Ski kommune. Søknad til WHO s collaborating center.

Transkript

1 SKI KOMMUNE Ski kommune Søknad til WHO s collaborating center. Visjon Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode og stimulerende levevilkår og opplever tilhørighet. Ski, november 2001

2 Ski kommune søker om å bli et Trygt lokalsamfunn i Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk Safe Communities. Tekstansvarlig: Liv Marit Bølset, Ski kommune Tegninger: Mary Davidsen Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Øst-Trykk A/S

3 Innledning Denne søknaden beskriver det ulykkesforebyggende arbeidet i Ski kommune gjennom mange år. Tiltak som har oppstått som en følge av prosjektet «Ski, tryggere lokalsamfunn» og tiltak som ligger i ordinær drift er flettet sammen i søknaden. «Sikkerhetsuka» startet i Arbeidet har utviklet seg gradvis og vi ser at skade- og ulykkesforebyggende arbeid blir bedre forankret og kommer tydeligere fram i den kommunale forvaltning fra år til år. I Ski kommune er det på mange området et godt tverrsektorielt samarbeid. Mange medarbeidere har vært involvert og vil fortsatt bli involvert i arbeidet. Flere områder vil komme til og utvikle seg på sikt. Kommunen har opprettet en egen stillingsressurs, organisert i helseetaten. Stillingsinnehaver skal være pådriver i arbeidet. Det vil også sikre at arbeidet utvikler seg. De ulike medarbeidernes innsats i å bidra med ideer og tiltak, har vært til stor hjelp og har vært en viktig forutsetning for at prosjektet «Ski, tryggere lokalsamfunn» kunne utvikle seg slik at Ski kommune nå kan søke om å bli utnevnt som Trygt lokalsamfunn. En stor takk til alle som har deltatt. En stor takk rettes også til Sosial - og helsedepartementet; til sekretariatet for Trygge Lokalsamfunn; til de kommunene som har jobbet foran oss og som har vært rause med å dele sine erfaringer; til Statens vegvesen, Akershus; Trygg Trafikk, Akershus; Ambulansetjenesten i Akershus avd. Follo; Nordre Follo brann- og feiervesen og Politiet i Ski. En spesiell takk til alle medarbeidere som har sittet i prosjektgruppen, arbeidsgruppene, kommunens administrasjon og lokale politikere. Vi satser fortsatt på et godt tverrsektorielt samarbeid for et Tryggere lokalsamfunn i Ski Kommune.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN FOR SØKNADEN SKI KOMMUNE NASJONALE MÅLSETTINGER SKADE- OG ULYKKESFOREBYGGENDE ARBEID I SKI KOMMUNE FRA PROSJEKT TIL ORDINÆR DRIFT Mål for arbeidet med kriteriene for «Trygge lokalsamfunn i Ski kommune» Strategier Milepæler ARBEIDET MED DE 12 KRITERIENE Det må etableres en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for det skadeforebyggende arbeidet De nettverkene som allerede finnes i lokalsamfunnet, må involveres i arbeidet Det må utarbeides et program som er rettet mot alle aldersgrupper, miljøer og situasjoner Generelt alle grupper: Barn: «Sikkerhetsuka» Ungdom: Funksjonshemmede: Eldre: Innvandrere: Trafikksikkerhet Idrett: Programmet skal rette seg spesielt mot høyrisikogrupper (som barn og eldre), og høyrisikomiljøer. Man må tilstrebe å sikre rettferdighet for utsatte grupper Programmet skal inneholde metoder som gjør det mulig å dokumentere skadefrekvens og årsaksmønstre Programmet må ha et langsiktig perspektiv dvs. ikke være av kortsiktig varighet Evaluering av arbeidet må inkludere indikatorer som viser effekt av arbeidet og som kan gi informasjon om prosessen underveis Hvert lokalsamfunn må analysere sine egne organisasjoner og deres muligheter til å bidra i det skadeforebyggende arbeidet Det er viktig at helsetjenesten i lokalsamfunnet deltar både i registrering av skader og i det skadeforebyggende arbeidet Alle nivåer i lokalsamfunnet må involveres i arbeidet med å løse skadeproblemet Info. om de erfaringer man har gjort, må spres både nasjonalt og internasjonalt Man må bidra til å styrke det samlede nettverket av Trygge lokalsamfunn VEDLEGG

5 1 Bakgrunn for søknaden I 1991 begynte Ski kommune å arrangere en årlig «Sikkerhetsuke». Hovedfokus var på sikring av barn i bil. Forebygging av ulykker i hjemmet ble også tatt opp og arbeidet utviklet seg raskt. Brann-, politi- og ambulanse personell kom tidlig med i samarbeidet. Etter hvert ble «Sikkerhetsuka» et undervisningsopplegg for et fast klassetrinn i ungdomsskolen. (henviser til 5.3.3). Voksne innvandrere ble også målgruppe. Alle grupper fikk undervisning i hjerte/lungeredning, forebyggende brannvern og sikring i bil. Kommunalt ansatte i barnehager og i skolefritidsordninger fikk også tilbud. I tillegg ble det holdt foredrag for eldre om sikkerhetstiltak i hjemmet. I 1995 fikk Ski kommune Skadeforebyggende forum sin Barnesikkerhetspris for sitt systematiske arbeid med «Sikkerhetsuka». Tildelingen av denne prisen, gjorde at arbeidsgruppen fikk fornyet inspirasjon til å videreutvikle arbeidet. I 1996 søkte Ski kommune om prosjektmidler fra Sosialog helsedepartementet og i 1997 startet Ski kommune arbeidet etter WHO s kriterier for Trygge lokalsamfunn. 2 Ski kommune I Ski finnes rester etter en av de aller første kjente boplassene i Norge etter istiden: «Stunnerfunnet» er en del av Fosna kulturen og skriver seg fra ca. år før Kristus. Stunneråsen ligger i dag ca 240 meter over havet. For vel 9000 år siden gikk havet helt hit, og Stunner var en øy som menneskene her benyttet som base for jakt og fiske. Ski har en rekke gravhauger som ligger i et eldgammelt kulturlandskap. Det pløyes fortsatt opp steinalderredskaper i åkrene i kommunen og det er over 300 registrerte fornminner. Ski er handels-, nærings- og kommunikasjonssenter i regionen Follo. Europaveiene E6 og E18 går begge gjennom kommunen, samt jernbanen fra Oslo videre til Østfold og kontinentet. Det er planlagt nytt dobbeltspor mellom Ski og Oslo. I kommunal arealplanlegging er det avsatt areal for nytt Follo sykehus, nye boliger og nye næringsområder. Ski har et rikt kultur-, fritids- og idrettstilbud. Det frivillige organisasjonsliv teller mer enn 300 foreninger. Ski kommune har 4 «bygder» som er viktige utviklingsområder. Det er Siggerud, Langhus, Kråkstad og Skotbu. I Ski tettsted ligger rådhuset med kommunens administrasjon og ulike kommunale etater. Kommunens samlede areal er 165,5 km2. Store deler av kommunen er skogbruksareal (29000da), offentlig grøntareal (2000da) eller annen utmarksareal (5500da). Bare 9000 dekar er bebygget arealer til bolig, næring, veier osv. Ski kommune er den mest folkerike og sentralt beliggende kommune i Follo i Akershus fylke. Ski kommune hadde innbyggere ved årsskifte 2001, mens det bor vel mennesker i hele Follo. BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR SKI KOMMUNE 5

6 Sysselsatte i Ski fordelt etter næring Landbruk/fiske Olje/bergv./industr. Bygg- og anlegg Varehandel etc. Samferdsel m.v. Bank/forr.m. tj.yting Off. sos. og priv. tj.yting Andre Antall sysselsatte Mye trafikk går gjennom kommunen. Det er 9 barneskoler hvorav flere ligger helt inntil hovedferdselsårer gjennom kommunen. Derfor vil det fortsatt være viktig å arbeide med trafikksikkerhet fra ulike innfallsvinkler. I 1997 ble læreplan for den 10-årige grunnskolen innført og 1.kullet av 6-åringer begynte på skolen. Det medførte at et helt årskull til med barn skulle ut på skolevegen. Det ble antatt at flere foreldre ville kjøre sine 6-åringer til skolen og at trafikken ved skolene ville øke formidabelt. Det ble nedlagt et stort tverrsektorielt arbeid for fysisk å tilrettelegge ved skoleporten og for å skille gående og kjørende. Arbeidsgruppen «barn på skoleveg» forberedte dette arbeidet (henviser til 5.3.8). Det har også blitt satt fokus på den voksnes ansvar med å være gode trafikkmodeller for barn, og at barn må lære seg praktisk trafikkunnskap. Trafikksikkerhet har vært det området som det har vært arbeidet mest med innen «Ski, tryggere lokalsamfunn» gjennom disse årene. Å trygge oppvekstvilkårene for barn er også et viktig område i Ski kommune. Det er ca. 350 elever pr. klassetrinn. Det er viktig å ha fokus på at barn skal mestre de utfordringer som naturlig tilhører barn på de ulike alderstrinn. Det er en balansegang mellom å ivareta sikkerheten og å gi barn gode utfordringer. I Ski har det vært viktig å se disse områdene i sammenheng. Ski kommune har 15 kommunale heldagsbarnehager, 10 familiebarnehager,16 private hel- og korttidsbarnehager og 2 åpne barnehager. 6

7 Den eldre befolkningen i Ski øker. Vinter og mye glatt føre øker risikoen for at eldre skal falle. Vi har ca. 50 lårhalsbrudd i gjennomsnitt pr. år. Forebyggende arbeid blant eldre vil i tiden framover få et større fokus. Ski kommune har deltatt aktivt med å utarbeide planer for en nasjonal sikkerhetsaksjon for eldre. Ideer fra det arbeidet vil bli videreført i arbeidet i Ski kommune. En egen arbeidsgruppe er opprettet og har pådriveransvaret for arbeidet. Ved å satse på trafikksikkerhet, barn og eldre, har store deler av Ski s befolkning vært målgrupper for det arbeid som har vært utført til nå. I kommuneplan er hovedmålene for Ski kommune beskrevet. Ski kommune har 4 hovedmålsettinger for all kommunal virksomhet. 1 Ski kommune skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmuligheter og nærings- og bofunksjoner ivaretas. 2 Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. 3 Ski skal ha en bærekraftig utvikling som gir økonomisk grunnlag for tilstrekkelig service, tjenesteyting og kulturtilbud til innbyggerne. 4 Innbyggerne skal ta ansvar for egen velferd og helse og ha tilgang på nødvendige tjenester. Arbeidet for å bli Trygt lokalsamfunn er plassert under hovedmål 1, der et av delmålene omhandler «trygt og godt nærmiljø». 3 Nasjonale målsettinger Gjennom handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem skole og fritid har norske myndigheter anbefalt at kommunene arbeider systematisk og tverrsektorielt med ulykkesforebyggende arbeid. For å oppnå nasjonale mål om reduksjon i antall skader og ulykker, legger Sosial- og helsedepartementet stor vekt på Verdens Helseorganisasjon sitt konsept «Trygge lokalsamfunn». Som medlem av WHO, har Norge gått inn for WHO s mål på ulykkesforebyggende arbeid: Ulykkesdødeligheten skal reduseres med minst 25% fra 1980 til I Norge var det i ulykkesdødsfall per innbyggere, i 1993 var samme tall 41, dvs en reduksjon på 19%. Reduksjon av ulykker som fører til sykehusinnleggelser og legebehandling pga skader på minst 10% fra 1993 til Som nasjonale mål for arbeidet med «Trygge lokalsamfunn» har Sosial - og helsedepartementet uttrykt : at minst 15 kommuner skal fylle kriteriene for god kjenning som Trygge lokalsamfunn innen år at minst 10% av landets kommuner skal innen år 2002 gjennomføre ulykkesforebyggende innsats i tråd med følgende kriterier for godkjenning som Trygge lokalsamfunn: det er etablert en tverrsektoriell gruppe, arbeidet er forankret i kommunens planverk og øverste besluttende organ kommunen kan dokumentere ulykkesfrekvens og årsaksmønstre arbeidet har langsiktig perspektiv. Fra sentrale myndigheter ble forholdene lagt til rette for at kommuner kunne søke om økonomisk støtte til ulykkesforebyggende arbeid i handlingsplanperioden. 7

8 4 Skade- og ulykkesforebyggende arbeid 4.1 Mål for arbeidet med kriteriene for Trygge lokalsamfunn i Ski kommune Det ble valgt 4 satsningsområder for arbeidet med hver sin målsetning: Redusere antall ulykker: Redusere antall ulykker som medfører legebesøk, sykehusinnleggelser eller død i Ski kommune. Barns uterom: Øke befolkningens bevissthet om sammenhengen mellom barns motoriske utvikling og kravet til sikkerhet i situasjoner som utgjør en ulykkesrisiko. Barn på skoleveg: Tryggere skoleveger og bevisstgjøring av voksnes trafikkatferd og utvikling av barns trafikkunnskap. Forebyggende arbeid blant eldre og funksjonshemmede: Forebygge ulykker blant eldre og funksjonshemmede. Målet for selve prosjektperioden var å oppnå status som "trygt lokalsamfunn" innen år Delmålene var: Oppfylle WHO' s12 kriterier for Safe Community Se sammenhenger mellom det arbeidet som allerede gjøres i Ski kommune og kriteriene innen bl.a. helse, miljø og sikkerhet, miljørettet helsevern m.m. Utvikle sikkerhetskulturer på alle nivåer i alle sektorer. Innarbeide kriteriene i kommuneplan for Sikre videreføring av arbeidet etter prosjektperiodens avslutning. 4.2 Strategier Arbeidet har vært rettet mot kommunen som organisasjon. Dette fordi kommunen som bedrift i stor grad bestemmer hvordan kommunen som samfunn skal utvikles. Derfor er det viktig å prioritere arbeidet med skadeforebyggende tenkning og sikkerhetskulturer inn i den kommunale planlegging. Ski kommune som bedrift er også en av de største arbeidsplassene i kommunen. Det som planlegges og arbeides med i den kommunale virksomhet, kommer også den enkelte innbygger til gode gjennom de kommunale tjenestene. Fra juni 2001 har leder av frivillighetssentralen formidlet det skadeforebyggende arbeidet ut til frivillige organisasjoner. Det vil bevirke at befolkningen etterhvert blir mer trukket inn i skadeforebyggende tenkning. Eksisterende tverrsektorielle grupper som er etablert i kommune, har blitt inkludert i arbeidet. Aktiviteter har vært valgt for å forsterke det eksisterende arbeidet og sikre at tiltak ble relevante i forhold til det arbeidet som allerede gjøres i Ski kommune. Men ildsjeler er også viktige i den daglige drift av tiltak! De tiltak som har vært satt i gang, har vært vurdert ut fra at de kunne følges opp innen ordinær drift og ikke bare som aksjoner avhengig av ildsjeler. Å involvere lag og foreninger er viktig, samt samkjøring av kommunens skade- og ulykkesforebyggende arbeid med tilsvarende arbeid som gjøres i det private næringsliv. Arbeidstilsynets skadestatistikk er her en av innfallsvinklene i samarbeidet. Fra før av er det et utstrakt samarbeid mellom Ski kommune og Ski næringsråd. På sikt er det naturlig å ta opp temaet skadeforebygging i de samme foraene og utvikle samarbeid også på dette området. Ski kommune har etablert samarbeid med politiet om samordning av kriminalforebyggende tiltak fra

9 4.3 Milepæler Helse- og sosialstyret: igangsetting av prosjektet «Ski, tryggere lokalsamfunn» tatt til orientering Administrasjonsstyret (samme vedtak som helse- og sosialstyret) Prosjektleder ansatt Prosjektbeskrivelse tatt til orientering i helse- og sosialstyret Kommuneplan vedtatt av Ski kommunestyret Handlingsplan m/ tiltaksplan vedtatt av Ski kommunestyret Opprettet fast koordinator stilling for skade- og ulykkesforebyggende arbeid (i 50%) plassert i Helseetaten Des.01 Søknaden til WHO vedtas av Ski kommunestyre og sendes WHO. Prosjektperioden er formelt over. Alt arbeid er i ordinær drift. Juni 2002 Planlagt utnevning av Ski kommune som Trygt lokalsamfunn 5 Arbeidet med de 12 kriteriene 5.1 Det må etableres en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for det skadeforebyggende arbeidet. Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Sikkerhetsuka Barn på skolevei Barns uterom Forebyggende arbeid blant eldre Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Når prosjektperioden er over, fra og med år 2002, tar rådmannens ledergruppe arbeidsområdet inn som en del av sitt overordnede ansvarsområde. Prosjektgruppen: Alle sektorer har vært representert. Helsesjef, verneleder, ingeniør, konsulent fra kultursektor og fra skole- og barnehagesektor har deltatt. I tillegg har kommunelegen vært orientert om arbeidet. Fra juni 2001 ble leder av frivillighetssentralen innlemmet i prosjektgruppen og idrettskonsulenten ble kultursektorens representant. Ski sykehus deltok i prosjektgruppen i 3 år fra 1997 t.o.m. år Prosjektgruppen skal fortsette som tverrsektoriell gruppe med pådriveransvar for at det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet utvikles videre i Ski kommune i samarbeid med den fast ansatte koordinatoren og rådmannens ledergruppe. Gruppen vil få eget mandat. Prosjektleder/koordinator: Fra ble det opprettet en fast stilling (50%) som skal koordinere og være pådriver i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet Ski kommune. 9

10 Arbeidsgruppper: «Arbeidsgruppen for Sikkerhetsuka»: Har arrangert «Sikkerhetsuka» hvert år fra «Sikkerhetsuka» er et undervisningsopplegg for utvalgte grupper. 9.klassetrinn, innvandrere som får norskopplæring og eldre er hovedmålgruppene. De får undervisning i hjerte- og lungeredning, forebyggende brannvern og trafikksikkerhet tilknyttet sykling og fart. «Barn på skoleveg»: Vurderer søknader om skoleskyss med begrunnelse i trafikkfarlig skoleveg, og avgir anbefaling til skolekontoret, samt følger opp søknader om følgevennmidler. Følgevennordningen handler om at voksne tar i mot barn som kommer til skolen i buss/skoletaxi eller at voksne følger barn etter bestemte gå-ruter til/fra skolen. «Trafikksikkerhet i skolen»: Prosjektet ble igangsatt i En kommunal arbeidsgruppe leder arbeidet. Målet for prosjektet er å integrere trafikkundervisningen i læreplanene fra førskole til videregående skole. 2 barnehager, 3 grunnskoler og 1 videregående skole deltar i prosjektet. Arbeidet skal sluttføres i Prosjektet er en del av «Handlingsprogrammet for trafikksikkerhet i Akershus ». «Barns uterom»: Var en referansegruppe for drøfting av ulike tiltak. Gruppen hadde en viktig rolle i å påvirke at prosjektleder holdt fast ved fokuset om at barn trenger utfordringer de må lære å mestre for at de skal bli trygge og sikre. Det er et meget viktig skadeforebyggende prinsipp for barn. Referansegruppen er ikke videreført som arbeidsgruppe. «Tverrsektoriell inneklimagruppe»: Arbeider med forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Oppfølging av denne forskriften er en viktig del av det systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i oppfølgingen av ulykkesforebyggende arbeid i skolene. «Arbeidsgruppe for forebyggende arbeid blant eldre»: Opprettet i år 2000 og fikk sitt eget mandat. De har pådriveransvar for å utvikle forebyggende og helsefremmende arbeid blant eldre og funksjonshemmede. 5.2 De nettverkene som allerede finnes i lokalsamfunnet, må involveres i arbeidet. Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet skal integreres i den daglige virksomhet i Ski kommune. Virksomhetslederne har ansvaret for å synliggjøre og prioritere økonomiske midler til arbeidet gjennom virksomhetenes planog økonomidokumenter. Det er en konsekvens av de valg som er gjort (se 4.2 strategier). Dette er en prosess som tar tid, men som utvikler seg riktig vei. Bl.a. brukes begrepet trygge lokalsamfunn oftere i ulike drøftinger og forankringen av arbeidet oppleves tydelig gjennom arbeidet i «Sikkerhetsuka». Nettverk utenfor den kommunale virksomhet har deltatt og flere blir gradvis trukket inn etter hvert som arbeidet utvikler seg. Arbeidsgruppen for «Sikkerhetsuka» har vært etablert som et nettverk siden 1991 i et samarbeid mellom kommunale etater, blålysetater, samt andre utrykningsvirksomheter og næringsliv i den årlige sikkerhetsaksjonen. Trygg Trafikk og Statens vegvesen, Akershus har deltatt i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har en egen alarmtelefon ved akutt behov for hjelp med vann, veg og kloakk. Forum for LA-21 og det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet har også felles arena i trafikksikkerhetsarbeidet. For 2002 lages en miljøkalender der skadeforebyggende tips tas med. Kalenderen skal deles ut til hele Ski s befolkning. 10

11 Næringsliv i Ski har en fellesorganisasjon, Ski næringsråd. De har deltatt i «Sikkerhetsuka» og vil bli en naturlig samarbeidspartner der skade- og ulykkesforebyggende tiltak skal utvikles framover. Forpliktende samarbeid mellom politiet og kommunale etater om samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak, er startet opp. Frivillige organisasjoner og næringsliv deltar også. Idrettsrådet er bindeleddet mellom idrettsorganisasjonene og kommunen. 5.3 Det må utarbeides et program som er rettet mot alle aldersgrupper, miljøer og situasjoner. I «handlingsplan for bærekraftig utvikling i Ski », er et av tiltakene å sikre en samordnet oppfølging av handlingsplanen for «Ski, tryggere lokalsamfunn» og handlingsplan for bærekraftig utvikling. Konferansen om «helse og miljø» som skal arrangeres i Ski i juni 2002, er også en bekreftelse på sammenhengen mellom LA21 arbeidet og skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Natteravnene og kommunalt FAU (foreldrenes arbeidsutvalg på skolene) har vært aktive for å få flere voksne ut på kveldstid der ungdom ferdes. Natteravnene organiseres av et eget arbeidsutvalg bestående av foreldre. Politiet og en ansatt miljøarbeider i kommunen yter praktisk bistand. Ski kommune sender jevnlig ut informasjon til alle husstander. Som eksempel kan nevnes «Kommuneingeniøren informerer» og «Ski kommune informerer». Her har også temaer innen skade- og ulykkesforebygging blitt tatt opp. Helsestasjonen møter alle foreldre, og tema skadeforebygging i hjemmet blir tatt opp i forbindelse med helsekontroller. Skoler og barnehager er arenaer der familier danner nettverk om trygge oppvekstmiljøer for barn og ungdom. Skolehelsetjenesten er også en viktig bidragsyter i det skadeforebyggende arbeidet sammen med foreldre og pedagogisk personell. Hjemmebasert omsorg og rehabiliteringstjenesten i kommunen tar opp fallforebyggende og brannforebyggende tiltak hos hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Frivillighetssentralen er bindeledd mellom eldre innbyggere som trenger sandbøtter og Kiwanis Club, Ski, som distribuerer bøttene Generelt alle grupper: Det skade - og ulykkesforebyggende programmet i Ski kommune beskriver tiltak i ordinær drift og tiltak igangsatt i løpet av prosjektperioden for «Ski, tryggere lokalsamfunn». I det forebyggende arbeidet er målet trygg utfoldelse og aktivitet. Det er et viktig grunnlag for det ulykkesforebyggende arbeidet. Virkemidlene for å forebygge ulykker må ikke pasifisere de ulike målgruppene. I starten av arbeidet var dilemma om arbeid i Ski kommune skulle ha fokus på skaderegistrering og skadetall eller på trygg utfoldelse og sikkerhetskulturer. Vi bestemte oss for å skape engasjement og å få godt fotfeste for arbeidet med fokus på trygg utfoldelse og sikkerhetskulturer. Lokal skaderegistrering og bruk av skadetall er tatt opp, og i 2002 vil dette få et tydeligere fokus. (henviser til mer beskrivelse i 5.5) Sikkerhetskulturer innen de ulike avdelinger i den kommunale forvaltning bidrar til at sikkerhet kommer tydeligere fram i den generelle planleggingen og i den praktiske utførelsen av arbeid i kommunen. Det kommer både ansatte og innbyggere til gode og danner grunnlaget for det spesifikke sikkerhetsarbeidet som retter seg mot høyrisikogrupper. Ski kommune bestreber seg på å ha oppdaterte beredskapsplaner og varslingsrutiner og arbeider kontinuerlig med dette. Det siste året har det således vært arrangert temamøter om Åstaulykken og Lillestrømulykken med representanter fra kommunene og politiet som har fortalt om opplevelsene og erfaringer som ble gjort. I tillegg avholdes årlige beredskapsøvelser med politiet, sivilforsvaret, brannvesen og AMK i Akershus. Dette er nyttig både for å trimme beredskapsrutiner i egen organisasjon samt samarbeid med politiet som LRS (lokal redningssentral). Øvelsene blir fulgt av både fylkesmannen og nabokommuner og er så langt enestående i Akershus. I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er trafikksikkerhet og trygge lekeområder viktige elementer. Ski kommune har Barnerepresentant som deltar i kommunens faste utvalg for plan- og byggesaker. Representanten skal ivareta barns interesser i plansaker. 11

12 Alle inn- og utløpsledninger og kulverter har montert stålrister for å hindre at barn kan gå inn i ledningene. Sikring av risikoutsatt kommunalt personell, gjøres ved oppfølging av internkontrollsystemer og mobilradiosamband. For eksempel: Det må alltid være 2 personer for å gå inn i en pumpestasjon, gassmengden i kummer sjekkes før personell kan gå ned. Kommunen har system for avviksmeldinger. Gjennom etatene i teknisk sektor håndheves lover og forskrifter som ivaretar skade- og ulykkesforebyggende arbeid bl.a. forskriften om lekeplassutstyr. For å ivareta sikkerheten for teknisk personell i tekniske sektor, er det en kontinuerlig vurdering vedrørende utskiftning og fornying av utstyr. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan husnummerskilt skal se ut og hvor de skal plassere på husveggen. Montering av standardiserte husnummerskilt på reflekterende bunn, er et vilkår for å få ferdigattest på nye hus. Dette er viktig for at uttrykningskjøretøy skal kunne finn fram og for eksempel slukke en ulmebrann før den får skikkelig tak. Det arrangeres seminarer og kurs for ulike kommunale grupper med tema hjerte/lungeredning og vold mot offentlig ansatte. Ski bibliotek oppretter spesialsamling av litteratur om skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Samlingen vil rette seg generelt mot publikum. Den vil bli et viktig supplement for skoler og studenter i kommunen. Forberedelser og planlegging av samlingen startet høsten Barn: Barn er en av høyrisikogruppene. Pr er det 8625 barn mellom 0 og 16 år i Ski kommune. Fra nasjonale forhold vet vi at barn er svært utsatt for skader på flere arenaer. Ut fra Norsk pasientregister har Ski kommune i alderen 0-14 år et varierende antall barn som har vært innlagt på sykehus for skadebehandling. Tallene vaierer mellom 33 og 47 pr.år. I 1995 var det 33 barn, mens det i år 2000 var 44 barn. Helsestasjon for barn: Ulykkesforebyggende temaer tas opp på hjemmebesøk, konsultasjoner, individuelt og i grupper. En sikkerhetsbag er under utarbeiding til bruk på helsestasjoner og i barnehager. Bag'en er beregnet til undervisningsbruk for personell som arbeider med barn og for foreldre. Bag'en inneholder røykvarsler, røykteppe, testsylinder for størrelse på leker, sikkerhetssperrer for vinduer, dører og skuffer, ulike typer reflekser, sikkerhetsbrosjyrer, stikkontaktsperre, eksempel på sklisikre underlag for å nevne noe. Bag'en er beregnet ferdig i Den skal presenteres for styrerne i barnehagene og for helsestasjonspersonalet. Det skal lages 6 identiske bag'er til utlån. Barnehager: I Ski kommune er det 15 kommunale heldagsbarnehager,16 private hel- og korttidsbarnehager, 10 familiebarnehager. Barnehagedekningen er 55% i aldersgruppen pr.1.5 i Det er tett og godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Kommunen har gjennom flere år hatt gode rutiner for godkjenning av barnehager og familiebarnehager. Godkjenningen er et samarbeid mellom barnehageetaten og avdeling for forebyggende helsearbeid. Oppfølging av forskrift for lekeplassutstyr gjøres ved veiledning og håndheving av reglene. Det er teknisk sektor som har ansvaret for vedlikeholdet og at reglene overholdes, men styrer har det daglige ansvaret. Barnehagene er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 3 barnehager ble midlertidig godkjent og planen for utbedringer følges opp av barnehageetaten og eiendomsetaten. Bl.a. starter byggingen av ny barnehage høsten Den skal erstatte en av de midlertidig godkjente barnehagene. Barnehageetaten har utarbeidet en beredskapsplan ved ulike ulykker, sykdom o.l for alle barnehagene i kommunen. Både kommunale og private barnehager bruker permen. Det arrangeres kurs i hjerte/lungeredning for personalet. Det er innkjøpt dukker som personalet i skoler og barnehager kan låne for å trene på hjerte/lungeredning (andre faggrupper kan også låne dukkene). Rutiner for brannforebyggende tiltak er utarbeidet i den enkelte barnehage. Den tekniske siden ved det brannforebyggende arbeidet følges opp av eiendomsetaten. Branntilsyn utføres av det lokale brann- og feiervesen. Det arbeides med rutiner for oppfølging av tilsyn i kommunale og private barnehager. Tilsynet skal gjennomføres i samarbeid mellom barnehageetaten, avdeling for forebyggende helsearbeid og teknisk sektor. For å heve personalets kompetanse rundt skade- og forebygging av ulykker, er det ønskelig at et par barnehager foretar en risikovurdering av uteområdet sitt. Tiltaket er tenkt gjennomført i Skoler: Det er 12 grunnskoler, 4 spesialskoler og 2 videregående skoler i Ski kommune. Antallet barn og unge er sterkt voksende, og det er behov for videre utbygging av skoler. Antall skader i aldersgruppen 0-24 år er økende. Tallene fra Norsk pasientregister viser at antall barn og ungdom som har vært innlagt i sykehus fra Ski kommune i 1995 var 74, mens det var 104 i år Tallene i perioden varierer fra 71 til

13 «Trafikkikkerhet i skolen» er både et prosjekt og et tema i den ordinære opplæringen. Prosjektet er tilknyttet «Handlingsprogrammet for trafikksikkerhet i Akershus ». Ski og Gjerdrum kommuner ble spurt av Statens vegvesen, Akershus om å gjennomføre prosjektet «Trafikksikkerhet i skolen». Begge kommuner takket ja. Arbeidet startet i 1999, og i Ski kommune ble prosjektet lagt innunder trygge lokalsamfunn arbeidet. Prosjektet har 3 målsettinger: 1 Integrere trafikksikkerhet i læreplan for førskole, grunnskole og videregående skole. 2 Få trafikksikkerhet inn som obligatorisk del av lærer utdanningen (utvikle læreplaner). 3 Ingen barn skal utsettes for påkjøring av motorkjøretøy eller sykkel i skolens nærmiljø. Det er fint å dra sammen på sykkeltur. Barnet ditt beskytter hodet sitt med sykkelhjelm. Hva sier barnet ditt hvis ikke du bruker hjelm? 13

14 Trygg Trafikk, Akershus, leder prosjektet. Det rapporteres til samferdselsstyret i Akershus fylke. I Ski kommune ble en kommunal arbeidsgruppe opprettet med representanter fra skole- og barnehage sektor, teknisk sektor og helse- og sosialsektor. Prosjektet drives i 4 skoler, 2 barnehager og FAU. (foreldrenes arbeidsutvalg). Skolehelsetjenesten følger opp temaet når de har kontakt med foreldrene. Det er utarbeidet en rammeplan for arbeidet i Ski. Hver virksomhet som deltar har knyttet til seg en liten intern arbeidsgruppe. De har utarbeidet mål og tiltak for de ulike alderstrinn og tiltakene prøves ut i den aktuelle virksomhet i skoleårene Arbeidet skal evalueres og høsten 2002 skal rapport skrives. Rapporten vil bli tilgjengelig for interesserte. Arbeidet skal videreføres til andre skoler i vår kommune. Trygg Trafikk og Statens vegvesen - Akershus, vil spre arbeidet videre ut til andre kommuner og fylker. Følgevennordning. Det var Statens vegvesen - Akershus; og Trygg Trafikk, - Akershus; som utviklet konseptet Følgevenn i Hensikten er å få voksne til å gå sammen med 1.klassingene til skolen og la de få trene på praktisk trafikkunnskap, og begrense kjøringen til skolen. Samferdselsstyret i Akershus bevilget penger. Kommunene kan søke om milder men må selv stille med 50% egenandel. I Ski kommune er det 6 skoler som har ulike tiltak. Voksne tar i mot og trygger barn som kommer med buss/taxi til skolen og har ekstra tilsyn på trafikk belastede nærområder til skolen. Noen skoler arbeider også med å fastlegge gåruter for å gi barna skolevegen tilbake som sosial læringsarena, samt utvikling av fysisk helse og opplæring i praktisk trafikkunnskap. På nasjonalt hold er begrepet «Aktiv skoleveg» satt på dagsorden. Ski kommune deltok med representanter fra 6 skoler og skolehelsetjenesten på en inspirasjonskonferanse om temaet. Dette har ført til at noen av skolene setter et større fokus på skolevegen som en viktig lærings- og mestringsarena for unger. Mest sannsynlig vil flere skoler komme til etter hvert. På en av skolene skal ungene selv sette fokus på uoversiktlige trafikksteder som de vil ta opp med teknisk sektor for å få hjelp til å utbedre. Beplantning som forstyrrer synsfeltet er et stikkord for elevenes arbeid. En tiltaksplan mot mobbing er utarbeidet i skoleetaten. Planen er felles for skoler og barnehager. Alle skoler begynner å arbeide etter Dan Olweus antimobbeprogram fra skolåret 2001/2002. Det skal utdannes 2 kommunale instruktører som skal veilede skolene i gjennomføring av programmet. Tiltaksplanen mot mobbing henger nøye sammen med plan for utvikling av sosial kompetanse i skoler og barnehager. Utvikling av sosial kompetanse har vært satsningsområde i våre barnehager og skoler i flere år. Det er utarbeidet handlingsrutiner og beredskap hvis det skjer ulykker, sorg og død i skoler og barnehager. Skolene er godkjente med noen dispensasjoner etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Flere av skolene i Ski er gamle og trenger opprustning. Det er en stor økonomisk utfordring for Ski kommune. Det er vedtatt bygging av ny ungdomsskole til erstatning for en av de gamle. Bygging av nye undervisningslokaler for en av barneskolene starter høsten I september 2001 vedtok kommunestyret at det er et mål at ingen skoler skal drives på dispensasjon fra forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. etter Plan for vedlikehold, utvikling og bygging er vedtatt. Elevrådet på en av barneskolene begynner skoleåret 2001/2002 å arbeide med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. De får opplæring i temaene og hvordan de skal gjennomføre arbeidet. Dette vil også kunne få betydning for antall skader på skolen da elevene lærer mer om sammenhengen mellom aktivitet, miljø og ulykker. Erfaringen vil bli brukt for å vurdere om andre skoler skal oppfordres til å gjøre det samme. 3 barneskoler har i 2001 søkt og fått innvilget prosjektmidler fra Statens Vegvesen, Akershus, for å sette fokus på praktisk trafikkopplæring og aktiv bruk av skolevegen. Prosjektene heter Aktiv skoleveg, Nesten bilfri skole og Skolevegen som HMS (helse, miljø og sikkerhets) område «Sikkerhetsuka» Som tidligere omtalt er «Sikkerhetsuka» den direkte årsaken til at Ski kommune begynte å arbeide med kriteriene for Trygge lokalsamfunn. Målgrupper for «Sikker-hetsuka» er hele 9.klassetrinn, innvandrere på norskopplæring, eldre, vordende foreldre og småbarnsforeldre, ansatte i barnehager og skolefritidsordninger. Temaene det undervises i er: Hjerte/lungeredning m/praktisk øvelse Forebyggende brannvern m/ praktisk brannslukking. Trafikkatferd og bruk av sikkerhetsutstyr. Målene for «Sikkerhetsuka» er: Sette fokus på sikkerhet generelt i Ski kommune Sette fokus på sikkerhet for utvalgte grupper med spesielle behov Sette i gang prosesser hos individer og grupper om behov for sikkerhet og legge til rette for at uka settes inn i en større sammenheng. Faste samarbeidsparter er: Helse - og sosialsektor, teknisk sektor, skole- og barnehagesektor, Politiet i Ski, Nordre Follo brann- og feiervesen, Ambulansetjenesten i Akershus Avd. Follo. Næringsliv, andre utrykningsvirk-somheter og trafikkorganisasjoner trekkes med i varierende grad fra år til år. 14

15 Her får elevene prøve seg på hjerte- og lungeredning. Alt foregår i rådhusets vestibyle og på servicesenteret for eldre og uføre. Det er ca 500 som får undervisning hvert år. Derav et helt årskull ungdommer, ca åringer. Det stilles krav til forarbeid og etterarbeid på skolene. Arbeidsgruppen for «Sikkerhetsuka» skaffer klassesett av brosjyrer i de temaene som det undervises i. Klassestyrerne innkalles til forberedelsesmøte med representanter fra arbeidsgruppen. Brosjyrene deles ut, og det forventes at elevene stiller forberedt til undervisningen. I etterkant forventes det at skolene legger til rette for at elevene kan arbeide med en tekst tilknyttet temaene for undervisning. De tre beste besvarelsene fra hver klasse, sendes inn til arbeidsgruppen. Det gis ut en premie for beste besvarelse. Elevene kommer til rådhuset etter oppsatt timeplan. Klassen deles i tre grupper som roterer mellom tre undervisningsplasser. Hele undervisningen tar 2 timer. På slutten av siste undervisning, får elevene utdelt et ark med kontrollspørsmål som de svarer på før de går. Den klassen som får høyest gjennomsnittlig poengsum, får en klassepremie. I tillegg trekkes en elev tilfeldig ut i hver klasse som får en individuell premie. I løpet av de 10 årene uka har vært arrangert, har ca åringer fått denne systematiske undervisningen. Målgruppen innvandrere er voksne fremmedspråklige som får norskopplæring ved Follo kvalifiseringssenter og grunnskolen for åringer. Undervisningen omhandler de samme temaene, men med en sterkere vektlegging av forebyggende brannvern i bolig, sikring av barn og voksne i bil samt norske regler. Å informere hvordan det tenkes sikkerhet i Norge, er viktig å formidle til innvandrerne. Innvandrerne har en egen dag avsatt i «Sikkerhetsuka». Brosjyre om sikring av barn i bil og brannforebyggende tiltak i hjemmet, skaffes på mange språk. Det er ca 120 innvandrere som får undervisning hvert år. Ofte må det brukes tolk i undervisningen. Derfor får de mer tid til disposisjon. Det varierer fra år til år hvilke grupper av kommunalt ansatte som får tilbud om undervisning i «Sikkerhetsuka». Temaene tilpasses den enkelte gruppes behov. I tillegg til undervisning er det utstilling av sikkerhetsprodukter og brosjyrer. Utstillingen inneholder div. barnestoler for bil, sikkerhetsutstyr til sykling og andre aktiviteter, sikkerhetsutstyr til hjemmet for å forebygge hjemmeulykker for småbarn og eldre. I utstillingen på Servicesenter for eldre og uføre, stilles ut elektriske apparater med innebygget sikkerhetsbryter, og produkter til fallforebyggende tiltak både i hjemmet og utedørs. Besøkende kan ta med seg brosjyrer som legges fram. For eldre blir skadeforebyggende temaer tatt opp i de lag og foreninger som har møter på Servicesenteret den aktuelle uken. Utstilling av sikkerhetsutstyr på eldresenteret. Informasjon om hvordan det tenkes sikkerhet i Norge, er viktig å formidle til innvandrerne. Innvandrerne har en egen dag avsatt i «Sikkerhetsuka». 15

16 Aksjonsdag: For publikum arrangeres det en aksjon i tilknytning til «Sikkerhetsuka». Innholdet i aksjonsdagen varierer. Simulert sidekollisjon med påfølgende redningsaksjon, sikring av barn i bil, el -sikkerhet og brannslukking har vært presentert. I tillegg har forskjellige samarbeidsparter hatt informasjonsstand. Lokalt næringsliv og forsikringsorganisasjoner har deltatt i gjennomføringen av arbeidet varierende fra år til år. Det skrives rapport hvert år som sendes administrasjon, politikere og samarbeidsparter til orientering Ungdom: Antall ungdom som har vært innlagt i sykehus med skadediagnose fra Ski kommune er økende. I Norsk pasientregister for aldersgruppen år var antall i , mens det var 60 i år Tallene i perioden varierer fra 38 til 60. På Helsestasjon for ungdom kommer det flere ungdommer som trenger hjelp og støtte med psykososiale problemer. Ungdom med selvmordstanker og selvbeskadende handlinger er et økende problem. Ungdom som er utsatt for vold i hjemmet eller i ungdomsgruppen, kommer også til Helsestasjon for ungdom. Dette er et økende problem og Helsestasjon for ungdom er et viktig kontaktsted for disse inntil det øvrige hjelpeapparat kan stille opp. Det er nært samarbeid mellom Skolehelsetjenesten i den videregående skolen og Helsestasjon for ungdom på dette området. «Utekontakten» er ute og møter ungdom flere kvelder i uken. Hovedmålgruppen deres er ungdom som står i fare for å utvikle et rusproblem. I tillegg har «Utekontakten» et utstrakt samarbeid med Helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten i videregående skoler og fritidsklubbene. Kommunen har et «faglig forum for forebyggende arbeid» et nettverk der de som arbeider med ungdom i kommunen møtes og samarbeider om ungdom både med rus- og psykososiale problemer. Det er etablert Natteravngrupper i 3 av kommunens 4 tettsteder. Den første gruppen startet i Voksne går ute fredag og lørdag kveld og natt. Politiet rapportere at det er mindre bråk og skadeverk på de stedene der natteravnene går. «Sikkerhetsuka» arrangeres hvert år. Den har vært gjennomført i 10 år. I 2001 lager en 10. klasse video om «Sikkerhetsuka». Bilen slippes fra stor høyde for å simulere en kollisjon i 50 km/t. Kampanjen «Si i fra» gjennomføres for 2.klasse i videregående skoler i samarbeid mellom politi, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Kampanjen har som mål å få ungdom som er passasjer i bil til å si i fra at de ikke vil sitte på i bil med de som kjører for fort. Her er en sidekollisjon, hvor alle redningsetatene deltar. 16

17 Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak startet Hovedmålene er forebygging av vold, rus og 1.gangskriminelle. De første tiltakene er under planlegging og er planlagt startet opp i Kommunen har også et tverretatlig team som koordinerer videre oppfølging av personer som utskrives fra sykehus etter suisidalforsøk Funksjonshemmede: Tilgjengelighet for alle er et viktig skadeforebyggende tiltak for funksjonshemmede. Et eksempel er utformingen av fortauskanten mellom gangfelt og gate. Kommunalt råd for funksjonshemmede er en viktig pådriver for å påvirke utforming av kommunale bygg og utforming av det offentlige rom. Skadetallet for funksjonshemmede er inkludert i utskrivningstallene fra sykehusene. Flere av de som kommer ut av sykehusene etter et skadetilfelle, blir varig funksjonshemmet og får sin livskvalitet dramatisk endret. Ulykkene har ofte skjedd i trafikken, i arbeidslivet eller i fritidsaktiviteter. Derfor blir generelt det skade- og ulykkesforebyg-gende arbeidet et viktig arbeid for å forhindre at flere erverver funksjonssvikt, og at de som er funksjonshemmet ikke får sin funksjonsevne ytterligere svekket p.g.a. skader. Kommunalt råd for funksjonshemmede er sammensatt av representanter fra politikere, brukerorganisasjoner og kommunalt ansatte. Rådet har fungert i 10 år. Hjemmetjenesten starter høsten 2001 med å prøve ut et system for å gjennomgå brannsikkerheten i boliger der funksjonshemmede bor. Teknisk byggeforskrift og veiledning til denne sikrer tilgjengelighet for funksjonshemmede. Forskriften håndheves av bygnings - og oppmålingsetaten. I gamle bygninger tar det dessverre tid å forbedre på tilgjengeligheten Eldre: Eldre er en av høyrisikogruppene som det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet retter seg mot. Hvert år vil ca 9 % av den eldre befolkning over 65 år i Norge oppsøke lege eller legges inn på sykehus eller dø p.g.a.ulykker. Over 80% av alle ulykker blant eldre, er fallulykker, og til en hver tid vil ca. 10 % av sykehussengene i Norge være belagt med eldre mennesker med lårhalsbrudd. Ut fra Norsk pasientregister har Ski kommune i alderen 65+ et varierende antall eldre som har vært innlagt på sykehus for skadebehandling. Tallene vaierer mellom 61 og 133 pr.år. I 1995 var det 85 over 65+ mens i år 2000 var det 96 over 65+. Antall lårhalsbrudd i Ski kommune varierer også i samme periode fra 34 til 62. I år 2000 var det 43 som ble utskrevet med lårhalsbrudd til Ski kommune. Dette er tall som gir store utslag for pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg blir det en dramatisk endring av livssituasjonen for de som har pådratt seg skaden. Jo eldre personen er, dess større er faren for at personen vil trenge en institusjonsplass for resten av livet. Den eldre del av befolkningen øker i antall. I Ski er det 2530 eldre over 67 år. I aldersgruppen år er det Befolkningsprognosen framover sier at den eldre befolkningsgruppen øker for hvert år. I år 2010 er økingen i aldersgruppen % i forhold til Kommunen har eget eldreråd. Arbeidsgruppe for forebyggende arbeid blant eldre er opprettet. Deres mandat er bl.a. å planlegge og være pådrivere i ulykkesforebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot eldre. De skal også støtte virksomhetsledere i gjennomføring av tiltak og arrangere den delen av «Sikkerhetsuka» som er rettet mot eldre. Gruppen begynte sitt arbeid høsten «Den gyldne spaserstokk» er en selvdreven turgruppe m/ støtte fra helseetaten. Å stimulere til fysisk aktivitet er et viktig ulykkesforebyggende tiltak for eldre. Frivillighetssentralen vil også igangsette en turgruppe der stavgang brukes dvs. at en type skistaver brukes på barmark. 17

18 Hjemmetjenesten starter høsten 2001 med å prøve ut et system for å gjennomgå brannsikkerheten i boliger der eldre bor. Det er montert sprinkleranlegg i alle omsorgsboliger. Bøtter med strøsand er tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede. De ringer til frivillighetssentralen og den formidler beskjed til Kiwanis Club, Ski som kjører ut med nye bøtter og etterfyller sand Trafikksikkerhet Trafikk er et av de områdene som alle risikogrupper omfattes av. Fysisk tilrettelegging, opplæring og holdningsskapende arbeid må gå hånd i hånd. Ispigger og brodder er til salgs på Servicesentert for eldre og uføre. Sikkerhetsbag er utarbeidet for eldre (henviser til Barn). Det skal lages 6 bag'er til undervisningsbruk for personell som arbeider med eldre. De kan også bli brukt på foredrag i lag og foreninger og på hjemmebesøk hos eldre «Sikkerhetsuka», arrangeres i september hvert år (henviser til 5.3.3). Kommunen har deltatt i planleggingen av en nasjonal aksjon for å redusere eldreulykker. Dette arbeidet skal følges videre opp av arbeidsgruppen for forebyggende arbeid blant eldre i Ski kommune. Lederen av arbeidsgruppen vil også delta i den videre planlegging av den nasjonale aksjonen Innvandrere: Innvandrere er en av målgruppene for «Sikkerhetsuka». Det er viktig for dem å få innsikt i hvordan det tenkes og arbeides med sikkerhet i Norge og hva som forventes at den enkelte selv tar ansvar for når det gjelder sikkerhet i bil og bolig. Som fotgjenger forventer du at bilføreren tar hensyn til deg. Hva gjør du når du er bilfører? Det ble nedlagt stort arbeid for å trygge området ved skoleporten før 1.kull av 6-åringer begynte på skolen i Målet var å skille gående og kjørende. Det har ikke vært alvorlige ulykker ved skolene i Ski kommune. Men det er en stor utfordring å få bilistene til å respektere anlagt kjøremønster. Det er også en utfordringen å øke entusiasmen for å la barn gå og sykle til skolen. Fra og med skoleåret 2001/2002 tar flere skoler opp dette temaet. Barn lærer ikke praktisk trafikk-kunnskap som passasjer i bil. I tillegg skjer det en negativ påvirkning over tid på barns helse, når barn blir mindre fysisk aktive ute. Prosessen for å snu de voksnes holdninger og kjørevaner er lang. 6- åringens forutsetninger for å ferdes i trafikken og de voksnes trafikkatferd har vært tatt opp på foreldremøter til 1.klasseforeldrende de 4 siste årene. «Sikkerhetsuka» (henviser til 5.3.3): Det deles ut materiell om brannvern på 12 språk og sikring av barn i bil på 8 språk. Opplæringen for innvandrerne planlegges videreført gjennom undervisningen på Follo kvalifiseringssenter ved praktisk gjennomgang av en bolig. Målet er at dette skal skje i skoleåret 2001/2002. Helsestasjon for flyktninger er etablert. Under «Sikkerhetsuka» er personell fra helsestasjon for flyktninger tilstede for å knytte kontakter. Vi har fått informasjonsbrosjyrer om brann og sikring i bil til utdeling fra Trygg Trafikk og Follo brann- og feiervesen. Det er ønskelig å få informasjonsbrosjyrer om andre temaer på flere språk også. Sikkerhetsbag er tilgjengelig. Arbeidet med brosjyre om «Skolevegen» startet i Statens Vegvesen, Akershus, har innvilget midler til utforming av brosjyren. Høsten 2001 ble det innvilget flere midler fra Statens Vegvesen, Akershus, for å oversette den til språk som foreldre tilknyttet grunnskolene i Ski, bruker. Planen er å få oversatt brosjyren innen skolestart i

19 Kommunal trafikksikkerhetsplan utarbeides i Det ble innhentet informasjon fra barn, unge, eldre og funksjonshemmede om trafikkfarlige områder i kommunen som grunnlagsmateriell for utarbeiding av kommunal trafikksikkerhetsplan. Tiltak samordnes og en tverrsektoriell arbeidsgruppe skal delta i prioritering av tiltak. Trafikkmålinger utføres som ledd i å vurdere behov for tiltak som for eksempel nedsettelse av fartsgrenser og anlegge fartsdempere. I boligområder er det innført 30 km/h. Fartsdempere er anlagt i tillegg. Det er utarbeidet rutiner for brøyting og strøing av veger som øker trafikksikkerheten. «Trafikksikkerhet og skole»: (henviser til ). Ved alle barneskoler er det fysisk tilrettelagt for å skille gående og kjørende. Dette følges opp ved bygging av nye skoleanlegg. Egen idrettskonsulent ble ansatt våren Det arbeides med sikkerhetsrutiner for svømmehaller og registrering av ulykker. I kommunen finnes det ridehall. Her drives tilrettelagt ridning for utvalgte grupper. Hvordan skadebildet er, vites ikke. Dette er et område hvor samarbeid er ønskelig å utvikle. Idrettskonsulenten har som et av sine satsningsområder framover å utvikle samarbeidet mellom idrettsmiljøene og kommunale virksomheter om forebygging og registrering av idrettskader. Temaet er tatt opp høsten 2001, og vil bli fulgt opp i Skal barn bli glad i å bruke kroppen sin og utvikle god kroppsbevissthet må det få lov til å balansere, klatre opp og hoppe ned. Av og til er det sunt å få plaster Alle 1.klassinger i kommunen får refleksvester fra Statens vegvesen, Akershus. Skolene er oppfordret til å lage refleksavtaler med foreldrene. Skolehelsetjenesten deler ut refleksbrikker til 3.klassingene. Fra skoleåret 2001/2002 setter flere skoler i gang tiltak for å påvirke foreldrenes kjørevaner på skolevegen. Eksempel på prosjekter er «Aktiv skoleveg» og «Nesten bilfri skole». Disse lokale prosjektene skal videreutvikles de neste skoleårene og det er håp om at de skal spre seg til flere skoler i kommunen Idrett: Det er stor aktivitet i idretten i kommunen. Fotball, håndball, friidrett, innebandy, orientering ishockey og skiidrett for å nevne noen. Pr. i dag er det ingen samlet oversikt i kommunen over antall skader. Men fra nasjonale tall vet vi at idrettsulykkene utgjør ca.15 % av ulykkene i alderen år. I tillegg vet vi at 55% av idrettsulykkene forekommer i organisert idrett. Skader innen ulike idretter medfører store utfordringer for sykehus og helsetjenesten. Mange unge pådrar seg skader som de får senvirkninger av. «Kommunedelplan for friluftslivs, nærmiljø- og idrettsanlegg er utarbeidet. Planen har en visjon om idrett og fysisk aktivitet for alle. Under satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø, er samarbeidet om utvikling av Ski kommune til et trygt lokalsamfunn en av de valgte strategiene. Det har vært oppnevnt eget idrettsråd i kommunen siden Det første idrettsrådet ble valgt av og blant idrettslagenes medlemmer. Dagens Idrettsråd har en viktig rolle som bindeledd mellom idrettslagene og kommunale myndigheter. Det er de færreste som bør klatre opp og hoppe ned når de er 80 år. 5.4 Programmet skal rette seg spesielt mot høyrisikogrupper (som barn og eldre), og høyrisikomiljøer. Man må tilstrebe å sikre rettferdighet for utsatte grupper. Det skadeforebyggende arbeidet i Ski kommune retter seg i hovedsak mot barn, ungdom, innvandrere og eldre. (Henviser til 5.3.). Barn lærer gjennom selv å få utforske og erfare. Det er viktig å skille mellom skadeforebyggende arbeid for å forhindre de alvorlige skadene og de småskader som naturlig tilhører barns lek, og som må være der for at barn skal erfare og bli i stand til å vurdere sine muligheter og begrensninger. Lover og forskrifter regulerer hva som er tillatt og ikke. Handlingsrommet og tilretteleggingen for barns utforskertrang og mestring, handler om de voksnes holdninger og forståelse for at barn må øve seg i praksis, få erfaringer for å kunne lære. Foreldre og ulike fagpersoner som arbeider med barn i alle aldre, er de som må tilrettelegge og vurdere barns lek og handling til daglig. Derfor må de besitte kunnskap og tåle å kjenne på dilemmaet mellom beskyttelse og mestring av aktiviteter for barna. (For videre utdyping henvises til 5.3) 19

20 Ungdom: Ungdom utforsker og tøyer grenser for hva som er tiltatt. Eksperimentering med rusmidler er økende og i stadig yngre aldersgrupper. For mange går det galt. Fart og spenning er også elementer som ungdom søker. Det er en stor utfordring å skape forståelse og respekt for bil og fart hos uerfarne førere. Samarbeidet mellom skole, politi, Trygg Trafikk og Statens Vegvesen, Akershus, er viktig. Arbeidet som er startet innen samordning av lokale kriminalforebyggende arbeid har ungdom som sin hovedmålgruppe for arbeidet. (For videre utdyping henvises til 5.3) Innvandrere. Innvandrere er en meget sammensatt gruppe. Det skadeog ulykkesforebyggende arbeidet i denne sammenheng, er rettet mot flyktninger og asylsøkere som går på norsk opplæring. Fremmedspråklige som bor i hele Follo regionen blir derfor målgruppen. (For videre utdyping henvises til 5.3) Eldre: Eldre er en av høyrisikogruppene som det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet retter seg mot. Hvert år vil ca 9 % av den eldre befolkning over 65 år i Norge oppsøke lege eller legges inn på sykehus eller dør p.g.a. ulykker. Over 80% av alle ulykker blant eldre, er fallulykker og til en hver tid vil ca. 10 % av sykehussengene i Norge være belagt med eldre mennesker med lårhalsbrudd. Fallulykker og brannvern er begge viktige satsningsområder for å forebygge ulykker hos eldre. (For videre utdyping henvises til 5.3) 5.5 Programmet skal inneholde metoder som gjør det mulig å dokumentere skadefrekvens og årsaksmønstre. Ski kommune har foreløpig forholdt seg til nasjonal statistikk. I kommunen er det 15 private legekontorer med flere ulike dataprogrammer. Derfor har det ikke vært prioritert å få til skaderegistrering i primærhelsetjenesten. Når det kommer en nasjonal mal for hvordan primærhelsetjenesten skal registrer skader, vil vi prioritere å få tatt det i bruk. Inntil videre prioritere vi å bruke tall fra Norsk pasientregister. Vi får hjelp fra Statens institutt for folkehelse til å ta ut tallene for Ski kommune Antall utskrevne pasienter fra Ski Mann Kvinne Total Antall utskrevne pasienter fra Ski fordelt etter alder 0-14 år år år 65+ år Total Ut fra nasjonal statistikk vet vi at i perioden hadde Ski kommune flere skader enn det som var forventet utfra befolkningssammensettingen. Det samlede antall personer utskrevet til Ski kommune i denne perioden var 908, mens det forventede tallet var 874. Kategorien lårhalsbrudd og andre skader har mest avvik. Vi håper at vi vil finne mer utav kategorien Andre skader når den lokale skaderegistreringen er på plass. Antall utskrevne pasienter fra Ski fordelt etter diagnose Lårhalsbrudd Andre brudd Forstuvning Hjernerystelse /-skade Åpent sår Brann-/etseskade Forgiftning Andre skader