Arbeidslivsfag et praktisk pusterom

Transkript

1 Nr. 9 Oktober Arbeidslivsfag et praktisk pusterom Skap dialog mellom skole og hjem Debatt om læreryrkets status En gull og to bronse!

2 timer m Lavere totalkost med Levetid på lampe 15 år! SB veggpakke SB veggpakke med Casio 3000ANSI USB kortkaster, veggfeste og kabler timer. Visning av pedagogiske filmer, presentasjon av grafikk og gjennomføring av mediastøttede leksjoner og foredrag, er en del av moderne undervisning. Enten de er montert i tak, SB685 eller de 87 brukes takpakke portabelt, er CASIOs SB685 projektorer 87 takpakke ideelle med for undervisningsbruk, Casio 2500ANSI, takket takfeste være lyskildens og kabler. revolusjonerende timer. lange levetid og den gode brukervennligheten. SBX veggpakke SBX veggpakke med Casio 3000ANSI USB kortkaster, veggfeste og kabler timer. Lysteknologi med levetid opptil timer CASIO s egenutviklede lyskilde er en kvikksølv-fri laser- og LED hybrid, med en levetid på timer. Dette betyr: Ingen bytte av pære 5 år 10 år 15 år 15 år 220 dager pr. år á 6 timer Ingen oppfølgingskostnader Ulempene ved å bytte pære (f.eks. hvis projektoren er Fra kr 22990,- eks takmontert) MVA pr sett er ikke lenger et problem timer med multimediaundervisning i klasserommet og forbeholder seg retten til å rs Projeksjon i lyse klasserom Ytelser med lysstyrker opptil ANSI lumens eliminerer behovet for dimming av lys/trekke for gardiner Den intelligente lysstyrkereguleringen justerer lyset etter lysforholdene i det aktuelle rommet, slik at strømforbruket holdes på et minimum Short Throw-serien kan gi et stort bilde på kort avstand (60 på bare 80 cm), noe som muliggjør blendingsfri presentasjon av undervisningsmateriellet uten plagsomme skygger ideelt for interaktive tavler Jan Gamre Mob: jan@snorredata.no USB port for større fleksibilitet SNORRE data AS Nittedalsgt. 1 A 2000 Lillestrøm Tlf.: Projektorer med USB 1 port gjør skolehverdagen enklere: Intera Softw en inte registr bildet. bildet En re Før tre kvikks Takke ved pæ nødve

3 Skolelederen Nr årgang INNHOLD Leder...4 Tegneserie Alle skolene stryker på mobbetilsyn...5 Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. ed multimediaundervisning Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Standard serien Forsidefoto: Tormod Smedstad Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Green Slim serien Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Drømmelæreren... 6 Høyres leder, Erna Solberg, kommer med sitt innspill til debatten om lærernes yrkesstatus. Påfyll for skolekontoransatte...8 Høyskolestudium for skolekontoransatte Saksbehandling i offentlig sektor. Tre råd til norsk skole fra OECD...10 Skap dialog...12 Forskning viser at foreldrenes engasjement synker på ungdomstrinnet. FUG har utarbeidet ideer til et godt samarbeid. Utvikling av kompetanse i faget Utdanningsvalg...16 Short Throw Utvikling serien av et nytt høgskolefag knyttet til det obligatoriske faget Utdanningsvalg. Praktisk pusterom...20 Biri ungdomsskole er dette skoleåret en av 133 skoler i Norge som tilbyr arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk/språklig fordypning. Lederspirer norske toppledere skal skygges av en skoleelev gjennom arbeidsdagen. Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse Matpakken holder stand ktiv undervisning aren Presentations Draw (ekstrautstyr) gjør timene Bruk til hue raktiv opplevelse: 5 bevegelsen i den interaktiv pekeren Vellykket kampanje mot digital mobbing. eres av den trådløse pekefunksjonen og vises live i Du kan skrive, 7 skrolle og tegne rett på det projiserte Spørrespalten...26 med den interaktive pekeren Hvilke krav er det til bestemmelser om lærertetthet? volusjon som sparer både tid og penger ngte man kanskje opptil ni tradisjonelle ølvpærer for å oppnå timers bruk. t være laser-og LED hybrid lyskilden, er ulempene rebytte en saga blott og det er heller ikke ndig å kaste gamle kvikksølvpærer (spesialavfall) Skolelederen

4 Forbunds L EDEREN Forberedelsene til Norsk Skolelederforbunds landsmøte på Soria Moria i november har pågått i mange måneder. Mye skal på plass både når det gjelder det praktiske arrangementet og forberedelse av saker. Selv om det ikke står store organisasjonsmessige endringer på sakslisten denne gang, fremmes det forslag som har som mål å videreutvikle organisa sjonen for å sikre effektive og gode tjenester til medlemmene, større påvirkningskraft og gode beslutningsprosesser. Landsmøtet er den viktigste arenaen vi har for diskusjon av forbundets politikk og det blir spennende å følge opp fremtidsdebatten som ble startet på landsmøtet i 2008 og få gode diskusjoner om satsingsområder. Det er tre siden sist vi hadde landsmøte. Mye har skjedd innenfor oppvekst- og utdanningsområdet. Noe av det vi virkelig kan glede oss over er etablering av nasjonal lederutdanning for skoleledere og styrere. Etablering av GNIST-partnerskapet har samlet mange viktige tiltak og prosjekter under samme paraply og gir mulighet for at viktige områder kan sees bedre i sammenheng. Å skape gode dialogarenaer mellom ulike aktører på nasjonalt og lokalt nivå, og mellom nasjonale og lokale beslutningstakere, er avgjørende for å enes om effektive og gode tiltak. Tiltak som ikke bare tar seg godt ut på papiret, men som også kan forstås og gjennomføres i praksis av skolens ledere og lærere. Selv om vi ikke har fått noen ny reform i perioden, har det ikke manglet på stortingsmeldinger og endringer i lovverket som regulerer skolens virksomhet. En stortingsmelding det knytter seg stor interesse til i disse dager, er meldingen om ungdomstrinnet som nylig var oppe til høring i KUF-komiteen. Mer fleksibilitet, mer praktisk tilnærming i fagene, mer og bedre rådgivningstjeneste og bedre overganger gjennom grunnopplæringen, er områder Norsk Skolelederforbund vektla i høringen. Vi ser også behov for å sikre yrkesfagene høyere status enn de har i dag. Vi trenger engasjerte og dyktige unge som kan fylle alle områder i et fremtidig arbeids- og samfunnsliv, og det innebærer like god satsing både på akademisk og mer yrkesrettet opplæring. Et gledelig bidrag til å heve yrkesfagenes omdømme var de strålende resultatene norske ungdommer oppnådde i Yrkes-VM i London nylig. En gullmedalje og to bronsemedaljer sier mye om de unges engasjement, kunnskap og ferdigheter. Områdene som måles i PISA er viktige, men andre områder er minst like viktige for utvikling av et velfungerende samfunn. Sagt med Kristin Halvorsens ord: Det sies at kunnskapssamfunnet består av akademikere og professorer vi trenger noen av dem også. Men fagarbeiderne, som også er med på å utgjøre kunnskapssamfunnet, er vi helt avhengige av. Uten dere klarer vi oss ikke! En stortingsmelding er lite verdt om det ikke følger konkret handling med. Det er derfor positivt at det i GNIST-regi er under utarbeidelse en gjennomføringsstrategi for fornying av ungdomstrinnet. Slik jeg ser det, må et viktig ledd i strategien være å følge opp stortingsmeldingens råd om å utvikle skolen som organisasjon. Å sikre tid og gode arenaer for kompetanseog erfaringsdeling i den enkelte skole og mellom skoler er avgjørende for å skape god læringskultur. Like avgjørende er ledelsens evne til å bygge tillit og gode strukturer i skolen. Mange skoler lykkes og fungerer som gode lærende organisasjoner. I tiden som kommer må vi bruke mer energi på å vise frem de gode eksemplene enn på å dvele ved det som ikke virker! Et bidrag i presentasjon av gode eksempler er kåring av Dronning Sonjas skolepris. For 2011 går prisen velfortjent til Malakoff videregående skole i Moss! Vi gratulerer og ønsker lykke til med viktig og flott innsats! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 9-11

5 Alle skolene stryker på mobbetilsynene Rådmannens egenkontroll av skolenes mobbearbeid kan bety mindre statlig tilsyn. Det hevder Bjørg Ølstad, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Av Modolf Moen I september ble det arrangert en mobbekonferanse for alle videregående skoler i Akershus. Skolene jobber aktivt for å forebygge mobbing. Konferansen ble ledet av Arne-Rune Gjelsvik (FrP), leder av utvalget for utdanning og kompetanse. Arrangementet skulle bidra til å dele erfaringer og kunnskap skoleansatte imellom. Nulltoleranse I Akershus-skolene skal det være nulltole ranse for mobbing, og skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe mobbing. Konferansen bidro til dette arbeidet gjennom faglige innspill og felles utveksling av erfaringer, eksempler og god praksis. Til de fremmøtte påpekte foredragsholder Bjørg Ølstad, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, at så godt som alle skoler stryker når mobbetilsynene føres. Ølstad forklarte at dette hovedsakelig kommer av at skoleledere og administrasjon i for liten grad sitter med juridisk kompetanse og uten skriftliggjorte rutiner for sin skoles mobbearbeid. Pedagogikk ikke jus Ølstad understreket gang på gang hvor viktig arbeid mot mobbing faktisk er. Det er bevist at mobbing er helseskadelig. I arbeidet mot mobbing trengs det juridiske verktøy, uten at skolen av den grunn skal bli en juridisk virksomhet, sa direktøren. Skolen skal være og er en pedagogisk virksomhet. Derfor sitter også skolene med for få konkrete og planmessige verktøy i arbeidet mot mobbing. SYSTEMATIKK: For skoleledere er det viktig å huske at hver skole skal ha sitt eget system for mobbehåndtering og skriftliggjorte rutiner, sier Bjørg Ølstad, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Skolene er flinke på å holde møter og skrive referater, men ikke så gode på at bestemme seg for hvilke tiltak de skal iverksette og når, sier Ølstad. Skoleledere kjenner ikke handlingsplikten Dessuten er skoleledere for lite klar over handlingsplikten som ligger i Opplæringslovens paragraf 9a. Vi har hatt få eksempler på skoleledere som blir anmeldt fordi det foregår mobbing ved deres skole, sier Ølstad. Bør det ansettes egne jurister i skolen for å håndtere kompetansekravene? Nei. Det materielle innholdet på skolen er på plass og bør ikke omveltes. Det som mangler er kompetanse i de forskjellige skoleadministrasjonene rundt omkring. Men dette vil endre seg med kompetansehevingen som rektorskolen bringer, sa utdanningsdirektør Bjørg Ølstad. n Vurdering IUP. IUP ligger på utsiden og på tvers av rom, og er et viktig verktøy for planlegging av faglig utvikling for den enkelte elev. IUP-verktøyet kan basere seg på definerte maler og perioder slik at en skole kan sikre seg at kommunikasjon, og individuell oppfølging/planlegging skjer på en enhetlig måte. Med bakgrunn i gjennomførte aktiviteter, mål-oppfyllelse, dialoger og tilbakemeldinger vil en ha grunnlag for å benytte IUP-modulen til å legge individuelle planer for neste periode. Ny iphone og Android app. I slutten av september vil Fronter være tilgjenglig for iphone, ipad og Androidtelefoner. Dette er første ledd i vår satsning på mobile løsninger. I første versjon tillater appen at brukeren mottar informasjon fra egen Fronterinstallasjon i form av; meldinger, personlige meldinger, kalender, nyheter og varsler. Fraværsmodulen. Fraværsmodulen i Fronter hjelper skolen til å holde oversikt og sikrer nødvendig dokumentasjon. Nå skal alt fravær føres på vitnemålet fra og med 8. årstrinn i dager og timer. Elev og foresatte kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på vedlegg til vitnemålet jfr: 3-41 Forskrift til opplæringslova. Fronter Nordic på Facebook. Søk opp Fronter Nordic på Facebook og klikk liker. Vi legger ut infomasjon om nødvendig eventer og messer vi kommer til å delta på, samt brukertips og nyhetsbrev indd 1 Skolelederen /19/11 1:42 PM

6 DEBATT om læreryrkets status Drømmelæreren Av: Erna Solberg, Høyre Midt i årets valgkamp kjørte Høyre en kampanje som het Drømmelæreren. Det gjorde vi fordi Høyre vil bidra aktivt til at læreryrket får økt status, ved å vise hvilken viktig jobb lærerne gjør. Vi synes det beste er eksempelets makt, ved siden av å fokusere på Høyres politiske saker, oppmuntret vi våre kandidater til å fortelle sine gode lærerhistorier. Læreryrket har fått jevnt lavere status i det norske samfunnet gjennom de siste tre tiårene. Det er synd. Først og fremst er det synd fordi det er samfunnets kanskje viktigste jobb, men også fordi det er nøye sammenheng mellom et yrkes status og hvor mange som ønsker å utdanne seg til det. Spørsmålet nå er ikke hvorfor det er blitt som det har blitt i Norge hvor mange primærsøkere til lærerutdanningen ikke fyller kvalifikasjonene, hvor rundt 1/3 av de som kommer inn på studiet ikke fullfører, og hvor nærmere 1/3 av de som fullfører studiet få år senere ikke jobber i skolen spørsmålet er hva vi kan gjøre for å endre det. Jeg er sikker på at Kristin Halvorsen og jeg er enige om at vi må gjøre vårt best for å øke læreryrkets status. Men jeg vet at vi er uenige om virkemidlene. Høyre vil lære av de landene som har lykkes i å heve lærernes status. Finsk skole trekkes ofte frem, og med god grunn. Den rangeres konsekvent blant verdens beste. I Finland er det 10 søkere per ledig plass på lærerutdanningen, det er opptaksintervju og obligatorisk mastergrad. Nåløyet er trangt. Til gjengjeld er det gode karrieremuligheter, gode lønnsbetingelser og lærerne nyter en høy anseelse i det finske samfunnet. At yrket er blant de fem mest populære blant 15-åringer, sier sitt om statusen. Hvordan kom de dit? På 70-tallet var ikke den finske skolen et sted man valfartet til for å studere og lære av når man ville bli bedre. Flere har tvert i mot beskrevet den som «underachieving», eller at den presterte under middels for å si det på godt norsk. Samtidig var økonomien i stor grad råvarebasert. De eksporterte treverk, og hadde en stor leverandørindustri tilknyttet eksportindustrien. Med andre ord kan man si at Finland i grove trekk minner om norsk økonomi i dag. Tyve år senere ble finsk økonomi i mye større grad dominert av elektronikk- og servicebedrifter. Det er en ikke så ren liten omstilling. Hvordan greide Finland det? Svaret er først og fremst hvordan de endret utdanningssystemet, eller for å være mer presis: Hvordan de rekrutterte og utdannet lærere. Finland bestemte seg for at de aller dyktigste elevene skulle bli fremtidens lærere, og iverksatte de nødvendige tiltakene for å få det til. Et slikt arbeid gjøres ikke over natten, og politikere med realistiske visjoner om å oppnå varige og viktige resultater må av og til avfinne seg med at de ikke vil få æren for dem selv eller umiddelbar uttelling. Likevel valgte man i Finland å satse på det viktigste først og å sette inn ressursene der det fikk størst uttelling fremfor å gjøre en mengde mindre justeringer som kunne selges til velgerne som «quick-fix» med tilhørende politisk gevinst. Over tid har det gitt gevinster, det har gjort noe med læreryrkets status og det er noe jeg mener vi bør lære av. Min ambisjon er at Norge i fremtiden tiltrekker seg lærerstudenter blant de 25 prosent dyktigste elevene på videregående skole, som søker seg til en lærerutdanning som er et femårig masterstudium, fremfor dagens fireårige utdanning, fordi det er et av de mest populære fremtidsønskene for 6 Skolelederen 9-11

7 Tidligere innlegg i debatten: Bjørge S. Hansen, nr. 7 og Marianne Aasen, nr åringer. Det får vi bare til hvis det blir en utdanning med godt rykte og veien til et yrke med høy status i det norske samfunnet. Noe av problemet med dagens læreryrke er at den eneste karriereveien er bort fra klasserommet og elevene, og over til en administrativ funksjon. Vi ønsker at det skal finnes flere karriereveier for lærere, med mulighet for å stige i gradene, spesialiseringsfunksjoner som gir økt status og økt lønn. Samtidig må det være faglig attraktivt å stå i yrket. Derfor må innsatsen på etter- og videreutdanning styrkes betraktelig, slik at man får faglig påfyll og utvikling gjennom hele yrkeskarrieren og at denne utviklingen belønnes. Gjennom en sertifiseringsordning sikrer vi gode og kvalifiserte lærere. Denne ordningen knyttes til retten og plikten til relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet. Lærerne må få lov til å være lærere, ikke administratorer. Høyre ønsker at det tas inn nye yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærerne fra det administrative, slik at de kan bruke sin tid på undervisning. Og vi må våge å være tydelige på hva som er viktig og riktig når vi skal rekruttere lærere. Når Høyre har foreslått å øke karakterkravene på lærerutdanningen, møtes vi med beskjed om at mange ikke vil komme inn, eller at høyskoler må legges ned. Hva slags innstilling er det? At ikke norske elever kan litt bedre, hvis de får litt mer å strekke seg etter? At det er farlig å stille krav, fordi det kan få konsekvenser? At det er viktigere å ta hensyn til at lærerhøyskolen i Finnmark får kvalifiserte søkere, enn at norske elever får kvalifiserte lærere? Det er ikke den mentaliteten som gjør at de utdanningene med høyest karakterkrav også har høyest status. Jeg tror heller ikke det handler først og fremst om lønn, men om at det ligger en anerkjennelse av å ha oppnådd noe ved å komme inn på, og gjennomføre, studiet. Læreryrkets status heves ikke bare av å heve røsten når vi snakker pent om lærerne. Kravene må også heves. Skolelederne har også et ansvar for å bidra til å øke læreryrkets status. Gjennom å gjøre det tydelig for foreldre og elever at det er læreren som er sjefen i klasserommet, at hun skal lyttes til og respekteres. Ved å dyrke og oppmuntre gode lærere, jobbe frem karrieremål- og planer sammen med lærerne. Jeg håper alle tar sitt ansvar for å heve læreryrkets status, da vil vi også på sikt heve resultatene i skolen. n Skolelederen

8 Påfyll for skolekontor - Her har studentene forelesning i arbeidsrett. Saksbehandling i offentlig sektor kompe tanseheving for administrativt støttepersonell. Tekst og foto: Tormod Smedstad Merkantilt personell ved skolene har sin egen yrkesorganisasjon i YS-forbundet Delta. Den heter Skolenes Kontoransattes Landsforbund (SKL). De jobber for å kunne tilby medlemmene sine faglig utvikling, og i den sammenheng har de inngått et samarbeid med Høgskolen i Buskerud om å utvikle et 60 studiepoengs studium i Saksbehandling i offentlig forvaltning. Vi spurte medlemmene våre hva de trengte av påfyll, forteller nestleder i SKL og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, Hilde I. Lossius. Hun er også skolesekretær i Åsane i Bergen. Vi ønsket oss et høyskolestudium som ga kunnskap om sentrale forhold ved saksbehandling i offentlig sektor, og som også var rettet inn mot den merkantile yrkesfunksjonen i skole og utdanning. Nestleder i SKL og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, Hilde I. Lossius (t.v.), går selv på studiet. Her sitter hun sammen med Randi Bjørnstad som er leder av etter- og videreutdanningen på HiBu, avdeling Hønefoss. Studiet Randi Bjørnstad som er leder av etterog videreutdanningen på HiBu, avdeling Hønefoss, har hatt det administrative ansvaret for tilrettelegging av studiet. HiBu var spent på om de ville fylle kvoten på 25 deltakere da de lyste ut studiet for første gang i De fikk 126 søknader! Bjørnstad har for øvrig jobbet med etterutdanning i 25 år, og hun påpeker at studentene til dette studiet har vært veldig positive. Det er den mest engasjerte gruppa jeg har jobbet med, sier hun begeistret. Selve studiet er tverrfaglig orientert og består av fire moduler. Service og infor- 8 Skolelederen 9-11

9 ansatte Lys CO 2 masjon, lønn og regnskap, jus og IKT. Det skal også skrives en prosjektoppgave til slutt. Innenfor hver modul har de to samlinger på fire dager, og mellom samlingene er det arbeid med oppgaver. Gruppeoppgaver må leveres mellom hver samling og må godkjennes før eksamen. Studiet tas på deltid over to år. Det er litt forskjellig praksis når det gjelder å få dekket utgifter noen får dekket alt av arbeidsgiver, noen får et tilskudd, mens noen dekker alt selv. Studiet kan bygges ut til en bachelor-grad. 30 av de til nå 150 studentene på dette studiet har valgt å gjøre det. Kompetent støttepersonell Lossius er naturlig nok opptatt av at skolelederne ser nytten av å videreutdanne sine skolekontoransatte og bruker av sitt budsjett til dette. Det er et økende press på skolelederne i forhold til å bruke mer tid på pedagogisk ledelse. De kan redusere tiden de bruker på rent administrative oppgaver ved å satse sterkere på administrativt støttepersonell. Lossius mener også at de kan avlaste pedagogene slik at de ikke drukner i papirarbeid. På spørsmål om hva hun synes er den viktigste lærdommen i studiet, svarer Lossius at det er vanskelig å peke på en spesiell del. Det er en helhet. Jeg synes jeg får bruk for alt. Vi sitter i resepsjonen og er skolens ansikt utad; kunnskap om hvordan man yter service og møter andre mennesker er viktig. Gjennom jus-delen av studiet får vi innsikt i opplæringsloven, personvern, arbeidsrett og arbeidsmiljøloven. Man kommer ikke utenom at bedre IKTkunnskap, som opplæring i forskjellig programvare og operativsystem, er nødvendig. Regnskap og lønn og god budsjettforståelse likeså. Ny operativ standard for måling av inneklima Dårlig inneklima på arbeidsplassen påvirker produktivitet, helse og trivselen til de ansatte. Ny operativ standard Mycoteam har sammen med Norges Astma- og allergi forbund utviklet en ny operativ bransjestandard for måling av inneklima. Vi kontrollerer ti viktige faktorer som påvirker hverdagen på arbeidsplassen. Svar du kan forholde deg til Tester du mot de anbefalte grenseverdiene får du svar du kan forholde deg til. Hva er bra? Hvor må vi sette inn tiltak? Enkelt og rimelig Mycoteam og Anticimex tester inneklimaet ditt. Vi rigger utstyret og henter det igjen. Rapportene er pedagogiske og kan leses av alle. Pris: ,- kr. eks. mva. Muggsoppsporer i luft Lyd Kontakt oss på telefon , eller på mail post@mycoteam.no. Svevestøv i luft Radon Relativ luftfuktighet Fukt Spiredyktige muggsoppsporer i luft Temperatur Støv på overflater Spør oss! Studiet er også åpent for andre enn SKL-medlemmer. De tilbakemeldingene vi får tyder på at studentene er storfornøyde, avslutter Lossius. n Skolelederen

10 Tre råd til norsk En ekspertgruppe fra OECD har gjort en gjennomgang av arbeidet med evaluering og vurdering i norsk skole. Den gir tre råd til hvordan norsk skole kan bli bedre. Tekst: Tormod Smedstad Rapporten er en del av OECDs gjennomgang av hvordan evaluerings- og vurderingssystem kan forbedre kvalitet, likeverd og effektivitet i grunnopplæringen. Prosjektet omfatter 23 land. Rapporten baserer seg på en landrapport fra Norge der også Norsk Skolelederforbund har bidratt. Norge har også hatt besøk av en ekspertgruppe fra OECD som hadde samtaler med rundt 150 personer på alle nivåer fra politisk ledelse til elever. Tre råd til forbedring 1. OECD trekker fram tre områder de mener Norge bør styrke arbeidet med evaluering og vurdering. Det første er at vi må tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet. OECD sier at nasjonale myndigheter ikke er tydelige nok i forventningene sine til skoler og skoleeiere. Norge mangler klare kriterier for å definere kvalitet i utdanningssystemet og strategier for å kommunisere dette tydelig til sektoren fra nasjonalt nivå. Helhetlig diskusjon Ekspertgruppen mener det er positivt at det både er en sterk vilje og enighet i sektoren om å prioritere evaluerings- og vurderingsspørsmål i skolen. De peker også på en betydelig utvikling siden 2004, med blant annet innføring og videreutvikling av NKVS. Gruppen viser blant annet til brukerundersøkelser, nasjonale prøver, Ståstedsanalysen og Skoleporten. OECD peker på at vi har en god balanse mellom støtte og styring. De sier også at NKVS samlet gir grunnlag for å si noe om kvaliteten i norsk skole og at det er grunnlag for videre utviklingsarbeid, sier Vivi Bjelke i Avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet. Vi kan for eksempel bli flinkere til 2. Det neste rådet er at vi bør fullføre Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) slik at det framstår som et sammenhengende system. OECD mener det er nødvendig å videreutvikle systemet fordi formålet med og sammenhengen mellom de ulike verktøyene og datakildene i NKVS ikke har vært kommunisert tydelig nok. Betydningen av å integrere lærervurdering i NKVS understrekes. Vurdering av undervisningspraksis må ses i sammenheng med både lærernes profesjonsutvikling, med skolebasert vurdering og forbedring av skolen. OECD anbefaler at Norge etablerer en felles karrierestruktur for lærere som er knyttet til felles kvalitetsstandarder. 3. Det siste rådet er å fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. OECD understreker at en vellykket innføring og bruk av evaluerings- og vurderingsrammeverk er avhengig av at profesjonelle i fylker, kommuner og skoler har forståelsen og kompetansen som kreves for å innhente, analysere og fortolke den informasjonen de får gjennom evalueringer og vurderinger som har det for øyet å forbedre praksis. 10 Skolelederen 9-11

11 skole Mikromarc 3 å identifisere og vise fram gode eksempler, lage flere kompetansemål og bli tydeligere på progresjon og mestring. Hva er god lærerkompetanse? Vi er glade for både ris og råd, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt. Det er en grundig rapport som er balansert og nyansert. Rugtvedt opplyste videre at departementet planla et rådslag om nasjonale prøver der alle berørte miljøer skulle inviteres. Hun synes også det var viktig at summen av prøver i skolen holdt seg på et anstendig nivå. Når det gjelder lønns- og lærerevalueringen som OECD trekker fram, må vi gå forsiktig fram. Vi må se dette i en norsk kontekst. Ingen norske forskere har deltatt i denne ekspertgruppa. Hege Nilssen, divisjonsdirektør for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet, sier at de har stor tillit til ekspertgruppa og at den kjenner og har forstått det norske systemet. Hun er ikke overrasket over det som kommer fram i rapporten, og Norge har også spilt inn ønske om forskere de kjenner til som er eksperter på vurdering. De stiller gode spørsmål og peker på en retning som vi også har sett selv. Rapporten gir anledning til en helhetlig diskusjon. n brukere ser seg ikke tilbake! NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER Skolelederen 9-11 OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! 11 Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks: salg@bibits.no

12 Rektor Stein Larsen, elevrådsrepresentantene Emilie Nystad og Marte Sundsøy og FAU-leder Marianne Grung Farsund er enige om at det er viktig at foreldrene hjelper til med gode lekserutiner. Skap dialog Foreldrene må følge opp selv om ungdommene ikke vil. Det er enda viktigere at foreldrene følger med når vi begynner på ungdomsskolen, sier elevene Emilie Nystad og Marte H. Sundsøy på Ortun skole i Bergen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Emilie Nystad og Marte H. Sundsøy, som sitter i elevrådet på Ortun skole, er helt på linje med leder av Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Loveleen Rihel Brenna i synet på nødvendigheten av aktivt foreldreengasjement også på ungdomstrinnet. Ikke slipp taket nå. Foreldrenes støtte er ekstra viktig på ungdomsskolen. Det er i disse tre årene barna skal legge grunnlaget for videre læring og gjøre viktige valg, sier FUG-lederen. Forskning viser at foreldrenes engasjement synker på ungdomstrinnet. Mange føler at det er for mye nytt å forholde seg til, og mange foreldre blir usikre på sin egen faglige kompetanse. Hvordan skal de engasjere seg i de unges liv? Skal de stå i veien for løsrivelsesprosessen? Husk at ingen andre kan påvirke, motivere og rådgi barna bedre om skole og utdanningsvalg enn oss foreldre, sier Brenna. Skap dialog Vi er tilstede på foreldremøte på Ortun skole. Gymsalen er fullsatt, og det virker som det er godt foreldreengasjement ved denne ungdomsskolen i Fyllingsdalen. FUG er representert fordi skolen er valgt ut til å markere ny oppstart på SKAPdialog-kampanjen for 8. trinn. FUG har før skolestart sendt ut materiell til rektorer, FAU-ledere og kontaktlærere på ungdomstrinnet. Den skal minne både foreldre og skolefolk om den viktige rollen de har som rådgivere og motivatorer for ungdommene. FUG har utviklet en god del ressurser for å hjelpe foreldre og skole med dialogen. På FUGs nettsider finnes innspill til både foreldre og lærere. Her er for eksempel 12 Skolelederen 9-11

13 samtaleguide for lesing, hjelp til forberedelse av samtale med kontaktlærer og ideer til samarbeidsområder. Det finnes også tips til lærerne. FUG-leder Loveleen Brenna og statssekretær Lisbet Rugtvedt deltok på foreldremøte på Ortun skole. Foreldreengasjement Statsekretær Lisbet Rugtvedt var også invitert til for eldremøte på Ortun. Hun hadde to viktige hovedbudskap til Ortunrektor Stein Larsen, lærerne og foreldrene: Foreldre har mye å bidra med! Det finnes ikke noe som heter ressurssvake foreldre. Alle må føle seg velkomne til å støtte sine barn, uansett utdanning og nasjonalitet. Ingen skal likevel forvente at eleven har en lærer som venter hjemme med leksestøtte. Det er viktig at lærerne tenker igjennom hvordan lekser kan gis på en riktig måte. Det foreldre kan gjøre er å trå til med støtte og oppmuntring og positive holdninger, sa Rugtvedt. Marte. De føyer til at foreldrene ikke må overdrive, de må hjelpe til en viss grad Emilie og Marte mener også at skolen må være rask til å ta kontakt med foreldrene, og at det er viktig at det holdes møter med jevne mellomrom for å støtte usikre foreldre som ikke vet hva de skal gjøre. De synes forøvrig lærerne på Ortun er flinke til å ta rask kontakt med foreldrene. Marianne Grung Farsund har vært FAU-leder ved Ortun skole i ett år. Hun opplever at det er et godt og oppriktig samarbeid med skolen. Hun ønsker at foreldrene skal engasjere seg enda litt mer. Det er viktig at foreldrene i noen saker setter agendaen og tar regien, for eksempel med en temakveld om digital mobbing. Hun ønsker også å skape en arena gjennom FAU hvor foreldrene kan møtes litt oftere og bli kjent. Da er det lettere å ta kontakt. Rektor Stein Larsen framhever viktigheten av samarbeid med foreldrene i læringsarbeidet og at skolen og foreldrene avklarer sine forventninger til hver andre. Det gjelder ikke bare den innsatsen foreldrene gjør gjennom arbeidet i FAU og ved ulike arrangementer. Dette gjelder det daglige, langsiktige arbeidet som skal motivere ungdommene til å investere tid i skolearbeid, nysgjerrighet og positiv holdning til læring. Foreldrene er ikke alltid klar over hvor viktig deres rolle faktisk er i elevenes arbeid. Hvordan de hjemme velger å beskrive skolen, læringsarbeidet og innholdet betyr mye for elevens innsats. På samme måte må skolen stadig søke å lage en variert undervisning som kan både engasjere og inspirere. Klarer vi å få til et tett samarbeid rundt eleven, og vårt felles mål om å lykkes sammen, vil dette ha en effekt som følger den enkelte inn i både videregående skole og høyere utdanning. n FUG-leder Loveleen Brenna minte i sitt innlegg på at det å være interessert har stor betydning. Ved å stille åpne spørsmål til barna, kunne en også få dem til å reflektere over det de har lært. Alle foreldre er eksperter på sine barn. Det er ingen som ønsker at barna skal mislykkes! sa hun. Hun pekte på at skolen må bidra til å bevisstgjøre foreldrene. Det er viktig at en ikke bare har fokus på sosiale arrangementer i samarbeidet med foreldrene, men også ser på skolens indre liv. Foreldrene må få veiledning og innblikk i skolens indre liv. For eksempel: Hva er kompetansemål? Brenna sa også at foreldrene måtte tenke over hvordan de snakket om skole hjemme. Utdanning må framheves som noe positivt. Noen foreldre har dårlige skoleerfaringer selv. Hvis skolen bare tar kontakt når det er noe negativt, vil det være lite fristende å inngå i et samarbeid. Strekk ut en hånd til foreldrene, oppfordret Brenna. Gode rutiner Vi hadde en samtale med elever, rektor og FAU-leder i forkant av foreldremøte. Det er viktig at foreldrene hjelper med gode lekserutiner. Vi yter bedre hvis noen bryr seg om og med skolearbeidet. Det kan være nyttig at foreldre ser igjennom bøkene slik at det er lettere for dem å hjelpe til, sier Emilie og Skolelederen

14 Én gull og to bronse til Norge Jeg er stolt på Norges vegne, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Yrkes-VM ble i år arrangert i London med godt over 1000 deltakere fra 50 land. Tekst: Kristian Hansen Foto: Tone Buene Dette er det beste resultatet Norge har fått noen gang, sier en stolt sekretariatsleder for WorldSkills Norway, Elisabeth Lange. Det ble gull til kokk Øyvind Bøe Dalelv fra Bodø som jobber i Oslo. Bronse gikk til billakkerer Fredrik Røed Meek fra Slemmestad i Røyken og til elektriker Bernt Erlend Fridell fra Vik i Sogn og som nå bor i Trondheim. Jeg er stolt på Norges vegne, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Yrkes- VM (World Skills) ble i år arrangert i London i oktober med godt over 1000 deltakere fra 50 land. Yrkes-VM WorldSkills Norway er en egen organisasjon som har som formål å fremme fag- og yrkesopplæringen, både kvalitetsmessig og statusmessig i Norge. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng Fra åpningssermonien til World Skills i London. er yrkeskonkurranser. Konkurranser øker motivasjonen hos de unge, samtidig som de gir det økt læring. World- Skills Norway ønsker derfor at yrkeskonkurranser blir en metode i undervisningen, spesielt i de videregående skolene med yrkesfag. Det arrangeres både NM og EM. De beste kandidatene i sine fag fra NM danner yrkeslandslaget. Beste resultat noen gang I hard konkurranse med land fra hele verden kunne Norge ta med seg edelt metall hjem fra verdensmesterskapet i yrkesfag. Dette hadde jeg virkelig ikke trodd. Kokk Øyvind Bøe Dalelv fra Bodø er over seg av begeistring etter at han mottok gullmedaljen i O2-arenaen i London foran mange tusen tilskuere 9. oktober. Da det ble min kategori i medaljeutdelingen var jeg så nervøs at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så kom navnet mitt og jeg kunne bare ikke tro det. Dette er det største jeg har vært med på. Det er helt sykt! Tenk at jeg skulle få gull! WorldSkills-konkurransen har vært sinnssyk tøff. Det har vært svært utfordrende oppgaver, og veldig mange gode deltakere har vært med. Jeg er så fornøyd! Jeg delte førsteplassen med deltakeren fra England, noe som var veldig gøy, for vi har blitt godt kjent underveis. Vi fikk like mange poeng. Jeg håper også at jeg kan inspirere flere andre til å velge kokkeutdannelse, sier Øyvind og smiler bredt. Godt også med bronse Bronse er også et bra metall å ta med seg 14 Skolelederen 9-11

15 YRKESLANDSLAGET: Fra yrkeslandslagets første samling 26. mai Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sammen med landslaget som skal til yrkes-vm i London oktober Lengst til venstre, Tone Kjersti Belsby. Lengst til høyre lagleder Tor Wessel. hjem til Norge. Hele to bronsemedaljer ble det. Det var mye som raste gjennom hodet mitt da navnet mitt ble ropt opp og ble vist fram på den enorme skjermen her i O2-arena, sier elektriker Bernt Erlend Fridell fra Vik i Sogn. Det var utrolig kjekt å komme på pallplassering, og jeg er veldig fornøyd med bronse. Jeg gjorde mitt aller beste, og det holdt til medalje! Det er veldig kjekt å komme hjem med medalje. Jeg er svært takknemlig for alle som har støttet meg, ikke minst YIT i Øvre Årdal, arbeidsgiveren min, som har latt meg få utfolde meg. Dette er et mål jeg har hatt i fire år, når jeg får medalje er det en drøm som har gått i oppfyllelse. Det forteller billakkerer Fredrik Røed Meek med bronsemedaljen rundt halsen. Det er dette jeg kan! Dette er meg! Aner ikke hva dette gjør med meg videre, antakelig er det bra å vise til dette! Også må det jo være bra for Slemmestad Autoskade AS hvor jeg jobber. Dette er virkelig gøy altså! Kunnskapsministeren takker det norske yrkeslandslaget for inspirasjonen de gir. Alle må bidra videre i dugnaden for å løfte statusen til yrkesfagene, sa hun. n Med gull og bronse rundt halsen har målrettet arbeid gitt full uttelling. Gullet betyr enormt mye for meg, sier kokkevinner Øyvind Bøe Dalelv. Her flankert av Fredrik Røed Meek, billakkerer og Bernt Erlend Fridell, elektriker. Skolelederen

16 Utvikling av kompetanse Av: Unni Høsøien Utdanningsvalg som grunnskolefag på ungdomstrinnet Ungdomstrinnet i grunnskolen fikk et nytt obligatorisk fag høsten Det er sjelden vare. Det er også fagets sentrale målsetting. Faget Utdanningsvalg skal i særlig grad ha fokus på elevens eget liv. Eleven skal bli bedre kjent med egne ønsker og muligheter, og utvikle kompetanse og trygghet i å ta valg. Faget gir elevene en arena med ett hundre og tretten klokketimer i løpet av tre år til å utforske seg selv og sin fremtid. Måten dette skal gjøres på er tredelt. Elevene skal arbeide med egne valg, bli bedre kjent med videregående opplæring og arbeidsliv, og ha utprøving av utdanningsprogram i videregående skole. To nøkkelbegreper for faget er relevans og medvirkning. På mange måter står og faller faget på hvorvidt det oppleves relevant for elevene som deltar. Det er en selvfølge at eleven spør seg om undervisningen i faget er relevant for eget liv og egen fremtid. Samtidig kan faget i liten grad serveres. Det er en forutsetning at eleven deltar og bidrar aktivt gjennom medvirkning. Faget har muligheter til å bli relevant i samspillet mellom læreren og eleven. I praksis betyr det at lærerens rolle i stor grad vil bestå av veiledningspedagogiske oppgaver. Det er lærerens oppgave å lede og strukturere arbeidsprosesser som synliggjør elevens behov, interesser, ønsker og drømmer for fremtiden. Eleven må bli sett, tatt på alvor og utfordret gjennom samtale, refleksjon og handling. Eleven skal bli kjent med et landskap av fremtidsmuligheter for eget liv. Samtidig skal vi ikke overdrive jakten på resultater i et slikt fag. Innsyn, utsyn, refleksjon, utfordring og noen begynnende valg er tilstrekkelig. Tanken er å bevege seg fra «bevisstløshet» til begynnende «bevissthet». Mange voksne vil kjenne seg igjen i at det ville kreve bokstavelig talt overnaturlige egenskaper dersom planen for deres utdanning og karriere skulle vært klar når de var seksten. Fagets målsetting er en krevende oppgave både for lærerne og elevene. Det kan være vanskelig for unge elever å vite hva de skal synliggjøre og reflektere over. Å utforske seg selv «innover» krever på mange måter et reflektert blikk «utover». Lærerens oppgave består derfor også i å bidra til utforsking av videregående opplæring og arbeidsliv og skape refleksjonsprosesser i forkant og etterkant av utprøving av utdanningsprogram. Det er ingen selvfølge at læreren opplever alle disse arbeidsoppgavene som overkommelige. Erfaringer så langt med gjennomføring av faget utdanningsvalg har synliggjort et behov for spesialkompetanse. Utvikling av faget Utdanningsvalg som høgskolefag for lærere Fra faget ble innført i grunnskolen har det vært ulike måter å håndtere det. Daglig leder ved Papirbredden Karriere senter Unni Høsøien og førstelektor Kjartan S. Kversøy ved høgskolen i Buskerud er invitert til den internasjonale karriereveiledningskonferansen i Cape Town 19-21Oktober 2011 for å legge frem sine erfaringer med utvikling av et nytt høgskolefag knyttet til det obligatoriske faget Utdanningsvalg. Konferansen er arrangert i et samarbeid mellom PACE Career Centre og International Assosiation for Educational and Vocational Guidance (IAEVG). (foto: Jan Henrik Kulberg.) 16 Skolelederen 9-11

17 i faget Utdanningsvalg Faget er ikke tellende karaktermessig, så det har vært krevende å løfte statusen til faget. Fag som «teller» prioriteres. Det er blitt satt i gang ulike tiltak både lokalt og nasjonalt for å håndtere denne utfordringen. I Drammen er det et spennende samarbeidsmiljø som har tatt tak i utfordringen. Det er etablert et karrieresenter som fungerer som en møteplass og et knutepunkt mellom rådgiverne i ungdomsskolene og representanter fra høgskolen, arbeidslivet og fylket. Høsten 2010 var det enighet om å gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid med den hensikt å utvikle et nytt høgskolefag. Faget skulle være et tilbud til lærere som arbeider med faget Utdanningsvalg. I tråd med fagets verdier var ønsket å utvikle faget i et samarbeid mellom flest mulig parter. Ønsket var å utvikle faget gjennom medvirkning slik at det kunne bli mest mulig relevant for de partene faget gjaldt. Mange ble spurt og enda flere kunne blitt spurt. Vi skulle for eksempel gjerne hatt med elever fra ungdomstrinnet i grunnskolen. Det var dessverre ikke praktiske eller økonomiske rammer for noe slikt. Samarbeidspartene ble til slutt representanter fra Papirbredden Karrieresenter, rådgivere fra ungdomskolene i Drammen, en representant fra Ungt Entreprenørskap i fylket og en fra avdeling fra lærerutdanning ved Høgskolen i Buskerud. Gjennom inspirasjon og strategier hentet fra fremtidsverkstedstenkning, aksjonsforskning og systematisk pedagogisk utviklingsarbeid ble det gjennomført en strukturert og dokumentert samarbeidsprosess. I grove trekk arbeidet vi sammen for å beskrive situasjonen for faget nå i skolen. Vi diskuterte hva som fungerte og hva som fungerte dårlig. Vi beskrev videre ønsker og visjoner for faget. Her var det takhøyde og rom for store drømmer. Videre forsøkte vi å skissere praktiske muligheter for våre visjoner og ønsker. Vi gjorde analyser og gjorde prioriteringer. Prioriteringene er siden blitt bearbeidet til en fagplan som er gjennomlest, justert og akseptert. Resultatet er en unik fagplan som er skapt gjennom medvirkning. Vi mener vi har utviklet en fagplan som er relevant for lærerne. I fagplanen står det: Studiet har fokus på oppgavene til de som driver faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet i skolen. Studiet skal bidra til at studentene utvikler kjennskap til og ferdigheter i å håndtere arbeidsoppgavene tilknyttet faget. Særlig vil det være viktig å kunne legge til rette for at GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI BETTER AT WORK Lønnsomhet Produktivitet Kvalitet Rekruttering Sykefravær Rehabilitering Turnover Driftskostnader Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi. Ta kontakt, og la oss overbevise deg! Kinnarps AS Tlf Skolelederen Kinnarps Annonse Skolelederen v2 210x indd :26:58

18 elevene utvikler evnen til å sette ord på, reflektere over og ta kvalifiserte valg med hensyn til eget liv, videre opplæring og fremtidig arbeid. Et utgangspunkt vil være kartlegging av og refleksjon over elevenes interesser og forutsetninger knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Samtidig vil vi påpeke at vi som mennesker er i stadig utvikling og endring. Vi fremhever derfor behovet for varsomhet med hensyn til hvordan kartlegging tolkes og brukes. Vi erkjenner at endelige utdannings-, yrkes- og livsvalg oftest ikke foretas på ungdomstrinnet. Det skal derfor også være realisme med hensyn til hva vi mener elevene kan oppnå som resultat av deltagelse i faget utdanningsvalg. Hensikten er at elevene blir kjent med muligheter i utdanningssystemet både i videregående og høyere utdanning og starter en refleksjonsprosess knyttet til interesser, behov, ønsker og drømmer i forhold til fremtidig arbeid og liv. Å bli kjent med, betyr ikke å få full oversikt over, men å kunne utforske og utprøve. Ønsket er at studentene kan legge til rette for at elevene videreutvikler sin evne til å ta kvalifiserte valg med hensyn til retning og neste steg i livet. Dimensjoner i slike prosesser vil dermed også omfatte grunnleggende spørsmål som: Hva vil jeg med livet mitt? Hva er det gode liv? Fagplanen er et tretti studiepoengs videreutdanningstilbud til lærere som ønsker å videreutvikle sine kunnskaper KURS FOR TILLITSVALGTE / MEDLEMMER Trinn 2: Forhandlinger mars 2012 Sted: Quality Airport Hotel Gardermoen Kursinnhold: Kurset inneholder en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen vil bl.a. ta for seg hjemmelsgrunnlaget i avtaleverket, siste års lønnsoppgjør, sentrale begreper og forhandlingsteknikk. I den praktiske delen vil deltakerne få prøve seg som forhandlere. Her blir det forberedelse, gjennomføring og evaluering av forhandlingene. Kostnader: Forbundet sentralt dekker den enkeltes reise og opphold. Påmelding (bindende): Mette Sæthre (msa@nslf.no) frist fredag 6. januar 2012 og ferdigheter i faget. Det er også ambisjoner om å tilby faget som en valgmulighet innenfor den ordinære lærerutdanningen ved høgskolen i Buskerud. Internasjonal relevans Både selve grunnskolefaget Utdanningsvalg og måten vi har utviklet høgskolefaget Utdanningsvalg peker i retning av skolesystemer som viser anerkjennelse og medvirkning med de saken gjelder i praksis. I møtet med internasjonale miljøer vekker det oppsikt med grunnskolefag som legger opp til at elever og lærere skal arbeide sammen i flate strukturer. Det er interesse for fag som i særlig grad tar på alvor elevenes behov, interesser, ønsker og drømmer. Det fremheves også som fremmed at universitets- og høgskoleansatte samarbeider med de saken gjelder i utvikling av høgskolefag. Det betyr ikke at dette ikke finnes ellers i Norge eller internasjonalt. Det betyr bare at det ikke er en selvfølge og at det er muligheter for videreutvikling. Demokrati, medvirkning og utdanning går ikke nødvendigvis hånd i hånd. Høgskolefaget Utdanningsvalg er et eksempel på at slik fagutvikling er mulig, og grunnskolefaget Utdanningsvalg er et eksempel på fag som i sin grunnstruktur har fokus på relevans og medvirkning. Dette har interesse når utdanning og demokrati diskuteres på internasjonale arenaer. n Litteratur Dewey, John (1985 [1916]). Democracy and Education. New York: Southern Illinois University Press Grenstad, Nils Magnar (1986). Å lære er å oppdage. Oslo: Didakta Norsk Forlag Hartviksen, Marit og Kversøy, Kjartan Skogly (2008). Samarbeid og konflikt: to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget Johnsen, Bjørg (1984). Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Fremgangsmåter og forutsetninger. S.Y.H. Publikasjoner serie B. Oslo: Statens Yrkespedagogiske Høgskole Jungk, Robert og Müllert, Norbert R. (1989). Håndbog i fremtidsværksteder. København: Politisk Revy McNiff, Jean og Whitehead, Jack (2009). Doing and writing action research. Los Angeles: Sage 18 Skolelederen 9-11

19 Hvordan finner du riktig lærer? Det hjelper lite å være verdensmester i klumpfri saus hvis det skal undervises i fransk grammatikk. Velg blant godkjente lærere på en enkel måte. Skaff deg oversikt og kontroll. Kompetansenøkkelen er verktøyet som hjelper deg og din kommune i gang. Ta kontakt på TELL Reklamebyrå info consensus

20 Praktisk pusterom Arbeidslivsfag er et populært tilbud på Biri ungdomsskole Tekst og foto: Tormod Smedstad - Dette er mye bedre enn andre fag. Vi skulle hatt det en hel dag i uka! Ja, det gjør nok at jeg blir litt mer motivert i de andre fagene, svarer Bjørn-Ove Schjørlien. Oda Aas Hegg er enig i at arbeidslivsfag (ALF) er et flott tilbud. Selv om hun har bestemt seg for å bli jordmor, synes hun det er helt greit å drive med elektro, - lære å lodde og se hvordan ting er bygd opp. Det var helt uaktuelt å velge språkfag for disse to elevene. Denne peroden er det altså elektrofag som står på programmet, med lærer Hans Erik Brostuen. Han har bakgrunn i faget og synes det er flott å undervise denne gruppa. - De er kjempemotiverte, sier han. Et løft for skolen Biri ungdomsskole er dette skoleåret en av 133 skoler i Norge som tilbyr arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk/språklig fordypning. - At vi kom med i dette forsøket med arbeidslivsfag som en av fire skoler i Oppland, har gjort noe med elevgruppa, lærerne og skolen. Det har vært et løft, sier rektor Hilde Dahl Lønstad. Hun har ivret for faget og så også at det kunne være spennende kompetanse i personalet som kunne bidra. På skolen er det lærere som hadde bakgrunn i yrkesutdanning, for eksempel som svakstrømsmontør, gartner, blomsterdekoratør og helsesøster. Kontakt skole-arbeidsliv Den dagen vi er på besøk er Inger Hermansen fra NHO innland på skolen for å snakke med arbeidslivsgruppa på 9. trinn om hvilke forventninger man har når de kommer på en arbeidsplass. Det er viktig å møte presis, det er viktig å hilse og mange andre ting blir gjennomgått. Det ser ut til å være nyttig og interessant for elevene. I arbeidslivsgruppa på 8. trinn gir de smakebiter fra de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De har delt året inn i seks perioder. Periodene har vekselvis basis i design og håndverk, i restaurant og matfag, helse og sosialfag, bygg og anleggsteknikk og naturbruk. - Dette gir oss også mulighet til å knytte - Det er moro å lære å lodde og se hvordan ting er bygd opp, sier Oda Aas Hegg. 20 Skolelederen 9-11