ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 2007

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 2007 Arbeidssituasjonen Ingen vesentlige endringer i arbeidssituasjonen siste året, bortsett fra at vi ble flyttet ned til 2. etg. i Rådhuset i april måned. Flyttingen var blant annet et ledd i planen om videre flytting til det planlagte kompetansesenteret på Blæstad i 2008/2009. Rådgivningsoppgaver. Søknader om BU-midler til bruksutbygging og tilleggsnæringer Gjødselplanlegging Kulturlandskapsplaner Skogbruksveiledning Lovforvaltningen Det ble behandlet 28 saker i løpet av året, hvorav 3 saker ble behandlet i landbruksnemnda og 25 saker administrativt. Landbruksnemnda hadde 1 møte og da med befaring. Lovsakene fordelte seg på følgende områder. Delingssaker 11 stk Reguleringsplaner 2 stk Konsesjonsaker vanlige 3 stk Omdisponeringssaker 2 stk Fritak fra bo- og driveplikt 2 stk Diverse jordlovssaker 8 stk Sum 28 stk Info fra landbrukskontoret. Hamar Kommunestyre vedtok at landbruksnemnda nedlegges med virkning fra Myndighet som tidligere var delegert til landbruksnemnda overføres fra samme tidspunkt til formannskapet. Informasjonsbladet Landbruker n er nå godt innkjørt og er en viktig informasjonskilde til bøndene. Den sendes ut 2 ganger i løpet av året. Landbrukskontoret i Ringsaker har fortsatt det redaksjonelle ansvaret for bladet, mens ansvaret for innholdet ligger på alle kontorene i regionen. Reklameinntektene går til å dekke utgiftene med bladet. For Hamars del blir det sendt ut ca 180 eksemplarer til personer tilknyttet landbrukseiendom. Nytt av året. Ajourføring av det digitale markslag DMK ble for alvor påbegynt i Områdene sør for Rv. 25 og vest for E6 ble gjort ferdig, samt arealer ellers i kommunen som ble meldt inn i forhold til gårdskartprosedyren i Planen var å rekke over hele kommunen i løpet av året, men pga. andre presserende oppgaver som måtte prioriteres kom vi ikke i mål. Institutt for Skog og Landskap som har det overordnede ansvaret for DMK ønsker at dette arbeidet blir gitt høy prioritet. Kontrollen av husdyrgjødsellager m.m. ble videreført i 2007 og avsluttet på tampen av året. På et fagseminar om temaet, som ble arrangert av Fylkesmannen i Hedmark i desember, ga 1

2 2 kontoret en orientering om kontrollen. Hamar kommune fikk tildelt kr ,- i prosjektmidler fra Fylkesmannen til dette arbeidet. Det ble utarbeidet egen prosjektrapport for kontrollen som ble oversendt Fylkesmannen i slutten av året. Landbrukssjefen deltar i en prosjektgruppe som arbeider med prosjektet Strandhogg i Mjøslandskapet i regi av Hamarregionen Utvikling (HrU). Landbrukssjefen har initiert et prosjekt Luktulemper - forebyggende og avbøtende tiltak i forhold til husdyrhold i landbruket. I prosjektgruppen inngår ellers Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Bondelag. Hedmark Bondelag er blitt prosjekteier. Det jobbes med å få i stand et forstudie i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og UMB Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Jordvernet settes på prøve når utbyggingsplaner i Hamar sprenger byvekstgrensen. Erstatningsanlegg for Hamar Stadion på Børstad er et eksempel fra siste året. Det var utarbeidet flere alternativer for utbygging som i varierende grad førte til nedbygging av dyrka mark på Børstad og Tommelstad. Mens landbrukssjefen innstilte på det mest restriktive alternativet som vil føre til omdisponering av inntil 11 daa dyrket mark, anbefalte likevel landbruksnemnda et alternativ som vil medføre omdisponering av om lag 23 daa. Reguleringsplan vil komme til behandling i En annen viktig jordvernsak er planene om utvidelse av Hol kirkegård. I forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsarbeid ga landbruksjefen et innspill på at området øst for