Hovedlinjer i personskaderetten

Transkript

1 Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Undervisning, JUS Hovedlinjer

2 Hovedlinjer i personskaderetten Innledning Undervisning, JUS Hovedlinjer

3 Oversikt over kompensasjonskildene Kompensasjon Velferdsytelser Erstatning Forsikring - Følger av loven - Behovsorientert - Utgangspunkt for erstatningsutmåling - Pengeytelser og naturalytelser - Følg er av loven - Årsakskrav - Supplement til velferdsytelsene - Pengeytelse - Tolke fors.vilkår - Frivillige - Supplerer andre kompensasjonskilder - Fal. del B Legislative hensyn Undervisning, JUS Hovedlinjer

4 Legislative hensyn - hovedpilarene Erstatningsretten Gjenopprettelseshensynet Prevensjonshensynet - Skadelidte - Skadevolder - Full erstatning - Avkortning «Aktør»-trekanten Skadelidtadvokater/ forsikringsselskaper Skadelidt/ pasient Leger Trygdemyndigheter Undervisning, JUS Hovedlinjer

5 Personskadesakene er komplekse Trygderett ( ) Personskadesak Økonomi - Folketrygdloven - Kommunehelsetj.loven - Sosialtjenesteloven - Revisorer/likn.mynd. - Inntektstap - Merutgifter Erstatnings-/ forsikringsrett ( ) Medisinske forhold Biomekanikk - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Kurs - Primærleger - Andre behandlere - Spesialisterklæringer - Ortopedi/kirurgi mv - Psykologi/psykiatri - Akselerasjon - Hastighetsendringer - Biomekanisk forskning - Mv Grunnvilkårene for erstatning - oversikt over forelesningen (Økonomisk) tap/ Utmåling Ansvarsgrunnlag (Time 1) Årsakssammenheng (Time 2) (Time 3) Undervisning, JUS Hovedlinjer

6 I Ansvarsgrunnlag Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Pasientskadeloven Yrkesskadeforsikringsloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Undervisning, JUS Hovedlinjer

7 Bilansvar - anvendelsesområdet: bal 1og 2 Hovedregel bal 1 «Denne lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade.» To sentrale unntak bal 2 (1) a) bilen brukt som annet enn kjøretøy b) bilen er parkert utenfor gate/vei eller sted for allmenn ferdsel Bilansvar - ansvaret er objektivt Bilansvarsloven 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Objektivt ansvar Undervisning, JUS Hovedlinjer

8 Bilansvar - forsikringsplikt Bilansvarsloven 15 «Motorvogn som er registrert eller skulle ha vore registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikklova, skal eigaren trafikktrygda for all skade» Bilansvar - «gjer»-kriteriet Bilansvarsloven 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Undervisning, JUS Hovedlinjer

9 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Alminnelige trafikkulykker Bilansvaret omfatter både kollisjoner og singelulykker Eksempler: Lie (Rt s. 1565) og Nilsen (Rt s. 320) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt Eksempel: Hjullaster (Rt s. 1312) Undervisning, JUS Hovedlinjer

10 Bilansvar - Hjullaster (Rt s. 1312) «Sentralt står hjullasterens bevegelighet og den kraft som skapes i kombinasjonen av hastighet og tyngde. Slik jeg ser det, er det nettopp bruken av hjullasteren som kjøretøy, ved at den kjøres inn i veggen, som i dette tilfellet volder skaden.» (s. 1316) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt Eksempel: Hjullaster (Rt s. 1312) Undervisning, JUS Hovedlinjer

11 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Lasting og lossing - normalt klart utenfor, jf. eksempelvis Lastelem (Rt s. 1293) Visse tilfeller kan omfattes - Acrylball (Rt s. 1061) Bilansvar - Acrylball (Rt s. 1061) «Ulykken er forårsaket av arbeidet med å få ballene ut av stablene og over på gaffelen på trucken, og ikke under selve transporten. Også under lasteoperasjonen tas imidlertid truckens egenskaper som kjøretøy i bruk. Bevegelsene i de tilstøtende ballestabler må for den vesentlige dels vedkommende antas å være forårsaket når truckens gaffel ble presset inn mellom ballene ved at trucken kjørte frem mot stabelen. De egenskaper ved trucken som var avgjørende, var dens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs. egenskaper som er en del av det farekompleks som er grunnlaget for motorvognansvaret,» (s. 1066) Undervisning, JUS Hovedlinjer

12 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Skadeårsaken kommer utenfra og bilen eller førerens forhold ikke spiller noen rolle for hendelsesforløpet Eksempel: Blekksprut (RG 1984 s. 851) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Grensespørsmål må avgjøres ut fra retningslinjer i rettspraksis, forarbeider og andre rettskilder Eksempel: Politiflukt (Rt s. 557) Undervisning, JUS Hovedlinjer

13 Bilansvar - Politiflukt (Rt s. 557) Tankbil-dommen (Rt s. 233) Undervisning, JUS Hovedlinjer

14 Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet 2005 Skadelidte var tankbilsjåfør hos Tine Meierier Kjører fra returlageret til en parkeringsplass for tankbiler Under avstigning skjer det en fallskade Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet 2005 [1] Stanser bilen og setter på parkeringsbremsen [2] Reiser seg inne i førerhuset, åpnet døren og stiger ut [3] Tar tak i håndbøylen på innsiden av døren [4] Bena «forsvant under ham», blir hengende i håndbøylen [5] Rykk i armen/skuldersmerte, mister taket og faller på bakken Undervisning, JUS Hovedlinjer

15 Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet 2005 Påført en skulderskade Skadelidte krevde erstatning etter bilansvaret Spørsmål om «gjer»-kriteriet er oppfylt Bakgrunnskunnskap: bilens høyde og utforming Tankbil-dommen (Rt s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra øverste stigtrinn 132 cm Undervisning, JUS Hovedlinjer

16 Tankbil-dommen (Rt s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra gulvet i førerhuset 153 cm Tankbil-dommen (Rt s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen 180 cm Undervisning, JUS Hovedlinjer

17 Tankbil-dommen (Rt s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen cm cm Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet Sør-Trøndelag tingrett Tingretten: «et grensetilfelle» Oppstiller krav om at bilen var et «virkende element i. hendelsesforløpet» Trafikkforsikreren frifinnes Undervisning, JUS Hovedlinjer

18 Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet Sør-Trøndelag tingrett Frostating lagmannsrett Tankbilens høyde og utforming utgjør et faremoment Naturlig realisering av dette faremomentet ved bilen Overstiger dagliglivets risiko «Gjer»-kriteriet oppfylt, fallskaden dekket under bilansvaret Tankbil-dommen (Rt s. 233) - saksforholdet Sør-Trøndelag tingrett Frostating lagmannsrett Høyesterett Den konkrete avstigningsskaden omfattes av «gjer»-kriteriet Stadfester lagmannsrettens dom Begrunnelsen Undervisning, JUS Hovedlinjer

19 Høyesteretts argumentasjon Generell tolkning * Avsnitt Konkret rettsanvendelse * Avsnitt Tankbildommen (Rt s. 233) - ordlyden Bilansvarsloven (bal.) 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Ordlyden gir begrenset med tolkningshjelp Må foretas en tolkning ut fra et sammensatt rettskildebilde Undervisning, JUS Hovedlinjer

20 Tankbildommen (Rt s. 233) - forarbeider «Min oppsummering så langt er at «gjer» oppstiller et årsakskrav samtidig som forarbeidene viser at man tok sikte på å gi bestemmelsen et vidt anvendelsesområde.» Tankbildommen (Rt s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett «Som det fremgår [av Lastelem-dommen], fremhever førstvoterende at det må legges «stor vekt» på de generelle uttalelsene i forarbeidene om lovens dekningsområde. Men saken viser at det også ble lagt stor vekt på den kasuistiske uttalelsen om lasting og lossing [Det må] legges stor vekt på hva som konkret uttales i forarbeidene om hva som skal omfattes.» (avsnitt 38) Undervisning, JUS Hovedlinjer

21 Tankbildommen (Rt s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett Forarbeidene Generell del (formål, generelle prinsipper) - Ment å favne vidt - Ikke krav om at bilen er. brukt som kjøretøy - Mv. Kasuistikk-del (konkrete typesituasjoner) - Lastings- og lossingsskader - Av- og påstigningsskader - Klemskader - Mv. Tankbildommen (Rt s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett Forarbeidene Kasuistikk-del (konkrete typesituasjoner) - Lastings- og lossingsskader - Av- og påstigningsskader - Klemskader - Mv. Undervisning, JUS Hovedlinjer

