Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Svein Malvin Marås Medlem FRP Varamedlemar Funksjon Representerer Simen Løland Aarskog Varamedlem H Geirmund Aga Varamedlem H Roger Nesbø Varamedlem AP Ove Gjerde Varamedlem AP Rune Helland Varamedlem KRF Halvard Wiik Varamedlem KRF Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Reidar Kloster Varamedlem SP Odd Jarl Larsen Varamedlem FRP Ole Vidar Helland Varamedlem FRP Gruppemøte på Fitjar rådhus måndag 23. november kl. 19:00 Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar Møtesekretær Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 67/15 Godkjenning av protokoll PS 68/15 Meldingar PS 69/15 Diverse val PS 70/15 Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune PS 71/15 Kommunalteknisk va-norm for Fitjar kommune PS 72/15 Busetjing av flyktningar i perioden PS 73/15 Intensjonsavtale i samband med kommunereform PS 74/15 Ymse Møtet vert innleia med informasjon frå Ateno v/astrid Kjellevold Steinsland. Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 67/15 Kommunestyret Vedlegg: Protokoll frå kommunestyremøte Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå møte Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 68/15 Kommunestyret Vedlegg: Møtebok PS 38/15, Utval for oppvekst og omsorg vedk. klage over helseskadelig støy frå Midtfjellet vindpark. Brev frå KMD: Videre arbeid med kommunereformen Brev frå Statsministerens kontor: Store utfordringer krever felles mobilisering Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/ Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S ( )). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side16

17 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste Kommune- Norge for framtiden. Kommunereformen oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S ( )). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 Side17

18 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S ( ) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S ( ) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S ( )). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Side18

19 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen , skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Side 4 Side19

20 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 Side20

21 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Side 6 Side21

22 STATSMINISTERENS KONTOR Statsministeren Oslo. 16. november 2015 Allelandets kommuner Store utfordringer krever felles mobilisering Situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som en krise. Antall personer i mottak i Norge har økt fra om lag beboere i juli til over hittil i november. Vi må være forberedt på at det fortsatt vil ankomme mange som har behov for innkvartering. Det er akutt behov for å opprette et høy1 antall nye mottaksplasser for å kunne sikre nyankomne tak over hodet mens deres asylsøknader blir behandlet. Utlendingsdirektoratet (UDI) lyser ut anbud på nye mottaksplasser for å møte behovet. Det arbeides med etablering av større innkvarteringsløsninger for asylsøkere i tilknytning til enkelte byer. Dersom ikke nye mottaksplasser blir opprettet i tråd med behovet, risikerer vi at nyankomne asylsøkere blir stående uten tak over hodet. For dem som får opphold i Norge, vil det være en stor utfordring for oss i å bosette og integrere både voksne og mindreårige flyktninger i samfunnsliv og arbeidsliv. Kommunenes innsats her er avgjørende for den enkelte flyktning og for samfunnet. I denne ekstraordinære situasjonen opplever vi stor vilje fra kommunene og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene. Det er Regjeringen svært takknemlig for. Denne innsatsen og velviljen er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliscres. Mottakssystemet Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er stallige mynffigheter helt avhengige av et godt samarbeid med kommunene for å lose oppgaven. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune. også på kort varsel. På noen steder vil det være behov for å opprette nye former for asylmottak med langt flere plasser enn i dag. Side22