nåværende kirkegård beholdes som LNF-område, og avsettes i reguleringsplan som område for landbruk med vekt på bevaring. Den 22. juni 2007 ble det avholdt åpning av Vang Kjøre- og Rideveger. Det er opparbeidet 9,1 km med kjøre- og rideveg til en kostnad av kr Prosjektet er finansiert med kr i SMIL-midler. Varaordfører Terje Selnes stod for den høytidlige åpningen som fant sted i Villroa Skog. Hesteholdet er ellers i stadig vekst og det er interesse for bygging av to nye ridehaller i tillegg til den ved Åsli Ridesenter. Landbrukskontoret har faste møter med hestefolket v/vang Kjøre og Rideveger og Vang grunneierlag om videreføring av ridevegprosjektet. Regionsamarbeid Samarbeidsrådet for landbruksforvaltningen. i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten som ble etablert fortsatte sitt arbeid i Det fungerer som bindeledd mellom kontorene og det arbeides med gjennomføring av fellestiltak i henhold til vedtatte handlingsplaner. Rådet ble i 2007 ledet av jordbrukssjefen i Løten. Det ble holdt fire møter og behandlet/drøftet 39 saker. Følgende temaer har videre vært oppe: Bygningstekniske løsninger for utegangere av storfe, informasjonsbladet landbruker n, forebyggende tiltak for å redusere antall viltpåkjørsler,fagmøter på sau/storfe. Videre har det vært drøftet spørsmål i tilknytning til etablering av landbruksinkubator, bygdeutviklingsmidler, forskrift om produksjonstillegg og driftsfelleskap. Regiondagen ble arrangert av Hamar/Løten og temaene var næringsutvikling v/hru, biologisk mangfold i skogbruket v/ Erik Holmen, bioenergianlegg/spredt boligbygging v/ Ola Sæhlie, ridestiprosjekt ved Stein Enger/Arild B. Wennersgaard og nybygd pelsdyrfarm hos Frode Bjørnbakken. Dagens høydepunkt var omvisning og servering på Mammuthuset til Ole Nashoug. 2

3 3 Ny veterinærordning. Fra er ansvaret for veterinærdekningen og vaktordningen for veterinærer overført fra Mattilsynet til kommunene. I vår region utgjør Hamar/Stange/Løten ett vaktområde. Ringsaker har alene to vaktområder. Stange ble valgt til vertskommune for ordningen og får derved ansvar for at det er nok veterinærer og at veterinærene får sine vakttillegg utbetalt. Rovdyrtap. Året 2007 er den verste året med rovdyrtap hittil i Hamar. Av alt 320 tapte sauer på beite ble 279 godkjent erstattet som rovdyrdrept med en utbetaling på i alt kr I tillegg utbetalte staten midler til ekstraordinært tilsyn og tidlig nedsanking. Hverdagen for saueholderne er uholdbar på grunn av store tap av dyr, tilveksttap på lamma, tilbakegang i avlsarbeidet, ekstra tilsyn i beiteperioden og ikke minst de store psykiske påkjenninger av dagens rovdyrpolitikk medfører. I Hamar kommune hadde vi både ulv, bjørn og gaupe. Ulven gjorde størst skade i år. På grunn av rovdyrproblemene i beitesesongen har landbrukssjefene på Hedmarken forfattet et brev til ordførerne i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker og Fylkesmannen, med gjenpart til rovviltnemnda i Hedmark. Det er åpenbart et underskudd på saukjøtt i landet. Som tiltak for å dekke etterspørselen hevder landbrukssjefene at det i vert fall må være levelige vilkår for et sauehold i områder som i rovviltmeldingen er karakterisert som grønne områder, dvs. områder hvor beitedyra har prioritet. Videre at det gis langsiktige rammebetingelser for fortsatt beite-bruk i Vang Almenning. Det verste som kan skje er at saueholdet som næring ikke lenger er driftsøkonomisk interessant. Felles landbruksforvaltning for Hamar, Stange og Løten. Etablering av kompetansesenteret har dratt ut i tid som følge av uenighet mellom Hedmark Fylkeskommune som utleier og Kunnskapsdepartementet som leietaker på vegne av Høgskolen i Hedmark. Det kom som en overraskelse på mange at ikke departementet godkjente avtalen som var inngått mellom fylkeskommunen og høgskolen og som var klar før ferien i Saken ble derfor løftet politisk i departementet og det skulle vise seg at det var stor avstand mellom partene. Departementet ville gjerne beholde mest mulig av de gunstige leievilkårene fra den gamle husleieavtalen fra Det ble først etter at det kom ny ledelse i Kunnskapsdepartementet. og Fylkeskommunen at saken tok en positiv vending. Partene ser nå ut til å komme til enighet. Endelig avgjørelse og nye leieavtaler inngås på nyåret i Et mulig innflyttingstidspunkt kan bli pr I forbind-else med forberedelsene til et en felles landbruksforvaltning ble det gjennomført en intern utlysning på lederjobben. Den ble landbrukssjef Stein Enger tilbudt stillingen med virkning fra På grunn av utsettelsen på byggingen vil tiltredelsen i stillingen utsettes tilsvarende. Gjennomføringen av sammenslåingen av landbrukskontorene i Hamar, Løten og Stange forutsetter en lokalisering på Blæstad. SPESIELT FOR JORDBRUKET Floghavrebekjempelsen. Året 2007 var det 12. året det ble gjennomført floghavreaksjon i Hamar. I forhold til de senere årene ble det en forverring i floghavresituasjonen. Det er nå færre driftsenheter prosentvis som er frie for floghavre. Antall driftsenheter med mer en 100 planter (sekkevis) er heldigvis kraftig redusert. Problemet er når vi får år med gode spirevilkår kombinert med mye legde året før, så blomstrer floghavren opp igjen. Det anbefales enda mer sprøyting og enda bedre luking og kontroll av dette ugraset. Det er fortsatt aktuelt å fortsette samarbeidet med faglagene. Vårmøte I samarbeid med Vang bondelag og Vang bonde- og småbrukerlag ble det også i 2007 arrangert vårmøte. Møtet ble holdt på Graminor Bjørke Øvre Vang samfunnshus den 12. april med ca 25 frammøtte. Møtet ble åpnet med orientering og framvisning av de nye lokalitetene 3

4 v/jostein Fjeld. Fjeld fortsatte deretter inne med temaet bioenergiutreding for eiendommen Bjørke. Temaet ble videre fulgt opp av Eiliv Sandberg som også snakket generelt om prosjektet: Grønn varme. 4 I siste bolk orienterte Erik Holmen om skogbruksplanen og registreringsarbeidet i forhold til biologisk viktige områder. Med Eriks innlegg som bakteppe fulgte Torfinn Kringlebotn fra Fylkesmannens landbruksavdeling opp med temaet: Hvordan bør skogen drives i framtida? Tilskuddsforvaltningen Ant. søkere Sum innv./utbet. Avløserordningen ferie og fritid Avløsning u/sjukdom Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd fra det regionale miljøprogrammet: Endret jordarbeiding Grassoner langs vassdrag Spredning av husdyrgjødsel om våren Seterdrift med melkeproduksjon Verdifulle kulturlandskap Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Innovasjon Norge: BU-midler tradisjonelt - investeringstilskudd BU-midler tilleggsnæringer - etableringstilskudd BU-midler investeringstilskudd tilleggsnæringer Verdiskapningsprogrammet for mat Bioenergiprogrammet Sum Tilsvarende tall for år 2006: kr Lån fra Innovasjon Norge.. Lågrisiko-lån, tradisjonelt og tilleggsnæringer Rentestøttelån Erstatning for rovviltskader på sau: Diverse planer Det ble utarbeidet 27 gjødselplaner og 1 grøfteplan. SPESIELT FOR SKOGEN Vekstsesongen mai-oktober var god for skogen, og skogens generelle tilstand var gjennomgående bra. Som i fjor, har det også i 2007 vært en del granplanter med for dårlig kvalitet. Skader etter barkbiller holdt seg på et akseptabelt nivå. Totalt ble det avvirket m3 i 2007 (mot m3 i 2006) hvorav m 3 i gårdsskogen ( i 2006) og m 3 i Vang Almenning ( i 2006). Vi ser at det har vært en formidabel økning av avvirkningen i gårdsskogen, en økning på hele m 3. Denne 4

5 5 voldsomme økningen må nødvendigvis slå ut i et langt høyere plantetall i 2008 ev enn det vi har hatt de seinere åra. Dog er det slik at noe av hogstarealet representerer områder som ikke skal plantes til, men som skal tas i bruk som beitearealer eller dyrkingsarealer. Det ble markberedt bare 44 dekar i 2007 mot 726 dekar i Markberedningen har i sin helhet foregått i gårdsskogen. Det ble plantet planter i 2007( planter i gårdsskogen og i Vang Almenning) mot planter i I flg. statistikken ble det utført ungskogpleie på 941 dekar i 2007, hvorav 594 dekar i gårdsskogen, (det høyeste tallet på svært mange år) og 347 dekar i Vang Almenning. Det ble sprøytet 40 dekar i 2007 (mot 5 dekar i 2006). Dette ble gjort i gårdsskogen. Sprøytearealet ligger på et svært lavt nivå. Om en bruker foreliggende statistikk som grunnlag, ble det utført for lite ungskogpleie i Hamar i 2007, særlig i Vang Almenning. Det ble gitt et offentlig bidrag på 30 % på ungskogpleie i 2007, bidraget har ligget på samme nivå de siste åra. Det kan ellers synes som om det ble plantet for lite i 2007, men det kan ligge en forklaring i at noen av de avskogede arealene ikke skal tilbakeføres til skog, men overføres til beiter eller til dyrka mark. Skogbrukstakseringen som skulle gjennomføres i 2006 ble noe forsinket pga. fotograferingen som skulle vært gjort våren/sommeren 2005, ikke ble utført før på høsten. Mjøsen Skogeierforening som står for takseringsarbeidet mistet derved verdifull barmarkstid. Skogbruksplanene er ferdige med hensyn til den klassiske delen, men MiS-arbeidet har blitt mer omfattende enn en hadde tenkt seg og mange skogeiere har vært kritiske til opplegget. Totalt dekar har blitt registrert. Dette utgjør 3,6 % av det produktive arealet det har blitt bestilt skogbruksplaner for ( dekar). 58 skogeiere har fått MiS-figurer på sin eiendom, av totalt 113 eiere som har bestilt skogbruksplan. I følge den såkalte Levende Skog standarden må skogeiere med inntil 500 dekar skog finne seg i å bære kostnadene (tapene) ved hogstbegrensninger på 5 dekar skog, større skogeiere må akseptere 1% av skogarealet uten å kunne kreve noen økonomisk kompensasjon. I Hamar har 15 eiere fått MiS-arealer som utgjør mer enn 10 % av deres produktive skogareal, 29 eiere har mer enn 5%. Ei styringsgruppe skal på nyåret gå gjennom forslagene til MiS-figurer og ta for seg innkomne merknader fra de berørte skogeierne, for deretter å bestemme størrelsen på de endelige MiS-figurene. I løpet av prosessen ble en enig om å redusere MiS-arealene i betydelig grad, og endte opp med 709 dekar, dvs. en reduksjon på hele 675 dekar. Årsaken til den betydelige reduksjonen er at ved registrering av MiS-arealer er taksatorene pålagt å registrere hele bestandet der det for eksempel er registret blåveis, sjøl om blåveisforekomsten bare finnes i en bitte liten del av bestandet. Av denne grunn har styringsutvalget akseptert reduksjonen. I løpet av 2007 var det til sammen 45 skogeiere som aksepterte sitt MiS-areal og som søkte om tilskudd på grunn av redusert hogstmulighet. Det ble gitt tilskudd på til sammen kr To eiere har ikke akseptert sine MiS-arealer. Det Mjøsen Skog BA som følger opp disse. Skogbrukssjefen har som vanlig vært faglig veileder for "Vedgruppa" på Olsrud. 5

6 Skogbrukssjefen har ellers som tidligere bidratt med å skaffe øvingsområde for Hamar Naturskoles øvinger knyttet til hogst og tømmerkjøring med hest. 6 Som tidligere år, gir trær på kommunal skog og på friområder grunnlag for mange henvendelser knyttet til nabolovens bestemmelser om maksimale trehøyder. Tømmerprisene har vært følgende i 2007, tallene for 2006 i parentes: Gran Furu Skurtømmer gj.snitt kr 570 (470) kr 520 (440) Massevirke kr 253 (242) kr 227 (187) I rene massevirketynninger ble det gitt et pristillegg på kr 20 i forhold til ovenstående priser. Tabellen ovenfor er basert på tall fra Mjøsen Skogeierforening. Stein Enger Arild B. Wennersgaard Erik Holmen 6