FORDELING AV MIDLAR TIL REGIONAL NÆRINGSFOND 2009

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr Saksh. Arnesen, Arthur K. Saksgang Møtedato Fylkesutvalet FORDELING AV MIDLAR TIL REGIONAL NÆRINGSFOND 2009 SAMANDRAG I samband med handsaminga av Regionalt utviklingsprogram (RUP) for 2009 blei det sett av ei ramme på 7,5 mill kr til regionale næringsfond. Nye retningsliner for forvaltning og fordeling av midlar til regionale næringsfond blei vedteke av fylkesutvalet i Saman med dei nasjonale retningslinene frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gjev dette rammer for denne forvaltninga. For å ta omsyn både til behovet for langsiktigheit med omsyn til kva regionane kan forventa av årlege tildelingar, og omsynet til å kunne gjere ulike prioriteringar på fylkesnivå, blei det i 2007 vedteke ein tredelt modell for fordeling av regionale næringsfond kor 20 % av ramma blir fordelt som eit likt basistilskott på alle regionane, 60 % av ramma blir fordelt i høve til ei distriktsvekting av kvar region og 20 % av ramma blir fordelt av fylkesutvalet. Fylkesrådmannen legg med dette fram forslag til fordeling av midlar til regionale næringsfond i 2009 i tråd med desse retningslinene og etter dialog med regionane. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Ramma for regionale næringsfond på kr 7,5 mill kr for 2009 blir fordelt slik: Sunnhordland kr Hardanger kr Voss Vik kr Bjørnefjorden kr Sotra/Øygarden kr Osterfjorden kr Nordhordland kr Fylkesutvalet legg til grunn at også nabofylka bidrar med midlar til fylkesoverskridande regionale næringsfond dersom desse fonda skal støtte prosjekt i nabofylket. Paul M. Nilsen Jan Per Styve

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing. Saka gjeld fordeling av regionale næringsfond for I samband med handsaminga av Regionalt Utviklingsprogram for 2009 (RUP 2009) den vedtok fylkesutvalet (sak 38/09) å avsette ei ramme på 7,5 mill kr til regionale næringsfond, som er opp frå 7,0 mill kr i I sakframlegget skreiv eg følgjande om prioriteringa av midlar til regionale næringsfond: Det er sett av midlar i budsjettet for overføring til dei regionale næringsfonda. Desse skal forvaltast lokalt, og medverke til å løyse ut verdiskapingspotensialet ute i regionane og kommunane. Midlane skal nyttast i tråd med mål og strategiar i Fylkesplanen og Regionalt utviklingsprogram for Hordaland Det ligg stor eigenverdi i at kommunar gjennom regionråd samarbeidar om utviklingsprosjekt. Dette gir synergiar både i relasjon til kompetanseutvikling og erfaringsutveksling, og med tanke på å bli utfordra på å tenkja vidare enn sin eigen kommune. Det legg også eit godt grunnlag for større, og meir kapitalkrevjande tiltak og prosjekt om fleire kommunar står saman. På dette grunnlaget finn eg å ville følgja tilrådinga frå Regionalt Næringsforum, og halda fram med regionale næringsfond. I 2007 vedtok fylkesutvalet nye retningsliner for forvalting av dei regionale næringsfonda. Desse retningslinene er lagt til grunn ved fordeling av midlar både i 2007 og Det er gjort greie for desse retningslinene i samband med forslag til fordeling av årets ramme i dette saksframlegget. I møte (sak 171/08) blei midlane til regionale næringsfond for 2008 fordelt. Det blei gjort slikt vedtak: 1. Ramma for regionale næringsfond på 7,0 mill kr for 2008 blir fordelt slik: Sunnhordland kr Hardanger kr Voss Vik kr Bjørnefjorden kr Sotra/Øygarden kr Osterfjorden kr Nordhordland kr Bjørnefjordregionen får frist til ut september 2008 med å få på plass eit opplegg for vidareføring av det regionale næringsfondet i tråd med fylkeskommunen sine retningsliner. Dersom dette ikkje skjer, blir midlane som er avsette til Bjørnefjorden for 2008 omfordelte forholdsmessig til dei andre regionale næringsfonda. Etter oppmoding frå fylkesutvalet blei det til fylkesutvalsmøtet (sak 287/08) fremma sak om regionale og/eller kommunale næringsfond i Hordaland. I saka blei viktige sider ved saksområdet drøfta. Det blei fatta slikt vedtak i saka: Fylkesutvalet vil vidareføre ordninga med regionale næringsfond innafor dei retningslinene som blei vedteke i Retningsliner og geografisk virkeområde Eg vil innleiingsvis peike på at fylkeskommunen ikkje står heilt fritt i korleis midlane kan bli brukt. Tiltak som blir prioriterte over posten, må vera i tråd med vilkåra Kommunal- og 2

