Bachelor i vernepleie. Informasjonshefte om praksis i vernepleiarutdanninga

Transkript

1 Bachelor i vernepleie Informasjonshefte om praksis i vernepleiarutdanninga Praksisansvarleg for pleie og omsorgspraksis 2015 Vigdis Reisæter e-post: vigdis.reiseter@hisf.no Tlf: Mob: ( i arbeidstida)

2 INNHALD 1.0 Innleiing Mål, organisering og innhald i praksis Mål for praksis Organisering av praksis Arbeidsheftet Viktige datoar i helsefagpraksis Ansvarsdeling i praksis Høgskulen sine plikter: Rettleiar ansvar og oppgåver Kontaktlærar- ansvar og oppgåver Studenten sitt ansvar Skriftleg arbeid Læreavtale Tiltaksplan Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen Disposisjon for tiltaksplan Vurdering av student i praksis: Kriterie for vurdering Halvtidsvurdering Sluttvurdering Ved tvil om godkjenning Særleg om skikkaheit Kjeldeliste:

3 1.0 Innleiing Vernepleiestudiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har tre praksisperiodar. Dette informasjonsheftet er eit vedlegg til gjeldande studieplan for bachelorstudiet i vernepleie, og bygger på Rammeplan for vernepleieutdanninga (2005). Dette heftet rettar seg mot studentar, rettleiarar og fagtilsette i høgskulen. Vi vil først sei litt om føremål og innhald med vernepleiarutdanninga, før vi gjev deg ein oversikt over heftet si oppbygging. Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemming vil fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid (Utdannings og forskingsdept, 2005, s. 4). Innhaldet i vernepleieutdanninga er teoretisk fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og relasjonskompetanse. Det er derfor nødvendig med integrering av teori og praksis gjennom heile studiet (Utdannings og forskingsdept, 2005). Læringsarbeidet i yrkesutdanninga skjer på fleire arenaer - praksisfeltet - fagstudiet - samhandling, utforsking og refleksjon Praksisstudia skal bidra til at studentane får auka forståing for samanhengen mellom forsking, teori og praktisk arbeid. Praksisstudia må derfor vere planlagt og målretta, og leggja til rette for læring mellom anna gjennom tilrettelagt rettleiing. Rettleiar må være kompetent og primært vere vernepleiar (Rammeplan for vernepleieutdanninga 2005), alternativt kan andre med tre årig bachelorutdanning innan helse og sosialfag godkjennast. Nyttige lenker: Studieplanen: Rammeplan: rammeplan_for_vernepleierutdanning_05.pdf I kapittel 2.0. er det gitt ein oversikt over korleis praksis er organisert ved høgskulen, samt ei oversikt over viktige datoar til aktuell praksisperiode. I kapittel 3.0 tek vi føre oss ansvar og oppgåver som er sentrale for gjennomføring av praksis. Studentane har skriftlege oppgåver eller arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Desse kjem me nærare inn på i kapittel 4.0. Til sist i kap ser vi nærare på rutinar rundt vurdering av praksis. 3

4 2.0 Mål, organisering og innhald i praksis 2.1 Mål for praksis Kompetanse/læringsutbyte Etter å ha gjennomført emna skal studenten: Kunnskap: teoretisk kunnskap om kommunikasjon og samspel med utviklingshemma grunnleggande kunnskap i åtferdsanalyse Ferdigheiter Etter gjennomført emne kan studenten: vurdere behov for og gjennomføre grunnleggande pleie (= tilsyn eller stell) til brukarar av kommunale helse- og omsorgstenester gje heilskapleg omsorg arbeide sjølvstendig samhandle med andre dokumentere handlingar gjennomføre skriftlege arbeid, der brukaren vert sett i fokus og syner både praktisk og teoretisk forståing for korleis brukaren sitt problem/sin vanskar kan løysast (Tiltaksplanar) anvende kunnskap om sosialt nettverksarbeid anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og aktivitet med menneske med psykisk utviklingshemming Generell kompetanse Etter gjennomført emne har/kan studenten: nytte refleksjonsmodellar for å utvikle evne til å vurdere, analysere, planleggje og gjennomføre handlingar kople teoriar frå samfunnsvitskap, miljøarbeid, naturvitskaplege emne og jus med problemstillingar frå praksis orientere seg om forskings og utviklingsarbeid innan aktuelle område setje tenestemottakar i sentrum og leggje til rette for medverknad og/eller sjølvstyring 2.2 Organisering av praksis Studiet inneheld 48 studiepoeng med brukarretta praksisopplæring: - 9 veker praksis innan pleie- og omsorgstenesta i 4. semester - 11 veker praksis med personar med psykisk utviklingshemming i 4. semester - 10 veker prosjektpraksis i 5. semester I tilknyting til kvar praksis vert det halde før og etterpraksisseminar som tilsaman utgjer ei veke av kvar praksis. 4

