Statistikk og matematikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statistikk og matematikk"

Transkript

1 Statistikk og matematikk Halvor Aarnes Revidert Innholdsfortegnelse Sannsynlighetsregning... 3 R din nye kalkulator... 7 Matriser, matriseregning og vektorer Vektorer og vektorrom Praktiske øvelser Myntkast Bernoulli Binomial Bernoullifordeling Fordelingsfunksjon og sannsynlighettetthetsfunksjon Geometrisk fordeling Den sentrale tendens Binomial fordeling Forventning og varianse Sentralgrenseteoremet og de store talls lov Konfidensintervall t-fordelingen Forventet verdi og varianse i binomialfordelingen n fakultet (n!) og Pascals trekant Telle antall måter å ordne objekter Flervalgseksamensoppgaver Mengdelære, union, snitt og Venn-diagram Kortstokk Terningkast Betinget sannsynlighet de Méré og gambling Studentenes måltall Eksperimenter og hypotesetesting Chi(χ 2 )-kvadratfordeling Regresjon og korrelasjon Myntkast og GLM

2 Bayes regel og falske positiver loglikelihood, x kjent p ukjent Old Faithful Hår- og øyefarge Topologi Polygoner, polyedre og Euler-karakteristikk Kjeder og ledd Fraktaler Fibonacci-tall og spiraler Grupper og symmetri Eliptiske kurver Hyperkomplekse tall, kvaternioner og E Travelling Salesperson Problem (TSP) Diverse funksjoner Kardioide Asteroide Sommerfuglkurve Heksen til Agnesi Episykloide Eliptisk integral: beregning av buelengder Gauss konstant Minste kvadraters metode Vekstkurver Populasjoner og vekst Stokastiske modeller Tetthetsavhengig vekst (logistisk modell) Stokastistitet i logistisk vekstkurve Diskret populasjonsvekst logistisk vekstkurve Differensialligning med tidsforsinkelse Konkurransemodell Demografi

3 Sannsynlighetsregning Lengde, areal, volum eller masse er eksempler på mål av fysiske eller geometriske objekter. Målteori er koblet til egenskaper som at et volum består av addisjon av delvolumer av et objekt, additive mengdefunksjoner. Det er en nær sammenheng mellom målteori, sannsynlighetsregning, mengdelære og integrasjon. Den franske matematikeren Hènri Lèon Lebesgue ( ) var den som innførte moderne mål- og integrasjonsteori. En type mål er sannsynlighet for at en hendelse skal skje, for eksempel observasjon av en fugleart eller pattedyrart. Teorier om sannsynlighet har sin opprinnelse fra 1654 og de to franske matematikere Blaise Pascal og Pierre de Fermat. Pascal bygget den første regnemaskin, pascaline drevet av tannhjul, som kunne addere og subtrahere. Den franske adelsmannen Chevalier de Méré var interessert i gambling og terningspill. Et av spillene bestod i å vedde penger på å få minst en dobbel sekser ved å kaste to terninger 24 ganger. Méré mente at det var gunstig å satse på et slikt veddemål, men hans egne beregninger viste det motsatte, og han startet derved å brevveksle med Pascal og Fermat om problemet. Dette var starten på teorien bak sannsynlighetsregning. På basis av disse brevene skrev nederlenderen Christiaan Huygens ( ) en lærebok om sannsynlighet ved gambling, De ratiociniis in ludo aleae (1657). Jakob Bernoulli ( ) og Abraham de Moivre ( ) videreutviklet teoriene om sannsynlighet. Pierre de Laplace ( ) skrev i 1812 Theorie analytique des probabilies. 3

4 Sannsynlighetsregningen ble ikke bare brukt i forbindelse med spill og gambling, men også innen forsikring, økonomi, finans og statistisk mekanikk. Andre bidragsytere var Andrej Andrejevitsj Markov ( ), Pavnutij Lvovitsj Tsjebysjev ( ), Richard von Mises ( ) og Andrej Kolmogorov ( ). Vi treffer også stadig på de matematiske konstantene pi (π), det naturlige tallet e og gamma (Г) i sannsynlighetsregning. Florence Nightinggale laget statistikk og grafisk presentasjon av statistikk over døde og sårede under krimkrigen i form av et rosediagram, og fikk på grunnlag av dette britiske myndigheter til å bedre sanitærforholdene og behandlingen av de skadete. library(histdata) data(nightingale) 4

5 I dag produseres enorme mengder data innen molekylærbiologi (sekvensering av nukleinsyrer og proteiner, evolusjon, biokjemiske omsetningsveier og enzymer, bestandsdata og demografi), astronomi (bildebehandling, signaloverføring), økologi (miljødata og miljøovervåkning), medisin (epidemiologi) og språk (oversettelse og gramatikk), som behandles med statistiske algoritmer. Det er skapt en ny måte å drive forskning basert på numeriske beregningsmetoder. I Sloan Digital Sky Survey brukes vidvinkel optisk teleskop (30 CCD hver med piksler=125 megapiksler) til å avfotografere hele himmelen og enorme datamengder legges ut på internett. Disse bildene sammen med bilder fra Hubbleteleskopet brukes i Google Sky. Epidemiologen Sir William Richard Shaboe Doll ( ) brukte statistikk for å finne koblingen mellom røyking, lungekreft og økt risiko for hjertesykdom. Doll studerte også sammenheng mellom stråling fra radioaktive isotoper og leukemi, samt industrirelaterte skader av nikkel, tjære og asbest. Via Google, Facebook, Youtube, Twitter og andre medier lastes det opp enorme datamengder, mange zettabyte (ZB), trilliarder byte (1 yottabyte (YB)=10 24 byte, 1 ZB=10 21 byte,1 Exabyte(EB)=10 18 bytes, 1byte=8bits, 1 bits er et binært siffer 0 eller 1), som kan brukes i statistiske undersøkelser, for dem som har adgang til dem. Pionérene var utviklingen av datamaskiner var Charles Babbage ( ) som laget utkastet til hvordan en regnemaskin, Analytical engine, burde konstrueres. Alan Mathison Turing ( ) var med å lage en Turingmaskin, deltok i løsningen av Enigma-koden og utviklingen av kryptografi. Samt ungareren Janos von Neumann ( ), som ga viktige bidrag til kvantemekanikk, økonomi og spillteori bl.a. med boka Theory of games and economic behaviour (1944) skrevet sammen med O. Morgenstern, var opptatt av utvikling av datamaskiner i sine siste leveår. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard ved Norsk Regnesentral ga viktige bidrag i utviklingen av objektorienterte programeringsspråk. 5