22 Tankbildommen (Rt s. 233) - kasuistikken i forarbeidene «[1] Eksempelet i forarbeidene om skade som oppstår som følge av at man blir klemt av en bildør, viser at man ikke tok sikte på å begrense ansvaret til skader som er typiske for bilbruk. Et fall, som i det foreliggende tilfellet, kan like gjerne skje fra en ordinær stige, og klemming i dører kan like gjerne skje i en bygning. [2] De konkrete eksemplene tilsier kort sagt at man tok sikte på at alle skader som kan oppstå som en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål etter omstendighetene skulle omfattes, men at man på den annen side som utgangspunkt ville unnta skader ved lasting og lossing. [3] [A]nsvaret [er] ikke begrenset til skader hvor den særskilte risikoen som motorvognansvaret tar sikte på å dekke har realisert seg, slik Gjensidige har anført.» (dommens avsnitt 39, mine klammepar.) Tankbildommen (Rt s. 233) - en tankemessig opprydding Kreves Kreves ikke Vilkår 1: Skaden må være en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål Hovedregel: alle typer skader kan da omfattes Særstilling: Lasting- og lossingsskader (normalt unntatt) Vilkår 2: Årsakssammenheng Skaden trenger ikke å være typisk for bilbruk Ikke absolutt krav at skaden skyldes realisering av bilens farlige egenskaper som motorvogn (fart, lettbevegelighet, tyngde mv.), men viktig moment i årsaksvurderingen Undervisning, JUS Hovedlinjer

23 Tankbildommen (Rt s. 233) - årsakravet i bal. 4 «[L]oven [krever] at motorvognen «gjer» skaden noe som innebærer at det som allerede nevnt, også i disse sakene gjelder et årsakskrav. Det generelle årsakskravet som ble oppstilt i Rt side 64 at den aktuelle årsaksfaktoren må ha «vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den» må også gjelde i disse tilfellene. Også reservasjoner i forarbeidene viser at det må foretas en konkret vurdering.» Bilen som årsaksfaktor: Høyde og utforming Skadelidtes egen atferd som årsaksfaktor og andre hendelige forhold (f.eks. glatt underlag) Høyesteretts argumentasjon Generell tolkning * Avsnitt Konkret rettsanvendelse * Avsnitt Undervisning, JUS Hovedlinjer

24 Tankbildommen (Rt s. 233) - den konkrete rettsanvendelsen «[L]astebilens høyde og utforming [må] klart sies å utgjøre et faremoment i seg selv. Etter lagmannsrettens syn skyldes skaden nettopp en 'naturlig realisering' av det farekompleks lastebilens konstruksjon og fallhøyden representerte. Selv om det ikke var noen teknisk feil ved tankbilen, var altså den dominerende årsaksfaktoren i denne saken tankbilens utforming og høyde. As egen opptreden kommer helt i bakgrunnen.» (avsn ) Tankbildommen (Rt s. 233) - oppsummering og hva man kan lære av dommen Fallskader Dommen stadfester at fallskader kan omfattes av bilansvaret Presiserer at det ligger «innbakt» et årsakskrav i bal. 4, som også omfatter uvesentlighetslæren dvs. at bilens årsaksbidrag må være så vesentlig at det er naturlig å pålegge ansvar Presiserer men kun implisitt «målestokken» for risikovurderingen: Det avgjørende er om den konkrete av- eller påstigningen er forbundet med en høyere risiko for fallskader enn normalt, jf. uttrykket «en høyere risiko enn normalt for personskade ved av- eller påstigning» (generelt) Ikke enhver fallskade omfattes... : FinKn og FinKn Undervisning, JUS Hovedlinjer