5 Helsefagpraksis Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i: Pleie og omsorg, hygiene og mikrobiologi, smerte, død, medikamenthandtering, tannpleie, ernæring, forflyttningsteknikk, førstehjelp, miljøarbeid, juss, psykologi, geriatri og gerontologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, sosiologi, etikk, kommunikasjon og samhandling. I tillegg har studentane hatt innføring om velferdssamfunnet. Mål for pleiepraksis, desse er utarbeidd i forhold til arbeidsheftet Studenten skal kunne: Vurdere pasienten sitt behov for pleie Utøve grunnleggande stell og pleie Ivareta hygieniske prinsipp Vise fagleg ansvar og yrkesetikk Vurdere og setje i verk førebyggjande tiltak Sjå eige rettleiingsbehov og ta rettleiing Miljøpraksis Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i: Brukarperspektiv ; sjølvbestemming og brukarmedverknad Planlegging, grunngjeving, iverksetting og evaluering av tiltak. Makttilhøve i hjelperelasjonen. Analysar av meistringsnivå og vurdering av utviklingspotensiale Ulike omsorgskulturar og omsorgsideologi Reglar for bruk av tvang og makt. Kommunikasjon og relasjonskompetanse 2.3 Arbeidsheftet I studieplanen er læringsutbytte for praksisperioden definert. Desse vil i tillegg til måla i arbeidsheftet danne grunnlag for evaluering av studenten. Arbeidsheftet består av ulike oppgåver/mål som studenten skal nå i løpet av praksisperioden. Generelle profesjonelle ferdigheiter Individuelle profesjonelle ferdigheiter Støtte og rettleie brukar Kontakt med pårørande / verge Fritid / arbeid Generelle ferdigheiter Relasjons-, og kommunikasjonsferdigheiter Rettleiing 5

6 2.4 Viktige datoar i helsefagpraksis Førpraksisseminar: 10. og 11. desember for studentar og rettleiarar Praksisperiode: 5. januar t.o.m. 27. februar 2015 Etterpraksisseminar: 2. mars for studentane Oppfølging frå HiSF: - Telefonrunde til studentane i oppstarten v/ kontaktlærar. Veke 2 eller 3 - Telefonrunde til rettleiarane i oppstarten v/ kontaktlærar. Veke 2 eller 3 - Praksisbesøk/halvtidsvurdering midtvegs v/ kontaktlærar ca. veke 5 og 6 Skriftleg arbeid som skal innleverast i fronter Fristar : LÆREAVTALE TILTAKSPLAN VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS STUDENTEN SIN VURDERING AV PRAKSISPERIODEN 16. januar kl. 23:59 Innlevering til rettleiing: Etter avtale med praksislærar Tilbakemelding frå lærar Ei veke etter innlevering Innlevering 1.mars kl. 23:59 Godkjenning 6.mars kl. 15:00 27.februar 27.februar Alle delane av praksis er obligatoriske. Før og etterpraksisseminar er ein del av praksis 6