6 Larry Page Sergey Brin ved Standford universitetet utviklet PageRang algoritmen som søkemotoren Google bruker til å rangere nettsider på verdensveven www. Nettsidene får tildelt numerisk vekting på logskala avhengig av hvor mange lenker det er til sidene, et indeksert rangordnet hierarki basert på lenkepopularitet og siteringsanalyse. Søkemotorene leter igjennom alt som publiseres på internet, og sorterer, indekserer og lagrer innholdet. Det kan gjøres teoretiske beregninger vedrørende sannsynligheten for å havne på en nettside ved å klikke på en lenke. Søkeord bringer deg sannsynligvis til den mest aktuelle nettsiden. Web-sidene betraktes som noder koblet i et nettverk,graf-teori, hvor man ser på sannsynligheten for å forflytte seg tilfeldig fra en side lenket til en annen, en form for Markov-kjede. PageRangverdiene kan man også finne igjen som en egenvektor til en stokastisk matrise. PageRang algoritmen kan brukes til å beregne siteringsindekser for forskning (ISI), eller til å rangere gater for å prediktere hvor mange fotgjengere og biler som vil befinne seg i disse. Eulers studium av de syv bruene i Königsberg var introduksjonen til Graf-teori. Graf-teori og nettverksanalyse brukes også innen ligvistikk, sosiologi, biologi, kjemi og fysikk. En graf tegnes som punkter eller sirkler som er forbundet med hverandre med rette eller buete streker, eventuell retning kan angis med piler. En graf er et abstrakt topologisk objekt slik at avstander og størrelser har ingen betydning, bare koblingen mellom dem. En graf blir enklest representert via en matrise, e.g. en nxn naboskapsmatrise hvor n er antall nodier. Andre problemstillinger tilknyttet grafteori er bl.a. : firefarge-, reisende selger (TSP)-, korteste vei-, og Hamiltonvei-problemet. Statistikkmaskin-translasjon (e.g. Google translate)brukes i oversettelse av språk basert på statistikk fra flerspråkelige tekst corpora (ent. corpus). Oversettelsen er basert på statistikk, Shannons informasjonsteori. Man kan bruke flere metoder for oversettelse: gramatikk og ordliste, fraser, 6

7 syntaks. Rekkefølgen på subjekt, verb og objekt varierer også mellom språk. Oversettelse basert på statistikk og ordrekkefølge har også utfordringer bl.a. skille mellom hans og hennes. Claude Edward Shannon publiserte i 1948 en artikkel A mathematical theory of communication, hvor han innførte et mål på informasjon i form av bit. Entropi er et mål på usikkerhet tilknyttet en tilfeldig variabel. Et myntkast, Bernoulli-eksperiment, har entropi 1 bit. Entropiraten er 1 bit per myntkast. Entropi innen informasjonsteori er et mål på uforutsigbarhet. En mynt har maksimal entropi, det er umulig å forutsi sikkert om hva utfallet vil bli, mynt eller kron. Innen termodynamikk er entropi et mål på uorden, introdusert av Ludwig Bolzmann ( ), og Josiah Willard Gibbs ( ). Den tyske fysikeren Rudolph Julius Emmanuel Clausius ( ) brukte ordet entropi (gr. evolusjon) for å indikere tilknytning til energi. Kolmogorov brukte begrepet entropi om dynamiske systemer, Kolmogorov-Sinai entropi, med måleenhet invers tid. KS-entropi angir et mål på hastigheten på tap av forutsigbarhet, og er lik summen av positive Lyapunov-eksponenter (Kaplan-Yorke-konjektur). Et fullstendig tilfeldig system har uendelig KS-entropi og et periodisk system har null entropi. Innen statistisk oversettelse og talegjenkjenning har man den betingete sannsynligheten p(e f), gitt tekststrengen f på et språk som skal oversettes til tekststreng e på et annet språk. I oversettelsen blir det et kompromis mellom søketid og nøyaktighet i oversettelsen. R din nye kalkulator Du finner arbeidsmappen som R bruker, og kan sette inn din egen. Det kan fra File i menylinjen velge en ny arbeidsmappe med Change dir. Ved å skrive dir() får du utskrift over filene som ligger i mappen du har valgt. Hver gang du nå leser inn en datafil vil R lete i arbeidsmappen for å se om filen ligger der, hvis ikke får du en feilmelding. Her leses data inn i R i form av en txt-fil som blir til en dataramme, objektet a, og 7

8 hvor første rad inneholder variabelnavn. R betrakter NA som manglende data. NaN (not a number) og Inf (uendelig) angir manglende numeriske verdier. Det finnes mange spesialmuligheter for innlesing av data i R fra en rekke filformater a<-read.file filnavn.txt,header=t) R bruker punktum (.)og ikke komma (,) i desimaltallene. Hvis du har en fil med komma må du gi R beskjed om dette: a<-read.file filnavn.txt,dec=,,header=t) Noen andre kommandoer getwd() #arbeidsmappe setwd("mappeadresse") #lager ny mappeadresse Er du koblet til internett er det mange søkemuligheter: help(rsitesearch) Du kan lage tallrekker og sekvenser med data 1:10 #ordnet sekvens av heltall 1-10 [1] (1:10) [1] seq(from=1,to=4,by=0.5) #1-4 i trinn 0.5 seq(1,4,0.5) [1] Repeterte sekvenser rep(6,5) #6 repetert 5 ganger [1] rep(1:4,2) #1-4 repetert 2 ganger [1] rep(1:4,each=3) [1] Vi kan finne ut hvilken klasse et objekt tilhører: x<-c(3,6,2,3,8,12,4,9,5,6);x [1] class(x) [1] "numeric" sort(x) #sorter rekkefølge [1] sort(x,decreasing=t) #sorterer minskende T=TRUE [1] m<-c("lav","medium","høy");m [1] "lav" "medium" "høy" class(m) [1] "character" 8

