smugling uten konsekvenser Midt i mursteinskrigen Slik takler du jobbskader Med makt i munnen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "smugling uten konsekvenser Midt i mursteinskrigen Slik takler du jobbskader Med makt i munnen"

Transkript

1 Slik takler du jobbskader Side Midt i mursteinskrigen Side Med makt i munnen Side 30 XXX løssalg kr 49,- Nr 4 smugling uten konsekvenser Politiet føler seg maktesløse mot organisert kriminalitet. Smuglere slipper både bøter og soning på grunn av hull i systemet. AS Norge blir lurt trill rundt. Side 6-7

2 Favoritter legg til favoritter... luxurytravel.com spa.net sitincomfort.com relax.com behagelig.no volkswagen.no/passat Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt det er vanskelig å komme utenom. Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr ,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring 0,58-0,89 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 INNHOLD 08 Ildsjeler fikk pris INNHOLD 24 Forebygging eller etterforskning 29 Proff treningshjelp 32 Avviser voldskrise 34 Korrupsjon og etikk FASTE SIDER 41 Forbundslederen meinar 119 POLITIMENN DREPT I 2006 I Guatemala sitter 200 politifolk i fengsel, minus fire som nettopp er gravlagt. Bengt Eidem har besøkt landet Innlegg og debatt 48 Politijuss 49 Folkestads hjørne 50 Vår skjeve verden SVIENDE PEPPERNEDERLAG Direktoratet for arbeidstilsynet slår fast at det blir slutt på at politifolk må eksponeres med pepperspray. Konsekvensen blir at 1000 politifolk står uten pepper i tjenesten. 05 Politimann saksøker justisministeren Politimann ble tilbudt kroner i erstatning fra Økokrim for urettmessig etterforskning, men tilbudet fra Justissekretariatet ble senket til kroner. Nå skal saken opp i retten Sian i hardt vær Den grunnleggende og mest alvorlige mangelen ved SIAN er at programmet er personorientert og ikke saksorientert. Nå er Per Waage i hardt vær. Igjen. En annerledes arresthverdag Nå røyner det på tålmodigheten til arrestforvarer Karl Karlsson i Tromsø. A P R I L P O L I T I F O R U M

4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Nye arbeidstidsbestemmelser et godt grunnlag for lengre levealder Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Smugling Foto: upstruct berlin oslo ISSN: Det er god grunn til å gratulere Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet for enigheten som er oppnådd med de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB) for politiet. Det så lenge ut som om uenigheten skulle ende i Arbeidsretten. Men et godt stykke arbeid av de involverte, ga en enighet som er tuftet på forståelsen av behovet for å verne politiansatte mot for stor arbeidsbelastning over tid. Historien viser at det har vært for mange tilfeller hvor pliktoppfyllende politifolk har stått midt oppe i tøffe arbeidsforhold flere døgn i strekk fordi jobben var så viktig, og fordi at det ikke var andre å sette inn. Arbeidsgiver har uten store begrensninger kunnet drive rovdrift på egne mannskaper for å få jobben gjort. De nye ATB legger nå langt større begrensninger i og nærmest misbruke på egne mannskaper. Og de nye ATB legger også større begrensninger i å bytte vakter og å gå doble skift. Jeg hører fra enkelte som jobber med å sette opp tjenestelistene at de nye ATB-ordningene ikke er gode. Det var bedre før, da en mann var en mann og tok doble og triple vaktsett uten å blunke. Og jeg hører enkelte beklage at det nå er vanskelig å sjonglere med vaktbytter med å ta doble vakter for å få lengre friperioder i etterkant. De som angriper den nye ATB-ordningen fordi at det gjør det mer komplisert å sette opp tjenestelister, glemmer helt hvorfor Politiets Fellesforbund har jobbet intenst og langvarig for et bedre vern av sine medlemmers fritid og helse. Det er på grensen av illojalt. Ikke mot Politiets Fellesforbund, men mot sine egne ansatte. Faktum er at Rogalandsforskning har dokumentert at politifolk har 6,7 års kortere gjennomsnittlig levealder enn befolkningen for øvrig. Det til tross for at de samme politifolkene hadde bedre helse enn befolkningen for øvrig da de begynte i politiet grunnet de fysiske opptakskravene til Politihøgskolen. Det er derfor bevist at det er mer enn et munnhell at det er bra politifolk kan gå av med pensjon på 57 år for i det hele tatt å rekke å være pensjonist før det hele er slutt. Det er på denne bakgrunn jeg finner grunn til å gratulere POD og PF for sammen å se konsekvensene av det helt spesielle med å jobbe i politiet, og at partene nå går sammen om å verne fritiden til PFs medlemmer som er politiets ansatte. At det i politiet fremdeles vil være behov for ekstraordinær innsats er det ingen tvil om. Men politiet skal alltid være forberedt på det ekstraordinære. Det gjør at politiet må ha ordninger som gjør at det ekstraordinære er forventet. Å ofre egen helse og samvær med familie skal ikke være nødvendig for å jobbe i politiet. De nye ATB er et godt verktøy for å ivareta dette. Det er derfor med stor spenning jeg ser frem mot hva det store bemanningsprosjektet iverksatt av Stortinget vil føre med seg. Det starter opp 26. april. Ingen kan være i tvil om at politiet må ha tilførsel av et stort antall nye stillinger for å ivareta behovene som de nye ATB medfører. P O L I T I F O R U M A P R I L

5 Sviende peppernederlag pepperspray Direktoratet for arbeidstilsynet slår fast at det blir slutt på at politifolk må eksponeres for pepperspray. Politidirektoratet har bestemt seg for å klage pålegget. Konsekvensen blir at 1000 politifolk står uten pepper i tjenesten. Av Thomas Berg Jeg er opptatt av at man skal eksponeres for pepperspray for å forstå hvordan dette virker. Tjenestemennene må selv vite hvordan det er å bli eksponert for pepperspray, for å kunne hjelpe andre, har Killengreen uttalt til Politiforum tidligere. Det blir det nå en slutt på. Det er i strid med arbeidsmiljøloven og ikke akseptabelt å sprøyte kjemikalier rett i ansiktet og øynene på studenter og arbeidstakere i politiets opplæring, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Etter en rask gjennomgang ser vi flere forhold som vi setter spørsmålstegn ved. Konklusjonen er at Politidirektoratet vil påklage arbeidstilsynets pålegg. Konsekvensen av dette blir at ca 1000 politifolk ikke vil få godkjenning i bruk av pepperspray da vi fortsatt har en faglig vurdering som går ut på at den forsvarlige utdanningen innbefatter også at de får teste virkningen av pepperspray, sier politimester i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus. Store plager Politiforum har i en rekke artikler satt søkelyset på den omstridte eksponeringen av pepperspray. Ved flere tilfeller har politifolk stått frem og fortalt om sine ubehag etter å ha blitt eksponert. Størst oppsikt vakte kanskje Tommy Osestad da fortalte sin historie. Jeg måtte holde hodet i vann for å skylle øynene to eller tre ganger så lenge som de andre på kurset. Jeg hadde også vansker med å puste like i etterkant av at jeg ble eksponert for peppersprayen, fortalte Osestad til Politiforum i januar i år. Full Stans I det usedvanlig godt begrunnede vedtaket fra Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) Det er i strid med arbeidsmiljøloven og ikke akseptabelt å sprøyte kjemikalier rett i ansiktet og øynene på studenter og arbeidstakere, sier Ingrid Finboe Svendsen kommer det blant annet frem følgende: Etter en samlet vurdering, legger DAT til grunn at det ikke er forenlig med arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, i opplæringsøyemed, å utsette arbeidstakere eller studenter for en bevisst eksponering av pepperspray i ansiktet, herunder øyne, da den fremskaffede dokumentasjonen viser at slik eksponering vil medføre særlig ubehag og det kan ikke utelukkes at det kan medføre helsefare. Vi viser til arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Søkte dispensasjon Ut ifra hva Ingelin Killengreen har uttalt tidligere, er ikke konklusjonen fra DAT noe annet enn et sviende nederlag for politidirektøren. I brevet kommer det frem følgende: Subsidiært har Politidirektoratet bedt om at det gis dispensasjon ut fra den begrunnelse at peppersprayen brukes som verneutstyr for å redusere faren for yrkesskade. DAT vil etter en samlet vurdering heller ikke gi POD en slik dispensjasjon. I vedtaket vises det også til søsterorganisasjonen i USA som sterkt har frarådet testing på egne mannskaper. Fortsatt bruk av pepper Hovedverneombud Bjørn Egeli påpeker at konklusjonen fra DAT at det ikke er snakk om at peppersprayen skal sluttes å brukes i politiet. Pepper vil fortsatt være et viktig virkemiddel for politiet. Han stiller spørsmål ved den operative treningsverdien ved å eksponeres for pepperspray i ansiktet og øynene. Når Politidirektoratet velger å klage avgjørelsen fra DAT inn politisk, synes jeg det er uansvarlig. Spesielt med tanke på hva slags type dokumentasjon som ligger i brevet fra tilsynet, sier Egeli. Det er liten tvil om at mulighetene for å bli skadet med teleskopbatong er langt større enn med pepper. Jeg har selv brukt pepper flere ganger i tjenesten, og er veldig glad for jeg har mulighet å bruke det som et hjelpemiddel. Uten pepper er sjansene langt større for å ta i bruk teleskopbatongen i en skarp situasjon, sier Steinar Nilssen. Han er leder for UEH-mannskapet ved Grønland politistasjon og har selv sett hvilke skader en teleskopbatong kan gjøre. Nilssen er ikke i tvil om at skadepotensialet av å bli truffet av en kølle er langt større enn med pepper. A P R I L P O L I T I F O R U M

