Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

Transkript

1 sin rolle ved farlig vær Gjermund Haugen, nestleder Vervarslinga for Nord-Norge

2 Rolle ved farlig vær Varsler 24/365 Assisterer 24/365 Samarbeider om - kriterier - nedstrøms avhengigheter

3 Virksomhetsidé og hovedoppgaver skal sikre liv og verdier, bidra til planlegging og vern av miljøet. Med dette som bærende idé har instituttet fire hovedoppgaver å utrette: 1. Vi skal overvåke, dvs. innhente meteorologiske data i Norge, i nærliggende havområder og på Svalbard, og analysere dataene. 2. Vi skal varsle, dvs. utarbeide varsler for vær, hav, klima og miljø. 3. Vi skal formidle, dvs. formidle resultatene av instituttets arbeid. 4. Vi skal forske for å forbedre kunnskapsgrunnlaget om været til lands og til havs, klima og miljø.

4 Advarsler i dag Ekstremvarsler - hvis det ventes omfattende skade eller fare for liv og verdier i et betydelig landområde - Vind og vindkast - Nedbør - Vannstand - Snøskredfare overtas kanskje av Snøskredvarslingen - Kombinasjoner Obsvarsler i tillegg for - Kjøreforhold - Skogbrann - Ising på fartøyer - Polare lavtrykk Advarsler for luftfarten - SIGMET ising, turbulens, vulkansk aske, radioaktivitet, kraftig torden - Airmet - Aerodrome Warning for Gardermoen, Rygge og Sola - Turbulens og vindskjær for utvalgte flyplasser Kulingvarsler og stormvarsler for kyst og banker Drivbanemodeller luftforurensning, oljedrift o.l. Klimamodeller

5 Virksomhetsmål klima Skal forbedre kunnskapen om dagens klima i Norge og om klimautviklingen i fortid og fremtid Skal være pålitelig, relevant og tilgjengelig i all kommunikasjon Inngår konkrete advarsler i dette?

6 Høsten 2010: «Advarer mot trafikk i polområdene» «Is og isfjell utgjør fremdeles en stor fare for maritim virksomhet i nordområdene, heter det i en statement fra the International Ice Charting Working Group (IICWG). Gruppen har nylig avsluttet sitt årlige møte, dennen gangen i Washington DC.» «Fartøyer i polare strøk må være uhyre oppmerksomme; både på isen der de til en hver tid befinner seg, og de må følge med på isvarslene. De nasjonale istjenestene samarbeider tett for å sikre at fartøyer som ferdes i områder med mye is har tilgang på mest- og best mulig informasjon.»

7 Forbedringer Utførte, pågående og kommende

8 Avd for EIENDOM OG DRIFT Avd for REGNSKAP ENHET FOR ØKONOMI DIREKTØR ENHET FOR ORGANISASJON OG SAMFUNN Avd for HR Avd for KOMMUNIKASJON METEOROLOGI OG KLIMA- DIVISJON FORSKNINGS OG UTVIKLINGS- DIVISJON IT-DIVISJON VERVARSLINGA FOR NORD-NORGE VERVARSLINGA PÅ VESTLANDET VÆRVARSLINGS- AVDELINGEN AVDELING FOR KLIMATJENESTER AVDELING FOR OBSERVASJONS- TJENESTER AVDELING FOR NUMERISK VÆRVARSLING AVDELING FOR SERVICE OG DRIFT SAMFUNNS- KONTAKT SAMFUNNS- KONTAKT SAMFUNNS- KONTAKT KLIMA- INFORMASJON SERVICE OG DRIFT AVDELING FOR MODELL- OG KLIMAANALYSE AVDELING FOR INFRASTRUKTUR KJERNE KJERNE KJERNE KLIMADATA OG ROMLIG ANALYSE OBSERVASJONS- KVALITET AVDELING FOR HAV OG IS AVDELING FOR GEODATA OG SYSTEMER FLY BODØ VTK BARDUFOSS VTK ANDØYA VTK FLY ØRLAND VTK Organisasjonskart per FLY STASJONSNETT- UTVIKLING FJERNMÅLING DRIFT FJERNMÅLING UTVIKLING AVDELING FOR OSEANOGRAFI OG MARITIM METEOROLOGI AVDELING FOR KLIMAMODELLERING OG LUFTFORURENSNING AVDELING FOR UTVIKLING

9 Organisasjonsmessige tiltak Klimamodeller Instituttet Daglige brukere Beredskapsetater Åpne data Halo M2M x3 Halo-meteorologer Kommunikasjonsavd Klimaservicesenteret Klimainformasjon Klimavakt Klimapåfyll Klimainfo i varslingsverktøy Værvarsling Obs.planleggingsgruppa Divisjonen Observasjoner Utvikler- og modellmeteorologer Værmodeller AROME Norway - felles værmodell med Sverige fra 2014 Sannsynlighetsvarsler i test Nowcasting i framtiden

10 Prosjekttiltak Firedeling av farevarslene grønn-gul-orange-rød (kommer) Nowcasting fra nedbørradar m.m. Sannsynlighetsvarsler Ekstremvær (rød) - Objektive sjekklister (delvis innført) - Forslag fra værmodellene (kommer?)

11 Varsler og ansvar internt Korttid Langtid Måned Sesong Klima Horisont 2-3 døgn 3-10 døgn 1 måned 3 måneder År Modell Harmonie ECMWF ECMWF ECMWF NCEP Ansvar Vær Vær Vær Klima Klima I framtiden i mindre grad skille værvarselet fra klima, f.eks: «Venter X mm nedbør neste døgn, og dette forekommer ikke så ofte. Det vanlige er slike mengder i snitt bare hvert 20. år, men om 50 år kan vi vente det 3-4 ganger så ofte»

12 Ansvarsfordeling mellom etater MET eier nedbøren i lufta, NVE eier nedbøren på bakken MET varsler vanskelige kjøreforhold, Statens Vegvesen kjenner vegbanetemperaturen Bør samle usikkerhetsvurderingen på tvers av etatene gjort i - Snøskredvarslingen - Flomvarslingen (til en viss grad) - Vegvær (til en viss grad) Felles varslingssentral i framtiden?

13 Ekstremnedbør Ventes mer i framtiden

14 Modellnedbør Vi har hatt problemer med nedbørvarsling i modellene - ECMWF undervarsler enn før - Hirlam og GLAMEPS undervarsler - Stadig kraftig overvarsling i UM4 - ikke-hydrostatisk, eid av MetOffice - Harmonie AROME virker god Bunntekst

15 Validering døgnnedbør AROME Score (høyest best) Over/Undervarsling (1 best) Sommer 2012 Vinter 2012/2013

16 Sannsynlighet for nedbør > 10, 15, 20 mm/6t fra HarmonEPS, observasjoner av 12t-nedbør

17 Fjerne vannkilder for nedbør i Norge (Stohl et al 2008) atmosfærisk elv ekstremværet Kristin 14. sept 2005 Minkende Økende Vanndamp

18 Tromsflom 15. juli mm/24h < Gul < 50 mm/24h < Orange < 75 mm/24h < Rød Observert mm/24h Min AROME Maks AROME Median AROME Median UM4

19 Sesong for ekstremnedbør

20 Utvikling av årlig maksnedbør 1894 Vardø Karasjok Bunntekst

21 Nedbørprosjeksjoner Bunntekst

22 Ekstrem korttidsnedbør Forekommer stadig oftere Inntreffer typisk i tordenværsituasjoner om sommeren - Særlig på Østlandet Kort varighet Stor variasjon i intensitet over korte avstander Avstanden mellom målestasjonene er stor - Kan ikke regne med å fange opp alle nedbørtilfellene - Heller ikke høyeste nedbørintensitet i de tilfellene som er registrert

23 Trender for timesnedbør 3810 Askim 4781 Gardermoen Hamar Ås - Rustadskogen Oslo Blindern Skien

24 Takk for meg! T. E. Twitter