Idrettsårbok Bergen Kommune

Transkript

1 Idrettsårbok 2014 Bergen Kommune

2 Velkommen Bruk pilene til å navigere PC & MAC Søk deg frem i dokumentet PC ctrl F MAC F cmd Velkommen til den første interaktive idrettsårboken for Bergen kommune for For første gang har vi valgt å kun lage idrettsårboken elektronisk. Gjennom en interaktiv pdf har vi sikret en god brukervennlighet og lesbarhet, der du enkelt kan finne den informasjonen du er på jakt etter. Det anbefales ikke å skrive ut hele dokumentet, men heller skrive ut enkeltsider. Det anbe fales at du åpner denne i fullskjerm for en best mulig leseropplevelse. Trykk ESC for å avslutte fullskjerm-modus. I denne interaktive PDF-en kan du navigere frem og tilbake til kapitler ved å trykke på boksene i innholdsfortegnelsen. Øverst på hver side finner du også en knapp tilbake til innholdsfortegnelsen, slik at innholdet alltid er lett tilgjengelig for deg. TIPS: Ønsker du å finne et spesifikt emne eller ord, kan du enkelt søke ved å trykke CTRL + F (CMD + F på Mac), fylle inn ordet og trykke enter. Da vil den automatisk finne ditt søkeord. Utgiver Bergen kommune, byrådsavdeling for kultur, idrett og næring Prosjektleder Nina Iren Øverberg ved Idrettsseksjonen Tekstbidrag FIKS Bergen ved Kurt Forsberg, Camilla Rødberg, Marte Brunborg og ansatte ved Fysak allaktivitetshus. Idrettsseksjonen ved Rune Kristoffer Titlestad, Kristopher Straus, Ronny Lockert, Frode Karlsen og Birgitte Røksund Foto Anne Ragnhild Kroken, Håvard Holme, Asplan Viak, Thor Brødreskift, Ola Roald, NorConsult, Hallvard Kallestad, Birte Høgelid, Rune Titlestad, Tom Christian Tveita, Aldo Hoogveld, Reuel Cataylo Design Reklamekollektivet

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Forord 2.1 Statlig idrettspolitikk 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.3 Kommunal idrettspolitikk 3.1 Staten 3.2 Fylkeskommunen 3.3 Bergen kommune 4.1 Utvikling i medlemstall 4.2 Utvikling i aktivitetstall 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett «Ung trener/leder» «Rent og godt idrettsmiljø» Idrett Bergen Sør Bergen og Hordaland Turlag Basisidrettslagene «Stor og sprek» 4.4 Toppidrett og talentutvikling 5.0 FIKS Bergen og friluftsliv 6.1 Statlige tilskudd Spillemidler Momskompensasjon private idrettsanlegg Momskompensasjon varer og tjenester Lokale aktivitetsmidler (LAM) Inkluderingsmidler fra NIF Grasrotandelen 6.2 Fylkeskommunale tilskudd 6.3 Kommunale tilskudd Barne- og ungdomsmidler Nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet Støtte til private anlegg FIKS Bergen stimuleringsmidler Talentutviklingsmidler Idrettsstipend og idrettspriser Idrettsarrangement 7.0 Anleggsutvikling Anleggsproduksjon 2014 Ferdigstilte idrettsanlegg Idrettsanlegg under arbeid Idrettsanlegg under planlegging Kommunale garantisaker idrett Planarbeid Idretts- og friluftsanlegg i regi av andre kommunale instanser

4 1.0 Forord

5 1.0 Forord Forord 1.0 Helge Stormoen Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Det lokale frivillig baserte idrettslivet er selve kjernen i Idrettsbyen Bergen og det er en glede for meg å registrere at byens idrettslag har passert over medlemskap i Jeg vet av egen erfaring hvor viktig den lokalbaserte idretten er for byens befolkning. Gratulerer til alle involverte! 2014 var påny et idrettsår med utallige prosjekter og tiltak i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner. Jeg må få berømme den innsatsen trenere, ledere, foresatte og private legger ned for å gi byens befolkning positive opplevelser og erfaringer av stor betydning for å utvikle gleden med å bevege seg i et livslangt perspektiv. Åpningen av ADO arena er selvsagt den største idrettsbegivenheten som skjedde i Bergen i Åpningen representerer en milepæl for hele byen og bergensregionen og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre ADO arena til byens varemerke for folkehelse, opplæring og idrett. (Les byrådsleders tale ved åpningen. (Se side 145) Nye flerbrukshaller på Søreide, Bønes og i Bergen sentrum ble i 2014 stilt til disposisjon for organisert idrett. Alle hallene vil være sentrale i videreutviklingen av aktivitetstilbudet til idretten og for publikum. Alle hallene er realisert i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale skoler og danner etter min vurdering et mønster for hvordan man kan og bør løse fremtidens anleggsutfordringer. Vi trenger idrettsanlegg som kan dekke mange parallelle behov slik disse prosjektene gjør. Sykkel VM 2017 har stått på byrådens kart ved mange anledninger i VM blir en stor utfordring og en stor mulighet for byen og regionen. Ekstra gledelig er det at prosjektet har så mange solide støttespillere i ryggen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Arbeidet med videre planlegging og gjennomføring overlates nå til et eget VM selskap eid av Norges Cykleforbund. Fra min posisjon skal jeg bidra til at byens vertskapsrolle blir ivaretatt på en god og samlende måte. Samtidig er arbeidet frem mot 2017 viktig med tanke på å oppnå alle positive synergier ved et VM. Jeg tenker da på økt rekruttering til sykkelmiljøet, nye opplæringsog folkehelsetiltak og utvikle det potensiale et slikt arrangement har for å synliggjøre byen og regionen nasjonalt og internasjonalt. I 2017 venter folkefesten. Det blir gøy!

6 1.0 Forord Arbeidet med å nå nye målgrupper har stått sentralt også i Gjennom innsatsen i idrettslagene, ikke minst basisidrettslag, nye idrettstiltak og spennende prosjekter i regi av FIKS Bergen ser jeg at vi når nye målgrupper med spennende og attraktive tiltak. Spesielt vil jeg påny trekke frem Fysakhuset som tiltrekker seg nærmere aktivitetsglade besøkende hvert år! Her har idrettsbyen Bergen et varemerke som man stolt kan vise frem! Å drive toppidrett er utfordrende og krevende. Innsatsen som ligger bak de beste prestasjonene er aldeles imponerende samtidig som andres nederlag (Brann) kan gi skuffelser og «depresjoner» for mange tilhengere. Årets utøver, Marianne Vestbøstad Martinsen, imponerte med gull i Paralympics. Hvem hadde trodd at Bergen skulle ha utøvere som tar gull i typiske vinteridretter! Dette ble fulgt opp gjennom gode internasjonale prestasjoner av skøyteløpere fra Bergen og ikke minst ved Cecilia Brækhus sin VM tittel i boksing. Alle er inspirerende og gode rollemodeller for barn og ungdom og de er flotte ambassadører for Bergen og Norge. Idrettsåret 2014 Her er et utdrag av noen viktige hendelser i idrettsåret 2014: Bergen ble tildelt Sykkel-VM Mariann Vestbøstad Marthinsen: gull i sprint langrennspigging under Paralympics i Sotsji. Sverre Lunde Pedersen fikk sin første World-cup seier. Rugby-EM for kvinner 1.divisjon på Fana Stadion. Åpning av ADO-arena hovedanlegg innen svømming og stup. Åpning av Norges første svømmemuseum. Stenging av Sentralbadet. En økning av antall barn og unge ved aktivitetstilbud i regi av FIKS Bergen stabilitet i satsing tilbudene som «åpen hall» og Fysak allaktivitetshus. Flere nye tilbud innen inkludering av flerkulturelle og utviklingshemmede (FIKS Bergen). Det var 25 flere idrettslag som fikk innvilget barneog ungdomsmidler i 2014 sammenlignet med Bergen har mange gode toppidrettsprestasjoner som setter Bergen på kartet internasjonalt. BKNI delte ut 29 idrettsstipend, hvorav 9 toppidrettsstipend og 18 utviklingsstipend. Sportsklubben Brann rykket ned fra eliteserien til 1. divisjon.

7 2.0 Idrettspolitikk

8 2.1 Statlig idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk 2.1 «Den norske idrettsmodellen», Meld. St. 26 (godkjent i statsråd 8. juni 2012), danner den statlige idrettspolitikken. Statens overordnede mål kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». Dette innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Statens primære finansieringskilde til idrettspolitikken er den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. For 2014 utgjorde dette kr. 1,86 milliarder, 56 % av tippemiddeloverskuddet. Den framtidsrettede statlige idrettspolitikken skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Dette er en videreføring av tidligere mål. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av det beste i den norske idrettsmodellen. Det innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale felleskap. Målet ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er å skape et grunnlag for en livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et godt fundament for toppidretten. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Den statlige virkemiddelbruken er rettet mot enkelte prioriterte grupper; barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.

9 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.2 Hordaland Fylkeskommune har laget en ny regional kulturplan , der hovedmålet er å skape en offensiv kultur- og idrettspolitikk som motvirker den sterke sentraliseringen av makt og midler til hovedstaden. Fylket er inne i en utvikling med transformasjonsprosesser, som gir utfordringer på alle politiske områder. Den fylkeskommunale kulturpolitikken er derfor formet ut i fra sentrale problemstillinger fra de ventede samfunnsendringer. Fylkeskommunal kulturpolitikk skal være en grunnleggende premiss for samfunnsutviklingen. Kultursatsningen skal fremme utvikling og livsfremmende aktiviteter hos enkeltmennesker, i samfunnet og være et virkemiddel for å ta vare på og utvikle verdier og ressurser. Kultur- og idrettspolitikken skal sikre en sterk kulturell infrastruktur av kultur- og idrettsarenaer ute og inne og et allsidig aktivitetstilbud der folk bor og arbeider. Fylkeskommunens visjon for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er «Aktiv Kvar Dag». Målet er at alle skal kunne være fysisk aktive etter eget ønske og forutsetninger på et område i naturen og i anlegg i nærheten av der de bor. Fylkeskommunens hovedfokus er derfor å skape gode aktivitetsvaner for barn og unge. Hvert enkelt individ har ulike ønsker og forutsetninger for å være aktiv. Forholdet mellom or- ganisert aktivitet, egenorganisert fysisk aktivitet og kommersielle interesser er endret. Disse endringene må man ta hensyn til i all planlegging og utvikling av aktivitetstilbud og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Gjennom en helhetlig tilnærming, der ulike virkemidler blir satt i sammenheng og der roller og ansvar blir fordelt, kan et godt tilbud av aktivitet og anlegg/arenaer skapes i samarbeid med offentlig, frivillig og privat sektor. I arbeidet med idrett og friluftsliv er inkludering en målsetning, der lavterskel tilbud for særlige grupper er et virkemiddel for å skape flere i aktivitet. Samtidig skal det legges til rette for at unge, lovende utøvere og toppidrettsutøvere skal ha mulighet til å utvikle seg i sine lokalmiljø og i regionen.

10 2.3 Kommunal idrettspolitikk Kommunal idrettspolitikk 2.3 Idrettsplanen for Bergen kommune «Idrettsbyen Bergen Et steg foran», gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet for fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen. Idrettsplanen legger føringer og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele Bergen kommunes idrettsfelt, og gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Rullering av idrettsplanen startet i For at Bergen skal være «et steg foran» i 2019, er det avgjørende å tilrettelegge gode rammebetingelser for de tusener av frivillige som gjør en stor innsats for idretten. Idretten i Bergen er i stor grad basert på frivillig dugnadsinnsats. Det gir særskilte utfordringer for videreutvikling av dagens idrettstilbud både i omfang og innhold. De viktigste og prioriterte områdene for idrettsplanen er derfor å tilrettelegge for varierte og funksjonelle idrettsanlegg, økonomiske støtteordninger og bidrag til kompetanseheving. I 2014 ble tilstandsrapportene for kommunale idrettsanlegg lagt frem (HP 1-2-3). Disse peker på store kortsiktige og langsiktige utfordringer rundt rehabilitering og oppgradering av en rekke kommunale idrettsanlegg. I gjeldende økonomiplan er det tentativt satt av ca. kr. 220 mill. til oppfølging av HP Dette vil sette sitt klare preg på den rullerte idrettsplanen. Det har vært en stor utbygging av kunstgressbaner og samtidig oppgradering fra grus til kunstgress på en rekke baner. Levetiden til siste generasjons kunstgress er på 7-12 år avhengig av bruk og vedlikehold. Med bakgrunn i dette har Bergen kommune etablert et kunstgressfond i Kunstgressfondet vil ha årlige bevilgninger i resten av planperioden som skal sikre en forsvarlig utskiftning og avhending av kunstgressflatene. Etter henstilling fra Bergen bystyre har byrådet vedtatt at nye kunstgressbaner som blir anlagt i Bergen skal ha den beste miljøprofilen i valg av dekke. Dette har vært positive tiltak, men også resultert i at kostnadene forbundet med å legge nytt kunstgressdekke har økt. I 2014 ble det vedtatt at man skal se på avgiftsbelagt parkering ved noen idrettsanlegg, nettopp for å redusere den utstrakte bruken av bil til og fra de offentlige idrettsanleggene. Dette vil også bidra til å øke andelen som benytter seg av kollektiv transport. 25. september 2014 ble Bergen endelig tildelt Sykkel-VM for 2017 og 24.oktober åpnet ADO- arena, det nye nasjonale svømme- og stupehovedanlegget.

11 3.0 Idrettsøkonomi

12 3.1 Staten Staten 3.1 Det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken utgjøres av den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål. I stortingsmeldingen (Meld. St. 26) gikk regjeringen inn for å endre bestemmelsene i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Dagens regjering tok sikte på en ny tippenøkkel, etter en gradvis endring etter beslutninger i det enkelte budsjettår, med et mål om en fordeling på 64 % til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Grovt sett kan man si at kulturløftet fikk en økt andel av statsbudsjettet og derav ble det legitimt å gi idretten en større andel av den totale «kaken». Selv om dette ikke gikk helt stille for seg i «kulturkorridorene». I statsbudsjettet for 2015 er det vedtatt at tippenøkkelen til idrett øker fra 56 % til 64 %. Basert på spillemidlene vil dette gi ca. 332 millioner kroner mer til idrettsformål i 2015 sammenlignet med spillemidler i Overskuddet til Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål, vil utgjøre den primære finansieringskilden for den statlige idrettspolitikken. Ordningen med momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg ble innført i 2010, og gir idrettslag og foreninger mulighet til å få kompensert deler av betalt merverdiavgift i forbindelse med bygging av idrettsanlegg. Dette bidrar til å lette finansieringen for idrettslagene og foreningene. I 2014 fikk søkere mindre kompensasjon enn søkt beløp, på grunn av et høyt søkertall. Den nye tippenøkkelen vil gi bedre rammevilkår for idretten lokalt. Den vil også gi et bedre grunnlag for bygging og rehabilitering av anlegg lokalt, vil styrke arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsidretten, og vil intensivere innsatsen for et godt aktivitetstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag i liten grad er fysisk aktive. Tiltak for tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv vil også styrkes.

13 3.1 Staten Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping 2014 ble fordelt slik: 56 prosent til idrettsformål, 26 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Den årlige fordelingen til idrettsformål framgår av hovedfordelingen, som består av følgende poster: Post 1 Post 2 Post 3 Post 4 Post 5 Post 6 Idrettsanlegg Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Spesielle aktiviteter: Antidopingarbeid, fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag, friluftstiltak for barn og ungdom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Tilskudd til lokale lag og foreninger

14 3.1 Staten Hovedfordelingen 2014: Differanse Differanse Post 1 Idrettsanlegg Post 4 Spesielle aktiviteter Idrettsanlegg i kommune Antidoping arbeid Anleggs politisk program Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Anlegg for friluftsliv i fjellet Friluftstiltak for barn og ungdom Utstyr Post 5 NIF Post 2 Nasjonal anlegg/spesial anlegg Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Nasjonalanlegg Grunnstøtte særforbund Spesielle anlegg Barn, ungdom og bredde Toppidrett Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Idrettsforskning Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger Idrettsfaglig utvikling LAM midler Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Totalt Utviklingsarbeid i fylkeskommunene

15 3.1 Staten Den totale rammen har økt med Den største økningen er relatert til anlegg. Navn Hordaland Bidrag Hordaland er det fylket som mottar størst andel av midlene knyttet til anlegg. For perioden går Norges Idrettsforbund i bresjen for tidenes løft for å få bygget flere idrettsanlegg over hele landet. Det er et ønske om en milliard kroner hvert år til idrettsanlegg over statsbudsjettet utover de ordinære spillemidlene. Etterslepet ønskes bort på kort tid, og NIF vil derfor utfordre politikerne til å prioritere et idrettsanleggsløft for å styrke arbeidet for et mer aktivt og helsefrembringende Norge. Akershus Rogaland Sør-Trøndlag Nordland Møre og Romsdal Buskerud Nord-Trøndelag Norsk idrett på lokalt, fylkeskommunalt og sentralt nivå vil mobilisere kraftfullt inn mot statsbudsjettet 2015, og anleggsløftet vil også bli en sentral kampsak for norsk idrett i forbindelse med neste års kommune- og fylkestingsvalg. Østfold Oppland Vest-Agder Vestfold Hedmark Hovedfordelingen 2014, post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene. Troms Oslo Kulturdepartementet fordelte kr slik: Telemark Aust-Agder Sogn og Fjordlane Finmark Sum

16 3.2 Fylkeskommunen Fylkeskommunen 3.2 I 2014 var brutto driftsutgifter til kultur og idrett på kr.374 mill. Det er over kr. 50 mill. mer enn i Ca. kr. 43 mill. av økningen skyldes utbetaling av spillemidler. De som får tilsagn om spillemidler, har frist på to år til å gjøre anlegget ferdig og levere revidert regnskap. Et prosjekt for å få tiden fra tildeling til utbetaling ned i ett år blir gjennomført i Den store økningen i utbetalinger i 2014 viser at tiltaket har god effekt. Driftsutgifter Kultur og idrett 286,3 323,4 374

17 3.3 Bergen Kommune Bergen Kommune 3.3 Bergen kommune jobbet i 2014 videre for idrettsplanens visjon, mål og strategier gjennom målrettede tilskudds- og stipendordninger, gratis bruk av idrettsanlegg, planlegging, utbygging, rehabilitering og oppgradering av idrettsanlegg og aktivitetsutvikling i samarbeid med aktørene og i egen regi. Bergen kommune ønsker å legge forholdene til rette for at idrettsorganisasjonene i så stor grad det er mulig kan basere sin drift på egeninntekter gjennom dugnad, egeninnsats og reklamebasert sponsorstøtte. Idrettens gratisbruk av kommunale idrettsanlegg innenfor vedtatte rammetider har siden 1974 vært et vesentlig bidrag til den organiserte idretten. I 2009 var en forsiktig estimert bidrag fra Bergen kommune kr. 73 mill. Med tilgang til flere anlegg samt hovedanlegget i svømming og stup, vil dagens verdi (2014) estimeres til omkring kr. 120 mill. årlig.

18 3.3 Bergen Kommune I budsjett for 2014 var det vedtatt kr. 25,6 mill. i tilskudd til lag og organisasjoner. Det reelle beløpet på idrettsfeltet var kr høyere enn dette. 3-årig tilskudd til masterutdanning idrett på kr. 0,3 utgikk. Tilskuddsordningen arrangementsstøtte ble økt med kr. 0,3 mill., og tilskuddsordningen støtte til private anlegg ble økt med kr. 0,8 mill. Dette ble gjort gjennom omdisponering og effektivisering innen tjenesteområdet idrett, med avviklingen av FIKS Bergens Sport2U. Den totale økningen ble dermed 0,8 mill. Totalt sett har Bergen kommune økt innsatsen innen idrettsfeltet. Kommunale idrettstilbud, idrettsbygg og anlegg er økt med kr. 22,3 mill. fra Dette er en økning på 9,2 %. Tjenesteområde Tilskudd til lag og organisasjoner Kommunale idrettstilbud Kommunale idrettsbygg og anlegg Sum Regnskap Regnskap 2014 Justert 2013 Utgift Inntekt Netto Budsjett Avvik 24,2 25,6 0,0 25,6 26,6 1,0 40,2 56,0-39,7 16,3 28,6 12,3 181,2 246,8-19,4 227,4 251,1-12,3 245,6 328,4-59,1 269,3 270,3 1,0

19 4.0 Organisert idrett

20 4.0 Organisert idrett Organisert idrett er all medlemsbasert idrettsaktivitet i regi av idrettsorganisasjoner. Den organiserte idretten har også i 2014 hatt et stort aktivitetsnivå. Å beskrive i årbøkene hvor viktig og bra fysisk aktivitet er har ikke vært et poeng i tidligere versjoner, da dette er så selvsagt at det blir mye viktigere å belyse hvordan tilrettelegging på dette feltet skal styrke de allerede gode effektene av det å være med involvert i organisert idrett eller bedrive fysisk aktivitet på egenhånd. Bergen kommunes mål er å tilrettelegge for at idretten har gode rammebetingelser. I det ligger det tilskudd på prioriterte områder, bruk og tilgjengelighet av anlegg og anleggsutvikling generelt. funksjon som talerør for idretten i Bergen, samt at Idrettsrådet bistår Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke med gode råd og anbefalinger/prioriteringer med den kjennskap de har til historien. Tilskuddet til Idrettsrådet har de siste årene vært delt opp i 4 poster, hvorav den første er knyttet til det ordinære driftstilskuddet, den andre er et tilretteleggingstilskudd som skal brukes til tilrettelegging for aktivitet i utvalgte idrettshaller etter rammesesong, utover rammetid og i helger. Den tredje er tilskudd som IRB på fullmakt fra BKNI gir til idrettslag for bruk av skolenes gymsaler, svømmehaller og garderober i tråd med avtale og økonomiske rammer og kriterier som er satt. Den fjerde posten er tilskudd angående brukermedvirkning Olsvikhallen til viderefordeling til idrettslag. Den organiserte idretten i Bergen er stor, og i 2014 er det registrert 387 idrettslag i kommunen. Alle idrettslag, organisert i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom idrettskretsen, er medlemmer i Idrettsrådet i Bergen (IRB). IRB er idrettslagenes fellesorgan. Bergen kommune gir IRB et årlig tilskudd på kr. 1,24 mill. Tilskuddet er begrunnet i Idrettsrådets viktige

21 4.1 Utvikling i medlemstall Utvikling i medlemstall 4.1 Medlemstall er antall registrerte betalende medlemmer i et idrettslag. I 2014 økte medlemstallene til Dette er første gang antall medlemmer i Bergen har passert Av de totalt medlemmene i organisert idrett i Bergen, er det kvinner og menn. Størrelsesforholdet mellom kvinner og menn når det gjelder medlemskap holder seg fortsatt på rundt % forholdet, noe som også gjelder nasjonalt.

22 4.1 Utvikling i medlemstall Kvinner Menn Totalt

23 4.1 Utvikling i medlemstall Antall idrettslag har vært relativt stabilt de siste årene Sammenlignet med de store byene i Norge, har Bergen nest flest antall medlemmer i den organiserte idretten. Oslo er byen med flest medlemmer. År: Antall IL By: 2011 Tromsø Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen Oslo Sett i forhold til folketallet ser bildet slik ut. Trondheim har igjen den største økningen fra året før med 3,6 %. Og 47,3 % av innbyggerne i Trondheim er medlemmer i den organiserte idretten. Bergen har økt sin andel fra fjoråret med 2 %. By: Tromsø Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen Oslo Medlemstall 2014 Befolkning % andel 2013 Endring fra 2013 i % ,5% 35,7% 1,8% ,4% 33,9% 0,5% % 31,9% 1,1% ,3% 43,7% 3,6% ,1% 35,1% 2% ,1% 39,7% 0,4%

24 4.2 Utvikling i aktivitetstall Utvikling i aktivitetstall 4.2 Aktivitetstall gjenspeiler aktiviteten i idrettslagets grupper. Et medlem kan være aktiv i flere grupper innad i idrettslaget, og vil dermed telle en, to eller flere ganger avhengig av aktivitet. Det har i perioden vært en positiv utvikling i aktivitetstallene i Bergen. Blant kvinner er den største aktiviteten i aldersgruppen år. Dette er en positiv utvikling da kvinner i denne alderen ofte ikke lenger er tilknyttet organisert idrett. For gutter er det en negativ trend i samme aldersgruppe, men størst aktivitet finner vi i aldersgruppen 26+. Ved nærmere gjennomgang av aktivitetstallene, viser tallene til at det er en del feilrapportering, i henhold til Norges idrettsforbunds egen definisjon av aktivitetstall. Så lenge denne feilrapporteringen er stabil, i forhold til idrettslagenes egen definisjon, utgjør ikke dette noe markant synlig hvert år. Det er derimot en del av den frivillige idrettens utfordringer. Aktivitetstallene viser fortsatt at det er et stort potensiale for økt aktivitetsnivå. Totalt sett har det vært en økning i aktivitetstallet på 3,9 % fra Når det gjelder både medlemstall og aktivitetstall er det en stabil jevn økning. Dette kan også være en naturlig konsekvens av at også befolkningstallet i Bergen stiger. Så konklusjonen er at aktiviteten i den organiserte idretten er relativt stabil sett i forhold til folketallet. År: Aktivitetstall Endring Endring i % ,7% ,3% ,4% ,9%

25 4.2 Utvikling i aktivitetstall Oversikten til høyre viser endringene i aktivitetstall i reelle tall og prosent fra 2013 til 2014, for jenter i alle aldersgrupper. Jenter Aldersgrupper: 0-5 år 6-12 år år år 26+ Sum: Endring Endring i % ,4% ,6% ,2% ,7% ,2% ,1% Oversikten til høyre viser endringene i aktivitetstall i reelle tall og prosent fra 2013 til 2014, for gutter i alle aldersgrupper. Gutter Aldersgrupper 0-5 år 6-12 år år år 26+ Sum: Endring Endring i % ,9% ,4% ,2% ,3% ,7% ,2%

26 4.2 Utvikling i aktivitetstall De ti største idrettene totalt Idrett: Fotball Endring Endring % ,1% Gymnastikk og turn ,9% Håndball ,3% Svømming ,0% Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Kampsport Friidrett Golf Basketball Dans Klatring Kampsport Friidrett Golf Basketball Dans Klatring ,7% 4,6% 6,6% 11,3% 29,8% 5,8% Fotball er fortsatt den største idretten med hele 37 % av den totale aktiviteten. Dans, Gymnastikk og turn og Basketball har hatt størst økning. Kampsport er blant topp ti som har hatt en negativ trend. De totale tall svinger litt fra år til år og det er først på sikt at dette har betydning.

27 4.2 Utvikling i aktivitetstall Kvinner Idrett: Fotball Endring Endring % ,4% Gymnastikk og turn ,4% Håndball ,6% Svømming ,2% Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Friidrett Kampsport Dans Ridning Basketball Skøyter Friidrett Kampsport Dans Ridning Basketball Skøyter Sum: ,8% 1,2% 28,4% 1,4% 8,2% 9,0% Generelt sett har dans en kraftig økning blant kvinner. Ellers viser friidrett nedgang. Andre idretter i medvind blant kvinnene er skøyter og basketball.

28 4.2 Utvikling i aktivitetstall Menn Idrett: Fotball Endring Endring % ,6% Svømming ,8% Kampsport ,2% Friidrett ,4% Fotball Svømming Kampsport Friidrett Golf Håndball Gymnastikk og turn Basketball Sykkel Klatring Golf Håndball Gymnastikk og turn Basketball Sykkel Klatring Sum: ,7% 1,7% 22,9% 13,2% -10,5% 5,3% Uventet nedgang for menn på sykkel. Gymnastikk og turn, basketball og friidrett med relativt god økning.

29 4.2 Utvikling i aktivitetstall Jenter 6-12 år Idrett: Fotball Endring Endring % ,4% Håndball ,2% Gymnastikk og turn ,8% Svømming ,7% Fotball Håndball Gymnastikk og turn Svømming Kampsport Skøyter Ridning Friidrett Dans Basketball Kampsport Skøyter Ridning Friidrett Dans Basketball Sum: ,2% 15,2% -31,2% 13,2% 16,5% 38,9% Sterk reduksjon innen friidrett. Voldsom økning på basketball. Bra økning på dans, ridning og gymnastikk og turn.

30 4.2 Utvikling i aktivitetstall Gutter 6-12 år: Idrett: Fotball Endring Endring % ,3% Svømming ,5% Kampsport ,6% Håndball ,3% Fotball Svømming Kampsport Håndball Gymnastikk og turn Basketball Friidrett Bandy Skøyter Ski Gymnastikk og turn Basketball Friidrett Bandy Skøyter Ski Sum: ,0% 5,9% -7,4% 37,8% 17,3% -16,6% Positiv trend med bandy og gymnastikk og turn. Negativ utvikling på ski, friidrett og fotball.

31 4.2 Utvikling i aktivitetstall Jenter år: Idrett: Fotball Endring Endring % ,1% Håndball ,9% Gymnastikk og turn ,1% Ridning ,8% Fotball Håndball Gymnastikk og turn Ridning Friidrett Dans Svømming Kampsport Amerikanske idretter Basketball Friidrett Dans Svømming Kampsport Amerikanske idretter Basketball Sum: ,3% 39,5% 17,9% 2,0% -8,5% -30,3% Friidrett og basketball mister mange. Dans og svømming har derimot et oppsving.

32 4.2 Utvikling i aktivitetstall Gutter år: Idrett: Fotball Endring Endring % ,9% Friidrett ,6% Kampsport ,4% Håndball ,4% Fotball Friidrett Kampsport Håndball Basketball Rugby Svømming Styrkeløft Vektløfting Ski Basketball Rugby Svømming Styrkeløft Vektløfting Ski Sum: ,2% 9,3% 13,8% -22,4% 20,8% 15,1% Vektløfting, ski og basket har positive tall. Styrkeløft og kampsport har derimot negative tall.

33 4.2 Utvikling i aktivitetstall Jenter år: Idrett: Studentidrett Endring Endring % ,7% Fotball ,9% Dans ,7% Håndball ,8% Studentidrett Fotball Dans Håndball Volleyball Friidrett Roing Klatring Ridning Gymnastikk og turn Volleyball Friidrett Roing Klatring Ridning Gymnastikk og turn Sum: ,0% 3,6% 74,5% 5,7% 17,5% 36,3% Roing og volleyball har hatt en formidabel økning på henholdsvis 74 og 60 %. Generelt sett er det flere idretter som har gjort et stort hopp. Studentidretten som vanligvis har utgjort store tall i denne gruppen har negativ trend, sammen med håndball.

34 4.2 Utvikling i aktivitetstall Gutter år: Idrett: Fotball Endring Endring % ,4% Studentidrett ,8% Dans ,8% Friidrett ,2% Fotball Studentidrett Dans Friidrett Kampsport Svømming Klatring Golf Basketball Volleyball Kampsport Svømming Klatring Golf Basketball Volleyball Sum: ,5% 5,9% -5,4% 12,8% 20,6% -11,8% Også på herresiden er studentidretten på tilbakegang, sammen med kampsport, volleyball, klatring og fotball. Dans og basketball har økning.

35 4.2 Utvikling i aktivitetstall Kvinner 26 +: Idrett: Gymnastikk og turn Endring Endring % ,2% Friidrett ,5% Fotball ,3% Golf ,4% Gymnastikk og turn Friidrett Fotball Golf Håndball Svømming Kampsport Klatring Ridning Fleridretter Håndball Svømming Kampsport Klatring Ridning Fleridretter Sum: ,1% -5,0% -3,0% -1,4% -21,9% -10,0% Ridning, håndball og fleridretter mister personer. Generelt sett flere negative tall på topp ti. Friidrett, fotball og gymnastikk og turn opplever tilstrømming.

36 4.2 Utvikling i aktivitetstall Menn 26 +: Idrett: Fotball Endring Endring % ,1% Golf ,5% Friidrett ,0% Sykkel ,1% Fotball Golf Friidrett Sykkel Kampsport Skyting Klatring Gymnastikk og turn Håndball Luftsport Kampsport Skyting Klatring Gymnastikk og turn Håndball Luftsport Sum: ,7% 92,5% 6,8% 38,2% -2,5% 9,5% Skyting kommer som en kule, med 92,5 % økning! Gymnastikk og turn og friidrett øker, sykkel, kampsport og håndball opplever dessverre nedgang.

37 Generelt viser ikke disse tallene hvor personene som faller fra går. Tallene som er tatt med er topp ti tall, der forskjellen på idrett nummer 10 og 20 kan ha marginale skiller som gjør at det kan få utslag fra år til år. Derimot er disse tallene over tid en indikasjon over jevn kontinuitet og rekruttering i de respektive idrettene i de ulike aldersgruppene. 4.2 Utvikling i aktivitetstall

38 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Barne-, ungdoms- og breddeidrett 4.3 Barn og ungdom utgjør den største delen av medlemskap i bergensidretten, og det tilbys et bredt spekter av idretter. Med barn legger Bergen kommune til grunn norsk idretts egen definisjon for barneidrett; barn til og med fylte 12 år. Ungdomsidrett er idrettsaktiviteter for aldersgruppen år. Bergen kommune tilrettelegger for barne- ungdomsog breddeidretten ved å tilrettelegge for at den organiserte idretten fortsatt har gratis bruk av idrettsanleggene innenfor vedtatt rammetid. At det bygges anlegg i tråd med aktivitetsutviklingen og at idretten kan søke om tilskudd innenfor gitte prioriterte områder. Idretten står fortsatt overfor en del utfordringer som til eksempel frivillighet og klubbutvikling generelt, økonomi og tilgang på anlegg. «Ung trener/leder» «Ungdomsløftet skoledel 2014» skal gi kompetanseheving gjennom idrettens kurstilbud til 10.trinns elever gjennom valgfaget fysisk aktivitet og helse. Ungdommene skal delta på lederkurs for ungdom og aktivitetslederkurs ungdomsidrett, og deretter bidra til mer aktivitet i friminuttene. Aktiviteten i friminuttene blir en arena hvor verdier som idrettsglede og fellesskap blir satt i fokus, og skal være lavterskeltilbud for alle elever på skolen. Ved å gjøre dette i skolen treffer vi de ungdommene som ikke er i idretten allerede. Hordaland Idrettskrets mottok kr ,- fra BKNI ved Idrettsseksjonen til formålet. Hordaland Idrettskrets rapporterer følgende status på sitt prosjekt for 2014: Hordaland idrettskrets har i første semester av skoleåret levert første del av Lederkurs for ungdom, et kurs laget av Norges idrettsforbund, til 10.trinnselever ved Ortun skole i Fyllingsdalen. Kurset består av følgende tema: teambuilding, selvtillit og selvfølelse, ungdom i sentrum, idrettens organisering, endringsverktøy, idrettens organisering, kommunikasjon og retorikk. Metodikken er lagt opp med involvering fra elevene gjennom gruppearbeid, diskusjon, presentasjoner, øvelser og foredrag. Aktivitetslederkursets første modul gjennomføres i år, med antidopingforedrag fra Antidoping Norge, og de resterende modulene skal vi gjennomføre over

39 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett nyttår. Da skal elevene også ha praksis ved å lede aktivitet i friminutter og for andre fysisk aktivitet og helse-valgfagelever, i tillegg til å lære om coaching. Deltakerne skal også gjennomgå Ren utøver-programmet til Antidoping Norge. Endring fra opprinnelig søknad er at tiltaket gjennomføres gjennom hele skoleåret, ikke bare første semester. I tillegg er kursene i tiltaket segmentert til moduler som gjennomføres time for time i elevenes ordinære skoletid, ikke som en helgesamling på hotell. Dette er først og fremst en praktisk ordning som skolen har bedt om. Utgiftene går dermed kraftig ned dette semesteret/året. «Rent og godt idrettsmiljø» Idrettens mål er nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. Likeså er målet en ærlig og dopingfri idrett, som er et positivt bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljøer. Idrettslagene spiller en viktig rolle i verdi- og antidopingarbeidet. Her skapes utøverens verdier og holdninger. Doping er en utfordring i ungdoms- og treningsmiljøer i Norge, ikke bare i internasjonal toppidrett. Det er i dag et stort behov for å intensivere og løfte frem det forebyggende antidopingarbeidet i samfunnet generelt, og blant unge spesielt, for å nå ut med kunnskap og informasjon rundt skadevirkningene ved bruk av doping. Hordaland Idrettskrets (HIK) har i sin Handlingsplan inkludert antidopingarbeid, der de tilbyr foredrag, samt driver holdningsskapende arbeid overfor idrettslag, idrettsråd, særkretser, skoler og offentlige ansatte som arbeider med barn og unge. Målet er en ærlig og dopingfri idrett, og alle idrettslag i Hordaland oppfordres til å delta. Verdi- og holdningsskapende arbeid danner grunnlaget for aktiviteten og idrettslagene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Opplæringen skjer i samarbeid med Antidoping Norge. Hordaland Idrettskrets mottok kr ,- fra BKNI ved Idrettsseksjonen. Hordaland Idrettskrets rapporterer følgende status for 2014: Hordaland idrettskrets (HIK) har antidopingarbeid i sin Handlingsplan Og en viktig del av dette arbeidet er å tilby antidopingforedrag og drive holdningsskapende arbeid overfor idrettslag, idrettsråd, særkretser, skoler og offentlig ansatte som arbeider med barn og unge. Mål: En ærlig og dopingfri idrett Tiltak: HIK vil, i samarbeid med Antidoping Norge, tilby idrettslag, skoleklasser og andre interesserte informasjon om idrettens antidopingarbeid. Oppfordre alle idrettslag i Hordaland til å bli med i forebyggingsprogrammet «Rent idrettslag» Oppfordre idrettslag i Hordaland til at aktive utøvere, ledere og trenere gjennomfører e-læringsprogrammet Ren utøver Verdi- og holdningsskapende arbeid danner grunnlaget for aktiviteten. Idrettens grunnverdier, helse og ærlighet, er fundamentet i antidopingarbeidet. Idrettslagene spiller en avgjørende rolle i verdi- og antidopingarbeidet. Her skapes utøvernes verdier og holdninger for år fremover. Dette arbeidet gjøres i

40 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett samarbeid med Antidoping Norge. Det er stort behov for å intensivere og løfte frem det forebyggende antidopingarbeidet i samfunnet generelt, og blant unge spesielt, for å nå ut med kunnskap og informasjon rundt skadevirkningene ved bruk av doping. Idrettskretsens mål er å redusere de fysiske, psykiske og sosiale konsekvensene hos unge mennesker som følge av dopingbruk. Holdningsskapende arbeid og skolering er viktige virkemidler i dette arbeidet. I løpet av de siste årene har kjennskapen om bruk av dopingmidler økt betydelig. De siste par årene har man rullet opp flere store dopingsaker med forgreininger mange steder i landet, også i Hordaland. Det er grunn til å tro at doping også er en del av hverdagen til en god del unge i Hordaland. Unge gutter helt ned i års alder rekrutteres som dopingmisbrukere. Omfanget av innførsel viser tydelig at doping brukes langt utover den organiserte idretten. Det er et fåtall personer som driver toppidrett, og de store brukergruppene av dopingmidlene er ikke innen toppidretten. Brukergruppene finnes i den alminnelige befolkningen som trener på egenhånd for å nå de kroppsidealer som vi blir presentert for. Vårt mål er å redusere de fysiske, psykiske og sosiale konsekvensene hos unge mennesker som følge av dopingbruk. Vi ønsker å forhindre at doping ødelegger liv til brukere, familie og tilfeldige tredjeparter. Hordaland idrettskrets ønsker å bidra i det forebyggende arbeidet. Vi mener ungdom i potensielle dopingmiljøer og profesjonelle yrkesgrupper som møter disse ungdommene må skoleres slik at de kjenner fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser av misbruket. Kjennskap til hvilke kjennetegn som er karakteristiske for dopingmisbrukere, og hva en gjør ved eventuell mistanke er også sentralt. Videre mener vi det er viktig å gi spesielt unge mennesker gode argumenter for hvorfor en skal si nei om en blir tilbudt disse stoffene. Dette krever at vi forankrer kunnskap om antidoping hos sentrale enkeltpersoner i lokale miljøer, gjerne også personer som har nytte av slik kunnskap i sitt daglige virke. Gjennomførte tiltak i Hordaland 2014: Foredrag: IL/IR: 21 foredrag med deltakere Skole: Ungdomsskole: 15 foredrag med deltakere Videregående skole: 17 foredrag med deltakere Andre: Politi, treningssentre, helsepersonell, lærere, forsvaret og andre offentlig ansatte: 21 foredrag med deltakere Rent idrettslag: Rent idrettslag er et kompetansehevende tiltak der idrettslaget på en positiv måte viser sin nulltoleranse til doping. Gjennom Rent idrettslag utformer idrettslaget en antidoping-policy. Blant utøverne gjennomføres enkle tiltak for å øke kunnskapen om antidoping. Slik skapes gode holdninger. Skal idretten opprettholde sin rene verdiprofil for fremtiden, er det viktig at alle idrettens organisasjonsledd er en tydelig verdiformidler av Ren idrett. Antall registrerte idrettslag i Hordaland: Per : 199 Per : 255 Totalt i landet er det per registrert ,4 % av disse er fra Hordaland. Vi leder «landskonkurransen» suverent.

41 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Idrett Bergen Sør Idrett Bergen Sør er en av Bergen kommunes mest unike folkehelsesatsinger. Idrettslagene Fana, Bjarg, Gneist, Smørås og Kalandseid har sammen stiftet denne organisasjonen som jobber for å gi et tilbud til de som vanligvis ikke finner seg til rette i et idrettslag. Arbeidet er inspirert av Samhandlingsreformen og Folkehelseloven. Idrett Bergen Sør har 2 fulltidsansatte ressurskoordinatorer som utvikler og drifter tilbud for målgrupper som blant annet rusmiddelavhengige, barn og unge med ADHD og autisme, inaktive ungdommer og pensjonister. I tråd med Idrettsplanen for Bergen kommune : Idrettsbyen Bergen et steg foran, jobber Idrett Bergen Sør med å legge til rette for at flere barn, unge og voksne skal være aktive. Mye av aktiviteten skjer på dagtid, slik at man får utnyttet kapasiteten på idrettsanleggene. Tverrfaglig samarbeid er en av grunnsteinene i denne modellen, og Idrett Bergen Sør kan allerede vise til et stort nettverk, som er med på å bidra i utviklingen av de tilrettelagte tilbudene. I januar 2012 ble Idrett Bergen Sør (IBS) en formelt stiftet forening med eget styre og vedtekter. Idrett Bergen Sør har hatt stor suksess siden oppstarten og denne modellen kan være til stor inspirasjon for andre også utenfor Bergen kommunes grenser. Tall fra 2014: AktiVane Aktivitet og kompetanseheving i SFO, og kursing av ungdomsskoleelever MEGA Aktivitet for barn og unge med ADHD eller Autisme Ungdom for Ungdom Kursing og lavterskelaktivitet for ungdom Evig Aktiv Seniortrim Utrustet Aktivitet for rusmiddelavhengige 6 barneskoler og 6 ungdomsskoler gjennomførte AktiVane ukentlig. 22 stk deltok ukentlig på aktivitet fordelt på 3 tilbud. 260 ungdommer deltok på 2 idrettsskoler og 2 arrangement. 27 stk ble kurset og deltok som arrangør. 130 seniorer deltok på ukentlig aktivitet fordelt på 6 grupper. 168 stk frå Hjellestadklinikken deltok på langdager med aktivitet 171 stk besøk på torsdagsklatringen 2 klatrekurs ble gjennomført, 9/9 deltakere fikk klatrekortet.

42 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Bergen og Hordaland Turlag Er den største friluftsorganisasjonen på Vestlandet med over medlemmer, der rundt 65 % bor i Bergen. Mange av disse er barne- og ungdomsmedlemmer. Visjonen er «naturopplevelser for livet» og verdigrunnlaget er formulert i STIEN med Spennende, Troverdig, Inkluderende, Enkelt og Naturvennlig. Turlaget er en frivillig medlemsorganisasjon. Bergen og Hordaland turlag har i 125 år gitt turfolk og innbyggere i Bergen et aktivitetstilbud, og har i de siste årene styrket dette med spesielle lavterskeltilbud. Disse tilbudene er åpne for alle og er gratis å delta på. Noen eksempler på aktiviteter: Barnas Turlag med f.eks Kom deg ut- dagene og Kveldsmatturer der folk bor Basecamps, fjell-leirer og Turbouker for barn og ungdom Egne opplegg for integrering av ungdom medminoritetsbakgrunn, f.eks Internasjonale dager på Hallingskeid Turisthytte Til topps for ungdom i samarbeid med Røde kors Opptur for 8.klassinger over de tre fjell (ca.3700 deltok i fjor) Byfjellstrimmen - turer for alle med turledere i Byfjellene (også i rolig tempo) Aktiv til 100- ekstra lette turer for voksne folk med turledere De siste 4 årene har det vært ansatt en egen folkehelsekoordinator som rekrutterer og legger til rette for frivillige. Mye av det som tilbys til byen og nærmiljøet er ikke tradisjonelle turlagsaktiviteter, men aktiviteter som skal inkludere flere. Det er krevende å drive med lavterskel og å engasjere inaktive grupper. Et tilskudd fra det offentlige er derfor helt essensielt. Det er også viktig med en forutsigbarhet i arbeidet med dette og det bidrar tilskuddet til. I den norske turistforening er Bergen og Hordaland en foregangsorganisasjon med folkehelsestillingerog satsinger, og det er noe Bergen kommune skal ha stor ære for. De strategiske og økonomiske rammer Bergen kommune gir skaper handlingsrom for videre satsing på aktivitet og folkehelse. Bergen og Hordaland turlag mottok i 2014 kr fra BKNI ved Idrettsseksjonen.

43 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Basisidrettslagene Ordningen med basistilskudd til 10 av de største idrettslagene i kommunen fordelt på de åtte ulike bydelene, ble videreført på samme nivå for 2014 for 5. året med kr. 5,89 mill. Forutsigbarhet i tilskudd er noe av det viktigste, er tilbakemeldingen fra disse idrettslagene. Beløpet idrettslagene blir tildelt er basert på medlemstallene fra 2009 i form av barne- og ungdomsmidlene pluss et tillegg på ca. kr ,- som et «basistilskudd». Disse ti idrettslagene har i perioden årlig mottatt kr: Lag Bjarg IL Bjørnar IL Bønes IL SK Djerv Flaktveit IL Fana IL Gneist IL Loddefjord IL Tertnes ILA TIF Viking Beløp Forutsetningen for basistilskuddet er at idrettslagene skal jobbe ytterligere konkret inn mot viktige fokusområder innen den organiserte idretten. Følgende fokusområder skal gis ekstra oppmerksomhet. Idrettslagene nummerer selv slik de prioriterer områdene: Frafall fra idretten Nærmiljøaktivitet Rent og godt idrettsmiljø Inkludering Ordningen har vært gjenstand for en evaluering i forhold til måloppnåelse. Konklusjonen er at det vil være bedre å åpne for at idrettslag som selv ønsker det og som selv vil ta initiativ til å være en «foregangsklubb» kan søke om dette på lik linje med alle idrettslag i Bergen. Avtalen med basisidrettslagene videreføres for 2015, men gjøres i løpet av 2015 søkbar for en ny periode på 3 år fra Dette er også en mer demokratisk måte å forvalte midlene på. IL Bjarg 1. Frafall - Zumba for å beholde de eldre jentene. - Prioritering av bedre trenerkapasitet/ressurser - Lag i ulike divisjoner som gjør at det er et tilbud for alle - Felles basistrening på tvers av alder og kjønn - Idrettsskole for 1-4 trinn - Ungdomslederkurs 2. Nærmiljøaktiviteter - Åpen Hall - Skibuss - Tilrettelegging i Hordnesskogen 3. Rent og godt idrettsmiljø - Idrettslaget er registrert som «rent idrettslag» gjennom Norges idrettsforbund - Gjennomfører antidoping foredrag 4. Inkludering - Prøver å dra familien til flerkulturelle inn i idrettslaget - Fokus på «Fair play»

44 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett IL Bjørnar 1. Inkludering - Fargerik håndball og fotball - Godt samarbeid med asylmottak i Ytre Arna - Lag for utviklingshemmede både innen håndball og fotball 2. Rent og godt idrettsmiljø - Foreldrevettregler - Fokus på «Fair play» - Holdningskontrakter med spillere og trenere i forkant av sesong - Idrettslaget er registrert som «rent idrettslag» og har avholdt anti-doping seminar - Samarbeider med Arna treningssenter som er et «rent treningssenter» 3. Nærmiljøaktiviteter - Fokus på allsidighet, både for å få frem enere men også for å få alle med, ballsidighetsprinsip pet følges, der alle skal spille både håndball og fotball - Godt samarbeid med barne- og ungdomsskol er i bydelen, Fysak aktiviteter på Garnes ung domsskole. Samarbeid med Garnes videregående om toppidrettsfag. Idrettslaget betaler for en instruktør - Samarbeid med ergoterapitjenesten i Bergen kommune med trening for pensjonister 4. Frafall - Bygge miljøer som det er vanskelig å bryte ut av - Tilrettelegge aktiviteter som tar høyde for ulike ferdighetsnivå og som gjennom differensi ering gir ungdommene reelle valg (noen vil tre ne mye noen vil trene mindre) - Styrke trener- og laglederapparat rundt alle lag - «Fadderordninger» og oppfølging av potensielle «sluttere» - Gjennomfører egenorganisert aktivitet Flaktveit IK 1. Frafall - Fokus på det sosiale i alle lag 2. Nærmiljøaktiviteter - Etablering av bueskyttergruppe - Kjøring med RC biler lavterskeltilbud - Torsdagsklubbb for ungdom i nærmiljøet 3. Inkludering - Rådgivning og tilrettelegging for jenter - Dansegruppe for personer med minoritetsbakgrunn 4. Rent og godt idrettsmiljø - Ingen tiltak, men fokus på dette IL Gneist 1.Frafall - Ungdom i klubb - Motivering, veiledning og utdanning av unge trenere/ledere - Basistrening på tvers av grupper - Nattcup - Opprettelse av klatregruppe 2.Inkludering - Ulike tilbud for asylanter - Lag for utviklingshemmede 3.Rent og godt idrettsmiljø - Anti-doping seminar og informasjon om «rent idrettslag» - Samarbeid med politiet angående «Nei til