3 regionaldepartementet (KRD) sett for bruk av løyvingar over Kap i Statsbudsjettet. Vidare må dei vere i tråd med mål og strategiar i Fylkesplanen og i RUP Fylkeskommunen har ikkje utarbeidd eit detaljert regelverk for dei regionale næringsfonda i Hordaland. I staden gir vi nokre rammer for bruken av midlane i dei årlege tildelingsbreva. Her har vi både tatt inn aktuelle rammer frå KRD og dei rammene som fylkeskommunen her sett for bruken av midlane. Det er så opp til kvart einskild næringsfond å lage sine eigne operative retningsliner. I samband med at ESA godkjende nye nasjonale retningsliner for regionale støtteordningar i Noreg for perioden 2007 til 2013 blei også soneinndelinga for slik støtte endra. Den nye soneinndelinga er no slik i Hordaland (nye kommunar frå 2007 i dei respektive sonene er skreve med utheva skrift): Ny soneinndeling frå Sone Støtteområde og -nivå Kommunar Sone I Ingen regional støtte bortsett frå i spesielle tilfelle Lindås, Øygarden, Meland, Osterøy, Askøy, Fjell, Sund, Os, Stord, Bergen. Sone II Støtte berre til tilrettelegging Austrheim, Radøy, Fusa, Bømlo, Sveio for næringsutvikling Sone III Støtte til tilrettelegging pluss lågt nivå for bedriftsstøtte: Masfjorden, Fedje, Modalen, Vaksdal, Austevoll, Samnanger, Kvam, Voss, Granvin, Kvinnherad, Tysnes, Fitjar, Etne. Sone IV Støtte til tilrettelegging pluss Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal høgt nivå for bedriftsstøtte Talet på kommunar som er inkludert i støtteområdet blei dermed utvida frå 13 til 18 (Sone II, III og IV). Samstundes blei 5 av kommunane i Hardanger flytta til øvste nasjonale støttenivå (Sone IV). Nye retningsliner for forvaltning av regionale virkemidlar frå KRD og den nye soneinndelinga gjorde det i 2007 naudsynt å justere retningslinene og fordelingsprinsippa for dei regionale næringsfonda. Arbeidet blei gjort i nær dialog med leiarane for næringsråda. Av dei viktigaste punkta frå dei nye retningslinene kan eg nemne: Midlane skal forvaltast i tråd med dei årlege prioriteringane i Regionalt utviklingsprogram. I tillegg til tiltak knytt til tilrettelegging for næringsutvikling, kan midlane også bli nytta til direkte bedriftsstøtte, men da berre innafor regelverket for bagatellstøtte. Styra for næringsfonda skal bestå av minst 5 medlemmer kor ordførarane skal ha fleirtal. Dei andre medlemma skal vere frå næringslivet, næringsforeiningar eller andre regionale og lokale aktørar innafor næringsutvikling. Midlane skal i hovudsak nyttast innafor det distriktspolitiske virkeområdet. Skal midlane nyttast i Sone I kommunar skal tiltaka vere i tråd med sentrale mål og prioriteringar i RUP. Tiltaka skal vidare vere viktige for næringsutvikling også i Sone II, III og/eller IV kommunane i den aktuelle regionen. Tilsvarande kan også ein del av midlane avsett til skjønnstildelingar gå til Sone 1 kommunar dersom det er snakk om prosjekt som kjem store delar av næringslivet i Hordaland til gode. I det nye regelverket frå KRD er det også andre krav til bruken av midlane der dei viktigaste er: I Sone I kan det ikkje bli gitt støtte til fysiske grunnlagsinvesteringar. Midlane kan ikkje nyttast til investeringar i, og/eller drift av statleg, fylkeskommunal eller kommunal velferdsproduksjon og offentleg forvaltnings- og forretningsverksemd. Dette gjeld også der kor private tilbydarar har teke over det operative ansvaret. Avgrensinga gjeld ikkje dersom tiltaka blir nytta til tilrettelegging for næringsareal eller liknande. Midlane skal normalt ikkje nyttast til direkte investeringar i eigenkapital i bedrifter. 3

