RAPPORT. LNUs RESULTATRAPPORT

Transkript

1 RAPPORT LNUs RESULTATRAPPORT 2011

2 LNUs RESULTATRAPPORT 2011 Innhald 1. Velkomen til LNUs resultatrapport! side 5 Om talgrunnlaget for rapporten side 6 2. Nøkkeltal side 7 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonane 2011: Fem utviklingslinjer side Ein ny vår på 2000-talet side Frifond: Grunnmuren for barne- og ungdomsaktivitet i heile landet side Noregs minst byråkratiske støtteordningar side Stangar i offentleg byråkrativegg - men ny von om avbyråkratisering? side Fleire må dele på den same kaka side Tilrådingar frå LNU side 16 Statistikk side 18 Vedlegg side 33 Barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg side 33 Litteratur og kjelder side 35

3 Å vere med i ein organisasjon er ein skule i demokrati. Foto: LNU

4 1. Velkomen til LNUs resultatrapport! Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) er stolt over å presentere den første årlege statusrapporten for barne- og ungdomsfrivilligheita i Noreg: LNUs resultatrapport. LNU er interesseorganisasjon for 91 barne- og ungdomsorganisasjonar. Vi er ein viktig kompetansebank for medlemsorganisasjonane, samstundes som vi forvaltar støtteordningar på vegner av tre ulike departement. Gjennom desse funksjonane sit LNU på brei og oppdatert kunnskap om organisasjonane og verksemda deira. Vi ønskjer gjennom resultatrapporten å dele denne kunnskapen med politikarar, embetsverk, media, opinionen og organisasjonane sjølve. Resultatrapporten for 2011 slår fast at barneog ungdomsfrivilligheita i Noreg er i vekst. Nye organisasjonar har kome til, og medlemstala aukar i mange av dei etablerte organisasjonane. Målretta arbeid frå LNU og frå styresmaktene har skapt eit meir mangfaldig og inkluderande organisasjonslandskap, med fleire nye minoritets- og diagnoseorganisasjonar. På lokalt plan er Frifond etablert som ein grunnmur for lokal barne- og ungdomsaktivitet i heile landet. Prosjektstøtteordningane LNU forvaltar er tilgjengelege for organisasjonar også utanfor LNU-sfæra, og blir oppfatta som brukarvenlege og ubyråkratiske. Resultatrapporten synleggjer omfemnande resultat og eit stort potensiale i barne- og ungdomsorganisasjonane. Dei positive tala i denne rapporten står i motstrid til den forteljinga som ofte har blitt presentert i frivilligheitsdebatten det siste tiåret, om færre medlemmer og færre lokale foreninger, særlig [ ] i den samfunns- og ideologibaserte barne- og ungdomssektoren. 1,2 Den forteljinga er i stor grad bygd på data frå og tidleg 2000-tal, og er i ferd med å bli gamalt nytt. Gjennom denne resultatrapporten presenterer LNU eit bilete av ein vital og veksande del av frivilligheita i Noreg. Barne- og ungdomsorganisasjonane har ikkje sakka akterut i eit organisasjonslandskap i endring, snarare har dei teke opp i seg endringane og gjort dei til grunnlag for ny vokster. Det er den viktigaste av fem utvalde utviklingslinjer når vi gjer opp status for barne- og ungdomsfrivilligheita i Vi håpar rapporten bidreg til ein fornya og breiare debatt om rolla til barne- og ungdomsfrivilligheita, og om barn og unges makt og medverknad i samfunnet vårt. Som eit utgangspunkt for debatten har vi laga fem tilrådingar til regjeringa (kap. 4). 1 Gulbrandsen, Trygve og Guro Ødegård: Frivillige organisasjoner i en ny tid, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo/Bergen 2011: 21, Rapporten Organisasjonene i Hordaland (sjå kjeldelista bakerst i rapporten) vart presentert 28. mars Her er lokallag i Hordaland granska i 1999 og Desse tala tyder på at organisasjonane i Bergen i stor grad har like stor del unge medlemer som i 1999, medan organisasjonane i landkommunane har ein relativt mindre del unge medlemer jamført med for ti år sidan. LNUs resultatrapport

5 Om talgrunnlaget for rapporten Organisasjonsgjennomgangen 2010 Hausten 2010 gjennomførte LNU den såkalla organisasjonsgjennomgangen. Dette var ei møterekkje der organisasjonsrådgjevarar frå LNU intervjua alle dei 102 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar som fekk støtte frå Frifond organisasjon i Organisasjonane vart inviterte til individuelle møte, og var representerte ved leiar og generalsekretær eller tilsvarande. Tema for møta var primært strukturen i organisasjonen og forvaltinga av Frifondmidla, men organisasjonane svara også på ei rad andre spørsmål om andre interne tilhøve og opplevinga av rammevilkår. Det var utarbeidd ein eigen intervjuguide i forkant av prosessen. Intervjuguiden vart nytta på alle dei 102 møta. Frifond-undersøkinga 2011 Den 26. januar 2011 sende LNU ut ei elektronisk spørjeundersøking til alle som fekk støtte frå Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater i perioden 7. juni 31. desember Spørjeundersøkinga inneheldt ei rad spørsmål om opplevinga av Frifond-ordninga og av sakshandsaminga, og om lokale effektar av støtta. Spørjeundersøkinga vart distribuert til 486 personar, og det kom inn 256 svar. Dette gjev ein svarprosent på 52,7. Spørjeundersøking tinga av LNU og gjennomførd av Norstat 2010 I august 2010 gjennomførte byrået Norstat ei nettbasert spørjeundersøking med intervju av 1000 personar i aldersgruppa år, vekta på kjønn, alder og geografi. Spørjeundersøkinga var tinga av LNU. Nokre av spørsmåla handla om kjennskap til Frifond-ordninga, om det lokale fritidstilbodet og eigne fritidsaktivitetar og -initiativ. Norstat har eit nettpanel med over personar, noko som gjev god representativitet. Ingen under 15 år vart kontakta direkte, men via panelistar som har registrert at dei har barn under 15 år. Det vart i desse tilfella spesifikt bede om at barna sjølve skulle svare på spørjeundersøkinga, gjerne med mor eller far til stades. Andre kjelder I arbeidet med å kartleggje nasjonale organisasjonar med barne- og ungdomsarbeid har LNU brukt eigne data (medlemsdatabase, data frå støtteordninga Frifond organisasjon og data frå ei intern medlemsundersøking i 2010) og data fra Fordelingsutvalet. 3 Sjå elles fotnoter og kjeldelista bakerst i rapporten. 3 Fordelingsutvalet er eit forvaltingsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet. Hovudoppgåva er å fordele nasjonal og internasjonal grunnstøtte til frivillige, landsomfemnande barne- og ungdomsorganisasjonar. 6 LNUs resultatrapport 2011

