OPPLAND BONDELAG. Årsmelding

Transkript

1 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2009

2 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Norges Bondelag er partipolitisk nøytralt og skal ikke yte økonomisk støtte til eller ta imot økonomisk støtte fra politiske partier. Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn.

3 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet Æresmedlem Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Årsmøtet Styrets og organisasjonens arbeid Internasjonale spørsmål Næringspolitikk Kommunikasjon Organisasjon Medlemstall og verving Medlemsoversikt Regnskap Tillitsvalgte Fylkesstyret 2009/ Ledere i lokallaga 2009/ Fylkeskontoret 38 ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 3

4 1.0 Lederen har ordet KJÆRE KOLLEGAER OG BONDELAGSMEDLEMMER Takk og lov for at verden ikke stopper opp. Tenk om landbruket sto på stedet hvil og resten av verden gikk videre i stadig større fart. Takk og pris for at landbruket også endres og at vi får være med på endringen.. Dette sa en god venn og kollega til meg her en dag og det er så riktig. Det har vært slik at mange bruker forslag om endringer og nytenkning til å skape negativ fokus. Det finnes ikke en næring, en bedrift eller hva som helst i samfunnet som ikke har måtte omstille seg eller endre seg de siste ti-åra. Alle oss kjenner mange, veldig mange, som har vært skeptiske og negative til de endringer som har skjedd, og mange har spådd at dette vil gå riktig ille. Det som har vært en del av utfordringen for landbruket, er at vi i alt for stor grad har latt andre styre utviklingen og blitt diltende etter i den løypa andre har stukket ut. Derfor er det avgjørende at vi selv, i langt større grad enn tidligere, blir premissleverandører for egen utvikling. At vi i enda større grad kommer i inngrep med beslutningstagere på alle nivå, og at vi alle på vår plass tar ansvar for å markedsføre vår næring og viktigheten av å ha en oppegående, sikker og nytenkende matproduksjon. Et selvstendig land uten en sterk, egen matproduksjon er et fattig land. Bondelaget har siste året jobbet mye med å få Landbruk på dagsorden. Dette ser ut til å bli lagt merke til, og det er artig å merke seg at flere, også utenom næringa, har begynt å bruke uttrykket. I Oppland har vi brukt mye ressurser på arbeid mot beslutningstagere, først og fremst politikere på alle nivå. Dette er et veldig viktig arbeid, og vi føler at vi får god kontakt og respons fra det politiske miljøet. Det som er ekstra gledelig er at dette synes å gå begge veier. Det etableres flere kontaktpunkt som vi føler er viktige i det arbeidet som gjøres for Opplandslandbruket. Samvirke har vært i fokus siste året og ikke alltid med positivt fortegn. Det er viktig at vi har en løpende diskusjon om Samvirke og utviklingen. Strategier endres og det kommer nye løsninger, men grunnfilosofien må ligge fast. Det er så lett for de fleste i vår generasjon og også vår foreldregenerasjon å ta samvirke som en selvfølge, at det alltid vil være der. Slik er det faktisk ikke. At noen synes å bruke samvirke kun som et sikkerhetsnett blir så veldig feil. Slik kan vi ikke la dette utvikle seg, og vi må arbeide for en bred oppslutning om våre samvirkebedrifter. Det er i fellesskap vi skal løse våre utfordringer. Vi har politiske vedtak om et landbruk i hele Norge. En felles landbrukspolitikk for hele landet, med den småmaskete virkemiddelbruken er viktig. De tendenser vi ser til en todeling av landbrukspolitikken må vi unngå. En samlet næring er en sterk bastion og den må vi ta vare på. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny landbruksmelding. Her har vi mulighet til å gi innspill og påvirke hva som er viktig for en framtidsrettet landbruksnæring og matproduksjon. Jeg oppfordrer alle til å være aktive til å gi innspill og påvirke politikere og andre i prosessen fram mot ny landbruksmelding. Takk til alle dere som aktivt bidrar til arbeidet som skjer til beste for landbruket i Oppland. Vi er i næringen, det er dette vi vil og har tro på. Vi som matprodusenter har det absolutt viktigste yrket. Det er vi stolte av. Trond Ellingsbø 4 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

5 2.0 Æresmedlem Andreas Eid, Hov (utnevnt i 1996) 3.0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Styret Leder: * Trond Ellingsbø, Heidal (styremedlem fra 2004, leder (ordinært valgt 2009) Nestleder: Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007, nestleder ordinært valgt 2009) Nestlederfunksjonen er på valg hvert år. Styremedlemmer: * Thor Johannes Rogneby, Lena (styremedlem fra 2006) Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007) Oddleiv Juvkam, Bagn (styremedlem fra 2007) * Hanne Bergesen, Sør-Fron (styremedlem fra 2009) Tone Rui, Tretten Oppland Bygdekvinnelag Amund Jostad Lien, Snertingdal Oppland Bygdeungdomslag 1. varamedlem * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru (1. vara fra sommeren 2008) 2. varamedlem * Harald Tønderum, Nordre Land (2. vara fra 2009) 3. varamedlem * Astrid Venås Sønstegård, Gausdal (3. vara fra 2009) Fylkesstyret i Oppland Bondelag 2008 Trond Ellingsbø ARBEIDSUTVALG AKSJONSUTVALG: Trond Ellingsbø, Heidal og Mari Sangnæs, Brandbu Styret Mari Sangnæs Valgkomite (2-års valgperiode): * Jon Lerhol (leder) (funksjonstid 09/10) vara: Ola Bakke, Vestre Slidre Arne Johnsgård, Tretten (funksjonstid 10/11) vara: Roar Børresen, Øyer Per Ivar Rognlien, Østre Toten (funksjonstid 10/11) vara: Hans Kristian Nordseth, Snertingdal * Marit Hole Tynnøl, Lesja (funksjonstid 09/10) vara: Roar U. Aasmundstad, Kvikne * Nils Olav Dahlen, Nordre Land (funksjonstid 09/10) vara: Lars Egil Blekkerud, Gran Thor Johannes Rogneby * På valg i 2010 Medlemmer fra Oppland med tillitsverv i Norges Bondelag Oddleiv Juvkvam MEDLEM AV NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP Trond Ellingsbø, Heidal ANDRE FRA OPPLAND I NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP Ola Jordhøy, Lesja Landkreditt MEDLEM AV NORGES BONDELAGS VALGNEMD Ingunn Teige Spjotum, Vinstra MEDLEM AV NORGES BONDELAGS GRØNTUTVALG Thor Johannes Rogneby, Lena Hanne Bergesen Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte velges for 2 år *på valg i 2010 a) Årsmøte 2009 og 2010 ble valgt på årsmøtet i 2009 Mari Sangnæs, Brandbu Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru Gunvor Gauteplass, Dovre Hanne Bergesen, Sør-Fron b) Årsmøte 2008 og 2009 ble valgt på årsmøtet i 2008 Trond Ellingsbø, Heidal (i representantskapet fra 2009) * Thor Johannes Rogneby, Lena * Ingunn T. Spjotum, Vinstra * Svein Erik Wold, Sør-Aurdal * Harald Tønderum, Nordre Land (ble valgt for 1 år i 2009) * Knut Olav Thujord, Fåvang (ble valgt for 1 år i 2009) Tone Rui Amund Jostad Lien Sissel Aanstad Lerud ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 5

6 Varamedlemmer i nummerorden (alle på valg hvert år) 1. Astrid Venås Sønstegård, Gausdal 2. Ingeborg Hensrud, Jevnaker 3. Marit Tynnøl, Lesja 4. Ola Bakke, Vestre Slidre 5. Ole Christian Øksne, Vardal 6. Jon Waalen, Gausdal 7. Lars Egil Blekkerud, Gran 8. Sæbjørn Forberg, Skjåk 9. Magne Mjøs, Øystre Slidre 10. Ola Råbøl, org.sjef Utvalg oppnevnt av styret: PLANTEPRODUKSJONSUTVALGET: Thor Johannes Rogneby, Lena, leder Rikard Skjelkvåle, Skjåk Unni Abrahamsen, Apelsvoll Einar Martman Dyste, Lena Mikkel Bakkegard, Lena FRUKT- OG BÆRUTVALGET: Per Otto Kaurstad, Ringebu, leder Mari Sangnæs, Brandbu Geir Hære, Lunner Karen Inger Aarnes, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) Årsmøte i Norges Bondelag deltakere fra Oppland. 6 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

7 Representasjon REPRESENTANT I OBKS STYRE Oddleiv Juvkam, Bagn vara: Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru REPRESENTANT I OBUS STYRE Thor Johannes Rogneby, Lena vara: Mari Sangnæs, Brandbu KONTAKTPERSON LANDBRUKETS HMS-TJENSTE Hanne Bergesen, Sør-Fron vara: Oddleiv Juvkam, Bagn ANSVARLIG FOR ROVVILTSAKER I OPPLAND: Bjørn Magnus Tordhol, Lesja SAMARBEIDSUTVALGET FOR GJENSIDIGE FORSIKRING, REGION INNLANDET Trond Ellingsbø, Heidal Ola Råbøl, kontoret RÅDET FOR ØKOLOGISK LANDBRUK I HEDMARK OG OPPLAND Hanne Bergesen, Sør-Fron, vara: Thor Johannes Rogneby, Lena KVALITETSSYSTEM I LANDBRUKET (KSL) KONTAKTGRUPPE FOR HEDMARK OG OPPLAND Arne Johnsgård, Tretten INNOVASJON NORGE, OPPLAND Pål Haugstad, Ringebu LANDBRUKSFORUM HOS FYLKESMANNEN Trond Ellingsbø, Heidal REGIONALT MILJØPROGRAM Thor Johannes Rogneby, Lena INTERKOMMUNALT BU-STYRE I VALDRES Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal, vara: Tommy Bjørke, Etnedal REGIONALT BU-STYRE I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Knut Olav Thujord, Fåvang vara: Hanne Bergesen, Sør-Fron DISTRIKTSRÅD HV-DISTRIKT 05 Terje Amundsen, Aurdal (vararepresentant) STYRET I L.A. ENGERS LEGAT Bjørn Iversen, Reinsvoll vara: Margit Rognerud, Dokka ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 7

8 4.0 Årsmøtet 2009 Ordinært årsmøte i Oppland Bondelag ble holdt på Quality Hotel og Resort Hafjell, Øyer, 17. og 18. mars Møteleder var Per Frøislie, Lunner. Kulturskolen i Øyer sang Bondesangen sammen med årsmøtet. Det var 69 stemmeberettigede ved møtets start. Til å underskrive protokollen ble valgt Ingeborg Hensrud, Jevnaker og Magne Mjøs, Øystre Slidre. Leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø kom i sin tale inn på bl.a. Interessant å få komme rundt i fylket å treffe kollegaer Medlemsøkning gir styrke Vi må ta ansvar for kunnskapsoppbygging hos politikere Grunneierne må på banen for å ivareta egne interesser Svingninger i matmarkedet etterspørselen vil øke Inntekstnivået må opp Matproduksjon er ei framtidsnæring Rekruttering og naturbruksutdanning Må ha minst ei hånd på rattet der beslutninger skal tas Trenger dyktige tillitsvalgte og praktikere Styremedlem i Norges Bondelag, Steinar Klev, kom i sitt innlegg inn på bl.a.: Den politiske situasjonen Markedsordningene Jordbruksforhandlingene 2009 Landbruk på dagsorden Rammevilkår for personlige næringsdrivende generelt Energi og klima, landbruket er en del av løsningen på klimaproblemet I Generaldebatten ble bl.a. følgende tema tatt opp: Økonomien i de ulike produksjonene, fraktordningen, inntektsmuligheter og rekruttering, markedsordningene og målprissystemet, pris- og nedskrivningstilskuddet, matvaresituasjonen, utfordringer for utkantjordbruket, økologisk landbruk, rammevilkår for selvstendig næringsdrivende, bioenergi, rovdyr, forvaltningen, jordvern, kjøring etter offentlig vei, dyrevernloven, verneverdige hus, samvirkeloven, samvirkelojalitet, bondelaget som medlemsorganisasjon, beredskap strøm Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. På ettermiddagen første dag ble det avholdt en landbrukspoltisk debatt med Ap, SV, Sp, V, KrF og H tilstede. Fylkesstyret foreslo følgende arbeidsplan som ble enstemmig vedtatt: Arbeidsplan for Oppland Bondelag 2009 Oppland Bondelag skal arbeide for at landbruksnæringa skal få best mulig rammevilkår. 1. INTERNASJONALE SPØRSMÅL EU og WTO Vi må ha en organisasjon i beredskap Vi skal Informere fylkespolitikere og stortingspolitikere om konsekvenser av internasjonale spørsmål. Dette angår oss alle! Hjelpe lokallagene til å kunne informere lokalt 2. NÆRINGSPOLITIKK Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene. Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag skal: være aktive overfor politikere og lokallag i å påvirke til en god avtale være aktive i å få inn synspunkter og innspill fra lokallagene utarbeide en grundig uttalelse til årets jordbruksforhandlinger følge opp overfor lokallag og politikere under og etter forhandlingene arbeide aktivt for at landbruket får størst mulig innflytelse og beslutningsmyndighet over bruken av alle midlene som er framforhandlet i jordbruksforhandlingene Skatter og avgifter Oppland Bondelag skal jobbe aktivt til beste for medlemmene i disse spørsmålene i samarbeid med Norges Bondelag legge til rette og organisere kurs for regnskapsførere gi generell informasjon om evt. endringer som har betydning for medlemmene Rovdyr Følge opp saker som angår rovdyrsituasjonen i nært samarbeid med andre organisasjoner Etablere god kontakt med Rovdyrnemnda Klima Oppland Bondelag skal bidra til at klimautfordringen følges opp Landbruksbasert næringsutvikling Oppland Bondelag skal delta aktivt i revisjonsarbeidet og informasjon omkring Regionalt Miljøprogram (RMP) Oppland Bondelag skal følge opp i henhold til Norges Bondelags virksomhetsplan og bidra aktivt til næringsutvikling innen Tradisjonelt, volumproduserende landbruk Økologisk landbruk Tilleggsnæringer bl.a. Inn på Tunet Oppland Bondelag skal være aktive i arbeidet med 8 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

9 utarbeiding og oppfølging av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland Bondelag må selv ha noe kompetanse omkring næringsutvikling, men det er enda viktigere å ha kunnskap om og kunne vise til personer og organisasjoner med høy kompetanse på de ulike feltene. Grunneierrettigheter, eiendomsrett og ressursforvaltning Oppland Bondelag skal: involvere seg best mulig i prosesser der grunneierinteresser diskuteres kunne bistå, sammen med andre, når det oppstår saker bidra til at lokallagene kan arrangere fagmøter om temaet og tilby aktuelle kurs 3. KOMMUNIKASJON Politikerkontakt /alliansebygging Oppland Bondelag skal bidra til å sette landbruk på dagsorden ved å: ha god kontakt med politikere og forvaltning, fortrinnsvis på fylkesplan, og informere om betydningen av mat og matproduksjon, landbruket og aktuelle problemstillinger/utfordringer en står overfor. bidra til at lokallagene kan gjøre det samme overfor kommunepolitikere Pål Haugstad mottar melkespannet av Trond Ellingsbø. være en aktiv bidragsyter til å etablere kontakter/ allianser med grupper utenom næringa Annen utadrettet virksomhet Oppland Bondelag: skal bruke media for å markedsføre næringa på en god måte, og å sette aktuelle saker på dagsorden Det Norske Måltid 2009 ble en suksess. DnB NOR ønsker å stimulere til nytenking og vekst i matnæringen. Gjennom vårt engasjement som hovedsponsor av Det Norske Måltid jakten på smaken av Norge, ønsker vi å oppmuntre til høy deltagelse i de fylkesvise konkurransene som skal kåre årets beste norske råvare fra sjø og land og årets beste produkt. Påmelding til konkurransene i 2010 skjer løpende frem til 14 dager før konkurransen. Oversikt over datoer og steder samt informsjon om konkurransen fi nnes på DnB NOR. Vi vil gjerne være med. ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 9

10 Oppland Bondelag skal være til stede der rekruttering står på dagsorden. Oppland Bondelag skal være aktive inn mot naturbruksskolene Drift av organisasjonen Medlemsverving og medlemsservice Informasjon til tillitsvalgte Bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-tilbudet til medlemmene gjennom Landbrukets HMS-tjeneste, samt bidra til bevisstgjøring om HMS-arbeidet generelt. Vedtektsfesta og andre møter i fylkes- og lokallag Tilby lokallagene hjelp etter behov Trygve Brandrud og Thor Johannes Rogneby har som ambisjon å være synlige i media på alle arbeidsplanens hovedpunkter skal bruke de anledninger som byr seg til å markedsføre næringa på en positiv måte 4. ORGANISASJON Rekruttering Oppland Bondelag skal satse bredt innen rekruttering til landbruket, både til utdanning og til næringa generelt. Kurs og møter Imøtekomme medlemmenes behov for opplæring gjennom fylkesvise kurs og møter. Helse, miljø og sikkerhet - HMS-skolen Kurs for nye lokallagsledere Kurs ellers etter ønsker/behov Landbrukspolitisk skolering ANDRE SAKER: Styrets forslag til budsjett med tilføyelse fra Fåberg Bondelag for 2009, med et budsjettert negativt årsresultat på kr , ble enstemmig vedtatt. Det ble orientert om prinsipprogrammet til Norges Bondelag for Torleif Lundquist avsluttet årsmøtet med foredraget Meg selv som ressurs. 10 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

11 ØKT TRYGGHET OG GODE RABATTER gjensidige.no Norges Bondelag og Gjensidige samarbeider om trygghet for familie og gård. Som medlem tilbys du gode rabatter og fordeler hos oss. Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt kontor. ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 11

12 5.0 Styrets og organisasjonens arbeid Styret har avholdt åtte styremøter og behandlet 80 saker. Styrets uttalelser som er gjengitt her, er satt i kursiv Internasjonale spørsmål EU OG WTO Norges Bondelag har beredskap på internasjonale spørsmål, og de har deltatt på ulike møter. Oppland Bondelag har ikke vært involvert i internasjonale saker i år Næringspolitikk Oppland Bondelag har satt dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene LANDBRUKSPOLITISKE SAKER JORDBRUKSAVTALEN Oppland Bondelag gjennomførte en grundig prosess sammen med lokallagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Regionmøtene i januar hadde jordbruksforhandlingene som sentralt tema. Studieheftet var lagt opp noe annerledes i år, da lokallagene ble bedt om å prioritere mellom ulike alternativer. Tilbakemeldingene på dette var positive. De fleste lokallagene avga høringsuttalelser, enten alene eller i samarbeid med andre lokallag. I tillegg mottok styret i Oppland Bondelag uttalelse fra de to interne utvalgene; Planteproduksjonsutvalget og Frukt- og bærutvalget samt samarbeidende landbruksorganisasjoner i fylket. Bilder fra avisaksjonen Landbruk på dagsorden var et eget prosjekt i Norges Bondelag Målet med dette var å få satt ekstra fokus på landbruket foran jordbruksforhandlingene og foran Stortingsvalget i september. I forbindelse med Landbruk på dagsorden gjennomførte Oppland Bondelag ulike aktiviteter. Vi hadde flere møter med politikere, både i Fylkesutvalget og med Stortingskandidatene. Under årsmøtet hadde Oppland Bondelag en landbrukspolitisk debatt med Ap, SV, Sp, V, KrF og H tilstede. Kjærlighet til norsk mat var parolen under aksjonsdagen 21. april. Lokallag i store deler av fylket var ute med sine grønne t-skjorter og delte ut Finansavisa MatNyttig. I forbindelse med parolen Kjærlighet til norsk mat samlet bondelaget inn støtteerklæringer fra alle partier og alle nivåer i politikken. I juni inviterte vi alle Stortingskandidatene på busstur på Toten. Vi startet med omvisning og orientering på Hoff Norske Potetindustrier på Gjøvik før bussen tok oss med på en rundtur på Toten. Det ble en opplevelse både i mat, kulturlandskap og landbrukspolitikk. Styret hadde to-dagers styremøte med utarbeidelse av høringsuttalelse i mars. Under dette møtet hadde styret også samtaler med representanter for Nortura/egg, Tyr Innlandet og Tine Meieriet Øst. Under forhandlingene hadde fylkesstyret og lokallagslederne telefonmøter, og mye informasjon om framdrift i forhandlingene ble gitt via e-poster og SMS-meldinger. Det tradisjonelle ledermøtet der Harald Milli orienterte om selve forhandlingene, ble avholdt 25. mai. Dombås Jevnaker Lillehammer Raufoss 12 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

13 Oppland Bondelag sendte følgende uttalelse foran jordbruksforhandlingene: Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. Mange av lokallagene har benyttet spørreskjemaet laget av Norges Bondelag. Lokallagene har ut fra dette prioritert mellom ulike tiltak mer enn det som har vært gjort tidligere år. Oppland Bondelag har i arbeidet med uttalelsen til jordbruksforhandlingene 2009 også hatt samtaler med flere landbruksorganisasjoner og fått nyttige innspill på utfordringer innen ulike produksjoner. I Oppland forventer vi at Regjeringa i kommende jordbruksoppgjør følger opp sin egen Soria-Moria erklæring med bl.a. følgende løfter: Sikre en inntektsutvikling på linje med andre grupper Sikre sosiale ordninger på linje med andre grupper Gi velferdsordingene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter Sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes SAMMENDRAG AV HOVEDKRAVENE FRA OPPLAND BONDELAG Oppland Bondelag hadde store forventninger til fjorårets oppgjør. Selv om rammen på oppgjøret ikke var så høyt som en ønsket og som næringa har behov for, var det et klart Ja til en framforhandla avtalen i uravstemminga. Når en i ettertid har sett den voldsomme kostnadsøkningen som har vært, spesielt på mineralgjødsel, var det viktig med klausulen om kompensasjonsforhandlinger. Til tross for en brukbar ramme på fjorårets oppgjør, er det en klar holdning at alt for mye av rammen var målprisøkning mens det var en svært begrenset økning i budsjettmidler. Vi har sett at det er vanskelig å ta ut målprisene i markedet. Årets oppgjør inneholder flere usikkerhetsmomenter enn vi har hatt tidligere år. Dette skyldes først og fremst den nødvendige omleggingen av markedsordningen for kjøtt og egg, og at noen produksjoner blir uten målpris framover. Oppland Bondelag mener at det nå er behov for et stort økonomisk løft for næringa. Årets oppgjør må også i år gi en høy økonomisk ramme, og i år må budsjettmidler være hovedelementet i inntektsøkningen. Oppland Bondelag vil peke på følgende krav ved årets jordbruksforhandlinger: INNTEKT. Vi må få et oppgjør som gir en vesentlig inntektsøkning for bøndene, og den må være adskillig høyere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet forøvrig. Inntektsveksten må først og fremst komme gjennom økt budsjettstøtte. Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og oppretthold rentestøtteordningen. Styrke velferdsordningene. Avløsertilskuddet bør utbetales forskuddsvis til avløserlagene. Dette er avgjørende for rekruttering til næringa. Innenfor hovedpunktet inntekt, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioriteres: Økonomien i produksjonene mjølk og storfekjøtt prioriteres Kornprodusentenes økonomi må styrkes samtidig som kraftfôrprisen reduseres ved mer bruk av prisnedskrivning på korn Økte prismuligheter på poteter og i grøntsektoren Stimulere til økt produksjon av økologisk korn Økt areal- og kulturlandskapstilskudd Økt beitetilskudd for alle beitende dyr i de sentrale tilskuddsordningene Økt frakttilskudd Økte avskrivningssatser og reduserte avgifter Produktivitetsgevinsten som skjer må tilfalle jordbruket i sin helhet Flest mulig av midlene i jordbruksoppgjøret må gå direkte til bonden Strukturen i landbruket endrer seg fort, og vi trenger ordninger som ivaretar ulike bruksstrukturer. Norsk landbruk kan ikke rasjonalisere seg til overlevelsesevne. Generelle betraktninger foran årets forhandlinger I Oppland er det stort trykk på at det nå må bli et skikkelig jordbruksoppgjør som gir et økonomisk løft for næringa. Hvis Regjeringa ikke viser vilje og evne til å satse på landbruket, vil det få dramatiske følger for landbruket og distriktene på sikt. Utviklingen er urovekkende og hvis det ikke skjer en snuoperasjon fra Regjeringa, vil det bli en stor avskalling fra landbruket her i fylket de nærmeste årene. En slik utvikling vil å alvorlige konsekvenser for hele Opplands-samfunnet, både på bosetting i distriktene, levedyktige lokalsamfunn og ikke minst for turistnæringa rundt omkring i fylket. 1. INNRETNING AV KRAVET GENERELT Landbruket har sakket akterut i inntektsutviklingen sammenlignet med de aller fleste yrkesgrupper her i land- ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 13

14 et. Situasjonen er svært vanskelig. Flere stiller spørsmål om det er noen framtid som bonde, og dette er svært bekymringsfullt med tanke på rekruttering. Gårder som for bare noen få år siden ble regnet som solide både som arbeidsplass og til å gi inntekter til en familie, gir nå knapt tilfredsstillende inntekt til én person. Denne utviklingen kan ikke fortsette, og det er derfor avgjørende å øke bøndenes inntekter ved årets jordbruksoppgjør. Inntekstsøkningen må måles i kronetillegg og ikke i prosenter. Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Det må komme en økonomisk kraftpakke i form av betydelig budsjettstøtte for å komme på linje med andre grupper i samfunnet. 1.1 Marked og pris Markedsordningene for kjøtt og egg blir en viktig sak ved årets forhandlinger. Det er klart at flere, om ikke alle, kjøttslag tas ut av målprissystemet, og det samme kan skje med egg. Oppland Bondelag ser at dette er nødvendig for å kunne hente ut høyere pris på produktene fra markedet, men samtidig blir ikke pris på disse produktene tema i jordbruksforhandlingene framover. Det blir viktig at en finner ordninger som sikrer fortsatt gode markedsreguleringstiltak, og Oppland Bondelag har tiltro til at partene kommer fram til de beste løsninger innenfor et nytt system. Oppland Bondelag mener at målprisene og prisene kan og bør økes på planteproduksjonssida, både korn, potet, grønnsaker og frukt og bær. 1.2 Overføringer Norsk landbruk er en politisk næring og er helt avhengig av overføringer over statsbudsjettet for å kunne overleve. Både geografiske, topografiske og klimatiske forhold, og spesielt det høye kostnadsnivået i Norge, gjør det helt umulig å ha en matproduksjon som er konkurransedyktig på pris i forhold til verdensmarkedspris. Regjeringen Stoltenberg har i sin regjeringserklæring uttalt at de vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Landbruket har sakket akterut i flere år, og Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Det er nå først og fremst gjennom økte budsjettmidler en i år kan øke inntektene i landbruket. Oppland Bondelag foreslår en betydelig generell økning i areal- og kulturlandskapstilskuddet og beitetilskuddet. Fraktordninger Frakttilskudd er viktig for å gi samme muligheter for medlemmene uavhengig av hvor de bor i landet. Frakttilskuddet har ikke blitt regulert i henhold til prisstigningen de siste årene, og er således svekket. Fraktordningene er viktig for å sikre et landbruk over hele landet og like muligheter for bøndene uavhengig av hvor de bor. Oppland Bondelag mener at det i årets jordbruksforhandlinger må gis en betydelig økning til frakttilskuddsordningene. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien på potet og i grøntsektoren må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. 1.3 Kostnadsreduksjoner Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Norges Bondelag har ved flere av de siste års oppgjør fått gjennomslag for utvidelse av jordbruksfradraget, og i 2006 var skattelette grunnet økt jordbruksfradrag en vesentlig del av jordbruksoppgjøret. Svært få får full uttelling av jordbruksfradraget, og Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom budsjettmidler og ikke gjennom skattelette. Oppland Bondelag mener at samboere må likestilles med ektefeller mht deling av inntekt fra garden. Videre må det gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene/samboere har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Grønn Omsorg. Avskrivningssatser Dagens skattemessige avskrivningssatser harmonerer ikke med reell levetid for driftsbygninger. Med dagens avskrivingssats tar det over 100 år før en driftsbygning er avskrevet. Det er mange ganger driftsbygningens levetid, og viser med tydelighet at satsen er for lav. Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 10%. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Økningen i ligningsverdiene på jord og fast eiendom på 25% i 2006 og 10% i 2007 har ytterligere aktualisert problemstillingen. Eiendomsskatt Norges Bondelag må jobbe for at det ved eventuell innføring av eiendomsskatt tas hensyn til spesielle ting som gjelder landbruket. Eksempler her er konsesjonsregelverk og store våningshus. Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. 14 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

15 Avgift på plantevernmidler For få år siden fikk vi en stor økning i avgift på plantevernmidler, og i enkelte produksjoner, bl.a. innen grøntproduksjonen, gir dette betydelig kostnadsøkning. Det er nå mange krav for bruk av plantevernmidler, bl.a. autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler og regelmessig fornying av dette, funksjonstest av sprøyte samt HMS-regler som inkluderer omgang og bruk av plantevernmidler. Oppland Bondelag tror ikke det brukes mer plantevernmidler enn høyst nødvendig, og den høye avgiften bidrar ikke til reduksjon i bruken. Oppland Bondelag mener den høye plantevernavgifta bidrar til å svekke vår konkurranseevne mot utenlandske produkter. Det må stilles de samme krav til importerte produkter som stilles til norskproduserte når det gjelder bruk av plantevernmidler, forbudte midler m.v. Avgift på plantevernmidler må tas vekk. Subsidiært må avgiften fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av ulike bekjempningsstrategier. Andre avgifter Dieselprisen har økt betydelig siste årene og har blitt en tung kostnad i landbruket. Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 1.4 Innretning av virkemidlene Struktur Regjeringen har i sin Soria-Moria-erklæring sagt at Regjeringen vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes. Fra lokallagene i Oppland er det noe ulik holdning til strukturutviklingen, men et klart flertall av lokallagene mener at strukturutviklingen går fort nok, og at en ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke vesentlige omfordelinger av dagens midler, men en generell økning på alle strukturvirkemidlene med friske budsjettpenger. Oppland Bondelag ønsker et pris- og tilskuddssystem som gir inntektsmuligheter både for små og store produsenter. Vi vil også peke på at større produsenter, for eksempel innen mjølk, har det minst like tøft økonomisk som de små produsentene. Derfor er det et stort behov for inntektsøkning både for små og store produsenter. Norsk landbruk er avhengig av både heltids- og deltidsbrukere for å opprettholde bosetting og levende bygder. Politikere hos Sissel Aanstad Lerud Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, vil likevel måtte være ryggraden i norsk landbruk. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. Oppland Bondelag er opptatt av at AK-tilskuddet skal tilkomme de som driver jorda. Vi opplever i for stor grad at det er den som leier ut jorda som søker om AK-tilskuddet og selger avlinga på rot til den som faktisk driver jorda. Dette innebærer bl.a. at det tas ut for stor andel AK-tilskudd i arealsoner med høyest tilskudd og at dette er tilskudd som tilfaller ikke-aktive brukere. Dette er midler som etter Oppland Bondelags syn bør tilfalle de aktive brukerne. Oppland Bondelag mener at det er for stor forskjell i satsene for arealtilskudd over og under 200 daa for gras i sone 5, 6 og 7. Den store forskjellen vi har i dag, bidrar til at det blir dyrket korn på marginale områder der det burde vært dyrket gras. Konkret ønsker vi å øke satsene i sone 5, 6 og 7 over 200 daa for gras til 50 kr under satsen for daa. Økningen må komme med friske budsjettmidler. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Ut fra dette er det nødvendig å ta hensyn til distriktsvise forskjeller med tanke på både arrondering og klima. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Produksjon Oppland Bondelag ønsker ikke omfordeling av midler fra noen produksjoner til andre. Med friske midler mener vi likevel at noen produksjoner bør prioriteres under årets oppgjør. Dette gjelder i første rekke mjølkeproduksjon og storfekjøtt. Dette behandles nærmere under hovedpunkt 2 Prioriteringer innenfor de enkelte produksjoner. ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 15

16 2. PRIORITERINGER INNENFOR DE ENKELTE PRODUKSJONER 2.1 Korn og kraftfôr Økonomien i kornproduksjonen må styrkes. Dette må skje med økte AK-tilskudd og økt målpris. Oppland Bondelag mener at prisen kan økes noe mer for matkorn enn for fôrkorn. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes mer enn prisøkningen. Fraktordningene for korn bør gjennomgås for å sikre mest mulig rasjonell korntransport. For å få størst mulig bruk av norskprodusert korn og dermed redusere importen, foreslår Oppland Bondelag at det innføres obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Omsetningsavgift bør ikke differensieres mellom matkorn og fôrkorn fordi det er viktig å se hele kornproduksjonen under ett. Nedskriving av matkorn til fôrkorn er den enkleste måten å regulere kornmarkedet på. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene. Dette er viktig for å kunne holde oppe produksjonsvolumet av korn og dermed ha en fornuftig bruk av dyrka jord. Ut fra målet om mest mulig norsk korn i kraftfôrblandingene, må vi akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. Oppland Bondelag er bekymret for den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og matmel og erstatte importerte kornvarer. Protein- og oljevekster Det er et klart ønske fra fôrindustrien å øke produksjonen av protein- og oljevekster i Norge. Prisnedskrivingstilskuddet på protein- og oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for arealtilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn arealtilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Bioenergi Oppland Bondelag mener det bør opprettes en egen energiprisklasse for korn som blir avvist av kvalitetsmessige årsaker. Prisen må i hovedsak være knyttet til energiprisen. Dette vil gi bonden en betaling for avvist vare istedenfor at partiet blir en utgift. Samtidig vil det også bedre kvaliteten på kraftfôret. 2.2 Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med arealtilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves til 70 tonn. Industrien er i manko for epler, og det må etableres tiltak for å øke epleproduksjonen til industrien. Tilskudd til nyplanting bør innføres. Det er viktig at det skaffes ressurser til utvikling og utprøving av nye sorter, og det må opprettholdes et godt forskermiljø på Østlandet. En må sikre seg at Mattilsynet opprettholder så høy plantefaglig kompetanse og analysekapasitet at kontrollen med plantehelse blir effektiv. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Tilskudd til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker bør økes. Dette kan være et viktig bidrag til et sunnere kosthold. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: 1. AK-tilskuddet 2. Distrikts- og kvalitetstilskudd 3. Opplysningsarbeidet om frukt, grønnsaker og potet 2.3 Potet Oppland Bondelag forslår som førsteprioritet å heve målprisen på potet med 10 øre. En bør vurdere å øke differanse mellom målpris og øvre prisgrense. Arealtilskuddet for poteter er svært lavt i forhold til andre intensive produksjoner. Det bør derfor økes og være som for korn i sone 1-5. Markedsordningen for potet må opprettholdes med tanke på markedsregulering for matpoteter og avrensordningen. Videre må målpriskurven for potet jevnes mer ut og starte økning for lagerpotet i uke 42 mot uke 44 nå. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Prisnedskrivingen av glukose samt RÅK-ordningen må opprettholdes. 2.4 Grønnsaker Målprisene på grønnsaker regnes ikke inn i AMS. Oppland Bondelag foreslår at målprisene må økes med 5%. For de grønnsaksslagene der det er god etterspørsel i markedet og 16 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

17 det har vært enkelt å oppnå målpris, bør målprisen heves mer. Arealgrensene for tildeling av arealtilskudd i grønsaksproduksjon står ikke i forhold til arealene i moderne grønnsaksproduksjon. AK-tilskuddet bør settes tilsvarende korn for alt areal over 60 daa. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. 2.5 Svin For å sikre en variert bruksstruktur på gris, mener Oppland Bondelag at dyretilskuddet må styrkes ytterligere i intervallet 1-35 purker. Kraftfôrprisen må ned. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav må videreføres. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. Oppland Bondelag mener det må gjennomføres streng kontroll med at konsesjonsgrensene og krav til spredeareal overholdes. Konsesjonsgrensene må ikke endres. 2.6 Egg og fjørfe Det er viktig å ta grep og legge til rette slik at vi også har innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra Herunder kommer investeringsvirkemidler, blant annet gjennom BU-ordningen. 2.7 Mjølk Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, driftstilskuddet og økt AK-tilskudd i grasproduksjonen. Kvoteordningen Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meierisamvirket. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med fordeling 50/50, og håper at det kan bli en forutsigbarhet i ordningen framover. Den delen som Staten kjøper, bør tillegges forholdstallet for de gjenværende aktive mjølkeprodusentene, og prisen på den statlige delen holdes uendret på kr 3,50. Oppland Bondelag har i noen år ment at det har vært riktig å legalisere kvoteleie, og hilser for så vidt det som skjedde i Plasser pengene i veksthus 3,20% rente fra første krone på vekstkonto. Vekstkonto er en sparekonto forbeholdt medlemmer av Norges Bondelag. Lokal- og fylkeslag får også de samme betingelsene ved å opprette vekstkonto. Vekstkonto åpner du på eller ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 17

18 fjor velkommen. Oppland Bondelag har fått mange henvendelser på kvoteleie i samdrift. Vi mener at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta. Samdrift Oppland Bondelag ønsker ingen begrensning i antall deltakere i samdrift, men kvotetaket og avstandskravet beholdes som i dag Storfekjøtt Vi har en stor underdekning på storfekjøttproduksjon, og det må settes inn tiltak for å komme opp i markedsbalanse så fort som mulig. Økonomien i storfekjøttproduksjonen er viktig for å stimulere til økt produksjon. Et viktig tiltak er å øke dyretilskudd og AK-tilskudd. Underskudd av norskprodusert storfekjøtt er uheldig, og utgangspunktet må være at vi skal produsere nok storfekjøtt i Norge til å dekke den innenlandske etterspørselen. Vi må unngå mer import enn det vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, og nye importkanaler må forhindres. Derfor må det etableres nødvendige stimuleringstiltak for å øke storfekjøttproduksjonen ved å øke mordyrtallet og antall fødte kalver. For å dekke det innenlandske markedet, må det stimuleres til mer kjøttproduksjon både i rene ammekubesetninger og i kombinasjon med mjølkeproduksjon. Økonomien er fortsatt svak i storfekjøttproduksjonen, og Oppland Bondelag mener økonomien må styrkes ytterligere. Dette er viktig både for å sikre innenlands storfekjøttproduksjon og for å sikre at vi får dyr på beite som bidrar til å opprettholde et levende kulturlandskap. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: - Øke husdyrtilskuddet - Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret - Økt beitetilskudd både på innmark og utmark. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. - Øke driftstilskuddet - Hanndyrtilskudd for dyr over 300 kg 2.9 Sau Denne produksjonen har hatt dårlig lønnsomhet i mange år, men de to siste års avtaler har gitt et løft for saueproduksjonen. Det er likevel behov for en bedret økonomi for denne næringa. På grunn av den viktige funksjonen som sau har for kulturlandskapet og utnytting av utmarksressursene, er det viktig at næringa gis en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å bedre økonomien i sauenæringa: - Betydelig økning i beitetilskuddet generelt, spesielt på utmark. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. - Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen. - Gjeninnføre husdyrtilskudd til påsettlam Oppland Bondelag mener at det viktigste er å styrke økonomien for de som har sau som hovednæring, og vi mener at tilskuddene innen sau flates mer ut. Ved gjeninnføringa av tilskudd til påsettlam vil en i større grad unngå at søyer som skal utrangeres, blir fôret fram til nyttår. Det er også viktig i områder med mye rovdyrtap der en må ha et stort påsett. Annet Mange saueprodusenter har store årlige tap p.g.a. rovdyr. Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, for eksempel radiomerking. Dette må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Det vil være et stort tap, ikke minst for turistnæringa i deler av fylket, hvis geita blir borte. Tilskuddet til beiting i kulturlandskapet/utmark må økes betydelig. Viktige tiltak: Tilskudd til beiting i kulturlandskap/utmark må økes betydelig. Grunntilskuddet bør økes. Det må arbeides for fortsatt produktutvikling både på geitmjølk og kjekjøtt. Prosjektet Friskere geiter må fortsette Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store 18 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009

19 Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukavløsning 3-4 ganger i året. Oppland Bondelag mener det må kunne gis dispensasjon ved sykdommer utover de 365 dagene + 2 måneder som gjelder i dag. Reglene for refusjon til avløsning for sjuke barn og barn med funksjonshemming bør samordnes med reglene som gjelder ellers i arbeidslivet. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakttilskuddsordning for pelsdyrfôr holdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene Bier Oppland Bondelag er kjent med at økonomien i honningproduksjonen har blitt betydelig redusert de siste årene. Vi mener det er viktig å sikre økonomien slik at honningproduksjonen opprettholdes. Oppland Bondelag foreslår at det innføres et tilskudd per bikube Kanin Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på kanin Hjort Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på hjort. 3. ORDNINGER SOM GJELDER FOR ALLE PRODUKSJONER 3.1 Velferdsordningene Oppland Bondelag mener at velferdsordningene er svært viktig, og mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene, spesielt avløserordningen og tilskudd til avløsning ved sjukdom, prioriteres høyt ved årets forhandlinger. Økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes ytterligere slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp til minimum kr 1.200,- pr. dag. Dagens ordning med at brukerne må forskuttere ved sykdomsavløsning, kan være en belastning for likviditeten for mange. For foretak med flere deltakere, eksempelvis gardsbruk der begge ektefeller deltar og samdrifter, bør to få refundert midler til sjukdomsavløsning om de er sjuke samtidig. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste årene. Tidligere kunne 3-4 bønder finansiere en heltids avløser med avløsertilskuddet. I dag må 5-6 bønder til for at egenandelen til avløsersamarbeid skal bli på et akseptabelt nivå. Dette gir færre fridager, spesielt helgefri. Det gjør det også vanskeligere å få heltids avløsere, og det blir et system som er mer sårbart ved sjukdom. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes til minimum kr. Satsene må justeres i alle intervall/produksjoner. For produksjoner underlagt konsesjonsregelverket, bør full konsesjon, f.eks i satelitter i purkeringer, utløse maksimalt avløsertilskudd. Ammekuprodusenter bør få fullt avløsertilskudd ved 50 kuer. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet må ligge der fordi dette er midler som skal brukes til ferie og fritid. Oppland Bondelag er bekymret for den omleggingen som skjedde ved oppgjøret for noen år siden med utbetaling av hele beløpet påfølgende år. Dette i tillegg til at merverdiavgiften på avløserlønningene krever stor forskuttering og har bidratt til større likviditetsproblemer for produsentene. Mange ser seg ikke råd for å ta ut tilskuddet p.g.a. forskutteringen. Dette gjelder spesielt de som kommer nye inn i næringa. Det er helt avgjørende å finne ordninger slik at de som kommer nye inn i næringa slipper å forskuttere tilskudd til ferie og fritid i inntil 18 måneder. Den pressa likviditeten til bøndene påvirker driften av avløserlagene, og vi ser at en del avløserlag går i oppløsning, eller er i ferd med å gå i oppløsning. Dette medfører at avløserne ikke får lønna si, og vi står i fare for å miste mye god og nødvendig arbeidshjelp i jordbruket. Etter at avløserlagene har overtatt også de tidligere kommunale avløserne, er det ekstra viktig at avløserlagene har levelige rammevilkår. Oppland Bondelag foreslår at en kommer over på et system med forskuddsutbetaling til avløserlagene, en eller to utbetalinger i året. Utbetalingene motregnes neste år når de endelige tallene er klare. ÅRSMELDING 2009 OPPLAND BONDELAG 19

20 Tidligpensjonsordningen Det er viktig at denne videreføres slik at bønder i likhet med andre i samfunnet har mulighet til å pensjonere seg når de er 62 år. Satsene bør økes, og inntektene fra jordbruk og skogbruk må ses i sammenheng. 3.2 Økologisk landbruk Regjeringa har satt som mål at 15% av produksjonen skal være økologisk. Oppland har tidligere vært et av de største fylkene når det gjelder økologisk produksjon, men har siste år hatt en tilbakegang. Det er mangel på økologiske varer, og det må derfor stimuleres til økt produksjon slik at vi har norskproduserte økologiske varer til å dekke etterspørselen etter alle varegrupper. Likevel bør det også fortsatt være fokus på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Med krav om 100% økologisk fôr, kombinert med for liten tilgang på norsk økologisk korn, er det blitt en betydelig prisøkning på kraftfôret. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes. Merpris bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling. En må se arealtilskuddsatsene for økologisk korn og gras i sammenheng. Slik det er nå er det svært stor forskjell (300 kr til korn og 75 kr til gras). Ut fra en vekstskifte-problematikk er denne forskjellen for stor. For bønder med både gras og korn vil det derfor være fristende å ha mest mulig korn, og dermed risikere et rotugrasproblem som kan være medvirkende til en tilbakelegging til konvensjonell drift. Kostnader ved kontrolltiltak (avgift til Debio) bør dekkes av Staten. Spesielt for små bruk er dette viktig. For å få en økt omleggingstakt må rådgivningsapparatet og forskningen rundt økologisk landbruk styrkes. Det må satses enda hardere på GFR og OGFR. 3.3 Miljøvirkemidler Overføringene til RMP bør, med midler fra Miljøverndepartementet, øke for å fremme et miljøvennlig norsk landbruk. Det er en viss misnøye med at det må leveres inn to søknadsskjemaer, ett for de sentrale tilskuddene og ett for de regionale midlene. De sentrale midlene kan en søke om på Internett mens en for de regionale midlene må søke på papir. Her må det samordnes. Oppland Bondelag mener at det ikke bør desentraliseres flere tilskuddsordninger/virkemidler fra jordbruksavtalen nå, men at det er aktuelt å øke potten for SMIL-midlene. Vi opplever at det er mange instanser som vil ha sin del av jordbrukets framforhandlede midler. Dette gjelder både RMP- og SMIL-midler. Dette er uakseptabelt. Tilskudd til grøfting bør gjeninnføres, da dette er et godt miljøtiltak. 3.4 Investeringsvirkemidler Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette er en av de største utfordringene i landbruket framover. Behovet er så stort at midler må hentes inn utenfor jordbruksavtalen. Oppland Bondelag beklager at landbruket så langt ikke har fått del i Regjeringens krisepakker i tilknytning til finanskrisen i Norge og andre land. Oppland Bondelag mener det må arbeides videre med å få mer kapital til landbruket gjennom Innovasjon Norge-systemet. Investeringsmidler til landbruket uløser andre midler og gir stor sysselsetting både på kort og lang sikt. Bygdeutviklingsmidler Det er viktig at det volumproduserende landbruket sikres, da dette er et helt nødvendig grunnlag for annen næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag mener det er behov for en betydelig økning av investeringsvirkemidler, og vi foreslår at hoveddelen av bygdeutviklingsmidlene går til tradisjonelt landbruk og at de gir mest mulig direkte virkning på det enkelte bruk. Produksjoner som har forskriftsmessige krav til omstilling, må prioriteres. Videre mener Oppland Bondelag at samdrifter og enkeltmannsforetak skal behandles likt når det gjelder tildeling av BU-midler. Økologiske høner Oppland Bondelag ser det som positivt at en kan øke verdiskapingen hos primærprodusentene ved å utnytte flere av ressursene på gården, og det er viktig at det arbeides videre med å redusere flaskehalsene for næringsutvikling og at det også stilles økonomiske midler til disposisjon for dette. Oppland Bondelag mener at det også må kunne gis støtte 20 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2009