4 Kort om arbeidet i dei regionale næringsfonda. Vi innførte i 2007 som administrativ praksis at tilsegn ikkje blir sendt ut før revisorattestert rapportering for året før er sendt oss. I 2008 kom det i tillegg innskjerpa krav frå Kommunal- og regionaldepartementet om at vi frå 2009 ikkje kan dele ut nye tilskott til kommunale/regionale næringsfond før bruken av midlane tildelt føregåande år er rapportert inn i det nasjonale rapporteringssystemet RAPP Desse rapporteringsrutinane begynner no etter kvart å fungere slik det er lagt opp til, men enno er nokre regionråd noko seint ute med rapportane. Etter at fylkesutvalet fatta sitt vedtak i juni 2008, blei det sendt ut tilsegn til alle regionråda bortsett frå Bjørnefjorden. Kommunane Samnanger, Fusa og Os starta ein omfattande prosess for å vurdere om, og i tilfelle korleis det regionale samarbeidet skulle vidareførast. Etter vedtak i dei respektive kommunane er det klart at Bjørnefjorden næringsutvikling (BN) held fram som eit interkommunalt samarbeidsprosjekt. Arbeidsområda skal vere stimulering og samordning av aktivitetar for å styrkja og utvikla næringslivet i regionen og forvaltinga av det regionale næringsfondet. Det blir ikkje oppretta nokon eigen juridisk eining for samarbeidet, men forvaltinga av midlane i det regionale næringsfondet blir overført frå Os til Samnanger kommune. Kommunane skal ikkje lengre yte tilskott til fondet. Styret i BN består av ordførarane og næringslivsrepresentantar og er sett saman i tråd med våre retningsliner. Fylkesrådmannen fant det rett å avvente med å sende tilsegn til Bjørnefjorden til denne prosessen var avslutta sjølv om det gjekk utover tidsfristen. I slutten av februar 2009 fekk vi melding om at prosessen var avslutta og alle vedtak i kommunane var gjort. Vi har no sendt tilsegn for midlane frå 2008 og bruken av desse midlane vil bli rapportert saman med bruken av midlane for 2009 i mars BN sende ved årsskiftet nye oppdaterte og revisorattesterte rapportar for forvaltninga av dei regionale næringsfonda i perioden 2005 til Etter at rapporteringa frå denne perioden tidlegare har vore noko mangelfull, gjer desse rapportane no eit fullgodt oversyn over forvaltinga av midlane i denne perioden. For dei andre regionane indikerer rapportane at arbeidet i dei regionale næringsfonda har gått greitt i 2008 og at fonda har vore nytta til delfinansiering av mange spanande og høgt prioriterte prosjekt i regionane. Vil kome med ei eigen melding til fylkesutvalet om forvaltninga av dei regionale næringsfonda i Fordeling av den økonomiske ramma for I 2007 vedtok fylkesutvalet ein ny modell for fordeling av midlar til dei regionale næringsfonda. Modellen er enklare å forstå, meir transparent og meir i samsvar med dei nasjonale kriteria. Eit overordna mål med modellen er å få til ei forsterka prioritering av dei regionane med dei største distriktspolitiske utfordringane samstundes som han skal gje regionane ein viss forutsigbarheit om kva dei kan forventa frå år til år. I den nye Hordalandsmodellen blir budsjettramma (7,5 mill kr) delt i tre med ulike tildelingskriterii for kvar del: 1. Basistilskott. 20 % av budsjettramma (1,5 mill kr) går til ei basisløyving som blir fordelt likt på alle regionar som har kommunar i Sone II, III eller IV. Fylkesoverskridande regionar med berre ein kommune frå Hordaland får halv basisløyving. 2. Sonetilskott. 60 % av budsjettramma (4,5 mill kr) blir fordelt med slik vekting av folketal i regionane: Sone II kommunar, vekting 0,2 Sone III kommunar, vekting 0,3 Sone IV kommunar, vekting 0,6 3. Skjønnstilskott. 20 % av budsjettramma (1,5 mill kr) blir fordelt av fylkesutvalet i høve til prioriteringane i RUP. Basistilskott og sonetilskott blir fordelt etter kriteria over. Summane for kvar region går fram av tabellen under. 4

