Styringsdokument. Økonomiplan Virksomhetsmål og årsbudsjett Rådmannens forslag

Transkript

1 Styringsdokument Økonomiplan Virksomhetsmål og årsbudsjett 2016 Rådmannens forslag Rådmannens forslag 1

2 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning... 3 Økonomisk status Rådmannens forslag til økonomiplan drift Rådmannens forslag til økonomiplan investering Støtteenheter og stab Oppvekst Senter for læring og integrering Helse og omsorgstjenesten NAV Lenvik Barnevernstjenesten for Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik Kultur og idrett Plan og tekniske tjenester Vedlegg

3 Rådmannens innledning Med dette legges fram kommunens samlede styringsdokument, med styringsmål, budsjett og økonomiplan for perioden Når dokumentet er vedtatt er det Lenvik kommunes arbeidsordre for de kommende år, der både oppgavene som skal utføres, ressursene som stilles til disposisjon og mål som skal forsøkes oppnådd, er bestemt. Lenvik kommune som samfunnsutvikler Kommunen har en viktig rolle som utvikler av Lenvik-samfunnet. Noe av dette gjenspeiler seg direkte i styringsdokument/budsjett, eksempelvis gjennom bevilgninger til viktige samfunnsmessige funksjoner som skole, helse- og omsorg og teknisk sektor. Men også gjennom kommunens øvrige arbeid som tjenesteprodusent og ved at Lenvik kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen, er kommunen en viktig premissleverandør til samfunnsutviklingen. Som rådmann er det mitt mål at Lenvik kommune skal være en utvikler, en tilrettelegger og en samarbeidspartner for resten av Lenvik-samfunnet. Gjennom samspill mellom kommune, næringsliv og frivillige kan gode løsninger finnes for å oppnå kommuneplanens visjon «Sammen skaper vi tiltak og trivsel». Lenvik kommune har i mange år hatt fokus på oppvekstsvilkår for kommunens barn og unge. Dette har skjedd blant annet gjennom prosjektet Barnebyen, som ble etablert som en del av driften til Lenvik kommune fra Å jobbe med innholdet i Barnebyen skjer i et samarbeid mellom Lenvik kommune, innbyggerne og næringslivet i Lenvik. Fokus på barn og unge er også vist gjennom «Unik i Lenvik» og arbeidet med «Sjumilssteget». Tiltakene fra disse prosjektene er innarbeidet i drift og i tillegg forankret og forsterket gjennom kommuneplanens samfunnsdel, næringsplan og frivilligmeldingen. Tiltak forsterkes gjennom foreslåtte tiltak i budsjett/økonomiplandelen i dette dokumentet. I juni 2014 ble kommuneplanens samfunnsdel med tiltaksplan behandlet i kommunestyret. Planen ble enstemmig vedtatt med fokusområdene «barn og unges oppvekstsvilkår» og «folkehelse». Barn og unges oppvekstsvilkår er betydelig styrket gjennom kommuneplanens samfunnsdel med tiltak. Styringsdokumentet tar sterkt opp i seg signalene og vedtakene fra disse dokumentene. I planen vedtas det at Lenvik kommune skal framstå med en helhetlig oppvekstprofil og at oppvekstsvilkår for barn og unge skal vektlegges også i arbeidet med næringsutvikling. Gjennom samarbeid mellom skole og næringsliv skal det synliggjøres muligheten ungdom har for jobb i hjemkommunen. Lenvik kommunes næringsplan ble vedtatt i april Gjennom planen, med tiltaksdel, forsterkes kommunens rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringslivet. Lenvik kommune har vedtatt følgende overordnede målsettinger for næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel: - Vokse innenfor de næringsområder hvor vi allerede har vår styrke - Nært samspill mellom kommune og næringsliv - JA-kommune for næringslivet 3

4 Disse leder til følgende overordnede tiltak: - Etablere program for samarbeid skole - næringsliv som en del av satsingen på Barnebyen - Delta aktivt i utarbeidelsen av kystplan for Midt- og Sør-Troms - Forespørsler fra næringslivet skal behandles raskt og effektivt av den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Satsningsområder innenfor næring i Lenvik kommune skal være Sjømatnæringen i Senjaregionen Industri, spesielt v/ Finnfjord AS og Finnsnes industripark Videreutvikle Finnsnes som handelssenter Bygg og anleggsnæringen Transportnæringen Reiseliv i Lenvik og Senjaregionen Landbruket Utvikle bygdene Utvikle kunnskap og kompetanse for utvikling av de viktigste områdene Senja Næringshage Kulturnæringer Barnebyen Lenvik kommune, Finnsnes Forum og Profilgruppen er eiere av Barnebyen og representanter fra disse tre utgjør «eierstyret». Lenvik kommunestyre har siden oppstart av prosjektperioden i 2007 sluttet enstemmig opp om satsingen på Barnebyen. Barnebyen ble en del av den kommunale driften fra 2013 og betydningen av arbeidet som gjøres gjennom barnebytenkingen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og alle andre av kommunes viktige planer. Målet med Barnebyen er å bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge på en så helhetlig og gjennomgripende måte at Lenvik kommune framstår med en klar og tydelig oppvekstprofil. Dette skal bidra til å gi Lenvik kommune økt attraktivitet for tilflyttere, tilreisende og eksisterende innbyggere. Med andre ord er tanken at denne satsingen skal være et av våre fremste konkurransefortrinn i kampen om innbyggere og arbeidskraft. Barnebyen er summen av alle gode tiltak som Lenvik kommune, frivillige lag og foreninger, næringsliv og andre aktører gjør for barn og unge. En del tiltak i regi av Barnebyen er rettet mot det å skape gode opplevelser for barn. Videre er det også mange tiltak som handler om forebyggende helsearbeid og utjamning av økonomiske forskjeller mellom familier. Dette arbeidet er blitt en stadig større del av barnebyens tilnærming til tiltak og aktivitet. Barnebyutvikleren har i dette arbeidet en viktig rolle knyttet til koordinering og samarbeid med de ulike bidragsyterne, i tillegg til egne bidrag. For å styrke barneby-/barnekommunetenkingen, for å videreutvikle og forhåpentligvis få ut flere synergier i arbeidet med barn og unge, har man valgt og organisatorisk samle alle utviklerstillingene som jobber med barn og unge i en felles enhet: personal- og utviklingsenheten. Stillingene som er samlet her er i tillegg til barnebyutvikler: Rådgivere på skole og barnehage, SLT-koordinator, forebyggende koordinator barn- og unge, folkehelsekoordinator, sjumilsstegkoordinator og sekretær for ungdomsråd/barn- og unges kommunestyre. Vedtatt kommuneplan, samfunnsdel, understøtter den målsettingen som ligger bak satsingen på Barnebyen. I kommuneplanens handlingsdel er det angitt hvordan planen skal følges opp de fire neste årene med tanke på mål, strategier, tiltak og ansvar. Barnebyutvikleren og andre ansatte i Lenvik kommune har en viktig rolle i arbeidet med gjennomføring av tiltakene i kommunens planer. 4

5 Lenvik kommune som tjenesteprodusent Lenvik kommune har store økonomiske utfordringer som igjen har ført til at Lenvik kommune fra august 2014 er på ROBEK-lista. En av årsakene til dette er for høyt driftsnivå, spesielt innenfor helse- og omsorgsområdet. For å komme ned på et forsvarlig driftsnivå må det enten gjennomføres strukturelle endringer i organisasjonen eller gå betydelig ned på kvaliteten på tjenester. Det må i tillegg jobbes med å produsere tjenestene på en smartest mulig måte. Dette må gjøres i godt samarbeid med våre brukere og tillitsvalgte. Brukerundersøkelser har vært gjennomført i Lenvik kommune gjennom mange år, de første årene med noe tilfeldig frekvens. Fra 2012 innførte kommunen brukerundersøkelser innen flere tjenesteområder som en fast metodikk. Resultatet av disse brukerundersøkelsene og tiltak i forhold til disse, er en viktig del av kommunens styringsdokumenter. Kommunestyrets mål er at Lenvik kommune skal være en profesjonell og serviceorientert kommune. Det vises ellers til redegjørelse innenfor tjenesteområdene. Lenvik kommune som arbeidsgiver De ansatte er en meget viktig ressurs for Lenvik kommune, og det er viktig at kommunen som arbeidsgiver har fokus på sine ansatte. Rådmannens erfaring er at mange ansatte i kommunen opplever høy arbeidsbelastning og en krevende arbeidshverdag. Det vil være en målsetting å møte denne utfordringen med aktiv personalpolitikk og god ledelse. Utfordringen framover finner vi i hovedsak på tre felt: De ansatte må få gode muligheter til å utvikle seg i jobben sin. Dette innebærer både å legge til rette for kompetanseutvikling, men også å organisere tjenesten slik at en får interessante arbeidsoppgaver og variasjon i dagene. Dette vil være et svært viktig konkurransefortrinn for å kunne rekruttere og beholde våre fagfolk framover. Arbeidet med å øke nærværet må fortsette slik at den gode utviklingen kan bli bedre. Det må iverksettes tiltak som gir dette arbeidet langsiktighet. Arbeidet med systematiske medarbeiderundersøkelser med forpliktende tiltaksplaner må videreføres og videreutvikles. Sykefravær Lenvik kommune har i sine styringsdokumenter et mål om minimum 93 % nærvær (inkluderer egenmelding egen sykdom og legemeldt fravær, ikke egenmelding sykt barn). Dette er også et mål som gjenspeiler seg i måldokumentet for IA-avtalen. Tabellen på neste side viser utviklingen i sykefraværet de siste fire årene, med en gledelig utvikling og økt nærvær hvert år. 5

6 Totalt fravær 2015: 8,9 % (til og med august) Fra har man gjennom deltakelse i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», samt system for honorering av nærvær (Nærværsprosjektet) hatt et økt fokus på tiltak som kan bidra til å styrke nærværet i Lenvik kommune. Eksempel på noen av tiltakene som er iverksatt: - Nærvær er fast tema i personalmøtene på den enkelte arbeidsplass, møter AMU og PSU og arbeidsgivers faste drøftingsmøter med hovedtillitsvalgte 6

7 - Medarbeiderundersøkelse hvert annet år, med utarbeidelse av handlingsplaner for å følge opp resultatene på den enkelte arbeidsplass - Økt fokus på tiltak for å forebygge sykefravær blant gravide arbeidstakere - Kursdag for ledere, tillitsvalgte og verneombud hvor tema var aktivitetsplikt ved 8-uker sykemelding og hva det betyr for arbeidstaker og arbeidsgiver - Samarbeidsmøter med NAV-arbeidslivssenter og legene i Lenvik - Utvikling av idebank for tilrettelegging som er tilgjengelig for medarbeidere, ledere og legene i kommunen - Utarbeidet samtalestøtte for ledere til gode nærværssamtaler - Kartlegging av dagens praksis for oppfølging og rapportering av korttidsfravær i de ulike virksomhetene for å utvikle og implementere felles rutiner. - Kartlegging av hvordan HMS-gruppene på arbeidsplassene arbeider, rapporterer og dokumenterer. - System for ivaretakelse av nytilsatte- rutiner for oppfølging av nytilsatte, rutiner for oppfølging i prøvetid, introduksjonsdag for nytilsatte - Tiltak for å redusere bruk av uønsket deltid, blant annet gjennom opprettelsen av personalbasen og ukentlige møter med tillitsvalgte Nærværsarbeidet er viktig for å ivareta den enkelte medarbeider og sikre kommunens omdømme som arbeidsgiver, noe som er viktig for å beholde dyktige ansatte og tiltrekke oss attraktiv arbeidskraft. Prosjektperioden for ««sammen om en bedre kommune» går ut 2015, og det er viktig å sikre at metodikken som er utviklet implementeres i den daglige drift etter at prosjektet er avsluttet. HMS Internkontroll HMS er blitt gjort tilgjengelig for alle ansatte gjennom intranett. Det skal etableres et elektronisk internkontrollsystem som sikrer at systemet revideres jevnlig og oppdateres i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer Stamina Helse er valgt som leverandør for bedriftshelsetjenesten i perioden De har gjennomført grunnkurs i arbeidsmiljø (40 t. kurs) for ledere, tillitsvalgte og verneombud i 2015 og kurset skal gjennomføres en gang pr år. I tillegg er Stamina Helse medlem i AMU og AKAN utvalget. Verneombudsdagen er avholdt i 2015 og skal gjennomføres årlig dag for å styrke kompetansen og sikre god etterlevelse av rollen. Hovedverneombud i Lenvik kommune er Kine M. Berntsen, valgt for ny periode Vara er Rune Benjaminsen, valgt for Lenvik kommune har stort fokus på AKAN arbeidet. Det er gjennomført AKAN dag i oktober 2015 og AKAN utvalgsmøter hvert kvartal. I tillegg deltar kommunen i Wirus-studiet som er et nasjonalt forskningsprosjekt på alkohol og sykefravær. Likestilling og likeverd Lenvik kommune tilbyr likeverdige muligheter for våre medarbeidere og arbeider aktivt for å fremme likeverd, inkludering og mangfold på alle nivåer i organisasjonen. I Lenvik kommune skal ingen diskrimineres på grunn av kjønn, alder, etnisk opprinnelse, funksjonsevne, religion eller seksuell legning. Ledere rekrutterer medarbeidere i et mangfold som gjenspeiler sammensetningen av samfunnet. Ledere legger til rette for et likeverdig arbeidsmiljø. Lenvik kommune skal søke å ta hensyn til medarbeidernes behov i ulike livsfaser. Det vil bidra til å beholde arbeidstakere i arbeid lengst mulig, og i størst mulig stillingsstørrelse. 7

8 Våre medarbeidere må være åpne for et rikt etnisk mangfold på sine arbeidsplasser. Lenvik kommune har en kjønnsfordeling blant fast ansatte på 79,6 % kvinner og 20,4 % menn (2014). Kommunen har stor kvinneandel også i lederstillinger - i motsetning til mange andre kommuner, hvor det er en større andel menn i slike stillinger. Kommunen har en lav andel ansatte med annen etnisk bakgrunn innenfor flere av virksomhetsområdene, men en noe mer økende andel innenfor helse- og omsorgstjenestene og renhold. Det foreligger ingen klager i forhold til brudd på likestillingsloven. Omstilling og utvikling Lenvik kommune har en meget anstrengt økonomi og nødvendigheten av å fortløpende vurdere strukturelle tiltak for å optimalisere driften økonomisk er nødvendig. Det skjer mye spennende i Lenvik kommune, både innenfor tjenestetilbudet (bla DMS) og på næringsområdet. Forventninger til hva kommunen kan stille opp med, bidra med og tilrettelegge for, fører ofte til misforhold mellom disse forventningene og det kommunen kan bidra med. Dette gjelder spesielt innenfor plan, byggesak, oppmåling, delingssaker mm Etter de store kuttene i administrasjonen fra 2014 er administrasjonen på flere områder på et marginalt driftsnivå i forhold til beskrevne forventninger. Lave administrasjonskostnader avspeiler seg i KOSTRA-tallene, der Lenvik sammenlignes med andre kommuner på samme størrelse. For å bøte på noe av misforholdet er det fra høsten 2015 opprettet og ansatt en stilling som fysisk planlegger. Planen er å styrke administrasjonen med ytterligere en planleggerstilling fra De økonomiske utfordringene framover er størst innenfor helse- og omsorg og vil være av et slikt omfang at det må gjennomføres omstruktureringstiltak med tanke på mer rasjonell og effektiv drift for å kunne opprettholde tjenestebehovet i Lenvik kommune. Dette vil kreve gode prosesser og godt samarbeid mellom arbeidsgiver, de ansatte, tillitsvalgte og politikere. Men, som ansatte i Lenvik kommune, skal vi uansett alltid være opptatt av å finne handlingsrommet innenfor de ressursene vi har. Styringssystem Det er nå fjerde året rådmannen legger frem et helhetlig styringsdokument. Systemet i dokumentet bygger på følgende prinsipper: Mål- og resultatstyring Dialogstyring Mål og resultatstyring er: Å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Resultatstyring skal bidra til å: Frambringe informasjons- og beslutningsgrunnlag for enheten selv og for overordnet administrativ- og politisk ledelse. Gjøre det enklere å drive planlegging og oppfølging og sammenligne virksomheter og enheter på tvers. Peke på hvor- og hvordan det kan skapes høyere produktivitet og kvalitet uten at det kreves mer ressurser. Øke kostnadseffektiviteten fordi ressursbruken vris mot brukernes behov. Etablere en kultur som fokuserer på resultater. 8

9 Etablere et realistisk ambisjonsnivå for mål i virksomhetsstyringen. Det er definert følgende fire fokusområder som det skal leveres resultater innenfor: Økonomi Brukertilfredshet Kvalitet Medarbeidertilfredshet Helhetlig styringssystem og svarene vi får fra våre innbyggere, vil uten tvil ha påvirkning på hvordan vi i fremtiden organiserer og drifter de ulike tjenesteområdene. Den kunnskapen vi får gjennom å spørre våre innbyggere skal sikre at vi setter oss fornuftige mål, prioriterer de ulike målene, og i ettertid kan evaluere tiltakene. Også for beslutningstakerne, våre politiske foresatte, har helhetlig styringssystem medført vesentlig endring. Politikerne får gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelsene tydelige råd og tydelige tilbakemeldinger på hvordan man prioriterer ressursinnsatsene innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette bør gi et meget solid beslutningsgrunnlag før politiske vedtak treffes. Etter hvert skal styringssystemet suppleres med kvalitet- og internkontrollsystem. Dette arbeidet startet opp i administrasjonen tidlig i 2015 og er satt stort fokus på fra høsten 2015 med egen prosjektleder. Hensikten med dette arbeidet er å få funksjon- og tjenestebeskrivelser på tjenestene som produseres politisk vedtatt og på plass i hele kommunen. I tillegg jobbes det nå med helhetlig internkontroll både innenfor tjenesteproduksjon og HMS. Neste års styringsdokument vil bære preg av dette arbeidet, i tillegg til politiske saker for godkjenning av standarder. Lenvik kommunes informasjonsarbeid For at kommunens innbyggere og ansatte skal få best mulig informasjon om kommunale tjenester, pågående prosesser og for at ansatte skal settes best mulig i stand til å yte optimale tjenester, håndtere prosesser og ivareta kommunens omdømme, er fokus på informasjon sentralt. Også i forbindelse med stadig mer krevende rekrutteringsprosesser, er informasjon sentralt. Lenvik kommunes hjemmesider ble relansert sommeren 2015 på ny teknisk plattform, med ny og forbedret funksjonalitet og med ett nytt visuelt uttrykk. En av de viktigste forbedringene er at sidene nå har responsivt design, noe som gjør at de fungerer like godt på mobil, nettbrett og datamaskin. Samtidig som nettstedet er blitt mer brukervennlig rent teknisk, har det også vært gjort store endringer i strategien for innhold. Fra en profil som kunne forveksles med en nettavis, og en sidestruktur med (!) «undersider», er innholdet blitt overført til nytt nettsted med ca. 100 sider, og ett overordnet fokus på tjenesteproduksjon. Pr. dato har forespørsler etter innhold som kun fantes på «gammelt» nettsted vært nærmest fraværende. Samtidig har respons og tilbakemelding på «nytt» nettsted vært tilnærmet utdelt positivt. Utvikling av funksjonalitet på kommunens nettsted er overordnet også i det videre informasjonsarbeidet. Ved å øke tilgjengelighet på informasjon og data som i dag finnes i kommunale systemer, vil antall henvendelser til kommunen (kundetorg, saksbehandlere etc.), både telefonisk, skriftlig og personlig, kunne reduseres betydelig. Dette er også i tråd med nasjonale målsetninger og samfunnsutviklingen, der innbyggerne/brukerne i større og større grad forventer å kunne finne svar, og få utført tjenester digitalt, fra en smarttelefon eller datamaskin. Utvikling, testing og implementering av tekniske løsninger som forenkler hverdagen til både ansatte og innbyggerne i Lenvik kommune, er nå i en avgjørende fase. For Lenvik kommune 9

10 er det naturlig å ta de nødvendige grep, og være en foregangskommune på dette området. Nasjonale krav og målsettinger viser at dette er en ønsket og forventet utvikling, og kommunen er lite tjent med å ligge i etterkant av utviklingen. Jo raskere nødvendige investeringer foretas, jo raskere kan gevinsten hentes ut, - både for kommunen og innbyggerne. Sosiale medier som Facebook, Twitter og lignende er også i økende grad plattformer der innbyggere og andre opptrer, og forventer å komme i dialog med Lenvik kommune. En slik dialog oppfordres det til fra sentrale myndigheter og sentrale aktører innen kommunikasjon, informasjon og offentlighet. Her er en viktig rolle for Lenvik kommune å definere og overvåke aktiviteten og ha avklarte strategier i forhold til håndtering av slike i offentlig forvaltning nye medier. Beredskap står sentralt i forvaltningen. I Lenvik er informasjonstjenesten en viktig og nødvendig del av planene for den overordnede kommunale krisehåndtering. Korrekt og troverdig informasjon til rett tid er i forbindelse med en krisesituasjon nødvendig. I motsatt fall vil mangelen på informasjon kunne føre til en ny krise en informasjonskrise. Kun én person informasjonssjefen er spesifikt dedikert til informasjonsarbeid i Lenvik kommune og jobber tett med Strategisk ledelse. I takt med den digitale utvikling, vil det være behov for ansatte med IKT-teknisk kompetanse og kapasitet. Det ligger åpenbart potensial til forenkling og effektivisering av den kommunale driften i takt med den digitale utvikling. Noen arbeidsoppgaver for informasjonssjefen: - Overordnet ansvar for innhold og oppdatering på nettsider, intranett og sosiale medier, ansvar for brosjyremateriell, profileringsartikler og lignende, mediehåndtering, saksbehandling, ulike prosjektarbeider, diverse opplæring, teknisk gjennomføring av årlige brukerundersøkelser, beredskapsarbeid. 10

11 Kommunebarometeret Lenvik kommune bruker verktøyet Kommunebarometeret til å identifisere forbedringsområder innenfor tjenesteområdene I tillegg benytter kommunen Kostra som et verktøy til forbedringsarbeid og styringsinformasjon. I strategidokumentet holdes bruken av indikatorer på et overordnet nivå. Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Lenvik Totaltabellen utvikling over tid I totaltabellen er det justert for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Hovedutfordringer og konklusjoner Skoleprestasjoner noe under middels. Betydelig frafall på videregående blant elever fra Lenvik Klart institusjonsbasert omsorg. Få plasser for demente på sykehjem, målt mot beboere over 80 år. Lite tid med lege og fysioterapeut på sykehjem Nesten alle barnevernssaker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, statistikken har gått fra god til blant de dårligste på to år Bemanningen i barnehagene ser ut til å ha blitt litt dårligere i fjor, har det noe å si for kvaliteten? Og hvorfor blir likevel barnehagene dyrere? Korrigert netto driftsresultat var litt i pluss i fjor, for andre gang på 10 år. Det oppsamlete underskuddet er borte. Gjeldsgraden er høy, investeringene skjøt fart igjen i fjor Kostnadene er ikke spesielt høye, og falt en del innen pleie og omsorg 11

12 Lenvik kommunes plassering innen hver sektor - nasjonalt Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Kommunen får en plassering godt under midten av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Endringene påvirker tabellplasseringen til Lenvik negativt. Nøkkeltallene er litt dårligere enn disponibel inntekt skulle tilsi. Lenvik har ingen plasseringer på Topp 100- listene, beste plassering er innen helse. Nøkkeltallene for grunnskole, barnevern, barnehage, økonomi og miljø og ressurser trekker ned. Totalt er profilen en god del dårligere enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det løfter Lenvik noen plasser på tabellen. 12

13 En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid. I Lenvik er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Plasseringer målt mot fylke Plasseringer målt mot kommunegruppe NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. Generelt om Kommunebarometeret Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. 13

14 Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på endelige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Finnsnes, 18. oktober 2015 Margrethe Hagerupsen Rådmann 14

15 Utviklingsmål Lenvik kommune, nivå 1 perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Kommuneplanens samfunnsdel: To fokusområder: Barn og unges oppvekstsvilkår og folkehelse Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Tjenester Organisasjon Framstå med en helhetlig oppvekstprofil både når det gjelder forebygging, utvikling og fleksibilitet. Økende folketall utviklingstrekk: Barnas kommune. Være god på sikkerhet og beredskap. Moderne og brukertilpassede tjenester Nært samspill mellom kommune og næringsliv Skal være en JAkommune Har et verdigrunnlag basert på verdiplakaten Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte ledere og medarbeidere Være en arbeidsgiver som er opptatt av innovasjon og utvikling Det må jobbes med økt bolyst og innbyggerrekruttering gjennom å: - videreutvikling av Barnebyen - bygging av identitet og stolthet - være næringsvennlig og tilretteleggende At barn og unge er et tverrsektorielt tema som det legges stor vekt på og synliggjøres i alle deler av tjenesten. At det utarbeides gode planer og rutiner for sikkerhet og beredskap At det utvikles god dialog med innbyggerne/brukere Boligpolitikken skal sikre gode oppvekst vilkår for barn og unge og skal bidra til at utsatte barn og deres familie blir ivaretatt. At det er fokus på forebyggende arbeid innenfor alle kommunens tjenesteområder At folkehelsearbeidet er gjennomgående At det drives kvalitetsbevisst og utviklingsorientert tjenesteyting innenfor vedtatte rammer At kommunen er i front på bruk av velferdsteknologi At kommunen har en aktiv og forutsigbar dialog med brukerne At det tilsette tydelige, myndige, uredde og motiverende ledere At det gis gode utviklings- og utdanningsmuligheter At Lenvik kommune er konkurransedyktig når det gjelder lønnsog arbeidsvilkår At arbeidsgiverstrategi videreutvikles og realiseres. At Lenvik kommune har positive og stolte ansatte som er gode ambassadører for Lenvik kommune Netto positiv tilflytting, pr. år Innbyggertilfredshet over landsgjennomsnittet Gjennomført boligbygging i tråd med boligpolitisk plan Barnebyhuset er i drift Tydelig effekt av utviklingsarbeidet som gjøres i fht barn og unge Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Være over landsgjennomsnittet i bruk av velferdsteknologi Ha et nærvær på min. 93 % Medarbeidertilfredsh et over landsgjennomsnittet Ambisiøse og dyktige medarbeidere. Økonomi Sunn kommuneøkonomi, ute av Robek i 2016 At kommunen har et tjenestetilbud som er tilpasset de økonomiske rammene At det drives utvikling gjennom innovasjon og omfordeling innenfor vedtatte rammer. At det etableres praksis for kontinuerlig omstilling og evaluering Positivt økonomisk resultat 15