7 3.0 Ansvarsdeling i praksis For at samarbeidet rundt gjennomføring av praksis skal vera så godt som rå, er det viktig med klar ansvarsdeling. Nedanfor fylgjer ei klargjering av dei tre partane, høgskulen, rettleiar og student sitt ansvar. Dersom noko er uklart er det viktig å få dette fram, og at den som har spørsmål tek dette opp med kontaktærar. Eit spørsmål som frå tid til anna dukkar opp, er om høgskulen dekkjer kursutgifter for student i praksis. Til det er å sei at dette er utgifter som praksisplassen eventuelt må dekke for studenten. 3.1 Høgskulen sine plikter: Høgskulen har ansvar for å tilby og leggje til rette for rettleiarsamling for praksisrettleiarar. Høgskulen betalar kost og losji til rettleiar, samt refunderer naudsynte reiseutgifter ved rettleiarsamlingar. Høgskulen har plikt til å halde kontakt med praksisplassen i praksisperioden, og skal arrangere ei halvtidvurdering til kvar student i praksistida. Praksisplassen har ansvar for å tildela rettleiar. Kvar student får oppnemnd ein kontaktlærar som skal fungere som kontaktperson mellom rettleiar, student og høgskulen. 3.2 Rettleiar ansvar og oppgåver For studenten og Høgskulen er det viktig å ha ein ansvarleg person på praksisplassen som følgjer studenten si faglege utvikling i praksistida praksisrettleiaren. Krav til praksisplassen og praksisrettleiar: Rettleiar skal ha 3-årig helse-/sosialfagleg høgskuleutdanning, helst vernepleier. Høgskulen ynskjer at rettleiar/praksisplass deltek på høgskulen sitt rettleiarseminar. Rettleiar har ansvar for å setje studenten inn i institusjonen sin organisering og arbeidsområde, og å finne eigna arbeidsoppgåver som stimulerer til læring og utvikling. Saman med studenten skal rettleiar utarbeide ein læreavtale over aktuelle læremål og planlegge rettleiinga. Rettleiar og student har ein forventningssamtale ved oppstart. Rettleiar har, før studenten kjem, valt ein brukar som studenten skal skriva tiltaksplan for. Rettleiarar skal gi rettleiing 2 timar per veke, med utgangspunkt i læreavtalen. Det er viktig for studenten sitt faglege læringsutbyte at den faglege rettleiingstida vert regelmessig - avtalt tid, plan for rettleiinga og at rettleiinga går føre seg utan avbrot. 7

8 Rettleiar skal arbeide minst 50 % saman med studenten i løpet av praksisperioden. Rettleiar sender vurderingsskjema til kontaktlærar (vedlegg 2). 3.3 Kontaktlærar- ansvar og oppgåver Ringe studenten og rettleiaren på praksisplassen, i løpet av dei 2 første vekene, for å høyre korleis det går. Utover dette er student og rettleiar sjølvsagt velkomne til å ta kontakt. Gje tilbakemelding på arbeidskrav: Studentane får munnleg tilbakemelding på læreavtalen av kontaktlærar. Tiltaksplanen er eit arbeidskrav. Det vert gitt skriftleg tilbakemelding. Avtale tid for og gjennomføre halvtidsvurdering om lag midtvegs i praksis. Denne går føre seg på praksisplassen, saman med student og rettleiar. Dersom rettleiar melder om tvil kring godkjenning av praksis, skal kontaktlærar sikre at skriftlege rapportar er på plass før felles drøfting. 3.4 Studenten sitt ansvar Praksisperioden er obligatorisk. Fråvær vert berre godteke i samband med sjukdom, eller permisjonar godkjend av høgskulen eller praksisrettleiar. Fråvær kan ikkje vera over 20 %. Studenten har 30 t. arbeidsveke og 7,5 timar lesetid/studiedag per veke. Dette gjeld og veker med «raude» dagar som til dømes 1.og 17 mai osv. Studiedagen skal avtalast med rettleiar. I praksistida følgjer studenten rettleiar ved praksisplassen si turnus, i den grad det er mogleg. Turnusplan skal skrivast av student og rettleiar. Studenten har teieplikt, jfr. forvaltningslova. Nokre praksisplassar forventar at studenten legg fram politi-/vandelsattest. Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet. Studenten har ansvar for å bringe inn tema og møte førebudd til rettleiing. 4.0 Skriftleg arbeid Høgskulen vil oppmode studentane til å nytte skriftlege verktøy som dagbok/ logg under heile praksisperioden (vedlegg). Vi vil også oppmode studentane og rettleiarane til å nytta dei som grunnlag for rettleiinga. Studentane skal i kvar praksisperiode levere 2 oppgåver til Høgskulen; læreavtale og tiltaksplan. 4.1 Læreavtale I starten av praksisperioden skal student og praksisrettleiar utarbeide ein læreavtale. Det er utforma ein eigen mal for læreavtalen (vedlegg 1). Læreavtalen har fire ulike læringsområder. Studenten skal utforme læremål i høve til; kunnskap, ferdigheiter, relasjon - og personleg kompetanse og omsorgsideologiar/organisering/juss. 8

9 Kunnskapsmål handlar om kva teoretisk kunnskap og innsikt studentane skal kunne tileigne seg i praksis. Ferdigheitsmål er mål som seier noko om innlæring av praktiske ferdigheiter i yrket. Relasjons- og /personleg kompetanse handlar om å bli bevisst eigen væremåte, kommunikasjon og samhandling med brukarar, pårørande og samarbeidspartar, og setja mål som samsvarar med studenten sine utfordringar. Omsorgsideologiar, organisering og juss er mål som handlar om det å få kunnskap om kva offentlige målsettingar og omsorgsideologiar som styrer verksemda. Dette kan vera døme på korleis mål på individnivå heng saman med eininga og verksemda sine mål. Vidare kva lover og forskrifter som regulerer verksemda. Måla vil handla om ulike sider av yrkesutøvinga som vernepleiar, og skal hjelpe studenten til å sjå samanheng mellom teori og praksis. Læreavtalen skal kunne nyttast som eit reiskap både til rettleiing og vurdering av praksis. Studenten kan endre læremåla i løpet av praksisperioden viss det er behov for det. Læreavtalen vert godkjent i Fronter. Læreavtalen skal også regulere og avklare praktiske forhold i praksis som arbeidstid, lesedagar og rettleiing. Det er forventa at studenten i størst mogeleg grad følgjer rettleiar si arbeidstid. I samband med rettleiing skal avtalen og sei noko om arbeids- og ansvarsfordelinga. I avtalen er det også viktig å få fram kva forventingar studenten har til praksisplassen og kva for forventingar rettleiar har til studenten. 4.2 Tiltaksplan Tiltaksplan er eit arbeidskrav i samband med praksis. Studenten skriv plan om ein pasient / brukar som praksisplassen har valt ut. Tiltaksplanen skal handla om endringar som betrar brukaren sin livssituasjon. Oppgåva skal vera metodisk, og studenten skal i så stor grad som mogleg nytte metodikken i vernepleiaren sin arbeidsmodell (Nordlund & Linde, 2006 FO, 2008). Tiltaksplanen er eit hjelpemiddel for brukaren og arbeidet med denne skal vere målretta med problemstilling og mål/tiltak utarbeidd saman med brukaren. Teieplikta skal ivaretakast i samsvar med reglane i forvaltningslova 13, og reglane i særlovene, jfr. Lov om helsepersonell og Helse og omsorgslova Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen Føremålet med tiltaksplanen er todelt. Det første er at studenten skal vise korleis han /ho kan arbeid systematisk i tråd med fagleg standard. Det andre er at studenten oppøver sine evner til å skrive ei akademisk tekst med dei forventingar det inneber til bl.a struktur, kobling av teori og praksis, tilvising til kjelde både i tekst og i form av litteraturliste. Studenten skal definerer sentrale omgrep i teksten som t.d. kartlegging, analyse, problemstilling, mål osv. i starten av dei aktuelle kapitel. Tiltaksplanen er tenkt å vera eit verktøy praksisplassen kan nytte etter at studenten har slutta, og derfor skal den ikkje skrivast i eg-form. Det betyr at den skal ikkje være formulert som en rapport frå din praksistid. 9

10 Kildetilvisning: Alle skal nytte APA 6th. Biblioteket har gode nettressursar tilgjengeleg: Disposisjon for tiltaksplan Høgskulen tilrår at studenten nyttar denne disposisjonen. Det er ikkje eit krav at studenten gjer seg nytte av denne, men disposisjonen byggjer på prinsipp for profesjonelt miljøarbeid og problemløysingmodellen i Nordlund & Linde (2006) som er sentral i studentane sitt pensum. 1.0 Innleiing: Kort om oppbygning av tiltaksplanen. Gje ein kort introduksjon i høve til val av brukar, avgrensing av arbeidsområde og val av problemstilling. Sei kort noko om anonymisering, teieplikt og samtykke. Det skal kome fram om det er samtykke frå brukar, hjelpeverge, verge eller føresette. Vis til aktuelle lovreglar og sentral litteratur som du har nytta i oppgåven. 2.0 Kartlegging: Kort introduksjon til kap Metode for kartlegging Skriv kort om korleis du har innhenta informasjon. Presenter t.d. vernepleiaren sin arbeidsmodell om du har nytta den. Bruk teori. 2.2 Presentasjon av data relatert til problemområdet. Dette skal danne grunnlaget for analysen. Opplysningar om brukaren sine ressursar og utfordringar er og sentralt. Få fram ressursar hjå individet og i omgivnadane(hensikta er å kartlegge eventuelle potensielle ressursar i personens liv som kan nyttast slik at personane får det best mogeleg) NB. Det er viktig å få fram brukarens eller brukarrepresentantens beskriving av situasjonen. 3.0 Analyse: Vurder data opp mot aktuell teori for å belyse problemområde / utfordringar. På bakgrunn av innsamla data og relevant teori vil det i analysen utkrystallisere seg område som er aktuelle for brukar å arbeide vidare med. Analysen er slik grunnlaget for val av problemstilling, mål og tiltak. 3.1 Problemstilling: På bakgrunn av analysen skal du arbeide vidare med ei prioritert problemstilling. Grunngjevinga må klargjere kvifor akkurat denne problemstillinga er valt. Problemstillinga skal utarbeidast saman med pasient/brukar eller representantar for denne ( jmf. samtykke) 4.0 Målval: Det skal utarbeidast mål og eventuelt delmål. Ta utgangspunkt i analysen og brukarens ønske og prioriter og grunngjev målvala. Måla skal forklare ønska tilstand, eller 10

11 ferdigheits- eller funksjonsnivå hjå brukaren. Mål skal utarbeidast saman med pasienten/brukaren (eller representantar for denne, jmf. samtykke). Presenter måla kort og konsist ( Nordlund & Linde, 2006). 5.0 Tiltak og plan for evaluering: Med utgangspunkt i måla skal det gjerast greie for kva tiltak som skal setjast i verk og korleis det/dei skal gjennomførast - ver konkret. Bruk teori og definer. Tiltak skal utarbeidast saman med pasient/brukar (eller representant for denne jfr. samtykke). 5.1 Konkrete tiltak: Med grunngjeving relatert til teorien presentert i analysen 5.2 Plan for gjennomføring: Kven, kva, når, korleis (i samråd med bruker og personale sine ressurser) 5.3 Plan for evaluering Korleis dokumentere for å kunne evaluere. Presenter dokumentasjons rutinar. 6.0 Evaluering og etisk refleksjon Kort definisjon av evaluering og etisk refleksjon. 6.1 Evaluering vert knytt til grad av måloppnåing og vurdering av rammer, ressursar m.m som ein har hatt til disposisjon. Det er viktig at ein ikkje seier berre noko om resultatet, men også seier noko om prosessen. Trekk inn teori 6.2 Etisk refleksjon. Ta utgangspunkt i kartleggingen eller gjennomføring av tiltaket og vurder kritisk prosessen (kva som blei gjort, kvifor og kva som kunne vært gjort anleis). Det er viktig å trekkje fram refleksjonar over eigen praksis. 7.0 Avslutning: Kort oppsummering av kva du har jobba med. Vær konkret og relater det til problemstilling og tiltak. Sei gjerne noko om resultata og vidare progresjon. 5.0 Vurdering av student i praksis: Vurdering skal være ein kontinuerleg og obligatorisk del av praksisundervisninga. Praksis vert evaluert etter Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane : og vurderingskriterium i studieplanen. Studentane ved bachelorstudiet i vernepleie er omfatta av Forskrift om skikkavurdering i høyere utdanning Kriterie for vurdering Studenten blir vurdert på grunnlag av: 11

12 Læringsmål i praksis: I samband med praksis får studentane utdelt eit arbeidshefte der det er formulert mål for praksisperiodane. Studenten definerer og eigne læringsmål. Dette er med og dannar grunnlag for sluttvurderinga. Krav til nærvær på praksisplassen: Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre godteke i samband med sjukdom og/eller permisjonar innvilga av Høgskulen eller praksisrettleiar. Praksisperioden inkluderer to seminar ved Høgskulen: Praksisførebuing og praksisoppsummering. I praksisperioden er maksimumsgrensa for fråver 20 %. Fråver ut over dette må avtalast med Høgskulen og praksisplassen. Det må også avtalast når og på kva måte eit eventuelt fråvær over 20% skal takast att. Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet 5.2 Halvtidsvurdering Høgskulen gjennomfører ei halvtidsvurdering med student, rettleiar(ar) og kontaktlærar frå Høgskulen. Student gjer konkret avtale med rettleiar om tid og stad for besøket og avtaler vidare med kontaktlærer. Studenten leiar møtet og skriver eit kort notat frå møtet. Vi oppmodar rettleiar og student til å vurdere praksistida før praksisbesøket. Ta utgangspunkt i læreavtalen og arbeidsheftet. Dersom student eller rettleiar ynskjer eigen samtale med kontaktlærar i samband med praksisbesøket, må dette avtalast på førehand. Tidsramme: Vanlegvis 1 1/2-2 timar til kvart besøk Aktuelle tema på praksisbesøket kan vera Kort om tida fram til besøket. Ta utgangspunkt i: Drøftingar kring læreavtalen/ arbeidshefte samt evaluering av læreprosessen Bruk av rettleiingstida med m.a. arbeids- og ansvarsdeling Kopling teori praksis Utfordringar framover Aktuelle spørsmål kring evaluering m.v. På bakgrunn av møte skal student skrive ein plan for siste halvdel av praksis. Lever ein kopi til kontaktlærar og rettleiar. Student og rettleiar formidlar sine inntrykk, erfaringar så langt og får drøfta opplegg for vidare progresjon i læreprosessen. HiSF og praksisstad deler ansvaret for fagleg innhald og vurdering. 5.3 Sluttvurdering Med utgangspunkt i vurderingskriteria i studieplanen tilrår rettleiar praksis godkjent/ikkje godkjent. Eige vurderingsskjema skal nyttast (sjå vedlegg). Høgskulen vurderer skriftlege oppgåver/arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av heile praksisemnet. 12

13 5.4 Ved tvil om godkjenning Ved tvil om godkjenning skal rettleier kontakte skulen. Jf. Rammeplanen 5: Studenten skal halvveis eller seinast 3uker før avslutta periode få ein skriftlig melding. Meldinga skal angi kva studenten ikkje meistrer, og kva krav som må oppfyllast for å bestå praksisstudiane. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier nyttas karakteren bestått/ikkje bestått. 5.5 Særleg om skikkaheit Frå tid til anna kan det oppstå tvil om studentar er skikka til yrket. Det er høgskulen sitt ansvar at vernepleiarstudentane som vert uteksaminerte frå HiSF er skikka til å arbeida som vernepleiar. Dersom det skulle oppstå tvil om studenten er skikka til yrket, må praksisrettleiar straks ta kontakt med kontaktlærar ved høgskulen. Høgskulen har rutinar og prosedyrar på korleis ei sak der det er reist tvil om skikkaheit skal handterast. Viser til reglane i forskrift om skikkaheit ( 2006) 13

14 Kjeldeliste: Forskrift om opptak, s. o. e. v. H. (2013). Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Henta frå: Forskrift om skikkethetsvurdering (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Henta frå Høgskulen i Sogn og Fjordane(2014) Studieplan. www. hisf.no. Henta Linde, S. & Nordlund, I. (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid: Systematikk, kvalitet og dokumentasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Utdannings og forskningsdepartemenet (2005). Rammeplan for vernepleierutdanningene. Oslo: Departementet. 14