5t Bergvesenet. BV 1726 Trondheim. CP og IP målinger ved Nordre Grubefjell og Nesåvatn Skorovatn, Namsskogan, Nord-Trøndelag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5t Bergvesenet. BV 1726 Trondheim. CP og IP målinger ved Nordre Grubefjell og Nesåvatn Skorovatn, Namsskogan, Nord-Trøndelag"

Transkript

1 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhem Rapportarkvet Bergvesenet rapporl nr Intern Journal nr Internt arkv nr Rapport lokalsenng Graderng BV 1726 Trondhem Kommer fra..arkv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolg pga Fortrolg fra dato: NGU 1216 Tttel CP og IP målnger ved Nordre Grubefjell og Nesåvatn Skorovatn, Namsskogan, Nord-Trøndelag september 1973 Forfatter Dato Bedrft Edsvk, Per ELKEM, Skorovas Gruber NGU Kommune Fylke Bergdstrkt 1: kartblad kartblad Namsskogan Nord - Trøndelag Trondbemske Fagområde Dokument type Forekomster Geofyskk Nordre Grubefjell Nesåvatn Råstoff type Emneord Malm/metall Sammendrag

2 Oppdragsgver: ELKEM-SPIGERVERKET A S Skorovas Gruber NGU Rapport nr CP og IP målnger ved NORDRE GRUBEFJELL OG NESÅVATN Skorovatn, NAMSSKOGAN, NORD-TRØNDELAG september Ansvarlg leder: Per Edsvg geofysker Assstent : Josten Rsberg konstruktør Norges geologske undersokelse Geofyssk avdelng Postboks TRONDHEIM Tlf.: (075) 20166

3 INNHOLD: Sde: INN LEDNING 3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER 3 MÅLINGENES UTFØRELSE 4 MÅLERESULTATER T OLKNING CP-målngene med jordng DBH CP-målngene med jordng DBH ved Nesåvatn 7 IP, SP og lednngsevnemålngene øst for hovedmalmen 8 KONKLUSJON 9 Blag: : CP, D13II , bakkemålnger : CP, DI3I borhullsmålnger og IP, c- og SP borhull : CP, D , bakkemål nger og t ditgere EM og VLF-målnger : GP, D3II , bakke- og borhullsmål nger : IP ost for hovedmalmen : 0.-- ost for hovedmalmen : IP og r pol/dpol- og grac entmålnger ost for hovedmalmen : IP og G og gradentmålnger vest for hovedmalmen

4 3. INNLEDNING På oppdrag frc: ELKEM-SPIGERVERKET S. Skorovas Gruber utforte NGU Lden september 1973 folgende målnger området Hovedmalmen.Nesavatn: a) CP bakke- og borhullsmålnger med fordng på 129 m dyp DBH vest tor hoveamalmen for a undersoke utstreknngen mot vest av malmen patruffet dette borhullet. Lednngsevnemalnger (C) borhull for å stötte tolknngen av CP-målneene under pkt. a). I DBH ble det dessuten målt IP og SP. IP- og ednngsevne gradentmalnger langs to profler vest for hovedmalmen fur å stotte tolknngen av CP-målngene under pkt. og de tdlge re utforte aol-mål1nge r. CP hakke- borhallsmålnger med jordng pa m dyp DBH ved Nesav;an for å undersoke utstreknngen av malmen patruffet dette borhullet. IP. SP ag ledn1nesevnemerlner et umråde ost for hovedmalmen for å undersoke mulgheten for httl ukjente malmdannelser dette ornradet. L.ssc mal1ngene var ment a være av rekognoserende kara kty r. TIDL1GERE UNDERSQKELSER De undersokte områder ble 1972 undersokt av NGU ved GP. IP ug VLF mlhaer. NGU Rapoort nr Samme ar deler av umrådet også provemålt av NGU med helkopterbårne lykt roma gnetske og rnagnetske målnger.

5 4. hpet.-tt ble det dessden at oppdragsgveren boret et antall borhul om dene hyor artts CP-malnder bk utfort. s tlngu :...; UTFØRELSE; D, : er kl evtfort kssterende stknngsnett hvor ey't:, osr ettt.trot.t samtdg med mdlngene ved heln mak snot- og komnass. ljette dforte et relatvt unoyaktg stk- negkkett. not som fremgar dv ro forskjellge kart. En antar mdlertd at t rt nntegnede stknngsnett de forskjellge kart er lte. Fkyr atg ert.. rt fra 6.25 tl 50 m oo p10 ) 25 tl 200 n. [, bt det oas.: umort CP-tnaIttr pd vannet. Dsse maln :rd bdt som totalteltmal nger. Ved målngene malt,-. t rod, n selket ned ca nunnen av van et. Pd orunn av sterk vnd ble tet 05 - Fet det de fleste steder ^orst mdlt med malepunktavstand 50 :n og oroflaystand n. 200 I. :nteressante omrdder ble det deretter eddt med mdleunel::t vtand 25 n od delvs med proflaystanb 100. ble det o nyttet,v fjernetktrode aa. 3 km vest for mevett:tstbdtt den kke nfluerer st e t sett bra, entm meaet kaldt sl:k at en tdvs hadde n den elektr.ske kontakten tl bakken.

6 Ttlsammen h1 det utfort 37 etagsverk. Dette nkluderer rese- og frdatter for NGU-ansatte og arbedsdager for n elpemannskaper fra oppdragsgveren. 1 alt ble malt ea. 12 proflkm CP. ca. 14 km IP. SP og C gradentmalnger og 700 m IP og poldtpolmalnger. Det ble dessuten målt tlsammen 900 n borhullsm 1nger. MÅLERESULTATER Maleresult(ttere for CP bakkemalngene med jordng på 129 m dyp DBH er v:st som kotekart p Måle resultatert.er CP horhullsmaltngene med jordng på 129 m dyp DBI er v st som kurver pl Her er også vst resultatet av lednngsevnemalngene borhullene og av IP og SP målngene DI Resultatet av CP bakkemalngene med jordng på m dyp DBH ved Nesåt.atn er vst som kotekart pl Her er også tatt nud result-tet av VLF-manngene frd ma 1973 (NGU oppdrag 1176) oe rtskkltlt g at. EM-mattngene fra aprl 1959 (GM rapport nr. 245). sultatet av CP borhullsmal:ngene med ordng på m dyp DI3H er vst pl sammen med noen av bakkemålngene fra profl 0 5 som a r rctt forb borhullene. Resultatet IP gractentmalngene området ost for hovedmalmen er vst som koteka rt p sammen med en skjematsert fremstllng av de sghhkante SP-anomalene. SP-malngene dette omradet ble (% årsaa.r ulekst. uskre og ha r derfor bare tatt medl storste s:gnukdnte SP-tmom(l

7 Resultatet av lednngsevne larradentrnalngene området øst for hovedmalmen er vst som kotekart pl Også her er det tatt med en skjematseyt fremstllmg av de son1fkante SP-anomaler. Resultater av IP og C pol/dpol-målngene på profl 500 S og 600 S området ost for hovedmalmen er vst som kurver pl Også resultatet ay gradentmalngene for dsse proflene er vst pl Resultatet av IP oa G gradentmalngene på profl 300 S og 400 S området vest for hovedmalmen er vst som kurver pl sammen med resultatet av IP og pol/pol-målngene på dsse proflene fra målngene 1972 (NGU rapport nr. 1121). TOLKNING CP-malngene med ordna DBH Et pafallende trekk ved CP-kurven for DBH (pl ) er at det er darlg samsvar mellom CP-gradenten og den målte lednngsevne. Årsaken tl dette lgoer hoyst sannsynlg at lednngsevnen er sterkt ansotrop med vesentlo darlgere lednngsevne yertkal enn horsontal retnng. En annen arsak er at det er relatvt dårla lednngsevne selve malmen. og derfor stort spennngsfall områdene nærmest elektroden. På den annen sde er det kla rt at lednngsevnen den kompakte malmen er vesentlg hoyere enn den fremkommet ved lednngsevnemålngene, det dsse bare gr noyaktge verder de t1feller hvor tykkelsen av de enkelte soner er vesentho storre enn elektrodeavstanden ved målngen. Den betngelsen er kke oppfylt dette t1fellet. Ut fra bakkemålngene (p ) synes det klart at malmen påtruffet på 129 m dyp DBH strekker seg mnst tl ca. 400 V, på grunn av den relatvt darlge lednngsevnen malmen er det sannsynlg at kanten er ennå lenger vest.

8 Fra borhullsmalngene synes det som om denne malmlnsen faller mot nord, det v DBH har stgende potensal mot dypet. Det er mdlertal sa lavt potensal her at denne konklusjonen blr noe uskker. Lednngsevnemahngene DBH ndkerer forovrg at malmens lednngsevne avtar norooer. men det er ogsa en mulghet at malmaksen er ost vest-retnng. de,t bo edmalmens store nnflytelse på potensalbldet gjor det vanskelg å uttale seg om utstreknngen av malmen nord-syd retnng. IP og lednngs-evnemahng s profl 300 S og 400 S vst pl vser at det er dvp mnerals ng vesentlg lenger vest enn tl 400 V. Ifolgo dsse mabnyene det mneralserng pa dypet mnst sa langt som dsse maltngene rykker. det v:1 st mmst tl ca. 700 V. Lednngsevnemalngene :ser at det enten er darlg sammenheng denne mneralser ngen. elk r at mneralserngens lednngsevne er relatvt lav. Dypet tl denne mmerallserngen er av storrelsesorden ) er det :a. 58 n. o.h. patruffet en sone med meget boy IP-effekt og relatr% t la lednnasevne. Det kan være denne eller en lgnende mmeralst!ng som har.:htt de ovennevnte anomaler. CP-m n3ecl jordng DBH ved Nesavatn. Det fremkomne ekvpotensalbldet (pl ) vser at malmen patruff.t aa. 13 nt dyn 1)I e r av lten utstreknng. Den nord- lge begrensnng layer omradet N, den sydlge området S. BegrensMngen mot svd e r :mdlertd svært uskker pa grunn de uskre mf-rthngene pt: vannet. Bredden på sonen er av stor- relsesorden m, men det er ut fra borhullsmålngene DBH og klart at malmen gar over mpregnasjon hvert fall de ostlge dl r. mulgens o.,sa andre steder. Sannsynlgvs er lednengsevnyn kt Ihsotro.) de Emt3reu.nerte lag også her ved Nesavatn. En Immenl,gnmgmed EM-resultatene fra 1960 vrser at den sterke EM ndkasjonen faller nn-det nær sammen med de ovenfor anslatte

9 8. malmgrenser. Også retnngene er sammenfallende. En fnner det derfor sannsynlg at den sterke EM-anomdlen mellom ca. 100 N og 150 S langs ca V reoresentt,rer ostgrensen av den kompakte malmen. Da EM-malngene benytte r redatvt lav frekvens (500 p/s) vl dsse forst og fremst fremheve de podt ledende malmparter. Nord for ca. 100 N er det en leder adsklt fra den påtruffet DBH Denne lederen folger chyså EN1 og VLP-anomalene, men er sannsynlgvs en därlgere leder enn den patruffet DBH da den bare har gtt relatvt svak EM-anomall. IP, SP on lednngsevnemaltngene ost for hovedmalmen. Den ostlge begrensnngen ay hovedmalmen (ostmalmen) er fremkommet det nordvest lge hjornet av maleområdet (p /06) som en relatvt klar lnje langs ca Q. Ved ca. 200 S synes en å få en spldttng av malmen, men dette kan vpere en falsk effekt. I alle fall synes det klart at den nordlge delen av den ostlge uspltten" lgger grunt, men fortsettelsen av dette anomaldraget mot syd lgger vesentlg dypere. I den nordostlgste delen av hovedmalmen (ostmalmen) ndkerer de relatvt lave lednngsevner at det er utpreget mpregnasjonsmneralserng. Det hoye IP-nvaet den sydvestlge delen av måleområdet ndkerer en cyptlggende mneralserng. For å undersoke om det er tlfellet, ble det på profl 500 S og 600 S utført pol/dpol-målnger. (P ) Pol/dpol-målngene gr kke noe klart og entydg blde - ut fra de samledc geofysske data er det mdlertd overveende sannsynlg at de hoye IP- effektene ved gradentnalngene stamme r fra en mne ralse rng som er så dyp at den kke påvrker pol/dpol-målngene. For at det skal veere tlfellet, må dypet mnst være av storrelsesorden 100 m. Det er denne forbndelse nærlgtende a sette dsse anomalene forbndelse med den sakalte -sydmalmel». Hent fra bornger og CP-malnger ved fle re tdlge re oppdrag. Det synes mdlerttd oeså klart at det dette området er en del mndre, grunnere mneralserneer, men dsse er neppe av okonomsk betydnng.

10 9. Langs ca Ø mellom profl 300 S og 1000 S er det en tl dels meget sterk IP-anomal. Denne skyldes en grunn mneralserng med relatvt hoy lednngseyne. Det svnes som om denne mneralserngen lgger et forovrg svakt rnml:ral:sc rt drag. Det er mulg at en det sydostlge hjornet av maleområdet har IP-effekte r fra dypet - dette er det ut fra de forelggende data kke mulg å avgjore s:kkert. men det v:rker her mer sannsynlg at dsse IP-effektene skvldes et svakt mmer.ilsert. relatvt grunt drag. Ved 1300 Q. 200 N r det en skarp IP-anomal som skyldes en grunn Denne IP-anotn,I:en Luger et drag med relatvt hoye lednngsevner, men en rmstenker at dsse vesentlg skyldes rnyr og tektonske strukturer. da det her kke IP-anomaler. En vl anta at det samme er tlfellet for de ovrge lednngsevneanomal -r uten tlhorende KONKLUSJON CP-malngene med ord:no DBH vste at det er sammenhengende malm m:nst tl 400 V. Det er mul g/sannsynlg at malmen er relatvt darlg ledende. Det er også mulg at denne malmens akse har retnng ost vest. Det er mneralserng på dypet mnst tl ca. 700 V. CP- ålnoene mec ordng DBH vste at malmen dette borhullet er av sma dmensjoner. og neppe av okonomsk nteresse. Det er mdlertd andre ledere området som mulgens kan gjore området okonomsk nteressant totalt sett. IP, SP o= lednngseynemaungene Ost for hovedmalmen har gtt en IP dypanornal den svdvestlge delen av maleområdet som mulgens kan skyldes en fortsettelse av den tdlgere kjente "sydrnalmen".

11 10. Hovedmalmen (Ostmalmen) har sn ostlge begrensnng varerende mellom 250 og 350 ø området mellom 400 S og 200 N. I de nord1gste deler er det sannsynlgvs utpreget mpregnasjonsmalm. Langs ca ø mellom profl 300 S og 1000 S er det en grunn mneralserng med god lednngsevne. Også. ved 1300 Ø, 200 N er det en relatvt god leder, meget tyder på at denne er tektonsk betnget. Trondhem 25. februar NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Geofyssk avdelrw Per Edsvg geofysker

12 800S 600S S ,1. 0 (11: C> C:1 CO cz) 0 0 4Z V 400V 600V 800V 1000V E 1; 129m dyp DBH E2 Ca. 2800V, 1750S. # DBH I- 1A EKVIDISTANSE 100mV. ELKEM A/S SKOROVAS GRUBER CP MÅLINGER,DBH N. GRUBEFJELL, SKOROVAS,NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 7.1ÅLESTOKK 7.1ÅLT RE. JR. SEPT TE N P. TRAC DES KFR. k TEGNING NR. KARTBLAD NR

13 OBH DBH moh I? ) 1 I.1 1 I.! 1 k I I k./ 1...) 1 ), I, f )...,_, c., k I r... t / I, r k N SP / r C mmho/m CP mv. ( OBH j.1% ( ---.,....- a / / / Ites.k / I. I 'N :. C..._,f- 45,"_., f r 4 "««-...r=.. A IP *** N. ' moh d mmho/m 1 I CP rnv. FOR CP- MÅLINGENE: E 1: 129M DYP ( 607,5m.o.h.) I BORHULL E 2: CA. 2800V, 1750S. I = 1A ' C/mMhcm CPmV. 550 DBH 10026, 10027, ER PLASSERT I INNBYRDES RIKTIG AVSTAND. 0, IP, OG SP,ER MÅLT VED POL POL MÅLINGER MED a. 2m '.'...e /c:cp m5v000 0 mmhofn CP mv. C1mMho/m IP*4 SP mv ELKEM A/S SKOROVAS GRUBER MALESTOKK CP,C1, IP, OG SP BORHULLSMÅLINGER 1:1000 N.GRUBEFJELL, SKOROVAS, NAMSSKOGAN MALT.PE. JR. SEPT TEGN. PE. DES TRAC. KFR. fcr NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM

14 600 V t 600 V 400 V V 200 V 200 V 9.1'4... I VESIRE. IERS'E. NES AIIVC% S N400 N DBHSterkEM- ndkasjon 10,5-12,5 m dyp DBH SvakEM- ndkasjongm 245,1960 Ca 3550 V-50 S Meget svak EM-ndkasjon I = 1A. fl SterkVLF-ndkasjon EkvdstanseIV. SvakVLF-ndkasjonNGU 1176,1973 Meget svak VLF ndkasjon ELKEM A/S- SKOROVAS GRUBER CP DBH 10031, EM (1960), VLF (1973) NEShATN/SKOROUS, NAMSSKOGAN MALESTOKK 1:5000 MÅLT P.EJ.R se t 1973 TEGN. P.E I sept TRAC.. 4",1. feb1974 KFR- NORGES GEOLOGISKE UNERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR KARTBLAD AS1S II

15 Profl 0 S: 150 V 100 V 75 V 50 V DBH DBH L DBH I 1A rn dyp DBH Ca V, 50 EKVIDISTANSE 0,5 V. USI KKER EKVIPOTENSIALLINJE ELKEM A/S - SKOROVAS GRUBER CP DBH 10031, PROFIL 0 S NESXVATN/SKOROVAS,NAMSSKOGAN MÅLT PE..I.R sept MÅLESTOKK TEGN. P.E jan :500 TRAC. 12. feb KFR. Qdr I TEGNING NR. KARTBLAD (AMS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM fl

16 er Ø 400 Ø Ø 1000 Ø Ø 1600 Ø 6/ N l t. t". ' 0.. r._ k 1 '. // - ',..,-,-- r.rl-. / I ' r r 200 S r, - 1 s / r / h., I /.,'`.. 1..> I I. /.. I 1 I / I t I I I -.H 600 S 3 I.r 1000 S I r-tc" -+L-r 1200 Ø SP - ANOMALI I P /. I9 8 7 MRLETID : 0,21 + 1,8 sek STRØMTID: 2 sek. STRØMELEKTRODER : E S V E S L ELKEM A/S - SKOROVAS GRUBER IP OG SP N.GRUBEFJELLAKORMS NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MALT RE J.Rse t NIZLESTOKK TEGN. REjan :5000 feb KFR. TEGNING NR. KARTBLAD Ams II

17 Iler t E 200 N / J 800 Ø (.1 - I Ø, 1400 Ø [L. - F ty 600 S Mb ty / 1000 S Ce) N400 Ø soo ) 1200 Ø 1400 Ø H SP- ANOMALI Ca mmho/m I STRØMELEKTRODER E S V E 2 : 200 S Ø ELKEM A/S - SKOROVAS GRUBER LEDNINGSEVNE Ca OG SP N.GRUBEFJELLAKORMS NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK MÅLT P.E J.R se t TEGN. P.E an :5000 TRAC. feb KFR. TEGNING NR. KARTBLAD I ANIS II

18 IP S O H 2 1 X 600 S O ' 4 POL/DIPOL MZLINGER 0,2 rnmho/rn plottepunkt V PI P2 I E2 E1 a 500 S 0 0,1 malho/m.* gradent a = 25 m pol dpol a = 25 m a = 50 m Il a = 100 m 600 So Ø ELKEM A/S - SKOROVAS GRUBER IP OG CPOL/DIPOL OG GRADIENT N.GRUBEFJELL/SKORONIAS,NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK 1:2500 TEGNING NR MÅLTP.E J.Rse t.1973 TEGN. P.E. an TRAC.teb1974 KFR.17J: KARTBLADAMS

19 IP N S S o 1.2 -j S mmho/rn 300 S V 200 V 300 V 400 V 500 V 600 V 700 V POL/POL- MXLINGER plottepunkt V E 2 E1 P2 «a ± '1"' I «a POL/POL - MXLINGER a = 25 m a = 50 m a = 100 m a = 200 m GRADIENT - MXLINGER a = 25 m STRØMELEKTRODER E 1 : 400 S V E S V ELKEM A/S - SKOROVAS GRUBER IP OG, POL/POL OG GRADIENTMÅLINGER N.GRUBEFJELL/SKOROUS,NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK 1:2500 MÅLT PE "972/se t.73 TEGN. PE jan 1974 TRAC.n,. feb KER. TEGNING NR. KARTBLAD (AMS) gr