23 Det har kommet reaksjoner fra flere kommuner på sviktende informasjon særlig ved oppreftelse av mer akutte mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet har stor oppmerksomhet på å informere så godt og så tidlig som de kan. I lys av reaksjonene fra flere mottakskommuner vil direktoratet heretter stille krav til at driftsoperator av akuttmottak kan dokumentere kontraktsinngåelse. dialog med kommunen om murtg etablering ved Vi vil be kommunene om å vurdere mulighetene for selv å la ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører. Bosettings- og integreringsutfordringer Kommunene bes nå om å bosette flyktninger i Av disse er overføringsflyktninger og enslige mindreårige. Bosettingsbehovet i 2017 vil sannsynligvis bli klart høyere. Den enkelte kommune er bedt om å fatte vedtak om bosetting for neste år innen årets utgang. De økonomiske rammebetingelsene for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid i 2016 vil bli endelig avklart gjennom Stortingets behandling i desember av forslaget til stalsbudsjett. Utvildingen i antall asylsøkere, i bosettingsbehov, i kapasiteten og behovene i ftenesteapparatet i stat og kommune vil bli omtalt og vurdert i Revidert Nasjonalbudsjett Regjeringen og KS vil ha løpende dialog om dette. Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindi eårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. Både fylkesmannsembetene, IMDIs regionale apparat og KS kan bistå med ytterligere informasjon og veiledning til de som ønsker det. Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding integreringspolitikken våren Det er avgjørende for de langsiktige resultatene av integreringsarbeidet at de statlige og kommunale virkemidlene ses i sammenheng, og at et målrettet arbeid for god integrering starter så tidlig som mulig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at komnlunesektoren meldingen, gjennom nærmere prosesser om kan defta i forberede1sen til denne som avklares med KS. Side 2 Side23

24 Informasjon Det legges lopende ut informasjon på ky jin og Fegilting(11.n) om ulike temaer og utvikling på asyl-, bosettings- og integreringsfeltet. Det er opprettet en egen temaside om asylsituasjonen på vv, Y1' Ini-Y På IYL I i. I 111, C11111 har KMD samlet informasjon om bruk av bygninger som asylmottak på en neltside. Siden inneholder bl.a. svar på spørsmål fra kommunene. Vi viser også til og vy Eit; for nærmere informasjon om asyl-, bosettings- og integreringsspersmål. Med vennlig hilsen n Erna Solberg Gunn Marit Helgesen Mette Gundersen Bjørn Arild Gram Side 3 Side24

25 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2014/375 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Diverse val Utval sak Utval Møtedato 2/15 Valnemnd /15 Kommunestyret Vedlegg: Sak PS 68/11 av Brev av til pensjonistlaget og seniorsenteret vedk. val av representantar til eldrerådet. Framlegg frå SAFO til kandidat til råd for funksjonshemma Bakgrunn: Det skal veljast medlemar og varamedlemar til følgjande: Eldreråd, representantskapet SIM, Valstyret, Heimevernsnemnd, Barnas representant til utval for plan og miljø, Skjønsmenn, Representantar til årsmøte i Friluftsrådet Vest, representantar til stiftinga Kystsogeveka, Kontaktperson konfliktrådet, Råd for funksjonshemma, Interkommunalt arkiv i Hordaland, Takstnemnd, Overtakstnemnd, Arbeidsmiljøutvalet. Det er, frå pensjonistlaget, fremja forslag om kandidatar til eldrerådet; Arvid Refvik, Eva Pernille Tufteland og Inga Skumsnes. Frå Safo er det fremja forslag på Geir Tore Søreide som kandidat til råd for funksjonshemma. Vurdering: Ordførar oppmodar representantar i valnemnda å ha klar framlegg til kandidatar til dei ulike verva til møtet. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lag føre valnemnda utan tilråding. Behandling i Valnemnd : Det skal veljast medlemar og varamedlemar i følgjande råd/utval, i tillegg til tidlegare nemnde: Representant Kyrkjeleg Fellesråd, representant stiftinga Håkon den gode og representant Viltnemnd/innlandsfiskenemnd. Vedtak/tilråding: Innstillinga vert lagt føre kommunestyret i møtet. Side25

26 Atle Tornes Rådmann Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Fitjar kommune Arkivkode: K24 Saksmappe: 2015/271 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 92/15 Utval for plan og miljø /15 Kommunestyret Vedlegg: 1 Framlegg til "forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune" 2 Forurensningsforskriften kap. 1 Bakgrunn: I heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse frå 2014 er eit av tiltaka å utarbeide lokal forskrift om nedgravne oljetankar (side 98): «Kommunane må utarbeida eit register for å få oversyn over dei mange nedgravne oljetankane. Det er høve til å vedta ei eiga forskrift som sikrar tilsynet med desse. Denne forskrifta må kommunen vedta. Dette er gjennomført i Stord kommune og det er brann og feiarvesenet sitt forvaltningsområde. Fitjar har ikkje utarbeidd slik forskrift, men må gjera det.» Kommunen fastset kvar reglane i den sentrale forskrifta (forurensningsforskriften) kapittel 1 skal gjelda, og for tankar av kva storleik. Framlegget i denne saka er at forskrifta skal gjelde for heile kommunen, og tankar av alle storleikar. Føremålet med å innføra forskrifta i Fitjar kommune er å få ein oversikt over alle anlegga i kommunen, og å ha høve til å påleggje eigar jamleg kontroll av tankane. Forurensningsforskriften set krav til ansvarleg for tankanlegget. Mellom anna skal det gjennomførast periodiske kontrollar av anlegga. Dette vil styrka det førebyggjande arbeidet for å hindra utslepp frå anlegga. Gjennom eit register over anlegg i kommunen vil Fitjar kommune vera betre rusta til å finna kjelder for utslepp i akutte situasjonar. Reglane i kapittel 1 gjeld for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområde og i tettbygde strøk, i tillegg til område der ein lekkasje kan føra til forureining av grunnvatn, vassdrag og sjø. Utval for plan og miljø vedtok i møte å leggja saka ut til offentleg høyring i perioden Det har ikkje kome inn høyringsuttalar. Utval for plan og miljø peika i vedtaket på at administrasjonen skulle laga framlegg til korleis registrering av tankar kan utførast. Rådmannen plasserer ansvaret for registeret til brannsjefen. Det vil vera noko arbeid med registrering av tankar etter at kravet er sett i verk, men at det vil vera lite arbeid med ajourhald utover den fyrste registreringa. Det må opprettast og ajourførast eit register over oljetankar i kommunen. Kommunen må i tillegg stilla kvalifikasjonskrav til dei som skal gjennomføra kontroll av tankane. Side32

33 Rådmannen legg til grunn at kommunen må informera breitt om det nye kravet, og at innbyggjarane må senda inn den informasjonen som kommunen treng. Det vil i tillegg bli gjort ei kartlegging av oljetankar i samband med branntilsyn og tilsyn med fyringsanlegg. Kontrollørar som er godkjente av andre kommunar vil bli godkjente av Fitjar kommune. Vurdering: Rådmannen følgjer med denne saka opp tiltak 42 i heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse frå Kommunen må føra register over anlegg, men framlegget vil elles ha liten administrativ og økonomisk verknad for kommunen. Rådmannen meiner nær heile Fitjar kommune kjem innanfor omgrepa verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområde og tettbygde strøk, eller område der ein lekkasje kan føra til forureining av grunnvatn, vassdrag og sjø. Rådmannen meiner difor det vil vera riktig å la forskrifta gjelde i heile kommunen. Tankar til oppvarming av husstandar vil i dei fleste tilfelle vera mindre enn liter. For å få komplett oversyn over kva oljetankar som er nedgravne i kommunen, meiner rådmannen det vil vera riktig å la forskrifta gjelde for tankar av alle storleikar. Eigarar av anlegg vil få krav om periodisk kontroll av anlegga. Forskrifta legg opp til at fyrste kontroll i hovudsak kjem når tanken er 15 år (ståltank med enkel eller dobbel botn) eller 20 år (særleg korrosjonssikra ståltank), og så i hovudsak med fem års intervall. Rådmannen meiner ei slik oppfølging av anlegga bør gjennomførast, og ser det ikkje som særskilt byrdefullt for anleggseigar å bli pålagt dette. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommunestyre vedtek «Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune». Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek «Lokal forskrift om nedgravne oljetankar i Fitjar kommune». Atle Tornes Rådmann Side33