5 I 2007 tilrådde eg at deler av skjønnstilskottet i ein overgangsfase (2007 og 2008) skulle gå til å jamne ut nokre av dei største endringane ved omlegginga. I 2007 blei kr og i 2008 kr nytta til dette og beløpa blei fordelte på dei tre regionane Hardanger, Osterfjorden og Nordhordland. Resten av skjønnstilskottet blei i 2008 fordelt slik: Regionalt næringsfond for Sotra/Øygarden fekk kr for å utløyse det totale potensialet for næringsutvikling knytt til etableringa av NCE Subsea. Næringsfondet for Nordhordland blei styrkt med kr , dels for å utløyse det totale potensialet for næringsutvikling knytt til utbyggingane på Mongstad og dels til ein særskilt næringsretta innsats på Fedje. Næringsfondet i Hardanger blei styrkt med kr , dels til ei forsterka innsats for å styrke arbeidet med Hardangerscenariar 2030 og dels til ein særskilt næringsretta innsats i Ulvik. Næringsfondet i Sunnhordland blei styrkt med kr til tiltak for å styrke Sunnhordland sitt omdømme som bu- og arbeidsmarknadsregion. Næringsfondet for Osterfjordregionen blei styrkt med kr for ein ekstra innsats knytt til utfordringane på Dale med stor nedgang i arbeidsplassar dei siste åra. For å sikre ein god forankring av prioriterte innsatsområde i samband med fordeling av årets skjønnsmidlar har vi bede regionrådsleiarane om å kome med forslag til innsatsområde som treng særskilt prioritering i I samband med den årlege rapporteringa er dei også bedne om ei særskilt rapportering av status i arbeidet med dei skjønnstildelingane som blei gitt i 2008 og delvis også Sotra/Øygarden melder at dei har nytta midlane til prosjekt i tråd med føresetnadane. Midlane har gått til tre konkrete tiltak innafor næringsretta kompetanseutvikling. I tillegg til vidareføring av dei oppgåvene som har vore prioritert dei siste åra ønskjer dei midlar til eit nytt Program for å møte konsekvensane av finanskrisa med ei rekkje ulike aktivitetar, mellom anna utvikle kompetansetilbod til personar og bedrifter som er råka av finanskrisa og tiltak for å sike at lærlingar får fullført si utdanning. Bjørnefjorden næringsutvikling har ikkje fått skjønnstilskott tidlegare. For 2009 nemner dei fleire aktuelle område for ekstra midlar, mellom anna arbeid med å kartlegge og vidareutvikle eksisterande og nye næringsareal i nært samarbeid med BRB, utvikling av kunstsenteret på Os som eit regionalt senter, energiområdet med bioenergi og småkraftsenter, utvikling av bærekraftige lokalsamfunn mellom anna gjennom deltaking i prosjekta LivOGlyst og Ung i landbruket. Nordhordland melder at når det gjeld Mongstad følgjer dei tett det arbeidet som blir gjort av fylkeskommunen og HOG og at dei vil sette inn midlane frå 2008 i konkrete prosjekt på området lokal samfunnsutvikling. Skjønnstilskottet til næringsretta innsats på Fedje vil bli nytta til ei særskilt marknadsføring mot det nederlandske selskapet Mammoet Slavage i samband med hevinga av U-864. For 2009 ber dei om kr i skjønnsmidlar til ei utvikling av søsterbysamarbeidet med Fergus Falls i Minnesota, USA. Gode kontaktar mellom anna med næringslivet blei etablert då ordføraren frå Fergus Falls var på besøk i samband med kongebesøket i juni. Næringssamarbeid vil ha eit særskilt fokus i dette arbeidet, mellom anna innafor grøn energi der samarbeid om produksjon av vindmøller er eit aktuelt tema. Hardanger melder at skjønnsmidlar gitt i 2008 enno ikkje er disponerte, men at dei vil bli disponerte til konkrete prosjekt i For 2009 ønskjer dei skjønnsmidlar til prosjekta Etablerarskulen i Hardanger, styrking av Hardanger Næringsforum ved