InnoMeds strategi januar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InnoMeds strategi 2012-2014. 1. januar 2012"

Transkript

1 InnoMeds strategi januar 2012

2 2

3 1. Bakgrunn 1.1 Innovasjon - Begrepsforståelse Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. InnoMed legger til grunn samme brede definisjon på innovasjon som nasjonale myndigheter bruker i Stortingsmelding nr. 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge: "Innovasjon kan forstås som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. I helse- og omsorgssektoren vil innovasjon kunne måles i "økonomiske verdier" som skapes gjennom økt kvalitet, økt effektivitet, økt produktivitet og økt tilfredshet hos ansatte, pasienter og pårørende. 1.2 Innovasjon - Viktig virkemiddel for å nå helsepolitiske mål Økningen i antall eldre med kroniske sykdommer og/eller livsstilsykdommer som kols, demens, slag, kreft, diabetes og psykiske lidelser vil føre til en kraftig vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, samtidig som det blir relativt færre yrkesaktive. Dette representerer en betydelig utfordring både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialist-helsetjenesten i årene som kommer og en betydelig mulighet knyttet til innovasjon. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen påpeker viktigheten av innovasjon som virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene om å skape gode og dynamiske helse- og omsorgstjenester for å stå bedre rustet for å møte de store utfordringene som tjenesten står overfor. Gjennom utvikling og implementering av nye produkter, tjenester, behandlingsprosesser og nye organisasjonsformer knyttet til hele pasientforløpet, forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering, er målsettingen økt kvalitet og økt effektivitet i helsetjenesten. 1.3 Nasjonal satsing på innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Regjeringen viderefører satsingen fra 2007 på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helesektoren til en langsiktig 10 årig satsing. Innovasjonssatsingen omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og samhandling mellom nivåene. Satsingen er utvidet til å omfatte både behovsdrevet- og forskningsdrevet innovasjon. Potensialet for verdiskaping i form av økt kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenesten og flere konkurransedyktige kunnskapsarbeidsplasser (vinn-vinn) er betydelig gjennom utvikling og implementering av nye innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren. Regjeringens innovasjonssatsning er forankret i Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan ( ) og ( ), St. meld. nr 30 ( ) Klima for forskning (Forskningsmeldingen), HODs forskningsstrategi ( ), St.meld. nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), St.meld. nr 47 ( ), Samhandlingsreformen (Samhandlingsmeldingen) og meldingen om offentlige innkjøp (St.meld. nr 36 ( )). 3

4 1.4 InnoMed Sentral aktør i Regjeringens langsiktige innovasjonssatsing Regjeringen utpekte de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, InnoMed, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som sentrale aktører i satsingens første fase ( ). Samarbeidspartnerne har inngått en nasjonal samarbeidsavtale og vedtatt en nasjonal tiltaksplan for økt satsing på innovasjon. I den videre satsingen ( ) er KS en sentral aktør knyttet til "innovasjon og omsorg" og teknologioverføringsselskapene (TTOene) sentrale aktører knyttet til forskningsdrevet innovasjon. KS er invitert inn som partner i det nasjonale samarbeidet. 4

5 2. InnoMed Nasjonalt program og kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren 2.1 Visjon InnoMeds visjon er; "Helsebasert verdiskaping til beste for pasientene og samfunnet." 2.2 Formål Verdiskaping for Helse og Næring InnoMed har som mål å bidra til kvalitet og effektivitet i helsesektoren gjennom utvikling av løsninger forankret i nasjonale behov og som kan ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i et samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, forskere, norsk næringsliv og internasjonale partnere. 2.3 Forståelse av behovsdrevet innovasjon InnoMed har jobbet kontinuerlig med kunnskapsutvikling og har gjennom eget strategisk arbeid og kontakt med flere internasjonale miljøer, utviklet en forståelse og prosess knyttet til av fagområdet behovsdrevet innovasjon. Dette er samarbeidsmiljø som NHS i Storbritannia, TRIL senteret i Irland, Aleksandra Instituttet i København og Venturi Group i Minnesota/USA. Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukernes framtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, tjenester og organisasjonsformer1. I en behovsdrevet innovasjonsprosess defineres alle interessenter som brukere. Tre dimensjoner er sentrale ved gjennomføring av behovsdrevet innovasjon. Disse dimensjonene må ivaretas for å sikre utvikling av en løsning som tilfredsstiller behov, blir raskt implementert og som har et markedsmessig potensial dersom kommersialisering er en intensjon. Tjenesteinnovasjoner må også ha et "markedsmessig potensial" og "kommersialiseres" gjennom bredding i sektoren. Disse 3 dimensjonene er: Behov. I en behovsdrevet prosess starter man alltid med kartlegging av behovet til alle interessenter. Involvering av brukere i en slik prosess krever metoder som er enkle å gjennomføre og som er effektive. Involvering av brukere kan skje via ulike typer intervju, observasjoner, spørreundersøkelser, fokusgrupper, workshops etc. Marked. Hensikten er å etablere kunnskap om dagens og helst også fremtidig markeds- eller anvendelsessituasjon og hvilke egenskaper en ny løsning må ha for å oppnå anvendelse, eller i tilfelle kommersialisering, levedyktighet i forhold til markedets størrelse. Løsning. Videre etableres kunnskap om de ulike løsningsmulighetene som finnes, og som sikrer at behovene innfris. Basert på kunnskap om behov, marked og løsningsalternativ, etableres nye løsninger. Brukerne bør involveres i det meste av innovasjonsprosessen for å sikre at den endelige løsningen tilfredsstiller deres behov. 1 jf. Dansk rapport; Brugerdreven innovasjon i medicobranchen, Annmarie Munch Riis, sept