34 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / /2015 K24 Andreas Moe Larsen Framlegg til forskrift, 25. november 2015 Forskrift om nedgravne oljetankar, Fitjar kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fitjar kommunestyre 25. november 2015 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) 1-2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9 fyrste ledd nr Geografisk område - Reglane i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjeld i heile Fitjar kommune. 2. Tankstorleik - Reglane i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjeld for alle nedgravne oljetankar uavhengig av storleik. 3. Iverksetting - Forskrifta gjeld frå dato for kunngjering i Norsk Lovtidend. Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Fitjar kommune Arkivkode: M00 Saksmappe: 2015/507 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG Kommunalteknisk va-norm for Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 94/15 Utval for plan og miljø /15 Kommunestyret Vedlegg: VA norm for kommunaltekniske VA-anlegg Sunnhordland, datert Andre dokument i saka: 1 A1 Grøftetverrsnitt 2 A2-B Tilknyting i vasskum med samlestokk 3 A3 Tilknyting av stikkleidning til kommunal avløpsleidning 4 A4-A Forankring jordgrøft 5 A4-B Forankring fjellgrøft 6 A5-A Grøftestengsel betong 7 A5-B Grøftestengsel leire 8 A6-B Standard vasskum 9 B-1 Krav til teknisk plan 10 B2 Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg 11 B4 Retningsliner for overvatn Sunnhordland Bakgrunn: Ein vedteken VA- norm presenterer førehandsgodkjente løysingar og klargjer krav til teknisk standard på kommunale VA-anlegg. VA-norma skal sørgje for at tilstrekkeleg kvalitetskrav blir sett til VA-anlegga. Fitjar kommune har ein gjeldande VA-norm som vart vedteke i kommunestyret Norma treng revisjon. Fire Sunnhordlandskommunar har gått saman om å utarbeide ein felles VA-norm. Arbeidet har vore i regi av Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA IKS). Planarbeidet starta opp i januar Det er gjennomført 8 arbeidsmøter undervegs i prosjektet. Arbeidsgruppa ferdigstilte arbeidet med VA-norma april Arbeidsgruppa har hatt følgjande medlemmar: Roy-Sverre Amundsen Dagleg leiar - Stord vatn og avlaup KF Arnstein Hetlesæter Fag- og utviklingssjef - Stord vatn og avlaup KF Øivind Lothe Avdelingsleiar drift - Stord vatn og avlaup KF Anne Randi Naurstad Avdelingsleiar Kontrollavdelinga - Stord vatn og avlaup KF Audun Halleraker Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Odd Petter Habbestad Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Ivar Erstad Tysnes kommune Karl Magne Engesund Fitjar kommune Nils Inge Rimbereid Fitjar kommune Tobias Dahle, DIHVA IKS sekretær Odd Helge Henriksen, DIHVA IKS sekretær Den felles VA norma gjeld for Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes kommune og er basert på mal frå Norsk Vann (Norvar). VA-norma kan lastast ned frå internett på: når den vert endeleg godkjent. Der kommunane har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette synt i eigne boksar med overskrifta lokale føresegner under den aktuelle kommunen sitt namn. Side39

40 Vurdering: Byggesakshandsaminga skal m.a. sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utførast forsvarleg jf. Plan- og bygningslova. Byggteknisk forskrift sitt føremål er m.a. å sikra at tiltak vert planlagt, prosjektert og utført slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til tryggleik, miljø, helse og energi. Kommunen sitt eigarskap til VA-anlegg medfører at vi har ansvar for å følgje gjeldande krav i lover og forskrifter. Nye VA-anlegg skal ha ein slik kvalitet at naudsynt levetid blir sikra. Alt frå år for pumpestasjonar og reinseanlegg til meir enn 100 år for leidningsanlegg. Dette medfører at kommunen må stilla krav til eigen organisasjon og til eksterne aktørar som arbeider innanfor fagområdet. VA- norma gjeld for kommunale VA-anlegg og VA-anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overteke av kommunen i samsvar med kapittel 18 i Plan- og bygningslova. VA-norma set også krav til tilknytningsløysing for private som knyter seg til kommunale hovudleidningar. Heimelen til å setja slike krav ligg i kommunen sitt eigarskap til eigne anlegg, og det framtidige drifts-, vedlikehalds- og fornyingsansvar som følgjer av dette. Følgjande paragrafar gjev kommunen heimel til å stilla tekniske krav i VA-norma: Plan- og bygningslova 18-1 Krav til opparbeiding av veg og hovudleidning for vatn og avløp, gjev m.a. kommunen heimel til å stilla krav til løysingar og produktval, innanfor gjeldande bestemmelser, så langt det er naudsynt for å sikra rasjonell drift og vedlikehald av anlegga. Plan- og bygningslova 29-7 Krav til produkt til byggverk, set krav til at eitkvart produkt skal ha forsvarlege eigenskapar. Forureiningslova 22 Krav til utføring av avløpsanlegg og 24 Drift og vedlikehald av avløpsanlegg, gjev kommunen heimel til å fastsetja krav til utføring, drift og vedlikehald av avløpsanlegg. Drikkevassforskrifta 13 Materialval og dimensjonering av transportsystem og vasshandsamingsanlegg, heimlar krav til materialkvalitet og dimensjonering av vassleidningsnettet. VA-norma syner til VA- miljøblad frå Norsk Vann. VA-miljøblad beskriver funksjonskrav og anbefalte detaljløysingar for teknisk utforming, slik at ein tilfredsstiller funksjonskrava som stilles i byggteknisk forskrift. I tillegg viser VA-norma til krava i Norsk standard. Revidert VA-norm legg vekt på at VA-anlegg skal prosjekterast og utførast slik at helse, miljø og tryggleik vert ivareteke og slik at forventa levetid vert oppnådd. VA-anlegga skal til retteleggjast for høg driftstryggleik og for effektiv drift og vedlikehald. Fråvik frå norma kan godkjennast av VA-ansvarleg i samband med godkjenning av tekniske planar. Økonomiske konsekvensar Ved å setje krav til kvalitet i planlegging og utføring av VA-anlegg, vil ein sikra lengst mogleg levetid og kostnadseffektiv drift av anlegga. Unngår tidskrevjande og kostbare konfliktar grunna for dårleg kvalitet på nye VA-anlegg. Krav til innmåling og dokumentasjon av nye VA-anlegg, sikrar kontroll med anlegga og effektiv drift- og vedlikehald av byggverk og anlegg, samt at ein unngår kostnader med av graving og over bygging av eksisterande VA-anlegg. Miljømessig konsekvens. Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve vert tilfredstilt. Folkehelse Vassforsyningsanlegg og vassreinseanlegg skal byggjast og driftast slik at krava i Drikkevassforskrifta blir stetta, og slik at abonnentane får nok vatn, godt vatn og trygg vassforsyning. Side40

41 Avløpsanlegg og reinseanlegg skal prosjekterast og utførast slik at avløpsvatn vert leia bort i takt med tilført vassmengd, og slik at god hygiene og helse vert ivareteke. Universell utforming Universell utforming vert ivareteke i tråd med krava i plan- og bygningslova, tilpassa uteareal og byggverket sin funksjon. Beredskap Ved dimensjonering av vassleidningsnettet, og i samband med godkjenning av arealplanar og tekniske planar skal vi sjå til at krav til sløkkevatn vert ivareteke i tråd med gjeldande lover og forskrifter. Vi må tilpasse oss dei forventa klimaendringane og planleggje og etablera meir robust infrastruktur. Bortleiing av overvatn og drensvatn skal skje slik at det ikkje oppstår overfløyming eller andre ulemper ved dimensjonerande regnintensitet. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår Fitjar kommunestyre til å gjera slikt vedtak. 1. Kommunestyret vedtek kommunalteknisk VA- norm for Fitjar kommune med vedlegg, dagsett slik den ligg føre. 2. Ved prosjektering og utføring av kommunale VA anlegg og VA anlegg som skal overtakast til kommunal eige og drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 3. Når private koplar seg til kommunale VA anlegg, skal VA- norma leggjast til grunn. 4. Rådmannen får mynde til å gjennomføre oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er naudsynt. Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 5. Kommunestyret vedtek kommunalteknisk VA- norm for Fitjar kommune med vedlegg, dagsett slik den ligg føre. 6. Ved prosjektering og utføring av kommunale VA anlegg og VA anlegg som skal overtakast til kommunal eige og drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn. 7. Når private koplar seg til kommunale VA anlegg, skal VA- norma leggjast til grunn. 8. Rådmannen får mynde til å gjennomføre oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er naudsynt. Atle Tornes Rådmann Side41

42 Kommunalteknisk VA norm for Bømlo kommune Fitjar kommune Stord kommune Tysnes kommune Dato: 27. april 2015 DIHVA IKS Side42

43 FORORD Fire kommunar har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av DIHVA IKS. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis VA- anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Norma er vedteke i kommunestyra. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma er basert på NORSK VANN sin mal og heile norma kan lastast ned frå internett på; Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Audun Halleraker Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Odd Petter Habbestad Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Ivar Erstad Tysnes kommune Karl Magne Engesund Fitjar kommune Nils Inge Rimbereid Fitjar kommune Arnstein Hetlesæter Stord vatn og avlaup KF Øivind Lothe Stord vatn og avlaup KF Roy-Sverre Amundsen Stord vatn og avlaup KF Anne Randi Naurstad Stord vatn og avlaup KF Planarbeidet starta opp januar Det har vore gjennomført 8 møter i arbeidsgruppa. Odd Helge Henriksen og Tobias Dahle, DIHVA IKS, har vore sekretærar for arbeidet. DIHVA IKS Side43

44 Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Berekraftige VA anlegg Prosjektdokumentasjon Grøfter og leidningsutføring Transportsystem - vassforsyning Transportsystem spillvatn/avløp felles Transportsystem - overvatn PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelt Mengdeberekning Målestokk Teikningsformat Revisjonar Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumteikningar Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Traseval A Andre krav GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING Generelt Fleksible røyr - krav til grøfteutføring Stive røyr - Krav til grøfteutføring Krav til kompetanse for utførande personell Trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING Generelt Val av røyrmateriell Overslag av vassforbruk Dimensjonering av vassleidningar Minstedimensjon Styrke og overdekning Røyrleidningar Mottakskontroll Armatur Røyrdelar Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning Forankring Leidning i kurve Trasé med stort fall Vasskummar Avstand mellom kummar Brannventilar Trykkprøving av trykkleidningar Desinfeksjon Pumpestasjonar vatn Leidningar under vatn Reparasjonar A Andre krav DIHVA IKS Side44

45 6. TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN Generelle bestemmelsar Val av leidningsmateriale Utrekning av spillvassmengder Dimensjonering av spillvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrledningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Renovering av avløpskummar Tetthetsprøving Pumpestasjonar spillvatn Leidningar under vatn Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Berekning av overvassmengder Dimensjonering av overvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvasskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Tetthetsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle bestemmelser Sand- og steinfang Regnvassoverløp DIHVA IKS Side45

46 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A 1. Grøftetverrsnitt Vedlegg A.2A: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.2B: Tilknyting i kum vassforsyning samlestokk type Stord Vedlegg A.2C: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.3: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 4 A. Forankring jordgrøft Vedlegg A 4.B Forankring fjellgrøft Vedlegg A 5.A Grøftestengsel betong Vedlegg A 5.B Grøftestengsel leire Vedlegg A 6A: Utforming av vasskum - type Bømlo Vedlegg A 6B: Utforming av vasskum - type Stord Vedlegg A 7: Utforming av steinfangkum Vedlegg A 8: Utforming av tilkopling trykkavløp Vedlegg B.1: Krav til innhald i teknisk plan Vedlegg B.2: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg Vedlegg B.3: Utforming av pumpestasjonar avløp type Bømlo Vedlegg B.4: Overvassnorm SunnHordaland DIHVA IKS Side46

47 Side 1 1. Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemd for vatn - og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Ein gjer spesielt merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedteke for å sikra teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eiga, drifta og vedlikehalda VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmynde. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) VA Norm Sunnhordland April 2015 Side47 DIHVA IKS

48 Side 2 - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale føresegner - generelt VA - norma gjeld for alle VA-anlegg, både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overteke av kommunen i samsvar med kapittel 18 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen gir desse reglane for korleis dei VA-anlegga skal vere utforma. VA Norm Sunnhordland April 2015 Side48 DIHVA IKS

49 Side 3 2. Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA anlegg VA-anlegga skal vera berekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vera tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta til drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materialbruk og utføring skal vera slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt. 2.3 Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og driftast slik at krava i Drikkevassforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruks messig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggja opp leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særleg lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert. VA Norm Sunnhordland April 2015 Side49 DIHVA IKS

50 2.4 Transportsystem spillvatn/avløp felles Side 4 Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tetthetskrav. 2.5 Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøynings-/infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. VA Norm Sunnhordland April 2015 Side50 DIHVA IKS

51 Side 5 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelt Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlege aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjende planar, kan kommunen nekta å overta. Lokale føresegner - generelt Andre løysingar som ikkje kjem fram av denne norma, skal godkjennast av VA ansvarleg før endringa blir iverksett. Godkjenning kan gjevast etter skriftleg søknad. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal det følge ein overordna VA plan. Overordna VA-plan skal bestå av utgreiingar, planteikningar og andre naudsynte illustrasjonar/teikningar. Det skal utarbeidast eit plankart i målestokk >1:2000 som viser hovudtrasear (kommunale og private), plassering av brannuttak, overvassanlegg, pumpestasjonar mm. Planen skal avklare eigarforhold til nye VAleidningar (private eller kommunale). Før arbeidet med detaljprosjektering kan starte opp, skal teknisk plan utarbeidast og vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen jfr. vedlegg B Mengdeberekning Mengdeberekning skal gjerast i samsvar med NS 3420 F og H. 3.2 Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vera den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vera den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengd 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høge 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større VA Norm Sunnhordland April 2015 Side51 DIHVA IKS

52 Lokale føresegner - generelt Side 6 Bømlo kommune Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1: Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal være i samsvar med NS 3039, kartteikn og teiknesymbol for røyrleidningsnett. Lokale føresegner - generelt Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal brukast standard format. Digitale løysinger skal avtalast nærare. Bretting av kopiar skal vera i samsvar med NS 1416, tekniske teikningar. Lokale føresegner - generelt Alle teikningar skal leverast på papir. Alle teikningar skal leverast som PDF og i redigerbar form formattype skal avtalast nærare. Digitalt filnamn skal i størst mogleg grad vere knytt til aktuell anleggsdel. A3 er det minste formatstorleik som kan nyttast. A4 kan nyttast til kum- visningar for avløpskummar utan teknisk utstyr. Utskriftformat skal stå på teikninga. Bømlo kommune Det er ikkje nødvendig å levere teikningar på papir. VA Norm Sunnhordland April 2015 Side52 DIHVA IKS

53 3.5 Revisjonar Side 7 Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokale føresegner - generelt Det skal klart gå fram kva som er revidert. Ny teikning skal gjevast same nummer som den gamle, bli merka i revisjonstabellen med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Teiknings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt Revisjon av teikningar skal godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen Alle leveransar skal vere på digital form jfr. pkt Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalda: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal framgå kvar informasjonen er henta frå. Planlagte anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal framgå eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassledning i kummar Fallforhold Leidningstype VA Norm Sunnhordland April 2015 Side53 DIHVA IKS