oppstart, ungdomsrådssatsinga i Hardanger og prosjektet Praksisnær undervisning med fokus på samarbeid skule - næringsliv. Osterfjordregionen melder at Vaksdal kommune og Vaksdal Næringsselskap har arbeidd med å få ny næringsverksemd til Dale, men har slitt på grunn av finanskrisa. Det har også vore jobba med å sikre kraftverdiane knytt til Daletec AS. Så langt er det ikkje konkrete tiltak eller prosjekt støtta. For 2009 nemner dei to forhold som tilseier særskilt prioritering av skjønnsmidlar. Det eine er at styret i Daletec AS nett har gjort vedtak om å avvikle all produksjon på Dale og flytte den til Pakistan. 26 tilsette vil bli sagt opp. Det andre er arbeidet med utvikling av senteret for CNC og robotisering som frå er etablert som ei eige avdeling ved Osterøy vidaregåande skule. 5

6 Sunnhordland melder at midlane til å styrke Sunnhordland som bu- og arbeidsmarknadsregion har gått til tre prosjekt som alle er gjennomførde. Ein forstudie om Rekruttering til Sunnhordland, eit forprosjekt for å vurdere behov for eit servicesenter for tilfløttarar og eit forprosjekt om omdømmebygging av Sunnhordland. For 2009 ber dei om skjønnsmidlar til fortsette arbeidet med omdømmeprosjektet som har som mål å styrke regionen sitt omdømme som bu- og arbeidsstad. Vidare ønskjer dei midlar for å styrkje arbeidet i nettverksmodellen Team Sunnhordland. Dei ønskjer i tillegg midlar til planarbeid, særleg til å styrke arbeidet med ein interkommunal strandsoneplan og ein reiselivsplan for regionen. Aurland Vik Voss regionen. Som gjort greie for i melding til fylkesutvalet (melding 176/09) er samarbeidet som Voss kommune deltek i reorganisert og utvida til også å omfatte Aurland. Aurland, Vik Voss regionråd har ikkje kome med noko innspel om bruk av ekstra midlar i deira region. Som det går fram av orienteringa over, har arbeidet med å gjennomføre konkrete tiltak for dei regionane som fekk ekstra skjønnsmidlar i 2008 teke noko lang tid med unntak av Sunnhordland og Sotra/Øygarden. Når desse to regionane så kjem opp med prosjektidear som det er naturleg at fylkeskommunen er med å støtter vil eg tilrå at desse to regionane blir prioritert særskild i Prosjektet frå Sotra/Øygarden samsvarar vidare med fylkesutvalet sitt vedtak om RUP 2009 kor det mellom anna blir peikt på vi må ha fokus på utviklinga av finanskrisa. Det blir vidare peikt på at fagopplæring og lærlingeplassar vil stå overfor store utfordringar. Vidare vil eg tilrå at ordninga med å utjamningsmidlar knytt til omlegginga i 2007 no blir avvikla. Med dette som utgangspunkt tilrår fylkesrådmannen slik prioritering av skjønnstilskottet på 1,5 mill kr i 2009: Ordninga med eit regionalt næringsfond for Sotra/Øygarden blir vidareført i 2009 og løyvinga utvida til kr Midlane skal framleis gå til å utløyse det totale potensialet for næringsutvikling knytt til etableringa av NCE Subsea, med særleg fokus på tiltak som kan motverke konsekvensane av finanskrisa Næringsfondet for Nordhordland blir styrkt med kr Midlane skal gå til næringsretta arbeid knytt til utviklinga av søsterbysamarbeidet med Fergus Falls, Minnesota, USA. Næringsfondet i Hardanger blir styrkt med kr Midlane skal dels gå til å styrka Hardanger næringsforum i ein oppstartfase og dels til arbeidet med auka samarbeid skule næringsliv. Næringsfondet for Osterfjordregionen blir styrkt med kr Midlane skal gå til ein ekstra innsats knytt til utfordringane på Dale med stor nedgang i arbeidsplassar dei siste åra og no nedlegging av produksjonen ved Daletec AS. Næringsfondet for Bjørnefjorden blir styrkt med kr Midlane skal gå til å vidareutvikle og kartlegge eksisterande- og utvikle nye næringsareal i regionen i samarbeid med BRB. Næringsfondet for Sunnhordland blir styrkt med kr Midlane skal dels gå til arbeidet med omdømmeprosjektet for Sunnhordland og dels til eksterne kostnader knytt til arbeidet med ny strandsoneplan og ny reiselivsplan. Dette gjev slik fordeling av midlar til dei regionale næringsfonda i 2009 (tal i heile 1000 kr). Region Basis- Sone- Skjønns- SUM Sum tilskott tilskott tilskott forslag 2009 tildelt 2008 Sunnhordland Hardanger Voss - Vik Bjørnefjorden Sotra/Øygarden Osterfjorden Nordhordland SUM Tala for faktisk fordeling i 2008 er tatt med for samanlikning. 6

