MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 177/12 PS 178/12 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte PS 179/12 Høyring - Fylkesplan PS 180/12 PS 181/12 PS 182/12 PS 183/12 Steinsvik kraftverk - kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Sal av Steinsvik skule - Oppfølging av reguleringsføresegner Utgreiing av samarbeidstiltak mellom kommunane Ørsta og Volda Konkurranseutsetting av tenestepensjon - val av leverandør Side 2

3 PS 177/12 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 178/12 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Side 3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Hanna Spilling Arkivsak nr.: 2012/767 Arkivkode: 121 Utvalsaksnr Utval Møtedato 179/12 Formannskapet HØYRING - FYLKESPLAN Administrasjonen si tilråding: Høyringsutale frå Volda kommune, datert , vert oversendt fylkeskommunen som innspel i samband med offentleg ettersyn av Fylkesplan , regional delplan for Møre og Romsdal. Vedleggsliste: 1) Høyringsutale frå Volda kommune, datert ) Høyringsdokument: Fylkesplan , regional delplan for Møre og Romsdal. Uprenta saksvedlegg: 1) Høyringsuttale frå administrasjonen til planprogram Fylkesplan , datert ) Planprogram, endeleg fastsett i sak U-106/12, Samandrag av saka: Møre og Romsdal starta opp revidering av Fylkesplan , januar Arbeidet med Fylkesplan er eit av dei prioriterte områda i den regional planstrategi (vedteken i fylkestinget, april 2012) Planprogram for Fylkesplan vart endeleg fastsett i sak U-106/12, Framlegg til Fylkesplan , vedteken lagt ut til offentleg ettersyn i sak U- 123/12, Høyringsfrist er sett til Saksopplysningar: Volda kommune har fått framlegg til Fylkesplan til offentleg ettersyn. Side 4

5 Mål med Fylkesplanen er at planen skal vere ein overordna, målorientert, heilskapeleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena og dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styringsmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriteringsog avgjerdsgrunnlag, samt vere grunnlag for god samhandling og samvirke mellom desse. (side 5 i høyringsdokument) Planen består av eit plandokument, der det blir sett mål for den regionale utviklinga. Sentralt i planen er omgrepa "gjennomgåande perspektiv" og "satsingsområde. Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette har til hensikt å styrke fylkeskommunen sin evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Dei framlagde gjennomgåande perspektiv er: Barn og unge (ny) Universell utforming (vidareføring) Folkehelse (vidareføring) Likestilling (vidareføring) og inkludering (ny) Internasjonalisering (ny) Miljø og klima (vidareføring) Dei framlagde fire satsingsområde er: Kultur Kompetanse Verdiskaping Samferdsel Med unntak av samferdsel, som er ny, er satsingsområda ei vidareføring frå fylkesplan Det er utarbeidd forslag til mål for både dei gjennomgåande perspektiva og for dei fire satsingsområda. Fylkeskommunen ynskjer særleg tilbakemelding på dei tilnærmingar, prioriteringar og avgrensingar som er gjort i høve satsingsområde og gjennomgåande perspektiv. Vurdering og konklusjon: Rådmannen rår til at vedlagt uttalebrev til fylkeskommunen datert vert sendt som innspel frå Volda kommunen innan høyringsfrist den Rune Sjurgard rådmann Side 5

6 Side 6

7 VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Møre og Romsdal fylkeskommune Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/ / SAM/ HSP _ HØYRINGSUTTALE TIL FYLKESPLAN Volda kommune har følgjande innspel til høyringsdokumentet, Fylkesplan : Dei seks gjennomgåande perspektiv: Volda kommune har ingen særskilde innspel til dei seks gjennomgåande perspektiv. Volda kommune er nøgd med at internasjonalisering, likestilling og inkludering, og barn og unge er sett på dagsorden som gjennomgåande perspektiv. Volda kommune finn dei relevante og viktige. Volda kommune vil fortsette vidareføring av arbeidet med å følgje opp, legge til rette for og ha fokus på desse perspektiva. Dei fire satsingsområde: Volda kommune finn dei fire satsingsområde som viktige og relevante for å sikre vekst og attraktivitet i regionen i åra framover. Utover dette har Volda kommune enkelte innspel retta mot nokre av satsingsområda. KULTUR: Volda kommune er einig i at det er viktig å ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Men ein ber fylkeskommunen i høgare grad sjå kulturminnefunne opp mot andre interesser og at prioritering av vern til kulturminnefunn vert vigd opp mot tidlegare/tilsvarande funn og viktigheit. VERDISKAPING: Volda er ei kommune med ein del landbruk. Fylkeskommunen må følgje opp nasjonale mål og legge til rette for verdiskaping også innafor denne sektoren. Volda kommune saknar resultatmål for land- og jordbruk i fylket. I samband med sentraliseringstrenden saknar Volda kommune fokus på, og tydlege føringar for tettstadsutvikling opp mot bygdeutvikling i fylkesplanen. I plandokumentet vert Ålesund, Molde og Kristiansund peika på som motorar i regionen. Volda kommune fin omgrepet misvisande og meinar at fylkeskommunen er motoren, medan byar og tettstadar er tannhjul av ulik storleik som får motoren til å gå i ønska turtal og fart. Ålesund, Molde, Kristiansund og byar og tettstadar elles må vere komplementære; dei må Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side 7

8 utfylle kvarandre, likevel slik at Ålesund, Molde og Kristiansund vert tiltenkt ei leiarrolle (største tannhjula). Volda og Ørsta er komplementære senter på line med Kristiansund. Det er viktig at fylkeskommunen i si planlegging ser dette potensialet og tek omsyn til Volda og Ørsta som den fjerde byen i fylket. Volda ynskjer at fylkesplan setter fokus på viktigheita av å være ei komplementær region som gjensidig er avhengig av kvarandre dersom ein ynskjer utvikling og styrking av regionen. By og land - hand i hand SAMFERDSEL: Volda kommune håper fylkeskommune følgjer opp resultatmåla og bidreg aktivt til at transportsystemet på Sunnmøre, i regionen, til og frå Volda og gjennom Volda (E39 m.m.)vert effektivt, trafikksikkert, og får tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Hanna Spilling sakshandsamar Vår ref.: 2012/767 Side 2 av 2 Side 8

9 Høyringsdokument Fylkesplan Regional plan for Møre og Romsdal Høyringsperiode U-123/12 1 Side 9

10 Innhald Innleiing 3 Mål og rammer for planlegginga 5 Organisering 5 Nasjonale og regionale rammer for planen 5 Høyringsprosess 5 Medverknad i planprosessen 5 Plandokumentet sin rettsverknad 5 Mål for planarbeidet 5 Gjennomgåande perspektiv 6 Bakgrunn 6 Resultatmål 7 Satsingsområde Kultur 8 Hovudmål 9 Resultatmål 9 Satsingsområde Kompetanse 10 Hovudmål 11 Resultatmål 11 Satsingsområde Verdiskaping 12 Hovudmål 13 Resultatmål 13 Satsingsområde Samferdsel 14 Hovudmål 15 Resultatmål 15 FRAMLEGG TIL PLAN Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal Høyringsperioden er Høyringsuttalar Via våre nettsider: Via e-post til: post@mrfylke.no Merk e-post med Høyringsuttale til Fylkesplan Per post: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Dette dokumentet er å finne på: For meir informasjon: Ass. fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen, tlf E-post: poa@mrfylke.no 2 Side 10

11 Innleiing Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, er ein av dei prioriterte planane i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi (RPS) har som over-ordna mål å styrkje fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Fylkesplan gir eit sett av overordna mål for utviklinga i fylket. Vi skil mellom hovudmål og resultatmål. Medan hovudmåla har eit perspektiv på 8-12 år, skal resultamåla realiserast i planperioden.vi har mange gode ønskjer for framtida, og prioriteringa mellom desse vil kome fram og bli konkretisert i handlingsprogramma som vil følgje planen. Vi vil utvikle måleindikatorar for å måle grad av realisering ved planperiodens slutt. Satsingsområda er kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i desse satsingsområda. Satsingane er eit svar på dei sentrale utfordringane innanfor områda folk, næring og trivsel som er løfta fram i RPS, kapittel 4 ( og i planprogrammet til fylkesplanen ( Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dei seks er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Statlege etatar på regionalt nivå, kommunane, næringslivet, interesseorganisasjonar, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre må vere med for å realisere måla i planen. 3 Side 11

12 Figur 1: Illustrasjon av struktur i Fylkesplan Figur 2: Planprosess - frå Regional planstrategi til Fylkesplan Side 12

13 Mål og rammer for planlegginga Organisering Fylkesutvalet er planutval og har vore politisk ansvarleg for planarbeidet.det har vore ei eiga prosjektgruppe for planarbeidet. Gruppa har medlemmar frå avdelingane kultur, utdanning, samferdsel, regional- og næring, samt administrasjonsavdelinga og plan- og analyseavdelinga. Plan- og analyseavdelinga har hatt prosjektleiaransvaret. Medverknad i planprosessen Arbeidet har vore gjenstand for diskusjon og dialog med kommunar, regionale statsetatar og andre aktørar i regionen. Mellom anna: Fire regionale møte med kulturlivet, mars 2012 Ungdomspanelet, april 2012 Partnarskapen for verdiskaping, juni 2012 Fylkesplanseminar, juni 2012 Nasjonale og regionale rammer for planen I planprogram for fylkesplan er det gjort greie for sentrale nasjonale og regionale rammer for planarbeidet (U-106/12, Inn under regionale rammer og føringar ligg mellom anna: Lover og forskrifter Stortingsmeldingar og NOU Regional planstrategi og regionale planar elles Rikspolitiske retningsliner og rundskriv (U-106/12, planprogram, side 2-4,14-15) Høyringsprosess Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova 8-1 og prosessreglane i kapittel 8. Planarbeidet starta opp med eit planprogram som vart lagt ut til høyring av fylkesutvalet i sak U-19/12, og kunngjort i avisene Kommunar, regionale statsetatar og andre partar planarbeidet rører ved vart dessutan varsla om dette i brev datert Planprogrammet vart endeleg fastsett i sak U-106/12, Planutkastet vart lagt ut til høyring i sak U-123/12, Høyringsfrist er sett til I høyringsperioden vil planutkastet bli drøfta i følgjande fora: Regionalt planforum, Rådmannsmøte, Plannettverkmøte, inntil tre stykk i september. Invitasjon til å kome med innspel på planen vil gå breitt ut. Plandokumentet sin rettsverknad Etter plan- og bygningsloven skal regionale planar leggjast til grunn for regionale organs verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen, pbl Mål for planarbeidet Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-106/12): Høg grad av medverknad Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg (jf. planprogrammet s. 4) 5 Side 13