9 Det er logiske operatorer sann (TRUE) (T) eller falsk (FALSE) (F) a<-c(true,false);a [1] TRUE FALSE class(a) [1] "logical" x>5 [1] FALSE TRUE FALSE FALSE TRUE TRUE FALSE TRUE FALSE TRUE x!=3 #ikke lik [1] FALSE TRUE TRUE FALSE TRUE TRUE TRUE TRUE TRUE TRUE a<-1:3;a [1] y<-4:6;y [1] a+y #addisjon [1] a-y #subtraksjon [1] a*y #multiplikasjon [1] a/y #divisjon [1] sqrt(9) #kvadratrot [1] 3 2^4 #potens 2 i 4 fjerde [1] 16 Tall som mangler (ikke tilgjengelig) betegnes NA ( not available ). NA kan fjernes fra et datasett med na.rm() b<-c(1:3,6,8,na);b [1] NA Data kan skrives i matriser med rader og kolonner: X<-matrix(letters[1:6],nrow=2);X [,1] [,2] [,3] [1,] "a" "c" "e" [2,] "b" "d" "f" A<-matrix(month.abb[1:12],ncol=2);A [,1] [,2] [1,] "Jan" "Jul" [2,] "Feb" "Aug" [3,] "Mar" "Sep" [4,] "Apr" "Oct" [5,] "May" "Nov" [6,] "Jun" "Dec" 9

10 Komplekse tall, plottet som grafisk eller geometrisk representasjon med reell akse og imaginær akse. Du kan bruke alle de kjente regneoperasjonene på de komplekse tallene og du kan regne med komplekse funksjoner. z<-2+3*1i #komplekst tall z=3+3i #plotter komplekst tall med tekst og akser plot(z,col=4,pch=16,cex=2,xlim=c(0,2.5),ylim=c(0,3), main="z=a+bi") arrows(0,0,2,3,col=2,lwd=3) text(1,1.7,"r",cex=3,col=3) text(0.5,0.3,expression(theta),col=3,cex=3) abline (h=0,v=0,lty=2) Vi kan finne modulus til et komplekst tall, det vil si avstanden (r) fra origo til koordinatene (a,b) i et komplekst tall z=a+bi, i vårt eksempel (2,3). Argumentet til det komplekse tallet er vinkelen mellom reell akse og vektoren som går fra origo (0,0) til (a,b), regnet mot klokka. Et komplekst tall kan derved skrives i form av polarkoordinater (r,φ). Mod(z) #modulus [1] Arg(z) #argument [1] Matriser, matriseregning og vektorer En kolonnevektor K er en nx1 matrise med bare en kolonne. 10

11 En radvektor R er en 1xn matrise med bare en rad: En mxn matrise A har m rader og n kolonner: En nxn kvadratmatrise B har n rader og n kolonner En nxn diagonalmatrise D har 0 i alle ledd bortsett fra hoveddiagonalen: En diagonalmatrise hvor alle tallene på hoveddiagonalen er lik 1 og resten lik 0 (a ij =1 når i=j og a ij =0 når i j)kalles en identitetsmatrise (enhetsmatrise) av orden n (I n ) En matrise nxn A multiplisert med identitetsmatrisen gir den opprinnelige matrisen: A<-matrix(c(1,1,2,-4,-2,-5,6,1,4),nrow=3);A [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] I3<-diag(1,nrow=3) A%*%I3 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] Nullmatrisen 0 har alle tall lik 0: 11

12 Matrisen A multiplisert med nullmatrisen gir en nullmatrise. I en transponert (transposert) matrise A T bytter rader og kolonner plass, men hoveddiagonalen blir lik den opprinnelige matrisen A: X<-matrix(1:9,nrow=3);X [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] t(x) #transponert matrise X^T [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] Hvis vi i stedet er en 2x3 matrise så vil den transponerte matrisen bli en 3x2 matrise: X2<-matrix(c(1,4,2,5,3,6),nrow=2);X2 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] t(x2) #transponert matrise X^T [,1] [,2] [1,] 1 4 [2,] 2 5 [3,] 3 6 Hvis den kvadratiske transponerte nxn matrisen A T er lik den opprinnelige matrisen A har vi en symmetrisk matrise. Vi kan utføre matrisealgebra. A og B er to mxn matriser, og summen av dem A+B=B+A (kommutativ lov) blir lik summen av enkeltelementene. Tilsvarende for matrisesubtraksjon,men da A- B. 12

13 X2<-matrix(c(1,4,2,5,3,6),nrow=2);X2 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] X3<-matrix(1:6,nrow=2);X3 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] X2+X3 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] En matrise kan bli multiplisert med en skalar k ved at alle elementene i matrisen blir multiplisert med k: k<-2 #skalar k*x2 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] Har vi en nxn kvadratmatrise A kan vi finne determinanten til matrisen deta. For en 2x2 matrise blir determinanten: Det vil si lik produktet av diagonalen øv-nh minus produktet diagonalen øh-nv. For en 3x3 matrise M blir determinanten detm= M : M<-matrix(c(1,2,-2,3,6,0,0,4,2),nrow=3);M 13

14 [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] det(m) #determinanten til matrisen M [1] -24 Vi kan også regne med determinanter. De kan adderes, bli multiplisert med en skalar. Hvis vi har to nxn matriser A og B så vil: En kvadratisk nxn matrise er singulær hvis determinanten til matrisen er lik 0: M2<-matrix(c(2,2,-1,3,6,0,0,4,2),nrow=3);M [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] det(m2) [1] 0 Tilsvarende, for en kvadratmatrise hvor determinanten er forskjellig fra 0, så er matrisen ikke-singulær. For to nxn matriser A og B hvor så er B en invers matrise til A, og A er en invers matrise til B. Det er bare mulig å invertere en matrise hvis determinanten til matrisen er forskjellig fra null. Hvis vi har en inverterbar matrise A: så vil den inverse matrisen A -1 være lik: 1 Hvis den transponerte nxn matrisen A T er lik den inverse matrisen A -1, (A T =A -1 )så kalles matrisen ortogonal. Vi kan løse lineære ligninger analytisk, dvs. vi trenger ikke bruke rekkereduksjon, og Gauss-Jordan eliminasjon:

15 Med matrisealgebra har vi: A<-matrix(c(1,1,2,-4,-2,-5,6,1,4),nrow=3);A [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] det(a) #A er inverterbar deta forskjellig fra null [1] -1 B<-matrix(c(10,5,-3),nrow=3);B [,1] [1,] 10 [2,] 5 [3,] -3 solve(a,b)#løser ligningsystemet [,1] [1,] 124 [2,] 75 [3,] 31 Det vil si: x=124, y=75, z=31 Hvis A er en kvadratisk nxn matrise og determinanten til A er forskjellig fra null så får vi en entydig løsning av Ax=B lik x=a -1 B. Hvis deta=0 og B 0 så har Ax=B ingen eller uendelig mange løsninger. Vi kan organisere tallene i en matrise som kolonner eller rader. Kommandoene matrix(), data.frame() og array() har litt forskjellige muligheter. C<-matrix(1:4,ncol=2);C [,1] [,2] [1,] 1 3 [2,] 2 4 D<-matrix(1:4,nrow=2);D [,1] [,2] [1,] 1 3 [2,] 2 4 Vi kan plukke ut elementer fra en matrise D[,1] [1] 1 2 D[,2] [1] 3 4 D[1,1:2] [1]

16 Identitetsmatrisen I n har 1-tall i diagonalen og 0 for resten I4<-diag(1,nrow=4);I4 [,1] [,2] [,3] [,4] [1,] [2,] [3,] [4,] En nxn matrise M er invertibel hvis det eksisterer en invers matrise M -1 og matrisemultiplisering (%*%) av disse blir lik identitetsmatrisen: M<-matrix(c(1,1,2,4,6,4,0,1,2),nrow=3);M [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] Minv<-solve(M);Minv [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] M%*%Minv [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] Hvis det finnes en invertibel matrise C slik at sammenhengen med to nxn matriser K og L er slik at: så er matrisene K og L formlike. Det betyr også at matrisene K og L har like egenverdier. For eksempel diagonalmatrisen D til K har egenverdiene langs diagonalen, og K sies å være diagonaliserbar hvis diagonalmatrisen D er formlik med K. Hvis en slik nxn matrise er diagonaliserbar har den n egenvektorer som er lineært uavhengige. Vi kan finne determinanten, egenverdier, egenvektorer og den transposerte matrisen. Hvis vi har en kvadratmatrise M så vil matrisen ganger egenvektorene (ν) være lik egenverdiene (skalarverdier λ ) ganger egenvektorene: 16

17 Egenverdien med størst absoluttverdi kommer først. Egenvektorer og egenverdier benyttes i stabilitetsanalyse av differensialligninger via Jacobi-matrise med partiellderiverte, i prinsipalkomponentanalyse ved multivariabel statisikk, eller i generelle likevektsstudier. I dette eksemplet blir egenverdiene og egenvektorene komplekse tall eigen(m) #egenverdier og egenvektorer $values [1] i i i $vectors [,1] [,2] [,3] [1,] i i i [2,] i i i [3,] i i i Hvis vi har en 2x2 matrise så vil determinanten være. Mer komplisert utregning for større tall av n: det det(m) #determinanten [1] 8 t(m)# transposert matrise, rader og kolonner bytter plass [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] M<-matrix(c(1,1,2,4,6,4,0,1,2),nrow=3);M [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] colsums(m) #kolonnesummer [1] rowsums(m) #radsummer [1] diag(m) #diagonalen [1] sum(diag(m))#sum av diagonal [1] 9 rowmeans(m) #gjennomsnitt rader [1] colmeans(m) #gjennomsnitt kolonner [1]

18 Datarammer, as.data.frame(),data.frame() er en type matriser som kan inneholde forskjellige datatyper, men lister, list(), kan i tillegg inneholde alt mulig rart. Bruker vi oppsummering summary() kommer svaret som en liste. Art<-c(rep(c("Hvete","Hvete","Rug","Rug"),2)) N<-c(rep(c("Lav","Høy"),4)) vekt<-c(210,320,160,205,345,455,180,230) lengde<-c(55,69,82,88,76,79,92,99) G<-as.data.frame(cbind(Art,N,vekt,lengde));G Art N vekt lengde 1 Hvete Lav Hvete Høy Rug Lav Rug Høy Hvete Lav Hvete Høy Rug Lav Rug Høy Man kan plukke ut deler av en matrise med subset G2<-subset(G,N=="Lav");G2 Art N vekt lengde 1 Hvete Lav Rug Lav Hvete Lav Rug Lav G3<-subset(G,N=="Lav"& Art=="Hvete");G3 Art N vekt lengde 1 Hvete Lav Hvete Lav G4<-expand.grid(Art=c("Hvete","Rug"),N=c("Lav","Høy"));G4 Art N 1 Hvete Lav 2 Rug Lav 3 Hvete Høy 4 Rug Høy #liste list(x=x,matrise=m, mnd=a,p=seq(0,1,0.2)) $x [1] $matrise [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] $mnd 18

19 [,1] [,2] [1,] "Jan" "Jul" [2,] "Feb" "Aug" [3,] "Mar" "Sep" [4,] "Apr" "Oct" [5,] "May" "Nov" [6,] "Jun" "Dec" $p [1] Generere faktornivåer med gl-funksjonen: #genererer faktornivåer #2x2x2 tabell jn<-c("j","n") #ja, nei alkohol<-gl(2,4,8,labels=jn) sigarett<-gl(2,2,8,labels=jn) antall<-c(911,538,44,456,3,43,2,279) narkotika<-jn a<-data.frame(alkohol, sigarett,narkotika, antall);a alkohol sigarett narkotika antall 1 J J J J J N J N J 44 4 J N N N J J 3 6 N J N 43 7 N N J 2 8 N N N 279 M<-matrix(c(688,21,650,59),nrow=2, + dimnames=list("faktor"=c("røyking","ikke røyking"),"kreft"=c("ja","nei")));m Kreft Faktor Ja Nei Røyking Ikke røyking expand.grid()kan brukes til å lage alle mulige faktorkombinasjoner, for eksempel kombinasjon av faktorene a, b og c: b<-expand.grid(list(a=seq(0,4,2),b=c(1,2),c=seq(0,1)));b a b c

20 Skal man gjenta prosesser er det flere muligheter: replicate() apply() eller løkker for(i in 1:n){FUN} hvor FUN er funksjonen som du velger å bruke apply() kan brukes på rader (MARGIN=1) eller kolonner (MARGIN=2) i matriser. lapply() utfører apply på hvert element i en liste eller dataramme, og returnerer svaret som en liste. En lignende utgave er sapply(). Her et eksempel med å regne ut gjennomsnitt av 10 normalfordelte tall og gjenta dette 1000 ganger: hist(sapply(1:1000,function(x)mean(rnorm(10))),col="lightgreen ",breaks=20,xlab="",main="") Man kan også gjøre det på denne måten: hist(replicate(1000,mean(rnorm(10))),col="lightblue",breaks=20,xlab="",main="") #Den lille multiplikasjonstabellen x<-1:10;x #objekt med tallene 1-10 names(x)<-x;x #navn på objektene lik 1-10 x%o%x #matrisemultiplisering %o%

21 #Tabell y (kolonne) opphøyd i x-te (y^x) x<-1:10 #objekt med tallene 1-10 names(x)<-paste(x,":",sep="") #navn på objektene x lik 1-10 y<-1:10 names(y)<- paste(y,":",sep="") outer(y, x,fun="^") #matrise med y^x 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: 9: 10: 1: : : : : : : : : : Matriser er svært velegnet til å løse ligningssystemer Løsningen av matrisen X vil være solve(a,b). Det er mulig å utføre QR-dekomposisjon, en nyttig teknikk i statistikk ved løsning av ligninger og beregning av regresjonskoeffisienter. Vi kan løse ligningssystemet: Dette er tre linjer i rommet som skjærer hverandre i et punkt Ligningene satt opp i matriseform: A<-matrix(c(1,3,1,1,6,-1,2,-1,-4),nrow=3);A [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] B<-c(1,0,3);B [1] X<-solve(A,B);X #finner x,y,z [1] e e e-17 Vi ser at løsningen er (2,-1,0) Vi kan også løse et ligningssystem med komplekse tall:

22 A<-matrix(c(4-1*1i,2+0*1i,2+0*1i,4-3*1i),nrow=2);A [,1] [,2] [1,] 4-1i 2+0i [2,] 2+0i 4-3i B<-c(3-1*1i,2+1*1i);B [1] 3-1i 2+1i solve(a,b) [1] i i Løsningene (x,y) i kompleksplanet er lik ( i, i) Vektorer og vektorrom En geometrisk vektor er en pil i et todimensjonalt euklidsk vektorrom R 2 (et plan), i et tredimensjonalt euklidsk vektorrom R 3 (et 3D-rom) eller i et n-dimensjonalt euklidsk vektorrom R n. Hvis vektoren utgår fra et origo kalles den en fastvektor. Vektorer i et vektorrom kan også beskrives som algebraiske vektorer som koordinater i et koordinatsystem, for eksempel radvektoren [x,y,z] i R 3. Et punkt er en nullvektor. Vektorer kan summeres, og man kan multiplisere en vektor med en skalar, som igjen gir en ny vektor. Lengden av en vektor i det euklidske tredimensjonale rom,som går fra origo (O) til punktet P med koordinatene (x,y,z), er Denne er lik lengden av hypotenusen av en rettvinklet trekant som fremkommer hvis vektoren projiseres ned i planet, har koordinatene P 0 (x,y,0) og bruker vi Pythagoras blir lengden av vekten i planet Vi kan finne avstanden d mellom to punkter i rommet A[x 1,y 1,z 1 ] og B[x 2,y 2,z 2 ]: Hvis vi har to vektorer a og b med samme utgangspunkt så blir skalarproduktet, lengden av vektorene multiplisert med hverandre og multiplisert med cosinus til vinkelen mellom dem. skalarproduktet blir lik et tall:, 22

23 Hvis vektorene står ortogonalt (vinkelrett på hverandre) blir cosinus til vinkelen lik 0, og skalarproduktet blir lik null. For to ortogonale vektorer a og b som ikke er nullvektorer blir skalarproduktet lik null: 0 skalarproduktet kan også skrives som koordinater:,,,, Regning med skalarprodukter følger vanlige regneregler: 2 2 Hvis vi har to kolonnevektorer x og y i R 3 : så vil skalarproduktet x y bli lik: Generelt hvis vi har to vektorer x og y i et n-dimensjonalt vektorrom R n så vil skalarproduktet bli: 23

24 Den tilsvarende absoluttverdien x, eller normen som den også kalles, blir: Hvis absoluttverdien x =1 så har vi en enhetsvektor. To vektorer som står vinkelrett på hverandre er ortogonale. To vektorer x og y i R n er ortogonale hvis x y=0. Assosiativ og kommutativ lov gjelder for summering av vektorer. Summen av to n-dimensjonale vektorer blir en ny n-dimensjonal vektor. Hvis en skalar multipliseres med en n-dimensjonal vektor så blir svaret en n-dimensjonal vektor. Hvis vi har k vektorer v 1, v 2,,v k og skalarene (tall) c 1, c 2,,c k, hvor ikke alle er lik null, så vil vektoren y være en lineær kombinasjon av disse hvis følgende gjelder: Hvis vi har en mengde lineært avhengige vektorer v 1, v 2,,v k i R n så kan dette også uttrykkes som en vektorligning, hvor vi erstatter c med x: 0 som har flere løsninger enn den trivielle hvor x 1 =x 2 = =x n =0. Hvis derimot den eneste løsningen av vektorligningen er de trivielle løsningene lik 0 så er vektorene v 1, v 2,,v k lineært uavhengige. Hvis vi har en vektor y, og vektorene v 1, v 2 og v 3 kan vi undersøke om disse er lineært avhengige hvis vi finner skalarverdiene c 1 og c 2 : som tilfredsstiller ligningen: Det betyr å finne c 1, c 2 og c 3 som tilfredsstiller:

25 C<-matrix(c(1,3,2,2,3,2,4,2,1),nrow=3);C [,1] [,2] [,3] [1,] [2,] [3,] det(c)#determinanten [1] 1 B<-matrix(c(3,2,3),nrow=3);B [,1] [1,] 3 [2,] 2 [3,] 3 solve(c,b) [,1] [1,] -15 [2,] 19 [3,] -5 Ja, v 1, v 2 og v 3 er lineært avhengige, c 1 =-15, c 2 =19,c 3 =-5. Hvis derimot y=0: B2<-matrix(c(0,0,0),nrow=3);B2 [,1] [1,] 0 [2,] 0 [3,] 0 solve(c,b2) [,1] [1,] 0 [2,] 0 [3,] 0 så ser vi at løsningen bare er de trivielle, det vil si v 1, v 2 og v 3 er lineært uavhengige. Alle vektorer x i det tredimensjonale vektorrommet R 3 kan skrives i form av tre lineært uavhengige enhetsvektorer som basis, en standardbasis: Vektorene u 1, u 2,,u k fra et undermengde av M vil danne en basis for M hvis alle vektorene x i M kan skrives som: 25

26 Hvis man tar to basiser S={s 1,s 2,,s n } og T={t 1,t 2, t n } for R n, så kan vektorene i basis S skrives i form av vektorene med basis T hvor koeffisientene a nn danner en transformasjonsmatrise. hvor transformasjonsmatrisen er: Man kan ha lineære transformasjoner fra et vektorrom til et annet, for eksempel fra R 3 til R 2, ved hjelp av en transformasjonsmatrise. For eksempel rotasjon av 2-D koordinatsystem rundt origo, så vil punktet P (a,b) får nye koordinater (x,y) i det nye koordinatsystemet, hvor (a,b) dreies vinkelen θ mot klokka. Se på en figur og finn at : eller: hvor transformasjonsmatrisen er: Eller omvendt: Egenverdier og egenvektorer Vi har en matrise M med egenvektor ν og egenverdi λ: 26

27 0 0 hvor I 2 er enhetsmatrisen, og Iν=ν Vi setter Vi skal finne egenvektoren med de ukjente α og β: Dette tilsvarer ligningene i følgende homogene ligningssystem, hvor α og β er ukjente: 0 0 Vi ønsker ikke-trivielle løsninger og derfor må følgende determinant være lik null. 0 Fra den karakteristiske ligningen bestemmes egenverdiene λ og deretter kan egenvektorene bestemmes. Følgende matrise har egenverdiene λ 1 =5 og λ 2 =2: M<-matrix(c(4,2,1,3),nrow=2);M [,1] [,2] [1,] 4 1 [2,] 2 3 eigen(m) #egenverdier og egenvektorer $values [1] 5 2 $vectors [,1] [,2] [1,] [2,] Egenverdiene kan også være komplekse tall. Hvis vi har en nxn matrise M hvor alle verdiene er positive og summen av verdiene i alle kolonnene er lik 1 så har vi en transformasjonsmatrise til en Markov-kjede. 27

Lineær algebra-oppsummering

Lineær algebra-oppsummering Kapittel 9 Lineær algebra-oppsummering Matriser 1 Matriser er et rektangulært sett av elementer ordnet i rekker og kolonner: a 11 a 12 a 1n a 21 a 22 a 2n A = = [a ij m n a m1 a n2 a mn 2 Kvadratisk matrise:

Detaljer

Lineær Algebra og Vektorrom. Eivind Eriksen. Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning

Lineær Algebra og Vektorrom. Eivind Eriksen. Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning Lineær Algebra og Vektorrom Eivind Eriksen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning c Eivind Eriksen 2005. Innhold Kapittel 1. Lineære likningssystemer 1 1.1. Lineære likningssystemer i to variable

Detaljer

MAT4010 PROSJEKTOPPGAVE: Statistikk i S2. Olai Sveine Johannessen, Vegar Klem Hafnor & Torstein Mellem

MAT4010 PROSJEKTOPPGAVE: Statistikk i S2. Olai Sveine Johannessen, Vegar Klem Hafnor & Torstein Mellem MAT400 PROSJEKTOPPGAVE: Statistikk i S2 Olai Sveine Johannessen, Vegar Klem Hafnor & Torstein Mellem 20. mai 205 Innhold. Stokastisk Variabel.. Stokastiske variable som funksjoner 3 2. Forventningsverdi

Detaljer

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009 Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A

Detaljer

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger 1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger 4 Section 5-2: Tilfeldige variable 5 Section 5-3: Binomisk

Detaljer

Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser

Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser (Reelle) ortogonale matriser La A være en reell, kvadratisk matrise, dvs. en (n n)-matrise hvor hvert element Da vil A være ortogonal dersom: og Med menes

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Sammendrag R1. 26. januar 2011

Sammendrag R1. 26. januar 2011 Sammendrag R1 26. januar 2011 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A B hvis to påstander

Detaljer

Beskrivende statistikk.

Beskrivende statistikk. Obligatorisk oppgave i Statistikk, uke : Beskrivende statistikk. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut

Detaljer

Lineær algebra. H. Fausk 09.03.2015. i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.

Lineær algebra. H. Fausk 09.03.2015. i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over. Lineær algebra H. Fausk 09.03.2015 Første utkast Linære likningsystem lar seg løse ved bruk av de elementære regneartene. Selv om løsningen av lineære likingsystem i prinsippet er elementært blir det fort

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks notatserie, 2001 nr 5

Høgskolen i Gjøviks notatserie, 2001 nr 5 Høgskolen i Gjøviks notatserie, 2001 nr 5 5 Java-applet s for faget Statistikk Tor Slind Avdeling for Teknologi Gjøvik 2001 ISSN 1501-3162 Sammendrag Dette notatet beskriver 5 JAVA-applets som demonstrerer

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 ÅMA Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. Diskrete tilfeldige variable ÅMA Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. Diskrete tilfeldige variable Diskrete tilfeldige variable, innledning

Detaljer

Komplekse tall og komplekse funksjoner

Komplekse tall og komplekse funksjoner KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som

Detaljer

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke

Detaljer

Tiden går og alt forandres, selv om vi stopper klokka. Stoffet i dette kapittelet vil være en utømmelig kilde med tanke på eksamensoppgaver.

Tiden går og alt forandres, selv om vi stopper klokka. Stoffet i dette kapittelet vil være en utømmelig kilde med tanke på eksamensoppgaver. Kapittel 4 Anvendelser av lineære likningssystemer Tiden går og alt forandres, selv om vi stopper klokka Stoffet i dette kapittelet vil være en utømmelig kilde med tanke på eksamensoppgaver 4 Populasjonsdynamikk

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende introduksjon til Matlab, se kursets hjemmeside https://wiki.math.ntnu.no/tma4240/2015h/matlab. I denne øvingen skal vi analysere to

Detaljer

Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon

Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet «label» som av og til brukes for å skille enhetene En variabel er en

Detaljer

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1 Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 6. juni 2014 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall Enkel introduksjon til matnyttig matematikk Vi vil i denne innledningen introdusere litt matematikk som kan være til nytte i kurset. I noen tilfeller vil vi bare skrive opp uttrykk uten å komme inn på

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 24. april 2014 før forelesningen Antall oppgaver: 9

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 24. april 2014 før forelesningen Antall oppgaver: 9 Innlevering BYPE000 Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 4. april 014 før forelesningen Antall oppgaver: 9 1 Regn ut determinanten til følgende matriser. (Det er også

Detaljer

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Introduksjon Formålet med sannsynlighet og kombinatorikk er å kunne løse problemer i statistikk, somoftegårutpååfattebeslutninger i situasjoner der tilfeldighet rår.

Detaljer

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende bruk av Matlab vises til slides fra basisintroduksjon til Matlab som finnes på kursets hjemmeside. I denne øvingen skal vi analysere

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 9: Inferens om én populasjon Statistisk inferens har som mål å tolke/analysere

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Formelsamling V-2014 MAT110. Statistikk 1. Per Kristian Rekdal

Formelsamling V-2014 MAT110. Statistikk 1. Per Kristian Rekdal Formelsamling V-2014 MAT110 Statistikk 1 Per Kristian Rekdal 2 Forord Dette er formelsamlingen i emnet MAT110 Statistikk 1 ved høgskolen i Molde. Formlene i denne formelsamlingen er stort sett de formlene

Detaljer

Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall)

Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall) Forelesning 3, kapittel 6 Konfidensintervall for µ med ukjent σ (t intervall) Konfidensintervall for µ basert på n observasjoner fra uavhengige N( µ, σ) fordelinger når σ er kjent : Hvis σ er ukjent har

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Innstillinger................................... 5 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1. La x være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Medisinsk statistikk Del I høsten 2008:

Medisinsk statistikk Del I høsten 2008: Medisinsk statistikk Del I høsten 2008: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger Pål Romundstad Noen tips Boka Summary etter hvert kapittel forteller hvor dere har vært og hva som er sentralt Øvingene Overdriv

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Matriser og Kvadratiske Former

Matriser og Kvadratiske Former Eivind Eriksen Matriser og Kvadratiske Former 15 mars 2012 Handelshøyskolen BI Innhold 1 Matriser og vektorer 1 11 Matriser 1 12 Matriseaddisjon 2 13 Matrisesubtraksjon 3 14 Skalarmultiplikasjon 3 15

Detaljer

MAT 1120: Obligatorisk oppgave 1, H-09

MAT 1120: Obligatorisk oppgave 1, H-09 MAT 110: Obligatorisk oppgave 1, H-09 Innlevering: Senest fredag 5. september, 009, kl.14.30, på Ekspedisjonskontoret til Matematisk institutt (7. etasje NHA). Du kan skrive for hånd eller med datamaskin,

Detaljer

Emne 9. Egenverdier og egenvektorer

Emne 9. Egenverdier og egenvektorer Emne 9. Egenverdier og egenvektorer Definisjon: Vi starter med en lineær transformasjon fra til, hvor Dersom, hvor, sier vi at: er egenverdiene til A er tilhørende egenvektorer. betyr at er et reelt eller

Detaljer

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon. Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter

Detaljer

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009 Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 6: Normalfordelingen Normalfordelingen regnes som den viktigste statistiske fordelingen!

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-Nspire CAS Innhold 1 Om TI-Nspire 4 2 Regning 4 2.1 Noen forhåndsdefinerte variabler......................

Detaljer

Tempoplan: Kapittel 4: 8/11 14/12. Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver.

Tempoplan: Kapittel 4: 8/11 14/12. Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. Tempoplan: Kapittel 4: 8/11 14/1. Kapittel 5: /1 1/. Kapittel 6: 1/ 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 3: Vektorer Dette kapitlet er meget spesielt og annerledes enn den matematikken

Detaljer

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform 1 10 Tall og tallregning Studentene skal kunne gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Sponset av Uke 46, 2013 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Introduksjon. Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet. «label» som av og til brukes for å skille enhetene

Introduksjon. Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet. «label» som av og til brukes for å skille enhetene Introduksjon Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet «label» som av og til brukes for å skille enhetene En variabel er en karakteristikk av hver enhet Variablene angis

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

5.6 Diskrete dynamiske systemer

5.6 Diskrete dynamiske systemer 5.6 Diskrete dynamiske systemer Egenverdier/egenvektorer er viktige for å analysere systemer av typen x k+1 = A x k, k 0, der A er en kvadratisk diagonaliserbar matrise. Tenker her at x k angir systemets

Detaljer

TMA4240/TMA4245 Statistikk: Oppsummering kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger

TMA4240/TMA4245 Statistikk: Oppsummering kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger TMA4240/TMA4245 Statistikk: Oppsummering kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger Kontinuerlig uniform fordeling f() = B A, A B. En kontinuerlig størrelse (vekt, lengde, tid), som aldri kan bli mindre enn

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Del 1 - Uten hjelpemidler

Del 1 - Uten hjelpemidler Del 1 - Uten hjelpemidler Oppgaveteksten til del 1 ligger i: http://www.ulven.biz/r1/heldag/r1_hd_100516.docx (Oppgaveteksten til del er inkludert i dette dokumentet.) Oppgave 1 f x 3x 1 x 1 x (Husk: x