16 Utviklingsmål for informasjonsarbeidet i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Godt omdømme blant innbyggere og samarbeidspartnere Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Tjenester Innbyggerne skal være godt opplyst om kommunens beslutninger, tjenester og aktiviteter Moderne og brukertilpassede tjenester gjennom både tradisjonelle og moderne kanaler Lett tilgjengelig og oppdatert informasjon på eget nettsted, lokal presse og sosiale medier Planer for kommunens informasjonsarbeid og digitale utvikling Ta i bruk nye, digitale tjenester på eget nettsted Utvikle god kompetanse både ikt-teknisk og kommunikasjonsmessig hos dedikerte medarbeidere Utvikle god kultur for å dele kunnskap og informasjon Ha fokus på utvikling av både informasjonsinnholdet og på teknisk/digitale hjelpemidler Videreutvikle kommunens nettsted i tråd med digital utvikling Innføre flere digitale plattformuavhengige tjenester og publikumsløsninger Innbyggerne erfarer at informasjon og tjenester er lett tilgjengelig og opplever derigjennom god service. Innbyggerne har gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg tjenestene, ha dialog med kommunen og engasjere seg i demokratiske prosesser. «Døgnåpen kommune» via digitale verktøy/tjenester Godt omdømme fordi informasjonen når dem som trenger den og informasjonen er balansert og korrekt Effektivisering ved bruk av moderne, digitale løsninger Organisasjon Informasjonsarbeid er anerkjent og forankret i alle avdelinger Lære opp flere nøkkelpersoner i organisasjonen som kan mestre det IKT-tekniske Ta i bruk nye, digitale hjelpemidler som forenkler Utnytte kapasitet og kunnskap der den er å hente på tvers av avdelinger Informasjonsflyt uavhengig av tidspunkt og enkeltpersoner Godt omdømme fordi informasjonen når dem som trenger den Økonomi Mest mulig og best mulig informasjon for de midler som er til rådighet og besparelser som følge av digital utvikling Utnytte kapasitet og kunnskap der den er å hente på tvers av avdelinger Flere digitale tjenester En rekke tjenester utføres av innbyggerne selv ved hjelp av moderne, tilpassede digitale verktøy. Dette frigjør humankapasitet i alle avdelinger 16

17 Personalpolitiske utviklingsmål for Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Lenvik kommune skal ha en personalpolitikk som tiltrekker, beholder og utvikler kvalifiserte, motiverte og forandringsdyktige ansatte Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Lenvik kommune skal være en attraktiv arbeidsplass med en tydelig arbeidsgiverstrategi åpenhet og høy etisk bevissthet livsfaseorientert personalpolitikk godt arbeids- og læringsmiljø likestilling likeverd mange og godt kvalifiserte søkere til alle typer stillinger varslingssaker innenfor gjennomsnittet tydelig arbeidsgiverstrategi ta imot lærlinger iht plan Tjenester Lenvik kommune skal ha en personalpolitikk som bidrar til en god og effektiv tjenesteyting til innbyggerne være utviklingsorientert og endringsdyktig etterleve verdiplakaten tverrfaglig samarbeid og samhandling positivt omdømme blant ansatte og innbyggere gode koordinerte tjenester for befolkningen Organisasjon Lenvik kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass strategisk kompetansestyring systematisk HMS-arbeid fokus på positive og helsefremmende faktorer i arbeidsmiljøet tilrettelegge for, og stimulere til, kompetanseutvikling IA-arbeid lederverktøy kompetente medarbeidere nærvær på minimum 93 prosent HMS grupper i alle avd. reduksjon i avviksmeldinger økt medarbeidertilfredshet god bedriftshelsetjeneste idebank for tilretteleggingsmuligheter Økonomi Lenvik kommune skal ha en god lønns- og seniorpolitisk strategi godt samarbeid med tillitsvalgte seniorpolitikk som fremmer inkludering av seniormedarbeidere lavere turnover øke gjennomsnittsalder for uttak av AFP 17

18 18

19 19

20 Rådmannens Økonomiske perspektiver Demografi Statistisk sentralbyrå (SSB) gir nå ut årlige befolkningsprognoser. Hovedmønsteret fra disse prognosene gir kommunene hjelp til det lokale arbeidet med planverk. SSB gjør alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i befolknings- framskrivningene: fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring, med betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant, bare om dødelighet) og 0 (om innenlandsk flytting og innvandringsoverskudd), som vist i tabell 1. Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Hovedalternativet i SSBs analyser er MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter. Rådmannen har brukt dette alternativet i de videre analyser. MMMM 1931 Lenvik Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Sum Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Sum Alle 0 år år år år år år år år år år eller eldre Sum Fremskrevet folkemengde middels nasjonal vekst (alternativ MMMM) 20

21 Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot visse aldersgrupper. Derfor vil utviklingen i folketallet og fordelingen mellom aldersgrupper ha betydning for prioriteringer og kostnadsutvikling. Dersom vi legger SSBs middelvekst (MMMM) til grunn ligger Lenvik an til å få en vekst i folkemengden fra på 300 personer og frem til 2025 med 793 personer. Til tross for en positiv økning er bildet ikke helt uproblematisk. Dersom vi ser på de enkelte aldersgrupper er det aldersgruppen år, år og år som står for størstedelen av veksten. Hvis en går bak tallene ser en at det er nettoinnvandring som er hovedårsaken til en fremtidig befolkningsvekst. Aldersgruppen som representerer de fremtidig yrkesaktive i kommunen øker, men det som en følge av nettoinnvandring. Det vil da være viktig at denne gruppen integreres i samfunnet og blir en del av den yrkesaktive befolkningen. For øvrig så viser framskrivningene at gruppen eldre over 67 år øker mye og at det i all hovedsak dreier seg om aldersgruppen år. Dette betyr at det vil være viktig å videreutvikle pleie og omsorgstjenestene for å kunne takle de utfordringene som kommer. Lenvik kommune har i perioden 1986 frem til og med 2008 hatt en svak befolkningsvekst. Veksten har imidlertid vært på ca hvert av de senere år, bortsett fra 2014 da folketallet gikk ned med 22. De to første kvartalene i år viser igjen vekst. Folketall pr er Framskriving av befolkningsmengden viser ut fra Statistisk sentralbyrås middels nasjonal vekst prognose at folketallet i Lenvik kommer til å øke til ca frem i mot Frem til 2025 forventes folketallet å øke med ca. 80 personer pr år. 21

22 Frem til i dag viser figuren på neste side at Lenvik kommunes andel av total befolkning i Norge har vært fallende. I 1986 utgjorde Lenviks andel av befolkning ca. 0,27 % av total befolkning i Norge. I 2014 er dette tallet ca. 0,23 % av total befolkning. Frem i mot 2040 vil Lenviks andel falle ytterligere, og vil være på ca. 0,21 % av total befolkning. Dette får økonomiske konsekvenser for Lenvik kommune. Hvis alt annet holdes uforandret vil lavere andel av befolkning medføre lavere overføringer fra stat gjennom inntektssystemet, noe som igjen vil føre til behov for effektivisering og nedskjæring i drift. Innbyggere i yrkesaktiv alder (16-66) per person

23 Andel innbyggere i yrkesaktiv alder er viktig for Lenvik kommune. I 1986 var det 5,5 innbyggere i yrkesaktiv alder pr person over 67 år. Dette tallet er pr 2015 redusert til 4,3 og vil falle til ca. 3,8 i Det betyr at det blir flere eldre per yrkesaktive og at man fremover i tid vil ha behov for flere arbeidstakere for å dekke opp for behov som oppstår som følge av at befolkningen blir eldre. Fokus på rekruttering kommer til å bli svært viktig fremover for å kunne opprettholde tjenestenivået i kommunen og levere tjenester av god kvalitet. Å bygge omdømme, og framsnakke alt det positive som skjer i Lenvik vil være særdeles viktig. Endringene i demografi må også ses opp mot kommunens fremtidige tjenesteproduksjon, slik at man sikrer seg at disponible ressurser brukes på en best mulig måte til å dekke fremtidens behov. Det vil i så måte være viktig å drive forebyggende arbeid for å redusere behovet for mer kostnadskrevende tjenester. Det er stor variasjon i flyttemønster i forhold til alder. Figuren nedenfor viser at det har vært en nettoutflytting i alle aldre mellom 11 og 39 år, hvor samtlige av disse alderstrinnene viser en netto nedgang i antall for perioden 1986 til og med Dette kan bety at yngre personer i etableringsfasen eller i utdanningsfasen velger å flytte fra Lenvik. For personer i voksen alder, fra og med 40 år, vises det seg stort sett å være økning i alle alderstrinn i samme periode. En framskrivning av befolkningen viser at det kommer til å bli betydelig større andel av eldre i forhold til hele befolkningen i Lenvik kommune. Endringen i de forskjellige alderstrinnene vil svinge litt de første årene, men befolkningsanalysen viser at det kommer til å bli betydelig større relativ andel innbyggere over 67 år frem i mot

24 Fra 2015 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Lenvik på 12,3 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 9,1 prosent og 15,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2014 videreført med SSBs framskrivninger fra Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Tabell 1 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Lenvik Troms Hele landet 0-5 år 7,1 6,7 7, år 13,4 11,7 12, år 64,4 67,3 66, år 10,7 10,2 9, år 3,8 3,3 3,4 90 år og 0,6 0,7 0,8 eldre 0-66 år 84,8 85,8 86,0 67 år og eldre 15,2 14,2 14,0 1 Fra 2000 til 2014 har Lenvik hatt en befolkningsvekst på 4,7 prosent, eller 518 personer. Troms har hatt en befolkningsvekst på 7,2 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 14,1 prosent. Opplysninger fra Telemarksforskning. 24

25 Lenvik har generelt en noe eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 15,2 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,2 prosent og 14,0 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivning for Lenvik fordelt på aldersgrupper fram til Tabell 2 Befolkningsframskrivinger Lenvik kommune Kilde: SSB år år år år år år og eldre Totalt I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2015, videreført med SSBs framskrivninger fra Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Lenvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat vekst i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2015 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 9,7 prosent og 6,0 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 12,3 prosent i samme periode. 25

26 Figur 1 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Lenvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke relativt kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Antall personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke i de neste årene. HVORDAN PÅVIRKES KOMMUNENS UTGIFTER AV DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Mer- og mindreutgifter i 2015 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Endring folketall 2014 (%) Mer-/mindreutgift 2015 (1000 kr) Anslag Faktisk Anslag Oppdatert 0-5 år -2,6-4, år 2,4-1, år -3,0-0, år 1,2-0, år 3,2 4, år -1,1 0, år og eldre -5,0-10,

27 Beregnede mer- og mindreutgifter i 2016 knyttet til den demografiske utviklingen Anslått endring i folketall 2015 Personer % Sum 1,0-0, Sum ekskl år I 2014 ble det beregnet merutgifter knyttet til anslått befolkningsutvikling på om lag 4,2 mill. kr i Det er nå anslått mindreutgifter på om lag 7,0 mill. kr som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2014, dvs. om lag 11,2 mill. kr lavere enn fjorårets anslag. Svakere utvikling i aldersgruppen 6-15 år, bidrar spesielt til å forklare at demografikostnadene ble lavere enn prognostisert. 2 Mer- /mindreutgift 2016 (1000 kr) 0-5 år -3-0, år 66 4, år -34-6, år 196 2, år 14 1, år -12-2, år og eldre 13 18, Sum 240 2, Sum ekskl år På bakgrunn av SSBs framskrivninger for 2015, er det beregnet at Lenvik kommune kan få merutgifter på om lag 17,0 mill. kr i Vekst i samtlige aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 0-5 år og år, trekker i retning av økte demografikostnader for Lenvik i Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU) Tabell 3 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Lenvik kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl år er denne aldersgruppen holdt utenom (= ). 3 Sum ekskl år (= ). 27

28 I perioden anslås Lenvik kommune å få økte demografikostnader på om lag 39,2 mill. kr. Flere unge i aldersgruppen 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og 90 år og eldre bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene, mens færre eldre i aldersgruppen år trekker noe i motsatt retning. Figur 2 Beregnede mer-/mindreutgifter Lenvik kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU KOSTRA ANALYSE FRA TELEMARKSFORSKNING Telemarksforskning har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Beregningene viser at Lenvik kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 66 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 10 prosent i 2014). Beregningene viser at Lenvik kommune hadde merutgifter på om lag 11,4 mill. kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i Når man i tillegg justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 5,7 mill. kr), viser beregningen et samlet merforbruk i forhold til «normert nivå» på om lag 5,7 mill. kr. 28

29 Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2014 (mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert utgiftsnivå» Barnehage 0,4 6,1 Administrasjon 6,2 5,7 Grunnskole 25,0-0,1 Pleie og omsorg 41,1 6,6 Kommunehelse 2,7-1,5 Barnevern -1,0-3,4 Sosialhjelp -8,5-1,9 Sum 65,9 11,4 Sum inntektsjust. 5,7 Beregningene viser at Lenvik kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 65,9 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 11,4 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 5,7 mill. kr), har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 5,7 mill. kr (=11,4-5,7). Tabell 4 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Lenvik kommune Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved Telemarksforsking. Beregne t utgiftsbehov 2014 Lenvik kommune Netto driftsutgifter 2014 Landsgjennoms nitt Lenvik "normert nivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennoms nittet "Normert utgiftsnivå" 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,

30 Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie og omsorg Kommunehels e 1, , Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 1, Sum inntektsjust I tabellen under er det også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon

31 120 Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien

32 252 Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Kostratallene for 2014 viser at det brukes mindre/mer på de ulike tjenesteområdene enn det korrigerte utgiftsbehovet skulle tilsi. NØKKELTALL FRA SSB Oppvekst Som det fremgår av fremskrevet folkemengde er det en svak økning av barn i skolepliktig alder frem mot Ifølge prognosene til SSB vil Lenvik kommune kunne forvente en vekst på 23 i kommende økonomiplanperiode, mens vi frem mot 2025 vil komme ned på samme nivå som i dag. For barnehagene ser det ut som at det i økonomiplanperioden fra kan bli et redusert behov for barnehageplasser, mens det utover mot 2025 vil kunne bli økt behov for barnehageplasser. Det vil derfor i økonomiplanperioden og fremover mot 2025 være viktig at man tar hensyn til disse forholdene i forhold til planlegging og strukturering av tjenestene. Skole Tall for skoler Lenvik Alta Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev Korrigerte driftsutgifter skole 2014 Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter pr elev så ligger Lenvik lavest i forhold til de kommunene vi har sammenlignet med. Lenvik bruker her ca. kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12 som det er naturlig å sammenligne seg med. Lenvik brukte i 2013 kr pr elev til drift av skolelokaler, mens kommunegruppe 12 har gått ned i fra kr i fjor til kr

33 Kostnader pr. elev 2014 skolene i Lenvik Skole Kostnader FDV/Renhold per elev (222) Kostnader grunnskole per elev (202) Totalkostnader per elev Botnhamn skole Finnsnes barneskole Finnsnes ungdomsskole Fjordgård skole Gibostad skole Husøy skole Kårvik skole Rossfjord skole Silsand barneskole Silsand ungdomsskole Trollvik skole Sør- Lenvik Alta Varanger Sunndal Kostragr. 12 Troms Landet Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,9 12 8, , ,8 Andel lærere som er 50 år og eldre 35, ,3 33,9 34,6 34,1 31,9 Andel lærere som er 60 år og eldre ,3 11,8 11,7 10,9 12,1 Andel elever som får spesialundervisning 8,5 9,6 10,1 7,4 9,8 8,8 8 Andel timer spesialunderv. av antall lærertimer 18, ,2 13,8 20, ,3 Kostra skoler 2014, kostnadsdrivere Ser vi på kostnadsdriverne innen skolesektoren, så har Lenvik færre elever pr skole enn kommunene i kommunegruppe 12 som vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er imidlertid større enn kommunene vi sammenligner oss med, men fortsatt lavere enn landet. Andelen elever som får spesialundervisning ligger noe lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 12, det samme gjelder andel timer til spesialundervisning av totale antall lærertimer. Lenvik kommune har en alderssammensetning på lærerne omtrent som i kommunegruppen vi sammenligner oss med og av den grunn er det sannsynlig å regne med at Lenvik av den grunn ikke skal ha høyere driftskostnader enn de kommunen vi sammenligner oss med. 33

34 Barnehager Tall for barnehager Lenvik Alta Kostra barnehager 2014 Brutto driftsutgifter pr barn i Lenvik kommune er på kr Sammenlignet med kommunegruppe 12 og landet for øvrig så er dette høyere. Noe av dette kan forklares med relativt høye kostnader med drift av små barnehager. Private barnehager får sine tilskudd over kommunens budsjett, og beregnes på basis av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Voksenopplæringen/flyktningtjenesten Kostra voksenopplæring og introduksjonsstønad ,71 % av befolkningen i Lenvik er mottakere av introduksjonsstønad, og de har i gjennomsnitt ca. 9 måneders deltakelse i introduksjonsprogrammet. Sosialtjenesten Tall for NAV Lenvik Alta Sør- Varanger Sunndal Kostragr. 12 Troms Landet Sosialhjelpsmottakere : : 312 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 1,7 3,5 2,8 2,3 : : 2,6 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker : : Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 46,5 26, ,5 : : 47,3 Kostra sosialtjenesten 2014 Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr barn i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime Tall Senter for læring og integrering Lenvik Alta Netto driftsutgifter til voksenopplæring Mottakere av introduksjonsstønad i % av innbyggere 0,71 0,29 0,56 1,29 Gjennomsnittlig deltakelseslengde introprogram Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Tabellen viser at Lenvik har færre sosialhjelpsmottakere i forhold til de fleste kommunene vi sammenligner oss med. Andelen i forhold til innbyggertallet er lavere enn landet. På 34

35 korrigerte driftsutgifter økonomisk sosialhjelp ligger kommunen lavere enn landet. Andelen mottakere med sosialhjelp som eneste hovedinntektskilde er omtrent som landet. Barnevern Utviklingen innenfor barnevernet viser en jevn økning i kostnader de senere år. Saker er blitt mer komplekse og tvistesakene blir flere. Kostra barnevern 2014 Utgiftene innenfor barnevern fordeles på tre funksjoner: 244 «barnevernstjeneste» som representerer kostnader i forbindelse med saksbehandlingen, 251 «barnevernstiltak i familien» og 252 «barnevernstiltak utenfor familien». Den største kostnadsdriveren innenfor barnevern er barn som blir plassert utenfor familien. Tiltak utenfor hjemmet koster kommunen ca. 10 ganger mer pr barn enn tiltak i familien. Utfordring er at man pr i dag må kjøpe mange tiltak fra andre aktører. Ved siden av rene utgifter til fosterhjem/institusjon får kommunen en ekstra kostnad til skolegang ved bosetting i andre kommuner enn sin egen. Pleie og omsorg Ser vi på befolkningsutviklingen fremover ser vi at gruppen eldre får en relativt kraftig økning, og da spesielt i aldersgruppen år. Det er aldersgruppen over 80 år som er de tyngste brukerne av omsorgstjenestene. Innbyggere over 90 øker betydelig i økonomiplanperioden, mens aldergruppen 80+ øker betydelig etter Dette kan på kort sikt medføre lavere trykk på omsorgstjenestene men det forutsetter at man driver med aktivt forebyggingsarbeid år år år Utvikling eldre Lenvik kommune Sør- Varanger Sunndal Kostragr. 12 Tall for Barnevern Lenvik Alta Troms Landet Brutto driftsutgifter per barn funksjon : : Bru. driftsutgifter per barn i familie funksjon : : Bru. driftsutgifter per barn utenfor familie funk : : Det er verdt å merke seg at mange, når de snakker om helse og omsorg, ofte snakker om tjenester til personer over 67 år. Imidlertid viser tall fra KS og i egen kommune at veldig mye av tjenestene som gis innenfor denne sektoren gis til brukere under 67 år og at 35

36 tjenestebehovet til slike brukere er vesentlig høyere enn til brukere over 67 år. Man snakker ofte om at ca. 1/3 av brukerne legger beslag på ca. 2/3 av ressursene (brukere under 67 år). Lenvik gir gode tjenestetilbud innenfor helse og omsorgssektoren, dette ser ut til å øke trykket på tjenestetilbudet i egen kommune. Flere av de nye brukerne flytter til Lenvik fra nabokommunene. Samtidig gjør den nye helselovgivningen det klart at det er oppholdskommunen som brukeren får tjenestene i som skal dekke utgiftene til dette. Med tre videregående skoler i kommunen ser vi at elever som starter skolegang ved disse skolene genererer tjenester som kommunen må finansiere. Dette er en stor utfordring. Sør- Varanger Sunndal Kostragr. 12 Troms Landet Tall for pleie og omsorg Lenvik Alta Korr brutto driftsutg. mottaker pleie og omsorgstjenester Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,58 0,74 0,43 0,43 0,54 0,52 0,49 Korr brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Korr. Brutto driftsutg. pr. mottaker institusjon Kostra pleie og omsorg 2014 Helsetjenesten Innenfor helsetjenestene ligger utgiftsnivået i Lenvik lavere enn kommunegruppe 12. Ser vi på de enkelte fagområdene innenfor sektoren prioriterer Lenvik relativt sett litt mindre til disse tjenestene enn kostragruppe 12. Tall for helse og rehabiliteringstjenesten Lenvik Alta Sør- Varanger Sunndal Kostragr. 12 Troms Landet Netto driftsutgifter kommunehelsetj. pr. innbygger Netto driftsutg. forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb. 0-5 år Netto driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år

37 Grunnlagsdokument Hovedoversikter drift Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk Netto driftsresultat Sum Netto Handlefrihet i Nøkkelår driftsinntekter driftsresultat % ,7 % ,6 % ,8 % ,5 % ,0 % ,4 % ,2 % ,2 % ,3 % Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk 37

38 for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre ca. 3 % av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer. Netto driftsresultat for 2014 var på 13,7 mill. kroner og utgjorde 1,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er bedre enn i 2013 da netto driftsresultat var på ca. -1,5 mill. kroner (- 0,2 %). Et positivt driftsresultat innebærer at kommunen har økt sin egenkapital. Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet og kostragruppe 12. (Kostragruppe 12 er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter). Lenvik kommune er definert inn i kostragruppe 12 og kan sammenlignes med disse kommunene. Netto driftsresultat varierer for Lenviks del mye. Dette skyldes blant annet store engangsinntekter i form av utbytte, momskompensasjon fra investering og premieavvik. Lønnsutvikling Tabellen nedenfor viser endring i lønnsmasse og sosiale utgifter i perioden Avvik Avvik % Sum lønn ,7 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger ,5 Arbeidsgiveravgift ,5 Sum sosiale utgifter ,8 38

39 Tabellen viser at lønnsmassen til kommunen øker jevnt og trutt, og at lønnsutgiftene var på 557,4 mill. kroner i 2014 eksklusiv sosiale utgifter. Fra har lønnsutgiftene økt med 14,7 %. Totalt sett har lønn og sosiale utgifter økt med 17,1 %. Årsaken til dette er at økningen i de sosiale utgiftene har vært betydelig høyere enn endringen i lønnsutgiftene. Økning i sosiale utgifter er ca. 29,8 %, hvorav pensjon har økt med 34,5 % i perioden (ca. 26 mill. kroner). Økte pensjonsutgifter finansieres ikke i sin helhet gjennom inntektssystemet, og fører av den grunn til at dette må dekkes av kommunens frie inntekter. Netto finansutgifter 39

40 Figuren viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har gått ned sammenlignet med Dette skyldes hovedsakelig lavere rentenivå. Den langsiktige lånegjelden har økt med ca. 31,2 mill. kroner gjennom året, og utgjør pr ca ,4 mill. kroner. Lenvik kommune brukte i 2014 ca. 5,4 % av brutto driftsinntekter til å dekke renter og avdrag. I vedtatt økonomiplan, investeringsbudsjettet, ligger det inne flere større investeringer. Disse investeringene vil medføre høyere lånegjeld og dermed også høyere rente og avdragsutgifter for kommunen i fremtiden. Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var på 1 015,4 mill. kroner pr Dette er en økning på 31,2 mill. kroner fra utgangen av Nye låneopptak er blant annet relatert til bygging av ny ungdomsskole Finnsnes, samt andre investeringsprosjekt i henhold til vedtatt investeringsbudsjett. I kommende økonomiplanperiode ( ) vil lånegjelden flate ut. Rådmannen signaliserer allerede nå at det vil være nødvendig å videreføre en lav investeringstakt i kommende år. Vedtatte og allerede igangsatte investeringsprosjekter har medført at lånegjelden har passere 1 mrd. kroner, noe som gjør kommunen sårbar for store renteøkninger. (Tall i 1000 kr) Kommunens totale langsiktige gjeld fordeler seg slik på kommunens ulike områder: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann og avløpssektoren Andre selvkostområder 0 0 Lån til kirkelige formål Startlån og formidlingslån Andre utlån 0 0 Ubrukte lånemidler Langsiktig gjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Den langsiktige gjelden fordeler seg slik ved utgangen av 2014: Tall i 1000 kr Långiver Husbanken Kommunalbanken og KLP SUM Lenvik kommune har i 2014 en lånegjeld pr. innbygger på kr mot kr i Betalte avdrag er samtidig økt fra kr pr innbygger til kr Folketall er pr = Revidert investeringsbudsjett for 2015 må innarbeides i økonomiplanen for Rådmannen vil bemerke at det vil være vanskelig å prioritere investeringer som ikke allerede ligger inne i investeringsbudsjettet. Dette fordi renter og avdrag allerede tar en stor andel av det totale budsjettet til kommunen. Rådmannen vil derfor så langt det er mulig unngå å innarbeide nye investeringsprosjekter i kommende økonomiplanperiode. 40

41 Økonomisk status Lenvik kommune har over flere år hatt et driftsnivå som ligger for høyt i forhold til inntektene som kommunen har til disposisjon. Kommunen har i 2011 og 2013 hatt merforbruk som man ikke har klart å dekke inn i tråd med forpliktende plan for inndekning, noe som har medført at kommunen nå er oppført på ROBEK. Dette reduserer handlingsrommet til investeringer og at man i mye sterkere grad må fokusere på konkrete tiltak for å få driftsnivået i kommunen ned. Fylkesmannen skriver i sitt kommunebilde følgende om Lenvik: «Lenvik kommune ble meldt inn i ROBEK i Kommunen fikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunen ikke klarte å dekke inn i løpet av 2 år (inndekning av 5 mill. kr. i 2012). Kommunen fikk et nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. I 2014 klarte kommunen å dekke inn 5,879 mill. kr. av underskuddet fra Ved utgangen av 2014 gjenstår det dermed 8,75 mill. kr. av tidligere års underskudd regnskapet ble gjort opp med et mindreforbruk på 9,4 mill. kr. Resterende underskudd skal iht. kommunens plan dekkes inn i 2015 og Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene ( ) er på 1,1 %. I økonomiplan er det budsjettert med svake resultater, og trenden er dessuten fallende utover i planperioden. Kommunen har et aktivitetsnivå som er for høyt i forhold til inntektene den rår over i dag, og den likviditetsmessige situasjonen er utfordrende. De siste fem årene har kommunen knapt hatt midler på disposisjonsfond, og fondet står nå i 0. Kommunen må ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Lånegjelden er på et meget høyt nivå (90,3 % pr. 2014), og økte ytterligere fra 2013 til I følge økonomiplan skal lånegjelden øke betydelig i 2015, og deretter holde seg på et svært høyt nivå ut planperioden. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag, bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 69 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,69 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 7 mill. kr. i Lenvik kommune, må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter.» Lenvik kommune har over flere år gjennomført ambisiøse satsinger både på drift og investering for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Bruk av minimumsavdrag, premieavvik på pensjon, store utbytter fra Tirb AS og momskompensasjon fra investering og rekordlave renter har medført at driftsnivået har vært holdt kunstig høyt i forhold til hva kommunen har råd til. Over en lengre periode har det derfor vært mulig å unngå nedstyring av drift på grunn av regnskaps- og budsjettekniske 41

42 disposisjoner. Fokus på effektiv drift er en helt nødvendig forutsetning for å kunne få til fornyelse og utvikling over tid. Driftsnivået og lånegjelden i Lenvik kommune er for høyt og at det må gjøres noe med dette i kommende økonomiplanperiode for å redusere dette. Pr i dag så har kommunen ingen økonomiske buffere eller disposisjonsfond til å ta uforutsette utgifter. Dette betyr for eksempel at en renteøkning vil kunne medføre direkte kutt i tjenesteproduksjonen, noe som rådmannen anser som svært uheldig. Kapitalkostnader vs. utvikling lånegjeld Lenvik kommune hadde ved inngangen til 2015 en samlet lånegjeld på ca mill. kroner. Det er pr 1. oktober tatt opp nye lån på 90 mill. kroner, fordelt på 80 mill. kroner til investering og 10 mill. kroner til etableringslån. Det er budsjettert med låneopptak på ca. 146 mill. kroner (inklusiv startlån) for 2015, og det forventes å låne opp tilsvarende vedtatt låneramme. Lenvik kommune har budsjettert med ca. 36 mill. kroner til betaling av avdrag i Det betyr at samlet lånegjeld ved årets slutt vil være ca mill. kroner. Det er for planperioden usikkerhet knyttet til fastsetting av rentenivået, men signaler fra Norges Bank er at renten i neste økonomiplanperiode vil fortsette å være stabilt lav en lengre periode pga. stor usikkerhet knyttet til finansuroen i Europa. Det ligger en forventning om at renten vil holde seg relativt lavt gjennom hele økonomiplanperioden. Stor lånegjeld medfører at kommunen er sårbar for eventuelle renteøkninger. Figuren nedenfor viser Norges Banks rentebane for de neste årene. Rentekurve fra Norges Bank(kilde: Norgesbank.no, dato ) Figuren hentet fra Norges Banks pengepolitiske analyse viser at det er forventninger om at renten blir ganske stabil i tiden fremover. Men det knytter seg alltid usikkerhet til slike prognoser. Hvis forutsetningen som ligger i modellen endrer seg så endrer også rentebanen til Norges Bank seg. 42

43 Pr i dag har Lenvik kommune en stor del av låneporteføljen sin på flytende rente, noe kommunen tjener på. Risikoen er imidlertid til stede, selv små renteendringer kan få relativt store konsekvenser. Denne risikoen blir større som følge av de låneopptakene som må gjøres som en konsekvens av de investeringene som ligger inne i økonomiplanen. Sammensetningen av finansieringen av investeringene vil derfor være viktig for å redusere risikoen ved renteendringer. Rådmannen jobber hele tiden aktivt for å sikre deler av låneporteføljen slik at risikoen ved eventuelle renteøkninger blir mindre. I investeringsbudsjettet har rådmannen for fremtidige investeringer lagt inn en rente på 3,0 % flatt over alle 4 år i økonomiplanperioden. For den øvrige lånegjelden så er det slik at finansreglementet sier noe om hvor stor andel av låneporteføljen som skal være sikret mot rentesvingninger. Minimum 30 % av låneporteføljen skal være sikret. Det totale rentebudsjettet som er lagt inn tar hensyn til nye investeringer og låneporteføljen fra tidligere år. Rådmannen har beregnet minimumsavdrag og lagt budsjettet for avdrag i tråd med minimumsavdragsberegning for Oversikt gjeldsutvikling Lånegjeld pr tall i hele 1000 Kommunens totale langsiktige lånegjeld Vann og avløpssektoren (selvkost område) Lån til kirkelige formål Lån hvor leie/refusjon dekker renter og avdrag Startlån og formidlingslån Langsiktig gjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Tabellen viser at det er ca. 823 mill. kroner av lånegjelden som er skattefinansiert. Her er også kirkelige formål tatt med. Øvrig gjeld finansieres gjennom selvkostområdet og husleieavtaler med eksterne aktører. Tabellen viser at Lenvik kommune passerte 1 mrd. i lånegjeld i løpet av En del av gjelden knytter seg til selvfinansierende prosjekter og VAR området. Oversikt gjeldsutvikling framlagt i Styringsdokument Økonomiplan Lånegjeld pr Opptak av nye lån avdrag ekskl. startlån = endring i lånegjeld Lånegjeld pr Renter vedtatt bud/økplan Renter i % av lånegjeld 2,3 % 2,2 % 2,6 % 2,7 % Oversikt over nye lån i økonomiplanperioden viser hvordan nye lån til investeringer finansieres, tabellen henger sammen med tabell for utvikling lånegjeld. 43

44 Lån skattefinansierte investeringer Lån VAR selvfinansierende Lån, leie/refusjon dekker renter og avdrag Startlån Nye lån i perioden I økonomiplanperioden er det i rådmannens forslag lagt opp til at investeringstakten skal ned for å redusere lånegjelden. Gjeld pr innbygger vil ved utgangen av 2015 være på ca. kr og ved slutten av økonomiplanperioden være ca. kr gitt et innbyggertall på Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunenes forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordeling av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Omfordeling som følge av dette gjøres gjennom innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunen i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne sine må man ta slike hensyn når de økonomiske rammene til kommunene fastsettes. Inntektsutjevningen omfatter inntekts og formueskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. For øvrig inneholder også inntektssystemet tilskudd utelukkende begrunnet med regionalpolitiske målsettinger (f.eks. Nord-Norgetilskudd). I tillegg gis det skjønnsmidler for å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som inntektssystemet ikke fanger opp. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom Staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det kommunale skattøret for personlige skattytere økes til 11,80 % for Ulik skatteinngang mellom kommunene utjevnes gjennom hva den enkelte kommune får i rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Lenvik kommune har en skatteinngang som ligger på ca. 78 % av landsgjennomsnittet. For Lenvik kommune vil veksten i skatteinngangen for landet samlet sett være mye viktigere enn skatteutviklingen i egen kommune. Kommuneopplegget for 2016 kilde: Fylkesmannen i Troms; Statsbudsjett 2016 og det økonomiske opplegget for kommunene Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunene, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser skal kommunene kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 600 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet gjennom å sette av 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter til en bedre rusomsorg (fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen) og 200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (særskilt fordeling). 44

45 Videre er 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2016 til om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Til sammen utgjør er det altså økte demografi- og pensjonskostnader på 2,6 mrd. kroner for kommunene som må dekkes av veksten i de frie inntektene på 4,2 mrd. kr. Dersom en i tillegg tar høyde for at totalt 1 mrd. kr. av veksten i frie inntekter er begrunnet i særskilte forhold (jf. styrking av rusomsorgen, styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og satsing på mer fleksibelt barnehageopptak) vil det etter kunne være et handlingsrom på overordnet nivå på 0,6 mrd. kr Endringer i oppgaver Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kr.): Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kroner): Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold: 1 206,6 Likeverdig behandling, kommunale/private barnehager: 180 Endring finansieringsordning, ikke-kommunale barnehager: -338 Ny naturfagstime: 77,6 Overføring skatteoppkreverfunksjon, halvårseffekt: -630 Omdisponering til valgarbeidet: -66,7 Husbanken (SIKT): -11,2 Forsøksordning med ny oppgavefordeling i barnevernet: 247,6 Statlige og private skoler, økning i elevtall: -109 Øvrige saker er i hovedsak saker med helårseffekt i 2016 (dvs. iverksatt i 2015), engangsbevilgninger eller saker av mer teknisk art. Helse- og omsorgstjenesten I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i

46 Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. kroner til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp til døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester Formålet med toppfinansieringsordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette foreslås å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering mens kompensasjonsgraden holdes uendret. Dette betyr at kommunene i 2016 får kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner. Barnehage 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i Midlene skal blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill. kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. 46

47 Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kroner per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Med dette er tilskuddet økt med kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet Tiltakspakke for økt sysselsetting I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Som ledd i tiltakspakken foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. Regjeringen har derfor lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. - Politiet får 50 millioner for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. - UDI styrkes med 5 mill. kroner - Vergemålsordningen styrkes med 3 mill. kroner - Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. kroner - Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. kroner - Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) styrkes med 5 millioner kroner. I budsjettet for 2016 vil regjeringen: 47

48 Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra kroner i 2015 til kroner i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten Inntektsforutsetninger Frie inntekter Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2016 på 5,8 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,2 mrd. kroner frie inntekter. I kommuneproposisjonen 2016 som kom i mai 2015 ble det sagt at det legges opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på mellom 4,0 mrd. kr. og 4, 5 mrd. kr. Veksten som det legges opp til i statsbudsjettet er omtrent midt dette intervallet. Veksten på 4,2 mrd. kr. tilsvarer en realvekst på 1,6 %. Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med nye oppgaver og kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. TBU utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Kommunalt skattøre for personlige skattytere settes i 2015 til 11,25 %, en reduksjon med 0,15 % fra Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet inntekt for Lenvik kommune på 670,4 mill. kroner, fordelt med 421,1 mill. kroner i rammetilskudd og 303,6 mill. kroner i skatt på formue og inntekt. 48

49 LENVIK Inngang!A LENVIK 1931 (faste år 2016-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 5,0 3,4 3,2 0,9-2,2-0,0-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 6,6 0,8 3,35 7, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 5,6 2,5 3,2 3,2-1,4-0,0-0,0 Inntektssystemet/Stolpmodellen Egenbetaling for kommunale tjenester Det foreslås å prisjustere en del egenbetalingssatser i hht eget legg. Konsekvensene av dette er lagt inn i konsekvensjustert budsjett som er brukt som utgangspunkt for den øvrige salderingen av budsjettet. Rådmannen har prisjustert i henhold til vedtak fra i fjor de fleste satsene og lagt inn noen av satsene i hht statsbudsjettet. Eiendomsskatt Lenvik kommune har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskatten ble for 2015 utskrevet med følgende satser: Bolig 4 Næringseiendommer 4,5 For er det vedtatt en økning på 1 jfr. budsjettvedtak for I 2017 er det vedtatt en økning i eiendomsskatt på ytterligere 0,5 jfr. vedtak fra økonomiplan Dette gir følgende eiendomsskatteinntekter for perioden: Eiendomsskatt (Tall i 1000 kroner) Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2016 vil i tråd med tidligere vedtak være utskrevet med følgende satser: Bolig 5 Næringseiendommer 5,5 Eiendomsskatten for vil i tråd med tidligere vedtak være utskrevet med følgende satser Bolig 5,5 Næringseiendommer 6 49

50 Det vil gi følgende inntekter på eiendomsskatt for kommunen: Eiendomsskatt (Tall i 1000 kroner) Eiendomsskatt Momskompensasjon fra investeringer Merverdiavgift på varer og tjenester som kommunen bruker i sin virksomhet er i hovedregel kompensasjonsberettiget. Momskompensasjon på driftsposter blir regnskapsført på de enkelte ansvar der utgiftene blir ført, mens momskompensasjonen på investeringsposter blir regnskapsført direkte i investeringsregnskapet i hht ny lov gjeldende fra Konsesjonskraft Lenvik kommune har konsesjonskraftsinntekter tilknyttet anlegget Lysbotn kraftstasjon. Budsjett fra 2015 videreføres uendret på kr. Renterefusjon knyttet til investeringer Lenvik kommune mottar rentekompensasjon fra Staten gjennom ulike ordninger knyttet til skole og omsorgsboliger/sykehjem. Fra og med 2015 vil Lenvik få benyttet hele den tildelte rammen for renterefusjon knyttet til investeringer skolebygg og svømmeanlegg. Husbanken har gitt tilbakemelding på at nye Finnsnes ungdomsskole kommer med fra og med For 2016 er det totalt sett budsjettert med ca. 4 mill. kroner. Likviditet Lenvik kommune har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordningen med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som regnskapsmessig utgiftsføres. Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. For å motvirke effekten av premieavviket og bedre likviditeten har Lenvik kommune brukt av premiefondet for å betale en av kvartalspremiene. Denne muligheten har man ikke nå fordi kommunen i en overgangsperiode ikke får tilført midler til premiefondet. Livselskapene er pålagt å oppreservere for langt liv, fordi arbeidstakerne lever lengre. Budsjettet inneholder nå en budsjettpost på premieavvik som vil medføre at likviditetsutfordringen blir større fremover. Budsjett- og regnskapsforskrifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Lenvik kommune har pr i dag utfordringer med likviditeten, fordi løpende innbetalinger har vært lavere enn løpende utbetalinger. Dette skyldes blant annet at kommunen forskutterer utbetalinger av løpende forpliktelser i ulike prosjekter og samarbeid, hvor andre aktører betaler deres andel tilbake på et senere tidspunkt. I tillegg har kommunen hatt en del ubrukte lånemidler som i utgangspunktet forbedrer likviditeten. Disse midlene skal utelukkende brukes til investeringsformål og vil etter hvert som det påløper utgifter på investeringsprosjektene tappe likviditeten. Ubrukte lånemidler skal brukes opp før nye låneopptak gjøres. Dette betyr at det blir mindre overskuddslikviditet og at behovet for økt kassekreditt vil være nødvendig. Kommunen vil kunne påregne at man i perioder i 2016 vil måtte bruke av kassekreditten. Budsjett fra 2015 videreføres uendret på kr til renteutgifter som følge av dette. 50

51 Utgiftsforutsetninger/avsetninger Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningen i inntektssystemet viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene og viser kostnadsnøklene fra Tabellen nedenfor viser også antall i de ulike kriteriene som legges til grunn i inntektssystemet. LENVIK kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2016 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2016 HELE LANDET Vekt Antall Antall LENVIK Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, , ,05 % år 0, , ,32 % år 0, , ,26 % år 0, , ,36 % år 0, , ,57 % år 0, , ,44 % år 0, , ,24 % over 90 år 0, , ,59 % Basistillegg 0, , ,10 % Sone 0, , ,30 % Nabo 0, , ,57 % Landbrukskriterium 0, , ,08 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,16 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,07 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,30 % Dødlighet 0, , ,46 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,35 % Lavinntekt 0, , ,14 % Uføre år 0, , ,29 % Opphopningsindeks 0, , ,91 % Urbanitetskriterium 0, , ,44 % PU over 16 år 0, , ,72 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,71 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,64 % Innbyggere med høyere utdanning0, , ,62 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,03 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:

52 Utgiftsbehovsindeksen viser at Lenvik kommune er 10,03 % dyrere å drifte enn snittet for landet. Som følge av dette mottar kommunen 4826 kroner pr innbygger, totalt 55, 996 mill. kroner i utgiftsutjevning. Kommunen mister kroner i netto virkning statlig/private skoler. Gitt dagens tall vil Lenvik miste ca. 6 mill. kroner i overføring når Nordborg er i full drift. Kommunal deflator 2015 vekt 2016 Vekt Lønnsvekst 3,2 0,67 2,7 0,67 Prisvekst 2,5 0,33 2,7 0,33 Deflator 2,9 1 2,7 1 Lønnsvekst/prisvekst Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i deflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer enn lønnsveksten fanges ikke dette opp av deflatoren Demografikostnader Kommunesektoren er dermed kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 2,7 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Rammen til den enkelte sektor er ikke justert for prisvekst. Økte kostnader som følge av prisvekst må dekkes innenfor gitte budsjettrammer. Pensjon I 2003 trådte i kraft en ny forskrift om regnskapsføring av pensjonskostnader. Hensikten var at regnskapet skulle vise beregnet pensjonskostnad og ikke som tidligere innbetalt pensjonspremie da disse to størrelsene ikke er like. Beregnet pensjonskostnad skulle gi en mer forutsigbar og mindre variabel kostnad i regnskapet. Differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie er betegnet som premieavvik. Resultatet av de endrede regnskapsforskrifter er for Lenvik kommune, og de fleste andre kommuner, at beregnet pensjonskostnad er langt lavere enn innbetalt premie og at regnskapene for de senere år er oppgjort med et betydelig inntektsbeløp i premieavvik. Ved utgangen av 2014 hadde Lenvik et akkumulert premieavvik inkl arbeidsgiveravgift på ca. 65,6 mill. kroner. Lenvik kommune har siden 2001 hatt sin tjenestepensjonsordning hos DNB. I forbindelse med at DNB valgte å avvikle sin satsing på offentlig tjenestepensjon vedtok kommunestyret høsten 2013 å skifte til KLP som sin pensjonsleverandør. Pensjonsoversikt Premie 2015 Premie 2016 KLP fellesordning og folkevalgt 19,5 18,30 SPK (statens pensjonskasse) lærerne 11,55 11,15 Som vi ser av satsene for 2016 ligger det an til at premien blir lavere i Overordnede 52

53 pensjonsutgifter (premieavvik og amortisering av premieavvik) er skilt ut i eget rapporteringsområde på rammeområde 12. Drifts og vedlikeholdskostnader Lenvik kommune har i dag kommunale veier og en eiendomsmasse som er svært kostbar å drifte og vedlikeholde. Utfordringen er at Tekniske tjenester som har hovedansvaret for vedlikeholdet har lave budsjetter på enkelte områder, og rådmannen har forsøkt å finne rom for å styrke budsjettet til faste kontrakter/avtaler. Det legges opp til i rådmannens budsjettforslag at kun helt nødvendig vedlikehold kan gjennomføres. 53

54 Økonomi Teller 10 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at den faller. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som litt svak målt mot resten av Kommune- Norge. Korrigert netto driftsresultat viser en drift som går litt i pluss. Målt over siste fireårsperiode har driftsmarginen vært veldig dårlig. Disposisjonsfondet er tomt. 54

55 Disposisjonsfondet var omtrent uendret i fjor, målt mot løpende inntekter. Premieavviket som står i balansen er en god del større enn disposisjonsfondet. Netto lånegjeld er ikke ekstremt høy, men ligger like fullt langt over landsgjennomsnittet. Netto finans, før avdrag, var på 1,3 prosent av brutto driftsinntekter i fjor. Investeringsnivået var litt høyere enn i en gjennomsnittlig kommune i fjor. Nivået har ligget litt under gjennomsnittet de siste fire årene. Mer om korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 55

56 56

57 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 57

58 Kostnadsnivå Teller 5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Indikatoren er omarbeidet i årets barometer. Tidligere har vi hatt en tilnærming som nok har vært vanskelig å forstå. Nå er det enkelt: Vi ser på kostnaden per innbygger, justert for utgiftsbehovet. Da får vi sammenliknbare tall som viser hvor mye dyrere eller billigere kommunen driver, målt mot andre. I denne sektoren er vektene satt ut fra samlet kostnad, men i avrundet form. Det er dermed pleie og omsorg (35 %) og grunnskole (30 %) som i veldig stor grad utgjør de store forskjellene i kostnadene samlet. Kommunen: Kostnadene økte i 3 av 7 sektorer i Lenvik i fjor, ifølge Kostra-tallene. Det er etter at vi har tatt hensyn til prisstigningen i kommunal sektor. I fjor økte kostnadene mest innen barnehagene, rart siden bemanningen falt. Kostnadene gikk mest ned innen pleie og omsorg. Kommunen ligger under normalnivået i alle de sju sektorene vi har tatt med i barometeret. Innen grunnskolen ligger kommunen om lag 800 kroner høyere i drift per innbygger, enn de billigst drevne. Kostnaden er 7 prosent over gruppa av billige kommuner. Hva gjelder pleie og omsorg ligger Lenvik rundt 3600 kroner høyere i drift per innbygger, når vi måler mot dem som er rimeligst i drift. Kostnaden ligger 27 prosent høyere enn de som kan kalle seg billigst. Tallene for barnehage viser at kommunen er omtrent 1500 kroner dyrere enn de billigste. For barnevernet viser Kostra at kommunen er om lag 500 kroner dyrere enn de som driver billigst. Det som regnskapsføres som administrasjon ligger rundt 1200 kroner over dem som fører minst på denne posten. Her kan forskjeller i metodikk mellom kommunene spille inn. 58

59 Hvor mye kan kommunen spare? Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet og det er helt i orden å drive dyrere enn andre, men kommunestyret må vite hvorfor driften er dyr og bør helst ha et ønske om at det skal være slik. Husk at vi her justerer for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker bildet. Dette regnestykket viser at Lenvik kan spare mellom rundt 48 og 107 millioner kroner, alt etter hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre, fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. Potensial mot billigste: Måler kommunens kostnad mot den kostnaden som skal til for å få karakteren 6 i barometeret (som i praksis betyr at du er blant de 20 som driver rimeligst i landet). Potensial mot nr. 100: Måler kommunens kostnad mot kostnaden til den 100. billigste kommunen i landet. Da legges lista til dels betydelig lavere enn i kolonnen før. 59

60 60

61 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 61

62 Rådmannens forslag til økonomiplan drift Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 og økonomiplan er fjorårets konsekvensjusterte budsjett. Med konsekvensjustert budsjett menes en videreføring av dagens driftsnivå inkludert statlige/lokale føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett forrige år. Det kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer. I tillegg er åpenbare over/underbudsjetteringer tatt hensyn til. Tiltak som ikke er å betrakte som konsekvensjusterte tiltak fremkommer som endringstiltak under salderingsoversikten. Det er mange driftstiltak som rådmannen ikke har prioritert. I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for er det avgjørende å holde et konstant fokus på å holde driftskostnadene på et forsvarlig nivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Alle virksomhetene har således et ansvar for å holde kontroll med utgiftene, og dermed et krav om å optimalisere og effektivisere driften. Lenvik kommune må være i stand til å ta i bruk ny teknologi som er relevant og framtidsretta for hele organisasjonen. 62

63 Rådmannens forslag til saldering drift økonomiplan Saldering budsjett/økplan Rådmannens forslag Utfordring overført fra Arena Tiltak ramme 01 Politisk 1. Omdisponering til valgarbeidet Sum tiltak ramme Tiltak ramme 02 Strategisk 2. Skatteoppkreverfunksjon overføres stat Økt administrasjon endring barnehage 60 % stilling Kommunepsykolog - forebygging barn og unge 100 % Byregionprogram k-sak 51/ Videreutvikling Finnsnes industripark k-sak 99/15, egenandel RUPsøknad Folkehelsetiltak tilrettelegging/løypemerking jfr kom.planens samfunnsdel Søkbare midler forskjønnelse/beplantning grendeutvalg i Lenvik UKM styrking jfr overordnede planer Sum tiltak ramme Tiltak ramme 03 Skole/SFO/Senter for læring og integrering 10. Ny naturfagstime 5-7 trinn høsteffekt Opptrapping kompetanseheving lærere Statlig/private skoler 13. Økt husleie Senter for læring og integrering, jfr økt integreringstilskudd Sum tiltak ramme Tiltak ramme 04 Barnehager 14. Likebehandling private barnehager 100 % Endrings finansieringsordning tilskudd private barnehager Fleksibelt barnehageopptak, administrasjon lagt til ramme Gratis kjernetid i barnehage Makspris barnehage Administrative utgifter nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Sum tiltak ramme Tiltak ramme 05 Kultur 20. Visningsrom visuell kunst tidligere biblioteklokaler 21. Ungdommens kulturverksted 22. Stiftelsen gamle Gibostaden Idrettsstipend og kulturstipend Tilskudd lag og foreninger jfr frivilligmelding Tilskudd idrett jfr frivilligmelding Kulturskolen Folkebad badevakt Sum tiltak ramme Beskrivelser tiltak: 63