6 2.4 Rolle Prioriterte hovedaktiviteter - 4 bein å stå på InnoMed skal videreutvikles og bygges opp til et nasjonalt kunnskapsmiljø knyttet til behovsdrevet innovasjon og være en nasjonal drivkraft og motor for behovsdrevet innovasjonsarbeid i helse- og omsorgsektoren Prioritere hovedaktiviteter InnoMed skal realisere denne ambisjonen gjennom å en viktig rolle i tidlig innovasjonsfase med 4 prioriterte hovedaktiviteter: Forankring og stimulering Iverksette ulike tiltak for å forankre, skape engasjement og nettverk for økt satsing på behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed er Helsedirektoratets viktige redskap for å ivareta det strategiske lederskapet for regjeringens 10-årige innovasjonssatsing. InnoMeds årlige innovasjonskonferanse og tiltak for innovasjonsledelse og innovasjonskultur er sentrale i denne sammenheng. Behovsdrevet prosjektutvikling Være aktiv pådriver for behovsdrevet prosjektutvikling i helse- og omsorgssektoren gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter, med mål om etablering av konkrete utviklingsprosjekter og hovedprosjekter. Hovedprosjektene kan realiseres gjennom støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Nasjonal koordinering Bidra til nasjonal koordinering gjennom en aktiv koblerrolle. Dette kan være aktiv kobling for tilgrensede innovasjonsprosjekter ved etablering av nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskapsutveksling og nettverksbygging. Kunnskapsutvikling og formidling Jobbe systematisk med kunnskapsutvikling gjennom utprøving av metoder og utvikling av verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Kontakt og samarbeid med aktuelle nasjonale- og internasjonale kunnskapsmiljø er viktig i denne sammenheng Nærmere beskrivelse av prioriterte hovedaktiviteter Nærmere beskrivelse av de 4 prioriterte hovedaktivitetene: Hovedaktivitet 1: Forankring og stimulering til økt satsing på innovasjon Helsedirektoratet har fått det strategiske lederskapet for regjeringens 10-årige satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren. InnoMed er ett av direktoratets redskap i denne sammenheng. Det prioriteres å iverksette strategisk viktige tiltak som å mobilisere og skape engasjement i helsesektoren for satsingen, innovasjonsledelse og innovasjonskultur, få på plass rammevilkår for helsesektoren for aktiv deltakelse i innovasjonsprosjekt, etablere møteplasser og arenaer for kontakt og samhandling mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet etc. Hovedaktivitet 2: Behovsdrevet prosjektutvikling i helsesektoren InnoMed skal, gjennom forstudier og forprosjekter, møteplasser med helsesektoren og mellom helsesektoren og bedrifter forankre, identifisere og prioritere viktige behovsområder. InnoMed skal bidra i tidlig innovasjonsfase gjennom utvikling av ideer som innfrir udekte behov og formidling av ideer til relevante bedrifter for videreføring. Målsettingen for InnoMeds virksomhet med behovsdrevet 6

7 prosjektutvikling er å bidra til et betydelig økt tilfang av hovedprosjekter i helse- og omsorgssektoren, med støtte fra eksempelvis Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. InnoMed har gjennom sin satsing knyttet til behovsdrevet innovasjon, utviklet en arbeidsprosess som viser nettverkets innovasjonsarbeid i sektoren. Illustrasjon: Modell for behovsdrevet prosjektutvikling i InnoMed Forstudier I en forstudie gjør man en overordnet kartlegging, gjerne knyttet til en større utfordring i helse- og omsorgssektoren. InnoMed har eksempelvis gjennomført forstudier innen områdene demens, hørsel, KOLS og slag. I en slik studie går man bredt ut og kartlegger behov hos alle berørte parter på området. Det kan være både myndigheter, helseforetak, leger, spesialister eller andre profesjoner innen helsetjenesten, pasienter og pårørende. Hensikten er å få identifisert deres reelle behov. I tillegg er det nødvendig å finne potensielle norske bedrifter som kan bidra til å realisere produktet eller tjenesten gjennom et hovedprosjekt. En forstudie resulterer gjerne i forslag til flere innovasjonsprosjekter som kan tas videre i forprosjekter. Forprosjekter Et forprosjekt inneholder mange av de samme aktivitetene som en forstudie, men kartleggingen her er langt mer fokusert. Der man i en forstudie kan se på utfordringer knyttet til området demens, kan man i et forprosjekt for eksempel fokusere på demens og sikkerhet i hjemmet. Behovskartlegging, markeds- og teknologivurdering og søk etter industripartnere spisses deretter. Et forprosjekt inneholder i tillegg en idé-/konseptutviklingsfase hvor man skisserer mulige løsningskonsepter for å dekke de behovene som er identifisert. Hovedprosjekter Dersom forstudie og forprosjekt viser at det er et reelt behov i sektoren, at markedet er stort nok, og at en industriell partner er på plass, kan man etablere et hovedprosjekt for å få realisert løsningen. De to første fasene har som mål å sikre at hovedprosjektet etableres på et solid grunnlag. Det skal være basert på reelle behov i sektoren. Behovsdrevet innovasjon vil derfor handle om å treffe markedet riktig og om å minimere forretningsrisikoen. 7