6 soningsplasser Oppgitt. Lensmann Erling Leknes er oppgitt over situasjonen ved grenseovergangen Ørje. Maktesløse mot organisert kriminalitet Selv om politiet i Ørje stadig oftere avslører organisert kriminalitet, slipper baltiske kriminelle både bøter og fengselsdommer. Nå føler politiet seg maktesløse. Av Thomas Berg Grenseovergangen ved Ørje skaper store problemer for politiet. Sprit, vin, øl og røyk blir smuglet inn i landet. Ofte slår politi og tollvesen til. Men til liten nytte. De kriminelle ilegges et forelegg på mellom og kroner, men kan som oftest ikke betale for seg. Alternativet er fengsel. Men det er ikke lett å få plasser til å sone. Det har faktisk bare skjedd et par ganger de siste årene. Dermed kan vi ikke gjøre noe annet enn å ta fra de smuglervarene og la de fortsette inn i landet, sier lensmann Erling Leknes. Leknes er ikke i tvil om at dette dreier seg om organisert kriminalitet. Når vi tar samme person to ganger på to uker, sier det seg nesten selv. Vi ser en klar tendens i denne type saker, sier Leknes. Høye tall I 2006 hadde lensmannskontoret på Ørje 68 saker hvor personer fra Litauen, Estland, Latvia og Polen var innblandet. I løpet av de to første månedene i år har politiet avdekket 20 saker. Ifølge Leknes dreier disse sakene seg om begrensede foreleggssaker hvor ikke-nordisk borgere er involvert. Tidligere kunne vi ta pant i bilene. Nå ser vi ofte at de som blir stoppet ikke eier bilene selv. Da er vi like langt. Klart dette er frustrerende og ikke minst meget tidkrevende for oss, sier Leknes. P O L I T I F O R U M A P R I L

7 Politibetjent Unn Alma Skatvold mener det er noe fundamentalt galt med systemet nå kriminelle kan gå fri på denne måten. Risikoen for å bli tatt er i utgangspunktet liten. Når vi i tillegg ikke får gjort noe med dem vi tar, synes jeg det vitner om et system som overhodet ikke fungerer, sier Skatvold. Hva kan gjøres? Det er ikke lett å svare på. Men et alternativ er å ta fra de førerkort og beslaglegge bilene. Spørsmålet er om det virker. Soningskøer Justisminister Knut Storberget har satset knallhardt på å få ned soningskøene i Norge og fått mye skryt for det. Men akkurat det hjelper ikke for situasjonen i Østfold, når det ikke finnes fengselsplasser til personer som skal sone for forelegg. Når vi tar samme person både to og tre ganger, er det frustrerende at vedkommende ikke blir fengslet, sier Unn Alma Skatvold. Mange mener at det norske avgiftssystemet har laget et mekka for utenlandske forbrytere. I Norge koster en 20-pakning med sigaretter opp mot 70 kroner. I Moskva er prisen fem kroner. Tollvesenet ved Ørje er ikke i tvil om at det må gjøres noe med dagens system. Jeg mener så lenge de blir tatt gjentatte ganger, må straffen være for lav. Jeg mener at både biler og førerkort må beslaglegges. Jeg er ikke overrasket over at politiet nå reagerer på situasjonen. I mine øyne er straffene for lave, sier Søren Aasland, seksjonsleder ved Ørje Tollkontor. Reidar Skjønsfjell ved utlendingsseksjonen ved Hedmark politidistrikt kjenner også godt til problematikken fra Ørje. Han savner et tydelig reaksjonssystem for bort- og utvisninger blant EU-borgere. Vi har manglende hjemler for å bortvise personer som driver med denne type kriminalitet. Jeg mener disse personene bør bortvises og overlates til politiet i sine respektive hjemland, sier Reidar Skjønsfjell, som mener det er sterkt beklagelig at Hedmark politidistrikt ikke har midler til å drive kontroller ved sine grenseoverganger. Trenger bedre virkemidler Politimester Otto Stærk i Østfold mener politiet har mistet mange av tvangsmidlene de hadde tidligere. Han har nå satt påtalejuristene i distriktet på saken for å se nærmere på hvordan problemet kan løses. Men Stærk tror ikke denne saken er et resultat av manglende ressurser. Dette er et resultat av mer åpne grenser og det må vi bare ta til oss. Jeg er selvsagt positiv til åpne grenser og at vi kan utveksle kontakter land imellom, men det vil alltid være visse bivirkninger. Jeg tror ikke problemet ene og alene ligger på mangel på fengselsplasser. Vi trenger bedre virkemidler, sier Otto Stærk. Politiforum har vært i kontakt med Statens innkrevingssentral som kan bekrefte at det er klart flest saker registrert på personer fra Litauen og Polen når det gjelder vanlige forelegg. Grenseslit. Ved denne grenseovergangen står politiet nærmest maktesløse. Stort hull i systemet Politiinspektør i Politiets utlendingsenhet, Steen Dalgaard Nielsen mener det er et stort hull i systemet når organiserte småkriminelle kan operere på denne måten uten at det får konsekvenser. Det nærmest tyter inn personer som lyver oss rett opp i ansiktet. Vi har ingen muligheter til å gå disse personene i sømmene. AS Norge blir lurt de lux, sier Steen Dalgaard Nielsen. Dalgaard Nielsen mener flere offentlige etater må inn i dette arbeidet, og tenker i første omgang på skattevesenet. Dette er et landsomfattende problem. Til sammen er det snakk om store summer, sier Dalgaard Nielsen. Ifølge Politiets utlendingsenhet opererer de kriminelle med følgebiler når de skal passere norske grenser. De sender en bil foran for å sjekke om det er kontroller. Og hvis de oppdager en kontroll, gir de beskjed til bilene bak om å laste av smuglervarene midlertidig og reise tilbake å hente det ved en senere anledning, sier Dalgaard Nielsen. Sett opp mobile fengsler Nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, påstår at kriminelle holder politiet for narr ved å opptre på den måten de gjør. Ellingsen kjenner til problemet ved grenseovergangen i Ørje, og er ikke i tvil om at denne måten for kriminalitet er et stort problem for norsk politi. Han reagerer kraftig på at det ikke finnes soningsmuligheter for denne type kriminalitet. Derfor mener jeg at det bør settes opp mobile fengsler. Hvis nordmenn som jobber på anleggsplasser rundt i landet kan bo i brakker, ser jeg ingen grunn til at ikke kriminelle også kan gjøre det. A P R I L P O L I T I F O R U M 7

8 NOTISER must have must not have Du husker kanskje at Politiforum kåret «Dangerbomb» som månedens «must not have» i mars. For deg som likevel gikk hen og kjøpte en slik, viser vi frem hvordan en skikkelig vekkerklokke skal se ut. Dette er rett og slett en vekkerklokke du må skyte for at den skal stoppe og ringe. Vi har ikke fått meldinger om at den hopper rundt eller løper sikksakk, så det bør være grei skuring å få stoppet den. Vekkerklokken som må skytes har ikke fått noen navn enda, og det finnes dessverre bare ett eksemplar i verden, men vi forventer at denne kommer i produksjon, da salget av Dangerbomb visstnok har gått ganske bra. Vi kårer vekkerklokken som må skytes som månedens must have, og gleder oss til denne blir produsert. id= FlowerPower Våren nærmer seg, og hestehovene popper opp overalt. Det står altså ikke på ammo hvis du vil kjøpe deg en Rose Party Surprise. Dette er en kanon som er laget for å skyte roseblader 10 meter opp i luften. Vi ser for oss at moroa begynner først når man bruker kanonen som en bazooka, og mener derfor at dette burde være en del av den faste utrustningen til politiet. Tenk hvor fredelig det ville vært rundt om i Norges land om alle kjeltringene visste at de ville se ut som en kombinasjon av blomster-finn og Esther Pirelli etter en omgang med lovens lange arm. Vi velger likevel å kåre Rose Party Surprise som månedens not have, utelukkende fordi den er rød, og enda ikke kan skyte med tulipanløker. For spesielt interesserte kan vi informere om at kanonen koster rundt 250 kroner og kan kanskje bestilles på www. bimbambanana.com Karianne Berg, Roar Åsland, Knut Arne Klingenberg og Kristen Olav Grøttebø. Ildsjeler fikk pris Lensmann Kristen Olav Grøttebø og politibetjent Knut Arne Klingenberg fikk prisen som Norges beste forebyggere. De delte den med Roar Åsland og Karianne Berg. Av Thomas Berg Dette er hele lensmannskontoret sin fortjeneste, samt alle vi samarbeider tett med i Årdal, sier Grøttebø, som mener nøkkelen for å lykkes er at folk ønsker å samarbeide med politiet. Politibetjent Knut Arne Klingenberg har i mange år vært leder for det forebyggende politiarbeidet ved Årdal lensmannskontor. Han har evne til å tenke forebygging i alt han gjør, både i og utenfor arbeidet. Han har også vært en av pådriverne i samarbeidsprosjektet Årdal Tenk Tryggleik. Lensmann Kristen Olav Grøttebø lever og ånder for det forebyggende arbeid. Han har, i sine 33 år i politi- og lensmannsetaten, alltid sett på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet som det mest verdifulle. Han er inspirator og pådriver i samarbeidsprosjektet Årdal Tenk Tryggleik. Roar Åsland er politimann og er en pådriver for det forebyggende arbeidet i Mo i Rana. Han har dratt SLT-samarbeidet i gang i Rana, og er koordinator for dette arbeidet. Roar er positiv og engasjert med glimt øyet. Karianne Berg har gjennom sine tre år som koordinator arbeidet målbevisst inn mot ulike etater for å få til en bedre samhandling og koordinering av deres arbeid opp mot barn og unge. Premien er en tur til USA der prisvinnerne skal besøke New York, Los Angeles og Justisdepartementet, for å lære mer om kriminalitetsforebyggende arbeid. P O L I T I F O R U M A P R I L

9 PF Østfold i 100 Ny politimester vil rekruttere til Sogn og Fjordane Johan Brekke (47) er utnevnt til politimester i Sogn og Fjordane for en åremålsperiode på seks år. Brekke er i dag assisterende rektor ved Politihøgskolen i Oslo, og er utdannet både som tjenestemann og jurist. Noe av det første jeg vil gjøre er å sende en søknad til Politihøgskolen om at Sogn og Fjordane skal bli praksisenhet for studenter ved Politihøgskolen. Dette er en fin måte å vise frem distriktet på, og kan bidra til å styrke rekrutteringen, sier Johan Brekke. Han gleder seg til å ta fatt på oppgaven som politimester, men har aldri vært i fylket før. Jeg har vært alle steder rundt forbi, men aldri i fylket. Nå flytter jeg dit, i første omgang må jeg først pendle litt, med kone og tenåringsbarn må vi bruke litt tid på å organisere oss. Men ambisjonen er at hele familien etter hvert skal flytte til distriktet, sier Brekke. Brekke har vært tjenestemann i Oslo politidistrikt, politijurist i Rogaland og han har vært dommerfullmektig i Haugesund. Under sitt opphold ved Politihøgskolen har han også tatt en mastergrad i ledelse. Politiets Fellesforbund i Østfold feiret sitt 100 års jubileum med brask og bram. Godt over 100 personer deltok på festen. Spennende foredrag ble spisset med god underholdning og en smakfull middag. I tillegg dukket de lokale heltene «Fredrikstadguttane» opp og leverte varene så lattermusklene ble satt på prøve. Forbundsleder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen og statssekretær Terje Moland Pedersen var med på jubileet. Gjester fra Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Telemark politidistrikt deltok også på arrangementet. PF Østfold har fått mange god tilbakemeldinger på at det hadde vært et vellykket arrangement. A P R I L P O L I T I F O R U M

10 mobilt innsatskonsept Midt i murst Blomsterhavet i nærmeste lyskryss bærer preg av massedød. Men det er altså til minne om en nedrevet mursteinsbygning fra 1897 like ved. Da over 1000 illsint ungdom strømmet ut av Jagtvej 69 i København, klare til kamp for «Ungdomshuset», satt politibetjent Martin Jørgensen og kollegene fra Roskilde i bilene rett på utsiden og fryktet det verste. Du vil ikke tro det, himmelen ble svart. Svart av murstein. Av Stig Kolstad Politiforum har møtt politifolk som deltok i opptøyene. Politiet i Danmark er knallfornøyd med sin egen innsats. Status er over 700 pågrepne, et tresifret antall politifolk i aksjon men bare to skadde kolleger. Årsak: Det mobile innsatskonseptet, MIK. Suvenirer Vi møtte Martin Kildegaard Jørgensen og kollegene fra Roskilde Politi utenfor restene av «Ungdomshuset», Københavns mangeårige betente kvise. Nå står han med V-topp og hjelmen i beltet og plukker rester av murstein som publikum etterspør. Dette må være verdens mest etterspurte mursteinsbiter akkurat nå ikke en eneste flik av tegl blir liggende igjen fordi folk skal ha suvenir. I gaten bortenfor ligger et blomsterhav. Ikke til minne om massedød av mennesker, men om en mursteinsbygning fra 1897 som er jevnet med jorden. Mursteinskrig Det er nettopp murstein som har preget gatene i København. 16. desember i fjor, samt de tre første dagene i mars i år, ble politiet satt skikkelig på prøve. Murstein i hundretall ble kastet mot politibilene Martin og de andre satt i. Tunge og digre og farlige for politifolks helse og en utfordring å takle for mennesker med svak psyke. Flere hundre politifolk fra store deler av Danmark ble pepret. Noen få politifolk skal ha blitt truffet, men bare en ble skadet som følge av murstein. Årsaken: Uten tvil vårt mobile innsatskonsept, sier kollega Henrik Gottschalck. MIK lovprises nå i Danmark etter at politiet dag etter dag slo ned på de voldsomme opptøyene. Det gikk hardt ut over kjøretøyparken men det er bemerkelsesverdig å være vitne til at de samme politifolkene som bare noen dager i forveien ble pepret med stein, nå plukker småbiter opp og gir til publikum. MIK var redningen Men også molotov-coctails, flammer, maling og røyk har skapt hodebry for dansk politi etter at Ungdomshusets okkupanter fikk beskjed om å fjerne pikkpakket sitt og gi opp kampen. Det var 16. desember i fjor som var desidert verst, sier Martin og Henrik. Betjentene ble kalt til København da avgjørelsen falt om at okkupantene i Jagtvej 69 - BZ-ernes (fra «besettere») festning på Nørrebro skulle ut. Roskilde-enheten sto i sperring i Jagtvej da minst 1000 ungdommer strømmet ut på gaten. MIK har reddet oss. Det fungerte helt fantastisk. Uten MIK hadde vi aldri hatt så mange pågrepne. Vi hadde også hatt mange skadde kolleger uten aktiv bruk av biler i innsats, sier Henrik. Han har vært i politiet i 25 år, Martin i 10. De er uskadde, men har fått en skikkelig dose dramatikk på jobben. De priser seg lykkelig over at alle i Danmark er opplært i bruk av MIK. Farlig flamme Inne i bilen som Martin satt i, tok det fyr under de voldsomme demonstrasjonene 16. desember. En stikkflamme slo inn i førerhuset. Den svært brennbare gummilisten rundt vinduene slapp flammene inn i bilen. Det gikk bra til slutt i hver enhet er en politimann utstyrt med slokkeutstyr. Fra TV-bildene vil erfarne politikolleger se hvordan dansk politi bruker MIK. Også youtube.com har en rekke filmsnutter det kan være verdt å se på. Martin anbefaler kolleger å ta en titt. Tøff jobb I mars braket ungdom og politi sammen igjen da huset skulle rives. Martin arbeidet 20 timer i døgnet. De var innlosjert på hotell i København, men stort sett besto tilværelsen av arbeid. Det var flammer, røyk, murstein, tåregass og slåssing time etter time. I hvert eneste lyskryss 1 0 P O L I T I F O R U M A P R I L

11 XXX einskrigen Brennhett: Flere hundre politifolk fra store deler av Danmark ble pepret. Noen få politifolk skal ha blitt truffet, men bare en ble skadet som følge av murstein. (Foto: Claus Olsen) på Jagtvej var det branner i søplebøtter, biler og skrot. Mange forretninger fikk vinduer knust mens politiet benyttet sine knipetangmanøvre for å slå ned på urolighetene. Over 700 ble pågrepet i de tre dagene. Ungdommene ble lurt inn i innsatskonseptets felle. Mange av dem ble framstilt for varetektsfengsling og fengslet for grov, eller særdeles grov, vold. Men hva nå etter opptøyene? Jeg skal fiske, sier Henrik. Avspasere hele april og mai. Håper folk hjemme kjenner meg igjen når jeg kommer tilbake, smiler Martin, glad det er over. I hvert fall for denne gang. A P R I L P O L I T I F O R U M 11

12 mobilt innsatskonsept I aksjon. De fleste operative betjenter i Danmark har tjenestegjort i Københavns beredskapsavdeling, noe som betyr at flertallet av dem som var i tjeneste under aksjonen mot Ungdomshuset, har den samme grunnutdannelsen i MIK. (Foto: Claus Olsen) Derfor fungerte MIK Ungdom som forsøkte å flytte på seg, ble i stedet tvunget sammen i en klynge og stengt inne i gatene av tungt pansrede kjøretøyer. Noen kom seg unna (se egen sak) men stein- og molotovkastere som ikke ble innesperret, ble pågrepet i dagene etter demonstrasjonene. Politiforum har fått «resepten» på hvorfor MIK fungerte så godt. Av Stig Kolstad og Øyvind Skilbrei MIK er laget slik at hvert lag (eller avdeling, som danskene bruker) fungerer sammen. Hver avdeling har 5 biler hvor det sitter 8 mann i fire av kjøretøyene, mens det femte har leder, sambandsansvarlig, sanitetsmann og gasskytter i tillegg til sjåføren. De fleste operative betjenter i Danmark har tjenestegjort i Københavns beredskapsavdeling, noe som betyr at flertallet av dem som var i tjeneste under aksjonen mot Ungdomshuset, har den samme grunnutdannelsen i MIK. Med flere alvorlige demonstrasjoner samtidig, har hver demo en egen operativ leder. Det kunne være åtte uteledere i aksjon samtidig. Disse hadde direkte samband med de operative styrkene som deltok i respektive aksjoner. Ble en demonstrasjon blandet med en annen, fortsatte de operative lederne å inneha ansvaret for sitt mannskap. Denne delegerte OUL-formen viste seg å være alfa omega. Det operative mannskapet hadde ikke samband med andre enn hverandre og sin operative uteleder. Lederen hadde fra sin buss samband med operasjonssentralen som koordinerte innsatsene og satt med helhetsoversikt. Politiet fikk gevinst i form av sambandsdisiplin og meget rask forflytning av større mannskapsstyrker. Dersom to eller flere avdelinger arbeidet sammen, arbeidet disse avdelingene i samme arbeidskanal. I Politigården i sentrum av København ble aksjonen styrt av en egen operasjonssentral. PO-loggen lå på storskjerm slik at operatørene leste loggen og fulgte utviklingen foran seg. Blant annet ble pågripelser loggført med adresse. Innrapportering om pågripelser gikk altså fra tjenestemann til lokal OUL som igjen informerte operasjonssentralen. De pågrepne ble påsatt merkede strips ikke håndjern. Stripsene var merket med tjenestenummer. Etter pågripelsen kjørte politifolkene den anholdte til et avtalt sted, hvor det sto en transportenhet med 12 P O L I T I F O R U M A P R I L

13 tre betjenter. De tok imot den pågrepne og skrev en anholdelseslapp ut fra de opplysninger de fikk. Deretter tok de bilde av den pågrepne sammen med den betjenten som hadde utført pågripelsen. Politibusser gikk deretter i skytteltrafikk med pågrepne og det var full kontroll på hvem som var anholdt for hva, av hvem, samt tid og sted - slik dansk lov også krever. Det ble noe ventetid på disse plassene, for det var mange som skulle transporteres. De pågrepne ble siktet for henholdsvis simpel vold, grov vold eller særdeles grov vold. Sistnevnte førte normalt til fremstilling for varetekt. Sivile politifolk fotograferte og filmet steinkastere. Ble de ikke pågrepet under demonstrasjonene, ble de etterlyst internt og det ble utferdighet en rekke pågripelsesbeslutninger i dagene etter opptøyene. Psykologer, fysioterapeuter og massører parat Rigspolitiets psykologer har 24 timers beredskap for å ta hånd om politifolk som har deltatt i de voldsomme opptøyene i København. Politifolkene får dessuten tilbud om massasje og fysioterapi etter å ha deltatt i de kraftigste opptøyene i landets historie. Vi har apparatet klart og har besluttet at samtlige av mannskapene som har deltatt, skal gjennom en avdelingsvis debrifing. Deretter vil avdelingene få tilbud om individuell behandling til de tjenestemenn og kvinner som trenger det, sier hovedverneombud for København Politi, Torben Jensen, til Politiforum. Jensen er svært tilfreds med at bare to politimenn ser ut til å ha blitt fysisk skadet i opptøyene. Det takker han MIK for. De psykologiske skadevirkningene er det for tidlig å si noe om, og Rigspolitiet (dansk POD) har alltid psykologer parat dersom det skulle oppstå senskader på mannskapene. De fysiske og langvarige fysiske skadene begrenses kraftig ved rask behandling og oppfølging av fysioterapeuter. Bakgrunn: Ungdomshuset Folkets Hus ble oppført i 1897 og var i eie av den danske arbeiderbevegelsen frem til slutten av 70-tallet, da tomta ble kjøpt opp av den danske dagligvarekjeden Brugsen. I 1978 ble huset og tomten overtatt av København kommune. Dette for å forhindre at Brugsen skulle få fullføre sine planer om å rive det mange mente var en historisk viktig bygning. Den venstreradikale bevegelsen i København hadde etter hvert vokst seg sterk og i 1982 stilte kommunen huset på Nørrebro til disposisjon for bevegelsen. En brann i 1996 førte til at kommunen ville legge huset ut for salg, men brukerne fikk satt en stopper for dette og pusset i stedet opp lokalene for egen regning. Bare tre år senere trosset kommunen brukerne og la eiendommen ut for salg. I 2001 ble den solgt til frikirken Faderhuset, og i motsetning til Brugsen, fikk frikirken tillatelse til å rive det som nå ble kalt Ungdomshuset. Etter flere runder i rettssystemet fikk Faderhuset i fjor medhold i at de hadde lov til å kaste ut brukerne og forvalte eiendommen etter eget ønske. I desember oppsto det en stor uanmeldt demonstrasjon til støtte for bevaring av Ungdomshuset. Det hele utviklet seg og det ble utført omfattende skadeverk i og rundt området Nørrebro. 1. mars i år stormet politiet huset i Jagtvej 69 og huset ble revet senere samme måned, noe som betydde slutten på husets 110 år gamle historie. Av Øyvind Skilbrei God lønnsavtale Dansk politiforbund har forhandlet fram lønnsavtaler de deltakende politifolkene er tilfreds med. Etter 7,4 timers skift får de 25 pst overtidsbetalt for de første to timene, deretter 50 prosent overtid for resten av arbeidet tid. For mange av politifolk som deltok, betyr opptøyene at de skal avspasere opptil to måneder i løpet av dette året. BZ-ernes organisering Ikke bare politiet stilte godt organisert i opptøyene. Også ungdommene i «Ungdomshuset» stilte godt forberedt. Under opptøyene hørte vi ledere rope ut kommandoer til sitt «mannskap». Det var fire avdelinger som deltok i opptøyene. De to første avdelingene var bevæpnet med henholdsvis molotov-coctails og murstein. Først kunne det komme ordre: «Brannbomber fram», og så ble politiet teppebombet med molotovcoctails. Deretter ny ordre «murstein fram» som gjorde himmelen svart, forteller Martin Kildegaard Jørgensen. Politiet var nær ved å la seg imponere over hvor organisert man kan bli blant en gjeng bråkmakere. Publikums deltakelse I den grad enkelte elementer kom seg unna, ble de hjulpet av naboer til Ungdomshuset, mener dansk politi. De fleste naboene støttet nemlig Ungdomshuset. Da det mobile innsatskonseptet hadde tvunget demonstranter sammen i en klynge, klarte enkelte å ta seg vekk gjennom bygårder, via kjellere og leiligheter. Noen klarte også å ta seg vekk fra gatene via bakgårder og balkonger, erfarer politiet. Farlig opprydding Entreprenører som ble innleid til å rydde tomta og begynne grunnarbeidet til nytt bygg i Jagtvej 69, arbeidet anonymt. De fleste har benyttet finlandshetter slik at de radikale ungdommene ikke skal hevne seg på arbeiderne. Selskapet som flyttet godset fra huset rett før det ble revet, fikk ødelagt tre trailere som ble satt i brann av sinte ungdommer. Etter dette fikk lastebiler nye registreringsnumre og dekket til sine firmalogoer. XXX A P R I L P O L I T I F O R U M 1 3

14 Show of force: I kraft av politiets omfang og sin overlegenhet, gjennom passiv tilstedeværelse, så avskrekkende for definert motpart at det skal frata enhver lysten til å starte uroligheter. (Foto: Politiet) Suksessen dansk politi hadde under de voldsomme opptøyene på Nörrebro viser at MIK (Mobilt Innsatskonsept) ikke bare virker, men virker bra. Av Ole Martin Mortvedt Vi er forberedt Vi har implementert samme konsept og har brukt det i mindre målestokk. Slik sett er vi forberedt. Policyen som ligger i bunn er imidlertid at vi satser på dialog og samarbeid, slik at vi på denne måten legger til rette for- og verner om ytringsfriheten så lenge den utøves innenfor de rammer som gjelder i samfunnet. Dette er en viktig del av norsk demokrati og demonstrasjoner er i så måte et sunnhetstegn, sier stabssjef Johan Fredriksen ved Oslo politidistrikt. Norsk politi har trent på og brukt konseptet på forskjellig nivå siden Det har sin opprinnelse fra dansk politi som utarbeidet strategien etter et voldsomt gateslag på Nörrebro i mai I siste halvdel av forrige århundre opplevde politiet ved flere anledninger at tjenestemenn ble skadet under innsats mot voldelige demonstranter. For å forebygge skader, samt for å effektivisere tjenesten, innhentet dansk politi erfaringer fra andre europeiske politistyrker som hadde samme problem. Jeg mener konseptet er en god forretningsmessig ide enten det gjelder de som demonstrerer, publikum, de som setter seg utover lover og regler eller politiet selv. Det handler om å få minst mulig skader på menneskene som er involvert, sier Fredriksen. Han mener norsk politi er godt forberedt ut fra det norske trusselbildet. Samtidig presiserer han at trusselbildet i Norge og Danmark er vidt forskjellig med hensyn til volum, intensitet og alvorlighetsgrad. MIK under landskampen mot Bosnia Ut fra våre vurderinger basert på historikk og erfaringer er vi godt forberedt på selve taktikken, som tar utgangspunkt i dialog og samhandling med de involverte under demonstrasjoner, fotballkamper eller andre typer arrangementer med et mulig voldspotensiale. Våre mannskaper er trent på de forskjellige spesialoppgavene, og styrken er at også konseptet er på vei inn i andre politidistrikter. Det er spredt kunnskap om dette og trening er i forskjellig grad gjennomført lokalt. Under landskampen mot Bosnia brukte vi noen av prinsippene. Denne del av taktikken er under utvikling og målrettet trening er allerede stipulert som en del av fremdriften. Det gjør at vi på sikt kan låne mannskaper fra andre politidistrikt, og vi kan selv bistå utenfor Oslo ut fra at vi nå har en ensartet taktikk og strategi på området, sier Fredriksen. Han avviser tanken om å gjøre bruk av Politireserven i første linje under denne type hendelser av flere grunner. For det første er bruk av Politireserven i dag knyttet til politiske beslutninger. Beslutningsprosessen er for omstendelig til at de er aktuelle til bruk i akutte oppdrag. For det andre er Politireserven slett ikke trent på de forskjellige spesialfunksjonene som denne taktikken er tuftet på, fastslår Fredriksen. De kan imidlertid tenkes brukt i støttefunksjoner i større sammenheng når tidsaspektet og beslutningsprosessen tillater dette i tråd med intensjonen. Mangler spesialkjøretøyer Taktikken er avhengig av fullsikrede biler som benyttes som skjold for mannskaper under innsats. Tidligere ville tjenestemennene blitt mål for kasteskytset, men erfaringene viser nå at det stort sett er kjøretøyene, og ikke mannskapene som blir skadet, sier Thor Langli. Dansk politi var nødt til å låne spesialkjøretøyer av svenske kolleger. Dette skjer ut fra en samarbeidsavtale på nordisk nivå, der det er inngått avtale om at nordisk politi kan låne ut materiell på tvers av landegrensene. For Norges del består spesialkjøretøyene av kassebiler omdis- 1 4 P O L I T I F O R U M A P R I L

15 mobilt innsatskonsept XXX ponert fra UP, som i en kreativ prosess er tilpasset formålet, inklusive påsveiset gitter foran vinduene. Disse bilene har en meget høy snittalder og kilometerstand, så det er ikke hensiktsmessig å basere den nasjonale taktikken på at disse kan forflyttes over store avstander. De fungerer imidlertid greit til formålet i Oslo, hvor de blir fulgt opp av Kjøretøyforvaltningen. Men vi har i denne sammenheng tatt initiativ til å utrede et behov på dette området med den sentrale politiledelsen. Målet er om mulig å kunne ivareta fremtidens kjøretøybehov på nasjonalt nivå med en trinnvis innfasing av spesialkjøretøy. Fredriksen viser til såkalte Hollenderbiler som er høye kjøretøyer med uknuselig glass og gitter som er nødvendig for å gjennomføre taktikken og for å sikre mannskapene i skarpe situasjoner. Norsk politi vil også på denne måten kunne bidra i det nordiske samarbeidet på lik linje med politiet i Sverige og Danmark. Skal vi være troverdige samarbeidspartnere, må også norsk politi kunne bidra, ikke bare motta, sier Fredriksen. Han er for øvrig opptatt av å få tilgang til flerbruksbiler som ikke bare skal brukes ved opptøylignende hendelser. Hos oss skal ikke kjøretøyene «stå seg i hjel». Vi skal ha nytte av de i normalsituasjonen også, slik at synergieffekten blir en sikker hverdag også i ordinær tjeneste. Fakta: MIK (Mobilt Innsatskonsept) Dialog med partene. Politiet tar på et tidlig stadium kontakt med arrangøren av demonstrasjoner og forklarer spille- og samspillsreglene. Sivile spanere følger tett på, og kan sjekke ut tips om våpen og identiteter før politiet slår til. Unngår at politiet handler på falske tips, og gir et godt grunnlag for nålestikk-aksjoner fra pågripelsesgruppene uten selv å provosere. Sivile dialoggrupper går inn under opptøyene og tar direkte diskré kontakt med potensielle bråkmakere for å holde konfliktnivået nede. Sivile pågripelsesgrupper går ubemerket inn og pågriper enkeltpersoner uten stor oppmerksomhet knyttet til pågripelsen Uniformerte pågripelsesgrupper. Politiets harde hånd som går inn ved behov for å markere at nok er nok når situasjonen har tilspisset seg. I Oslo er for øvrig en slik oppgradering av majene iverksatt, forteller Fredriksen. Kjøretøyene er mannskapenes skjold. Intensjonen er at mannskapene (pågripelsesgruppene) skal ha hendene fri til å foreta pågripelser. Skjold og køller er rett og slett i veien når raske og resolutte pågripelser skal foretas. Sektorpatruljering. Kan foregå til fots eller i kjøretøy, alt ut fra størrelsen og tilgjengeligheten i den sektor man har ansvar for. Dette er meget viktig, slik at definert motpart og politiet ikke skal bli stående på hver sin side og dermed lage fronter. Stikkord er fleksibilitet og mobilitet. Leder for aksjonen kan også beslutte at politiet ikke reagerer på åpenbare avtale- eller lovbrudd, hvis det er tjenelig for å holde et lavt konfliktnivå og åpenbart fornuftig ut fra en helhetsvurdering. A P R I L P O L I T I F O R U M 1 5

16 politiets rettssikkerhet Politimann saksøker Knut Storberget Politimannen ble tilbudt kroner i erstatning fra Økokrim for urettmessig etterforskning, men tilbudet fra Justissekretariatet ble senket til kroner. Nå saksøker han justisminister Knut Storberget. Av Thomas Berg I forbindelse med etterforskning av en større spritsak ble politimannen utsatt for uberettigede anklager om korrupsjon. Anklagene ble satt under etterforskning med Økokrim som påtaleansvarlig i samråd med Det Særskilte Etterforskningsorgan for politisaker (SEFO). Da mannen ble tilbudt kroner i erstatning, trodde han saken var ute av verden. Han tok feil. Fra å tilkjenne meg kroner har de nå ombestemt seg og kommet med et tilbud på kroner. Jeg mener det er en ren fornærmelse, og jeg har takket nei takk til de pengene. Eneste utvei for meg nå er å gå til sak mot justisdepartement og Knut Storberget, sier politimannen som ønsker å være anonym med tanke på sin egen familie. John Christian Elden mener tilbudet om kroner er et hån. Det er ikke akkurat vanlig praksis at en politimann saksøker en justisminister, sier Elden. Elden er ikke i tvil om at hans klient har en meget god sak mot Justisministeren og han sier at han ikke har forståelse for prinsippet fra Justisdepartementet om hvorfor de ikke omgjør Justissekretariatets avgjørelser. Ikke stigmatiserende og infamerende Nå har Justissekretariatene fattet et vedtak hvor de ønsker å tilkjenne politimannen kroner i oppreisning. Advokat John Christian Elden, som representerer politimannen, refererer i stevningen til følgende: Dersom det hadde vært gitt fullt dokumentinnsyn og min klient ble satt i stand til å forstå hvorfor han ble utsatt for hekseprosessen samt fikk mulighet til å straffe- og/eller erstatningsforfølge de som har vært årsak til hans belastninger både i de kriminelle miljøet og blant kolleger ville kanskje en oppreisning fra staten i størrelsesorden mellom og ut fra ovennevnte kjennelser vært korrekt. Når han imidlertid avskjæres fra den muligheten, samtidig som den høyere påtalemyndighet med Riksadvokaten på laget som kjenner både saken og rettspraksis mener at den bør avsluttes med at staten utbetaler en kompensasjon til min klient med kr ,-, er dette et signal som staten bør lytte til og følge opp. Stor belastning Dette har vært en voldsom belastning for meg og min familie. Mine barn, som er i en sårbar alder, visste ikke noe om mistanken mot meg før jeg fortalte de om det nylig. Nå vet de det og at dette kan bli offentlig kjent og at navnet og bildet til pappa kan komme i avisene og på TV, sier politimannen. Politimannen mener staten har hatt alle muligheter til å legge saken død. Når de velger å svare det de gjør, ser han ikke noen annen utvei enn å gå til det skritt de gjør å saksøke justisministeren. I stevningen mot Justisdepartementet og Knut Storberget kommer det blant annet frem følgende: Økokrim, som gjennomførte etterforskningen på vegne av SEFO, har håndtert erstatningssaken på vegne av påtalemyndigheten. Økokrimsjef Einar Høgetveit besvarte erstatningsbegjæringen 21. juni 2005 ved å bekrefte at politimannen hadde status som siktet. Økokrim ønsket imidlertid fortsatt å holde tilbake sakens dokumenter med nærmere innsyn i hva som hadde skjedd i saken. Økokrim bekreftet at politimannen var utsatt for «betydelige belastninger», og mente at oppreisningsbeløpet passende kunne settes til kr ,-. Brevet ble avsluttet med at «Det forutsetter imidlertid at kravet om ytterligere dokumentinnsyn frafalles». Blåser egne metoder Politimannen innrømmer at han i det lengste hadde håpet å slippe en rettssak. Det han nå frykter er at politiet blir nødt til å røpe sine utradisjonelle arbeidsmetoder. Det må være ukomfortabelt for PST å stå i retten å vise hvordan PST sine spanere jobber. I praksis betyr det at hvem som helst kan få vite hvordan politiet arbeider, sier politimannen. Politiforum har fått innsyn i dokumentene i denne saken. I to av brevene fra Justisdepartementet står det blant annet følgende: Sett hen til Justissekretariatets uavhengige stilling finner departementet det av prinsipielle grunner galt å vurdere om vi skal overprøve sekretariatets beslutning i saken. Og: Hva angår Justissekretariatets avgjørelse i saken er departementet ikke rettslig avskåret fra å omgjøre avgjørelsen. Departementet har imidlertid lagt seg på en linje hvor vi ikke omgjør sekretariatets avgjørelser. 1 6 P O L I T I F O R U M A P R I L

17 Stor belastning. Dette har vært en voldsom belastning for meg og min familie. Fakta: Dette er saken En kriminell person kontakter politiet i Østfold og gir opplysninger om at han har betalt kroner inn på en konto i en spansk bank til en politimann ved Oslo PD. Politimannen leder en større etterforskning av spritsmugling. Politiet starter etterforskning av en mulig korrupsjonssak mot politimannen. Politimannen blir kontaktet av kolleger som snakker uformelt med han. Men det viser seg at den uformelle praten er etterforskning. Etter omfattende etterforskning av SEFO og Økokrim med både Kripos, PST, Follo PD og Asker & Bærum PD involvert, er hele saken henlagt. Den navngitte banken eksisterer ikke, og det er ikke funnet noe som støtter anmeldelsen. Resultat: Saken henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist». Etterforskningsleder burde også ha sett på motivene den kriminelle hadde for å fjerne fokus fra sin egen person. Hvis de i tillegg hadde gått inn og kontrollert de faktiske opp lysninger som kom frem, ville de sett at det ikke var grunnlag for å opprette etterforskning mot politimannen, har Iver Stensrud, leder for seksjon For organisert kriminalitet, tidligere sagt til Politiforum. Oktober Økokrim innstiller å betale kroner som kompensasjon for en samlet belastning. Justissekretariatene har gått tilbake på tilbudet på kroner og tilbyr nå mannen Lang vitneliste Ifølge stevningen mot Justisministeren varsles det foreløpig om en vitneliste på 12 personer. Blant annet står Økokrim-sjef Einar Høgetveit, riksadvokat Tor Aksel Bush og politimester i Follo Arne Jørgen Olafsen på vitnelisten. I tillegg er det forventet at også Politiets sikkerhetstjeneste må stille på vitnebenken. Politimannen tror han må leve med stempelet som korrupt politimann lenge. Senest i begynnelsen av mars kom følgende frem i en annen rettssak. John Christian Elden skriver i stevningen følgende om saken: Knyttet til spørsmålet om siktelsens betydning for saksøkers virke som polititjenestemann, bemerkes at han senest som vitne i Oslo tingrett fredag 2. mars ble søkt inkriminert av forsvarer, advokat Fridtjof Feydt, med spørsmålsstilling opp mot at han selv hadde vært siktet for korrupsjon. Inngrepet synes derfor å følge saksøker langt og lenge med den betydning dette har for statens objektive erstatningsansvar. Det er foreløpig ikke klart når saken skal opp i rettsapparatet. Politimannen selv tror det vil gå minst ett år. Politiforum har vært i kontakt med justisministerens kontor, men verken Knut Storberget eller noen andre i Justisdepartementet vil kommentere saken. A P R I L P O L I T I F O R U M 1 7

18 Sian Propaganda fra Waage SIAN har fremdeles store datatekniske mangler. Den grunnleggende og mest alvorlige mangelen er at programmet er personorientert og ikke saksorientert. I siste utgave av Politiforum fortalte direktør Per Waage ved Statens innkrevningssentral (SI) at dataprogrammet SIAN nå fungerte tilfredsstillende, og at utviklingsperioden nå går mot slutten. I slutten av mars gikk de fire største namsfogdene i landet til det skritt å lage et felles seks siders notat til Politidirektoratet (POD). I skarpe ordelag påpekte de en rekke feil og mangler med programmet. Som eksempel nevner de at dataprogrammet kun forholder seg til innklagedes og saksøktes adresse i Folkeregisteret. Folk flytter på seg, og Folkeregisteret er ikke oppdatert til enhver tid. Enkelte har endog rett til å ha flere adresser, spesielt under midlertidig opphold og under skolegang. Namsfogdene og andre alminnelige namsmenn er representert lokalt der folk bor og oppholder seg, og har ofte en bedre oversikt over hvor de forskjellige parter befinner seg. Ifølge loven skal en tvangsforretning avholdes der saksøkte bor. Det kan være på et annet sted enn adressen som er registeret i Folkeregisteret. Det går på rettssikkerheten løs når SI etter registrering endrer den innlagte adresse og resultatet er at pålegg om tilsvar og varsel om tvangsforretninger går til feil adresse. Saksgangen blir forsinket og saksøktes/innklagedes mulighet til å gjøre opp for seg svekkes, sier namsfogden i Bergen, Olav Valland, en av namsfogdene som har undertegnet notatet. Mangler kompetanse I brevet heter det blant annet: «På denne bakgrunn vil det være helt meningsløst og i strid med loven utelukkende å varsle saksøkte på en gammel folkeregistrert adresse dersom saksøker og namsfogden har positiv kunnskap om at saksøkte bor på en annen adresse». Videre står det blant annet at «konklusjonen så langt levner liten tvil om at SI tar kraftig feil når de mener at namsfogdene bare skal forholde seg til folkeregistrert adresse. Namsfogdene er forbauset over at SI, som særnamsmenn, ikke har tilstrekkelig kompetanse på dette området til å forstå at det er feil å forholde seg til folkeregistrert adresse» Notatet viser også til at hele jobben med å avholde tvangsforretninger på feil sted kan gjøre at hele saken kan bli underkjent av retten. Og feil sted kan faktisk være folkeregistrert adresse når saksøkte bor et annet sted. «det er liten grunn til at SIAN skal medføre en rettsendring på dette punktet» heter det videre i notatet. Samtidig påpekes det hvor uheldig det er at SIAN nå endrer namsfogdenes og namsmennenes adresseregister med en «vasking» mot Folkeregisteret. Det gjør at namsfogdene nå er utrygge på at det er riktig adresse som brukes. Namsfogdene mener å ha funnet feil adresser på opp mellom 10 og 20 prosent av sakene som har grunnlag i uteblivelsesdommer. Selv benekter SI at dette skjer, hevder namsfogdene i notatet. Frykter store erstatningskrav Namsfogdene krever nå at SI tilbakestiller samtlige adresser slik de var før SI begynte å foreta endringer på egen hånd. De påpeker at namsmennenes arbeid kan bli underkjent av retten. Det kan føre til at kreditor går på store økonomiske tap som følge av tapte pengekrav. I sitt notat utelukker ikke namsfogdene store erstatningskrav mot namsfogdene ut fra at varsler og tvangsforretninger ikke har forholdt seg til faktiske adresser. Og de er sterkt kritisk til at SI og SIAN nå har tiltatt seg adgang til å endre adressene som namsfogdene og namsmennene har bygd opp. Hele produksjonen kan stanse opp. Namsfogdene mener at dette viser noe av svakheten med at SIAN er personorientert, og ikke saksorientert. Dette er en alvorlig problemstilling for den totale funksjonaliteten i SIAN. I notatet til POD advarer nå namsfogdene mot at det omstendelige systemet rundt tvangsinndrivelse av til dels betydelige beløp stopper opp med den følge det får for næringslivet og arbeidsplasser. Konsekvensene av de uautoriserte endringene av adresser for arbeidet i forliksrådene, er at flere og flere saker må tas ut av det «automatiske» produksjonsløpet og behandles manuelt, fordi man ikke lenger har kontroll over hvor forsendelser til partene blir sendt. Dette er svært ressurskrevende, og var trolig ikke hensikten med innføring av et nytt saksbehandlingssystem. Forliksrådet i Bergen har i dag en saksbehandlingstid på ca. ni måneder. Verdien av den årlige «omsetningen» i forliksrådet er på ca. 700 mill. Rentekostnadene som saksbehandlingstiden påfører partene er derfor mer enn en halv million pr. måned bare i Bergen, sier Valland. Restansene bygger seg opp Politiforum har fått tilgang til et notat fra Bergen Forliksråd adressert til Justiskomiteen fra februar i år. Der påpekes det at antall saker inn til forliksrådet har hatt en betydelig nedgang i antall saker, men likevel så stiger restanselisten. I notatet skriver Svein Eriksen som er leder av Bergen forliksråd at forliksrådsarbeidet er nedvurdert til fordel for namssiden og at sekretariatene grovt er underdimensjonert. Nær halvparten av rettsmøtene har de vært nødt til å avlyse fordi sekretariatet har vært underbemannet. Skandale Eriksen mener at SIAN er helt uegnet til forliksrådsarbeid, og tar i notatet til orde for at det må umiddelbart settes i gang tiltak for å utvikle et saksbehandlingssystem som tilfredsstiller så vel prosessuelle krav som krav til effektiv saksbehandling. Han påpeker at forliksrådene allerede for ett år siden har påpekt en rekke mangler, men at ingenting har skjedd. Han beklager at Forliksrådene ikke var involvert i utviklingen av SIAN. Også han påpeker rettssikkerhetsproblemer ut fra at maler i programmet gjør at partene kan miste sine prosessuelle og materiale 1 8 P O L I T I F O R U M A P R I L

19 rettigheter. Han påpeker at forliksrådene er fratatt retten til egne dokumenter fordi at de nektes adgang til domstolens saksbehandlingssystem. Det fratar oss mulighet til tilsyn i sakens dokumenter og overvåkning av sekretariatenes arbeid for domstolen, skriver Eriksen. Han er sterkt kritisk til at Statens Innkrevningssentral både er systemleverandør og namsmann, og kaller denne rolleblandingen som maktmisbruk. Han krever at denne sammenblandingen må opphøre umiddelbart, og ber Justiskomiteen starte arbeidet med å overføre forliksrådsordningen til Domstolsadministrasjonen. Ikke bare lovmessige mangler I tillegg til de manglene som er beskrevet i brevet til POD, eksisterer det en lang liste med feil og mangler som PODs faggruppe Vi er helt avhengig av at vi finner en løsning på dette. Problemene med uriktige adresser er en av mange feil vi har fått meldt inn. Vi er ikke fornøyd med hvordan dette er løst, og vi har som kunde stilt krav til SI om at dette blir rettet opp. Det kan ikke være slik at namsmennene legger Må løse problemene selv Uheldig. Politidirektoratet krever nå at Statens Innkrevningssentral umiddelbart endrer dataprogrammet SIAN. Det er uheldig at andre kan endre namsmannens saksopplysninger, sier prosjektleder Knut Kværner i POD. Foto: Siv Ellen Omland, POD inn en adresse de vet er riktig, og at adressen deretter blir endret, sier Kværner. Han sammenligner det som nå skjer med at saksbehandlere gjør ferdig dokumentene i en sak, og at det deretter kommer noen inn på kontoret og endrer opplysninger i saken. Måten SIAN nå fungerer på åpner for at adressene kan endres fra saken blir registrert til brev og dokumenter sendes ut til partene i en sak. Dette medfører ekstra ressursbruk på oppfølging og kan i enkelte tilfeller berøre rettssikkerhetsmessige sider ved saksbehandlingen. Kværner forteller at POD nå prioriterer å få en løsning på problemet. Vi tror ikke at løsningen ligger i å tilbakestille adressene slik forliksrådet i Bergen ber om. Poenget er å få orden på adresseproblematikken. Da vil dette løse seg på sikt. Jeg kan forsikre at POD tar dette alvorlig særlig fordi dette har et rettssikkerhetsaspekt i seg som må løses. for SIAN har laget. I tillegg beskrives selve dataprogrammet som lite brukervennlig. Det blir feil at SI skylder på at våre saksbehandlere ikke er vant til å jobbe med moderne datasystemer. Systemet er for omstendelig og krever for mange tastetrykk, systemet jobber tregt med skjermbildeskifter, og det er fremdeles for mye avbrudd når systemet går i heng. Vi bruker omtrent 20 prosent mer ressurser på innregistrering av sakene enn vi gjorde før, sier Olav Valland til Politiforum. Valland presiserer imidlertid at brukerne er 100 prosent innstilt på fortsatt å bidra til at saksbehandlingssystemet skal fungere etter forutsetningene. Vi er fortsatt innstilt på å avgi ressurspersoner til samarbeid med SI for å bidra til en positiv utvikling av systemet. Etter vår vurdering er det fortsatt så mange oppgaver med endring og forbedring av SIAN, at utviklingsperioden må forlenges. Dersom utviklingsperioden avsluttes nå er vi redd for at de prioriterte, og helt nødvendige, forslagene til forbedringer vil stoppe opp, advarer Valland. Rettssikkerhet i fare. Slik SIAN er bygd opp setter det rettssikkerheten for partene i sivilsaker i fare, sier namsfogden i Bergen, Olav Valland. Foto: Olav Malmedal Prosjektleder Knut Kværner i POD er godt kjent med problemene knyttet til at SI ikke er tilfredsstillende med tanke på håndtering av adresse-opplysninger. I tillegg ser vi at vår etat bruker mer ressurser på saksbehandling av sivile saker enn tidligere. Det kan vi leve med i en overgangsperiode, men ikke på lengre sikt, sier Kværner. Kværner avklarer at det er SI som eier dataprogrammet SIAN, men at det er den enkelte namsmann som eier alle opplysningene på egne saker, og som har ansvaret for at opplysningene i sakene er riktige. Det er derfor uheldig at SIAN er bygget opp slik at andre kan endre namsmannens saksopplysninger. Det er tydelig at en felles database for namsmannsfunksjonen fører til problemer vi ikke har hatt før. Det må SI snarest mulig ordne opp i, sier Kværner. Han legger til at POD har opprettet en egen faggruppe for forvaltningen av SIAN. Denne gruppen skal være PODs rådgivere for videre utvikling av systemet. A P R I L P O L I T I F O R U M 1 9

20 arrestforvarere Travle dager. Gaute Svendsen og resten av arrestforvarerne i Tromsø har tøffe dager på jobb. En annerledes arresthverdag Arrestforvarerne i Tromsø utfører langt flere arbeidsoppgaver enn andre arrestforvarere i politi-norge, men får dårlig betalt for det. Nå røyner det på tålmodigheten til Karl Karlsson. Av Thomas Berg Blant annet jobber arrestforvarerne i Tromsø som sambandsoperatører i tillegg til sitt daglige virke som arrestforvarere. Dette medfører at arrestforvarerne også på denne måten er med på å skaffe flere politifolk ute på gata. Nå mener ledende arrestforvarer Karl Karlsson at arbeidet som hans medarbeidere gjør må lønnes bedre. Vi har antagelig en langt mer slitsom hverdag enn andre arrestforvarere. Når vi i tillegg nå utfører flere og komplekse arbeidsoppgaver enn det vi i utgangspunktet gjorde, synes jeg det bare er rett og rimelig at vi får betalt for det, sier Karl Karlsson. Men Karlsson vil samtidig gi ros til ledelsen i distriktet som har gitt arrestforvarerne denne tilliten. Jobben har blitt mer utfordrende og innholdsrik, og ledelsen har gitt arrestforvarerne god mulighet til internkursing og kompetanseheving. Alle arrestforvarere jobber på hver sitt vaktlag og blir på den måten mer integrert på ordensavdelingen. Det er veldig positivt, og da særlig med tanke på det psykososiale arbeidsmiljø. Variert arbeid I stillingsinstruksen til Karl Karlsson står det blant annet under hovedfunksjon: Stillingsinnehaveren har som hovedoppgave å følge opp innsatte i politiarresten i henhold til instruks for politiarresten. Drifte arresten og ordensavdelingen med tanke på utstyr med mer i henhold til 2 0 P O L I T I F O R U M A P R I L

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14 476 NOU 2012: 14 Forklaringer 14.11.2011 Sivil 15.11.2011 Innsatsleder 15.11.2011 Aksjonsleder 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 P 30 A 15.11.2011 P 30 B 15.11.2011 Operasjonsleder 16.11.2011

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

12/1541-30- MH 07.01.2014

12/1541-30- MH 07.01.2014 Vår ref.: Dato: 12/1541-30- MH 07.01.2014 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1541 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 14. juni 2013 Den 10. juni 2011 oppsøkte A Sentrum politistasjon

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN Kollisjon ifm. brukstyveri uriktige opplysninger om sjåføren sviks hensikt? FAL 8-1. Den 19.2.05 var sikrede på fest hos A. Han ble tilbudt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/1 Klager: X Innklaget: Nordnet Bank NUF Postboks 33 Majorstuen 0330 Oslo Saken gjelder: Tap som følge av uønsket shorthandel som følge av driftsforstyrrelser i innklagedes

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015 ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG November 2015 Formål Etikk brukes for å beskrive et samfunns oppfatning av hva som er rett og galt. Sykehusbygg tar utgangspunkt i de etiske retningslinjene som er

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

HMS-O-LØP HARSTAD FREDAG 23. SEPTEMBER 2011

HMS-O-LØP HARSTAD FREDAG 23. SEPTEMBER 2011 POST NR 1 Er det lov å arbeide alene? A. Ja, men ikke på natt B. Ja, det er tillatt såfremt arbeidsgiver har vurdert arbeidssituasjonen som forsvarlig C. Nei, man skal aldri være færre enn to på jobb Kan

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Hver dag jobber vi for å holde HiOA

Hver dag jobber vi for å holde HiOA Hver dag jobber vi for å holde HiOA Sikkerhet er å beskytte verdier vit hva du skal gjøre når noe skjer Page 1 of 16 Mennesker omfatter alle som er tilknyttet HiOA eller oppholder seg på HiOAs område Informasjon

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer