Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi"

Transkript

1 Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær vær frem me en helt sent ral end rings fak tor den te ra peu tis ke re la sjonen? Både forsk ning og kli nisk er fa ring ta ler for at opp merk somt nær vær kan hjel pe te ra peut og pa sient å møte in ten se fø lel ser som vek kes når fast lås te og smer te ful le livs mønst re ut ford res og end res. Psy ko te ra pi dreier seg dy pest sett om hvordan vi skal for hol de oss til men nes ke lig lidel se (Mil ler, 2005). Li del se kan ha form av et symp tom el ler en an nen ube ha ge lig sinns- og at ferds til stand som vir ker livsbegrensende. Lås te re la sjons mønst re kan resul te re i kon takt løs het og fø lel se av skam, sin ne, skyld el ler en som het. En grunn holdning i psy ko te ra pi er at mø tet med et an net men nes ke kan hjel pe den li den de vi de re i for hold til det fast lås te. Det te ford rer at beg ge par ter ev ner å være fullt til ste de i de fø lel ser, fan ta si er og tan ker som ut spil ler seg her og nå. Gjen nom år tu se ner har men nes ker fun net må ter å styr ke og kul ti ve re sin evne til nær vær og tilstede væ relse på noen av dis se me to de ne er blitt kalt «me di ta sjon». Det te om fat ter et bredt spek ter av øv el ser og tek nik ker som gjør det mu lig å for holde seg kon struk tivt til sin egen er fa ring, både po si ti ve fø lel ser og li del se. In nen for bud dhis tisk psy ko lo gi er det lan ge em piris ke og prak tis ke tra di sjo ner for oppmerk somt nær vær. Også in nen for vest lig psy ko lo gi og psy ko te ra pi har en i øken de grad blitt opp tatt av hvor dan det å fremme en til stand av opp merk somt nær vær el ler «mindfulness» kan vir ke po si tivt inn på livs kva li tet og mest ring av ut ford rin ger. Opp merk somt nær vær kul ti ve res gjennom uli ke øv el ser hvor per so nen ob ser verer sin egen er fa ring fra øye blikk til øyeblikk med en hold ning av åpen het og nysgjer rig het, van lig vis med støt te i et forankrende opp merk som hets fo kus på pust el ler kropps for nem mel ser (Kabat- Zinn, 1990; Kornfield 2009). Hvil ke for bin del ser er det mel lom «opp merk somt nær vær» og psy ko te ra peutisk prak sis? Hvor dan kan opp merk somt nær vær frem me end rings- og ut vik lingspro ses sen i den te ra peu tis ke re la sjon? Spørs må le ne vil bli be lyst og drøf tet ut fra psykoterapiteori, og em pi risk forsk ning som kas ter lys over hvor dan opp merksomt nær vær på uli ke vis kan bi dra til vekst og ut vik ling for beg ge par ter i te rapi re la sjo nen. En øken de meng de forsk ning ty der på at be hand lings pro gram mer ba sert på sy stema tisk tre ning i opp merk somt nær vær har en rek ke guns tige ef fek ter både for kli nis ke og ikke-kli nis ke po pu la sjo ner (Brown, Ryan, & Creswell, 2008; Lud wig & Kabat- Zinn, 2008). Opp merk somt nær vær kan de fi ne res som: a en til stand el ler hold ning av opp merksom het på det som er fa res her og nå, både av kropps li ge sans nin ger, fø lel ser, øns ker og tan ker, b med iakt ta kel se av dis se men ta le til stande nes for gjen ge lig het de kom mer og går, c hvor en er åpen for både det som kjennes be ha ge lig, ube ha ge lig og nøy tralt, d og hvor en kan møte det som duk ker opp i en selv med venn lig ak sep te ring Slik er opp merk somt nær vær kjen ne teg net av en venn lig ikke-re ak tiv opp merk som het på det som skjer i øye blik ket. En gjør sitt bes te for å aner kjen ne og ak sep te re de tanker, fø lel ser og kropps for nem mel ser som opp står, uten å gjø re vur de rin ger av dem, og uten å gå inn i re flek sjo ner og tan ke rek ker om kring dem. Fe no me no lo gisk har det te en kva li tet av å åpne seg, myk ne opp, ska pe rom rundt det en opp le ver. På den må ten kan en kjen ne seg mind re fan get av det som skjer, og det ska pes et pus te rom som gjør det mu lig å vur de re hand lings al ter na ti ver som el lers ikke vil le vært til gjen ge li ge. 112 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Binder & Vøllestad: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi Å møte det som skjer med en slik holdning er ikke all tid en kelt. Når ube hag oppstår, er det lett å kjen ne seg «fan get» av nega tive tan ke rek ker el ler kropps lig ak tive ring. Sli ke til stan der led sa ges også gjer ne av en mot vil je mot det vi opp le ver, et øns ke om å ta det bort el ler skru det av. Det te forsø ket på «å unn gå» vil fort bin de opp oppmerk som he ten, gjø re den inn snev ret slik at vi mis ter over sikt og får and re psy ko lo gis ke om kost nin ger i form av an spent het, utålmo dig het, stram ming el ler fø lel se av tomhet og me nings løs het. Et ek sem pel er den unge voks ne kvinnen «Su san ne», med et tid li ge re møns ter av ned stemt het og so si al til ba ke trek king. Hun opp le ver at før s te halv år som stu dent bor te fra hjem byg da har gjort hen ne godt. Hun har følt seg fri, mer ut ad vendt, nær mest som en an nen. Så blir hun for els ket i en gutt, men blir møtt med lun ken het. Hun opp le ver da at «alt det gam le» kom mer tilba ke. Det duk ker opp in ten se fø lel ser av skam over hvem hun er. Hun pla ges av tanker om at «nå kom mer kon se kven se ne av å prø ve å være noe an net enn hvem jeg er», «det er noe grunn leg gen de galt med meg», «jeg ro ter det all tid til». Det te led sa ges av at hun kny ter seg i krop pen. Su san ne grub ler etter «løs nin ger» på hvor dan hun kan bli verdt å like, hvor dan hun kan «ta seg sammen» og ikke bli så for els ket. Hun blir også opp satt på å vise for seg selv at hun er noe verdt, ved å sat se alt på en god eks amen. Su san ne opp sø ker psy ko log, og går 30 ti mer i te ra pi. I te ra pi en fo ku se res det først på fø lel sen av skam og de ind re dia lo ge ne (el ler krang le ne) knyt tet til den ne, der etter også på fø lel se ne av trist het. Su san ne trengte også hjelp til å fin ne til ba ke til den fø lelsen av stolt het over seg selv og nys gjer righet på li vet som hun har kjent sis te halv år. Det å «rom me» fø lel ser i opp merk som heten, og ak sep te re dem, er en del av både te ra peu tisk hold ning og grunn la get for teknikk. Te ra peu ten in tro du se rer også sit tende opp merk som hets tre ning som en mu lig måte å job be med seg selv på. Su san ne blir straks in ter es sert i det te. Øv el sen går ut på at Su san ne sit ter og ret ter opp merk som heten mot sans nin gen av pus ten. Når oppmerk som he ten vand rer and re ste der, leg ger hun mer ke til hvor den har vand ret, og vender opp merk som he ten til ba ke igjen til pus ten. Hun be skri ver hvor dan opp merksom he ten fort blir dradd i ret ning av selv- kri tikk og opp le vel sen av å ha «gjort alt galt». Øv el sen går da ut på at hun bare konsta te rer at det var selv kri tikk som duk ket opp, uten å prø ve å gjø re noe mer med det el ler mer ut av det, og bru ke pus ten og de kropps li ge for nem mel se ne som et an ker for opp merk som he ten. Etter hvert blir det kropps li ge spen ninger som duk ker opp i opp merk som he ten, så vel som for nem mel se av liv og kraft. Med fo ku set på krop pen duk ker det også opp fø lel ser skam, trist het, frust ra sjon og gle de. Opp merk som hets tre ning går ut på at alle fø lel ser og for nem mel ser behand les likt, og med ak sept en ten de er be ha ge li ge, ube ha ge li ge el ler nøy tra le. Det te er ikke helt en kelt, ver ken for Susan ne el ler for den som har man ge års erfa ring med det te. Men Su san ne for tel ler at en av ge vins te ne ved opp merk som hetstre ning er ev nen til å tåle at fø lel se ne av trist het og av vis ning duk ker opp uten at hun tren ger å ver ken sky ve dem vekk el ler «mure meg inne sam men med dem». Å kun ne være til ste de i det emo sjo nelt smer te ful le var en sterk mest rings opp level se. Hun kun ne da let te re leg ge mer ke til den ind re kri ti ke ren som sa hun bur de hol de seg vekk fra folk uten å ta den ne ind re stem men for «god fisk». I psy ko te ra pi vil opp merk somt nær vær kun ne inn gå som: 1 Et for stå el ses per spek tiv på li del se og utvik ling in te gre ring av opp merk somt nær vær i terapimodellen 2 En måte te ra peu ten ar bei der på med for hol det til egne fø lel ser, sans nin ger og tan ker i mø tet med pa si en ten te ra peutens her-og-nå-for ank ring 3 En måte pa si en ten in vi te res til å for holde seg på pa si en tens her-og-nå-for ankring 4 Ty per av øv el ser pa si en ten får mu lig het til å lære in te gre ring av opp merk somt nær vær i pa si en tens hver dag Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi ens ho ved ret nin ger Meditasjonens psy ko lo gi kom tid lig til å fange inter esse in nen for psykoterapifeltet. Carl Gus tav Jung (2001) var her en pio ner, og han be skri ver hvor dan han vend te seg mot Øs tens psy ko lo gi etter å ha opp levd at den vest li ge psy ko lo gi had de be grens nin ger i å møte og for stå men nes kers vekst mo tiv og spi ri tu el le sø ken. Oppmerksomet nær vær ABSTRACT Being present to gether: on mindfulness in psychotherapy What are the connections be tween mindfulness and psychotherapeutic prac tice? How can mindfulness facilitate change and growth pro cesses in the therapeutic rela tionship? This art icle explores the rela tion ship be tween mindfulness and therapeutic practice both in regard to the his tory of psychotherapy and in regard to the con tem por ary field of psychotherapy. Mindfulness plays an in creas ing role in psychotherapy through a broad set of interventions. In a more informal and implicit way, it can also be viewed as a potential me dium through which to work with emotions in psychotherapy, both in the therapist and in the patient. The abil ity of mindfulness to enhance growth and de velop ment are explored in this art icle, both in the light of dynamic and humanistic-existential psychotherapy theory, and also through re search on mindfulness, emotion and the therapeutic rela tion ship. Keywords: mindfulness, psychotherapeutic rela tion ship, ac cept ance. fikk en vik tig plass in nen for Erich Fromms «hu ma nis tis ke psyko analy se» på og 60-tal let, blant an net i hans kjen te bok «Om Kjær lig het» (Fromm, 1956). Uten å være like di rek te knyt tet til bud dhis tisk psy ko lo gi fin ner en i hu ma nis tisk og ek si sten si ell psykoterapiteori sterkt fo kus på opp merk somhet, kropps lig for ank ring og tilstede væ relse (May, 1999; Ro gers, 1995). Rol lo May beskri ver hvor dan sø ken både mot ek si stenspsy ko lo gi og øst lig psy ko lo gi sprin ger ut av det vest li ge men nes kets leng sel etter «å ta pau se, å la seg opp slu ke av vår dag-for-dag ek si stens, etter ro, etter en ind re or den som vi kan kal le vår egen sjel» (May, 1999, s. 180, vår over set tel se). Fra mid ten av 1990-tal let har oppmerk somt nær vær og den bud dhis tis ke psy ko lo gi en fått en øken de plass i psykoterapifeltet. In nen for psy ko dy na misk tenk ning har blant and re Mark Ep stein og Bar ry Magid in te grert nærværsorienterte for stå el ses må ter for psy ko te ra pi (Ep stein 1995; Ep stein 2001, Magid 2002). Je remy Saf ran ut fors ker po ten sia let i oppmerk somt nær vær for å øke rik dom men i emo sjo nell er fa ring og re pa re re brudd i den te ra peu tis ke al li an se (Saf ran 2003). Da vid J. Wallin (2007), an ven der nærværsperspektiv på ar beid med til knytnings for styr rel ser. Det som be skri ves som tidsskrift for norsk psykologforening

3 Binder & Vøllestad: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi Vitenskap og psykologi Oppmerksomt nærvær kjennetegnes av en vennlig ikke-reaktiv oppmerksomhet på det som skjer i øyeblikket. En gjør sitt beste for å anerkjenne og akseptere de tanker, følelser og kroppsfornemmelser som oppstår, uten å gjøre vurderinger av dem «trygg til knyt ning» og «mentalisering», har man ge fel les trekk med opp merk somt nær vær å kun ne være åpen og nys gjerrig, kjen ne for ank ring i sin egen kropp og ha et «rom» av opp merk som het rundt men ta le til stan der. Den kan skje mest over ras kende ven dingen er hvor dan nærværsperspektivet har slått rot in nen for at ferds te ra pi og kog ni tiv te ra pi i det som ofte kal les «den tred je bølgen». Her har Mars ha Linehan vært en pioner i det å in te gre re ele men ter fra zen både i te ra peu tisk tek nikk og i psy ko pa to lo gi forstå el se ved bor der li ne-per son lig hets forstyr rel ser (Linehan 1993). In nen for de presjons be hand ling har Se gal, Wil liams og Teasdale (2002) vi de re ut vik let Kabat-Zinns (1990) 8-ukers kurs i oppmerksomhetsbasert stress mest ring til et be hand lings program som kal les Mindfulness-Based Cognitive Ther apy. Ac cept ance and Commitment ther apy (Hayes et al., 1999) er en an nen terapimodell in nen for det te fel tet som sterkt vekt leg ger akseptdimensjonen i fø lel ser og de av li vets rea li te ter som ikke lar seg for and re på. Opp merk somt nær vær og te ra peu tisk re la sjon Hvor dan kan opp merk somt nær vær frem me den te ra peu tis ke re la sjo nen? Forsk ning på opp merk somt nær vær har i stor grad foku sert på hvil ke ef fek ter struk tu rer te kurs- og be hand lings opp legg ba sert på opp merk som hets tre ning kan ha for symp tom pla ger, stress mest ring og livs kva li tet. I den ne forsk nin gen blir behand le ren en læ rer som in strue rer del take ren i oppmerksomhetsøvelser som en del av be hand lin gen. Å «lære fra seg» oppmerksomhetsøvelser er imid ler tid en pro sess som om hand ler noe langt mer enn å lære bort en «tek nikk». En for ut setning for å kun ne gi pa si en ten mu lig het til å lære opp merk somt nær vær er te ra peutens egen prak sis med sli ke øv el ser, og hvor dan han kan in te gre re opp merk somt nær vær både i sitt eget liv og mer spe sifikt i sel ve opp læ rings si tua sjo nen (Santorelli, 2001). Opp merk somt nær vær som hold ning og in ter ven sjon Psy ko te ra pi kan sies å ha to grunn di mensjo ner på den ene si den å frem brin ge endring, og på den and re si den å bi dra til stør re ak sept av en selv og det som er gitt i til værel sen. I de sis te tiår har end rings di men sjonen vært sterkt vekt lagt. En fare ved det te er at er at det ikke blir tatt nok hen syn til at psy kisk hel se også dreier seg om å kun ne er fa re og ak sep te re si der ved både seg selv og til væ rel sen som inne bæ rer be grens ninger og smer te. Men nes ker kan bli fan get i ved va ren de «selvforbedrings»-pro sjek ter som leg ger til grunn at «det er noe galt med meg». Det te kan i seg selv bli en kil de til vi de re li del se. Pa ra dok salt nok kan «aksept»-di men sjo nen være grunn la get for end ring, som psykoterapipioneren Carl Ro gers (1995) for mu ler te det: Du kan først end re deg når du be gyn ner å bli den du alle rede er. I te ra pi en med Su san ne inn gikk oppmerk som hets tre ning som en tek nikk, men sam ti dig var opp merk somt nær vær til ste de som en måte å for stå psy kis ke fe no men på len ge før det at alle fø lel ser og si der ved selv et tren ger å bli møtt med opp merk somhet, ak sept og om sorg. Su san ne had de i mes te par ten av sitt unge liv skjø vet so si al kon takt til side, og vel dig en si dig sat set alt på å bli sko le flink og å få «den ret te ut dannel sen». Hjem me var det mye al vor. Far døde da hun var ti, etter et kort syk doms forløp, og Su san ne for tel ler at mor ald ri helt kom seg til hek te ne. Susannes sorg ble ikke for stått og ak sep tert av om gi vel se ne. I tillegg til at hun had de vært en noe til ba ke holden jen te i ut gangs punk tet, ble hun nå enda mer for sik tig, hun føl te seg sår bar. De and re bar na vit set med hen ne over hen nes sje nanse og hen nes stiv het i so siale si tua sjo ner. Hun stu der te nå et fag med høy pres ti sje, men had de opp levd at gle den ved å be gynne å stu de re had de duk ket opp på et helt an net felt enn det fag li ge: Hun opp lev de seg om gitt av hva hun kal ler «ner der som meg selv» over alt, og kjen te seg plut se lig som del av et fel les skap. I hjem byg da var hun all tid an ner le des; her var hun nor mal. Su san ne had de opp levd en mu lig het for en an nen type liv. Det var sto re lengs ler som ble vekket i hen ne, ikke bare etter en kjæ res te, men også etter å få være del av et fel les skap. I tera pi en var det ve sent li ge te ma et det å kunne få lov å være sje nert og trist, at det te ikke er noe som skal fik ses og for and res. Og vi dere: At også sje ner te jen ter har lyst å åpne seg for noen, og at tris te jen ter iblant er gla de. At det er flott med en ner de te, be bril let bok orm. Og at be bril le te bok or mer le ver i en kropp som strek ker seg langt ned for bi pan nen en kropp med liv og lengs ler. I nærværsperspektivet lig ger en grunn idé om at ak sept av det som er, all tid må kom me først; så kan end ring være en mu lig het som føl ger av den ne. Og vi de re at vi all tid er noe mer enn det vi ofte på be gren sen de vis de fine rer som vårt selv for Su san ne ble det vik tig å kun ne gi seg selv plass til å være så mye mer enn «den Flin ke». Å ak sep te re seg selv og li vet sitt har sitt grunn lag i mø ter med and re hvor vi kjenner oss møtt med ak sept. Psy ko lo gisk nærvær og tilstede væ relse er et kjen ne tegn ved de av li vets mø ter som end rer oss på po si tive må ter og gir vekst. Ka pa si te ten til å forhol de seg til og bære sin egen li del se byg ges der vi blir møtt med em pa ti fra en an nen som er «kon gru ent» og til ste de i sin egen fø lel ses mes si ge er fa ring (Ro gers 1957) der en blir møtt som et «du» av et an net «jeg» (Buber 2000), der det skjer et «møte mellom sinn» (Aron 2002), og der to per so ner i nå tid har et «øye blikk av møte» (Stern 2004). En time vå ger Su san ne å ut ford re te rapeu ten litt mer enn hun plei er hun sier «jeg kan ten ke meg at du hel ler ikke er særlig spon tan av deg». Te ra peu ten sva rer med en litt lang pau se og et litt langt «eeeeh». De ser på hver andre, ser straks beg ge det ko mis ke i situa sjo nen og ler beg ge hjer te lig. Det te er en hen del se som Su san ne ven der til ba ke til på slut ten av te ra pi en som svært vik tig at te ra peu ten had de mang let sponta ni tet, had de tatt seg selv i det og had de im pli sitt vist at han kun ne stå for det. Hun had de tenkt ja, da kan jo jeg også våge å være litt stiv. Det pa ra dok sa le ble jo også 114 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Vitenskap og psykologi Binder & Vøllestad: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi de også vil se dø den som en po si tiv rea litet. Men det å ak sep te re at dø den er der, har et fri gjø ren de po ten si al en kan fri seg selv fra å kjem pe imot noe uunn gåe lig. Det kan iblant lig ge et elem ent av udø delig hets fan ta si er i tvangs mes si ge pro sjek ter med ka rak ter av å skul le «byg ge opp» berøm mel se, makt po si sjo ner, sta tus el ler ma te rielle for mu er. Iblant ser en fri gjø rende løs nin ger på midt livs kri ser når mennes ker mer ker at de ak sep te rer den rea lite ten «at jeg er jo ikke her for all tid», og da kan gi slipp på am bi sjo ner som ikke len ger er til be ri kel se for de res liv el ler de res med men nes ker. Døds be visst het kan fremme be visst het om at li vet ut spil ler seg her og nå, at det er unikt og «mitt eget» (Heidegger, 1956). Li ke så vil det ek si sten si el le grunn vil kå ret som Heidegger kal ler «kastetheten», in ne bæ re at det blir kon struktivt å ak sep te re at vi be fin ner oss kas tet inn i en livs situa sjon uten at vi i ut gangspunk tet har valgt den el ler øns ket den med både smer te og be grens nin ger og glehvor dan en spon tan lat ter hos beg ge ble resul ta tet av å gi ak sept til for nem mel sen av stiv het og mang lende spon ta ni tet. Ak sept all tid av det gode? Ak sept er et nøk kel ord i opp merk somt nær vær. Det er imid ler tid også et pro blema tisk be grep, og det ford rer en ny an sering. Som psy ko te ra peu ter mø ter vi mennes ker som be fin ner seg i livs si tua sjo ner som vil være svært van ske li ge, og hel ler ikke rik ti ge «å ak sep te re» i or dets al min neli ge be tyd ning. Det te kan for ek sem pel være når pa si en ten be fin ner seg i re la sjo ner hvor han el ler hun blir ut nyt tet og ma ni pulert, el ler det kan være al vor lig syk dom, hvor det å «kjem pe imot» blir sent ralt for å over le ve. Det blir der for vik tig å skil le mellom ak sept som et kon struk tivt psy ko lo gisk fe no men og «re sig na sjon» over si der ved livet som det er mer mu lig og øns ke lig å forand re. En ny an se ring kan være å si at «ak sept» in nen for opp merk somt nær vær hand ler om å ak sep te re 1) det som til en hver tid er til ste de i ens sinn og 2) uunn gåe li ge og ufra vi ke li ge ek si sten si el le grunn vil kår knyttet til det å være men nes ke. Det vil være fø lel ser, kropps li ge sansnin ger el ler tan ker en har, som en gjer ne opp le ver ube ha ge lig og øns ker ikke skul le vært der. Det te kan være hat, skam, smerte og tan ker om uøns ke de hand lin ger. Aksept inne bæ rer i før s te om gang å kon state re at dis se opp le vel se ne uunn gåe lig er der, uan sett om en li ker dem el ler ikke. Der nest inne bæ rer det å kun ne bli nysgjer rig på de res kraft og in ten si tet, og obser ve re hvor dan de også like uunn gåe lig er i for and ring. Til sist inne bæ rer ak sept å ut vi se venn lig het mot seg selv som den som har dis se opp le vel se ne. Ak sept fø rer til at en iden ti fi se rer seg i mind re grad med sine egne for tolk nin ger og vur de ringer av det en opp le ver. Der med kan aksept inn gå i en fri gjø rings pro sess. Det vil styr ke metakognitive fer dig he ter, det vil si ev nen til å opp le ve nega tive tan ker og fø lel ser som «men ta le hen del ser» hel ler enn å tro at de er san ne gjen spei lin ger av en un der lig gen de vir ke lig het (Corcoran & Se gal, 2008). Å ak sep te re det som er til ste de i ens eget sinn, er i en viss for stand også en aksept av et ek si sten si elt grunn vil kår vi har en kropp og et sinn som ustan se lig pro duse rer sans nin ger, fø lel ser og tan ker uten at vi har kon troll over hva som blir frembrakt. Li ke så inne bæ rer det te ak sept av at vårt liv ustan se lig og uunn gåe lig er i endring. Det te pe ker mot et an net grunn vilkår: det fak tum at vi alle skal dø. Det vil va rie re mel lom men nes ker om de er vil lige til å ak sep te re dø den, i den for stand at Opp merk somt nær vær og psy ko te ra pi har opp hav i uli ke tra di sjo ner og kul tu rer, men sy nes å ha et stort po ten si al for å be ri ke hver andre de og mulig he ter. Det te inne bæ rer også å ak sep te re at van ske li ge rea li te ter som at trau mer, svik og syk dom er der el ler har vært der i li vet. Men det å ak sep te re at livs om sten dighe te ne er som de er, vil være noe an net enn å nød ven dig vis slå seg til ro med dem. Tvert imot, det kan gi rom for å gjø re over vei de hand lings valg. Der som en for ek sem pel befin ner seg i et par for hold med ut nyt tel se el ler mis bruk, blir det å ak sep te re at det te fak tisk er en rea li tet, et pre miss for å gjø re valg som kan end re situa sjo nen, slik som å bry te med part ne ren. Og der som en har fått en al vor lig dia gno se, men kan gjø re noe med den gjen nom livs stils end ring, vil det å ak sep te re fullt ut at syk dom men er der, kun være et før s te steg. Det å få et rom av opp merk som het på for ek sem pel sin egen fø lel se av mot løs het og øns ke om å ba ga telli se re, kan hjel pe en å nett opp ikke hand le på dis se fø lel se ne. Bak det for an der li ge ved sli ke si tua sjo ner lig ger det sam ti dig grunnvil kår som må er kjen nes om klok hand ling skal bli mu lig slik som at sam vær med and re er en nød ven dig del av et men nes keliv, og at dø den inn hen ter alle til slutt. Å kun ne være til ste de i li del se og stress Hvor dan kan så opp merk somt nær vær hjel pe te ra peu ten til å møte pa si en ten der han el ler hun er i li vet, også når det te er et sted med stor li del se? Me di ta sjon og and re øv el ser for ank ret i mindfulness-tra di sjo nen blir i øken de grad be nyt tet av kli ni ke re som en kil de til både egen om sorg og vekst. Det å bru ke seg selv som in stru ment i be handling av psy kis ke pla ger og livsvansker kan være be las ten de, både for no vi ser og er farne te ra peu ter. Forsk ning vi ser at hel se perso nell ri si ke rer å ut vik le stress re la ter te proble mer på grunn av kre ven de ar beids mil jø og fø lel ses mes sig be las ten de ar beids opp gaver (Guy, Poelstra & Clark, 1989; Mann, 2004; Vredenburgh, Carlozzi & Stein, 1999). Nybegynnerterapeuter opp le ver sær skil te ut ford rin ger i til pas nin gen til en yr kes rol le pre get av ukla re for vent nin ger og vage kri te rier for suk sess (Pica, 1998). tidsskrift for norsk psykologforening

5 Binder & Vøllestad: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi Vitenskap og psykologi En øken de meng de forsk ning ty der på at be hand lings pro gram mer ba sert på sy ste ma tisk tre ning i opp merk somt nær vær har en rek ke guns tige ef fek ter både for kli nis ke og ikke-kli nis ke po pu la sjo ner Pre sta sjons angst rap por te res å være en sent ral stress fak tor for nybegynnerterapeuter, og en stu die av 287 bri ti ske psy ko logstu den ter in di ker te at 75% opp lev de mode rat til al vor lig nivå av stress (Cushway, 1992). Forsk ning ty der på at mindfulnessba ser te in ter ven sjo ner re du se rer stress og sym pto mer sam ti dig som de fø rer til økt livs kva li tet og selv-om sorg for både hel seper so nell og stu den ter (Sha pi ro, Schwartz & Bon ner, 1998; Sha pi ro et al., 2005; Shapi ro, Brown & Biegel, 2007). Så le des fin nes det nå også øken de em pi ri for at opp merksom hets tre ning kan ut gjø re et ve sent lig elem ent i det som ofte me ta fo risk om ta les som å «ta på din egen ok sy gen mas ke før du går i gang med å hjel pe and re». Al li an se og em pa ti Det er all grunn til å tro at te ra peu tens stress ni vå og ge ne rel le vel væ re vir ker inn på hans el ler hen nes evne til å være til hjelp for sine klien ter. Det er enig het på tvers av tra di sjo ner om at kva li te ten på re la sjo nen er et vik tig fun da ment for te ra peu tisk effekt. Sha pi ro & Izett (2008) på pe ker at det er et mis for hold mel lom psykoterapifeltets verd set tel se av em pa ti på teorinivå, og den mang lende inn sat sen for å fin ne må ter å kul ti ve re den ne te ra peu tis ke fer dig he ten på. De ser opp merk som hets tre ning som en mu lig vei å gå i den ne sam men hen gen. Studier har vist øk nin ger på em pa ti nivå for me di sin stu den ter (Sha pi ro, Schwartz & Bon ner, 1998) og psy ko lo gi stu den ter (Shapi ro & Brown, 2007) som gjen nom gikk et 8-ukers kurs i opp merk som hets tre ning (Kabat-Zinn, 1990). Fle re re pre sen tan ter for nye re terapiteori vekt leg ger hvor dan nær vær i seg selv kan vir ke he len de, ved at det gir rom for nye og kor ri ge ren de ty per er fa ring (Stern, 2004, Gel ler and Green berg, 2002). Sammen hen gen mel lom te ra peu tisk end ring og det å kun ne ak sep te re og «være» i hele regis te ret av fø lel ser, også de smer te ful le, er i øken de grad do ku men tert (Pascual-Leone & Green berg, 2006). Vei en vi de re går ikke «uten om», men «gjen nom». Møte med en te ra peut som vi ser tål mo dig for stå el se Kon klu sjon Opp merk somt nær vær og psy ko te ra pi har opp hav i uli ke tra di sjo ner og kul tu rer, men sy nes å ha et stort po ten si al for å be ri ke hver andre. Opp merk somt nær vær gir konfor hvor dan en har det, kan bi dra til å fremme mer hen sikts mes sig emo sjons re gu lering. For ut set nin gen for det te er at te ra peuten selv ikke blir over vel det av pa si en ters ofte ster ke af fek ter, men ev ner å for hol de seg til egne og and res fø lel ses mes si ge tilstan der på en roms lig og ak sep te ren de måte. Psy ko te ra pi inne bæ rer et til ti der intenst ind re ar beid for te ra peu ten (Bugenthal, 1987; Aron, 2001; Hayes, 2004). Det å kun ne gi ak sept til et vidt re gis ter av fø lelser i seg selv, også fø lel ser av håp løs het, trist het og sin ne, i mø tet med det pa si en ten brin ger, vil være av stør ste be tyd ning for terapirelasjonens end rings po ten si al. I tillegg vil det selv sagt ha stor be tyd ning for te ra peu tens egen mu lig het for å vok se og ut vik le seg gjen nom sitt vir ke. I te ra pi en med Su san ne fikk te ra peu ten en ut ford ring i det å kun ne møte den sor gen som syn tes å ald ri ta slutt. Han mer ket et sterkt øns ke om å vil le «ord ne» og hel bre de, og hjel pe hen ne til å «sør ge fer dig», sær lig knyt tet til at pa si en ten lett frem sto som en sår bar og ube skyt tet per son. Det at te ra peu ten kom i po si sjon til å ak sep te re at trist he ten bare «var der», både i ham selv og hen ne, ble en vik tig del av ut ford rin gen i det å vir ke lig kun ne være til ste de. Ful ton (2005) sier at «vår åpen het (receptivity) i møte med vanske lig emo sjo nelt inn hold for sik rer pa si enter om at de ikke tren ger å sen su re re seg selv så mye for å be skyt te seg selv el ler te rapeu ten. Emo sjo ner mis ter noe av sitt trussel po ten si al» (s. 61, vår over set tel se). Om sorg/compassion De me di ta ti ve tra di sjo ne ne, og sam ti dens in te gra sjon av dis se, inne hol der også en rek ke prak tis ke øv el ser i å styr ke ka pa si teten til om sorg og til å vise po si ti ve fø lel ser for seg selv og and re. I sli ke øv el ser leg ges det til ret te for en be visst kul ti ve ring av bestem te emo sjo nel le til stan der som ak sept, var me, vel vil je og kjær lig het. Så kalt «loving-kindness»-me di ta sjon (Metta på opphavsspråket pali) er et ek sem pel på det te. Gjen nom vi sua li se rings øv el ser ser ut øveren se kven si elt for seg både and re men nesker og seg selv, mens en for sø ker å kul ti ve re po si ti ve fø lel ser og in ten sjo ner for de uli ke per so ne ne. Det bør un der stre kes at en ikke sø ker å ska pe en kuns tig el ler for sert vel vilje mot and re. Det å møte and re med ubetin get god het kan være ut ford ren de, og under sli ke øv el ser vil en kun ne mer ke at det duk ker opp mot vil je el ler and re nega tive fø lel ser. I så fall er in struk sjo nen at en legger mer ke til det som duk ker opp, og for søker å møte det med en ak sep te ren de oppmerk som het. Det vik tig ste er at en har en in ten sjon om en vel vil lig hold ning, og tilstrek ke lig moti va sjon til å gjen nom fø re regel mes sig tre ning på det te og grad vis byg ge opp den ne ka pa si te ten: «Til tross for at var me fø lel ser kan være sva ke el ler fra væ ren de inn led nings vis, så vil sub ti le end rin ger fin nes sted med gjen tatt inn sats. Det å ven de til ba ke igjen og igjen til meditasjonsobjektet tre ner sin net opp til å styr ke kjær lig venn lig het (Ful ton, 2005, s. 86, vår overs.). Å frem me selv-om sorg i te ra pi knyt ter seg selv sagt til langt mer enn bruk av dis se øv el se ne. Det ut gjør også et fo kus i te ra pien som frem mes gjen nom den te ra peu tis ke hold nin gen av re spekt og om sorg for pa sien ten, og av det ver di set tet som hand ler om at pa si en ten har en «væ ren» med egenver di som hand ler om noe mer enn hva han el ler hun skul le «gjø re» og ut ret te. I te ra pi en med Su san ne ble ikke den ne øv el sen brukt, men da Su san ne skul le opp sum me re re sul ta tet av te ra pi en, så sa hun at det vik tig ste var «at jeg be gyn te å bli glad i meg selv». Hun opp lev de at hun had de fått mer med fø lel se for den jen ta som var så sje nert, og som fort satt kun ne bli gre pet av sorg og trist het. Hun mer ket at hun fak tisk også kjen te seg mer glad i and re også, og mer over bæ ren de med deres feil og mang ler etter hvert som hun bed re kun ne ak sep te re sine egne tilkortkommenheter. 116 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Vitenskap og psykologi Binder & Vøllestad: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi kre te mulig he ter for hvor dan en kan møte hele det bre de regis te ret av fø lel ser, tan ker, fore stil lin ger og sans nin ger som vek kes i psy ko te ra pi, både hos pa sient og te ra peut. Der med har opp merk somt nær vær også et po ten si al for å frem me en helt sent ral endrings fak tor den te ra peu tis ke re la sjon. Per-Ei nar Bin der Christiesgt Ber gen Tlf E-post Re fe ran ser Aron, L. (2002). A meet ing of minds: Mutuality in psychoanalysis. New York: Analytic Press. Brown, K. W., Ryan, R. M. & Creswell, J. D. (2007). Mindfulness: The or et ical foundations and evidence for its salutary effects. Psychological Inquiry, 18, Bugental, J. F. T. (1987). The art of the psychotherapist. New York: Nor ton. Baer, R. A. (2003). Mindfulness training as a clin ical intervention: A conceptual and empirical re view. Clin ical Psych ology: Scien ce and Prac ti ce 10(2), 125. Buber, M. (2000). I and Thou. New York: Touchstone. Corcoran, K. M. & Se gal, Z. V.(2008). Metacognition in de pres si ve and anxiety disorders: Current directions. In ter na tio nal Jour nal of Cognitive Ther apy, 1, Cushway, D. (1992). Stress in clin ical psych ology trai nees. Brit ish Jour nal of Clin ical Psychology, 31, Ep stein, M. (2001). Going on being. Som mer ville, MA: Wisdom Pub li ca tions. Ep stein, M. (1995). Thoughts with out a thinker: Psychotherapy from a Bud dhist perspective. New York: Ba sic Books. Fromm, E. (1956). The art of lo ving: an enquiry into the nature of love. New York: Har per and Row. Ful ton, P. R. (2005). Mindfulness as clin ical training. I: C. G. Germer, R. D. Si eg el & P. R. Ful ton (red.), Mindfulness and psychotherapy (ss ). New York: Guil ford Press. Gel ler, S. & Green berg, L. (2002). Therapeutic Presence: Therapists experience of presence in the psychotherapy encounter. Per son-centered & Experiential Psychotherapies, 1, Guy, J. D., Poelstra, P. L. & Stark, M. J. (1989). Per sonal distress and therapeutic effect iveness: Na tio nal survey of psychologists practicing psychotherapy. Pro fes sio nal Psych ology: Re search & Prac ti ce, 20, Hayes. J. (2004). The inner world of the psychotherapist: A pro gram of re search on co- untertransference. Psychotherapy Re search, 14, Heidegger, M. (1957). Sein und Zeit. Tübingen: Niemeier. Jung, C. G. (2001). Mo dern man in search of a soul. Lon don: Rout ledge. Kabat-Zinn, J. (2003). Mindfulness-based interventions in context: Past, present, and fu ture. Clin ical Psych ology: Scien ce and Prac ti ce, 10:, Kabat-Zinn, J. (1990). Full catas trophe living. New York: Ban tam. Kornfield, J. (2009). The wise heart: A guide to the uni ver sal teachings of Bud dhist psychology. New York: Bentam Dell. Linehan, M. (1993). Cognitive-behavioral treatment of bor der li ne per son al ity disorder. New York: The Guil ford Press. Lud wig, D. S. & Kabat-Zinn, J. (2008). Mindfulness in medicine. Jour nal of Ame ri can Me dical As so cia ti on, 300, Mace, C. (2007). Mindfulness and Men tal Health: Ther apy, Theory and Scien ce. New York: Rout ledge. Magid, B. (2002). Or din ary mind. Som mer vil le MA: Wisdom Pub li ca tions. Mann, S. (2004). Peop le work : Emotion manage ment, stress, and coping. Brit ish Jour nal of Guidance & Counseling, 32, May, R. (1999). Freedom and destiny. New York: Nor ton. Mil ler, R. B. (2005). Suf fer ing in psych ology: The demoralization of psychotherapeutic prac tice. Journal of Psychotherapy Integration, 15: Pascual-Leo ne, A., Greeberg. L. (2006) Emotion in psychotherapy: A prac tice-friendly re search re view. Jour nal of Clin ical Psych ology: In session, 62, Pica, M. (1988). The ambiguous nature of clinical training and its impact on the de vel opment of the de vel op ment of stu dent clinicians. Psychotherapy, 35, Pi per, W. E. (2005). Level of alliance, pattern of alliance, and outcome in short-term group ther apy. In ter na tio nal Jour nal of Group Psychotherapy, 55, Ro gers, C. R. (1957). The necessary and sufficient conditions of therapeutic per son al ity change. Jour nal of con sult ing psych ology, 21, Ro gers, C. R. (1995). On becoming a per son. A therapist s view of psychotherapy. New York: Hough ton Mifflin. Saf ran, J. D. (2003). Negotiating the therapeutic alliance: A relational treat ment guide. New York: The Guil ford Press. Santorelli, S. (2000). Heal thy self: Les sons on mindfulness in medicine. New York: Bell To wer. Se gal, Z. V., Wil liams, M. G., Teasdale, J. D. (2002). Mindfulness-based Cognitive Ther apy for Depression: a new approach to preventing relapse. New York: Guil ford Press. Sha pi ro, S. L., As tin, J. A., Bis hop, S. R. & Cor dova, M. (2005). Mindfulness-based stress reduction for health care professionals: Results from a ran dom ized trial. In ter na tio nal Jour nal of stress man age ment, 12, Sha pi ro, S. L., Brown, K. W., & Biegel, G. M. (2007). Teaching self-care to caregivers: Effects of mindfulness-based stress reduction on the men tal health of therapists in training. Training and Edu ca tion in Pro fes sio nal Psychology, 1, Sha pi ro, S. L. & Izett, C. D. (2008). Meditation: A uni ver sal tool for cultivating empathy. In S. F. Hick & T. Bien (red.), Mindfulness and the therapeutic rela tion ship (s ). New York: Guil ford. Sha pi ro, S. L., Schwartz, G. E. & Bon ner, G. B. (1998). Effects of mindfulness-based stress reduction on medical and premedical students. Jour nal of Behavioral Me di cine, 21, Stern, D. N. (2004). The present mo ment in psychotherapy and everyday life. New York: Norton. Vredenburgh L. D., Carlozzi, A. F. & Stein, L. B. (1999). Burnout in counseling psychologists: Type of prac tice set ting and pertinent demographics. Counseling Psych ology Quarterly, 12, Wallin, A. J. (2007). Attachment in psychotherapy. New York: The Guil ford Press. tidsskrift for norsk psykologforening

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Fag ar tik kel Ire ne M. Olaus sen Er lend Skaar Lars Jo han Hau ge An ders Skog stad Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Arbeidsmiljøbelastninger

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Vi blir ikke oss selv

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer