96/2 1 Notater Î199Ø. Bjørn Olsen. Pleie- Ø omsorgstjenestene 1g Avdeling for personstatistikk/seksjon for helsestatistikk

Transkript

1 96/2 1 Notater Î199Ø Bjørn Olsen Pleie- Ø omsorgstjenestene 1g Avdeling for personstatistikk/seksjon for helsestatistikk

2

3 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Innhold Tabellregister Innledning 6 1. Pleie- og omsorgsstatistikkens bakgrunn og formål 6 2. Datagrunnlaget 6 3. Begrepsavklaringer 7 Sammendrag, hovedtendenser 9 Del I. Hovedresultater; totaltall og fylkestall Pleie- og omsorgssektorens ressurser Årsverk Utgifter Hjemmetjenester og boliger Mottakere av hjemmetjenester etter alder Mottakere etter tjeneste/husstand Hjemmetjenestenes tilgjengelighet Beboere i boliger for eldre og funk. hemmede Boligsituasjon for psykisk utviklingshemmedes Institusjoner for eldre Antall institusjoner Antall plasser i institusjoner og boformer med heldøgns service Utgifter og årsverk pr. plass etter inst. type Inst.beboere etter alder Hjelpebehov blant inst.beboere Innskrivning etter formål og avtale Beboerrom i institusjon Bruksrater i pleie- og omsorgstjenestene Ressursinnsatsen i forhold til kommunestørrelse 41 Del II. Kommunetabeller. (Uten kommentarer) 42 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 142 3

4 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 Tabellregister Del L Hovedresultater, totaltall og fylkestall iårsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke Utgifter i pleie- og omsorgsektoren. Fylke Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke Mottakere av hjemmetjenester etter alder og Prosent Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke Hjemmetjenestenes tilgjengelighet Andel kommuner/bydeler som tilbyr tjenester som anvist. Prosent (N) Hjemmetjenestenes tilgjengelighet, '1993. Andel kommuner/bydeler som -tilbyr. tjenester som anvist. Prosent (N) Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. Prosent (N) Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede. Prosent (N). 1), 1991-' Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke Botilbud for psykisk utiklingshemmede. Prosent (N) Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter type. Fylke Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter type. Fylke Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter type. Fylke Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke Utgifter pr. plass etter inst. type kr. Fylke Utgifter pr. plass etter inst. type kr. Fylke Utgifter pr. plass etter inst. type kr. Fylke Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke Beboere i insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke Beboere insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke Beboere i insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke Beboere i institusjoner for eldre etter alder. Prosent Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke Innskrevne etter formål og avtale, prosent (N) Beboerrom i institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke Beboerrom i institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke Beboerrom institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke Beboerrom i institusjon, prosent (N=antall rom) Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr innbyggere Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr innbyggere

5 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr innbyggere Nøkkeltall pleie- og omsorg, fordelt på kommunestørrelse Nøkkeltall pleie- og omsorg, fordelt på kommunestørrelse Del II. Kommunetabeller 55. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune Arsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune Utgifter i pleie- og omsorgssektorten. kommuner Utgifter i pleie- og omosorgssektoren. Kommuner Utgifter i pleie- og omosorgssektoren. Kommuner Mottakere av hjemmetjenester etter type tjeneste og husstand. Kommuner Mottakere av hjemmetjenester etter type tjeneste og husstand. Kommuner Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner

6 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 Innledning. 1. Pleie- og omsorgsstatistikkens bakgrunn og formål. Pleie- og omsorgstjenestene var inntil 1989 splittet opp i forskjellige statistikkrutiner og publiseringer. Dette hadde sammenheng med at disse tjenestene falt inn under to forskjellige virksomhetssområder, nemlig helsetjenester og sosialtjenester med dertil forskjellig administrativt ansvar. Sykehjem sorterte f.eks. under helsetjenester og var således et fylkeskommunalt ansvarsområde, mens aldershjem, serviceboliger etc. hørte inn under sosiale tjenester og var følgelig et kommunalt ansvarsområde. I 1988 ble imidlertid ansvaret for sykehjemmene overført til kommunene. På lokalt plan forelå det da ikke noe administrativt behov for å opprettholde dette skillet i pleie- og omsorgstjenestene. På denne bakgrunn ble statistikken på dette området lagt om fra og med 1989, da det ble tatt i bruk et felles skjema for sykehjem, aldershjem og andre boformer med et heldøgnsbasert pleie- og omsorgstilbud. Samtidig ble statistikken over pleie- og omsorgstjenester gitt hjemmeboende utviklet med henblikk på en bedre samordning med institusjonsstatistikken. Siktemålet med å desentralisere ansvaret for sykehjemmene har vært å stimulere til en mer helhetlig utforming av pleie- og omsorgstjenesten på lokalt plan. Med et kommunalt ansvar for hele pleie- og omsorgsektoren har man håpet å oppnå en bedre samordning og utnyttelse av ressursene i denne sektoren. Kommunene vil lettere kunne legge til rette for et pleie- og omsorgstilbud basert på en helhetlig vurdering av eksisterende ressurser i institusjoner og hjemmetjenester og hjelpebehovene i lokalbefolkningen. Et par år før kommunene ble pålagt ansvaret for drift og utbygging av det institusjonsbaserte pleié og omsorgstilbudet (i tillegg til hjemmebaserte tjenester som hele tiden har vært et kommunalt ansvar), ble finansieringen av kommunenes helse- og sosialtjenester lagt om fra stykkprisfinansiering til generelle rammetilskudd uten noen form for innrapportering av virksomheten. Denne utviklingen har medført at tidligere informasjonskilder for den lokale utviklingen har opphørt. Siden sentrale myndigheter fortsatt har hatt ansvaret for at lover, forskrifter og målsettinger blir fulgt, har utviklingen skapt et økende behov for statistikk over denne virksomheten. Det er på denne bakgrunn at SSB's statistikk for pleie- og omsorgstjenester er blitt utarbeidet de siste årene. Innhentingen av data har måttet ta hensyn til det nye kommunale helhetsansvaret innen pleie- og omsorgssektoren og er dermed blitt mer koordinert og samordnet. Denne statistikken søker a imøtekomme sentrale myndigheters økte informasjonsbehov, både for planleggingsformål og for kontroll og evaluering av utviklingen lokalt. Dertil er tall- materialet ment å komme kommunene selv til gode, bl.a. ved å gi et sammenlikningsgrunnlag med fylkestall og nasjonale tall. 2. Datagrunnlaget. Pleie- og omsorgsstatistikken baserer seg på årlige innrapporteringer fra kommunene og institusjonene i pleie- og omsorgstjenestene. SSB nedlegger et vesentlig arbeid i å kontrollere oppgavene. Datamaterialet er imidlertid svært omfattende, og SSB har ikke kapasitet til å sjekke alle tall som det kan tenkes å hefte feil eller mangler ved. Av den grunn må det tas forbehold om at tallene i kommunetabellene i enkelte unntakstilfeller kan vise unormale svingninger fra det ene året til det andre. Datamaterialet omfatter de institusjoner som etter gjeldende lover og forskrifter hører inn under kommunenes ansvarsområde. Institusjoner som tilligger det statlige eller fylkesfkommunale ansvarsområdet faller utenfor pleie- og omsorgsstatistikken. Følgelig er psykiatriske sykehjem og spesialsykehjem, dvs. sykehjem for pasienter som lider av spesielle sykdommer, ikke med i denne publikasjonen. Privat drevne institusjoner er på den annen side med. Disse utgjør imidlertid et fåtall og drives som oftest med vesentlige bidrag fra kommunale myndigheter. Når det gjelder hjemmetjenester, er det mottakere av hjemmehjelp (og eventuelt husmorvikar) og hjemmesykepleie som registreres. Årsverks- og utgiftstallene favner imidlertid hele spekteret av tjenester kommunene tilbyr hjemmeboende hjelpetrengende. Dette gjelder bl.a. miljøarbeid, boveiledning, støttekontakt og avlastningtjeneste som er lovpålagte tjenester på samme måte som hjemmehjelp (jfr. lov om sosiale tjenester av 1. januar 1993). I tillegg kommer andre ikke - lovpålagte tjenester som f.eks. ambulant vaktmester, matombringing og transporttjeneste. Disse tjenestene varierer en del i utbredelse fra kommune til kommune. Datagrunnlaget for hjemmetjenestematerialet er for de tre årgangene basert på følgende antall kommuner/bydeler: 1991: 501 (oppgaver fra åtte kommuner/bydeler manglet), 1992:471 (tre oppgaver manglet) og 1993: 470 (fire oppgaver manglet). 6

7 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Når det gjelder institusjonsmaterialet, ble det brukt oppgave fra det foregående år dersom denne manglet. Dette ble gjort i ca tilfeller for hver av de tre aktulle statistikkårgangene. Statistikken omfatter 1112, 1160 og 1121 institusjoner for henholdsvis 1991, 1992 og Begrepsavklaringer. Årsverk Årsverkstallene innenfor både hjemmetjenester og institusjoner tilsikter å favne all virksomhet innen disse sektorene, dvs. at dataregistreringen ikke bare begrenser seg til de direkte klientrettede pleie- og omsorgsfunksjonene men også omfatter admin.strasjon, kjøkken, renhold etc. De stillingskategoriene som blir brukt i de tre statistikkårgangene er imidlertid noe forskjellige når det gjelder hjemmetjenester. I skjemaet opereres det med «hjemmesykepleie», «hjemmehjelp», «samordnede tjenester», «andre sysselsatte» samt en kategori for pårørende som enten arbeider som hjemmehjelp eller som mottar omsorgslønn. Kategorien «samordnede tjenester» er beregnet på de kommuner som samordner hjemmehjelp og hjemmesykepleie slik at ansatte utfører begge disse funksjonene skjemaet inneholder i tillegg kategorien «andre tjenester» der det i fotnoten er presisert følgende stillinger: ergoterapi, fysioterapi, miljøarbeid/vernepleie/boveiledning, avlastnings-tjeneste, ambulant vaktmester, matombringing, støttekontakt og transporttjeneste. I tillegg er det presisert at husmorvikar og hjemmehjelp inngår i samme kategori («hjemmehjelp/ husmorvikar»), da det de siste årene ikke lenger har vært vanlig å skille ut husmorvikartjeneste som egen kategori i statistikken. I alt vesentlig har denne gruppen i dag gått inn i tradisjonelle hjemmehjelpsfunksjoner. Administrasjon og ledelse er for øvrig skilt ut som egne kategorier skjemaet bygger videre på skjemaet for foregående air men er ytterligere nyansert, i det det har med egne kategorier for fysioterapeut, ergoterapeut og vernepleier. I tillegg er psykiatrisk og geriatriske sykepleiere skilt ut som egne stillingskategorier. Når det gjelder årsverksregistreringen i institusjoner, har 1991 og skjemaene en noe mer nyansert stillingskategorisering enn 1993 skjemaet som benytter samlekategorien «Annet personell» for det øvrige personalet som ikke inngår i faggrupper som: lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, hjelpepleier eller vemepleier. Utgifter Disse tallene omfatter de totale utgifter som regnskapsføres, og omfanget har vært uendret i de tre aktuelle statistikkårgangene. For hjemmetjenestenes vedkommende er de aktuelle utgiftskategoriene: lønn, utstyr og vedlikehold, andre driftsmidler, anskaffelse av varige driftsmidler samt overføringer. Hva institusjonsutgiftene angår, er foruten disse utgifts-kategoriene kostnader til nybygg og nyanlegg inkludert. Mottakere av hjemmetjenesten Statistikken omfatter alle som mottar hjemmehjelp/husmorvikar, hjemmesykepleie eller begge tjenestene. Det dreier seg om aktive brukere av de aktuelle tjenester registrert ved utgangen av hvert statistikkår. I utgangspunktet regnes hver person som får tjenester som mottaker, men i de tilfellene der et flerpersonshushold mottar hjemmehjelp eller annen husholdsrettet tjeneste, regnes dette som én mottaker. Det er ikke foretatt noen avgrensning av mottakere etter alder. Det bør gjøres oppmerksom på at alle data som vedrører mottakere av hjemmetjenester, er begrenset til 1992 og 1993 årgangen. Dette skyldes at 1991 dataene på dette området inneholder en del feilkilder (i hovedsak dobbeltregistreringer) som det i ettertid ikke har vært mulig 5. rette opp. Institusjoner for eldre. Et problem som denne typen statistikkføring støter på, er 51. trekke et skille mellom hva som skal regnes som institusjon og hva som skal betraktes som et rent botilbud for eldre. I det foreliggende materialet har man valgt å definere en institusjon som et bygningsmessig kompleks hvor en del av arealet er felles for alle beboerne, hvor det er felleshusholdning, og hvor det er ansatt personale til stede hele døgnet. I prinsippet vil alle boformer som omfattes av lov om helsetjenesten i kommunene (boformer med pleie- og omsorgstjenester) og lov om sosiale tjenester (boformer med omsorgstjenester), komme inn under SSB's definisjon. Mer konkret dekker den foreliggende statistikken følgende boformer og institusjoner: sykehjem, aldershjem og kombinerte alders- og sykehjem samt institusjoner der somatisk sykehjems-avdeling er kombinert med sykestue /fødehjem eller psykiatrisk sykehjemsavdeling. I tillegg kommer boliger med heldøgns pleie og omsorg som ikke omfattes av noen lovhjemmel. Disse går i SSB's statistikk under betegnelsen "servicebolig". Dette er kanskje den boformen som skiller seg mest fra de tradisjonelt institusjonsbaserte boformene og blir i en del sammenhenger primært betraktet som et botilbud for eldre i og med at 7

8 Pleie- og omsorgstjenestene No tater 96/2 det dreier seg om selvstendige leiligheter. Når vi likevel velger al inkludere serviceboliger i institusjonskategorien, skyldes dette det heldøgnstilbudet av pleie- og omsorg beboerne gis av et fast boformstilknyttet personale. Disse boligene går i dagligtalen ofte også under betegnelsen "omsorgsboliger", og det trekkes heller ikke alltid noe skille mellom de som har et tilknyttet heldøgnsbasert tjenestetilbud og de som ikke har dette. SSB bruker imidlertid betegnelsen "servicebolig" og definerer det på følgende måte i spørreskjemaene: "Boliganlegg spesielt tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede, med selvstendige leiligheter (bad/wc/kokemuligheter), felles arealer og ansatt personale som gir beboere omsorg og/eller pleie hele døgnet." Botiger for eldre og funksjonshemmede. Disse omfatter øvrige boliger som kommunene stiller til disposisjon overfor hjelpetrengende eldre og funksjonshemmede. Det er også her snakk om selvstendige boformer der beboeren er leietaker eller andelseier. En del av disse boligene har tilknyttede tjenester, men disse er ikke heldøgnsbaserte. De øvrige boligene har ikke slik tilkobling, og beboerne benytter hjemmetjenester på linje med andre hjemmeboende. Mange av disse boligene er tilrettelagt med tanke på beboere med nedsatt funksjonsevne. For øvrig kan boligene ha fellesfunksjoner i forskjellig utstrekning, som f.eks. fellesarealer (dvs. felles oppholdsrom) og felleshusholdning (dvs. tilbud om felles bespisning). I hovedsak omfatter disse boligene trygdeboliger, aldersboliger, omsorgsboliger og borettslag for eldre etc. Institusjonsplasser Disse omfatter alle disponible heldøgnsplasser eller plasser i drift, dvs. det antall sengeplasser med tilknyttet personell for pleie og omsorg som institusjonen har til rådighet pr. en bestemt registreringsdato. Boligsituasjon for mennesker med psykisk utviklingshemming. Alle personer med psykisk utviklingshemming registreres i statistikken for hjemmetjenester og boliger etter boligsituasjon på grunnlag av følgende kriterier: *Egen selvstendig bolig: en fullverdig bolig beliggende i et vanlig bomiljø, uten fellesareal som deles med andre og der beboer har egen husholdning. *Samlokalisert bolig: en egen selvstendig bolig som er integrert i vanlige bomiljø og lokalisert i nærheten av andre boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. *Bofellesskap: boliger som har fellesareal. *Bokollektiv: boliger som har fellesareal og felleshusholdning. 8

9 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Sammendrag, hovedtendenser. Det har vært en økning på nærmere årsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 1991 til Det er grunn til å anta at mye av denne veksten kan tilskrives opptrappingen innen hjemmebasert omsorg og pleie i forbindelse med HVPU reformen. Men også innen den institusjonsbaserte omsorgen har det vært vekst i årsverkene, om enn i et mindre omfang. I 1993 var det registrert årsverk i hjemmetjenstene og årsverk i institusjoner for eldre. Årsverksinnsatsen pr. bruker og institusjonsplass har økt jevnt disse tre årene. Årsverk pr.1000 innbyggere over 66 år/ over 79 år har vist klare økninger når det gjelder hjemmetjenester, mens det derimot har vært en viss nedagående tendens mht. årsverk i institusjoner pr innbyggere over 79 år. Det ble brukt i alt 21,7 milliarder kt innen pleie- og omsorgssektoren i Dette representer en økning i utgiftene på over tre milliarder i forhold til Utgiftstallene pr. bruker og institusjonsplass har også steget jevnt i den aktuelle perioden. Målt pr. innbygger over 66 år/ over 79 år har det vært jevn økning i utgiftene innen hjemmetjenester, mens det har vært en viss stagnasjon i utgiftene i den institusjonsbaserte sektoren. Hjemmetjenestenes andel av utgiftene økte for øvrig fra 30 prosent i 1991 til 37 prosent i I alt personer var registrert som brukere av hjemmetjenester ved utgangen av Dette tallet representerer en nedgang på nærmere 4000 i forhold til Denne reduksjonen har også gitt seg utslag i dekningsgraden, målt i antall brukere pr innbyggere over 66 år/ over 79 ar som har gått ned fra 1992 til Ser vi på aldersfordelingen blant brukerne, har det vært en viss nedgang i alle brukergrupper under 85 åt, mens det derimot kan konstateres en viss vekst blant brukere over 85 ar. Når det gjelder brukernes bosituasjon viser tallene en økning i andelen aleneboende mottakere mens gruppen ikke - aleneboende mottakere går noe tilbake. Det har vært en nedgang på ca beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede fra 1991 til 1993, men det er grunn til tro at dette har sammenheng med overgang til serviceboliger i en del tilfeller. Alderssammensetningen i beboermassen har endret noe karakter, i det beboerandelen 80 år og over har økt mens det har vært en nedgang i beboergruppene under 80 år. Det var i alt registrert plasser i institusjoner og boformer med heldøgns pleie ved utgangen av Dette tallet innebærer en reduksjon på ca. 270 plasser i forhold til Dekningsgraden, målt i antall plasser pr 1000 innbyggere 80 'ir og over, gikk noe ned fra 1991 til Ser vi på institusjonstype, framkommer en økning i antall plasser i sykehjem og serviceboliger fra 1991 til 1993, mens de tilsvarende tall for aldershjem og kombinerte institusjoner går ned. Målsettingen om større bruk av korttidsopphold (medisinsk rehabilitering og avlastning) ved institusjoner for eldre, har ikke gitt seg noe utslag i det foreliggende tallmaterialet. Tvert i mot framkommer det en svak nedgang i andelen innskrevne for medisinsk rehabilitering og bare en minimal økning mht. avlastning fra 1991 til Andelen innskrevet for langtidsopphold går derimot opp. Denne tendensen ma antas å ha sammenheng med den økte pleietyngden som framkommer i tallmaterialet. Når det gjelder målsettingen om flere enerom i institusjoner, viser tallene en viss tendens i tråd med intensjonen, da andelen enerom går noe opp fra 1991 til Ca. fem prosent av befolkningen var brukere av pleie- og omsorgstjenester i Blant befolkningen under 67 ar var det bare 8 promille som vu brukere av disse tjenestene. Ca. en tiendedel av de mellom 67 og 74 mottok pleieog omsorgstjenester, litt over en fjerdedel av de mellom 75 og 79 år gjorde det samme, mens halvparten av de mellom 80 og 84 ar og 80 prosent av befolkningen mellom 85 og 89 ar var brukere. Blant de over 90 år var det tilnwrmet full dekning av pleie- og omsorgstjenester. Fra 1992 til 1993 har det vært en nedgang i de totale bruksratene ( dvs. brukere pr innbyggere i de aktuelle aldersgruppene) i alle aldersgruppene under 85 år, mens det derimot har framkommet en økning blant de mellom 85 og 89 år som primært må tilskrives en intensivering i hjemmetjenestene samt en viss utvidelse i eldreboligtilbudet for denne aldersgruppen. Det er i sær blant de mindre kommunene med innbyggere under 5000 at årsverksinnsatsen og tallet på institusjonsplasser og mottakere av hjemmetjenester pr. antall eldre er høyest. Tendensen er synkende med økende innbyggertall, men den er ikke helt kontinuerlig. Kommuner med mer enn innbyggere ligger under landsgjennomsnittet for nevnte tall. 9

10 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 Del I. Hovedresultater, totaltall og fylkestall. 10

11 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Pleie- og omsorgssektorens ressurser Årsverk. Årsverksinnsatsen innen pleie- og omsorgssektoren økte fra årsverk i 1991 til årsverk i 1992 og videre til årsverk i Det har m.a.o. vært en betydelig økning i årsverksinnsatsen fra 1991 til 1992 på over 7000 årsverk. Denne veksten har primært funnet sted innen hjemmebaserte tjenester og må først og fremst ses på bakgrunn av den ekstrainnsatsen HVPU reformen igangsatte i denne sektoren. Veksten fortsatte videre i 1993, dog i et mer moderat omfang med en økning på ca årsverk fra foregående år. Årsverkene innen hjemmetjenester har økt fra årsverk i 1991 til årsverk i 1992 til årsverk i Innen den institusjonsbaserte omsorgen har veksten vært atskilig svakere, fra årsverk i 1991 til årsverk i 1992 og ånrerk i Dette utgjør en økning på henholdsvis 600 årsverk og 200 årsverk. Økningen innen hjemmetjenestene har også gitt seg utslag i årsverksinnsatsen pr. bruker som fra 1992 til 1993 økte fra 0,19 årsverk til 0,21 årsverk. (Tilsvarende tall for 1991 kan ikke beregnes da brukerantallet er altfor usikkert). Også innen institusjonsomsorgen ser man en jevn økning i årsverk pr. plass fra 0,83 i 1991 til 0,84 i 1992 til 0,85 i Årsverk innen hjemmetjenestene pr innbyggere over 66 og 79 år viser også markante økninger. Imidlertid må disse tallene tolkes med en viss varsomhet da årsverksveksten innen hjemmetjenestene har sammenheng med HVPU reformen, og det mg antas at mye av denne veksten har kommet yngre psykisk utviklingshemmede brukere til gode. Årsverk i institusjoner pr innbyggere 67 år og over viser et relativt stabilt nivå på ca. 63 i løpet av de tre aktuelle årene. Ser vi bare på befolkningen 80 år og over, kan det derimot påvises en nedgang fra 237 årsverk pr innbyggere i 1991 til 234 årsverk i 1992 til 232 årsverk i Det later til at årsverksveksten innen institusjonene ikke helt har holdt tritt med økningen i den eldste delen av befolkningen. Når det gjelder de fylkesvise fordelingene, viser gjennomsnittstallene en viss variasjon. Tar vi for oss årsverk pr. institusjonsplass, varierte disse tallene fra 0,76 (Møre og Romsdal) til 0,91(Troms) i I 1992 lå variasjonsbredden mellom 0,77 (Møre og Romsdal) og 0,89 (Akershus, Telemark og Troms). Tilsvarende tall for 1993 var 0,78 (Møre og Romsdal) og 0,94 (Troms). Tabell 1. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, Årsverk hjemtj. pleie og hjemme- institu- pr. pr.1000 omsorg tjenester sjoner plass innb. 67+ Årsverk inst.pr 1000 innb 67+ Årsverk Årsverk hjemtj. inst. pr 1000 pr innb. 80+ innb. 80+ Hele landet , Fylke 01 Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark ,

12 Pleie- og omsorgstjenestene No tater 96/2 Tabell 2. Arsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, hjemtjen.- inst. hjemtjen- inst. hjemtje- inst. pleie og hjemme- institu- pr. pr. pr 1000 pr pr pr omsorg tjenester sjoner bruker plass innb. 67+ innb. 67+ innb. 80+ innb. 80+ Hele landet ,19 0, Fylke 01 østfold ,17 0, Akershus ,23 0, Oslo ,15 0, Hedmark ,20 0, Oppland ,21 0, Buskerud ,18 0, Vestfold ,21 0, Telemark ,17 0, Aust-Agder ,15 0, Vest-Agder ,20 0, Rogaland ,19 0, Hordaland ,18 0, Sogn og Fjordane ,19 0, More og Romsdal ,16 0, Sør-Trøndelag ,21 0, Nord-Trøndelag ,19 0, Nordland ,21 0, Troms ,23 0, Finnmark ,19 0, Tabell 3. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke ÅrsverkÅrsverk Årsverk Arsverk Årsverk Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, hjemtjen.- inst. hjemtjen- inst. hjemtje- inst. pleie og hjemme- institu- pr. pr. pr 1000 pr pr pr omsorg tjenester sjoner bruker plass innb. 67+ innb. 67+ innb. 80+ innb. 80+ Hele landet ,21 0, Fylke 01 østfold ,19 0, Akershus ,22 0, Oslo ,17 0, Hedmark ,23 0, Oppland ,26 0, Buskerud ,23 0, Vestfold ,22 0, Telemark ,18 0, Aust-Agder ,16 0, Vest-Agder ,21 0, Rogaland ,23 0, Hordaland ,20 0, Sogn og Fjordane ,22 0, Møre og Romsdal ,19 0, Sør-Trondeng ,24 0, Nord-Trøndelag ,26 0, Nordland ,21 0, Troms ,26 0, Finnmark ,25 0,

13 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Årsverkstallene pr. mottaker av hjemmetjenester viser også en del variasjoner på fylkesnivå. I 1992 finner vi en variasjon på mellom 0,15 (Oslo og Aust - Agder) og 0,23 (Akershus og Troms). For 1993 var tallene 0,16 (Aust Agder) og 0,26 (Oppland, Nord - Trøndelag og Troms). Hva dekningsgrader i forhold til den eldre delen av befolkningen angår, vil vi for hjemmetjenestenes vedkommende begrense oss til å kommentere aldersgruppen 67 år og over og for institusjonsdekningen, aldersgruppen 80 år og over, da hjemmetjenestene har en aldersmessig mer jevnere fordelt brukergruppe enn institusjonene der hovedvekten av klientellet ligger over 80 at Årsverkene innen hjemmetjenester pr innbyggere over 66 år viser en økende variasjonsbredde. I 1991 varierte dette tallet mellom 26 (Oslo) og 44 årsverk (Troms). Tilsvarende tall for 1992 var 33 (Oslo) og 73 (Finnmark) og for 1993, 38 (Buskerud) og 83 årsverk (Finnmark). Ser vi på årsverkstallene i institusjoner pr innbyggere over 79 ar, er den fylkesvise variasjonen betydelig, og det er for hver årgang Østfold og Finnmark som befinner seg henholdsvis lavest og høyest på skalaen. I 1991 varierte dette tallet fra 194 til 373 årsverk, i 1992 fra 177 til 446 årsverk og i 1993, fra 172 til 389 årsverk Utgifter. Da lønnskostnadene utgjør en vesentlig andel av de totale utgifter i pleie- og omsorgsektoren, ser vi mye de tilsvarende tendenser som ovenfor gjøre seg gjeldende her. Totalt steg utgiftene fra 18,3 milliarder i 1991 til 20,1 milliarder i 1992 og deretter til 21,6 milliarder i Utgifter pr. institusjonsplass lå i landsgjennomsnitt på kr. i I 1992 var dette tallet steget til kr og i 1993 la det på kr. Innen hjemmetjenestene ble det i gjennomsnitt brukt kr. pr. mottaker i 1992 og i 1993, kr. Tallene er også i disse utgiftstabellene beregnet pr. innbygger i aldersgruppene over 66 og 79 L.. Veksten er som vi ser, sterkest i hjemmetjenestene med en økning fra kr i 1991 til kr i 1992 og til kt pr innbygger over 66 år i Beregnet pr. innbygger over 79 år var tallene henholdsvis, kr, kr og Tabell 4. Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter pleie/ hjemme- institu- pr. inst. hjemt. inst. pr. hjemtj. inst. oms. tjenester. sjoner. plass pr. innb. innb. pr. innb. pr. innb kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Hele landet Fylke 01 østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark

14 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke Utgifter, pleie/ oms. Utgifter, hjemmetjenester. Utgifter, institusjone r. Utgifter hjemtjen. pr. bruker Utgifter, inst. pr. plass Utgifter Utgifter UtgifterUtgifter hjemtj. inst. pr. hjemtj. inst. pr. innb. innb. pr. innb,pr. innb kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark omsorgselctoren. Fylke Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter Utgifter, Utgifter Utgifter UtgifterUtgifter pleie/ hjemme- institu- hjemtjen. inst. pr. hjemtj. inst. pr. hjemtj. inst. oms. tjenester. sjoner. pr. bruker plass pr. innb. innb. pr. innb. pr. innb kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

15 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Når det gjelder kostnader i institusjon pr. innbygger over 66 år og pr. innbygger over 79 ar, ser vi en svak økning fra 1991 til 1992; fra kr til kr regnet pr 1000 innbyggere over 66 ar og la: til kr pr. innbygger over 79 k 1993 markerer imidlertid en svak tilbakegang i disse tallene til henholdsvis kr (over 66 år) og kr. (over 79 ar). De fylkesvise variasjonene i utgifter pr. bruker av hjemmetjenester var for 1992: kr (Buskerud) og kt (Troms). For 1993 var tallene kr (Østfold) og kr (Nord - Trøndelag). Variasjonsbredden i kostnader pr. institusjonsplass var for 1991; kr (Aust- Agder) og kr. (Oslo). I 1992 varierte dette tallet fra kr (More og Romsdal) til kr (Oslo), og i 1993 fra kr (Vestfold) til kr (Troms). Kostnader i hjemmetjenestene beregnet pr. innbygger 67 ar og over viste for 1991 en variasjonsbredde fra kr. (Oslo) til kr (Finnmark). For 1992 var tallene kr (Oslo) og kr (Troms) og 1993; kr (Telemark) og kr (Finnmark). Når det gjelder institusjonsutgiftene beregnet pr. innbygger 80 år og over, framkom for 1991 en variasjonsbredde fra kr (Vestfold) til kr (Finnmark). Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis fra kr (Østfold) til (Finnmark) og fra kr (Østfold) til kr (Finnmark). 15

16 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 2. Hjemmetjenester og boliger. Tabell 7. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke Mot- ta ke re takere, takere, takere, takere, takere, 90 år og av hj.tj. pr. av hj.tj. pr. Mot- Mot- Mot- Mot- Mottakere, Mottakere Mottakere 0-66 i alt år år år år år over Fylke Hele landet ' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inneholder mottakere med uoppgitt aldersfordeling. Tabell 8. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke Mot- Mot- Mot- Mot- Mot- Mot- Mottakere, Mottakere Mottakere ta ke re takere, takere, takere, takere, takere, 90 år og av hj.tj. pr. av hj.tj. pr. i alt 0-66 år år år år år over Fylke Hele landet Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Inneholder 102 mottakere med uoppgitt aldersfordeling. 16

17 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Mottakere av hjemmetjenester etter a lder I 1992 var det i alt registrert nær brukere av hjemmetjenester. Aret etter ser vi at dette antallet har sunket til , m.a.o. en nedgang på brukere. Ser vi på aldersinndelingen, kan vi konstatere en viss reduksjon i alle brukergrupper under 85 år. Derimot har det vært økning blant brukere over 85 år. Denne utviklingen ma antas 5. være et uttrykk for en høyere proritering av de aller eldste brukerne. Den ma antakelig også ses i sammenheng med den tidligere påpekte økningen i årsverksinnsatsen pr. bruker, da det er de eldste brukerne som er de mest hjelpetrengende (selv om HVPU reformen kanskje har vært mest utslagsgivende i sa henseende). Ser vi på den prosentvise aldersfordelingen (tabell 9 ), er det likevel ikke store endringer å spore i størrelsesforholdet mellom aldersgruppene. (Totaltallet i denne tabellen er litt lavere enn brukertallet totalt, fordi ikke alle kommunene har kunnet oppgi aldersfordelingen). I de to aldersgruppene over 85 al- er det til sammen bare en økning pa litt over ett prosentpoeng. Ellers er bildet nærmest uendret. Når årsverksinnsatsen likevel har økt og brukertallet totalt gått ned, kan det muligens tyde på at det er brukere med spesielt stort hjelpebehov som har kommet til i de høyeste aldersgruppene i tillegg til HVPU klientene. For øvrig kan det generelt påpekes at det er gruppen mellom 80 og 84 som utgjør den største brukerandelen av hjemmetjenester med ca. 24 prosent. I de to høyeste aldersgruppene, som riktignok har økt noe, finner vi altså lavere brukertall. Dette har sammenheng med at vi her naturlig nok finner færre gjenlevende innbyggere enn i de øvrige aldersgruppene. Dessuten er en større andel innlagt på institusjon blant de aller eldste. Ser vi på dekningsgraden, malt i antall brukere pr innbyggere over 66 at-, finner vi i 1992 et landsgjennomsnitt på 236 brukere. I 1993 har dette tallet Ott ned til 230 brukere. Variasjonen var på mellom 193 (Akershus) og 381 brukere (Finnmark) i 1992 og 186 (Sør Trøndelag) og 336 (Finnmark) i Tabell 9. Mottakere av hjemmetjenester etter alder og Prosent. Totalt 0-66 år år år år år ,9 17,1 16,8 19,8 23,9 15,5 (145038) 90 år- 6, ,1 % 17,1 16,5 19,2 23,6 16,6 7,1 (142521) 2.2. Mottakere av hjemmetjenester etter tjenestetype og husstand. Det totale antall brukere har altså Ott ned med brukere fra 1992 til Ser vi på tjenestetypene enkeltvis, er det noenlunde jevn nedgang i vim tre mottakerkategorier slik at det innbyrdes størrelsesforholdet forblir nærmest uendret. Brukere som mottar både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, utgjorde begge årene 34 prosent. De som bare mottar hjemmehjelp, utgjorde litt under halvparten av brukerne, mens mottakere av kun hjemmesykepleie representerte 17 prosent av brukerne begge årene. Fordelingen på husholdning viser en svak endring i størrelsesforholdet fra 1992 til 1993, i det andelen aleneboende mottakere stiger noe; fra 67,8 prosent i 1992 til 69,7 prosent i Denne endringen kan muligens ses i sammenheng med den tidligere påpekte opp- prioriteringen av de eldste og mest hjelpetrengende brukerne, da det spesielt er de som er sterkest representert blant de aleneboende. 17

18 Pleie- og omsorgstjenestene No tater 96/2 Tabell 10. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke. Aleneboende Både hjemme- Bare Bare Ikke -alene Mottakere hjelp og hjemmetotalt hjemme- hjemme- mottakere boende mot- sykepleie hjelp sykepleie takere totalt Fylke Hele landet østfold 02Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Tabell 11. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke Bare Både hjemme- Bare Aleneboende Ikke -alene Mottakere hjelp og hjemme- hjemmei alt sykepleie hjelp totalt takere hjemme- mottakere boende mot- totalt Fylke Hele landet Østfold 02Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark

19 Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene Hjemmetjenestenes tilgjengelighet. Rundt halvparten av alle kommuner/bydeler hadde tilbud om hjemmehjelp alle ukedager i 1992 og For hjemmesykepleiens vedkommende ser vi en liten økning fra 87,9 prosent i 1992 til 89,6 prosent året etter. Andelen kommuner/bydeler som tilbyr hjemmesykepleie alle ukedager er m.a.o. betraktelig høyere enn hva tilfelle er for hjemmehjelp. Dette har naturlig nok sammenheng med at hjemmesykepleie representerer mer vitale hjelpefunksjoner enn hjemmehjelp. Andelen kommuner/bydeler som tilbød hjemmehjelp bare på hverdager sank fra 49 prosent i 1992 til 45 prosent i Når det gjelder hjemmesykepleie, er det bare et fåtall kommuner som har denne tjenesten kun tilgjengelig på hverdager (dvs. fire prosent i 1992 og to prosent i 1993). Det har vært en svak økning i andelen kommuner/bydeler med hjemmehjelp tilgjengelig bare på ordinær dagtid (71 prosent i 1992 og 73 prosent i 1993). Derimot har den tilsvarende andelen for hjemmesykepleie sunket med syv prosentpoeng (35 prosent i 1992 og 28 prosent i 1993). Det vil med andre ord si at flere kommuner kan tilby hjemmesykepleie utenom ordinær dagtid. Når det gjelder tilgjengelig hjemmehjelp på ettermiddager og kveldstid, har det vært en svak økning fra en andel på 35 prosent i 1992 til 36 prosent i For hjemmesykepleie har det derimot vært en viss nedgang i andelen kommuner som kan tilby denne tjenesten på ettermiddager og kvelder; fira 47 prosent i 1992 til 37 prosent i Bare et mindretall av kommunene hadde hjemmehjelp tilgjengelig hele døgnet (seks prosent i 1992 og ni prosent i 1993). På den annen side finner vi en betydelig høyere andel som har hjemmesykepleie tilgjengelig hele døgnet, og her er det også en liten økning å spore, fra 53 prosent i 1992 til 56 prosent i De fylkesvise variasjonene er imidlertid store i denne sammenheng. Sogn og Fjordane hadde den laveste andelen i 1992 (23 prosent) mens Buskerud hadde høyest andel med 81 prosent av kommunene med døgnkontinuerlig hjemmesykepleie. For 1993 var de tilsvarende tallene henholdsvis 27 prosent (Sogn og Fjordane) og 88,5 (Rogaland)...Täbe:11:'42.:::Hjemmetjepestenes.til jengetighet Andel som'tilbyr tjénester:som..anvist.poosent(n), Alle ukedager Bare hverdager Ordinær dagtid Ettermiddag/kveld Hele døgnet Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemmehjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie Hele landet (471) 50,5 87,9 49,3 4,0 71,3 34,6 34,8 47,4 6,4 52,9 Østfold (22) 59,1 81,8 50,0 4,6 77,3 22,7 31,8 40,9 77,2 Akershus (22) 54,6 86,4 54,6 81,8 50,0 31,8 68,2 40,9 Oslo (25) 68,0 88,0 32,0 64,0 12,0 64,0 28,0 8,0 80,0 Hedmark (22) 40,9 90,9 59,1 90,9 27,3 18,2 45,5 50,0 Oppland (25) 56,0 96,0 44,0 72,0 28, ,0 4,0 64,0 Buskerud (21) 76,2 76,2 23,8 52,4 9,5 47,6 14,3 14,3 81,0 Vestfold (15) 73,3 93,3 26,7 66,7 13,3 40,0 26,7 13,3 73,3 Telemark (18) 50,0 83,3 61,1 61,1 27,8 33,3 33,3 11,1 61,1 Aust - Agder (15) 33,3 93,3 73,3 6,7 73,3 20,0 20,0 46,7 13,3 53,3 Vest - Agder (14) 50,0 92,9 50,0 85,7 28,6 28,6 42,9-71,4 Rogaland (26) 30,8 92,3 53,9 3,9 76,9 19,2 30,8 26,9 7,7 73,1 Hordaland (45)* 68,8 93,3 26,7 2,2 66,7 40,0 55,6 42,2 6,7 66,7 Sogn og Fjordane (26) 57,7 96,2 42,3 11,5 73,1 53,9 42,3 65,4 23,1 More og Romsdal (38) 39,5 92,1 57,9 68,4 34,2 29,0 71,0 10,5 36,8 Sør - Trøndelag (24) 33,3 75,0 66,7 16,7 70,8 50,0 33,3 50,0 4,2 37,5 Nord - Trøndelag (24) 29,2 83,3 75,0 4,2 75,0 37,5 12,5 45,8 12,5 45,8 Nordland (45) 42,2 86,7 51,1 4,4 68,9 44,4 28,9 55,6 8,9 35,6 Troms (25) 72,0 84,0 32,0 8,0 72,0 68,0 40,0 72,0 4,0 28,0 Finnmark (19) 21,0 79,0 79,0 15,8 68,4 36,8 26,3 36,8 36,8 *ink l. bydeler i Bergen (12 stk.) 19

20 Pleie- og omsorgstjenestene Notater 96/2 Tabell 13. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet, Andel kommuner/bydeler som tilbyr tjenester som anvist. Prosent (N). Alle ukedager Bare hverdager Ordinær dagtid Ettermiddag/kveld Hele døgnet Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemmehjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie Hele landet (470) 50,2 89,6 45,3 2,1 72,6 28,1 35,7 36,8 8,9 55,7 Østfold (22) 68,2 81,8 22,7 68,2 9,1 36,4 13,6 27,3 77,3 Akershus (22) 50,0 86,4 40,9 59,1 40,9 36,4 40,9 22,7 50,0 Oslo (25) 76,0 84,0 20,0 52,0 4,0 68,0 12,0 20,0 84,0 Hedmark (21) 38,1 85,7 57,1 90,5 33,3 23,8 47,6 47,6 Oppland (26) 38,5 96,2 61,5 73,1 19,2 15,4 34,6 3,9 65,4 Buskerud (21) 42,9 76,2 52,4 4,8 57,1 23,8 33,3 14,3 4,8 71,4 Vestfold (15) 60,0 93,3 33,3 80,0 13,3 46,7 20,0 6,7 80,0 Telemark (18) 27,8 94,4 72,2-83,3 16,7 27,8 33,3 61,1 Aust - Agder (15) 33,3 93,3 60,0-100,0 40,0 33,3 53,3 40,0 Vest - Agder (14) 28,6 85,7 64,3 71,4 7,14 21,4 14,3 85,7 Rogaland (26) 57,7 84,6 30,8 73,1 7,7 50,0 11,5 15,4 88,5 Hordaland (45)* 75,6 100,0 24,4 66,7 15,6 55,6 24,4 13,3 73,3 Sogn og Fjordane (26) 73,1 96,2 34,6 3,9 61,5 57,7 38,5 69,2 15,4 26,9 More og Romsdal (38) 39,5 92,1 55,3-81,6 31,6 31,6 52,6 _ 5,3 44,7 Seg - Trøndelag (24) 29,2 75,0 62,5 8,3 70,8 37,5 20,8 45,8 4,2 41,7 Nord - Trøndelag (24) 29,2 87,5 70,8 8,3 83,3 41,7 29,2 45,8-33,3 Nordland (44) 54,6 93,2 36,4 2,3 72,7 34,1 29,6 50,0 4,6 38,6 Troms (25) 56,0 96,0 44,0 4,0 72,0 56,0 40,0 60,0 12,0 28,0 Finnmark (19) 31,6 84,2 57,9 10,5 79,0 36,8 21,0 31,6 5,3 42,1 *inkl. bydeler i Bergen (12 stk.) Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. De kommune- og fylkesvise variasjonene kan være relativt store når det gjelder visse former for tilgjengelighet. I tabellen ovenfor har vi sett på hvordan tre typer tilgjengelighet varierer med kommunestørrelse. Forskjellene mellom de minste og de største kommunene framgår tydelig av tabellen på alle de tre utvalgte variablene. Tar vi for oss andelen kommuner som tilbyr hjemmesykepleie hele døgnet, finner vi de laveste andelene blant kommuner med innbyggertall under Denne andelen stiger jevnt med økende kommunestørrelse, fra ca. 33 prosent (under 2000 innb.) til over 88 prosent (over innb.). Det ser m.a.o. ut til at heldøgm.sbasert hjemmesykepleie er et tilbud vi særlig finner i de større (by-) kommunene. Også når det gjelder hjemmehjelp alle ukedager, finner vi samme fordeling mht kommunestørrelse; 28 prosent blant de minste og 81 prosent blant de største kommunene. Imidlertid er ikke økningen helt kontinuerlig. Tilsvarende tendens ser vi blant kommuner som tilbyr hjemmehjelp bare på hverdager. De høyeste andelene finner vi her blant de minste kommunene, mens de største har lavest andeler. Dvs.at de minste kommunene har et mer begrenset hjemmehjelpstilbud enn de største kommunene, men heller ikke her er det snakk om en kontinuerlig tendens. Tabell 14. Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. Prosent (N) Hjemmesykepleie hele døgnet Hjemmehjelp bare hverdager Hjemmehjelp alle ukedager Totalt 55,5 (465) 45,6 (465) 50,1 (465) Under innb. 32,6 (89) 65,2 (89) 28,1 (89) innb. 31,9 (113) 53,1 (113) 43,4 (113) innb. 59,7 (62) 46,8 (62) 48,4 (62) innb. 61,4 (44) 50,0 (44) 47,7 (44) innb. 73,1 (26) 26,9 (26) 73,1 (26) innb. 79,3 (58) 39,7 (58) 56,9 (58) innb. 86,7 (30) 20,0 (30) 70,0 (30) Over innb. 88,4 (43) 16,3 (43) 81,4 (43) 20