7 Fylkeskommunen vil være svært positiv til at også andre yter midlar til dei regionale næringsfonda og da særleg kommunane. Finansiering av fylkesoverskridande regionråd. Vi har for tida to fylkesoverskridande regionråd. Det er Samarbeidsrådet Aurland, Vik, Voss Nordhordland regionråd kor Gulen deltek. I tillegg er det eit relativt omfattande samarbeid mellom Regionrådet for Sunnhordland og Haugalandet regionråd. Fylkesrådmannen meiner vi bør sjå positivt på denne typen fylkesoverskridande samarbeid då dette gjev mange moglegheiter for kommunane i begge fylka og har ein eigenverdi i seg sjølv. Samstundes må løyvingar til fylkesoverskridande næringsfond vere noko lunde balanserte. Sogn og Fjordane fylkeskommune har eigne retningsliner for tildeling av kommunale næringsfond som mellom anna seier at kommunar med meir enn 1 mill kr i konsesjonskraftinntekter ikkje får støtte til kommunale næringsfond. Dette gjeld både Vik og Aurland, medan Gulen ikkje har slike kraftinntekter og fekk i 2009 kr til eit kommunalt næringsfond. Gulen fekk også kr i stimuleringstilskott for felles tiltaksapparat med Nordhordland. Etter det vi har fått opplyst blir ikkje noko av dette overført det regionale næringsfondet for Nordhordland. Etter særskilt søknad fekk Vik Voss regionråd i 2008 kr som eit ekstraordinært tilskott frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til det regionale næringsfondet. For 2009 har Samarbeidsrådet Aurland, Vik, Voss søkt om støtte på tilsvarande nivå som det dei forventar å få frå Hordaland fylkeskommune. I følgje administrasjonen i Sogn og Fjordane fylkeskommune er søknaden forventa å kome opp til politisk handsaming i august. Vi har fått signal om at det frå administrasjonen si side ikkje er aktuelt å innstille på eit slikt beløp. Spørsmålet er om dei vil innstille på ei mindre tilskott. Grunnen er at dei ikkje kan etablere ei ordning på sida av den etablerte ordninga med næringsfond. Sogn og Fjordane fylkeskommune opplyser at dei i tillegg til støtte til kommunale næringsfond også yter støtte til regionråda og at både HAFS regionråd (med Gulen) og Sogn regionråd (med Vik og Aurland) i 2009 får kr kvar i støtte. Vidare opplyser Sogn og Fjordane fylkeskommune at det vil vere aktuelt for dei å støtte prosjekt i kommunane som har fått eller sannsynligvis vil få støtte frå dei aktuelle næringsfonda. Berekningar i modellen vi nytter for fordeling av regionale næringsfond i Hordaland viser at dersom folketalet for Gulen hadde vore lagt inn i tala for Nordhordland ville sonetilskottet auka med i storleik kr Tilsvarande berekningar for Samarbeidsrådet Aurland, Vik, Voss kor viser at sonetilskottet hadde auka med i storleik kr Om samarbeidsrådet Aurland, Vik, Voss skulle fått fullt basistilskott vil det gitt ein ytterlegare auke på i storleik kr Dette ville i så fall gitt tilsvarande lågare tilskott fordelt på dei andre regionråda. Fylkesrådmannen konstaterar at Sogn og Fjordane fylkeskommune har problem med å støtte dei fylkesoverskridande regionale næringsfond med dei retningslinene dei har. Eg vil likevel tilrå at Hordaland fylkeskommune legg til grunn at også nabofylka ytar midlar til slike næringsfond dersom dei skal støtte prosjekt i kommunar i nabofylket. Alternativt kan løyvingar frå næringsfondet til slike fylkesoverskridande prosjekt balanserast med direkte løyvingar frå kommunane eller fylkeskommunen i nabofylket. 7