Detaljer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer REGEL 1: Addisjon av identitetselementer Addisjon av identitetselementer a + 0 = a x + 0 = x Et identitetselement (nøytralt element) er et element som ikke medfører noen endring når det kombineres med

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

I Katalog velger du: Ny eksamensordning i matematikk våren 2015

I Katalog velger du: Ny eksamensordning i matematikk våren 2015 CAS teknikker H-P Ulven 10.12.2014 Innledning Våren 2015 gjelder nye regler for bruk av digitale hjelpemidler: Når det står "Bruk CAS", så må kandidaten bruke CAS, og når det står "Bruk graftegner", så

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Simulering - Sannsynlighet

Simulering - Sannsynlighet Simulering - Sannsynlighet Når regnearket skal brukes til simulering, er det et par grunninnstillinger som må endres i Excel. Hvis du får feilmelding om 'sirkulær programmering', betyr det vanligvis at

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i AA6526 Matematikk 3MX - 5. desember 2008. eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag for eksamen i AA6526 Matematikk 3MX - 5. desember 2008. eksamensoppgaver.org Løsningsforslag for eksamen i AA6526 Matematikk 3MX - 5. desember 2008 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikkeksamen i 3MX er gratis, og det er

Detaljer

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)

Detaljer

Kontinuerlige stokastiske variable.

Kontinuerlige stokastiske variable. Kontinuerlige stokastiske variable. I forelesning har vi sett på en kontinuerlig stokastisk variabel med sannsynlighetstetthet f() =2 og sannsynlighetsfunksjon F () = 2 for. Der hadde jeg et reint regneteknisk

Detaljer

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være: Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)

Detaljer

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at

Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at Kapittel 4 Forventningsverdi, varians, kovarians for én stokastisk variabel og funksjoner av stokastiske variabler TMA4245 V2007: Eirik Mo 2 4.1 Forventing til en stokastisk variabel DEF 4.1: La X være

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

3x + 2y 8, 2x + 4y 8. Oppgave En møbelfabrikk produserer bord og stoler Produksjonen av møbler skjer i to avdelinger, avdeling I og avdeling II Alle møbler må innom både avdeling I og avdeling II Det å produsere et bord tar

Detaljer

Statistikk 2. Tabellen nedenfor viser oljeproduksjonen i et OPEC-land i perioden 1990 til 2005. Produksjonen er i 1000 tonn.

Statistikk 2. Tabellen nedenfor viser oljeproduksjonen i et OPEC-land i perioden 1990 til 2005. Produksjonen er i 1000 tonn. Statistikk Innledning Begrepet statistikk skriver seg fra tiden da en stat samlet inn opplysninger som myndighetene hadde bruk for. Opplysningene eller dataene som ble samlet inn, dreide seg for det meste

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger. Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger. Dekkes av kap. 6 og deler av kap. 8.5 i boka. Husk: f(x er sannsynlighetstettheten til en kontinuerlig X dersom:. f(x 0 for alle x R 2. f(xdx = 3. P (a

Detaljer

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT 121 - Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl. 09-14.

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT 121 - Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl. 09-14. Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT 2 - Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 3. mai 2, kl. 9-4. Oppgave En bisverm flyr mellom to kuber, A og B, på dagtid, og hver bi blir

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar

Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet A/S Den siste artikkelen om kalibrering og statistikk tar for seg praktisk bruk av Microsoft Excel

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene 1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene Todeling av statistikk Deskriptiv statistikk Oppsummering og beskrivelse av den stikkprøven du har. Statistisk

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Geogebra

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Geogebra Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 2 Regning 4 2.1 Tallet e...................................... 4 3 Sannsynlighetsregning

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Prosent- og renteregning

Prosent- og renteregning FORKURSSTART Prosent- og renteregning p prosent av K beregnes som p K 100 Eksempel 1: 5 prosent av 64000 blir 5 64000 =5 640=3200 100 p 64000 Eksempel 2: Hvor mange prosent er 9600 av 64000? Løs p fra

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................

Detaljer

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist

Detaljer

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og

Detaljer

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Lær å bruke GeoGebra 4.0 Lær å bruke GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold: Generelt om GeoGebra... 2 Innstillinger... 2 Likninger og ulikheter... 5 Implisitte likninger... 5 Ulikheter... 9 Statistikkberegninger i regnearket...

Detaljer

Simulering på regneark

Simulering på regneark Anne Berit Fuglestad Simulering på regneark Trille terninger eller kaste mynter er eksempler som går igjen i sannsynlighetsregningen. Ofte kunne vi trenge flere forsøk for å se en klar sammenheng og få

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005. eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005. eksamensoppgaver.org Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 2MX er gratis, og det er lastet ned

Detaljer

Løsningsforslag øving 9, ST1301

Løsningsforslag øving 9, ST1301 Løsningsforslag øving 9, ST1301 Oppgave 1 Regresjon. Estimering av arvbarhet. a) Legg inn din egen høyde, din mors høyde, din fars høyde, og ditt kjønn via linken på fagets hjemmeside 1. Last så ned dataene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 4. juni 2008 Tid for eksamen : 14:30 17:30 (3 timer) Oppgavesettet er på

Detaljer

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat Av Sigbjørn Hals 1 Innhold Hva er matematikktillegget for Word?... 2 Nedlasting og installasjon av matematikktillegget for Word...

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Innledning kapittel 4

Innledning kapittel 4 Innledning kapittel 4 Sannsynlighet og tilfeldighet Basert på materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne

Detaljer

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l. SANNSYNLIGHETSREGNING Terminologi Kombinatorikk Stokastisk Utfallsrom / utfall (enkeltutfall) - Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking

Detaljer

3.9 Teori og praksis for Minste kvadraters metode.

3.9 Teori og praksis for Minste kvadraters metode. 3.9 Teori og praksis for Minste kvadraters metode. Vi fortsetter med minste kvadraters problem. Nå skal vi se nærmere på noen teoretiske spørsmål, bl.a. hvordan normallikningene utledes. Minner om MK problemstillingen:

Detaljer