8 Hovedaktivitet 3: Nasjonal koordinering En betydelig innovasjonsaktivitet er iverksatt i helse- og omsorgssektoren som følge av Regjeringens innovasjonssatsing. Flere aktører har ytret ønske om større grad av nasjonal koordinering. InnoMed ønsker å ta en rolle og bidra aktivt i denne sammenheng. Erfaringsmessig ser vi ofte flere prosjektinitiativ innenfor samme behovsområdet rundt omkring i landet. Initiativtakerne og miljøene savner ofte felles arenaer hvor man møtes og diskutere prosjektene. Gjennom en aktiv koblerrolle og innenfor prioriterte satsingsområder, vil InnoMed etablere nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskapsutveksling og nettverksbygging 2. Hovedaktivitet 4: Kunnskapsutvikling for etablering og formidling av metoder og gode verktøy for bruk i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Som et kompetansenettverk, har InnoMed kontinuerlig behov for å utvikle ny kunnskap inkludert ny metodikk og verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed har etablert et strategisk samarbeid mellom Helsedirektoratet/InnoMed, Helse Midt-Norge RHF og SINTEF Teknologi og samfunn vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Samarbeidet har pågått siden 2007, og har resultert i en felles prosess for hvordan InnoMed jobber med behovsdrevet innovasjon i sektoren. Prosessen er publisert og anbefalt i håndboka "Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren." InnoMed har i sitt videre arbeid en ambisjon om å fortsette dette strategisk viktige arbeidet. For å skape ny kunnskap, planlegges større nasjonale prosjekter og ytterligere erfaringsutveksling med utenlandske samarbeidsmiljøer. Sett i lys av den nasjonale satsingen på behovsdrevet innovasjon, så er denne aktiviteten svært relevant. Illustrasjon: Håndbok "Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren" 2 Dette forutsetter at det skaffes finansiering til aktiviteten. 8

9 2.5 Muligheter Illustrasjon: Utprøving av velferdsteknologi til bruker i KOLS-Heim, InnoMed forprosjekt. Gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter, skal InnoMed bidra til forankring, stimulering, identifisering og utvikling av innovasjonsprosjekter i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal identifisere og iverksette behovsdrevne innovasjonsprosjekter innenfor: Tjenesteutvikling Nye organisatoriske løsninger for bedre og mer effektivt helsetilbud til befolkningen. Velferdsteknologi - Nye løsninger som har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester som kan gi økt selvhjulpenhet, uavhengighet og livskvalitet for bruker i hjemmet. IKT Nye løsninger for å støtte opp under administrasjon og organisasjon, kommunikasjon og samhandling helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutningsstøtte, pasientinformasjon og involvering. Medisinsk teknisk utstyr Nye løsninger for bedre og mer effektiv diagnostikk, behandling og rehabilitering. 2.5 Prioriterte satsingsområder Følgende prioriteringer videreføres for InnoMeds virksomhet i perioden : Sektor Primærhelsetjenesten, Spesialisthelsetjenesten og Samhandling InnoMeds virksomhet er rettet inn mot både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten inkludert pleie- og omsorg, og samspillet mellom tjenester av ulike typer og på forskjellige nivå er høyt prioritert. I perioden hadde InnoMed en prosjekt-portefølje som fordelte seg slik: Spesialisthelsetjenesten: 49 %, Kommunehelsetjenesten: 28 %, Samhandling: 15 % og Begge sektorer 8 % Samhandlingsreformen som nå skal implementeres og som vil gi nye oppgaver til kommunehelsetjenesten, forventes å gi behov økt innovasjonsvirksomhet i kommunesektoren og i samhandling med spesialisthelsetjenesten. InnoMed er forberedt på denne endringen og har allerede, som vist, et godt erfaringsgrunnlag og utgangspunkt. 9

10 Hovedsatsingsområde - Eldrebølgen Innovasjon for å møte helse- og omsorgssektorens utfordringer knyttet til Eldrebølgen er InnoMeds prioriterte hovedsatsingsområde. Med kommende demografiske utvikling samtidig som at sykdomsbildet endrer seg, er vi nødt til å tenke nytt i Norge. Forutsetter vi en videreføring av dagens helsetilbud til kommende eldrebølge, vil vi ha et behov for økt antall pleie- og omsorgsarbeidere som ikke tilsvarer vekst i arbeidsstyrken. Den eneste måten å møte denne utfordringen på er å tenke nytt. Helse- og omsorgssektoren må tenke smartere og jobbe systematisk med innovasjon for å finne nye og bedre måter å løse oppgavene på. Med bl.a. de siste års rapporter fra Teknologirådet og Hagen-utvalget samt de nasjonale konferansene til InnoMed om velferdsteknologi, er det allerede meget sterk interesse for utvikling velferdsteknologi i samarbeid med kommunene Behov - Viktige behovsområder som helsesektoren peker på og prioriterer InnoMed skal ta tak i viktige behovsområder som helsesektoren selv peker på, tar eierskapet for og bidrar aktivt i med personellressurser. Innovasjon, omsorg og velferdsteknologi skal ha økt fokus i virksomhetsperioden. Innovasjon - Nye teknologiske løsninger og nye organisatoriske løsninger InnoMed skal ha et bredt perspektiv i sitt arbeid med behovsdrevet innovasjon. Helsesektoren har behov for innovasjon både knyttet til nye teknologiske løsninger og ikke minst til nye organisatoriske løsninger som ikke nødvendigvis har et næringsutviklingspotensial, men som kan gi store gevinster for helsesektoren. 2.6 InnoMeds rolle i det norske innovasjonssystemet InnoMed skal innrette sin virksomhet slik at den er komplementær i forhold til det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon, andre innovasjonsaktører i og utenfor helsesektoren, og relevante forsknings- og kunnskapsmiljøer. InnoMed skal utvikle et effektivt samarbeid med slike aktører, og være en aktiv deltaker i det norske innovasjonssystemet. InnoMeds viktigste samarbeidspartnere er: Helsedirektoratet RHFer, HFer, Kommuner, KS, NAV Bedrifter Innovasjonsaktører i helsesektoren som: Forskningsstiftelser/selskap, teknologioverføringsselskaper (TTOene), Nasjonal IKT Kunnskapsmiljøer innen helse/omsorg som; Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nasjonale kompetansesentra som; Nasjonalt senter for aldring og helse, NSEP, NST og regionale sentre for omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, allmennmedisinske forskningssentre, forskningsinstitutter, etc. Virkemiddelaktører for innovasjon; Innovasjon Norge og Norges forskningsråd Nasjonalt leverandørutviklingsprogram, i regi av NHO og KS Arenaprosjekter som; Oslo Medtech, MedITNor, HIT. Innovasjonsnettverk som; Arena Ny omsorg, Borg Innovasjon, Arena Helseinnovasjon. Miljøer internasjonalt. 10

11 2.7 Organisasjon og ledelse Illustrasjon: InnoMed organisasjon Nasjonalt program og nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon InnoMed er etablert som nasjonalt program og kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Oppdragsgiver og eier er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet oppretter og leder styringsgruppen, og fastsetter dens mandat. Nasjonal ledelse (sekretariatet) er lagt til et innovasjonsmiljø og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet og styringsgruppen. Helsedirektoratet innstiller InnoMeds leder (sekretariatsleder). De regionale helseforetakene, Helseforetakenes innkjøpsservice AS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, Arbeids- og velferdsdirektoratet har utpekt sine representanter og sammen med representanter fra KS, kommunesektoren og NAV utgjør styringsgruppen kjernen i nettverket. Styringsgruppen lager strategi og resultatmål basert på mandatet og de ressurser som stilles til disposisjon. Styringsgruppen skal kvalifisere forprosjekter og deltar i prosjektutviklingsarbeidet der dette er hensiktsmessig. Styringsgruppen skal bidra til å gjøre InnoMeds formål og virksomhet kjent i helse- og omsorgssektoren. SINTEF har den nasjonale ledelsen av InnoMed gjennom sekretariatet med ansvar for budsjett og gjennomføring av virksomhetsplan etter anbefaling i styringsgruppen og beslutning i Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. SINTEF rapporterer til styringsgruppen og Helsedirektoratet. Det kjøpes inn tjenester etter behov eller bestilles fra nettverket. I nettverket inngår én regional innovasjonsrådgiver for hver helseregion, utpekt av respektive regionale helseforetak og ansatt i hhv. Norinnova, SINTEF Teknologi og samfunn, Innovest, Prekubator og Inven2. I nettverket inngår også eksterne prosjektledere i regi av InnoMed for å øke kapasiteten og kompetansen i InnoMeds virksomhet. Deres tjenester bestilles fra styringsgruppen og sekretariatet. InnoMed har god erfaring med å samarbeide med ressurspersoner fra helsesektoren, FoU-miljø som NST, SINTEF, RO-senteret og designmiljø. 11

12 2.8 Virkemidler InnoMeds virksomhet finansieres over statsbudsjettets kapittel 728, post 21 Forsøk og utvikling mv. Helsedirektoratet har ansvaret for tilskuddsforvaltning av midlene 3 etter anbefaling fra styringsgruppen. Innovasjon Norge er en viktig strategisk samarbeidspartner for InnoMeds virksomhet og bidrar aktivt med kompetanse, nettverk og økonomisk støtte. Målsettingen er å få flere "finansiører" til virksomheten. InnoMed virkemiddelet er rettet inn mot finansiering av 2 oppgaver: Det nasjonale kompetansenettverk Finansierer videreutvikling og oppbygging av InnoMed som nasjonalt kompetansenettverk (senter) for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Aktiviteter knyttet til nasjonal ledelse, forankring og stimulering, prosjektutvikling, nasjonal koordinering, kunnskapsutvikling og formidling, kontakt med internasjonale aktører etc. er sentralt i denne sammenheng. Innovasjonsprosjekter Finansierer behovsdrevne innovasjonsprosjekter og InnoMeds rolle i tidlig fase gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekter. Innovasjonsrådgiverne og eksterne prosjektledere er sentrale i denne aktiviteten. Det kan også settes av noen ressurser til frikjøp i helsesektoren, som f. eks. å dekke reisekostnader for helsepersonell i forbindelse med deltakelse på møteplasser, i brukergrupper, etc. Prosjektene er en viktig del av InnoMeds virksomhet og gjennomføres av egne prosjektledere i regi av InnoMed. Nærmere spesifisering: InnoMeds virkemidler omfatter finansiering av tre hovedkategorier fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge: 1. Anskaffelse av drift av sekretariatet og til aktiviteter i sekretariatets regi, f. eks. kjøp av eksterne tjenester til å gjennomføre prosesser eller utføre spesielle oppgaver som markedsanalyser. 2. Tilskudd til aktivitet i regi av Innovasjonsrådgiverne med forankring av InnoMeds virksomhet i helseregionene, møteplasser, identifisering av forprosjekter og utvikling av forprosjektsøknader. 3. Tilskudd til prosjekter (forstudier og forprosjekter) som gjennomføres med egen prosjektledelse i regi av InnoMed. Midler til frikjøp av helsepersonell inngår her. 3 Dette gjelder midler som skal overføres til tredjepart - i forbindelse med forprosjekter, piloter osv. - i samsvar med statens økonomireglement. 12

13 3 Status InnoMed i perioden InnoMed er satt på kartet og er godt forankret nasjonalt. InnoMed har fått en viktig rolle på vegne av myndighetene som kompetansemiljø og pådriver for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Innovasjon i helsesektoren er prioritert satsing i Regjeringens Stortingsmelding nr. 7 om Innovasjon; Et nyskapende og bærekraftig Norge, som ble lansert desember InnoMed er tildelt en viktig rolle i denne sammenheng. InnoMed er også omtalt i; Statsbudsjettet (årlig), Nasjonal Helseplan ( ), Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), HODs forskningsstrategi , HODs oppdrags-dokument til RHFene ( ) og NHDs oppdragsdokument til Innovasjon Norge ( ). InnoMeds virksomhet har gitt gode resultater knyttet til forankring og innovasjonsstimulering, behovsdrevet prosjektutvikling og kunnskapsutvikling og formidling 4. Dette blir fremhevet i følgende sentrale dokumenter: 3.1 Statsbudsjettet InnoMed er en sentral aktør i en felles satsing på behovsdrevet innovasjon mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet, jf. omtale under kap. 732 Resultat 2010 og status 2011 Forskning og innovasjon. InnoMeds aktivitet i 2010 resulterte i 6 nasjonale møteplasser, 14 nye forprosjekter og 11 nye OFU-/ hovedprosjekter innenfor tjenesteutvikling, IKT, medisinsk-teknisk utstyr og tekniske hjelpemidler. Håndbok for behovsdrevet innovasjon er publisert og doktorgradsstudie innenfor behovsdrevet innovasjon er satt i verk med støtte fra Helse Midt- Norge RHF. InnoMed har i perioden en portefølje på 65 innovasjonsprosjekter i helseog omsorgssektoren, hvorav 31 OFU-/hovedprosjekter og 34 forprosjekter. Åtte av OFU- /hovedprosjektene er ferdigstilt med mål om innføring i helse- og omsorgssektoren. 3.2 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( )6 Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ønsker å videreføre og videre-utvikle den langsiktige fellessatsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Det skal skje i samarbeid med sektoren og InnoMed, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. 3.3 InnoMed virkemiddelet virker godt - Evaluering av regjeringens innovasjonssatsing 7 Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har i 2011 gjennomført en midveis-evaluering av Regjeringens 10-årige satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Evalueringen viser at InnoMed-virkemiddelet virker godt. Noen sentrale funn og anbefalinger er: Noen funn: Aktørene har mobilisert og etablert et veldig godt grunnlag for en videre satsing. InnoMed har hatt en sentral pådriverrolle knyttet til Regjeringens innovasjonssatsing og koordineringsutvalget som følger opp innovasjonssatsingen på vegne av aktørene (Helsedirektoratet, InnoMed, RHFene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.) 4 Styringsgruppens vedtak knyttet til InnoMeds årsrapporter, ref. referat fra møter. 5 Statsbudsjettet Meld.St. 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 7 Rapport 2011: Evaluering av nasjonal satsing på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. DAMWAD AS og Oslo Economics AS 13

14 Det er en stor grad av brukerinvolvering i innovasjonsprosjektene i regi av InnoMed. Effekten av den tette koblingen til helsesektoren i InnoMeds prosjekter er at prosjektene i høy grad treffer brukernes behov. En meget stor andel av InnoMeds forprosjekter fører til OFU-/hovedprosjekter og realiserte innovasjoner ( kommersialiseringer ). Anbefaling: Videreføring gjennom langsiktig satsing. Sette av stor og øremerket økonomisk ramme til innovasjonssatsingen videre Videreutvikle InnoMed som et nasjonalt kompetanse og pådrivermiljø innen behovsdrevet innovasjon og at InnoMed tilføres betydelig økte ressurser for å utøve denne rolle. Evalueringsrapporten har vært ute på en omfattende høringsrunde. Evaluator får bred støtte for funn og anbefalinger. 4. InnoMeds ambisjonsnivå videre 4.1 Nasjonal motor og Nasjonalt kompetanse senter (miljø) for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren Der ønsker vi å være i 2014 InnoMed skal fortsette å ha et høyt ambisjonsnivå for virksomheten. InnoMed skal ta en viktig strategisk rolle for å stimulere til økt satsing og økt aktivitet på behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal videreutvikles til å bli en nasjonal motor - og et unikt nasjonalt kompetansemiljø for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Vi skal være pådriver for identifisering og etablering av behovsdrevne innovasjonsprosjekter med mål om å bidra til å løse sentrale utfordringer for helse- og omsorgssektoren. Vi skal ha fokus på å skape gode resultater for våre kunder gjennom profesjonalitet, involvering og effektivitet i prosjektutviklingsarbeidet. Forskningsbasert innovasjon vil være sentralt for å styrke innovasjonsprosjektene. InnoMed skal ha utviklet et bredt nettverk internasjonalt for kunnskapsdeling og erfaringsinnhenting knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed skal ha utviklet og formidlet bredt ut til innovasjonsmiljøet gode verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed skal være pådriver for samarbeid med de andre nøkkelaktørene, og for å bidra til at helseog omsorgssektoren bruker innovasjon som et operativt verktøy i fornyelse av sektoren. Med dagens nivå på økonomiske ressurser for virksomheten, vil InnoMed kunne ta en sentral rolle i første fase av innovasjonsprosessen, gjennom etablering av møteplasser, utrede nye behovsområder og gjennomføre forprosjekter. Dette vil være et viktig bidrag for å få fram nye løsninger og på denne måten være et nyttig redskap for HOD, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), NHD, Helsedirektoratet, KS, Innovasjon Norge, RHFene og kommune-norge. Videreutvikling av InnoMed, som nasjonal motor for behovsdrevet innovasjon både inn mot primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og i samhandling mellom nivåene, vil kreve utvidelse av nettverket og økte økonomiske ressurser ikke minst for å få en kommunal innretning på InnoMed. 14

15 4.2 Hvordan skal InnoMed komme dit? Regjeringens satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren forlenges til 10 år og inkluderer forskningsdrevet innovasjon. Den videre innovasjonssatsingen inkluderer også kommunesektoren, hvor Innovasjon og omsorg og velferdsteknologi har høy prioritet. Det innebærer at det nå er mulig å planlegge over en lengre tidshorisont. Det gir også grunnlag for en mer systematisk innsats for fornyelse og nyskaping på prioriterte områder. InnoMed vil derfor jobbe langs disse linjer: Fortsette å ta en tydelig rolle som motor og kompetansemiljø for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Bygge nettverk med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt for kunnskapsutveksling og samarbeid. Ta en spiss rolle og fokusere systematisk på prosjektutvikling innen prioriterte områder for å akkumulere kunnskapsbasen på disse områdene. Her er det viktig å bidra til at prosjektene blir tatt videre gjennom det øvrige virkemiddelapparat. Ta en bredde rolle og la flere blomster få blomstre, men systematisk. Være åpen for at andre behovsdrevne innovasjonsprosjekter skal kunne finansieres som forprosjekter og som kan gi viktige enkeltbidrag til fornyelse av sektoren. Ta en viktig nasjonal koordinerende rolle. Gjennom en aktiv koblerrolle og innenfor prioriterte satsingsområder, vil InnoMed etablere nasjonale møteplasser for informasjons- og kunnskaps-utveksling og nettverksbygging. Aktiviteter knyttet til å få på plass større prosjekter, gjerne gjennom internasjonalt samarbeid, vil også være viktig i denne sammenheng. Skal vi lykkes med disse oppgavene, må InnoMed tilføres mer ressurser for å kunne gi mer kraft og tyngde til fornyelse av helse- og omsorgssektoren. 4.3 Kritiske suksessfaktorer For å lykkes med å utløse innovasjonspotensialet i helse- og omsorgssektoren, pekes det på flere viktige suksessfaktorer som: At innovasjonssatsingen blir langsiktig. At samspillet mellom de sentrale aktørene i satsingen blir samstemt og kraftfullt. At RHFene tar en sentral pådriverrolle for innovasjonssatsingen gjennom økt fokus på innovasjonsledelse og kontinuerlig utvikling av innovasjonskultur i helseforetakene. At kommunesektoren "samordner" seg og opptrer som krevende kunder og marked for næringslivet. At RHFene, HFer og kommuner frigjør ressurser for behovskartlegging og prosjektutvikling. At TTO-nettverket blir kraftfullt. At finansiering av innovasjonsaktiviteten ikke blir en beskrankning. At InnoMed får tilført betydelig mer ressurser til sin virksomhet 8. At InnoMed klarer å holde på og videreutvikle sin kompetanse. At InnoMed-nettverket ved styringsgruppen, sekretariatet, innovasjonsforum og innleide eksterne prosjektledere er et godt team, spiller på lag og skaper resultater sammen. At InnoMed gis mulighet til og makter å ta en nasjonal koordinerende rolle. 8 Resultatmålene i InnoMeds strategi er tilpasset de ressursene InnoMed har til rådighet i dag. Dersom man ønsker å få til en økt aktivitet innenfor satsingen på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, vil det være avgjørende at InnoMed får tilført mer ressurser. 15

16 5. Mål for perioden Som del av InnoMeds strategi, utformer styringsgruppen i 2012 et sett langsiktige resultatmål for perioden fram til utgangen av Basert på disse vedtar deretter styringsgruppen hvert år et sett operative mål som del av de årlige virksomhetsplaner og tilhørende budsjett. Innen utgangen av 2014 skal InnoMed ha bidratt til at følgende resultater er nådd: 4.4 Langsiktig overordnede målsettinger: InnoMed etableres og videreutvikles som; Nasjonalt kompetansesenter for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMed skal bidra til verdiskaping i helse- og omsorgssektoren ved at nye produkter blir tatt i bruk, nye tjenesteløsninger kommer til anvendelse og at nye organisatoriske løsninger blir introdusert på prioriterte områder i sektoren. 4.5 Langsiktige resultatmål: Innovasjonsledelse og innovasjonskultur er satt på dagsorden i helse- og omsorgssektoren. Helsesektorens aktører deltar som premissgiver, krevende kunder og samarbeidspartnere for norsk næringsliv i utvikling av løsninger på nasjonale brukerbehov. Minst 4 samarbeidsarenaer/møteplasser er etablert i regi av InnoMed som viktige samspilltiltak for aktørene i sektoren. Minst 10 nye hovedprosjekter, med bred forankring i helse- og omsorgssektoren er finansiert og i utviklingsfasen, innenfor sentrale (prioriterte) behovsområder. Minst 1 utviklingsprosjekt er iverksatt gjennom internasjonalt samarbeid. InnoMed-nettverket er utvidet kapasitetsmessig og kompetansemessig. InnoMeds verktøykasse for behovsdrevet innovasjon er videreutviklet og tatt aktivt i bruk. InnoMed blir sett på som en viktig medspiller for Helsedirektoratet og for andre organisasjoner i helsesektoren som RHF, HF, kommuner, KS og andre organisasjoner som jobber med innovasjon og forbedring. InnoMed blir sett på som et unikt nasjonalt kunnskapsmiljø for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. 16

17 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren STRATEGI 2009 2011 1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 1.1 Visjon Helsebasert verdiskaping til beste for pasientene og samfunnet. 1.2 Formål - Verdiskaping InnoMed

Detaljer

InnoMeds strategi

InnoMeds strategi InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsens utfordring Satt på spissen: Levere verdens beste helse- og omsorgstjenester på budsjett MANGEL PÅ SAMHANDLING - ER PEKT PÅ SOM

Detaljer

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-2017) Nasjonal tiltaksplan x Presentasjon for Helse Midt-Norge RHF, styremøte 3/3-2011 Ved Arild Pedersen Regjeringens

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:

Detaljer

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN Merete Rørvik Nasjonal ledelse Langsiktig satsing på Innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Myndighetene har iverksatt 10 årig behovsdrevet

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI?

INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI? INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI? MØTE I PARTNERFORUM Oslo, 10. mars 2009 Merete Rørvik Sekretariatsleder i InnoMed INNOM ED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2010

VIRKSOMHETSPLAN 2010 VIRKSOMHETSPLAN 2010 1 Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoen 1.1 Helsedirektoratet - Eier og oppdragsgiver På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), er videreført som

Detaljer

InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Hva er InnoMed? InnoMed er helsesektorens kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon, og er etablert på oppdrag fra

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Møte med HSØ / Bente Mikkelsen og Bjørn Grønli. Orientering om InnoMed Hans Petter Aarseth, Merete Rørvik

Møte med HSØ / Bente Mikkelsen og Bjørn Grønli. Orientering om InnoMed Hans Petter Aarseth, Merete Rørvik Møte med HSØ / Bente Mikkelsen og Bjørn Grønli Orientering om InnoMed Hans Petter Aarseth, Merete Rørvik Agenda Regjeringens 10-årige innovasjonssatsingen InnoMed som fasilitator for behovsdrevet innovasjon

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS En strategigruppe har fått ansvaret for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helseog omsorgssektoren Skal være ferdig og legges fram for Helse-

Detaljer

Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet. 1.1 Sammendrag. 1.2 Funn og anbefalinger

Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet. 1.1 Sammendrag. 1.2 Funn og anbefalinger Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet 1.1 Sammendrag Viser til uttalelsen: Samtidig viser analysen av prosjektene at det er en lang rekke barrierer, som nødvendiggjør en fortsatt innsats for å understøtte

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape mer innovasjon i helsesektoren i Midt- Norge?