6 2. Nøkkeltal Barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg, Kjelder: LNUs årsmledingar, LNUs Frifondrapportar Driftsstøtte Frifond organisasjon LNU-medlemmer Teljande medlemer i organisasjonar som får støtte frå BLD Kjelde: Barne-, og ungdoms- og familiedirektoratet Teljande medlemer i dei politiske ungdomspartia Kjelde: Barne-, og ungdoms- og familiedirektoratet LNUs resultatrapport

7 Grunnstøtte til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar frå BLD Kjelde: Barne-, og ungdoms- og familiedirektoratet Kroner per medlem Prisutvikling (Konsumprisindeksen) Løyvingar til Frifondordninga, Kjelde: AGENDA Utredning & Utvikling - Evaluering av Frifond 2009 Tal i heile tusen kroner Statsbudsjettløyving Spelemidlar Total løyving Brukar organisasjonen meir eller mindre tid på søknadar og rapportering enn før? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Meir Mindre Omtrent som før Veit ikkje 8 LNUs resultatrapport 2011

8 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonane 2011: Fem utviklingslinjer 3.1. Ein ny vår på 2000-talet LNU har for året 2010 identifisert 141 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar eller frivillige organisasjonar med definert og omfemnande barne- og ungdomsarbeid. Talet er summen av unike organisasjonar som er medlem i LNU, som får grunnstøtte frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), eller som får støtte til lokallaga sine frå LNU via støtteordninga Frifond organisasjon. 4 Barne- og ungdomsorganisasjonane står for unike, lokale fritidstilbod. Dei 141 organisasjonane har i alt kring lokale lag over heile landet. 5 Her kjem unge frivillige saman i nærmiljøet, for å delta i aktivitetar dei trivst med. Med det skapar organisasjonane nye fellesskap, og inkluderer grupper som resten av storsamfunnet ikkje alltid lukkast med å integrere. Som demokratiske og eigenstyrte gjev organisasjonane også innsyn og trening i demokrati. Dei bidreg til å myndiggjere det enkelte barn og den enkelte ungdom til å ta ansvar for eige liv og for eiga deltaking i samfunnet. I 2008 utførte medlemer og aktive i norske kultur- og fritidsorganisasjonar sju frivillige årsverk for kvart løna årsverk. 6 Dei fleste barne- og ungdomsorganisasjonane høyrer til denne gruppa. Tala speglar at dei fleste av dei har små økonomiske og personellmessige ressursar, men engasjerer mange til gratis innsats. Dei skapar på den måten store verdiar for fellesskapet. Som det går fram av diagramma 1 og 2 (sjå kap. 2. Nøkkeltal) har det vore ein tydeleg vekst i talet på organisasjonar og medlemer i perioden Mellom organisasjonane som søkte om grunnstøtte frå BLD har talet på medlemer under 26 år 8 auka frå om lag til nesten i denne perioden. Førebelse tal for 2011 viser I 2010 var det minst 141 barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg Medlemstalet har vakse frå om lag til nesten dei siste ti åra Også dei samfunnspolitiske organisasjonane er i vekst at veksten held fram, trass innføringa av krav til minst 50 kroner i medlemskontingent frå og med grunnlagsåret Dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane er ikkje med i grunnstøtteordninga til BLD, men får støtte frå Frifond og oppgjev medlemstal til LNU. For denne gruppa ser vi, i diagram 3, same trenden, men først dei siste tre åra. Samstundes opplever andre samfunnspolitiske organisasjonar også vekst. Natur og Ungdom fekk grunnstøtte for 600 fleire medlemer i 2009 enn i 2008, Press for 100 fleire, og også Changemaker, Juvente, 4 Talet er eit anslag utrekna av LNU i mars Når det gjeld grunnstøtta frå BLD og Frifond organisasjon er tala frå 2008 (med andre ord dei såkalla grunnlagstala som vart rapportere inn i 2010). Som LNU-medlemer er rekna dei organisasjonane som stod som medlem 31. desember Truleg finst det fleire nasjonale frivillige strukturar som ikkje er medlem i LNU og korkje har søkt om grunnstøtte eller Frifond, men som likevel kan definerast som barne- og ungdomsorganisasjonar eller organisasjonar med definert barne- og ungdomsarbeid. Tala må derfor sest som omtrentlege, men også som minstetal. 5 Om lag halvparten av dei 102 organisasjonane som deltok i Frifond-gjennomgangen har i tillegg fylkes- eller regionlag i eit varierande tal fylke eller regionar. 6 Kjelde: Satellittrekneskap for ideelle og frivillige organisasjonar , Statistisk sentralbyrå. Sjå 7 Merk at søknadsåret, som det blir referert til her, ikkje er identisk med grunnlagsåret. Ved søknad om grunnstøtte i 2011 oppgjev organisasjonane talet på medlemer og lokallag i Ved søknad om grunnstøtte i 2012 oppgjev organisasjonane tal frå 2010 osv. 8 Såkalla teljande medlem, medlem under 26 år som har betalt minst 50 kroner i kontingent i grunnlagsåret. Det totale talet på innrapporterte medlemer, dei under 26 år medrekna, har auka med i same periode. Nye barne- og ungdomsmedlemer utgjer altså størstedelen av veksten i organisasjonane. 9 Alle historiske grunnlagstal til og med 2009 er tilgjengelege på fordelingsutvalet.no. LNUs resultatrapport