25 Tankbildommen (Rt s. 233) - oppsummering og hva man kan lære av dommen Andre typer skader overføringsverdier av dommen Høyesteretts metodeanvisning sjekk ut om den aktuelle skadesituasjonen konkret er drøftet i forarbeidenes kasuistikk-del Skadesituasjon Argumentasjon/synspunkt Referanse Klemskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Lastings-/lossingsskader Hovedregel: Unntatt. Men: snevert unntak NUT 1957: 1 s Tauings- og skyveskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Hester som skremmes I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Skader pga. blending I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Steinsprutskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Hjul som løsner I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Vognlass som faller av I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Indirekte forgiftning Ikke omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Brannskade I prinsippet omfattet, men se bal. 2 b NUT 1957: 1 s. 58 Bråstans I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 60 Illebefinnende Ikke omfattet NUT 1957: 1 s. 60 Avhopping i nød/redning I prinsippet omfattet (men kan avkortes) NUT 1957: 1 s. 60 Undervisning, JUS Hovedlinjer

26 Bilansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side 2-28 Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Undervisning, JUS Hovedlinjer

27 «Aktiv» forelesningsdel - ansvarsgrunnlag Oppgave 1 hyggetur med jobben Vi leser oppgaven om Lars og Preben, og vurderer ansvarsspørsmålet Yrkesskade - virkeområdet for yrkesskadeforsikringsloven Lovens virkeområde ysl 1 «Loven gjelder ved personskade påført arbeidstaker hos arbeidsgiver i riket.» Ysl 2 (1) b Ysl 2 (1) a LEGALDEFINISJONER Undervisning, JUS Hovedlinjer

28 Yrkesskade - ansvaret er objektivt Yrkesskadeforsikringsloven 3 (1), 2p «Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.» Objektivt ansvar Yrkesskade - forsikringsplikt Yrkesskadeforsikringsloven 3 (1), 1p «Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring)» Undervisning, JUS Hovedlinjer

29 Yrkesskade - dekningsområdet Lovens dekningsområdet ysl 10 «Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Aaserud Rt s. 487 Undervisning, JUS Hovedlinjer

30 Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft mai 1999 Kunderådgiver i Gjensidige NOR Forsikring Fors.selskapet omorganiserer, og etablerer nytt hovedkontor Nye arbeidssteder, nye kolleger og nye overordnete Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft mai Markering av ny organisasjonsstruktur Invitasjon til «gravøl» Ett døgns reise til hemmelig sted Undervisning, JUS Hovedlinjer

31 Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft april 1. mai Alle ansatte deltar (25 personer) Avreise med buss kl Omvisning på Krageberg gård Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft april 1. mai Aaserud blir dyttet av kollega Faller bakover på en høy dørstokk og besvimer Smerter i korsryggen med utstråling ned i hoften og ben Sendt i ambulanse til Lillehammer sykehus 15 % medisinsk invalid + varig ufør Undervisning, JUS Hovedlinjer

32 Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Omorg. Trygderetten april 1. mai 6. september 2002 Trygderetten stadfester Fylkestrygdekontorets vedtak om avslag Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Omorg. TRR LR april 1. mai okt Borgarting LR anser Trygderetten for å bygge på riktig lovforståelse Flertallet: Hendelsen er ingen yrkesskade Mindretallet: Hendelsen er en yrkesskade - «under noe tvil» Undervisning, JUS Hovedlinjer

33 Aaserud (Rt s. 487) - saksforholdet Omorg. TRR LR HR april 1. mai Hendelsen er ingen yrkesskade Lagmannsrettens dom stadfestes Begrunnelsen Generell presisering av bedriftsvilkårene - bedriftsvilkårenes innbyrdes sammenheng Folketrygdloven 13-6 (2): «Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» «Det dreier seg her egentlig om tre vilkår de såkalte bedriftsvilkårene som alle må være oppfylt for at det skal foreligge yrkesskadedekning.» (avsnitt 24) «Selv om vilkårene som nevnt er kumulative, vil jeg peke på at det er en sterk innbyrdes sammenheng mellom dem. Undervisning, JUS Hovedlinjer

34 Generell presisering av bedriftsvilkårene - bedriftsvilkårenes innbyrdes sammenheng Folketrygdloven 13-6 (2): «Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» «i arbeid» «på arbeidsstedet» «i arbeidstiden» Dekningsområdet - skjønnsmomenter Fremoverskuende vs tilbakeskuende Yrkesskadedekning Reelle hensyn Faglig innhold Nærheten til ordinært arbeid Hvem som betaler arrangementet Undervisning, JUS Hovedlinjer

35 Se s. 404 f. (slå opp) Yrkesskade - dekningsområdet Yrkesskadeforsikringsloven 10 «Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Undervisning, JUS Hovedlinjer

36 «Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Yrkesskade - dekningsområdet Yrkesskadeforsikringsloven 10 Ysl 11 Yrkesskadeforsikringsloven 11 Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke Folketrygdloven 13-3 «[2] Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. [3] Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- /skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.» Undervisning, JUS Hovedlinjer

37 Dekningsområdet for ysl 11 (1) a) eksempel på problemområde Ikke yrkesskadedekket Yrkesskadedekket Belastningslidelser Typiske yrkesskader Løfteskader Yrkesskade - tendenser i nyere rettspraksis: Skygge-kjennelsen (Rt s. 1757) Saksforholdet Problemstilling Spørsmål om kneskaden var en arbeidsulykke etter yfl 11 (1) bokstav a), jf. ftrl 13-3 (2). Undervisning, JUS Hovedlinjer

38 «Skygge»-kjennelsen (Rt s. 1757) Yrkesskadeforsikringsloven 11 (1) bokstav a) «Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)» Folketrygdloven 13-3 (2): «Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt vedkommende arbeid.» «Skygge»-kjennelsen (Rt s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Etter min mening må ftl 13-3 andre ledd, annet punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.» (avsn. 51) Undervisning, JUS Hovedlinjer

39 «Skygge»-kjennelsen (Rt s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Det er på det rene at dersom A faktisk hadde støtt hodet mot bjelken, ville det ha vært en arbeidsulykke. I den vanskelige arbeidsstilling han hadde, ble hans høyre kne utsatt for en ekstraordinær belastning da han skulle unngå bjelken. På denne bakgrunn finner jeg at den kneskade han ble påført, må anses som en skade som er forårsaket av en arbeidsulykke. Hvorvidt avvergemanøveren objektivt sett var nødvendig, må etter min mening være uten betydning.» (avsn. 52) Oppsummering - begrepet «ytre hending» - i endring? «Skygge»-kjennelsens presisering (utvidelse?) Kjernen og tradisjonelle forståelse av «ytre hending» Undervisning, JUS Hovedlinjer

40 Yrkesskadeerstatningsloven 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade «listesykdommene» Yrkesskadeerstatningsloven 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. «sikkerhetsventilen» Undervisning, JUS Hovedlinjer

41 Yrkesskadeansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Undervisning, JUS Hovedlinjer

42 Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl 2a) Objektivt ansvar Nærmere om feilregelen eksempler på svikt i helsetjenesten etter psl 2 a) Hendelse Ansvar Legen har handlet riktig ut fra situasjonen slik legen oppfattet den Pasient med (ukjent) medfødt svakhet gjør at en annen behandling burde vært foretatt Pasienten sendes hjem for tidlig på grunn av ressursmangel Ja X Nei X X Undervisning, JUS Hovedlinjer

43 Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl 2a) Objektivt ansvar Nærmere om objektivt ansvar Psl 2 b) Teknisk svikt Psl 2 c) Smitte eller infeksjon Psl 2 d) Vaksinasjon Psl 2 e) Ansvar etter alminnelig erstatningsrett Undervisning, JUS Hovedlinjer

44 Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl 2a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Nærmere om rimelighetsbetraktninger Psl 2 (3): Pasientskade som er særlig stor eller uventet, og som ikke kan anses som en kalkulert risiko Unntaksbestemmelse - «sikkerhetsventil» Undervisning, JUS Hovedlinjer

45 Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet Refererer til skadevolder «svikt» etter psl 2a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Refererer til skadelidte Institusjonelle forhold Høyesterett Lagmannsretten Tingretten NPE = ansvarssubjekt/ førsteinstans (vedtak) Pasientskadenemnda = klageorgan (vedtak) Undervisning, JUS Hovedlinjer

46 Millioner Pasientskader i tall Pasientskader i tall Undervisning, JUS Hovedlinjer

47 Pasientskadeloven - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Se innholdsfortegnelsen Ansvarsgrunnlag Yrkesskadeforsikringsloven Arbeidshefte I s. 136 f. (Se på innholdsfortegnelsen) Bilansvarsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Undervisning, JUS Hovedlinjer

48 Hovedlinjer i personskaderetten Undervisning, JUS Hovedlinjer