64 Tiltak ramme 06 Barnevern 28. Dekning økte klientutgifter FLY, finansieres av økt integreringstilskudd Styrkning barnevern tiltaksutgifter Sum tiltak ramme Tiltak ramme 07 Pleie og omsorg 30. Opptrapping godtgjørelser støttekontakt (inkl sos utgifter) Utredning/utvikling av Helse- og omsorg Tolketjenester finaniseres av økte integreringstilskudd Sum tiltak ramme Tiltak ramme 08 Helsetjenester/sosialtjenester 33. Driftstilskudd fysioterapeut 2 x 50 % Frisklivstiltak barn og unge 40 % Økte driftsutgifter nødnett Fastlegehjemmel med hjelpepersonell Sosialhjelp flyktninger underdekning budsjett dekkes økt integreringstilskudd Styrking rus/psykiatri Sum tiltak ramme Tiltak ramme 09 Interkommunal 38. Styrke PPT økt integreringstilskudd Sum tiltak ramme Tiltak ramme 10 Teknisk 39. Økte driftsutgifter folkebad svømmeanlegg FUSK Økte utgifter nødnett Vedlikehold formålsbygg etter vedlikeholdsplan Vedlikhold veier og veilys etter vedlikeholdsplan Ekstrautgifter (strøm, forsikring, mm) uavklarte spørsmål rundt bygg Vedlikehold lekepark, kirkegårder og grøntområder Sum tiltak ramme Tiltak ramme 11 VAR Sum tiltak ramme Tiltak ramme 12 Fellesutgifter personell Sum tiltak ramme Tiltak ramme 20, 21, 22 og 23 Frie inntekter/finans, m.m 45. Avsetning/bruk disposisjonsfond Økt integreringstilskudd økte satser statsbudsjett Sum tiltak ramme 20, 21, 22 og Sum tiltak Avstemming økonomiplan Avstemming budsjettforslag Sum tiltak rammeområde 1 til Utfordring fra Arena (budsjettutfordring etablert drift) Sum ikke disponert

65 Tiltak 1 Omdisponering skjønnsmidler til valgarbeid Kommunene trekkes som følge av omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeid. Tiltak 2 Skattekreverfunksjon overføres til stat Det foreslås i statsbudsjettet for 2016 å overføre skatteoppkreverfunksjonen til stat med virkning fra Kommunene trekkes i rammetilskuddet som følge av dette. Lenviks andel er ca. 1,5 mill. kroner. Tiltak 3 - Økt administrasjon endring barnehage 60 % stilling Styrkingen skal brukes til å ivareta det tilsynsansvaret Lenvik kommune har som barnehagemyndighet på en forsvarlig måte. Stillingen skal administrere nye oppgaver knyttet til redusert foreldrebetaling, gratis kjernetid, fleksibelt barnehageopptak, tilskudd til private og oppfølging av politiske vedtak. Tiltak 4 - Kommunepsykolog Som et ledd i regjeringens mål om styrket innsats ovenfor mennesker med psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer, samt styrke det helsefremmede og forebyggende arbeidet ovenfor barn og unge, er det etablert en tilskuddsordning for å bidra til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes med psykologkompetanse. Tilskudd til opprettelse av kommunepsykologstilling utgjør ,- første driftsår, ,- andre driftsår, ,- tredje driftsår, og deretter ,- i år 4-6. Tiltak 5 - Byregionprogrammet: Lenvik kommune er sammen med de andre kommunene i regionen kommet med i KMDs byregionprogram, del to. Målet med programmet er å styrke regionens vekstkraft og å fjerne flaskehalser/det som skaper dem, samt stimulere til positive ringvirkninger og samspill mellom kommuner på tvers av grenser. Lenvik kommunes andel i programmet er kr i året i tre år. Tiltak 6 - Finnsnes industripark: Dette tiltaket er et av kommunens næringsfyrtårn og er gitt prioritet i kommuneplanens samfunnsdel, næringsplan og prosjektet Finnsnes som regionalt senter. Tiltak 7 - Folkehelsetiltak løypemerking: Dette tiltaket er oppfyllelse av vedtatte planer: kommuneplanen der folkehelse er et av satsningsområdene samt frivilligmeldingen som ble vedtatt av kommunestyret juni Tiltak 8 - Forskjønnelse/beplantning i bygder: Lenvik kommune har gjennom flere år satt av penger i budsjettet til forskjønnelse/sommerbeplantning i Finnsnes sentrum, uten at bygdene er blitt prioritert tilsvarende. Rådmannen foreslår nå at det settes av årlig som bygdene v/grendeutvalgene kan søke på. Det foreslås at det gis tilskudd på inntil pr bygd. Tiltak 9 - UKM UKM hadde tidligere et tilskudd fra Lenvik kommune på kr. Dette ble halvert i budsjettet for 2012 og er det fortsatt. I vedtatte planer for Lenvik kommune er vertskommunefunksjonen til UKM er prioritert område. Rådmannen foreslår derfor at tilskuddet budsjetteres med ei økning på kr. Tiltak 10 - Ny naturfagstime 5-7 trinn høsteffekt Som en del av regjeringens realfagsatsing er det tilført en ekstra time til naturfag på årstrinn. Timen blir innført fra august

66 Tiltak 11 - Opptrapping kompetanseheving lærere Regjeringen har i sitt statsbudsjett lagt inn en fortsatt økt satsing på kompetanseheving for lærere i grunnskolen. For at Lenvik kommune skal kunne gjøre seg nytte av dette har rådmannen lagt inn en økt kommunal andel på kroner. Den totale kommunale egenandelen er da på totalt kroner. Tiltak 12 - Statlig/private skoler Reduksjon av rammen fordi flere elever i Lenvik kommune går i private grunnskoler. Tiltak 13 - Økt husleie Senter for læring og integrering, jfr økt integreringstilskudd Økt husleie i Eriksen- gården som følge av utvidelse av leieareal grunnet utbygging av flyktningetjenesten i tråd med at vi har vedtatt å ta i mot flere flyktninger. Tiltak 14 - Likebehandling private barnehager 100 % Regjeringen har lagt opp til likebehandling av kommunale og private barnehager fra Effekten av dette er lagt inn med kroner for Tiltak 15 - Endrings finansieringsordning tilskudd private barnehager Regjeringen har lagt opp til endringer av finansieringsordningen for tilskudd til private barnehager. I hovedsak vil systemet for dekning av pensjons- og kapitalkostnader i private barnehager utgjøre den store endringen. Tiltak 16 - Fleksibelt barnehageopptak, administrasjon lagt til rammeområde 02 Regjeringen har bevilget 400 millioner for at kommunene skal få til et mer fleksibelt barnehageopptak. Rådmannen vurderer dette som et viktig tiltak for de som har barn født etter 1.september og har følgelig lagt dette inn som tiltak på kroner i Tiltak 17 - Gratis kjernetid i barnehage Retten til gratis kjernetid ble innført 1.august 2015 og gjelder for alle barn på fire eller fem år, eller barn med utsatt skolestart hvor samlet inntekt i husholdningen er mindre enn kroner i året. Tiltak 18 Økt makspris barnehage Foreldre skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Rådmannen har lagt inn økningen av maksprisen fra 2015 til Gir høyere foreldrebetaling. Tiltak 19 - Administrative utgifter nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Kommunene er trukket i rammene for administrative utgifter knyttet til nasjonalt minstekrav for foreldrebetaling. Beløp tilsvarer Lenviks andel. Tiltak 20 - Visningsrom visuell kunst tidligere biblioteklokaler Saken er ikke avklart med tanke på investeringsbehov og driftsform. Det er dialog med Troms Fylkeskommune om deres rolle i saken. Tiltak 21 - Ungdommens kulturverksted Kommunestyret har gjort vedtak i sak 19/15 om støtte til prinsippet og initiativet. Saken er ikke avklart med tanke på investeringsbehov og driftsform. Det er dialog med Troms Fylkeskommune og andre aktører om deres rolle i saken. Tiltak 22 - Stiftelsen gamle Gibostaden Driftstiltak i tråd med vedtak i f-sak 48/15. Tiltak 23 - Idrettsstipend og kulturstipend Rådmannen har lagt inn idrettsstipend og kulturstipend på til sammen kroner. Dette er oppfølging av tiltak i kommuneplanens samfunnsdel og vil kunne stimulere ungdoms som ønsker å satse på idrett og kultur. 66

67 Tiltak 24 - Tilskudd lag og foreninger jfr. frivilligmelding I frivilligmeldinga for Lenvik kommune kommer det fram det enorme omfang av frivillig arbeid som gjøres i vår kommune. Rådmannen ser viktigheten av å styrke støtten til de frivillige lag og foreninger og foreslår derfor en økning på kroner. Tiltak 25 - Tilskudd idrett jfr. frivilligmelding I frivilligmeldinga for Lenvik kommune kommer det fram det enorme omfang av frivillig arbeid som gjøres i vår kommune. Rådmannen ser viktigheten av å styrke støtten til idretten og foreslår derfor en økning på kroner. Tiltak 26 - Kulturskolen I Lenvik kommune er det totalt sett en relativt liten andel brukere av kulturskolen. Det er blant annet ikke kulturskoletilbud i distriktene. Rådmannen foreslår derfor en økning på kroner til drift av kulturskolen slik at det også kan gis tilbud utenfor sentrumsområdene. Tiltak 27 - Folkebad badevakt Lenvik kommune har fått et nytt 25 meter basseng knyttet til den nye ungdomsskolen på Finnsnes. Rådmannen har i budsjettet lagt inn kostnadene til badevaktordning på kroner slik at bassenget kan gjøres tilgjengelig for befolkningen. Tiltak 28 Dekning økte klientutgifter FLY, finansieres av økt integreringstilskudd Styrking av tiltaksutgifter barnevern som følge av økt bosetting av flyktninger. Tiltak 29 Styrkning barnevern tiltaksutgifter Budsjettet for tiltaksutgifter styrkes med kr. Barnevernstjenesten har over flere år hatt budsjettrammer på tiltakssiden som har vært for lave i forhold til løpende tiltak og rådmannen foreslår derfor å styrke dette budsjettet. Midlene skal ikke gå til stillinger. Tiltak 30 - Opptrapping godtgjørelse støttekontakter Opptrapping av godtgjørelse til støttekontakt med min. 20 % fra dagens nivå, samt vurdere mulighet for å tilby utgiftsdekning. Tiltak 31 - Utredning/utvikling Helse- og omsorgstjenesten 2-årig prosjektstilling i forbindelse med k-sak om å søke deltakelse forsøksordning om statlig finansiering av helse- og omsorgstjenester, signaler i politisk plattform om utredninger og utviklingsarbeid. Tiltak 32 Tolketjenester finansieres av økte integreringstilskudd Barneverntjenesten, Helse- og rehabiliteringstjenesten, NAV, Psykisk helsetjeneste og SFLI har i tråd med vedtak om mottak av flere flyktninger fått økte utgifter til tolk. Det foreslås å bruke ,- av økning integreringstilskuddet i 2016 til å styrke tjenestens budsjett til bruk av tolk. Tiltak 33 - Driftstilskudd fysioterapeut Den kommunale fysioterapitjenesten består av forebyggende virksomhet og av behandling, habilitering og rehabilitering i og utenfor institusjonen. Kommunen kan organisere fysioterapitjenesten enten ved å ansatte fysioterapeuter i kommunale stillinger eller ved å inngå avtale med private om driftstilskudd. Kommunen har i dag 3 årsverk + turnushjemmel fast ansatte og driftsavtale med 8 fysioterapeuter. Det har de siste årene stått et driftstilskudd vakant. Utvalg for helse- og omsorg har bedt rådmannen vurdere muligheten for å benytte vakant driftstilskudd i forbindelse med økonomiplanarbeidet Tiltak 34 - Frisklivstiltak barn og unge Lenvik kommune vil fra organisere Frisklivssentralen sammen med fysioterapeuter, ergoterapeuter og Ibedrift i Helse- og rehabiliteringstjenesten. Målet for en slik organisering 67

68 er et økt fokus på forebygging og rehabilitering gjennom helhetlig og tverrfaglig innsats. Undersøkelser viser bl.a at en stor andel unge jenter sliter med psykiske helseproblemer. Økte ressurser til Frisklivssentralen vil bidra til å styrke forbyggende arbeid mot barn og unge. Tiltak 35 - Økte utgifter drift nødnett Nødnettet erstatter helsetjenestens analoge Helseradionett og blir den nye nasjonale kommunikasjonsløsningen for personell fra brann- og redningsetaten, politi og helsetjenesten og andre beredskapsbrukere. Innføring av nødnett tilsier økte kostnader knyttet til koordineringstjeneste (0,2 årsverk), opplæring og drift. Tiltak 36 - Fastlegehjemmel Kommunene har ansvar for at det finns tilbud om legehjelp til kommunen sine innbyggere og de som midlertidig oppholder seg i kommunene. Ansvaret til kommunene omfatter også ordninga med fastlege, samt legetjenester knyttet til en hel rekke offentlige tilbud. Lenvik har i dag ingen ledige fastelegeplasser og bryter således forskrift om fastlegeordning. En ny fastlegehjemmel vil føre til flere listeplasser, og deler av stillingen (inntil 20 %) vil kunne benyttes til å styrke legetjenesten til personer på statlige asylmottak. Bakvakt/timelønn legevakt Lenvik kommunes andel ny tariff SFS 2305 vedr. bakvaktsordning legevakt/timelønn. Tiltak 37 Sosialhjelp flyktninger, underdekning budsjett dekkes ved økt integreringstilskudd Styrking av budsjett som følge av økt bosetting av flyktninger. Det har over flere år vært bosatt flyktninger uten at det er satt av midler på sosialhjelpsbudsjettet. Tiltak 38 Styrke PPT, økt integreringstilskudd Styrker PPT som følge av økt bosetting av flyktninger. Tiltak 39 Økte driftsutgifter folkebad/svømmeanlegg FUSK Det er foreslått lagt inn kr til dette formålet i perioden. Det må påregnes utgifter utover det som kommer i billettinntekter til drift og renhold av anlegget for å kunne tilby folkebad. I og med at det ikke foreligger konkret erfaring med verken inntekter eller utgifter til formålet er beløpet et anslag som vil kunne bli justert i fremtiden. Tiltak 40 Økte utgifter nødnett Dette er en varslet og konkret utgiftsøkning for brann og redning knyttet til vår andel av driftskostnader ved etablering av nytt nødnett i landet. Tiltak 41 Vedlikehold formålsbygg etter vedlikeholdsplan Bygg-forvalteren arbeider for tiden med å oppdatere vedlikeholdsplanen for kommunale bygg. Disse midlene på 1 mill. kr årlig tenkes prioritert i henhold til denne planen og vil være en mulighet for gjennomføring av mer planlagt og forebyggende vedlikehold. Rådmannen viser også til signaler i statsbudsjettet om økt satsning på vedlikehold av bygninger. Tiltak 42 Vedlikehold veier og veilys etter vedlikeholdsplan Det er foreslått å styrke driftsbudsjett for vedlikehold av veier og veilys med kr for å sikre et minimum av sommervedlikehold og reparasjoner som kommer inn under drift. Også på dette området skal det utarbeides en tiltaksplan som viser hvor behovene er størst. Tiltak 43 Ekstrautgifter (strøm, forsikring, mm) uavklarte spørsmål rundt bygg Det har pågått store endringer i bruk av kommunal bygningsmasse. På sikt gir det mer effektiv drift og reduserte utgifter. Imidlertid tar det tid å få effektuert avhending av de gamle byggene og i en periode må det kjøres en minimumsdrift på disse i tillegg til utgiftene på det nye bygget. Gamle og nye Fusk er et eksempel på det. Det er satt av kr i 2016 og 2017 til inndekning. 68

69 Tiltak 44 Vedlikehold lekepark, kirkegårder og grøntområder Rådmannen viser til økonomirapport 3 der det fremkommer underdekning på budsjett for drift og vedlikehold av grøntområder, særlig kirkegårder. Det er videre et stort behov for å sette av midler til drift av lekeparken i sentrum. Den trenger nå sårt til vedlikehold og må prioriteres til neste år. Det er foreslått en budsjettøkning på kr i 2016 og Tiltak 45 Avsetning/bruk disposisjonsfond Rest budsjett hvert år foreslås avsatt til og bruk av disposisjonsfond Tiltak 46 Økt integreringstilskudd, økte satser statsbudsjettet Økte satser integreringstilskudd statsbudsjett gir økte inntekter som Rådmannen foreslår disponert på øvrige rammeområder. Tiltak 47 Styrking rus/psykiatri Tidligere øremerkede midler til rus/psykiatri er nå innlemmet i kommunens frie inntekter. Rådmannen foreslår som følge av dette å styrke rus-tjenesten med ett halvt årsverk. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter SUM (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter SUM (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger SUM (L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift L6 + L12 L19 L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = 0 L22 L (Budsjettskjema 1A ihht. Forskrift om årsbudsjett) 1 Grunnlaget for skatteanslaget er hentet fra grønt hefte og inntekssystemet. Rammetilskudd er anslått til 366,800 mill kroner og inntektsutjevning til 54,200 mill kroner. 2 Konsesjonsavgift, budsjettert med kr Rentekompensasjon 4,067 mill kroner gjelder skoler og helsebygg. Integreringstilskudd 39,000 mill kroner for bosetting av flyktninger, basert på tall fra statsbudsjettet. 4 Lenvik kommune har pr i dag ingen selskaper som er kommunalt eid som kommunen mottar utbytte fra. 5 Bruk av bundne avsetninger er relatert til interkommunalt samarbeid og selvkostområdet for Vann og Avløp. 69

70 Budsjettskjema 1A - økonomiplan periode Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter SUM (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter SUM (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger SUM (L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift L6 + L12 L19 L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = 0 L22 L

71 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap Politisk Strategisk Skole/SFO/Senter for læring og integrering Barnehage Kultur Barnevern Pleie og omsorg Helsetjenester/sosiale tjenester Interkomunale samarbeid Teknisk VAR Fellesutgifter personell Andre overføringer Frie inntekter inkl eiendomsskatt Netto finans Momskompensasjon/ motpost avskrivninger Sum alle rammer Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet - økonomiplanperioden Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Politisk Strategisk Skole/SFO/Senter for læring og integrering Barnehage Kultur Barnevern Pleie og omsorg Helsetjenester/sosialtj Inter. Komm Teknisk VAR Fellesutgifter personell Andre overføringer Finans, renter og avdrag Sum alle rammer

72 Økonomisk oversikt drift Budsjett/økonomiplan Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond SUM AVSETNINGER (K)

73 Rådmannens forslag til økonomiplan investering Som følge av den høye lånegjelden og de økonomiske konsekvensene kommunen vil stå ovenfor ved eventuelle renteøkninger foreslår rådmannen utover i økonomiplanperioden å sette bremsene på i forhold til skattefinansierte investeringer. Rådmannen legger inn en del selvfinansierende investeringer som er direkte relatert til næringslivet, hvor renter og avdrag betales på bakgrunn av avtaler mellom kommunen og de aktuelle partene, gjelder blant annet utvikling Finnfjord og kai Husøy. For å kunne videreutvikle kommunen anser rådmannen det som nødvendig at disse investeringene gjøres og at man deretter må fokusere på å redusere gjelden. Investeringsbudsjettet er fortsatt ekspansivt for 2016, (dvs at gjeld øker mer enn avdrag) noe som vil medføre større låneopptak og som nevnt tidligere betydelige kapitalutgifter. Fra 2018 og utover i økonomiplan perioden vil låneopptak være mindre enn årlige avdrag. Dette vil medføre en reduksjon i kommunens gjeldsbelastning. 73

74 Beskrivelser investeringstiltak Budsjettskjema 2B Tiltak Prosjekter som rulleres fra forrige økplan: 1. IT KLP egenkapitalinnskudd Digitale plattformer/digitalisering Kjøp tomteområder Opparbeidelse tomteområder, planlegging byområder Oppgradering uteområder skoler Geitryggen Kommunale veier - Sandvikveien Kommunale veier - Helsesenterveien Gibostad barnehage Brannstasjon Prosjekter som er ny i økplan : 12. Forprosjekt etterbruk gamle FUSK (barnebyhuset) Rassikring Fjordgård Arnakkelva Rassikring Fjordgård skredvoll Detaljprosjektering masseuttak skredvoll Fjordgård Kommunale veier - utskifting Skilting helsesenterveien/dms og veiadresseprosjekt Utredningseffekt av fjernvarme sentrumstiltak GPS oppmåling Sykkelgård prosjektering og bygging Gamle Gibostad sentrumstiltak utredningsmidler Legekontor Gibostad Berglia barnehage Silsand barneskole, utredning og effektuering tilbygg/oppgradering Gibostad skole/samfunnshus Tak Heimly Finnsnes barneskole - oppgradering Rossfjord barnehage Sum prosjekter i egen regi Selvfinansierende investeringer: Prosjekter som rulleres fra forrige økplan: 29. Investering vann Investering avløp Startlån Utvidelse kai Husøy Utvikling nytt havne- og industriområde Finnfjord Prosjekter som er ny i økplan : 34. Kai Botnhamn reguleringsendring Utvikling Kystsoneplan/marin sektor Sum selvfinansierende investeringer Sum totale investeringer Tiltak 1 IT-seksjonen utskifting av utstyr Innkjøp og utskifting av datautstyr og programvare er en kontinuerlig prosess. Det er et stort press på denne tjenesten og det er lite hensiktsmessig og rasjonelt å utsette oppgraderinger som kan bidra til å unngå driftsproblemer. Tiltak 2 KLP egenkapitalinnskudd Viser til tidligere vedtatt økonomiplan der egenkapitalinnskuddet ligger inne med 2,5 mill kr per år. Denne summen er foreslått videreført i planperioden. Tiltak 3 Digitale plattformer/digitalisering Lenvik kommune har store forventninger og utfordringer med å videreutvikle og etablere digitale tjenester. Det må brukes midler til å anskaffe relevante digitale plattformer (programvare) samt at det må investeres i konkret digitalisering av analoge data. Det er også nødvendig å delta i videreutvikling av kartdata for å etablere et oppdatert grunnlag for all kartfestet informasjon. 74

75 Tiltak 4 Kjøp tomteområder Dette er en investeringspost som finansieres med salg av eiendom. Det vil alltid være et behov for å kjøpe grunn både i forhold til konkrete utbygginger og krav til innløsning knyttet til reguleringsplaner. Tiltak 5 Opparbeidelse av tomteområder, planlegging av byområder Dette er avsatt 1 mill kr årlig i perioden som i første omgang skal benyttes til detaljplanlegging og kjøp at eksterne tjenester knyttet til kommunedelplan byområdet samt detaljplanlegging av konkrete boligfelt. Denne investeringsrammen må økes etter hvert som utbyggingen starter. Disse utgiftene dekkes inn ved salg av tomter. Tiltak 6 Oppgradering uteområder skoler Det foreslås å sette av kr årlig i økonomiplanperioden til å anskaffe utstyr til skolenes uteområder. Midlene går til en skole pr år slik at det kan gjøres tiltak som monner på det respektive skoleområdet. For 2016 foreslås det at pengene skal benyttes på Rossfjord skole. Videre rekkefølge er Trollvik, Silsand og Husøy. Tiltak 7 Geitryggen kirkegård Det pågår nå et reguleringsplanarbeid som grunnlag for å kunne øke antallet gravplasser i fremtiden. Det er satt av planmidler i inneværende år, men det må påregnes å ytterligere midler til neste år til arealplanlegging og detaljprosjektering av tiltak. Det er satt av 1 mill kr i 2016 og 3 mill kr i Tiltak 8 Sandvikveien forsterkning og asfaltering I og med at fjernvarmeledningen må ligge for det meste i Skogenveien/Sandvikveien er det viktig at forsterkningen av veien gjøres samtidig for å unngå å avdekke fjernvarmeledning i spenn på et senere tidspunkt. Nærmere gjennomgang av veistrekningen viser et kostnadsanslag rundt 30 mill kr (inkl mva) for å oppgradere denne strekningen fra Hamna og til kryss ovenfor Skogen barnehage. En stor del av arbeidet blir gjort i 2016 men det må påregnes at ferdigstillelsen av veien vil kunne skje våren i Tiltak 9 Helsesenterveien forsterkning, ombygging og asfaltering Viser til foregående tiltak og samme begrunnelse. I tillegg ligger det inne andre tiltak enn bare forsterkning av eksisterende vei. Det er planlagt ombygging av kryss opp mot Øvre Hamna, omlegging av veien ved bussholdeplassen samt noe breddeutvidelse. Tiltaket starter ved Esso og går rett forbi krysset til Øvre Hamna. Tiltak 10 Gibostad barnehage, ombygging del av skolebygning Rådmannen viser til k-sak 47/15. Dette tiltaket innebærer ombygging og tilpasning av en fløy på skolen og vil gi vesentlig større arealeffektivitet for dette bygget. Det inngår også forbedring av adkomstforholdene på østsiden skolebygget. Det gamle barnehagebygget avhendes. Tiltak 11 Ny brannstasjon Finnsnes Rådmannen viser til k-sak 83/15 og 102/15. Prosjektet er nå i planleggingsfasen (detaljprosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag). Det er foreslått å bevilge midler til utbygging i 2016 og Tiltak 12 Forprosjekt etterbruk gamle Fusk (barnebyhuset) Den delen av gamle Finnsnes ungdomsskole som ikke blir solgt må gjennomgå både bruksplanlegging og prosjektering med tanke på hva og hvordan den skal rustes opp. Det igangsatt et arbeid med å kartlegge mulighetene med bygget. Det vil være viktig å koble inn arkitektfaglig kompetanse så fort det er satt av midler til formålet. 75

76 Tiltak 13 Rassikring Fjordgård, sikring Arnakkelva Rådmannen viser til K-sak 63/15 for alle tiltakene 6, 7, og 8. Dette prosjektet omhandler tiltak for å sikre bebyggelsen mot sørpeskred fra Arnakkelva (kommer ned ved skolen). Det er lagt inn totalkostnadene på 1,5 mill kr men det kan påregnes 80 % tilskudd fra staten Tiltak 14 Rassikring Fjordgård, andel prosjektering skredvoll Det er lagt inn kr som kommunens andel for å planlegge forbedring av den store skredvollen i bygda. Tiltak 15 Detaljprosjektering masseuttak skredvoll Fjordgård Det er satt av kr til å detaljprosjektere og avklare masseuttak til de omtalte byggeformål. Tiltak 16 Kommunale veier forsterkning delstrekninger (etter nærmere prioritering) Dette er en investeringspost som ikke er knyttet til et konkret tiltak. Likevel er det flere tiltak som kan komme inn under denne kategorien. Rådmannen tenker på muligheten for å gjøre en full forsterkning/standardheving av en særlig problematisk veistrekning og/eller et element i veien som er svekket og bør skiftes. Det vil bli fremmet egen sak om prioritering av denne investeringsposten. Tiltak 17 Skilting Helsesenterveien/DMS og ferdigstilling veiaddresseringsprosjektet Det er behov for å investere i bedre skilting til og på viktige kommunale funksjoner. Dette gjelder i første rekke våre helsebygg men også andre formålsbygg langs Helsesenterveien. Midlene er også tiltenkt å benyttes til å ferdigstille veiaddresseprosjektet. Det er avsatt totalt 1, 335 mill. kr til formålet. Tiltak 18 Utredninger av muligheter for å ta i bruk fjernvarme Det foreligger nå konkrete planer om å bygge fjernvarme ned til Finnsnes i løpet av neste år. Rådmannen foreslår å sette av utredningsmidler til å kartlegge og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å ta i bruk denne energiressursen. Særlig gjelder dette konverteringstiltak i bygninger men også tiltak som kan bidra til endret bruk av uteområder vinterstid. Det foreslås å avsette kr til formålet. Tiltak 19 Kjøp av GPS-utstyr oppmåling Denne investeringen i kjøp av utstyr er å anse som helt nødvendig for å kunne utføre arbeidet på en effektiv måte. Anskaffelsen vil komme på ca kr. Tiltak 20 Sykkelgård planlegging og utbygging Dette er prosjekt som er utviklet som en del av barnebyens målsettinger. Det er omsøkt og gitt tilsagn om tilskudd til prosjektet. Det forutsettes at det gjøres en utredningsjobb i løpet av 2016 og at selve byggingen skjer i Det er avsatt en ramme totalt på 6,4 mill kr fordelt med kr til planlegging i 2016 og 5,9 mill. kr til utbygging i Tiltak 21 Utredning sentrumstiltak gamle Gibostad Det er utført en betydelig innsats i regi av Gibostad grendeutvalg og Kystlaget for å ta vare på og videreutvikle bygninger i sentrumsområdet. Det er fremkommet ønske å videreutvikle og utforme dette området ytterligere. Rådmannen foreslår å sette av kr til å kunne yte en kommunal andel til planleggingsarbeidet. Tiltak 22 Legekontor Gibostad, etablering i nye lokaler Det er forslått avsatt kr i 2016 til å gjøre tilpasninger av den delen av Gibostad omsorgsbolig som legekontoret skal inn i. Det er også lagt føringer for at rommene skal bygges om til 4 leiligheter. Det vises forøvrig til k-sak 69/15. 76

77 Tiltak 23 Berglia barnehage Denne barnehagen har stått en tid på lista over bygg med stort oppgraderingsbehov. Det gjelder særlig vinduer, ventilasjon og oppvarming. Det foreligger også krav til støydemping og belysning som må innfris. Det er forslått avsatt planmidler i 2016 og midler til å effektuere tiltak i Tiltak 24 Silsand barneskole, utredning og effektuering av tilbygg/oppgradering Rådmannen viser til vedtak i kommunestyret i sak 73/15 angående framtidig oppgradering av denne skolen og forslår planleggings- og prosjekteringsmidler i 2016 og investeringsmidler videre i 2017 og 2018 Tiltak 25 Gibostad skole/samfunnshus Det er foretatt oppgraderinger på Gibostad skole hva angår klasseromsfløyen. Det gjenstår fortsatt oppgraderinger knyttet til gymsal og garderober. Det handler om tak og vinduer som har levd sin levetid og om muligheten til å få bedret isolasjonsevne på nevnte elementer. Videre er også ventilasjon av denne delen av bygget i samme kategori der også energisparende tiltak kan oppnås ved installering av nytt anlegg. Tiltak 26 Tak Heimly gymsal Lenvik kommune står som eier av denne bygningsmassen og leier ut til Hero. Taket på gymsalen er i en svekket teknisk tilstand slik at det ikke tåler snølast. Det er en situasjon som ikke kan vedvare. Det er ingen god løsning å stenge av/rive bygget da Hero har stor bruk for byggene. Rådmannen foreslår å gjøre en takrenovering innenfor en total kostnadsramme på 3 mill kr. med oppstart i 2016 og ferdigstilling i Tiltak 27 Finnsnes barneskole - oppgradering Dette er forslått 5 mill kr i 2018 til denne bygningen. Konkret er det behov for å oppgradere grunnen og adkomstområdene utenfor bygningen. Det er i dag et stort innslag av telefarlige masser rundt skolebygningen hvilket gjør at fast dekke krakkelerer og smulder opp. Skolen har videre behov for å tilrettelegge for et økende elevtall. Tiltaket ligger et stykke ut i økonomiplanen og må utredes nærmere i forkant av neste års budsjettprosess. Tiltak 28 Rossfjord barnehage oppgradering Det er forslått avsatt 4 mill kr i 2018 til å gjøre tiltak for å heve standarden i på bygning og uteområde. Dette omhandler etablering av tilpasset ventilasjon/oppvarmingssystem, bygging av vindfang ved inngangene samt oppgradering av uteområdene i forhold til fast dekke på adkomst- og sykkelvei inne på tomta. Selvfinansierende investeringer Tiltak 29 Investering vann Rådmannen har utarbeidet en mer detaljert oversikt for investeringer på vann og avløp som fremkommer i vedlegg til budsjettet. Den eneste store investeringen på vann i perioden er bygging av høydebasseng ved Tverrelva (hovedvannkilden) Dette tiltaket anses som påkrevet for å kunne gi nødvendig sikkerhet og stabilitet på hovedvannledningsnettet. Dette er av særlig viktighet for bedrifter som er helt avhengig av denne sikkerheten. Det er videre satt av noen planmidler for å delta i detaljplanleggingen av GS-veg mot Islandsbotn med tanke på bygging av en ny forsyningsledning i den forbindelse. Det er også tatt høyde for en oppstart av revidering hovedplan vann. Tiltak 30 Investering avløp På avløpsområdet er det store prosjektet bygging av nytt silanlegg i Skjærvika. Det vises til egen sak i kommunestyret i juni 2015, k-sak 65/15. Prosjektet er påbegynt, men det største pådraget vil skje i Det gjenstår å etablere utslippsledninger og primærrensing (sil eller slamavskiller) på Silsand og Gibostad. Det må også etableres en del ledningsnett på begge 77

78 plasser. Tiltak på disse plasser ligger utover i perioden. På samme måten som for vannforsyning er det satt av midler til samme type planlegging. Tiltak 31 Startlån Dette er låneopptak i Husbanken som tilbys de som søker om etableringslån. Det legges opp til samme nivå som tidligere år 10 mill kr hvert år i perioden. Tiltak 32 Utvidelse kai Husøy Første utbyggingstrinn er allerede utført. Det er satt av 12 mill. kr i 2016 til ferdigstilling av prosjektet. Prosjektet er finansiert med tilskudd og låneopptak og der lånekostnadene dekkes ved utleie. Tiltak 33 Utvikling av nytt havne- og industriområde Finnfjord Det er planlagt en større utfylling i sjø for å skape plass til ny aktivitet i området mellom kommunens havneområde og eiendommen til Finnfjord as. Det er gitt tilsagn om støtte fra Fylkeskommunen på 17 mill kr (begrenset til 50 % av kostnadene) Prosjektet er ikke igangsatt fordi Finnfjord as som hovedleietaker av utfyllingsområdet ikke har fått endelig avklaring rundt mulighetene for å deponere silica i et sjøkantdeponi og på den måten også frigi et stort areal som silicahaugen ligger på i dag. Tiltak 34 Kai Botnhamn, planlegging Det vises til k-sak 96/14 samt tiltak i vedtatt næringsplan. Det er behov for en reguleringsplanendring og nærmere utredning av kostnadsbildet. Det er derfor satt av kr til neste år. Investeringsmidler innarbeides når de økonomiske og planmessige forhold er nærmere avklart. Tiltak 35 Utvikling/oppfølging kystsoneplan/marin sektor Dette er et tiltak som skal benyttes til å gjøre nærmere utredning av kystsonen og forhold som har betydning for arealdisponeringen sjø. Tiltaket har forankring i vedtatt næringsplan og kystsoneplan. Tiltaket finansieres med bruk av midler som kommunen har fått ved tildeling av laksekonsesjoner (fondsmidler). 78

79 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L5) Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L8:L12) Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L13:L16) Udekket/udisponert = 0 L6 L Budsjettskjema 2A Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 5 Avsetninger 6 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L5) Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 11 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L8:L12) Overført fra driftsbudsjettet 15 Bruk av tidligere års udisponert 16 Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L13:L16) Udekket/udisponert = 0 L6 L

80 80

81 Støtteenheter og stab Personal- og utviklingsenheten Personal- og utviklingssjefen leder en ny enhet i sentraladministrasjonen, personal- og utviklingsenheten. Enheten har det faglige ansvaret innen HRM (Human Resource Management), noe som omfatter strategisk personalledelse, personalforvaltning og administrasjon knyttet til rekruttering, utvikling og forvaltning av virksomhetens menneskelige ressurser. Enheten har også ansvaret for arbeidet med og utvikling av kommunens tjenester, overordnede planer og kommunens overordnede styringssystemer. Enheten skal gi faglig støtte, veiledning, drive utredningsarbeid og saksbehandling for politisk behandling innenfor områdene skole, barnehage og helse- og omsorg, herunder også folkehelseperspektivet og Barnebyen. Enheten koordinerer utviklingsprosjekter på tvers av fag, grupper og organisering i administrasjonen. Stamina Helse er kommunens bedriftshelsetjeneste, og personal- og utviklingssjefen har ansvaret for kvalitetssikring av tjenesten gjennom avtalen og i løpende drift. IKT-enheten IKT-enheten har totalansvar for kommunens ikt-løsninger. Herunder installasjon og drift av nettverk, servere og telefoniløsninger, samt installasjon, drift og support av klientmaskiner for ansatte og elever. IKT er et fagfelt i kontinuerlig utvikling, og IKT-enheten har ansvar for å legge til rette for videreutvikling av de forskjellige fagfeltene, slik at Lenvik kommune er rustet til å ta i bruk ny teknologi som er relevant og framtidsretta for hele organisasjonen. 81

82 Oppvekst Sektoren omfatter skole, SFO og barnehager Grunnskole Skolene ledes av virksomhetsledere/rektorer med bistand fra våre støtteenheter som IKT, økonomi og personal og utvikling. Bygningene blir ivaretatt av teknisk drift. For skoleåret 2015/16 har de kommunale grunnskolene ca. 194 årsverk. Overordnede føringer for budsjettarbeidet. Kommunestyret la inn en styrking av skolene i Lenvik i sitt budsjettvedtak for Det kom i tillegg en styrking fra regjeringen som tilsvarte ca. 2 stillinger. Styrkingen brukes til økt lærertetthet for elever på 1.-4.årstrinn. Spesielt om grunnskolene De kommunale grunnskolene i Lenvik har for skoleåret 2015/ elever. Lenvik kommune har fra høsten virksomheter innen grunnskole fordelt på 9 skoler. I tillegg er det to privat grunnskoler for skoleåret som har ca. 90 elever til sammen. Det er Nordborg ungdomsskole og Senja Montessoriskole. Grunnskolen i Lenvik har stabil tilgang på kvalifisert og fagutdanna personale ved utlysning av ledige stillinger på våren, men utover skoleåret må skolene ofte benytte seg av ufaglærte vikarer til undervisning. Lenvikskolene jobber aktivt med pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til elevmiljø, skolebasert kompetanseutvikling og bedring av grunnleggende ferdigheter for elevene. Alle skolene deltar i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Prioriteringer /utviklingsområder Utvikle enda bedre elevmiljø/ Videreutvikle elevenes psykososiale miljø/læringsmiljø «Ungdomstrinn i utvikling», nasjonal satsing på ungdomstrinnet. Felles satsing for alle skolene i Lenvik, også barneskolene. Utvikle bedre uteområder/ Oppgradering av skolenes uteområder, inklusiv sikre lekeapparater. Folkehelse- og trivselstiltak for elever i grunnskolealder. Styrking av lærernes kompetanse SFO I Lenvik kommune er det vedtatt at det skal være 10 barn samtidig tilstede før det åpnes SFO- tilbud. Silsand barneskole, Finnsnes barneskole og Trollvik barneskole har SFO åpent i 11 måneder. Husøy skole og Rossfjord skole har SFO åpent i 10 måneder. 82

83 Barnehager De kommunale barnehagene er inndelt i to virksomhetsområder og består av 12 barnehager. Kommunale barnehager ledes av kommunalsjef og to virksomhetsledere. Det er tre private barnehager i kommunen. For innværende år gis det et barnehagetilbud til ca. 610 i kommunen. Nettobudsjett i 2015 for kommunale og private barnehager samlet er på kroner. Det er per august 2015 ca. 14 årsverk disponibelt som grunnlag for vedtak om særlig tilrettelagt tilbud etter barnehageloven. I tillegg er det 3 årsverk til vedtak etter opplæringsloven. Vedtakene og ressursene er for barn i både kommunale og private barnehager. I 2015 utgjør dette en samlet ressurs på 6,8 mill. kroner. Ressurs til den enkelte barnehage vedtas ut fra søknad og vil derfor variere årlig. Alle barn med rett til barnehageplass får oppfylt sin rett i henhold til loven. I tillegg har 6 barn født etter 31.august 2014 fått tildelt plass. I de statlige rammeoverføringer er det kun økonomiske driftsmidler pr barn med rettigheter. Barn på venteliste pr september 2015 er født sent i 2014 og de langt fleste ønsker ikke plass før 1.januar Kvalitetsutvikling. Barnehagene i Lenvik kommune er en pedagogisk virksomhet med fokus på læring og mestring, trivsel og medvirkning for alle barn. Barnehagene har tre felles satsningsområder. 1. Helsefremmende barnehager. Grunnlaget for god helse legges i tidlige barneår, derfor er det svært viktig at barnehagene jobber bevisst med dette. God helse innebefatter flere områder som blant annet; fysisk aktivitet, psykisk helse og kosthold. 2. Utviklende språkmiljø Barnehagene skal ha et rikt og variert språkmiljø. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsferdigheter. I førskolealderen tilegnes språklige forutsetninger som grunnlag for læring og utvikling. Tidlig innsats i forhold til språklig utvikling er vesentlig. 3. Vennskap i et inkluderende barnehagemiljø Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Å få tid og mulighet til å leke, utforske og eksperimentere sammen med andre barn, blir derfor sentralt i å utvikle og ivareta vennskapsrelasjoner og derav deres opplevelser av trivsel og medvirkning i barnehagen. 83

84 Utviklingsmål for grunnskolen i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Skolene i Lenvik kommune skal ha et skolemiljø som fremmer læring, helse og trivsel hos elever og ansatte. Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Økt trivsel og læring Systematisk arbeid med læringsmiljø Godt samarbeid mellom skole og hjem Mer praktisk, relevant og variert undervisning Se styringskort Tjenester Bedre læringsmiljø Implementere vedtatt «Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø» Sterk fokus på arbeidet med elevmiljøet hos alle ansatte Tydelig klasseledelse Implementere «Håndbok for bedre læringsmiljø» Se styringskort Organisasjon Godt arbeidsmiljø og økt nærvær Tydelig og motiverende ledelse Gode muligheter for utvikling og utdanning Positive og stolte ansatte Se styringskort Økonomi Få best mulig skole ut fra den tildelte økonomiske rammen Skoleledere som evner å styre økonomien og har løpende kontroll med inntekter og utgifter. Avlegge regnskap uten merforbruk i henhold til tildelt budsjett. 84

85 Styringskort Grunnskole Samfunn Trivsel 7.trinn (elevundersøkelsen) Trivsel 10.trinn (elevundersøkelsen) Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål ,2 4,2 4,4 4,4 4,5 4,5 4,1 3,9 4,1 4,1 4,1 4,2 Tjenester / Brukere Mobbing 7.trinn 1,6 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 (elevundersøkelsen) Mobbing 10.trinn 1,5 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 (elevundersøkelsen) Spesialundervisning (GSI i %) 7,8 8,5 8,0 8,0 8,0 8,0 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 1,8 49 x Nasjonale prøver regning 1,8 46 x trinn Eksamen 10.trinn norsk sidemål 3,5 2,7 3,1 3,1 3,2 3,2 skriftlig Eksamen 10.trinn norsk 3,5 3,1 3,3 3,4 3,5 3,5 hovedmål skriftlig Eksamen 10.trinn matematikk 2,7 2,6 3,0 3,0 3,1 3,1 skriftlig Eksamen 10.trinn engelsk 3,7 3,2 3,4 3,4 3,5 3,5 skriftlig Organisasjon Nærmeste leder 4,7 4,7 4,8 4,9 4,9 5,0 (medarbeiderundersøkelsen) Organisering av arbeidet 4,5 4,6 4,7 4,8 4,8 4,9 (medarbeiderundersøkelsen) Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 5,0 5,1 5,1 5,2 (medarbeiderundersøkelsen) Nærvær i % 92,1 89, Medarbeidersamtaler (medarbeiderundersøkelsen) 5,1 4,9 5,2 5,3 5,4 5,5 Økonomi Avvik budsjett/regnskap Kostand pr. elev (Kostra) x = endret skala 85

86 Tjenester / Brukere Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Nøkkeltall Grunnskole Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat ,9 7,8 7,4 8,5 Elevtall i kommunale grunnskoler pr.aug Elevtall i private grunnskoler pr. aug Organisasjon Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 11,9 12,7 12,3 11,9 Økonomi Avvik budsjett/regnskap Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO (215), per bruker Årsverksutvikling grunnskole Ansvar Årsverk knyttet direkte til skoledrift (fra høsten er to årsverk finansiert at statlig forsøksordning) Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr ,7 185,8 188,9 189,0 86

87 Utviklingsmål for SFO i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Alle søkere får tilbud Lokaler og utstyr tilpasset søkermengden Alle får tilbud Tjenester Trygghet og trivsel for alle Tydelige og respektfulle voksne Varierte aktiviteter Godt samarbeid med foreldre/foresatte Gode og trygge omgivelser Se styringskort Organisasjon Godt arbeidsmiljø og økt nærvær. Tydelig og motivert ledelse Positive og stolte ansatte Nærvær på 95 % Økonomi Selvfinansiert Optimale grupper Økonomisk balanse 87

88 Styringskort SFO i Lenvik kommune Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Samfunn % av søkere som får plass Mål 2019 Tjenester / Brukere Trivsel 5,2 5,0 5,0 5,0 5,0 Respektfull behandling 5,3 5,2 5,3 5,3 5,3 Informasjon 4,5 4,5 4,6 4,8 4,8 Fysisk miljø 4,4 4,4 4,6 4,6 4,6 Organisasjon Nærmeste leder (medarb.unders) 4,6 4,6 4,7 4,7 4,8 4,8 Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,7 4,8 4,9 4,9 (medarb.unders) Stolthet over egen arb.plass 4,7 4,9 5,0 5,1 5,2 5,2 (medarb.unders) Objektiv kvalitet Nærvær (1.kvartal) Økonomi Kostnad pr. 1/1 plass Avvik % budsjett = ikke målt brukerundersøkelse i

89 Utviklingsmål for barnehagene i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Barnehagene skal være en arena for mestring og læring, trivsel og medvirkning Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Full barnehagedekning etter lovens krav. Alle barnehager skal være helsefremmede Barnehageplass til barn med rettighet. Minimum en time fysisk aktivitet hver dag. Følge Helsedirektoratets retningslinjer for kosthold. Tilbudet til alle med rettighet 100 % Helsefremmende 85 % Tjenester Godt og aktivt foreldresamarbeid. Godt psykososialt barnehagemiljø. Gode språkmiljø. Økt brukermedvirkning Gode system for informasjon Barnehagen som arena for vennskap, trivsel og medvirkning. Gode språkmiljø, systematisk og metodisk arbeid med språkaktiviteter Psykososialt barnehagemiljø 82 % Språkmiljø 82 % Organisasjon Skal være en lærende organisasjon. God faglig kompetanse i personalet Økt nærvær Øke antall barnehagelærere Gi veiledning til alle nye ansatte og nyutdannede barnehagelærere Øke antall menn Myndiggjorte medarbeidere Andel pedagoger med godkjent utd. 95 % Veiledning nye ansatte og nyutdannede 100 % Antall menn: 5 Nærvær: 91 % Økonomi Holde tildelt budsjett Effektiv utnyttelse av ressurser innenfor rammen Resultat i 0 89

90 Samfunn Barnehageplass til alle med rettighet Helsefremmende barnehager (ståstedsanalysen) Resultat 2013 Styringskort barnehager Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - 66 % 85 % 85 % 85 % 85 % Brukerundersøkelse, snitt totalt 4,8 5,0 5,1-5,2 - Tjenester / Brukere Brukermedvirkning 4,5 4,6 4,7-4,8 - Respekt 5,1 5,2 5,4-5,5 - Informasjon 4,5 4,6 4,7-4,8 - Trivsel 5,0 5,1 5,3-5,5 - Godt språkmiljø - 73 % 82 % 82 % 82 % 82 % (ståstedsanalyse) Godt psykososialt barnehagemiljø (ståstedsanalysen) - 68 % 82 % 82 % 82 % 82 % Organisasjon Årlig medarbeidersamtale 76 % 78 % 80 % - 84 % - Faglig personlig utvikling 3,6 4,6 4,7-4,8 - Nærmeste leder 4,4 4,7 4,8-4,9 - Andel pedagoger med godkjent utdanning 78 % 87 % 90 % 90 % 92 % 95 % Økonomi Avvik budsjett/regnskap

91 Nøkkeltall barnehager Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Tjenester / Brukere Andelen barn 1-5 år med barnehageplass i % 90,7 92,8 90,5 91,4 Organisasjon Andel styrere og pedagogiske ledere med 80, ,8 91,2 godkjent utdanning i % Andel ansatte menn til basisvirksomhet 2,2 2,7 4,0 2,9 Barn pr. årsverk 5,5 6,1 6,1 6,1 Økonomi Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager, enhetstimer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehager Ansvar [navn] Grunnbemanning kommunale barnehager (funksjon 201) Styrkingstiltak og spesialpedagogisk hjelp i kommunale og private barnehager (funksjon 211) Årsverksutvikling barnehager Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr ,6 123,9 118,3 117,6 20,6 19,2 17,8 17,2 Totalt antall årsverk 152,2 143,1 136,1 134,8 91

92 Grunnskole Teller 20 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært ganske lave de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. På nasjonale prøver ligger prestasjonene litt lavere enn dette. Frafallet på videregående skole blant elever fra 92

93 kommunen er litt høyere enn snittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er litt høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen har falt en del det siste året. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på trinn? I SFO er det få ansatte med relevant utdanning. Har det noe å si for kvaliteten? Utvikling i folketall og mulige endringer i behov Kilden for tallene er SSBs befolkningsframskrivinger, publisert sommeren Vi har oppdatert tallene med de faktiske innbyggertallene 1. januar. Vi tar med to scenarioer: det vanlige middelscenarioet og et høyt alternativ. I mange år var det høyalternativet som traff best i SSBs prognoser, de siste par årene har middelscenarioet vist seg å være mest korrekt. 93

94 De beste i kommunegruppa 94

95 De beste i fylket Barnehage Teller 10 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn 95

96 framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er under middels. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 4 prosent dårligere i fjor. Det er klart svakere utvikling enn nasjonalt. Drøyt ni av ti styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Mer enn fire av fem barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er bedre enn i landet for øvrig. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Utvikling i folketall og mulige endringer i behov Kilden for tallene er SSBs befolkningsframskrivinger, publisert sommeren Vi har oppdatert tallene med de faktiske innbyggertallene 1. januar. Vi tar med to scenarioer: det vanlige middelscenarioet og et høyt alternativ. I mange år var det høyalternativet som traff best i SSBs prognoser, de siste par årene har middelscenarioet vist seg å være mest korrekt. 96

97 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 97

98 Senter for læring og integrering VISJON Senter for læring og integrering skal arbeide for at alle brukere av tjenesten skal bli aktive deltakere i det norske samfunnet. De skal få forståelse for de rettigheter og plikter man har i vårt samfunn. Nøkkelen til dette er norskopplæringen, samt veiledningen som de får fra flyktningtjenesten gjennom introduksjonsprogrammet. Flyktningtjenesten Tjenestene som ytes av flyktningtjenesten er definert i Introduksjonsloven og kommunalt regelverk. Flyktningtjenesten har ansvar for mottak, etablering, bosetting og integrering av flyktninger, herunder veiledning i introduksjonsprogrammet. I begrepet integrering ligger blant annet kontaktetablering med forskjellige lokale fora, slik at flyktningene som blir bosatt i kommunen skal bli deltakere i samfunnet. Voksenopplæringa har ansvar for all kommunal voksenopplæring. Avdelingens ansvar og oppgaver er definert i Opplæringsloven og Introduksjonsloven, samt Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Voksenopplæringa har ansvar for: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og deler av introduksjonsprogrammet. Eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne. Opplæring i grunnleggende ferdigheter Norsk for asylsøkere. Undervisning av enslige mindreårige, fra høsten 2015 på Silsand Ungdomsskole. Spesialundervisning for voksne i norsk, språkstimulering, tegnspråk. Tilbudet blir gitt med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra PPT. Undervisningen foregår i små grupper eller enetimer og tilpasses den enkeltes behov. Voksenopplæringa har avtale med Sørreisa kommune når det gjelder undervisning av fremmedspråklige og grunnskoleopplæring for voksne. Kafé Okazo har som mål å kvalifisere deltakere i introduksjonsprogrammet til arbeid innenfor kafé, salg og service. Kaféen ligger i Kunnskapsparken. Okazo betyr for øvrig «mulighet» på esperanto, noe vi tenker symboliserer deltakernes økte muligheter til jobb gjennom deltakelse i prosjektet. Jobbsjansen og KUM (Kommunale utviklingsmidler) er prosjekter som er finansiert gjennom midler fra IMDi (Integrerings og Mangfoldsdirektoratet). Jobbsjansen er rettet mot innvandrere som trenger oppfølging og norskopplæring utover det de i utgangspunktet blir tilbudt. KUM er rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet, og er en del av opplegget rundt Kafe Okazo. På grunn av reduksjon i prosjektmidler vil det ved årsskiftet bli vurdert om disse prosjektene kan videreføres. 98

99 Utviklingsmål for Senter for læring og integrering i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel En befolkning i vekst Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Flere av innvandrerne skal bli boende og skape seg et godt liv i Lenvik, som arbeidskraft og medborgere Kvalitetsmessig god bosetting og integrering. Tilby norskopplæring i tråd med deltakernes, næringslivet og kommunens behov Lokalsamfunnsarbeid og økt bevissthet rundt spørs-mål om flykninger og integrering. Ha mottatt bosettingsprisen i 2017 Delta i nasjonale samarbeidsorgan rundt arbeid med flyktninger Økt antall innvandrere skal eie egen bolig Tjenester Innovative, integreringsfremmende og brukertilpassede tjenester Individuelt tilpassete tjenester i tråd med gjeldende lover Gode og skriftlige rutiner på alle tjenester Aktiv utvikling av nye, integreringsfremmende tilbud og aktiviteter Resultater på Norskprøvene over landsgjennomsnittet Resultat etter endt introduksjonsprogram på 10 % over landsgjennomsnittet. Organisasjon Godt arbeidsmiljø med høyt kvalifiserte medarbeidere Tydelig og motiverende ledelse Entusiastiske, endringsvillige og kvalifiserte medarbeidere Gode utviklings- og utdannelsesmuligheter Positive og stolte ansatte som er gode ambassadører Nærvær på minst 93 % Medarbeidertilfredshet på over 5. Økonomi Sikre effektiv utnyttelse av statlige og kommunale ressurser Tjenestetilbud tilpasset de økonomiske rammene Bidra til at statlig tilskudd kanaliseres til riktig brukergruppe Være aktiv i forhold til å søke om kommunale utviklingsmidler) Balanse i regnskapet 99

100 Styringskort Senter for læring og integrering Samfunn Antall bosatte i forhold til KSvedtak i % Flyktninger kjøper egen bolig, fra leie til eie Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål Tjenester / Brukere Deltakelse på norskprøvene * Deltakelse prøver i samfunnskunnskap * Resultat, introduksjonsordning, aktivitet etter avsluttet program Organisasjon Subjektiv kvalitet Medarbeiderundersøkelsen, totalt (2014) Nærmeste leder (Medarbeiderundersøkelsen) Organisering av arbeidet (medarbeiderundersøkelsen) Stolthet over egen arbeidsplass 5,0 5,1 5,2 5,2 5,2 5,3 4,8 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 4,8 5,0 5,1 5,2 5,3 5,3 5,2 5,3 5,4 5,5 5,5 5,5 (medarbeiderundersøkelsen) Objektiv kvalitet Nærvær % Økonomi Avvik budsjett/regnskap *Andre indikatorer i Endring i norskprøvesystemet fra

101 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Tjenester / Brukere Antall bosatte i forhold til KS-vedtak Organisasjon Nøkkeltall Senter for læring og integrering Økonomi Avvik budsjett/regnskap Ansvar Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Voksenopplæring felles* 3,8 3,8 3, Grunnskole, norske Flyktningundervisning 20,3 16,5 16,5 16, Flyktningtjeneste 5, ** Det har vært interne overføringer av Stilling fra ansv til ansv I 2013 Årsverksutvikling Senter for læring og integrering 101

102 Helse og omsorgstjenesten Innledning Helse- og omsorgstjenesten i Lenvik kommune omfatter følgende virksomhetsområder: Hjemmetjenesten Psykisk helsetjeneste Tjenester for utviklingshemmede (TFU) Sykehjemstjenesten Helse- og rehabiliteringstjenesten Distriktsmedisinsk senter (DMS) Tildelingsenheten I Kostra rapporteres også Psykisk helsetjeneste og TFU som hjemmetjenester. Avlastningsbolig og barnebolig innenfor TFU, samt korttidsavdelingen DMS rapporters imidlertid som institusjonsdrift på lik linje med sykehjem. Lenvik kommune skal ha en helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset innbyggernes behov, samfunnsutvikling og ressurser. Helse og omsorgstjenesten skal invitere til samhandling mellom virksomheter, frivillige organisasjoner og integreres i folkehelsearbeid for vår virksomhet. Lenvik kommune starter nå arbeidet med en helhetlig Helse- og omsorgsplan. Kommunens tiltakskjede, også kalt «Omsorgstrappa», vil være et av fundamentene i en slik plan. Omsorgstrappa forutsetter at man anser at mennesker som har behov for omsorgstjenester ikke er like. Den enkelte må vurderes individuelt, og tjenestetilbudet må tilpasses den enkelte. Behovet for hjelp og bistand vil for noen være relativt enkelt og lite, mens det for andre er snakk om meget omfattende og sammensatte tjenestebehov. Tjenestetilbudet må reflektere den enkeltes behov, og omsorgstrappa viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud. I tillegg inneholder tenkningen knyttet til omsorgstrappa en forståelse av at ulike omsorgstjenester (eller deltjenester innen omsorgsområdet), utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Noen tjenestetyper er innrettet hovedsakelig mot innbyggere med et lite bistandsbehov, noen mot de som har store bistandsbehov, mens andre tjenestetyper kan være innrettet slik at de både betjener mennesker med store og små bistandsbehov. Beskrivelse av tjenesteområdene Virksomhetsområdet Hjemmetjenesten utgjør en viktig del av helse og omsorgstjenesten i Lenvik kommune. Hjemmetjenesten består av 4 avdelinger hvor 2 av dem holder til i distriktet. En avdeling med base på Gibostad og en avdeling med base i Rossfjord. Hjemmetjenesten Rossfjord har felles ledelse med Rossfjord sykehjem, og er derfor i det praktiske underlagt sykehjemstjenesten. Behovet for hjemmetjenester er stort og påvirkes av antall sykehjemssenger, 102

103 antall eldre. enslige, antall unge brukere med sammensatte sykdomstilstander og utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. Økt spesialisering i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, kortere liggetid økt poliklinisk behandling krever etterbehandling i hjemmet og spesialisering av sykehjemmene. Hjemmetjenesten har de siste årene fått en økende andel unge brukere. Kostra viser også at det er økning på omfattende bistandsbehov i aldersgruppen år. Samhandlingsreformen har ført til at det er flere brukere som krever tett oppfølging av sykepleietjeneste i hjemmet i rehabiliteringsfasen. Tilgang til fagpersoner er tilfredsstillende. Tildeling av tjenester i hjemme har økt det siste året. Spesielt timer per uke med praktisk bistand, noe som skyldes stor økning av brukere med personlig assistent (BPA). Brukere som mottar brukerstyrt personlig assistent er doblet det siste året. Virksomhetsområdet Tjenesten for utviklingshemmede (TFU) har ansvar for en rekke kommunale enheter som gir tjenester til utviklingshemmede. Tjenesten omfatter avlastning, boenheter, dagtilbud og arbeidstilbud for vår brukergruppe. Virksomheten har ansvar for å følge opp de underliggende enheters håndtering av fag, økonomi, personal og administrasjon. Virksomheten skal sikre at enhetene gir tjenester i henhold til gjeldende lov- og regelverk, innen tildelte økonomiske rammer og i henhold til de retningslinjer som føres i Lenvik kommune. Virksomheten har også oppfølgingsansvar overfor private leverandører som på oppdrag fra kommunen gir tjenester. Avlastningsdelen av vår tjeneste er lokalisert i Liaveien avlastning og Bjørklia barnebolig. Disse enhetene gir avlastningstjenester til barn, ungdom og unge voksne med utviklingshemming. Tjenesten for utviklingshemmede drifter en rekke boenheter. Boenhetene består av flere leiligheter, der noen har fellesrom og personaldel. Boenhetene har tilknyttet personale som gir tjenester utfra enkeltvedtakene til hver enkelt beboer. Personalet bistår de utviklingshemmede med praktiske oppgaver i hverdagen, og er med på å skape sosiale arenaer for beboerne i - og utenfor boligen. Tjenestene som gis er praktisk bistand og hjemmesykepleie. Tjenesten for utviklingshemmede har over flere år hatt fokus på selvbestemmelse og det faktum at våre brukere skal bestemme mest mulig selv. Personalet har oppmerksomhet mot å bruke etiske refleksjon for å finne gode alternativer til tvangsbruk. Det er en målsetning at alle utviklingshemmede i vår kommune skal ha et dagtilbud/arbeidstilbud utenfor sin egen bolig. Tjenesten drifter Bakkely arbeidssenter, der det gis tilbud til ca. 20 deltakere (varierer litt fra år til år utfra kapasitet). Plass på Bakkely tildeles utviklingshemmede som ikke har andre aktivitetstilbud (som for eksempel videregående skole eller arbeid i andre bedrifter). Tjenesten har og et tett samarbeid med Mitra, der mange av våre brukere har varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). 103

104 Virksomhetsområdet Psykisk helsetjeneste gir råd og veiledning til personer med psykiske helseplager og til deres pårørende. Råd og veiledning gis som individuelle samtaler eller gruppesamtaler. Den kan være behjelpelig med koordinering av ulike tjenestetilbud, og deltar i arbeidet med individuell plan der det er behov, og ønske om dette. Tjenesten tilbyr også ulike aktiviteter for utvikling av nødvendige ferdigheter for dagligdagse gjøremål, og for utvikling av sosial kompetanse. Psykisk helsetjeneste er inndelt i tre avdelinger, Finnsnes Dagsenter, Fristad Boenhet og Utetjenesten. I tillegg finnes to ulike tiltak: Kafe Pluss og Miljøbasen. Finnsnes Dagsenter er en møteplass for mennesker med psykiske helseplager. Dagsenteret har et inkluderende miljø, og har åpent 4 dager i uka. Senteret har kveldsåpent en dag annenhver uke. Det kan tilbys sosialt samvær, samtale, hyggelige måltider og aktiviteter av ulike slag som er tilrettelagt for den enkelte brukers ønsker og behov. Fristad Boenhet er en omsorgsbolig for mennesker med psykiske helseplager som har behov for helse- og omsorgstjenester hele døgnet. Boenheten disponerer 8 leiligheter. Det finnes også et fellesareal med stue og kjøkken. Utetjenesten gir tjenester til mennesker med psykiske helseplager, både i brukernes egne hjem og ved tjenestens kontor. Tjenesten tilbys til alle aldersgrupper. Tilbudet gis både individuelt og i grupper. Tilbudet blir gitt i form av miljøterapi og miljøarbeid. Tjenesten har et utvidet samarbeid med andre hjelpeinstanser, og kan også gi veiledning. Tjeneste i regi av Psykisk helsetjeneste/utetjenesten blir gitt på dagtid. Skriftlig søknad fra fastlege og andre samarbeidspartnere er å foretrekke. Det er mulighet til å ta direkte kontakt, enten muntlig eller skriftlig. Når søknaden er mottatt tas det kontakt med søker for et vurderingsbesøk. Dette skjer vanligvis innen 3 uker. Etter vurderingsbesøk blir det fattet et skriftlig vedtak om et eventuelt tjenestetilbud. Kafe Pluss er en møteplass for rusmisbrukere. Kafeen blir drevet i samarbeid mellom Lenvik kommune, Lenvik menighet og frivillige. De har åpent tre dager i uken. Kafeen har som formål å skape samvær, trygghet og positive aktiviteter. Kafeen tilbyr gratis matservering, matutdeling, brukte klær og tilbud fra helsepersonell. Miljøbasen er et varig tilrettelagt arbeidstilbud til mennesker med psykiske lidelser. Formålet med tilbudet er å skape en hverdag med meningsfylte aktiviteter. Tilbudet skal kartlegge behov for tiltak, og avklare mulighetene for deltakelse i arbeidslivet. Miljøbasen utfører arbeidsoppdrag for NAV Lenvik, Lenvik kommune og private kunder. Virksomhetsområdet Sykehjemstjenesten består Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem, tilsammen 110 plasser. Virksomheten ivaretar kommunens lovpålagte tjenestetilbud til pasienter med relativt stort hjelpebehov og utgjør det øverste trinnet i omsorgstrappen. I virksomheten er også inkludert drift av hjemmetjenesten distrikt Rossfjord og tjenester for psykisk utviklingshemmede i distrikt Rossfjord. 104

105 Finnsnes omsorgssenter startet drift 2. mai 2011 og har 90 pasientrom fordelt på 3 avdelinger med 30 rom pr avdeling. Hver avdeling består av 3 bogrupper med 10 rom i hver. Pr. august 2015 er 80 rom tatt i bruk. Disse 80 plassene har vært utnyttet maksimalt fra oppstart. Utnyttelsesgrad i 2014 var 99,4 %. 20 plasser på plan 2 disponeres til urolige demente beboere som trenger skjerming. Dagtilbud for hjemmeboende demente driftes i omsorgssenteret, plan 4. I driften av Finnsnes omsorgssenter inngår i tillegg drift av sentralkjøkkenet som leverer alt av mat til hele sykehjemstjenesten, DMS, alle øvrige institusjoner inkl. bo- og aktivitetssenter, PU/TFU og porsjonsmiddager til hjemmeboende. Felles merkantil enhet er organisert inn under Finnsnes omsorgssenter. Rossfjord sykehjem driftes som en egen avdeling i sykehjemstjenesten, har tilsammen 30 rom fordelt på 3 bogrupper. Kapasiteten har vært utnyttet 101,8 % i I 2014 ble det gjennomført omorganisering av driften som medførte at bemanningen og dermed driftskostnadene ble redusert. Reduksjonen på bemanningssiden har resultert i at sykehjemmet har mindre muligheter for å ta imot de mest syke og pleiekrevende pasientene. RSS er dermed blitt en avdeling som kun er rustet til å ta imot hovedsakelig lettere sykehjemspasienter. I den nevnte omorganiseringen ble hjemmetjenesten i sone Rossfjord organisatorisk slått sammen med sykehjemmet i Rossfjord under en felles fagleder. Virksomhetsområdet Helse- og rehabiliteringstjenesten består av følgende avdelinger: Senjalegen: Allmennlegetjeneste i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy Samfunnsmedisin for kommunene i Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Finnsnes interkommunale legevakt for kommunene Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Fysioterapitjeneste i Lenvik Helsesøstertjenesten i Lenvik Psykososialt kriseteam i Lenvik Virksomheten har 67 årsverk fastlønnstjeneste og 15 årsverk med driftstilskudd for fastleger/fysioterapeuter. Virksomheten har netto driftsbudsjett på om lag 34 mill. kr. Hvorav ca. 12 mill. dekkes av 6 samarbeidskommuner i et interkommunalt samarbeid. Avdelingene ledes av virksomhetsleder, kommuneoverlege og 4 fagledere. Tjenestene skal gi gode helse og rehabiliteringstjenester til innbyggerne i Lenvik og de kommunene virksomheten har et interkommunalt samarbeid med. Virksomheten har vært gjennom en omorganisering for å imøtekomme innbyggernes behov og samfunnsutvikling som er i samsvar med ressursene tjenesten forvalter. Helse og rehabiliteringstjenesten skal ha fokus på forebyggende helsearbeid og særlig rettet mot barn og unge. Forebyggende helsearbeid i et folkehelseperspektiv er en forutsetning for å lykkes med å imøtekomme nye lovverk, forskrifter og intensjonen i samhandlingsreformen. Virksomheten skal ha stabile og forutsigbare tjenester som er brukervennlige og utviklingsorientert, men samtidig være tilpassingsdyktig i forhold til oppgaver og funksjoner knyttet mot samhandlingsreformen og 105

106 føringer i årets primærhelsemelding. Krav til kommunehelsetjenestens organisering og kompetanse vil i fremtiden kreve omprioriteringer av oppgaver innenfor virksomhetens resurser. Kreftsykepleier/kreftkoordinator 0,85 årsverk kreftsykepleier er tilknyttet Finnsnes legekontor med egne lokaler til kreftpoliklinikk. Hovedsakelig blir resursene brukt til å gi cellegiftbehandling og blodoverføring til kreftpasienter. Kreftsykepleier har et tett samarbeid med behandlende lege i spesialisthelsetjenesten og pasientens fastlege. 0,5 årsverk interkommunal kreftsykepleie koordinatorer. Prosjekt siden 2011 med 60 % finansiering tilskudd fra kreftforeningen. Det kan forventes prosjektstøtte fra kreftforeningen ut Kreftkoordinator har en oppfølging, veiledningsfunksjon og koordinerende funksjon mot/mellom ulike tjenester med den enkeltes kreftpasient og dens pårørende i fokus. Interkommunal Diabetesteam 0,5 årsverk diabetessykepleier stilling og 10 % medisinske fagliglege er knyttet opp mot Finnsnes legekontor med egne lokaler til diabetespoliklinikk. Diabetessykepleier tilbyr innbyggere med diabetes timeavtaler for kontroller, veiledning og opplæring. Sykepleier har et tett samarbeid med den enkeltes pasients fastlege. Senjalegen Lenvik kommune er vertskommune i et interkommunalt samarbeid i allmennlegetjenester og samfunnsmedisin med kommunene Berg, Torsken og Tranøy. Senjalegen dekker fastlegetjeneste, offentlig legearbeid (legearbeid på helsestasjon/sykehjem) samfunnsmedisin, diabetesteam og kreftsykepleie. har 10 leger på fastlønn med til sammen 8,5 årsverk og 7 leger med driftstilskudd. I Tillegg har tjenesten 3 leger med tilsammen 1,7 årsverk kommuneoverlegefunksjon. Fastlegetjenesten har 2 hovedkontor, 5 utekontor. Silsand legekontor m/utekontor dekker i sin helhet av samarbeidskommunene Berg, Torsken og Tranøy. Øvrige interkommunale tjenester deles etter fordelingsnøkkel 20 % flatt og deretter etter folketall. Krav til listestørrelse i 100 % fastlegestilling er 1050 pasienter. Finnsnes interkommunal legevakt Dekker legevakt for 6 samarbeidskommuner ukedager etter kl og alle helge-/høytidsdager. Sykepleierne er fastansatte, legene jobber som privatpraktiserende og på timelønn mellom kl legedekning på legevakt tilsvarer 4,4 årsverk. Ny akuttmedisinsk forskrift setter nye krav til akuttmedisinsk kompetanse, utstyr og bakvakt ordning. Fra 1. september 2015 nytt nasjonal felles legevakt nr Nytt nasjonalt digitalt nødnett er planlagt implementert januar Fysioterapi- og ergoterapitjenesten Lenvik har 3 fastlønnsårsverk, 1 turnusfysioterapi årsverk, 0,5 årsverk ergoterapeut og 8 drifts fysioterapeuter. Fastlønnstjenesten har lokaler på DMS, men har en tjenestefunksjon med stor utadrettet tjenester og dekker fysioterapi tjenester i skoler, barnehager, sykehjem og andre hjemme boende med begrensede mobilitet. Driftstilskudds-hjemlene dekker fysioterapi tjenester til øvrige innbyggerne, og hovedsakelig i driftsfysioterapeutens lokaler/institutt med egnede treningsrom i Rossfjord, Finnsnes, Silsand og Gibostad/Botnhamn. Nasjonalt og lokalt er hjemme rehabilitering et satsingsområde kommende år. 106

107 Helsesøstertjenesten Tjenesten er en viktig del i forebyggende arbeid med barn fra 0-18 år. Resursene fordeles på Helsestasjon og helsesøstertjenester i grunn og videregående skole. I hht til implementering av ny folkehelselov og samhandlingsreformen er helsesøstertjenesten en viktig resurs i tverrfaglig planlegging/gjennomføring av forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er et økende behov og etterspørsel av helsesøstertjenester i tverrfaglig arbeid. Tjenesten har særlig fokus på forebyggende psykisk helsearbeid blant barn og unge i grunnskolen- videregående skole. Tjenesten har de to siste årene blitt styrket med øremerkede resurser fra statsbudsjettet. Tjenesten leier lokaler i Finnsnes sentrum og er samlokalisert med barnevernstjenesten. Virksomhetsområdet Distriktsmedisinsk senter (DMS) ble etablert som prosjekt i 2003, målene var blant annet: Bedre tilbud på spesialisthelsetjenester i regionen Bedre tilbud og utvikle samarbeid om samfunnsmedisinske tjenester og legevakt Kompetanseheving og kvalitetssikring DMS gikk over i driftsfase som egen virksomhet i 2008 og omfatter nå den kommunale korttidsavdelingen, spesialisthelsetjenester og intermediær avdeling. Korttidsavdelingen Avdelingen har 13 plasser for pasienter som trenger behandling før istedenfor og etter sykehusbehandling. Avdelingen er pr. definisjon sykehjem, og må sees i sammenheng med Lenvik kommunes totale tilbud til befolkningen innen Helse og omsorg. Korttidsavdelingen gir tilbud til følgende pasientgrupper; Utskrivningsklare pasienter / Medisinsk etterbehandling: Videre oppfølging/ etterbehandling etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem eller annet kommunalt tjenestetilbud. Rehabilitering: Videre opptrening av pasienter som ikke lengre trenger behandling på sykehus, eller som blir innlagt fra kommunehelsetjenesten. Funksjonsdiagnostikk/ funksjonsutredninger hvor en har fokus på gjenværende ressurser. Akuttbehandling/ observasjon: Behov for innleggelse, men hvor sykehusinnleggelse ikke er nødvendig. Eks. lungebetennelse. Eller annen akutt funksjonssvikt som krever medisinsk behandling og tilsyn. Lindrende behandling Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten består av følgende avdelinger: Områdegeriatrisk tjeneste Fødestua i Midt-Troms 107

108 Dialyse Hud/lysbehandling Poliklinikker Områdegeriatrisk tjeneste (OGT) er en spesialisthelsetjeneste innen geriatri og rehabilitering. Lenvik kommune er vertskommune for tjenesten og har drifts- og arbeidsgiveransvar. Systemansvaret ligger i UNN HF, medisinsk klinikk, geriatrisk seksjon. Virksomheten består av en sengepost, poliklinikk og ambulant virksomhet til 10 kommuner i Midtog indre Sør-Troms, og kompetansesøkende nettverkstiltak. OGT gir følgende tilbud: Pasientbehandling via innleggelser i egen døgnavdeling og polikliniske kontakter, enten ved Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes eller i pasientens hjemkommune. Rådgiving og veiledning til helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. Dette gjøres i Geriatrinettverk Midt- Troms i samarbeid med Løkta. OGT-MT gir primært et tilbud til kommunene i Midt-Troms (Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Berg, Torsken, Målselv, Dyrøy, Bardu, Salangen, og Lavangen), men kan også gi tilbud til andre pasienter innen UNNs opptaksområde, eks Balsfjord og Tromsø Fødestua i Midt-Troms er en desentralisert spesialisthelsetjeneste som Lenvik kommune driver i samarbeid med UNN HF. Lenvik har det administrative ansvar, og UNN har fagansvaret. Stortingsmelding nr. 12 ( ), En gledelig begivenhet, har lagt klare føringer for utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. For at den gravide, fødende og hennes familie skal oppleve møtet med denne delen av helsetjenesten som helhetlig og understøttende har regjeringen lagt vekt på fem innsatsområder: En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Et bredt brukerperspektiv De viktigste arbeidsoppgavene for fødestua er Fødselshjelp Svangerskapsomsorg 1. og 2. linjetjeneste Barseltilbud til kvinner og deres familie Ø-hjelp Vurdering av behov for følgetjeneste Dialyse er en desentralisert spesialisthelsetjeneste, som ble åpnet i 2010, tjenesten har 6 dialysemaskiner og kan ha inntil 12 pasienter ved å ha behandling på dagtid 6 dager i uka. For tiden er der få pasienter og kun åpent mandag-onsdag og fredag. 108

109 Hud/lysbehandling er en desentralisert spesialisthelsetjeneste, som ble etablert i 2011 og har et tilbud om lysbehandling og ambulerende hudlege. Lys-tilbudet er åpent mandag- onsdag fredag, der hudlege er her ca. 1 gang pr. måned. Tilbudet er svært etterspurt og det er til tider venteliste for å få starte med lysbehandling. Vi ser at etterspørselen er økende. Poliklinikker Røntgen Er åpen på dagtid 5 dager i uka og består av tradisjonell røntgen og CT røntgen. I bedrift Er et raskere tilbake tiltak i samarbeid mellom UNN, Nav og Lenvik kommune. Dette er et samarbeidstiltak mellom UNN, NAV og Lenvik kommune i forhold til å hjelpe arbeidstakere til å klare å jobbe selv om en har helseplager. Øre- nese- hals Ambulerende spesialist kommer ca. 3 ganger hver måned Øyenlege Ambulerende øyenlege er her ca. 3 dager pr uke Stomipoliklinikk Stomipoliklinikken tar imot pasienter etter henvisning fra lege, kontakt pasient/sykepleier/lege foregår over monitor som videokonferanse Gynekolog Privatpraktiser gynekolog med åpningstid 3 lange dager pr. uke. Desentralisering av spesialisthelsetjenester viktig samfunnsøkonomisk både fordi en sparer store utgifter til reise, samt at pasienter som er i jobb slipper å ta fri hele dager fra jobb. Etablering av flere desentraliserte spesialisthelsetjenester vil derfor være et mål for DMS Intermediær avdeling (interkommunal tjeneste) Dette tilbudet kom som følge av samhandlingsreformen som presiserer kommunenes økte ansvar for å gi helsetjenester før, etter eller i stedet for sykehusopphold i henhold til den nye Helse og omsorgs lov. Den intermediære avdelingen er en del av Lenvik kommunes arbeid for å oppfylle dette ansvaret da i tett samarbeid med kommunene Dyrøy, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Berg. Intermediær avdeling åpnet i april 2013, og er en interkommunal avdeling med 5 ø-hjelpsenger, som har som mål å gi et trygt og godt medisinsk tilbud. Samarbeids kommune har vedtatt at innleggelseskriteriene for avdeling skal tilby helsetjenester i stedet for sykehusinnleggelse, der det vurderes å være faglig forsvarlig. Avdelingen tilbyr: Opphold for pasienter som oppholder seg i nevnte kommuner. Gi befolkningen et behandlingstilbud av god kvalitet i sitt nærmiljø. Høy faglig kompetanse og stort fokus på omsorg og behandling. God lege- og sykepleierdekning. 109

110 Godt samarbeid med leger, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Våren 2014 utvidet intermediæravdelingen tilbudet til å kunne ta imot pasienter også etter et sykehusopphold. Kommunalt øyeblikkelighjelp døgnopphold er ikke aktuelt hvis det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller lengre lidelse. Virksomhetsområdet Tildelingsenheten skal være en instans for kommunens innbyggere som har behov for helse- og omsorgstjenester, etter lov om helse- og omsorgstjenester og lov om pasient og brukerrettigheter. Herunder søknader om langtidsopphold i sykehjem, avlastning for eldre i sykehjem, korttidsopphold i sykehjem, korttidsopphold DMS, ulike boliger, hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, matombringing, trygghetsalarm, brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn, avlastning for barn TFU, og støttekontakt. Tildelingsenheten har siden oppstart hatt en gradvis overføring av de oppgaver som er beskrevet ovenfor, med et mål om å ha overtatt alle oppgaver innen utgangen av Tildelingsenheten for helse - og omsorgstjenester organisert som egen virksomhet og har lokaler på Finnsnes omsorgssenter. De overordnede målene for helse og omsorgstjenester, er å sikre nødvendige tjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er å skape et variert og fleksibelt tilbud som kan ivareta hensynet til befolkningens endrede behov og krav, og som sikrer kvalitativt gode tjenester for alle pasient- og brukergrupper. Målgruppen for tildeling av tjenester er alle som oppholder seg i kommunen, og omfatter alle pasient- og brukergrupper. Herunder personer med somatisk, eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens tildelingsenhet er også koordinerende enhet for helse, rehabilitering og omsorgstjenester. Enheten skal ha kvalifiserte bestillere med økonomisk ansvar for ressursbruk. Tiltaksteamet er organisert under tildelingsenheten og har ansvar for kvalitetssikring av saksbehandlingen som omhandler avlastning for eldre, langtidsopphold i sykehjem og omsorgsboliger, totalt 117 saker i Tiltaksteam består av virksomhetsledere fra helse og omsorgstjenesten og har møte en gang i uken. Tiltaksteam forvalter i dag en stor andel av helse og omsorgstjenestens budsjett. 110

111 Utviklingsmål for Helse- og omsorgstjenesten Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Brukeren i fokus alltid. Trygge og kvalitative gode tjenester. Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Tjenester tilpasset samfunnsutvikling og innbyggerbehov. Rett tjeneste på rett nivå til rett tid. Tjenester som fremmer en god folkehelse. Helse og omsorgstjenester i tråd med innbyggernes behov. Samhandling mellom virksomheter og frivillig, internt og eksternt. Differensiert tjenestetilbud, og redusert ventetid på tjenester. Vedtatt Om Tjenester Brukertilpassede tjenester Fokus på forebyggende helsearbeid. Kvalitetsbevisst og utviklingsorientert tjenesteyting. Implementering av samdlingsreformen. Hensiktsmessig teknologi. Brukermedvirkning. Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet. Reduksjon i klagesaker. Ikke overbelegg på institusjoner. Tjenester gis i egen regi. Organisasjon Godt arbeidsmiljø med kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Positive, motiverte, stolte og ansvarlige ansatte. Fokus på etikk, rekruttering, kompetanseheving og kvalitet. Alle ansatte er kjent med organisasjons mål og struktur. Samarbeid mellom og innenfor virksomhetsområder. Utviklingsmål og styringskort skal ligge til grunn for utvikling av tjenestetilbudet. Nærværet skal være på 92 % eller mer. Medarbeidertilfredshet over lands-gj.snittet. Økonomi Realistisk budsjett og balansert regnskap. Realistiske økonomiske rammer tilpasset tjenesteleveranse. Ingen betalinger for utskrivningsklare pasienter. Reduksjon i kjøp av tjenester fra private. Regnskap i balanse. 111

112 Styringskort Hjemmetjenesten Samfunn Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål 2019 Tjenester / Brukere Brukermedvirkning 4,2 4,1 5,5 5,5 5,5 5,5 Informasjon 4,6 4,7 6,0 6,0 6,0 6,0 Respektfull behandling 4,5 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 Total brukertilfredshet 4,8 4,7 6,0 6,0 6,0 6,0 Trygghet Organisasjon Nærvær hjemmetjenesten 89,8 % 89,4 % 93 % 94 % 95 % 96 % Tilbud om 50,7 % 75,10 % 100 % 100 % 100 % 100 % medarbeidersamtale Stolthet over egen 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 6,0 arbeidsplass Melde fra om kritikkverdige forhold 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 6,0 Økonomi Avvik budsjett/regnskap 112

113 Samfunn Institusjonsplasser (Sykehjem-langtidspl /korttidspl/barnebolig): Styringskort Sykehjemstjenesten Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål /13/4 110/13/4 110/13/4 110/13/4 110/13/4 110/13/4 Antall plasser vedtatt disp. til avlastning Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser i sykehjem i prosent av innbyggere 80 år og over. 22,9 23,6 23, Tjenester / Brukere Antall døgn med pasienter på dobbeltrom (overbelegg). Andel beboere i institusjon med aktive tiltaksplaner Andel pårørende som får tilbud om deltakelse på individuelle møter. Gjennomsnittlig liggetid langtidsplass (somatisk) sykehjem døgn.? % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % <800 <800 <800 <800 Brukermedvirkning 4,8 4,8 5,0 4,8 4,8 4,8 Informasjon 4,8 4,4 4,6 4,6 4,6 4,6 Respektfull behandling 5,5 4,9 5,5 5,5 5,5 5,5 Total brukertilfredshet 5,1 4,9 5,5 5,5 5,5 5,5 Trygghet 5,8 5,4 5,8 5,8 5,8 5,8 Organisasjon Nærvær % 89,2 89, Tilbud om medarbeidersamtale % 50, Stolthet over egen arbeidsplass 4,5 4, Melde fra om kritikkverdige forhold 4,5 4, Økonomi Avvik budsjett/regnskap i % 4,32 2, Avvik budsjett/regnskap i kr

114 Samfunn Legeårsverk pr pr. innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere Årsverk av helsesøstre pr Resultat 2013 Resultat 2014 innbygger 0-5 år Overvekt kvinner 45 Neste måleperiode er Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål ,5 12, ,9 10, Røyking kvinner 19 « Uføretrygdede år 4,3 «2,5 2,5 2,5 2,5 Hjerte- Og karsykdommer 0-74 år 122 « Lungekreft kjønn samlet 61 « Brukere av legemidler til behandling 40 « av type 2 diabetes år Psykiske lidelser år 95,9 « Tjenester/Brukere Gjennomsnittlig listelengde fastleger Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege Lege: Tid pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 0, ungdom sum timer pr. uke Svarprosent bruker undersøkelse Er du fornøyd med den fysiske - - 4,5 6,0 6,0 6,0 tilgjengeligheten til helsestasjonene I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med aktuelle tjenester 6,0-6,0 6,0 6,0 6,0 I hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakt med helsestasjon Styringskort Helse- og rehabiliteringstjenesten 5,3-5,5 5,5 5,5 5,5 Organisasjon Nærvær 92,2 95, Svar medarbeider undersøkelsen I hvilken grad er du fornøyd med de 4,3-4,5 5,5 5,5 5,5 fysiske arbeidsforholdene på jobb I hvilken grad er du stolt av 5,1 5,5 5,5 5,5 5,5 arbeidsplassen din Hvor fornøyd er du med 4,3 5,2 5,5 5,5 5,5 arbeidssituasjonen din Økonomi Avvik budsjett/regnskap Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto utgifter til forebygging, kroner pr. innbygger

115 Styringskort Distriktsmedisinsk senter Samfunn Antall desentraliserte spesialisthelsetjenester Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål Tjenester / Brukere OGT Beleggsprosent 65,6 % 75 % 80 % 85 % 85 % 85 % Fødestua Antall fødsler Korttidsavdelingen Beleggsprosent 128,5 % 108,7 % 100 % 100 % 100 % 100 % legedekning 40 % 40 % 60 % 80 % 80 % 80 % Fysioterapi 40 % 40 % 40 % 50 % 50 % 50 % Intermediæravdeling Beleggsprosent 39,6 % 70 % 75 % 80 % 85 % 85 % Organisasjon Nærvær 92, Tilbud om medarbeidersamtale 100 % * 88,5 % Stolthet over egen arbeidsplass 5,1 * 5,25 5,6 5,6 5,6 5,6 Melde fra om kritikkverdige forhold 4,8 * 4,9, 5,5 5,5 5,5 5,5 Økonomi Avvik budsjett/ regnskap Korttidsavdelingen Ingen bøter utskrivningskl. pas *Intermediæravdeling hadde ikke startet opp enda, samt en avdeling hadde for få svar til å få ut rapport. 115

116 Nøkkeltall Hjemmetjenesten Tjenester / Brukere Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere 80 + år Andel hjemmetjenester mottakere med omfattende bistandsbehov 0-66 år, enhet % Andel hjemmetjenester mottakere med omfattende bistandsbehov år, enhet % Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke praktisk bistand, enhet timer Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie, enhet timer Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat ,1 23,2 25,0 23,0 12,0 15,3 9,3 13,3 6,6 14,4 16,6 20,8 6,6 5,5 6,0 5,8 Organisasjon Økonomi Avvik budsjett/regnskap Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester i kroner Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter helse og omsorgstjenesten i % av kommunens totale nette driftsutgifter 35,5 33,3 34,9 34,9 116

117 Nøkkeltall Sykehjemstjenesten Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Tjenester / Brukere Finnsnes omsorgssenter - liggedøgn Rossfjord sykehjem- liggedøgn Organisasjon Legetimer pr uke pr. beboer i sykehjem 0,43 0,25 0,25 0,25 Fysioterapitimer pr. uke pr beboer i 0,10 0,22* 0,22 0,17 sykehjem Økonomi Avvik budsjett/regnskap i % 23,9 0,01 4,32 2,57 Avvik budsjett/regnskap i kr Nettokostnad kr/beboer/døgn i sykehjem* * Beregningsgrunnlag: Total nettokostnad delt på antall liggedøgn. I nettokostnaden inngår en rekke kostnader til drift av DMS og andre enheter bl.a. vaskeritjenester og leveranser av matvarer. Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Samfunn Uføretrygdede år 4,3 4,3 4,3 Neste måleperiode er Røyking kvinner «Overvekt, fedme kvinner «Tjenester / Brukere Legeårsverk pr innbyggere kommunehelsetjenesten 11, ,5 12,7 Fysioterapiårsverk pr, innbyggere, 11,5 10 9,9 10,4 kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Lege: Tid pr. uke pr. beboer sykehjem 0,8 0,6 0,7 0,6 Antall åpne fastlegelister Organisasjon Nærvær 90,7 91,9 92,2 95,2 Økonomi Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner for kommunehelsetjenesten Nøkkeltall Helse- og rehabiliteringstjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger

118 Tjenester / Brukere Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 OMÅRDEGERIATRISK TJENESTE Antall innleggelser Polikliniske undersøkelser Resultat 2014 FØDESTUA Antall fødsler Svangerskapskontroller/ polikliniske kons DIALYSEN Antall behandlinger HUD-LYS Antall behandlinger 2488* 2117* 2345 Røntgen Antall undersøkelser CT 477 KORTTIDSAVDELINGEN Antall innleggelser Beleggsprosent 128,5 % 108,7 % INTERMEDIÆRAVDELING Antall innleggelser Beleggsprosent ,6 % 70 % Organisasjon Nærvær 94,2 % 91,7 5 92,9 % 88,1 % Økonomi Avvik budsjett/regnskap 1,08 % 27,35 % 21,64 % 6,3 % *Stengt 4 uker i 2012 og 8 uker i 2013 og 2014 Nøkkeltall Distriktsmedisinsk senter 118

119 Nøkkeltall Tildelingsenheten Tjenester / Brukere Tildelingsenheten Totalt antall saker inkludert saker i tiltaksteam Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat Tildelingsheten totalt behandlede saker Innvilget Avslått Avsluttet uten behandling 3 1 Avslag Klager Tiltaksteam Antall behandlede saker Innvilget langtidsopphold i sykehjem Innvilget korttidsopphold Finnsnes 10 omsorgssenter Innvilget korttidsopphold RSS 5 Avsluttet uten behandling 4 Avslag 32 Klager Saksbehandling korttidsavdelingen Innvilget 237 Avslag 0 Saksbehandling hjemmetjenesten Totalt antall saker Innvilget Avslått Avsluttet uten behandling Saksbehandlingstid i antall dager 28,5 20 Saksbehandling psykiske hjemmetjenester Totalt antall behandlede saker Innvilget Avslått 8 8 Avsluttet uten behandling 4 15 Saksbehandlingstid i antall dager Antall saker behandlet i hjemmetjeneste og psykiatri

120 Totalt antall saker behandlet i Lenvik kommune helse- og omsorgstjenesten Tilsyn private tjenesteleverandører TFU Bo og Bistand Klippa Lenvik KOA TBO Helse A/S 4 brukere 2 brukere 1 bruker 4 brukere Organisasjon Nærvær tildelingsenheten 63 % 96.2 % Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % Økonomi Rammetilskudd PU over 16 år 13 nye brukere x k = = Totalt 84 brukere = x 84 = nye brukere - 2 brukere fjernet av lista = Totalt 84 brukere = x 84 =

121 Årsverksutvikling Hjemmetjenesten og Sykehjemstjenesten Ansvar Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Administrasjon ( antall er inne i totaltallet for årsverk nedenfor) Hjemmetjenesten (totalt) 79,85 74,4 84,44 84, Sentrum øst 19,3 18,8 18,3 18, Sentrum vest 26,4 25,95 30,5 30, Gibostad 14,25 13,25 11,74 10, Vardnesveien boenhet 8,5 9, /38313 Rossfjord Hjt./PU 12,4 11,4 11,0 11, Finnfjordbotn omsorgsbolig 0 Virksomhetsleder Fagledere (totalt) 6, Psykisk helsetjeneste (totalt) 24,58 24,58 24,58 24,58 Psykisk helsetjeneste 13,88 13,88 13,88 Utetjenesten Dagsentret Kafe + 0,7 0,7 0,7 Virksomhetsleder Fagledere (totalt) TFU (totalt) 69,32 68,75 61,23 61, Saksbehandler sosiale tjenester Bjørklia barnebolig 9,33 10,10 10, Busletta boenhet 7,23 7,23 7,23 7, Bakkely arbeidssenter 3,77 3,77 3,77 3, Liaveien avlastning 5,10 5,10 6,00 5, Hamnaveien boenhet 5,70 5,70 5,70 5, Vardnesveien boenhet 6,90 7, Naustveien boenhet 7,70 7,73 7,73 7, Sandviklia boenhet 7,70 7,07 7,07 7, Seljebergan boenhet 8,49 8,63 8,63 8, Virksomhetsleder Fagledere (totalt) 5,40 5, Sykehjemstjenesten 123,6 122,81 115,27 117, Driftsavd Rossfjord 1,88 1, Langtidsavdeling Rossfjord 31,21 26,5 26,5 25, Adm Finnsnes omsorgssenter 4,34 4,34 3,25 3, Sentralkjøkkenet (Tidl driftsavd.) 6,00 6,00 6,00 6, Plan 2, Finnsnes omsorgssenter 28,31 27,86 27,86 27,86 (eksl. F.led.) Plan 3, Finnsnes omsorgssenter 20,0 20,0 26,86 28,74 m/ 1/1 aktivitør (eksl. F.led.) Plan 4, Finnsnes omsorgssenter 25,86 25,86 17,8 19,25 (eksl. F.led.) Dagtilbud demente 0 0 (1 fra 1/3-1,00 1,00 13) Virksomhetsleder Fagledere

122 Årsverksutvikling Helse- og rehabiliteringstjenesten Ansvar Årsverk utvikling pr Årsverk utvikling Pr Årsverk Utvikling Pr Årsverk pr helsesøstertjenesten 9,9 9,63 12,0 12, /32040 Legetjenesten i Lenvik, 21,68 21,54 23,6 24,2 Fastlønn 32050/32070 Finnsnes 6,44 9,23 11,7 11,7 kommunale/interkommunale legevakt Legetjenesten i Berg, Torsken 11, ,1 14,1 og Tranøy Fysioterapi og ergoterapi, 3,5 4,0 4 4,5 fastlønn Sum 52,72 57,81 65,4 67 Årsverks utvikling fra 2014 til 2015: 31100: 0,65 årsverk helsesøsterstilling, øremerkede midler på rammeoverføringer 32040: 0,6 % lege/sekretær funksjon Interkommunal samfunnsmedisin Sørreisa/Dyrøy 33000: 0,5 årsverk ergoterapi funksjon flyttet fra tildelingsenheten til fysioterapitjenesten Ansvar Årsverksutvikling Distriktsmedisinsk senter Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk Pr DMS virksomhetsleder Sekretær/ konsulent 0,10 0,10 OGT 17,95 17,95 17,85 17,85 Fagleder Leger Sykepleiere 5,70 5,70 5,70 5,70 Hjelpepleiere 4,50 4,50 4,50 4,50 Fysioterapeuter Ergoterapeuter 1,5 1,5 1,5 1,5 sekretær 0,75 0,75 0,75 0,75 Logoped 0,5 0,5 0,50 1,50 Fødestua - Totalt Fagleder 0,5 0,5 0,5 0,5 Jordmødre 6,5 6,5 6,5 6,5 Barnepleiere Dialyse 2,4 2,4 2,4 2,4 122

123 Sykepleiere 2,4 2,4 2,4 2,4 Hud/ lys 0,6 0,6 0,6 0,6 Sykepleiere 0,6 0,6 0,6 0,6 Finnsnesgynekologen ***** 0,66 Korttidsavdelingen ,9* 13,9 Fagleder Sykepleiere 9,23 9,23 8,13 8,13 Hjelpepleiere 4,77 4,77 4,77 4,77 Lege*** 0,40** 0,40** 0,40** 0,40** Fysioterapeut 0,40 *** 0,40*** 0,40*** 0,40*** Intermediæravdeling 8,10 8,10 8,10 Fagleder 0,5 0,5 0,5 Sykepleier Lege** 0,70 ** 0,70** 0,70** Fysioterapeut 0,20**** 0,20 0,20 Sekretær 0,5 0,5 0,5 TOTALT ANTALL ÅRSVERK 44,95 44,95**** 52,05 52,71 * Reduksjonene skyldes felles nattvakt med intermediær avdeling ** lønnes i helse og rehab. tje.- telles ikke med i totale årsverk Pr *** Stillingen ligger under fysioterapitjenesten, og lønnes der, telles derfor ikke med i årsverk ***** Intermediær avdeling er ikke medregnet. ***** Finnsnesgynekologen leier hjelpepersonell Årsverksutvikling Tildelingsenheten Ansvar Årsverk utvikling pr Årsverk utvikling Pr Årsverk Utvikling Pr Årsverk pr Tildelingsenheten 3 5* 5* *2 x 50 % stilling systemansvarlig Profil er organisert i Tildelingsenheten, men arbeider opp mot hele Helse- og omsorgsnettverket. 123

124 Eldreomsorg Teller 20 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen er omtrent midt på treet. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er noe mindre enn normalen. Dekningen av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut er omtrent middels. Mange av de over 80 som får bistand, bor på sykehjem. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart 124

125 høyere enn i normalkommunen. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er litt under middels. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i omtrent en måned det er ganske lenge. Noen få utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehus i fjor. De fleste plassene på sykehjem er moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm forsvinnende liten. Snittet i Kommune-Norge er 38 prosent. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Lenvik er det et prioritert område. Utvikling i folketall og mulige endringer i behov Kilden for tallene er SSBs befolkningsframskrivinger, publisert sommeren Vi har oppdatert tallene med de faktiske innbyggertallene 1. januar. Vi tar med to scenarioer: det vanlige middelscenarioet og et høyt alternativ. I mange år var det høyalternativet som traff best i SSBs prognoser, de siste par årene har middelscenarioet vist seg å være mest korrekt. 125

126 126

127 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 127

128 Helse Teller 7,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Kapasiteten på fastlegelisten er sprengt (2 prosent overbooket). Tilbudet av helsesøster er klart større enn i normalkommunen. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er klart større enn i normalkommunen. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er omtrent som i normalkommunen. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Lenvik enn i normalkommunen. Ni av ti elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. 128

129 129

130 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 130

131 NAV Lenvik Generelt NAV Lenvik er etablert i et samarbeid mellom Lenvik kommune og NAV Troms. Kontoret var pilotkontor i Troms, og åpnet i Sektoren ledes av NAV-leder som har statlig tilsetting, og inngår i Rådmannens ledergruppe. I 2015 er det 8 faste kommunale stillinger i NAV Lenvik. Disse består av 5,5 ordinære sosialkuratorstillinger, 1 gjeldsrådgiver, 1 ruskonsulent. Kommunale tjenester i NAV Lenvik reguleres av Lov om sosiale tjenester i NAV. Det omfatter tiltak som økonomisk sosialhjelp, oppfølging, råd og veiledning. NAV Lenvik har ansvar for fem boliger for vanskeligstilte, og skal ved akutt bostedsløshet kunne tilby nødbolig. NAV har ansvar for Kvalifiseringsordningen som er et tiltaksprogram for å hjelpe mennesker med vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne over i arbeid. Rustjenesten i Lenvik er også i NAV. De føler opp rusmiddelavhengige, samt hjelper til med innsøking og ettervern ved rehabiliteringstiltak. Om sektoren Det store samfunnsoppdraget som NAV reformen innebærer, er avhengig av at de kommunale og statlige tjenestene fungerer sammen til beste for brukerne i kommunen. Dette gjelder også samarbeidet med andre kommunale tjenester der vi har felles brukere. Slik kan NAV kontoret bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn, og sikre den enkelte økonomisk trygghet. NAV har et særlig fokus på ungdom, og har en egen ungdomsgaranti. Denne garantien skal sikre at ungdom får en tettere oppfølging ved sykdom og bistand for å komme i aktivitet. I NAV Lenvik har vi et eget ungdomsteam som jobber spesielt med denne gruppen. De ansatte i NAV Lenvik har et bevisst forhold til samarbeid internt, samt med våre nærmeste samarbeidspartnere. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene, Oppfølgingstjenesten, PP tjenesten og med arbeidsgivere i kommunen står også sentralt i NAV kontorets virksomhet. 131

132 Utviklingsmål for NAV i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Arbeid først! Flere i arbeid og aktivitet, færre på passiv stønad. Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn God kunnskap om sosiale utfordringer i Lenvik innenfor barnefattigdom, ungdom, vanskeligstilte, rusmiddelavhengige. God kjennskap til arbeidsmarkedet. Tett oppfølging av ungdom. Øke kompetansen om arbeidsmarkedet. Ferdigstille kartleggingsverktøy. Tverrfaglig samarbeid. Færre sosialhjelpsmottakere, og da særlig unge. Færre unge ledige. Tjenester Færre på passiv stønad. Flere over i arbeid. Avklaring til rett ytelse. Nok boliger til vanskeligstilte. Prioritere oppfølging. Bruke kompetanse fra veiledningsplattformen i NAV for å endre fokus hos brukeren. Tilgang på flere boliger. Flere av brukerne har blitt selvforsørgende. Færre dyre, midlertidige botilbud. Mer stabile boforhold. Organisasjon Fortsette med medarbeidersamtaler. Fortsatt fokus på nærvær. Planlegge medarbeidersamtalene godt. Sette av nok tid. Ha et inkluderende arbeidsmiljø. Ta fram liste over tilrettelagte arbeidsoppgaver i alle kontormøter slik at alle er bevisst det med tanke på mulighet for avventende og gradert sykemelding. Godt arbeidsmiljø med fornøyde medarbeidere. Høyt nærvær. Økonomi Avklaring til riktig ytelse. Større overgang til arbeid. Oppfølging av brukere Bistand til å finne arbeid, og å klare å stå i arbeid. God kontakt med arbeidsgiverne. Bruke ungdomsgarantien og tilretteleggingsgarantien i NAV. Bruke lønnstilskudd Veilede om utdanning Budsjett i balanse. Lavere boutgifter til campingplasser og andre dyre løsninger. Mindre utgifter til sosialhjelp. 132

133 Styringskort NAV Lenvik Samfunn Resultat 2014 Resultat 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål 2019 Tjenester / Brukere Samlet antall brukere av sosialhjelp Langtidsmottakere over 26 uker Antall mottakere under 25 år Antall brukere med barn Antall deltakere KVP Organisasjon Gjennomførte med.arb.samtaler Nærvær (i prosent) 93,10 89, Økonomi Regnskap Tjenester / Brukere Antall sosialhjelpsmottakere med stønad 6 mnd. eller mer (personer) Nøkkeltall NAV Lenvik Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat Gjennomsnittlig stønadslengde år (mnd) 4,1 3,7 3,3 3,8 Gjennomsnittlig stønadslengde år (mnd) 5,9 4,9 5,0 5,0 Andel brukere år (prosent) 2,8 2,7 2,4 2,7 Antall på KVP (personer) 9 0,6 3 3 Organisasjon Årsverk i sos.tj. pr innbygger 0,79 0,70 0,68 0,68 Medarbeidersamtaler (prosent) Sykefravær 5,4 23 5,9 6,9 Økonomi Netto driftsutg. til sos.tj. pr. innb år Brutto driftsutg. til øk. Sos. hj, pr. mottaker

134 Ansvar Årsverksutvikling NAV Lenvik Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr ,36000,36010,36020,36030 Sosialkuratorer 5,5 5,5 5,5 Gjeldrådgiver 1.0 1,0 1,0 Ruskonsulent 1,5 1,5 1,0 Miljøarbeider 0,5 0,5 0,5 SUM 8,5 8,5 8,0 Kommentar til Kommunebarometeret NAV Lenvik Lenvik kommune jobber aktivt for å få flere sosialhjelpsmottakere over i arbeid, eller på rett ytelse. Dette har vi til en viss grad lyktes med, men det er noen utfordringer på dette området. Kommunen bosetter årlig nye flyktninger. Flere av flyktningene er analfabet når de kommer til oss, og har også store, psykiske traumer. Dette vanskeliggjør norskopplæringen, og etter to års introduksjonsprogram har de fortsatt store utfordringer med å komme ut i arbeid eller utdanning. Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre om utfordringene ligger i at de er språksvake eller om det er sykdom som gjør det vanskelig å komme i aktivitet. Disse personene blir i mange tilfeller gående lenge på passiv sosialhjelp. Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ofte blir langtidsmottakere av sosialhjelp. Langvarig bruk av rusmidler kan utløse følgesykdommer som gjør dem arbeidsuføre. Men å bli utredet for sykdom, og søke på uførepensjon er en frivillig, så hvis brukeren selv ikke ønsker å søke kan ingen andre gjøre det. Det medfører at personer som i realiteten er uføre står som mottakere av sosialhjelp over lang tid. 134

135 Sosialhjelp Teller 7,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er omtrent som i landet ellers. Tiden på stønad økte en del i fjor. De eldre mottakerne går litt lenge på stønad. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Tre av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad individuell plan som verktøy. Få mottakere har fått kvalifiseringsstønad. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. 135

136 Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Lenvik var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. 136

137 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 137

138 Barnevernstjenesten for Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten for Lenvik kommune inngår i den interkommunale barnevernstjenesten for Berg, Torsken og Tranøy kommune. Tjenesten er organisert etter vertskommunemodellen og er hjemlet i kommunelovens 28 a. Tall som presenteres her tilhører Lenvik. Tjenesten har totalt 16 årsverk. 4 av disse finansieres per i dag av regjeringens satsing på barnevern mens samarbeidskommunene deltar i samarbeidet med til sammen 2,6 årsverk. Tjenesten er organisert i en spesialistmodell- det vil si at man har delt opp tjenesten i tre team, hhv undersøkelse, tiltak og omsorg. Barnevernstjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten skal være et bidrag til det at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Behov i Lenvik for tiltak Lovgivningen rettes mot barn i alderen 0-17, målgruppen utgjør 24 % av befolkningen. Barnevernstjenesten plikter å gi tiltak til barn der omsorgssituasjonen ikke ansees som god nok- dette er frivillige tiltak og kan dermed bare gis dersom familien ønsker dette. For barn over 18 som har hatt langvarig oppfølging fra barnevernstjenesten, plikter man å yte ettervern/tiltak opp til fylte 23 år. Tjenesten skal drives forsvarlig- jfr. barnevernlovens 1-4. Dekningsgraden i Lenvik. Denne viser i hvor stor grad behovet dekkes i kommunen. I 2014 ble det gjennomført barnevernsundersøkelse på 163 barn i Lenvik. (5,9 % av barnebefolkningen) Det ble gitt hjelpetiltak i hjemmet til 111 barn, noe som er en nedgang fra tidligere år. 34 barn tilhørende Lenvik er plassert av barneverntjenesten. (35 i 2013). Forebygging av omsorgsovertakelser omhandler det å komme tidligst mulig inn i familiene, ha gode tiltak samt ha ressurser til å følge familiene tett opp. I dette ligger en grunnleggende tanke om tverretatlig samarbeid og gode kanaler mellom etatene. Målt kvalitet på tjenesten Tallene som brukes i undersøkelsen er tall fra SSB/kostratall. I tråd med nasjonale målindikatorer måles saksbehandlingstid, kompetanse, dimensjonering av tjenesten samt utgifter tilknytta tjenesten. Dette i tillegg til dekningsgrad som nevnt ovenfor. Identifisering Barnevernstjenesten skal følge nøye med barns levekår i kommunen. Barneverntjenesten skal også drive forebyggende virksomhet, noe som tjenesten har til satsningsområde. Satsingsområder: Tjenesten har som fokusområder å overholde barnevernlovens krav om frister og oppfølging. I tillegg har tjenesten fokus på utvikling av tverrfaglig samarbeid samt kompetanseheving i forhold til forvaltning samt veilederkompetanse for barn og foreldre 138

139 Utviklingsmål for barneverntjenesten, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Rett hjelp og rett omsorg til rett tid Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Bekjentgjøre at barneverntjenesten har fokus og innsats mot barn som lever under forhold som kan skade deres utvikling, helse og liv Utøve tjenesten i tråd med lovgivning Være et tydelig barnevern med solid og god kompetanse på barn og på samfunnets utfordringer Politisk og administrativt fokus på barnevernet, for å gi tjenesten et godt ressursgrunnlag for arbeidet. Etterkomme lovkrav og styrket kompetanse Tjenester Riktige tjenestetilbud til rett tid Etterkomme lovkrav Implementering av barnekonvensjonen Forebyggende arbeid Tverrfaglighet Brukerundersøkelse som verktøy for å videreutvikle tjenesten.) Nedgang i tiltak utenfor hjemmet Tjenester som fanger opp det enkelte barns behov. Organisasjon Organisasjonens rammer tilrettelegger for effektivt og faglig godt arbeid Stabil personellsituasjon Ivaretakelse av ansattes behov for godt arbeidsmiljø, kompetanse og delaktighet. Gode medarbeiderundersøkelser Motiverte arbeidstakere Økonomi Drifte innenfor tildelt ramme Budsjett i forhold til meldt behov Budsjettjusteringerdialog/rapporteringer Regnskapsoppfølging Økonomifokus i alle ledd Drifte innenfor tildelt ramme 139

140 Samfunn Resultat kvartal og halvårsrapporter fremlegges rådmannen Orientere/informere om utvikling og status på barnevernsområdet Etablere samarbeidsrutiner med øvrig kommunalt hjelpeapparat Tjenester / Brukere Andel undersøkelsen innen 3 mnd Styringskort barneverntjenesten Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål Ja Ja Ja Ja Ja Ja Delvis Ja Ja Ja Ja Ja 74,1 52 % 100 % 100 % 100 % 100 % Brukerundersøkelse Nei Ja Ja Ja Ja Ja Andel undersøkelser/tiltak 22,3 % 20 % 25 % 25 % 25 % 25 % per årsverk Andel barn med tiltak og % 100 % 100 % 100 % 100 % utarbeidet plan Andel barn under omsorgstiltak med omsorgsplan - 84,4 % 100 % 100 % 100 % 100 % Organisasjon Medarbeidertilfredshet 4, Veiledning ansatte Nei Ja Ja Ja Ja Ja Kompetanseplan Ja Ja Ja Ja Ja Ja Økonomi Regnskapsrapporter ihht adm Ja Ja Ja Ja Ja Ja rutiner Regnskapsresultat 0 +/

141 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Tjenester / Brukere Antall barn med undersøkelse (0-17) Enhet - 5,4 4,8 5,4 prosent Antall barn med barneverntiltak 80-17) Enhet 5,7 7 6,6 5,3 prosent Antall barn under omsorg. Enhet antall Organisasjon Medarbeidersamtaler - - Ja Ja Nærvær 92,7 % 88,8 % 90,4 % 86,5 % Antall stillinger 9,6 11,2 * 12,4 * 13,4 * *Inklusiv de øremerkede stillingene fra fylkesmann (4 stk til sammen per 2014) Nøkkeltall barnevernstjenesten Økonomi Netto driftsutg. per barn med hjelpetiltak Andel netto driftsutgifter til saksbeh 30,3 28,8 28,5 29,2 Andel netto driftsutg. til barn som ikke er 10,7 9,6 14,4 11,3 plassert av barnevernet Andel netto driftsutg. til barn som er plassert av barnevernet 59 61,7 57,1 59,5 Ansvar Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Barneverntjenesten 11,2 12,4 12,4 13,4 I tillegg til disse kommer stillingsressursene som samarbeidskommunene finansierer: Berg 0,8 Torsken 0,8 Tranøy 1. Til sammen 16 årsverk i tjenesten. Årsverksutvikling barnevernstjenesten 141

142 Barnevern Teller 10 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Bemanningen er omtrent som i mediankommunen. Mer enn fire av fem saker tok over 3 måneder i fjor. Det er en svært dårlig statistikk. Hver tredje sak har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene. Ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Snittet for landet er 83 prosent. Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Lenvik prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. 142

143 De beste i kommunegruppa 143

144 De beste i fylket 144

145 Kultur og idrett Om kulturavdelingen Kommunens investering i kulturtiltak er fundert på erkjennelsen av at oppbygging av det velfungerende lokale fellesskap ikke kan skje uten at den kulturelle infrastruktur utvikles parallelt med den øvrige samfunnsstruktur av økonomisk, sosial og kommunikasjonsmessig karakter. Folk som aktiviseres i ulike kulturtiltak, skaper engasjement i lokalmiljøet, noe som i sin tur fremmer samfunnsutvikling og bidrar positivt i skapelsen av gjengse borgere. Spesielt viktig er det å gi barn og unge en rolle der ledertalentet pirres og utvikles, i individets og samfunnets felles interesse. Kommunen skal være en faglig tilrettelegger og samarbeidspart overfor frivillighetens behov knyttet til lokale/regionale og nasjonale støtteordninger. Eks: spillemiddelordningen, stipendsøknader, kulturmidler etc., herunder saksbehandling og delegerte vedtak. Det frivillige idretts- og kulturlivet trenger gode og stabile vilkår for sine tilbud. Det er avgjørende at Lenvik kommune fortsetter å stimulere frivilligheten i forhold til utbyggingsplaner, driftstilskudd og kompetent saksbehandling. De siste årene har vært preget av reduserte økonomiske rammer, med tilhørende nedskalering av tjenestetilbud. Deler av kulturavdelingens økonomi er knyttet til egeninntjening, noe som fører til sårbarhet ved lavt publikumsbesøk og færre brukere av tjenestene. Kommunen skal være en pådriver for å skape gode arenaer for barn og ungdoms utfoldelse innen kulturlivet, gjennom å tilrettelegge for og skape nye arenaer for utøvelse av kunst og kultur. I tråd med kommuneplanens samfunnsdel utredes muligheten for etablering av ungdommens kulturverksted, i tett samarbeid med UKM. Videre utredes også konsekvenser og muligheter knyttet til etablering av visningsrom for visuell kunst i de tidligere biblioteklokalene i kulturhuset. Begge disse sakene er på utredningsstadiet, og forventes å gjennomgå politisk behandling i 2015 og For avdelingen er det overordnede fokuset å stabilisere tjenestenivået, samt å unngå ytterligere reduksjoner. Området består av tjenestene: Bibliotek, lokalisert i Kunnskapsparken. Biblioteket har vertskommunerolle overfor Berg og Tranøy, og har hovedfokus på kulturformidling og kunnskapsformidling. Fritidskontor og kulturadministrasjon, med kontorsted i rådhuset. Oppgaver her er saksbehandling og administrative oppgaver. Kino og Kulturhus, med oppgave å utarbeide gode kulturopplevelser for publikum i hele regionen. Kulturskole, hovedsakelig lokalisert i kulturhuset. Undervisning innen fagfelter som musikk, drama, visuell kunst og tekniske disipliner. 145

146 Utviklingsmål for kultur og idrett i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Når vi skaper skapes vi Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger God folkehelse Flere steder der barn og unge kan utfolde seg innen kulturfeltet Stabilisering og om mulig økning av økonomiske virkemidler til lag og foreninger Støtte opp om, og bidra til utviklingstiltak i samsvar med kommunale planer og øvrige offentlige insentiver Videreutvikling av populære lavterskel aktivitetstiltak gjennom frisklivssentralen, kino, kulturhus, bibliotek og øvrige tilbud Tilrettelegge for barn og unges muligheter til å eksponere egen og andres aktivitet og utvikling innen kunst- og kulturfeltet Flere, og moderniserte anlegg til idrett og friluftstiltak Positiv utvikling i forhold til målbare folkehelseindikatorer frem mot 2017 Nye arenaer for barn og unge innen workshop og talentutvikling knyttet til scene- og kulturfeltet Tjenester Brukeren i sentrum Bidra til å utvikle gode og moderne løsninger Yte tjenester i samsvar med lov-, og planverk Strekke seg langt i å tilfredsstille krav og ønsker til de ulike samarbeidspartene Ta i bruk moderne teknologi overfor brukere og samarbeidspartnere Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Organisasjon Stabilt nærvær Motiverte og myndiggjorte medarbeidere Tydelig og motiverende ledelse Konkurransedyktig lønns-, og arbeidsvilkår Positive og stolte ansatte er gode ambassadører Fleksible arbeidstidsordninger Nærvær på 92 % eller mer Medarbeidertilfredshet, over landsgjennomsnittet Økonomi Stabilisere og om mulig øke den økonomiske innsatsen innen virksomhetsområdet kultur og idrett Stipendordninger for ungdom Stabile rammevilkår, og tydelig politisk og administrativ prioritering Avsette egenfinansieringsmidler som kan knyttes til ulike prosjekter med krav om egenfinansiering Netto driftsutgifter til ramme 5 (kultur), i % av kommunens totale netto driftsutgifter, jfr. Budsjettskjema 1B. Økning fra 3,0 % (2013) til 3,4 % Flere prosjekter innen kulturfeltet, med solid forankring i eksterne støtteordninger Kulturstipend for ungdom Idrettsstipend for ungdom 146

147 Samfunn Antall elever i kulturskolen, per Antall elever på venteliste, kulturskolen, per Frie midler, fordeling til lag og foreninger (anleggs-, og kulturmidler) Tjenester / Brukere Brukertilfredshet, kulturskolen jfr. brukerundersøkelse til foreldre Antall kulturhusforestillinger, per Publikumsantall, kulturhusforestillinger, per Antall kinoforestillinger, per Publikumsantall, kinoforestillinger, per Brukertilfredshet, biblioteket jfr. brukerundersøkelse Organisasjon Nærvær, målt i %, (92,8 %, 2011) Stolthet over egen arbeidsplass, jfr. medarbeiderundersøkelse Overordnet ledelse, tydelig i f.h.t. retning og mål, jfr. medarbeiderundersøkelse Alt i alt fornøydhet med egen leder, jfr. medarbeiderundersøkelse Økonomi Styringskort kultur og idrett Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål ,0 5,2 5,2 5,2 5, ,1 5,1 5,1 5,1 92,4 91, ,5 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 3,9 3,9 4,2 4,2 4,2 4,2 5,0 5,3 4,8 4,8 4,8 4,8 Avvik budsjett/regnskap + 6 % Netto driftsutgifter kultur, i % av kommunens totale netto driftsutgifter, jfr. Budsjettskjema 1B (opprinnelig budsjett). 3,0 2,9 3,2 3,4 3,5 3,5 147

148 Nøkkeltall kultur og idrett Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Tjenester / Brukere Antall elever i kulturskolen, per (lokale tall) Bokutlån, totalt bokutlån Barnelitteratur, totalt bokutlån Besøk i folkebibliotek, totalt antall Publikumsantall, Kino (KOSTRA) Antall kinoforestillinger Antall forestillinger norske filmer Organisasjon Nærvær (prosent) 92,8 88,5 92,4 91,1 Økonomi Avvik budsjett/regnskap + 1,5 % + 5 % + 6 % 0 Netto driftsutgifter til kultur i prosent av 3,2 3,0 3,6 3,7 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kino, per innbygger Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger Netto driftsutgifter til idrett, per innbygger Ansvar Årsverksutvikling kultur og idrett Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Bibliotek 4,40 4,40 4,40 4,40 Ungdomssenter 1,62 1, Utekontakt 1,00 1,00 1,00 0 Fritidskontor 1,10 1,10 1,10 1,00 Folkehelsekoordinator/Frisklivssentral 1,00 1,40 1,00 Kulturkonsulent 1,00 1,00 1,00 1,00 Kulturskole 7,08 7,78 7,08 7,08 Kulturhus 3,03 3,03 3,03 3,03 Kino 1,80 1,80 1,80 1,80 SUM 22,03 23,13 20,73 18,73 148

149 Kultur Teller 2,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,7 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Lenvik i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Lenvik utmerker seg mest ved å ligge litt over normalen hva gjelder utgifter til biblioteket. Besøket i biblioteket er litt høyere enn normalen. Utlånet fra biblioteket er lavt. Andelen som går på musikk- og kulturskole er lav. Det er få timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Antallet sysselsatte innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig, er middels. Vi har ikke oppdaterte tall for bruk av fritidssenter. 149

150 De beste i kommunegruppa 150

151 De beste i fylket 151

152 Plan og tekniske tjenester Organisering Plan og tekniske tjenester ble etablert som følge av omorganiseringer i De tidligere virksomhetene Plan og utviklingsenheten og Tekniske tjenester ble slått sammen til en ny virksomhet. Den nye virksomheten har en felles ledelse, som ledes av teknisk sjef. Internt ved plan og tekniske tjenester er det etablert faggrupper som ledes av fagledere. Ansvarsområder Plan og tekniske tjenester har ansvar for følgende tjenesteområder; Renhold og forvaltning av kommunale bygninger Kommunale utleiebygg Veier, parker og kirkegårder Parkering Brann og feiing Geodata (oppmåling, matrikkel og kommunaltekniske gebyr) Planbehandling og byggesak Landbruk-, natur-, og miljøforvaltning Vann og avløpsforsyning Renovasjonstjenester Slamforvaltning Overordnet målsetting Overordnet mål for Plan og tekniske tjenester er utvikling av en virksomhet som er serviceorientert, og som har fokus på effektivitet og kvalitet på tjenestene. Eksempler på brukere av virksomhetens tjenester er næringsliv, boligbyggere, grunneiere, brukere av kommunale bygninger mv. Satsingsområder i 2016 Bygningsforvaltning blant annet systematisk kartlegging og vedlikehold Faglig utvikling og kompetansehevning Internkontroll blant annet rutiner for avvikshandtering Virksomhetsstyring gjelder hele virksomheten 152

153 Utviklingsmål for Teknisk sektor i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel God service og god kvalitet på tjenestene Mål Suksessfaktorer Resultat 2019 Samfunn Effektiv planlegging, drift, vedlikehold og utvikling innenfor fastsatte rammer God kommunal planlegging innenfor sentrale samfunnsområder (planlegging generelt, næringsplanlegging, boligforsyning, sentrumsutvikling mv.) Dyktig forvaltning og god myndighetsutøvelse Effektiv utnyttelse av, og utvikling av kommunale eiendommer og kommunal infrastruktur FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) på nivå med sammenlignbare kommuner. Kommunal eiendomsforvaltning tilpasset behovet i kommunen Tjenester Moderne og brukertilpassede tjenester God informasjon om tjenestene, og aktiv dialog med innbyggerne og brukerne Økt bruk av teknologiske løsninger Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Aktiv bruk av IKT-verktøy innenfor hele virksomheten. Organisasjon Godt arbeidsmiljø Tydelig ledelse Tilrettelagte utviklings- og opplæringsordninger Implementere internkontroll, kvalitetssystem og tjenestebeskrivelser Positive, myndiggjorte og motiverte ansatte Godt samarbeid internt og eksternt Nærværet høyere enn 94 % Medarbeidertilfredshet over landsgjennomsnittet Økonomi Drift og utbygging innenfor godkjente økonomiske rammer Tjenestetilbud som er tilpasset de økonomiske rammene Økonomisk balanse, som følge av god totaloversikt og god organisering Systematisk kartlegging og gjennomføring av aktuelle drifts- og investeringstiltak. Netto drift i samsvar med vedtatte budsjett 153

154 Styringskort Teknisk sektor Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Mål 2016 Samfunn Brukerundersøkelser byggesak 3,9 4,0 Brukerundersøkelser vann- og avløp 4,6 4,8 5,0 Mål 2017 Tjenester / Brukere Snitt vannforbruk, liter pr. dag, pr. 306 : tilknyttet innbygger Vannlekkasje pr. meter ledning per år 6,6 : 0,2 0,2 Andel fornyet vannledn.nett siste 3 år 0,16 : 2,5 2,5 Beregnet snittalder for 31 : vannledningsnett Andel fornyet ledningsnett siste 3 år, 0,26 0,27 1,5 1,5 avløp / spillvann Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall pr. innbygger Andel husholdningsavfall utsortert Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, : oppmålingsforretning Andel byggesaker med overskredet frist Behandlingstid, ett-trinns søknader Behandlingstid, rammesøknader Behandlingstid, enkle tiltak Organisasjon Nærvær, Pl&U i % 94,1 94,5 Nærvær, TT i % 91,6 94,2 Nærvær, Pl&TT 95,0 95,0 Medarbeidertilfredshet, Pl&U 4,5 4,7 Medarbeidertilfredshet, TT 4,3 4,2 Medarbeidertilfredshet, Pl&TT 4,7 Økonomi Forbruk i %, Pl&U ,5 Forbruk i %, TT 105,9 98,1 Forbruk i %, Pl&TT

155 Nøkkeltall Teknisk sektor Resultat 2013 Resultat 2014 Samfunn Brukerundersøkelse byggesak 3,9 Brukerundersøkelse VA 4,6 Tjenester / Brukere Andel av befolkningen knyttet til kommunalt 57,5 57,6 vann, i % Vannleveranse på kom. distribusjonsnett : Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger, 306 : liter pr. dag Vannlekkasje per meter ledning per år 6,6 : Andel fornyet vannledningsnett siste 3 år 0,159 : Andel av befolkningen knyttet til kommunalt 48,9 53,6 avløp, i % Andel fornyet ledningsnett siste 3 år, spillvann 0,26 0,27 Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall pr. innbygger Andel husholdningsavfall utsortert Kommunale veier og gater, antall km Andel kommunale veier og gater uten fast dekke, i % Antall lyspunkter langs kom. veier og gater Brann: Andel A-objekter, som har fått tilsyn 85,2 79,0 Antall bygningsbranner pr innbyggere 1,0 1,0 Andel piper feiet 20,8 53,7 Samlet areal på formålsbyggene kommunen 7,1 7,1 eier i m2 pr. innbygger Jordbruksarealer i drift, daa Andel søknader om motorferdsel innvilget Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning : 100 Andel byggesaker med overskredet frist Behandlingstid, ett-trinns søknader (12 u.fr.) Behandlingstid, rammesøknader Behandlingstid, enkle tiltak (12 ukers frist) Organisasjon Sykefravær, Pl&U, i % 5,9 5,5 Sykefravær, TT, i % 8,4 5,8 Medarbeidertilfredshet, Pl&U 4,5 4,7 Medarbeidertilfredshet, TT 4,3 4,2 155

156 Økonomi Forbruk i %, Pl&U ,5 Forbruk i %, TT 105,9 98,1 Årsgebyr for vannforsyning, kr Årsgebyr for avløpsforsyning, kr Årsgebyr for avfallstjenesten, kr Årsgebyr for septiktømming, kr Årsgebyr for feiing og tilsyn Kommunale energikostnader, pr. innb Årsverksutvikling Plan og tekniske tjenester Tidligere organisering Ansvar Årsverk pr Årsverk pr Plan og utviklingsenheten 18,75 Tekniske tjenester 85,4 Sum teknisk sektor 104,5 Ny organisering, Plan og tekniske tjenester Adm. Plan og tekniske tjenester 6,5 Renhold 34,67 Formålsbygg 14 Kommunale utleiebygg 3 Vei, parker og kirkegårder 5,2 Parkering 3,5 Brann 3 Brannberedskaper (deltidsmannskaper) 6,76 Feiing 2,5 Geodata 5,25 Plan, byggesak og landbruk 10,5 Vannforsyning 4,91 Avløp og rensing 2,92 Renovasjon 0,92 Slam 0 Sum Plan og tekniske tjenester 103,63 156

157 Miljø og ressurser Teller 2,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Sektoren er noe omarbeidet med sikte på at den skal gi et bilde av hvordan kommunen forvalter miljø og ressurser med sikte både på miljøvennlighet og ressursbesparelse. Derfor er vedlikehold plassert her; det handler om å ta vare på egne ressurser i form av bygg. Vedlikeholdet nasjonalt økte for øvrig med godt over 10 prosent i fjor, men er langt under nivåene i 2009 og Det er også registrert langt flere kvadratmeter kommunale bygg enn før, her er det muligens feilrapportering tidligere som nå har blitt rettet opp. I indikatoren tar vi også med biltetthet, et element kommunen ikke styrer direkte men som indirekte påfører kommunen og eventuelt fylkeskommunen arbeid for å minimere miljøbelastningen fra bilparken. Veldig få kommuner rapporterer at de har en gjeldende plan "med fokus på klima og energi". Indikatoren er med ettersom det er den eneste vi har funnet som kartlegger om kommunene har en konkret klimaoppfølging. 157

158 De beste i kommunegruppa Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). 158

159 De beste i fylket Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Vi har brukt seks nøkkeltall i år, men er fortsatt litt skeptiske til datakvaliteten. Andel søknader som tok lengre tid enn loven forutsetter økte fra 5 til 8 prosent i fjor det høyeste 159

160 SSB har registrert. Av de seks nøkkeltallene er det denne indikatoren som har klart mest negativ utvikling. De beste i kommunegruppa Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket 160

161 Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlete barometeret Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Vi har gjort noen mindre endringer i sektoren og inkludert bruk av vannmåler samt muligheter for å påvirke renovasjonsgebyret. Et poeng i sektoren er at det bør være et riktig forhold mellom kostnader og tilstanden på ledningsnettet. For eksempel har en del av de største kommunene relativt lave avgifter og veldig store vannlekkasjer. Motsatt har en god del kommuner veldig høye avgifter, samtidig som de i veldig liten grad fornyer ledningsnettet. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. 161

162 De beste i kommunegruppa De beste i fylket 162

163 Vedlegg - Betalingssatser kommunale tjenester Øvrige vedlegg sendes ut/publisere digitalt 163

164 164