Hvordan kan vi sammen skape mer innovasjon i helsesektoren i Midt- Norge? Hvordan kan vi sammen skape mer innovasjon i helsesektoren i Midt- Norge? Toril A. Nagelhus Hernes prorektor for nyskaping NTNU Sølvi Silset seniorrådgiver NTNU Marit Skyrud Bratlie innovasjonsrådgiver

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Organisering av FoU for helse og omsorg

Organisering av FoU for helse og omsorg Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Høringsuttalelse fra InnoMed

Høringsuttalelse fra InnoMed Evaluering av nasjonal satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Høringsuttalelse fra InnoMed 1.september 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kommentarer til kapittel

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Sentrale styringsdokumenter

Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer

Detaljer

Smartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015

Smartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015 Smartere anskaffelser av velferdsteknologi Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015 Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar 2019 SAK NR 004-2019 DELSTRATEGIER FOR FORSKNING OG INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar regionale delstrategier for for

Detaljer

KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger aktivt integreres

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed v/helsedirektoratet, Helse Midt-Norge

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg Tirsdag 9. juni kl 09.00 10.30 1) Referat fra møtet i LFH Velferdsteknologiutvalg 23.april 2) Navneendring til Medtek

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Medisinsk avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Fra lokale ideer til nasjonale løsninger? InnoMed sin rolle for innovasjoner i helse- og omsorgssektoren

Fra lokale ideer til nasjonale løsninger? InnoMed sin rolle for innovasjoner i helse- og omsorgssektoren Fra lokale ideer til nasjonale løsninger? InnoMed sin rolle for innovasjoner i helse- og omsorgssektoren Svein Erik Moen, Arne Martin Fevolden og Inge Ramberg Rapport 48/2013 Fra lokale ideer til nasjonale

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2015-2018 Vedtatt dato 11.05.2015 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Strategisk profil for Senter for omsorgsforskning - Sør... 3 2.1 Samhandling og samarbeid... 3 3 Organisering og innovasjon

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Pasientens helsetjeneste Maiken Engelstad Innovasjonskonferansen 2015 Regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste Hvem er pasienten og hvordan ser fremtidsbildet

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger

Detaljer

Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert?

Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert? Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert? Hjørdis M. Sandborg Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelighet Kvalitet

Detaljer

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen Norwegian Smart Care Cluster Fra marked til industri! Arild Kristensen, daglig leder www.smartcarecluster.no Trygghet og sikkerhet Behandling og pleie Sosial kontakt

Detaljer

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( ) Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som

Detaljer

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim 21.10.2014 Behovet for forskning i de kommunale helseomsorgstjenestene Den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg

Detaljer

Høring - Evaluering av satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren

Høring - Evaluering av satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Høringsuttalelse fra Fagforbundet: Høring - Evaluering av satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Innledning Det vises til Nærings- og Handelsdepartementets brev av 22.06.d.å

Detaljer

Innovasjon i praksis. For folk og med folk.

Innovasjon i praksis. For folk og med folk. Innovasjon i praksis. For folk og med folk. Fylkesmannssamling i Vest-Agder mars 2015 INNOVERE ELLER BLI INNOVERT? HVA ER INNOVASJON? 3 ULIKE FORMER FOR OFFENTLIG INNOVASJON Tjenesteinnovasjon Prosessinnovasjon

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Framtidens byer 17. mars 2010 Nasjonalt program for leverandørutvikling Presentasjon 1. Bakgrunn nasjonalt leverandørutviklingsprogram 2. Om programmet,

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest Omsorg Vest og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse mellom Bergen kommune Samarbeidsavtale Helse Omsorg Vest Kunnskapskommunen 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Bergen kommune og Meland kommune.

Detaljer

ansatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det?

ansatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det? Foto: Johnér Bildbyrå AB 235 000 ansatte i helse- og omsorgstjenesten stort potensial for innovasjon hvordan dra nytte av det? Helsedirektør Bjørn Guldvog, Trondheim 20.11. Hva er innovasjon - for oss?

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse Utviklingssenteret (USHT) har ordet 09.11.18. Fylkesmannens erfaringskonferanse Om Utviklingssenteret Nettverk ABC Fagdager Prosjekter HVA? Bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ut

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringer fra kommunene Siste nytt Nordhordalandsprosjektet, Kristin Standal, prosjektleder, KS Side 2 Tre innsatsområder Utprøving Forskning Anbefaling Spredning Medisinsk

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201500143 Arkivkode: 110 Saksbeh: Hege Schjenken Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 12.02.2015 Bydelsutvalget 26.02.2015 INNOVASJONSARBEID

Detaljer

Forslag agenda. Anskaffelsesprosess Samarbeidsmuligheter og videre dialog. Velferdsteknologi Kommunemarkedet

Forslag agenda. Anskaffelsesprosess Samarbeidsmuligheter og videre dialog. Velferdsteknologi Kommunemarkedet Forslag agenda Kort presentasjon LFH Kort presentasjon Drammen kommune, Innkjøp Innovasjon og utvikling innen helse i Drammen kommune LFH publikasjoner Velferdsteknologi Kommunemarkedet Anskaffelsesprosess

Detaljer

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

STRATEGINOTAT. - InnoMed, IKT og Helse. InnoMed sin rolle og strategier

STRATEGINOTAT. - InnoMed, IKT og Helse. InnoMed sin rolle og strategier STRATEGINOTAT - InnoMed, IKT og Helse. InnoMed sin rolle og strategier STRATEGINOTAT InnoMed, IKT og Helse. Innomed sin rolle og strategier Utarbeidet av: Wenche Poppe Dato: 03.09.07 Til: Styringsgruppen

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer