Strøm: Mekanismer: Hvordan virker strøm på kroppen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strøm: Mekanismer: Hvordan virker strøm på kroppen?"

Transkript

1 Strømulykker og helseeffekter. NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 Oslo Kongressenter, oktober Onsdag 28.oktober Lars Ole Goffeng, forsker/psykolog Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Forekomst: Hvor stort problem er det? Strøm: Mekanismer: Hvordan virker strøm på kroppen? Helseeffekter: Hva vet vi om senfølger? Årsaker: Hvorfor utsettes så mange fagfolk for strømgjennomgang? Årsaker: Nøkkel til forebygging

3 Rapporterte og beregnede elulykker i Norden Rapportert Sverige 245 * (2004) Norge 142 (2004) Danmark 143*** (2004) Beregnet - 19%** (2005) (2003) (2004) * El, brand, explosion ** lysbue eller ström gjennom kroppen *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

4 Expressen 22 nov 2006

5 Expressen 22 nov 2006

6 Strømulykker - Eksponering Typer Strømgjennomgang Lysbueulykke Spenningsnivå Lavspent <1000 Volt Høyspent >1000 Volt Skade avhenger av: Strømvei Strømtype Varighet Vevsmotstand Strømstyrke (I=U/R) Nerver Blodkar Muskel Hud Sener Fettvev Ben (stigende motstand)

7 Motstand i kroppen ved strømgjennomgang Lee RC, Dougherty W. Electrical injury: Mechanisms, manifestations, and therapy. IEEE Transactions on Dielectrics and Electrical Insulation 2003;10(5):

8 Kjente og mulige: Skademekanismer ved strømulykker Forstyrrelse av kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) Temperaturstigning (eks. hud og ben) Blodpropper i kar (eks. til sener/muskler) Hypoksi (oksygenmangel) Overbelastning av organ (nyre) Annet (Fallskader mm.)

9 479-1 c IEC: U=R x I 220V=1200 Ω x I I=0.183A =183mA Note As regards ventricular fibrillation, this figure relates to the effects of current which flows in the path left hand to both feet. For other current paths, see 3.6 and table 5. The threshold values for durations of current flow below 0.2 s apply only to current flowing during the vulnerable period of the cardiac cycle. Figure 14 Time/current zones of effects of a.c. currents 15 Hz to 100 Hz (For explanations, see table 4)

10 AC-1 AC-2 AC-3 AC-4 Faresoner ved strømstøt, spes for hjerte: (se figur 14 fra 479-1, IEC: 1994) Ingen fysiologisk effekt Stort sett ingen effekt Normalt ingen organisk skade. Evt muskelkrampe og rytmeforstyrrelser Rytmeforstyrrelser, pustestopp, brannskade, hjertestopp ellers som AC-3 AC-4.1 Ventrikkelflimmer < 5% risiko AC-4.2 -//- < 50% risiko AC-4.3 -//- > 50% risiko

11 Strømgjennomgang og ventrikkelflimmer Varer sjokket < 1/3 hjertesyklus, er risiko for å utvikle ventrikkelflimmer <1/20 av risiko hvis strømstøtet varer > 6 hjerteslag. I det første tilfellet utløses ventrikkelflimmer bare hvis sjokket rammer i den såkalte vulnerable fase (svarende til T- takken i EKG). Diastole Systole Lavspent strømgjennomgang over 1-2 sek. gir sterkt økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser Hjertets pumpefunksjon. Stig A. Slørdahl, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Powerpointpresentasjon

12 Ventrikkelflimmer: Frekvens og strømstyrke Terskel for ventrikkelflimmer (hund) ved ulike elektrodeplasseringer. Geddes LA (Ed.). Handbook of electrical hazards and accidents. CRC Press Inc., Boca Raton, USA, 1995.

13 Hudmotstand og varighet Cooper M A. Electrical and Lightning Injuries» Emerg Med Clin North Am 1984; 2(3):

14 Daniel RK, et al 1988

15

16 Computer tomografi (CT) av skulder og arm

17 Spänning arm till arm: 3525 V - 4,5 A i 2.5 sekunder Daniel RK, et al 1988

18 Lee and Dougherty, 2003

19 Exempel: Olycksfall 1 Elskada efter 220 V, okänd varighet 34-årig arbetsman, olycksdagen Scintigrafi efter 2 veckor Achauer 1994 Hadde to første uker feber og økte leukocytter Achauer B, Applebaum R, Vanderkam VM. Electrical burn injury to the upper extremity. Br J Plastic Surg, 1994, 47,

20 Man hittade vävsdöd av senor och nervskada Achauer 1994

21 Hunt et al, 1976

22 FIG. 5. Arteriogram immediately postshock. Note complete absence of vascularity in the distal half of injured limb (arrow). Opposite limb was the control. Hunt et al, 1976

23 Akutte helseeffekter av strømulykker Brannskader Hemmet respirasjon Hjertestans Bevisstløshet, kramper Andre (eks nerver, kar) Subakutte muskelskader nyreskader

24 Expressen 22 nov 2006

25 NEK IEC :2005 Nå i norsk oversettelse Viktig dokumentasjon på akutte helseeffekter Omtaler ikke mulighet for kroniske-/senfølger eller terskelverdier for slike

26 Mulige senfølger av strømulykker Muskelskjelettlidelser Hørselsskader Psykiske (PTSD) Nerveskader Mulige senfølger Grå stær Forsinket nerveskade (måneder/år?)

27 Noensinne Rapporterte muskelplager hos 57 elektrikere (%) Siste år Siste uke Klinisk us. Nakke 61,4 42,1 22,8 21,1 Skulder 50,9 38,6 21,1 Albu 12,3 3,5 Hender 8,8 3,5 Øvre del av rygg 17,5 12,3 Korsrygg 45,6 17,5 Hofte 10,5 0,0 Knær 28,1 8,8 Føtter 14,0 3,5

28 Plager i bevegelsesapparatet siste år hos 57 yrkesaktive elektromontører (%) :42,1% Elulykker: Ikke elulykker: : 75,0% 36,7% : 44,4% 10,4%

29 Plager i bevegelsesapparatet siste år hos 57 yrkesaktive elektromontører (%) Elulykker: : 75,0% :38,6% Ikke elulykker: 32,7%

30 Kasuistikk (N=3) Alder: 28, 52, 61 år. Ensartet eksponering Hørsel og strømgjennomgang Veiersted, Goffeng & Tynes (1997) Strømvei arm-arm 220 eller 340V strømulykker Varighet 1-3 sek. Audiometri opp til 8KHz. Konklusjon: Arm til arm strømulykker kan påvirke frekvenser over 3kHz

31 Psykiske reaksjoner Dødsangst, raseri, lettelse, apati akutt. Frykt for å jobbe med strøm efterpå Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet Vender seg bort før man åpner skap Unngår visse arbeidsoppgaver, bytter jobb Mestringsproblemer privat Trøtthet/søvnproblem, energiløs Nedtrykt/depressiv Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte Vansker med å mestre problemer i hverdagen Vansker med å fatte beslutninger

32 Kelley et al, 1999 TABLE 1. Relationship between reporting a no-let-go experience and the development of PTSD a Did not have Had no-let-go no-let-go experience Significance experience (N = 32) (N = 28) (p value) Diagnosed with PTSD (N/%) 17 (53%) 7 (25%) a Thirteen patients did not know whether they had an NLG, mostly due to amnesia for the accident.

33 Reaksjoner siste 7 dager (PTSS-10). * * *p< 0.01 Independent samples t-test

34 Plager etter strømulykker: Ser vi noe mønster? Traumeopplevelsen? Skvetten Frykt for steder som minner om hendelsen Uspesifikt? Hodepine Skjelven Brannskade/lys? Strømeksponering? Trøtthet/søvnproblemer Deprimert/nedstemt Anspent i kroppen Svimmel Følelsesløs i deler av kropp Hukommelses- eller konsentrasjonsvansker er hyppig, men følger ikke noe eksponeringsmønster

35 Katarakt Grå stær Riaz Khan M, El Faki HMA. Acute cataract and optic atrophy after high-voltage electrical injury. Eur J Plast Surg 2008;31:73 74

36 Oppsummering Muskelskjelettplager hos elektrikere Gjennomgangsgruppen mer plaget? Traumatiske ulykker setter spor Strømeksponering og psykisk traume Holdepunkter for at begge er av betydning Bedre oppfølging ved alvorlig gjennomgang! Hørsel Usikkert når strøm i kropp eller støy ved kortslutning betyr mest.

37 Risikofakorer ved arbeid med strøm, årsaker til strømulykker. NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 Oslo Kongressenter, oktober Onsdag 28.oktober Lars Ole Goffeng, forsker/psykolog Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt

38 Klassisk tilnærming til ulykkesforebygging Sammenheng mellom maskinpark og antall ulykker Innkapsling av maskiner Personlig verneutstyr Tilpasning av produksjonsprosesser til mulige menneskelige feilhandlinger

39 Risikooppgaver: Stasjonsarbeid. Montering, lys- og varmeinstallasjoner (68%). Lavspent kabelarbeid (40-57%) Ny- eller ombygging, utvidelse, revisjon, feilsøking Tavlearbeid (33%) Ombygging, utvidelse, utskifting av materiell/måleinstrumenter Arbeid med effekt- og skillebrytere (40-60%) Montering/utskifting kv utendørsanlegg

40 Risikooppgaver: Kraftverk Feilsøking (38-56%). Styrings- og kontrollanlegg El-anlegg

41 Risikooppgaver: Linjearbeid Skjøte/reparere skader på liner (53%) Skifte liner (46%) Strekking av liner (56%) Kontrollere/skifte opphengsarmatur, klemmer, skrueforbindelser, isolatorer (33-60%)

42 Forståelse av årsaker til ulykker endres over tid. Personlige egenskaper Selvpåført skade, indre konflikter (Freud, 1914) Ulykkesfugler % av arbeidere sto for 50-85% av skadene.

43 Selvrapportert ulykkesårsak I hos 75 (19 %) av 400 svenske elektrikere med Strøm gjennom kroppen eller lysbue siste år. Nesten 2/3 mener slurv er viktigste årsak! Det er en tendens til: å legge ansvaret for hendelser på seg selv og egen arbeidsstil

44 Selvrapportert ulykkesårsak II Generelt sett har personerna i studien en hög arbetsmoral och vill vara effektiva och samtidigt göra ett bra arbete.

45 Synlige og usynlige ulykkesårsaker Individer alltid tilstede ved ulykker med personskader! Nærhet i tid og rom betraktes ofte som en indikasjon på årsakssammenheng Overdreven vektlegging av individuelle faktorer som ulykkesårsaker! Forventning om et lovverk som benytter kontroll/sanksjoner som forebygging Frykt for individuelle reaksjoner i elektrobransjen

46 Handler om: Beslutninger som Organisatoriske forhold Fattes på et overordnet nivå (myndigheter, parter i arbeidslivet, enkeltbedrifter) Omfatter mange arbeidstakere i aktuell organisasjon Påvirker/styrer beslutninger nedover i organisasjonen Påvirker/styrer samhandling i organisasjonen, og på individnivå (atferd/tenkning) Beslutninger som kan endres/påvirkes vurderes også i tilknytning til ulykkesforebygging

47 3. Arbeidsorganisering Lønnssystem Anbud, prising av arbeid/tidsbruk Arbeidsmengde/stress: Lange arbeidsdager Korte tidsfrister Lite folk 2. Krav fra kunden Arbeid under spenning Krav om korte strømavbrudd 1.Lover og regler Individ- eller gruppefokus Vektlegging av skyld Bruk av sanksjoner 11.Fysisk belastning Støy Sterk varme/kulde Helkropps-vibrasjoner Luftfuktighet Belastende arbeidsstillinger 10. Egen tilstand Lite søvn Private belastninger 4. Anlegg/utstyr Gamle anlegg Uegnet/manglende verktøy Verneutstyr som mangler Forskriftsbrudd Ulykke Umotiverte handlinger 9. Kunnskap/erfaring 5. Arbeidsoppgaver Type oppgave Oppgavens varighet Komplekse arbeidsoppgaver Flere oppgaver samtidig Krysspress, opplæring/læring Mobiltelefoner Indirekte strømarbeid vedlikehold, rengjøring m.m 6.Læring Uegnede opplæringsmetoder Mangelfull opplæring Modellæring 7.Kommunikasjon Press fra kollega/ arbeidsleder Reaksjoner fra kollega/arbeidsleder Kommunikasjonssvikt Misforståelser Uklar ansvarsfordeling 8.Personlighet/holdning Vilje til å ta i et tak Vanskelig å si nei For mye rutine ( Automatisert atferd) Dårlig samvittighet (opplevd press) For lite kunnskap Overvurdere egen kompetanse Undervurdere risiko Viten om strøm og helse

48 Forebygging Primærforebygging Hindre at ulykker skjer Sekundærforbygging Begrense helsemessige følger av ulykker. Eksponeringsbegrensning Barrierer og verneutstyr Effektbegrensning Førstehjelp Medisinsk behandling og oppfølging

49 Anbefalinger for oppfølging av personulykker i.f.m strøm. Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp: Har vært utsatt for høyspent Har vært utsatt for lynnedslag Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken Har brannskader Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)

50 Kolleger Første trinn i behandlingskjeden Førstehjelpshåndboken 2007 Ring 113. Hjertestans kan inntre selv etter flere timer. En person som har fått strøm gjennom seg, skal alltid til lege eller sykehus for observasjon.

51 Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp -Vanlig 220V-strøm gjennom kroppen, men ok nå. Råd: Følge lokal instruks for håndtering av henvendelsen: Be innringer kontakte egen lege Kom til legevakten kl.. AMK Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral Vanlig 220V-strøm gjennom kroppen og fortsatt uvel Råd: Ikke la pas. være uten tilsyn. Meld straks fra ved forverring. Følge lokal instruks for håndtering av henvendelsen: Sett innringer i kontakt med egen lege Kom til legevakten/poliklinikk.

52 Sverige: Kartlegging av kunnskapsnivå i behandlingsapparatet, og kunnskapsbehov Stami/bransje: Behandlingsanbefalinger og kunnskapsformidling Dsb-initiativ: Samarbeid dsb SiV: Hjerteforskning Generell lokal strategi: Direkte kontakt Elektrobedrifter - sykehus

53 Takk for oppmerksomheten!

54 Nyttige hjemmesider: STAMI s hjemmeside: Arbeidsmedisinske veiledninger: Tidsskrift for den norske lægeforening:

El sikkerhet. Bare for pyser?

El sikkerhet. Bare for pyser? El sikkerhet Bare for pyser? El sikkerheit Elektrisitet er ei relativt ny energiform, ca 100 år gammal. Utnyttinga av elektrisk energi har utvikla seg frå den enkle lyspæra i heimen, til dagens sjølvsagte

Detaljer

Rapportering av ulykker har det noen hensikt?

Rapportering av ulykker har det noen hensikt? Rapportering av ulykker har det noen hensikt? Temadag, EnergiNorge/Energiakademiet onsdag 8.februar 2012, kl.12.45-13.30 NHO, Triangelet, Middelthunsgt.27, Majorstua Lars Ole Goffeng, psykolog/forsker,

Detaljer

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten - Hva gjør man akutt? - Oppfølging av strømskader - Ulykkesforebygging - Målrettet helseovervåking - Mulige senfølger November 2002 STRØMULYKKER

Detaljer

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER FOREBYGGING AV STRØMULYKKER Ulykkesrisiko påvirkes av: Rammebetingelser - For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg, arbeidsorganisering Samhandling - For eksempel kommunikasjon

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT. Utgave 1 Oktober 2009

INSTRUKTØRNYTT. Utgave 1 Oktober 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 1 Oktober 2009 Hva har Røde kors Førstehjelp jobbet med den siste måneden? Røde Kors Førstehjelp har den siste tiden opplevd en positiv økning i kursforespørsler. Dette som et resultat

Detaljer

Personsikkerhet. Strømgjennomgang. T. Hoffstad. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Personsikkerhet. Strømgjennomgang. T. Hoffstad. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Personsikkerhet Strømgjennomgang T. Hoffstad Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne Antall 100 80 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Elektro drift og vedlikehold. Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

Elektro drift og vedlikehold. Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Elektro drift og vedlikehold Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Enkel innføring Øke trafikksikkerheten Bedre framkommeligheten og trafikkflyten ved å kunne overvåke og styre trafikken Gjøre

Detaljer

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El-tryggleik Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El tryggleik 10 punkt for forebygging av strømulykker i bedrifter 1. Sørg for at krav til sikkerhet er ivaretatt. Ledelsen bør vektlegge ros og anerkjennelse

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Ergonomisk risikoanalyse

Ergonomisk risikoanalyse Ergonomisk risikoanalyse Bruk av Plibel & Niosh Lifting Equation som verktøy Hvordan kan vi utføre en ergonomisk risikoanalyse? Det finnes mange forskjellige metoder som en kan velge mellom De fleste metodene

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Innhold: Brukerveiledning Generelt om unge arbeidstakere og skader Stikk- og kuttskader Løft og overanstrengelser Fremmed

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Hva kan vi forvente og kreve?

Hva kan vi forvente og kreve? Risikovurdering som grunnlag for valg av Tekniske løsninger Sikkerhetstiltak Hva kan vi forvente og kreve? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle Rammebetingelser Ptils oppfølging Irene Bergljot Dahle Jeg skal snakke om: Litt om begrepet rammebetingelser Eksempler på hvordan Ptil har fulgt dette opp gjennom tilsyn Rammebetingelser Forhold som påvirker

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 12.09.2016 1 Det skal ikke så mye til 12.09.2016 2 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Jorunn Elise Tharaldsen Fagleder Arbeidsmiljø (PhD) jet@ptil.no Hvorfor fokus på muskel- og skjelettplager Nasjonal arbeidshelseutfordring

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det? Frode Kyllingstad Sjefingeniør 30. november 2015 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for 2016-2017 BAKGRUNN Det er lagt opp til årlig kontakt mellom Ryfylke BHT og medlemsbedriftene. Hvert tredje år gjennomføres en mer grundig

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy

HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy 1 HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy 2 HENSIKT Denne handlingsplanen har til hensikt å være en veiledning for NLFs klubbers forhold til overlevende, pårørende og offentligheten,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Elektromagnetiske felt og helse. PhD Stipendiat Ole Jacob Møllerløkken

Elektromagnetiske felt og helse. PhD Stipendiat Ole Jacob Møllerløkken Elektromagnetiske felt og helse PhD Stipendiat Ole Jacob Møllerløkken Oversikt Introduksjon Hva er stråling historisk og hvor finner vi den? Basalt (spekter, mekanismer) Helseplager og dokumentert viten

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko Kartlegging av arbeidsmiljørisiko med hovedvekt på ergonomi og psykososiale forhold 2. Forekomst etter plager og bakgrunnsvariabler - arbeidsområde Jobbrelaterte plager - område Nakke Rygg Hofte-kne Hvite

Detaljer

Klassisk svensk massasje

Klassisk svensk massasje 2013 Klassisk svensk massasje Astri Gauslå Olavesen Agder hudakademi 01.09.2013 Kontraindikasjoner Hypersensitiv hud som har en tendens til å reagere allergisk Ved ekstremt mye utvidende blodkar Akutt

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering s Arbeidstilynets organisering Direktør Ingrid Finboe Svendsen Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning Organisasjon Kommunikasjon Avd. Dokumentasjon og analyse Avd. Lov og regelverk s 7

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage Juni 2014 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Rune Skogly INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard

Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard AC Volts Lysbue i tavler består i dag av to forskjellige internasjonale prinsipper 1. Intern tavletesting av lysbuefeil utført av fabrikanter for å etablere

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Avdelingsoverlege Helge Kjuus Forskningsdirektør Pål Molander Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Hvem er vi og hva kan vi tilby

Hvem er vi og hva kan vi tilby Hvem er vi og hva kan vi tilby Vil du være med å bestemme din egen hverdag Du kan enkelt lære å kvitte deg med indre og ytre stress. Dette vil gi deg tilgang til hele ditt potensial, slik at du blir bevisst

Detaljer

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie

Detaljer