14 Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette styrkjer fylkeskommunen si evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunane, regional stat og andre aktørar i fylket. Dei seks perspektiva er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Folketalsauken i fylket dei siste fem åra har vore stor. Den viktigaste årsaka til dette er innvandringa frå utlandet. Samtidig endrar den demografiske samansetjinga seg. Dei siste 20 år har vi sett ei utvikling kor det blir stadig færre barn og unge i befolkninga, både i absolutte og relative tal. Folketalsframskrivingar indikerer at utviklinga vil halde fram. Dette kopla saman med at stadig fleire barn blir fødde og veks opp i meir sentrale strøk av landet, representanter ei stor utfordring for den framtidig busetting i Møre og Romsdal. Gode nærmiljø og moglegheiter til fritidsaktivitetar er naudsynte for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmoglegheiter og trygge oppvekstmiljø. UNG-undersøkinga (2007) viser at det er ein tydeleg samanheng mellom det å trivast i kommunen sin og ønsket om å busette seg i Møre og Romsdal i framtida. Dess høgare trivsel, dess større er trua på at ein vil busette seg i fylket om år. Levealderen aukar. Dette heng saman med redusert dødelegheit og låge dødstal blant spedbarn. Delen eldre aukar, og framskrivingar antydar ein auke i aldersgruppa 70 år og eldre fram mot Dette må få stor innverknad på korleis vi planlegg tenestetilbod, bustader og infrastruktur, stader og byar. Føremålet med universell utforming er å auke mennesket sine moglegheiter for samfunnsdeltaking, der ein ønskjer å lage produkt, tenester, kommunikasjonsmidlar og bygde omgjevnader tilgjengelege og inkluderande for alle. Omgrepet universell utforming tek utgangspunkt i heile befolkninga. Planlegging og vedtak skal sikre openheit, føreseielegheit og medverknad for alle berørte interesser og styresmakter. Universell utforming skal ivaretakast i planlegginga og vere eit førande prinsipp for korleis våre fysiske omgjevnader blir utforma. Eit universelt utforma samfunn vil gje gode moglegheiter til utvikling og utfalding for alle. Den norske befolkninga sett under eitt, er blant dei minst fysisk aktive i Europa, og utviklinga går i negativ retning. Tilrettelegging for friluftsliv, leik, rekreasjon og auka fysisk aktivitet, saman med auka fokus på inkluderande møteplassar i det offentlege og frivillige rom, kan førebygge helseplager og sjukdom i alle aldersgrupper i befolkninga. Andre sentrale stikkord i folkehelsearbeidet er kosthald, psykisk helse, rus og tobakk. Yrkesaktiviteten blant norske kvinner er svært høg samanlikna med dei fleste vestlege land utanfor Norden. Samtidig har Noreg ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadane i Europa. Dette er svært tydeleg i Møre og Romsdal, kor arbeidsmarknaden og næringsstrukturen speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt og det er eit tydelig kjønnsskilje i arbeidstid og løn. Likestilling i utdanning er også viktig. Undersøkingar nasjonalt viser at val av utdanning og yrke har klar samanheng med kjønn. Skilnadane får konsekvensar for framtidig utdanningsval og rekruttering til arbeidslivet. Likestilling av funksjonshemma er ei anna sentral utfordring, særleg i høve til arbeid. Trass brei politisk semje, er avstandane mellom ideal og realitet stor. Uavhengig av konjunkturar og samfunnet sitt behov for arbeidskraft, har delen av funksjonshemma som er i arbeid vore like låg. Det er stor innvandring til Møre og Romsdal. Dette er i første rekke arbeidsinnvandring. Ikkje noko anna fylke har så stor sysselsetting blant innvandrarane som Møre og Romsdal. Mange av kommunane i fylket arbeider for å snu trenden med fråflytting og forgubbing. Inkludering av innvandrarane i arbeidsliv og samfunnsliv vil derfor vere viktig for vidare utvikling av fylket. 6 Side 14

15 Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket. Fylkeskommunen sitt medlemskap i Nordsjøkommisjonen gir vår region ein kanal til å påverke EU i mellom anna marine og maritime spørsmål og i transportspørsmål. Deltaking i ulike internasjonale prosjekt gir positive bidrag til utviklingsarbeidet i mange sektorar i fylket. Samstundes er utvekslingsprogram for ungdom, elevar, studentar og lærarar, og deltaking i ulike nettverk viktige for å gi unge og vaksne i regionane høve til å dele erfaringar og lære av kvarandre. Natur- og kulturlandskapet i Møre og Romsdal er ein viktig ressurs for regional utvikling, og ein viktig faktor og ramme for sysselsetting, verdiskaping, busetnad og rekreasjon. Ein berekraftig arealpolitikk som tek omsyn til naturmangfaldet vil vere eit viktig verkemiddel for vidare utvikling i fylket. Økonomisk vekst er ein av dei viktigaste drivarane for areal- og energibruk. Alle avgjersler om lokalisering og utforming av næringsverksemd, bustader og infrastruktur vil påverke natur, energiforbruk og utslepp i lang tid framover. Klimaendringane vil setje samfunnet vårt på prøve, og det er viktig at vi både førebur oss på endringane og gjer vårt beste for å redusere omfanget av dei. Derfor har Noreg som mål å bli karbonnøytralt innan For å nå dette målet må alle bidra til eit endra forbruksmønster. Barn og unge skal skape framtidas samfunn, og skulen har ei viktig rolle i dette arbeidet. Samstundes må både det offentlege og næringslivet medverke til at nye klimavenlege haldningar og teknologiske løysingar får gode rammevilkår allereie i dagens samfunn. Resultatmål Legge til rette for lokal identitet, trivsel og framtidig bulyst, ved at barn og unge si deltaking og innverknad på eige oppvekstmiljø skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for ferdsel, bruk og deltaking for alle, ved at universell utforming skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for ein inkluderande, sunn og aktiv livsstil, der folkehelse skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for like og reelle valmoglegheiter innanfor utdanning og arbeidsliv, der effektar for kjønn, funksjonsevne og etnisitet skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for aktiv deltaking i internasjonale organisasjonar og i internasjonalt prosjektsamarbeid på prioriterte område for å styrke rammevilkåra for regionalt næringsliv, kommunar og organisasjonar. 7 Side 15

16 Satsingsområde Kultur HOVUDMÅL Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. foto: Knut Bry 8 Side 16

17 Kunst og kultur har eigenverdi, men kan også vere eit middel for å nå andre mål. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling, verdiskaping og busetjing. Det er uråd å tenkje seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsatsen blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Dette er sjølve føresetnaden for fylket sitt kulturliv. Det er også eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, alle dei frivillige festvalarbeidarane og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar ivaretek og utviklar store delar av kulturaktivitetane i fylket. Eit godt samarbeid mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er avgjerande. I den nye folkehelselova har fylkeskommunen fått eit tydelig ansvar for å vere ein regional utviklar som betrar helsa til innbyggarane. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet spelar ei viktig rolle for innbyggarane si helse, og på desse områda er det store moglegheiter for utvikling. Uorganisert aktivitet og friluftsliv er viktige innsatsområde i folkehelsearbeidet. Utvikling og marknadsføring av turstiar har eit stort potensiale, t.d. i høve folkehelse og reiseliv. Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling. Kommunane spelar ei sentral rolle for å ivareta desse og bevare dei, jf. også det nasjonale kulturløftet. Riksantikvaren vil gi økonomisk stønad til kulturvernplaner, slik at slik at flest mogleg kommunar kan utarbeide eigne kulturvernplaner. Her vil registreringar og bruk av stå sentralt. Bearbeiding av kulturhistorisk materiale vil vere viktig ved formidling av ny kunnskap, særleg i høve til skuleverket. Digitalisering av kjeldemateriale vil vere eit viktig innsatsområde for å sikre og formidle kulturarven vår. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, men også som møteplass, og ein stad for oppleving. Folkebiblioteka har tilbod til alle, fungerer som ein viktig inkluderingsarena i kommunane, og er sentrale aktørar i formidling av kulturarven lokalt. Utfordringane ligg i å gjere alle folkebibliotek i stand til å ta denne samfunnsrolla. Nye nasjonale føringar peikar på meir forpliktande samarbeid mellom kommunar for å løyse utfordringar, og det er behov for å ta samordnande grep for å styrke bibliotekutviklinga i Møre og Romsdal. Kulturnæringane er i vekst og har eit stort utviklingspotensiale i Møre og Romsdal. Vi ønskjer fleire kulturnæringsarbeidsplassar, auka overlevingsgrad i eksisterande bedrifter og auka innovasjonstakt i skjeringspunktet mellom tradisjonelle næringar og kulturnæringane. Kulturfeltet har stort potensiale i eit interkommunalt perspektiv og for partnarskap i regional samanheng. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde, må stå i sentrum. Det er avgjerande at frivillige, næringsliv, kommunar, fylkeskommune og stat samarbeider for å utvikle og styrkje infrastrukturen med kompetanse, tilrettelegging og utbygging. Resultatmål Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). 9 Side 17

18 Satsingsområde Kompetanse HOVUDMÅL Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. foto: Romsdal vgs 10 Side 18

19 Arbeidslivet og krav til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med arbeidslivet sitt behov. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet er det viktig å etablere eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa i fylket ei karriereløype. Med virkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving, karrieredagar kan ungdommen få innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad, treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i yrkeslivet så fort som mogleg. Det vil og vere viktig å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga for både unge og vaksne i eit livslangt perspektiv. Gjennom konseptet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunene synleggjere moglegheitene for både utdanning og ein framtidig karriere. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, næringsliv, offentleg- og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og med arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar og studentar på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. Ei utfordring er og at ein stor del av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Med det nasjonale prosjektet NyGIV er målsettinga at fleire ungdommar fullfører vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 % av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skuleigarar og arbeidsliv. Resultatmål I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv. Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkesog utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Elevar i ungdoms- og vidaregåande skule skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga. Ein skal legge vekt på entreprenørskapshaldningar og læremetodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal ein arbeide for at fleire elevar og lærlingar skal få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. 11 Side 19

20 Satsingsområde Verdiskaping HOVUDMÅL Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. foto: Romsdal vgs 12 Side 20

21 Næringslivet i Møre og Romsdal er viktig for Noreg. Som eit av dei største eksportfylka i landet har vi klart oss godt grunna dei ressursbaserte næringane og den industrielle produksjonen som er bygd på erfaringsbasert kunnskap, lokale nettverk og realkompetanse. Næringslivet er på kunnskapsvandring og bedriftene leverer i langt sterkare grad kunnskapsbasert produksjon og tenesteyting. Rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse er derfor ei sentral utfordring for verdiskapinga i regionen. Ein stadig større del av verdas befolkning bur i by. Dagens sentraliserings- og urbaniseringstrendar er meir eit resultat av personlege preferansar enn nødvendige val. For å tiltrekke oss nok arbeidskraft med høg kompetanse, må vi utvikle attraktive lokalsamfunn med urbane kvalitetar og gjere oss meir synlege. Ålesund, Molde og Kristiansund har ei viktig rolle som motorar i regionen. Næringane i fylket har ulike utfordringar, og med mange næringar retta inn mot den internasjonale marknaden, er vi sårbare i tider med finansiell uro. Konkurransesituasjonen for eksportbedriftene krev kontinuerleg arbeid med innovasjon. Vårt fortrinn ligg i dei sterke klyngene, særleg innan petroleum, maritim og marin næring, der koplinga er tett mellom bedrifter og kunnskapsmiljø. Vi må legge til rette for å utvikle kunnskapsmiljøa og styrke samspelet mellom desse. Petroleumsnæringa er ei sterk drivkraft for næringsutviklinga i fylket; i maritim næring, leverandørindustri, gjennom ilandføring av gass, basefunksjonar, service og vedlikehald. Vi skal arbeide for rammevilkår og utvikling av petroleumsressursane på ein måte som styrkar verdiskapinga i Møre og Romsdal. Vi er det største sjømatfylket i landet og næringane fiskeri, havbruk og biomarin er sterke. Det er likevel ei utfordring å få større verdiar ut av kvar fisk. Vi må legge til rette for innovasjon, sterkare posisjonering i marknaden, styrke kompetansemiljøa og infrastrukturen. Næringar som møbel og reiseliv er sårbare for konjunkturendringar og er avhengige av sine internasjonalt kjende flaggskip. Møbelbransjen er sterk på produktinnovasjon, men innovasjon i forretningsmodellar vil bli viktig framover. For utvikling av og rekruttering til reiselivsnæringa, treng vi fleire kommersielle opplevingstilbod, betre infrastruktur og målretta marknadskommunikasjon. Havbruk, kraftbasert prosessindustri og landbruk er næringar som treng langsiktig tilgang på naturressursar. Det er viktig å sikre krafttilgang og areal som kan gje grunnlag for berekraftig vekst. Dynamiske regionar er prega av sterke kompetansemiljø, nyskaping og entreprenørskap. For å stimulere til innovasjon og fornye etablert næringsliv, er det viktig å utvikle entreprenørskapshaldningar gjennom heile utdannings-løpet, samt leggje til rette for nyetableringar. Dette vil skape større breidde i arbeidsmarknaden. Ein effektiv offentleg sektor kan vere eit konkurransefortrinn for ein region. Det vil vere viktig å mobilisere sektoren til systematisk innovasjons- og FoU-arbeid i utviklinga av sine tenester. Resultatmål Sentrum av byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Næringsklyngene innan marin-,maritim-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. 13 Side 21

22 Satsingsområde Samferdsel HOVUDMÅL Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. foto: Øivind Leren 14 Side 22

23 Samferdsel er viktig for å skape utvikling i samfunnet. Næringslivet treng effektivitet og føreseieleg tilbod for forretningsreiser og i godstransport. Alle må kunne ferdast på ein trygg måte, anten det er til fots, på sykkel, med bil, båt eller buss. Auka etterspurnad etter fritids- og feriereiser krev også gode transportløysingar, både på lange og korte avstandar. Befolkninga veks, og det gjer også økonomien og den enkelte si inntekt. Dette har gitt ein kraftig auke i etterspurnaden etter transport. Talet på reiser er firedobla sidan 1965, og reisene er i snitt fire gonger så lange. Mange av dei korte reisene skjer i og til byar og tettstader. Dette gjev utfordringar både i høve til kapasitet, miljø og klima. Kollektivtransporten er ei miljøvennleg transportform for framtida. Kollektivdelen av alle reiser i Møre og Romsdal er på knappe fire prosent, noko høgare i byane. Spesielt i byane er det stor trafikkmengd og stort press på areal. Vi må utvikle gode kollektivløysingar som er så attraktivt og tilgjengeleg at fleire vel kollektive løysingar, samt legge til rette for sykling og gåing. Manglande vedlikehald av vegnettet i fylket, over lang tid, er ei av dei størte utfordringane i transportsystemet. Pr er forfallet på bruer, tunnelar og ferjekaier rekna ut til 3,1 mrd. kr. Det er behov for store investeringar for å løyse ut vegprosjekt som vil kunne ha stor effekt på utviklinga av arbeids-, bu- og serviceregionar. Vi må arbeide for å auke dei statlege overføringane, samt prioritere riktig, slik at midlane får best effekt. Miljø- og klimautfordringane knytt til transportsystemet er òg store. I tillegg til å utvikle gode kollektivløysingar, kan det ligge moglegheiter i å få meir gods over på sjø. For å ferdast i Møre og Romsdal er ein avhengig av fylkesveg- og riksvegferjesambanda. Desse er barrierar i høve til flyt og framkome i trafikken, pga. gamalt ferjemateriell, nedslitne ferjekaier og dårleg regularitet og kapasitet. Trafikkauken er større enn venta og dette gir ventetid, attståande bilar og stengde samband. Null skadde og drepne i trafikken er sentralt i arbeidet med trafikktrygging. Frå 1970-talet har tal drepne i trafikken og dei alvorligaste ulykkene blitt kraftig redusert. For å sikre at trenden held fram, må vi arbeide med haldningane i risikogrupper og legge til rette for m.a. å hindre møteulukker, utforkøyring og påkøyring av mjuke trafikkantar. Trygging av farleier på sjø er ei anna sentral utfordring, fordi sjø-transporten har behov for effektivitet og godt framkome og fordi ulykker på sjø ofte har store miljøkonsekvensar. Ulike typar ras er òg ein faktor som trugar tryggleiken når vi ferdast i fylket. Ei stor utfordring er gapet mellom store behov og ønske og stramme økonomiske rammer. For å få til ei forsvarleg utbyggingstakt, må det tenkast nytt om finansiering av ny infrastruktur. Vi må nytte moglegheitene som ligg i kombinasjonar av statlege midlar, brukarfinansiering, private midlar og ulike modellar for lånefinansiering m.m. Måla under gjeld for perioden Resultatmål I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. Tal drepne og skadde i trafikken skal reduserast til eit minimum, og andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. 15 Side 23

24 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: Utarbeidd av Møre og Romsdal fylkeskommune, plan- og analyseavdelinga Førtrykk: Info.seksjonen Førtrykk: infoseksjonen/cst eks Foto på framsida: Håvard Myklebust 16 Side 24

25 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/1987 Arkivkode: S05 Utvalsaksnr Utval Møtedato 180/12 Formannskapet STEINSVIK KRAFTVERK - KRAFTGRUNNLAG,KONSESJONSAVGIFTER OG KONESJONSKRAFT Administrasjonen si tilråding: 1. Volda kommune har ingen merknader til NVE sitt forslag til fastsetjing av kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft for Steinsvik kraftverk, slik dette går fram av brev av Konsesjonsavgiftene vert å inntektsføre på bunde fond: næringsfond(kraft), prosjekt Rådmannen får fullmakt til å forvalte tildelt konsesjonskraft på beste måte. Vedleggsliste: 1. Brev av frå NVE 2. Berekningsgrunnlag: KV-notat 11/ Faktaark om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Uprenta saksvedlegg: K-sak 22/04: Fråsegn til konesjonssøknad DFP-sak 45/06: Dispensassjon frå kommuneplan Samandrag av saka: NVE har rekna ut og kome med forslag om kva kommune og stat skal ha i konsesjonsavgifter og kva dei kan ta ut av konsesjonskraft frå Steinsvik Kraftverk AS. Før det vert gjort endeleg vedtak om dette, er saka sendt til høyring. Eg rår til at kommunen aksepterer forslaget. Saksopplysningar: Side 25

26 Småkraft AS fekk løyve til å bygge Steinsvik kraftverk og regulere Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn. Etter søknad fekk Småkraft AS endra manøvreringsreglementet med redusert reguleringshøgde i Vesle Trevassdalsvatn. NVE er ansvarleg for å fastsetje kraftgrunnlag og dele konsesjonskraft og avgifter mellom involverte kommunar i vassdraget, jf. fullmakt ved kgl.res. av NVE har no rekna ut kraftgrunnlag, konsesjonskraft og -avgifter, samt fordelt konsesjonskraft og avgifter for Steinsvik kraftverk. Sjå vedlagde KV-notat 11/2012 for detaljer kring utrekningane. Kraftgrunnlaget for Steinsvik kraftverk er berekna til nat.hk. for reguleringskonsesjonen og nat.hk. for ervervskonsesjonen. Småkraft AS skal betale både ervervsavgift og reguleringsavgift for konsesjonen. Avgiftene har NVE rekna ut og delt kvar for seg. Avgiftssatsen vert fastsett for fyrste gong i konsesjonen og indeksjustert deretter kvart 5. år av NVE. Satsane for begge avgiftene var i perioden kr 8 per nat.hk. til staten og kr 24 per nat.hk. til kommunen. Etter indeksjustering vert satsane kr 8,86 per nat.hk. til staten og kr 26,59 per nat.hk. til kommunen frå Konsesjonsavgiftene skal betalast frå då krafta van teken i bruk, i dette tilfellet frå da kraftverket vart satt i drift. Avgiftene har forfall ved slutten av året. Vassfall, magasin og kraftverk ligg i Volda kommune. Hele avgifta frå både regulerings- og ervervskonsesjonen går difor til Volda kommune. Konsesjonsavgifta er såleis rekna ut til å bli slik for kommunen: : kr ,- pr- år (og i 5 år) kr ,- pr. år. Konsesjonskraft utgjer kwh frå reguleringskonsesjonen og kwh frå ervervskonsesjonen. Då vassfall, magasin og kraftverk ligg i Volda kommune, går all konsesjonskrafta frå begge konsesjonane til Volda kommune. Krafta går subsidiært til Møre og Romsdal fylkeskommune om kommunen ikkje tek ut heile konsesjonskraftmengda. Denne krafta kan kommune anten nytte sjølv, selje på den frie marknaden eller selje tilbake til selskapet. Det er det siste alternativet kommunen nyttar når det gjeld konsesjonskraft frå anlegga til Tussa. Vurdering og konklusjon: Eg har ingen merknader til forslaget frå NVE om fordeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft gjeldande Steinsvik Kraftverk. Helse og miljøkonsekvensar: Er vurdert i tidlegare saker om konsesjon for anlegget. Økonomiske konsekvensar: Kommunen vil, om forslaget til NVE vert det endelege, får tilført kr ,- i konsesjonsavgift for perioden , og kr ,- årleg (og i 5 år før neste regulering) frå Desse midlane skal tilførast næringsfondet (kraft) i samsvar med gjeldande reglar. Side 26

27 Beredskapsmessige konsekvensar: Er vurdert i tidlegare saker. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: NVE Boks 5091 Majorstua 0301 Oslo (ref. NVE kv/genn) Småkraft AS Postbok 7050, 5020 Bergen Side 27

28 Noregs vassdrags- og energidirektorat 1,4 [z- N V E Volda kommune Stormyra Volda 0 7 SEPT 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE kv/genn Arkiv: 314/094.21AZ Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: George Nicholas Nelson , genn@nve.no Førehandsvarsel om vedtak om kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft for Steinsvik kraftverk i Volda kommune Småkraft AS fekk løyve til å bygge Steinsvik kraftverk og regulere Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn i Volda kommune. Etter søknad fekk Småkraft AS endra manøvreringsreglementet med redusert reguleringshøgde i Vesle Trevassdalsvatn. NVE er ansvarleg for å fastsetje kraftgrunnlag og dele konsesjonskraft og avgifter mellom involverte kommunar i vassdraget, jf. fullmakt ved kgl.res. av NVE har no rekna ut kraftgrunnlag, konsesjonskraft og avgifter, samt fordelt konsesjonskraft og avgifter for Steinsvik kraftverk. Sjå vedlagde KV-notat 11/2012 for detaljer kring utrekningane. Kraftgrunnlag Kraftgrunnlaget for Steinsvik kraftverk er berekna til nat.hk. for reguleringskonsesjonen og nat.hk. for ervervskonsesjonen. Konsesjonsavgifter Småkraft AS skal betale både ervervsavgift og reguleringsavgift for konsesjonen. Avgiftene har NVE rekna ut og delt kvar for seg. Avgiftssatsen vert fastsett for fyrste gong i konsesjonen og indeksjustert deretter kvart 5. år av NVE. Satsane for begge avgiftene var i perioden kr 8 per nat.hk. til staten og kr 24 per nat.hk. til kommunen. Etter indeksjustering vert satsane kr 8,86 per nat.hk. til staten og kr 26,59 per nat.hk. til kommunen frå Konsesjonsavgiftene skal betalast frå då krafta van teken i bruk, i dette tilfellet frå da kraftverket vart satt i drift. Avgiftene har forfall ved slutten av året. Hovedkontor E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett Org.nr.: NO MVA Bankkonto: : i Region Midt-Norge 1 Region Nord Region Ser Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 i Vestre Rosten 81 i Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 18 Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO : TILLER I 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks TØNSBERG 6801 FØRDE I 2307 HAMAR Side 28

29 Side 2 Kraftverket nyttar begge typar konsesjonar, men skal ikkje betale dobbelt for same mengde regulert vann. Reguleringsavgifta vert difor trekt difor frå ervervsavgifta og det resterande beløpet utgjer netto ervervsavgift. Årlege konsesjonsavgifter for Steinsvik kraftverk vert som følgjer: Årleg konsesjonsavgift (kr) Vassfall, magasin og kraftverk ligg i Volda kommune. Hele avgifta frå både regulerings- og ervervskonsesjonen går difor til Volda kommune. Konsesjonskraft Konsesjonskraft utgjer kwh frå reguleringskonsesjonen og kwh frå ervervskonsesjonen. Sia vassfall, magasin og kraftverk ligg i Volda kommune, går all konsesjonskrafta frå begge konsesjonane til Volda kommune. Krafta går subsidiært til Møre og Romsdal fylkeskommune om kommunen ikkje tek ut heile konsesjonskraftmengda. For meir informasjon om konsesjonskraft og -avgifter syner vi til vedlagde Fakta 1/2004 Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, og til våre internettsider Vi ber om at eventuelle merknader til førehandsvarselet vert gjeve så snart som mogleg og seinast innan Etter dette vil NVE fatte vedtak i saka. Med helsing 7 Carsten Stig Jejlen seksjonssjef George Nicholas Nelson senioringeniør Kopi: Vedlegg: Småkraft AS, Postbok 7050, 5020 Bergen KV-notat 11/2012, Fakta 1/2004 Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Side 29

30 Norges ":!!!?? vassdrags- og energidirektorat N V E Bakgrunn for vedtak - KV-notat 11/2012 Til: Volda kommune, Småkraft AS Fra: Geor e Nicholas Nelson Ansvarlig: Carsten Sti Jensen Dato: Vår ref.: NVE Arkiv: 314 /094.21AZ Kopi: Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Beregning av kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft for Steinsvik kraftverk i Volda kommune Småkraft AS fikk tillatelse til å bygge Steinsvik kraftverk samt regulere Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn i Volda kommune. Etter søknad fra Småkraft AS fikk virksomheten den endret manøvreringsreglementet med redusert reguleringshøyde i Vesle Trevassdalsvatn. dette notatet vises en utdypende oppstilling av beregningen av kraftgrunnlag, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, samt fordelingen av dette. Innhold Beregning av regulert vannføring 2 Beregning av kraftgrunnlag 6 Beregning av konsesjonsavgifter 6 Beregning av konsesjonskraft 7 Side 30

31 Side 2 Beregning av regulert vannføring Konsesjonskraft og avgifter beregnes ut fra kraftgrunnlaget for kraftverket. Kraftgrunnlaget er igjen basert på en beregning av økningen i regulert vannføring som reguleringen kan gi. Grunnlagsdata Tabellen viser areal, tilsig og magasinvolum som er benyttet i beregningen. Verdiene gjelder for hele nedbørfeltet. Tabell 1. Kraftverksdata for Steinsvik kraftverk Kraftverk Steinsvik Areal Magasin Tilsig Magasin % 5,8 km2 3,36 mill m3 23,41 mill m3 14,4 % Opplysningene er hentet fra Kartulf. Tilsiget er hentet fra avrenningskart for perioden Beregningspunkt og metode for beregning av regulert vannforing Med regulert vannføring menes den jevne vannføringen som kan holdes i et kraftverk i lavvannsperioden. Regulert vannføring beregnes ved hjelp av en reguleringskurve som viser sammenhengen mellom regulert vannføring og magasinprosent. Regulerte vannføring i et vassdrag er avhengig av magasinenes evne til å jevne ut det uregulerte tilsiget, og bergenes ved å summere den regulerte vannføringen for vassdragets beregningspunkter. Beregningspunktene ligger alltid ved et kraftverk, og bestemmes etter følgende regler: Dersom det øvre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn delfeltet nedenfor vil det nedre regulerte feltet ikke kunne jevne ut mer enn sitt delfelt. Den regulerte vannføringen i det nedre feltet vi1da være lik regulert vannføring fra det øvre feltet med tillegg av regulert vannføring fra det nedre feltet. Dersom det nedre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn det øvre feltet har denne reguleringen mulighet til å jevne ut mer enn sitt delfelt. Beregningsmessig behandles da de to regulerte feltene som ett når den regulerte vannføringen beregnes. For uregulerte felt er regulert vannføring lik alminnelig lavvannføring for bestemmende år og median lavvannføring i 350 dager for median år. Side 31

32 Side 3 N V E - Figur 1. Oversikt over nedborfelt og magasin Feltparametere: A = 5,8 km2 = 1291/s km2 H = moh. Snaufjell = 88 % Eff. sjø = 5,9 % Feltlengde = 3,7 km Feltbredde = 1,6 km Side 32

33 Side 4 Reguleringskurver Reguleringskurven konstrueres ved hjelp av en representativ stasjon som gjenspeiler uregulerte forhold. Reguleringskurve for 85.3 Svartebotn for perioden er vist i figur 2. a 0 e - 1 ) Svariebotten Reguleringskurve for perioden: Middelvannfering: 0.69 rn3/s Ed to Regulert vannføring i % av middelvannferingen Figur 2. Reguleringskurver for 85.3 Svartebotn for perioden Rad kurve (overste): ugunstigste reguleringskurve. Grønn kurve (midterste): bestemmende års reguleringskurve. Blå kurve (nederste): median års reguleringskurve Når magasinprosenten for et regulert felt er kjent, kan regulert vannføring leses av reguleringskurven som prosent av middelvannføring. Alminnelig lavvannføring Estimert alminnelig lavvannføring ved målestasjonene 85.3 Svartebotn (4,69 km2) ( ) er 11,5 1/s.km2. Alminnelig lavvannføring øker normalt med bl.a. økende feltstørrelse, innsjøprosent og økende spesifikk avrenning. Ved bruk av programmet LAVVANN er alminnelig lavvannføring for Tungeelva (region 3) beregnet å være 14,71/s km2. Side 33