9 Norsk Målungdom og Skeiv Ungdom rapporterte om aukande medlemstal. 9 Med andre ord bør ein nyansere biletet i nyare forsking 10 av at det unge engasjementet mot slutten av 2000-talet er i ferd med å endre ham frå organisasjons- til aksjonsorientert deltaking. Snarare er det ei parallell utvikling, der auke i den aksjonsorientert deltakinga skjer samstundes med eller har ført til ny vekst i organisasjonane. I 2009 presenterte statsvitaren Dag Wollebæk og sosiologen Karl Henrik Sivesind studien Fra folkebevegelse til filantropi. Dei konkluderte med at deltakelseskulturen [ ] er svekket. Ønsket om å slippe å delta i aktivitet som blir oppfattet som umoderne, kjedelig og lite målrettet, synes å tilta i styrke. 11 Veksten til barne- og ungdomsorganisasjonane kan tyde på at dei har tilpassa seg endringane i samfunnet rundt organisasjonane betre enn vaksenorganisasjonane. 12 Med andre ord er det ikkje aktivitet oppfatta som umoderne, kjedelig og lite målrettet dei tilbyd, og medlemskapet i dei ser ut til å framstå som attraktivt og viktig for fleire enn tidleg på 2000-talet. 3.2 Frifond: Grunnmuren for barne- og ungdomsaktivitet i heile landet I 2010 fekk lag over heile landet til saman 117 millionar kroner frå Frifond 13 via LNU. 14 Lokallag i barne- og ungdomsorganisasjonar, frittståande ungdomsgrupper, velforeiningar, ungdomsklubbar, barnegrupper og venegjengar har fått støtte til å drive ungdomsstyrt aktivitet der dei bur. Tala ovanfor, organisasjonsgjennomgangen og spørjeundersøkinga LNU gjennomførte i 2010 viser at Frifond er sjølve grunnmuren i den lokale, barne- og ungdomsaktiviteten i Noreg. Halvparten av dei nasjonale organisasjonane meiner at Frifond-midla utgjer hovudfinansieringskjelda for aktiviteten i lokallaga. Berre 13 prosent av sentralledda meiner at Frifond står for under halvparten lokale lag og grupper fekk Frifondstøtte frå LNU i 2010 Frifond-midla er den største og ofte einaste inntektskjelda for mange lokallag, og muleggjer billige eller gratis tilbod i lokalmiljøet av inntekta til lokallaga. Mellom dei lokalt organiserte er nesten ni av ti heilt eller delvis einige i at aktiviteten eller prosjektet ikkje kunne blitt gjennomført utan støtta frå Frifond. Mange fortel at Frifond er ei relativt sikker årleg støtte, som lokallaga kan planleggje aktiviteten ut frå. Såleis bidreg Frifond til ein meir føreseieleg økonomi som gjer det lettare å planleggje aktivitet for eitt arbeidsår av gangen. Dei nasjonale organisasjonane fordelar sjølve Frifond-middel til lokallaga sine, og det er lokallaga sjølve som bestemmer kva dei skal bruke pengane på. Berre 18 prosent av sentralledda som deltok i Organisasjonsgjennomgangen sa at lokallaga deira opplevde Frifond som ei byråkratisk ordning. 9 Alle historiske grunnlagstal til og med 2009 er tilgjengelege på fordelingsutvalet.no. 10 Til dømes i Gulbrandsen, Trygve og Guro Ødegård: Frivillige organisasjoner i en ny tid, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo/Bergen Wollebæk, Dag og Karl Henrik Sivesind: Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge , Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo 2010: Organisasjonar som appellerer til medlemmenes private behov, med tilbud om spennende aktiviteter og sosiale sammenkomster opplever ifølgje sosiologen Guro Ødegård ikkje dei same problema som ho har registrert hos andre organisasjonar. Ho peikar også på at [s]ærlig ungdoms- og aktivistorganisasjoner bruker Facebook og Twitter som verktøy for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse og politikere. Kjelde: Hansen, Trude Løw: Shopper i frivillighet, artikkel på nettstaden forskning.no (7. mars 2011). 13 Frifond er ei støtteordning forvalta av LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Teaterråd i fellesskap. Midla går til lokale lag i og utanfor dei nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonane. I tillegg forvaltar LNU, NMR og Teaterrådet kvar for seg høvesvis Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater. Dette er støtteordningar retta mot lokalt organiserte barne- og ungdomsgrupper. Meir informasjon på frifond.no. 14 I tillegg kjem lokalt organiserte lag, som har fått innvilga om lag 17,5 millionar kroner i støtte frå Frifond via Norsk Musikkråd og Norsk Teaterråd, og i overkant av lokallag i nasjonale musikkorganisasjonar, som har fått om lag 32 millionar via Norsk Musikkråd. 10 LNUs resultatrapport 2011

