertid kun sett på hjernens totalvekt og ikke på det faktiske vanninnholdet. Aquaporiner (AQP), eller vannkanaler, er proteiner som sørger for rask og selektiv transport av vann over cellemembraner. Den viktigste vannkanalen i hjernen er Aquaporin-4, og det er vist at denne er involvert i utviklingen av hjerneødem (opphovning av hjernen). Vår forskningsgruppe har undersøkt forskjellige genvarianter for AQP4-genet i norske barn som dør plutselig og uventet. Vi har funnet at det er en assosiasjon mellom spesielle gentyper og krybbedød. Disse gentypene er dessuten assosiert med en forhøyet hjernevekt hos de minste barna. Hensikten med hjerneødemstudien er å undersøke hvorvidt den forhøyede hjernevekten hos noen krybbedødsofre skyldes økt vanninnhold (ødem) eller om den høye hjernevekten har andre årsaker. Soria Moria møtet 2011 For å studere årsakene til økt vanninnhold vil vi kartlegge vannkanalene i vevsprøver fra krybbedødsofre. Det er viktig å avklare om det økte vanninnholdet i hjernen er en følge av forandringer som skjer ved mange forskjellige dødsmekanismer i sluttfasen av livet eller om det er direkte sammenheng med en spesifikk mekanisme. Vi vil derfor se undersøkelsene av vannkanalene i sammenheng med funn i immunsystemet og reguleringsnettverk i hjernestammen (det serotonerge systemet). Som ledd i dette kartleggingsarbeidet vil vi også benytte bildediagnostikk, såkalt syntetisk MR, for å måle vanninnholdet i hjernen ved ulike tidspunkt. Det er allerede samlet inn og analysert materiale fra en del voksne personer. Mer kunnskap om hjernen hos krybbedødsofre er viktig for å utvikle strategier for å forebygge disse dødsfallene. nettverkskonferanse i forbindelse med prosjektet. Les mer om konferansen på s. 26. Kan en hørselstest avgjøre predisposisjon for krybbedød, var et nytt tema som ble diskutert i en egen sesjon ledet av Hannah Kinney fra Harvard Medical School med deltakelse av forskere fra Seattle og England. Det vil bli fulgt opp ved neste års Soria Moria møte. Årets møte samlet over hundre deltakere 19. mai. En av LUBs fanesaker, dødsstedsundersøkelse, var tema, og sesjonen ble åpnet av generaldirektør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet. Den landsdekkende frivillige helsetjenesten ble etablert 1. november 2010, slik at man i mai 2011 allerede hadde fått noe erfaring med opplegget. I diskusjonen deltok et vidt spekter av fagfolk fra inn og utland. Man var klar over at den nye loven om politiets etterforskingsplikt ved alle plutselige dødsfall hos barn opptil 18 år skulle tre i kraft 1. juli, og vi diskuterte grenseoppgangen mellom den frivillige helsetjenesten og politiets etterforskningsplikt. De to ordningene skal gå parallelt, men mange gav uttrykk for et håp om en samordning etter hvert som man skaffer seg erfaring. Hele sesjonen foregikk på engelsk og ble summert opp på en forbilledlig måte av Frøydis Heyerdahl fra Barneombudet. De neste to dagene foregikk i en gruppe på 60 deltakere med representasjon fra hele verden. Temaene spente fra barnevern til hjernestammeforskning. Det ble reist spørsmål om filleristingssyndromet eksisterer og helt ny forskning om predisponerende faktorer for krybbe død var på agendaen. Størst interesse vakte kanskje presentasjon av kasus fra mange land. Det var generell enighet om at slike kasus-diskusjoner er svært givende og bør muligens få enda større plass ved neste års møte. Ekko-redaksjonen ved Anne Synnevåg deltok under alle møtene og resulterte i flere innslag på NRK P2. Deltakerne fra mange land gav uttrykk for at Soria Moria møtet er blitt et av de viktigste årlige fagmøtene for SIDS-forskning. Det er et sterkt ønske om at denne nå 21 år gamle tradisjonen skal fortsette. 16 Oss foreldre imellom 4-11

17 AQP4 og infeksjon Kan genetiske variasjoner av AQP4 genet være en av årsakene til at krybbedød forekommer hyppigere ved infeksjoner? Flere tilsynelatende friske barn dør hvert år plutselig og uventet på grunn av en raskt utviklende infeksjon. Det å forstå hvordan en slik rask utvikling kan skje er viktig, og vil også ha stor betydning for forståelsen av krybbedød, da omtrent halvparten av barna som dør i krybbedød har en lett infeksjon de siste dagene før døden. Aquaporiner (AQP), eller vannkanaler, er proteiner som sørger for rask og selektiv transport av vann inn og ut av cellene. Disse er lokalisert i celleveggene, som en del av et proteinkompleks som også består av α-syntrophin og Kir4.1. Mens α-syntrophin forankrer aquaporinene til celleveggen, er Kir4.1 en kalium-kanal som er med på å regulere vanntransporten. De fleste organer inneholder vannkanaler, og den viktigste vannkanalen i hjernen er AQP4. AQP4 er først og fremst involvert i utviklingen av hjerneødem (opphovning av hjernen), men det er vist at AQP4 også har betydning i forhold til infeksjoner. Det er dessuten vist at interleukinene, som er viktige signalmolekyler involvert i å bekjempe infeksjoner, også spiller en viktig rolle i utviklingen av hjerneødem, og at interleukiner også kan føre til økt produksjon av AQP4. Disse funnene kan altså tyde på at det er en sammenheng mellom infeksjon, interleukin-respons og AQP4. Hensikten med dette prosjektet er derfor å se på den genetiske variasjonen i AQP4 genet i relasjon til interleukinverdier i spinalvæske hos krybbedøde med infeksjon før døden og hos barn som dør plutselig og uventet på grunn av en infeksjon. Vi ønsker dessuten å undersøke genetisk variasjon i genet som koder for AQP4, α-syntrophin og Kir4.1 i krybbedøde, infeksjonsdødsfall og kontroller. Så langt har vi vist at spesifikke varianter av AQP4 genet forekommer hyppigere hos krybbedøde enn hos kontroller. Det er dessuten vist at hos de barna som dør i krybbedød i løpet av de 12 første ukene av livet, er det en sammenheng mellom disse variantene av AQP4 genet og hjernevekt; hos barna med den antatt mest ugunstige genotypen ble det påvist høyere hjernevekt. Midlertidige resultater tyder dessuten på at variasjon i genet som koder for Kir4.1 også kan ha betydning ved krybbedød. Når det gjelder infeksjonsdødsfall har vi ikke funnet noen genvarianter som forekommer hyppigere hos disse enn hos kontroller. Resultatene så lange tyder imidlertid på at for barn som dør av en infeksjon, er det en sammenheng mellom IL-10 (et spesifikk interlaukin) verdi og AQP4 genotype, Dette er spesielt interessant siden vi tidligere har vist at barn som dør plutselig og uventet av en infeksjon også oftere har en spesiell variant av IL-10 genet. Arbeidet fremover vil fokusere på å få en dypere forståelse av sammenhengen mellom AQP4 og interleukiner, og vi vil også se på sammenhengen mellom reguleringen av vannbalansen i hjernen og det serotonerge nettverket. De endelige resultatene vil bli publisert gjennom medlemsblader, seminarer og konferanser, i tillegg til aktuelle nasjonale og internasjonale tidsskrifter i løpet av 2011 og AQP4 og infeksjon Prosjektleder Siri Hauge Opdal dr. philos Telefon E-post Institusjon Avd. for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Folkehelseinstituttet Faglig ansvarlig Siri Hauge Opdal Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Forsknings- og prosjektpresentasjon 17

18 Diagnostiske kriterier ved placentasvikt Borghild Roald skal samle internasjonale forskere på morkake (placentapatologer) til fagmøte for å utvikle felles diagnostiske kriterier ved morkakesvikt. Diagnostiske kriterier Prosjektleder Borghild Roald Professor dr. med Telefon /13 eller E-post Institusjon Avd.for patologi, OUS-Ullevål og Medfak, UiO Veileder Borghild Roald Tildelt beløp Prosjektets varighet Januar-Juli 2012 Midler tildelt fra Nyere teknologisk utvikling blir nå inkorporert i nyutviklet standardisert klassifikasjon av placentapatologi Dette er også noe av temaet for en invitert internasjonal arbeidsgruppe av klinisk og vitenskapelig aktive placentapatologer til våren. Hvert år opplever over 400 norske foreldrepar at barnet deres dør i mors liv eller etter en for tidlig fødsel. Ofte er årsaken svikt i morkakefunksjonen (placenta insuffisiens). Morkaken utvikler seg normalt gjennom hele graviditeten i henhold til barnets behov. Sykdom og skade som oppstår i morkaken kan affisere mor og barn klinisk på svært ulike måter. Det er viktig å kartlegge og diagnostisere årsakene til en morkakesvikt for å forstå hva som gikk galt eller laget problemer i en graviditet, blant annet for å få kunnskap om hvordan mor skal følges i en eventuell ny graviditet. Det foreligger per dato ingen standardisert, internasjonalt akseptert klassifikasjon av morfologiske (mikroskopiske) forandringene ved placentasvikt og tolkningen av disse. Grovt skissert er der i dag to ulike «skoler»/forståelsesmodeller: en tysk, som legger hovedvekt på feil i morkakens feste til livmorens innside og den videre utviklingen av morkaken og en amerikansk/canadisk/belgisk «skole» som har fokus på forandringene i morens blodårer med redusert blodforsyning til morkaken og betennelse. De siste 10 år har det skjedd en rivende teknologisk utvikling som gjør at man klinisk bedre kan følge barnets utvikling (og derved morkakefunksjonen) ved hjelp av ultralyd og varianter av Doppler-undersøkelser. Basalforskning relatert til morkaken har også skutt fart, mye hjulpet av nye molekylærbiologiske og cellebiologiske teknikker samt elektronmikroskopi og immunhistokjemi (proteinanalyser på snitt). Den nye kunnskap har Gitta Turowski og jeg inkorporert i en nyutviklet, klinisk relevant, standardisert klassifikasjon av placentapatologi. I mai 2012 arrangerer vi et internasjonalt mikroskopi-arbeidsseminar, en workshop i Oslo (på Ullevål sykehus). Vi har invitert en internasjonal gruppe av klinisk og vitenskapelig aktive placentapatologer fra ulike deler av verden. I noen arbeidsintense dager skal vi møtes til diskusjon om klassifikasjon og tolkningen av morfologiske forandringer (forandringer som vi ser i mikroskopet) i en stor serie av vevssnitt fra placenta for å prøve ut de diagnostiske kriteriene og tolkningssystemet for morfologiske forandringer ved placentasvikt. Vi ønsker denne gangen å ha et spesielt fokus på villitter, et område med store ulikheter og mangler i forståelse, klassifikasjon og tolkning. Resultatet av arbeidsseminaret skal bli en artikkel publisert i et internasjonalt medisinsk tidsskrift. Opprinnelig var planen å arrangere dette seminaret i september 2011, i forbindelse med en internasjonal placentaforskningskonferanse på Geilo. Sentrale personer kunne da ikke delta, så, med aksept fra LUB, har vi utsatt arbeidsseminaret til mai (se også artikkel til Gitta Turowski på neste side). 18 Oss foreldre imellom 4-11

19 Placentasvikt og vekstrestriksjon Nytt hovediagnose system om forandringer i morkaken, kan bedre kommunikasjonen blant patologer og klinikere. Svikt i morkakefunksjonen kan forårsake at barn dør i mors liv, eller at barn ikke vokser som det skal. Verken på nasjonalt eller internasjonalt nivå finnes et generelt akseptert diagnosesystem som fastslår hvordan funnene ved en patologisk anatomisk undersøkelse av morkaken (placenta) skal registreres, rapporteres og formidles til klinikerne. Den kliniske betydningen av patologens diagnoser er ofte uklar, slik at nytten for den videre oppfølgingen blir liten. Som del av mitt doktorgradsprosjekt har jeg arbeidet med strukturering og spissing av kriteriene for patologiske funn og for sammenfatting av dem inn i et klinisk relevant diagnosesystem. Reproduserbarheten av systemet har vi testet i et klinisk godt klassifisert placenta materiale fra dødfødte barn. Diagnose-kategori systemet baserer seg på den klinisk viktigste hoveddiagnosen, med fokus på den sykdomsprosessen som er den sentrale for problemene for mor og/eller barnet. I en vurdering diskuteres medvirkende funn og diagnoser. Diagnoseoppsettet kan bidra til en bedret kommunikasjon blant klinikerne og patologer og er viktig i internasjonal sammenligning og som basis for videre forskning. Vi bruker dette systemet i den daglige diagnostikk, med gode tilbakemeldinger. Det forenklete hoveddiagnosesystemet er som følger: Diagnose formulering Normal placenta Placenta med akutt betennelse i hinnene og navlestreng Placenta med betennelse i morkakevilli Placenta med maternal sirkulasjonsforstyrrelse (forandringer i mors kar) Placenta med føtal sirkulasjonsforstyrrelse (forandringer i barnets kar) Placenta med modningsforstyrrelse Placenta med funn forenlig med feil i arvemateriale Placenta med placenteringsfeil Annet Placentasvikt og vekstrestriksjon Prosjektleder Gitta Turowski, cand.med. Telefon E-post Institusjon OUS-Ullevål, Patologisk anatomisk avdeling Veileder/faglig ansvarlig Prof.dr. med Borghild Roald Tildelt beløp Prosjektets varighet april 2013 Midler tildelt fra Til våren 2012 skal det være en internasjonal forskningskonferanse med morkakeforskere som blant annet skal se på felles diagnostiske kriterier (se Borghild Roald Diagnostiske Kriterier ved Placentasvikt ) Forsknings- og prosjektpresentasjon 19

20 Hypoksi, hjernestammen og krybbedød Kan serotonin-nivået hos spedbarn være en risikofaktor for krybbedød? Hypoksi, hjernestammen og krybbedød Prosjektleder Ingvar Jon Rognum Cand med Telefon E-post Institusjon Childrens Hospital Boston/ Harvard Medical School/ Universitet i Oslo Veileder Prof Hannah Kinney, Prof dr med Åshild Vege, Dr philos Siri Hauge Opdal Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Den forlengede marg, medulla oblongata, er en del av hjernestammen der de mest basale prosesser for opprettholdelse av liv ivaretas. Den ligger, som navnet antyder, i forlengelsen av ryggmargen, like på innsiden av skallen, og inneholder nettverk av nerveceller som regulerer blodtrykk, hjertefrekvens, respirasjon og kroppstemperatur. Disse nettverkene utgjør et stress-responssystem som har som oppgave å holde kroppens indre miljø konstant, en forutsetning for alle cellers funksjon. Dersom kroppen utsettes for en påkjenning, som for eksempel oksygenmangel (hypoksi), setter hjernestammen i gang responser for å bedre oksygeneringen. Hos friske skjer dette automatisk, også mens vi sover. Signalstoffet serotonin spiller en avgjørende rolle i aktiveringen og koordineringen av disse responsene. Serotonindefekt hos krybbedøde Professor Hannah Kinneys laboratorium ved Children s Hospital Boston/Harvard Medical School har gjennom de siste to tiår avdekket en rekke serotoninrelaterte avvik i hjernestammen hos krybbedøde i USA. Disse barna har altså en kritisk plassert sårbarhet som potensielt gjør at de ikke makter å respondere skikkelig på indre og ytre utfordringer som for eksempel en mild infeksjon eller tildekking av ansiktet. Som en del av denne studien, undersøker vi ved Kinneylaboratoriet hjernestammeprøver samlet over flere år ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo, for å avklare om også norske krybbedøde har denne serotonindefekten. Gjentatte episoder med hypoksi Den store snuoperasjonen fra mage til rygg fra starten av 90-tallet, og med Denne siden opp-kampanjen fra slutten av 90-tallet som viktigste virkemiddel, har ført til en dramatisk nedgang i krybbedød. Men hvorfor er det slik? Økt sjanse for tildekking av nese og munn ved mageleie som igjen gir gjeninnpusting av luft og oksygenmangel, er en mulig forklaring. At hypoksi sannsynligvis spiller en viktig rolle, støttes av studier der monitorering av barn som senere døde av krybbedød, avdekket hyppige episoder med pustestans timer til dager før døden inntraff. Det støttes også av påvisning av forhøyede verdier av hypoksimarkøren hypoxantin. Rapporter om arr (gliose) i hjernestammen hos krybbedøde peker også mot en lengre periode med oksygenmangel da det tar minst et par dager for slike arr å oppstå. Hos spedbarn er nettopp hjernestammen, som har som oppgave å motvirke hypoksi, særlig følsom for lite oksygen. Vi arbeider ut fra hypotesen om at gjentatte episoder med hypoksi forverrer den underliggende serotonindefekten slik at det oppstår en ond sirkel. Da gliose kan ha mange årsaker, undersøker vi hjernestammer fra både Norge og USA for markører som er mer hypoksispesifikke, for å undersøke om arrvevet virkelig er koblet til oksygenmangel. Målet er behandling Målet med denne studien er å utvide forståelsen av serotonindefekten i hjernestammen ved krybbedød, blant annet ved finne ut hvilken rolle oksygenmangel spiller i dette sårbare området. Med dette kommer vi nærmere det molekylære grunnlaget for det som, på sikt, forhåpentligvis vil bli en definerbar sykdom. Utfordringen er at sykdommen bak krybbedød per nå har plutselig død i spedbarnsalder som eneste symptom. Vårt langsiktige mål er derfor å finne en biologisk markør som kan hjelpe til å identifisere risikobarn slik at disse, på enda litt lengre sikt, kan få forebyggende behandling. 20 Oss foreldre imellom 4-11

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Foto: www.lilumina.no 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Et fellesskap som gir håp Livet ble ikke som planlagt, men sammen med LUB klarte vi å stake ut en ny retning for livet vårt etter at

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap Førsteamanuensis Line Christoffersen, Høgskolen i Oslo og Akershus Jordmor Janne Teigen, Sykehuset Telemark HF Å ikke være praktiserende mamma er for

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. - Med din hjelp. Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre

Prosjektbeskrivelse. - Med din hjelp. Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre Prosjektbeskrivelse - Med din hjelp Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre Søknad ExtraStiftelsen Virksomhetsområde: Forebygging Juni 2014 0 Eg ser at du e

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Når livet må gå videre

Når livet må gå videre Når livet må gå videre Forord av Magne Raundalen Denne boken er en gave til deg som ønsker å strekke ut en hånd til hjelp og støtte for en nær person som brått og brutalt har mistet en av sine nærmeste.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer