UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 1. Jr- )C :t ir i i Til: Fakultetsstyret Møtedato: I Arkivref.: 2011/2310 INJO24/ Vurdering av regional opptakskvote ("Nord-Norgekvoten") ved Det juridiske fakultet Flere av studiene ved Universitetet i Tromsø har forbeholdt en gitt andel av studieplassene til søkere med dokumentert tilhørighet til Nord-Norge (særskilte kvoter), jf forskrift for høyere utdanning 7-3 (4). For master i rettsvitenskap er denne andelen fastsatt til 67 %. Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter størrelsen på kvotene. I tillegg er 3 studieplasser forbeholdt samiske søkere. Denne kvoten vil ikke bli berørt videre i dette saksfremlegget. Administrasjonen har blitt bedt av dekan om å foreta en gjennomgang av "Nord-Norgekvoten" for å vurdere om den er hensiktsmessig, og om den eventuelt bør justeres. Saken ble derfor utredet for Studieutvalget i sak SU 13-11, og det ble her fattet følgende vedtak: "Studieutvalget tilrår ikke fakultetsstyret å foreslå en endring av Nord-Norgekvoten på nåværende tidspunkt." Bakgrunnen for Nord-Norgekvoten Bakgrunnen for kvoten er i stor grad samsvarende med begrunnelsen for opprettelsen av Universitetet i Tromsø som sådan. Kvoten skal sikre et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag blant nordnorsk ungdom inn i særskilte studier (da spesielt de tradisjonelle profesjonsstudiene). Tanken bak er at søkere som opprinnelig er nordfra har større sannsynlighet for å forblii de nordligste fylkene også etter endt utdannelse. Dette bidrar til tilstrekkelig akademisk arbeidskraft i Nord-Norge. Det bidrar videre til å gjøre det lettere for nord-norsk ungdom å ta høyere utdanning og dette fremmer sosial, og økonomisk utvikling i landsdelen. Administrasjonen har ingen holdepunkter for å si at disse forutsetningene har endret seg i en slik grad at begrunnelsen for kvoten, eller kvotens størrelse, er borte.. Det er flere andre studier ved UiT som har opptakskvoter (se tabell). Så vidt vi kjenner til foreligger det ingen konkrete planer om revidering av disse. Rettsvitenskap Medisin Farmasi Siv.ing./Master i teknologi Odontologi Helsefaglige profes 67% 60% 50% 50% 60% 80% nsstudium NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT i Denne begrunnelsen gjelder fremdeles om enn i mindre grad. Studietilbøyeligheten blant nordnorsk ungdom har bedret seg, særlig i sentrale strøk. Hvordan opptaket foretas Kvotereglene ble i mange år praktisert ved at åpen kvote først ble fylt opp. På denne kvoten ble de beste søkerne tatt opp enten de var samer, nordlendinger eller sørfra. Deretter ble nordnorsk kvote fylt og til slutt samisk kvote. Dette ga et resultat der betydelig flere enn 76 % nordnorske søkere fikk stud ieplass. Nå praktiseres kvoten i overensstemmelse med forskrift for høyere utdanning av 31.januar (4). Det vil si at særskilte kvoter fylles opp først. Dette har medført at bortimot alle nordnorske søkere som har fått plass, har kommet inn på nordnorsk kvote, og følgelig knapt overskrider 76 %. Det er to ulike hovedinndelinger av vitnemål: - Førstegangsvitnemål o Disse er vitnemålene til søkere som kommer rett fra videregående. Kun poeng som kan opptjenes på vgs (karakterpoeng, realfagspoeng osv.) telles med. I tillegg må søkeren være under 21 årforå konkurrere i denne kvoten. - Ordinære vitnemål o Alle søkere med generell studiekompetanse konkurrerer i denne kvoten (man konkurrerer i alle kvoter en er kvalifisert for). Her vil eventuelle tilleggspoeng som alderspoeng og poeng for fullført førstegangstjeneste legges til det snittet en har fra førstegangsvitnemå let. Poenggrensen for de ordinære vitnemål vil typisk være høyere enn for førstegangsvitnemålene da de fleste vil ha flere tilleggspoeng. Dette medfører at opptaket foretas i denne rekkefølgen: 1) Samisk kvote 2) Nord-Norgekvoten for førstegangsvitnemål 3) Nord-Norgekvoten for ordinært vitnemål 4) Ordinær førstegangsvitnemålskvote 5) Ordinær kvote Bak grunnstall Frem til og med høsten 2010 var det 100 studieplasser ved 1. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap. Fakultetet har valgt den løsningen av vi ved opptaket overbooker i tilbudsprosessen, fremfor å operere med ventelister. I 2010 fikk derfor 156 tilbud. 103 av disse hadde registrert seg innen 1. september, så anslaget traff rimelig bra i forhold til måltallet. Fra og med opptaket i 2011 skal imidlertid antall studieplasser økes til 150. Hva det reelle opptakstallet blir i forhold til overbookingen blir ikke klar før i juni/juli.

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Poenggrensen de senere år har vært som følger1: År NN førstegangsvit. NN ordinærvit. Ord. førstegangsvit. Ord. ordinærvit ,9 47,2 49,2 54, , ,8 53, ,5 47,5 51,9 55, ,5 47,3 51,9 55, ,7 48,5 51,7 55,5 Den an gitte poengsum er poengsnittet til den "siste" studenten som fikk tilbud om opptak det aktuelle året. Dette medfører at siden poenggrensen for søkere som er kvalifisert for Nord-Norgekvoten er lavere enn den ordinære kvoten, vil det ikke være noen "nordlendinger" som tas opp i ordinær kvote.2 Søke rtall Det er hvert år mange søkere til masterstudiet i rettsvitenskap, og en gjennomgang av opptakstallene viser at det er betydelig flere som søker fra "resten av landet" enn hva tilfellet er for søkere med tilknytning til Nord-Norge. Antall individuelle søkere 2011: 2136 (foreløpige tall) 2010: : 1725 Totalt antall som konkurrerer i de ulike kvotene (en person kan konkurrere i flere kvoterf Opptaksår NN-fv NN-ord ORD-fv ORD-ord I tillegg kommer samisk kvote Tendenser Fra og med høsten 2011 økes opptaket med 50 %, og hvilke utslag dette får i forhold til Nord- Norgekvoten er uvisst. Videre er vi også i den situasjon at fra og med høsten 2011 avvikles privatistordningen ved alle landets juridiske fakulteter. I tillegg har Universitetet i Oslo systematisk redusert antall studieplasser ved masterstudiet i rettsvitenskap de senere år. Hvilke konkrete utslag dette får for søkermassen til vårt fakultet vet vi ikke. Vi vet imidlertid ikke hvilke praktiske utslag alle disse endringene vil medføre. Det er også for sent å foreta endringer som får virkning for opptaket 2011/2012. Ordforklaring: "NN førstegangsvit.": Nord-norsk førstegangsvitnemålskvote. "NN ordinærvit.": Nord-norsk ordinærvitnemålskvote. "Ord.førstegangsvit' Førstegangsvitnemål i ordinær kvote. "Ord. Ordinæniit.": Ordinært vitnemål i ordinær kvote. 2 Da ser vi bort i fra de som ikke sender inn dokumentasjon fordi de ikke trenger opptak via kvoten, glemmer det av, ikke er klar over kvoten etc. Er man kvalifisert for en spesialkvote, så vil man typisk være kvalifisert for den "ordinære kvoten"

4 UNIVERSITETET ITROMSØ UiT Det er heller ikke gjennomført gode undersøkelser knyttet til om opptakskvotene bør eller kan reduseres sett i forhold til arbeidsmarkedet i Nord-Norge, og vi har heller ikke nøyaktige tall på hvor mange av de ferdige kandidater som faktisk blir i landsdelen. Andelen jusstudenter sørfra økte dessuten med omleggingen av praktiseringen av kvotesystemet. Dette gjør behovet for å minske nordnorsk kvote mindre. Administrasjonen ser, på bakgrunn av saksutredningen, ikke at vi har noen holdepunkter for å anbefale endringer i opptakskvotene. I tillegg ser vi klare fordeler ved å avvente en endring, og se hvordan de ulike forholdene spiller inn. Juridisk studentutvalg har kommet med en uttalelse som ligger vedlagt denne saken. De ønsker ikke å konkludere i denne saken. De fremhever imidlertid universitetet må sørge for at Nord-Norgekvoten opprettholdes på et nivå som sikrer behovet for juridisk kompetanse i de nordligste fylkene. Administrasjonen viser til det ovennevnte og foreslår følgende vedtak: Fakultetsstyret foreslår ingen endring av Nord-Norgekvoten. Tr9msø, (r J L /TeBrækais &- Dek L Kirsti Anderssen Fakultetsdirektør Saks be handler: I ngvi Id Stock-Jørgensen, rådgiver. Vedlegg: - Saksfremlegg for Studieutvalget i sak SU Uttalelse fra Juridisk studentutvalg - Utdrag fra forskrift for høyere utdanning

5 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT é DET JURIDISKE FAKULTET Til: Studleutvalget Møtedato: Arkivref.: 2011/1700 lnj024/ SakSU 13-1 Vurdering av regional opptakskvote ("Nord-Norgekvoten") Flere av studiene ved Universitetet i Tromsø har forbeholdt en gitt andel av studieplassene til søkere med dokumentert tilhørighet til Nord-Norge (særskilte kvoter), jf forskrift for høyere utdanning 7-3 (4). For master i rettsvitenskap er denne andelen fastsatt til 67 %. Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter den nærmere størrelsen på kvotene. I tillegg er 3 studieplasser forbeholdt samiske søkere. Denne kvoten vil ikke bli berørt videre i dette saksfremlegget. Administrasjonen har blitt bedt av dekan om å foreta en gjennomgang av "Nord-Norgekvoten" for å vurdere om den er hensiktsmessig, og om den eventuelt bør justeres. Bakgrunnen for Nord-Norgekvoten Bakgrunnen for kvoten er i stor grad samsvarende med begrunnelsen for opprettelsen av Universitetet i Tromsø som sådan. Det vil bidra til å sikre et tilstrekkelig rekrutterlngsgrunnlag blant nord-norsk ungdom inn i særskilte studier (da spesielt de tradisjonelle profesjonsstudiene). Tanken bak er at søkere som opprinnelig er nordfra har større sannsynlighet for å fortsatt bosette seg i de nordligste fylkene også etter endt utdannelse. Dette bidrar til å sørge for at landsdelen har den nødvendige kompetanse for å bestå og utvikle seg videre. Administrasjonen har ingen holdepunkter for å si at disse forutsetningene har endret seg. Det er flere andre studier ved UIT som har opptakskvoter (se tabell). Så vidt vi kjenner til foreligger det ingen konkrete planer om revidering av disse. Medisin I Farmasi Helsefaglige profesjonsstudlum 67% 60% I 50% I 50% 60% I 80% Hvordan opptaket foretas NO-9037 Tromsø. postmottak@u it. no http//wt.no Seritralbord: ()tj. Faks 77 M 4Q fla

6 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I Det er to ulike hovedinndelinger av vitnemål: - Forstegangsvltnemål o Disse er vitnemålene til søkere som kommer rett fra videregående. Kun poeng som kan opptjenes på vgs (karakterpoeng, realfagspoeng osv.) telles med. I tillegg må søkeren være under 21 år for å konkurrere i denne kvoten. - Ordinære vitnemål o Alle søkere med generell studiekompetanse konkurrerer i denne kvoten (man konkurrerer i alle kvoter en er kvalifisert for). Her vil eventuelle tilleggspoeng som alderspoeng og poeng for fullført førstegangstjeneste legges til det snittet en har fra førstegangsvitnemålet. Poenggrensen for de ordinære vitnemål vil typisk være høyere enn for førstegangsvitnemålene da de fleste vil ha flere tilleggspoeng. Bak grunnstall Frem til og med høsten 2010 var det 100 studieplasser ved 1. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap. Fakultetet har valgt den løsningen av vi ved opptaket overbooker i tilbudsprosessen, fremfor å operere med ventelister. I 2010 fikk derfor 156 tilbud. 103 av disse hadde registrert seg innen 1. september, så anslaget traff rimelig bra i forhold til måltallet. Fra og med opptaket i 2011 skal imidlertid antall studieplasser økes til 150. Hva det reelle opptakstallet blir I forhold til overbookingen blir ikke klar før i juni/juli. Poenggrensen de senere år har vært som følger1: År NN førstegangsvit. NN ordinærvit. Ord. førstegangsvit. Ord. ordinærvit ,9 47,2 49,2 54, , ,8 53, ,5 47,5 51,9 55, ,5 47,3 51,9 55, ,7 48,5 51,7 55,5 Den angittepoengsum erpoengsnittet ti! den sjstestudenten som fikk tilbud om opptak det aktuelle året Opptaksrekke følgen Når et studium har fastsatt særskilte kvoter skal opptaket foretas i disse kvotene først, jf forskrift for høyere utdanning 7-3 (4). Dette medfører at opptaket foretas i denne rekkefølgen: 1) [Samisk kvote] 2) Nord-Norgekvoten for førstegangsvitnemål 3) Nord-Norgekvoten for ordinært vitnemål 4) Ordinær førstegangsvitnemålskvote 5) Ordinær kvote Ordforklaring: NN førstegangsvic: Nord-norsk forstegangsvitnemålskvote. 'NN ordinæn,it. Nord-norsk ordinærvitnemålskvote. "Ord.førstegangsvit: Førstegangsvitnemål i ordinær kvote. 'Ord. Ordinærvit. Ordinært vitnemål I ordinær kvote.

7 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I1 Dette medfører at siden poenggrensen for søkere som er kvalifisert for Nord-Norgekvoten er lavere enn den ordinære kvoten, vil det ikke være noen "nordlendinger" som tas opp i ordinær kvote.2 Søke rtall Det er hvert år mange søkere til masterstudiet i rettsvitenskap, og en gjennomgang av opptakstallene viser at det er betydelig flere som søker fra "resten av landet" enn hva tilfellet er for søkere med tilknytning til Nord-Norge. Totalt antall søknader Opptaksår Tot. antall NN-fv NN-ord ORD-fv ORD-ord Hvor mange av søkerne får tilbud om plass (forholdstall i prosent) Opptaksår Tot. antall NN-fv NN-ord ORD-fv ORD-ord ,8 34,2 20,5 2,3 1, ,9 33,5 17,8 2,9 1, ,5 24,4 23,3 2,1 2, ,2 27,9 24,1 2,6 2, ,7 24,5 23,0 2,3 2,2 I tilliegg kommer samisk kvote Tendenser En gjennomgang av søker- og opptakstallene viser at det er en viss forskjell i poenggrensen mellom Nord-Norskkvote og den ordinære kvoten. Hvordan dette vil utvikle seg til høsten når vi får flere studieplasser er usikkert. I tillegg så kan det også hende at vi får flere søkere i og med at UiO har redusert antall studieplasser totalt sett, samt at privatistordningen fra og med 2011 er awiklet ved alle tre juridiske fakultet i Norge. I tillegg melder opptakskontoret at det har skjedd endringer i informasjonen som sendes ut til søkere på studier ved UiT. Før fikk alle søkerne tilsendt et firesiders omslagsark, der man kunne krysse av dersom en mente å være kvalifisert for vurdering i Nord-Norgekvoten. Dersom søkerne ikke sendte inn dokumentasjon ville opptakskontoret etterlyse denne. Dette omslagsarket er redusert til et tosiders informasjonsskriv, og her er kvotevalgene tatt bort. Søkerne blir dermed ikke registrert som søkere til Nord-Norgekvoten med mindre de av eget tiltak sender inn dokumentasjon. Informasjon om kvotene står blant annet i søkerhåndboka. Vi vet imidlertid ikke hvilke praktiske utsiag alle disse endringene vil medføre. Det er også uansett for sent å foreta endringer som får virkning for opptaket 2011/ Da ser vi bort ifra de som ikke sender inn dokumentasjon fordi de ikke trenger opptak via kvoten, glemmer det av, ikke er klar over kvoten etc

8 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I Administrasjonen ser på bakgrunn av saksutredningen at vi ikke har noen holdepunkter for å anbefale endringer i opptakskvotene, og I tillegg ser vi klare fordeler ved å awente enhver behandling frem til opptaket i 2011 er avholdt slik at vi har mer konkrete tall å forholde oss til. Juridisk studentutvalg har kommet med en uttalelse som ligger vedlagt denne saken. De ønsker ikke å konkludere i denne saken. Imidlertid er deres standpunkt at universitetet må sørge for at Nord- Norgekvoten opprettholdes på et nivå som sikrer behovet for juridisk kompetanse i de nordligste fylkene. Administrasjonen viser til det ovennevnte og foreslår følgende vedtalc Studleutvalget tilrår ikke fakultetsstyret å foreslå en endring av Nord-Norgekvoten på nåværende tidspunkt. Tromsø, Kjersti Dahle Studieleder Ingvild Stock-Jørgensen rådgiver Enstemmig vedtatt i møte : "Studieutvalget tilrår ikke fakultetsstyret å foreslå en endring av Nord-Norgekvoten på nåværende tidspunkt."

9 NORD-NORGEKVOTEN Uttalelse fra Juridisk Studentutvalg i forbindelse med behandlingen av Nord- Norgekvoten. Styret i Juridisk Studentutvalg (JSU) tok første gang opp spørsmålet om Nord- Norgekvoten på allmøtet til jsu i desember Det var ulike meninger om kvoten fra studentene. Det ble argumentert både for og imot denne kvoten. Styret i JSU fikk fullmakt fra allmøtet til jobbe videre med saken, og å komme med en uttalelse i forbindelse men behandlingen av den i Studieutvalget og Fakultetsstyret ved Det Juridiske Fakultet. I det følgende vil vi ta opp tre argumenter som JSU mener er viktig i behandlingen av denne saken. 1. UITs regionale mandat Sitat fra uit.no; (http //www2.uit.no/ikb Viewer/page/startsida/uit/toppsubartikkel?p_document_id= ) "Universitetet i Tromsø er en drivkraft i landsdelens utvikling. Da UiT ble etablert i 1968, ble det omtalt som et distriktispolitisk eksperiment. Eksperimentet var - og er - vellykket. UiT er blitt en av de sentrale utdannings- ogforskningsinstitusjoner i Norge. Det manglet ikke advarende røster mot å etablere et universitet i Nord-Norge. Det ble spådd så svak søking avforskere og studenter at det hverken ville holde et faglig forsvarlig nivå eller oppnå en forsvarlig størrelse. Når Stortinget trosset motstanden var det for å skape større geografisk likhet og rettferdighet mellom Nord-Norge og resten av landet Målet var å gi nordnorsk ungdom bedre utdanningsmuligheter og sikre rekruttering av fagfolk til landsdelen" Og her er vi ved kjernen; UiT skal gi Nord-Norsk ungdom utdanningsmuligheter og sikre rekruttering av fagfolk til landsdelen. Dette sikres ved en solid Nord-Norge kvote på de profesjoner som er nødvendig for å få landsdelen til å fungere som resten av landet. UiT har et spesielt mandat. Det er våre folkevalgte som har bestemt dette, og skal det følges. Dermed må man til enhver tiden sørge for at behovet for juridisk kompetanse til Nordland, Troms og Finnmark blir dekket av Nord-Norgekvoten med forsvarlighet. 2. Hvor drar studentene etter endt utdanniiig Kandidatundersøkelsen 2010 for Universitetet i Tromsø viser jobbsituasjon for uteksarninerte studenter fra 2007 og Det Juridiske Fakultet er det fakultetet som i 2007 og 2008 avga færrest kandidater til Nord-Norge i forhold til resten av fakultetene ved Universitetet i Tromsø. Av de kandidatene som ble uteksaminert fra Det Juridiske Fakultet viser statistikken at 42% av kandidatene fra ovennevnte år blir værende i Nord-Norge. Sammenlignet drar 24% til Oslo. Av dette er det nærliggende å konkludere

10 med at det ikke er tilstrekkelig med arbeidsplasser i Nord-Norge i forhold til antall studieplasser som er reservert til Nordnorske søkere. JSU mener det ville ha tilført denne saken mye om man hadde fått utarbeidet en slik undersøkelse for de fem siste uteksaminerte kullene ved fakultetet. 3. Karaktersnittet for å bli tatt opp i de ulike kvotene Karaktersnittet på søkere som blir tatt opp til jusstudiet er pr. i dag lavere enn snittet på tilsvarende i Oslo og Bergen. Sett på bakgrunn av at studentmassen ved Det Juridiske Fakultet evd UIT skal økes med 250 studenter fordelt på fem år, kan en opprettholdelse av kvoteringen slik den er i dag (67%) medføre et ytterligere lavere karaktersnitt for inntak på Nord-Norgekvoten. Dersom ikke kvoten reguleres i forhold til den påkommende økte studentmassen kan karaktersnittet på primærsøkere synke på uheldig lavt nivå. Dette er uheldig med tanke på gjennomføringen av et krevende masterstudium, og risikoen for frafall er større. I tillegg vil anseelsen blant mulige søkere, arbeidslivet og de andre fakultetene på nasjonal basis synke, og man risikerer et stempel som et annenrangs fakultet. På lang sikt kan lavere inntakskriterier i verste fall føre til redusert kompetansenivå på utskrevne jurister fra lit, kontra utskrevne jurister fra andre juridiske fakulteter i Norge. Dette med bakgrunn i dagens karaktersystem, som innebærer en normalfordeling av besvarelsene. Likevel er det viktig å understreke at det er den jobben som skal gjøres i løpet av en fem års studieperiode som er viktig, og hva kandidatene kan når de går ut av UiT som faktisk sier noe om kvaliteten på utdanningen på Det Juridiske Fakultet og ikke snittet for å komme inn. Avsluttende bemerkninger JSU ønsker ikke å konkludere i denne saken annet enn å bemerke følgende; UiT må til enhver tiden sørge for at behovet for juridisk kompetanse til Nordland, Troms og Finnmark blir dekket med forsvarlighet av Nord-Norgekvoten. Styret i JSU forbeholder seg retten til å komme med ytterligere uttalelser i saken etter at den er behandler i Studieutvalget. Tromsø Styret i JSU Ole Martin Loe (leder) Snorre Nordmo (nestleder) Stine Hagavei Simon Klil Anne K. Kjellman Vegard H. Tobiassen Martin G. Unneberg

11 FOR nr 173: Forskrift om opptak til høyere utdanning 7-3. Spesielle kvoter (1) Når særskilte forhold gjør det ønskelig, kan departementet fastsette spesielle kvoter for enkelte utdanninger. Spesielle kvoter har andre tilhørighetskriterier enn kvote for førstegangsvitnemål. (2) Departementet kan i særskilte tilfeller fastsette kvote for førstegangsvitnemål innenfor en spesiell kvote. (3) Departementet kan fastsette awikende rangeringsregler for spesielle kvoter, herunder regler for tildeling av særlige tilleggspoeng. (4) Søkere som fyller kriteriene for opptak i en spesiell kvote, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer eventuelt videre i kvote for førstegangsvitnemål og deretter i ordinær kvote, jf. 7-2.