10 Organisasjonsgjennomgangen avdekte også eit anna interessant aspekt: Mange av sentralledda opplever at Frifond-midla er avgjerande for lokallag i utkantstrok, medan lokallaga i dei større byane ofte har supplerande inntektskjelder, til dømes kommunale støtteordningar. Frifond gjev med andre ord eit vesentleg bidrag for å sikre lik tilgang på fritidstilbod og gode rammevilkår for frivillig barne- og ungdomsaktivitet over heile landet. Eit stort fleirtal fortel at Frifond gjer det mogleg med billigare aktivitetar eller gratistilbod, noko som reduserer terskelen for deltaking for barn og unge frå låginntektsfamiliar. Fleire organisasjonar brukar Frifond-middel i målretta arbeid for å rekruttere fleire medlemer med minoritetsbakgrunn. Til dømes arrangerer PRESS Redd Barna Ungdom aktivitetar for barn som bur på asylmottak. Spørjeundersøkinga Norstat gjennomførte for LNU i 2010 viste at nesten to av tre barn og unge ikkje kjenner til Frifond. På Vestlandet og i Midt- Noreg har berre halvparten så mange som i Oslo høyrt om ordninga. Ein av to som kjente til ordninga hadde høyrt om henne første gongen via familie eller venner. Dette viser at det framleis er eit stort potensiale for å styrkje informasjonen om Frifond-ordningane som er retta mot lokalt organiserte grupper, slik at dei kan nå ut til endå fleire. LNU har sidan 2007 arbeidd for å få styrkja informasjonsressursar for å gjere Frifond til ei ordning som barn og unge over heile landet kjenner til og nyttar. 3.3 Noregs minst byråkratiske støtteordningar LNU forvaltar i tillegg til Frifond seks tema-retta prosjektstøtteordningar, på vegner av tre ulike departement. Fire av dei seks er internasjonalt retta ordningar, som stimulerer til samarbeid mellom norske og utanlandske barne- og ungdomsorganisasjonar. Om lag 70 organisasjonar fekk prosjektstøtte i Ordningane er også opne for barne- og ungdomsorganisasjonar utanfor LNU, og i 2010 var omtrent ein av ti som fekk støtte ikkje-medlemsorganisasjonar. Både i arbeidet med Frifond og prosjektstøtteordningane legg LNU vekt på å vere ein ubyråkratisk forvaltar, med breidt tilbod om rettleiing og eit kontinuerleg forenklingsarbeid. LNUs interne medlemsundersøking i 2010 viste at om lag 70 prosent av medlemsorganisasjonane opplevde LNU som ein brukarvenleg forvaltar. Over 80 prosent opplevde LNU som imøtekomande, og meir enn 90 prosent meinte dei hadde fått tilstrekkeleg rettleiing frå LNU i samband med sine søknader. 15 Då Utanriksdepartementet i 2008 evaluerte forvaltinga av prosjektstøtteordninga Demokratimidla, heitte det at LNU tilbyr kursing i søknadsskriving og veiledning underveis i søknadsprosessen og i prosjektgjennomføringen. Responsen fra de norske organisasjonene i dette henseende er så godt som entydig: LNU gjør en meget god jobb, og er alltid tilgjengelig for å gi veiledning. Utviklinga i talet på mottakarar frå støtteordningane til LNU fortel at målretta og aktivt arbeid for å få fleire søkjarar har bore frukt. LNU har særleg jobba målretta for å auke talet på minoritetsgrupper og organisasjonar som får støtte frå Frifond. Prosjektet Frifond for alle, som LNU gjennomførte i perioden , førte til ei dobling av talet på søknader til Frifond barn og unge frå denne gruppa. Prosjektet innebar stor grad av utoverretta verksemd, der ein rådgjevar frå LNU besøkte skular, fritidsklubbar og foreiningar, og informerte om ordninga. Også i Frifond organisasjon har fleire minoritetsgrupper kome til dei siste åra. Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, LAWAN - Det kur- 15 Medlemsundersøkinga vart gjennomførd første gongen i 2009, mellom styreleiarar og administrative leiarar i medlemsorganisasjonane til LNU, i tillegg til at alle dei då 88 medlemsorganisasjonane fekk ein open invitasjon til å svare. Undersøkinga var e-postbasert, og datainnsamlinga gjekk føre seg mellom 1. desember 2009 og 15. januar Det kom inn 113 fullverdige svar, noko som utgjorde ein svarprosent på godt over 50. Medlemsundersøkinga 2010 vart gjennomførd kun mellom styreleiarar og administrative leiarar. Datainnsamlinga gjekk føre seg mellom 27. oktober og 30. november. Det vart sendt ut 152 invitasjonar, og det kom inn 109 fullverdige svar. Svarprosenten var såleis 71,7. LNUs resultatrapport

11 LNU blir opplevd som ein brukarvenleg forvaltar som gir god rettleiing Vesentlege delar av LNUs støtteordningar går til mottakarar utanfor LNU LNU har lukkast med satsinga på å få fleire minoritetsorganisasjonar til å søkje på støtteordningane diske ungdomsforbundet i Norge, Norges tyrkiske ungdomsforening, Norske Samers Riksforbund, Vietnamesisk barne- og ungdomsforening og Demokratisk ungdomsunion i Øst-Kurdistan Yekëtï Lawan er alle døme på minoritetsorganisasjonar som no får støtte og rettleiing frå LNU gjennom Frifond organisasjon. Prosjektstøtteordninga Mangfald og inkludering, som LNU forvaltar på vegner av BLD, er eit anna døme på breidda. Ordninga skal mellom anna utvikle og formidle nye metodar og aktivitetar for inkludering, og er svært populær. I 2010 kom det inn søknader for over åtte millionar kroner, åtte gonger så mykje som var til utdeling. Det høge søknadstalet viser, til liks med døma frå Frifondforvaltinga, at barne- og ungdomsfrivilligheita gjer ein tydeleg innsats på inkluderingsfeltet. Pågangen på Mangfald og inkludering indikerer jamvel eit monaleg større potensiale, dersom løyvingane aukar. Heile 49 prosent av midla i Mangfald og inkludering gjekk i 2010 til mottakarar som ikkje er medlemer i LNU. Frå Frifond organisasjon, den klårt største LNU-støtteordninga, gjekk 29 prosent til lokallag i organisasjonar utanfor LNU. Sosiologen Håkon Lorentzen spør i rapporten Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner (2010) om tilskuddsmottakere bør ha myndighet til å avgjøre hvem som skal falle inn under tilskuddsordningen. Da kan det være fristende å begrense tilgangen på nye mottakere for å sikre midler til seg selv. Eller utforme vilkårene for støtte slik at tilgangen begrenses. 16 Tala ovanfor dokumenterer at dette er ei grunnlaus uro i barne- og ungdomssektoren. Organisasjonane sjølve jobbar gjennom LNU aktivt for å rekruttere nye mottakarar til støtteordningane, og på den måten auke både legitimiteten til og effekten av ordningane. 3.4 Stangar i offentleg byråkrativegg men ny von om avbyråkratisering? Heile 56 prosent av dei nasjonale organisasjonane som deltok i Organisasjonsgjennomgangen meldte at dei brukte meir tid på søknadsskriving og rapportering enn tidlegare. Fire av ti opplevde dei ulike støtteforvaltarane som like lite eller mindre samordna i høve til før. Dette støttar konklusjonane i LNU-rapporten Sårbar frivillighet (2010) 17 om ei utvikling i retning meir byråkrati og mindre samordning det siste tiåret, trass politiske løfte i to Soria Moria-erklæringar og ei stortingsmelding 18 om avbyråkratisering og forenkling. 19 Sårbar frivilligheit fekk brei dekning i media og vart teken opp i spørjetimen i Stortinget. Då Stortinget i desember 2010 handsama statsbudsjettet for 2011, vedtok eit fleirtal i Familie- og kulturkomiteen ein merknad der dei bad regjeringa om å rapportere om arbeidet med forenkling i neste statsbudsjettproposisjon. Kort tid etter vart LNU invitert av Kulturdepartementet til å delta i eit prosjekt for å identifisere aktuelle forenklingstiltak i samhandlinga mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonane. LNU og Kulturdepartementet har i fellesskap definert åtte konkrete forenklingstiltak knytt til støtteforvalting, og departementet er no i ferd med å kartleggje eksisterande støtteordningar retta mot barne- og ungdomsorganisasjonane. 20 LNU vil halde trykket oppe slik for at forenklingstiltaka verkeleg blir implementerte etter kartlegginga, og for at arbeidet 16 Lorentzen: Carlén, Inge og Erlend Sand Bruer: Sårbar frivillighet en rapport om endringer i rammevilkår 18 St.m. 39 ( ) Frivillighet for alle. 19 Carlén og Bruer: 15, Les om prosjektet på 12 LNUs resultatrapport 2011

12 med forenkling og avbyråkratisering held fram også etter at prosjektperioden er over hausten Meir enn halvparten av organisasjonane brukar meir tid på søknadsskriving og rapportering enn før Mange organisasjonar slit med dårleg tilgang på gratis offentlege lokale og med at tillitsvalde under 18 år ikkje får disponere bankkonto LNU samarbeider no med Kulturdepartmentet om eit prosjekt for forenkling og avbyråkratisering Som interesseorganisasjon for medlemsorganisasjonane får LNU mange tilbakemeldingar om små og store byråkratiske utfordringar i kvardagen til organisasjonane, også om andre tilhøve enn støtteordningar. Det siste året har mange av desse vendingane handla om uklåre retningslinjer for gratis tilgang på offentlege lokale, og om problem for tillitsvalde under 18 år knytt til å disponere bankkonto eller bli registrerte som styremedlemer i offentlege register. Organisasjonsgjennomgangen viste at eit titals organisasjonar såg tilgang på lokale som den største utfordringa for lokallaga sine. Desse spørsmåla rører ved den frie organisasjonsretten til barn og ungdom, men er i liten grad på den politiske dagsorden. 3.5 Fleire må dele på den same kaka Den nasjonale grunnstøtta frå BLD er den mest sentrale finansieringskjelda for dei nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonane. 21 Kombinasjonen av fleire søkjarorganisasjonar og vekst i medlemstala, som vart skildra i avsnitt 3.1, fører til at ordninga skal finansiere drift for heile fleire medlemer enn i I 2009 vart det etablert ein lågare inngangsterskel for organisasjonar med avgrensa rekrutteringsgrunnlag, som minoritets- og diagnoseorganisasjonar. Året etter vart det løyva støtte til 81 organisasjonar. I 2011 har det kome inn 96 søknader. 22 Med fleire organisasjonar i ordninga går ein relativt større del av ramma til basistilskotet, som går flatt til alle organisasjonar. 23 Resten av potten blir fordelt på mottakarane ut frå talet på innrapporterte medlemer, lokallag og kurs. Når meir går til basistilskot er det mindre å fordele ut frå storleik og aktivitet. Særleg dei største organisasjonane får då stadig mindre å bruke per medlem, lokallag og kurs. Løyvinga til grunnstøtta over statsbudsjettet 24 har blitt styrkt visse år på 2000-talet, men ikkje kvart år. Løyvingane har heller ikkje stått i stil til auka i talet på organisasjonar eller veksten i medlemer (sjå diagram 4). I 2007 og 2008 fekk ordninga eit økonomisk løft, men i periodane før og etter har det berre vore ei svak auke i ramma. I stor grad har auka gått med til større utbetalingar i basistilskot eller etableringsstøtte, medan midla som har blitt fordelte på grunnlag av medlemer og aktivitet i praksis har stått stille. Tal for 2011 ligg enno ikkje føre, men frå 2009 til 2010 vart støtta pr. poeng redusert frå 26,42 kroner til 23,33 kroner. 25 Det utgjer ein nedgang på 12 prosent. Ei rein indeksregulering av støtteordningar er ikkje nok til å oppretthalde støttenivået i periodar der mottakargruppa er i vekst. I verste fall blir resultatet av at mange organisasjonar er i vekst, at det blir mindre på kvar organisasjon og at dei ikkje klarer å oppretthalde eller utvikle det tilbodet som har vore med på å danne grunnlag for veksten. 21 For barne- og ungdomsorganisasjonane som gruppe var i praksis grunnstøtta frå BLD dei einaste frie midla til disposisjon for det nasjonale leddet. Berre 1/3 av dei statlege tilskota til sivile aktørar var utforma som rein grunnstøtte i budsjettåret (Kjelde: Lorentzen, Håkon: Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo 2010) 22 Kjelde: fordelingsutvalet.no. Mellom nye søkjarar i 2011 er Vietnamesisk barne- og ungdomsforening, Det Islamske Nettverk og Norsk Forening for Ehlers Danlos syndrom. 23 Dette er (2011) på kroner. 24 Kapittel 857, post 70 i statsbudsjettet, over budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 25 Fordi regelverket vart endra i 2009 gjev det berre meining å jamføre utvikling frå 2009 til LNUs resultatrapport

13 Regjeringa lova i Soria Moria II-erklæringa (2009) å vri støtten [til frivillig sektor] over fra prosjektstøtte til frie midler. 26 Momskompensasjonsordninga 27 og grasrotordninga til Norsk Tipping 28 har blitt trekte fram av kulturminister Anniken Huitfeldt (A) som nye satsingar på frie middel til frivillig sektor. 29 Dei fleste barne- og ungdomsorganisasjonane har ei relativt lita omsetning, og det er derfor ein liten del av momskompensasjonen som går til desse. I 2010 mottok medlemsorganisasjonane i LNU berre 6,3 prosent av utbetalingane i momskompensasjonsordninga, noko som utgjorde i overkant av 24 millionar kroner. Dei tre største organisasjonane i ordninga fekk åleine nesten halvparten av midla i ordninga i Dersom ein ser på organisasjonane som er inne i grunnstøtteordninga til BLD, fekk dei noko over 15 prosent av momskompensasjonsmidla, men mange av desse organisasjonane driv i hovudsak aktivitet for vaksne, til dømes Raudekrossen. 30 Grunnstøtta frå BLD pr. medlem, lokallag og kurs har gått ned med 12 % frå 2009 til 2010 Frifond blir reelt kutta frå 2010 til 2011, dersom prognosa for tippeoverskotet slår til Momskompensasjonsordninga og grasrotmidla frå Norsk Tipping kjem i svært liten grad barne- og ungdomsorganisasjonane til gode og med stilleståande overføring frå Norsk Tipping medfører dette ein samla reell nedgang i løyvinga til Frifond i Trass løfta i Soria Moria II kan ein altså konstatere at det ikkje har skjedd ei vriding over mot ein relativt større del frie middel til barne- og ungdomsorganisasjonane på 2000-talet. Organisasjonsgjennomgangen viste at berre 15 prosent av sentralledda sa at mange lokallag fekk grasrotmiddel frå Norsk Tipping. 31 I 2009 gjekk berre 6,8 av dei nærare 211 millionane i ordninga til lokallag i barne- og ungdomsorganisasjonar. Tal frå september året etter peikte i same retning for Sterk konkurranse frå meir profesjonelle og ressurssterke grupper, manglande kjennskap til Frivilligheitsregisteret og prinsipiell motstand mot å fremje pengespel er trekte fram som moglege årsaker. 33 Regjeringa viser ofte til veksten i løyvingane til Frifond som ei satsing på friske, frie middel til barne- og ungdomsorganisasjonane. I perioden har talet på nasjonale organisasjonar som får støtte til lokallaga sine via LNU auka frå 88 til 106, og dette talet er venta å auke i Tilskotet frå Norsk Tipping har stått relativt stilt sidan Løyvinga over statsbudsjettet har hatt ei gledeleg auke frå 15 millionar i budsjettåret 2006 til 45,7 millionar i budsjettåret Frå 2010 til 2011 vart ho likevel berre indeksregulert, 26 Politisk plattform for flertallsregjeringen, utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet : Momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar vart innført i I 2010 var det sett av om lag 400 millionar kroner, noko som likevel viste seg å svare til mindre enn ein tredjedel av dei totale momsutgiftene til søkjarane som fekk innvilga støtte. Regjeringa har lova ei opptrapping til 1,2 milliardar kroner innan Grasrotdelen vart innført 1. mars Ordninga inneber at spelarar hos Norsk Tipping kan velje at 5 prosent av innsatsen deira skal gå til eit visst lokalt lag som er registrert i Frivilligheitsregisteret. 29 Mellom anna i ein debatt i Stortinget om eit representantforslag om å bedre rammevilkårene for frivillig sektor 3. mai 2010, og i ein debatt sst. om ein interpellasjon om hvilke kulturpolitiske løft statsråden ser for seg fram mot februar Referat frå debattane er tilgjengelege på stortinget.no. 30 Kjelde: lottstift.no 31 8 prosent svara at nokre eller veldig få lag fekk grasrotstøtte. 32 Carlén og Bruer: Carlén og Bruer: I 2005 var tilskotet på 120 millionar, i 2011 er det forventa å bli på 125 millionar kroner, det same som i Samstundes er det stor uvisse knytt til overskotet frå Norsk Tipping i åra framover, ikkje minst fordi ein dei siste åra har subsidiert overskotet gjennom å ta ut kapital frå fonda til spelselskapet. Desse fonda vil vere tomme i I 2005 var tilskotet på 120 millionar, i 2011 er det forventa å bli på 125 millionar kroner, det same som i Samstundes er det stor uvisse knytt til overskotet frå Norsk Tipping i åra framover, ikkje minst fordi ein dei siste åra har subsidiert overskotet gjennom å ta ut kapital frå fonda til spelselskapet. Desse fonda vil vere tomme i LNUs resultatrapport 2011

14 Fellesskap er eit like viktig resultat som kronene og øra organisasjonane skaper. Foto: Hyperion I organisasjonane får barn og unge halde på med aktivitetar dei liker i trygge rammer. Foto: M A-Ungdom

15 4. Tilrådingar frå LNU Barne- og ungdomsfrivilligheita i Noreg er i vekst. Nye organisasjonar har kome til, og medlemstala har auka i mange av dei etablerte rørslene. Dei samfunnspolitiske barne- og ungdomsorganisasjonane har teke i bruk nye verkemiddel og tilpassa seg endringar i samfunnet i medlemskommunikasjon og medlemstilbod. Samstundes har målretta arbeid frå styresmaktene og frå LNU ført til at fleire minoritets- og diagnoseorganisasjonar har kome inn i dei store støtteordningane, og såleis fått betre rammevilkår. LNU meiner at veksten i barne- og ungdomsorganisasjonane må speglast av ein vekst i frie middel. Berre slik kan organisasjonane oppretthalde og vidareutvikle tilbodet til medlemene, ha fleire gratisaktivitetar og halde fram arbeidet for å inkludere minoritetar. LNU meiner at denne veksten må kome gjennom auke i løyvingane til grunnstøtta frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Fleire organisasjonar fører til at ein større del av potten går med til det flate basistilskotet, slik at alle får mindre per medlem, lag og kurs. Det vil på sikt gje eit dårlegare tilbod og gjere det vanskelegare å prioritere inkluderingstiltak. Kaka må bli større når det er fleire som skal dele, elles blir det mindre på kvar enkelt. LNU er uroa over det som ser ut til å bli eit reelt kutt i Frifond frå 2010 til 2011, etter at styresmaktene i dei føregåande åra har vist stor vilje til å satse på denne grunnmuren for lokal barne- og ungdomsaktivitet. Det er også behov for større informasjonsressursar dersom endå fleire barn og unge utanfor sentrale strok og i minoritetsmiljøa skal få kjennskap til mulegheitene Frifond gjev. LNU set stor pris på at Regjeringa har sett i gang eit samarbeid med barne- og ungdomsfrivilligheita for å identifisere forenklings- og avbyråkratiseringstiltak. 16 LNUs resultatrapport 2011

16 LNU krev at 1. Løyvingane til den nasjonale grunnstøtta frå BLD blir auka til 100 millionar kroner i statsbudsjettet for Løyvingane seinare år ikkje berre blir indeksregulerte, men tilpassa veksten i talet på organisasjonar og medlemer 3. Frifond blir skjerma for mulege reduksjonar i overskotet frå Norsk Tipping i åra framover, samstundes som det blir sett av ressursar til betre informasjon om ordninga i alle delar av landet og i ulike minoritetsmiljø 4. Løyvinga til støtteordninga Mangfald og inkludering blir dobla, slik at fleire barne- og ungdomsorganisasjonar får mulegheit til å drive meir og betre inkluderingsarbeid på alle plan i organisasjonane 5. Regjeringa følgjer opp det positive forenklingsprosjektet med konkrete forenklingstiltak i samarbeid med LNU Frifond gjev støtte til aktivitet for barn og unge i heile landet, og er Noregs minst byråkratiske støtteordning. Foto: LNU LNUs resultatrapport

17 Statistikk Nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg Kjeldar: LNUs årsmeldinger , LNUS Frifondrapport til Kulturdepartementet 2010 År Frifond organisasjon Driftsstøtta LNU-medlemmer Medlemsutvikling i organisasjonar som får støtte frå BLD Kjelde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Teljande medlemmer Totalt medlemstal 18 LNUs resultatrapport 2011

18 Teljande medlemer i dei politiske ungdomspartia Kjelde: LNU Styrerepresentantar under 26 år Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Ut frå svara til 99 av organisasjonane i Frifond organisasjon, er det gjennomsnittlege sentralstyret på 8,4 personar av desse er 4,6 under 26 år. Kvinner i sentralstyra Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Ut frå svara til 99 av organisasjonane i Frifond organisasjon er det gjennomsnittlege sentralstyret på 8,4 personar av desse er 4,4 kvinner. LNUs resultatrapport

19 Har organisasjonen representasjon av etniske minoritetar i sentralstyret? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Ut frå svara til 99 av organisasjonane i Frifond organisasjon er det gjennomsnittlege sentralstyret på 8,4 personar av desse har 0,41 personar minoritetsbakgrunn. Dei reine minoritetsorganisasjonane er då unnateke. Ja Nei Ikkje svara på Har organisasjonen regional- eller fylkesledd? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Ja Nei Kva er dei største utfordringane for lokallaga? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Kontinuitet og rekreuttering av tillitsvalde Rekruttering eller aktivisering av medlemer Tilgang til lokale eller anna tilrettelegging Økonomi Byråkrati Anna 20 LNUs resultatrapport 2011

20 Kor stor del utgjer Frifond-midla av økonomien til lokallaga? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Alt eller nesten alt Mesteparten Mindre enn halvparten Varierer for mykje til å svare på Veit ikkje/ikkje svara på Korleis oppfattar lokallaga Frifond-ordninga? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Byråkratisk Midt imellom Tilgjengelig Veit ikkje Kjenner du til at lokallag i organisasjonen mottek middel frå grasrotandelen? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang 2010 Ja, mange Ja, nokon Ja, veldig få Nei LNUs resultatrapport

21 Kva for aldersgruppe er det som i hovudsak leier og driv lokallaga? Kjelde: LNUs organisasjonsgjennomgang år år 26 i år Veit ikkje/ikkje svara på Mottekne søknader, lokalt organiserte grupper Kjeldar: LNUs rapport for Frifondforvalninga 2010, Frifonds søknadsdatabase År Frifond barn og unge Frifond musikk Frifond teater Frå 2009 til 2010 gjekk Det frivillige skyttarvesen (280 søknader i 2009) og ACTA Barn og unge i Normisjon (2009: 96) over frå Frifond barn og unge til Frifond organisasjon, i tillegg til at prosjektet Frifond film og TV (2009: 163) vart avslutta. Korrigert for desse er det ein mindre oppgang i talet på søknader til Frifond barn og unge frå 2009 til Frifond barn og unge er ei enkel støtteordning å bruke Kjelde: Spørjeundersøking til brukarar av Frifond barn og unge, LNU 2010 Heilt uenig Litt ueinig Verken eller Litt einig Heilt einig Inga meining 22 LNUs resultatrapport 2011

22 Utan støtte frå Frifond barn og unge kunne vi ikkje gjennomført prosjektet Kjelde: Spørjeundersøking til brukarar av Frifond barn og unge, LNU 2010 Heilt uenig Litt ueinig Verken eller Litt einig Heilt einig Inga meining Søknader til Frifond barn og unge (juni - desember 2010), etter aktivitetstype Kjelde: LNUs rapport for Frifondforvalninga 2010 Film/TV Hobby/kunst Annet Sosiale samkomer Idrett Større allm. kult. arr. Data/Lan Uteaktiviteter/friluft Samfunn/politikk Paintball Fritidsklubber Media Minoritetsgrupper Leikeplasser o.l. LNUs resultatrapport

23 Har du høyrt om støtteordninga Frifond? Kjelde: Spørjegransking tinga av LNU og gjennomførd av Norstat 2010 Svar Totalt Menn Kvinner år år Ja 21% 23% 18% 7% 24% Nei 66% 65% 68% 80% 63% Veit ikkje/usikker 13% 12% 14% 14% 13% TOTAL 100% 100% 100% 101% 100% Kva for organisert fritidsaktivitet deltek du i? Kjelde: Spørjegranskning tinga av LNU og gjennomførd av Norstat 2010 Idrettslag Barne- og ungdomsorganisasjon/forening Fritidsklubb/ungdomshus Forsamling knyttet til religion/livssyn Treningssenter (dans, hest, styrketrening) Eigenorganisert (døme: løkkefotball, spelar i band) Anna Ingen 24 LNUs resultatrapport 2011

24 Kor nøgd er du med fritidstilbodet i din kommune? Kjelde: Spørjegranskning tinga av LNU og gjennomførd av Norstat 2010 Svar TOTAL Mann Kvinne år år 1 Lite nøgd 13% 16% 11% 12% 14% 2 Middels nøgd 47% 49% 45% 46% 47% 3 Særs nøgd 23% 21% 25% 31% 21% Veit ikkje 16% 14% 19% 11% 18% Lite nøgd Middels nøgd Særs nøgd Veit ikkje LNUs prosjektstøtteordningar, eksl. Frifond barn og unge Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? Tildelt, nasjonale ordninger Tildelt, internasjonale ordninger I tillegg til desse prosjektstøtteordningane, som i hovudsak rettar seg mot dei nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonane, har LNU i 2010 delt ut 108,7 millionar kroner til lokalt arbeid i dei nasjonale organisasjonane (Frifond organisasjon), og omlag 10,9 (pr ) millionar kroner til lokalt organisert grupper og lag utan nasjonalledd (Frifond barn og unge). LNUs resultatrapport

25 LNU Mangfald og inkludering Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? LNU Kulturmidla Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? LNU Utveksling Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? 26 LNUs resultatrapport 2011

26 LNU Informasjonsstøtta Nord/Sør Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? LNU Ungdomsløyvinga Nord/Sør Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? LNU Demokratimidla Organisasjonane søkte totalt om: Kor mykje hadde LNU til utdeling? Kor mykje vart faktisk delt ut til organisasjonane? LNUs resultatrapport

27 LNUs støtteordningar 2010, største mottakarar Norges KFUK-KFUM Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Norges Unge Venstre Spire - Utviklingfondets Ungdom Natur og Ungdom Arbeidernes Ungdomsfylking Unge Høyres Landsforbund Forening for unge bosniere i Norge - Stecak Ung Kirkesang Frelsesarmeens Barn og Ungdom Internasjonale prosjektmidlar Nasjonale prosjektmidlar Fordeling av LNUs prosjektstøtteordningar, etter medlemsgruppe Student og elev Samfunnspolitiske Kultur og fritid Barn og friluft Livssynsbasertex Ikkje medlem LNU opererer med fem ulike medlemskapsgrupper. Her er støttemottakarane grupperte etter desse, i tillegg til i ei eiga gruppe for organisasjonar som ikkje er medlem av LNU. 28 LNUs resultatrapport 2011

28 Fordeling etter organisasjonstype, Frifond organisasjon Kjelde: LNUs forvaltningsstatistikk 2010 Student og elev Samfunnspolitiske Kultur og fritid Barn og friluft Livssynsbasertex Ikkje medlem I kva grad er brukarvenleg skildrandre for LNU som forvaltar? Kjelde: LNUs medlemsundersøking 2010 Særs skildrande Skildrande Verken eller Lite skildrande Ikkje skildrande Inga meining LNUs resultatrapport

29 Hadde behov for rettleiing i samband med støtteordningane Kjelde: LNUs medlemsundersøking Ja 60% 63% Nei 22% 27% Veit ikkje 18% 11% Fekk tilstrekkeleg rettleiing Kjelde: LNUs medlemsundersøking Særs stor grad 58% 45% Nokon grad 29% 46% Verken eller 6% 3% Liten grad 2% 2% Særs liten grad 0% 0% Inga meining 3% 5% Har ikkje svara 2% 0% I kor stor grad har støtta hjelpt til med å utvikle organisasjonen Kjelde: LNUs medlemsundersøking Særs stor grad 48% 53% Nokon grad 42% 35% Verken eller 7% 7% Liten grad 1% 1% Særs liten grad 0% 0% Inga meining 3% 5% Har ikkje svara 0% 0% 30 LNUs resultatrapport 2011

30 På kva måte har prosjektet hjelpt til med å utvikle organisasjonen Kjelde: LNUs medlemsundersøking Nye arbeidsmetoder 27% 34% Nytt materiell 35% 36% Kompetanse hos frivillige 51% 44% Nye aktivitetar 50% 70% Ny/auka kunnskap 52% 51% Flinkare til interessepolitikk 12% 8% Anna 3% 4% Kvifor er evt. støtteordningar ikkje nytta Kjelde: LNUs medlemsundersøking Ikkje relevant for oss 46% 70% For vanskelig søkeprosess 16% 12% Lite kapasitet i organisasjonen 47% 47% Liten kjennskap/visste ikkje om 20% 23% Inga meining 8% 5% Anna 10% 3% LNUs resultatrapport

31 Mange av LNU sine medlemsorganisasjonar engasjerar seg også internasjonalt. Foto: LNU LNU sine medlemsorganisasjonar skaper mykje og variert aktivitet for barn og unge. Foto: Frøydis Barstad

32 Vedlegg Barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg ungdomsråd Yekêtî Lawan Fritidsinteresser transplanterte Norge ungdomsorganisasjon) LNUs resultatrapport

33 Interesseorganisasjon Ungdomsforening reningen nd kap arne- og ungdomsforening derstanding Mot, ferdigheiter og frisk luft - KRIK er ein av organisasjonane som gjer ungdom mange ting på ein gong. 34 LNUs resultatrapport Foto: 2011 KRIK

34 Litteratur og kjelder lighet en rapport om endringer i rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene og konsekvenser for lokale lag, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Oslo Dag Wollebæk: Organisasjonene i Hordaland , Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Bergen/Oslo lige organisasjoner i en ny tid, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo/ Bergen tikkel på nettstaden forskning.no (7. mars 2011) organisasjoner, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo kebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge , Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo 2010 sjement i et gammelt demokrati, Akademisk publisering, Oslo Offentlege dokument av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet : 62. Nettstader Sjå innleiinga for omtale av datagrunnlaget for tala i denne rapporten. LNUs resultatrapport

35 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Øvre Slottsgate 2B N-0157 Oslo Telefon: (+47) Fax: (+47) E-post: