Arsskrifr nr. 2 for ARBORETET OG BOTANISK HAGE, MILDE. Un.iversicecec i Bergen

Transkript

1

2

3 Arsskrifr nr. 2 for ARBORETET OG BOTANISK HAGE, MILDE. Un.iversicecec i Bergen

4 Hva er 'Cunningham's White'? Per M. J0rgensen Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, Allegaten. 41, N-5007 Bergen. "Ver han ikke dee, hansom skal vrere rhododendronekspen?", er vel reaksjonen pa tirrelen, noe som viser ac folk fiesc mener ac de kjenner denne plancen som lenge med retce bar vrerr en av vare standardplancer. MEN er dee da ingen som har undrec pa hvorfor en plance med navnec hvic, ikke har rent hvice blomster? For ser man nrermere ener, er JO knoppene svakt rosafiolecce, og ea:erhverc far blomsrene et rosa skjrer (fig. l), da ganeflekkene blir rosa, kanskje som signal cil best0vende insekcer om at denne blomsten allerede er brukt (som hos hcscekastanjen). Decce med den mang Jende hvicheren har fa.er Peter Cox ti! a se nrermere ecrer i Skotdand om der kan finnes rent hvice Fig. 1. 'Cunninghams \\rhiue; den van/igesalgwarm ietsmtstadium med t:ydelig ro/11 ganejltkk. Fo/4: G. Jorgensen eksemplar. Dessverre eksiscerer ikke originaleksemplarene fra Cunninghams krysning R. caucasicum X R. ponticum album gjon ca i hans planceskole i Edinburgh, som la omcrenc der Royal Botanic Garden i dag er plassert. Hele sikkert varien:e fr0plancene som vanlig er i slike cilfeller. Cunningham navnga s~ vidt vices faktisk co sorter fra denne krysningen: 'Cunningham's White' og 'Cunningham's Fig. 2. Ungt ekmnplar av C11nni11ghamt Blush' - sosrerkkm nv plonun pii. fig. I? Fott,: P. M. Jorgensen 4 Blush'. Vi vet dessverre ikke helc sikkert om dene var fra samme krysning eller om han gjorde krysninger med flere planter, fl.ere ganger. Vi vet heller ik.ke sikken om han selekcerte disse skikkelig

5 ved a urpeke en morplante. Denslags var ikke sa vanlig den gangen. Den planren vi na dyrker og som er blttr svrerr populrer pa kontinentet, ogsa som podningsunderlag, scar pa mange mater n.ermesr 'Cunningham's Blush' (fig. 2), en plante som har cydeligere svakrosa blomscer i alle sea- Fig. 3. Cunningham '.r Snm 111hite '. den au Cox utwr/gte 'origi1111w1 '. Poto: Peter Cox. dier enn den vi dyrker som 'White'. Mye cyder pa at dee ikke ble gjorc en skikkelig seleksjon, eller at 'Cunningham's White' kan ha blicc produserc som resulcat av flere krysninger, cil og med fra frn av morplanren, og at derte har girr en variasjon fra hvilken man er blitr sittende igjen med ulike produkr. Pa koncinemer og hos oss er den mesr hardfore blitt dominerende, enda den ikke har den absolucte hvicheren i blomstene. Cox valgre ril slutt en renhvirc blomscrendc plantc blanc den variasjon han fant pa De briciske 0yer (Fig. 3), en plame som errer sigende skulle sramme fra Cunningham's planreskole. Etter min mening stir denne mermere dee som har v.erc kale 'Cunningham's Dwarf White' (eller "compactum album : fig. 4), men skiller seg fra denne ved a v.ere krafi:igere. Jeg m istenker at Cox plante kan v.ere resulcat av en krysning, der moren var den samme som i 'Cunningham's White', R. caucasicum, men faren var en annen, sannsynligvis en hvicblomscrec R. arboreum eller en hybrid av denne, noe som viser seg i den cecce, mangeblomscrece blomscerscanden og de m0rke, noksa macce bladene med nedrullec kanc. Jeg foreslo engang for Hans H achmann at den value planren Cox hadde valgt, burde gis et egec navn, 'Cunningham's Snowwhice', siden ingen av de eldre navncnc uten videre kan anvendes pa den, noe han har fulgr opp i sin senesre kacalog. Ser man ecter i eldre norske hager finner man iblanc busker med renere hvite, lice mindre blomster, som har samme flblomscrere, apne blomsrerstand, og de blanke, v fo rmete blade11e som den Fig. 4. Cunningham 's D1uarfWhite', som ser 111 som en miniatyr av dm pa fig. 3. Foeo: P. M. Jorgensen 5

6 moderne salgsvaren 'Cunningham's White'. En og annen gang finnes ogsa andre eldre hvice sorter som R. catazvbieme 'Album' eller 'Album Novum' og 'Madame Masson'. 1 Knuc F:egris hage i Sandviken finnes et slikr eksemplar som han vet stammer fra en import fra Hamburg som hans bestefar gjorde ca (Fig. 5). Dene er den hvicesc blomstrende plance jeg har sect, som kan ha de oppgitre foreldre. Jeg har ogsa seer denne i noen andre eldre hager, bl. a. i Bocanisk hage, K0benhavn. Dec er derfor friscende a ucpeke denne som originalcypen, men problemet er opprinnelsesstedet og aret. Hva dette sikkert viser e.r at dee pa dette cidspunkt:ec fames flere ulike typer i handden, ogsa i Tysklaud. Personlig syncs jeg dee av boraniske grunner virker mer sanosynlig ar Fa::gris plance enn Coi sr1l.r den originale n:ermesr. Kan sp0rsmalec i overskriften besvares? Egenclig ikke, sa lenge vi ikke bar originalplamen cilgjengelig og kjenner omstendighecene ved dens tilkornst mer eksakt, vii man nok v.ere n0dc ti! a gjecre litt. Jeg vager meg imidlercid pa folgende konklusjon: 'Cunningham's Whice' er eo grex. Der fances rect og sletc ikkem original morplance, og den plan ten som pa grunn av sin hardforhet og villigher er blitt den dorninerende pa koncinentet og hos oss, er sannsynligvis ikke den Cunningham selv nadde i cankene ved navngivjngen. Detce beh0ver selvsagr ikke lede ti! noe navnebyrce, som bare vij v:ere forvirrende og ytterst upraktisk. Hvis man kunne bevise ac Fregris plance scammec fra Cunningham, burde den heller d0pes ti! 'Cunningham's Original Whice'! Summarv: The popular rhododendron 'Cunningham's White' as sold from nurseries on the continent (Fig. 1), including Norway, does not correspond well to its name, as the flowers are not pure white. However, in old gardens in Norway and Denmark a purer white-flowered clone of rhe same type is found, but it has been impossible to prove that it or.iginared from Cunningham's or any British nursery. On the contrary, a specimen (Fig. 5) with known ongm came from Hamburg about The plant claimed t0 be the original by Cox (Fig. 3) appears to have a different parentage, also involving R arboreum, not the recorded R. ponticum album and co be closer to 'Cunningham's Dwarf White' (fig. 4), possibly a sister-done Fig. 5. Fttgris gamk og,m1/ig originak 'C,mriinghnm s White'. of it. Foto: Gerd j1jrgensm 6 A~199B'

7 Frank Kingdon Ward - og rhododendronen som 6kk ham Gunnar Gilberg, L0bergsaUeen 22, N-5032 Minde. Mange hageeiere har er forhold cil den karakrerfulle, gulblomsrrede R. wardii og vet hvem den har oavnet sitt erter, nemlig planresamleren Frank Kingdon Wru;-d. Men fame kjenner cil hans fargerike liv. I dee folgende vil jeg gi et sammendrag av hans livshiscorie og deretcer se lice n.ermere pa R wardii. Frank Kingdon Ward ble fodc 6. november 1885 i Manchester, hvor bans far undervisce i botanikk ved Owen's College. Navnec Kingdon har han fra morens familie. Etter en cid ble faren utnevnt cil professor i bocanikk ved universitetet i Cambridge, og fam.ilieo flycret die. Frarrk ble elev pa Sr Paul's School i London, hvor han gjorde seg fortjent ril et stipend.ium og kunne begynne pa Christ's College. Faren d0de i 1906, og ettersom familiens 0konomi ikke var s~rlig god, mane Frank forlate Cambridge og se seg om etter arbeid. En nrer Yenn av familien hadde gode kontakcer i det britiskc milj0ct i dee fjcrnc Shanghai. Der britiske imperier var fremdeles i sin blomscringstid, og brirene drev blanc anner Shanghai Public School, hvor Frank etter korc cid fikk rilbud om en l.ererscilling. Slik kom han alcsa til Kina for forsce gang. Skoleferiene brukce han til reiser mange seeder i 0scen, og han slo seg ik.ke lenge ril ro med a drive undervisning. Rhododendron w11rdii var. w11rdii, Napa Hai, Yunnan 5. ju11i Foto: G. Gilberg. Da han cilfeldigvis fikk et cilbud om a v:ere med pa en zoologisk,1 ekspedisjon som skulle ta seg frem tvers gjennom Kina, br0c ban koncrakren han hadde med skolen, og slo til. Deere var i Ekspedisjonen hadde som formal a samle dyr og fugler, men Kingdon Ward passer pa ~ lage sin egen lille planresamling. Selv om han apenbarc ikke hadde noen tanker om a bli profesjonell plancesamler, er dee l<lan ac han pa denne ekspedisjonen hadde face smaken pa dee evemyrlige Kina og liver ~ som oppdager. Da ekspedisjonen var over, og han var rilbake i Shanghai for a se seg om etter nytt levebni>d, fikk han sitt livs score sjanse. Bakgrunnen var at den kjence engelske plameskoledirekr0r K. A Bulley hadde face er akutt 7

8 behov for en person som kunne sam!e fn21 og planter i Kina, idet han hadde mister den kjenre og effekrive plantejegeren George Forrest til en av sine konkurremer. Bulley henveodte seg til Sir Isaac Bayley Balfour som da var direkr0r for Royal Botanic Garden, Edinburgh, og han anbefalre Kingdon Ward. Dette var i Han Joe seg ikke be ro ganger, og i foper av noen fl ar hadde han markerc-seg som en av de mesc fremragende av alle plantejegere. Drn forste ekspcd.isjonen bcgyncc rikcignok gan,ske ille, og kunne like godt ha eodc med kacaslrofe. Ward var p~ vei fra Burma 0scover cil Mekongelven, da han kom bort fra b:uerne sine i den recce underskogen som var full av bambus og anner kratt. Dec styruegnet, og han hadde lire a beskytte seg med. Det ble m0rkr, og han snublec rw1dc i skogen uren sjanse cil a oriencere seg. Neste morgen gikk regnet over cil sludd og sn.0. Gjennomfrossen som han var, begynte ban a fa panikk. Mac hadde han ikke med seg, og han fors0kce a suge nekrar av rhododendronblomscene som lysce svakr i den halvm0rke skogen. Sa spisce ban ogsa blomscene, med den folge at han fikk voldsomme magesmecter. Han klarce a skyte en fugl, og den spisre han ra. Ved et lykkecreff kom ban inn pa en sci som han kjente igjen, men han var cemmelig ucslirc og var begynr a hallusinere, og enda en gang fai r m0rkec p/l. Fullstendig forkomroen fanc han cil slucc cilbake til den landsbyen de hadde scarcer fra Dec visce seg da at en gruppe hadde vre-rt ute og lett etter ham, men hadde rerumen og avskrevec ham som d0d. Der var pa denne ekspedisjonen Ward sa bla /v[econopsis, valmues0srer, for forsce gang, i grensetrakcene mellom Tibet og Yun.nan, og han var mekrig begeiscret. Han samlec furresren fn11 av fl.ere forskjellige sorter av disse nydelige plancene, og en av dem fikk navn errer ham, Meconopsis wardii. Men dee visce seg ac de ikke vokste noe srerlig godt h.jemme i England, i forste o~oa.ng, og dee ble medvirkende cil ac ban etterhvert rertet st0rre oppmerksomhec mot blanc anner Rhododendron. Imldlerrid brakte b.an ogsa. hjem Meconopsis-fr0 fra en senere ckspedisjon, og denne gangen hie blomscringen en stor suksess og bid.jo cil a gj0re Kingdon Ward ber0mt som pl:i.nresamler. Ekspedisjonen Kingdon Ward forecok i Burma i 1914, den tredje av over cjue, var l<anskje den mesr drarnariske av alle. Jeg vii ta med noen beskrivelser fra den, for a illusrrerc hva planccjegere kunnc komme ut for i dcttc omradct, og for a vise Jjcr av de score personlige risker de cok, de som brakie s.\ rikc materiale av busker og mer og andre planrer dl vare vesclige hager. Kingdon Ward og hans ba:rere tok seg frem i er cemmelig brart og v.ilr Jandskap, og de matte ofce fo rsere elver og fosser som dr0nnec i dype gjel. To ganger ramlet han ucfo r. Den ene gangen ble han sa vidc hengende igjen i et rre, og b.ererne k.larte a hale ham i sikkerhet. Den andre gangen var de underveis etcer at dee var blitt m0rkc. H an gled pa scien og forsvant ut over kanten. I lyser av en fakkel kunne bjelperne konscacere at ban hadde havnec pa en bicce liten hyile over ec srup pa flere bundre mecer. Nar man skal fors0ke a vurdere Kingdon Wards innsacs og moc, er dee verdr a vire at han led av alvorlig skrekk for h0yder, og ar han var livende redd slanger. 8

9 Der er l<larc ar han scad.ig matte sea overfor begge deler. Verse var h0ydeskrekken. Dec var en fobi han matte kjempe med om igjen og om igjen i de h0yalpine omrader ban gjennoms0kte. Der forceller lice om denne mannens djerve pagangsmoc at han likevel aldri ga opp. Men det var ikke bafe selve landskapet som var en rrussel. Mennesker ogs~- Der var ikke ra r0verbander rundt om. Folk i landsbyene var so.m regel fredelige, men dee hendce at de var fiendclig ionstilr. Dec var ikke for ingenting at plantesamlerne alhid var bevrepnet. V.eret i disse trakcene er lunefullt og svrert skiftende, ofte med lave tempcrarurer. Sdv om sommcn:o kan dc::t bli voldsomm<::: stormer med sn0, sludd og hag! eller piskeode regn. En gang da Kingdon Ward overnacrer i en fjdlandsby, ble husec han la i, fullstendig smadrer av en storm. Likeledes de co nabohusene. Han skriver: ''- dee var som om noen sryrret t0nner fulle av vann og sammenpresset luft over oss". Som ved et under ble ingen drepr. En anneo plage i noen av disse omradene er de store mengdene blodsugende igler. Dec er vanskdig a beskyne seg belt mot dem. De crenger seg inn gjennom den rninste apning i c0yer, og gar rvers igjennom cykke m@mper. Da Kingdon Ward var i ferd med a avslurr:e denne tredje ekspedisjonen, la han rucen gjennorn er skogomrade - en seksdagers cur. fur a na hurcig frem ti! er bricisk fon i Burma. Han hadde nemlig mottatt nyheten om at Scorbricannia hadde erklam Tyskland krig, og han ville hurcigsc mulig komme seg til India for a melde seg cil cjcnescc. Han korn frem til forcer, men curen ble er mareritt. Bade han selv og hunden Maru som var hans tro fasce f0igesvenn gjennom flere ir, led forferdelig av de allestedsna:rvamnde iglc::ne. Han skriver: "Jeg scanset sradig for a lette p1agene hans, og ved en anledning fje.c nee jeg sek~ fra rannkj0ttec, ro fra hven ncsebor, flere fra innsiden av 0yelok.kene, og andre fra magen, nakken, sidene og mellomrommene mellom r.erne. Noen ganger var den hvice pelsen hans r0dfurgec av blod. Nar dee gjelder meg selv, rrengce iglene inn i bokstavelig talc hver eneste kroppsapning, unnracr munnen. " Hele resren av sin!iv hadde Kingdon Ward arr pa fattene og anklene ener sarene som iglene forarsaket- Dahan nadde forrec, hadde han en ~lik hefrig feber at hans farnilie i Engla!)d ble advarc pr. telegram om ar hans liv var i fare, men den medisinske scaben ldane a fl ham frisk igjen. I co a.c cjenestegjordc Kingdon Ward i den bricis.ke arme i Burma, senere ogsa i Midc0scen. Men dee cok ikke Jang rid c:tcer ac krigcn var slun for han igjen var pa plantejegeroppdrag. AJlerede i 1919 var han i gang i 0vre Burma. Derre ogrilsr0 cende omrader har en rik og spennende vegetasjon og er spesielt urfordrende og krevende for planresamlere, sa der var ikke merkelig at Kingdon Ward vendte cilbake h.ir gang pa gang. for Den annen verdenskrig br0c uc, hadde han gjennomfart 11 nye, viktige eksped.isjoner. Da krigen ble erkl:uc, var han pa ec av sine sjeldne bes0k hjemme i London. Da. Japan kom med i krigen, ble han sendt til Singapore som radgiver med kapteins grad. Hans op pd rag var a finne marer a forsinke fienden pa, under deres fremmarsj mot kolonien. Like for Singapore falt i hendene pa japanerne, ble lgngdon Ward sendt til India pa hemmelig oppdrag. C)

10 Rhododmdron wardii ivtr. wardii, Napa Hili, Ytmnari 5. juni Foro: G. Gilberg. Han skulle 6.nne en rure som kunue brukes cil a frakte allierte soldater og mareriell fra India gjennom Burma cil Kina! Mesceparten av brukce han pa a ca seg fi:em gjennom d.isse jungelomradene med decce vilctige ma.lee for 0ye. Under den sisce del av krigen var han inscrukc0r ved School of Jungle Warfare i India og underviste flygere i overlevelsesteknikk. Etter krigen ble han engasjert av den amerikanske regjering for a oppspore fly som var scyrtet i jungelen mellorn Assam og Burma. Kingdon Wards lange ekspedisjonsliste fortsatte allerede i 1946, da han var pa ferde i Assam. En noen Junde komplett lisce over planceekspedisjonene ser slik uc: 1911: Burma - Yunnan, 1913: Nord Yunnan -!2Jst-Tibet, 1914: Burma, 1919: 0vre Burma, 1921: Nordf'Jst- Yunnan - grenserrakter tit Sichuan, 1922: Yimnan - Sichuan - Tibet - nord@stre 0vre Burma, : Tibet og Bhutan, 1326: Burma ogassam, : Assam og Mishmi-jellene, 1931: nord@stre 0vre Burma - grensetrakter til Tibet, 1933: Assam og 0vre Burma, 1935: Tibet, Assam Himalaya grensetrakter, 1937: nordfjstre 0vre Burma, : Nord-Burma, 1346: 0st-Manipur, Assam, 1949: Mishmi-, Khasia-, og Nagafjellene, Assam, 1950: Assam -grensetrakter ti! Tibet, 1953: Nord-Burma, 1956: vestlige sentrale Burma. Viser ar Kingdon Ward fon:satte sin planrejakt heir til 1956, og denne utrolige listen spenner over 46 ar! Mesteparten av denne ciden cilbrakte han altsa i sitt elskede planteparadis. Man skulle ik.ke tro at han hadde tid tit a stifce familie. Men han giftet seg co ganger, og med sin forsce kone hadde han co d0cre. To planter.6.kk navn ecrer hans huscruer. Den prektige Primu!d fiorindae, ecter den forste, Florinda Norman-Thompson, og liljen Lilium mackliniae etter den andre, Jean Macklin. Jean var med pa de sisce ekspedisjonene og opplevde blanc annet dee sro i:e jordskjelvet i 1950 sammen med Kingdon Ward. The Times skrev at dette var "en av arhundrets mesc giganciske seismologiske hendelser''. Tusen mennesker ble drept og fem millioner ble hjeml0se. Pilocer som f10y over omradet rapporcerce at en he! fjellkjede i grenseomradec India-Burma-Kina var forsvunner. Kingdon Ward selv skriver : "Vi vissre vi var hjelpel0se -- - Jeg hadde folelsen av at vi la pa 10 ~,~en

11 LST-fom1en av Rhodotkndro11 uiardii var. wardii i kwlrur p!l Min~, Bergen. Foto: G. Gilberg. en tynn kake av sreinskorpe som skjlce oss fra jordens kokende indre, og at denne skorpen holdr pa a brekke i stykker som en is8om om varen, og slynge oss inn i en fryktel.ig d0d". De overlevde den gangen ogs. Man kan ikke annet enn undre seg over omfanger av Kingdon Wards virksomhet og hans intense innsacsviljc. Lenge ec-cer ac han var fyk sytci ar, lcktc han fremdelcs med canken om nye ekspedisjoner, men hans cid var uce, og han d0de i London den 8. april Selv Jar han oss forsca gjennom dee han skriver, ar den egendige drivkrafcen er kjrerlighecen cil dee vidunderlig vakre landskapet, vegetasjonen og menneskene han ble kjenc med, - og sa den sirrende spenningen ved urforskning og oppdagelse. Men han var ogsa oppcatt av a gj11ne ec skikkelig arbeid, nemlig a samle f0rsteklasses planremateriale. Han var meget kvalicetsbevissc og hadde en fin cefc for hva som kunne bli en god hageplance. Kingdon Ward hadde enda en egenskap: ha.n var en glimrende forfarcer. En rekke b0ker fra hans hand er bade spennende og velskrevne - en nytelse a Iese. Og: de er rene gullgruver for planteinceresserce. Allerede citlene pirrer nysgjerrighecen: The Land of the blue Poppy, The Mystery Rivers of Tibet, Pilgrimage far Plants, Plant Hunting in the Wilds, Romance ()f Plant Hunting, og Plant hunting on the Edge of the World. Man undres igjen over hans kapasitet. Fra sine ekspedisjoner sendte Kingdon Ward hjem frn fra en lang rekke rhododendronaner. Av dem var dee en hel del han hadde oppdagec selv, bl. a. R. ftagnirifforum, R. hirtipes, R. lanigerum, R. leucaspis, R. pruniflorum, R. riparium, R. tsangpoense, R. uniflorum ()g R. vellereum. Men de flesre var oppdaget fra for, uren ac de var kom.met i kulcur i Vescen. Han har a:ren for ar mange av de fineste arcene na dyrkes i vase hager, blanc and re den som fikk hans navn. Forresten er der arter i Here plameslekcer som har fare navn errer den store plancejegeren, bl. a. bade en l0nn, en berglyng, en s0re og en lilje: Acer wardii, Gaultheria wardii, Gentiana wa1dii og Lilium wardii. Han sendte ogsa et beryddig herbariemacerialc hjcm cil England, og dee blir i dag oppbevarc i Natural Hiscory Museum, London. 11

12 R. wardii - en av rhododendronverdenens p erler. En junidag i 1895 ved Sie-La i 0st-Tibet sto en europeer og becraktet denne s.erpregede rhododendronen. Det var den franske misjonreren J. A. Soulie, en mann med becydelig bocanisk kunnsl<ap. Vi kan godc cenke oss at hans hjerte slo hurtigere ved synet av de herlige blomstene. En scorbladet, gulblomstrende rhododendron var en sensasjon! - og franske gebcrder var sikkerr en del av reaksjonen. Sam.men med annet herbariemaceriale sendte Soulie pressede blomscer. kvister og blad ril Jardin des Pia.mes j Paris. Her ble dee gjennomgart av aurorireten Adrien Francher som erkje.nre at han sro ovenfor en ny art og ga deo navoec R. mussotii. Men navnec ble aldri offencliggjorr og marerialec gikk i glemmeboken. I 1914 ble plancen beskrevcr offisidr av W \V. Smith.red. Royal Botantc Garden, Edinburgh, errer et eksemplar som var samlec in.n av Kingdon Ward i juni 1913, og na fikk plancen sitt endelige navn, R. wardii. Kingdon Ward fam planteo bade ved Doker La og ved Aruntze (i dag: Dequen) i Nordvest Yunnan. I juli maned 1913 skal George Forrest ha funner plamen noe lenger syd. R. wardii har sin narurlige ucbredelse i Nordvesc-Yunnan, Sydvesr-Sichuan og Syd0sc-Tibet, hvor den finner seg ril _recce i sva::rr forskjellige habitacer. Den finnes i mange slags skog, f. eks. i skog av edelgran, av furu, av rhododendron og i blandingsskog. Den klarer seg bade pa r0rre og fuktige seeder, og bade i halvskygge og i full sol. Arren vokser i h0yder fra 2700 ril 4800 m. o. h., og den kan bli ale fra en tett, liren busk pa under en merer, til et 1i ce ere pa opptil syv-1i.rce meter. Men i kultur blir den ikke mer enn tre-6re meter h0y. Bladene hos R. ward.ii er mactgr0nne pa oversiden, lysere: og noe blaligc pa undersideu og noksa runde, ciloa:rmer eggfurmet dler avlange. De er glatce pa begge sider, 3-12 cm lange og 2-6 cm bred<::. Nyveksten er som r<::gel vakkert bl:igr0nn og er en ekstra bonus. R. wardii er score sen hard.for i yue og midtre scr0k av Vestlandet, men krever en godt drenerr vokseplass. Den er av mange regner som den vakresce av de sc0n:e gulblomsaede rhododendron. Blomsterklasen bescar av 5-14 enkelcblomster som sitter pa en 2,5 cm lang sulk Klasen kan vrere fyldig, men virker som regel l0s pa grunn av de lange stilkene. Formen pa blomste.o er vidt l<lokke- ril callerkenformet. Nar knoppene begynner a springe ut, kan de vrere oransje eller r0dlige. De nyursprungne blomscene har ofte r0dlig farge pa baksiden og Ian.gs kanrene av kronbladet, men den forsvinner er:terhven. Arcen er med pa a forleoge bloroscringssesoo.gen for rhododendron i hagen, ettersom den springer ur: i slurcen av mai og blomsrrcr langt inn i juni. En moden og veldyrket planre er oversadd med blomscer, og er c:c syn som vekker oppsjkt. Forresren er R. wardii en av de fa anene som blomsrrer forholdsvis ung. R. wardii er plasserr i underseksjon (subsect.) Campylocarpa sammen med en annen gulblomscret, nemlig R campylocarpum, og de co rosablomstrede R. souliei og R. callimorphurn. Ercer Edlnburghsyscemec regnes dee med to -vadteter av R. wardii, nemlig R. wardii var. wardii og R wardii var. puralbum. Av sistnevnte finnes en form (muligens en hybrid) som er en god ha_geplame rned sa::rlig lekker 12

13 lst-formcn av Rhododendron wardii var. wardii I kulrur pa Minde, Bergen. Fo,o: G. Gilberg;. blomstring. Var. puralbum ble cidligere regner som egen art. Men grovr sett er dee bare fargen som skiller de to formene: var. puralbum er hvirblomsrret, mens fargen hos var. wardii varierer noe i gultonene. Av va.r. wardii er det en form med en rydelig m0rker0d ganeflekk som er blitt szrlig populzr i hagene. Den ble forst funner av plantesamlerne Ludlow, Sherriff og Taylor i 0sr-Tiber og er kjent som LST-formen. 13

14 Ole R. Vetaas Botanisk institute, Uolvecsicecet i Bei:gen, Allegacen. 41. N-5007 Bergen. Erfaringer fra foredling av Rhododendron cilsier ac dee ofte er vanskelig a forucsi hvordan Rhododendron vil klar-e seg nii.r den forflytces fra en bioklimarisk sone cil en annen (Tlgemedt & Uosukainen 1997). Et prosjekt ble derfor scarcer for a!age klimaresponsmodeller for urvalgre Rhododendron-arter. Deere vii gi ec grunnlag for a forucsi lwordan Rhododendron fra Himalaya klarer seg i arboreter og bocaniske hager i den cempererce klimasonen. Prosjektet skal finne de klimariske grensene for Rhododendron-aner som er vanlige i Himalaya (Nepal). Disse nac:urlige klimagrensene ska! sarnmenlignes med klima- og overlevelsesdaca fra bocaniske hager og arborecer. Flere [eorjer indikerer ac lave minirnumsremperacurer er.kriciske for ucbredelsen til eviggr0nne busker og mu. I varmere klim.a er vanncilgangen en kritisk fakcor. Prosjekcet fokusere.r dei:for pa cninimum.stcmperacure1 og nedb0r. Naturlige klimagrenser Klimagrenser i Himalaya kan beregnes ved a karclegge en arcs hyppighet langs en h0ydegradient med etablerre klimascasjoner. Dessverre ligger de Beste klimasrasjonene i Nepal lavere enn 2000 m. o. h., men i Mt. Everesc-regionen og i 0sc-Nepal er dee en del h0ycliggende srasjoner. Mt. Everesr-regionen og Milke Danda ble derfor va1gc ut som unders0kelsesomr:i.der. Her ble amall individer av ucvalgre arcer talc opp i fem rurer pa 1000 m2 for hverc hundremerers-intervall. Dec er velkjent at temperacu.ren synker med h0yden. Ved hjelp av data fra mange 1<limasrasjoner kan man beregne hvor mye remperacu.ren synker i gjennomsnict. Beregnjngen &a Mc. Everest-regionen viste at midddcemperacuren synker med 5,6 C pr m, mens minimumstemperacuren for januar synker med 6,5 C pr. l 000 m. Den unders0kce h0ydegradiencen starter pa 1500 og gar opp ril 4500 m. o. h. og tilsvarer dermed en temperarurforskjell pa over l5 C. Nar antall individer av en arc plottes mot beregner cemperacur for hverc h0ydeinrervall, far man arrens responskurve med hensyn pa temperarur, eller er urrrykk for arrens realiserce temperarurnisje. Klimagrenser for Rhododendrqn arborm.m Sm- En av de utva.lgce arrene er nasjonalblomsten i Nepal, Rhododendron arboreztm. Den ct mcgct vanlig i e.i.keskoger meilom 2000 og 3000 m. o. h. (Vctaas og Chaudhary 1998), men kan creffes helc fra 1500 og opp cij 3600 m. o. h. 14 A~ 1,;,;;

15 Forel0pige resulcacer indikerer at R. arboreum vokser der den arlige m iddelremperaruren ligger mellom 5 og I 6 C og rnidlere januarminimum mellom -9 og 4 C. Tecchecen av R. arboreum er sc0rsr ved middelremperacur rundt 11 C. Arsnedb0ren i Mc. Everest-regionen varierer fra 2224 cil 750 mm. Mengden R. arboreum 0ker jevnc med stigende nedb0r i de studiene som er foretatt, sa maksimumseller minimumsgrenser har ikke kunnet indikeres. Skoger dominert av R. arboreum er kjenc fra omrader i Nepal der arsnedb0ren er over 3000 mm. R. arboreum er en megec variabel art med fem definerte underarcer (Cox og Cox 1997). To av underartene inngar i prosjekret: R. arboreum ssp. arboreum og ssp. cinnamomeum. RhodotU"ndron arborrum ssp. arbormm.fa Nuntahla (2400 m. o. h.) po veie,, mot Mt. Euere;t 11a;jnr11Z/park. Eoto: Fo,fatteren. Begge underarcene varierer i blomscerfarge fra r0dt til rosa og hvin, men ssp. arboreum Jigger i den r0de delen av spekceret og ssp. cinnamomeum i den rosa-hvice. Den forstnevnce har en vesclig ucbredelse i Himalaya, og den andre er mer 0stlig. I 0sr-Nepa1 overlapper deres urbredelse, men de har ulike krav cil cemperaruren. Underart cinnamomeum forekommer i den kj0ligere enden av remperacurgradienren, mens underart arboreum finnes i den varmere. De opptrer derfor sammen innenfor en smal sone pa et par hundre h0ydemecer der arers middelrem peratur Jigger mellom 10 og l 2 C. Rhodode11dron nrborettm up. cinnamomeum var. rqseum> Gorn Pm,i 2!)00 m. o. h. Foro: Forforterm. A~

16 Klimagrenser i kultur Dec regionale klima i omradene artene forekommer, danner grunnlaget for beregningen av den realiserte klimanisje. Ar temperaturen alene setter grense for utbredelsen, er selvfolgelig en grov forenkling. Dec er mange and.re faktorer som pavirker anenes utbredelse som ogsa samvarierer med cemperaturen, for eksempel utbredelsen av and.re arter. Dec er ogsa helt vanlig at jordsmonnsbecingelsene varierer med h0yden over haver. Dog viser er pagaende hovedfagsarbeid (Hauge in prep) at dee er relative lire variasjon i jorden langs den unders0kte h0ydegradiencen i Nepal. Dec er ofre antact ac der geneciske potensialet for en arts klimacoleranse er mye st0rre en dee som er realisert i naturen. I arborecer blir individene hjulpec RhodQdmdron 11rboreum ssp. cimutmomeum var. dnnamomeum i Quera,s semec..rpifolia-skog, Lnngiang 3100 m. o. h. Du gul-gra 'spolulset'nederrt er en b!afrmde epifyrtij/t my/av (Umea sp.), som vokser pa eiketr rne. Poto: Forfartt:ren. 16 Rhododendron arborer,m ssp. cinna,no,n~mtl var. ros~um i en.sjeldm red-blomsrret utgave. Lukin 2900 m. o. h. Poto: Forfatteren. gjennom den kritiske oppvekstfasen, gjerne i vekschus, hvor jordsmonn, fuktighet og skygge kan manipuleres ener behov. Dec er derfor mange eksempler pa ac arcer klarer seg langc utenfor sine naturlige bioklimaciske grenser. Et n:erliggende er norsk gran (Picea abies) pa Vesdandet. For a i. en oversikt over Rhododendron-arcenes overlevelse 1 arborecer og botaniske hager er dee sacc i gang en omfaccende sp0rreunders0- kelse, gjengicc i Den norske Rhododendronforeningens medlemsblad (Nr , se ogsa prosjekcecs hjemmeside: hcrp:// Svarprosencen har dessverre v:err lav, men klimadaca er innhentet fra over forri inscirusjoner som har en eller Here av de utvalgte artene.

17 Svarene kommer fra over 25 ulike land med stor geogra.fisk spredning; fra Canada j vest ril Japan i 0st, og fra Island L nord cij Australia i s0r. Svarene visec at f. eks. R campanulatum klarer seg godc ved h0yere tempera curer enn hva den naturlige ucbredelsen i Himalaya skulle rilsi. Oerimor er R. arboret.t-m ikke funner i arboreter med middelremperaturer for arer urover de narurlige k.jimagrensene dokumencerr fra Nepal. De to underarrene fordeler seg som forvencet, der spp. cinnamomeum er mer frost.herdig enn spp. arboreum. 1 Dec norske arboret pa Milde er middeltemperaturen sue_ Her klarer spp. cinnamomeum seg godc mens dee er vanskdig a fa spp. arbtmrun1 ti! a trives Q0rgensen 1996). Det anvendte potensialet Nepals mange Rhododendron-arrer (>30) er en potensiell ressurs som ikke er skikkelig urnyrcet. D er anvendte mal for prosjekcer er a bygge en database over forventec overlevelsesevne for Rhododendron nar de blir plantel j!~get i den temperene de! av verden. Dene kan gi ec bedre grunnlag for framtidigforedling. Dec langsikcig-e malet er a urvikle denne kunnskapen i samarbeid med en nepalesisk i.nstitusjon. Lineratur Cox, P.A. og Cox, K. N. E The encydopedia of Rhododendron species. Glendoick Publishing, Perth, UK. J0rgensen, P. M Rhododendron i Detnorske arboret pa Milde. Fagbok:forlaget, Bergen. 264 pp. Tigerstedr, P. M.A. og Uosukainen, M Foredling av hardfare Rhododendron.A~ 1: Vetaas, 0. R. og Chaud.hary, R. P Scale ~nd species-environment rdarions hips in central Himalayan oak forests, Nepal. Plant Ecology 134:

18 Platanl0nn (Acer pseudoplatanus L. ) - ugress el.ter fram.tidsmuligbet? Dirk Kohlmann-T vedt, Nygardsvikveien 59, 5031 Laksevag. For over 200 ar siden innledec man i cysk skogbruk er ma.l.rcctet arbeid for a omforme skogene ener menneskeoes 0nsker. Skogenes nav.erende tilstand viser oss ac ikke alle ideer vare forfedre hadde, force c.il det 0nskede resulcac. S.erlig overgangen cil barskogsmonokultur force til forhold som har vise seg a va::re problematiske. Sett med naridens 0yne, er dee ikke alltid like lett a forsta at sacsingen pa granskog pa mange mater var en n0dvendighet. En akucc mange! pa byggemateriale krevde en rask tilvekst av brukbarc crevirke ti! bruk i hus- og skipsbygging, bergverk og mange andre nye indusrrigrener. Bare naletrrer har en sa. krafrig veksc at de i l0pet av korc tid kan frembringe dee 0nskede volum uevirke. Pa mange voksesceder var dee ogsa lettere a fornye skogen ved a bruke nalecra:r, srerlig fordi narurlig reproduksjon av l0vrr:er ble hemmer av et inrenst beitecrykk. Enkelre privare skogeiere holdr imidlerrid fast ved et skogbruk som baserre seg pa umyctelsen av l0v- eller blandingsskog, og de ucviklec ideen om den permanence skog, dvs. ar der gjennom en malrettet skj0tsel av dee enkelce skogomrade beholdes sa mange alderstrinn som mulig (bledningsprinsipp). I dag rjener disse skogene som m0nscereksempel og som pedagogisk modeu for de omscillingsprosessene som finner seed i cysk skogbruk. Ucvil<lingen i de sisce artier har vrert pregec av vidtfavnende forandringer av prinsipiell karakrer. Dagens diskusjon preges av overgangen fra er skogbruk baserr pa barskogsmonokulcur, slik vi blanr annec ogsa kjenner dee i Norge, cil et 0kologisk orientert eller mer naturlig skogbruk. I denne sammenhengen er l0vtraerne igjen blitt aktuelle. Blanding, namrligher og 0kologi fremsca.r som de nye ideal. Ogsa platanl0nn opplever en renessanse. Med dett:e kommer vi til et sp0rsma.l som i srerlig grad burde kunne scilles i Vesr Norge: Er placanfonn et creslag som kan tenkes a ha en framtidig nyttevercli, eller vil den forrsatt matte bli a becrakce som er ugress? Oversikcen over prisnivaec i Tyskland (se nedenfor) kan fungere som ec signal pa at l8 JPIIIR.',:::::!;l)lfl!!! Plnmnw1111 oppuir a,mlige dimmsjom:r. Grosshen:ogliche Fomnm1.. L01J1m i 01.dmburg. Fot :forfatteren.

19 Plat11nlo11n i bla"dingsskog. Gros..<herzogliche Forstamt, lehllln i Oldenburg. Foro: fo,fatteren. dee ogsa i Norge burde kunne bli 0konomisk regningssvarende cil en viss grad a sacse pa platanfonn og andre l0vtr:er. Selvsagc kan placanl0nn aldri bli et hovedcreslag i framridens norskc skogbruk. H er vil bade 0kologiske og 0konomiske forhold vrere av berydning. Na.r markedssituasjonen cilsier det, ma dee nacurligvis forcsacc plances gran, samcidig som man fors0ker a opprettholde skogens nacurlige balanse hvor detce er mulig. 1 norsk skogbruk spiller platan10nn sa godt som ingen rolle eller ril og med en negativ rolle. Kanskje dee bare av denne grunn kan v.ere av inceresse a vie dette ueet en lire st0rre oppmerksomhec? Som alle andre ereslag har ogsa plaranl0nn en eksisrensbereccigelse, en pris og en verdi som bade pa korc og Jang sikc kan cenkes a va:re av interesse. Mine becrakmiuger bygger pa erfariuger og cendenser innen moderne cysk skogbruk i de sisce ar. Veien fram mot nycenkning har ikke va:rr enkej. Den omfaccende utforskningen av skogen som 0kosystem har fort til at man er kommec til en dypere forstaelse av den becydning de scedlige vekstforhold har for skogens artssammensecning. Dette har igjen fore cil et mer naturnam skogbruk, og i de siste 10 ar til en betydelig skogreising, s.erlig i Nord-Tyskland. Dec er spesielr denne nyplantingen som har bidrarr cil at plaranl0nn er blirt gjenoppdaget og hencet fram fra glemselen. Fremstad & Elven (1996) ancar at placanl0nnen hegyme a spre seg i Norge for ca. 250 ar sideu. Mot slucten av dee 19. arhundre kan det konsraceres ec 0kt ancall forekomscer. Placanl0nn synes a ha :fan et sikkerc fotfesce i Vesc-Norge. H vis den :far ct gunstig v-oksested eller malrercec stell, kan den oppvise en bemerkdsesvcrdig veksckraft. Derce gj0r ac jeg haper ac man ogsa i Norge skal kunne bli oppmerksom pa ar placanl0nn er et treslag som utgj0r en ikke uberydelig ressurs. Voksested Platanl0nns voksescedskrav: ri.kelig, men i.kke scaende fukcighec god ci1 h0y n:eringscilgang sma krav til varme tolerant overfor lysmangd,4',,,.~19n 19

20 Rosene i Det norske arboret, del 1. Klaseroser (Floribunda, M4) Daniel Ducrocq, Brynjulv Litlere og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Mildeveieo 240, N-5067 Store Mild.e Etter omleggingen av Rosariet som startet i 1995, er klaserosene plasserc pa begge sider av hellegangen nedover langs 0stsiden. Det er blitt plass ti! hele 33 sorter, og det skulle dekke det mesce som er akcuelt i handelen. Parallelc med scilkrosene har vi plantet klaserosene i en fargeskala fra gulc 0versr ved pori:alen via oransje og laksr0de t0ner, for sa a ga over i rent r0dr midt pa. Her skaper de hvite et sk.ille ril Klaserosene pii begge sider av bellegangen i Ro1ariet pti Milde august Poto: P. H. Sa!vuen rosa nyanser, som forcsetter ned cil den nedre apningen i muren. Utvalgec som er tact med, er bygd pa erfaringer i plameskoler pa Vestlandec, forucen nocater i Rosariet og i planteskolen pa Rundhagen gjennom f!ere ar. Bet~onelsen "klaserose" er en lice merkelig konscruk.sjon, men er na sapass innarbeidet pa norsk at den vel neppe lar seg utrydde. Den svarer cil den mer cekniske, amerikanskfodte termen "floribunda", og henspiller pa at blomstene kommer mange sammen. Botanisk sett gir dee licen mening a snakke om en klaserose. Rosenes blornsrerstand er nemjjg ingen klase, hvor blomstene dannes forcl0pende i coppen av scengelen og kommer i en enkel spiral etrer hverandre opperter. Derimot er den en kvasc, dc.r skuddec coppes med en blomst, og de nesce kommer pa sideskudd i bladhj0rnene nedenfor. Dec er fors0kt a konscruere alternative termer som "grupperoser" og "bedroser", uten ar deue bar shi.rc an. 38

21 \!ekst og produktivitet i Schleswig-Holstein (Nord-Tyskland) Verdiene i den f0lgende rabellen er hencet fra produksjonstabeller for platanl0nn i Schleswig-Holstein (vekscmodeu Nagel, 1985, etrer AFZ 42/1985). TaheU L Produksjon pr. ha og a.dig tilvekst i platanlonn (Ar.er pseudoplatanus) Alder" Totalproduksjon pr. ha Arlig cilvekst I.Boniret 11.Bonitet 1II.Bonirer I.Bonicet II.Bonitec IIl.BQnitet , , , ,l , ,9 10, I 5,5 12, ,9 10, ,2 11, l 6, ,l 9,4 7, ,7 10,0 6, ,3 10,7 6, ,6 9,1 7, I 1,5 9,5 5, ,7 9,9 5, ,0 8,2 6, ,0 8,3 6, ,0 8,5 5, ,7 8,6 5, ,9 7,1 5, ,1 7,2 5, ,1 7,1 4, ,2 6,0 4, ,3 6,1 5,0 Skjetsel og utnyttelse etter tysk modell Narurlig foryngelse er ett av de begrep som opptrer byppigst j nyere skogbrukscerminologi. E rr av grunnprinsippene i en 0kologisk fors\'adig utnytcelse av skogen er narurlig foryngelse i omrader der skogen er cilpasset de scedlige vekstforhold. Deere gj0res for a unnga kosmader og prob1em som oppstar i forbindelse med nyplancing ercer snauhogst. En lang foryngelsesperiode aksepceres, ja, berraktes ril og med som 0nskelig, da en pa den maten kan bevare skogens mangfold og oppna at skogcn inncholder mrr fra fl.ere generasjoner. 21

22 l Tyskland regnes placanl0nn a h0re hjemme i h0yereliggende, forhold.svis humicle strnk. Ved siden av sine opprinnelige ucbredelsesomrader har den gjennom skogreising vunner i.nnpass i dee nordryske lavland. Regelen er he.r: jo kj0ligere og me.r n:eringsrikt voksested, jo sc0rre andel av den cotale bestand. Silikat- og k.alkri.k grusjord eller grovsreinete lier er cypiske voksesteder. Platanl0nn vokser heist pa noe basisk jordbunn, f eks. kalkstcingrunn med cijscrekkdig leidag, men ogsa pa mind.re bascri.k grunn sorn kj0lig, dyp leir- el1e1 sandlcirjord. "Jorden b0r v.ere jevm fukr.ig, men godr d.renerc, relar.ivc dyp, relarivr baserik og i.kke for fattig pa fosfat.... Placanl0nn spirer s.erlig godr pa mer eller mind.re oak.en jord i dyp skygge, f. cks. under et tctt kronedekke, enten dette e.r i l0vskog eller f eks. i granplantefelt. " (Fremstad & Elven 1996). I sin bok Siien und Pftanzen nach forstlicher Praxis skriver Burckhardt (1870): "Plaranl0nn liker i s.erlig grad kraftig rnineraljo.rd og heller de kj0lige lier ~nn de s0r- og vesrveodre. For 0vrig kan placanl0nn plantes pa de flesre gode jordcyper. Ved bekkel0p og i daler finnes den ofi:e som et kraftig tre; sin sr0rsce fullkomm.enher oppnar den i.midlerrid pa gunsrige voksesreder i h0yereljggende scr0k.. Her blir den som ofresc et lcrafcigere ere enn spissl0nnen; gamle gje.nsraende, ofce morkne eokelrmer, som ofce kan ha oppnadd en betydelig sc0rrelse, er som oft:esc plaranl0nn. " Srerlig j kysr- og fjord.sc:r0kene synes plaranl0nnen a ha funner vekscforhold den liker. "Ac platanhz,nn er noe kyscbundec, blir widersrnrcet av frekve11sen j vesmorske _fjorder, med ec ryngdepunkt i ytre og midrre f)ordstr0k....enkeke distrikcer ucmerker seg med sa::rlig score mengder forvillet platanl0m1, bl. a. Jreren-Ryfylke, Bergensregionen, Sunnfjord og deler av Sunnm0re, rundr Alesund og Molde og i nedre deler av Romsdal,... " (Fremsrad & Elven 1996) Foryo.gelse og blandingsforb.old 1 ryske skoger p)ames plaranl0nn farst og fremsc i kombinasjon med andre creslag; andelen av placanl0nn vai;ierer alt ener de stedlige forhold. For Nord-Tyskland kan vi ski.lie mdlom ere hovedryper av bla.o.cllngsskog (Otto 1990): l. b0k med edell0vcr.er, 2. blanding av edell0vtrrer, 3. B0k med placan10nn. Unders0kelser pa Sunnm0re (R. Haxrhow, upubl.) syoes a v1.se at plaranl0nn oppnar reproduksjonsdykcighec allerede i en alder av a.r, og anen sprer seg lett med frn. Den opptrer ofte rtkelig i apninger (f. eks. i granskog), langsveikanter, skogsveier og som narurlig gjenvekst under en Jen skjerm av eldre trrer. Skogkulcur gjennom saing er derfor en av mulighetene. Her kan dee enda en gang vises til Burckhard[ (1870): "Fr0 av l0nn mister raskc sin spireevne; som oftest saes om h!ilsten, og fr!ilene vii da spire ridlig nesce var. " Fnaforyngelse ville i framtiden kunne v;ere tenkelig i Norge. Ogs:i planting kan v:ere akruelt for a fylle romrom som m.1tte vrere oppscart (f eks. gjennom vindfall), evenruelt ogsi soro del av nyplaming. I hverc cilfelle vij dee va::re n0dvcndig gjcnnom mlliertec skj0tsd a s0rge for at andelen av platanl0nn i.kke oversriger 0nskede ram.mer. Om ~pninger i granplanminger beplames med l0vrrrer, vil granskogen avl0ses av en aldersmessig uensartet besrand av forskje.llige creslag. 20

23 sjonen finner sred: Der rar ikke Jang rid for k,vmer som bj0rk, placanl0nn, ask, osp og selje erobrer hogstflaren. Hvis dee na planres gran 1 er derre ikke uproblemarisk da l0vtr.erne vokser sa raskc at granplantene mart far ytterst ugunscige veksrforhold. Veen planring av gran ville vi fa en bestand som nrermest kan gj0res til gjenscand for en "rysk skogskj0rsel". Urvalgsprinsippet er her: Sjeldenhet gar foran kvalirec. Dernesr velges kvalirer foran blandingsprinsipp. Der avgj0rende kriterier for en besrand vij allrid v:;ere sjeldenhec. Kvalirersvurdering er fra forste scund bescemrnende for behandlingen av konkurrerende eksemplar. Ved seleksjon vii det sr0rste og mesr veksckrafoge treec ofce ogsa vre:re dee kvalitetsmessig beste, Der kan ofce vre:re vanskdig a velge ruellom kvaliracivc likeverdige eksemplar av bj0rk og placanl0nn, men pagrunn av pocensielt h0yere markedsverdi og kvaliret synes det a vrere fornufiig a forecrekke plaranl0nn. Da trekronene kan v.ere utsatt for bruddskader ved var og rung sn0, kan dee ved skj0csel av ungskog v.ere ~mskelig a s0rge for en forholdsvis h0y besrandscetthet. I den videre skj0rselen ma dee s0rges for at de kvalicacivc besce urerne far vekstforhold som apner mulighetene for en tilfcedsstillende volumtilveksr. I granskog med innslag av plaranl0nn b0r f. eks. plata.nhinnen sikres nok plass ved ac konkurrerende grantr::er fjernes. Matkedssituasjon og priser I Tyskland er platanl0nn et forholdsvis sjeldent treslag pa t0mmermarkedet, og ettersp0rselen preges av detce. De folgende eksempler og tabeller vjser pa en rydelig mate rendensen i de siste ars markedsucvikling. Gjennomsnittlige sajgspriser i scacskogene i delstacen Baden-Wiimenberg var i arene 1961 cil 1970 som folger (kilde AFZ, 42/1985, i parences cilsvarende priser for b0k): * kvallcecs- og volumk.lassea/4 (40-49 cm): 275 DM/m3 (100 DM/m3) "kvalicers- og volumklasse B/3 ( cm): 130 DM/m3 (65 DM/m3) * kvalicers- og volumklasse C/3 (30-39 cm): 60 DM/m3 (40 DM/m3) "' copp-priser pa over 3000 DM/m3 ble oppnadd for stammer av glare, hvic finerl-..-valiter. Her kan priser pa massevirke for andrc l0vtresorte. anfores ci1 sarnmenlign.ing: "For massevirke i:il rreinduscrien ligger priseoe i.skogbruksaret 1998 pa ca. 48 DM/m3 for b0k, ask, l0nn, aim og agnb0k.'' (Wesifalen-Lippe, Hotz-Zerzt:raiblatt ) Ved arrikkelens avsluming forela fa call for Nord-Tyskland, men dee er sannsynlig at markedsurviklingen ogsa her viser samme tendens. Bruk og egenskaper Noe som gj0r plaranfo1nn s.erlig inceressant, er at den sa snart den har nadd 0nsket dimensjon, kan omsea:es j nes,en alle kvalicetsklasser. Virkec e.r ik.ke egne, som konsrruksjons- eller byggemaceriale, men er mcgi:r ecrerrraktet som liner- og inn- A~/998' 23

24 Den viktigsce betingelsen for fr0forydcgelse av placanl0nn, er gunstige lysforhold, noe en kan oppna ved stor aldersspred.ning i den enkelce bescand. I skj0csel av ungskog, i opprenskningsarbeicl og ved felling av u0nskede mer, er derfor allcid et vi.ktig mal a skape en blanding av ulike aldersklasser innenfor den enkelte rregruppe eller -bestand. I furste tynning felles u0nskede mer, og kvalitadvt verd.ifulle eksemplar velges Ut. Ungskogpleien (inntil en h0yde pa 2 m) har alcsa ogsa som ma.i a fremme en blanding av ulikc creslag. Arbcidct konscncrcrer seg dert:tter om skj0cselen av oversjikcec som vij inneholde er srorr anrall rra::r, og den delen av undersjiktec som skal bevares. En tett bestand vil forrsatt va::re 0nskelig. Deere gir ogsa optimale veksrvilkar. Skjermscilling forer til gunscig h0yde- og vo]umcilvekst, og sarmidig kan dee regisneres en cydelig kvalirersforbedring (redusert klufrdannelse og grovkvistede rra::r, forbedret kronesymmecri og diamerercilvekst, god og nacurlig kvisting). For placanl0nn er det viktig at sti.muleringen av voluanilveksren begynner tidlig. Hogsten begynner nar cn.erne har nadd en h0yde pa l0-12 m. Tr::.er som har nadd en alder pa 60-80, h0r ha en kronediameter pa ca. 8 m. Ved avvirkningen kan ogsa blandingsforoldet mellom b0k, placanl0nn og ask reguleres. Etter hvert som det enkelte skogsomrade oppviser en sr0rre variasjon blde i a.res- og alderssarnmenseming far vi muligheter ril a velge ut enkekmer, og utnyttdsc av den cnkcltc trcstamme er en av grunnpillarene i moderne narurn.erc skogbruk slik decce har ucvikler seg i Tyskland. Er samspill mellom nacurlig foryngelse og skjermmer gj0r dee mulig a nyne plukkhogsr der en car uc stammer med den h0yeste kvalicec og de st0rsce dimensjoner. Deter ogsa urviklet hogst- og transporcmeroder som er skansomme overfor skogen. 1 dag anser man dee som en fordel a arbeide med foryngelses- og skjermscillingsperioder pa 30 cil 40 ar. Umynelsen av skogen skjer pa denne ma.ten over ec langt tidsrom, man uonga.r snauhogst og kan oppna en kontinuerlig og naturlig foryngelsesprosess. Planting r en naturbasert skogr0kt har plantiogcn til oppgavc a st0cce opp under gjenetableringen av stedegne creslag. Hogsunoden barskog er er eksempel pa en skogrype hvor planting av l0vrrzr kan v::.ere aktudt. Ogsa urcynnede vedskoger med h0y beiteintensitet danner ec godt ucgangspunkt for planting av viktige blandingsskogarrer. I den skogbruksmessige endringsprosessen som er skisserr ovenfor, vii plaranl0nn ikke minst for sine fremragende 0kologiske egenskaper stadig oftere kunne bli ec vikcig innslag. I morseming cil ved naturlig foryngelse bestemmer plancingsskjemaec blandingsforholdet. Men ogsa. for skj13cselen av en planteskog gjelder de samme malsecringer. Mu1ighete.r i Norge Kosrnadsfaktorene cilsier at den nacurlige foi,yngel5en i framtiden vil v.ere av sc0rst becydning. Etter hogsr vil dee v re gunscig a la enkelce fr0m:er bli sriende igjen som skjerm. Sceme hogstflater gir et godt innblikk i hvordan den narurlige sukse- 22

25 T abell 3. Gjennomsnittlig markedspriser for "normal" t0mmerkvalitet av platanh,nn Kvalirer B C Dimensjon Mengde Pr[s Mengde Pris (m5) (DM) tm3) (DM) 2 (202 $> cm) ,43 43!15,10 3 (3039 cm) , ,17 4 (4049 cm) , ,: , Massive bordplater og vegg- eller takpanel av phtanl0nn lean v:ere meget virkni ngsfulle. Som spesielc verdifull betraktes placanl~nn-pa.ckett, ikke m.insc pa grunn av sin lan,ge levetid. Blanc andre bruk5omrader, kan ncvncs at plaranh,nn er et vikcig mvirke i dreiing, creskjrering (ogsi i store format). Den brukes ogsa. i creleker0y og liknende smagjenstander. Veden har gode resonans-, pryd- og elastisiretsegenskaper og finner derfor ogsa anvendelse i musikkinstrumeorer og crimapparacer. Placanl0nnens egenskap er kan sammenfattes som folger (etter AFZ 42/1985): Veden er middels tung, har lave svinn ved t0rking, den er hard og har middels elascisicec og b0yefasthet, den har h0y slitebestandighec og lar seg Jett bearbeide og polere. Blanc mindre gode egenskaper nevnes at veden er lite holdbar i frilu.fi- og lerr sprekker og slar seg. Den nanulige spredning av platanfonn lar seg antakelig ikke stanse, og den er derfor et ueslag med en framcicl i Norge. Som andre l0vmer kan den vise seg a bli e1: verdifulk supple.went cil gran i skogbrukec. Markedsucviklingen i Tyskland og m:ers egenskape, bw:de va::rc: c:t cegn fo( skogbrukere som er v1llige tij a ga nye veier, om at o~ ec ere som ofte blir berraktec som verdil0sc, kan represencere en berydelig ressurs. Litteratur Burckhardt, H Sa.en und PBanzen nach forsclicher Praxis. Fremstad, E. & Elven, R Fremro,ede pla.nrer i Norge. (Acer pseudopfatanus L.) - Blynia 54: Nagel, J Wachsrnmsmodell fur Bergahorn in Schleswig-Holstein. Allgemeine Forst- und Jagdzeitung L57 (2): Otto, H. -J Stand ortanspriiche de.r wichrigsten Waldbawnart en. - Auswertungs- u. Informationsdienst fiir Ernahmng, Landwir tschaft u. Forsten Sperhmann, W. & Nam var, Kh Der Bergahorn und die Gattung Acer. Allgemeine Forstzeitschrift 40 ( 42): A~199K 25

26 Tabell 2. Noen tyske auksjonspriser paplantanl0nn febroar/mars 1998 Kilde. Holzunrralbac, 4J ; lmernecc: hrcp:/ xom/, ; , Der Waldbauer 1/98, AFZ/Der Wald 8/98 Kvalircr/ Tilbud Gjennomsninspris Maks. Sml (<lelsrat) solgt (m3) (DM/m3) bud sortimenc (DM/m3) Alsf eld (Hessen) Bad Hersfeld (Hessen) Weinstadt Scbnltic (Baden-Wiimemberg) A/TF lllo C Reudingen/Hechlingen (Baden-Wilrtcemberg) % Schro2berg (Baden-Wiimemberg) Bad Sackingen (Baden-Wiimembetg) Bruchial (Baden-Wiimemberg) F TF B B!C C Maulbronn/Wiernsheim (Baden-WUmcmberg) l<irchheim Lindorf {Baden-Wilmemberg) Sd1oenb. Rammen {Badcn-Wiirm:mberg) Biecigh.-Bissingen (Baden-WUmembe,~ FrTF J4S5 B 324 C 128 Laichingco (Badcn-Wilmcmbcrg) Vcirshochheim {Bayern) 975 Kemptcn (Bayern) AIB Wirtlicb (Rhcinland-Pfalz) Rathjensdorf (Scblcswig-Holsrein) 1056 Farchau (Schleswig-Holstein) TS/B 800 TS/B 450 Bad Meinherg (Nordrhein-Wescfalcn) Ddavmmmc Del av scamme Hiinen (Sachsen-Anhalr) HOO Templin (Brandenbur~ Del av sramrne Del av sramme Gjennomsnitt (DM/tni) 709, ,14 redningsmateriale. I Tyskland er m0belindustriens inreresse for finerkvalitet spesielr hey, derte gjelder bade for vanlig hvitt crevirke og for.bammer ved. Ellers brukes virket cil en rekke innend0cs formal, som soveromsm0bler, d0rer, skapinnredning, lister, kanter og ril incarsiearbeid. Veden lar seg lett beise, Farge og polere og egner seg derfor sv::ert godt til imitasjon av andre og mer verdifu11e tresorter. 24

27 Sjeldne sopper i Arboretet pa Milde Terhi Pousi, Arboretet og Botanisk hage, Mildeveien 240, 5067 Store Mil de. Olav Aas, Mat.-nat. fakultetsbibliotek, Universitetet i Bergen, Johs. Brunsgt. 12, 5007 Bergen. Soppene ucgj0r en vik:cig dd av dc:t 0kologiske mangfoldet. De er med pa a brytc ned organisk matcriale og bidrar dem1ed cil na:ri11gsscoffenes krecsl0p. Soppene ble cidligere regnec med til plameriket,.men de skiller seg sa pass mye fra gr0nne planter at de i nyere systematikk plasseres i ec egec rike, nemlig sopprikec - Regnum Fungi. I li.khec med planceriket er soppene ogsa delr inn i familier, slekcer og arrer, air fra penicillin og gjrersoppei: (vin), muggsopper (blaosr), cil srorsopper som sjampinjong, kancarell og kj uker. Dec finnes over kjente soppartcr i verden, hvorav i underkam av er funnet i Norge. Av disse regnes ca ril scorsopper (Gulden 1998). Mesreparcen av disse er uspiselige, kun ca. 100 arcer regnes som macsopper, mens omlag 60 arter er gifuge. hvorav 5-6 er d0ddige. F0rsceforfattereu startet i 1996 regiscrering av sopp i Arborecet pa Milde. I 1997 var ca. 250 arcer regiscrert med belegg (farsceforfatterens private samling, samt universicetsherbariene i Bergen (B) og Oslo (0)) og focografier (Arborerets billedarkiv), i cillegg cil n.ermere 100 usikre furu1. De Hesce arce11e er makroskopisk besrernt. Ansbescemmelse kan ofo: vren: vanskelig og krever mikroskopering, noe Olav Aas (ViB), Per Marscad, Steinar Aase og Maria Nunes (UiO) har hjulpec med. Regiscreringene har foregarr pa ren hobbybasis ogvil n0dvendigvis matte ga over mange ar. En befinner seg foruatt i startfasen, men flere incei:essanre funn er allerede gjon. De 9 arcene som omcales i denne anikkelen scar alle oppfort i r0d1isra for truece sopparcer i Norge (Bendiksen et. al. 1997). I listen er arcene angitt i rruerhetskategorien e: Ex (anrarr) uuydder, E direkte truer. V sarbar, V + hensynskrevende og R sjelden,. Ucbredelseskanene er basert pi foresp0rsel om macerialer fra herbariene i Oslo, Bergen og Troms0. Dessverre var evencuelr materiale i Trond.heim.sherbarier uri1- gjengelig. Ogsa prosjekcfunn (Karclegging av srorsopper i Norge) og urceracurangivelser er regimen. Kart.enc er ajour pr. 21 april Vestnorsk kystkratt Derre er er spennende omrade med veksleude 0kologi, recc 0sc for Rosariec, ned mot sj0en i Haclehaugen. Helt fram ril 197 l var der ucmark med dyr pa be:ice. I dag domineres omradec nrermesc sj0en av osp, h0gere oppe av riln.ermet ren hasselbescand. Mor s0r er dee en haug med gamle eiketr:er, og i nord dominerec furu. I overgangene mellom disse omradene finnes innslag av bje21rk, rogn, hegg og ask. Einer og vivendel danner sammen med urter undervegecasjon. 27

28 Andre kilder Cencrale Markeringsgesellschaft der deutschen Agrarwirtschaft m. b. H und Arbeicsgemeinschaft Holz e. V. l 0. Holz-Zentralblact (1998), 124 (24): 346, 124(25): 358, 124 (26): 382 og 124 (34): 487. Merkblatt Nr. 25 der Niedersachsischen Landesforscen (1990) Allgemeine Forsczeicschrift/Der Wald. 53 (8): 443 (1998). Der Waldbesitzer 49 (1): 5-6 (1998). 26

29 Leccinum pseudoscd.brum ( Kallenb. ) Sutara - Hasselskrubb Kacegori R, sjelden. Ho; Bergen, Score Milde, Nauscdalen, i hasselskog, leirskraning, ', N ' E, Leg. T. Pousi (0) Leccimempseudoscdbrum ( Kallmb.) Sutara - Hasselskrubb. Foto: T Pousi. Hatt 3-7(- 12) cm bred, velvet, tji)rr, ecter hverc fine oppsprukkec, forsc semskfargec, snare m0rknende og ril slurc helt svart. R0r skircenhvice, med alderen eller ved crykk m0rknende, grafiolerce eller svane. Foe 5-12 cm h0g, 1-3 cm cykk, ven:ikalr furet med forst bleke, med alderen eller ved tryk.k brunsvarce skjell, forsc pa hvic, snare m((jrknende bunn. Kj0tt hvitt, i snittflater forsr gralijja, cil slucc svan. Finnes i lauvskog og parker med hassel og agnb0k. Sommer cil h0sc, mesc cidlig i sesongen. Egentlig en god rnacsopp - men sjeldne sopper b0r ra sea i fred. Vi har minsc 12(15) skrubbarter i Norge, de Heste danner mykorrhiza med bj0rk og andre lauvmer, co av arcene med barrra::r. Hasselskrubb ligner mest Leccinum scdbrum - brunskrubb, men i mocserning til hasselskrubben svarcner denne ikke ved ber!2)ring eller med alderen. Man kan miscenke den for a va::re mer ucbredc enn utbredelseskarcec skulle cilsi, den blir nok ofte overseer. Basen pi 2 1 Funn KARTLEGGING AV STORSOPPE.R I NORGE 29

30 Asterophora parasitica (Bull. : Fr.) Sing. - Silkesnyltehatt Kacegori R, sjelden. Ho; Becgen, Srore Milde, Naustdalen, pa rarnende era.kt- og svankremjer, ' N, ' E, Leg. T. Pousi (0). Ogsa funnec pa Bj0rneneser, W [Nore M0rkev~en, i furuskogmed bj0rk, osp og hassel, ' N, ' E. Leg. T. Pousi (0). Asterophora parasitica (Bull. : Fr. ) Sing. - SilkemyLteharr. Foto: T. Po11Si. &sen pii 47 limn KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE 28 Vokser pa racnende kremler, =rlig rraktkremle, Russula delica. Hatt 1-2, 5 cm bred, forsl klokkeformer, senere ucbredc, hvit cil gra.hvir, silkecradet. Skiver rykke, tilvoksre til ned.l0pende, forsr hvite, senere brune av.klam ydosporer. For 1-3 cm h0g, 2-3 mm rykk, hvirpudret, med alderen m0rknende. Kj0rt tynt, brunr. Melakcig lukc. Sommer ril h0sr. Der finnes 2 arter i denne slekten i Norge. Asterophora lycoperdoides - brun snylteharc - er nae vanligere enn silkesnylcehact og skijler seg best fra den med sin brunrnelete hatt.

31 Porpbyrellus porphyrosporus (Fr. ) Gilb. - Falsk brunskrubb Karegori V+, hensynskrevende. Ho; Bergen, Score M ilde, Nauscdalen, i hasselskog, leirskraning, ' N, ' E, Leg. T.Pousi (BG). Porphyrellus porphyr6spor us (Fr. ) Gilb. Falsk brunskrubb. Foto: P. Marstad. Basm pi 31 Funn KART LEGG ING AV STORSOPPE.R J NORGE. Hatt 5-15 cm bred, velvet til utbredd, c0rr, noe lfoye.lsaktig, gra ti! grabrun. R0.1: gragule cil grabrune med kantete, gr til grarosa m u n ninger, ved crykk bligr0nne cil svarmende. Foe 5- J 7 cm h0g, 1-3 cm cyk.k, sylindrisk med noe forcykket basis, ucen neccm0nster, fargen cilrnermet lik haccens. Kj0tt hvict cil grahvitt, i snirrflacer noe blanende. Lauvskog, s.erlig med b0k. Sommer til h0st. Var enesre art i slekcen, som skilles fra Leccinum - skrubb, med sine dyscre farger og m0rke sparer. Svenskene kaljer denne soppen dystersopp. Pseudocraterellus undulatus (Pers. : Fr. ) Rauscherc - Gra trompetsopp Kategori V+, hensynskrevende. Ho; Bergen, Store Milde, Nauscdalen, i hassdskog, leirskraning, ' N, ' E, Leg. T.Pousi (0). Vokser tect sammen-61trec pa moldjord i lauvskog, helsc med eik, b0k og hassel Frukdegemer tynne, traktformece med kruser kant, 2-8 cm h0ge. Harr 1-5 cm bred. Hattoversiden grabrun, som c0rr mer gra, ofce noe,skrukkere i midren. 31

32 Pleurotus cf. dryinus (Pers. : Fr. ) Kumm. - Seig 0sterssopp Karegori R, sjelden. Ho; Bergen, Score Milde, Nauscdalen, pa levende sramme av osp - Populus cremula, i sprekken av en ridligere srammeskade, ' N, ' E, Leg. T. Pousi (BG). Hare opp cil 13 cm i diameter, glare, forsc gulhvic cil scragul, som eldre med lys grabrun farge. Skiver nedj0pende, hvite, senere srragule. Scilk sidescilc, opp cil 3, 5 cm i lengde og cykkelse, bare som ung.med ring. Basidiesporer sylindriske, x 4-6 mm. Frukclegernene produserer ogsa ukj0nnede sporer - chlamydosporer - og disse er glarce, brune, runde og har cykk vegg. I bescemmelsesn0kkelen i Nordic Macromycetes Vol. 2 (Hansen & Knudsen 1992) kornmer en rem cil, bl. a. pa grunn av de score sporene, at dette er P calyptratus, ospe0sterssopp, en art som sannsynligvis ikke er funnec i Norge. Nevnre liccerarur er imidlertid misvisende Pleurl,tus if. drylnu.s (Pm. : Fr. ) Kumm. - Seig osurssopp. Poro: T. Poiisi. fordi ospe0sterssopp mangler stilk. En scar da igjen med P. dryinus, seig 0scerssopp, som navn pa denne soppen. Pa den anneo side er basidiesporene i derre macerialet sr0rre eon det litteraruren vanligvis oppgir for seig 0scerssopp. 1 folge Aino Kaa..rik (pers. med. cil andreforfacter 26. april 1998), som er forfarter cil denne soppgruppen i Nordic Macromyceces Vol. 2, skulle forekomst av de karakcerisciske chlamydosporene etter dagens oppfatning tyde pa at dette kan vrere P dryinus. Denne arren er tidligere blitt sammenblandec med en annen konidieproduserende an, P. cystidiosus, som imidlerti<l er en sydlig arc. Kaarik nevner videre at det nordiske rnaterialet av P dryinus viser ganske stor variasjon i form og ucseende pa fruktlegemene, og det er scor variasjon i st0rrelse pa basidiesporene, i cillegg cil en del andre karakt:erer. Kaarik konkluderer med at alt nordisk maceriale av denne og merscaende arcer burde revideres pa nytt. Seig 0scerssopp er en sjelden sopp i Norge, og de Beste av funnene er pa levende og d0de l0vtraer. Hovedutbredelsen til soppen er kysmaktene fra Oslofjordomrader cil Hordaland. Den er cidligere bl. a. funnet i omddec ved Lyseklosrer. 30

33 Ust11lina de,istt1 (Hoffm. ex Fr. ) Petr. - K,,l/shorpe. Foto: T Pousi. Basm pa 60 fu,rn KART LEGGIN GAVSTORSOl'l'ER I NORGE under modningen, sa dee leu kan bryces i scykker med fingrene. Pa srubber og d0de eller d0ende r0tter av lauvmer, heist b0k og ask. Hele a.rer. Denne sekksporesoppen er enesre art i slekten i Norge. Ligner flere av arrene i slekcen Hypoxylon - kullsopp, og har ogsa v;.err regnet rij denne slekcen cidligere. Oldert0sbakken Oldert0sbakken er en bratt kneik er scyk.ke inne i Arborecec, pa vei cil avdelingen for amerikanske rr;.er. Omradet er dekkec av velvoksc Iyngfuruskog med innslag av bj0rk, osp og vier. Oldert0s-navnec krever en forklaring: ar forste scavelsen olderer dee lokale navnec pa or, er vel kjent. Andre stavelsen, - tes, er vanskeligere. Den har ikke noe med jcnter a gj0re, men er cc gammelc ord for kratt. Alc.sa bctyr navnec orekracc, og for granplancingens cid var dee ec slikt i buunen av 0 ldert0sbakken. 33

34 Pseudocraterellus undulatu.s (Pers. : Fr.) Rauschert - Grti r:tompetsupp. Foto: T. Pousi. Undersiden er glare eller noe ujevn, gra, som r0rket gulaktig. For grabrun. H0sr. Den enesce arren i slekren i Norge, men ligner i urseende bade Cantharellus cinereus - gra crompeckancarell og Cantharellus melanoxeros - svarcnende kanrarell. Disse er imidlertid noe sc0rre, bar kanrarellribber og mangler det krusete ucseende til gra trompetsopp, som svenskene sa tre.ffende kaller kruskanrarell. Bascrt pa 65 funn KARTUGG!NG AV STORSOPPER I NORGE Ustulina deusta (Hoffm. ex Fr.) Peer. - Kullskorpe Kacegori V+, hensynskrevende. Ho; Bergen, Srore Milde, Nausrdalen, pa en svrer srubbe av ask, ' N, ', Leg. T.Pousi (0). OgsHunner pa en over I 00 :ir gammel, levende v:,.j. n0tt Jug/ans regia, i Fana folkeh0gskule sin hage, ' N, ' E, Leg. T.Pousi (0). Scroma 4-10 cm bredc, 0,5-2 cm rykt og puceakcig, lette a l0sne fra underlagec. Unge, konidieproduserende stroma ucvikles om varen og sommeren. Dec er mykc korkakrig, glare, forsc hvirc, senere grart med hvit kanr. Om h0sren blir scromaet svarc og hardr og knudrece av pericheciemunningene. Srromaecs indre bryres ned 32

35 har 'ren hate', i mocseming til lurves0tp'igg, som oftest bar barnaler, lav og lyng innvokst i hacten. Lilrner ogsa noen arter av Sarc6don - scorpigg, men disse har brunt sporepulver. Phellodon connatus (Schultz; Fr. ) P. Karst. - Svarthvit s0lvpigg (syn. P. mel4/eucus (Fr. : Fr. ) P. Karst.) Kacegori V+, hensynskrevende. Ho; Faoa, Store Milde, sammen med Bankera foligineodlba blanc mose og lav i furuskog med blabrerlyng og med innslag av osp og vier pa coppen av Oldere0sbakken, ' N '. Leg. T.Pousi, (0). Ogsa fuonec pa scr0 i hemlokkskog i bunn av Olderc0sbakken Leg. T.Pousi, (0). Hatt 2-5 cm bred, askegra ril svarc med fiolett cone, sjelden med brune farger. Kane hvic. Pigger 2 mm lange, hvite til hvitgra, nedl0- pende. Fot tynn, 2-5 cm h0g, 3-5 mm tykk, glatt og glinsende, m0rkbrun til svart. Kj0tt rynt, ryddig som:c, seigc la::rakcig, grabrunt cil skifergrarc. Sporepulver hvicc. Lukr noe buljongaktig. Vokser recc sammenfilrret pa marken i moserik barskog. H0sc. Dec finnes 4 arter av s0lvpigg i Norge. Innen slekcen er svarthvic s0ivpigg mesc Jik Philiodon niger - svarts0lvpigg, men denne har cykkere, fildodden for og svart kj0tt i foren. I der ytre ogsa lik aner av Hydnillum - brunpigg, men disse har brunakrige sparer. s=n p,i 60 funn KARTLEGGTNG AV STORSOPPER I NORGE Pbellodon connatus (Schultz : Fr. ) P. Karst. - Svarlhvit selvpigg. Foto: T. Pousi. 35

36 Bankera fulig;ineodlba (Schmidc : Fr. ) Pouzar - Lurves0tpigg Karegori R, sjelden. Ho; Fana, Score Milde, blanr mose og lav i furuskog med blaba:rlyng, osp og vier pa coppen av Olderc0sbakken, ' N, ' E. Leg. T.Pousi, (0). Vokser vanligvis i c0rr furuskog pa sandhold.ig jord, ofre med focen dypr nede i sanden. Haer 5-15 cm bred. ucbuec eller noe inntrykt i midten, ofce noe knudret, forst fl0ydslodden, senere nesren glarr, lys, hos unge eksemplarer nesren!wit, senere skirtenbruo med Jys kanr. Pigger 5-6 mm lange, forsc hvire med rosa skjaer, ril slutt graakxige, kun sva.kr nedl0pende. For forholdsvis kort og bucc, 2-6 cm h0g, 1-3 cm cykk, ofte cilspisser moc basis, blekc hudfarger med en hvic sone 0versc. Sporepulver hvict. Lukten scerkt buljongaktig, s.erlig i rnrr tilscand. H0sc. Vi har 2 arcer av s0tpigg i Norge. Bankira violdscens - knippes0rpigg - ligner meger, men forekommer oftest i granskog og Bascrc pa 37 funn kartleggjkg AV STORSOPPER I NORGE Bankera fuligineoalba (Scbmiat: Fr. ) Pouzar - LurvesGtpigg. Foto: P. Marstaa. 34

37 Ta.kk til Aino Kaarik, Enskede, Sverige, soro bar gitt opplysn.inger om Pleurorus dryinus. Per Marscad for bildene av Bankerafitligineoalba og PorphyreLlw porphyrosponts. Volkm:ir Timmermann, UiO, 'Karrleggingsprosjektet for srorsopper i Norge', for utbrede}seskarrcne. Litteratur Bendiksen,.E., H0iland, K., Brandrud, T. E. & Jorda!, J. B Truede og sarbare sopparter i Norge - en kommentert r0dliste. - Fungiflora, Oslo. Gulden, G Enerutdanningkurs for soppsakkyndige. -Vare Nyttevekster 3/98: Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) Nordic Macromycetes. Vol. 2. Polyporales, Bolecales, Agaricales, Russulales. - Nordsvamp, Copenhagen. - (red.) Nordic Macromycetes. Vol. 3. Hererobasidioid, aphyllophoroid and gasrromycetoid Basidiomyceces. - N ordsvamp, Copenhagen. Hilber, Die Gattung Pleu.rotus. - J. Cramer, Vaduz. Noxske soppnavn. 3. ucg., Fu.ngiflora, Oslo- Ph.ilups, R Mushrooms and othe,r fungi of Great Britain and Enrope. - Pan Books, London. Ryman, S. & Holmasen, I Svampu. En f.il.thandbok. - Incerpublishing, S1ockholm. 37

38 Store Brandaneset Heir 0st i Arborerec stikker S0re og Nore M0rkev:igen inn som ro smale armer, og deler nesten Mildehalv0ya i to. Bare er lave eid binder Litle og Srore Brandanesec sammen med fasclandet. Store Brandaneset er for det mesce dekkec av gammel furuskog, men pa dypere jord ble det fram ril 1960-arene plancet ganske mye gran og sitkagran. Thelephora penicilldta Pers. : Fr. - Skjeggfrynsesopp Karegori R, sjelden. Ho; Bergen, Store Brandaneset, blanc mose, gras og lauv i en lysning i granfuruskog, bl0c ruyr med bjerk og vier, ' N, ' E. Leg. T.Pousi, (0). Frukclegemer cynnkj0ctet, seigc lrerakcig, til sluct rikt forgreinec, omslutter pinner og scra. I begynnelsen dannes en hvit, 5-15 cm vid fiikete kake, senere mer.fingersoppakcig, med buere, slissece greiner. Urvoksre eksemplare.r er purpurbrune med hvice spisser. Lukc10s. Dec beskrivende sveoske navnec er croilskjegg. Vokser pa marken eiler pa sterkc morken ved, blanc gress, mose og pinner i Jauv- og barskog. Sjeggfrynsesopp er en sjelden sopp i Norge. Det.finnes bare et tidligere funn fra Hordaland, Masfjorden, Haugsdalen, Trass overveieode kystutbredelse er det ingen registrerte funn fra Rogaland. 7 arter av frynsesopper er kjenc i Norge. En lignende, mindre art er Thelephora anthocephala, som forekommer i lauvskog, spesielc med b0k og eik. Tbelephora penitilldta Pers. : Fr. - Skjeggfrynsesopp. Fow: T. Pou.ri. B:1$crt pi 22 funn KARTLEGCtNG AV STORSOPPER I NORGE 36

39 "FloribLLnda" er ogsa betegne1sen pi roser av en bescemc avstamming: de gar cilbake cil krysninger mellom polyantharoser og re-hybrider (scilkroser). Floribundarosene kombinerer derfor en blomsrerrik og velmvik.ler blomsrerstand med srilkrosens lange, eleganre knopp, som gir en blomsr hvor k.ronbladene foldes ut i eo vakker spiral orokring et forh0yer senrer. Dec hie den danske i:osefored.ler, Sven Poulsen, som i 1911 kunne presencere den 0rste vellykce krysningen mellom de co gruppcne, 'R0dhamc', og dermed la grunnlaget for en mer variert og anvenddig rosegruppe enn noen cidligere. Foredlingen har etterlwert frambrakc et veil av fargenyanser, sc0rrelser og blomscerformer, og egenskaper sorn sykdomsresisrens, vrerroleranse og evne til gjenblomstring (remoncering) er dramarisk forbedret siden den spede begynnelse. De beste l<laserosene gir, dyrker i grupper, en overveldende rnasseeffe1..-c med sine frodige blomstersrander, og mange av dem rrives uren a kreve sterlig mye stell. lkke a undres over atflere av dem er blict rene landeplager i ellers rriste byom.cader. En regnrung seinsommerdag i Rosariec kan en likevel rash forvisser seg om ac der fortsatr er et stykke igjen til den perfekte rose for Vestlander. Der gjelder kanskje s.erlig resisrens mot soppsykdommer, som herjer mange, og vekstk:raft:, s;erlig under kj0lige sommerforbold. Gjfildsling og stell Under omleggingen i Rosarier ble all jord i bedene skifter ut og planrene fornyet. Ny jord ble blander: dyp, por0s og mineralrik Yi hadde bl. a. i skjellsand og godt med sauem0kk. Alt for a fjerne mulige rotsarnematoder, som matte ha v:err i de gamle bedene, og morvi.rke "jordu 0 0rrher". De flesre klaserosene bje pjancer i aprilmai men.sere sorter kunne forst skaffes i Jorden i bedene har v.ert dekker med flis og bark for a holde unna ugras, og om vimeren har rosene vrert dekker med granbar fi:a november ril i slutten av april. Da skjreres buskene ned for gi nye krafuge skudd. Selv om.klaseroser regnes for a_ v:ere ganske vedlikeholdsfrie, ma visne blornscer fjernes om bedene ska! holdes pene. I h0ysesongen gar vi over med saksen 3 ganger i uka. Roser krever rik:elig mering. I 1997 ble fullgj0dsd girr en gang i m!lncdsskiftet jwi/augusc, og det ble scr0dd med kalksalpeter i slutren av august. Ende] roser visre tross dea:e regn til na:ringsmangel urover sesongen. Anrakelig var nedb0rmengdene for beskjedne til at den rilforte na:ringen nadde ned til r0ttene. l 1998 ble gj0dselmengden 0kt: fullgj0dsel hie spredd i mai og juni, og gj0dselvann (sauem0kk + kalk), cil sammen 3000 liter, ble fordelt i co omganger i midren av juli og midten av august. Sykdommer Vi hadde oppblussing av bladlus (Macrosiphum rosae m. ff.) pa forsommeren bade i 1997 og Angrepene ble heldigvis ikke alvorligc, takket vrere en callrik bestand av maril1011cr. Vi notcnc ogsa ar sma.fuglcrn: (blarncis, kj0ttmcis, r0dstru- 39

40 pe m. fl.) forsynre seg grovt. For ikke a skade vare venner begrensec vi oss cil a spr0yce med insekcmidler en gang cidlig i juni. Ellers ble det i 1998 regimen ec mind.re angrep av liren rosebladveps (Bl.ennocampa pusilla). Mens insektene hirril ikke har plager oss sa mye, har vi v:en:: n0dr ril a spr0yre mot soppsykdommer. Vi har brukc co systemiske midler (Saprol og Baymat) vekselvis med ca. 10 dagers inrervall gjennom sesongen. l 1997 var dee mye godv~r og varme, og visa cil dels sterke ucbrudd av rosemeldugg (Sphaerothecti _pannosa), spesielt pa 'Berleburg' og 'Diadem', og roserusr (Phragmidiurn mucronat1,m o.l.) pa enkelte sorter. Dessuten fam vi rosebladskim.mel (Peronospora parsa) pa 'Helena Renais.sance' og 'Goldmarie'. Denne soppen er ellers sjelden utend0rs, men kan vaere p)agsom i veksthus. Rosestraleflekk eller svartflekk (Marssonina rosae) sa. vi lite cil var forholdene stikk motsan. Vreretvarvarr og kj0lig, og mens meldugg oesten ikke var a se, var angrepene av srraleflekk ganske om:farrende, med bladfall til folge. Som veneer var mange sorter med gult i blomsrene ursatt, men ogsa. i andre farger var enkelte hardt angrepec., og mange av villrosene viste seg lice srerke. Pafallende mange foredlete sorrer med pi.mpineuerose (Rosa pimpinellifolia.) og rnongolrose (R. moyesii) i seg ble hardt angrepet ( elcs. 'Frii.hlingsroorgen' og 'Nevada'). I Rosariec var angrepene noe uventet sterke pa 'Wesccrland' og 'Bella Rosa', som var ncsten bladl0se allerede under forste blomscring. Pa den posicive siden noceres at 'Berleburg' som fikk en smell av meldugg i 1997, var p.\fallende frisk og frod.ig i 1998! Andre Va!tproblemer Nacurlig nok har foredlerne lagc vekc pa a fa fram rikcblomscre.nde sorrer som ikke car for mye pause i sine anscrengelser. Decce har gict planter som ec n.ermesr usroppelige, bare de tar gj0dsel og va.nn. Men det kan ga for langc! Etter uvanlig langvarig kj0lig vrer i juni og juli 1998, skj~c mange av rosene ekscremt knopprike, greu1ete skudd. Hos mange, som den dlers beskjedne 'Piccolo', var decte sdvsagc bare en posiciv overraskelse. Men hos noen ble blomsrcingen scerkt forsin.kec, slik at de forsr kom i gang langt uc i august. Hos enkelte sorter med score, cert fylce og runde knopper rakk en del av bjomsrene alclri a apne seg og bk 0delagc. Ee eksempel er nyheten 'Kronborg', som aret far var blanc de aller mest riktblomstrende rnde. Duft En - erter manges mening - essensiell egenskap som klaserosene ofre mangler, er dufc. Den er en rdacivt moderne opplinnelse i den.ne gruppe.n, og selv om hvice 'Margaret Merril' og et par av de gule bar en rikcig behagelig duft {'Friesia' og 'Bernstein Rose'), er ogsa detce et felt for forbedringer. Spcsidt er r0dc klascroscr p~lende duft:l0se. 40.,4~!ftff

41 Norske ldaseroser Norsk foredling av roser er pa mange mater synonymr med Arne Lundstad, som arbeider j mange ar ved Norges Landbruksh0yskole. T Rosariec har vi en egen licen avdeling med roser av norsk herkomst, og selv om de ikke helt nar opp i konkurransen med dagens nyherer, har de mange gode kvalirecer. De klaserosene vi har, er rosa av farge, og vi gir dem en omcale heir t i! slutt. Stadier i blomstringen hos en gul rose: 73ayemgold'. Foto: B. Lit/en Stadier; Momstringen hos en rosa rose: 'Frederiksborg'. Foto: B. Lit/ere. Fargeskalaen Vi har i Rosariet fors0kt a ordne ulike slag roser, forst etcer sc0rrelse og hvilken bruk de passer cil. Dernest ctter fargcn, som vd er den vikcigstc grunncn cil at vi dyrker roser. Rosenes farger er mangfoldige, og ofce vanskelige a beskrive. En del fargenavn brukes ofte lire presist. Hva forstar vi for eksempel med rosa, fargen som har sitt navn etter roseslekten, og er en r0d rose virkelig rent r0d? Mange fors0k er gjorc pa a gi presise definisjoner pa farger. lerverdige 'Royal Horticultural Society' bar gitt uc fargekart og tabeller over fargenavn og anviser hvordan ulike fargekarc kan samordnes (RHS 1966). System er kan gi sv:erc n0yakcige fargeangivelser, men er ogsa sv,erc o mfactende og kompliserc. Dessuten er dee ikke helt logisk oppbygd. I nyere cider et nycc system kommer i bruk i Skandinavia, s:erlig for malingsfarger: Natural Colour System, forkortet NCS (Natural Colour InscitUte 1998). Dec er logisk oppbygd og kan brukes cil a beskrive alle farger. Hver farge angis ved en kode, som bestar av re siffer, og en kombinasjon av call og bokstaver. F0rst gis ved 2 siffer fargens plassering pa graconeskalaen (% 41

42 Stadier i bkmstringen h.os en rod rose: 'Peter Wessel'. Poto: B. Lit/ere. svarchec, svening), dernest ved 2 siffer dens kul,,mhet (i % av full fargemecning). Dereccer angis fargeconen, dvs. fargens prosencvise innhold av co av de fue mulige prima::rfargene r0dc, blatt, gult og gr0nc. Enhver farge kan angis sva::it presisc langs en koncinuerlig skala fra O til 99%, men for praktiske formal er dee vanlig a angi rrinn pa 5% eller 10%. Koden S0520-R30B angir saledes en meget lys (5% svan), ganske svak (20% meming) r0d fargetone med 30% blacc. Vi vil oppfatte den som rosa pastell. Tilsvarende vil koden S4050-Y30R angi en m0rk (40% sverting) og sterkr kul0rr (50% mecning) gul fargecone med 30% r!<'dt. Vi vil oppfatte den som sterkr oransje. Den sc0rste praktiske fordelen med syscemet for van: bruk er likevel at en kan fa sammenlikningspr0ver av nesten en hvilken som heist farge hos en vanlig fargehandler. Vi har derfor valgt a oppgj fargekodene etter derre syscemet for alle rosene vi omcaler. Fargene er oppgitt med ca. 10% n11jyakcigher slik vi har observerc dem ved a sammenlikne fargen pa ursprungne blomscer med fargepr0ver fra NCS index 2 i fullt dagslys (ikke direkte sollys) i l0pec av august Ti! forskjcll fra rnaling, er roscncs farger resulcac av biologiske prosesser, og vil derfor variere med plancenes vicalicec og na:ringsscacus, forucen med remperamr og lysforhold pa voksestedec. Fargen er gjerne mer mettet i kj0lig vrer, og blassere i sterk sol og varme. Dessuten endres fargen i de fleste rosene fra sterkr farger i knopp, via mettet i full blomsr ril blassere, og hos roser med r0de farger, blanende mot avblomscring. I var angivelse har vi fors0kt a mffe fargen pa blomscringens besce. De gule Gode roser i gult for vestlandske hager har allcid vam vanskelige a oppdrive. Bortsett fra noen sv::erc fa unmak, var gulr nescen frav::erende i 1800-tallecs sorcimem. Ee megec hederlig unncak var 'Persian Yellow', som ofi:e regnes som den gule prescegardsrosen, og dessuten fu.nces noen gule pimpinelleroser ("skorske roser"). 42

43 I sire srrev eccer a fa frarn gule roser, var dee gamle 'Persian Yellow' og hennes Rosa.foetida-slektninger foredlerne grep til. Men da man forsc lyktes, viste dee seg at en del mindre 0nskelige egenskaper, srerlig folsomhet for scraleflekk, fulgce med den gule fargen. Derre gjaldc ogsa den forsce gulblomsrrece floribundarosen, ryske 'Fortschritt' fra omkring Pa Vesdander ha.r vi slier med derce problemet heir ril na, og enna er dee fa gule roser som virkelig er sikre. En av de beste er kan hende 'China Town', en ganske kraftig buskrose, som kan strekke seg Ude 2 og 3 m oppetter en god vegg, men den har oftest et anstr0k av r0dt eller rosa a la 'Peace' i blomscen. I Rosariet viser vi co velpr0vde cravere og et par spennende nyhecer. 'Allgold' (Le Grice 1956 [reg. 1958]). NCS fargekodc $0560-Y - S0550-Y. Denne gamle traveren er med i rosariet fordi den blomsrrer iherdig og har en lys og frisk svovelgul farge. Forrsact er den blanc de mest utbredte gule bedroser. Blomscen kjennes pa at den 6:a en elegant, men ganske kort knopp apnes med en "ball" i sencer, for den blekner, l0ses lire "rufsec" opp og ril sluct drysser. 'All gold' er avkom av floribundarosen 'Goldilocks' etter krysning med stilkrosen 'Ellinor LeGrice' av edel, engelsk byrd. Bade pra:rierosen (R. setigera) og kapusinerroseo (R. foetida 'Bicolor') er blanc "besteforeldrene" pa morssiden, og kanskje er dee fra sistnevnce den har arvec sin smule svakhee for straleflekk. Nar. dee sa legges ril at blomscerskuddene gjerne blir ulike h0ye, og ac blomscene ganske raske fallerer, er dee klart ac den kan se cemmelig miserabel uc pa h0scen, srerlig i ar med mange <lager regn pa rvers. Likevel: pa sire besce er den megec vakkec. Den gikk fri for meldugg og rustsopp i 1997, og selv eccer regnsommeren 1998 var 'Allgold' langt fra den minst presentable av rosene pi Milde. Sa om vi 0nsker oss en forbedring i denne lysgule nyansen, cror vi ikke den blir enkel a fa fram. I sa fall b0r den vrere dufcende, for dee er 'Allgold' knapt! 'Allgold'. Foto: B. Lit!ere.

44 'Friesia. Foro: T. Poiesi. 'Fxiesia' ('Sunsprice', 'KORresia', W.Kordes Sohne 1973 [reg.1977]). NCS fargekode S0570-Y. Dene er en meget populrer rose med mange ucmerkelser. Austin (1996) gir den karakteriscikken "perhaps the best of the yellow Floribundas". Scamtavlen cil 'Friesia' pa morssiden forceller hiscorien lice om, men pa farssiden finner vi sc0rrelser som 'Goldilocks' og 'Pinocchio', forucen fl.ere gule scilkroser. En svak.hec hos 'Friesia' er blomscens cendens cil a drysse, og remonceringen car sin tid. Dermed blir blomstringen lite sparsom ucover sesongen. Den crives heller ikke riktig i et regnfullc klima og gir ikke den frodighecen en kunne 0nske. Mange knopper racner gjeme i fuktig og kj0lig h0srvaer. Ik.ke gar den fri for meldugg eller srraleflek.k heller. 'Friesia's fortrinn er likevel uomcviscelige: Fargenyansen er en anelse varmere enn hos 'Allgold' og mer hold bar. Blomscene er meget elegant:e, ganske store, og har en sjelden egenskap for en klaserose: rikelig og god dufc! Pa Milde har den blomstret fine cidlig i sesongen og i r0rre perioder. Sa flr vi heuer b~re over med en noe puslece framconing seine i sesongen. 'Bayerngold' (Tamau 1990). NCS fargekode S0565-Y05R - S0550-Y05R. I sin katalog beskriver firmaet Rosen-Tantau 'Bayerngold' som en robust og sykdomsscerk bedrose for smahager savel som offentlige rom. Med sin sterke, varmgule farge er den en opplagc utfordrer cil 'Friesia', selv om fargen er en anelse mer gyllen og blekner noe. Duft mangler den ogsa. Sa langc harden vise ujamn kvalitet pa Milde, med noe meldugg og rust i Men i august etter en rikcig ratesommer -virket 'Bayerngold' ubernn frodig og rikcblomstrende i gang med ny 44

45 'Bayerngold'. Foto: B. Lit/ere. b0lge blomscerskudd, mens 'Friesia' visce begynnende bladfall og uccynnec blomscring med svak remoncering. I sc0rre anlegg og om en kan unnva:re duften, tror vi derfor 'Bayerngold' b0r kunne erscatte 'Friesia' her vest. 'Marselisborg' ('Eurostar', 'POU!reb', Poulsen 1994). NCS fargekode S0570-G90Y - S0570-Yl OR. Denne "Slottsrose"-nyheten fra Poulsen Roser har allerede samlec en rekke utmerkelser. Tete fylc som en ballkjole, skifter fargen fra lice gr0nnakcig ycterst cil varm- 'Marulisborg'. Foro: B. Lidere. 45

46 gulc i blomsceos sencer. 'Marselisborg' faller midt i den n0scalgiske, "engelske", trenden i markedec.. Og selv om vi kan scyre oss for mye av dette: vi har late oss sjarmere! Rikrignok harden ikke noen oevneverdig dufi, men sammenliknet med sine naboer i Rosariet er den en rikcig hardbaus. om en kan bruke et sl.ikr urtry.kk om en rose. Selv om de koppformede, Bare blomstene gar breddfulie av regn eller kulingen rusker i de krafiige scilkene, er blomstene like frisrende a ta inn i vase! Sa hmgr bar ogsa dee m0rke, lreraktige bladverlcec vise seg a sea i stil: meger resisceot mot sykdommer, og 'Muselisborg' fyller vickelig ur i bedec. I sine brosjyrer sammenlikner Poulsen Roser sin nyher med 'Allgold', 'Friesia' og 'Goldmarie '82'. Vi syn.es nok de er sapass ulike ac det skulle vrere plass ti! dem alle. 'Marselisbotg' har ikke de andtes eleganse, men detimor en sjarme og blomsterkraft som gar urenpa det meste. Nykommerens mest sjarmerende trekk, de cett fylte blomstene, kan forresten vise seg a v.ere dens st0rste svakhet: blomstringen bte scerkt forsinket i den kj0lge sornmeren 1998, men de aller Beste knoppene kom likevel godt.n.a.r de forsc begynte a apne seg. Mellom gult og redt Hvor en vii serre grensen mot de gule rosene, er en smakssak. Bare 'Friesia' og 'Baycrngold' mangler vanligvis heh r0dr i blomst og knopp. De fleste sorrene er flerfargece, men fargeskalaen baserer seg pa en gul grunnfarge, det se.r vi ved a nappe uc ec krooblad. Gulfargen blir gjerne svakere ucover mor kamene, samdclig som vi ser et sterl<ere eller svakere r0dlig overrrekk:, pa innsiden gjerne som et f10yelsaktig belegg. Fargeconen kan variere fra bare l 0% rnldt hos de gulesre sonene til 90% hos dem som kommer nrermesc r0de roser. Fargenavnene spenner fra ravgulc over oransje cil hummerr0dt, men uten a omfacce dee en vil kalle nide roser. H os enkelce sorter er det i cillegg blllige nyanser, gjerne som fine arer eller mest synlig pa kronbladets ytterside. Slike fargekombinasjoner kan gi en fluorescerende effekt og haryrerr beskrevet som lysende laksoransje el. likn. Liksom for de gule rosene sliter vi med at mange sorter er roindre v:er- og sykdomssrerke, og dee er enna rom for focbedringer av vekstkraft og gjenblomscring. 'Goldmarie '82' ('Goldrnarie', 'KORfulr', W. KotdesSohne 1984). NCS fargekode S0580-YJOR S0580-Y40R I S0570"YI OR-S0570-Y30R Med sin megec spesieue, k.raftige Farge, skiftende fra r0danl0pet i knopp tit dypr gyjlengult med b0lgece, oransje kanter i blomst, for sa a fa et rncilig anscr0k mot slurten, er 'Goldmarie '82' en rose man!egger merke til. Vedhenget "82" er srrengt tatt ikke n0dvendig. Den 'Goldmarie' Kordes lanserce 1958 ble nemlig i 1984 "ruled extinct", som dee becer L det internasjonale roseregisceret (Cairns 19.93). Selv om den gule fargen er mest framcredende, er dee alcsa ingen rent gu1 rose vi har for oss. Avsta.mningen er ogsa ganske broker. Pa morssiden finner vi krysntnger med eplerose (R. rnbiginosa) i Here ledd, hvilket skulle borge for vinterherdigheten, sammen med bl.~. 'Peace', 'Pinocchio' og edle, gule stilkroser. Pa pollensiden 46

47 'Goldmarie '82'. Foto: T. Pousi. inngar bl. a. 'Friesia'. Sorcen har pa Milde sa langt vise middels til god urvikling, men veksten har v;erc ujevn, og s~rlig i kj0lige og regnfulle perioder fyller verken planter eller blomster uc i bedec, slik en god bedrose skal. Ikke desco mindre: bladverkec er friskc med mindre soppsykdommer enn mange andre, og blomscene er vakre med Sterk og varig farge, selv i regnv~r. Duft mangler. 'Amber Queen' ('HARooney', Harkness 1984 [reg. 1983]). NCS fargekode S0560-Y05R / 0560-Y30R. Laksr0de 'Southampton', som har 'Allgold' blam sine aner, krysset med en gul scilkrose har gitt denne ganske kompakte og lavvokste rosen. Blomstene er megec velformete, med kronblad 'Amber Queen'. Foto: T. Pou.si. som er lyst oransje utenpa og B0yelsakcig varmgule inni. Tidlig i sesongen og i varmere perioder er blomstringen gjerne god, og 'Amber Queen' skarer etter vare erfaringer bedre enn konkurrenten 'Bernstein Rose' i dette scadiet. Da er blomscene sv;err vakre mot dee blanke, dypgr0nne cil bronsefargece bladverkec. Den karakcerisciske, ravgule fargen blekncr og 47

48 gar over i rosa mot sluci:en, og nar dee seccer inn med regn og rate, er 'Amber Queen' ofte nae puslere i veksren. Blomsrringen kan leer virke brun, snarere enn varmt gul, da knoppene!err ramer for de rekker a apnes, og visne blomscer blir hengende pa om de ikke plukkes av i tide. I 1997 var bladverket ganske friskr, bortsetc fra litt roserust sisc i sesongen, men i 1998 tok srraleflekken sirr. Som 'Allgold', harden dun, om enn ikkelike behagdig. 'Bernstein Rose' (Tancau 1987). NCS fargekode S0550-Y40R I S0550-YlOR. Deere er den cyske urfordrer ril engelske 'Amber Queen'. Den likner mye pa henne, men er ikke sa elegant i knopp og cid.lig blomst; de flacere, koppformete blomscene minner etterhvert mer om gammeldagse eller "engelske roser", og blir mot slutten ganske ''lurvete" a se cil Duften er svakere, men cil gjengjeld ganske behagelig. En pussig forskjdl vis a vis 'Amber Queen' er ac kronbladene er m0rkesc oransjefargec pa den fl0yelskledce innsiden, og lysere varmgule ucenpa. Selv om 'Bernstein Rose' heller ikke scorcrives i kj0lig og regnfullc v;;er, og bare oppnar middels cil god kvalitec pa Milde, har den vise seg 'Bmmein Rose'. Foto: B. Lit/err. klart mer regn- og vekscscerk enn 'Amber Queen', med et friskt, soppscerkt bladverk. Gjenblomstringen er ogsa jevoere, og framfor ale beholder b]omscene sin varme, ravgule farge godr, selv i grisevaer. 'Fellowship' ('HARwelcome', Harkness 1992). NCS fargekode S0580.Y ril S0570-Y70R Beskrives som en usedvanlig blomscerrik og problemfri rose. Liksom 'Amber Queen' er den avkom av 'Southampton', men med pollen fra den gule og oransje srilkrosen 'Remember Me'. Oen har beholdt noe av opphavers kraftige, opprecte veksc, og med sin sva:rc spesielle farge, som minner om blomkarsens og beskrives som gyllenc lysende oransjer0d, er den vanskelig a overse. Blomstene er Jett fylce, og na.r de indre kronbladene b0yes innover, gir de en assosiasjon til ballblom. Ucsiden av kronbladene er glaccere enn innsiden og har lyse og m0rke arer. Innerst ved fescec er de sterkt sicrongule, men tar et scerkere rndc overtrekk moc kanten. 48

49 Dufren ma sies a v.ere uberydelig. 'Fellowship' er enna lice fors0kt hos oss, men vi synes a se noen svakhecer som gir rom for forbedringer: den fyller ikke helr i beder, og blomsrens farge har en rendens cil a blekne, noe som sammen med bladverkecs m0rkt r0dank>pne ril gr11mne, gir er ujevnc inmrykk. Men for all del: en megec inceressant rose om en jakter pa en Sterk, oransje fargeopplevelse. 'Fellowship'. Fot1>: B. Litlere. 'Harold Macmillan' ('HARwescsun', Harkness 1989 [reg. 1988)). NCS fargekode S0580-Y10R cil S0580-YSOR I S0580-Y60R. Denne lysende oransje- til laksn?>de nyhecen har samme pollengiver som 'Fellowship', men er avkom av floribundarosen 'Avocet' med store, halvfylte og oransje blomster kantet i sterkt oransjer0dr. I Norden har 'Harold Macmillan' va:rr markedsforc som "Harwesc Sun". Framfor denne mist0lkingen av Harkness' kodenavn, forecrekker vi den tidligere britiske stacsminisrer og Tory-leder, hvis navn rosen er registrert under hos American Rose Society. Etter et par sesonger pa Milde, er inceressanc bekjencskap: vekscen er krafcig med vakkert glinsende, m0rkegr0nc cil kopperfarget bladverk. Dens mest framtredende fortrinn er de meget elegance blomscene. Fargen endres en de! i l0pet av blomscringen, men pa dee beste er becegnelsen "ildfull" dekkende: innersc er kronbladene kraftig gule, og ffir ec scerkr rndlig anscr0k mot kancen. Innsiden er scerkere farget enn ucsiden, og gir et meget delikac inncrykk nar kronbladene b0yer seg grasi0sc ucover i perfekr spiral omkring den lange knoppen, slik at den saturnr0de og B0yelskledte innsiden vises. Med 'Harold Macmillan'. Foto: T Pousi. 49

50 sine gode stilker innbyr blomstene cil saks og vase. Dessverre er avblomstringen heller blass og mindre vakker, og rosen har ik.ke arvec mye duft av sine aner. Den er ganske sa kravscor pa gj0dsel og varme, og blir ujamn i bladverker og ikke frodig nok cil fylle ordenclig i beder. Ikke gar den fri for meldugg heller. 'Piccolo' ('TANolokip', 'Piccola', Tantau 1984 [reg. 1985]). NCS fargekode S0580-Y90R / S0560-Rl0B. Navnet amyder at decte er en licen og kompakt rose, og vanligvis blir den ikke mer enn cm h0y. Den regnes derfor ofce blanc patio-rosene, en ny rosegruppe som er sneket inn mellom klase- og dvergroser. Bade blomster og blad kan virke ganske overdimensjonerte tilde sma plamene, men gir pa sitr beste en meger sjarmcrcndc cffckc. Hos oss har den sa langt vist seg slik i forsre blomstring, som gjerne begynner noen <lager for de andre omkring midren av juni. Men ved gjenblomstringen etter en kj0lig juni og juli 1998, satte den enkelce skudd opp mot mereren. Blomstens ucs0kc elegance knopp over et kopperanl0pet m0rkt bladverk, er blanc rosens fortrinn. Enda mer bemerkelsesverdig er blomstens incense og delikate farge, som gjerne kalles laksrnd. Ved n:ermere ettersyn er den en ganske komplisert afeere: kronbladets innside er fl0yelskledt i en skarlagenrnd fargetone, mens utsiden har en mer blalig tone, som skinner gjennom i et fine arenecc. Decce gir den lysende, neonakcige effekten. Dertil bar 'Piccolo' en megec behagelig og Sterk duft. Svakheten for bladsopper er som hos dens gule naboer: bladfallec kan bli becydelig. 'Piccolo'. Foto: T. Pousi. 50

51 'OLympisches Feuer'. Fora: B. Litlere. 'Olympisches Feuer' ('TANolfeu', Tancau 1971). NCS furgekode S0580-Y70R / Y80R. A krysse to av de mesr skrikende oransje- cil sinoberr0de fl.oribundarosene, 'Ahoi' og 'Signalfeuer', ville neppe v.en akruelc med canke pa ask.ape en rose som kunne gli vakkerr inn i et ordinrerr rosebed. Derte er da heller ingen vanlig rose, men M. Tamaus fors0k pa a skape en sensasjon cil sommerolympiaden i Miinchen Duft er dee smart med, men sa skulle den forsc og fremsc vise igjen i masseplancinger pa god avsrand i fucurisciske anlegg! Komrasten bli kanskje vel sterk, men med sin na::rmest hummerr0de farge danner dette fyrverkeriet ceknisk sett en overgang mot de egenclig r0de rosene. Mens blomscringen er sva:rc i0ynefallende, med varig og regnsterk farge, virker bladverket heller svakr for strfilefiekk, med bladfall og darlig fylde i bedec. Pa sin beste er der dessuren ganske lysc grnnt og vi~ker litt pussig mot den sterke blomscerfargen. R0deroser Den dypr0de fargen sitter i kronbladers fl0yelsakrige belegg pa innsiden og er gjerne sterkesc na::r kancen. De m0rkeste nyansene, som gjerne omrales som blod- eller rubinr0dc, er dypere eon dee en finner i fargehandjernes ordinrere utvalg i NCSsrriper. Hos de besre sorrene eksponeres kronbladets innside under blomstringen, men hos enkelte vises ursiden, som gjerne er glaccere og har en mer blalig farge. Blanc de r0de har vi noen virkelig vekstvillige sorter, og fl.ere har gate sin "seiersgang" over lander, ja noen er brukr nesren ril dee kjedsommelige i offendige - ofte ik.ke helt velstelte - anlegg. Ved en cidligere vurdering i Rosarier (Lerum 1983), skilce folgende sorter seg positivt uc: 'Allocria', 'Helsing0r', 'Nina Weibull' og 'Orange Triumph'. De ere forsce er fortsart med, mens 'Orange Triwnph' er gin 51

52 hedersplass blam de moderne rosenes st0rste hits ved crappen 0versc i Rosariet. Der vil den fa falge av blinkskudd som 'R0dhame' og 'Else Poulsen'. Konkurransen om a Pct fram "den beste" r0de er forrsatt hard, og ettersom plassen i Rosariec er begrenset, har fiere gamle kjenninger m:hcec vike: 'Alain', 'Europeana', 'Fanal', 'Marlena' og 'Montana'. Etter var erfaring er ikke alle nyhecene like gode, og framfor alt: vi har cil gode a se en r0d bedrose som passer for Vesclandet og har duft. 'Allotria' ('TANal', Tantau 1958). NCS fargekodes1585-y90r/ S1575-R10B. I likhec med flere er 'Allocria' resulcar av cliverse krysninger mellom scilkroser og moskusroser (bl. a. 'Robin Hood' og 'Eva'). Som en kuriosicec kan nevnes ac Rosa roxburghii (kalt kascanjerose for sine c13rre, tornece nyper) inngar pa morssida. Den spesielle oransje- cil skarlagenr0de, ja nescen mursteinsr0de fargen er 'Allocria' n.ermest alene om. Fargen sitter pa kronbladenes A.0yelskledte innside, som er den rosen viser fram nar den b0yer svakt b0lgete kronblad sirlig utover og gir de fl.ate blomsrene en retc og regelmessig rosett.form. Utsidens mer blalige t0ne skinner farst gjennom nar den blomscrer av. Vi har megec gode erfaringer med 'Allocria' pa Milde: kraftige busker med opprette greiner og meget rik blomstring. Sin litt sane framroning cil cross, taler blomstene mye regn, og det er lice brunt a se bade i knopp og etter avblomstring. Den opprerce veksten gj0r riktignok at den ikke er av de som fyller best i bedec, men bladverket har v~rt befriende lice angrepec av sopp. 'A/Mria '. Poto: B. Litl.ere. 52

53 'Nina Weibull' (Poulsen 1961). NCS fargekode Sl 585-R / I 585-R20B. "Nina" er kanskje ved siden av 'Europeana' den som kornmer na:rmesc becegnelsen "landeplage" blanc bedrosene. Liksom 'Allotria' er den avkom av ftoribundarosen 'Fanal', men pollenet kommer fra 'Masquerade', Som utmerker seg ved a skifte farge fra gult over laks- til m0rker0dt, og har flere farger samridig. Lire minner om den slags maskerade i 'Nina Weibull's middels score og dypc rubinr0de, cert fylce blomscer. Tverc i mor gir de ec noe gammeldags inncrykk, nar de apner seg med en "ball" i sencer, og i likhec med mange hisroriske roser far et 'Nina We-ibult'. Foto: P. H. Salve-sen bl:i.skjrer mot slutten. Nar "Nina" forrsacr henger med, er dee ikke bare fordi dee er vanskelig a skilles fra en crofasc folgesvenn, men med sin oppretce og kraftige vekst har den vise jevn og god kvalicet pa Milde. Kj0Iig vrer, som i 1998, farer cil megec rik gjenblomscring ucover ettersornmeren. Slikr vrer beryr gjerne regn, og gir knoppene problem med a apnes, slik ac blomstringen forsinkes. Men nar de forsc kommer, holder blomsrene seg godc. Bladverkec er frodig, men blir lite for lect angrepec av srraleaekk. 'Helsing0r' ('Elsinore', Lindquisc [Poulsen) 1957). NCS largekode S6530-R R / 3060-RIOB Rl OB. l sin avsramming harden mye felles med 'Allotria', f. eks. er kascanjerosen med. Incernasjonalt er den regiscrert som 'Elsinore', men var kjent og populrer som 'Helsing0r' her pa berger. Forresten har den ogsa vren forveksler med 'Moulin Rouge', som Meilland lanserte 5 ar ridligere. Den fl0yelsakrig, dypt blodr0de fargen som blir nescen sort i knopp og i kronbladenes midre, var en nyhec den gang. 'Helsing0r' har vrert ure av handelen en del ar, men vi ser ingen grunn ril a glemme den! Pa Milde har vi hate den lenge, og kvalicecen, s~rlig pa blomscringen, har vam god. Tilsvarende meldes fra andre dejer av Vesdandec. De s::erdeles regnscerke blomscene, sma og lecc fylce apne skaler, er kanskje ikke i seg selv sa spennende. Til gjengjdd kan mengden v~re alddes overdadig, og er under gjenblomsrringen noe av der frodigsce vi kan vise. H0yden pa blomsrerskuddene kan variere betrakrelig, og i perioder kan dee vrere mer grnnne knopper enn rndt. Deere kan gi et lire uryd- A~ 199~ 53

54 dig bilde, men nar knoppseccingen er fullforr og blomstene apnes, fyller r0dfargen sa:rdeles godc i bedet, og en legger knapt merke cil at bladene ikke gar fri for srraleflekk. 'Helsingor'. Foto: B. Litlere. 'Christian IV' ('KORpeahn', 'Marindel', 'Carl Philip Kristian IV', 'The Times Rose', Kordes Sohne 1985 [reg. 1986)). NCS fu.rgekode Sl 585-R / 2070-R. De mange navnene har skapc ikke sa lice forvirring, men vicner ogsa om stor suksess. Scamcavlen er Jang og omfacccndc: 'Christian IV' er avkom av den oransjcr0- de floribundarosen 'Tornado', som stammer fra velkjence 'Europeana' med 'Lilli Marleen' og bourbon-rosen 'Gruss an Teplit2' blant sine aner. Pollengiver var 'Redgold' som igjen stammer fra bl. a. 'Masquerade'. 'Christian IV' har vise god kvalicet pa Milde. Bladverker er bemerkelsesverdig frodig; blankr bronsefarger ucen bladfall selv i langvarige raceperioder. Blomsrringen er scerlig tidlig i sesongen sva:rt rik. De svartr0de knoppene a.pnes med en ''ball" i senter, og fullt utsprunger danner blomscen en regelmessig, cett fylc rosett med et klart noscalgisk preg. En 'Christian IV'. Foro: B. LitLere. 54

55 liten "familiesvakhet" avsl0rer seg ogsa: den dype r0dfargen, kale kardinalrnd, brytes av hvite arer og flekker pa de innerste kronbladene. Og som seg h0r og b0r for en kongelig, blaner fargen 0rlice og gar over i purpurr0dr. 'Christian IV' sies a dufte som villroser, men dee har ikke vi merket mye cil. Sammenliknec med f eks. 'Allocria' og 'Helsing0r' kunne gjenblomscringen V:Ert bedre, og ucover ettersommeren kan det m0rke bladverket gi et noe 'rungr' innrrykk. Samlet er likevel decte en god rnd rose for Vesclander. 'H. C. Andersen' ('POUlander', 'Ame1ica's Choice', Olesen [Poulsen) 1979 [reg. 1986]). NCS fargekode S7030-R S2080-R / S3060-R05B S2070-RI OB. Dette er en utfordrer til 'Christian IV fra Poulsen Roser i Danmark, og har som denne 'Europeana' blant sine aner pa morssiden. Blomstene hos 'H. C. Andersen' kan best beskrives som en sc0rre og tettere fylt ucgave av 'Helsing0r'. Fargen er om mulig enda m0rkere: knoppene er nesten svarte, og blomstene apnes meget becagende fl0yelsaktig i en fargetone sa dyp at den er vanskelig a plassere i fargekarcet. Om en vii se eventyr eller elskovsmotiver i disse blomstene er selvsagt fritt for en hver, men de har pa sitt besre noe av mystik.kens skjrer over seg. I den kj0lige og fukcige sommeren 1998 var 'H. C. Andersen' merkbarc seinere i blom.st enn Aere andre, og for den kom i gang for alvor, var sommeren pa hell. En de! knopper ble ogsa 0delagc for de rakk a pne seg. Bladverkec har vist seg frodig og fyllcr godt i bedec, men som hos 'Christian IV' kan de m0rke fargene gi ec vel dyscert preg utpa h0scen. Nye skudd har ogsa fate noe meldugg senc i sesongen. For Vesclandec er vi tilb0yelige til a mene at 'Helsing0r' er et sikrere valg enn 'H. C. Andersen'. 'H. C Andersm '. FqtQ: B. Lit/ere. 55

56 'Kronborg' ('PO Ulery', Poulsen 1994). NCS fargekode S1575-R10B / SJ070-R20B. Denne nyheten fra Poulsen Roser er muligens et fors0k pa a forbedre 'H. C. Andersen, som den er avkom av. De store og tettere fylre blomsrene er ogsa mer purpurr0de, med ganske mye blatt, og minner i decte om 'Nina Weibull'. Sa langc har vi litt blandece erfaringer med den: pa sitt besce er blomscringen aldeles praktfull og gir en rneget 'Kronberg'. Poto: B. Lit/ere. slaende effekt, fordi blomscerskuddene er noksa like h0ye. Men nar vi skal beskrive blomstene, sitter superlacivene ikke 1cm: de virker rett og sleet lite kjedelige. Deni! har de en tendens ti! a henge i regnvrer og far et blalig skj.er som kan virke skjemmende. Vi bar ogsa en del a urserre pa sykdomsresistensen. I den varme sommeren 1997 var 'Kronborg' blanr de avgjort sykere som folge av meldugg-angrep. I regntunge, kj0lige 1998 nocerre vi en del smtlerekk, og blomstringen ble megec sterkt forsinket. Mange av de cecce knoppene ca.met for vi fikk gleden av dem. For a si det med et ordcak: her vescpa vii vi nok forecrckkc 'mora framfor dottcra'. Skj0nt, det skinner vcl gjcnnom at vi forecrekker gamle, gode 'Helsing0r' og 'Nina Weibull' framfor bade mor ogdaccer. 'Lilli Marleen' ('KORlima', 'Lili Marlene', Kordes 1949). NCS S1585-R / Sl070-Rl0B. Dec sies, vel med retce, at de score skjermene i brennende skarlagenr0dt, frirt ba.ret over dypgr0nc bladverk, er denne rosens sterkesce fortrinn, og ikke den enkelte blomsten. Men ett av 'LiUi Marleen's saertrekk finner vi i blomsren. Den minner pafallende om en anemone eller en ballblom: 56 'Lilli Mar/em'. Poto: B. Lit/ere.

57 lect fylc med b0igere kronblad som gjerne b0yes innover midcen. Dec er dercil noe voksakcig over dem der de folder seg uc fra en nescen svart knopp: inni er de krafcig og fl0yelsakrig kardinalr0de, men lysere ucenpa. Blant sine aner relier 'Lilli Marleen' bernmtherer som 'Else Poulsen', 'Orange Triumph' og den halvfylre formen av eplerosen, Rosa rubiginosa 'Magnifi.ca'. Hos oss har den greid seg ganske bra, selv nar dee regner stride. Rikrignok er dee l.eraktige bladverker ikke helc srerkc mot verken meldugg og smlleflekk, og blomstersrilkene lier svake ril snitt. Men det er noe meget sjarmerendc over de nikkende blomscene som gj0r at de likevel gjerne havner i vasen. 'Peter Wessel' ("TANride', 'Glad Tidings, 'Lubecker Rocspon' Tantau 1989 [reg. 1990)). NCS fargekode R - S 1580-R / $2070-Rl OB - SI 575-Rl OB. Om sj0helten Peter Wessel Tordenskiolds opphav og liv vet vi arskillig, men om stamravlen cil rosen som ba:rer hans navn, er ikke mye kjent. Dec var neppe cilfeldig at den kom pa markedec like etter konkurrencene 'Christian IV og 'H. C. 'Peter Wessel'. Foto: B. Litlm:. Andersen'. De cert fylre blomscene har en megec dyp r0d fargecone, som blekner megec karakteristisk og kledelig i blomsrens midre, men holder seg renc r0d og ucen a virke blass. Produsencen kaller den Bordeaux-n~d, og har girt den navn erter r0dvinen 'Li.ibecker Rorspon'. Med sine gode srilker og meget elegance preg av tehybrid, kaller derfor 'Peter Wessel' mer pa saks og vase enn de andre. Blomsrene kommer denil villig og kan sammen danne cerce knipper, nescen som espalier oppecter den h0yreiste busken. Om en vii at den skal fylle helt uc i bedec, ma den plantes cetcere eon vanlig, men 'Peter Wessel' kan like gjerne plantes enkelrvis. Sorcen gar ikke heir fri for verken meldugg eller straleflekk, men sa er dee heller ikke bladverket en!egger mest merke cil. Vi n0ler ikke med a karakcerisere 'Peter Wessel' som en meget god nyhec! Vanskelige hvitt Regn og lyse, spesielr hvice roser er en vanskelig kombinasjon: tandre kronblad viser den minste gjennomfukcing og misfarging. Spesielr ille blir dee i en cerc, fylr blomst med ballformer knopp, som krever mye varme for a apnes. Mange fors0k,,,i,,~ 199K 57

58 er gjorc, men enna har vi fa gode roser a vise cil nar regnet kommer cect og pa tvers. Hvite roser er ved nrermere etcersyn ikke helc uten farge. En kan, srerlig i blomstens apningsfase ane nyanser i pastell, og fargens karakeer vil avhenge av om de gar i det rndlige, varme eller skjrerer over i kaldere grnnc nar blomstene apnes og blekner mor hvirr_ Den som har pr0vd hvice roser i brudebukerren, vij vite hva vi mener (fu.rgekoden for de hvire rosene gjelder blomsrens apningsfase!) En sort noen kanskje v.il savne, er 'Schneewittchen' (dvs. 'Iceberg'). Vi har ikke glemt den, men siden den hos oss gjerne viser klarrewserakcer (den har moskusrosegener i seg!), har vi sacr den blanc buskroscne. Dec nones ogsa noen spennende sorter i hvitc blanc de nyere mer markdekkeude rosene. Vi har spesielc merkec oss 'Heidesommer' (med ferskenfargece knopper) og 'Diamond Border'. Men her presencerer vi fire kandidater cil tictelen "klaserosenes hvite brud". 'G:rasten' ('POUlfdd', Poulsen 1994). NCS Fargekod~ S050.5-Y20R. f0rsce gang en sc0cer pa navnee, lyder dee svrerr underlig pa en rose. For den uinnvidde kan vi opplyse ar den er kale opp etter den danske kongefamilies megee vakre sommerslott i S0nderjylland, som i motserning ril varc grunnfjell har erykk pa den sisre, spissr urcalce seavelsen. Dec er forresten ogsa navner pa. landsbyen like ved. Nar vi r0per at denne er kjem for fruktdyrking og pa rysk hecer Gravenstein, blic dee hele forhapenclig mer spennende. Blomstringen har pa dee beste vrerc bade megec elegant og rik. De leer fylte blomscene er forsr k.remgule med en varm cone, for de apnes Utt gjennomsikcig - og canderc - hvict. Til slutt far de gjeme et svakc rosa anscr0k far de drysser. Pa M.ilde har de scare fine langc urover h0scen. I regn holder blomstene seg rimelig godt, men en del brune kronblad sees, og stilkcnc er ikke seerke nok ril a hindre ar de nikker og leer brekker. Rosen h0rer ellers ikke til de mest kraftigvoksce sorcene, og vi har sect noe scra.leflek.k. Likevel er den et meget velkom men e cilskudd i en ellers vanskelig fargenyanse, og derti.l har den en!err, Jjcen duft. 'Grasten '. Foto: B. Litlere. 58 A~!99F

59 'La Paloma '85' ('TANamola', 'The Dove', Tantau 1985). NCSfargekode S0510-Y60R. Av de noe mer velprnvde sorcene er dette den som har kommet best fra det hos oss. Blomsrene er middels store og meget elegance. Fargen skifter fra en r0dlig tone pa de ytre kronbladene i cidlig knopp, og apnes vakkert og varmr i lysc ferskenfarger pastell. Seinere foldes de leer b0lgete kronbladene uc cil en a.pen ska.i i rent hvitt, uren a bli gjennornsiktige, for de drysser med et r0dlig ansmik. Det er sjelden a se brune og visne k:ronblad, og gjenblomsrringen er god. Veksten ellers er mer pa dee jevne: et relative lysr bladverk kan virke noe gulaktig, og gar ikke fritt for scraleflekk. Plamene fyller ikke heir i bedec, og sa:rlig mens nye, scerkt r0dfargece skudd er pa vei, virker dee lite uryddig. Men blomstc:ne er dct na:rmeste vi har sett fullkommenhec i dee hvice pa Milde. Enesce minus mane va::re mangelen pa dufc. 'La Paloma '85'. Foto: B. Lit/ere. 'Margaret Merril' ('HARkuly', Harkness 1978 [reg. 1977]). NCS fargekode S0505-Y70R. Pa site beste er dette en frodig skj0nnhec, som har h0stec rallrike ucmerkelser, og ansees av mange for den beste hvire bedrosen. Scamcavlen omfatter hvice og r0de fl.oribundaroser pa morssiden, mens popula::re 'Pascali' var pollengiver. Om dee er 'Pascali's "bescemor" 'Queen Elizabeth' som slar gjennom skal vrere usagt, men blomscene hos 'Margaret Merril' er store cil en klaserose vaere. Til a begynne med er den elegante knoppen lyst oransjerosa i pastdl, for sa a ga over i elfenbenshvirt nar de lert b0lgete og.b0yelskledte kronbladene foldes ut. Samtidig kommer arrskive og pollenknapper ti! syne som en r0d stjerne i den lufoge, men ganske. late blomscen. Hos mange er derce "0yec'' mindre vakkerc, men her er dee er av sorcens 59

60 fortrinn og kjennemerker. Et annet er en ganske sterk og behagelig duft. Avblomstringen far et anstr0k av rosa, og i regn, oar blomscene har scacc en stund, dannes lett rnde og seinere brune ffekker. Veksren i kj0lige ar er ikke allrid like frodig, og scraleffekk gir gjerne bladfall. Hos moderne roser er vi ogsa blitt sa borcskjemte med krafcig og rask gjenblomscring, at VI [egger mcrke ti[ det Oaf 'Margaret Merri1' car en pause. 'Margaret Merril'. Foto: B. Lit/ere. 'Summer Palace' ('POUlcape', Poulsen 1997). NCS fargekodes0520-y / S0505-Y. En spennende liten nyhet fra Poulsen Roser under rubrikken "Palace-roser". Den er meget kompakt av vekst og gj0r forel0pig mindre av seg enn sine mer scorvoksce naboer i Rosariet. Blomstene er ikke rent hvice: fra en kort knopp med lice gr0nnlig gulr anstr0k apner de seg som en lysegul ball, hvor kronbladene foldes sirlig ril side. Ganske raskc blekner fargen til hvirt, mens et lysegult anstr0k beholdes innersc i en sjarmerende pompong-blomst. Mens de ridlige faser er bedarende, er avslurningcn!itt skuffendc: blomstcne blir ganskc snare "l0sc i fisken" og blasse en scund for de drysser. I den varme sommeren 1997 var blomscringen meger rik, men virkec a.rec etter heller spinkel. Bladverket er blankc og vakkerc, men var i 1998 skjemmec en del av srraleflekk. Vi er spent pa rosens videre meritter, men er vel allerede i ferd med a se oss om etter andre kandidarer i hvict. 'Summer Palace'. Poto: T. Pousi. 60

61 Rosa i alle targer A gi en oversikc over klaseroser i rosa er slecc ingen enkel oppgave. Paradoksalt nok er fargen rosa, som har sitt navn fra rosen, vanskelig a definere. Pa norsk omfatter den nesren enhver r0dlig fargerone i lys eller pastell ucgave fra dee oransje over rent r0dr cil purpur og nesten fiolett. Med sine lyse farger represenceter rosa roser mye samme problem som de hvire: skader og brune Bekker vises godc. Inmil for noen fa ar siden var bare et fa tall virkelig gode i regnfulle vesdandsscr0k, men i de seinere ar er det presenterr Here nyheter som har vist seg bade regnsterke og med uvanlig holdbare farger. Vi har fors0kr a ffi med noen av dem her. De omfatter bade elegance skj0nnheter med "moderne" preg og mer gammelmodige romanciske. Som vanlig er for klaseroser, er der lite dufr a framvise. Noen vii kanskje savne gamle rravere som 'Heidekind' og 'Tom Tom', men de har alcsa manec vike plass. En del nyere, gode sorter for Vestlandet har heller ikke fan plass blanc l<laserosene, men er a finne blanc buskrosene i yrre sving av Rosariet. N~rmest klaserosene kommer vel 'Bonica '82' fra Meilland, en meget regnscerk og blomsterrik sort. Dessucen vil en her finne 'Diadem', 'Elmshorn' og 'Elveshorn'. 'Ballade' (Tancau 1991). NCS fargekode $0520-RIOB. Foredleren beskriver sin rose som en usedvanlig robust og sykdomsresiscent son, oggirden karakterisrikken "foredjingsmessigserren 'Montana' i rosa". Den meget lyse, rent rosa fargen i den elegance knoppen beholdes jevnt og vakkerr mens blomscen.e apner sine flare skaler. Ticcer en na::rmere ccter, fins ogsa lite gulc ved kronbladenes basis. F0rsc pa sluccen blii blomscen blass og gjennomsiktig, og har en cendens cil a henge lier for godc pa, slik at en del vissent brunt ma plukkes av. Vi 'Balin.de'. Fote: 8. Litlere. 61

62 har ellers sect lice sykdommer pa den sa langc, og det olivengr0nne bladverket fyller bra i bedet. Greiner og blomsterstilker blir lite for slanke til a brere vekten av den rike blomstringen. Vi har derfor fart en de! "legde'' i der mest begredelige griseva::rec. Men de nikkende kaskadene i pastell tar seg bedarende uc i en vase. Alt i alr en spennende sort som b0r ha mange muligheter. 'Rosali' ('TANilasor', 'Rosali '83', T,umu 1983). NCS furgekode S0560-R/ S0540-Rl0B. Rosens navn er registrerc uten a.rsrallec '83 hengt: pa, og Strenge catt er dee ikke n0dvendig, da den gamle 'Rosali' fra 1971 er frad0mt rctten til navner, og ikkc lenger finnes i handeleo. Foreclleren framhever en inceressam egenskap ved denne rosen: pa cross av dens raske og gode gjenblomscring beholdes en lav og kompakt veksc. Deere Stemmer bra med vare erfaringer, og selv om den ikke er alene om egenskapen, har 'RosaJi' blomscret meger rikc og jevnt. Rosens farge er beskrevet som epleblomscrosa, hvilkec ikke seem.mer helt med van: bescikk. Dec mest framrredende er den karminrosa fargeconens fordeling: allerede i den lange, 'Rosali '. Foto: 8. Litlere. elegance knoppen sees at den er konsemrert i kanten av kronbladene. Ellers er de i en lys purpurrosa nyanse, og koncrasten mellom de co fargene blir rydeligere mens blomstene foldes vakkerc ut ril en flat ska.l og til slun blekner kledelig ynerst. Sorcen har megec god selvrensk uten skjemmende brunt. Bladverket har vrerc sunt og friskt, selv om vi nok kunne 0nske oss noe rn1,rre &od.ighec. 'Dronning Margrethe' ('POUlskov', 'Queen Margrerhe', Poulsen 1990 [reg ). NCS fargekode S0520-R30B - S0520-R10B. Rosen fikk sire navn i anledning den danske dronningens 50-arsdag. Den er avkom av Poulsens egen 'Egeskov', og pa tross av sin ganske nylige inncreden pa arenaen, er den rikt dekorerr og lansert over store deler av verden. Den elegante knoppen har en ganske rydelig gul fargetone, og selv om hovedinntrykket seinere er lys rosa pascell, ligger den spesielle fargeconen der og gj0r ac dette er en rose de A.esce elsker, men noen ik.ke kan fordra. Pa Mildc bar den va:rc et trivelig innslag: 62

63 rikcblomscrende med en megec holdbar, lysende rosa farge, som er lite affekcerc av regn, selv om fargen blekner en de! moc slucren. Bladverkec er sunc og friskc, men veksren, s: rlig i kj0lige somre, er lire for svak cil virkelig a fylle ut i bedet. 'Dronning Margrethe'. Poto: B. Litlere. 'Fredensborg' ('POUlmax', Poulsen 1994). NCS fargekodes0540-r05b / S0560-Y90R. Denne nyhecen fra Poulsen Roser kaller pa adjekciver som morsom og sommerlig, med sine sma, lett fylce blomscer i en lys laksrosa fargecone. Knoppen er meger elegant, og til a begynne med er blomsrens kronblad samler i en elegant, tett spiral. De ytre kronbladene er m0rkere pa utsiden enn de 0vrige. De foldes ut og apner en grunn ska! med velurviklete, gule pollenba:rere, og minner sjarmerende om en villrosc. Fargcn holder seg uten blekne vesendig, og blomsten holder seg ganske pen ti! den drysser. 'Fredensborg' har allerede rukkec a samle mange ucmerkelser og ble gitt beste karakter i Norsk Roseforenings fors0k pa Tomb i 0scfold Vi har ogsa hacc den pa Milde i flere ar, og resultatet er score sett megec bra: en urrolig blomsterrik og -'villig rose med rett, nescen krypende og kompakc vekst. Vekscen krever likevel en del varme, og regnsommeren 1998 ble cydeligvis lier i meste lager: veksten ble spinkel med en del scraleflekk og bladfall til folge. 'Fredmsborg'. Poro: B. Lit/ere. 63

64 'Astrid Lindgren' ('POU!uf, 'Macabo', Poulsen 1989). NCS fargekode $0520-R / $0550-R!OB. Rike dekorerc og h0yt elskec kan en si om bade rosen og forfatteren den har lanr sict navn fra. Blanc klaserosene scikker den seg klarr uc, ogsi rem boksravelig: nar 'Astrid Lindgren' far utfolde seg, er den h0yere og mer opprett enn de Jlesre og 'Astrid Lindgren'. Foto: P. H. Salvesen burde kanskje heller plasseres blanc de grovere buskrosene. Pa sict beste vil den vrere en pryd for enhver hage: blomstene er i en lysende, holdbar rosa tone med lite gulskja:r innerst; score, cunge og kommer rikelig. Bladverkec er frodig, blankt og sykdomsfricc. Vi har generelc gode erfaringer med den pa Milde, slik dee ogsa meldes and.re sreder fra pa Vesclandec. Men rosen har en scor svakhec som vi bedrnves over: scilkene pa de vakre blomscene er for svake. Sradig Jigger er dryss av dem pa bakken etter regnets og vindens herjinger. Og selv om planten er srivc opprett, inngir den en folelse av a crenge srnrce i grisev:er. Fors0k den oppetter en vegg, der den far lice Ly for regnbyger og vindkasr. 'Bella Rosa' (' KORwonder', 'KORwondis', 'Toynbee Ha!J', Kordes 1981 [reg. 1982]). NCS fargekode SI 050-R20B. Siden lanseringen i 1981, har denne rosen gjorc lynkarriere i mange land, kanskje mesc cil sc0rre anlegg. Blomscringen er pa dee besce megec rik, og selv om de ensfargece spirea- eller purpurrosa blomscene kan virke litt kjedelige: sma og uten duft, har de opplagt sin sjarm. F0r sommeren 1998 ville vi ikke Ufl)lc med a anbefale den for 64 'Bella Rosa '. Foto: T. f>ousi.

65 Vesclandet. Den har ry som en av de mer regn- og v.erscerke, og har ogsa pa Milde 'list seg megec god fl ere ar pa rad. Men sa kommer regnsommeren og gj0r oss mer i evil. R.iktignok har vi ogs..i tidjigere sen at den far nae bladsopper seint i sesongen: den hadde bade meldugg og roserust i Men i 1998 var den nescen bladl0s av sufile8ekk for blomscringen kom skikkelig i gang. Blomscringen var ogsa et S0rgelig syn, mange knopper bronc og visne, med soppangrep ogsa der. 'Frederiksborg' ('POV!drik', Poulsen 1996). NCS fargekode S0535-Y90R I S0550-R05B. 'Frederiksborg' er forel0pig et noksa ubeskrevec blad, og har enna ikke fact den store incernasjonale lanseringen. Den likner bade 'Fredensborg' og 'Schackenborg', og mye cyder pa at ikke bare vi har gate vill blanc de danske barge: vi har flrr sammc plance under forskjellige navn fra u1ike leverand0rer. Men sorceo ha.r en de! gode kjennecegn: fargen er en ganske dyp og scerk laksoransje tone med cydelig guh ved basis av kronbladene; m0rkere enn hos de andre sorcene. Utvendig er kronbladene noe m0rkere enn innvendig og har en mer blalig tone. Knoppen er ganske korr cilspisset og elegant, og kronbladene folder seg uc med lecte b0lger og innbukcninger ti] en ganske godr fylr bolle. Med sin rike blomsrring og gode remomering, er den er sjarmerende bekjentskap. Den gj0r seg svrerr godc i vase, selv om scilkene kan bli litt for svake til a holde blomscene oppe i regn. Om den blir en suksess pa Vestlandec, far tida vise. Bladverkec er vakkerc, men vekstkraften har vrert lire ujevn, og vi har nocert noe scraleflekk. 'Frederiksborg'. Foto: P. H. Salvesm 'Egeskov' ("Lill Lindfors', Olesen [Poulsen] 1982). NCS fargekode S0550-R / S0560-R05 B. Pa morssiden nedscammer 'Egeskov' fra bade 'Lilli Marleen' og 'Europeana', og pollener kom fra kjaserosen med det eksotisk klingende navnec 'Marangi'. Dec mesc inceressante med denne er at den ved siden av av.ere flerfargec og ha samme 'Lilli Marleen' blant sine aner, ogsa nedscammer fra 'Friihlingsmorgen'. Lanserc under navnet cil populrere Lill Lindfors, skulle en forvence ac den ville sla an i Norden, men dee ble altsa dens ecrerkommer med danskedronningens navn som fik.k den rere. Blomsrene er langr fra perfekce: den korre og runde knoppens ganske klare og scerke rosa med en :melse laksr0dt blekner ryddig oar den apnes cil en leer fylc ska.i. Kronbladene b0yes ucover og avsl0rer sin lysere innside og pollenknappene i semer, samridig som blomscen lysner langs ytcerkamen. Resulcacene pa 65

66 Milde sa langt cyder likevel pa at 'Egeskov' er vel verd a holde pa. Blomstringen er rik med god remontering, og pa tross av noe scra.leflekk visse ar, er plaocene sunnere og frodigere enn de flesce andre rosa mot sluccen av sesongen. 'Egeskov: Foto: T Pomi. 'Schackenborg' ('POUldron', 'Coral Palace', Poulsen 1996). NCS fargekoclc S0545-R90Y / S0530-R80Y. 'Schackenborg' har i likhet med 'Frederiksborg' enna ikke helc vise hva den duger cil, men skulle med sine meger cecdylce, gammelmodige blomscer ha sjanse cil a ri en smnd pa den noscalgiske b0lgen. Blomscene viser forrescen en interessanc egenskap som ogsa sees hos de andre rosa, danske nyhetene: under blomscringen endrer blomstene form og 'look'. Fra en ganske rund knopp foldes de tett pakkete kronbladene ut i en elegant spiral, meget like dee vi ser hos 'Fredensborg'. Men eccer hvert b0yer kronbladene seg ucover, blekner og gir en meget regelmessig, ganske flat rosett, som cil slutt blir kvarcert i midten som en gammeldags bourbonrose. I decce scadiec er den lett a skille fra de andre; dessuten er fargen laksrosa ucen cydelig gule felcer. Den behagelige duften er sterkere her enn hos de andre. 'Schackenborg' er uhyre blomscerrik og megec vakker. Bladverkec er ogsa sunr pa cross av noe scraleflekk, og planrene fyller godc uc i beder. Men dens forcrinn blir nok ogsa dens bane: de ten.fylte blomstene blir for mye a b: re for de spinkle greinene. I 1998 fikk vi saledes en del brekkasje pa den, og vi har vare tvil om den vii bli noen besrselger her vescpa. Dessverre. 66 'Schackenborg'. Foto: T Pousi.

67 'Berleburg' ('POUlbella', Poulsen 1994). NCS fargekode S1040-R30B. Med site kodenavn 'POUlbella' avsl0rer Poulsen Roser ganske apenlyst at dette er deres konkurrem tij Kordes 'Bella Rosa'. Med sin purpurrosa furge er den ikke helt ulik, men blomsrene c::.r St0rre og danner en flar, vakker roserr. Og med alle urmerkelser og medaljer den bar 'Berleburg'. Poto: B. Lit/ere. padratt seg i sitt korce liv, er 'Berleburg' virkelig blitc en alvorlig utfordrer. Siden fargen har en anelse blact i scedet for gult, er 'Berleburg' Jett a skille fra de laksfargece nyhecene med '-borg'-navn. Vare erfaringer med den er blandece. I den varme sommeren 1997 var ganske uventet 'Berleburg' den forste som ble angrepet av meldugg. Den var derfor en skuffelse, s~rlig fordi 'Bella Rosa' samcidig var megec god. Arer errer var siruasjonen heir snudd om. Mens 'Bella Rosa' la pa sorreseng erter srraleflekkangrep, var 'Berleburg' en av de absolutt beste av samdige i Rosarier! Den sa formelig ur ril a stortrives i grisevrer. Sa tar tida vise om den med sin lunefullher forsvarer plasscn i sorcimcncet for kj0lige vesdandssomre. Noen norske klaseroser Klaseroser av norsk foredlng er svrert fa. Vi viser tre sorter gjorc av Arne Lundstad i et eger bed 0verst i Rosarier. De er samclige rosa av farge, og kan sammenliknes rnermest med 'Bella Rosa'. Fra en knopp som er rosar0d ($1070-RlOB), apnes blomstene i dyprosa, dvs. en noe lysere rnd tone med 10-20% blare. 'Jutul' (Lundscad 1982). NCS fargekode S 1060-RJ OB. 'Jurul' er en krysning mellom den kjeme og kja::re klarrerosen 'New Dawn' og r0de 'Moulin Rouge', som mange mener er den samme som 'Helsing0r'. Veksten er kraftigere enn vanlig hos klaserosene. Gjennom hde sesongen dannes store stander av koppformere, lerc fylre blomster i en ganske dyp purpurrosa farge. Men fargen blekner og blaner noe mot slutten. Blomscene rrives ikke i regn: knoppene har en tendens cil a sroppe opp i apningsfasen, og de ytre kronbladene blir leer brw1e. Sommeren 1998 sa vi ogsa en del rarne knopper, og bladverkec ble ganske srerkc angrepec av scraleflekk. 67

68 'Skogul' (Lundscad 1969). NCS furgekode $0550-RlOB / S1060-R20B. Denne sjarm0ren har v.erc regnec for den besce av Lundscadrosene. Den er resuhat av en krysning mellom Tamaus ro l<laseroser 'Lichterloh' og 'Lumina', den forste m0rker0d og den andre oransjer0d. At avkommet skulle fa den ganske spesielle fargetonen med dee kunsrig lydende navnec neyron-rosa, er derfor litt 'Skogut'. Foro: B. Litlere. merkelig, men sa har de co foreldrene en ganske broker scamravle hvor bl. a. 'New Dawn' innga.r pa begge sider. 'Cinnabar' med kascanjerosen (Rosa roxburghii) som far, er med i fl.ere ledd. Kronbladene i de sma, halvfylre blomstene er forresren m0rkere menpa en inni, og gir pa det besce ec sjarmerende innnykk. Vi har hate 'Skogul' i Rosariet i en arrekke, og den har blomstret trofasc. Dens svakherer er likcvel ganskc apenbarc i van klima: fargen blaner ganske sterkc nar blomstcne visner, og de faller ikke av, men blir sinerrde pa som brune rescer. Bladverkec har lett for a bli tynt som folge av scralefiekk, og planrene har v.i!rr lice krafcig i kj0lige ar som 'Unn' (Lundsrad 1972). NCS fargekode S l 060-R20B. Dette er nok den av de tre rosa Lundstadrosene som har nadd mesr ur cil folk.et gjennom handelen. Den er avkom av gulblomstrede 'Ri.mosa' med pollen fra rofarget oransjer0de 'Fidelio', begge k.laseroser med meget fargerikt og ril <leis duftende opphav. Dec er lice a se av derce i de dypt rosa, middels score blomstene, selv om en leer duft kan merkes. 68 'Unn'. Poto: B. lirlere.

69 Imidlertid er den megec robust og blomscerrik med god gjenblomstring, og de nye blomscene viser seg fiam men a skjemmes av brune rescer ecrer de som er forbi. I sin bok gir Lenna.re M ell bye (1994) den ka.raheriscikker som "et mesterskudd ''... og... "den ideelle gruppe1ose", hvilker vi et stykke pa vei kan si oss enige i, uc fra vare erkinger med den pa Mi1de. Veksten er lav og dekker godt i bedec, og bladverkec er val<l<err. ] 1998, acer da "alle" ble an.grepet av scraleflckk, ucmerket 'Unn' seg ved lenge a va::re fri for denne sykdommen. Samrnenliknet med sin konkurrent 'Bella Rosa' var dette megc:r pafallcnde, og litt ovcrraskende, etcersom!av resiscens rooc straleflekk har va:rc ansen som 'Unn's st0rsce svakhet. Litteratur Austin, D Handbook of Roses - David Austin Roses Led., 24th. edition. 85 s. Cairns, T (ed.). Modem Roses 10 - The American Rose Sociecy. Shreveport., Louisiana. 740 s. Gusravsson, L.-A Rosor for nordiska tradgardar - Bokforlagec Narur och kultur. 544 s. Lerum, S Vurdering av busk- og klaseroser i Arboreret p& Milde. - Bot. inst. Univ. Bergen, Rapp. 26~ Mellbye, L Gyldendals score rosebok - Gyldendal norsk forlag, Oslo. 208 s. Nacural Colour Institute Nacural Colour System, index 2. Second edition, Stockholm J 998. Royal Horciculcural Society, R. H. S. Colour Chart. London. Table of cross-references & 4 Colour fans. 69

70 Tulipanen 400 ar i Bergen Steinar Handeland Arboretet og Botanisk hage, Mildeveien 240, N-5067 Store Milde. Jubileumsurstillinga Tulipanen er ein plante dei aller Beste sec i samband med Nederland, mender er ik.kje meir enn godt 400 ar sidan at han blomsrra der for forste gong. Berre u-e ar seinare, i 1597, blomsrra han for forste gong i Bergen, og jubileec van i 1997 markerr pa ymse vis bade i byen og ved Universitec i Bergen. Tulipanens htsrorie og vegen cil Europa van dee skrive og sagt mykje om i jubileumsaret, og det er ein bade spennande og intcressant hiscorie vi kan n0sta opp. Og nar vi ikkje kan folgja hiscorien artende lenger, overcek myter og segner. Markeringa gav seg Rein:~ utslag: arrangemem, kronikkar og arriklar i aviser og eigne rulipanbrosjyrar. Arborecet og Boca.nisk hage dekok og i markeringa, blanc anna med ei st0rre utstilling. Maler -var ikkje a laga ein liten kopi av ein nederlandsk rulipanutstilling, men a visa eic representative utva.l av artar og sonar. Dei foredla tulipanane, hagerulipanane, er inndelte i grupper, og cil kvar gruppe var det plu.kka ut ein del sonar som skulle visa breidda og variasjonen innan gruppa. Vidare var der eie relarivt score urvaj av meir eller mindre reine arcar, dee som i hagesencer og blanc folk gar under samlebegrepet "bocaniske mlipanar" - eic mildc sagt temmeleg uhddig narnn. Under begrepee botaniske rulipanar finn vi ofce t.d. T. fosteriam., T. greigji og T. kaiifmanniana, men desse 3 arcane har vorre kryssa sa mykje sarnan ar dee er lica meining l kalla dei bocaniske slik ein vanlegvis definere.r decte begrepet. Sj0lv om dee er rad a fli kj0pc dei rcine artane, er dee mcst hybridar som er i handd, og eg haj" d.ifor vale a komma cilbake ti! dei saman med dei andre kultivarane i nesce nr. av r/~. I ale innehelde ucstillinga 88 ulike slag tulipanar. Ein fullstendig presenrasjon av alle 88 ville ca vel mykje av A~ nr. 2. Arers urgave eek derfor fare seg dei arcane og underartane med sonar som vi hadde i jubileumsursrillinga. Sidan vi berre har eic par a.rs r0ynsle med tulipandyrking pa Milde, er dee lice a byggja pa om kor godc dei eignar seg cil hagebruk. Eg har hate nokre av an:ane sj0jv i fleire ar, men har fli.tt ein god del rad og vink av Tor Jan Ropeid som har pr0vd a dyrka ganske mange arcar. Dyrking Tulipanane stam.mar fra 1anda kring indre Middell1aver og ausc cil Kina og Japan der dei veks i Store seer noksa nedb0rfartige omrade, og s. rleg der sommaren er t~m og varm. Ofte er vegecasjonen sparsam og cilsynela:cande spirer planten fram 70

71 fra gold grus og sand. Slike rilh0ve klarer vi i.kkje fa til i Bergen eller Vesclandet i det heile, men visse tilpassingar kan vi laga. Tulipanar likar ikkje konkurranse, og det er berre nokre fa arta.r som finn seg skik.keleg ri.l rerre i eng (Tulipa sylvestris og T prengerz). Tulipanane likar sol og varme, men blomstringa er srortsecr cidleg pa arec. Det var den vakre blomscringa midr pa vinreren som farce til a t den keisarlege utscndingen, Ogier Ghisclin de Busbecq rundt 1550 la merke t.ij planren hos sultan Suleiman av Dec ottomanske riket (Tyrkia). Hos oss kjecn blomstrane i apri1 og mai. Dei nacurlege veksclilh0va er temmeleg ujike dei vi ca vanleg finn hos oss. Ska! vi ha glede av rulipanaoe ma vi derfor encen cilpassa tulipanen eir van og kj0leg klima og ei humusrik jord, dlcr pr0va a errerlikna dei naturlege vekseeilh0va til rulipanen. Der siste er dee enklaste, sj0lv om vi kan a i bruk genmodifisering i vare dagar. Tulipanl0kane lwr plasscrast i eit bed med mykje varme og sol om sommaren. Jorda ska! ha god drenering og innehalda mykje sand og som oftast liu kalk. Skjelsand er bra. Ei s0rvestskran.ing der sola bakar, er fin. Manglar s0rvestskran.inga. kan ei.n laga seg ei[ h eva bed. Dec vil og ha god dreneri.ng og samla opp meir solvarme om sommaren. Eir ere med [ett lauvverk vil hjelpa ti.i a halda jorda e.nda t0rrare. Eic hiuvfellande ere slepper regn og v:ere gjennom om varen nar lekane creng det. Den c0rre perioden plantane creng om sommaren, kan og skaffasc om ein grev lckane opp og gjev dei ein god og varm t0rkeperiode for ein!egg dei cil lagring. I Nederland gjekk dei tidlegarc sa 1-angt at dc:i gjordc tulipanane [il sydenrurisrar. For a sikra god oversomri.ng varr l0kane rekne opp, t0rka og las[a inn i jernbanevogner og kj0rre ril ein varm og solrik scad ved Middelhavet. Der srod vogna og l0kane og hadde dee heitt og godt og fekk i alle fall ei oversomrnig cilnrerma slik dei fleste tulipanar er generisk tilpassa. L0kane star som o~ast ganske djupt pa sine nacurlege veksestader, og dee kan ein gjerne ca lirt omsyn til na.r ei.n om hauscen skal setja dei igjen. s~rleg av viilartane er dee eio del som ik.kje rreng den aclege oppgravi.nga. Systematikk Tulipansysrematikken er cernmeleg diffus og lire oversikcleg. Dec har dels arsak i ac fleire anar er beskrivne fra forvilla hageplanrar (Neoculipanar), og dels i ar nye fargevarianrar har fatt sitt eige namn med rang som arc eller underart. Horrikulrurdt er slike fargeva.riasjonar viktige, og dee er av i.nceresse a ha eigne naron pa <lei. Innan boranikken har fargevariasjonen liren verdi, og ein vil ikkje sk.ilja slike ut som art e.ller underart. f hagesamanheng har ein difor ei mengd arcsnamn som ein ikkje finn i boraniske referanseverk eller berre nemnde som synonym. L0kane vi har brukt pa Milde, er kj0pre fra forskjellige l0kfirma, og namna dei har fra leverand0r.ane, er brukte pa etikettar og i brosjyrar. Dec trengst ein revisjon av systemarikk og nomenklarur, og det vert arbeidd med det, men dee kan ta rid far den ligg fore, og dee vil ta enda lengre cid for namneend.ringane verc ailment aksepterce og rekne i bruk. 71

72 Definisjonar Tulipanar er l0kplancar. Kvart ar ucvik.lar dei ein ny hi.,k som er ein kart stengel full av na::ringsrike blad. L0ken er kvilesradiet, og planten kan overleva ugunstige arstider i decre scadiet. Scorleik, form og dee yttersce laget, ein papiraktig tunika, er vanlegvis med i beskrivinga av plan ten, men eg har valt a h.alda meg cij dei overjordiske organa. Dei best.tr av ein scengel med a, van.legvis lice lange, smale blacl Orte er dee eit blaakcig fargeskjrer hos Stengel og blad, blagr0ne eller blagra. I rillegg kan dei urvikla raude eller brune fargeronar, srerleg i srengelen.. Tulipanar har ikkje kroo.blad og begerblad, men har co kransar med mcir eller mindre like blomscerblad (cepalar), 3 i kvar krans. Foredla plantar kan vera fylce. Vidare finn vi 3- talee ace i pollenberarane (6) og i dee vanlegvis sitjande arrec med 3 flikar. Blomscerforma hos ville rulipanar kan vera krukkeforma, bolleforma, ska.lforma eller stjerneforma, avhengig av kor mykje dei opnar seg. Blomsterblada kan variera - i form og farge, og ofte har dei ved basis ein st0rre eller mindre flekk av ein annan farge, ofce gul eller m0rk. Uranfor denne basalflekken kan det vera ein ring av ein credje farge. Dei ulike artane Tulipa albertii Regel (em,r Albert von Regel, cin botanikar som utforska Turkestan j Sovjet). Decce er ein ai:r med blagnme, breitt lansenforma, krusece blad. Blomscerstengelen vert opp cij 20 cm og har berre ein blomscer som kan variera ein del i fargen, og bide raude, oransje og gule sonar.6.nsc. Blomscerblada er rombeforma, og <lei yttersce er rilbakeb0ygde. Dei har ein m0rk, svart eller m0rkc purpur, basalflekk som er kanca med gulc. Plamen scammar fra Senrral-Asia: Kasakhstan, Kirgisisran, Usbekistan, Turkestan. I seinare rid er fleire artar samla under den:e namnet. I Noreg er arcen lice brukt og er vanskdeg a fa cak i. R0ynslene med plamen i No reg er fa, men ser heist lovande ut. Tulipa altaica Pall. ex Spreng. (ettc:.r fjdlkjeda Altai). Opp til 25 cm h0ge.. Bla.gr0ne, lansectforma blad, 15 cm lange og opp ti1 4 cm breie. nkeltb1omsuande med gule blomscerblad ucan basalff ekk, verr ska.lforma cil scjerneforma i' sol. Dei spisse lite smale blomsterblada har urvendig eic gront eller raudc farge- 72 'Tulipa altaica '. Foro: Foifattaren

73 skj:er. Blomscrar i forste halvdel av mai. Arcen har fart namn etcer Altaifjella, men veks fol Kasakhscan cil Vesc-Kina. T ferganica verc av nokre bocanikarar rekna som underarc av T altaica. Andre plasserer han saman med T. dubia. Tulipa aucheriana Baker (ecter Aucher, ein fransk oppdagingsreisande). Nyare syscemacikk plasserer T aucheriana saman med ein def andre "artar" under T humilis, men i l0kkaralogar og hagesenrer ven det gamle artsnamner bruk.r. Han er ein licen, lag arr med bleikr rosa blomsterblad og gul basalflckk. Den eine blomsceren er stjerneforma og har spisse blomscerblad, opp cil 3 cm lange. For dei som 0nskjer seg ein lier seincblomstrande tulipan, er T aucheriana eic godr tips, og er rad a fa kj0pt i No reg. Anen kjem fra Iran og er bra herdig, ein av dei besce som no er sarnla under T. humilis (sji der). Tulipa bakeri Hall. (ecter John Gilbert Baker, bririsk bocanikar). Igjen er syseemacikarane pa ferde og vil gjerne plassera T bakeri saman med T sa.xatilis, da som ein lice m0rkare fargevarianc. Enda lite meir markerc i fargen er T bakeri 'Lilac Wonder'. Bade "arc" og sort har l0kar med ucl0parar. Dei sma sidel0- kane som er vanlege hos rulipanar, veks i enden pa ucl0parar eir sryk.ke fra morl0- ken. Blada er cm lange og 2-4 cm breie. Vellukcande blomstrar, gjerne 2-4 i taler med spisse blomsterblad, rosalilla ti! lilla og med gul basalbekk. T. baker. kjem fra K.reta og kan vcra. lirr lunefull i vare hagar. Gar sv.ert ofte ur errer forsee aret, og rreng god drenering og sv.ert t0rre tilh0ve sommarstid om han skal gje blomscring fieire ar. Tulipa bakeri 'Lilac Wonder'. Foco: Forfattaren. 73

74 Tulipa batalinii Pall (ercer Bacalin). Ein "art" som star svcer mer T. linifolia og ofte vert fort som T. linifolia f. chry,antha (Boiss.) Raamsdonk. Derre er sma,!age planrar med score, urneforma blomscrar som med cida far meir skalform. Chrysantha cyder ac forma har gule blomscrar. Ved a kryssa T. linifolia med T. batalinii er det framkomme sonar med meir eller mindre brunskja::r i blomscerblada. Desse har fare sorcsnarnn. Pa Milde varr T. b. 'Bronze Charm' og Tb. 'Yellow Jewel' pr0vde. T. batalinii med sortar blomscrar lire seine og er ganske sikre og villige til a komma att. Heirnsraden er Iran. Tulipa bat11linii 'Yellou., j,u.,e/'. FotQ: Forfottaren. Tulipa batalinii 'Bronze Charm. Futo: Forfattaren. Tulipa biflora Pall. (bifara med to blomscrar) cm h0g, lire spinkd plan re. Vanlegvis 2 smalc, lier ucoverb1iygde og rcnncforma blagni. blad. Blomsrrar med god lulu, nescen scjerneforma med smale, spisse og elfenbein- til kremfarga blomsterblad, utvendig med eit skj.er av raudt. Sentrum av blomsreren sterkc Tuiipa bifl.ora. Foto: Forfattaren. gul. Utbreiinga er fra. Jugoslavia ti! Afghanistan. Han er ein lettstelc og grei plame med noksa rid.leg blomstring. H0ver i sceinbed og kan og brukasc i ein r0rr bakke med!age gras. Dec norske namnet crillingrulipan sremmer ikkje heilc med dee Iacinske. 74

75 Titlipa clusiana DC. (etter Carolus Clusius, som far rera for ;I. ha innfor[ culipanen til Nederland). Bade blad og blomstersrengel opp cil 30 cm h0ge. Blada er blagr0ne og smalc. 1 lang, smal blomscer (sjeldan 2) opnar seg til stjemeform i full sol. Blomsterblada er kvice eller gule, ofce med raud utside pa dei ycre blomsrerblada. BasalBekk purpur eller raud. Dec finsc T ulipa clusiana 'Tubergm s Gem' Poto: Porfarmrm. ein <lei variasjon innan arten, og fleire variecerar og sorrar er skilde ur. Var. chrysantha (Hall. ) Sealy fra India har raudskj:er eller purpurbrun ynerside pa blomscerblad og manglar basalb.ekk. T. c. 'Tubergen's Gem' har gule blomstrar med raude ucsider. Ucbreiinga er litt s0rleg: Iran, Afghanistan, nordlege delar av Pakistan og India. Narnralisert i S0r-Europa fra Porrugal cil Hellas. Denne arten var ein av dei forsre som kom ril Europa, og dei elegance blomsrrane er scadig popula:re og i handel. Dessverre i.kkje enkel a fa til a blomsua fleire ar pa rad. Tulipa edulis (Miq. ) Bak. (edu/is = ecande). Liten, slakk planre med bade blomsuar og blad som nesten ligg pa bakken. Blomsterstengelen har 2-3 tynne skjelblad under blomsrrane. Blada er lange og smale, blagr0ne. Blommane er sma med smale, elfenbeinsfarga blomsterblad, urvendig med m0rkare striper eller parci; basalflekk svart med gul kant. Blomsuar rid.leg. Namner cyder pa at planten er blitt brukt til mat. Arren kjem foi Japan, Kina og Korea og dee er land som tradisjonelt brukar fleis dyr og plantar ti1 mar enn vi her i Europa. Ein periode rid.leg i den europeiske tulipanhisroria var forresten kandiserte culipanl0kar rekna som ein delikacesse. Han er ikkje den vakraste og mest herdige culipanen og verc sjedan dyrka i Noreg. Synonymet Amana edulis forcel oss at han har vore plasserc i ei eiga slekt. Tulipa edulis. Poro: brfarraren. A~1e;n 75

76 Tulipa eichleri Regel (errer W. Eichler som fann pl amen i Kaukasus, : T. undularifalia Boiss.). Lin st0rre plante, opp ril 40-50cm h0g. Blad ca. 20 cm langeog 5-6 cm brcie, blagrnne og med b0lgjet kam. Score, urne- til begerforma blomstrar, blomsterblad 7 cm lange og 3 cm breie, raude, litt bleikare underside, basalflekk svan og ofte med gul kant. Plancen er vilrveksande pa Balkan, i Tyrkia, Iran og Kaukasus. Tidleg i blomsc. Forma fra Ka.ukasus er van med litt meir regn enn dei sencral-asiaciske artane, og roler decre betre. T eichkri ven: seld i No reg som malceserkrossculipan. Tulipa hageri Heldr. (eccer Hager = T. oryhanidea Boiss. ex Heldr.). T hageri 'Splendens' vert no fort som sorr under T orphanidea (sja denne). Han skil seg uc ved at blomsrerblada har brunraud innside og raud til purpurraud urside. Basalflekk manglar. Denne sonen kjem act fleire ar og h0ver derfor godc ril dyrking. Heimscaden er Balkan. Tulipa hageri 'Sp/.endem'. Foto: Forfartarm. Tulipa humilis Herb. (humi!is = lagrveksande. Syn.: T. aucheriana ):laker, T. pulchella (Regel) Baker, T. pulchella var. albocaerulea-ocrulata van Tubergen, T. violacea Boiss. & Buhse, T. violacea var. pallida Borom.). Synonyma verc ofte selde som eigne artar j hagesente, og planteskular, men er berre ulike sortar og fargevariantar av ein scor variasjon som finsc i viurnarerialec av T. humilis. Som namnet seier, er dette ein heller lag plance som berre ven 5-20 cm b.0g. Blad i rosett, I 0-15 cm lange og 1 cm breie, renneforma, )jct blagr0ne. 1 ti! 3 blomstrar som opnar seg til scjerneform; fra nesten kvice blomscerblad cil purpurrosa og 6.olecce, ba.salflekk gul, oliven eller bla cil blasvarc, oft:e kanca med gult eller hicc. Dec norske namnec pa T. humilis er yndeculipan, og sma og yndige er de.i "arcane" som no c:r slate saman ci1 ein. Alie er ikkje like lerre a dyrka (sja under synonyma), men dee er rad a fl kj0pc fleire, og dei fonener ein plass i hagen som eit lice rid.leg varaspekt. Dei set krav cil god sommarvarme og sec pris pa a verca tekne opp nar lauvet visnar. Tulipa kolpn.kowskiana Regel (ecter russaren Kolpakowski) cm h0g plante. 2 ril 4 blad kan verra 20 cm lange og 3 cm breie. Dei er 1 gragr0ne, djupc renneforma og har b0lgjet kanc. Dci vanlegvis einslege blomstrane er 76

77 kopp eller krukkeforma og opnar seg ganske mykje i sol. Blomsterblada er gule med skj~r av raudt, oransje eller gr0nt urvenclig. Basalflekk manglar. PJancen er funnen i Afghanista11 og er ikkje vanleg i handel. Ser ut cil a klara seg bra i Bergen. T11!ipa kolpakowskiana. Foto: Forfattaren. Tulipa /,anata Regel (lanata= ullhwi) Opp cil cm h0ge, dunhara blomsterscenglar. Blad 20 cm lange og 5 cm breie, blagrnne og ullhara og med b0lgjec, raudfarga og hara kant. Blomstrane store, blomsterblada raude med noko meir rosa utside; basa!flekk svart med gul kant. Arren veks i Afghanistan, Tadsjikisran, Nordvesr-India og Nord-Pakistan. Tulipa linifolia Regel (lini.folia = med blad som hos Jin) Ein nokolunde lag, vanlegvis under 30 cm, snau plance. Blad 8-10 cm lange, smale og ofre med b~lgjec kant. Blomscrane er score, koppforma til scjerneforma, raude og med blasvarr basal.flekk ofte kanta med krem- ril sitrongul kant. I nyare sysrematikk er ofce T. batalinii plassert under arren som T. linifolia var. chrysantha og skil seg vesentleg uc ved a ha gule blomsterblad. T. maximowiczii er og!age til T.!inifolia. Utbreiingsomradec er Nord-Iran, Afghanistan, Tadsjikiscan. Han forrener plass i vestnorske hagar, gjerne saman med sine mere slekcningar. Tulipa!inifo!ia. Foto: Forfottaren. 77

78 Tuiipa neu.rtruevae Pobedim (etcer den russiske samjaren N euscrueva). Derce er ein etter macen ny plance som forsc varc namngjeven og omcalc fra Sencral Asia (Fergana) i Han er middels h0g med gule, scjerneforma blomstrar. Han skal heist ha dec c0rc og varmt om sommaren, men ser likevel ut til a klara seg bra i Bergen. Tidleg blomstnng. Titlipa neustruevae. Foro: Forfanaren. Tulipa orphanicka. Poto: Forfattaren. Tulipa orphanidea Heldr. (mer Theodoros Georgios Orphanides, gresk bocanikar). Variabel arc som i nyare sysremacikk inkluderer T. hageri og T. whittallii. T. orphanidea 'Flava' er om lag urad a slcilja fd. T sylvestris, noko sorn cyder pa na:r slektskap mdlom dei. T. orphanidea kan verca 35 cm h0g. Blad opp cil 30 cm lange, smale og snaue. Dei 1-3(-4) blomstrane er noksa runde; som oftasc i nyansar i raudc, ucsida me.ir gulbrun og med gr0nt skja:r eller gmn stripe, basalflekk oliven ti! svarc, av og ril med gul kanc (sja og T. hagm). Veks naturleg pa Balkan, i Hellas og Vesc-Tyrkia. Tuiipa ostrowskiana Regel (etter Michael Nicholazewicsch von Oscrowsky, russisk minister). Opp til 35 cm h0g, blagr0n, snau Stengel. Blad 20 cm lange og 2 cil 3 cm breie, nedb0ygde, renneforma og med b0lgjec kanc. Einslege koppforma tij scjemeforma blomscrar. Blomscerblad raude cil gule og av og til fleirfarga. Ycre blomscerblad har eit lysande skjrer urvendig, srerleg langs rnidrribba; basalflekk gul, kanrec og gjerne med ein liren m0rk flekk nedersr. Arren liknar mykje pa T. kofpakowskiana og dee er mogleg at dei vert slatt saman ved n:erare granskinga.r. Ucbreiing i Sem:ral-Asia ti.i Kina. 78

79 Tulipa praecox Ten. (praecox = sva:rc cidjeg). Sror arc, opp til 60 cm h0g, snau eller lire dunhara. Blad 30 cm lange og opp ril 7 cm breie, snaue og blagr0ne. Einslege, store blomsrrar med raudoransje blomsterblad, ofce med gr0ne striper pa ucsida, basalflekk gr0nbrun. Nacuraliserr i S0r Europa og Vest-Tyrkia; opphavsstad ukjenr, men kan scamma fra Midrnusren. Tulipa praestans Hoog (pracscans = svrert god). Variabel arr med flei.re ucvalde sonar som oft:e verr selde i hagescnrcr. Dei kan vcrta opp ri1 60 cm h0ge, men er vanlegvis lagare. Blad ganske breie, bleikc gragf!z>ne med kj0l og tjukk midtrnerve, av og cil med b0lgjer kanr. Ofre fleirblornstra, blomsterblad raude ti! oransjeraude, dei yrre ofce lire sr0rre og med gult skj~r mot basis. Arcen kjem fra Tadsjikiscan. 'fusilier' har skarpt raude blomsrerblad. 'Unicurn' har blad med kvir bord langs kamen og raude blomscerblad med svarre pollenknappar. T. praestans verr nyrca ein de! som hageplante og har fact namnet bukett-tulipan pa grunn av sine mange blomscrar. Dei blomsrrar ridleg og kan halda seg fleire ar utan ac em creng fornya bescanden. Tt<lipa praestans 'Ft<Silier' (owt). Tulipa praestat/j. (til 11emtre). Tulipa praestans 'Unicum' (til hogrt). Foto: Fo,fattarm Tulipa pulchel/,a. (Reg.) Bak. (p1tlchella = vak.ker). Denne "arcen" finsc i to former: var. humilis har purpu.rfiolecce blomsterblad med gul basalflekk, nederst blasvart. Var. violaceae er m0rk purpurfiolecc med gul basalflckk. Modcrnc oppfatning er at T pulchella h0yrcr inn under T. humilis- 79

80 komplekset, men nar planrekatalogar bruker ulike synonym, vert det forvirrande mange namn a hanskast med (sja under T. humilis) Begge variececane blomsrrar tidleg. Tulipa pulchelia Foeo.- Fo,fi:utare-tL T ulipa p11lch,lla var. humilis (=T. humilis). Foto: Forfattaren. Tulipa pulchetla var. violacea (T. humilis-gruppa). Foto: Forfattare,i. Tulipa saxatilis Spreng. (saxatilis = som veks i bergskorcer). Der norske namnee pa planeen er bergrulipan, og dee h0ver godt cil dee latinske. Han sec lange u cl0parar med sidek,kar, og kan spreia seg ved hjelp av desse. Kan verra opp ti! 40 cm h0g, snau. Blad opp ril 30 cm lange, snaue. Blomsrer med god lukt, blomsrerblad spisse, rosa ril.6olerce, basalflekk gul med kvit kanr. Veks pa Krera og i Vesr-Tyrkia. T. saxatilis er triploid (36 kromosomar). Ein diploid form (med 24 kromosomar) med mindre og m0rkare lilla blomscrar vert seld sorn T. bakeri (sja denne). D ei er lier vanskelege a fa ril a komma art og ma fornyast med ra a.rs mellomrom. T ulipa saxatilis. Foto: Forfitttaren. 80

81 Tulipa sosnowskyi Akhverdov & Mirwjeva (ercer Sosnowsl...")', russisk bocanikar). F0rst namngjeven og omtalt fra Armenia i I litteraturen er dee lice a finna om denne arten, og vare r0ynsler med han er sa korre ar vi ikkje kan seie mykje om kor herdig ban er. Tulipa sylvestris L. (syl1m&ris e som h0yrer skogen til. Syn.: T. azism,lis Link., T. celsiana DC.). 45 cm h0g plante med lange uck,parar som set smal0kar. Blad 20 cm lange, smale og renneforma. Nik.kande knoppar og scjerneforma blomscrar med god lukc; blomscerblad gule, med gr0nkanca midcribbe. Naruralisert i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Planren sin opp- Tulipa sylvestris. Foto: Forfottaren. bavlege veksesrad er ukjenr, men han er einaste rulipanen som bar erablerc seg i Noreg. Han er leer a dyrka, er konkurranscscerk og l<larer seg godr saman med annan vegecasjon. Han kan godr plasserast saman med ere og buskar, men for a?ct rik blomstring c:reng han sol pa varparcen. Pa grunn av utl0parane kan han verra ugrasaktig og okkupera store omrade. T ulipa tarda Stapf. (tarda = sein). Blomsrersrengel cm h0g. Blad cm lange, 2-3 cm breie og ci1- bakeb0ygde. Som oftasc fleire srjemeforma blomscrar med 3 cm lange blomsrerblad. Innvendig er blomscerblada gule med kvic kanr, urvendig kvire med midrnerve kanca med grnnc, vert purpur pa gamle blomscrar. Dei ind.re blomsterblada er breiare og bar form som ei skei. Heimscad er Sencral-Asia. Narnnec skulle ryda pa at derre er ein seine- Tulipa tarda. Foto: Forfottaren. blomscrande arc, men sa er ikkje cilfelle. Han kjem trufast i sisce halvdel av april, er ein av dei enklasce a dyrka og fr0r seg gjeme. I ein t0rr bakke vij han kunna spreia seg noksa frin. Skjermrulipan er han kalla pa norsk. 81

82 Tulipa tubergeniana Hoog (errer C. G. van Tubergen som grunnla l0kfirmaer Tubergen i Haadem, Nederland). Opp til 60 cm h0ge blomsterstenglar. Blada er heuer sma, inn ril 20 cm lange og 2 cm breie, dunhara, blagr<ime, med b0lgjer kant og kanthar. Einskilde blomstrar med raude blomsrerblad, basall:lekk svan med gul kam. Dei yrre blomsrerblada er opprecre med cilbakeb0ygd cupp. Narurleg veksescad er Iran, Turkmenistan, Tadsjikisran. Arreo star mer T. lanata og der er mogleg ar dei ikkje kan skiljasc. Tulipa turkestanica Reg. (fol T urkcsran). Deere er ein ca. 30 cm h0g lire spinkel planre med kvithara srengel. 2-4 blad nar opp cil blomscrane. Opp cil sma elfenbeinfarga blomsuar, scjerneforma. Kjcm cidleg og er villig og enkel a dyrka. Han fr0r seg og sprer seg i hagen, sa kj0p av nye l0kar er dee sjeldan crong for. Som namnet forrel, kjem T. turkestanica fra omrada kring Turkestan. Star mer T biflora og kan verca slarc saman med denne. Tulipa urumiensis Srapf (ercer Urmiasjoen i Nordvest-lran der plameo varc funnen). Lag plante, 15 cil 20 cm. Blad opp cij 10 cm lange og 1cm breie, snaue, blagr0ne, utbreidde og nesren liggjande. Nikkande blomsterknoppar opnar seg ril ska.i- og stjerneform i full sol. Blomsterblada vakkert gule med gr0n ril bronsefarga utside. Anen liknar ein del pa T. tarda og set om lag same krav cil dyrkingsrilh0va, men er kanskje ikkje fullc sa villig til a fr0 seg. Tufipa tt.rkestanica. Poto: Fo,fattarm. Tzdipa urumimsis. Foto: Forfattaren. Tulipa violacea Boiss. & Buhse (violacea = med fio lfarge). Igjen ein av "arcane" som no vere sett under T. humilis, og som ski) seg ut med ein lier krafrig purpurfiolett farge pa blomsrerblada og ein blasvarr basajflekk med gul kaor. Plantane som l0kprodusencane sel under namner T violacea 'Dark Yellow Cenrer', er!age og ski! seg fra T humilis ved a ha purpur:fiolerce blomscerblad med 82

83 m0rk gul basajflekk. T violacea var. paffida Born. er litt meir fiolett og basaibekken er bla. Denne sorten er ganske lik T pulchella var. albocaerulea-occulata. Arcen kjem fr:i Iran og Tyrkia. T ulipa violace11 var. pailida (T. humulis-gr11pp11). Foto: Forfattaren. Tulipa violacea 'Yellow Centre' (T. humulis-gruppa). Foto: Forfattaren. Tulipa vvedenskyi Z. Bo<Sch. (e,cer Vvedensk.i, ein russisk botanikar) cm h0g plante med blagr0n Stengel. Blad opp ti! 25 cm lange og G cm breic, krusete, blagrnne og rilbakeb0ygde. Einslege blomstrar med opp til IO cm lange ytre blomscerblad, spisse og dunhara 0verst, raude, nederst med gul basalflekk; indre blomsterblad meir ovale, 0vre kant b0lgjec og dunhara, nedersc gul og med brunsvarc basalflekk. Dette er ein ny (1954) art fra Sencral-Asia. Sorten 'Tangerine Beaucy', som Tulipa vuedmskyi 'Tangerine Beauty'. Foto: Forfattaren. har ein av dc:i s1:0rsre raude blomstrane av alle, er rad a fa kj0pc i Noreg. Bade arc og son ser ut cil a vera greie a dyrka. 83

84 Tulipa wilsoniana Hoog (ercer Ernest Henry Wilson, profesjonell planresamlar. : T. montana). Licen, opp til 15 cm h0g plance. Blad 15 cm lange og smale, tilbakeb0ygde med b0lgjec cil krusec kant. Blomstrane begerforma, med krafcig raude blomsterblad og m0rk basalflekk. Scam.mar fra Nord-Iran og er ikkje lerd. fa til. Tulipa wilsoniana (= T montana). Foto: Fo,fattaren. Neorulipanar Neotulipanar tyder nye culipanar. Dei er ei gruppe "artar" som er funne forvilla i Europa, i eit sc0rre eller mindre omrade, men dei er sa langc ikkje funne i opphavleg natwlege bescandar. Dei vert rekna som sore.tr under T. gesneriana. Dei Beste neotulipanane har sa mange crekk sams at dei bocanisk sere ikkje b0r skiljasc i eigne artar, men i hagesarnanheng er det praktisk a ha eit namn pa dei ulike neoculipan-sorcane. Tu/ipa didieri Jordan {etter den franske botanjkaren Didier). Kan verca ca. 40 cm h0g. 3-4 blad med b0lgjer kant kan verca opp cil 20 cm lange, lansercforma, blagr0ne og snaue. Einslege blomstrar med raude blomscerblad; m0rk basalfiekk kanta med eit lysc gulc belce. Utbreiinga er europeisk og ville eksemplar av arcen er ikkje funne. Slektskapen cil T. gesneriana er ganske scor, og mykje cruleg vert dei slate sarnan. Tuiipadidieri. Poto: Forfattaren. 84

85 Tulipa gesneriana L. (etter den sveitsiske bocanikaren Conrad von Gessner). Opp cil 60 cm h0g temmeleg variabel plance, snau eller fine dunhara. Blad ca. 15 cm lange, blagr0ne. Einslege, store blomstrar; fargen pa blornsterblada spenner fra skarpc raudc cil gult, eller av og cil gule med raude flekker; gul eller m0rk oliven basalflekk kan og forekomma. Planren er forvilla og naruraliserc i S0rausc-Europa og Tyrkia. Sva::rt mange hagekultivarar stammar fra denne arten, og ei rekkje av desse har face arcsnamn. Planceforedlarar nyttar framleis ei rekkje av desse namna, medan andre vert pjasserte under T. gesneriana. Det gjeld t. d. T. didien. og T. grengiolensis. T. planifolia er i Index Kewensis fort opp som synonym for T didieri. Tulipa gesneriana. Fo.o: Forfattaren. Tulipa grengiolensisthommsen (mer den sveicsiske finnescaden Grengiol). Ski! seg fra T. gesneriana mesc ved h0gda, cm. Blomstrane er gule med raud kanc. Dene er ein gammal "arc" som har overlevd i K. Fa::gri sin hage i Sandviken i Bergen i mange ar, og skulle alcsa vera ein sore som er verdt a sacsa pa. Tulipagrengiolemis. Peto: Forfattaren. 85

86 T. planifoliajordan (planifolia= med Hate blad). I l0kkacalogar forekjem dette namnec, men dee er ikkje nemnt i sr0rre referanseverk som anna eon synonym for T. didieri som han ski! seg lire fra. T ulipa plani.folia. Fot0: Forja&tart:n. Per M Jorgensen bmndrer virkeliggjerelsm av sin plan: Tulipanutstillingen i Botanisk hage klar til ti tipnes. Foto: G. Jorgensen. 86 A~ 1991

87 "Slangeved" - en "leverann» bjant neouopiske ~ Cornelis C. Berg, Arboretet og Botanisk hage, Mildeveien 2 40, N-5067 Store Milde. Slekten Cem;pia ble forsce gang kjenr og illusrrerr under folkenavner "Ambafba" i boka "Hiscoria nacuralis Brasiliae" av Willem Piso og Georg Marcgrav. Den ble utgitl i 1648 og handler om planter og dyr i den nord0stlige delen av Brasil. Prins Maurits van Nassau (ikke hansom 0ya Mauritius ble oppkalr errer) som var guvern0r i den nederlandske kolonien i Brasil, henrec de to vicenskapsmennene inn for a srudere planre- og dyrelivec. Boka var ec av de farste resulratene av kolonial "innsacs", som vare kunnskaper om plante- og dyreliver i uopene score seer er baserr pa. Der vicenskapelige navn cecropia" fikk slekten i 1758 av den svenske bocaniker Lofling ("Linnaei baste discipel"). Navnet viser ti! er gresk myrologisk vesen, "cecrops", som var en blanding av slange og menneske, og er knynet cil det folkelige «snake wooci" brukr pa Jamaica. I 1760 gav Linnaeus den forste arten oavnet, "Cecropia peltata': bascrt pa dee karaktcristisk skjoldformctc bladct. Dcttc navnct er brukr om flere arcer i slekcen. Gradvis 0kce ancallec arcsnavn, og i 1853 ble 37 aner anerkjenc i en bearbeidelse av slekcen ved nederlenderen Miquel i Flora Brasiliensis ( ). Derre floraverkec er forrsact av de mesc imponerende publikasjoner om tropisk boranikk: 15 volumer i folioformat, rotalt sider og 3811 bilder. Siden 1853 har antall artsnavn 0kt opp ti! nesren 200, uceo at dee er lager en sammenhengende oversikt over slekcen. PJantens utseende Dec forste bildec (t.h.) av Cecropia viser de karakcerisciske trekk hos slekten. Noen arrer, som den pa bildct, i dag kjent som Cecropia pachystachya, forgreiner seg ikke far blomsrring, men de flesce blir kandelaberformere mer opp til merer hr;,y. Noen an:er kan bli opp til 30, ja av og ril 40 meter. Stammer og greiner er leddec, og leddene er hule som hos bambus. Greinene har srore, endescilre knopper, som hos enkelce arcer kan bli hele 70 cm lange. Knoppene omslutres av 0reblad, og nar de apnes, faller Grebladene av og etterl:acer et ringformec arr ved hvert ledd. Bhdec er skjoldforrnec (som hos blomkarse) eller straleformet, v~avis med 8-13 (i noen arcer opp cil 20) ai- A~ lff9e Cm opia,.fra "Hisroria natura/is Brasilieae" AMBAIBA 87

88 ker. Hos de flesce anene blir bladene mellom 50 og l 00 cm i diameter, og bladstilkene er for det meste av samme sc0rrelse. Trrerne b.erer encen hann- eller hunnblomster. Hunnlige blomstemander av Cecropia putumayonis. Poto: Forfatteren. Blomstene er sma (noen millimeter lange) og sitter i tette a.ks (omcrenr som i en seljerakle). Vanligvis sitter flere a.ks i k.nippe pa en stilk; i de hunnlige blomsterstandenc er det gjerne 4, i de hannlige, som er rynnere, ofte flere (opp ti! 100). for blomstringen er hele knippet innhyllet i et St0tteblad. Hos den avbildete arcen er blornsterstandene korte, men hos andre arter kan de bli opp til l meter lange. Spredning av pollen skjer med vinden. De Beste Cecropia-arcene har en unik cilpasning cil decce. Hos de flesce planter scikker pollenk.nappene ut av blomscene og er l0st fester cil pollentradeoe. I Cecropia l0sner pollenknappene belt fra pollencradene og festes cil blomsterdekkec med klebrige, spisse vedheng som blir cradformece, slik at de kan bevege seg i vinden og avgi pollen. Maur Pa bildet (t.h.) sees en heir spesiell dannelse hos Cecropia: en puceformet scrukcur ved basis av bladscilken. Den besrar av brune har sorn skjuler omcrent 1 mm lange, eggformece legemer som presses cil overflacen av pmen nar de er modne. De sma legemene er dee viktigsce nreringsmidlet ril maurene som holder cil i de fl.este Cecropia-artene. De flesre maurartene som lever i Cecropia-tr.erne cilh0rer slekcen Azteca, oppkalt eccer en meget Pitteformet srruktur ved bladstilkens basis med ntt.ringslegemer for m,mr. Foto: Forfotteren. 88

89 aggressiv indianerstamme som bodde i Mexico da lander ble okkupen av spanjolene. Azteca-maurene er like aggressive. A samle Cecropia becyr at man far hundrevis av bicende maur pa kroppen. Ved sin aggressivicec holder maurene andre dyr bone fra creec og beskytcer bade sin: eger livsgrunnjag og creec. Bare en s<21t dovendyr-art bryr seg ikke Maurboi i stammem hu/e ledd med inngang gjmnom en perforert, tynnveggtt fokk ved hvert ledd. Poto: Forfotteren. om maurene; for dette dyrec er blad av Cecropia en viktig na::ringskilde. Maurene bor i de hule leddene i scammen og grenene. I hvert Jedd 6nnes et parti som er sa cynt at veggen lett kan gjennomhulles av en maurdronning som vii ecablere en koloni i treet. Vi finner alcsa ere cilpasninger cil samliv med maur: maurmat i harpucene ved bladfescene, bolplass i de hule leddene og avsarc plass ril bolinngangen. Ikke bare "unyttige" pionertra::r Bruksverdien av Cecropia for menneskec er heller beskjeden. Indianere bruker aske av bladene cil a blande med coca som cygges. I Santa Cruz de la Sierra (Bolivia) er en art blitt planter som alletre, og der kan man ogsa kj0pe frukcscandene pa mar- 89

90 kedec. Man har prnvd i h0sce mer til papirmasse (men ucen sror suksess). Slekten har gict navn cil en bygd i Colombia: "YarumaJ". I lil<het med palmer h0rer Cecropia cil de mer i0ynefallende elementer i vegecasjonen i cropisk Amerika. I mer eller mindre fuktige omrader i lavlandec og opp i fjellene (til 2500 m) er rrrerne med de score bladene lect synlige og sv.err vanlige, omcrem som l0vecann pa Vesclandet. I noen arter, for det meste i fjeuec, er oversiden av bladene dekket av et tykt lag hvice, spindelvevlignende har. Tr.er av disse arcene kan sees pa scor avscand, bl. a. fra fly. De Hesce arcene finnes i Andesfjellene, men en arc finnes ogsa i de lave fjellene som nar nescen inn i byen Rio de Janeiro i Brasil. Ctcropia velutindla tre i Ecuador (overst). Cecropia maxima trl!r i /jellene av Ecuador (t.h.). C,crqpia telenitida-trt r med hvite blad i fjellene i Venezuela {under). Poto: Fo,fatteren. 90 Arsaken til at Cecropia er sa vanlig, er ac de fleste av de sirka 70 artene er pionerm:er. Frn som Jigger skogbunnen, spirer sa snare de far lys, og merne kommer raskt opp der dee er apninger i skogen etcer trefall, jordras eller hogst. A~1993

91 Cecropia p_olystachya sum a/utrar i Sanra Cruz de la Sierra (Bolivia). Foto: Forfotteren. Videre etablerer noen arter seg pa nydannete elvebredder. Slekren spiller en megcr vikcig.rolle i den naturlige erablering og gjenreising av regn- og skoddeskoger i store deler av uopisk Amerika. En grunn ril a s0ke Norsk Forskningrad om sr0rce var ar kunnskapen om at slekcen ville vrere essensiell i gjenreisingen av skog med innfodce trearcer, en akcivicec som becrakres som helt n0dvendig, men som, bortsett fra noen ubecydelige eksperimence.r, hiccil ikke er igangsatt. Fr0produksjon og spredning For a ku.nne fu.ngere som pionertrrer trengs dee en betydelig fr0produksjon som for de flesre arcer skjer a.rec rundt. To arter ha.r spesialiserc seg som pionermer pa nydanoete elvebredder, og blomstrer nar vannet i elvene sciger i begynndscn av regncida, og frnene er modne nar dee synke.r, og elvebreddene komrner fram igjen. Frnene blir vanligvis spredc av dyr. Dec kan vrere fugler, flaggermus og apekatter, og for er.er som vokser langs elver kan vannscrnm eller fisk spille en rolle i sprednmgen. Ucforskning og innsamling Under et flere maneders opphold i Amazonas for 25 ar siden ble jeg inceressert i slekten og oppdagec snarr hvor beskjeden kunnskapen om den var. Jeg fam en ny, ubeskrevec arc recc ucenfor d0ren til herbariet i Manaus; den.fikk navnct Cecropia purpurascen.s. Siden har jeg Utt etter Utt samlec inn data og materiale fra mange steder i cropisk Amerika, ec arbeid som ha.r skucc fare de sisce arene med sc0cce av Norsk Forskningsrad i programmer "Bevaring av biologisk man.gfold". Cecropia er ikke popula::r blanc plamesamlere. Plancene er for vanlige - dee er jo mer tilfredsscillende a samle en sjelden orkide enn en l0vetann. V:idere er plancedelene store, og dee er ikke leer a!age skikkelige herbarieksemplarer. InnsamJingslyscen dempes dessucen raskt av de aggressive maurene. Derfor er slekcen underrepresencert i herba.riene, og dette gjelder srerlig arcer som forekommer i fjellomrader, hvor der er enda vanskeligere a sarnle enn i lavlandet. 91

92 Samlingen i veksthuset pa Milde viktig for a vinne kunnskap om arcene Vi har fonsan en de! aner i veksthuset pa Milde. Fr0 av mange arrer er blirt samlec i naturen og sadd for a sammenlikne deres utvikling i kulcur. Sa::rlig imeressam er der a srudere hvordan plantene endrer ucseende under sin ucvikling. Denne er meget dra.macisk for bladene: fra sma til score, fra hele cil flik:ece, fra korce bladsrilker ti! )ange, fi:a scilkfesce ved basis av bladplaren ti1 fesce nesten pa midcen av platen, osv. For a kunne beskrive en an og anryde Undersokelur av Cecropia i tropiskamerika: omrlider bmkr de siste 25 /ir 0 omrader som burde v rt berokt ford fl en fallstmdig ku,w.skap om 1/ekre,z.... _---.. dens variasjon, ucbredelse og livsvilklr, crengs er betydelig anmll innsarnlinger. Slik simasjonen var da jeg begynte mine studier, med bare en cil lire innsamlinger cilgjengelig av hver arr, var dette umulig, srerlig nar man car i beuaktning at visse arters utbredelse kan ha en ucstrekning som fra Hordaland cil Mali, Vest Afrik:a. Selv om dee forrsatt er becydelige huller i vare innsamlinger, fant jeg dee forsvarlig a avrunde arbeider med en omfaccende publikasjon. PubJikasjonen mm vll serte en focel0- pig slurmrek for forskningen, vii bli en monografi om slekten for UNESCO-prosjekcec Flora Neotropica, publisert i New York Denne vii inneholde beskrivelser av alle 68 arcer, n0kler for a identifisere dem, sll. fuusrendig som mulig informasjon og kunnskap om slekten og arrene, en bibliografi, sa mange ihuscrasjoner som mulig av an:ene, og Lister over alle unders0kre samlmger. Monogra.6.en vil bli skrevet i samarbeid med Dra. Pilar Franco fra Colombia, som har oppholdr seg ro ganger i Norge i forbindelse med detre arbeidec. Hannbtomsur ogpollenb,em-e: J. Hannblomst. 2. Lengdesnirt av hannblorns&. 3. Samrm:,.-tter at poller.krzappme er revet Ins. 4. Pollmb"!rer og-lmapptr med,pisse vedheng. 5. L1m tv11e pollen/mapper heftettil k1111ten OIJ J,nn11b/111nsten. 6. Poll,nk1111pp m,d jlnt pollerurad. 7. Samme, pollmknapp losrever. f ~1998

93 Meldin ger og nytt Blaveis (H. epatua. nob L.\ ved D i is/ ag Olav 0vstedal Blaveis med forb 0 1; d er de fl.este n1en h s andsnaturen vi ar fak. ' forekomsc nsk flere er pa Vescla d na::rmere b n et, H d escemc. ar anoer 1 o og Ryfy Karcet ned enror t: lke. ut b redelsen. d v1ser 1 eve tr sentrale cl eeravn l s 1ge ocr o Plamer fr H orden. a ard v:cert 1 k u I anger har tu. hage 1 B r l Botanisk ercre Det har vise::, n I noen :ir. seg at d bl noe forskj. ell' ig. mnhold e omstrer cidl' igere enn. " "m"beid a,anchocyaned, ~scno,ske plance, Umve,sicecec i 8 mellom Boc,nisk i 00-bla facgescoff) i bl ' Os at de ogsa ha, E I «gen, scude h nsncucc og M I omscen. lter Eric Httiten (197J l, A rer ovedfagscudenc H.d~ ekylrerbiologisk..,~.,,,,,,,al, n d,,. mg'. N m<n,.,im''" inn., en ' Lie og And mellom men varl,sjonen mm wee, og 0smorske ve_scnorske bliveis. ~ 1 pdopulasjoner av et e ere elland er Da(7 H ocr D o 0vstedal Heb ag O lav brukb d nne.. s studier car i a e crad1sj ll metriske anal one e morfoyser 0 mo 1 ekyhersyst. g nyere d emat1ske er. I de molekylrere metobenyttes PCR metodene ti! a karcle er o~ sekvensering (UAA) goe intronec rrnl pa cpdna kunne, for sa a sammenlione sekvenscn me 11 om o denne nene. populasjo- 93

94 Bergjunker (Saxiftaga panicu/,ata). Foto: S. Spjelkavik Bergjunker (Saxifraga paniculata) ved Dag Olav 0vstedal. Bergjunker er en av Norges sjeldneste planter, med forekomster i Ryfylke, Sulitjelma og Reisa-omradet. De s0r- og nordnorske plancene skiller seg noe fra hverandre og har v.ert rekna som co underarter. Vi dyrker i dag planter fra alle forekomscene i Botanisk hage. I et samarbeid mellom Bocanisk inscicucc og Molekylrerbiologisk inscicucc, Universicetet i Bergen, scuderer hovedfagscudenc Vibeke Oland variasjonen innen og mellom de norske populasjonene av bergjunker. Veiledere er Dag Helland og Dag Olav 0vstedal. Metodene som brukes er morfomerri, PCR og sekvensering. PCR og sekvenseringen tar utgangspunkt i cpdna, der incronet til trnl-genec ska! sekvenseres og sammenlignes mellom og innen de ulike populasjonene 94 Stanhopea oczdata LindL Foto: Magnus Vabe

95 Stanhopea oculata Lindi. ved Dag Olav 0vscedal og John K. Oksnes Orkideslekra Sutnhopea har artar og veks i cropisk urskog &a Mexico cil Brasil. Slekta biyrer til ei gruppe med slekcer som har sers kompliserce blomar og kor polleooverforinga fra blome cil blome skjer ved hjelp av ei spesiell gruppe cropiske bier. Blomane har krafug dufc, og biene samlar opp denne ''parfymen" og ny.:tar han truleg som basis for Feromondanning. Kvar Stanhopea-arr har si s.ermerkce duft, og duftprofilen er den besre macen a skilja arrane pa, sidan mange arcar morfologisk er noksa like. I Musehagen sire veksrhus er dee om lag fem arcar. Tre av desse (5. ocu!ata, S. saccata og 5. graveolens) er namnsecte av den sveicsiske orkide-eksperren Rudolf Jenny, dei ro and.re bar ikkje blornscra i dei seinare ara slik at vi er usikre pa namner. Dei voksaktige blomane scar berre nokre fa dagar, slik at dee er ei korrvarig glede. Blomsrringscida er fra november til februar..1 f I ~~ \ '. ' \ --: I. I,' I:'-\ --.~ /:. i ) ~ -- 1.' ) - I / t I b r(r-~ \! I ~ f. f Merknader om No thofagus, s0rb13k ved Per H. Salvesen Poul S0ndergaards artikkel i A ~ L 997 er rydejigvis le.~t med sror interesse og er kritisk blikk, slik hans grundige behandling av slekcen forcjener. Fra cidligere leder i 0rkenarborecec (Kibrek i Danmark), Georg Schlacz.er, har vi momm inreressante opplysninger og merknader ril S0ndergaards arcikkel, som vi gje.ngir dele.r av her: "Den.... omralce fr0samlingseksped.irio , der har Jeveret de enesre SL0rre ancal N. pumilio, som ncevnes og diskuceres i afhandlingen, er luncker-!ufro 95

96 ekspeclitionen mans-april 1974 til syd-andes og Ildlandet. Den var uafhengig af Nordisk Arborerudvalg og morrog derfor ingen del af de micller, som Nordisk Kulcurfond og Nacionalbankens Jubil:eumsfond m.v. srillede cil radighed for Nordisk Arborerudvalg. Sponsorer var Jltnckers Savv:eck AJS, IUFRO Co-ordinating Cencre, og Carlsen-Langes Legacsrifi:else." ''Til vurdering afbehovec for bocaniske studier i lid.lander/de sydlige Andesegne b0r jeg papege, ac necop i disse omrader ec vegecacionen srerligc godt beskrevec, ved svenske botanikeres, isrer Skottsbergs skelsretcende srudierejser i begyndelsen af derce arhundrede. Skottsbergs beskrivelse og afgrrendsning af vegetacionstyperne er af sa h0j kvafoec, at jeg ud fi-a de.nae Lirceracur pa blot hal.vanden maned kunne decailplanlaec,i::,ge den ovenn:evnce 6 uger lange, succesrige Juncker-IUFRO ekspedirion, hvoc vi co delcagere isrer samlede pa den for mig nye, argencinske side af gra:nsen. Lige 5a, v~rdifuldc var dissc oplysningcr for mine cidligere indsamlingcr i dee sydligsce Chile." Om den forsce innforsel av planter fra den s0rlige halvkule cil Norden (spesielt Frer0yene), papeker han ac derce ble innledet for dannelsen av Nordisk Arboreturvalg i 1972: ''I samlede jeg fr0 pa rejser i Chiles sydligste provinser, herunder chilensk Ildland, og nogle af de resulcerende planter af bl.a. Chiliotrichzem dijfil.!utn (og senere klonen 'Siska') blev i samarbejde med Hcdcsclskabet planm: pa Fa::recme ca " Fr0planter av "fiirre" (Nothofagus antarctica) og "lenga'' (N. pumilio) i Arboreret pa Milde! ved Per H. Salvesen Pa Milde har vi skjerper blikket pa vare egne s0rb0ker, og bar oppdager at noen av merne i der stille er gan hen og blirc foreldre. Under et par av "iiirre"-crrerne har vi samlet er 60-call smaplanrer. De eldsce er mer eon 2 ar gamle, men har vrerr oversetc blam gras og anner. Enda mer gledelig var dee a oppdage ac "lenga" ogsa blomstrer - de er bare sa mye cidligere ure en.n "rurre" at vi ikke har tenh't pa a se eccer. Nidd knegaing under sam.tlige cra:r brakce da ogsa sensasjonelt nok 2 sma fr0planter av "lenga" for dagen! Det er errer der vi kjenner ril, forsce gang i Norge, ja anrakelig i Norden. Denne og liknende opplevelser med sponcan fr0formering av sjeldenheter i samlingene har fact oss cil a searte et lite prosjekt under mottoer,, ca vare pa framtida n: Vi car vare pa smaplantene sa snart vi oppdager dem, og setter dem ec seed vi kan f0lge med og se hvordan de klarer seg. I en del arcer, som Chiliotrichum di.ffesu:m, Hebe subalpina og H odora, har vi funnet sapass mye avkom at vi har planter n.oen ur. pa froscursarre seeder. slik ar den narurlige seleksjon kan virke, og vi kan fl frarn enda mer klimarilpassere planrer. Om noen :ir ha.per vi a kunne bid.ra med bedre planter cil hager og parker i dee vesrlandske. 96,,j~ 199!

97 Bo.km el clinger P.A. Cox & K. N. E. Cox: The encyclopedia of Rhododendron species. Glendoick Publ. 1997, 396 s. Pris: 75. Cox har greidd dee igjen, og denne gangen i dee score format! Hans mange b0ker naermest i lommeformar, er jo heir uunnv:erlige for rhododendrondskere. Han klarer der sjeldne: a kombinere dee botaniske og dee honikulturelle. Denne gangen er dee mese om planeene i naturen. Boken er en gjennomgang av areene, seksjon for seksjon, med bcskrivdscr og frcrnfor ale diskusjon av variasjonen i nacuren, sa vd som i dyrkece eksemplar. Dec forsce har selv garvece syscematikere harr problem med. Cox har samlec erfaringer fra den senere rids unallige reiser i China og naerliggende omrader med gode bilder som dokumencerer variasjonen pa en fremragende mate. Det finnes ingen liknende sarnmenstillinger, og den oversikr over variasjon som her gies er uovercruffen, og skiller seg fordela.ktig ur fra presenrasjonen av de forskjellige ryper, ofte oppfacter som egne aner, i tidligere lirteratur. Bildemacerialet er unikr, og av h0y kvaliret. Man Par na en betydelig sc0rre sjanse for a forsta artene, noe som alltid har va::rr vanskelig, og sarntidig kommer det frem hvilke typer som er i dyrking, og som der er verd a skaffe seg! En uunnv~rlig bok for rhodoholkere. Per M. J 0rgensen 97

98 Knut Nedkvime og Johannes Gjerdaker: Lind i norsk natur og tradisjon. Norsk skogbruksmuseum. S3!rpublikasjon nr. 12. Elverum s., illustrert i svarthvict og farger. ISBN Pris kr porto ved bestilli.ng fra Norsk Skogbruksmuseum, Poscboks 117, 2401 Elverum. Av og til far man en bok i hende som gj0r en glad til si.n.os. Dene er en slik bok! En slik posiciv reaksjon skyldes ac man her har med en bok a gj0re som pa en lerrfanelig, men sarmidig faglig upaklagelig mate lar leseren fa et grundig innblikk i err av vare mest kjenre og kja::re mer bade i nacur og i rradisjon. Boka er blirt ti! gjennom det som ma ha v:erc ec nam og frukcbarc samarbeid mellom natur- og kulcurhistorie: Hovedforfaneren, Knut Nedkvitne, er forstkandidat og botaniker, mens Johannes Gjerdaker er filolog. Dene samarbeidec gjenspeiler seg i bokas inndeling i en nacurvitenskapelig og en kulturhisrorisk de!. Denne delingen ucgj0r imidlerrid ikke noe skarpt skille. I trad med tittelen s0rger forfatterne i alle avsnitt av boka for at dee narurvitenskapelige og dee kulturhistoriske aspekt veves sammen pa en nacurlig mate. Ee godt eksempel pa dette er kapitlet om lindevi.rke som innledes med en kort framstilling av lindevedens oppbygning. I den nacurvirenskapelig dden er ca. 25 sider vier rij lindens boranikk (herunder ogsa utbredelse og 0kologi) og 11 sider til planting av lind i Norge. Billedmaterialet i denne delen av boka er et utmerket supplement ril teksten, ider vi her rar illuscrasjoner som bade viser spesielc score og gamle lindetrrer og variasjon i bruk av lind som prydcre. Framstillingen viser her med all mulig cydeligher den becydning mer kan ha ogsa i et moderne bybilde og maner til respekc for gamle og.erverdige eksempla.r. Den filologiske og kultuihistoriske delen av boka spenner vidr: Som en slags sammeufattende innledning ti] begge gis dee en imeressant ecymologisk ucredni.ng om ordec!ind. Dec vises her til en fellesgermansk becydning "skjold", som samcidig sannsynligvis ogsa ma vrere beslek:cet med adjekcivet!inn i becydningen "myk, b0yelig". Forholdet mellom disse co becydningeoe blir lirr urydelig framsrilc, da det ikke gar helt klart fram av diskusjonen hvilken berydning ansees for prima::r og hvilken sekund.er. Den samme uklarheten finnes forresren ogsa i enkelce ecymologiske ordb0ker, f. eks. i eldre ucgaver av Kluge: Erymologisches Worcerbuch der deurschen Sprache, mens dee i den nyesce utgaven av samme ecymologiske ordbok ancas med srnrre grad av sanosynlighet at lind ma ha ran sin navn ecter den myke lindebasren. Den mest omfattende delen av den kulrurhistoriske f.ramscillingen beskjefuger seg nettopp med lindebascen. Forfaccerne viser med ail mulig rydelighec hvor viktig lindebasc har vam helc fram cil vare dager. Instrukcive focografier viser oss f eks. en av de fa nordmenn som enoa lager basrecau pa gamlematen. Boka bidrar pa denne ma.ten a levendegj0re og samle tradisjoner og reknikker som er i ferd med a ga tape. 98 A~ 199K

99 Lindens berydning vises ogsa i et kapinel om gardsnavn sammensatt med trenavnet!ind. Til cross for at linden h0rer med til demindre utbredte norske treslag, viser et store anrall gardsnavn at treet ma ha blitt h0yt verdsatt. Den filologisk interesserce vil i cillegg til kapitlet om gardsnavn ogsa finne en inceressanr framscilling av lind i norsk diktning bade fra eldre og nyere tid. En aldri sa lin:n innvending ma likevel v:ere tilhtr her: Forfatcerne skriver hdr rikcig at linden spiller en hovedrolle i rysk dikming og siterer Heinrich Heine i norsk oversectelse die hen at "kj:erastpar kjem saman om kvelden" i skyggen av linden. Dette er noe avsvekket i forhold til den tyske originalen som nok ma oversettes med at kjrerescepar kj:ercegner hverandre under linden. D eere er forresten helt i crad med rysk cradisjon hvor den skyggefulle plass under lindecreer er seeder for elskovsm0ter. For de fleste lesere vil dette oeppe v:ere en bok man leser i en jafs, men heller en slags oppslagsbok som kan v:ere en stadig kilde ril undring over dee mangfold av tradjsjoner og bruksmater som knytter seg til er enkelt treslag. En detaljerc innholdsforcegnelse er her cil god nycce nar dee gjelder a 6.nne fram ril de forskjellige emner forfaccerne behandler. Som umykc i innledningcn er dcttc en bok som har glcdcc meg, og som jeg derfor kan anbefale pa dee varmeste. Gjennom sin srore spennvidde er decte en bok som vil appellere til alle som er imeresserc i forholdet mellom nacur og kultur. Avslucningsvis kan det vrere pa sin plass a vise ti! de andre b0kene i Norsk Skogbruksmuseums serie om creslagenes kulrurhistorie. 0. A H0eg har skrever om einer, Knuc Nedkvicne om selja, mens Knut Nedkvicne og Johannes Gjerdaker er ansvarlige for ytterligere ro b0ker, en om ask og en om alm. Alie b0kene kan bestilles fra Norsk Skogbruksmuseum. Tor Jan Ropeid 99

100 A.rsmdding for arboret og botanisk hage 1997 ved Steinar Handeland Organisasjon og personale Den nye organisasjonssrrul"tllfen ble fulgr opp i l0pec av 1997, og en dag med vurderlnger og kommencarer ble awiklec. Det var stort sett enigher om at organisasjonen fungerte cilfredsstillende og bare sma endringer var pakrever. Personellsiruasjonen er som va.nlig i underb.nt av dee 0nskelige, men formeringsavdelingen kunne glede seg over en cilveksr. Fra og med har garmer Svein Arthur Thorbj0rnsen v;.err ansacr i avdelingen. Han hai: i cillegg cil vanlig gartnerarbeid ogsa.ffin ansvar for en scor dd av mask.inpa.rken ved.arborecet og Boranisk hage. Kjell Dra!geb0 som har va>n knyner ril lignoseavdelingen som hjelpearbeider fra 1990, har fra O inngatt fast arbeidsavtale med Universicecet i Bergen og vii fremdeles v.ere knyrret til lignoseavdelingen som hjelpearbeider. Garcner Kari Bondehagen s0kte om l a.rs permisjon fra sin stilling som garrner i Bocanisk hage fra med.io okcober. I hennes sred ble Jon Kleveland rilsacc som vikar. Han visre seg a Va!re en eminent murer og fikk ucover h~sten en god del arbeid med a lage murer i den nye lyngh.agen som Arborececs venner gav Arboretet i jubileumsgave Bygninger og anlegg Der er etter hverc som sraben har 0kt:, blirt ganske trangr om plassen i drifrsavde- 1 ingen, og en urvidelse har lengescltr pa 0nskelisren. f 1997 ble lunsjrommet urvider ved ar kontorec ved side.n av ble!age cil. Dec ble ogsa sate inn ny kj0k.keninnredning, belysning og nye m0bler og gardiner. Fra der store arbeidsrommer ble avdelc to nye, lyse, funksjoneue kontor (til forskningsrekniker og felleskoncor til gannere) og lasban gi.fcrom. Invasjonen av amerikansk blomscercrips i 1996 viste cydelig hvor sarbarc veksi:husec er for skadcinse.krer, og det var derfor en betydelig forbedring a kunne ta i bruk observasjonsveksthuset for nyinnforre planter. Midler fra Tordis og Fritz C. Riebers legat satte oss i stand til a reise detre vekstbusec n.er de gamle koncorbrakkene. I 1997 ble ny klimastasjon fraaanderaa Inscrumets insrallerc og race i bruk. Fra og med 23. juli er dee dermed igjen t.ilgjengelige klimadata fra Flaggsranghaugen. En klimagruppe vil ta seg av enklere vedlikehold, fa dataene innsamlet og registren, og utfore stacisciske beregninger. Ucbyggingen i Bocanisk hage fortsarce i regi cav en egen ucbyggingskomice. I felret for utplancingsplanter ble vanningsanlegg anlagc. 0vre def av Solakeren ble cilrendagc med -vegei: og helleganger og klargjort for ucplancinger. Det ble anlagt JOO

101 veger og Stier i haugen mellom Oalakeren og Solakeren og i haugen vest for parkeringsplassen ved Vagelva. Sismevnre omra. de ble videre ryddet og l<largjorr for anlegg av en mosehage. I Nausrdalen ble arbeidet med a bygge ut rose- ~~; K:.~ if.._ samlingen videreforc, og ~~..:-,:,(,..- nordaust for Rosariec ble D11gr11tdsgjengen i Rosariet tar en velfortjent hvil Den historiske bakken Poto: A. H Soy/and. anlagr med veger, rrakkheller, kantsreiner og rosebed. I 1997 var prosjekteringsarbeidec med lynghagen komrnet sa langr ar anleggsarbeidec kunne settes i gang. 1 l0per av h0sren ble opplegg for van n og lys!age fram. Veger, scier, helleganger og murec ble pabegynr, og planceomradene ble drenerr og bygd opp cil god 1 1 ugscandard. En plantebenk ble anlagt og tatt i bruk for cilrrekking og oppbevaring av lyngplancer innci.l ucplaming. Arbeidet ble dels utfort som dugnad av Arborerecs venncr og dds av Jignoseavddingcn og m idlcrtidig cilsattc vcd Arborctct. Forrneringsavdelingen Ogsa i 1997 har formeringsavdelingen state for en stor produksjon av ucplanringsplancer cil Bocanisk hage, Musehagen og Blondehusbagen. I cillegg er dee prod use re flerarige planter til Botanisk hage, lignoser ril A.rborecet, nynevekster ril Bmanisk hage og Musehagen. I air ble pl.anrer produserr fra fr0 og fra sriklinger. Urte- og lignoseavdelingen Uvanlig krafrige vindkast herjet 1. okcober srygt med de gamle rrrerne i omradec ruodt Fana folkeh0gskule med mange knekte greiner og rotvelt som resulcac. Ogsa i samlingen av norske cra:r og i Nausrdalen ble det nocerc becydelig skade pa Bere mer, sa::rlig eik som enda ikke hadde felt bladene. Denne hendelsen medf0rte en del ryddearbeid i gamle eikekroner. Ee av de rocvelcece cra::rne ved Fana folkeh0gskule var en hul ask Denne fikk Arboretet, og den ligger na til umilling der vegen tar av mot Blondehusec. r Solakeren ble det i l0pec av vinteren og varen en de! arbeid for a fa cil culipanutsrilli ngen i anledning av at det var 400 ar siden tulipanen blomstret i Bergen og Norge for forste gang. I ale ble 88 slag tulipaner planter for a vise bredden i sortimenrer, og sa::rlig var dee lagr vekr pa a vise ville mlipaner. H0sten 1997 ble l0kene, supplert med!ere nye, lagt pa nyct og vil bli et fast innslag i varaspekter i 101

102 Bocanisk hage. En permanent ucscilli.ng av peoner i Solikeren ble forberedr og peoner planter. Peoner bruker noe cid pa a etablere seg, men nar de har funner seg til rette, kan vi vente vakker blomsrring i temrnelig mange ar framover. I avdelingcn for nyccevekstcr var det ogsa i 1997 potcter og k-vann i urscillingen. Felcec med gr0nnsaker ble ucvidec og inneholdt er sc0rre urvalg salarer same noen knoll- og rocvekscer som sjelden blir dyrker i Norge. En linaker var ogsa a fio.ne i avdelingen. Noen mangler og jusreringer i Rosarier og rosesamlingen med.force en del arbeid med flyrting og suppleringer. Ercer hvecc som grunnarbeidet i Den hisroriske bakken ble ferdig, kunne beplancningen ca cil, og i l0pec av aret ble det meste av roseutstillingen ferdigscilt. Ucscillingen vij forhapentligvis resulcere i en liren rosebok fra og for Arborecec pa Milde. Bambussamlingen er utvidec og er nycc omrade vest for Magnoliasamlingen i Asiarisk omrade, ble ryddec og beplantet. Utadrettet virksomhet og arrangement Tulipanens 400-a.rsjubileum ble behcnig markerc bade i Bergen by og i Bocanisk hage pa Milde. Fra Senter for Arboret og hagedrift var Per Magnus J0rgensen og Sceinar Handeland med i arrangeruenc.komiteen i Bergen og delcok i arbcidcc med a lage jubileumsbrosjyre. Onsdag 7. mai ble culipanucstillingen i Bocanisk hage offisie!t apnet av ordfarer Ingmar Ljones. Til scede var ogsa universirersclirekt0r Kare Rommecveit og andre inviterte gjester fra Universitetec og Bergen kommune. Arborerecs dag ble awiklec 25. maimed urter som dagens tema. Valg av cema begrunnes med at utbyggingen av Bocanisk hage pa Milde na er pabegynt. Professor emeritus Knut F~gri holdc ord for dagen om krydder, og inceresserce hadde anjedning til a kj0pe signerce eksemplarer av bans bok: Krydder - Pa kj0kkenet og i verdenshistorien. Underholdning og ledelse av program ved Blondehusec scad "Tull og T0ys" fra Bergen Arristbyra for. Ellers delcok Toradereo og en gruppe pa 4 unge jazz-musikere med underholdning. Akr0rer for 0vrig var: Kjell Eidsvag som b0d pa ridecurer, Fana folkeh0gskule sin bamehage hadde utscilling i Blondehuset, Fana husb.idlag lagec og demonstrerte mosekoscer, Norsk hageselskap avd. Hordaland og Norges naturvernforbund med stands, Norsk ornicologisk "Setjiflt>Jrelage. i arbeid p4 Arbon:eeis dag. Foto; T. Pousi. 102

103 Ordf rer Ingmar Ljones og innbudte gjester ved apningen av jubileumsucstillingen, Tulipanen 400 ar, i Botanisk hage. Foto: C. J rgensen. forening og Nyttevekscforeningen/Soppforeningen bemannet poster i a.ktivitetsl0ypen, og seljer0yrelagec med herrene Pal Skagseth, Jan Westgaard og Thorolf Larsen. Arboretets venner hadde salgsbod og deltok ogsa med mannskap sammen med Arborececs personale. T Blondehusec hadde Kor e' vi rravle rimer med salg av vafler og kaffe. Brynjulv Litlere hadde omvis-ning i chododendron-kulcivarene og C. C. Berg visce Ficus-samlingen i vekschuset. Arboretets venners dag hadde ogsa i 1997 salg av overskuddsplanter, fr0, T- skjorter, kort, trykk og rhododendronbok. Dec var mulig a fa kj0pt suppe og C. C. Berg hadde omvisning i vekschusec. 38 grupper har flee omvisning, de flesce guider av personalet ved Arborecec og Bocanisk hage. Guider fra Arborececs venner delcok ved 3 omvisninger. Inncekcer fra omvisninger, kr ,00 er lagr cil Arborececs plancefond. Spesielle gjescer som fikk omv1snmg var Hans Hachmann m/frue og dr. Alex Shigo. Dec ble arrangerc 2 temavandringer, en om tulipaner i forbindelse med tulipanucscillingen, ledet av Steinar Handeland, og en om roser ledet av Per Harald Salvesen. Kurs som Arborecec og Botanisk hage helc eller delvis har sril.cc for.: Guidekurs som scrakte seg over 5 kvelder a 4 timer i april ble ledet av Sreinar Handeland og hadde 6 delrakere. 20 timers kurs i n.erforografering ble arrangert 2 helger i ap.ril. Dec var et samarbeidsp.rosjekc mellom Pana folkeh0gskule, Arboretets venner og Arborecer. 18 dekake.re fikk en ceorerisk gjennomgang og en prakcisk oppfolging i nrerfocografering, En,mg de/taker i hindnloypa pa.arb~rems dag, her i bamuslobyrinten. Poto: T. Pousi. 103

104 same mange gode tips. Kursleder var Kristian Flo. Ee megec inreressant tredagers seminar med dr. Alex Shigo ble holdt med henholdsvis en dag hver i Trondheim, Bergen og Oslo. Hovedarrang0r var Norsk Trepleieforurn, og 1. okrober sro Norsk Trepleteforum Vest i sarnarbeid med A.rboretet for arrangementet i Bergen. Kmssted var Arboretet og Fana folkeh0gskule. En spesiell begivenhet h0s1:eo l 997 var A~. a.rsskrift for Arborecer og Botarusk hage, Milde. Utgivdsen av forste nummer stod Arboretet og Arboretets venner for, med m~tte fra Den norske Rhododendronforeningen. Redaksjonen besto av Steinar Handeland og Per Harald Salvesen fra Arboretet og Botanisk hage, og Tor Jan Ropeid fra Arborecets vcnner. Planer og vekst En arbeidsgruppe for Den nye lynghagen har ucfon ec omfactende arbeid med planreplaner for de ulike lyngbedene. Felrene med blomscerlyng (Erica og Callumi) er kommet pa plass og planer for spesielle feh og samlinger av andre slel<rer ble pabegynt. Utvik.ling av veg- og stisysremet i Arborecec og Bocanisk hage er en koncinuerlig prosess og dee er planer om bade nye veger og oppgradering av vegcr og scier som fins. I 1997 ble dee planlagc og laget arbeidsbeskrivdse for veg gjennom plameskolen i avdding 18 ( 11 Sl0yfu") og en veg/sci fra d.rifrsbygningen over Ribesdalen og Nochofagusdalen til Folkeh0gskuleplenen. Dec er ogsa planlagt opprusting av vegene i rhododendron-samlingene for rullestobrukere. Et samarbeid med Fana folkeh0gskule er erablerc for a ca vare pa de gamle og verdifulle plantene som finnes i Fana fojkeh0gskule sin hage. Blanc annec er bade fr0planrer og sciklinger av buksbom (Buxu.s sempervirens) sikret til bruk i Blondehushagen. Videre er "Mildekrokus" (Crocus vernus) san i bakken like vest for Blondehusec, og materiale fra jomfrurosen (Rosa majalis 'Plena') og en gammel albarose (R cf. X 4/ba) er sikret fur Den historiske bakken i Nauscdalen. B.ruttocilveksc i 1997 var pa 838 aksesjoner, fordelt pa 307 froporsjoner, 434 planter og fr0plaocer, 71 le>kcr, knollcr og jordstengler og 26 stiklinger/rocskudd. Av dc:cce urgjorde lignoseoe 552 aksesjoner og u.rccne 286. En oversikt over ucplaoringer viser ar deter planret 553 roser (138 aksesjoner), og dee mesce av dene kom i Den nisroriske bakken. Rhododendron har fact 60 planter (30 akse~oner) i kultivarsamlingen og 122 planter (48) aksesjoner i den systemaciske samlingen. Bambussamlingen har fatt en tilveksc pa 16 aksesjoner, og samlingen av krisccorn (!lex) har 0h med 209 planter (57 aksesjoner). I Boranisk hage ble dee i 1997 sate ut 13 aksesjoner av Crocosmia, 15 av Dahlia (georginer), 8 av Gladiolus og 4 av GaLanthus (sn0klokker)_ Dessuren ble det plancet 1 J 8 aksesjoner tulipaner med tanke pa blomstring varen nytreveksrhagen vokste 19 sorter poreter, 0,5 dekar Lin, salacer og en del knoller/jordscenglcr av de mer uvanlige: k.inesisk arrisjokk, vanlig artisjokk, gaukesyre, knollblomkarse, jordskokk m. 1l. 104

105 Fra Norsk Trepleiefornms semiruir med dr. Al.ex Shigo: anskueliggjering av mykorrhiza, ti!reirelagt av namrkreftme under stormen I. oktober. Foto: A. H. Soy/and. Nytt av arec var og en fr0innsamlingscur som force cil Sogn, B0verdalen. Kj0len mellom Otcadalen og Lesja og Sunndalsfjella. Resultatet var 37 nummer med villinnsamlet frf> til Nordisk Genbank og ti! fr0- lisren, bl.a. fr0 av fjdlvalmue (Papaver radicatum, gr0vudalsformen) og norsk malurc (Artemisia norvegi.ca) fra Sunndalen. Samarbeid, forskning og fors0k Der norske arborer bar er samarbeid med Balestrand arboret, og personale fra Milde var en h0sccur for a regisrrere rilveksc og tilsrand i samlingene der. Arborecec og Boranisk hage har hare bes0k av A.ere urenlandske forskere og andre som har funner inscitusjonen inceressam. James MacKenzie fra Shetland Amen icy Trust var her ere dager i august som Jedd i et samarbeid med sikce pa a bidra cil creplacning og skogreising pa 0yene vesc i haver. Arm Vainola fra Dept. av Plant Biology, Universicy of Helsinki, Finland gjescec Arborecec for a scudere Rhododendronsamlingene. Scipendiac Irene Engsu 0m Johansen fra Danmark var sammen med veiledere pa bes0k i Arborecec, og foretok en innsamlingscur cil Sunnhordland og S0rlander sammen med kristrornforskere ved Arborecec. Forskningen innen Sorbus (rogn og asaj) har forrsatt og innsamli ng av materiale, herbariebelegg og frn, er de! av et samarbeid med Nordisk Genbank. Innsamling og utpn:,ving av krisccorn har forcsatt i

106 V.eret pa Milde 1997 Per H. SalvcSen F'ra 23. juli 1997 kan vi igjen presentere vrerobservasjoner fr.1. Arboretec pa Milde, og i frarnridige numre av A,.~ vil vi gi oversikt over va:ret j arec som gikk. Dacaene samles inn aucomarisk av en Aanderaa klimascasjon plasserr i haugen bak "Blondehusec", med posisjon 60 15,43' N bredde og 5 16,23' E Jengde. Scasjonen drives av bacrerier ladec av ec innebygd solcellepanel. Borcsett fra en cemperacurmaler 0,5 m over bakken, er foleme montert pa en 10 m h0y mast. Her avleses lufttemperacur, netcoscraling, nedb0r, vindhastighet og vindrecning hverc 10. minurc. Vindmaleren regiscrerer bade middelvi.nden og sr0rsce vindhascighec (vindkasc), slik at vi cil sammen logger 7 paramec,re. Nedb0rmaleren er utscyrr med er varmeelemenc, sli.k ar sn0 og is smeltes og males som vann. Etter hve.rc haper vi a kunne bygge ut stasjonen med flere sensorer. S:Erlig vil cemperacurgangen pa et lavcliggende punkt i terrenget (f eks. pa Lide Gr0neviksmyr) si mye om froscfaren pi klare dager vincerscid, og paramecre som luftfuktighec, jordcemperarur og forosyncecisk akciv smiling (PAR) vil gi god oversikt over vekscbecingelser for planrer - og for skadegj0rere som eks. sopp. Nacudig nok har vi ikke daca fra tidligere ar a sammenli.kne med, men vi ser av 6gurene at juli og august var uvanlig varme og sol.rike. Vcover i september falc cemperaturen ral<st, ogvi fi.kk en v.ercype med mervind, skyer og regn. Vinteren kom uvanlig cidlig og plurselig i 1997: allerede i slutcen av okrober fikk vi skarp frost, og den forsce sn0en fair. En de! planter i samlingene var tydeligvis darlig forberedc pa dee bra remperarurfallec, ogvi sa skader pa en del arter som hadde darlig avmodnere skudd. Skadeomfa.nger var likevd mindre eon en kunoe frykce. ancakelig som folge av den varme eccersommeren> som ga god avmodning. November og desember var relacivt nedb~rfactige og milde. F0rsc i slutten av januar ble d er mer vincerlig igjen. Lufhcmperaiur:eo 0'30 (Jul.) A ug. Sept. Okl Nov. Des. 0 1\.11 A,.,"~').. "' "' '-' middt:i (16.6) ,8... :, " maks (30.0) ,I 9.4 ~ 20 QJ ' min (10.0) S -6.4 Cl. " E QJ f- 10 V 0 V V V 10 Ul:e Jl S S ~ SI S'l 106,1~ 1998' vvv

107 LO I S661~ s.ia /ION 1'10,das 2nv!Inf " l<., ".. L>?t s,.. 0 II.. &( i( Lf 9(,t., It t( lt 'VI,. 0 n s SI z ~ CT 19 L' S civ '{:fl 9' 191 '00! (E"OE) oi.:.. '""0 AO.N '"10,~s i ny (1nc) 3,.0qpou anpoun,,1 3 SC:'-' saa 'AON 1)10 idds inv!inf is IS 05 6t i! 9v Sv.. 0 t I) o, 6 St L 9, (( zt IE >l!(l 0 z v 0 1 V V V v V y V y "v V V 8 V V V v" V V V y V y V ",," V y V V Vv V ~ ::, V V y V, 1 0. =rvv"' V v V V V ~!Ri' y V =r- y,:z o c O'Z n: S'l ( '!) 91 ~ 3 ~a '/\ON_ "J..'IQ 1oos inv (Inf) PU}APPP!.W oz ~ saa 'AON 'PiO idds inv i1nf i:s IS OS 6> s, L,. 5> E IV o 6( 8(,r 9( 5E Et oe I\ ~n 001- ~vv'ia.n V V '<,,, 1/.V V V "' y V' n - L 11- HI i, n, s.i 1 (8'LOI) V V V OOE y V V yy V v' V '<, V, V y V V z ro oos V 6 V!!I, v"-' ~ V :5 OOL 00 V ~ -~ ' AON qo '!lbs linv ( 1nrJ. 3' mrn]tlqsgu!ivlls :::;

108 "Touch-down'' 1. oktober? Midt pa dagen 1. oktober var mange vime til et dramacisk v.:erfenomen pa Milde. T ilfeldigvis pagikk et seminar i trepleie pa Fana folkeh0gskule akkurac da, og man var midc i lunsjpausen. Plucselig 0kce vinden voldsomt: dee h0rces et brnl, og score mer velret inn over caker og mor veggene cil spisesajen for vind fra vest. Man fi:ykcer cake.c skulle fare av. Skadene var omfattende pa skogen i skraningen ("Skulebrekka"), og er 20-tall velter. Score greiner pa eikene 0srover langs kancen av h0ydedraget over mot Naustdalen og Hadehaugen brakk samtid.ig som fyrstikker. Etter en stund scilnet vreret bra.rt av igjen, og sola titter fram. V.erscasjonen pa Flaggscanghaugen regiscrem: hendelsc:n slik (sc: figurer): Morgenen 1. okcober: 0kende, bygec vind fra 0$0 kulminerer mellom kl. 9 og 10 med oppcil 16.8 mis i kascene. Dec regner lite mellom 0950 og 1040, ti! sa.mmen 2.7 mm. Himmelen er overskyec og dee er uvanlig ffifl>rkc langc ucover formiddagen. Vioden scar srabilc fra 0S0, men mellom kl. 11 og 12 dreier den mot S, for saa. snu helc rundc: 1130 S, 1150 SS0, 1200 V, 1230 NNY, N0, , 1320 N0, , for sa a scabiliseres pa VSV etter kl. 14. En skade far ca. 75 ar siden ble denne askestammens bane,mder stormkastene 1. ok:ober 1997 Poto: A. H. Scy/;znd. 108

109 Samcidig, mellom 1200 og 1220, avtar vinden plurselig erter ec sisre kasc (vindhascighec logges pa etcerskudd), og kl synker temperaruren bran fra C cil 5.4 i l0pec av 10 minun:er (ercer a ha vekslet mellom 10 og 12 hele morgenen). Etter dene stiger cemperaruren, forst langsomt, sa raskr til vel l 0 C kl , det klarner opp mens vinden pa nytc cilcar fra V med kuling i kastene. Temperacuren synker sa gradvis mot kvelden. Var rolkning: en "pak.ke" kald luft fak bran og uaff bakken ved Folkeh0gskulen fra vesc.. De.recter for den borcercer h0ydedraget mot 0st, over Naustdalen og Hatlehaugen, for den kascec seg ucover Fanafjorden. Pa Flaggscanghaugen regiscrcrte vi ikke den kraftige vinden (ingen skade pa mer), men rurbulensen som ble skapr bak hen som 6.kk fulluefferen, og kaldlufren som su0mmec utovcr landskapec eccerpii, kan leses uc av dacaene. u 0..., I... ;;J ~ Q) a. 15 E Q) f OJ , Cl ff!o fl 12!J,,. 15 ll 17 ti 1f %J 1J D ll H QI 02 Lokal tid oo N C ~ NV... "O 5 V sv s orlt-+-1--t ~ S0 0t N ,~+, I N~~~~=~=~~~=~~~~~~~~~~~=~~=~~== ~ ~ ~ ~ M ~ ~ +O II JJ Q I~ 1, 17 Lokal tid 109

110 ,..._20 -!Q -S \lndka<t ~ IS 1-~~~~~~~~~+.'A-f\-1/l-+,..,..;,1-+--+~ +-~~~~~,-;H +,.._~A~A':r.-/-:-~-;;--~! ;: \ i JVV: l Vl IV/ v, '5 IO t------,-"'d-=-v~-+<---t-t---t--t-r' --i---;--.it-t-tt'; i, 11 / V\ _,_f l.,.f f /v V ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 10 ll I> U,. (1' 18!? ~ 11 U D )I ~ I ~ Lokal tid ~ E. -S ~ C: Q) " ~ I... z g t;; Q) z Lokaltid 110

111 Rhododendronb0ker for utlan Bergen off. Bibliotek laget varen 1998 en flotr ucstilling i vestibylen over Rhododendronb0ker pa skandinaviske sprak og engelsk som na er for udan. Sp0r dirt lokale bibliorel<: D. M. van Geldercn & J. R. P van Hoey Smith, Rhododendron Portraits - Timber press, 424 s. Fargeforos (2 eksemplarer). Peter A. Cox & Kenneth N. E. Cox, The Encyclopedia of Rhododendron species - Glendoick Publishing, 396 s. Fargefotos. Kirsten Lindquist. 1990, Rhododendron for svenska cradgardar - Raben Prisma, 158 s. Fargefocos og s/h-iuustrasjoner (2 eksemplarer). Svend Aage Askjrer, Rhododendron og andre surbunds planter - Dec clan ske Haveselskab, 175 s. Fargeforos. Cynthia Postan, The Rhododendron Story- The Royal HorcicuJttual Society, 224 s. Fargefocos og s/h-illustrasjoner. Andrea Kogel, Rhododendron og azalea - J. W Cappelens forlag, 64 s. Fargefocos og fargeregninger. Karen Wilson, George Argent, John Bond, David Chamberlain, Peter Cox & Alan Hardy (editors.), I 997. The Rhododendron Handbook - The Royal Horcicultural Society, 352 s. Noen fa fargefocos. Bli med i Arboretets Venner og fa var Rhododendron-bok til medlemspris kr. 175, (V eil. pris Kr. 248,-) 111

112 Vi er glade for ac co av foreningens medlemmer har bidradd med artikler ti l A~ 1998, Gunnar Gilberg med "Frank Kingdon Ward- og rhodode ndronen som fikk hans navo." og Per 1'vf. J0rgenseo med "Hva e r 'Cunningham's White'?". Det har va:rr et akcivt ar i Den norske Rhododendronforening som pr. i dag har 199 medlemmer, I februar ble det holdt medlemskurs j poding, frn- og S-ciklingsformering av rhododendron i vekschuser for Dec norske arboret pa Milde for 24 delcakere. Avdelingsgartner Alf Helge S0yland ro.k for seg podingens hemmlighecer, og podekviscer fra diverse arter og bybrider var sarnlcc inn fra Arborctcts store utvalg. Torscein Borg lcdct avddingen for scikliogsformering og Pal A. Skagsech ga en innforiug i f10formering. Det er utgitt ere nummer av medlemsbladet van, som har ra.tt navn.et "Lapprosen". Ta.kk for alle gode navneforslag. Foreningens fame arsm0te ble holdt i Blondehuser, Arboretet pa Milde l0rdag 6. juni med 36 delcakere. Prof Per M. J0rgensen kasetce om blommende azalea og rhododendron, og leder omvisningen i anssamlingen. Dec -var og plancebyne og - salg. Turen til T jorehagen dagen eaer, ledet av Torstein Borg, var meget vellykkec med 20 delcakere. Et overskudd fra curen pa kr er gia cil Tjorehagen_ Fra 1. klasse i sebjon for illusrrasjon og grafisk design ved Kunsth0gskolen i Bergen har vi fan: ni uckast cil foreningslogo. L0sningene spenner &a bruken av den enesre norske rhododendron som motiv, via stiliscrtc og oarurrro tolkninger av bladcc, knoppenc og l<lasenc. Erter forslag fra urenbys medlern.mer legges arsro0cec 1999 cil l0rdag i pinsen. M0cer blir sarr l0rdag 22. mai i Narurhiscorisk Museum, Bergen. Vi planlegger ornvisn.i.og i A.rborecec pa MiJde, Nygardsparken, Musehaven og Fjellvcieu. Vi er glade for de medlemmene som bar apner sine hage.r for medlemmen_e og b0rer gjeme fra andre medlemmer som vii apne sine hager for bes0k. Takk for hyggelige innspill og interesse sa langt - ta kontakt hvis dere har forslag til akrivireter i Den norske Rhododendronforeo.ing!.Med hilsen, Anne Rieber for Den norske Rhodode.ndronforening Posrboks 1325, 5001 Bergen 112

113 Var dugnadsinnsars har i ~r forsr og fremsr v~rt preget av arbeidec med a ra ferdig den nye lynghagen. Vi er sa ubeskjedne at vi r0r pasta at Arborecet gjennom var gave ril j ubileet i 1996 bar fatten ny amaksjon. Lynghagen er i score crekk ferdig, men dee gjenscar enna noe plaocing. Vi regner med ac denne plamingen vii bli gjennomfon i l0pet av varen 1999, slik at lynghagen kan sea ferdig ril den h0yridelige innvielse pa Arborerers dag, 6. juni Vi haper at sa mange sorn mulig av mecilemmene vare kan 6nne veien ril Arborecec pa denne dagen. Av planer for 1999 kan nevnes at Venneforeniogen vil bidra 0konomisk cil ferdigscillejsen av hagen foran Blondehuset. (kke glem at Venneforeningen har en crivelig og entusiascisk og dyktig dugnadsgjeng som gjerne tar imor nye mecilemroer. Ellers vil aktivirecskalenderen for 1999 gi en oversikt over de vi.ktigsce arborecbegjvenhetene 1 ~.rec som kommer. Husk a krysse av vikcige arborecdager i din egen kalender. Vi ha.per at du secrer pris pa 1998-ucgaven av rt~. Merk at A~ ikke bare er er arssk.rifc for Arborecer og Bocanisk hage, men ogsa et forum hvor mecllemmene i Arboreters venner kan komme cil orde. Redaksjonen setter pris pa leserbrev, forslag ril arrikler og konsrruktive kommentarer av alle slag. Arborerecs Venner relier idag 800 medlemm.er. Vi vil gje~ne bli Berl For kr. 100,- pr. ar er du med og gj0re At-borerec enna vakrere og mer blomstrende. Som medlem flr du rt~ gratis, og du.far boka "Rhododendron j Dec norskearboret, Milde'' og and.re publikasjoner fra Arboretec til medlemspris. Dessucen far du kj0pe fr0 og sjeldne planrer som i.kke finoes i vanlig salg. A.rborececs Venner do Dec norske arboret, Mildeveien 240, N-5067 Score Milde 113

114 Arringen kommer ut arlig. Abonnement kr. 60,- pr. nr. ved tegning for minimum tre ar. Pris kroner 75,- ved l0ssalg. Gratis for medlemmer av Arboretets Venner.

115 Fra redi,ksjo1ten F0rste A~ var et vagestykke av redaksjonen og et storr l0fr for Arboretec, men vi foil er vi har fylt et savn. Om n.r. 2 kommer sent, tr0ster vi oss med at deter bedre enn aldri! Vi har ratt mange bidrag fra skrivelysme bade i og utenfor egne rekker. F0rst og fremst om Rhododendron, en slekt vi vet har sror interes.~e. Per M. J0rgensen sp0r meget bctimclig "Hva er 'Cunni11gham's \Vhicc'? Vi oppdagcr at dee velkjenn: ik.ke aucid er helc greit Ukevel. Arboretec b11ir kansje lage ec museum over gamle sorter. En spennende side ved Rhododendron er hiscorien om oppdagelsen av nye arter pa farefulle ekspedisjoner til ville fjell. Gunnar Gilberg tar oss med til Frank Kingdon Wards jakcmarker og presenrerer oss for en av de gjeveste: Rhododendron wardii. Forskning knytter cil samlingene av Rhododendron pa Milde er i sin spede begynnelse, og ved Bocanisk inscicutt er noe i ferd med a skje. Ole Reidar Vetaas gir CJ1 rapport. Fra skogbrukshold har vi ~n et innspill i debanen om cnewder i skogbrukec, og synspunkter pa et treslag som forfatteren, Dirk Koh1mann-Tvedr, mener ufortjent har fatter negative stempel. Arboretet er et naturomrade med mye spennende liv. Var egen 1erhi Pousi gir sammen med mykolog Olav Aas et blikk inn i dee fascinerende soppriket, og beretcer om sjeldenheter pa Milde. Nest mer Rhododendron er Rosariec en hovedattraksjon pa Milde. De to siste ar er dee ucvidet og omarbeidet etcer en plan ved Per H. Salvesen, og vi har na en av de sc0rsre rosesamlinger i Norden. Daniel Ducrocq, Brynjulv Lirlere og Per H. Salvesen presenterer forste del om Arboretet~ roser: klaserosene. I 1997 feiret Botan.isk h:ige tu.lipanens 400 a.rs jubileum sorn hageplame i Bergen og Norge med en utscilling ucformet av Per M. J0rgensen. Sreina.r Handeland gir furste del av oversikten: villartenc:. I ncsre nu.mmer vi! vi komroe rilbake med de forecllerc: sorrenc. Vekschusene pa Milde inneholder mange eksociske plamer, og Cornelis C. Berg har scudert flere av dem i deres tropiskehjemland. Han tar oss med til S0r-Amerika og en planteslekt, Cecropia, som bocmikere lenge sa pa som lite spenoeode; belt til Berg crosser since Aztek-maur for a avlure planren dens hemmeligheter. Vi tar med glimc fra forskning med levende planter knytter til Arboretet og Botanisk hage pa Milde: b)aveis, bergjunker og eksociske orkideer. Vi haper detre skal bli et fast inn.slag i A~. Fast post er ogsa bokmelclngene, denne gang om et enda bed.re storverk om Rhododendron, og en traclsjonsbok om Und i serien om norske rreslag. Dessuten folger lrsmeldingen. Nytt av :'.iret er rapporren om vreret i aret som gikk, med egne darn! Ti! s!utt tu vi med observasjoner som resultat av Poul S~mdergaards bidrag om Nothofagiu i,,.i,,u;.,~1997. To arccr er vi b1tc sa kjcnc med dem ar vi kauer dem ved deres lokale navn: "nirre" og "lenga". Redaksjonen ser fram til.'i mocca arcikler, sp0rsmal, leserbrev, redegj0relser for egne erfaringer osv. Vi takker Arboretets Venner for s.erdeles aktiv og velvuug in_nsacs. Ucen denne viue ikke forste ~ kunnec realiseres. Redaksjonen rakker ellers Den norske Rhododendronforening for godt samarbeid.

116